FOR DAGENS BARNEVERN: Vi bidrar med kompetanse og erfaring inn i ulike fagmiljøer for å styrke dagens barnevern og offentlige omsorg.

Transkript

1 ÅRSMELDING

2 ÅRSMELDING Prosjekt Oppreisning er et nasjonalt ressurs- og kompetansesenter, bindeleddet mellom kommuner, fylkeskommuner og enkeltmennesker, etablert 1 januar FOR DET OFFENTLIGE: Vi bidrar med kunnskap, veiledning og kompetanse der kommuner og fylkeskommuner ønsker å gi oppreisning og en uforbeholden unnskyldning til mennesker som har vært utsatt for uverdige forhold mens de var under offentlig omsorg, gjennom å etablere gode oppreisningsordninger. FOR ENKELTMENNESKET: Vi gir gratis råd, støtte og veiledning i oppreisningsprosessen til mennesker som har vært utsatt for overgrep og krenkelser under offentlig omsorg, og som ønsker å legge denne vonde fortiden bak seg. FOR DAGENS BARNEVERN: Vi bidrar med kompetanse og erfaring inn i ulike fagmiljøer for å styrke dagens barnevern og offentlige omsorg. Styringsgruppe Det ble i løpet av året avholdt 8 styringsgruppemøter og en strategidag felles for stab og styringsgruppe. Ved inngangen til besto styringsgruppen av 4 kvinner og 2 menn; Odd Kristian Reme, styringsgruppelede, utnevnt politisk i Stavanger kommune; Klara Tveit, styremedlem, representant for Rogaland fylkeskommune; Jarmund Veland, styremedlem, universitetslektor ved humanistisk fakultet ved UIS, Inger Elvik, Stavanger kommune, Marie Bergsagel, styremedlem og tidligere koordinator for oppreisningsarbeidet i Kristiansand kommune, og Lisbeth Strand, styremedlem og tidligere barnehjemsbarn fra Bergen. Prosjekt Oppreisning er organisert som et prosjekt i Stavanger Kommune under avdeling for Oppvekst og Levekår. Direktør Per Haarr er prosjektleders nærmeste overordnede, og til styringsgruppemøtene møter Inger Elvik, prosjektleder i fagstab for barn og unge i Stavanger kommune, for Per Haarr. Ansatte Ved inngangen til året besto staben av 1 mann og 2 kvinner. Kai Stene fortsatte i sin stilling som prosjektleder. Hege Blom fortsatte i sin stilling som seniorkonsulent. Begge i 100 %

3 stillinger ved inngangen av året. Monika Sikveland Kommedal startet året i 80 % stilling som seniorkonsulent og gikk over i 100 % stilling i april. På grunn av økonomiske utfordringer i løpet av året ble staben redusert til 1, 5 årsverk fra og med september. Monika Sikveland Kommedal måtte fratre sin stilling mens Kai Stene og Hege Blom begge gikk ned til 75 % stillinger. Ved utgangen av året besto staben av 1 kvinne og 1 mann, begge i 75 % stillinger, men, på bakgrunn av en bedret økonomisk situasjon, vedtatt utvidet til 100 % fra 1 januar Arbeidsforhold Prosjekt Oppreisning har gode, velegnede lokaler i østre bydel, Stavanger, i et kontorhotell med mange forskjellige små og store enkeltmannsforetak og bedrifter. Videreføring av strategiplan I løpet av året ble det tydelig at arbeidet på landsbasis ikke kunne anslås ferdigstilt innen utgangen av og styringsgruppen anbefalte i juni at det skulle søkes om midler til å utvide prosjektperioden med ytterligere 2 år, fortrinnsvis med fullfinansiering fra Barne- og likestillingsdepartementet. Propp har i løpet av året fulgt den vedtatte strategiplanen fra 2007 så godt det har latt seg gjøre i en vanskelig økonomisk og bemanningsmessig situasjon. Lav bemanning har påvirket muligheten til å prioritere vedtatte primæroppgaver, som å følge opp enkeltpersoner og innlede samarbeid med nye fylker og kommuner. Men som i 2008 har vi også i sett viktigheten av å arbeide tett med fylker og kommuner for å kunne få på plass gode Oppreisningsordninger. Fortsatt bruker vi Stavangermodellen som den ultimate Oppreisingsordning, fordi vi i alt vårt materiale ser at den faktisk fører til Oppreisning. Styringsgruppen vedtok i juni at normal virksomhet inntil videre måtte vike for arbeidet med å trygge økonomien for å kunne opprettholde prosjektet. Fokus for annet halvår ble derfor å sikre økonomien og konsentrere virksomheten i størst mulig grad om kjerneoppgavene. Aktivitet Første halvdel av var preget av høy aktivitet med mye reisevirksomhet, noe som også kommer fram av aktivitetsplanen som jevnlig oppdateres på I tillegg til at antallet henvendelser fra enkeltpersoner stadig økte, og at stadig flere kommuner/fylker etterspurte Prosjekt Oppreisnings kompetanse, så deltok Propp også på andre arenaer. Her kan nevnes;

4 Prosjekt Oppreisning bidro med Work-shop på verdens første ikke-engelsktalende konferanse med tema overgrep mot gutter og menn i regi av Kirkens resurssenter i Oslo Prosjekt Oppreisning deltok under en folkemønstring på torget i Sandefjord i forbindelse med kommunens behandling av sin deltakelse i felles kommunal oppreisningsordning for Vestfold. Prosjekt Oppreisning deltok på konferanse på Sola i regi av fylkesmannen i Rogaland. Prosjekt Oppreisning hadde fagdag for barnevernsarbeidere i Trondheim i regi av Trondheim kommune. Prosjekt Oppreisning innledet deltakelse i faggruppe i NMS, i forbindelse med misjonsorganisasjonenes fokus på og undersøkelse av misjonærbarnas oppvekstforhold. Vi hadde også telefonberedskap mens undersøkelsen pågikk. Prosjekt Oppreisning var flere ganger i Førde på invitasjon fra KS Sogn og Fjordane i forbindelse med fylkets arbeid med etablering av felles Oppreisningsordning Prosjekt Oppreisning var i Stockholm på invitasjon fra den svenske utredningen om Vanvård i Barnavården. Vi hadde møte med representanter for Socialutskottet i den svenske Riksdagen i forbindelse med utredningen om Vanvård i Barnavården. Aktiviteten økte jevnt første halvdel av, men på bakgrunn av den økonomiske situasjonen måtte også reisevirksomheten innstilles på høsten. Henvendelser fra enkeltpersoner Antall henvendelser lå fortsatt på et høyt nivå i. De har kommet til oss via telefon og eller mail. Vi besvarer mailer fortløpende, mens vi styrer telefonstrømmen så godt det lar seg gjøre siden vi vil at alle som ønsker å snakke med oss skal sikres en god samtale. Vi er bevisste på å ikke ha for mange samtaler pr dag for å sikre best mulig kvalitet. De tidligere barnehjemsbarna har funnet oss gjennom søk på internett, aviser, gjennom familie, venner og kjente, i fengsler, via TV, tekst-tv og radio, via sin kommunes bekjentgjøring, gjennom sin advokat osv. Noen ringer bare for å fortelle sin historie, noen ønsker hjelp med søknader, mange ønsker hjelp til å få sin plasseringskommune til å ta ansvar, noen har aldri snakket om historien sin tidligere, noen ringer bare en gang, andre ringer flere ganger pr uke, noen har store psykiske problemer, noen har klart seg veldig bra i livet, noen har få eller mange fengselsopphold bak seg, noen har store lese- og skrivevansker, mange har fått diagnosene evneveik, ADHD, borderline alt etter når på 1900 tallet de ble født, noen arbeider og mange er uføretrygdet. Felles for mange er at de har store problemer i nære relasjoner. I vårt materiale kan det også se ut til at det er en overhyppighet av uføretrygdede blant dem som ble utsatt for omsorgssvikt. Vi ser også at vi har en stor gruppe velutdannede mennesker som blir nødt til å avbryte sin yrkeskarriere fordi traumer fra barndommen ikke slipper taket.

5 Vi så etter hvert utover i stadig tydeligere tegn til frustrasjoner hos dem som ble plassert av kommuner som ennå ikke har etablert oppreisningsordninger. Det er til stor fortvilelse for mange at ulikhetene fortsatt er så store i landet. Vi har også begynt å få gledelige tilbakemeldinger fra mennesker som har fått sin oppreisning, og som kan fortelle at oppreisningen har virket. Mange forteller om muligheten til å nå sine drømmer om et bedre liv. Andre velger å fortsette å leve utenfor det etablerte storsamfunnet. Noen har drømmer de ikke klarer å nå. Men de fleste tilbakemeldinger viser allikevel til det gode ved muligheten til å ta egne valg, og vissheten om at det som skjedde den gang ikke var min skyld, og at de dermed kan oppleve seg oppreist. Statistikk hentet fra egen database og egne nettsider: Henvendelser * Totalt Antall personer totalt Antall kvinner Antall menn Født på 20 tallet Født på 30 tallet Født på 40 tallet Født på 50 tallet Født på 60 tallet Født på 70 tallet Født på 80 tallet Født på 90 tallet Ukjent fødselsår Antall plasseringssteder ** 124 Kommuner og fylker Totalt pr 31/12-09 Antall plasseringskommuner *** 103 Plasseringskomm m effektuert ordning Plass. komm. m St.v ordning Plass. komm. m annen type ordning Kommuner uten effektuert ordning Antall fylker m ny fellesordning 2 ***** 0 4 **** 6 * Alle henvendelser blir ikke registrert i databasen. ** Barnhjem, skolehjem, institusjoner, fosterhjem, o.a. *** Antall kommuner hvor tidligere barnehjemsbarn har henvendt seg til Prosjekt Oppreisning **** Rogaland, Oslo, Aust Agder, Vest Agder ***** Østfold, Vestfold

6 Samarbeid med det offentlige Våre nærmeste samarbeidspartnere har i, som i prosjektperiodens to første år, vært Barne- og likestillingsdepartementet, Stavanger kommune, Rogaland fylkeskommune, Austog Vest Agder. I tillegg har vi videreført konkret samarbeid med KS, fylkeskommuner og kommuner i Østfold, Vestfold og Sogn- og Fjordane i deres arbeid med å etablere fylkesvise kommunale Oppreisningsordninger. Som regel innledes et slikt samarbeid etter en henvendelse fra et tidligere barnehjemsbarn som ønsker at sin plasseringskommune skal etablere en Oppreisingsordning. Prosjekt Oppreisning tar deretter kontakt med vedkommendes plasseringskommunes ordfører, rådmann, fylkesordfører og fylkesrådmann, og til vår glede finnes det mange velvillige mennesker i landet vårt som ønsker å ta et oppgjør med denne vanskelige historien. Etablering av en god Oppreisningsordning tar i gjennomsnitt ca 2 år, fra den første henvendelsen, dersom det er velvilje til å etablere en ordning. Prosjekt Oppreisning har til nå valgt å bruke mest tid i fylker og kommuner hvor enkelte politikere eller ansatte har et ønske om å få dette til. Prosessene i fylker og kommuner uten denne drivkraften tar vesentlig lenger tid. har også vært året der et gryende samarbeid med offentlige instanser i Sverige har kommet i gang. Og et samarbeid utover landets grenser har så vidt startet. Nettsider Nettsidene er i som foregående år en god informasjonssentral når det gjelder faktaopplysninger om alle landets oppreisnings- og andre typer ordninger for tidligere barnehjemsbarn. Nettstedet vokser stadig i omfang både når det gjelder temaer og landsmessige oppdateringer. Ved en bevisst bruk av ord og uttrykk ønsker vi å øke nettbrukerens forståelse for hva oppreisning faktisk handler om. Nettsidene er holdt i en positiv tone, på tross av en svært vanskelig tematikk. Nettsiden får treff fra alle kanter av verden, eksempelvis Sverige, USA, Japan, Storbritannia, Bolivia, Tyskland, noe vi ser som et direkte resultat av en målbevisst bygging av referansemakt. Vi har fortsatt et ønske om å få en del av materialet oversatt til både engelsk og samisk, men dette arbeidet er blitt utsatt inntil videre. Nettsiden brukes aktivt av det offentlige Norge, og vi ser av søkemotorene at for eksempel både Bld, kommuner, fylker, KS, advokater og politikere er flittige gjester på propp.no. Nettsidene blir også brukt av tidligere barnehjemsbarn, og for mange er propp-sidene det første møte med noe som kan føre til en lettere tilværelse, og en visshet om at man ikke lenger er alene. Prosjekt Oppreisning blir derved også gjennom nettsidene et bindeledd mellom enkeltmennesket og det offentlige, og begge parter gis en mulighet til et innblikk i den andres verden. En artig liten effekt av bruken av nettsidene er at nettstedsnavnet PROPP nå er mer brukt som navn på prosjektet enn det offisielle Prosjekt Oppreisning. PROPP er også det søkeordet som er blitt brukt flest ganger.

7 Statistikk over antall treff på nettsidene pr måned i : Jan Feb Month Mar Apr Unique visitors May Jun Jul Number of visits Aug Sep Pages Oct Nov Hits Jan Feb Mar Apr May Jun Jul Aug Sep Oct Nov Dec Total Total Dec Media Det er avgjørende for arbeidet at Prosjekt Oppreisning er synlige i media. Det er en forutsetning at verden omkring kjenner til dette arbeidet, hva Propp gjør og kan hjelpe til med. I har Prosjekt Oppreisning igjen vært godt synlige både på lokalt og riksdekkende plan, gjennom avisartikler på nett og papir, og debatter og intervjuer i radio og TV. Gruppen vår på Facebook fyller også sin misjon. Avisartikler som omhandler oss og/eller Oppreisningssaken legges fortløpende ut som lenker på nettsidene. Men mens det var stor vekst fra 2007 til 2008 var det en markert tilbakegang i, selv om vi ganske sikkert ikke klarte å spore opp alt som ble skrevet. Tilbakegangen er med stor sikkerhet et direkte resultat av et vesentlig lavere utadrettet aktivitetsnivå fra vår side på bakgrunn av den økonomiske og bemanningsmessige situasjonen som oppsto medio Presseklipp

8 Økonomi Prosjekt Oppreisning gikk inn i med et negativt driftsresultat på Økonomien er basert på rammeavtaler som igjen er basert på innbyggertall i de fylkeskommuner og kommuner rundt om i landet som etablerer gode oppreisningsordninger og som i prosessen mot oppreisning for både enkeltpersoner og det offentlige benytter seg av vår kompetanse og erfaring. I tillegg har vi mottatt driftsmidler fra Barne- og likestillingsdepartementet som sammen med Stavanger kommune og Rogaland fylkeskommune har stått for basistilskuddene. Prosjekt Oppreisning har prøvd å sikre et inntektsnivå som kunne gi grunnlag for tre årsverk, for å kunne være fleksible både i forhold til å ta i mot enkeltpersoner til samtaler på kontoret og på telefon, hjelpe til med søknader, bistå den enkelte i søknadsprosessen, være tilgjengelige for det offentlige i prosesser mot gode velfungerende ordninger, og ellers fungere som et godt bindeledd mellom hvert enkelt tidligere barnehjemsbarn og deres kommuner og andre offen-tlige instanser. Kort sagt, fungere optimalt som et nasjonalt ressurs- og kompetansesenter. Vi har imidlertid ikke lykkes med å sikre tilstrekkelig med inntekter til å holde dette nivået. I tillegg til å utligne underskuddet fra 2008, hadde vi budsjettert med inntekter via rammeavtaler og salg av tjenester på 2,7 mill kr, mens regnskapet viser at inntektene havnet på under 1,7 mill kr. Styringsgruppen vedtok derved medio å halvere staben fra 3 årsverk til 1,5 årsverk. Men det var enighet om at prosjektet rent faglig var svært vellykket og dessuten viktig for å sikre likebehandling for tidligere barnehjemsbarn uansett hvor i landet de kom fra. Nødvendigheten av strakstiltak for å redde prosjektet ble påpekt og umiddelbart satt i gang. Mange av de vanlige arbeidsoppgavene ble satt tilside og fokus ble rettet inn på å sikre økonomisk forsvarlig drift. Vi er glade for at disse utfordringene nå ser ut til å ligge bak oss, takket være nitidig arbeid, vilje og evne til omlegging, i både styringsgruppe og stab, og vi kan se framover mot faglige utfordringer med et godt økonomisk fundament. Ny søknad ble sendt BLD, som innvilget tilskudd stort nok til at videre drift i 2010 kunne sikres. Vedtatte, men ikke overførte tilskudd fra samarbeidsfylker kom til slutt på plass innen utgangen av. Dette, samt generelle innstramminger, total stopp i reisevirksomhet, og et regnskap som var tilbake i balanse, førte til at styringsgruppen i desember kunne vedta å forlenge prosjektperioden utover de opprinnelige 3 årene, samt å øke antall årsverk til 2. Hovedtall: REGNSKAP BUDSJETT BUDSJETT 2010 SUM INNTEKTER fra tilskudd og salg Lønnsutgifter inkl sosiale utg Driftsutgifter SUM UTGIFTER DRIFTSRESULTAT

9 Utfordringer Prosjekt Oppreisning promoterer alltid Stavangermodellen av den enkle grunn at den virker og fører til oppreisning for alle parter, dersom den blir forvaltet godt. Som et nasjonalt ressurs- og kompetansesenter får vi et godt overblikk på det som skjer rundt omkring i landet, både der det allerede er etablert ordninger, og der det fortsatt ikke finnes ordninger. Vi vet etter hvert hva som skal til for at en Oppreisningsordning skal kunne virke etter intensjonen, og vi vet noe om hva som kan gå galt underveis. Vi ser stadig tydeligere hva en stor, åpen og uforbeholden unnskyldning fra kommunens side har å si for den enkeltes oppreisningsprosess. Vi ser tydelig hva ordlyden i svarbrev og saksbehandlingspapirer har å si for søkeren. Vi ser hva som utløses når politikere og rådmenn stiller seg i spissen for en oppreisning og når det motsatte skjer. Vi ser hva som skjer når vedtekter på ellers like ordninger blir forvaltet forskjellig. En Oppreisningsordning består av tre komponenter, et oppreisningsbeløp, en god innretning og en ryddig prosess, og hvis en av disse komponentene svikter kan selv ikke de beste vedtekter gi oppreisning. Vi ser at det blir stadig viktigere at det finnes et organ som har oversikt og kompetanse og som kan fungere som et bindeledd mellom den enkelte og det offentlige. Et organ som både kan forsvare den enkelte som har vært utsatt for omsorgssvikt og overgrep og som samtidig kan være en profesjonell rådgiver og tilrettelegger for det offentlige. Vi ønsker i 2010 å fortsette samarbeidet med kommuners og fylkeskommuners politiske og administrative representanter for å sikre at oppreisningsordningene skal kunne virke etter hensikten. innlede samarbeid med de fylker og kommuner som ennå ikke har etablert gode oppreisningsordninger. arbeide for at sekretariater skal besittes av mennesker med personlige egenskaper som gjør at det kan kjennes trygt for tidligere barnhjemsbarn å møte dem, mennesker med erfaring fra samtaler med traumatiserte mennesker, og ikke bare fra saksbehandling og relevant yrkesbakgrunn. arbeide for å gi sekretariater og utvalg mulighet til å bruke skjønn der vanlig bevisvurdering kommer til kort. arbeide for ryddige prosesser i etableringsfasen av nye Oppreisningsordninger. bli enda mer positivt synlige i det offentlige rom for i størst mulig grad sikre at det er til oss henvendelser og spørsmål kommer når nye kommuner og fylker ønsker å etablere Oppreisningsordninger. komme tilbake i media for å være det talerøret og det bindeleddet som vi i utgangspunktet var, uten den økonomiske utryggheten som var en så stor del av hverdagen i. stå til disposisjon for svenske myndigheter med kunnskap og erfaring dersom det er ønskelig. arbeide for å sikre fortsatt god økonomi slik at vi har ressurser til en tilstrekkelig bemanning, og dermed nå målet om likebehandling, rettferdighet og forebygging.

10 Oppsummering Prosjekt Oppreisning har i på best mulig måte videreført intensjonen bak prosjektet, og arbeidet målbevisst mot visjonen om at alle som har vært utsatt for uverdig behandling mens de var under offentlig omsorg skal få oppreisning gjennom gode kommunale ordninger. Samtidig er det viktig for Prosjekt Oppreisning at kommunene også skal kunne få en anledning til å legge alt dette bak seg og isteden nyttegjøre seg den kunnskap og kompetanse de får gjennom kjennskap til historien. Prosjekt Oppreisning har gjentatte ganger igjennom samtaler med tidligere barnehjemsbarn fått bekreftet ønsket om at historiene deres kan være til hjelp for å styrke dagens barnevern. Prosjekt Oppreisning har lagt vekt på etablering av fellesordninger hvor alle kommuner i ett og samme fylke sammen med fylkeskommunen kan gå sammen om en felles oppreisningsordning for å sikre likebehandling og rettferdighet. Østfold og Vestfold har i samarbeid med Prosjekt Oppreisning etablert og effektuert sine egne fylkesvise Oppreisningsordninger. Arbeidet med fellesordning har også kommet godt i gang i Sogn og Fjordane. Selv med lav kapasitet bemanningsmessig har året på mange vis vært året der vi som ressurs- og kompetansesenter på alle vis har blitt sterkere både erfaringsmessig og faglig. Vi har høstet fruktene fra 2008, som var året der vi sådde, med stor vekt på informasjon, kunnskapsformidling og tilrettelegging. Nå vet vi mer om hva som skal til av tid og ressurser før et fylke med alle sine kommuner kan etablere og effektuere gode ordninger. Prosjektperioden ble i utgangspunktet satt til 3 år, og vi er glade for at vi nå har mulighet til å gå inn i det vi kan kalle fase 2. Vi vet at det trengs mer tid for å sikre rettferdighet og likebehandling uavhengig av plasseringskommune og plasseringssituasjon. Vi håper vi vil gis mulighet og nødvendig tid til å kunne ferdigstille det påbegynte arbeidet Prosjekt Oppreisning ser fram til et nytt år med muligheter til fortsatt å kunne arbeide for rettferdighet, likebehandling og forebygging, og igjennom dette kunne bidra til at denne vonde delen av Norges historie aldri skal gjenta seg. Odd Kristian Reme Styringsgruppeleder Kai Stene Prosjektleder

11 ÅRSMELDING tlf