Betydningen av arbeidsmiljø for sosiale ulikheter i helse Underlagsrapport til Sosial ulikhet i helse: En norsk kunnskapsoversikt

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Betydningen av arbeidsmiljø for sosiale ulikheter i helse Underlagsrapport til Sosial ulikhet i helse: En norsk kunnskapsoversikt"

Transkript

1 Betydningen av arbeidsmiljø for sosiale ulikheter i helse Underlagsrapport til Sosial ulikhet i helse: En norsk kunnskapsoversikt Ingrid Sivesind Mehlum Statens arbeidsmiljøinstitutt 2013

2 1

3 Innhold 1. Innledning Indikatorer for sosial posisjon, med hovedvekt på yrke Arbeidsmiljøets sosiale fordeling og utvikling i Norge Data om arbeidsmiljøet i Norge Utvelgelse av arbeidsmiljøfaktorer Organisatoriske arbeidsforhold Arbeidstid Ergonomiske arbeidsforhold (mekaniske eksponeringer) Fysiske arbeidsforhold Kjemiske arbeidsforhold Psykososiale arbeidsforhold Er det betydelige variasjoner etter alder? Trender i arbeidsmiljøets sosiale fordeling Sammenligning med andre land AKU-tillegget om arbeidsskader og arbeidsrelaterte helseproblemer Den europeiske arbeidsmiljøundersøkelsen Selvrapportering av arbeidsforhold Sosiale ulikheter i arbeidsrelatert helse, basert på ulike datakilder Registerdata basert på melding av arbeidsrelatert skade og sykdom Andre typer registerdata Selvrapporterte arbeidsrelaterte sykdommer og skader Selvrapportering av arbeidsrelaterte helseproblemer Epidemiologiske studier Arbeidsrelaterte sykdommer av betydning for folkehelse Betydning av arbeidsforhold for sosiale ulikheter i helse Hvordan kan arbeidsmiljøfaktorer forklare sosiale helseforskjeller? Noen epidemiologiske studier

4 Muskel- og skjelettlidelser Hjerte- og karsykdom Selvrapportert helse Noen norske studier Metodemessige aspekter Mediering og confounding Effektmodifikasjon (moderering) Vurdering av «reverse causation» Bruk av samlevariabler og indekser Arbeidsmiljø og sosiale ulikheter i helse en liten oppsummering Politikk og tiltak på feltet Dagens politikk og tiltak Arbeidsmiljøloven Arbeidstilsynet Bedriftshelsetjenesten Intensjonsavtalen om et mer inkluderende arbeidsliv (IA-avtalen) Nasjonal strategi for å utjevne sosiale helseforskjeller via arbeid Tiltak mot sosial dumping Effekten på helseulikhet av politikken på feltet Anbefalinger om endret/ny politikk og tiltak Godt sikkerhetsnett Økt jobbkontroll Økt innsats mot arbeidsulykker HMS- og arbeidslivsopplæring inn i skolen Større fokus på primærforebyggende tiltak i IA-arbeidet BHT for alle BHT bør bli en del av Samhandlingsreformen, i alle kommuner Sikre nok arbeidsmedisinsk kompetanse i BHT Fortsatt støtte til forskning på sammenhenger mellom arbeid og helse Støtte til forskning på betydningen av arbeidsforhold for sosiale ulikheter i helse Litteratur

5 1. Innledning Arbeid kan ha positive helseeffekter, noe Verdens helseorganisasjon uttrykker i en av sine rapporter (WHO 1985): When work is fully adapted to human goals, capacities and limitations, and occupational health hazards are under control, work often plays a role in promoting both physical and mental health. Ikke desto mindre er det mange som ikke opplever dette i sitt arbeid. Formålet med denne rapporten er å belyse betydningen av arbeidsmiljø for sosiale ulikheter i helse. Dette temaet har i liten grad vært fokusert og beskrevet i Norge, med enkelte unntak, bl.a. et par bokkapitler (Dahl & Elstad 2007; Kristensen mfl. 2009) og noen vitenskapelige publikasjoner (omtalt senere). Det er heller ikke laget noen oppsummering av temaet i Helsedirektoratets gule serie om sosiale ulikheter i Norge, selv om det finnes en rapport om arbeid, helse og sosial ulikhet (Dahl mfl. 2010), men denne fokuserer på den helsemessige betydningen av å ha et arbeid kontra det å ikke være i arbeid. Rapporten inngår som ledd i arbeidet med å utarbeide en norsk rapport om helseulikhetenes sosiale determinanter, tilsvarende det som har vært gjort i enkelte andre land, som England (The Marmot Review, Marmot 2010) og Danmark (Diderichsen mfl. 2011) og i regi av Verdens helseorganisasjon (CSDH 2008). I tilknytning til noen av disse rapportene er det også utarbeidet egne underlagsrapporter om betydningen av arbeid og arbeidsmiljø for sosiale ulikheter i helse (Siegrist mfl. 2009; Benach mfl. 2009). Denne rapporten vil ha hovedfokus på norske forhold og hva vi vet om den sosiale fordelingen av arbeidsforhold, arbeidsmiljø og arbeidsrelatert helse i Norge. Det refereres til en del internasjonal litteratur, men for en mer systematisk gjennomgang av internasjonal litteratur på feltet, henvises det også til andre oversiktsarbeider (f.eks. Siegrist & Theorell 2006; Eller mfl. 2009; Clougherty mfl. 2010, Landsbergis mfl. 2012, i tillegg til underlagsrapportene nevnt over) Indikatorer for sosial posisjon, med hovedvekt på yrke De vanligst brukte indikatorer for sosial (eller sosioøkonomisk) posisjon er utdanningsnivå, yrkesklasse og inntekt. Yrke følger til en stor grad av utdanning, og inntekt følger av yrke. Selv om disse tre er korrelert, vil effekten av den enkelte indikator variere med type helseproblem (Geyer mfl. 2006; Næss mfl. 2005). Yrke kan reflektere en persons plass i samfunnet med hensyn til sosial status, inntekt og intellekt, men kan også karakterisere arbeidsrelasjoner (ansettelsesrelasjoner) mellom arbeidsgiver og arbeidstaker (Galobardes mfl. 2006a) 1. For eksponeringer som er fordelt etter et sosialt mønster, og som er knyttet til en spesifikk livsfase, har det vært anbefalt å benytte en sosioøkonomisk indikator som er relatert til denne fasen (Galobardes mfl. 2006a). Yrkesklasse blir derfor ofte brukt som mål på sosial posisjon når man skal studere arbeidets betydning for sosiale ulikheter i helse, enten basert på nåværende yrke eller det yrket en person har hatt lengst i sin yrkeskarriere. På samme måte benyttes foreldres yrke ofte som indikator på sosial posisjon i barndommen. 1 Noe av teksten i avsnittet Indikatorer for sosial posisjon er delvis basert på (Kristensen, Mehlum, & Gravseth, 2009). 4

6 Yrke kan påvirke helsen gjennom eksponering i forbindelse med arbeidet, f.eks. av kjemisk, fysisk eller psykososial art, men kan også tenkes å påvirke helse via inntekt eller sosial status (Galobardes mfl. 2006a). Ulik fordeling av og kontroll over ressurser kan føre til et sosialt mønster av eksponering som igjen vil gi ulik fordeling av sykdom i forskjellige grupper av befolkningen (Galobardes mfl. 2006a). En indikator basert på nåværende yrke vil ekskludere dem som står utenfor arbeidslivet, som pensjonerte, hjemmearbeidende, arbeidsledige, studenter og personer med ubetalt eller svart/illegalt arbeid. Dette kan føre til underestimering av sosiale ulikheter i helse (B. Galobardes mfl. 2006a). Det vil imidlertid ikke utgjøre noe problem i beskrivelsen av arbeidsmiljøets sosiale fordeling i dette kapitlet, siden de som har et arbeidsmiljø nødvendigvis må være i arbeid. Selvstendig næringsdrivende kan være vanskelig å klassifisere etter yrke (Galobardes mfl. 2006a). Denne gruppen ligner ofte mest på de høyere sosiale klassene mht. økonomiske forhold og sosialt nettverk, men har større likhet med arbeiderklassene mht. fysiske arbeidsforhold og helseatferd (Lundberg, 1991), og passer dermed ikke helt inn i et sosial hierarki. Det finnes flere forskjellige yrkesklassifiseringer, basert bl.a. på ulike yrkesgruppers forhold til økonomisk produksjon i samfunnet (klassestruktur) eller sosial status og økonomiske ressurser (sosialt hierarki) (Erikson & Goldthorpe 1992). I Storbritannia ble Registar General s social class tatt i bruk allerede i 1911 (Galobardes mfl. 2006b). Den bygger på sosial status, etter 1990 dessuten ferdigheter (skills), og har også vært mye brukt i andre europeiske land. I 2000 ble den erstattet av UK National Statistics socioeconomic classification (NS-SEC), som i større grad bygger på arbeidsrelasjoner. Erikson-Goldthorpe(-Portocarero) klasseskjema (EGP) inndeler også yrker basert på arbeidsrelasjoner, etter graden av ansvar og autonomi og type ansettelsesforhold (Erikson & Goldthorpe 1992; Galobardes mfl. 2006b). Klassifiseringen har ikke en implisitt hierarkisk struktur (Erikson mfl. 1979) og vil derfor ikke nødvendigvis vise en klar gradient i helse mellom gruppene (Galobardes mfl. 2006b). Den fullstendige versjonen inneholder elleve klasser, men den finnes også i kortere versjoner, med sju, fem eller tre klasser (manuelle yrker, ikke-manuelle og bønder) (Erikson & Goldthorpe 1992). Klassifiseringen har bl.a. vært brukt ved sammenligning av sosiale ulikheter i helse mellom europeiske land (Mackenbach mfl. 2003; Mackenbach mfl. 1997) og i norske studier (Claussen & Næss, 2002; Krokstad mfl. 2002; Mehlum mfl. 2008; Haukenes 2011). Selv om de omfattende klassifiseringene kan reduseres til færre kategorier, finnes det også klassifiseringer som i utgangspunktet er todelt, som inndeling i blue collar (manuelle arbeidere) og white collar workers (funksjonærer, ikke-manuelle). EU-arbeidsgruppen for sosiale ulikheter i helse anbefaler at det minst skilles mellom ikke-manuelle klasser, manuelle klasser, bønder og andre selvstendig næringsdrivende (Kunst mfl. 2001). Hvis mulig, anbefales det også å skille mellom høyere og lavere ikke-manuelle klasser og mellom faglærte og ufaglærte arbeidere. Den internasjonale Standard for yrkesklassifisering (International Standard Classification of Occupations, ISCO) brukes mye i norsk og europeisk statistikk. Den siste versjonen er basert på ISCO- 08, på norsk STYRK-08 (Statistisk sentralbyrå 2011). Standarden er ikke spesielt utarbeidet med tanke på sosiale ulikheter. Siden den bygger på de to klassifikasjonsprinsippene, kompetansenivå og 5

7 spesialisering, vil klassifiseringen til en viss grad utgjøre et sosialt hierarki, spesielt de ti yrkesfeltene i den groveste inndelingen: 1. Ledere 2. Akademiske yrker 3. Høyskoleyrker 4. Kontoryrker 5. Salgs og serviceyrker 6. Bønder, fiskere mv. 7. Håndverkere 8. Prosess- og maskinoperatører, transportarbeidere mv. 9. Renholdere, hjelpearbeidere mv. 0. Militære yrker og uoppgitt Det er imidlertid en del forskjeller mellom STYRK og EGP-skemaet, f.eks. hvis man ser på sykepleiere og ingeniører, som begge har høyskoleutdanning, den ene med overvekt av kvinner, den andre av menn. I den nyeste versjonen av STYRK er alle sykepleiere kategorisert under akademiske yrker, yrkesfelt 2 (i forrige versjon, STYRK-88, var vanlige sykepleiere under høyskoleyrker, mens spesialsykepleiere var under akademiske yrker). Ingeniører (ikke sivilingeniører) er imidlertid klassifisert under høyskoleyrker, yrkesfelt 3, og dermed «lavere» enn sykepleierne. I EGP derimot er sykepleiere plassert i klasse IIIa (høyere underordnet funksjonær) mens ingeniører er plassert i klasse II (fagfunksjonær) og dermed høyere enn sykepleiere. Eurostat holder på å utarbeide en egen klassifisering av sosioøkonomisk posisjon. Et europeisk nettverk (ESSnet on socioeconomic classification) ble etablert i 2011, og de har nå tre klassifiseringsforslag som skal testes ut. Avhenging av definisjon og avgrensning, er det vist at gruppen med lavest kvalifikasjoner vil variere fra 18,6 millioner til 55,4 millioner på europeisk basis. Rapport med forslag til konklusjon skal legges frem i april 2014 (Ole Sandvik, SSB; personlig meddelelse). Når man blir enige om et klassifiseringssystem, vil dette sannsynligvis bli tatt i bruk i offisiell statistikk i hele EU-systemet. Klassifiseringssystemer basert på yrke ble opprinnelig utarbeidet for mannlige populasjoner og kan fungere bedre til klassifisering av menn enn av kvinner (Galobardes mfl. 2007). Samme yrkesklasse kan ha forskjellig betydning for menn og kvinner og være annerledes assosiert med helse (Arber 1989). Dessuten vil en stor andel av kvinnene ofte havne i samme yrkesklasse, noe som reduserer muligheten til å se på forskjeller. I forbindelse med Helseundersøkelsen i Oslo (HUBRO ) fant vi at hele 61 % av kvinnene i alderen år kom i gruppen av underordnede funksjonærer (routine non-manual employees) i henhold EGP-skjemaet, mot bare 29 % av mennene (Mehlum 2010; Mehlum mfl. 2008). Vi valgte derfor å dele denne klassen i to, som i den fullstendige versjonen av EGP, selv om vi bare hadde sju klasser totalt (Figur 1). Av figuren ser vi også at en større andel av mennene var i de to høyest yrkesklassene, totalt 43 %, mot 28 % blant kvinnene. Det samme var tilfelle blant selvstendig næringsdrivende (hhv. 10 % og 6 %) og for de to laveste yrkesklassene, faglærte og ufaglærte arbeidere, hhv. 18 % og 5 % totalt. Det var imidlertid minimale kjønnsforskjeller mht. fordeling av utdanning i HUBRO-populasjonen (Tabell 1). 6

8 Figur 1 Fordeling av yrkesklasser etter kjønn i henhold til Erikson-Goldthorpe-Portocarrero klasseskjema blant yrkesaktive deltakere i aldersgruppene 30, 40 og 45 år ved Helseundersøkelsen i Oslo (N=7293). Kilde: Mehlum Tabell 1 Fordeling av utdanning etter kjønn blant yrkesaktive deltakere i aldersgruppene 30, 40 og 45 år ved Helseundersøkelsen i Oslo (N=7293). Utdanning Menn Kvinner Høgskole/universitet 4 år eller mer 38 % 37 % Høgskole/universitet, mindre enn 4 år 23 % 24 % Artium, øk.gymnas, allm.fagl retning i v.g. skole 12 % 14 % Realskole, middelskole, yrkesskole, 1-2-årig v.g. skole 17 % 15 % Grunnskole, 7-10 år, framhaldsskole, folkehøgskole 10 % 9 % Hvis vi på den annen side sammenligner med LKU 2009 og ser på kjønnsfordeling etter utdanning (5 nivåer, men litt andre utdanningskategorier enn i HUBRO) blant dem som var yrkesaktive i alle aldersgrupper (17 69 år; N=9275), får vi et mer likt bilde med yrkesklassifiseringen i HUBRO, men med noe mindre kjønnsforskjeller (Figur 2). Populasjonene er imidlertid ikke helt sammenlignbare, verken mht. geografi/urbanitet eller alder. Det at eldre og yngre aldersgrupper er inkludert i LKU, mange av disse med kortere utdanning, og særlig blant eldre kvinner, og at LKU-utvalget er landsrepresentativt, kan ha betydning for forskjellene vi finner mellom utdanningskategoriene i LKU og HUBRO. 7

9 Figur 2 Fordeling av utdanning etter kjønn blant yrkesaktive deltakere i alle aldre (17 69 år) ved SSBs Levekårsundersøkelse om arbeidsmiljø 2009 (N = 9275). Egne analyser av datafilen. Hvis vi på den annen side sammenligner med LKU 2009 og ser på kjønnsfordeling etter utdanning (5 nivåer, men litt andre utdanningskategorier enn i HUBRO) blant dem som var yrkesaktive i alle aldersgrupper (17 69 år; N=9275), får vi et mer likt bilde med yrkesklassifiseringen i HUBRO, men med noe mindre kjønnsforskjeller (Figur 2). Populasjonene er imidlertid ikke helt sammenlignbare, verken mht. geografi/urbanitet eller alder. Det at eldre og yngre aldersgrupper er inkludert i LKU, mange av disse med kortere utdanning, og særlig blant eldre kvinner, og at LKU-utvalget er landsrepresentativt, kan ha betydning for forskjellene vi finner mellom utdanningskategoriene i LKU og HUBRO. Dette er forhold det kan være nyttig å tenke på når man sammenligner resultater ved bruk av ulike sosiale indikatorer. Lik kjønnsfordeling etter én sosial indikator betyr ikke nødvendigvis lik kjønnsfordeling etter en annen. Dette kan variere med populasjon, bl.a. hvilke aldersgrupper som er inkludert. Det kan også variere over tid som følge av at flere tar høyere utdanning eller pga. endringer som skjer i sysselsettings- og næringsmønster. En annen ting er at selv om kvinner i dag tar lengre utdanning enn menn, betyr ikke det nødvendigvis at de kommer høyere enn menn på den sosiale rangstigen målt etter yrke. I likhet med flere andre indikatorer på sosioøkonomisk posisjon, kan betydningen av yrke variere med ulike fødselskohorter og geografiske områder (Galobardes & Lawlor 2006a). Endringer i arbeidsstyrken og i eksponeringsforhold i arbeidslivet kan også vanskeliggjøre sammenligninger over tid. Den ideelle indikator bør ha samme innhold og mening over tid og på tvers av landegrenser, etniske grupper, aldersgrupper og kjønn (Galobardes mfl. 2007), men en slik indikator finnes neppe. I denne rapporten er yrke eller utdanning brukt som sosiale indikatorer, avhengig av hva som har vært (relativt lett) tilgjengelig. 8

10 2. Arbeidsmiljøets sosiale fordeling og utvikling i Norge 2.1. Data om arbeidsmiljøet i Norge Den mest nærliggende kilden til kunnskap om sosial fordeling av arbeidsmiljøfaktorer i Norge er Statistisk sentralbyrås (SSB) Levekårsundersøkelser om arbeidsmiljø (heretter kalt LKU). Disse er blitt gjennomført med 3-4 års mellomrom fra 1989 til 2009, dvs. over en 30-års-periode, og den neste gjennomføres nå i Med unntak av de to siste undersøkelsene (2006 og 2009), har utvalgene vært relativt små, ca 2500 sysselsatte personer, noe som er for lite til å gi tilstrekkelig detaljert informasjon fordelt på kjønn, alder og yrker (eller bransjer). I forbindelse med opprettelsen av Nasjonal overvåking av arbeidsmiljø og helse (NOA) ved Statens arbeidsmiljøinstitutt (STAMI) i 2006, ble utvalgene utvidet, slik at de nå består av nærmere sysselsatte personer. I tillegg ble det etablert et roterende panel, slik at det blir mulig å følge de samme personene over en viss tid, noe som er en stor fordel, sammenlignet med rene tverrsnittsundersøkelser. Tabeller og figurer som presenteres nedenfor, og som er basert på data fra LKU, er dels hentet fra SSBs Statistikkbank, dels fra NOA-publikasjoner. I tillegg er det utført egne analyser av data fra Levekårsundersøkelsene 2. Også andre kilder kan bidra til kunnskap om fordeling av arbeidsmiljøfaktorer i Norge, spesielt de regionale helseundersøkelsene, som den siste Helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag (HUNT 3) i og Helseundersøkelsen i Oslo (HUBRO) i (Mehlum mfl. 2008). I tillegg har det vært utført enkelte undersøkelser av mindre omfang, som prosjektet Livsløp og sosial ulikhet i helse blant 55-årige menn, gjennomført på et utvalg menn født i 1946 (Elstad, 2003) Utvelgelse av arbeidsmiljøfaktorer Mange sosialepidemiologer vil i hovedsak forbinde yrke med sosial klasse. For en arbeidsmedisiner vil tankene gå mer i retning av hvilke eksponeringer som forekommer i det enkelte yrket. Eksponering for helseskadelig fysisk og kjemisk arbeidsmiljø er gjennomgående vanligere i yrker i de lavere sosiale grupper. Det samme er visse typer belastende psykososiale arbeidsforhold, bl.a. lav kontroll over arbeidssituasjonen. Dette gjelder imidlertid ikke helt konsekvent, f.eks. er psykologiske jobbkrav ofte vanligere i yrker med høy sosial posisjon, mens for sosial støtte på jobben, er det generelt små sosiale forskjeller (men høyere blant kvinner enn blant menn). Det gjelder likevel et flertall av de arbeidsmiljøfaktorer som er med i LKU, og spørsmålet blir hvilke man skal presentere i en rapport som handler om betydningen av arbeidsforhold for sosiale ulikheter i helse. For det første, bør dette være arbeidsmiljøfaktorer som er vist å ha sammenheng med helse og sykdom, slik at de eksponerte og de ueksponerte har ulik risiko for sykdom. For det andre, skal disse arbeidsmiljøfaktorene ha ulik forekomst i lavere og høyere sosiale grupper. For det tredje, bør de også ha en viss utbredelse dersom de skal ha betydning for sosiale ulikheter i helse i befolkningen. En faktor som tilfredsstiller de to første kriteriene, men som er relativt sjeldent forekommende, vil 2 En del av de data som er benyttet her er hentet fra «Samordnet levekårsundersøkelser ». Undersøkelsene er gjennomført av Statistisk sentralbyrå (SSB). Data er tilrettelagt og stilt til disposisjon i anonymisert form av Norsk samfunnsvitenskapelig datatjeneste AS (NSD). Verken SSB eller NSD er ansvarlig for analysen av dataene eller de tokninger som er gjort her. 9

11 neppe ha særlig betydning på befolkningsnivå. Det kan kanskje føyes til et fjerde kriterium, nemlig at sykdommen som forårsakes av eksponeringen, skal være av en viss alvorlighet for at den skal være av betydning for folkehelse og sosiale ulikheter. Ved utvelgelse av arbeidsmiljøfaktorer i dette kapitlet er det til en viss grad forsøkt å ta hensyn til disse kriteriene. Det er imidlertid også nødvendig å ta hensyn til hvilke data som faktisk er tilgjengelig. Dessuten kan den sosiale fordelingen av arbeidsmiljøfaktorer også være av interesse selv om det ikke alltid slår uheldig ut for dem med lav sosial posisjon. I dette kapitlet omtales arbeidsmiljøfaktorene, mens helseeffekter av disse faktorene omtales mer detaljert i senere kapitler. NOA har to ganger utgitt Faktabok om arbeidsmiljø og helse, i 2007 og Her beskrives status og utviklingstrekk, basert på en rekke datakilder. I det forebyggende arbeidet er det vanlig å dele de yrkesaktive inn etter yrke og/eller næring, spesielt med tanke på å skaffe til veie kunnskap om hvor det er behov for innsats fra myndigheter, tilsynsetater, fagforeninger og arbeidsgiverorganisasjoner. Yrke tar utgangspunkt i enkeltindividers arbeidsoppgaver, utdanning og erfaring, mens næring er en inndeling av virksomheter og arbeidsgivere etter aktivitet og hva slags varer og tjenester de leverer. I Faktaboka blir data først og fremst presentert etter yrke og i noe mindre grad etter næring. Selv om yrke er uløselig knyttet til sosial posisjon, er det ikke så lett å se det sosiale mønsteret når det er fordelt på 47 forskjellige yrkesgrupper. Faktaboka har imidlertid også enkelte tabeller og figurer der data blir presentert etter utdanning, basert på LKU 2009 og delvis Arbeidskraftundersøkelsen (AKU) 2009, og disse vil spesielt trekkes fram her. Tabell 2 viser visse organisatoriske arbeidsforhold, arbeidstidsdimensjoner og mekaniske eksponeringer (ergonomiske arbeidsforhold) etter utdanningslengde, basert på tabeller i Faktaboka fra NOA (2011) Organisatoriske arbeidsforhold Flere sider ved det organisatoriske arbeidsmiljøet har betydning for helse, spesielt faktorer som har med jobbsikkerhet å gjøre, og har særlig vist å ha effekt på psykisk helse og hjerte- og karsykdommer (Landsbergis mfl. 2012). Som det framgår av tabellen, er arbeidstilknytningen noe svakere blant personer med kort utdanning: Midlertidig arbeid, manglende ansettelseskontrakt og jobbusikkerhet, spesielt på litt lengre sikt (ikke sikker på om kompetansen er relevant om 5 år), er noe vanligere blant disse. Basert på egne analyser, går det fram at midlertidig ansettelse er betydelig vanligere blant de unge (31 % i gruppen år, mot 10 % totalt), og hele 70 % (145 av 206) av dem med midlertidig ansettelse og lav utdanning er i denne aldersgruppen (og 2 er over 67 år). Av disse 145 betrakter 83 (57 %) seg selv som yrkesaktive, mens 53 (37 %) betrakter seg som studenter eller skoleelever. Selv om en del av de unge har jobb ved siden av skole eller studier, har altså mer enn halvparten jobben som hovedbeskjeftigelse. Mangel på skriftlig arbeidskontrakt er imidlertid ikke vanligere i gruppen år (11,8 %) enn i gruppen år (12,3 %). Lite informasjon om viktige beslutninger er vanligere i den laveste utdanningsgruppen, mens innføring i ny teknologi uten tilstrekkelig opplæring og omorganisering i egen avdeling er vanligere blant de høyest utdannede. Det er imidlertid små forskjeller med hensyn til nedbemanning i egen avdeling. 10

12 Tabell 2 Organisatoriske arbeidsforhold (arbeidstilknytning, endringer, jobbusikkerhet), arbeidstidsdimensjoner og mekaniske eksponeringer (siste måned), etter utdanningslengde. Prosent blant yrkesaktive. (Kilde: SSB, LKU og AKU 2009, fra NOA (2011)) Utdanningsnivå * 1 (lav) (høy) Organisatoriske arbeidsforhold Midlertidig, tidsbegrenset Uten skriftlig ansettelses-kontrakt Jobb-usikkerhet Ikke sikker på om kompetanse er relevant om 5 år Lite/ingen informasjon om viktige beslutninger Innføring i ny teknologi uten tilstrekkelig opplæring Omorganisering i egen avd Nedbemanning i egen avd Arbeidstid Faktisk arbeidstid (timer per uke, gj.snitt) Deltid 34,8 t 39 35,0 t 33 36,5 t 25 37,3 t 23 40,7 t timer eller mer ukentlig Arbeid utenom dagtid Nattarbeid Kontaktet utenom arbeidstid ukentlig Kravene på jobben forstyrrer privatlivet nokså/meget ofte Mekaniske arbeidsforhold (minst 1/4 av tiden) Arbeide på huk eller knær Løfte i ubekvemme stillinger Daglig løfte 20 kg > 5 ganger Arbeide stående Arbeide med hendene over skulderhøyde Arbeide framoverbøyd uten støtte Arbeide med hodet bøyd framover Gjentatte hånd- eller armbevegelser Daglig arbeid med dataskjerm og tastatur > 4 timer * Utdanningsnivå: 1. Ungdomsskole eller lavere; 2. Videregående påbegynt; 3. Videregående fullført; 4. Universitet/høgskole inntil 4 år; 5. Universitet/høgskole > 4 år Kilde: Tallene i tabellen er hentet fra tabell 3.2.4, tabell og tabell i NOA (2011) Arbeidstid Arbeidstid, både antall arbeidstimer, skift-/nattarbeid og tid til restitusjon har betydning for helse, bl.a. for ulykkesrisiko og arbeidsskader, psykisk helse, hjerte- og karsykdommer, og sannsynligvis også muskel- og skjelettlidelser og enkelte kreftformer, som brystkreft ved nattarbeid (Lie mfl. 2008, Wagstaff & Lie 2011). De høyest utdannede har noe lengre gjennomsnittlig faktisk arbeidstid per uke, og nesten dobbelt så stor andel arbeider mer enn 45 timer i uken i denne gruppen (31 %), sammenlignet med de andre fire utdanningsgruppene (14-18 %). Deltid og arbeid utenom dagtid er imidlertid vanligst blant dem som 11

13 bare har ungdomsskoleutdanning eller mindre. Nattarbeid er vanligst i gruppen som har fullført videregående, og arbeid utenom dagtid er også vanlig i denne gruppen. Det er ikke noe sosialt mønster med hensyn til om man blir kontaktet av jobben utenom arbeidstid Ergonomiske arbeidsforhold (mekaniske eksponeringer) Slike eksponeringer kan spesielt ha betydning for muskel- og skjelettlidelser (Knardahl mfl. 2008). Bortsett fra ergonomiske arbeidsforhold som har med PC-bruk å gjøre (arbeid med dataskjerm og tastatur, og til dels gjentatte hånd- og armbevegelser), som er vanlig blant høyt utdannede, er det en sterk sosial gradient for de øvrige mekaniske eksponeringer i Tabell 2. Tungt fysisk arbeid, ofte stående, og med belastende arbeidsstillinger, er vanlig blant lavt utdannede. Dette fant vi også i HUBRO Deltakerne ble bedt om å beskrive arbeidet sitt i hht. fire kategorier (For det meste stillesittende arbeid; Arbeid som krever at man går mye; Arbeid hvor man går og løfter mye; Tungt kroppsarbeid). Vi slo sammen de to siste kategoriene i «tungt fysisk arbeid», og totalt 13 % hadde dette, men det varierte fra 3-4 % blant ledere og i akademikeryrker, til 56 % blant mannlige faglærte arbeidere og kvinnelige ufaglærte arbeidere (Figur 3). Figur 3 Fordeling av personer med tungt kroppsarbeid eller som går og løfter mye i jobben, etter kjønn og yrkesklasser i henhold til Erikson-Goldthorpe-Portocarrero klasseskjema blant yrkesaktive deltakere i aldersgruppene 30, 40 og 45 år ved Helseundersøkelsen i Oslo (N=7293). Kilde: Mehlum Fysiske arbeidsforhold Fysiske eksponeringer, som støy, vibrasjoner, varme og kulde, kan ha betydning for helse. Støy kan medføre hørselsskader (Kirchner mfl. 2012) og muligens også hjerte- og karsykdom (Chang mfl. 2013). Vibrasjoner med håndholdt verktøy kan gi hånd-arm vibrasjonssyndrom (HAVS), med skade på nerver og blodkar i hender og armer, mens helkroppsvibrasjon (f.eks. i anleggsmaskiner) øker risiko 12

14 for ryggsmerter (Knardahl mfl. 2008). Arbeid i kulde påvirker også yteevne og helse, men dokumentasjonen er noe mangelfull (Knardahl mfl. 2010). Menn er i mye større grad enn kvinner eksponert for belastende fysiske arbeidsmiljøforhold. I Tabell 3 er det derfor bare tatt med menn for å få fram de sosiale forskjellene tydeligere, siden disse vil bli redusert ved at kvinner inkluderes. Den sosiale fordelingen vises i fem kategorier, både basert på yrke (5-delt EGP; forklart under tabellen) og utdanning. Det er tydelige sosiale gradienter etter begge sosiale indikatorer, men det er interessante forskjeller mellom de to. Noe kan kanskje skyldes at det er forskjellig størrelse mht. de respektive kategoriene. Yrkesklassifiseringen ser imidlertid ut til å få fram den sosiale gradienten bedre enn utdanning, noe som er naturlig, siden jobbeksponering følger yrke mer enn utdanning. Dette er spesielt tydelig for den laveste klassen. Selv om den er betydelig større basert på yrke (N=1480) enn på utdanning (N=844) etter de inndelinger som er benyttet, er andelen som er eksponert til dels langt høyere i den laveste yrkesgruppen enn i den laveste utdanningsgruppen, spesielt for sterk støy og kulde. Tabell 3 Prosentandel av yrkesaktive menn som er utsatt for visse fysiske arbeidsforhold minst en fjerdedel av arbeidsdagen, etter sosial posisjon basert på yrkesklasse (Erikson-Goldthorpe-Portocarrero, EGP) og utdanningslengde. (Kilde: SSB, LKU 2009, egne analyser) Antall Støy Vibrasjoner Vibrasjoner helkropp hånd Varme Kulde Sosial posisjon Yrke Utdann Yrke Utdann Yrke Utdann Yrke Utdann Yrke Utdann Yrke Utdann 1 (høy) ,8 1,2 1,4 0,4 1,7 0,4 2,5 1,2 5,1 1, ,8 3,0 3,9 1,4 1,6 1,1 3,5 2,5 5,5 4, ,1 16,1 6,3 10,4 5,3 10,0 8,6 9,2 12,4 22, ,1 16,6 19,4 9,8 11,5 10,9 6,5 7,3 33,7 21,1 5 (lav) ,6 15,5 13,9 12,4 18,5 15,6 12,9 11,6 33,2 27,1 Alle menn ,1 7,3 7,8 6,9 16,4 * Sosial posisjon basert på: Yrke: 1. Overordnet/akademiker/fagfunksjonær (EGP I-II); 2. Høyere underordnet funksjonær (EGP IIIa); 3. Lavere underordnet funksjonær (EGP IIIb); 4. Selvstendig næringsdrivende (EGP IV); 5. Faglært/ufaglært arbeider (EGP V-VII). Utdanning: 1. Universitet/høgskole > 4 år; 2. Universitet/høgskole inntil 4 år; 3. Videregående fullført; 4. Videregående påbegynt; 5. Ungdomsskole eller lavere. Det er nesten ikke forskjeller i andelen eksponerte i de tre laveste utdanningsgruppene. Det ser ut til å gå et tydelig skille mellom dem som har videregående skole eller mindre, og dem som har høyskole- eller universitetsutdanning. Etter yrke er gradienten derimot klarere. Dette bekrefter anbefalingen som ble omtalt i kapittel 1 (Galobardes mfl. 2006a), om å benytte en sosial indikator som er relatert til livsfasen for den eksponeringen man studerer. Skal man studere betydningen av arbeidsforhold for sosiale ulikheter i helse, vil en indikator basert på yrke ofte være å foretrekke. Skal man derimot studere betydningen av f.eks. livsstilsfaktorer, som ofte etableres i ungdom eller tidlig voksen alder, vil sannsynligvis utdanning være en bedre indikator. Valg av sosial indikator er med andre ord ikke uten betydning (Geyer mfl. 2006). Yrkesgruppe 4 (selvstendig næringsdrivende) skiller seg litt ut. Dette ble også omtalt i kapittel 1, under klassifiseringssystemer. Selvstendig næringsdrivende passer ikke helt inn i det sosiale 13

15 hierarkiet. De ligner ofte mest på arbeiderklassene mht. fysiske arbeidsforhold (Lundberg, 1991), noe som til dels blir bekreftet i Tabell 3. Som nevnt, er kvinner i mye mindre grad enn menn eksponert for belastende fysiske arbeidsforhold. Det kan nevnes at blant kvinner i den laveste yrkesklassen (N=517 i EGP 5), var 10 % eksponert for sterk støy, 4 % for helkroppsvibrasjoner, 5 % for håndvibrasjoner, 7 % for varme og 9 % for kulde Kjemiske arbeidsforhold Kjemiske eksponeringsfaktorer kan gi ulike sykdommer, bl.a. avhengig av eksponeringstype og eksponeringsvei. Hudeksponering kan gi eksem, men kan også føre til at stoffer tas opp i kroppen og kan gi systemeffekter. Visse eksponeringer via luftveiene kan gi astma eller kronisk obstruktiv lungesykdom (KOLS). Andre kan gi løsemiddelskader eller kreft. Med hensyn til kjemiske eksponeringer har mennene i større grad enn kvinner hudkontakt med oljer, smøremidler eller skjærevæsker og ser eller lukter støv, røyk, gasser eller damp, mens kvinner i større grad har hudkontakt med rengjøringsmidler og vann, med til dels svært høy andel eksponerte i de laveste yrkesklassene. Mer enn halvparten av kvinnelige ufaglærte arbeidere har våtarbeid (61 %; i tabellen slått sammen med faglærte arbeidere). Igjen er det tydelige sosiale gradienter. Tabell 4 Prosentandel av yrkesaktive kvinner og menn som er utsatt for visse kjemiske arbeidsforhold minst en fjerdedel av arbeidsdagen, etter sosial posisjon basert på yrkesklasse (Erikson-Goldthorpe-Portocarrero, EGP). (Kilde: SSB, LKU 2009, egne analyser) Oljer, Rengjørings-/ Vann på huden Støv, røyk, Antall Sosial posisjon smøremidler avfettingsmidler flere ggr/time gasser, damp Yrkesklasse Menn Kvinner Menn Kvinner Menn Kvinner Menn Kvinner Menn Kvinner 1 (høy) ,9 0,3 2,5 5,2 3,8 8,7 2,9 2, ,3 0,5 4,8 12,0 7,1 24,3 4,0 5, ,2 2,0 10,5 19,4 18,9 38,1 9,9 6, ,5 5,9 13,3 13,7 25,4 37,3 24,7 13,7 5 (lav) ,4 5,6 13,0 37,3 19,0 53,4 23,9 12,2 Alle ,4 1,7 7,8 16,1 12,3 29,4 11,8 6, Psykososiale arbeidsforhold Psykososiale faktorer er kanskje de arbeidsforhold som i størst grad er blitt studert når det gjelder sosiale ulikheter i helse, spesielt faktorer som inngår i krav kontroll( støtte)-modellen til Karasek og Theorell (Karasek mfl. 1981), men også innsats og belønning i den alternative «effort reward imbalance»-modellen til Siegrist (1996). Begge modellenen er vist å ha effekt på helse, spesielt psykisk helse, muskel- og skjelettlidelser og hjerte- og karsykdommer (se kapittel 4). «Organisational justice», opplevelsen av å bli behandlet rettferdig av bedriften, er en noe mindre studert dimensjon, men har også vist å ha betydning for helse (Kivimäki mfl. 2007). En rekke psykososiale faktorer inngår i LKU, og jobbkontroll er en av de mest sentrale. Figur 4 viser fordelingen av enkelte aspekter ved jobbkontroll etter utdanning. Det er sterke gradienter for i hvor stor grad man kan bestemme oppgavene selv, bestemme hvordan arbeidet skal gjøres og påvirke 14

16 beslutninger som er viktige for arbeidet. Den sosiale gradienten for om man kan bestemme arbeidstempoet er imidlertid ikke like sterk. Figur 4 Prosentandel av sysselsatte som opplever lav kontroll på jobben, etter utdanningslengde (Kilde: SSB, LKU Figuren er hentet fra NOA (2011), figur ). Figur 5 Fordeling av personer med lav jobbkontroll, etter kjønn og yrkesklasser i henhold til Erikson-Goldthorpe- Portocarrero klasseskjema blant yrkesaktive deltakere i aldersgruppene 30, 40 og 45 år ved Helseundersøkelsen i Oslo (N=7293). Kilde: Mehlum I HUBRO fant vi også en sterk sosial gradient for jobbkontroll (Mehlum 2010). Deltakerne ble spurt om de selv kunne bestemme hvordan arbeidet skal legges opp, med fire svarkategorier (Nei, ikke i det hele tatt; I liten grad; Ja, stort sett; Ja, det bestemmer jeg selv). Vi slo sammen de to første kategoriene til «lav jobbkontroll», og totalt 27 % hadde dette (22 % blant menn og 32 % blant 15

17 kvinner), men det var store variasjoner. Blant selvstendig næringsdrivende var det få som ikke kunne bestemme selv, naturlig nok, men ellers varierte det fra 12 % blant mannlige ledere og i akademikeryrker, til 56 % blant kvinnelige faglærte arbeidere (Figur 5). Verd å merke seg er det også at, bortsett fra selvstendig næringsdrivende og ufaglærte arbeidere, hadde en betydelig høyere andel av kvinner innenfor hver yrkesklasse lav jobbkontroll sammenlignet med menn Figur 6 viser fire ulike typer arbeidssituasjoner, etter yrkesgruppenes gjennomsnittskårer på krav og kontroll. Figur 6 Yrkesgrupper i fire ulike typer arbeidssituasjoner, etter yrkesgruppenes gjennomsnittskårer på krav og kontroll. (Kilde: SSB, LKU Figuren er hentet fra NOA 2008, Figur 8) 1 Adm. direktør, politiker, organisasjonsleder 24 Kontormedarbeider, sekretær 2 Mellomleder 25 Post-/bank-/servicepersonell 3 Leder i mindre, privat virksomhet 26 Barne-/ungdomsarbeider, dagmamma 4 Sivilingeniør, planlegger, realfagsutdannet 27 Kokk, kjøkkenassistent 5 Systemutvikler, programmerer 28 Pleie- og omsorgsarbeider 6 Advokat, jurist, dommer 29 Servicepersonell (hotell/restaurant/frisør) 7 Lege, psykolog, tannlege, farmasøyt, veterinær 30 Lege-/tannlegesekretær, apotektekniker 8 Øvrige yrker med høyere universitetsutdanning 31 Selger (engros/dør/telefon) 9 Lektor, lærer med universitetsutdanning 32 Butikkmedarbeider 10 Lærer med 3-årig høyskole 33 Vaktmester, sikkerhetspersonell, militær 11 Sykepleier 34 Sysselsatte i landbruk/fiske/oppdrett 12 Fysioterapeut, radiograf, helsearbeider med høyskole 35 Elektriker, elektromontør, telemontør 13 Sosionom, vernepleier, barnevernspedagog 36 Tømrer, trearbeider 14 Ingeniør, tekniker (kjemi/metall/biologi) 37 Rørlegger, bygghåndverker 15 Elektroingeniør, elektrotekniker oa 38 Vei-/anleggs-/stein-/murarbeider 16 Flyger, skipsbefal, fører (buss/bane) 39 Mekaniker, sveiser, plate-/verkstedarbeider 17 Dataingeniør, datatekniker 40 Designer, grafiker, kunstner, tekstilarbeider 18 Kunstner (tekst/musikk/scene/foto) 41 Operatør, håndverker i næringsmiddelproduksjon 19 Arbeid med info, marked, idrett, religion 42 Prosessoperatør (industri/olje/gass/kjemisk) 20 Salgsagenter, innkjøper, megler 43 Sjåfør, mannskap (bil/anlegg/skip) 21 Revisor, funksjonær (regnskap) 44 Renholder 22 Funksjonær (administrasjon/bibliotek) 45 Ufaglært 23 Lagermedarbeider, logistiker Området aktiv arbeidssituasjon, med høye krav og høy kontroll, regnes for å være den gunstigste kombinasjonen, som fremmer ytelse og prestasjonsevne, uten umiddelbare negative konsekvenser 16

18 for arbeidsforhold og helse, den kan snarere virke helsefremmende (Siegrist & Theorell 2006). Belastende arbeidssituasjon (også kalt job strain), med høye krav og lav kontroll, kan derimot gi negative helseeffekter, både psykisk helse, muskel- og skjelettlidelser og hjerte- og karsykdommer (Bonde 2008; Knardahl mfl. 2008; Eller mfl. 2009). En passiv arbeidssituasjon, med lave krav og lav kontroll, vil kunne føre til at man lærer lite, noe som kan føre til at evnen til å mestre nye utfordringer blir redusert over tid. En lite belastende arbeidssituasjon, med lave krav og høy kontroll vil også kunne være gunstig helsemessig, men vil ikke stimulere ytelse og prestasjonsevne på samme måte som en aktiv arbeidssituasjon. Flere av yrkene med aktiv arbeidssituasjon i figuren tilhører ledere eller akademikeryrker (yrkesfelt 1 og 2). De fleste yrker med belastende arbeidssituasjon finnes innenfor helsevesen eller utdanning, på tvers av yrkesfelt og utdanningslengde. Håndverkere (yrkesfelt 7) har stort sett en lite belastende arbeidssituasjon, mens prosess- og maskinoperatører, transportarbeidere mv. (yrkesfelt 8) og renholdere, hjelpearbeidere mv. (yrkesfelt 9) har en passiv arbeidssituasjon. Det er med andre ord tydelige sosiale forskjeller når det gjelder typer arbeidssituasjoner. Enkelte andre psykososiale faktorer fra LKU 2009 presenteres i Tabell 5 for utvalgte yrkesfelt basert på STYRK. Psykologiske jobbkrav i form av høyt tempo, mye å gjøre og krav om å lære seg nye kunnskaper og ferdigheter, er vanligere blant personer med høy sosial posisjon, som ledere, slik andre også har funnet (Karasek mfl. 1998, Siegrist mfl. 2004), mens det er små forskjeller når det gjelder sosial støtte. Personer med lavere sosial posisjon, spesielt operatører, har mer ensidig arbeid og gjentar i større grad de samme oppgavene mye av arbeidstiden. Denne gruppen har også i større grad enn andre et arbeid der andres liv kan settes i fare ved feil, noe som kan oppleves som en psykisk belastning i jobbsammenheng, og som også kan sees på som en dimensjon av psykologiske jobbkrav. Tabell 5 Prosentandel av sysselsatte (evt. ansatte) som opplever visse psykososiale arbeidsforhold i utvalgte yrkesfelt. (Kilde: SSB, LKU 2009, Statistikkbanken) Ledere og Salgs- og Håndverkere sjåfører, o.l. I alt Operatører, politikere serviceyrker Nødvendig å arbeide i et høyt tempo, ofte eller alltid Har for mye å gjøre, ofte eller alltid Jobben krever at man lærer seg nye kunnskaper og ferdigheter, ofte eller alltid Gjentar de samme arbeidsoppgavene, mesteparten av tiden Kan sette eget eller andres liv i fare ved feil, mesteparten av tiden Får sjelden eller aldri støtte og hjelp i arbeidet fra nærmeste sjef Får sjelden eller aldri støtte og hjelp i arbeidet fra arbeidskolleger Får sjelden eller aldri tilbakemelding fra overordnede på hvordan man utfører jobben, Enig i at sett i forhold til min innsats og mine prestasjoner får jeg den respekt og anerkjennelse jeg fortjener på jobben

19 Alle gruppene ser ut til i stor grad å få respekt og anerkjennelse for sin innsats og prestasjoner på jobben. Anerkjennelse inngår i belønningsdimensjonen i «effort-reward»-modellen. Kombinasjonen av høyere psykologiske jobbkrav i høyere sosiale grupper og små forskjeller når det gjelder anerkjennelse i Norge kan bety at det er mindre sosiale forskjeller hos oss enn i en del andre land i henhold til denne modellen. Dette bekreftes i en studie av Lau (2008) blant ansatte i en norsk kommune. Han fant nærmest ingen sosiale forskjeller i «effort-reward imbalance» (ERI), verken etter utdanning eller etter yrke. I et stramt arbeidsmarked, som det norske, kan det være at personer som er misfornøyd med «belønningen» i en jobb, vil finne seg en annen jobb, selv om det nok vil være færre jobbalternativer for personer med lav utdannelse Er det betydelige variasjoner etter alder? Det ville vært ønskelig å kunne vise fordelingen av arbeidsmiljøfaktorer for kombinasjonen av alder og sosial posisjon. Dette finnes ikke i SSBs Statistikkbank og ville dessuten kunne bli en veldig krevende kombinasjon, med mange celler og kanskje få personer i enkelte av cellene, avhengig av hvor mange kategorier av hhv. alder og sosial posisjon man har. Her vises derfor noen tabeller som er hentet fra Faktabok 2011 fra NOA, der tallene er fordelt på alder og kjønn. I den yngste aldersgruppen ved LKU 2009 (17-24 år; N = 1589), i henhold til SSBs egen inndeling, hadde mer enn halvparten (52 %) bare ungdomsskole eller lavere utdanning. Mange var naturlig nok fortsatt under utdanning, 933 (59 %) betraktet seg fortsatt som skoleelever eller studenter, mens 509 (32 %) betraktet seg som yrkesaktive, men hele 922 (58 %) var i en eller annen jobb (tallene er basert på egne analyser). Dette er forhold som vil påvirke svarene i denne aldersgruppen. Også de eldste aldersgruppene hadde noe lavere utdanning. Mens mer enn halvparten i alderen år hadde høyskole- eller universitets-utdannelse, gjaldt det bare 37 % i alderen år. Tabell 6 Ulike arbeidstidsdimensjoner, etter kjønn og alder. (Kilde: SSB, LKU og AKU Tabellen er hentet fra NOA (2011), tabell 3.2.3) Som det framgår av Tabell 6, er det de yngste og de eldste som i størst grad arbeider deltid, de yngste har i større grad arbeid utenom dagtid og nattarbeid reduseres generelt med alderen, mens 18

20 arbeid mer enn 45 timer ukentlig er vanligst blant personer i alderen år. Det er også klare kjønnsforskjeller. Tabell 7 viser at de yngste i større grad har midlertidig stilling, mens det både blant de yngste og de eldste er større andeler som er uten skriftlig ansettelseskontrakt, spesielt blant årige menn. De yngste er i mindre grad sikre på om kompetansen er relevant om 5 år og får i mindre grad informasjon om viktige beslutninger. De yngste har i mindre grad opplevd at ny teknologi er innført uten tilstrekkelig opplæring, men er også mindre berørt av omorganisering eller nedbemanning i egen avdeling. Tabell 7 Organisatoriske endringer, arbeidstilknytning og jobbusikkerhet, etter kjønn og alder. (Kilde: SSB, LKU og AKU Tabellen er hentet fra NOA (2011), tabell ) Tabell 8 Prosentandel som opplever å ha kvantitative krav på jobben, etter kjønn og alder. (Kilde: SSB, LKU og AKU Tabellen er hentet fra NOA (2011), tabell ) 19

21 Tabell 8 viser at høye psykologiske jobbkrav generelt er vanligst i alderen år og reduseres noe med alderen. Tabell 9 viser at lav kontroll er vanligst blant de yngste og reduseres med alderen, for så å øke litt igjen for den eldste gruppen (55 66 år). Tabell 9 Prosentandel som opplever lav kontroll på jobben, etter kjønn og alder. (Kilde: SSB, LKU og AKU Tabellen er hentet fra NOA (2011), tabell ) 20

22 2.10. Trender i arbeidsmiljøets sosiale fordeling De senere tiårene har det skjedd endringer i arbeidslivet både nasjonalt og internasjonalt. Næringsstrukturen i Norge er endret, med færre sysselsatte innen industri (26 % reduksjon , tidligere tall fra SSBs Statistikkbank) og landbruk (69 % reduksjon) og flere i servicenæringer (mer enn seksdobling innen forretningsmessig tjenesteyting) og helsevesen (3,7 ganger økning), mens økningen for alle næringer lå på ca. 60 % i denne 40-årsperioden. I tillegg har sysselsettingen blant kvinner økt betydelig, med mer enn dobling av antall sysselsatte kvinner i perioden , sammenlignet med en økning på 30 % blant menn. Andelen fulltidsarbeidende kvinner har dessuten økt de siste par tiår. I perioden økte andelen kvinner (15-74 år) med heltid blant dem som var sysselsatt fra 54 % til 59 %, mens andelen med lang deltid lå relativt stabilt (23-25 %), og andelen med kort deltid sank fra 22 % til 18 % (antall sysselsatte kvinner økte med 23 % i perioden). Globalisering har ført til økt intensitet, økt fleksibilitet og større instabilitet og jobbusikkerhet i arbeidslivet i mange land. Finanskrise har bidratt til ytterligere press på arbeidsforhold mange steder, spesielt i de mest usikre jobbene, som midlertidige stillinger, og spesielt blant unge arbeidstakere og innvandrere, som ikke har like god kjennskap til sine rettigheter i arbeidslivet. Konkurranseutsetting (outsourcing), ofte med relativt kortvarige kontrakter, kan også bidra til økt grad av usikkerhet i mange jobber. Hvordan påvirker alle disse endringene arbeidsmiljøet på norske arbeidsplasser? Når det gjelder endringer i arbeidsmiljøfaktorer over tid og hvorvidt dette eventuelt har påvirket den sosiale fordelingen, finnes det lite av bearbeidet data tilgjengelig. Det nærmeste man kommer er SSBs Statistikkbank, der det er mulig å se på utviklingen fordelt på yrkesfelt basert på STYRK. Selv om disse yrkesfeltene ikke helt samsvarer med sosial posisjon, kan man likevel få et inntrykk av utviklingen ved å følge de samme yrkesgruppene over tid. I Statistikkbanken er det imidlertid bare mulig å få tall etter yrke for perioden De blir ofte hevdet at belastende fysisk og kjemisk arbeidsmiljø og tungt fysisk arbeid nærmest er ute av det moderne arbeidsliv, og at det først og fremst er psykososiale arbeidsforhold som har betydning for helse i våre dager. Men vi ser at slike «gammeldagse» arbeidsforhold fortsatt angår mange sysselsatte. I Tabell 10 vises et utvalg av yrkesfelt: Administrative ledere og politikere (yrkesfelt 1), salgs- og serviceyrker (5), håndverkere (7) og prosess- og maskinoperatører, transportarbeidere mv. (8). Disse representerer et sosialt spekter, samtidig som hver av dem er relativt homogene. Disse gruppene vil tilnærmet kunne svare til EGP-klassene I, III, og VI-VII, selv om mange håndverkere også kan være selvstendig næringsdrivene (EGP IV). Fordi utvalgene var små før 2006, er det ikke mulig å se på trender for kvinner og menn hver for seg, og tallene før 2006 er dessuten mer usikre. Tallene i Statistikkbanken representerer dem som er eksponert halvparten av arbeidsdagen eller mer, mens de tall som er presentert tidligere i denne rapporten, representerer dem som er eksponert 1/4 av tiden eller mer, og tallene er derfor ikke helt sammenlignbare. Både blant håndverkere og operatører/sjåfører er eksponering for sterk støy eller støv, gass eller damp minst halve arbeidstiden blitt noe mindre vanlig, mens vibrasjon er blitt mindre vanlig blant håndverkere (Tabell 10). Mht. sterk varme eller kulde har det bare vært små endringer i årene , og dårlig innklima og passiv røyking er blitt mindre vanlig i alle grupper (ikke vist i tabellen). 21

23 Tabell 10 Prosentandel av sysselsatte som er eksponert for fysiske, kjemiske og ergonomiske arbeidsmiljøfaktorer, År for Levekårsundersøkelsen Antall sysselsatte Totalantall (N) Administrative ledere og politikere (%) 9,1 8,7 9,6 7,1 Salgs- og serviceyrker (%) 18,8 20,2 20,3 20,4 Håndverkere (%) 10,0 10,1 10,1 9,5 Operatører, sjåfører o.l. (%) 6,5 7,8 6,4 5,7 Støv, gass eller damp I alt Administrative ledere og politikere Salgs- og serviceyrker Håndverkere Operatører, sjåfører, o.l Sterk støy I alt Administrative ledere og politikere Salgs- og serviceyrker Håndverkere Operatører, sjåfører, o.l Vibrasjoner I alt Administrative ledere og politikere Salgs- og serviceyrker Håndverkere Operatører, sjåfører, o.l Må løfte i ubekvemme stillinger I alt Administrative ledere og politikere Salgs- og serviceyrker Håndverkere Operatører, sjåfører, o.l Arbeider med hendene løftet I alt Administrative ledere og politikere Salgs- og serviceyrker Håndverkere Operatører, sjåfører, o.l Arbeider i framoverbøyd stilling uten støtte I alt Administrative ledere og politikere Salgs- og serviceyrker Håndverkere Operatører, sjåfører, o.l Arbeider med gjentatte eller ensidige bevegelser I alt Administrative ledere og politikere Salgs- og serviceyrker Håndverkere Operatører, sjåfører, o.l Løfter minst 20 kg 5 eller flere ganger daglig I alt Administrative ledere og politikere Salgs- og serviceyrker Håndverkere Operatører, sjåfører, o.l rapportert ved Levekårsundersøkelser i perioden (Kilde: SSB, Statistikkbanken) 22

24 Løft i ubekvemme stillinger, arbeid med hendene løftet og arbeid i framoverbøyd stilling uten støtte er blitt noe mindre vanlig blant håndverkere spesielt, mens arbeid med gjentatte eller ensidige bevegelser muligens er blitt litt mer vanlig blant ledere og håndverkere. Tunge løft (minst 20 kg fem ganger eller mer daglig) er mindre vanlig i 2009 enn i 2000 for alle grupper. Blant ledere er forekomsten i utgangspunktet betydelig lavere, og det er bare små endringer i perioden. Det er derfor vanskelig å vurdere om de sosiale forskjellene har endret seg over tid. Hvis man sammenligner ratioer for forekomst av de enkelte eksponeringer blant håndverkere (evt. operatører) og ledere, kan det se ut til at de sosiale forskjellene har blitt redusert for sterk støy, vibrasjoner og løft i ubekvemme stillinger. Andelen som sto i fare for å miste jobben, var høyere i 2003 enn ellers i perioden, sannsynligvis av konjunkturmessige årsaker (ikke vist i tabell, se Figur 7). Denne andelen var høyest blant operatører/sjåfører (14-31 %, mot 6-12 % blant ledere). Midlertidig ansettelse har i hele perioden vært vanligst i salgs- og serviceyrker blant de fire utvalgte gruppene (14-21 %, mot % totalt, og bare 2-3 % blant ledere ). Andelen uten skriftlig ansettelseskontrakt er gått ned for alle grupper, fra 12 % i 2000 til 6 % i 2009 totalt (8 % i salgs- og serviceyrker i 2009). Det er usikkert om de sosiale forskjellene har endret seg i perioden. Når det gjelder psykososiale faktorer, har det skjedd en del endringer i spørsmålene i Levekårsundersøkelsene de siste par årene, og en del nye spørsmål er kommet til etter som kunnskapen om betydningen av disse faktorene har økt. Dette gjør det vanskeligere å studere trender. I Statistikkbanken finnes det bare data for 2009 for viktige faktorer som krav, kontroll og rollekonflikt. I Tabell 11 sammenlignes svarene ved Levekårsundersøkelsene i 1993 og i 2009 for dem som har svart at de nesten hele tiden kan bestemme når de vil ta pauser fra arbeidet. Grupper av «andre» er eksludert i undersøkelsen og selvstendig næringsdrivende i 2009-undersøkelsen. Det kan se ut til at andelen som kan bestemme nesten hele tiden når de vil ta pauser har økt litt totalt sett, fra 57 % til 59 %, men det er særlig i de høyere funksjonærgruppene man ser en økning. Blant ufaglærte arbeidere har det snarere vært en liten nedgang i dem som kan bestemme selv. Dette kan tyde på at de sosiale forskjellene i selvbestemmelse på arbeidsplassen kan ha blitt større i løpet av denne perioden på 16 år. Tabell 11 Prosentandel av yrkesaktive ved Levekårsundersøkelsene i 1993 og 2009 som rapporterte at de kan bestemme nesten hele tiden når de vil ta pauser fra arbeidet, etter sosial posisjon. (Kilde: SSB, LKU 1993 og 2009, egne analyser) Kan bestemme nesten hele tiden når man vil LKU 1993 LKU 2009 ta pauser fra arbeidet N Kan N Kan (totalt) bestemme (totalt) bestemme Funksjonær, høyere nivå (EGP I) ,8% ,1% Funksjonær, mellomnivå (EGP II) ,1% ,7% Funksjonær, lavere nivå (EGP IIIa + IIIb) ,9% ,0% Faglært arbeider (EGP V + VI) ,1% ,9% Ufaglært arbeider (EGP VII) ,6% ,1% Totalt ,9% ,9% 23

25 Det er imidlertid usikkert hvorvidt de ulike gruppene av funksjonærer og arbeidere i 1993 er helt sammenlignbare med EGP-inndelingen i Gruppen av lavere funksjonærer er betydelig større i 2009 (46 % mot 17 %, av de grupper som vises i tabellen), mens gruppen av faglærte er mindre (13 % mot 40 %). Det kan ha skjedd endringer i sysselsettingsmønsteret og yrkesfordeling i denne perioden, men det kan også tenkes at inndelingene ikke er helt sammenlignbare. Tabell 10 viste bare trender for perioden Det er mulig å gjøre egne analyser i de tidligere Levekårsundersøkelser, før 2000, som for jobbkontroll, men fordi de variabler som kan benyttes som sosiale indikatorer varierer noe over tid, er det usikkert om resultatene vil kunne brukes til å studere trender. Dette viser en av utfordringene når man skal sammenligne utviklingen over tid. Når sosiale grupper forandrer både benevnelse, sammensetning og størrelse, kan dette bli vanskelig. Det som kan se ut som endringer i arbeidsmiljøet eller i den sosiale fordelingen av arbeidsmiljøfaktorer, kan i realiteten være endringer på et helt annet plan. Hvis vi imidlertid ser på alle yrkesaktive under ett, ser vi en liten økning i andelen som har deltidsarbeid eller skift-/turnusarbeid (Figur 7). Andelen med midlertidig ansettelse har ligget relativt stabilt, med unntak av en nedgang mellom 1989 og Figur 7 Trender i utvalgte organisatoriske arbeidsmiljøfaktorer i perioden Prosentandel av alle yrkesaktive. (Kilde: SSB, Statistikkbanken. Figuren er hentet fra NOA (2011), Figur 3.2.1) Det har vært nedgang i mange typer av eksponering i perioden , bl.a. i andelen som oppgir at de mesteparten av tiden er eksponert for sterk støy, vibrasjoner og varme (Figur 8) og støv, gass eller damp (Figur 9). Et unntak er hudirriterende stoffer, hvor andelen som rapporterer eksponering, har økt siden

26 Figur 8 Trender i utvalgte fysiske arbeidsmiljøeksponeringer i perioden Prosentandel av alle yrkesaktive. (Kilde: SSB, Statistikkbanken. Figuren er hentet fra NOA (2011), Figur 3.4.1) Figur 9 Trender for utvalgte kjemiske arbeidsmiljøeksponeringer i perioden Prosentandel av alle yrkesaktive. (Kilde: SSB, Statistikkbanken. Figuren er hentet fra NOA (2011), Figur 3.5.9) Det har vært en nedgang i andelen som oppgir mekaniske/ergonomiske eksponeringer i arbeid, med unntak av gjentatte og ensidige arm- og håndbevegelser (Figur 10), noe som sannsynligvis skyldes økning i data-arbeid. Det har også vært en økning i andelen som oppgir at de har stadig gjentatte arbeidsoppgaver mesteparten av tiden (Figur 11). Andre psykososiale arbeidsforhold har imidlertid vist en gunstigere utvikling. Det har vært en tydelig nedgang i andelen som mener de har dårlige muligheter for faglig videreutvikling, som oppgir manglende tilbakemelding fra nærmeste leder eller som oppgir at nærmeste leder ikke behandler de ansatte rettferdig og upartisk. 25

27 Figur 10 Trender i mekaniske eksponeringer på norske arbeidsplasser i perioden Prosentandel av alle yrkesaktive. (Kilde: SSB, Statistikkbanken. Figuren er hentet fra NOA (2011), Figur 3.3.1) Figur 11 Trender i utvalgte psykososiale arbeidsmiljøfaktorer i perioden Prosentandel av alle yrkesaktive. (Kilde: SSB, Statistikkbanken, Figuren er hentet fra NOA (2011), Figur 3.2.2) De endringer som vi ser i andelen eksponerte for mange arbeidsmiljøfaktorer kan skyldes at eksponeringen har endret seg i mange yrker, men det kan også skyldes endringer i arbeidsstyrken, spesielt i yrkessammensetningen, noe som er beskrevet i Danmark (Burr mfl. 2003). 26

28 2.11. Sammenligning med andre land For å kunne sammenligne arbeidsmiljøet i forskjellige land, må man ha sammenlignbare mål, det vil som oftest bety at de samme spørsmålene må ha blitt brukt i flere land. Det finnes i alle fall to slike kilder. Den ene er en tilleggsundersøkelse til Arbeidskraftundersøkelsen (AKU) om arbeidsskader og arbeidsrelaterte helseplager som ble gjennomført i 2007 av SSB i samarbeid med Eurostat. Den andre er Den europeiske arbeidsmiljøundersøkelsen (European Working Conditions Survey, EWCS) som gjennomføres regelmessig hvert femte år, fra 1990, med den femte i Norge har deltatt ved de tre siste undersøkelsene, fra AKU-tillegget om arbeidsskader og arbeidsrelaterte helseproblemer I AKU-tillegget inngikk et norsk landsomfattende utvalg på personer i yrkesaktiv alder. I Tabell 12 ser vi andelen som rapporterte eksponering for faktorer som kan påvirke psykisk helse (og velvære), etter utdanning. I Norge, noen utvalgte europeiske land og hele EU (27 land). Det framgår at alle tre utdanningsgruppene i Norge rapporterer lav forekomst av slike eksponeringsfaktorer sammenlignet med andre land, også land som vi skulle anta ville være ganske like som oss, som Sverige og Danmark. Andelen som rapporterte slik eksponering i hele populasjonen var 10,1 % i Norge, mot 21,3 % i Danmark og vel 40 % i Sverige og Finland. Det kan være at spørsmålene er blitt oppfattet ulikt i forskjellige land. På norsk lød spørsmålet: «Er du på din arbeidsplass utsatt for forhold som i særlig grad kan påvirke din psykiske helse?» I den engelske teksten står det: «exposure to factors that can adversely affect your mental well-being» (Venema mfl. 2009). Det er mulig at ordet «velvære» er benyttet i andre språk, mens «helse» er brukt på norsk, og at det kan forklare lavere forekomst i Norge. I kommentarer til de enkelte lands oversettelse av spørsmålene står det «Norwegian question asks for the degree of the effect ("influence to a considerable degree"). Eurostat version provides direction of the effect ("adversely affect")». Bruk av ordet «helse» er imidlertid ikke kommentert. Dette eksemplet viser hvor stor betydning språk og kultur kan ha når man skal gjøre sammenligninger på tvers av land. Det kommenteres også i rapporten om undersøkelsen (Venema mfl. 2009): «Differences between Member States could be attributed to several factors, including real differences, culture, policy, awareness, wording of the questionnnaires, and use of proxies. However, the influence of these factors on the variation among countries is unknown. Therefore, we cannot draw conclusions on differences between countries, and comparisons among countries should be interpreted very carefully». Det vi imidlertid ser i tabellen, uansett land, er en motsatt sosial gradient, med lavere forekomst i den laveste utdanningsgruppen. Den relative forskjellen (ratio) mellom laveste og høyeste utdanningsgruppe er omtrent den samme i Norge (0,6) som i andre land. De som svarte bekreftende på spørsmålet om at de var utsatt for slike eksponeringsfaktorer, ble spurt om hva de opplevde som den viktigste arbeidsmiljøfaktoren blant definerte svaralternativer, og majoriteten svarte tidspress eller stor arbeidsbelastning. Det framgår av den norske rapporten (Gravseth 2010) at det var særlig sykepleiere som rapporterte dette (21 %), fulgt av lærere (11 %) og yrkesfeltet ledere (9 %), mot 7,5 % i hele populasjonen. Det skal bemerkes at sykepleiere og pedagogiske yrker er skilt ut som egne kategorier i NOAs rapporter, i tillegg til de ti egentlige yrkesfeltene. Det kan også bemerkes at de norske tallene i Tabell 12 og Tabell 13 ikke samsvarer helt med tilsvarende tall i NOA-rapporten basert på samme materiale (Gravseth 2010), noe som muligens kan skyldes forskjellige valg mht. 27

29 populasjon eller ulik vekting av tallene. Tabell 12 Prosentandel som rapporterte eksponering for faktorer som kan påvirke psykisk helse, etter utdanning, i utvalgte europeiske land og i EU. (Kilde: Eurostats statistikkdatabase) Utdanningsnivå * Ratio lav/høy Alle Lav Medium Høy utdanning Norge 10,1 7,5 9,8 12,2 0,6 EU (27 land) 26,5 21,3 24,8 34,4 0,6 Belgia 14,6 11,9 13,1 17,8 0,7 Danmark 21,3 13,1 19,7 32,0 0,4 Tyskland (inkl. tidligere DDR) 15,8 7,7 14,6 23,2 0,3 Italia 17,7 16,4 17,5 21,5 0,8 Nederland 36,7 27,7 35,9 45,2 0,6 Finland 40,3 31,6 38,0 47,3 0,7 Sverige 40,2 32,4 38,8 47,8 0,7 Storbritannia 38,0 26,1 34,2 51,2 0,5 * Utdanningsnivå: Lav = Fullført ungdomsskole eller lavere Medium = Videregående utdanning (påbegynt/fullført) Høy = Høyskole/universitet I samme undersøkelse inngikk også et spørsmål om eksponering for faktorer som kan påvirke fysisk helse (på engelsk physical health), se Tabell 13. Her ser vi også lavere forekomst i Norge enn i de fleste andre land i tabellen, selv om det i utgangspunktet skulle være brukt samme helse-begrep. Men også her er det samme kommentar til det norske spørsmålet som for psykisk helse, om «influence to a considerable degree», i motsetning til «adversely affect». Her er imidlertid forekomsten høyere i den laveste utdanningsgruppen enn i den høyeste i alle land, men i Norge og i enkelte andre land er det aller høyest i den midterste utdanningsgruppen. Den relative forskjellen (ratio) mellom laveste og høyeste utdanningsgruppe i Norge (1,7) er igjen omtrent på nivå med EU-gjennomsnittet og flere andre land, men større enn i Danmark og Tyskland. Ratio mellom middels høyt og høyt utdanningsnivå er 1,9 i Norge og 1,5 i EU. 28

30 Tabell 13 Prosentandel som rapporterte eksponering for faktorer som kan påvirke fysisk helse (og velvære), etter utdanning, i utvalgte europeiske land og i EU. (Kilde: Eurostats statistikkdatabase.) Utdanningsnivå * Ratio lav/høy Alle Lav Medium Høy utdanning Norge 18,6 20,4 22,7 12,1 1,7 EU (27 land) 39,8 50,1 41,1 27,9 1,8 Belgia 19,4 25,4 23,2 11,7 2,2 Danmark 27,1 29,1 30,2 20,9 1,4 Tyskland (inkl. tidligere DDR) 14,0 12,3 15,6 11,1 1,1 Italia 38,3 49,4 33,8 24,3 2,0 Nederland 38,9 48,9 44,1 23,1 2,1 Finland 50,8 57,3 62,5 32,3 1,8 Sverige 47,8 56,3 52,7 35,5 1,6 Storbritannia 42,2 44,9 47,5 33,3 1,3 * Utdanningsnivå: Lav = Fullført ungdomsskole eller lavere Medium = Videregående utdanning (påbegynt/fullført) Høy = Høyskole/universitet Tabell 14 Forekomst av arbeidsbelastninger som i særlig grad kan påvirke fysisk helse, etter yrkesfelt. Personer med manglende informasjon er fjernet. Kun vist for yrkesfelt med minst 5 observasjoner. (Kilde: SSB, AKU tilleggsundersøkelse Tabellen er hentet fra Gravseth (2010), tabell 3) De som svarte bekreftende på spørsmålet om at de var utsatt for faktorer som kan påvirke fysisk helse, ble også spurt om hva de opplevde som den viktigste arbeidsmiljøfaktoren blant definerte svaralternativer, og majoriteten svarte «ubekvemme arbeidsstillinger og bevegelser eller tunge løft». Det framgår av den norske rapporten (Gravseth 2010) at sykepleiere igjen rapportertr høy forekomst av dette (30,5 %), men at det ellers er høy forekomst i lavere sosiale yrkesfelt (Tabell 14) Den europeiske arbeidsmiljøundersøkelsen I 2010 deltok ca personer fra 34 land i Den europeiske arbeidsmiljøundersøkelsen, hvorav 27 medlemsland i EU, fire kandidatland, to potensielle kandidatland, samt 1100 personer fra Norge. Som nevnt over, kan det være utfordrende å sammenligne data på tvers av språk og kultur. Dessuten var det lav respons i enkelte land og mindre utvalg fra hvert land enn i AKU-tillegget, noe som også kan bidra til usikre resultater. Forskjeller i rapportert eksponering kan dessuten være uttrykk for 29

31 forskjeller i yrkes- og næringsstruktur mellom de ulike land, slik at forskjellene ville vært mindre om man hadde kunnet sammenligne innenfor samme yrke og bransje. Som det framgår av Figur 12 fra rapporten Arbeidsmiljøet i Norge og EU en sammenligning (Aagestad 2012), er det store forskjeller i fordelingen av yrker, der Norge har en høy andel innenfor de høyeste yrkesfeltene, ledere (1), akademiske yrker (2) og høyskoleyrker (3), som i de andre nordiske landene og i Be-Ne-Lux-landene. Figur 12 Prosentandel av de yrkesaktive fordelt på 9 yrkesgrupper (ISCO-88, 1-siffernivå) i Norge, enkeltland, EU15 og EU27. (Kilde: EWCS, Figuren er hentet fra Aagestad (2012), Figur 3.1) I samme rapport (Aagestad 2012) framgår det at yrkesdeltakelsen er høy i Norge sammenlignet med andre land i Europa, men vi har en lavere andel selvstendig næringsdrivende. Yrkesdeltakelsen blant kvinner er høy, 73 % (58 % i EU), men en stor andel av disse er deltidsarbeidende, 43 % (32 % i EU). Vi har lavere andel midlertidig ansatte (8 %) sammenliknet med EU-gjennomsnittet (14 %), men her er det store forskjeller. Danmark ligger på samme nivå som oss, mens Sverige og Finland ligger høyere (ca. 16 %). Omkring 10 % oppgir jobbusikkerhet i Norge, mot 16 % i EU. 30

32 Norge er blant de landene hvor lange arbeidsdager (mer enn 10 timer) i inntil 10 dager i måneden er mest utbredt, men det bidrar ikke til å påvirke gjennomsnittet for ukentlig arbeidstid, som er lavere enn i de fleste land i Europa (Figur 13). Det påvirker heller ikke omfanget av lange arbeidsuker (48 timer eller mer), som er langt mindre utbredt i Norge (8 %) enn i EU (16 %). Figur 13 Gjennomsnittlig ukentlig arbeidstid i Norge, enkeltland, EU15 og EU27 (Kilde: EWCS, Figuren er hentet fra Aagestad (2012), Figur 4.2) I Norge har yrkesaktive større fleksibilitet og medbestemmelse når det gjelder arbeidstid sammenlignet med andre land, og over 90 % oppgir at arbeidstiden passer veldig godt eller godt i forhold til familie og sosiale forpliktelser. Flere har mer enn én jobb i Norge (19 %) enn i EU (7 %), og Norge har en høyere samlet arbeidstid når vi inkluderer samlet betalt og ubetalt arbeidstid. Organisatoriske endringer, som innføring av nye prosesser, ny teknologi eller vesentlige omstruktureringer, er vanligere i de nordiske landene enn i de fleste andre europeiske land. Samtidig er norske yrkesaktive også blant dem som i størst grad opplever at de deltar i utviklingen av organisasjonen de arbeider i, og målene for eget arbeid. Norske yrkesaktive opplever høyere intensitet (krav til tempo og mengde) i arbeidet, men samtidig også mer selvbestemmelse (kontroll) knyttet til egen arbeidssituasjon, men menn har generelt større innflytelse enn kvinner. Sosial støtte fra leder og kollegaer er vanligere i Norge enn i de fleste EUland. Figur 14, hentet fra samme rapport (Aagestad 2012), viser hvordan de viktige dimensjonene psykologiske jobbkrav og kontroll i arbeidet, basert på Karasek og Theorells modell (Karasek mfl. 1981), er fordelt i Norge sammenlignet med andre land, med gjennomsnittet for EU 27 som referansepunkt. To spørsmål om jobbkrav og tre om autonomi/selvbestemmelse inngår i indeksene for hhv. krav (intensitet) og kontroll (autonomi) i figuren. Norge befinner seg i området aktiv arbeidssituasjon, med høye krav og høy kontroll, den gunstigste kombinasjonen, som nevnt 31

33 i avsnitt 2.8. Figur 14 Plasseringen av Norge, andre enkeltland, EU15 og EU27 i henhold til fire ulike arbeidssituasjoner basert på dimensjonene jobbkrav og kontroll. (Kilde: EWCS, Figuren er hentet fra Aagestad (2012), Figur 6.11) Figur 14 viser ikke den sosiale fordelingen i Norge sammenlignet med andre europeiske land, men den viser et generelt positivt bilde av arbeidsmiljøet her til lands for disse dimensjonene. Kunde- eller klientkontakt i arbeidet er mer utbredt i Norge enn i EU (Figur 15) og langt mer vanlig blant kvinner enn blant menn. Slikt arbeid innebærer ofte emosjonelle krav, som håndtering av sinte kunder/klienter og det å måtte skjule egne følelser i arbeidet. Som det framgår av figuren, opplever norske yrkesaktive at arbeidstempoet i langt større grad er direkte styrt av krav fra kunder, klienter eller lignende enn av den automatiske hastigheten til en maskin. 32

34 Figur 15 Prosentandel i Norge (NO), andre enkeltland, EU15 og EU27 som oppgir at de er styrt av kunder, klienter og liknende og styrt av den automatiske hastigheten til en maskin. (Kilde: EWCS, Figuren er hentet fra Aagestad (2012), Figur 6.13) EU 27 Nåværende medlemsland i EU Kandidatland Grupperinger AT Østerrike LV Latvia HR Kroatia EU15 De 15 medlemslandene BE Belgia LT Litauen ME Montenegro i EU forut for utvidelsen i 2004: BE Bulgaria LI Luxemburg MK Den tidligere Jugoslaviske Belgia, Danmark, Frankrike, CY Kypros MT Malta republikk Makedonia Hellas, Irland, Italia, Luxemburg, CZ Tsjekkia NL Nederland TR Tyrkia Nederland, Portugal, Spania, DK Danmark PL Polen Storbritannia, Tyskland, EE Estland PT Portugal Potensielle kandidatland Østerrike, Sverige og Finland FI Finland RO Romania AL Albania FR Frankrike SK Slovakia XK Kosovo EU27 Nåværende medlemsland i EU DE Tyskland SI Slovenia EL Hellas ES Spania Andre HU Ungarn SE Sverige NO Norge IE Irland UK Storbritannia IT Italia En lavere andel i Norge opplever mekaniske eksponeringer, som smertefulle arbeidsstillinger og stående arbeid, sammenliknet med EU. Andelen som løfter tunge ting og arbeider med gjentatte og ensidige hånd- eller armbevegelser er på samme nivå som i EU, men en høyere andel i Norge oppgir at de løfter mennesker på jobben og at de arbeider ved datamaskin. En lavere andel i Norge er eksponert for kjemiske risikofaktorer i arbeidet, mens en høyere andel oppgir å være eksponert for biologiske risikofaktorer. Eksponering for biologisk materiale og det å løfte eller flytte mennesker forekommer særlig i helsesektoren. Andelen som opplever støy i arbeidet ligger på samme nivå som i EU. Totalt ligger eksponering for fysiske, biologiske/kjemiske og mekaniske risikofaktorer i arbeidsmiljøet lavere enn i EU (Figur 16). 33

35 Figur 16 Risiko for samlede fysiske, biologiske/kjemiske og mekaniske risikofaktorer i arbeidsmiljøet. Gjennomsnittet for EU27 er satt til 100 (Kilde: EWCS, Figuren er hentet fra Aagestad (2012), Figur 7.1) Andelen som oppgir at arbeidet påvirker helsen negativt, er noe høyere i Norge (29 %) enn i EU (25 %)(Figur 17). Imidlertid er andelen som rapporterer at helsen påvirkes positivt av arbeidet, betydelig høyere i Norge (25 %, noe høyere blant kvinner, 27 %, enn blant menn, 24 %) enn i EU (7 %) og ligger også høyt i de andre nordiske landene. Andelen som sier at helsen er god/veldig god ligger omtrent på samme nivå som EU (nærmere 80 %), mens langt færre rapporterer dårlig mental helse i Norge (10 %) enn i EU (20 %), og denne andelen er høyere blant kvinner enn blant menn, både i Norge og EU. En høyere andel norske yrkesaktive oppgir at de har smerter i skuldre/nakke/armer (51 % sammenliknet med 43 % i EU). 34

36 Figur 17 Prosentandel som opplever at arbeidet påvirker helsen negativt eller positivt i Norge, enkeltland, EU15 og EU27 (Kilde: EWCS, Figuren er hentet fra Aagestad (2012), Figur 9.1) Selvrapportering av arbeidsforhold Alle de datakilder som er brukt i dette kapitlet, har benyttet selvrapporterte data for eksponering. Kan man stole på at slike data stemmer med de faktiske eksponeringsforhold? Dette har vært diskutert for ulike typer eksponeringer, for eksempel kjemiske (Fritschi mfl. 1996) og ergonomiske eksponeringer (Kuiper mfl. 2005; van der Beek & Frings-Dresen 1998) og psykososialt arbeidsmiljø (Theorell & Hasselhorn 2005). Noen anbefaler bruk av eksperter i eksponeringsvurderingen (Fritschi mfl. 1996) eller objektive eksponeringsdata (Kuiper mfl. 2005), selv om de innser at dette ikke alltid er mulig. Andre mener at eksperter innenfor arbeidsmiljøfeltet også vil kunne være subjektive i sin vurdering, spesielt på det psykososiale området, og at ekspertene i mindre grad vil kunne fange opp den enkeltes objektive arbeidsforhold (Theorell & Hasselhorn 2005). Noen forskere mener også at selvrapportering av ergonomiske eksponeringer generelt er tilstrekkelig for mange epidemiologiske formål (Punnett & Wegman 2004). 35

37 3. Sosiale ulikheter i arbeidsrelatert helse, basert på ulike datakilder Den italienske legen Ramazzini beskrev allerede for 300 år siden sammenhenger mellom yrkeseksponering og spesifikke sykdommer i mer enn 50 yrker (Ramazzini 1713/1964). Forholdet mellom visse arbeidsforhold og spesifikke helseproblemer er godt etablert (WHO 1985; Coggon 1999; National Research Council 2001; Torén mfl. 2000). Det finnes også egne lærebøker om dette, også på norsk (Leira 2011), men dette er ikke hovedfokus for denne rapporten. Forekomst og utbredelse av arbeidsrelaterte helseproblemer i den generelle befolkningen har vi imidlertid hatt mindre kunnskap om, både i Norge og i de fleste land (Coggon 2001; Leigh mfl. 1997; Mehlum mfl. 2006; Räsänen mfl. 1997; Stellman 1998). Derfor har vi også hatt lite kunnskap om betydningen av arbeidsforhold for sosiale ulikheter i helse. Hvordan identifiserer man arbeidsrelaterte helseproblemer? For ulykkesskader burde det være relativt enkelt å fastslå om de har sammenheng med arbeid, men for arbeidsrelaterte sykdommer kan dette være langt vanskeligere, pga. latenstid mellom eksponering og utvikling av sykdom, og pga. at det som oftest er flere årsaker til sykdommen («web of causation»). For eksempel vil ikke en arbeidsrelatert astma eller lungekreft i seg selv være annerledes enn tilsvarende sykdommer som ikke har sammenheng med arbeid. Arbeidsrelaterte sykdommer kommer ikke med «merkelapper» som tydelig viser at de skyldes arbeid. Dette gjelder når man står overfor enkelttilfeller av sykdom, men det kan også være tilfelle i epidemiologiske studier (se neste kapittel). Dersom man ikke inkluderer viktige confoundere i slike studier, kanskje av mangel på data, kan man få feil estimater for hvor mye sykdom som er arbeidsrelatert, eller hvor mye arbeidsforhold betyr for sosiale ulikheter i helse. I dette perspektivet kan det være nyttig å bruke flere datakilder. De fleste datakilder har sine begrensninger, og for å få et mest mulig representativt bilde, bør det benyttes flere kilder Registerdata basert på melding av arbeidsrelatert skade og sykdom Noen kilder gir faktisk data om helseeffekter som med stor sannsynlighet er arbeidsrelatert (Mehlum 2006b). Dette gjelder registrene for arbeidsskader, dødsulykker og arbeidsrelaterte sykdommer, meldt til Arbeidstilsynet og andre tilsynsetater, samt registrene for yrkesskader og yrkessykdommer meldt til NAV og forsikringsselskap. Underrapportering kan imidlertid være et problem. Kriterier for hva som er arbeidsrelatert vil dessuten variere med formålet med registreringen. I erstatningssammenheng (NAV, yrkesskadeforsikring) benyttes det snevrere kriterier enn det som er hensiktsmessig i forbindelse med forebygging av arbeidsrelaterte helseskader (tilsynsetatene). Dessuten er det bare visse sykdommer som kan godkjennes som yrkessykdom. Dette er generelt kroniske, og som oftest alvorlige sykdommer, som det i lang tid har vært enighet om kan ha sammenheng med arbeid. Disse er stort sett knyttet til eksponering innenfor tradisjonell industri. Det vil derfor nødvendigvis være en overvekt av yrker i de lavere yrkesklassene blant dem som får godkjent yrkessykdommer. Det finnes ingen oversikt over den sosiale fordelingen for personer med godkjente yrkessykdommer. Fra 2009 er det imidlertid etablert en nasjonal, anonym oversikt over alle pasienter som blir utredet ved landets seks arbeidsmedisinske avdelinger, hvorav en stor andel er henvist fra NAV som ledd i yrkessykdomsutredning. Som Figur 18 viser, var det en stor overvekt av menn blant pasientutredningene ved disse avdelingene, hele 820 av 1106 saker (74 %) i 2009, og de fleste sakene gjaldt yrkesfeltene håndverkere (yrkesfelt 7) og prosess-/maskinoperatører og transportarbeidere (8) 36

38 blant menn (hhv. 44 % og 22 % av alle i 2010) og salg, service og omsorg (5) blant kvinner (som følge av det fokus som har vært på kvikksølveksponering blant tannlegeassistenter). Med alle forbehold om underrapportering og begrensninger mht. hvilke diagnosegrupper som blir henvist, viser dette at det stort sett er de lavere yrkeskategoriene, sosialt sett, som vurderes ved de arbeidsmedisinske avdelingene. Nesten ingen utredninger gjaldt personer i gruppene av ledere og akademikere (1 og 2). Figur 18 Fordelingen av antall pasientsaker utredet ved de arbeidsmedisinske avdelingene 2009, etter yrkesfelt og kjønn. (Kilde: STAMIs nasjonale oversikt over arbeidsmedisinske utredninger. Figuren er hentet fra NOA (2011), Figur 4.6.2) Når det gjelder arbeidsskadedødsfall, finnes det bare tall fordelt på næring, ikke yrke. Figur 19 viser arbeidsskadedødsfall per 100 millioner arbeidstimer i perioden , etter næring (NOA 2011). Primærnæringene (fiske, jordbruk, skogbruk) ligger høyt, sammen med bergverksdrift, skipsfart og transport/kommunikasjon. I 2010 var de absolutte tallene høyest for bygge- og anleggsvirksomhet, transport og lagring og jordbruk, skogbruk, fiske (hhv. 9, 9 og 8 dødsfall) innenfor Arbeidstilsynets tilsynsområde (Arbeidstilsynet 2011). Disse næringene samsvarer sannsynligvis ganske godt med yrkesfeltene prosess-/maskinoperatører og transportarbeidere (yrkesfelt 8), håndverkere (7) og bønder, fiskere m.m. (6), dvs. noen av de lavest rangerte yrkesfeltene, sosialt sett. Det er også de samme yrkesfeltene som i størst grad rapporterer om stor risiko for arbeidsulykker ved LKU 2009 (hhv. 14, 10 og 11 % blant menn i disse yrkesfeltene, mot 5 % blant alle menn; tall fra SSBs Statistikkbank). Det er derfor grunn til å anta at det er en betydelig sosial gradient for arbeidsskadedødsfall. Arbeidstilsynets registrering av dødsfall har gjerne vært ansett som komplett, men det har vist seg å være mangelfull registrering, spesielt av veitrafikkulykker/transportulykker som skjer i arbeid (Wergeland mfl. 2009). 37

39 Yrkesskademeldinger til NAV og Arbeidstilsynet kunne vært en potensiell kilde til kunnskap om fordelingen av yrkesskader i befolkningen, men kvaliteten på statistikken har vist seg å være så mangelfull at oversikten over yrkesskader er midlertidig fjernet fra Arbeidstilsynets nettsider. Figur 19 Arbeidsskadedødsfall per 100 millioner arbeidstimer , etter næring. (Kilde: Tilsynsmyndighetene; SSB, Nasjonalregnskapet. Figuren er hentet fra NOA (2011), figur 4.4.2) De siste årene er det registrert en økning i antall arbeidsskadedødsfall blant utenlandsk arbeidskraft i Norge (Arbeidstilsynet 2012b). Arbeidstilsynets tall indikerer at risikoen for alvorlige skader er 1,46 ganger høyere og at risikoen for arbeidsskadedødsfall er 1,26 ganger høyere enn blant yrkesaktive forøvrig. Dette er noe lavere enn tall fra enkelte andre land som viser at arbeidere født utenlands har 2,13 ganger høyere risiko for skade enn andre arbeidere. Flest skader blant utenlandske arbeidstakere i Norge skjer i bygge- og anleggsvirksomhet (33 %), industri (25 %) og arbeidskrafttjenester (14 %). Den største andelen av disse kommer fra Polen (34 %), etterfulgt av Sverige (12 %) og Litauen (10 %). Årsaker til høyere skaderisiko kan være at arbeidsinnvandrerne har farligere jobber, de jobber mer, har mer skift og mer overtid, og mange har språkproblemer som bl.a. medfører dårligere sikkerhetskommunikasjon og sikkerhetsopplæring. En annen gruppe som er spesielt utsatt for arbeidsskader, er unge areidstakere. De har ikke like gode forutsetninger for å kunne risikovurdere sin egen arbeidssituasjon og har gjerne mindre opplæring i HMS og innblikk i retningslinjer som gjelder på arbeidsplassen (Arbeidstilsynet 2012a). De har større 38

40 risiko for å bli utsatt for skader og ulykker enn eldre arbeidstakere, men er ikke like ofte involvert i arbeidsskadedødsfall. Unge arbeidstakere er jevnt over flinke til å bruke verneutstyr. Likevel kan mangel på opplæring, erfaring og innarbeidede rutiner gjøre at det ikke blir brukt på riktig måte, eller i det hele tatt. Alle leger har plikt til å melde tilfeller av antatt arbeidsrelatert sykdom til Arbeidstilsynet, men her er underrapporteringen kanskje enda større enn for arbeidsskader. I perioden var det gjennomsnittlig bare ca. 4 % av alle norske leger som meldte en eller flere sykdommer til Arbeidstilsynet (www.arbeidstilsynet.no). Flest meldinger (64 %) kom fra bedriftsleger i 2006 (Samant mfl. 2008). Sannsynligvis blir bare 3 5 % av arbeidsrelaterte sykdommer meldt (Lie, 1998), men meldegraden varierer mye med diagnose. I perioden ble det gjennomsnittlig meldt ca tilfeller av arbeidsrelatert sykdom årlig, og støyskadet hørsel utgjorde hele 60 % av disse, fulgt av åndedrettssykdommer (11 %) og hudsykdommer (6 %), mens svulster utgjorde ca. 3 %. Disse sykdommene skyldes hovedsakelig fysisk eller kjemisk arbeidsmiljø. En stor del av meldingene kom fra industrien (34 %) og bygge- og anleggsbransjen (18 %). Igjen er det de samme bransjene, med mange som arbeider som prosess-/maskinoperatører og transportarbeidere (yrkesfelt 8) og håndverkere (7), som peker seg ut. Noen bransjer kan imidlertid ha bedre overvåking av arbeidstakernes helse enn andre bransjer, spesielt de som er pålagt å ha bedriftshelsetjeneste. På grunn av den store underrapporteringen bruker Arbeidstilsynet meldingene først og fremst til oppfølging og registrering av risikoforhold i virksomhetene. Selv om det kan være stor underrapportering til registre som er basert på melding av arbeidsrelaterte skader og sykdommer, er dette tilfeller som med stor sannsynlighet har sammenheng med arbeid, til forskjell fra de fleste andre kilder, der vurderingen av en slik sammenheng må skje mer indirekte. Det dreier seg dessuten ofte om sykdommer og skader som gir betydelig og varig nedsatt helse og livskvalitet og som bidrar til å sosiale ulikheter i helse i befolkningen Andre typer registerdata Noen datakilder inneholder helsedata uten spesifikke opplysninger om sammenheng med arbeid, bortsett fra evt. opplysninger om yrke eller næring, f.eks. Kreftregisteret, SSBs Dødsårsaksregister og NAVs registre over sykefravær og uførepensjonering. Det finnes studier av yrke og dødelighet (Borgan, 2009) og yrke og kreft (Pukkala mfl. 2009). Begge disse har totaltall og diagnosespesifikke tall for hhv. dødelighet og kreft etter yrke. Man kan da studere fordeling av diagnoser som ofte er arbeidsrelaterte, f.eks. mesoteliom (brysthinnekreft), som oftest skyldes asbesteksponering, og som forekommer hyppigst blant rørleggere, sjømenn og mekanikere (Pukkala mfl. 2009). Mange kreftdiagnoser og dødsårsaker vil være vanligere i de lavere yrkesgrupper, og noen vil ha direkte sammenheng med yrkeseksponering i spesifikke yrker. Slike registerdata etter yrke kan gi indikasjoner om arbeidsrelaterte årsaker til sykdom, men dette må i så fall bekreftes gjennom epidemiologiske studier, med eksponeringsdata, fortrinnsvis både i og utenfor arbeid, for å kontrollere for potensielle confoundere. NOA rapporterer flere sykefraværsmål etter yrke samt uførepensjonering etter næring, basert på data fra NAV (NOA 2011). De fleste av disse viser også tydelige sosiale gradienter, kanskje med unntak av sykefravær blant gravide kvinner (Kristensen & Bjerkedal 2009). 39

41 Det finnes også studier av arbeidsskader basert på registerdata. Lund og Bjerkedal (2001) studerte 7241 nye tilfeller av uførepensjon pga. ulykker i perioden og fant at 33 % var yrkesskader. «Blue collar workers» hadde 3-4 ganger høyere uførerater pga. yrkesskader enn «white collar workers», og aller høyest hadde arbeidere innen gruvedrift (100,0 per personår) og industri (41,3), sammenlignet med 16,5 i hele befolkningen og 3,4 blant personer med kontorarbeid. Gravseth og medarbeidere (2003) foretok en undersøkelse av alle arbeidsskader ved Legevakten i Oslo over en 3-månedersperiode i I tabellen over arbeidsskader etter yrke (Tabell 15) framgår det at spesielt håndverkere (yrkesfelt 7) hadde høy risiko, målt som antall skader per sysselsatte per år. Også innenfor politi (yrkesfelt 3) og transport- og lagerarbeid (hhv. yrkesfelt 8 og 4) var det relativt høy risiko. De fant at insidensen for arbeidsskader i Oslo ble redusert med ca. 40 % fra 1970-årene til 2001, men antall økte i kjøkken- og restaurantbransjen, og det var ingen nedgang for kvinner. Begge disse studiene skulle være relativt komplette og representative, innenfor sine områder. Tabell 15 Arbeidsskader registrert ved Legevakten i Oslo og Ambulansetjenesten i en tremånedersperiode, fordelt på yrker. Skadeinsidens er beregnet på grunnlag av Arbeidskraftundersøkelsen for sysselsatte bosatt i Oslo, korrigert for andel sysselsatt i andre kommuner. (Kilde: Gravseth mfl. 2003, Tabell 2) 3.3. Selvrapporterte arbeidsrelaterte sykdommer og skader Befolkningsundersøkelser, som SSBs Levekårsundersøkelser om arbeidsmiljø, Helseundersøkelsen i Oslo (HUBRO) og de europeiske arbeidsmiljøundersøkelsene, kan gi data om selvrapporterte arbeidsrelaterte helseproblemer. Disse er stort sett representative og kan gi et godt bilde av forekomst av arbeidsrelaterte sykdommer og skader i befolkningen, men gir mindre presis informasjon om diagnoser og årsak. 40

42 Tabell 16 Prosentandel av yrkesaktive som har opplevd arbeidsrelaterte smerter (svært, ganske eller litt plaget) siste måned, etter utdanning. (Kilde: SSB, LKU Tallene er hentet fra NOA 2011, tabell 4.2.8) Arbeidsrelaterte smerter Nakke/skulder Rygg Ben Arm Hodepine Universitet/høyskole > 4 år 21,7 8,1 2,6 10,1 9,9 Universitet/høyskole inntil 4 år 24,9 10,7 5,3 9,1 12,6 Videregående fullført 26,9 16,7 12,3 13,3 10,6 Videregående påbegynt 33,0 17,6 14,4 15,2 10,4 Ungdomsskole eller lavere 29,9 21,8 15,2 14,7 10,3 Tabell 16 viser fordelingen av rapporterte arbeidsrelaterte smerter etter utdannelse ved LKU Slike smerter kan ha sammenheng med ergonomiske arbeidsmiljøfaktorer, som repeterende bevegelser (smerter i nakke/skulder/arm), arbeid med armer over skulderhøyde (skuldersmerter), tunge løft, spesielt ved samtidig vridning av ryggen (ryggsmerter), arbeid stående på knærne eller sittende på huk (knesmerter) eller stress (nakkesmerter, hodepine). Bortsett fra hodepine, var det sosiale gradienter for alle typer smerter, sterkest for bensmerter, som var nesten seks ganger vanligere (ratio 5,8) i gruppen med lavest utdannelse, sammenlignet med den med høyest. Ryggsmerter var nærmere tre ganger så vanlig (ratio 2,7) i den laveste som i den høyeste utdanningsgruppen. Tabell 17 Prosentandel av yrkesaktive som rapporterte arbeidsrelaterte psykiske helseproblemer, etter utdanningslengde (plager siste måned for depresjon/nedtrykthet, angst/uro/rastløshet og søvnvansker). (Kilde: SSB, LKU Tallene er hentet fra NOA 2011, tabell 4.2.3) Plaget av depresjon, nedtrykthet Psykisk utmattet etter jobb, ukentlig Får ikke daglig nok avkobling fra jobb Plaget av angst, uro, rastløshet Søvnvansker Universitet/høyskole > 4 år Universitet/høyskole inntil 4 år Videregående fullført Videregående påbegynt Ungdomsskole eller lavere Det var betydelig svakere, eller til dels ingen sosiale gradienter for arbeidsrelaterte psykiske helseproblemer. Dette kan passe med at forskjellige psykososiale faktorer viser litt ulikt mønster mht. sosial fordeling. Det er ikke slik at alle faktorer er vanligst blant dem med lavest sosial posisjon. Følelsen av å være psykisk utmattet etter jobb ukentlig eller at man daglig ikke får nok avkobling fra jobben var imidlertid vanligst i den laveste utdanningsgruppen, men nesten like vanlig blant personer med universitet/høyskoleutdanning i inntil fire år (Tabell 17). 41

43 Figur 20 Prosentandel av yrkesaktive som oppgir arbeidsrelaterte luftveisplager siste 12 måneder og nedsatt hørsel eller øresus siste måned, etter utdanning. (Kilde: SSB, LKU Figuren er hentet fra NOA 2011, figur ) Figur 20 viser fordeling etter utdanning av arbeidsrelaterte luftveisplager (f.eks. hoste, oppspytt, tungpust eller pipelyder) siste år, samt høreselsproblemer (nedsatt hørsel, slik at det er vanskelig å følge en samtale når flere deltar, eller plaget av øresus) siste måned. Luftveisproblemer kan bl.a. skyldes eksponering for støv, røyk eller gasser, mens hørselsproblemer kan skyldes støyeksponering. For begge er det sosiale gradienter, bortsett fra at det ikke er den laveste utdanningsgruppen som har høyest forekomst av hørselsproblemer. Dette kan være fordi nesten en tredjedel av disse tilhører den yngste aldersgruppen (17 24 år). Det tar tid å utvikle hørselsskader, støynivået kan være lavere i våre dager enn det var tidligere, og mange i den yngste aldersgruppen jobber ved siden av utdannelse og har kanskje ikke de mest støyutsatte jobbene, selv om de har kort utdannelse. Tabell 18 Prosentandel som vurderer risikoen for å bli utsatt for arbeidsskade som stor eller middels stor, etter sosial posisjon og kjønn. (Kilde: SSB, LKU 2009, egne analyser) Sosial posisjon Menn Kvinner (EG-5)* Stor risiko Middels risiko Stor risiko Middels risiko I-II 0,9 % 6,0 % 0,0 % 2,2 % IIIa 2,7 % 8,3 % 1,5 % 6,7 % IIIb 3,9 % 13,1 % 1,5 % 7,2 % IV 8,2 % 31,9 % 3,0 % 6,9 % V-VII 9,6 % 26,2 % 4,1 % 14,4 % Total 4,7 % 15,1 % 1,5 % 6,8 % * Sosial posisjon i henhold til Erikson-Goldthorpe-Portocarrero klasseskjema i 5 kategorier: 1. Overordnet/akademiker/fagfunksjonær (EGP I-II); 2. Høyere underordnet funksjonær (EGP IIIa); 3. Lavere underordnet funksjonær (EGP IIIb); 4. Selvstendig næringsdrivende (EGP IV); 5. Faglært/ufaglært arbeider (EGP V-VII). Tabell 18 viser andelen yrkesaktive ved LKU 2009 som vurderer risikoen for å bli utsatt for arbeidsskade som stor eller middels stor, etter sosial posisjon og kjønn. Risikoen vurderes som høyere blant menn enn blant kvinner, men det er tydelige sosial gradienter for begge kjønn. Høy skaderisiko ble rapportert mer enn elleve ganger hyppigere blant mannlige faglærte og ufaglærte 42

Psykososialt og organisatorisk arbeidsmiljø og helse

Psykososialt og organisatorisk arbeidsmiljø og helse Psykososialt og organisatorisk arbeidsmiljø og helse norske lærere sml. med øvrige yrkesaktive Nasjonal overvåking av arbeidsmiljø og helse (NOA) Tom Sterud Disposisjon Kort om rapportserien Psykososiale

Detaljer

ergonomisk arbeidsmiljø

ergonomisk arbeidsmiljø E-post: noa@stami.no Telefon: 23 19 51 00 www.stami.no/noa NOA Nasjonal overvåking av arbeidsmiljø og -helse Statens arbeidsmiljøinstitutt (STAMI) Postboks 8149 Dep 0033 Oslo www.skin.no ergonomisk arbeidsmiljø

Detaljer

Psykososialt og organisatorisk arbeidsmiljø og helse

Psykososialt og organisatorisk arbeidsmiljø og helse Psykososialt og organisatorisk arbeidsmiljø og helse et fokus på fylkeskommunen Nasjonal overvåking av arbeidsmiljø og helse (NOA) Tom Sterud Disposisjon Del 1: Hovedrapporten Arbeidsmiljø og helse samlet

Detaljer

psykososialt arbeidsmiljø

psykososialt arbeidsmiljø E-post: noa@stami.no Telefon: 23 19 51 00 www.stami.no/noa NOA Nasjonal overvåking av arbeidsmiljø og -helse Statens arbeidsmiljøinstitutt (STAMI) Postboks 8149 Dep 0033 Oslo www.skin.no psykososialt arbeidsmiljø

Detaljer

Nasjonalt perspektiv på risikoutsatte grupper. - Hva vet vi om arbeidsmiljø og helse for ulike yrker?

Nasjonalt perspektiv på risikoutsatte grupper. - Hva vet vi om arbeidsmiljø og helse for ulike yrker? Nasjonalt perspektiv på risikoutsatte grupper. - Hva vet vi om arbeidsmiljø og helse for ulike yrker? Finnes det risikoutsatte grupper i petroleumssektoren? Seminar Petroleumstilsynet 4. Desember 08 Steinar

Detaljer

Hva vet vi om arbeidsliv og helse?

Hva vet vi om arbeidsliv og helse? Hva vet vi om arbeidsliv og helse? Utdanningsforbundets arbeidsmiljøkonferanse 1. november 2011 Steinar Aasnæss, NOA Statens arbeidsmiljøinstitutt Arbeidsmiljø og helse i Norge 2011 De fleste arbeider

Detaljer

organisatorisk arbeidsmiljø

organisatorisk arbeidsmiljø E-post: noa@stami.no Telefon: 23 51 00 www.stami.no/noa NOA Nasjonal overvåking av arbeidsmiljø og -helse Statens arbeidsmiljøinstitutt (STAMI) Postboks 814 Dep 0033 Oslo www.skin.no organisatorisk arbeidsmiljø

Detaljer

Muskelsmerter kjønn eller arbeidsforhold?

Muskelsmerter kjønn eller arbeidsforhold? Muskelsmerter kjønn eller arbeidsforhold? Flere kvinner enn menn opplever smerter i nakke, skuldre og øvre del av rygg. Det er vanskelig å forklare dette bare ut fra opplysninger om arbeidsforholdene på

Detaljer

Hva er status når det gjelder kjemikalieeksponering og helseeffekter i den norske oljeog gassindustrien

Hva er status når det gjelder kjemikalieeksponering og helseeffekter i den norske oljeog gassindustrien Hva er status når det gjelder kjemikalieeksponering og helseeffekter i den norske oljeog gassindustrien OLF, Forus 4. November 2011 Steinar Aasnæss St. meld 29 (2010-2011) Felles ansvar for eit godt og

Detaljer

fysisk arbeidsmiljø delrapport NOA NOA Nasjonal overvåking av arbeidsmiljø og -helse Statens arbeidsmiljøinstitutt (STAMI) Postboks 8149 Dep 0033 Oslo

fysisk arbeidsmiljø delrapport NOA NOA Nasjonal overvåking av arbeidsmiljø og -helse Statens arbeidsmiljøinstitutt (STAMI) Postboks 8149 Dep 0033 Oslo E-post: noa@stami.no Telefon: 23 19 51 00 www.stami.no/noa NOA Nasjonal overvåking av arbeidsmiljø og -helse Statens arbeidsmiljøinstitutt (STAMI) Postboks 8149 Dep 0033 Oslo www.skin.no fysisk arbeidsmiljø

Detaljer

Arbeidsmiljø, arbeidsforhold og sikkerhet

Arbeidsmiljø, arbeidsforhold og sikkerhet HMS forum 2012 Arbeidsmiljø, arbeidsforhold og sikkerhet - Status i dag utfordringer fremmover 25.04.2012 Steinar Aasnæss Arbeidsmiljø og -helse i Norge 2011 - status og utviklingstrekk. Faktabok 2011

Detaljer

Psykososialt og organisatorisk arbeidsmiljø og helse

Psykososialt og organisatorisk arbeidsmiljø og helse Psykososialt og organisatorisk arbeidsmiljø og helse en tilstandsbeskrivelse basert på Levekårsundersøkelsen 2006 (SSB) Nasjonal overvåking av arbeidsmiljø og helse (NOA) Tom Sterud Disposisjon 1 Psykososialt

Detaljer

Omfanget av deltidsarbeid

Omfanget av deltidsarbeid Økonomiske analyser 6/23 Ylva Lohne og Helge Nome Næsheim Det er 6 deltidssysselsatte personer ifølge Arbeidskraftundersøkelsene. er imidlertid større. Dette kommer til syne når man tar utgangspunkt i

Detaljer

10.05.2011. Disposisjon. Disposisjon. Sykefravær og arbeid. Hvor mye av sykefraværet er arbeidsrelatert? Har sykefravær sammenheng med arbeid?

10.05.2011. Disposisjon. Disposisjon. Sykefravær og arbeid. Hvor mye av sykefraværet er arbeidsrelatert? Har sykefravær sammenheng med arbeid? Hvor mye av sykefraværet er arbeidsrelatert? Vårkonferansen 2011 NFAM / namf Ingrid Sivesind Mehlum, overlege ph.d. Statens arbeidsmiljøinstitutt Tidsskrift for Den norske legeforening 2011; 131:122-5

Detaljer

kjemisk arbeidsmiljø delrapport NOA Nasjonal overvåking av arbeidsmiljø og -helse Statens arbeidsmiljøinstitutt (STAMI) Postboks 8149 Dep 0033 Oslo

kjemisk arbeidsmiljø delrapport NOA Nasjonal overvåking av arbeidsmiljø og -helse Statens arbeidsmiljøinstitutt (STAMI) Postboks 8149 Dep 0033 Oslo E-post: noa@stami.no Telefon: 23 19 51 00 www.stami.no/noa NOA Nasjonal overvåking av arbeidsmiljø og -helse Statens arbeidsmiljøinstitutt (STAMI) Postboks 8149 Dep 0033 Oslo www.skin.no kjemisk arbeidsmiljø

Detaljer

Vold, mobbing og trakassering - slik norske yrkesaktive opplever det. STAMI 04.05.2010 Cecilie Aagestad

Vold, mobbing og trakassering - slik norske yrkesaktive opplever det. STAMI 04.05.2010 Cecilie Aagestad Vold, mobbing og trakassering - slik norske yrkesaktive opplever det STAMI 04.05.2010 Cecilie Aagestad Disposisjon Mobbing Vold og trusler om vold - Forekomst og utbredelse i Norge - Forekomst og utbredelse

Detaljer

71 000 unge i alderen 15-29 år verken jobbet eller utdannet seg i 2014

71 000 unge i alderen 15-29 år verken jobbet eller utdannet seg i 2014 Ungdom som verken er i arbeid eller utdanning 71 000 unge i alderen 15-29 år verken jobbet eller utdannet seg i 2014 71 000 unge mennesker i alderen 15-29 år var verken i arbeid, under utdanning eller

Detaljer

Faktabok om arbeidsmiljø og helse 2011 - Fokus på kommunal sektor

Faktabok om arbeidsmiljø og helse 2011 - Fokus på kommunal sektor Faktabok om arbeidsmiljø og helse 2011 - Fokus på kommunal sektor KS 01.12.11 Steinar Aasnæss Arbeidsmiljø og -helse i Norge 2011 - status og utviklingstrekk Faktabok 2011 stami.no/noa Faktabok 2011 -

Detaljer

ARBEIDSPLASS I UBALANSE?

ARBEIDSPLASS I UBALANSE? ARBEIDSPLASS I UBALANSE? Har du innflytelse over hvordan jobben skal gjøres? Blir arbeidet tilrettelagt ved sykdom? Hvem går du til for å ta opp problemer på jobben? Hvis ansatte har for liten innflytelse,

Detaljer

Sykefravær blant gravide

Sykefravær blant gravide Sykefravær blant gravide Av: Sigrid Myklebø og Ola Thune Sammendrag Kvinner har høyere sykefravær enn menn i alle aldersgrupper fra 20 til 69 år, og spesielt i aldersgruppa 25 39 år. Sykefravær under svangerskap

Detaljer

i et yrkes- og helseperspektiv

i et yrkes- og helseperspektiv IKKE-YRKESAKTIVE I NORGE i et yrkes- og helseperspektiv. 2 3 Denne rapporten er skrevet av: Cecilie Aagestad Tom Sterud Tore Tynes Det redaksjonelle arbeidet ble avsluttet 20. november 2009 Serie: STAMI-rapport

Detaljer

6. Arbeidsliv og sysselsetting

6. Arbeidsliv og sysselsetting 6. Arbeidsliv og sysselsetting Norsk arbeidsliv kjennetegnes av høy sysselsettingsgrad, dvs. at andelen som deltar i arbeidslivet er høyt, sammenliknet med andre land i Europa. Det er særlig inkludering

Detaljer

Stort omfang av deltidsarbeid

Stort omfang av deltidsarbeid Stort omfang av deltidsarbeid En av tre som jobber innenfor helse og sosialtjenester, er leger, sykepleiere eller helsefagarbeidere. Næringen er kvinnedominert. Både blant sykepleiere og helsefagarbeidere

Detaljer

Akademikere logger ikke av

Akademikere logger ikke av Akademikere logger ikke av De er akademikere eller ledere, er midt i yrkeslivet, bor i større byer og logger ikke av selv om de går hjem. De blir oppringt, sjekker og svarer på e-post eller holder seg

Detaljer

«Helsearbeidere» tøffe kvinner i deltidsjobber

«Helsearbeidere» tøffe kvinner i deltidsjobber tøffe kvinner i deltidsjobber I dag jobber hver tredje sysselsatte kvinne innenfor helse- og sosialtjenester. Disse 426 000 kvinnene utgjør 82 prosent av alle sysselsatte i næringen. Halvparten av kvinnene

Detaljer

Høyest dødelighet blant ufaglærte menn

Høyest dødelighet blant ufaglærte menn Sosioøkonomisk status og dødelighet 960-2000 Høyest dødelighet blant ufaglærte menn Mens dødeligheten blant ufaglærte menn ikke var spesielt høy i 960 og 970-årene, er det denne gruppen som har hatt den

Detaljer

6. Lønnet arbeid. Hvis vi ser nærmere på hva det samlede arbeidet i 1990 besto av (tabell 6.1), ser vi at for kvinner er det husarbeid som er

6. Lønnet arbeid. Hvis vi ser nærmere på hva det samlede arbeidet i 1990 besto av (tabell 6.1), ser vi at for kvinner er det husarbeid som er Kvinner og menn i Norge 2000 6. De siste tiårene har det vært en tilnærming mellom kvinner og menn både når det gjelder inntektsgivende arbeid og ulønnet husholdningsarbeid. Likevel er det fortsatt store

Detaljer

Notat. 4. Norsk arbeidstid i et internasjonalt perspektiv. tpb, 11. juni 2007

Notat. 4. Norsk arbeidstid i et internasjonalt perspektiv. tpb, 11. juni 2007 tpb, 11. juni 2007 Notat 4. Norsk arbeidstid i et internasjonalt perspektiv Det er visse sammenlignbarhetsproblemer landene imellom når det gjelder data om arbeidstid. Det henger sammen med ulikheter i

Detaljer

Notat. 3.1. Arbeidstid over livsløpet. tpb, 20. juni 2007

Notat. 3.1. Arbeidstid over livsløpet. tpb, 20. juni 2007 Notat tpb, 20. juni 2007 3.1. Arbeidstid over livsløpet Denne analysen av hvordan arbeidstiden skifter over livsløpet vil i hovedsak gjøres ved å bruke tverrsnittsdata fra Arbeidskraftundersøkelsen (AKU)

Detaljer

Kan vi gjøre noe med økende sosiale helseforskjeller?

Kan vi gjøre noe med økende sosiale helseforskjeller? Karl Evang-seminaret 2005 Oslo Kongressenter 19. oktober 2005 Kan vi gjøre noe med økende sosiale helseforskjeller? Steinar Westin Institutt for samfunnsmedisin Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet

Detaljer

VEILEDNING TIL STATLIGE ARBEIDSGIVERE OM OVERGANG FRA STILLINGSKODER TIL YRKESKODER

VEILEDNING TIL STATLIGE ARBEIDSGIVERE OM OVERGANG FRA STILLINGSKODER TIL YRKESKODER Notat VEILEDNING TIL STATLIGE ARBEIDSGIVERE OM OVERGANG FRA STILLINGSKODER TIL YRKESKODER 30. juni 2014 1.Innledning... 1 2. Om standard for yrkesklassifisering (STYRK)... 1 3 Yrkestittelkatalogen... 2

Detaljer

Fakta er forutsetning for kunnskap - sykepleierens helse og arbeidssituasjon. Status i Norge.

Fakta er forutsetning for kunnskap - sykepleierens helse og arbeidssituasjon. Status i Norge. Fakta er forutsetning for kunnskap - sykepleierens helse og arbeidssituasjon. Status i Norge. Hvordan kan kunnskapen anvendes til det beste for sykepleiernes interesser? Skien 11. mai, 2012 Steinar Aasnæss

Detaljer

16.04.2010. Arbeidsrelaterte muskel- og skjelettlidelser i befolkningen Temadag 14. april 2010 Arbeidsrelaterte muskel- og skjelettlidelser

16.04.2010. Arbeidsrelaterte muskel- og skjelettlidelser i befolkningen Temadag 14. april 2010 Arbeidsrelaterte muskel- og skjelettlidelser 16.4. Arbeidsrelaterte muskel- og skjelettlidelser i befolkningen Temadag 14. april Arbeidsrelaterte muskel- og skjelettlidelser Overlege Ingrid Sivesind Mehlum Statens arbeidsmiljøinstitutt Hva er arbeidsrelatert

Detaljer

9. Sosial kontakt. Elisabeth Rønning. Flere aleneboende, men færre ensomme

9. Sosial kontakt. Elisabeth Rønning. Flere aleneboende, men færre ensomme Aleneboendes levekår Sosial kontakt Elisabeth Rønning 9. Sosial kontakt Flere aleneboende, men færre ensomme Andel aleneboende som mangler en fortrolig venn, har gått noe ned fra 1980 til 2002, men det

Detaljer

Stort psykisk arbeidspress læreryrket

Stort psykisk arbeidspress læreryrket LæremesarbeidsmiljØSamfunnsspeilet 4/95 Stort psykisk arbeidspress læreryrket Lærerne er av de yrkesgrupper med høyest levealder. Men de har storre arbeidspress enn andre og er oftere psykisk utslitt etter

Detaljer

Kjemisk arbeidsmiljø i Norge i dag

Kjemisk arbeidsmiljø i Norge i dag Kjemisk arbeidsmiljø i Norge i dag Pål Molander Direktør Prof. Dr. Status og kunnskap Kjemisk arbeidsmiljø Stavanger 13.12.2011 Hvilke informasjonskilder har vi? Overvåkingsdata? Levekårsdata nasjonalt

Detaljer

8. IKT-kompetanse. Mads Hansen-Møllerud og Håkon Rød

8. IKT-kompetanse. Mads Hansen-Møllerud og Håkon Rød Nøkkeltall om Informasjonssamfunnet IKT-kompetanse Mads Hansen-Møllerud og Håkon Rød 8. IKT-kompetanse Kompetanse innen informasjonsteknologi er avgjørende for et velfungerende Informasjonssamfunn. For

Detaljer

Arbeidsmarkedet i handels- og tjenesteytende næringer

Arbeidsmarkedet i handels- og tjenesteytende næringer Tusen personer Virkes arbeidsmarkedsbarometer gir oversikt over statistikk og analyser for dagens situasjon når det gjelder sysselsetting og ledighet relatert til handels- og tjenesteytende næringer. Arbeidsmarkedet

Detaljer

3. Kvinners og menns lønn

3. Kvinners og menns lønn 3. Kvinners og menns lønn Kvinners månedslønn utgjør 84,7 prosent av menns månedslønn. Det har det vært en svak økning i kvinners andel av menns lønn fra 83,6 prosent i 1998 til 84,7 prosent i 2005 Det

Detaljer

1. Beskrivelse av totalpopulasjonen

1. Beskrivelse av totalpopulasjonen 20 VEDLEGG 1. Beskrivelse av totalpopulasjonen Vår populasjon består av personer som er født og bosatt i Norge, og som ved utgangen av 1993 er mellom 25 og 40 år. Disse har grunnskole, videregående skole

Detaljer

Sysselsetting og tidligpensjonering for eldre arbeidstakere Dag Rønningen

Sysselsetting og tidligpensjonering for eldre arbeidstakere Dag Rønningen Sysselsetting og tidligpensjonering for eldre arbeidstakere Økonomiske analyser 5/4 Sysselsetting og tidligpensjonering for eldre arbeidstakere Dag Rønningen Ansatte i AFP bedrifter blir i svært høy grad

Detaljer

Forskriftenes krav til helseovervåkning av støy- og vibrasjonseksponerte

Forskriftenes krav til helseovervåkning av støy- og vibrasjonseksponerte Forskriftenes krav til helseovervåkning av støy- og vibrasjonseksponerte FARLIG FREKVENS Konferanse 5.-6. mai 2010 Ingrid Sivesind Mehlum, overlege ph.d. Statens arbeidsmiljøinstitutt Arbeidsmiljølovgivningen

Detaljer

ARBEIDSMILJØ OG HELSE

ARBEIDSMILJØ OG HELSE FAKTAOVERBLIKK: ARBEIDSMILJØ OG HELSE status og utviklingstrekk Denne publikasjonen er en kortversjon av faktabok om arbeidsmiljø og helse 2007. Les den og mer om NOA på www.stami.no/noa 2 FORORD Forhold

Detaljer

Likestilte arbeidsplasser er triveligere og mer effektive

Likestilte arbeidsplasser er triveligere og mer effektive Pressenotat fra Manpower 7. mars 2011 Likestilte arbeidsplasser er triveligere og mer effektive Når arbeidsgiveren aktivt forsøker å skape likestilte muligheter for kvinner og menn på arbeidsplassen, ser

Detaljer

Arbeidstakere og arbeidsgiveres holdninger til hiv i arbeidslivet. Spørreundersøkelse gjennomført på oppdrag fra Helsedirektoratet

Arbeidstakere og arbeidsgiveres holdninger til hiv i arbeidslivet. Spørreundersøkelse gjennomført på oppdrag fra Helsedirektoratet Arbeidstakere og arbeidsgiveres holdninger til hiv i arbeidslivet Spørreundersøkelse gjennomført på oppdrag fra Helsedirektoratet TNS 0..0 /R.H. Innhold Om undersøkelsen Oppsummering av hovedfunn Kunnskap

Detaljer

Den europeiske samfunnsundersøkelsen

Den europeiske samfunnsundersøkelsen Den europeiske samfunnsundersøkelsen 2002 KORT 1 Ikke noe tid Mindre enn en ½ time Fra ½ til 1 time Mer enn 1 time, opptil 1½ time Mer enn 1½, opptil 2 timer Mer enn 2 timer, opptil 2½ timer Mer enn 2½

Detaljer

Avtalt arbeidstid og arbeidstidsordninger. 1. Arbeidstidsordninger - definisjoner

Avtalt arbeidstid og arbeidstidsordninger. 1. Arbeidstidsordninger - definisjoner ton, 23. oktober 2007 Notat Avtalt arbeidstid og arbeidstidsordninger Formålet med denne analysen er å se på hvordan de ansatte fordeler seg på ukentlig arbeidstid etter ulike arbeidstidsordninger. Det

Detaljer

Høy yrkesdeltakelse blant kvinner i Norden

Høy yrkesdeltakelse blant kvinner i Norden Arbeidsliv Høy yrkesdeltakelse blant kvinner i Norden De nordiske land har de klart høyeste andelene yrkesaktive kvinner sammenlignet med andre europeiske land. De søreuropeiske land, utenom, har de laveste

Detaljer

Fremtidens arbeidsmarked

Fremtidens arbeidsmarked Fremtidens arbeidsmarked Nils Martin Stølen Statistisk sentralbyrå Konferanse om internasjonal rekruttering i et strategisk perspektiv, BI 26. oktober 2015 Omfang og sammensetning av innvandring har stor

Detaljer

Er det farlig å arbeide?

Er det farlig å arbeide? Er det farlig å arbeide? Helsefremmende arbeidsplasser Lillestrøm 6-7 nov 2002 Hans Torvatn SINTEF 1 Presentasjon av foredragsholder! Seniorforsker ved SINTEF, Ny praksis! Jeg har forsket på! Arbeidsmiljø!

Detaljer

SOM NORMALT? 1. Hver tiende uten fast ansettelse. 3. Mindre deltid blant kvinner, men rekordhøg undersysselsetting

SOM NORMALT? 1. Hver tiende uten fast ansettelse. 3. Mindre deltid blant kvinner, men rekordhøg undersysselsetting nr 05/06 SOM NORMALT? 1. Hver tiende uten fast ansettelse 2. Overtida noe opp 3. Mindre deltid blant kvinner, men rekordhøg undersysselsetting 4. Hver fjerde kvinne i skift- og turnusarbeid 5. Arbeid på

Detaljer

Dobbeltarbeidende seniorer

Dobbeltarbeidende seniorer Dobbeltarbeidende seniorer Økt levealder gjør at stadig flere har og f omsorgsplikter overfor sine gamle foreldre eller andre nære personer. Omtrent hver syvende voksne har i dag regelmessig ulønnet omsorgsarbeid,

Detaljer

Arbeidsledighet og yrkesdeltakelse i utvalgte OECD-land

Arbeidsledighet og yrkesdeltakelse i utvalgte OECD-land Arbeidsledighet og yrkesdeltakelse i utvalgte OECD-land AV: JØRN HANDAL SAMMENDRAG Denne artikkelen tar for seg yrkesdeltakelse og arbeidsledighet i de europeiske OECD-landene og i 26. Vi vil også se nærmere

Detaljer

Helseeffekter av nattarbeid og lange arbeidsdager

Helseeffekter av nattarbeid og lange arbeidsdager Helseeffekter av nattarbeid og lange arbeidsdager Industri Energi 26. Oktober 2015 Jenny-Anne S. Lie Avdeling for arbeidsmedisin og epidemiologi, STAMI 29.10.2015 1 Døgnrytme 29.10.2015 2 29.10.2015 3

Detaljer

Ergonomiindikator 2011

Ergonomiindikator 2011 Ergonomiindikator Bakgrunnsinformasjon ergonomiindikatoren Info om ergonomiindikatoren Resultater fra ergonomiindikatoren - Risikofaktorer på produksjonsinnretninger - Risikofaktorer på flyttbare innretninger

Detaljer

Skader i bygg og anlegg - Utvikling og problemområder

Skader i bygg og anlegg - Utvikling og problemområder Skader i bygg og anlegg - Utvikling og problemområder Stig Winge og Bodil Mostue, Direktoratet for arbeidstilsynet Hans Magne Gravseth, NOA/Statens arbeidsmiljøinstitutt Datagrunnlag Arbeidstilsynets register

Detaljer

Arbeidsrelaterte sykdommer

Arbeidsrelaterte sykdommer Arbeidsrelaterte sykdommer Grunnkurs C Forebyggende og miljørettet medisin Ingrid Sivesind Mehlum, overlege ph.d. Statens arbeidsmiljøinstitutt Hva er arbeidsrelatert sykdom? 39 % av pasienter i en allmennpraksis

Detaljer

Manpower Work Life Rapport 2012 DRØMMEJOBBEN 2012

Manpower Work Life Rapport 2012 DRØMMEJOBBEN 2012 Manpower Work Life Rapport 2012 DRØMMEJOBBEN 2012 Alle vil ha drømmejobben. Men hva betyr det i dag og hvilke typer jobber er det nordmenn drømmer mest om? INGENIØR ER DEN NYE DRØMMEJOBBEN Det er en jevn

Detaljer

- Hovedtrekkene i tilstandskapittelet

- Hovedtrekkene i tilstandskapittelet Stortingsmelding om arbeidsforhold, arbeidsmiljø og sikkerhet i norsk arbeidsliv: - Hovedtrekkene i tilstandskapittelet Sikkerhetsforums møte 12.11.09 Steinar Aasnæss Presentasjon: Oppdraget Arbeidsprosessen

Detaljer

Jobbhelsa. Arbeidstidens betydning for jobbhelsa

Jobbhelsa. Arbeidstidens betydning for jobbhelsa Jobbhelsa Arbeidstidens betydning for jobbhelsa Sesjon 1: Arbeidstid og helse Jobbhelsa Arbeidsmiljøkongressen, Bergen 23.10.2014 Ørn Terje Foss, Fagsjef arbeidsmiljø og helse, NSB Jobbhelsa hva menes

Detaljer

Notat 3/2011. Behovet for å styrke den digitale kompetansen i den norske befolkningen

Notat 3/2011. Behovet for å styrke den digitale kompetansen i den norske befolkningen Notat 3/2011 Behovet for å styrke den digitale kompetansen i den norske befolkningen Behovet for å styrke den digitale kompetansen i den norske befolkningen Karl Bekkevold ISBN 978-82-7724-163-0 Vox 2011

Detaljer

Prosjektet er finansiert gjennom støtte fra NHOs Arbeidsmiljøfond med bidrag fra Automobilbransjens forening i Bergen og Universitetet i Bergen.

Prosjektet er finansiert gjennom støtte fra NHOs Arbeidsmiljøfond med bidrag fra Automobilbransjens forening i Bergen og Universitetet i Bergen. !" # $%& '&% %" ("%) % % *+",(*!" #$%&'$($%)#%*!!" +#+)%&))$ Prosjektet er finansiert gjennom støtte fra NHOs Arbeidsmiljøfond med bidrag fra Automobilbransjens forening i Bergen og Universitetet i Bergen.

Detaljer

4. Helse. Helse. Kvinner og menn i Norge 2000

4. Helse. Helse. Kvinner og menn i Norge 2000 og menn i Norge 2 4. Kapittel 1 viser at nordmenn lever lenger nå enn før. Både kvinner og menn har hatt en positiv utvikling i forventet levealder. I de siste årene gjelder det mest for menn. Likevel

Detaljer

Bedriftshelsetjenesten

Bedriftshelsetjenesten Bedriftshelsetjenesten en god hjelper for din bedrift Best.nr. 578 Bruk og bedriftshelsetjenesten bruk den riktig! Bedriftshelsetjeneste er noe annet enn helsesjekk... 2 En bedriftshelsetjeneste består

Detaljer

Trekk ved sysselsetting og arbeidsmiljø

Trekk ved sysselsetting og arbeidsmiljø Arbeidstilsynet Kompass Tema nr. 3 2016 Trekk ved sysselsetting og arbeidsmiljø og i tall KOMPASS TEMA: Trekk ved sysselsetting og arbeidsmiljø Tittel: KOMPASS Tema nr. 3 2016 Trekk ved sysselsetting og

Detaljer

Faktabok om arbeidsmiljø og helse 2007. Status og utviklingstrekk

Faktabok om arbeidsmiljø og helse 2007. Status og utviklingstrekk Faktabok om arbeidsmiljø og helse 2007 Status og utviklingstrekk Innhold FORORD 3 1 INNLEDNING 4 1.1 Sammendrag 6 1.2 Forkortelser 12 1.3 Om NOA 14 1.4 Om rapporten herunder SSB s levekårsundersøkelser

Detaljer

ARBEIDSMILJØ BLANT INNVANDRERE

ARBEIDSMILJØ BLANT INNVANDRERE 2 3 Denne rapporten er skrevet av: Tore Tynes Tom Sterud Det redaksjonelle arbeidet ble avsluttet 15. oktober 2009 Serie: STAMI-rapport Årg. 10. nr. 6 (2009) ISSN: 1502-0932 Dato: 15/10/2009 ARBEIDSMILJØ

Detaljer

Arbeidsrelatert helse en viktig determinant for sykefravær og utstøting

Arbeidsrelatert helse en viktig determinant for sykefravær og utstøting NFR Søkerkonferanse: Program for forskning om årsaker til sykefravær og utstøting fra arbeidslivet Arbeidsrelatert helse en viktig determinant for sykefravær og utstøting Skaper, bruker og formidler kunnskap

Detaljer

Figur 1: Drømmejobb blant alle respondenter (ansatte, studenter, arbeidssøkende og selvstendig næringsdrivende)

Figur 1: Drømmejobb blant alle respondenter (ansatte, studenter, arbeidssøkende og selvstendig næringsdrivende) Manpower Work Life Rapport 2011 Drømmejobben 2011 Alle vil ha drømmejobben. Men hva betyr det i dag og hvilke typer jobber drømmer nordmenn hovedsakelig om? Manpower Work Life har i flere år studert forandringene

Detaljer

Kvinner lever lenger, men er sykere

Kvinner lever lenger, men er sykere Inger Cappelen og Hanna Hånes Kvinner lever lenger, men er sykere Michael 26; 3:Suppl 3: 26 31. De siste 1 årene har levealderen økt betydelig både for menn og kvinner. Fra 19 til 2 økte forventet levealder

Detaljer

KRISTIANSUND KOMMUNE RYGGOMBUD

KRISTIANSUND KOMMUNE RYGGOMBUD KRISTIANSUND KOMMUNE RYGGOMBUD Lov om arbeidsmiljø, arbeidstid og stillingsvern mv. (arbeidsmiljøloven). Kapittel 1. Innledende bestemmelser 1-1. Lovens formål Lovens formål er: a) å sikre et arbeidsmiljø

Detaljer

Hver fjerde ønsker å bytte jobb

Hver fjerde ønsker å bytte jobb Hver fjerde ønsker å bytte jobb Drøyt en av fire sysselsatte har planer om å bytte jobb eller starte ny virksomhet i løpet av de nærmeste tre årene. Disse planene varierer med hvor godt den enkelte trives

Detaljer

Arbeidsskader og arbeidsrelaterte helseproblemer

Arbeidsskader og arbeidsrelaterte helseproblemer Arbeidsskader og arbeidsrelaterte helseproblemer Rapporten presenterer resultater fra en tilleggsundersøkelse til Statistisk sentralbyrås Arbeidskraftundersøkelse i 2007 2 helseproblemer 3 Forfatter: Hans

Detaljer

Arbeidsmarkedet i Sør-Trøndelag - utvikling og utfordringer

Arbeidsmarkedet i Sør-Trøndelag - utvikling og utfordringer Arbeidsmarkedet i Sør-Trøndelag - utvikling og utfordringer Geir Arntzen - NAV Sør-Trøndelag Disposisjon Utvikling den siste perioden Utfordringer Forslag til løsninger Etterspørsel og tilbud av arbeidskraft

Detaljer

Omfanget av arbeidsrelatert sykdom i Norge (herunder litt om utredning av slik sykdom)

Omfanget av arbeidsrelatert sykdom i Norge (herunder litt om utredning av slik sykdom) Omfanget av arbeidsrelatert sykdom i Norge (herunder litt om utredning av slik sykdom) Kurs om yrkesskader og yrkessykdommer Norsk Trygdemedisinsk Forening Trondheim 5.-6.11.2009 Bjørn Hilt Arbeidsmedisinsk

Detaljer

Sysselsetting og tidligavgang for eldre arbeidstakere 1

Sysselsetting og tidligavgang for eldre arbeidstakere 1 Sysselsetting og tidligavgang for eldre arbeidstakere 1 En deskriptiv analyse for perioden 1992-1999 Dag Rønningen Det er små forskjeller i tidligavgang for personer i bedrifter knyttet til AFP ordningen

Detaljer

Leger på lager. Kristin Henriksen. Overkvalifiserte innvandrere

Leger på lager. Kristin Henriksen. Overkvalifiserte innvandrere Leger på lager Ingeniører som kjører drosje. Leger som jobber på lager. Jurister som gjør rent. Historiene om godt utdannede innvandrere i yrker de er overkvalifisert for, er mange. Nye data bekrefter

Detaljer

Om Fylkesprognoser.no. Definisjoner

Om Fylkesprognoser.no. Definisjoner 1 Om Fylkesprognoser.no Fylkesprognoser.no er et samarbeidsprosjekt mellom fylkeskommunene som deltar i Pandagruppen. Denne gruppen eier Plan- og analysesystem for næring, demografi og arbeidsmarked (PANDA).

Detaljer

Tilfredshet med busstilbudet Hedmark trafikk

Tilfredshet med busstilbudet Hedmark trafikk Tilfredshet med busstilbudet Hedmark trafikk Januar 2013 Gjennomført av Sentio Research Norge AS 1 Innhold Innledning... 3 Gjennomføringsmetode... 3 Om rapporten... 3 Hvem reiser med bussen?... 5 Vurdering

Detaljer

3. Arbeidsvilkår, stress og mestring

3. Arbeidsvilkår, stress og mestring 3. Arbeidsvilkår, stress og mestring Barometerverdien for arbeidsvilkår, stress og mestring har steget jevnt de tre siste årene. Hovedårsaken til dette er at flere har selvstendig arbeid og flere oppgir

Detaljer

Sysselsetting og framtidsutsikter i energibransjen

Sysselsetting og framtidsutsikter i energibransjen Sysselsetting og framtidsutsikter i energibransjen Energi Norge juni 2010 Kilder SSB - rapport 2010/30: Sysselsatte i kraftnæringen og kraftrelatert virksomhet Undersøkelse blant Energi Norges medlemsbedrifter

Detaljer

arbeidsmiljø og helse slik norske yrkesaktive opplever det

arbeidsmiljø og helse slik norske yrkesaktive opplever det E-post: noa@stami.no Telefon: 23 19 51 00 www.stami.no/noa NOA Nasjonal overvåking av arbeidsmiljø og -helse Statens arbeidsmiljøinstitutt (STAMI) Postboks 8149 Dep 0033 Oslo www.skin.no arbeidsmiljø og

Detaljer

I resten av skjemaet ber vi deg svare ut fra den jobben du hadde i restaurant- og serveringsbransjen

I resten av skjemaet ber vi deg svare ut fra den jobben du hadde i restaurant- og serveringsbransjen Vedlegg 1 Spørreskjema uteliv 1. Jobber du i restaurant, café, bar (inkludert kaffebarer), pub eller nattklubb. Vi tenker her også på restauranter, barer, puber eller nattklubber tilknyttet hoteller. UT

Detaljer

Sykefravær (arbeidere) og arbeidsløshet 1971-2001 Fravær i prosent av avtalt nærvær (NHO), arbeidsløse i prosent av arbeidsstyrken (SSB)

Sykefravær (arbeidere) og arbeidsløshet 1971-2001 Fravær i prosent av avtalt nærvær (NHO), arbeidsløse i prosent av arbeidsstyrken (SSB) Sykefravær (arbeidere) og arbeidsløshet 1971-2001 Fravær i prosent av avtalt nærvær (NHO), arbeidsløse i prosent av arbeidsstyrken (SSB) 16 14 12 Kvinner Sykefravær 10 8 Menn 6 4 2 0 Kvinner Arbeidsløshet

Detaljer

Forskrift om arbeidsgivers bruk av godkjent bedriftshelsetjeneste og om godkjenning av bedriftshelsetjeneste

Forskrift om arbeidsgivers bruk av godkjent bedriftshelsetjeneste og om godkjenning av bedriftshelsetjeneste Forskrift om arbeidsgivers bruk av godkjent bedriftshelsetjeneste og om godkjenning av bedriftshelsetjeneste Kapittel II. Bruk av bedriftshelsetjenesten 4. Arbeidsgivers bruk av bedriftshelsetjenesten

Detaljer

En av fem fortsatt arbeidsledige etter ni måneder

En av fem fortsatt arbeidsledige etter ni måneder Arbeid og velferd Nr 3 // 2009 En av fem fortsatt arbeidsledige etter ni måneder Av: Sigrid My k l e b ø Sammendrag Av de som ble arbeidsledige i oktober 2008, var en av tre fortsatt registrert som i juli

Detaljer

Bedriftshelsetjenesten

Bedriftshelsetjenesten Arbeidstilsynets publikasjoner best.nr. 578 Bedriftshelsetjenesten en god hjelper for din bedrift Foto på side 1: Colourbox.no Utgitt juni 2004 Direktoratet for arbeidstilsynet Statens hus, 7468 Trondheim

Detaljer

SENIORBØLGE - flere i arbeid og færre på trygd

SENIORBØLGE - flere i arbeid og færre på trygd LANDSORGANISASJONEN I NORGE SAMFUNNSPOLITISK AVDELING Samfunnsnotat nr 09/13 SENIORBØLGE - flere i arbeid og færre på trygd 1 Høy andel sysselsatte sammenliknet med andre land 2 Halvparten av sysselsettingsveksten

Detaljer

Spekters arbeidsgiverbarometer 2013

Spekters arbeidsgiverbarometer 2013 Spekters arbeidsgiverbarometer 2013 Ledere vil ha tiltak for å mobilisere arbeidskraft Spekters arbeidsgiverbarometer er en undersøkelse om hva toppledere i større norske virksomheter mener om sentrale

Detaljer

Næringslivets Hovedorganisasjon. Lønnsstatistikk for funksjonærer

Næringslivets Hovedorganisasjon. Lønnsstatistikk for funksjonærer Næringslivets Hovedorganisasjon Lønnsstatistikk for funksjonærer Per 1. oktober 2015 1. Innledning Fra og med 2015 er datagrunnlaget til lønnsstatistikken basert på opplysninger fra A-ordningen som omfatter

Detaljer

Sosial ulikhet i helse: En norsk kunnskapsoversikt

Sosial ulikhet i helse: En norsk kunnskapsoversikt Sosial ulikhet i helse: En norsk kunnskapsoversikt Espen Dahl Høgskolen i Oslo og Akershus KOMPETANSESENTERSAMLING 2014, 22. OKTOBER FARRIS BAD, LARVIK Mandat gi en analyse av den sosiale fordelingen av

Detaljer

Arbeidsmiljø nr. 3-11 Oppdatert 09/13. Bedriftshelsetjeneste. Hvorfor skal vi ha det, og hva kan den brukes til?

Arbeidsmiljø nr. 3-11 Oppdatert 09/13. Bedriftshelsetjeneste. Hvorfor skal vi ha det, og hva kan den brukes til? Arbeidsmiljø nr. 3-11 Oppdatert 09/13 Bedriftshelsetjeneste Hvorfor skal vi ha det, og hva kan den brukes til? Formål: Denne brosjyren er rettet mot deg som verneombud og tillitsvalgt og dere som er medlemmer

Detaljer

Det «lønner» seg å være mann

Det «lønner» seg å være mann Det «lønner» seg å være mann Kvinner tjener 85 kroner for hver 00-lapp menn tjener. Slik var det i 2008 og omtrent sånn har det vært siden 997. En av årsakene til lønnsforskjellene er det kjønnsdelte arbeidsmarkedet

Detaljer

Helseundersøkelser/Helseovervåking BHT. v. Jon Efskind, spesialist i arbeidsmedisin, Norsk Industris Arbeidsmedisinske Utvalg

Helseundersøkelser/Helseovervåking BHT. v. Jon Efskind, spesialist i arbeidsmedisin, Norsk Industris Arbeidsmedisinske Utvalg Helseundersøkelser/Helseovervåking BHT v. Jon Efskind, spesialist i arbeidsmedisin, Norsk Industris Arbeidsmedisinske Utvalg Bakgrunn Bedriftshelsetjeneste er obligatorisk for store deler av næringslivet

Detaljer

Utviklingen i sykefraværet, 4. kvartal 2007 Skrevet av Jon Petter Nossen, 28. mars 2008.

Utviklingen i sykefraværet, 4. kvartal 2007 Skrevet av Jon Petter Nossen, 28. mars 2008. ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET / STATISTIKK OG UTREDNING Utviklingen i sykefraværet, 4. kvartal 2007 Skrevet av Jon Petter Nossen, 28. mars 2008. // NOTAT Svak økning i det legemeldte sykefraværet 1,2

Detaljer

Hva har vi gjort når det gjelder gravide arbeidstakere og seniorpolitikk?

Hva har vi gjort når det gjelder gravide arbeidstakere og seniorpolitikk? Hva har vi gjort når det gjelder gravide arbeidstakere og seniorpolitikk? - eller hva skal til for at gravide og seniorer blir i jobben? Åsbjørn Vetti, rådgiver, Hva har KS gjort? - eller hva skal til

Detaljer

Seniorenes tilknytning til arbeidsmarkedet styrkes

Seniorenes tilknytning til arbeidsmarkedet styrkes Seniorenes tilknytning til arbeidsmarkedet styrkes AV MAGNE BRÅTHEN SAMMENDRAG 4 år etter at folketrygden ble innført, utarbeides det nå en ny pensjonsreform. Reformen er utløst av en bekymring for finansieringen

Detaljer

Nedgang i legemeldt sykefravær 1

Nedgang i legemeldt sykefravær 1 Sykefraværsstatistikk 1. kvartal 2007 Kvartalsvis statistikknotat fra Statistikk og utredning i Arbeids- og velferdsdirektoratet. Notatet er skrevet av Jon Petter Nossen, jon.petter.nossen@nav.no, 19.

Detaljer

Samfunnsvitere og humanister i arbeidsmarkedet

Samfunnsvitere og humanister i arbeidsmarkedet Jannecke Wiers-Jenssen 15-02-13 Samfunnsvitere og humanister i arbeidsmarkedet Hva kan Kandidatundersøkelser fortelle oss? Samfunnsviternes fagkonferanse 2013, Trondheim Agenda Veksten i tallet på samfunnsvitere

Detaljer

Arbeidstilsynet. Føre var! Forebygging av arbeidsrelaterte muskel- og skjelettplager. Hovedfunn 2010-2012

Arbeidstilsynet. Føre var! Forebygging av arbeidsrelaterte muskel- og skjelettplager. Hovedfunn 2010-2012 Arbeidstilsynet Føre var! Forebygging av arbeidsrelaterte muskel- og skjelettplager Hovedfunn 2010-2012 Oktober 2013 Fotos: Colourbox Direktoratet for arbeidstilsynet Statens Hus, Trondheim «Føre var!»

Detaljer