Magasin for fag, kultur og utdanning. Lektorbladet. Språkspill?

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Magasin for fag, kultur og utdanning. Lektorbladet. Språkspill?"

Transkript

1 Magasin for fag, kultur og utdanning Lektorbladet Språkspill? Nr årgang

2 norsk lektorlag mener Om å bedrive ord Det viktigste blir å produsere ord som man tror vil trykke på rett knapp hos bevilgende myndighet. Til sist slår ordbruken tilbake på tenkningen om hva som er viktig, og man glemmer de opprinnelige målene. I forrige regjeringsperiode ville kulturminister Giske redusere kulturbyråkratiet slik at pengene skulle gå til kultur, ikke til prosedyrer for støtteordninger til kultur. Kvalitetsreformen for høyere utdanning, vedtatt under Giskes ledelse i 2001, hadde et liknende siktemål. Det gjaldt en klarere konsentrasjon om resultater innen kjernevirksomheten, altså forskning og undervisning. Samtidig startet arbeidet fram mot den skolereformen som skulle bli Kunnskapsløftet. Denne reformen hadde som uttalt intensjon å løfte fram elevenes faglige læringsresultater som skolens sentrale oppgave. Fokus på prosesser og sentral metodestyring skulle dempes, og kreftene settes inn for å bedre elevenes faglige kunnskaper og ferdigheter. Det er lett å slutte seg til alle disse gode hensikter: Målet er at utdannings- og kulturinstitusjoner gir mest og best mulig forskning og undervisning, stadig dyktigere akademikere og kunstnere og ulike kulturuttrykk av høy kvalitet. Målet er ikke byråkrati, prosedyrer og tidsødende omstendeligheter. På frukten skal treet kjennes. Likevel ser vi økt bekymring for en ukultur der tellekanter og rapporteringssystemer sluker store ressurser og sliter ut ansatte. Enda verre er det at både mennesker og institusjoner tilpasser seg systemene slik at vi får en gedigen målforskyvning: Det viktigste blir å produsere ord som man tror vil trykke på rett knapp hos bevilgende myndighet. Til sist slår ordbruken tilbake på tenkningen om hva som er viktig, og man glemmer de opprinnelige målene. Skoler over hele landet melder om at rapporterings- og dokumentasjonsprosessene er mer omfattende enn noen sinne. Forskningsrapporter om Kunnskapsløftet bekrefter dessverre inntrykket av en ordproduksjon som virker både fremmedgjørende, utmattende og ensrettende. Den første forskningsrapporten som analyserte de sentrale styringsdokumentene og skoleeiernes videre oppfølging av Kunnskapsløftet, vakte oppsikt da den kom våren Rapporten fra Universitetet i Oslo peker på at kommuner og fylkeskommuner ofte plaprer etter og viser liten evne til å videreutvikle og konkretisere de gode intensjonene i reformen. I stedet settes ansatte til å elte de samme dokumenter om igjen og om igjen. Målet med den kommunale etterplapringen er ofte å lage formuleringer som utløser de ekstra bevilgninger som er i sikte. Papegøyespråk produseres først og fremst for å stille avsender i et gunstig lys, som lojal, pliktoppfyllende og reformivrig. Keiserens nye klær blir lett keiserens nye ord. Og som i eventyret fører systemtvangen til at alle blir engstelige for å framstå som udugelige i sitt embete, og man velger å jatte med. Eller man velger å holde munn av ren høflighet stilt overfor fjolleriet. Norsk Lektorlag vil rette oppmerksomhet mot språkbruken i byråkratiet, i samfunnet og hos oss alle. Filosofen Harry G. Frankfurts essay Bullshit kan anbefales som pensum i etterutdanningskurs innen offentlig sektor. I forordet til den norske utgaven skriver filosof Lars Svendsen at det neppe finnes et eneste menneske som ikke daglig bidrar med rikelig mengder bullshit. Det gir desto større grunn til å skjerpe seg mot ordgyteriet. Det finnes nok av viktige oppgaver å løse, og offentlig sektor bør ikke kaste bort tid og krefter på bullshit-produksjon. Lars Svendsen har rett i at den forståelsen som vinnes gjennom bullshit, er en pseudo-forståelse, for den består i grunnen bare av tomme ord. Enighet som baseres på bullshit, vil være en skinnenighet som forutsetter at de virkelig vanskelige dilemmaene feies under teppet. Viktige spørsmål forblir ubesvarte, og de tomme ordene virker fremmedgjørende og provoserende på alle dem som daglig strever med å gjøre en god jobb. Presis uenighet er mer produktivt enn ullen enighet. Dikteren Arnulf Øverland brukte satire for å avsløre sin tids maktspråk og formulerte et nytt bud: Du skal ikke bedrive ord. Norsk Lektorlag ønsker oss alle lykke til i kampen mot uvesenet. 2 Lektorbladet nr. 5-09

3 Innhold 10 Små retoriske forskjeller i utdanningspolitikken Faste spalter: Fra sentralstyret...s. 4 Fra generalsekretæren...s. 6 Jobben min...s. 29 Presentasjon av fylkesledere...s Juridisk talt...s Kommunerna ska inte ensamma ta ansvar för skolan TEMA: Språkspill? Forsvar mot fraser og flosker...s. 8-9 Små retoriske forskjeller i utdanningspolitikken...s Lærer eller lektor?...s. 12 Ord, dekk deg!...s. 13 Jeg, NRK og tunga til Gunvor...s. 14 The Ministry of Knowledge...s. 15 Kommunerna ska inte ensamma ta ansvar för skolan...s Litteraturens lærerskikkelser og -språk...s Makt og nypedagogisk språk...s Nasjonal opplæringskonferanse s Yrkesskaderettigheter for lærere Aktuelt: Bortvisning - maktovergrep eller pedagogisk tiltak?...s. 7 Kunnskap eller sjølrealisering?...s Standpunktkarakterer i Kunnskapsløftet...s Yrkesskaderettigheter for lærere...s Forsidefoto: Morguefile LEKTORBLADET Magasin for fag, kultur og utdanning Nr. 5 oktober årgang ISSN: X Keysers gate 5, O165 Oslo Tlf.: , faks: E-post: Ansvarlig utgiver: Norsk Lektorlag Redaksjonsråd: Otto Kristiansen Gro Elisabeth Paulsen Wenche Bakkebråten Rasen Årsabonnement: kr. 350,- Annonser: Elin Nagelsen E-post: Cox Bergen AS C. Sundts gate 51, 5004 Bergen Tlf.: , Faks: Design & trykk: Flisa Trykkeri AS Endringer i utgivelsesplan: Materiellfrist for LB 6/09: 10.november, med utgivelse Redaksjonen av dette nummer avsluttet 2. oktober Lektorbladet nr

4 Fra sentralstyret Hevet status På det retoriske planet synes kampen om lærerrollen nå å være vunnet. Alle medgir at læringsarbeidet i skolen må ledes av faglig kompetente lærere dersom det store flertallet av elever skal lykkes. Man kommer ikke utenom at kunnskap og akademisk kompetanse må verdsettes i en såkalt kunnskapsøkonomi. Gro Elisabeth Paulsen Ordet undervisning er kommet til heder og verdighet i skolen og brukes ikke lenger om en utdatert arbeidsform. De som for 15 år siden ville innføre den såkalte nye lærerollen, som utelukkende skulle innebære veiledning av elever med ansvar for egen læring, er selv gått håpløst av moten. Nå skal det rettes opp igjen etter flere tiår med systematisk svekkelse av den faglige siden av lærerrollen. Det handler om lærerens rolle i klasserommet, om rammebetingelsene for yrket og rekrutteringen til yrket. Ledelsen i klasserommet Den såkalte Gausdal-saken førte til at kunnskapsminister Bård Vegar Solhjell ble konfrontert med spørsmålet om makt og avmakt i klasserommet. Solhjell konkluderte med at lærere skal ha det nødvendige handlingsrom for å kunne utøve god og myndig ledelse. I noen tilfeller vil det bety at lærer må vise elever bort fra klasserommet. Kunnskapsdepartementet har foreslått en lovendring som gir rektor mulighet til å delegere myndighet til lærer, slik at lærer kan vise en elev bort for inntil en dag. Departementet siterer seg selv fra St.meld. 31 Kvalitet i skolen og understreker: Lærernes evne til å framstå som tydelige ledere og til å gi støtte til elevene har stor betydning for elevenes læring. En lærer med autoritet fremstår som en trygg voksenperson som viser at han eller hun bryr seg om elevene og tør å sette krav til elevenes oppførsel. Konsekvent grensesetting er en nøkkel for å skape et godt læringsmiljø preget av ro, orden og respekt. I høringsuttalelsen til saken har Norsk Lektorlag støttet dette og skriver blant annet: For at lærer skal ha den autoritet som kreves for å lede læringsaktivitetene, må lærer inneha myndighet til å avgjøre hva som er nødvendige pedagogiske tiltak i den gitte situasjonen. Dette gjelder også tiltak som elever kan oppleve som refsing eller som straff. Norsk Lektorlag mener det er problematisk dersom alminnelige pedagogiske tiltak, som at en elev må arbeide for seg selv et annet sted enn i klasserommet, skal regnes som et refsingstiltak som krever egen lovhjemmel. Det fører galt av sted dersom skolens daglige liv gjøres om til en arena for juridisk sakføreri. Norsk Lektorlag er altså enig i faglærere skal kunne vise elever bort fra egne undervisningstimer, men stiller spørsmål ved om dette i juridisk forstand bør defineres som et enkeltvedtak eller refsingstiltak. Lærerressursen er elevenes fellesgode Norsk Lektorlag er enig i at elevenes rettssikkerhet er viktig, og at den best ivaretas ved at lærere utøver myndig ledelse. I klasserom med svak lærerledelse kan enkeltelever som kun er opptatt av seg selv og egne rettigheter, ta over makten. Elevers rett til undervisning gir dem ikke rett til å frata medelever undervisning og arbeidsro. Elever som beslaglegger all tid og oppmerksomhet fra lærer, stjeler fra et fellesgode som burde fordeles noenlunde likt mellom alle elever. Skolen har rett og slett ikke tidsressurser nok til at enkeltelever uhemmet kan forsyne seg av lærers tid og oppmerksomhet, og det må settes klare grenser for slike elever. Bortvisning fra klasserommet kan sees både som et pedagogisk og organisatorisk tiltak i slike tilfeller. Tid til faglig autoritet Spørsmålet om lærernes arbeidstid er nært knyttet til spørsmålet om lærers autoritet. For det første må lærere ha tilstrekkelig tid til å gjøre en god faglig jobb. Politikerne har i lang tid skapt store forventinger hos elever og foreldre om at alle har rett til individuell oppfølging uten at tidsressursene er økt. Når lærerne får skylden for manglende oppfølging av enkeltelever, svekkes deres status i samfunnet. Lærergruppen mistenkes for udugelighet eller latskap. Dessverre ser vi ingen tegn til kursendring i skolen når det gjelder skoleeiernes syn på arbeidstid. Samlet elevtall per årsverk er et ikke-tema, selv om det burde være innlysende at elevtallet må stå i forhold til krav om oppfølging av alle enkeltelever. Dette gjelder ikke minst kravene til dokumentasjon av vurderingsgrunnlaget ved standpunktkarakterer. Dagens arbeidstidsavtale tilsier at en kroppsøvingslærer i videregående skole må undervise 11 klasser for å ha full stilling, noe som tilsier 330 elever, mens en norsklærer bare vil ha ansvaret for å sette rundt 270 standpunktkarakterer på rundt 90 elever. Denne arbeidsmengden ble utmålt og regulert på et tidspunkt i skolehistorien da forventinger om individuell oppfølging av elevene var nøkterne, og krav til dokumentasjon var minimale. Regjeringen har som uttalt mål å heve læreryrkets status. Da må den sørge for at yrket ikke pålegges så omfattende oppgaver at utøverne er dømt til å mislykkes. 4 Lektorbladet nr. 5-09

5 Fra sentralstyret Forverring og misnøye med arbeidstidsavtalen I Norsk Lektorlags medlemsundersøkelse våren 2009 svarer 63,6 % av medlemmene ansatt i skolen at de har opplevd en forverring i arbeidstidsordningene. 26 % har opplevd en stillstand på området og 5,1 % en forbedring. Dette betyr at tariffavtalen fra 2006, som kunne ha åpnet for gode, lokale løsninger, heller har ført til forverring. Denne avtalen innledes av en liste med partenes gode intensjoner. Dessverre kan det se ut som om mange skoleledere anser intensjonene som svada. De tas ikke alvorlig selv om de er nedfelt i en formelt bindende tariffavtale. Avtalen skulle blant annet gjøre det mulig å vurdere forholdet mellom tid til undervisning og tid til andre oppgaver ut fra en vurdering av byrdefullhet. Selv ikke konkrete, tariffestede rettigheter tas alvorlig av alle rektorer. Særlig har mange rektorer vært illojale mot avtalepunktet som sier at arbeidsgiver skal utarbeide arbeidsplan for den enkelte med grunnlag i tildelte arbeidsoppgaver. Når forhandlingene om en ny arbeidstidsavtale starter i oktober, blir det en utfordring å komme fram til en avtale som er så oversiktlig og klar at den faktisk overholdes. Arbeidstidsordninger avgjør rekruttering Dersom ikke arbeidsforholdene blir bedre i skolen, vil mange seniorer slutte så snart de får en sjanse. Og det vil bli svært vanskelig å rekruttere unge lektorer. Akademikernes medlemsundersøkelse våren 2009 viser at akademikere vurderer undervisningsstillinger i skolen som lite Det burde være innlysende at elevtallet må stå i forhold til krav om oppfølging av alle enkeltelever. Dette gjelder ikke minst kravene til dokumentasjon av vurderingsgrunnlaget ved standpunktkarakterer attraktive. Kun stillingen som saksbehandler i NAV rangeres lavere. Samtidig viser undersøkelsen at akademikere legger størst vekt på fleksibel arbeidstid (93 % ), deretter kommer muligheten for hjemmekontor (57 %) og arbeidstid tilrettelagt for omsorgsoppgaver (57 %), når de blir spurt om hvilke tilbud fra arbeidsgiver som er viktigst. Skolen var tidligere i en særstilling og kunne tilby disse godene. I dag har mange yrker fleksible og gode arbeidstidsordninger, mens skolen har gått motsatt vei. Timetellingen på enkelte skoler vitner om en mistenksomhet mot undervisningspersonalet som står i sterk kontrast til regjeringens GNIST-kampanje for å heve yrkets status og bedre rekrutteringen. Det norske samfunnet verdsetter ikke høyere utdanning Rekrutteringssituasjonen blir ikke bedre av den årlige rapporten fra OECD om tilstanden for utdanningsgruppene i Norge. Her blir det enda en gang bekreftet at høyere utdanning ikke lønner seg for den enkelte. Høyere utdanning blir særlig et økonomisk tapsprosjekt hvis man vil arbeide i offentlig sektor. I skolen risikerer man også forverrede arbeidstidsordninger, med stadig mindre fleksibilitet og stadig mindre beskyttelse mot urimelig arbeidsbyrde. Regjeringens lovforslag som vil gi lærere myndighet til å bortvise elever, viser vilje til konkrete tiltak. Nyttårstaler er ikke nok. KS viste også gode takter ved tariffoppgjøret i 2008 da lektor og adjunktgruppene for en gangs skyld kom heldig ut av lønnsoppgjøret. Men den store prøven kommer når KS og kommuner og fylkeskommuner fastlegger den reelle personalpolitikken i skolen. Så langt har den for det meste undergravet ambisjonene om å heve læreryrkets status. Fra NLLs medlemsundersøkelse mars 2009: Har du i den perioden du har vært ansatt i skolen opplevd en forverring, stillstand eller en forbedring på følgende områder? -Arbeidstidsordninger. Svaralternativ 1=forverring, 2=stillstand, 3=forbedring, -1 =vet ikke.) Lektorbladet nr

6 Fra generalsekretæren Otto Kristiansen Medvind I 2008 hadde Norsk Lektorlag en medlemsvekst på drøyt 20 %. Det var rekord, og det er selvsagt ikke å vente at vi skal fortsette å vokse så raskt. Men for inneværende år ligger medlemsveksten an til å bli drøyt 12 %, slik at den positive medlemsutviklingen ser ut til å vedvare. Den viktigste årsaken til veksten er nok at vi er den fagforeningen for undervisningspersonalet som klarest taler de høyest utdannedes sak. Vi er tydelige når det gjelder behovet for skjerpede faglige krav for å undervise og vurdere, og vi fremhever betydningen av gode sentrale eksamensordninger. Norsk Lektorlag legger vekt på at kulturarbeidere og andre med akademisk utdannelse skal ha gode lønns- og arbeidsvilkår, og fordi vi har en homogen medlemsmasse, er det lettere for oss å være tydelig på dette. Medvinden gir grunn til å glede seg både på vegne av medlemmene og de tillitsvalgte, men også på vegne av dem som i sin tid etablerte Norsk Lektorlag i 1997 i protest mot den nedprioriteringen av lektorenes interesser som de mange fusjonene blant lærerorganisasjonene førte til. Det er tydelig at medvinden blåser helt inn i landsmøtesalen, for når landsmøtet avvikles 13. og 14. november, er det med rekordoppslutning. Vinden svekkes neppe med to spennende seminardeler. Den første tar for seg den nordiske modellen for lønnsfastsettelse og dens betydning for rekruttering av akademisk arbeidskraft, mens den andre har tittelen: Lektoren - kulturformidler eller pedokrat? Arbeidstidsavtale Den eksisterende arbeidstidsavtalen for undervisningspersonalet (SFS 2213) løper ut ved årsskiftet. Norsk Lektorlag er selvstendig part i denne avtalen, og forhandlingene om en ny avtale foregår i oktober. Dersom partene ikke kommer til enighet om ny avtale før årsskiftet, og erfaring tilsier at så ikke skjer, blir forhandlingene en del av hovedtariffoppgjøret våren Vi får stadig meldinger fra medlemmer og lokale tillitsvalgte som viser at det er stor misnøye med måten nåværende avtale praktiseres på. Det er flere årsaker til det, men en vesentlig årsak til misnøyen mener vi er manglende kompetanse på arbeidsgiversiden kombinert med ønske om å spare penger ved å drive konstruktive regnestykker som fører til såkalt undertid. Lokal arbeidsgiver har ikke evne og vilje til å følge opp de gode intensjonene som blir presentert innledningsvis i avtalen. Skal KS lykkes med sine tiltak for å gjøre læreryrket attraktivt, bl.a. gjennom GNIST, er det helt nødvendig å få til en bedre og mer fleksibel arbeidstidsavtale. Norsk Lektorlag vil i de kommende forhandlingene kreve en ny avtale som fjerner muligheten for det vi betrakter som dobbelt bokholderi når det gjelder timetelling. Vi vil ha en avtale som sikrer den enkelte forsvarlig tid til å gjennomføre et kurs. Økte forventninger til individuell oppfølging av elevene gjør at regulering av arbeidsbyrde også må baseres på elevtall. Asynkron kommunikasjon med elevene må anerkjennes, og avtalen må ta hensyn til at bruk av sosiale medier gjør at faglig samarbeid også finner sted utenfor skolebygget. Vi vil at et kurs/fag, som vi kaller et undervisningsoppdrag, skal utløse en minimumsresurs i form av disponibel arbeidstid. Det er altså ikke snakk om bare undervisningstimer, men samlet arbeidstid kurset utgjør av årsverket. Årsverket settes sammen av ulike undervisningsoppdrag med forskjellig vekting ut fra arbeidsmengde, fagets kompleksitet, elevtall og den faglige belastningen på klassetrinnet. Beregning av arbeidsmengde gjøres med utgangspunkt i gjeldende avtale om årsrammer i fag. I tillegg til den sentralt regulerte minimumsressursen skal det lokalt avtales tilleggsressurser som tar hensyn til blant annet kompetanseheving, etter- og videreutdanning og utviklingsarbeid og sammensetningen i elevgruppen. Vi vet at det blir vanskelige forhandlinger, men vi samarbeider godt med de andre involverte Akademiker-foreningene, og håper å kunne bidra til et godt resultat. 6 Lektorbladet nr. 5-09

7 aktuelt Bortvisning - maktovergrep eller pedagogisk tiltak? Kunnskapsdepartementet foreslår at rektors myndighet til å vise en elev bort fra undervisningen for inntil en dag, kan delegeres til lærerne. Av: Kommunikasjonsrådgiver Wenche Bakkebråten Rasen Gjeldende lovverk sier at det er rektor selv som kan fatte avgjørelser om bortvisning. Er rektor fraværende, vil personen som fungerer i rektors fravær, ha denne myndigheten. Myndigheten kan ikke overlates til andre. Dette innebærer at faglærerne eller andre tilsatte ikke kan fatte avgjørelse om bortvisning selv, men må sende elever til rektor slik at han eller hun kan beslutte å bortvise eleven. Kunnskapsdepartementet skriver i sitt høringsnotat at bortvisning er en alvorlig sanksjon: Det er derfor viktig at regelverket knyttet til bortvisning ivaretar hensynet til elevenes rettssikkerhet, samtidig som det åpner for muligheten til å vise bort elever når det er nødvendig. Regelverket må ikke være til hinder for en god, situasjonstilpasset og myndig klasseledelse som fremmer alle elevenes læring ( ) Departementet legger til grunn at bortvisning fra undervisningen for kortere tidsperioder utgjør et mindre inngrep i elevenes rett til opplæring enn bortvisning for lengre tidsperioder. Samtidig er det viktig at lærere har de nødvendige virkemidler til disposisjon for å kunne skape et godt læringsmiljø preget av ro, orden og respekt. Myndighet til å fatte avgjørelser om bortvisning for mindre tidsperioder bør derfor etter departementets vurdering kunne delegeres slik at avgjørelsen kan tas av den enkelte lærer. Tyr lett til forslag om straff Barneombudet skriver i sin høringsuttal- else at de ikke kan støtte forslaget: Dersom en elev utgjør et så stor problem at bortvising er nærliggende, bør en som et minimum kunne kreve at rektor gir forholdet sin fulle oppmerksomhet og er den som fatter vedtaket. Forslag om at en lærer kan bortvise en elev inntil en dag, kan hurtig bli både urimelig og et uforholdsmessig inngrep. Det er ikke en ukjent situasjon at en lærer kan slite med elever som de øvrige lærerne mestrer. I disse sakene er det ikke gitt at det er eleven som er problemet. Rektor bør forpliktes til selv å undersøke hvorfor enkelte lærere strever mer med disiplin enn de øvrige lærerne, og rektor bør sette inn tiltak for å styrke disse lærerne i sin lærergjerning samtidig som det settes inn tiltak rettet mot eleven. Bortvisning er skolens sterkeste virkemiddel. Delegering til den enkelte lærer åpner for omfattende forskjellsbehandling og er en forenkling av et problem skolen har ansvar for å løse. Rektor må skaffe seg innsikt i hva som er årsak til elevens atferd slik at adekvate og nødvendige tiltak kan stettes inn. Barneombudet skriver bl.a. at det er påfallende hvor lett voksne tyr til forslag om straff overfor barn og ungdom, og hvor fraværende slike forslag er overfor voksne i arbeidslivet. Elevene har en plikt til å gå på skolen. Trolig med henvisning til elever i grunnskolen. Redd for maktmisbruk Utdanningsforbundets og Elevorganisasjonens høringsuttalelse i denne saken forelå ikke da Lektorbladet gikk i trykken. Foto:Morguefile Elevorganisasjonen har imidlertid gått høyt ut i saken tidligere i år: Vi mener i utgangspunktet at man ikke bør endre loven. Når det er rektor som bortviser, får eleven mulighet til å forklare seg for en tredjepart. Det sikrer rettssikkerheten, og vi er redd mange lærere vil misbruke denne makten når det ikke er noen kontroll. Poenget med det som skjer nå, er at bortvisning fra undervisningen faktisk regnes for å være en straff. Det høres banalt ut, men tilstanden i skolen i dag er så alvorlig at vi må kjempe i ett år for at straff skal bli regnet for straff, sa daværende leder i Elevorganisasjonen Håvard Vederhus. Rett til arbeidsro Norsk Lektorlags høringsuttalelse er tilgjengelig på vårt nettsted, og er omtalt i Fra sentralstyret i dette Lektorbladet. NLL påpeker at det sjelden er behov for å vise bort elever, men påpeker at det er viktig at faglærer har denne muligheten. - Elevers rett til undervisning gir dem ikke rett til å frata medelever undervisning og arbeidsro, skriver NLL i høringsuttalelsen. NLL mener at faglærer skal kunne bortvise for inntil en dag, men kun for egne undervisningstimer denne dagen. Lektorbladet nr

8 TEMA: SPRÅKSPILL? Forsvar mot fraser og floskler Å ha kunnskap om den påvirkningskraften som ligger i språkbruk, hører til allmenndannelsen. Medienes, og kommunikasjonsmedarbeidernes, sentrale posisjon i vårt samfunn har ført til økt debatt om budbringernes roller og agendaer. Vi ser en oppblomstring av interessen for klassisk retorikk, og på markedet finnes en rekke interessante bøker om temaet. Av: Gro Elisabeth Paulsen Språk er makt En norsk klassiker er Rolf Mikkel Blakars Språk er makt, som først ble utgitt i Blakar viser eksempler på hvordan valg av verdiladede ord i stor grad kan legge premissene for hvordan man tenker om et saksforhold. Både ledelsesfilosofi og kunnskapssyn gjenspeiles i ordvalg, i hva man velger å sette ord på, og i hva man velger å tie om eller omskrive inntil det intetsigende. Det er interessant å merke seg at det norske språket er rikelig utstyrt med synonymer for språkbruk uten substans eller med et svært luftig innhold: Svada, fraser, floskler, tomprat, ordgyteri, snikksnakk, sludder, vås, tullprat, vissvass og tåketale. Nyansene er mange, men likevel har det vært nødvendig å hente inn et engelsk lånord, nemlig ordet bullshit eller bare bull. Bullshit Filosofen Harry Frankfurts essay Bullshit er blitt en modernes klassiker etter at den først ble publisert i Den norske utgaven fra 2008, med et forord av filosofen Lars Svendsen, er blitt en liten bestselger. Fenomenet Bullshit er utbredt og lett gjenkjennelig i norske forhold, men oversetteren av boka har ikke funnet noe godt og dekkende norsk ord for begrepet. Beslektede uttrykk som humbug, galimatias, sludder, vrøvl, vås, floskler, bedrageri og fanteri nevnes, men oversetteren har funnet det vanskelig å finne et dekkende norsk ord for bullshit, og det engelske ordet er allerede gått inn i norsk dagligtale. Frankfurt definerer og analyserer begrepet bullshit og bruken av det. I essayet trekker han opp en viktig og interessant avgrensning mellom fenomen som ren løgn og det beslektede humbug på den ene siden og bullshit på den andre. Både løgneren og humbugmakeren framsetter med vilje usanne påstander, og dette krever et bevisst forhold til hva som er sant og usant. Å lyve krever et veloverveid forhold til sannheten. Løgneren vet godt hva som er sant. Den som snakker bullshit derimot, stiller seg helt likegyldig overfor sannhet og løgn. Sannhetsgehalten i det som sies, er irrelevant for den som snakker bullshit, fordi hensikten først og fremst er å framstå i et fordelaktig lys. Bullshit kjennetegnes ved en manglende interesser for hvordan noe virkelig er. Bullshitteren er gjerne en pratmaker som prøver å slippe unna med ett eller annet. Frankfurt skriver at områder som reklame og PR, og det etter hvert nær beslektede feltet politikk, bugner av forekomster av bullshit i så ren og uforfalsket form at de kan tjene som skoleeksempler på begrepet. Newspeak og oldspeak Et kjent og beslektet fenomen er skildret i George Orwells roman 1984, som utkom i Romanen beskriver et uhyggelig regime som blant annet kontrollerer innbyggernes tanker, og dermed også handlinger, gjennom et konstruert maktspråk som kalles newspeak. I dette språket omtales den personifiserte regjeringsmakten som Big Brother. Newspeak er designet for å begrense og tøyle innbyggernes tankevirksomhet, og målet er total ensretting. Dette maktspråket er basert på oldspeak, som tilsvarer standard engelsk, men alle upopulære og politisk ukorrekte ord er fjernet. Innbyggere som holder fast ved oldspeak, utøver oldthink og holder dermed fast ved idéer og tankemønstre som var vanlige tidligere, men som ikke lenger samsvarer med makthavernes aktuelle politiske linje. De som bedriver oldthink, er politisk opposisjonelle og risikerer utryddelse, eller i det minste sosial isolasjon. Et tilsynelatende uskyldig eksempel på fjerning av oldthink i skolen på 1990-tallet var bortryddingen av ordet undervisning i skolens styringsdokumenter. Ordet skulle konsekvent erstattes av læring. Det blir fort både risikabelt og anstrengende å holde fast på et språk som ingen andre bruker, og heller ikke forstår. Det man ikke kan tenke om, det må man tie om, skrev språkfilosofen Ludwig Wittgenstein. Følgene av språksensur blir at det man ikke kan tale om, vil man lett tenke uklart om. Humor som forsvar Tendensiøs og manipulerende språkbruk må tas alvorlig av mottaker for å virke, særlig for å påvirke til selvsensur. Humor blir det meste effektive våpen mot et selvhøytydelig maktspråk, og maktspråk gir satirikere et ypperlig arbeidsmateriale. En klassiker på dette området, mindre kjent i Norge, er Tage Danielssons Grallimmatik. Struntpratets fysiologi och teknik fra Boka er full av gode råd: Vil man oppnå full meningsløshet, må man nøye unngå å definere abstrakte termer. Blir man for eksempel bedt om å 8 Lektorbladet nr. 5-09

9 forklare hva man mener med demokrati, bør man svare: Jeg mener selvfølgelig skikkelig demokrati, og faren for oppklaring er avverget. Språkbruk som først og fremst handler om å fremstille seg selv i et fordelaktig lys, altså bullshit, kalles av Danielsson for jagstrunt. Strunpratets formlære, blant annet verbalbøyningen, er en klassisk øvelse: Jeg tar et glass, du heller i deg, han drikker. Eller: Jeg forandrer mening, du vet ikke hva du vil, han vender kappen etter vinden. Slike øvelser som formalbøyning i tullprat eller bullshit-bingo er velegnet, både til å holde språksansen skjerpet for egen del og til å holde motet oppe i en hverdag som overflømmes av ord. Ikke minst kan egenutviklede Bullshitbingoer lette trykket av ordgyteriet når pedokratspråket invaderer møtevirksomheten i skolen. Forsvarsverk mot politiske fjols Retorikk et viktig fagfelt som omhandles i mange gode bøker. Alle som arbeider med undervisning eller kulturformidling, kan ha stor glede av å friske opp temaet. En av de siste bøker på markedet er Kjell Terje Ringdals Kunsten å overbevise. En håndbok. I epilogen oppfordrer Ringdal til at barn får lære språk, debatteknikk og argumentasjon i skolen. Han skriver at dette ikke minst er viktig fordi unge kan bygge opp egne forsvarsverk mot politiske fjols ved å forstå andres retorikk. Ringdal mener at barn bør få leke med ord, ordrytmer og meningsformidling, og foreslår at vi bør få egne talerskoler på linje med musikkskoler. Den idéen er hermed videreformidlet. Konkurranse: Lektorbladets svada-ordliste Til inspirasjon viser vi noen eksempler til Norsk Lektorlags svada-liste: (ordforklaring i standard norsk, jfr. oldspeak) Ansvar for egen læring (undervisning er unødvendig og/eller direkte skadelig) Delingskultur (opphevelse av privat eiendomsrett til åndsverk og/eller produkter frembrakt i egen fritid) Evaluering av forbedringer i medarbeidernes kompetanseprofiler (Lærte noen noe?) Formidlingsareal (klasserom) Kjerneprosessvirksomhet, KPV (undervisning) Kjerneprosessvirksomhetsresultat, KPVR (læringsutbytte) Omstillingsvillighet (vilje til, uten innvendinger, å gjøre som man får beskjed om) Realkompetanse (den kompetansen de har som ikke har formalkompetanse, og som derfor mangler helt hos dem som har formalkompetanse) Utviklingsprosjekter med kompetanseutvikling for deltakerne (kurs) Under middels grad av måloppnåelse (ganske dårlig) Har du noen gode eksempler på tåkeprat? Sett noen bullshit-eksempler i det siste? Nå har du muligheten til å delta Lektorbladets uhøytidelige konkurranse: svada-ordliste! Vi ønsker å bygge opp NLLs skattekammer med fine ord. Derfor ber vi Lektorbladets lesere om å sende inn eksempler på at lite blir sagt med mange, fine ord. Bidragene må være autentiske sitater som dokumenteres med lenke til kilde eller kopi av dokument. Fortell oss også gjerne i hvilken sammenheng sitatet har stått. Juryen vil kåre de tre beste bidragene, som belønnes med en eksklusiv minnepinne med NLLs logo og nettadresse. Det aller beste bidraget vil belønnes med en minnepinne og i tillegg en boksjekk på kr 500,-. Vinneren vil bli presentert i Lektorbladet nr 6/09. Send inn dine bidrag innen 15.november til Lektorbladet nr

Siden 2005 har det blitt ansatt 5600 flere lærere i norsk skole. Det vil være viktig å bevare disse i yrket.

Siden 2005 har det blitt ansatt 5600 flere lærere i norsk skole. Det vil være viktig å bevare disse i yrket. Spørsmål: Arbeiderpartiet: Siden 2005 har det blitt ansatt 5600 flere lærere i norsk skole. Det vil være viktig å bevare disse i yrket. For å støtte opp om skolen som en attraktiv arbeidsplass er flere

Detaljer

Foredragsholder: Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen Samling for fylkeskommunalt nettverk for Program for bedre gjennomføring

Foredragsholder: Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen Samling for fylkeskommunalt nettverk for Program for bedre gjennomføring 1 Foredragsholder: Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen Arrangement: Samling for fylkeskommunalt nettverk for Program for bedre gjennomføring Dato: 6. oktober Sted: Grand Hotell, konferanseavdelingen

Detaljer

Individvurdering i skolen

Individvurdering i skolen Individvurdering i skolen Utdanningsforbundets policydokument www.utdanningsforbundet.no Individvurdering i skolen Utdanningsforbundet mener at formålet med vurdering må være å fremme læring og utvikling

Detaljer

MENINGSMÅLING: Finanskrisen påvirker i liten grad synet på privat sektor. Holdningen til privat sektor er fortsatt svært positiv.

MENINGSMÅLING: Finanskrisen påvirker i liten grad synet på privat sektor. Holdningen til privat sektor er fortsatt svært positiv. MENINGSMÅLING: Finanskrisen påvirker i liten grad synet på privat sektor. Holdningen til privat sektor er fortsatt svært positiv. HOVEDPUNKTER: Folk ønsker fortsatt å jobbe i privat fremfor offentlig sektor.

Detaljer

PISA får for stor plass

PISA får for stor plass PISA får for stor plass Av Ragnhild Midtbø og Trine Stavik Mange lærere mener at skolemyndigheter og politikere legger for stor vekt på PISA-resultatene, og at skolen i stadig større grad preges av tester

Detaljer

Valler videregående skole. Hjerte og ånd, vilje og ansvar

Valler videregående skole. Hjerte og ånd, vilje og ansvar Valler videregående skole Hjerte og ånd, vilje og ansvar VALLERS PROFIL Hjerte og ånd, vilje og ansvar Vallers motto er «Hjerte og ånd, vilje og ansvar». Dette innebærer at Valler skal være en skole som

Detaljer

Lønnsnedslag på 100 200.000 kroner godtar vi det? Om lønnsutvikling for lærere og førskolelærere 1970 til 2012. Gunnar Rutle 30.9.

Lønnsnedslag på 100 200.000 kroner godtar vi det? Om lønnsutvikling for lærere og førskolelærere 1970 til 2012. Gunnar Rutle 30.9. Lønnsnedslag på 100 200.000 kroner godtar vi det? Om lønnsutvikling for lærere og førskolelærere 1970 til 2012. Gunnar Rutle 30.9.2012 Fylkesårsmøtet i Utdanningsforbundet i Møre og Romsdal vedtok å fremme

Detaljer

! Slik består du den muntlige Bergenstesten!

! Slik består du den muntlige Bergenstesten! Slik består du den muntlige Bergenstesten Dette er en guide for deg som vil bestå den muntlige Bergenstesten (Test i norsk høyere nivå muntlig test). For en guide til den skriftlige delen av testen se

Detaljer

AV LÆRERE OG FØRSKOLELÆRERE

AV LÆRERE OG FØRSKOLELÆRERE Saksfremlegg Saksnr.: 09/312-1 Arkiv: 410 A2 Sakbeh.: Per Hindenes Sakstittel: REKRUTTERING AV LÆRERE OG FØRSKOLELÆRERE Planlagt behandling: Hovedutvalg for barn og unge Innstilling: ::: &&& Sett inn innstillingen

Detaljer

INFORMASJON TIL FORELDRE VURDERING FOR LÆRING HVA ER DET?

INFORMASJON TIL FORELDRE VURDERING FOR LÆRING HVA ER DET? INFORMASJON TIL FORELDRE VURDERING FOR LÆRING HVA ER DET? Begreper: Vurdering for læring De fire prinsippene Læringsmål Kriterier Egenvurdering Kameratvurdering Læringsvenn Tilbake/ Fremover melding Elevsamtaler

Detaljer

Elevundersøkelsen spørsmål 5. 13. trinn

Elevundersøkelsen spørsmål 5. 13. trinn Elevundersøkelsen spørsmål 5. 13. trinn Her finner dere spørsmålene fra Elevundersøkelsen. Nyheter høsten 2014: Høsten 2014 tar vi i bruk nye spørsmål rettet mot elever på yrkesfag. De er lagt inn som

Detaljer

God læring for alle!

God læring for alle! Pedagogisk utviklingsplan for Eidsbergskolen 2012 2016 God læring for alle! 19.09.2012 Innholdsfortegnelse: Pedagogisk utviklingsplan... 1 Innledning:... 2 Forankring i kommuneplanen for Eidsberg:... 3

Detaljer

TRANØY KOMMUNE Tilstanden i grunnskolen og voksenopplæringen i Tranøy

TRANØY KOMMUNE Tilstanden i grunnskolen og voksenopplæringen i Tranøy TRANØY KOMMUNE Tilstanden i grunnskolen og voksenopplæringen i Tranøy Kvalitetsmelding 2014 - kortversjon Innledning Du holder nå i handa kortversjonen av en rapport som opplæringsloven pålegger skoleeiere

Detaljer

Test of English as a Foreign Language (TOEFL)

Test of English as a Foreign Language (TOEFL) Test of English as a Foreign Language (TOEFL) TOEFL er en standardisert test som måler hvor godt du kan bruke og forstå engelsk på universitets- og høyskolenivå. Hvor godt må du snake engelsk? TOEFL-testen

Detaljer

Klasseledelse. Professor Thomas Nordahl, Nordisk LP-konferanse, Hamar

Klasseledelse. Professor Thomas Nordahl, Nordisk LP-konferanse, Hamar Klasseledelse Professor Thomas Nordahl, Nordisk LP-konferanse, Hamar 30. 31.10.08 Forståelse av klasse- og gruppeledelse Klasse- og gruppeledelse er lærerens evne til å skape et positivt klima, etablere

Detaljer

Sak 10. Profesjonsetisk råd

Sak 10. Profesjonsetisk råd Sak 10 Profesjonsetisk råd 1 Bakgrunn for hvorfor saken fremmes på årsmøtet i Hedmark og Landsmøtet. Landsmøtet 2012 ba sentralstyret om å utrede mandat og sammensetning av et profesjonsetisk råd og legge

Detaljer

Velkommen til spørreundersøkelse om kvaliteten på lærerutdanningen

Velkommen til spørreundersøkelse om kvaliteten på lærerutdanningen Velkommen til spørreundersøkelse om kvaliteten på lærerutdanningen På de neste sidene ber vi deg svare på en rekke spørsmål eller ta stilling til en rekke påstander. Merk av det svaralternativet som passer

Detaljer

HOVEDTARIFFOPPGJØRET. 1. mai zot6. Tariffområdet IGS. fn8. KRAVNR. r. 12. april zot6 - kl. 13.oo

HOVEDTARIFFOPPGJØRET. 1. mai zot6. Tariffområdet IGS. fn8. KRAVNR. r. 12. april zot6 - kl. 13.oo HOVEDTARIFFOPPGJØRET 1. mai zot6 Tariffområdet IGS ak fn8 KRAVNR. r 12. april zot6 - kl. 13.oo Akademikernes inntektspolitikh Akademikernes overordnede målsetninger med inntektspolitikken er bl.a. følgende:

Detaljer

Spørreundersøkelsen om PISA blant Utdanningsforbundets medlemmer

Spørreundersøkelsen om PISA blant Utdanningsforbundets medlemmer Spørreundersøkelsen om PISA blant Utdanningsforbundets medlemmer Utdanningsforbundet har ønsket å gi medlemmene anledning til å gi uttrykk for synspunkter på OECDs PISA-undersøkelser spesielt og internasjonale

Detaljer

ØSTGÅRD- STANDARDEN FORVENTNINGER TIL SKOLEN HJEMMET ELEVEN LEDELSEN

ØSTGÅRD- STANDARDEN FORVENTNINGER TIL SKOLEN HJEMMET ELEVEN LEDELSEN ØSTGÅRD- STANDARDEN FORVENTNINGER TIL SKOLEN HJEMMET ELEVEN LEDELSEN Kjære foresatte ved Østgård skole «Forskning viser at foresatte som omtaler skolen positivt, og som har forventninger til barnas innsats

Detaljer

Vurdering på ungdomstrinnet og i videregående opplæring. Nå gjelder det

Vurdering på ungdomstrinnet og i videregående opplæring. Nå gjelder det Vurdering på ungdomstrinnet og i videregående opplæring Nå gjelder det Nå gjelder det 1. august 2009 ble forskrift til opplæringsloven kapittel 3 Individuell vurdering i grunnskolen og i videregående

Detaljer

Utdanningsforbundet Bergen spør:

Utdanningsforbundet Bergen spør: Bergen kommune satser på kvalitetsutvikling og har utviklet eller kjøpt inn ulike programmer innen flere fagområder. Det har også vært satset tungt på IKT de siste årene. Det finnes mange gode elementer

Detaljer

Læreplanverket for Kunnskapsløftet

Læreplanverket for Kunnskapsløftet Læreplanverket for Kunnskapsløftet Prinsipper for opplæringen Prinsipper for opplæringen sammenfatter og utdyper bestemmelser i opplæringsloven, forskrift til loven, herunder læreplanverket for opplæringen,

Detaljer

ET KLOKT HODE - ET VARMT HJERTE - OG EN STERK RYGGRAD!

ET KLOKT HODE - ET VARMT HJERTE - OG EN STERK RYGGRAD! ET KLOKT HODE - ET VARMT HJERTE - OG EN STERK RYGGRAD! Å være medarbeider eller leder i en barnehage eller skole er en betydningsfull, men også krevende jobb. Det er de ansatte som utgjør kvaliteten i

Detaljer

Veileder. Undervisningsvurdering en veileder for elever og lærere

Veileder. Undervisningsvurdering en veileder for elever og lærere Veileder Undervisningsvurdering en veileder for elever og lærere Til elever og lærere Formålet med veilederen er å bidra til at elevene og læreren sammen kan vurdere og forbedre opplæringen i fag. Vi ønsker

Detaljer

Høringssvar til St melding 22. Motivasjon - Mestring - Muligheter. Ungdomstrinnet

Høringssvar til St melding 22. Motivasjon - Mestring - Muligheter. Ungdomstrinnet Medlemmene i Stortingets Kirke, utdannings- og forskningskomité Stortinget 0026 Oslo Vår ref: CAR 26. september 2011 Høringssvar til St melding 22. Motivasjon - Mestring - Muligheter. Ungdomstrinnet Tekna

Detaljer

Høring - Forslag til endring i prosjekt til fordypning for videregående trinn 1 og 2, yrkesfaglige utdanningsprogram.

Høring - Forslag til endring i prosjekt til fordypning for videregående trinn 1 og 2, yrkesfaglige utdanningsprogram. Side 1 av 7 VÅR SAKSBEHANDLER FRIST FOR UTTALELSE PUBLISERT DATO VÅR REFERANSE Avdeling for læreplanutvikling 19.12.201 12.09.201 2013/612 Høring - Forslag til endring i prosjekt til fordypning for videregående

Detaljer

Høringsuttalelse til forslag til forskriftsendringer krav til relevant kompetanse i undervisningsfaget m.m.

Høringsuttalelse til forslag til forskriftsendringer krav til relevant kompetanse i undervisningsfaget m.m. Byrådssak 1407 /13 Høringsuttalelse til forslag til forskriftsendringer krav til relevant kompetanse i undervisningsfaget m.m. LIGA ESARK-03-201300286-56 Hva saken gjelder: Det foreligger brev datert 14.6.2013

Detaljer

Spørsmål og svar om arbeidstid

Spørsmål og svar om arbeidstid Spørsmål og svar om arbeidstid Det har vært mange spørsmål og reaksjoner til meklingsresultatet om arbeidstid spesielt i sosiale medier. Her er svar på noen typiske spørsmål om arbeidstid i skolen etter

Detaljer

SAMLET SAKSFRAMSTILLING

SAMLET SAKSFRAMSTILLING Side 1 av 6 SAMLET SAKSFRAMSTILLING Arkivsak: 13/513 Tilstandsrapporten for grunnskolen i Marker kommune. Saksbehandler: Ragnar Olsen Arkiv: Saksnr.: Utvalg Møtedato PS 20/14 Oppvekst og omsorgsutvalget

Detaljer

Tre av disiplene fikk se litt mer av hvem Jesus er. Peter, Jakob og Johannes. Nå har de blitt med Jesus opp på et fjell.

Tre av disiplene fikk se litt mer av hvem Jesus er. Peter, Jakob og Johannes. Nå har de blitt med Jesus opp på et fjell. Preken 3. februar 2013 I Fjellhamar kirke Kristi forklarelsesdag Kapellan Elisabeth Lund Det står skrevet i evangeliet etter Lukas I det 9. Kapittel: Omkring åtte dager etter at han hadde sagt dette, tok

Detaljer

Klasseledelse. Professor Thomas Nordahl, Hamar 22.04.08

Klasseledelse. Professor Thomas Nordahl, Hamar 22.04.08 Klasseledelse Professor Thomas Nordahl, Hamar 22.04.08 Forståelse av klasse- og gruppeledelse Klasse- og gruppeledelse er lærerens evne til å skape et positivt klima, etablere arbeidsro og motivere til

Detaljer

TALIS 2013 oppsummering av norske resultater

TALIS 2013 oppsummering av norske resultater TALIS 2013 oppsummering av norske resultater Faktaark juni 2014 Her er en oppsummering av noen utvalgte resultater fra OECD-studien Teaching and Learning International Survey 2013 (TALIS). Oppsummeringen

Detaljer

Spørsmål fra Utdanningsforbundet Orkdal til de politiske partier. Barnehagesektoren i Orkdal har vært, og er i stadig vekst

Spørsmål fra Utdanningsforbundet Orkdal til de politiske partier. Barnehagesektoren i Orkdal har vært, og er i stadig vekst Spørsmål fra Utdanningsforbundet Orkdal til de politiske partier I forbindelse med det forestående kommunevalget ønsker Utdanningsforbundet Orkdal å få belyst viktige sider ved utdanningspolitikken i kommunen.

Detaljer

Unge Funksjonshemmedes merknader til St.meld. nr. 31 (2007-2008) Kvalitet i skolen

Unge Funksjonshemmedes merknader til St.meld. nr. 31 (2007-2008) Kvalitet i skolen Unge Funksjonshemmedes merknader til St.meld. nr. 31 (2007-2008) Kvalitet i skolen Unge Funksjonshemmedes merknader til: St.meld. nr. 31 (2007-2008) Kvalitet i skolen Generelle merknader Stortingsmelding

Detaljer

Utvalg År Prikket Sist oppdatert Stokkan ungdomsskole (Høst 2014) Høst 2014 24.01.2015

Utvalg År Prikket Sist oppdatert Stokkan ungdomsskole (Høst 2014) Høst 2014 24.01.2015 Utvalg År Prikket Sist oppdatert Stokkan ungdomsskole (Høst 2014) Høst 2014 24.01.2015 Lærerundersøkelsen Bakgrunn Er du mann eller kvinne? 16 32 Mann Kvinne Hvilke faggrupper underviser du i? Sett ett

Detaljer

INNHOLD. Arbeidsbok. Innledning... 15. Del I

INNHOLD. Arbeidsbok. Innledning... 15. Del I INNHOLD Arbeidsbok Innledning... 15 Del I 1 Ingenting av det jeg ser... betyr noe.... 17 2 Jeg har gitt alt jeg ser... all den betydning som det har for meg.... 18 3 Jeg forstår ingenting av det jeg ser...

Detaljer

Lokal læreplan i muntlige ferdigheter. Beate Børresen Høgskolen i Oslo

Lokal læreplan i muntlige ferdigheter. Beate Børresen Høgskolen i Oslo Lokal læreplan i muntlige ferdigheter Beate Børresen Høgskolen i Oslo Muntlige ferdigheter i K06 å lytte å snakke å fortelle å forstå å undersøke sammen med andre å vurdere det som blir sagt/gjøre seg

Detaljer

HØRINGSUTTALELSE ENDRINGER I PRIVATSKOLELOVEN

HØRINGSUTTALELSE ENDRINGER I PRIVATSKOLELOVEN Styret i Berg montessoriforening. 9385 Skaland 13.01.2015 Kunnskapsdepartementet postmottak@kd.dep.no HØRINGSUTTALELSE ENDRINGER I PRIVATSKOLELOVEN Berg montessoriforening eier skolebygget til Berg montessoriskole

Detaljer

Kjennetegn på god læringsledelse i lierskolen. - et verktøy for refleksjon og utvikling

Kjennetegn på god læringsledelse i lierskolen. - et verktøy for refleksjon og utvikling Kjennetegn på god læringsledelse i lierskolen - et verktøy for refleksjon og utvikling INNLEDNING Dette heftet inneholder kjennetegn ved god læringsledelse. Det tar utgangspunkt i Utdanningsdirektoratets

Detaljer

Kurs som virker KURS I STUDIEFORBUND GIR. Høyt faglig nivå og godt læringsutbytte. Trivsel i godt læringsmiljø. Motivasjon for videre læring

Kurs som virker KURS I STUDIEFORBUND GIR. Høyt faglig nivå og godt læringsutbytte. Trivsel i godt læringsmiljø. Motivasjon for videre læring Utdrag fra forskningsrapporten En ordning, et mangfold av løsninger (2014) KURS I STUDIEFORBUND GIR Høyt faglig nivå og godt læringsutbytte Trivsel i godt læringsmiljø Foto: vofo.no Motivasjon for videre

Detaljer

SAMLET SAKSFRAMSTILLING

SAMLET SAKSFRAMSTILLING SAMLET SAKSFRAMSTILLING Arkivsak: 12/607 Tilstandsrapport for Marker skole 2011-2012 ksbehandler: Ragnar Olsen Arkiv: A00 &14 Saksnr.: Utvalg Møtedato PS 54/12 Oppvekst og omsorgsutvalget 13.11.2012 PS

Detaljer

FORMEL Linda Hoel mener både politikerne og etaten selv, har mye å lære av den praktiske erfaringen politifolk gjør seg i hverdagen.

FORMEL Linda Hoel mener både politikerne og etaten selv, har mye å lære av den praktiske erfaringen politifolk gjør seg i hverdagen. 30 LØFT FRAM PRAKTISK POLITIARBEID SYSTEMATISER ERFARINGSLÆRINGEN VERN OM DEN GODE DIALOGEN VERDSETT ENGASJEMENT OG FØLELSER FORSKERENS FORMEL Linda Hoel mener både politikerne og etaten selv, har mye

Detaljer

Utdrag fra Beate Børresen og Bo Malmhester: Filosofere i barnehagen, manus mars 2008.

Utdrag fra Beate Børresen og Bo Malmhester: Filosofere i barnehagen, manus mars 2008. Utdrag fra Beate Børresen og Bo Malmhester: Filosofere i barnehagen, manus mars 2008. Hvorfor skal barn filosofere? Filosofiske samtaler er måte å lære på som tar utgangspunkt i barnets egne tanker, erfaring

Detaljer

Saksfremlegg. Saksnr.: 09/3901-1 Arkiv: 434 A2 Sakbeh.: Per Hindenes Sakstittel: KVALITET I ALTA SKOLEN

Saksfremlegg. Saksnr.: 09/3901-1 Arkiv: 434 A2 Sakbeh.: Per Hindenes Sakstittel: KVALITET I ALTA SKOLEN Saksfremlegg Saksnr.: 09/3901-1 Arkiv: 434 A2 Sakbeh.: Per Hindenes Sakstittel: KVALITET I ALTA SKOLEN Planlagt behandling: Hovedutvalg for barn og unge Formannskapet Kommunestyret Innstilling: ::: &&&

Detaljer

UNDERSØKELSE BLANT STUDENTREPRESENTANTER NTANTER I NMHS STYRE, KOMITEER ER OG UTVALG 2013. System for sikring og utvikling av utdanningskvalitet

UNDERSØKELSE BLANT STUDENTREPRESENTANTER NTANTER I NMHS STYRE, KOMITEER ER OG UTVALG 2013. System for sikring og utvikling av utdanningskvalitet UNDERSØKELSE BLANT STUDENTREPRESENTANTER NTANTER I NMHS STYRE, KOMITEER ER OG UTVALG 2013 System for sikring og utvikling av utdanningskvalitet Innhold 1 Innledning 3 2 Spørreskjemaet 3 3 Resultater fra

Detaljer

Prioriteringer til Stortingsvalget 2009

Prioriteringer til Stortingsvalget 2009 Til Kopi til Landsstyret Sentralstyret, Generalsekretæren, Desisjonskomiteen, Valgkomiteen, Styret i Operasjon Dagsverk Sentralstyremedlem Mikkel Øgrim Haugen Fra Dato 7. oktober 2008 Saksnr. LS069-08/09

Detaljer

Kulturendring og motivasjon i klasserommet. - med Klasse 10B som eksempel

Kulturendring og motivasjon i klasserommet. - med Klasse 10B som eksempel Kulturendring og motivasjon i klasserommet - med Klasse 10B som eksempel Den store utfordringen Det høye frafallet på videregående skole er et rop etter muligheten til å få en mer relevant og praktisk

Detaljer

Lærer-elev relasjonen og psykisk helse

Lærer-elev relasjonen og psykisk helse Lærer-elev relasjonen og psykisk helse Oslo, 30/10-2012 May Britt Drugli Førsteamanuensis RBUP, NTNU Psykisk helse! Hvorfor er det viktig å rette fokus mot elevers psykiske helse og kvalitet på lærer-elev

Detaljer

Utdanningsavdelingen. Rammeplan for undervisningsevaluering i videregående skole Vest-Agder fylkeskommune 2012. Vest-Agder fylkeskommune

Utdanningsavdelingen. Rammeplan for undervisningsevaluering i videregående skole Vest-Agder fylkeskommune 2012. Vest-Agder fylkeskommune Utdanningsavdelingen Rammeplan for undervisningsevaluering i videregående skole Vest-Agder fylkeskommune 2012 1 Vest-Agder fylkeskommune 1. Innledning/bakgrunn Vest-Agder fylkeskommunes økonomiplan 2012-15

Detaljer

Likestillingskofferten. for barnehager. verktøy PEDAGOGISK FOR LIKESTILLING

Likestillingskofferten. for barnehager. verktøy PEDAGOGISK FOR LIKESTILLING Likestillingskofferten for barnehager PEDAGOGISK verktøy FOR LIKESTILLING 1 Likestillingskofferten for barnehager INNHOLDSFORTEGNELSE: Bakgrunn side 5 Nasjonale og regionale styringsdokumenter side 7 Hvordan

Detaljer

Metodefrihet og profesjonsfelleskap Tolkning av Oslo Kommunes oppdrag

Metodefrihet og profesjonsfelleskap Tolkning av Oslo Kommunes oppdrag Metodefrihet og profesjonsfelleskap Tolkning av Oslo Kommunes oppdrag Oslo kommunes oppdrag Fra vedtaket Det etableres obligatorisk spra kkartlegging av alle 3-a ringer i forbindelse med 3-a rskontroll

Detaljer

FORSKRIFT OM ORDENSREGLEMENT FOR GRUNNSKOLEN I ASKER KOMMUNE

FORSKRIFT OM ORDENSREGLEMENT FOR GRUNNSKOLEN I ASKER KOMMUNE S13/5446 L18287/14 FORSKRIFT OM ORDENSREGLEMENT FOR GRUNNSKOLEN I ASKER KOMMUNE Lokal forskrift vedtatt av Asker kommunestyre 13.mai 2014. Gjeldende fra 1. august 2014. Ordensreglementet er gitt med hjemmel

Detaljer

Høringsuttalelse fra Utdanningsforbundet Steinkjer

Høringsuttalelse fra Utdanningsforbundet Steinkjer Steinkjer Dato 15.09.2011 19.09.2011 Vår referanse Vår saksbehandler Monica Rakvåg Direkte telefon 99788161 Nytt arbeidsgiverdokument i Steinkjer kommune, Høringsuttalelse fra Utdanningsforbundet Steinkjer

Detaljer

Fest&følelser Del 1 Innledning. Om seksualitet. http://suntogsant.no/kursdeler/innledning-om-seksualitet/

Fest&følelser Del 1 Innledning. Om seksualitet. http://suntogsant.no/kursdeler/innledning-om-seksualitet/ Fest&følelser Del 1 Innledning Om seksualitet http:///kursdeler/innledning-om-seksualitet/ Dette er manuset til innledningen og powerpoint-presentasjonen om seksualitet. Teksten til hvert bilde er samlet

Detaljer

VEILEDER SFS 2213. Undervisningspersonalet i kommunal og fylkeskommunal grunnopplæring

VEILEDER SFS 2213. Undervisningspersonalet i kommunal og fylkeskommunal grunnopplæring VEILEDER SFS 2213 Undervisningspersonalet i kommunal og fylkeskommunal grunnopplæring 1.8.2014-31.12.2017 1 Avtalens pkt. 3 - Arbeidsåret Elevenes skoleår (skoleruta) fastsettes i forskrift av kommunen/fylkeskommunen,

Detaljer

KUNSTEN Å LÆRE. P. Krishna

KUNSTEN Å LÆRE. P. Krishna KUNSTEN Å LÆRE P. Krishna Dialog som en måte å lære En må skille mellom to slags læring. Det finnes læringen som er akkumulering av kunnskap, som trenger tid og anstrengelse. Dette er hovedsaklig dyrkingen

Detaljer

FAGFORBUNDETS KAFFEKURS

FAGFORBUNDETS KAFFEKURS FAGFORBUNDETS KAFFEKURS Kaffekurs om arbeidstid - lærerveiledning FAGFORBUNDETS KAFFEKURS Tema: Arbeidstid Dette er et ti minutters kaffekurs med tema arbeidstid. Jeg vil snakke om Arbeidsmiljøloven og

Detaljer

Ansvarliggjøring av skolen

Ansvarliggjøring av skolen Ansvarliggjøring av skolen Ledelsesutfordringer og krav til kompetanse Konferanse om ledelse og kvalitet i skolen 12.- 13. februar 2009 Jorunn Møller Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling Sluttrapporten

Detaljer

Halmstad barne- og ungdomsskole. Dette er HBUS. Skoleåret 2014/15

Halmstad barne- og ungdomsskole. Dette er HBUS. Skoleåret 2014/15 Halmstad barne- og ungdomsskole Dette er HBUS Skoleåret 2014/15 Innledning Dokumentet er utarbeidet ved Halmstad barne- og ungdomsskole. Dokumentet er et forpliktende dokument og styringsredskap for skolens

Detaljer

Meld. St. 18 og 22 (2010-2011)

Meld. St. 18 og 22 (2010-2011) Meld. St. 18 og 22 (2010-2011) Torun Riise NRLU Kautokeino 23.09.2011 Kunnskapsdepartementet Melding til Stortinget statsråd april 2 Kunnskapsdepartementet Ulikheter mellom meldingene Meld. St. 18 NOU

Detaljer

Elever med atferdsvansker relasjon og tiltak.

Elever med atferdsvansker relasjon og tiltak. Elever med atferdsvansker relasjon og tiltak. Innledning Læreren er klassens leder. I lærerrollen møter vi elever som setter lederen på prøve. Noen elever finner sin rolle som elev raskt. Mens andre vil

Detaljer

Studieplan. Utdanning av veiledere for nyutdannede lærere, modul 1. NIVÅ: Etter- og videreutdanning / 6100-nivå. OMFANG: 7,5 studiepoeng

Studieplan. Utdanning av veiledere for nyutdannede lærere, modul 1. NIVÅ: Etter- og videreutdanning / 6100-nivå. OMFANG: 7,5 studiepoeng Studieplan Utdanning av veiledere for nyutdannede lærere, modul 1 NIVÅ: Etter- og videreutdanning / 6100-nivå OMFANG: 7,5 studiepoeng BAKGRUNN Veiledning av nytilsatte nyutdannede lærere er et av tiltakene

Detaljer

Administrativt ansatt i UoH-sektoren - hvor butter det? v/ Cecilie W. Lilleheil FAP UiO

Administrativt ansatt i UoH-sektoren - hvor butter det? v/ Cecilie W. Lilleheil FAP UiO Administrativt ansatt i UoH-sektoren - hvor butter det? v/ Cecilie W. Lilleheil FAP UiO Administrativt ansatte i UoH-sektoren Hvem er jeg? Og hvem er vi? 21% av medlemsmassen i Forskerforbundet Fordelt

Detaljer

Holbergs gate 1 / 0166 Oslo T: 22 04 49 70 E: nso@student.no W: www.student.no. Høringsuttalelse Høring - Produktivitetskommisjonens første rapport

Holbergs gate 1 / 0166 Oslo T: 22 04 49 70 E: nso@student.no W: www.student.no. Høringsuttalelse Høring - Produktivitetskommisjonens første rapport Holbergs gate 1 / 0166 Oslo T: 22 04 49 70 E: nso@student.no W: www.student.no Høringsuttalelse Høring - Produktivitetskommisjonens første rapport 2015001386 Høringsuttalelse Høringssvar Produktivitetskommisjonens

Detaljer

Å styrke leseforståelsen til flerspråklige elever på 3. trinn. Delt av Eli-Margrethe Uglem, student Lesing 2. Lesesenteret Universitetet i Stavanger

Å styrke leseforståelsen til flerspråklige elever på 3. trinn. Delt av Eli-Margrethe Uglem, student Lesing 2. Lesesenteret Universitetet i Stavanger Å styrke leseforståelsen til flerspråklige elever på 3. trinn Delt av Eli-Margrethe Uglem, student Lesing 2 Lesesenteret Universitetet i Stavanger Bakgrunn og mål Med utgangspunkt i at alle elever har

Detaljer

YRKESUTDANNING VIKTIG FOR NÆRINGSLIVET

YRKESUTDANNING VIKTIG FOR NÆRINGSLIVET YRKESUTDNNING VIKTIG FOR NÆRINGSLIVET Torsdag 15. Mai 2014, Molde Fredrik Linge Klock YRKESUTDNNING Er yrkesutdanning virkelig viktig for næringslivet? Trenger vi en god, norsk yrkesutdanning? Hva er egentlig

Detaljer

Å sette lesingen i system!

Å sette lesingen i system! Å sette lesingen i system! Det finnes trolig ikke en rektor, spesialpedagog eller lærer som ikke vil skrive under på at lesing er en av de viktigste ferdighetene elevene skal tilegne seg i løpet av grunnskolen.

Detaljer

Nikita-gründer og eier av Raise Gruppen AS Nordens største frisørkonsern.

Nikita-gründer og eier av Raise Gruppen AS Nordens største frisørkonsern. Blant dagens ledere finnes det nikkedukker og «jattere» som ikke tør si hva de egentlig mener. Disse er direkte skadelige for bedriftene og burde ikke vært ledere. Nikita-gründer og eier av Raise Gruppen

Detaljer

Et felles løft for realfagene!

Et felles løft for realfagene! Et felles løft for realfagene! Kunnskapsminister Øystein Djupedal CST060606, Tromsø Kunnskap er drivkraften i vårt samfunn! Humankapitalen utgjør 80% av den norske nasjonalformuen Et bredt kunnskapsbegrep:

Detaljer

Skoleeierrollen. Lovverk, forventninger og systemer. Tana 10.1115 Lovisa Midtbø/Turid S. Mykkeltvedt

Skoleeierrollen. Lovverk, forventninger og systemer. Tana 10.1115 Lovisa Midtbø/Turid S. Mykkeltvedt Skoleeierrollen Lovverk, forventninger og systemer Tana 10.1115 Lovisa Midtbø/Turid S. Mykkeltvedt Mål for dagen Gi god innsikt i forventningene til skoleeierrollen i dag. Sette fokus på hvordan kommunene

Detaljer

SAKSFREMLEGG. Saksnr.: 12/2656-1 Arkiv: 420 &32 Sakbeh.: Per Hindenes Sakstittel: MEDARBEIDERUNDERSØKELSEN

SAKSFREMLEGG. Saksnr.: 12/2656-1 Arkiv: 420 &32 Sakbeh.: Per Hindenes Sakstittel: MEDARBEIDERUNDERSØKELSEN SAKSFREMLEGG Saksnr.: 12/2656-1 Arkiv: 420 &32 Sakbeh.: Per Hindenes Sakstittel: MEDARBEIDERUNDERSØKELSEN Planlagt behandling: Hovedutvalg for Oppvekst og kultur Administrasjonens innstilling: 1. Hovedutvalg

Detaljer

Arbeider du i en privat skole har skolen tariffavtale? www.utdanningsforbundet.no. www.utdanningsforbundet.no

Arbeider du i en privat skole har skolen tariffavtale? www.utdanningsforbundet.no. www.utdanningsforbundet.no Arbeider du i en privat skole har skolen tariffavtale? www.utdanningsforbundet.no www.utdanningsforbundet.no 2 Utdanningsforbundet Med over 150 000 medlemmer er Utdanningsforbundet Norges tredje største

Detaljer

NTNU KOMPiS Studieplan for Leseopplæring 1 Lese for å lære på ungdomstrinnet Studieåret 2015/2016

NTNU KOMPiS Studieplan for Leseopplæring 1 Lese for å lære på ungdomstrinnet Studieåret 2015/2016 NTNU KOMPiS Studieplan for Leseopplæring 1 Lese for å lære på ungdomstrinnet Studieåret 2015/2016 Profesjons- og yrkesmål Etter gjennomført studium vil studentene beherske et bredt repertoar av lese- og

Detaljer

STATSBUDSJETTET 2015 - Innspill fra Skolenes landsforbund Skolenes landsforbund viser til regjeringens framlegg til statsbudsjett for neste år.

STATSBUDSJETTET 2015 - Innspill fra Skolenes landsforbund Skolenes landsforbund viser til regjeringens framlegg til statsbudsjett for neste år. Vår.ref: AFi Deres ref: Dato: 23.10.2014 Til Stortingets Kirke-, utdannings- og forskningskomité Stortinget 0026 OSLO STATSBUDSJETTET 2015 - Innspill fra Skolenes landsforbund Skolenes landsforbund viser

Detaljer

Prosjekt bedre vurderingspraksis: - på vei mot nasjonale kjennetegn?

Prosjekt bedre vurderingspraksis: - på vei mot nasjonale kjennetegn? Prosjekt bedre vurderingspraksis: - på vei mot nasjonale kjennetegn? Cecilie vil ha 5 eller 6! Hvordan skal C vite hva som forventes av en 5-er eller en 6-er? For å innfri forventningene trenger C kjennetegn

Detaljer

Mal for pedagogisk rapport

Mal for pedagogisk rapport Mal for pedagogisk rapport Gjelder Navn: Født: Foresatte: Skole: Rapporten er skrevet av: Trinn: Dato: Bakgrunnsinformasjon Elevens skolehistorie, (Problem)beskrivelse, Forhold av særlig betydning for

Detaljer

Hva er godt vurderingsarbeid i barnehagen? Debattnotat om vurderingsarbeid i barnehagen. www.utdanningsforbundet.no

Hva er godt vurderingsarbeid i barnehagen? Debattnotat om vurderingsarbeid i barnehagen. www.utdanningsforbundet.no Hva er godt vurderingsarbeid i barnehagen? Debattnotat om vurderingsarbeid i barnehagen www.utdanningsforbundet.no Innhold 1. Forord...s. 3 2. Utdanningsforbundet mener...s. 4 3. Målet med debatten...s.

Detaljer

Valg 2011 Spørsmål til de politiske partiene i Bærum, og deres svar.

Valg 2011 Spørsmål til de politiske partiene i Bærum, og deres svar. Valg 2011 Spørsmål til de politiske partiene i Bærum, og deres svar. BARNEHAGE 1. Barnehageloven angir maksimalt antall barn pr. pedagogisk leder i barnehagen. Den sier 7-9 barn under 3 år og 14-18 barn

Detaljer

Kompetansutvikling i grunnskolen i Søndre Land kommune 2012 2015

Kompetansutvikling i grunnskolen i Søndre Land kommune 2012 2015 1 10.05.2012 SØNDRE LAND KOMMUNE Grunnskolen Kompetansutvikling i grunnskolen i Søndre Land kommune 2012 2015 Handlingsprogram - Kompetansetiltak Febr 2012 Kompetanseplan for grunnskolen Side 1 2 10.05.2012

Detaljer

The agency for brain development

The agency for brain development The agency for brain development Hvor er jeg, hvem er jeg? Jeg hører pusten min som går fort. Jeg kan bare se mørke, og jeg har smerter i hele kroppen. Det er en ubeskrivelig smerte, som ikke vil slutte.

Detaljer

Det samfunnsvitenskapelige fakultet Universitetet i Oslo

Det samfunnsvitenskapelige fakultet Universitetet i Oslo Det samfunnsvitenskapelige fakultet Universitetet i Oslo Notat Til: Fakultetsstyret Fra: Fakultetsdirektøren Sakstype: Studier Saksnr: O-sak 3 Møtedato: 12. desember 2013 Notatdato: 5. desember 2013 Saksbehandler:

Detaljer

FAG- OG TIMEFORDELING

FAG- OG TIMEFORDELING FAG- OG TIMEFORDELING Sist oppdatert: 23.2.11 Hensikten med denne informasjonen er å forklare begreper som leseplikt og årsrammer, og å vise til de styringsdokumentene skolen må forholde seg til. Innhold

Detaljer

Arbeidsgiverstrategi for Nesodden kommune. Juni 2009

Arbeidsgiverstrategi for Nesodden kommune. Juni 2009 Arbeidsgiverstrategi for Nesodden kommune Juni 2009 Vedtatt: Arbeidsmiljøutvalget, mai 2009 Partssammensatt utvalg, juni 2009 Kommunestyret, juni 2009 1.0 Innledning... 3 1.1. Utfordringer... 4 1.2. Medarbeideransvar,

Detaljer

Røykenskolen - en skole for det 21. århundre.

Røykenskolen - en skole for det 21. århundre. Røykenskolen - en skole for det 21. århundre. Røyken kommune ønsker gjennom skolen å gi våre barn sosial kompetanse og kunnskap slik at de blir i stand til å mestre sine egne liv og lede vårt samfunn videre.

Detaljer

Maria var ikke akkurat noen gammal jomfru. Hun var en veldig ung jomfru. Kanskje bare 14-15 år.

Maria var ikke akkurat noen gammal jomfru. Hun var en veldig ung jomfru. Kanskje bare 14-15 år. Preken Maria budskapsdag 22. mars 2015 Kapellan Elisabeth Lund Maria var ikke akkurat noen gammal jomfru. Hun var en veldig ung jomfru. Kanskje bare 14-15 år. Hun bodde nok fortsatt hjemme hos foreldrene

Detaljer

Matematikk. 5.- 7.trinn. 12 uker I skolen Hele kollegiet Lokalt praksisfelt Stockholm Universitet Studiesenteret.no Skoleverket

Matematikk. 5.- 7.trinn. 12 uker I skolen Hele kollegiet Lokalt praksisfelt Stockholm Universitet Studiesenteret.no Skoleverket Mobil Matematikk 5.- 7.trinn 12 uker I skolen Hele kollegiet Lokalt praksisfelt Stockholm Universitet Studiesenteret.no Skoleverket Her er matematikk dreiefaget for tverrfaglig tilnærming i skolens helhelige

Detaljer

Kunsten å få andre til å lytte. Retorikk er kunsten å få andre til å lytte. Ethos - renome, rykte,omdømme 15.06.2015. Ikke kunsten å tale.

Kunsten å få andre til å lytte. Retorikk er kunsten å få andre til å lytte. Ethos - renome, rykte,omdømme 15.06.2015. Ikke kunsten å tale. Kunsten å få andre til å lytte Retorikk er kunsten å få andre til å lytte. Ikke kunsten å tale. Indirekte og direkte kommunikasjon hvordan du fremstår, hva du sier og måten du sier det på. Det første er

Detaljer

Veiledning av nye lærere

Veiledning av nye lærere Veiledning av nye lærere Marit Ulvik, UiB Jeg vil ha et liv nå også! (ny lærer) Når du kommer dit, så opplever du veldig mye som du ikke har lest om i noen bok (ny lærer). 1 Hva vi vet Mange slutter de

Detaljer

Forskningsrapport. Hvordan er karakterene og miljøet på en aldersblandet ungdomsskole i forhold til en aldersdelt ungdomsskole?

Forskningsrapport. Hvordan er karakterene og miljøet på en aldersblandet ungdomsskole i forhold til en aldersdelt ungdomsskole? Forskningsrapport Hvordan er karakterene og miljøet på en aldersblandet ungdomsskole i forhold til en aldersdelt ungdomsskole? Navn og fødselsdato: Ida Bosch 30.04.94 Hanne Mathisen 23.12.94 Problemstilling:

Detaljer

Krav om relevant kompetanse for å undervise i fag mv.

Krav om relevant kompetanse for å undervise i fag mv. Krav om relevant kompetanse for å undervise i fag mv. Endring i opplæringsloven - 10-2 Bestemmelsen ble vedtatt av Stortinget i 2012, og trådte i kraft 1. januar 2014. Endringer i forskrift til opplæringsloven

Detaljer

En skolehverdag med læringslyst

En skolehverdag med læringslyst En skolehverdag med læringslyst Troen på enkeltmennesket Arbeidsinstituttet i Buskerud har gjennomført et treårig prosjekt med fokus på nye og mer effektive måter å forebygge frafall på, ved å skape læringsglede

Detaljer

Håndbok i læringsfremmende atferd Sosiale ferdigheter HOVETTUNET BARNEHAGE

Håndbok i læringsfremmende atferd Sosiale ferdigheter HOVETTUNET BARNEHAGE Håndbok i læringsfremmende atferd Sosiale ferdigheter HOVETTUNET BARNEHAGE Side 1 BARNEHAGENS VISJON I vår barnehage skal - barna møtes med omsorg og anerkjennelse - å se og bli sett -selv om jeg ikke

Detaljer

Hovedmål: Kongsbergbarnehagene; godt leke- og læringsmiljø i et inkluderende fellesskap - på barnas premisser

Hovedmål: Kongsbergbarnehagene; godt leke- og læringsmiljø i et inkluderende fellesskap - på barnas premisser Kvalitetsutviklingsplan for kongsbergbarnehagene 2010 2014 Forord Alle barnehager innen kommunens grenser er en viktig del av kongsbergsamfunnet. Kommunestyret har fastsatt en kommuneplan som ved sin visjon

Detaljer

Tiltaksplan for Oppdalungdomsskole 2009

Tiltaksplan for Oppdalungdomsskole 2009 6.1 Oppvekstmiljø Barns totale oppvekstmiljø skal ses i en helhet slik at det er sammenheng mellom heim, barnehage/skole og fritid. Det skal utvikles gode lokale lærings-, kultur- og oppvekstmiljø knyttet

Detaljer

Bokloven og forskningen

Bokloven og forskningen Bokloven og forskningen Knut Løyland, Telemarksforsking Foredrag på Kulturrikets tilstand, Oslo den 30.10 2013 I forbindelse med den rød-grønne regjeringens ønske om å innføre enn boklov, ville den i forkant

Detaljer

Det står skrevet i evangeliet etter Johannes i det 10. Kapittel:

Det står skrevet i evangeliet etter Johannes i det 10. Kapittel: Preken 26. april 2009 I Fjellhamar kirke. 2.s e påske og samtalegudstjeneste for konfirmanter Kapellan Elisabeth Lund Det står skrevet i evangeliet etter Johannes i det 10. Kapittel: Jeg er den gode gjeteren.

Detaljer