Rapport. Vestre Viken HF

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Rapport. Vestre Viken HF"

Transkript

1 Rapport Vestre Viken HF OPPDRAG Samferdselsanalyse for tomtevalg for nytt sykehus i Vestre Viken. Ytterkollen i Nedre Eiker kommune og Brakerøya i Drammen kommune. EMNE Tilgjengelighet, jernbanetilknytning og vegløsning DOKUMENTKODE PLAN-RAP-Samferdsel

2 Med mindre annet er skriftlig avtalt, tilhører alle rettigheter til dette dokument Multiconsult. Innholdet eller deler av det må ikke benyttes til andre formål eller av andre enn det som fremgår av avtalen. Multiconsult har intet ansvar hvis dokumentet benyttes i strid med forutsetningene. Med mindre det er avtalt at dokumentet kan kopieres, kan dokumentet ikke kopieres uten tillatelse fra Multiconsult PLAN-RAP-03 Side 2 av 37

3 RAPPORT OPPDRAG Tomteanalyse for nytt sykehus i Vestre Viken DOKUMENTKODE EMNE Oppsummering samferdsel TILGJENGELIGHET Åpen PLAN-RAP- Samferdsel OPPDRAGSGIVER Vestre Viken HF ANSVARLIG ENHET 1037 Oslo Areal og utredning KONTAKTPERSON Frode Instanes OPPSUMMERING Av opprinnelig 13 aktuelle tomter i Øvre og Nedre Eiker, Drammen og Lier kommune er det per medio mars 2014 to tomter som står igjen og skal kvalitetssikres før valg av lokalisering. Disse tomtene er Ytterkollen i Nedre Eiker kommune og Brakerøya i Drammen kommune. Denne rapporten oppsummerer konsekvenser knyttet til veg og jernbane. Gjennom prosessen mot de sentrale offentlige instansene og egne tilleggsvurderinger har det ikke fremkommet forhold som endrer hovedkonklusjonene i Multiconsult sin tomteanalyse datert , som var vedlegg til Idefaserapporten datert Utredningens hovedkonklusjon er at Brakerøya er bedre egnet enn Ytterkollen som fremtidig sykehustomt. Dette er i hovedsak begrunnet med Regjeringens og Buskerudbyens føringer innen samordnet areal- og transportpolitikk der arbeids- og besøksintensiv virksomheter skal legges i knutepunkt Oppsummerende rapport for samferdsel - intern høringsutgave R. Nordbø L. Hjermstad L. Hjermstad REV. DATO BESKRIVELSE UTARBEIDET AV KONTROLLERT AV GODKJENT AV MULTICONSULT Nedre Skøyen vei 2 Postboks 265 Skøyen, 0213 Oslo Tlf NO MVA

4 1 Bakgrunn INNHOLDSFORTEGNELSE 1 Bakgrunn Tomtene Ytterkollen... 6 Brakerøya Felles for begge tomtene veg og bane Areal- og transportplaner for Buskerudbyen Vekstområder Kollektivtransport Kollektivdekning Tilgjengelighetsanalyse Innledning Metode og data Kostnader Trafikkgrunnlag og reisehyppighet Arbeidsreisende Psykiatri Reisevaneundersøkelse Resultater arbeidsreisende Pasienter Reisevaneundersøkelse Resultater pasientreisende Besøksreisende Samlet reisende Leverandør-, og helikopterreiser Ambulanse Oppsummering Referanser PLAN-RAP-03 Side 4 av 37

5 1 Bakgrunn 1 Bakgrunn I henhold til plan- og bygningsloven er Nytt Vestre Viken sykehuset av et slikt omfang at det vil det kreves utarbeidet reguleringsplan med konsekvensutredning som grunnlag for byggeplanleggingen. Vestre Viken HF ønsker å starte opp denne prosessen for ett alternativ på reguleringsplannivå og ikke for flere alternativer på kommunedelplan- eller fylkesdelplannivå. Vedtak om lokalisering fattes derfor i prinsippet gjennom Vestre Vikens rapport for idéfasen med tilhørende delrapport fra Multiconsult, rapport datert I forbindelse med rapporten for lokalisering av nytt sykehus i Drammensområdet har Nedre Eiker kommune og Drammen kommune bedt Statens vegvesen og Jernbaneverket om møter for å avklare og utdype enkelte problemstillinger. Vestre Viken HF har deltatt på alle møtene. Denne rapporten sammenstiller alle vurderinger rundt samferdsel pr PLAN-RAP-03 Side 5 av 37

6 2 Tomtene 2 Tomtene Foreliggende rapport oppsummerer samferdselsrelaterte spørsmål for de to aktuelle tomtene for nytt sykehus i Vestre Viken; Ytterkollen og Brakerøya. For full utredning, henvises til Tomteanalysen, Multiconsult, nov Ytterkollen Lokaliteten ligger om lag 4 km øst for Mjøndalen sentrum, og om lag 5 km vest for Drammen sentrum. Syd for lokaliteten går E134 og i nord går jernbanen. Figur 1: Ytterkollen sett fra vest. Atkomst Hovedatkomst til sykehuset med bil er fra E134, mens bussadkomst er fra Nedre Eiker vei langs Drammenselva. Beliggenheten mulliggjør en ny holdeplass på jernbanen rett inntil nordsiden av tomta PLAN-RAP-03 Side 6 av 37

7 Tomteanalyse for nytt sykehus i Vestre Viken 2 Tomtene Figur 2: Situasjonsplan Ytterkollen. Det er vist flateparkering på framtidig utvidelsesområde for sykehuset. Hovedveinett Nedre Eiker kommune og Vestre Viken HF hadde møte med Statens vegvesen om eventuell lokalisering på Ytterkollen den Figur 2-3: Utsnitt av kommuneplan for Nedre Eiker med nytt kryss på Øverkollen (røde linjer) Statens vegvesen presiserte at de per dags dato ikke har noen planer om å anlegge kryss på E134 for tilførselsvei til Ytterkollen, men at løsningen vil kunne godkjennes. Gjeldende transportplan går fram til Krysset er ikke prioritert innenfor denne tidshorisonten. I 2017 vedtas ny nasjonal transportplan for årene fram til Da er det mulig å få lagt inn dette krysset hvis dette krysset blir en prioritert sak. Erfaring fra andre prosjekt (f.eks. nytt Østfoldsykehus) tilsier at man ikke kan regne PLAN-RAP-03 Side 7 av 37

8 2 Tomtene med full statlig finansiering av krysset siden det er så nært knyttet til foreslått ny arealutvikling i området. Ut fra føringer gitt i rikspolitiske retningslinjer for samordnet areal- og transportplanlegging mener Statens vegvesen at en lokalisering av en arbeids- og besøksintensiv virksomhet på Ytterkollen ikke er ønskelig. Det nye sykehuset på Ytterkollen vil generere mye trafikk. Det nye sykehuset bør derfor primært legges til et av knutepunktene som er vist i Buskerudbyen og planer for Kommunesentre og knutepunkter. I og med at Jernbaneverket er negativ til banebetjening, vil et sykehus på Ytterkollen gi mye bil- og busstrafikk på Nedre Eikervei. Her vil det også komme andre biler til sykehuset og omfattende utbedringer kan bli nødvendig. Dagens kollektivdekning Ytterkollen er ikke et særlig godt utgangspunkt for en sykehuslokalisering mht. kollektivdekning. Det er for langt å gå til både busstraseen (1,3 km til Drammensvei/Øvre Eiker vei) og til togstasjonene (5 km til Mjøndalen og Gulskogen, 3 km til nedlagte Pukerud stasjon). Både bussen og toget går kun en gang i timen i dag. I langsiktig strategi for Buskerudbyen legges det opp til å øke til avgang hver halve time. Tomta krever derfor ny holdeplass langs jernbanen for å få tilfredsstillende atkomst med kollektivtrafikk og nytt kryss med atkomstvei fra E134 for å unngå kjøring via Øvre Eiker vei langs elva. Bare mating med buss vil gi lav standard på kollektivbetjeningen, da svært mange av de reisende vil få to bytter eller mer for å nå sykehuset. Figur 4: Kollektivdekning Ytterkollen Tiltak for bedring av kollektivdekningen kan være: Nytt togstopp på Ytterkollen vil gi betydelig reduksjon i avstand mellom togstopp og lokaliteten på Ytterkollen. Dette togstoppet må mest sannsynlig bekostes av sykehusutbyggingen. Det må være minst halvtimesfrekvens på togene. Nytt sykehus må tilknyttes både E134 og Drammensveien. Sykehuset vil ha så mange besøk at en ny bussrute må legges gjennom området. Frekvensen må være 3-4 ganger i timen. Det bør tilrettelegges for en høykvalitets gangtraseer til holdeplasser PLAN-RAP-03 Side 8 av 37

9 2 Tomtene Andre planer Jernbaneverket har tidligere anbefalt området Ryggkollen-Ytterkollen til ny godsterminal. Dersom dette alternativet realiseres vil dette være forstyrrende for driften av et eventuelt sykehus. Det er også trolig at deler av tomta på Ytterkollen vil gå med til arealer til servicefunksjoner til godsterminalen. Foreløpig vurdering fra JBV om vognlastterminal: JBVs vurdering er at konseptvalgutredningen faglig sett peker på et valg av Ryggkollen som lokaliseringsalternativ for en ny kombi - og vognlastterminal. Det bør her settes av tilstrekkelig areal for terminalen(e), samlastere, andre terminalbedrifter og arealer for mulige fremtidige terminalutvidelser. Det må legges til rette for at godsterminalene på Ryggkollen kan fungere godt for videre transport av gods til / fra Drammen havn. Dette innebærer et behov for utvikling av bedre veg og jernbaneforbindelser mellom Ryggkollen og Holmen. (Jernbaneverket, 2012) Blir det etablert et nytt sykehus på Ytterkollen, bør en ny jernbanestasjon vurderes etablert nær sykehuset. En ny jernbanestasjon og veiforbindelse på Ytterkollen vil koste i størrelsesorden 430 millioner kroner å etablere. Etablering av en slik stasjon vil sannsynlig ikke finansieres av Jernbaneverket, men bekostes av de som ønsker en slik stasjon etablert. Togfrekvensen på denne linjen er i dag 2 tog i timen. Jernbaneverket har uttrykt at et nytt sykehus ikke gir nok grunnlag for ny stasjon som de vil være med å etablere. Da kreves det at det blir en betydelig byutvikling i området, som genererer stor jernbanetrafikk til jernbanestasjonen. I dag er det en jernbanestasjon i Mjøndalen sentrum. Det er svært kort vei mellom denne stasjonen og Ytterkollen, men for lang vei for at det skal være gangavstand mellom Mjøndalen stasjon og nytt sykehus på Ytterkollen. På lengre sikt har Jernbaneverket planer om å etablere dobbeltspor mellom Drammen og Hokksund. Vegvesenet har planer om å bygge ny parallell tunnel på E 134 inn mot Drammen og fire felts vei på E134 mellom Drammen og Mjøndalen. Dette er usikre planer. De største investeringene vil derfor være knyttet til forventede krav om: ny holdeplass på jernbanelinjen, for lokaltog Oslo-Kongsberg nytt kryss på E134 med atkomstvei ned til området evt. nytt kryss på FV 35 trafikksikkerhetstiltak langs fv. 28 øvre Eikervei lands sørsiden av elva mellom Drammen og Mjøndalen vannforsyning til og avløpshåndtering fra området Jernbane (avklaringer etter møter i 2014) Jernbaneverket mener en ny stasjon i forbindelse med et eventuelt sykehus på Ytterkollen er mindre aktuelt. Så lenge både Bergensbanen og Sørlandsbanen trafikkerer strekningen mener Jernbaneverket det ikke er kapasitet, selv med dobbeltspor mellom Drammen og Hokksund. Dobbeltsporet er i NTP nevnt som mulig prosjekt i siste periode fram mot Ved eventuell frigjort kapasitet på linjen, vil man fortsatt ha regiontog som vil pendle mellom f.eks. Kongsberg og Eidsvoll. Det vil da være ønskelig å begrense antall stopp. Det blir for tett med stasjoner utover Drammen, Gulskogen og Mjøndalen i forhold til både tidsbruk og PLAN-RAP-03 Side 9 av 37

10 2 Tomtene markedsgrunnlaget. Et sykehus med ca arbeidsplasser gir etter Jernbaneverkets vurdering ikke tilstrekkelig trafikkgrunnlag. Jernbaneverket mener derfor kollektivbetjeningen må skje med buss. Dette vil bety en ekstra overgang for mange reisende med kollektivtransport til et sykehus på Ytterkollen. Nedre Eiker kommune understreker imidlertid at de ønsker togstopp på Ytterkollen og at de aktivt vil arbeide for dette både ovenfor Buskerudbyen og Jernbaneverket PLAN-RAP-03 Side 10 av 37

11 2 Tomtene 2.2 Brakerøya På Brakerøya-Lierstranda ut mot Drammensfjorden ligger attraktive byutviklingsområder. Den aktuelle tomta ligger på grensen mellom de to kommunene; Drammen og Lier, på tidligere industriog lagerområder. Tomta ligger i to kommuner: Drammen og Lier, og er et viktig framtidig byutviklingsområde. De to kommunene har inngått et interkommunalt plansamarbeid om utviklingen av området. Oppstart for planarbeidet var i Målet er å forvandle Lierstranda/Brakerøya til en fjordby med boliger, næringsvirksomhet og offentlig bebyggelse. Begge kommuner er grunneiere eller deleiere i selskap som eier grunn i området. Det har vært utført mulighetsstudier her, som konkluderer med store muligheter for bolig- og næringsutvikling. Det er ønskelig med boliger i Fjordbyen. Figur 5: Brakerøya ligger ut mot Drammensfjorden. Forstudie for plansamarbeidet ble ferdig august 2012, og forprosjekt ble igangsatt høsten Det forventes at ferdigstilling av plan vil skje i Begge kommuner er grunneiere eller deleiere i selskap som eier grunn i området. Atkomst Tomtens beliggenhet mot jernbane, vei, sjø og kyststi er umiddelbart attraktiv for mange formål inkludert bolig eller næring der umiddelbar nærhet mot sjø og kyststi er spesielt attraktivt PLAN-RAP-03 Side 11 av 37

12 2 Tomtene Figur 6: Situasjonsplan Brakerøya. Det er vist flateparkering. Denne må flyttes til p-hus etter hvert som sykehuset får utvidelsesbehov. Veg Drammen kommune og Vestre Viken HF hadde møte med Statens vegvesen om ev. lokalisering på Brakerøya den Drammen og Lier kommune har inngått et forpliktende samarbeid om utvikling av Fjordbyen Brakerøya-Lierstranda. Etablering av nytt sykehus vil følge opp arealdelens intensjoner i både Lier og Drammen kommune og være et positivt bidrag for utvikling av Fjordbyen. Fjordbysamarbeidet Lier/Drammen vil tilrettelegge for at et planarbeid for nytt sykehus på Brakerøya ikke forsinkes av annet planarbeid for Fjordbyen. Statens vegvesen redegjorde for planene om innføring av ny firefelts rv. 23 på Strandveien langs E18 på Lierstranda. Her er det fortsatt usikkerheter og det er ingen endring i forhold til vurderingene som er gjort i Multiconsult sin tomteanalyse. I Statens vegvesens Handlingsprogram (2023) er det avsatt 1100 millioner i statlige midler til RV23 Linnes E18 i siste del av NTP-perioden, d.v.s Handlingsprogrammet tar utgangspunkt i gjeldende Nasjonal Transportplan , behandlet av Stortinget våren Statens vegvesen er i oppstartsfasen av planleggingen, som baseres på Kommunedelplan Ytre Lier vedtatt i Regulering starter trolig i 2014 med ferdigstillelse i Foreløpig er byggestart antatt i 2020, ferdig utbygd i Følgende elementer inngår i prosjektet: 1. Nytt fullverdig kryss ved dagens Strandbrua på Brakerøya som kobler E18, Strandveien og Lierstranda sammen. Dette vil være fremtidig hovedadkomst til sykehuset fra overordnet veinett. Figuren under illustrerer noen aktuelle løsninger for kobling av rv. 23 og E18, samt tilknytning av «Fjordbyen» på Lierstranda PLAN-RAP-03 Side 12 av 37

13 2 Tomtene 2. Ombygging av eksisterende rundkjøring ved Brakerøya med ny og bedre forbindelse under jernbanen til sykehustomta på Brakerøya Figuren under illustrerer aktuell løsning. Dette vil gi en ny og bedre forbindelse under jernbanen til sykehustomta i vest på Brakerøya. Denne vil måtte legges i et vanntett trau som sikrer den mot høyvann og flom. Statens vegvesen har uttalt at ny rundkjøringsløsning Brakerøya eventuelt kan være etappe 1 i utbyggingen. 3. Eksisterende Strandveien utvides til 4 felt fra Amtmannsvingen til Brakerøya 4. Nytt fullverdig kryss ved Amtmannsvingen som kobler Rv23 til Lierstranda sør for jernbanen. Denne kan fungere som adkomst til sykehuset fra RV23/Hurumlandet. Det vil med dette være totalt 3 adkomster til sykehuset Statens vegvesen er forberedt på å forsere sin planlegging og gjennomføring av de deler av dette vegsystemet som er nødvendige for et nytt sykehus på Brakerøya, slik at dette vil kunne stå ferdig samtidig eller kort tid etter åpning av sykehuset. Utbygging av rv. 23 med ny tilknytning til E18 er ingen absolutt forutsetning for nytt sykehus på Brakerøya, men spiller godt sammen med foreslått lokalisering. Utbygging som skissert over vil imidlertid gi bedre tilknytninger til alle deler av hovedvegnettet og sikrere avviklingsforhold på vegnettet mot sykehuset PLAN-RAP-03 Side 13 av 37

14 2 Tomtene Kollektivtrafikk Brakerøya ligger midt i trafikkåren mot Oslo og både buss- og togstoppet er i umiddelbar nærhet til denne mulige lokaliteten for sykehuset. Kollektivdekningen på Brakerøya er god, men forbindelsen uten skifte mot Kongsberg er kun en gang i timen. Jernbaneverket har imidlertid tanker om at Brakerøya og Lier stasjoner skal nedlegges og erstattes av ny stasjon i tilknytning til byutviklingen på Lierstranda. Forslag til tiltak for å bedre kollektivtilgengeligheten: Matebuss mot Drammen stasjon og ny Lierstrandastasjon Togfrekvens to ganger i timen mot Kongsberg Figur 7:Kollektivdekning Brakerøya Behov for investeringer i infrastruktur Området ligger i dag med umiddelbar tilknytning til kryss på E18 og holdeplass på jernbanestasjonen på Brakerøya. Vannforsyning og avløp er utbygd i området. Følgende sitat er hentet fra Forstudie Interkommunalt plansamarbeid: For å kunne utnytte Lierstranda og Brakerøya best mulig må infrastrukturen i og rundt området forsterkes og utvikles. Ny jernbanestasjon, ny Rv. 23, nytt kryss med E 18, utbedring av rundkjøringen på Brakerøya og økt frekvens på kollektivtilbudene er store og kostnadskrevende tiltak som det tar tid å få realisert. Ingen av tiltakene er tatt inn i forslaget til Nasjonal transportplan Dersom kostnadsrammen i transportplanen utvides med 45 % er det foreslått å gjennomføre ny Rv. 23, nytt kryss med E 18, utbedring av rundkjøringen på Brakerøya, og med 70 % bompengeandel. Ramme utvidet med 45 % inneholder også forslag om bypakkefinansiering som vil kunne bidra til økt kollektivtilbud. Jernbanestasjon er ikke omtalt. (Asplan Viak, Forstudie Interkommunalt plansamarbeid for utvikling av Lierstranda og Brakerøya, 2012) Det er tidligere diskutert med Jernbaneverket å legge ned stasjonene Lier stasjon og Brakerøya stasjon og samordne disse i ny stasjon beliggende mer strategisk der tyngdepunktet for Fjordbyen kommer. Dagens stasjon har samtidig begrensede utviklingsmuligheter PLAN-RAP-03 Side 14 av 37

15 2 Tomtene I tillegg vil vegvesenet utvide og bygge om avkjøring og påkjøringskryssene til E18 i forbindelse med denne utbyggingen. Dagens kapasitet for EL og VA er ikke tilstrekkelig for nytt sykehus. Nødvendig kapasitet må tilføres området. Jernbane Jernbaneverket ønsker å slå sammen Brakerøya og Lier stasjon til en ny stasjon som skal betjene dagens marked og den framtidige fjordbyen på Lierstranda. Dette er aktuelt uavhengig av et nytt sykehus, men en lokalisering i området vil være et moment i den saken. Eksisterende Brakerøya stasjon ligger i direkte tilknytning til sykehustomten på Brakerøya. Ny stasjon vil trolig trekkes noe østover i forhold til dagens Brakerøya stasjon. Plasseringen av stasjonen vil påvirkes av om nytt sykehus kommer på Brakerøya, slik at det forblir akseptabel gangavstand til sykehuset. Jernbaneverket vurderer om det i framtiden er behov for 2 eller 4 gjennomgående spor på Lierstranda stasjon. Ny stasjon vil bli bygd opp som godt knutepunkt for bussbetjening, buss for tog, adkomst for myke trafikanter og innfartsparkering. Dette innebærer også en langt høyere frekvens av stoppende tog enn det i dag er på Brakerøya. Jernbaneverket har ikke en fastsatt framdriftsplan for bygging av ny stasjon, men vurderer om bygging av Lierstranda stasjon bør forseres for å kunne avhjelpe i en fase der Drammen stasjon bygges om. I løpet av våren 2014 vil Norconsult AS på oppdrag fra Plansamarbeidet utarbeide forslag til hvordan man kunne føre en høystandard busstrasé fra byveven på Brakerøya og til ny sykehustomt på Brakerøya / ny jernbanestasjon på Lierstranda og det kommende byutviklingsområdet på Lierstranda. 2.3 Felles for begge tomtene veg og bane Veg I Statens vegvesens forslag til Handlingsplan for (2023) sies det om perioden : For å følge opp tunnelsikkerhetsforskriftens bestemmelser om tunneler med høy trafikk, legges det opp til å bygge ekstra tunnelløp i E134 Strømsåstunnelen i Buskerud. Det vil bli vurdert om det er aktuelt å benytte de foreslåtte midlene som bidrag til en mer omfattende utbygging av vegnettet i tilknytning til tunnelen, forutsatt at det blir lokalpolitisk tilslutning til bompengeopplegg for en større utbygging. I forbindelse med prosess for Buskerudbypakke 2, er E134 i dagsonen fra Drammen til Mjøndalen, inkl. tilfartsveg vest/konnerud og utbedring av kryss mellom E134 og E18, prioritert høyt. Statens vegvesen er i oppstartsfasen av planleggingen av E134 Strømsåstunnelen. Statens vegvesen og Drammen kommune er i dialog om prosess for videre planlegging av tilfartsveg vest/konnerud. Både utbygging av E134. utbedring av kryss E134/E18 og tilfartsveg vest vil være med på å sikre god og kapasitetssterk vegforbindelse til et sykehus både på Ytterkollen og Brakerøya. Avklaring om utvikling av dette vegsystemet vil imidlertid ligge noe frem i tid og avhenger av vedtak om prioriterte vegløsninger og økonomiske rammer for Buskerudbypakke 2. Jernbane Nedre Eiker kommune og Drammen kommune hadde separate møter med Jernbaneverket Jernbaneverket redegjorde her for dagens situasjon og sine planer PLAN-RAP-03 Side 15 av 37

16 2 Tomtene Jernbaneverket er i gang med utredning av Fremtidig areal- og sporbehov i Nedre Buskerud. Prosjektet skal avklare behov for arealer til jernbaneformål på både kort og lang sikt (2023 / 2040). Jernbaneverket planlegger for en betydelig frekvens- og kapasitetsøkning. Verken sykehuslokalisering på Ytterkollen eller Brakerøya påvirkes av planer for omlegging av Vestfoldbanen og ombygging av Drammen stasjon PLAN-RAP-03 Side 16 av 37

17 3 Areal- og transportplaner for Buskerudbyen 3 Areal- og transportplaner for Buskerudbyen 3.1 Vekstområder Det har blitt utarbeidet og vedtatt en areal- og transportplan (ATP) for de fem kommunene: Lier, Drammen, Nedre Eiker, Øvre Eiker og Kongsberg (kommunene som utgjør Buskerudbyen). Planen legger opp til en konsentrasjon av fremtidig bebyggelse i dagens knutepunkter. Målet for vekstandelene i knutepunktene er så mye som mulig, så raskt som mulig. Målet gjelder både samlet for alle kommunene og kommunene hvor for seg. Med utgangspunkt i lokale forhold, skal kommunene konkretisere denne utviklingen i sitt planverk. Bolig og arbeidsplassvekst utenfor de prioriterte utviklingsområdene skal også skje ut fra et mål om å styrke eksisterende tettsteder og minimere transportbehovet. Figur 8: Oversikt over prioriterte utviklingsområder i Buskerudbyen. Kilde: ATP Buskerudbyen De 6 områdene som er prioriterte er: Drammen (Drammen kommune) Kongsberg (Kongsberg kommune) Lierbyen (Lier kommune) Mjøndalen (Nedre Eiker kommune) Hokksund (Øvre Eiker kommune) Vestfossen (Øvre Eiker kommune) Videre står det i ATP en om mål for befolkning- og arbeidsplassvekst: I konsekvensutredningen til areal- og transportplanen og i arbeidet med KVU for Buskerudbypakke2 har det vært lagt til grunn at 80 prosent av bolig- og arbeidsplassveksten skal skje innenfor de prioriterte utviklingsområdene PLAN-RAP-03 Side 17 av 37

18 3 Areal- og transportplaner for Buskerudbyen 3.2 Kollektivtransport I areal- og transportplanen behandles også strategier og planer for utvikling av kollektivtransporten i Buskerudbyen. Hovedfokuset for utviklingen av transportsystemet er å bygge oppunder strukturen med prioriterte utviklingsområder. For togtilbudet er målsettingen i planen at det skal legges til rette for at strekningen mellom Drammen og Kongsberg kan betjenes av et moderne togtilbud med minimum to togavganger i timen. I henhold til planperioden er det imidlertid prioritert at strekningen Hokksund-Drammen skal få to avganger i timen før dette kan realiseres for strekningen mellom Drammen og Kongsberg. Buss er i dag det viktigste kollektive transportmiddel, og står for omtrent 5 prosent av alle reiser i Buskerudbyen. Busslinjenettet har langt større flatedekning enn tog i dette området. Busstilbudet skal videreutvikles med utgangspunkt i eksisterende rutenett og stoppmønster med vekt på høyfrekvente løsninger mellom befolkningsrike områder. Tilbudet forsterkes med økt frekvens på strekninger der det er markedsmessig best potensiale for vekst i antall passasjerer. Det er utarbeidet areal og transport plan (ATP-plan) for Drammen, Lier, Nedre og Øvre Eiker og Kongsberg. Planen inneholder blant annet prognoser for befolkningsvekst. Befolkningsveksten er hovedsakelig planlagt til byene Kongsberg og Drammen, og tettstedene Vestfossen, Hokksund og Mjøndalen Kollektivdekning For at ansatte, pasienter og besøkende skal bruke kollektivtransport til sykehuset er man avhengig av at kollektivtilbudet har så høy kvalitet at buss og tog fremstår som et godt alternativ til bilen. Med høy kvalitet menes reisetid, byttepunkter og gangavstand til og fra holdeplass, samt høy frekvens på avganger i arbeidstiden på et sykehus (med vaktskifte morgen og kveld). Vi har vurdert kvaliteten på dagens kollektivdekning ved de ulike lokaliseringsalternativene utfra følgende kriterier: Frekvens på eksisterende tilbud både mot Kongsberg og mot Drammen/Oslo Gangavstand fra kollektivtrase til tomt Frekvens på kollektivtilbudet er viktig fordi det gir fleksibilitet til de reisende. Siden omfanget av virksomheten på sykehuset i Kongsberg skal reduseres betydelig, vil en andel av de ansatte ved Kongsberg sykehus være avhengige av å pendle fra Kongsberg til lokaliteten for det nye sykehuset. Vi har derfor også satt god kollektivdekning fra Kongsberg til de ulike tomtene som et kriterium når vi vurderer kvaliteten på kollektivtilbudet ved lokalitetene. I tillegg er avstanden mellom tomtene og dagens kollektivtraser viktig fordi lang gangavstand vil føre til at kollektivtrafikken kommer relativt dårligere ut sammenlignet med bil. Figuren under illustrerer dette. Høy avgangsfrekvens sammen med kort gangavstand til holdeplass gir god kollektivdekning. Man regner gangavstand over 1,5 km som svært dårlig kollektivdekning, sammen med en avgangsfrekvens på under en avgang per time PLAN-RAP-03 Side 18 av 37

19 3 Areal- og transportplaner for Buskerudbyen Figur 9: Klassifisering av kollektivtilbudet basert på antall avganger og avstand til holdeplass. Utarbeidet på bakgrunn av RVU (TØI, 2011) Figur 10: Hovedstrekninger i kollektivsystemet i Buskerudbyen (KVU, Statens vegvesen 2013) PLAN-RAP-03 Side 19 av 37

20 4 Tilgjengelighetsanalyse 4 Tilgjengelighetsanalyse 4.1 Innledning Tilgjengelighet er viktig for dem som bruker sykehuset. I dette kapittelet er det gjort analyser av transportarbeidet for de enkelte reisegruppene; arbeidsreiser, besøkende og pasienter til de to forslåtte sykehuslokasjonene. Tilgjengelighet er også viktig for en rekke andre funksjoner, som varelevering, ambulanse og lignende. Trafikkarbeidet gir konsekvenser for miljøet. 4.2 Metode og data For beregning av reisekostnad er GIS-programmet ESRI ArcGIS med applikasjonen Network Analyst benyttet. Den norske tilpasningen ATP-modellen er også benyttet til deler av beregningene. Spesifikke reisekostnader er hentet fra Statens vegvesen metodikk (Statens vegvesen, 2006). Beregningene tar for seg og skiller på arbeidsreisende, pasienter og besøkende. Pasienter og besøkende forutsettes jevnt bosatt i nedslagsfeltet. For kartlegging av arbeidsreiser og reisemiddelfordeling er Asplan Viaks reisevaneundersøkelse for Drammen sykehus fra 2004 benyttet; «KU flytting Gullaug». For Ytterkollen har vi lagt inn nye veilenker for å tilpasse nye forhold. I beregningene er de nye veilenkene inkludert i modellen. For arbeidsreisende er ansattes bosted aggregert til grunnkretsnivå. Disse data er mottatt fra SSB med tillatelse fra NAV. Transportberegningene som utføres tar ikke hensyn til avviklingsproblemer mht. kø i rush. Det er ingen operativ trafikkmodell for inntaksområdet som greier dette. 4.3 Kostnader De ulike sykehuslokaliseringene er beregnet å gi ulikt transportarbeid. Statens vegvesen benytter i sine prosjekter en standard metodikk der transportarbeidet verdsettes. For å synliggjøre forskjellene i lokalisering i kroner har vi benyttet samme metodikk (Statens vegvesens håndbok 140; Konsekvensanalyser). Det er i denne sammenheng gjort en forenkling og sagt at alle reiser skjer med bil. I dag er andelen rundt 90 %. Reisekostnaden er sammensatt av tidskostnader for de reisende og driftskostnader for bilen. Tidskostnadene er differensiert for reiser til og fra arbeid (57 kr/t), besøksreiser (53 kr/t for reiser under 100 km og 131 kr/t for lengre reiser, antatt 80 % korte reiser) og pasientreiser (antatt betalingsvillighet som for reiser i arbeid her, dvs. 198 kr/t for reiser under og 263 kr/t for reiser over 100 km, antatt 80 % korte reiser). Driftskostnaden for bil har en samfunnsøkonomisk kostnad på 1,3 kr/km. I tillegg fører transportvirksomheten til ulykker og klimagassutslipp. Ulykkesfrekvensen er antatt til 0,20 personskadeulykker pr. mill. kjøretøykm. Kostnaden ved en personskadeulykke er satt til 3,56 mill. kr. Det er tatt utgangspunkt i at er kjøretøy slipper ut 200 g CO2/km. Kostnaden er satt til 210 kr/tonn. Alle prisene over er angitt i 2005-kr. Vi har justert med konsumprisindeksen til 2013-nivå, det vil si multiplisert alle kostnadstall ovenfor med en faktor på 1, PLAN-RAP-03 Side 20 av 37

21 4 Tilgjengelighetsanalyse Til slutt summeres alle disse kostandene og det beregnes nåverdien over 40 år med en rente på 4 %. 4.4 Trafikkgrunnlag og reisehyppighet Arbeidsreisende Arbeidsreiser utgjør størst andel av daglige reiser til et sykehus. Det er om lag ansatte i VVHF hvorav de fleste har daglige reiser til arbeidsplassen. Det er imidlertid ikke alle ansatte samlokaliseringen vil ha betydning for, da Bærum og Ringerike vil fortsette som lokalsykehus, og for psykiatrien vurderes det flere alternative løsninger. For psykiatri har vi har valgt kun å beregne endringer for Blakstad og Lier, i tillegg til det som tilhører Drammen sykehus, da disse i dag er de største enhetene som skal flyttes i denne sektoren. Følgende enheter i VVHF er beregnet arbeidsreise for: Tabell 1: Tabeller under viser hvilke enheter som er medtatt i beregningen for arbeidsreiser. I praksis er det flere enheter som vil flyttes i sammenslåingen. Medtatte enheter er de største av dem som er vurdert flyttet. Dataene er fra NAV via SSB. NAV forvalter bedriftsregisteret i Norge. Dette registeret inneholder data for hvor de ansatte i de enkelte bedrifter er bosatt. Det er strenge regler og vilkår for bruk av slike data. Data over ansattes bopel på grunnkretsnivå kan derimot benyttes, da disse ikke kan knyttes til enkeltpersoner. Og det er disse dataene som benyttes videre for arbeidsreisende. Blakstad psykiatri BEDR VESTRE VIKEN HF PSYKIATRISK AVDELING BLAKSTAD DØGNAVDELING BLAKSTAD BEDR VESTRE VIKEN HF BARNE- OG UNGDOMSPSYKIATRISK AVD DØGNSEKSJON ÅSTERUD BEDR VESTRE VIKEN HF PSYKIATRISK AVDELING BLAKSTAD BLAKSTAD SYKEHUS - ADMINISTRASJON Sum ansatte 461 Drammen somatikk BEDR VESTRE VIKEN HF ADMINISTRASJON OG STØTTEFUNKSJONER BEDR VESTRE VIKEN HF KIOSK - DRAMMEN SYKEHUS BEDR VESTRE VIKEN HF DRAMMEN SYKEHUS - SOMATIKK BEDR VESTRE VIKEN HF AMBULANSE DISTRIKT 1 DRAMMEN BEDR VESTRE VIKEN HF DRAMMEN SYKEHUS - ADMINISTRASJON Sum ansatte 2614 Drammen psykiatri BEDR VESTRE VIKEN HF BARNE- OG UNGDOMSPSYKIATRISK AVD DRAMMEN BUP BEDR VESTRE VIKEN HF BARNE- OG UNGDOMSPSYKIATRISK AVD SEKSJON FOR AVGIFTNING, DRAMMEN BEDR VESTRE VIKEN HF HABILITERINGSSENTERET DRAMMEN BEDR VESTRE VIKEN HF BARNE- OG UNGDOMSPSYKIATRISK AVD DRAMMEN BUP - UNGDOMSSEKSJONEN BEDR VESTRE VIKEN HF BARNE- OG UNGDOMSPSYKIATRISK AVD DRAMMEN BUP NEVROPSYK SEKSJ OG AFE BEDR VESTRE VIKEN HF PSYKIATRISK AVDELING LIER REG. SENTER FOR UTVIKLINGSHEMMEDE Sum ansatte 269 Kongsberg somatikk BEDR VESTRE VIKEN HF KONGSBERG SYKEHUS - SOMATIKK BEDR VESTRE VIKEN HF KONGSBERG SYKEHUS - ADMINISTRASJON Sum ansatte 451 Lier psykiatri BEDR VESTRE VIKEN HF PSYKIATRISK AVDELING LIER DØGNAVDELING LIER BEDR VESTRE VIKEN HF BARNE- OG UNGDOMSPSYKIATRISK AVD DØGNSEKSJON FROGNERLIA Sum ansatte 361 Totalt utgjør disse enhetene om lag arbeidsreiser, men ikke alle av dem har daglige reiser til jobb. Turnusordninger, vakt og skift er sett bort fra i beregningene. I analysene har vi beregnet at alle har daglige reiser til og fra jobb, 230 dager i løpet av et år PLAN-RAP-03 Side 21 av 37

22 4 Tilgjengelighetsanalyse Tall for ansatte per enhet varierer også noe avhengig av kilde. I analysene er det tallene fra NAV som er benyttet. I registrene til NAV er det i enkelte tilfeller registrert ansatte som er bosatt i grunnkretser som er så langt unna at det ikke kan være snakk dagpendling. Dette kan være ansatte som har registrert bostedsadresse i Nord-Norge og i Midt-Norge. Disse tilfeller er utelatt fra analysen. For somatikk forutsetter vi at alle som i dag jobber på Drammen sykehus vil fortsette å jobbe på det nye Vestre Viken-sykehuset. Det er derimot ikke like sikkert at alle som i dag jobber på Kongsberg sykehus vil gjøre det samme. Avstanden fra Kongsberg sykehus til Drammen sykehus er om lag 40 minutter med bil. Samtidig vet vi at flere som i dag jobber i Kongsberg, bor i Drammen. Per i dag vet vi heller ikke hvor stor del av Kongsberg sykehus som vil bestå etter sammenslåingen, og dermed hvor mange som vil ha sitt arbeid der etter sammenslåingen. I våre beregninger har vi regnet med at 50 % av dagens ansatte på Kongsberg sykehus blir med til det nye sykehuset etter sammenslåingen. For dem som jobber med psykiatri er det ulike alternativ til ny arbeidsreise. Dette avhenger av hvilken enhet man tilhører. Alternativene er som følger: For alternativ 2A skal all psykiatri til nytt sykehus. Alternativ 2B er lik 2A, men psykose og sikkerhet legges til Blakstad Alternativ 2C er lik 2A, men psykose og sikkerhet legges til Bærum Alternativ 2D er lik 2A, men alderspsykiatrien legges til Bærum De enkelte enheter må derfor deles opp ytterligere avhengig av behandling. Vi har mottatt denne fordelingen fra VVHF. Da antallet ansatte varierer i VVHF sine lister og NAV sine lister, er det den prosentvise fordelingen som benyttes. Eksempelvis blir det da slik at dersom X % jobber med alderspsykiatri ved Lier sykehus, blir det X % andel av den totale reisekostnaden som vil inngå i beregningene. Dette fordi vi ikke vet hvor den enkelte ansatte som jobber med alderspsykiatri er bosatt. Vi vet bare hvor dem som jobber med psykiatri i Lier er bosatt. Ved å koble grunnkretsdata med kartdata får vi en oversikt over hvor de som jobber i en bedrift lokalisert i grunnkrets er bosatt PLAN-RAP-03 Side 22 av 37

23 4 Tilgjengelighetsanalyse Figur 11: Arbeidsreisende til Drammen sykehus ved somatiske og administrative enheter. Illustrasjonen viser ett punkt per grunnkrets ansatte er bosatt i, vektet på antall mennesker i hver grunnkrets. Av personvernhensyn vises punktsymbolene med intervall for hver femte person. Vi ser at for Drammen sykehus er de fleste ansatte bosatt i omkringliggende områder til Drammen sentrum, og sprer seg gradvis langs transportårene ut fra sentrum. Det er også flere ansatte i områdene mot Oslo Figur 12: Ansatte ved Drammen sykehus psykiatriske avdelinger PLAN-RAP-03 Side 23 av 37

24 4 Tilgjengelighetsanalyse Figur 13: Arbeidsreisende til Kongsberg sykehus. Illustrasjonen viser hvilken grunnkrets ansatte er bosatt i, vektet på antall mennesker i hver grunnkrets. Av personvernhensyn vises punktsymbolene med intervall for hver femte person. Majoriteten av de ansatte ved Kongsberg sykehus er bosatt i Kongsbergsområdet Figur 14: Ansatte ved Lier sykehus er i hovedsak bosatt i nærhet rundt sykehuset eller i Drammen PLAN-RAP-03 Side 24 av 37

25 4 Tilgjengelighetsanalyse Figur 15: For ansatte ved Blakstad psykiatriske sykehus er en stor andel registrert med hjemstedsadresse i samme grunnkrets som sykehus Kapitel tar for seg Asplan Viaks reisevaneundersøkelse for Drammen sykehus fra 2004, «KU flytting Gullaug». Denne viser at om lag 80 % av de ansatte ved Drammen sykehus kjører bil. Denne andelen vil øke dess lengre avstanden er fra bosted til arbeidsplass, og dess lengre reisekostnaden er med kollektive transportmidler i forhold til egen bil Psykiatri For alternativ 2A skal alle arbeidsreiser til det nye sykehuset. Alternativ 2D innebærer at for ansatte ved Lier skal om lag 15 % til Bærum sykehus, og om lag 17 % fra Blakstad til Bærum sykehus, resten skal til det nye sykehuset. Siden antall ansatte ved psykiatrien er vesentlig færre enn for de somatiske enhetene, vil ikke disse alternativløsningene føre til endringer i rangeringen av tomt når det gjelder reisekostnad. Det er også uvisshet omkring hvor mange av de ansatte som vil følge med pasientene til de nye steder. I våre eksempler er det derfor kun vurdert for alternativ 2A der alle ansatte får ny reisevei til det nye sykehuset Reisevaneundersøkelse Asplan Viak gjennomførte en reisevaneundersøkelse for Drammen sykehus i Undersøkelsen tar blant annet for seg reisemiddelfordelingen for ansatte og pasienter. Reisemiddelfordelingen blant ansatte ved Drammen sykehus var i 2004 som vist i Figur PLAN-RAP-03 Side 25 av 37

26 4 Tilgjengelighetsanalyse 60% 50% 40% 30% 20% 10% 0% Taxi/K&R Kollektiv Passasjer Gang/sykkel Egen bil Figur 16: om lag 5 % av ansatte reiser med taxi eller blir kjørt (uten at bilen blir stående på sykehuset), 11 % reiser kollektivt, 11 % er passasjer, 17 % får eller sykler og 56 % ankommer jobben med egen bil. Slår man sammen passasjer og dem som ankommer med egen bil, ser at om lag 3/4 (72 %) ankommer arbeidet i bil. (Asplan Viak, Reisevanundersøkelse "KU flytting Gullaug", 2004) Resultater arbeidsreisende Det er som nevnt sett på de største enhetene som skal flyttes; Drammen, Kongsberg, Lier og Blakstad. Vi antar at alle som i dag jobber ved Drammen sykehus vil fortsette å jobbe på det nye Vestre Vikensykehuset. Videre forutsetter vi at om lag 50 % av dem som jobber ved Kongsberg sykehus vil fortsette å jobbe på det nye sykehuset. For dem som jobber ved psykiatriske avdelinger er det forskjellige alternativer. I alternativ 2A flyttes de fleste enheter til det nye sykehuset i Vestre Viken. For alternativ 2D flyttes deler av psykiatrien til Bærum (jf. kapittel 3.2 om reisehyppighet). Vi har sett på dagens- og fremtidig situasjon for dem som per i dag jobber ved de ulike enhetene i Vestre Viken. På bakgrunn av bostedsdata for ansatte, kan man beregne avstand/tid de ansatte vil bruke til de alternative nye sykehuslokalitetene. Vi har kartlagt hvor de ansatte ved dagens sykehus i Drammen og Kongsberg er bosatt per i dag, og beregnet ny reisetid til alle de nye lokaliteter (kun Ytterkollen og Brakerøya er nå gjeldende, resterende kan sees bort fra). Vi starter med å se på arbeidsreiser. Kongsberg og Drammen er foreslått slått sammen. Som nevnt vet vi hvor de ansatte i dag er bosatt. De er ikke bosatt som resten av befolkningen i Vestre Viken, men har et tilpasset bosted med hensyn til arbeidsplassen. Figur 17 viser timer arbeidsreiser per år, tur-retur, for de enkelte alternativene PLAN-RAP-03 Side 26 av 37

27 4 Tilgjengelighetsanalyse Figur 17: Arbeidsreisende. Timer per år tur-retur totalt for ansatte ved Kongsberg og Drammen. Sundland kommer totalt sett best ut for de arbeidsreisende, utenom dagens situasjon. Ytterkollen kommer dårligst ut, hovedsakelig grunnet andelen ansatte ved dagens Drammen sykehus. For de ansatte ved Kongsberg sykehus er Ytterkollen derfor det beste alternativet, men ikke totalt sett. For dagens arbeidende ved Kongsberg og Drammen sykehus er det samlet sett best å beholde sykehusene der det er i dag, da reisetiden blir minst ved denne lokaliseringen. Over en del år vil dette endres rundt et nytt sykehus, men ikke like mye rundt mindre sentrale lokaliteter. Det vil si, dette er samlet sett for alle dem jobber som ved disse to sykehusene. Kongsberg bidrar ikke så mye fordi det er fem ganger så mange som jobber ved Drammen. Ser vi på reisetid i snitt per ansatt, blir situasjonen en annen. De som blir overflyttet fra Kongsberg til nytt sykehus får en vesentlig lengre vei. Figur 18: Gjennomsnittlig reisetid en vei per ansatt til jobb ved ulike lokaliteter Pasienter Pasientrettighetsloven av 2001 legger til rette for at pasienter fritt kan velge hvilket sykehus de vil behandles på. Hvilket sykehus enhver pasient velger er derfor ikke gitt på forhånd. Ved å registrere behandlinger på de forskjellige sykehus og hvor pasientene kommer fra, vil man kunne analysere trendene i pasientstrømmene. Dette gjelder både interne strømmer i Vestre Viken (egendekning) og eksterne strømmer ut av foretaket. Gjestepasienter fra andre deler av landet tas ikke hensyn til her PLAN-RAP-03 Side 27 av 37

28 4 Tilgjengelighetsanalyse Det er et faktum at pasientlekkasjer til Oslo-sykehusene er stor, spesielt for områdene rundt Asker og Bærum. I 2011 var egendekningen 68 %, og i 2012 ble denne beregnet til ca. 72 %. Målet for Vestre Viken HF er egendekning på 80 %, alternativt 75 % (Vestre Viken HF, Utviklingsplan Vestre Viken HF, 2012). Med egendekning forstås pasienter fra hele VVHF sitt område som behandles innenfor VVHF, og ikke dekningen internt mellom sykehusene i VVHF. Egendekningsgraden er hentet fra Helsedirektoratets SAMDATA for Når egendekningen skal beregnes benyttes DRG-poeng (Diagnose Relaterte Grupper). I stedet for antall opphold, brukes derfor antall DRG-poeng som aktivitetsmål. Men, for beregning av transportarbeid er det antall episoder (sum av antall døgnopphold, dagopphold og poliklinisk opphold) som må legges til grunn. Vi har derfor benyttet antall episoder i 2011, for å kunne tilnærme oss pasienthyppigheten. Gjestepasienter i Vestre Viken HF ble i 2011 beregnet til om lag 6 %. Disse ses bort fra i våre analyser. For å kunne danne et bilde av pasientstrømmene har vi fordelt de pasientreisende mellom: Behandling på lokalt sykehus Behandling på områdesykehus (Drammen) Behandling utenfor Vestre Viken HF i Oslo Behandling utenfor Vestre Viken HF i resten av landet Pasientenes bosted (avreisested) er fordelt på kommunenivå. Tallene benyttet er fra Vestre Viken HF egne registre. Innbyggerantall er fra SSB. Tabell 2: Pasientstrømmer Vestre Viken HF. Tabellen viser blant annet antall behandlinger per kommune. Dette er pasienter behandlet både internt i Vestre Viken og utenfor nedslagsfeltet. Videre viser tabellen oversikt over andeler behandlet lokalt, i Drammen og i Oslo. Tabellen viser også at sykeligheten er noe ujevn. Tallene er fra Behandlingene er basert på antall episoder, og ikke DRG-poeng. (Statistisk sentralbyrå, 2013) (Vestre Viken HF, Interndokument, 2013) Kommune Opptaksomrade Innbyggere, SSB 2012 Ant behandlinger av kommunens innbyggere Pasient hyppighet Behandlet i Oslo Behandlet i resten av Norge Behandlet lokalt Behandlet Drammen Behandlet annet sykehus i VVHF, men ikke Drammen Asker Baerum ,8 9,6 % 3,3 % 70,5 % 16,2 % 0,4 % Bærum Baerum ,7 7,3 % 2,8 % 77,7 % 11,9 % 0,3 % Drammen Drammen ,1 4,2 % 2,1 % 91,3 % 91,3 % 2,4 % Hurum Drammen ,0 11,9 % 4,4 % 79,9 % 79,9 % 3,8 % Lier Drammen ,1 7,5 % 3,0 % 85,1 % 85,1 % 4,4 % Nedre Eiker Drammen ,2 5,8 % 2,0 % 87,5 % 87,5 % 4,8 % Røyken Drammen ,0 10,1 % 3,4 % 79,6 % 79,6 % 6,8 % Sande Drammen ,1 8,4 % 12,3 % 77,0 % 77,0 % 2,2 % Svelvik Drammen ,1 8,8 % 8,6 % 79,8 % 79,8 % 2,8 % Flesberg Kongsberg ,1 10,2 % 3,6 % 51,9 % 33,8 % 0,4 % Kongsberg Kongsberg ,1 5,9 % 4,0 % 58,9 % 30,9 % 0,3 % Nore og Uvdal Kongsberg ,0 10,5 % 4,7 % 46,5 % 35,4 % 2,8 % Rollag Kongsberg ,9 9,9 % 2,6 % 55,4 % 31,6 % 0,5 % Sigdal Kongsberg ,2 9,0 % 2,1 % 29,6 % 45,5 % 13,8 % Øvre Eiker Kongsberg ,2 6,5 % 2,7 % 33,0 % 56,9 % 0,9 % Flå Ringerike ,9 9,4 % 4,0 % 63,7 % 21,3 % 1,6 % Gol Ringerike ,0 10,7 % 4,5 % 63,3 % 20,6 % 1,0 % Hemsedal Ringerike ,9 13,2 % 8,8 % 54,5 % 22,5 % 1,1 % Hol Ringerike ,9 11,3 % 6,5 % 60,7 % 19,6 % 1,9 % Hole Ringerike ,1 10,0 % 2,9 % 67,7 % 16,3 % 3,1 % Jevnaker Ringerike ,1 11,3 % 9,3 % 68,9 % 9,2 % 1,3 % Krødsherad Ringerike ,1 13,5 % 2,0 % 57,2 % 25,7 % 1,5 % Modum Ringerike ,1 7,7 % 2,6 % 40,5 % 44,9 % 4,3 % Nes Ringerike ,1 10,8 % 2,7 % 57,6 % 25,6 % 3,3 % Ringerike Ringerike ,2 6,0 % 2,1 % 74,2 % 16,2 % 1,5 % Ål Ringerike ,9 10,2 % 3,5 % 66,7 % 18,5 % 0,9 % PLAN-RAP-03 Side 28 av 37

29 4 Tilgjengelighetsanalyse Pasienter behandlet lokalt Figur 19: Andelen behandlet lokalt er lavere for nedslagsfeltet til Kongsberg sykehus enn for resterende tre sykehus. Det er raskere til Drammen enn til Kongsberg fra Sigdal og Øvre Eiker. Modum har også en stor andel som reiser til Drammen. Dette kan også skyldes at tjenestetilbudet er større i Drammen enn på Kongsberg. Drammen har den høyeste andelen som behandles lokalt. For ytterligere statistikk om pasientstrømmene i nedslagsfeltet, se tidligere rapport. Figur 17 og tabell 2 viser pasientstrømmene for Vestre Viken HF. Vi ser at det er visse forskjeller på hvilket sykehus pasientene lar seg behandle. Dette kan ha flere årsaker. Avstand til sykehus er en faktor. Behandlingstype og tilbud er en annen. Følelsesmessig tilhørighet kan trolig være en tredje årsak. Det kanskje viktigste denne undersøkelsen viser er: Områdene nær lokalsykehusene Drammen, Kongsberg og Ringerike kommune har en lavere prosentvis andel som behandles i Oslo enn for resten nedslagsfeltet til Vestre Viken. «Utkantkommunene», spesielt Svelvik, Sande, Jevnaker og Hemsedal har markant større andel behandlet utenfor Vestre Viken, fordi annet områdesykehus er nærmere. Andelen pasienter behandlet ved Drammen sykehus er større for kommunene tilhørende Kongsberg sykehus enn for kommunene tilhørende Ringerike sykehus, trolig på grunn av tettere kommunikasjonslinjer fra Ringerike til Oslo. I videre analyser legger vi disse tallene til grunn for pasientstrømmer til nye sykehus. Kapittel 4.3 tar for seg reisekostnader for pasienter til nye lokaliteter. Gjestepasienter fra andre deler av landet er ikke inkludert i analysene. Disse pasientene utgjorde 6 % i Årsaken til at gjestepasientene ikke er tatt med er at disse neppe er av betydning for lokaliseringen i VVHF. Modellen og nettverket vil også bli unødvendig omfattende. Et tredje moment er at reisemiddel for disse pasientene må antas å være uklart. Vi ser blant annet at gjestepasienter er hyppigere behandlet i feriesesongene enn ellers i året. At ferierende med akutte behandlingsbehov lar seg behandle der de ferierer er sannsynlig PLAN-RAP-03 Side 29 av 37

30 4 Tilgjengelighetsanalyse Reisevaneundersøkelse For pasientene er reisemiddelfordelingen annerledes avhengig av type behandling (ikke innlagt - poliklinikk, innlagt til dagbehandling eller innlagt til sengebehandling). Eksempelvis er det naturlig nok flere pasienter som ankommer poliklinikken med egen bil enn blant dem som er innlagt og blir liggende flere døgn. Tallene varierer også mellom somatikk og psykiatri. Av de psykiatriske pasientene er det langt færre som ankommer med egen bil (men de kommer med bil). Forenklet sett ankommer 80 % av de somatiske pasientene og 90 % av de psykiatriske pasientene med bil, slik at den totale reisekostnadsforskjellen blant disse pasientgruppene ikke er så stor. Forskjellen her kan nok også nærmere forklares med dårligere tilgjengelighet med andre transportmidler til for eksempel Lier og Blakstad. 50% 45% 40% 35% 30% 25% 20% 15% 10% 5% 0% Koll/helseb Gang/sykkel Egen bil Taxi/KR/Amb Følge/bil Figur 20: Totalt sett ankom om lag 80 % av Drammen sykehus sine pasienter med bil i % 50% 40% 30% 20% 10% 0% Koll/helseb Gang/sykkel Egen bil Taxi/KR/Amb Følge/bil Figur 21: Blant psykiatriske pasienter er andelen ankomster med bil (egen bil, taxi/kr/amb eller som passasjer) noe høyere enn for somatiske pasienter. Ca. 90 % ankom de psykiatriske sykehusene i Drammen med bil i PLAN-RAP-03 Side 30 av 37

31 4 Tilgjengelighetsanalyse Resultater pasientreisende Pasientene er Vestre Vikens befolkning, og fra tidligere kartlegging vet vi hvilket sykehus de i dag reiser til for å la seg behandle. I tillegg vet vi hvor ofte pasientene i de ulike kommuner er syke og lar seg behandle. Vi har likevel valgt å sette lik sykdomshyppighet for hele nedslagsfeltet, og beregnet ett sykehusbesøk per år. For besøkende har vi benyttet pasientenes liggedøgn som indikator på hvor mange besøk som foretas. Vi har beregnet et besøk per liggedøgn per pasient. Bosettingsmønsteret er forutsatt opprettholdt, selv om man trolig vil få en sentralisering. Analyserer man så disse faktorene basert på ansattbosted, befolkningsmønster og dagens veinett får vi oversikt over transportarbeidet for hver lokalitet. Senere i rapporten ser vi mer inngående på pasientstrømmene i Vestre Viken. På bakgrunn av tidligere beregninger vet vi hvor mange fra de enkelte kommunene som lar seg behandle ved de ulike sykehusene. Utfra dette kan vi se på hvor mange fra de enkelte kommunene som lar seg behandle ved Drammen sykehus hvert år. Dette vil variere fra kommune til kommune, avhengig av avstand til sykehuset. Eksempelvis drar pasienter fra Asker og Bærum sjeldnere til Drammen enn til Bærum sykehus. Dette er ivaretatt i analysen. Dersom vi legger til grunn at alle somatiske pasienter som i dag lar seg behandle ved Drammen sykehus, samt at alle somatiske pasienter ved Kongsberg sykehus skal reise til nytt sykehus, ser fordelingen slik ut for pasientreisende: Vi forutsetter jevn behandlingshyppighet blant pasientene i Vestre Viken. Undersøkelsene tidligere viser at behandlingshyppigheten varierer noe fra kommune til kommune i nedslagsfeltet. Dette kan ha flere årsaker. Uten å ha sett på den kommunevise aldersfordelingen antar vi at befolkningens alderssammensetning kan være den største årsaken til disse forskjellene. Fordelingen på menn og kvinner kan også være medvirkende. Avstand til sykehus er en trolig tredje faktor. På grunn av stor usikkerhet, er det valgt å se bort fra disse forskjellene i videre analyse. Hvorvidt det foreligger en tydelig korrelasjon er ikke nærmere undersøkt. I videre analyse for pasientstrømmer er disse kommunevise data koblet med SSB befolkningsdata. Vi vet nå hvor folk bor, hvor mange som bor der og til hvilket sykehus de reiser. Vi forutsetter videre at andelen pasienter som lar seg behandle utenfor Vestre Viken vil være den samme som i dag. Per i dag har vi eksempelvis ingen forutsetninger for å anta at andelen pasienter som reiser fra Asker og Bærum til Oslo vil være mindre i fremtiden. Selv om Vestre Viken har måltall på egendekningen (pasienter bosatt innenfor VVHF behandlet på sykehus innenfor VVHF) på 80 %. Samtidig vet vi at alle pasientene som i dag reiser til sitt lokalsykehus i Kongsberg i framtiden vil reise til Drammen. Altså manøvreres denne pasientstrømmen med samme prosentvise andel til Drammen og til ny lokalitet på enten Ytterkollen, Sundland eller Brakerøya. Beregningene er utført kommunevis. Først er reisekostnaden, for alle innbyggere i kommunen, til de fire alternative sykehus beregnet. Deretter er det gjort en beregning av frekvens for behandling ved eksisterende Drammen sykehus. For beregningene har man basert seg på tall for dagens situasjon. Som tidligere nevnt tar analysen hensyn til hvor pasientene er bosatt, og hvor det er et sykehustilbud. Selv om det er flere beboere i Asker og Bærum er det ikke slik at alle drar til Drammen. Som tidligere vist blir de fleste behandlet lokalt på Bærum sykehus og en god del reiser inn til Oslo. For kommunen som tilhører Kongsberg sykehus, vil de som per i dag reiser til Kongsberg sykehus eller dagens sykehus i Drammen, i fremtiden reise til nytt Vestre Viken sykehus. For de resterende PLAN-RAP-03 Side 31 av 37

32 4 Tilgjengelighetsanalyse kommunene i Vestre Viken vil dagens pasientfordeling benyttes. Det vil si at det er andelen pasienter i hver kommune som i dag drar til Drammen sykehus som inkluderes i analysen. Det er samtidig rimelig å anta at funksjonene og spesialiseringen på det nye Vestre Viken sykehuset vil bli så mye bedre enn det er i dag at andelen pasienter som drar til Vestre Viken-sykehuset vil øke i fremtiden. Denne eventuelle dekningen av behov vil uansett være lik for alle kommuner i nedslagsfeltet til Vestre Viken, slik at den prosentvise forskjellen ikke vil være forskjellig. Andelen som behandles utenfor Vestre Viken i dag, enten i Oslo eller i resten av landet, beholdes som i dag, og inkluderes ikke i analysen. Tabell 3: Viser prosentvis andel pasienter som vil reise til Vestre Viken sykehuset. Disse tallene benyttes videre i analyse for reisekostnad. Eksempelvis vil vi i analysen beregne at 16,2 % av pasientene i Asker kommune vil dra til det nye sykehuset. Videre forutsetter vi at denne prosentvise reiseandelen er jevnt fordelt i kommunen. For kommunene som i dag behandles lokalt i Kongsberg, vil som nevnt alle pasienter dra til Vestre Viken sykehuset. Hvilke andeler prosenter som er beregnet i analysen er markert med rødt. For pasienter tilhørende Drammen lokalsykehus i dag er tallet for behandling lokalt og ved Drammen sykehus det samme. Sykehus Kommune Behandlet i Oslo Behandlet i resten av Norge Behandlet lokalt Behandlet Drammen Behandlet annet sykehus i VVHF, men ikke Drammen Andel_til_nytt_ sykehus Baerum Asker 9,6 % 3,3 % 70,5 % 16,2 % 0,4 % 16,2 % Baerum Bærum 7,3 % 2,8 % 77,7 % 11,9 % 0,3 % 11,9 % Drammen Drammen 4,2 % 2,1 % 91,3 % 91,3 % 2,4 % 91,3 % Drammen Hurum 11,9 % 4,4 % 79,9 % 79,9 % 3,8 % 79,9 % Drammen Lier 7,5 % 3,0 % 85,1 % 85,1 % 4,4 % 85,1 % Drammen Nedre Eiker 5,8 % 2,0 % 87,5 % 87,5 % 4,8 % 87,5 % Drammen Røyken 10,1 % 3,4 % 79,6 % 79,6 % 6,8 % 79,6 % Drammen Sande 8,4 % 12,3 % 77,0 % 77,0 % 2,2 % 77,0 % Drammen Svelvik 8,8 % 8,6 % 79,8 % 79,8 % 2,8 % 79,8 % Kongsberg Flesberg 10,2 % 3,6 % 51,9 % 33,8 % 0,4 % 85,7 % Kongsberg Kongsberg 5,9 % 4,0 % 58,9 % 30,9 % 0,3 % 89,8 % Kongsberg Nore og Uvdal 10,5 % 4,7 % 46,5 % 35,4 % 2,8 % 81,9 % Kongsberg Rollag 9,9 % 2,6 % 55,4 % 31,6 % 0,5 % 87,0 % Kongsberg Sigdal 9,0 % 2,1 % 29,6 % 45,5 % 13,8 % 75,1 % Kongsberg Øvre Eiker 6,5 % 2,7 % 33,0 % 56,9 % 0,9 % 89,9 % Ringerike Flå 9,4 % 4,0 % 63,7 % 21,3 % 1,6 % 21,3 % Ringerike Gol 10,7 % 4,5 % 63,3 % 20,6 % 1,0 % 20,6 % Ringerike Hemsedal 13,2 % 8,8 % 54,5 % 22,5 % 1,1 % 22,5 % Ringerike Hol 11,3 % 6,5 % 60,7 % 19,6 % 1,9 % 19,6 % Ringerike Hole 10,0 % 2,9 % 67,7 % 16,3 % 3,1 % 16,3 % Ringerike Jevnaker 11,3 % 9,3 % 68,9 % 9,2 % 1,3 % 9,2 % Ringerike Krødsherad 13,5 % 2,0 % 57,2 % 25,7 % 1,5 % 25,7 % Ringerike Modum 7,7 % 2,6 % 40,5 % 44,9 % 4,3 % 44,9 % Ringerike Nes 10,8 % 2,7 % 57,6 % 25,6 % 3,3 % 25,6 % Ringerike Ringerike 6,0 % 2,1 % 74,2 % 16,2 % 1,5 % 16,2 % Ringerike Ål 10,2 % 3,5 % 66,7 % 18,5 % 0,9 % 18,5 % PLAN-RAP-03 Side 32 av 37

33 4 Tilgjengelighetsanalyse For oversikt over reisetid for den enkelte kommune til de alternative sykehuslokalitetene, se tidligere rapport. Det er forutsatt jevn pasienthyppighet og ett besøk per år. Befolkningsdata fra Norge Digitalt er benyttet i analysen. Figur 22: Søylediagrammet viser samlet reisetid for pasientreisende til de alternative sykehuslokaliteter. Tallene er oppgitt i timer per år tur-retur. Det forutsettes ett besøk per år. Videre er det dagens situasjon som er benyttet, med dette menes at det er dagens andel som besøker sykehuset i Drammen. For dem som i dag benytter Kongsberg som lokalsykehus, er også disse reisene tatt med. Jo lavere den totale reisetiden er for befolkningen i VVHF jo bedre er det. For pasienter i Vestre Viken HF er Brakerøya det beste alternativ, forutsatt at pasientstrømmene er lik som i dag. Dersom andelen pasienter fra Asker og Bærum i fremtiden går opp, vil Brakerøya være det beste alternativ, jf. tabellene på forrige side Besøksreisende Vi antar at pasienter uansett type behandling og antall liggedøgn etc. får ett besøk av pårørende (familie /venner) per liggedøgn. For besøkende benyttes Asplan Viaks reisevaneundersøkelse fra 2004 (Asplan Viak, Reisevanundersøkelse "KU flytting Gullaug", 2004). Denne undersøkelsen viser at omtrent 80 % av besøkende ankommer sykehuset med bil. I Asplan Viaks reisevaneundersøkelse er det også sett på hvordan besøkende ankommer sykehuset. Figur 23: Om lag 80 % av de besøkende ankommer sykehuset med bil. Siden sykehuset i Kongsberg i hovedsak flyttes til det nye Vestre Viken sykehuset, er det i analysen antatt at alle overnattingspasientene flyttes til Vestre Viken sykehus. Dette gjelder også pasientene for Drammen sykehus PLAN-RAP-03 Side 33 av 37

34 4 Tilgjengelighetsanalyse Figur 24: Søylediagram. Årlig antall liggedager på Drammen og Kongsberg sykehus. Vi ser at de aller fleste overnattingspasientene kommer fra områdene Drammen, Kongsberg, Lier og Eiker kommuner. Tallene er basert på antall liggedøgn. I nettverksanalyse har vi beregnet reisetid for hele befolkningen til de forskjellige sykehusalternativene, vektet på innbyggerantallet. Disse reisetidene er summert og gruppert etter kommune. Vi får således den totale reisetid for hver enkelt kommune til de aktuelle lokaliteter. Fordeles denne totale reisetiden på antall bosatte i kommunen får vi en gjennomsnittlig reisetid per tur til sykehuset. Denne reisetiden kan igjen multipliseres med antall liggedager på sykehusene Drammen og Kongsberg (figur over). Sykehusene registrerer pasientenes samlede antall liggedøgn. Som tidligere nevnt, har vi antatt ett besøk per liggedøgn. Det er her antatt at polikliniske pasienter og dagpasienter ikke får besøk. Basert på antall liggedøgn og hvor disse er bosatt får man følgende fordeling for besøksreisende: Figur 25: Tidsbruk for besøksreisende PLAN-RAP-03 Side 34 av 37

35 Nåverdi i mill kr Tomteanalyse for nytt sykehus i Vestre Viken 4 Tilgjengelighetsanalyse Samlet reisende Ved å summere reisene for arbeid, besøkende og pasienter, vil man få følgende fordeling av reisetid ved de forskjellige sykehusene: Figur 26: Samlet tidsbruk alle reiser til nytt Vestre Viken sykehus Nåverdi av transportavhengige forhold Brakerøya Drammen Ytterkollen Nåverdi Figur 27: Nåverdi av transportrelaterte kostnader (tidsbruk, kjørekostnad, ulykker, klimagassutslipp). Nåverdien er dagens verdi av fremtidige utgifter og inntekter. Det er regnet med en tidshorisont på 40 år og en rente på 4 %. Nåverdien er sammenlignet med dagens sykehus i Drammen og på Kongsberg. Alle alternativer medfører da mer transportarbeid og kommer ut med en merkostnad i forhold til sammenligningsalternativet. De fire tomtene i Øvre Eiker kommer dårligst ut når det gjelder transportarbeid og av disse er derfor kun Prestaker tatt med videre i denne innledende vurderingen. Til nå er tomtene kun vurdert utfra tilgjengelig via veinettet. Det er derfor på tide å se nærmere på de andre kvalitetene ved tomtene. De aktuelle tomtene vurderes overordnet først ut fra kravene opplistet i kapittel Error! Reference source not found.. Dersom en tomt vurderes til ikke å være «liv laga», jf. (Helsedirektoratet, 2011), vil lokaliteten ikke vurderes videre PLAN-RAP-03 Side 35 av 37

Rapport. Vestre Viken HF

Rapport. Vestre Viken HF Rapport Vestre Viken HF OPPDRAG Samferdselsanalyse for tomtevalg for nytt sykehus i Vestre Viken. Ytterkollen i Nedre Eiker kommune og Brakerøya i Drammen kommune. EMNE Tilgjengelighet, jernbanetilknytning

Detaljer

NYTT DRAMMEN SYKEHUS-STATUS

NYTT DRAMMEN SYKEHUS-STATUS NYTT DRAMMEN SYKEHUS-STATUS Prosess siste 2 år 2011-12: Mulighetsanalyse dagens sykehus, 2011 Det er mulig å bygge sykehus på dagens sykehusområde Drammen kommune positiv (bystyret 22.11.11) Foretaksmøte

Detaljer

NedreEiker kommunehar gitt Rambølli oppdragå gjennomgå

NedreEiker kommunehar gitt Rambølli oppdragå gjennomgå li M? RAMB \ NOTAT Oppdrag Kunde Notat nr. Dato Til Fra Kopi 1350001602 Nytt sykehus l Vestre Viken Nedre Elker kommune 20.01.2014 Tor Harald Skaug Knut Iver Skøien MERKNADER TIL RAPPORT OM TOMTEANALYSE

Detaljer

Avdelingsdirektør Hans Jan Håkonsen: Utfordringene og løsningene for gjennomgangstrafikken

Avdelingsdirektør Hans Jan Håkonsen: Utfordringene og løsningene for gjennomgangstrafikken Avdelingsdirektør Hans Jan Håkonsen: Utfordringene og løsningene for gjennomgangstrafikken Avdelingsdirektør Hans Jan Håkonsen Utfordringene og løsningene for gjennomgangstrafikken Rv 23 Linnes - E18 Historikk

Detaljer

Saksbehandler: Frode Graff Arkiv: G00 &13 Arkivsaksnr.: 13/15285-2 Dato: 27.01.14 NYTT SYKEHUS FOR VESTRE VIKEN. HØRING AV IDEFASERAPPORT

Saksbehandler: Frode Graff Arkiv: G00 &13 Arkivsaksnr.: 13/15285-2 Dato: 27.01.14 NYTT SYKEHUS FOR VESTRE VIKEN. HØRING AV IDEFASERAPPORT SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Frode Graff Arkiv: G00 &13 Arkivsaksnr.: 13/15285-2 Dato: 27.01.14 NYTT SYKEHUS FOR VESTRE VIKEN. HØRING AV IDEFASERAPPORT INNSTILLING TIL FORMANNSKAPET OG BYSTYRET: Rådmannens

Detaljer

04.09.2014. Buskerudbypakke 2

04.09.2014. Buskerudbypakke 2 04.09.2014 Buskerudbypakke 2 Felles areal- og transportplan er vedtatt Fremlagt skisse er grunnlag for drøfting og forhandling med staten Buskerudbypakke 2 finansiering Statlige midler Bymiljøavtalemidler

Detaljer

Vi vil gjøre dine reiser raske og effektive. Offentlig informasjon

Vi vil gjøre dine reiser raske og effektive. Offentlig informasjon Vi vil gjøre dine reiser raske og effektive Offentlig informasjon Hva vil Buskerudbysamarbeidet? Vi vil bidra til at du effektivt kan reise til jobb eller fritidsaktiviteter, selv om vi blir mange flere

Detaljer

Fremtidens sykehusløsning for 600 000 innbyggere

Fremtidens sykehusløsning for 600 000 innbyggere Fremtidens sykehusløsning for 600 000 innbyggere Agenda 1. Vestre Viken i dag 2. Vi bygger for fremtiden Vestre Viken mot 2040 3. Utviklingsplanen og alternativene 4. Sykehustilbud til befolkningens beste

Detaljer

Bransjetreff Arendal 11.11.2013 Bypakker og bymiljøavtaler i Region sør. Avdelingsdirektør Dagfinn Fløystad Styring- og strategistaben

Bransjetreff Arendal 11.11.2013 Bypakker og bymiljøavtaler i Region sør. Avdelingsdirektør Dagfinn Fløystad Styring- og strategistaben Bransjetreff Arendal 11.11.2013 Bypakker og bymiljøavtaler i Region sør Avdelingsdirektør Dagfinn Fløystad Styring- og strategistaben 1 NTP 2014-2023: Bymiljøavtaler Mål i NTP 2014-2023 og Klimameldingen

Detaljer

InterCity Drammen - Kobbervikdalen

InterCity Drammen - Kobbervikdalen InterCity Drammen - Kobbervikdalen Hvorfor InterCity-satsing? Befolknings- og næringsutvikling: Kraftig vekst, ref. Statistisk Sentralbyrås befolkningsprognoser moderne jernbane og smart arealutvikling

Detaljer

Vi vil gjøre dine reiser raske og effektive. Offentlig informasjon

Vi vil gjøre dine reiser raske og effektive. Offentlig informasjon Vi vil gjøre dine reiser raske og effektive Offentlig informasjon Hva vil Buskerudbysamarbeidet? Vi vil bidra til at du effektivt kan reise til jobb eller fritidsaktiviteter, selv om vi blir mange flere

Detaljer

1 Innledning... 1 2 Metode... 2 2.1 Om ATP-modellen... 2 2.2 Beregningsgrunnlag... 2 3 Tilgjengelighetsanalyser... 5

1 Innledning... 1 2 Metode... 2 2.1 Om ATP-modellen... 2 2.2 Beregningsgrunnlag... 2 3 Tilgjengelighetsanalyser... 5 Oppdragsgiver: Buskerudbysamarbeidet Oppdrag: 529589 Tilgjengelighetskart Buskerudbyen Del: Dato: 2012-05-09 Skrevet av: Øyvind Dalen Kvalitetskontroll: Anne Merete Andersen TILGJENGELIGHETSKART FOR BUSKERUDBYEN

Detaljer

Vi vil gjøre dine reiser raske og effektive. Offentlig informasjon

Vi vil gjøre dine reiser raske og effektive. Offentlig informasjon Vi vil gjøre dine reiser raske og effektive Offentlig informasjon Hva vil Buskerudbysamarbeidet? Vi vil bidra til at du effektivt kan reise til jobb eller fritidsaktiviteter, selv om vi blir mange flere

Detaljer

KVU Buskerudbypakke 2 Møte i samarbeidsgruppa

KVU Buskerudbypakke 2 Møte i samarbeidsgruppa KVU Buskerudbypakke 2 Møte i samarbeidsgruppa 23. september 2011 Inger Kammerud, Statens vegvesen Region Sør Saksliste 1. Verkstedet 1. -2.september 2. Informasjon om KVUen - Verkstedsrapport - Ferdigstilt

Detaljer

Byutviklingsdirektør Bertil Horvli: Transportløsninger som må til for å få byutvikling

Byutviklingsdirektør Bertil Horvli: Transportløsninger som må til for å få byutvikling Byutviklingsdirektør Bertil Horvli: Transportløsninger som må til for å få byutvikling Samferdsel i Drammen Trafikksituasjonen for overordnet vegnett i Drammen (Trafikktall 2014/2015) Trafikktall (ÅDT

Detaljer

Styrket togtilbud på Kongsbergbanen; to tog per time

Styrket togtilbud på Kongsbergbanen; to tog per time NOTAT Dato: Forslag 27.05.13 Buskerudbysamarbeidet Styrket togtilbud på Kongsbergbanen; to tog per time Underlag for Buskerud fylkeskommunes henvendelse til SD 1. juni 2013 om kjøp av persontransport med

Detaljer

Innspill og supplement til aktuelle tiltak i lokalt/regionalt forslag til Buskerudbypakke2 (BBP2)

Innspill og supplement til aktuelle tiltak i lokalt/regionalt forslag til Buskerudbypakke2 (BBP2) Notat Til: Kommunene og fylkeskommunen i Buskerudbysamarbeidet 7. august 2012 Fra: Buskerudbysekretariatet Innspill og supplement til aktuelle tiltak i lokalt/regionalt forslag til Buskerudbypakke2 (BBP2)

Detaljer

RINGERIKSBANEN +E16 UTREDNING FØR OPPSTART AV PLAN ETTER PBL

RINGERIKSBANEN +E16 UTREDNING FØR OPPSTART AV PLAN ETTER PBL RINGERIKSBANEN +E16 UTREDNING FØR OPPSTART AV PLAN ETTER PBL Regionrådet Midt Buskerud Modum, Sigdal og Krødsherad kommuner 23. oktober 2014 Cecilie Bjørlykke prosjektleder for utredning av Ringeriksbanen

Detaljer

Ny undergang i Rødgata

Ny undergang i Rødgata Ny undergang i Rødgata Bakgrunn Jernbaneverket jobber for å legge ned en rekke planoverganger som et ledd i å bedre sikkerheten knyttet til jernbanedriften Bakgrunn Jernbaneverket jobber for å legge ned

Detaljer

Transportetatenes forslag til Nasjonal transportplan 2018 2029. Høringsuttalelse behandlet i Vestregionens rådmannsgruppe 28.4.

Transportetatenes forslag til Nasjonal transportplan 2018 2029. Høringsuttalelse behandlet i Vestregionens rådmannsgruppe 28.4. Transportetatenes forslag til Nasjonal transportplan 2018 2029 Høringsuttalelse behandlet i Vestregionens rådmannsgruppe 28.4. 2016 Vestregionen er et strategisk samarbeid som omfatter kommunene Asker,

Detaljer

Reisevaner i Region sør

Reisevaner i Region sør 1 Om Reisevaneundersøkelsen Den nasjonale Reisevaneundersøkelsen (NRVU2005) ble gjennomført i perioden januar 2005 til februar 2006. I denne brosjyren presenterer vi hovedresultatene for Region sør som

Detaljer

Buskerud fylkeskommune

Buskerud fylkeskommune Buskerud fylkeskommune Saksframlegg Referanse 2012/920-3 Vår saksbehandler Runar Stustad, tlf 32808687 Saksgang: Utvalg Utvalgssak Møtedato Hovedutvalget for samferdselssektoren 29.05.2012 Fylkesutvalget

Detaljer

Veg og bane - Utfordringer og muligheter Trondheim-Steinkjer

Veg og bane - Utfordringer og muligheter Trondheim-Steinkjer Veg og bane - Utfordringer og muligheter Trondheim-Steinkjer Konseptvalgutredning KVU Trondheim- Steinkjer Konseptvalgutredning gjennomført i 2010-2012 for transportløsning veg/bane Trondheim Steinkjer

Detaljer

Internt arbeidsdokument. Strategi 2025. - Del 1 - Eksterne analyser. 14. mars 2011. Versjon 1.1-2011/03/14

Internt arbeidsdokument. Strategi 2025. - Del 1 - Eksterne analyser. 14. mars 2011. Versjon 1.1-2011/03/14 Internt arbeidsdokument Strategi 2025 - Del 1 - Eksterne analyser 14. mars 2011 Versjon 1.1-2011/03/14 Mot 2025 vil antall personer over 60 år øke med over 34.500 i Vestre Viken. Det vil være en nedgang

Detaljer

Ålgårdbanen. Mulighetsstudie 1.12.2015. Tormod Wergeland Haug

Ålgårdbanen. Mulighetsstudie 1.12.2015. Tormod Wergeland Haug Ålgårdbanen Mulighetsstudie 1.12.2015 Tormod Wergeland Haug Kort om prosjektets oppbygning Hovedformålet med arbeidet er å belyse hvilket passasjergrunnlag som er nødvendig for å gjenåpne Ålgårdbanen for

Detaljer

NYTT DRAMMEN SYKEHUS- STATUSRAPPORTERING

NYTT DRAMMEN SYKEHUS- STATUSRAPPORTERING NYTT DRAMMEN SYKEHUS- STATUSRAPPORTERING Prosess siste 2 år 2011-12: Mulighetsanalyse dagens sykehus, 2011 Det er mulig å bygge sykehus på dagens sykehusområde Drammen kommune positiv (bystyret 22.11.11)

Detaljer

Byutviklingsområder og byggeprosjekter i Drammen - status

Byutviklingsområder og byggeprosjekter i Drammen - status Byutviklingsområder og byggeprosjekter i Drammen - status Kontaktutvalg 09-02-2016 Kommuneplanens arealdel ble vedtatt 05.10.2015 Her settes det krav til utarbeidelse av helhetsplaner. En rekke planprosesser

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Høringsuttalelse - Strategi for Innfartsparkering Oslo og Akershus

SAKSFRAMLEGG. Høringsuttalelse - Strategi for Innfartsparkering Oslo og Akershus Arkivsak: 2012/2994-3 Arkiv: Q50 Saksbehandler: Thor Albertsen SAKSFRAMLEGG Utv.saksnr Utvalg Møtedato Formannskapet 04.03.2014 Høringsuttalelse - Strategi for Innfartsparkering Oslo og Akershus Rådmannens

Detaljer

KNUTEPUNKTSUTVIKLING HOKKSUND STASJON

KNUTEPUNKTSUTVIKLING HOKKSUND STASJON Øvre Eiker Næringsråd, Hokksund 12. November 2015 KNUTEPUNKTSUTVIKLING HOKKSUND STASJON BAKGRUNNEN FOR PROSJEKTET Prosjektutløsende behov: sikkerhet tilgjengelighet kundetilfredshet Mulighetsstudiet samarbeid

Detaljer

Hvilke typer innfartsparkering kan gi reduserte klimagassutslipp?

Hvilke typer innfartsparkering kan gi reduserte klimagassutslipp? Sammendrag: Hvilke typer innfartsparkering kan gi reduserte klimagassutslipp? TØI rapport 1366/2014 Forfatter(e): Jan Usterud Hanssen, Aud Tennøy, Petter Christiansen, Kjersti Visnes Øksenholt Oslo 2014,

Detaljer

Kollektivbetjening av nytt sykehus på Kalnes fra 2015

Kollektivbetjening av nytt sykehus på Kalnes fra 2015 Saksnr.: 2013/2695 Løpenr.: 19006/2013 Klassering: N02 Saksbehandler: Kjetil Gaulen Møtebok Saksframlegg Behandlet av Møtedato Utvalgssaksnr. Samferdsel, miljø og klimakomiteen 24.04.2013 Fylkesutvalget

Detaljer

IC-satsing. Åpent møte Hamar 23.04.14: Planprosess dobbeltspor IC Prosjektdirektør Anne Siri Haugen, Jernbaneverket 1

IC-satsing. Åpent møte Hamar 23.04.14: Planprosess dobbeltspor IC Prosjektdirektør Anne Siri Haugen, Jernbaneverket 1 IC-satsing Åpent møte Hamar 23.04.14: Planprosess dobbeltspor IC Prosjektdirektør Anne Siri Haugen, Jernbaneverket 1 IC-prosjektet Åpent møte om dobbelsporplanlegging, Hamar 23.04.14 Historikk Oppgaver

Detaljer

SLUTTRAPPORT TRAFIKKBEREGNINGER FOR LIERSTRANDA

SLUTTRAPPORT TRAFIKKBEREGNINGER FOR LIERSTRANDA Beregnet til Lier kommune Dokument type Tekstrapport Dato 2009-06-01 SLUTTRAPPORT TRAFIKKBEREGNINGER FOR LIERSTRANDA SLUTTRAPPORT TRAFIKKBEREGNINGER FOR LIERSTRANDA Revisjon 00 Dato 2009-06-01 Utført av

Detaljer

Nasjonal transportplan 2018-29. Felles uttalelse til Samferdselsdepartementet fra kommunene og fylkeskommunen i Buskerudbyen

Nasjonal transportplan 2018-29. Felles uttalelse til Samferdselsdepartementet fra kommunene og fylkeskommunen i Buskerudbyen 13.05.2016 Saksdokumenter til adm. styringsgruppes møte NOTAT Forslag 03.05.16 til behandling i adm. styringsgruppe 13.05.16 Nasjonal transportplan 2018-29. Felles uttalelse til Samferdselsdepartementet

Detaljer

Høyhastighet, regiontog eller godstog

Høyhastighet, regiontog eller godstog Høyhastighet, regiontog eller godstog -Tre ønsker på en bane v/utviklingssjef Øyvind Rørslett Jernbaneverket Region Øst Situasjon/utfordringer tog har høy markedsandel inn mot Oslo, kapasiteten fullt utnyttet,

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Tone B Wabakken Arkiv: 122 - Arkivsaksnr.: 12/4502 Behandles i: FORMANNSKAPET FORMANNSKAPET FORMANNSKAPET

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Tone B Wabakken Arkiv: 122 - Arkivsaksnr.: 12/4502 Behandles i: FORMANNSKAPET FORMANNSKAPET FORMANNSKAPET SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Tone B Wabakken Arkiv: 122 - Arkivsaksnr.: 12/4502 Behandles i: FORMANNSKAPET FORMANNSKAPET FORMANNSKAPET JERNBANEVERKETS HANDLINGSPROGRAM 2014-2023 - OFFENTLIG HØRING INNSTILLING:

Detaljer

Oftere, raskere og mer miljøvennlig

Oftere, raskere og mer miljøvennlig Oftere, raskere og mer miljøvennlig Undertittel Innspill fra NSB AS til Nasjonal Transportplan 2014-2023 Befolkningsveksten krever ekstraordinær satsing på jernbane Norge passerte fem millioner mennesker

Detaljer

Buskerudbysamarbeidets oppgaver

Buskerudbysamarbeidets oppgaver Arbeidet med lokalt / regionalt forslag til BBP2 Innledning v/ leder adm. styringsgruppe Runar Hannevold 1. Hva er levert av resultater? 2. Buskerudbypakker i flere stadier 3. Statlig prosess, lokal/regional

Detaljer

Fremtidens sykehus for innbyggere kan ta imot første pasient i

Fremtidens sykehus for innbyggere kan ta imot første pasient i Fremtidens sykehus for 600 000 innbyggere kan ta imot første pasient i 2020-21 Utviklingsplanen Vestre Viken HF Visjon: Et robust og framtidsrettet sykehustilbud for befolkningen i Vestre Viken HF Prinsipper

Detaljer

Vurdering av ny jernbanestasjon - Forus Stasjon

Vurdering av ny jernbanestasjon - Forus Stasjon Vurdering av ny jernbanestasjon - Forus Stasjon 1. Bakgrunn Forus Næringspark har kommet med innspill til kommuneplanen og områdeplan Forus Øst om ny jernbanestasjon på gamle Forus stasjon, i området hvor

Detaljer

FYLKESRÅDMANNEN Samferdselsavdelingen 0030 OSLO 28.01.2014 BELØNNINGSORDNINGEN - RAPPORTERING FOR 2013 - STAVANGER

FYLKESRÅDMANNEN Samferdselsavdelingen 0030 OSLO 28.01.2014 BELØNNINGSORDNINGEN - RAPPORTERING FOR 2013 - STAVANGER FYLKESRÅDMANNEN Samferdselsavdelingen Samferdselsdepartementet Postboks 8010 Dep 0030 OSLO 28.01.2014 Deres ref.: 13/1508 Saksbehandler: Mirjana Gvozdic Saksnr. 12/20095-22 Direkte innvalg: 51 51 69 18

Detaljer

1. Sammendrag Kongsberg kommunes mål for ny jernbane til Kongsberg er:

1. Sammendrag Kongsberg kommunes mål for ny jernbane til Kongsberg er: SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Ingebjørg Trandum Arkiv: 113 Arkivsaksnr.: 16/1078 Høring - Nasjonal Transportplan 2018-2029 Ordførers anbefalte innstilling: Kongsberg kommune ber Buskerud Fylkeskommune vektlegge

Detaljer

Ny E18 gjennom det sentrale Asker Informasjonsmøte 05.06.2013

Ny E18 gjennom det sentrale Asker Informasjonsmøte 05.06.2013 Ny E18 gjennom det sentrale Asker Informasjonsmøte 05.06.2013 E18 (Drammensveien) - landets mest trafikkerte vei - gjennom landets tettest bebodde område Ringerike og Hole 37.000 innb. Oslo 620.000 innb.

Detaljer

Sentrale spørsmål i fjordbyplanlegging Lierstranda/ Brakerøya

Sentrale spørsmål i fjordbyplanlegging Lierstranda/ Brakerøya Sentrale spørsmål i fjordbyplanlegging Lierstranda/ Brakerøya Strategisk plattform med Masterplan for Lierstranda og Brakerøya består av et tekstdokument planbeskrivelse/ «tekstdel» og en Masterplan «plankart».

Detaljer

Reguleringsplan for Ha07/Ha08

Reguleringsplan for Ha07/Ha08 Block Watne AS og Kruse Smith Eiendom AS Reguleringsplan for Ha07/Ha08 Mobilitetsplan 2014-02-07 Oppdragsnr.: 5131497 Rev. Dato: Beskrivelse Utarbeidet Fagkontroll Godkjent Dette dokumentet er utarbeidet

Detaljer

ANBEFALT KONSEPT OG BETYDNING FOR ASKER

ANBEFALT KONSEPT OG BETYDNING FOR ASKER ANBEFALT KONSEPT OG BETYDNING FOR ASKER Nina Tveiten, KVU-staben/ Jernbaneverket Sjefingeniør, Strategi og samfunn Asker plan, samferdsel og næringsutvalg 10.03.2016 Anbefalt konsept på fem minutter Mandat

Detaljer

ROLLAG KOMMUNE Sentraladministrasjonen

ROLLAG KOMMUNE Sentraladministrasjonen ROLLAG KOMMUNE Sentraladministrasjonen Vestre Viken HF 3004 DRAMMEN Deres ref: Vår ref: Saksbeh: Arkivkode: Dato: 2013/99 EBG.. 31 02 30 30 H10 10.05.2013 Høring - Utviklingsplan for Vestre Viken helseforetak

Detaljer

NASJONAL TRANSPORTPLAN - GAPET MELLOM OSLOREGIONENS BEHOV OG STATENS VILJE

NASJONAL TRANSPORTPLAN - GAPET MELLOM OSLOREGIONENS BEHOV OG STATENS VILJE USIKKER FRAMTID? NASJONAL TRANSPORTPLAN - GAPET MELLOM S BEHOV OG STATENS VILJE V/MORTEN WASSTØL, RAMBØLL HVA SÅ? Mål for klima og miljø Persontrafikken Næringslivets transporter / rolle i det nasjonale

Detaljer

Buskerudbysamarbeidet. Hva er Buskerudbyen - og hvorfor Buskerudbyen?

Buskerudbysamarbeidet. Hva er Buskerudbyen - og hvorfor Buskerudbyen? Buskerudbysamarbeidet Hva er Buskerudbyen - og hvorfor Buskerudbyen? Reis smartere lev bedre Buskerudbysamarbeidet Hva er Buskerudbyen - og hvorfor Buskerudbyen? Buskerudbyen - fra Lier til Kongsberg Buskerudbysamarbeidet

Detaljer

Forprosjekt: 10.03.04 Kollektivtrafikkplan for Drammensregionen

Forprosjekt: 10.03.04 Kollektivtrafikkplan for Drammensregionen Forprosjekt: 10.03.04 Kollektivtrafikkplan for Drammensregionen 1. Sammendrag Drammensområdet hadde en positiv utvikling i kollektivtrafikken i Ny Giv perioden på 1990 tallet. Etter dette har utviklingen

Detaljer

NTP 2018-2029. Plangrunnlag fra Avinor, Jernbaneverket, Kystverket og Statens vegvesen

NTP 2018-2029. Plangrunnlag fra Avinor, Jernbaneverket, Kystverket og Statens vegvesen NTP 2018-2029 Plangrunnlag fra Avinor, Jernbaneverket, Kystverket og Statens vegvesen 1 Rammer for jernbanen Mill. kr Lav Basis Middels Høy Post 23 Drift og vedlikehold 119 440 119 690 133 430 141 000

Detaljer

SANDNES ØST UTVIKLING AS DETALJREGULERING FOR NÆRINGSOMRÅDE PÅ GNR 24 BNR 25 M FL, SVILAND - PLAN 2014 104 MOBILITETSPLAN 6.

SANDNES ØST UTVIKLING AS DETALJREGULERING FOR NÆRINGSOMRÅDE PÅ GNR 24 BNR 25 M FL, SVILAND - PLAN 2014 104 MOBILITETSPLAN 6. SANDNES ØST UTVIKLING AS DETALJREGULERING FOR NÆRINGSOMRÅDE PÅ GNR 24 BNR 25 M FL, SVILAND - PLAN 2014 104 MOBILITETSPLAN 6. OKTOBER 2014 PROSJEKTINFORMASJON Prosjektets tittel: Dokument: Næringsområde

Detaljer

UTVIKLINGSPLAN I VESTRE VIKEN HF - HØRINGSUTTALELSE

UTVIKLINGSPLAN I VESTRE VIKEN HF - HØRINGSUTTALELSE UTVIKLINGSPLAN I VESTRE VIKEN HF - HØRINGSUTTALELSE Arkivsaksnr.: 13/646 Arkiv: H21 Saksnr.: Utvalg Møtedato 29/13 Hovedkomiteen for helse, omsorg og velferd 07.05.2013 21/13 Eldrerådet 06.05.2013 58/13

Detaljer

Saksfremlegg. For saker som skal videre til kommunestyret, kan innstillingsutvalgene oppnevne en saksordfører.

Saksfremlegg. For saker som skal videre til kommunestyret, kan innstillingsutvalgene oppnevne en saksordfører. Saksfremlegg Arkivsak: 09/2305-7 Sakstittel: HOVEDPLAN FROGNER STASJON, PLASSERING AV NY STASJON OG KRYSSINGSSPOR. K-kode: Q61 Saksbehandler: Anita Veie Innstilling: Sørum kommune gir sin tilslutning til

Detaljer

Tilgjengelighetsanalyse

Tilgjengelighetsanalyse Sandnes Kommune Tilgjengelighetsanalyse Dagens situasjon og nye foreslåtte utbyggingsområder Kommuneplanrevisjon 2011-2025 Siri Jacobsen 15.12.2010 INNHOLD 1.0 METODE... 2 2.0 DAGENS SITUASJON... 4 2.1

Detaljer

Nasjonal Reisevaneundersøkelse 2013-14

Nasjonal Reisevaneundersøkelse 2013-14 Nasjonal Reisevaneundersøkelse 0 Resultater for Region Sør (Buskerud VestAgder) Buskerudbyen Ringeriksregionen Rapportene er utarbeidet av Urbanet Analyse i 0 Hele presentasjonen bygger på de resultater

Detaljer

PLAN 2504P FLINTEGATA MOBILITETSPLAN

PLAN 2504P FLINTEGATA MOBILITETSPLAN PLAN 2504P FLINTEGATA MOBILITETSPLAN Oppdragsgiver Rapporttype Flintegaten eiendom as Mobilitetsplan Dato 17.09.15 Utarbeidet av Sivilarkitekt Ivar Egge Kontrollert av hb Innhold 1. INNLEDNING... 3 1.1

Detaljer

Vegutbygging nord for Trondheim Utfordringer og muligheter

Vegutbygging nord for Trondheim Utfordringer og muligheter Vegutbygging nord for Trondheim Utfordringer og muligheter Strategier tilpasset behov STEINKJER TRONDHEIM :Konseptvalgutredning (KVU) Konseptvalgutredning KVU Trondheim- Steinkjer Konseptvalgutredning

Detaljer

Tilgjengelighet til kollektivtilbud

Tilgjengelighet til kollektivtilbud Tilgjengelighet til kollektivtilbud Orientering i PSN 7. november 2013 Politisk vedtak av 28. februar 2012 TILTAK 1 Handlingsplan for innfartsparkeringsplasser, innenfor rammen av gjeldende eier- og planstrukturer

Detaljer

Utfyllende redegjørelse av vekstens virkning på transportbehov Datert Asker kommune 18. november 2013

Utfyllende redegjørelse av vekstens virkning på transportbehov Datert Asker kommune 18. november 2013 Utfyllende redegjørelse av vekstens virkning på transportbehov Datert Asker kommune 18. november 2013 Akershus fylkeskommune har i regionalt planforum 15. oktober 2013 etterspurt en synliggjøring av konsekvenser

Detaljer

Nasjonal transportplan 2014-2023 Utfordringer og strategier i Oslo og Akershus

Nasjonal transportplan 2014-2023 Utfordringer og strategier i Oslo og Akershus Nasjonal transportplan 2014-2023 Utfordringer og strategier i Oslo og Akershus PF Samferdsel 26. april 2012 Hans Silborn Statens vegvesen Vegdirektoratet Befolkningsvekst Byene vokser Flere eldre Befolkningsutvikling

Detaljer

TILGJENGELIGHETSANALYSER RAPPORT 1: DAGENS TRANSPORTNETTVERK OG BEFOLKNING

TILGJENGELIGHETSANALYSER RAPPORT 1: DAGENS TRANSPORTNETTVERK OG BEFOLKNING PLAN OG ANALYSE, TRONDHEIM HELSE MØRE OG ROMSDAL HF TILGJENGELIGHETSANALYSER RAPPORT 1: DAGENS TRANSPORTNETTVERK OG BEFOLKNING Utgave: 2 Dato: 2014-07-10 www.asplanviak.no Tilgjengelighetsanalyser Rapport

Detaljer

Rv. 35 Hokksund Åmot og fv. 287 Åmot - Haugfoss. Gert Myhren Prosjektleder

Rv. 35 Hokksund Åmot og fv. 287 Åmot - Haugfoss. Gert Myhren Prosjektleder Rv. 35 Hokksund Åmot og fv. 287 Åmot - Haugfoss Gert Myhren Prosjektleder Disposisjon Tidligere utredninger av rv. 35 Grunnlaget for å starte med kommunedelplan for rv. 35 og fv. 287 Dagens trafikksituasjon

Detaljer

Drammen kommune 17. april 2012

Drammen kommune 17. april 2012 Transportetatenes forslag til Nasjonal transportplan 2014-2023 Drammen kommune 17. april 2012 Hans Jan Håkonsen Avdelingsdirektør Statens vegvesen Region sør Mandatet Transportetatenes faglige anbefalinger

Detaljer

Innfartsparkering undersøkelse av bruk og brukere

Innfartsparkering undersøkelse av bruk og brukere Sammendrag: Innfartsparkering undersøkelse av bruk og brukere TØI rapport 1367/14 Forfatter(e): Petter Christiansen og Jan Usterud Hanssen Oslo 14, 51 sider Mange av de 75 undersøkte innfartsparkeringsplassene

Detaljer

Da vi startet arbeidet: En forstudie for et evt videre KVU arbeid

Da vi startet arbeidet: En forstudie for et evt videre KVU arbeid PF/NVTF Møte om nye Oslo-tunneler 26. april 2012 Arne Stølan, prosjektleder Jernbaneverket Da vi startet arbeidet: En forstudie for et evt videre KVU arbeid Hva handler spørsmålet om en ny jernbanetunnel

Detaljer

Forprosjekt Kollektivknutepunkt i Elverum bakgrunn og oppdragsbeskrivelse

Forprosjekt Kollektivknutepunkt i Elverum bakgrunn og oppdragsbeskrivelse Vedlegg 1: Forprosjekt Kollektivknutepunkt i Elverum bakgrunn og oppdragsbeskrivelse Bakgrunn og problemstilling Elverum kommune arbeider for tiden med flere større planoppgaver for Elverum sentrum. Dette

Detaljer

Spikkestadkorridoren

Spikkestadkorridoren En sentral transportåre i Asker og Røyken - i periferien av to fylker, - i periferien av to veiregioner, - i periferien av jernbanesystemet. Spikkestadkorridoren omfatter: Spikkestadlinjen (tog) Røykenveien

Detaljer

Bilag 1 Kravspesifikasjon Trafikkanalyse Kolbotn sentrum Sak: 15/3304

Bilag 1 Kravspesifikasjon Trafikkanalyse Kolbotn sentrum Sak: 15/3304 Bilag 1 Kravspesifikasjon Trafikkanalyse Kolbotn sentrum Sak: 15/3304 Versjon 3.1.2 OM-3015 Side 1 av 6 Innholdsfortegnelse 1 Innledning... 3 1.1 Anskaffelsens formål... 3 1.2 Anskaffelsens verdi og innhold...

Detaljer

Trafikk på Lillehammer. Lillehammer 29.01.2014 Seksjonssjef Lars Eide Statens vegvesen - Oppland

Trafikk på Lillehammer. Lillehammer 29.01.2014 Seksjonssjef Lars Eide Statens vegvesen - Oppland Trafikk på Lillehammer Lillehammer 29.01.2014 Seksjonssjef Lars Eide Statens vegvesen - Oppland ÅDT 2012 Fylkesveger og E6 Blå tall tellinger 2005 12077 10000 6103 9257 10151 13131 10000 13 872 10300

Detaljer

Kollektivutredning Orientering til: Formannskapet 07.05.2013 Bystyrekomite byutvikling og kultur 07.05.2013

Kollektivutredning Orientering til: Formannskapet 07.05.2013 Bystyrekomite byutvikling og kultur 07.05.2013 Kollektivutredning Orientering til: Formannskapet 07.05.2013 Bystyrekomite byutvikling og kultur 07.05.2013 Behandling i Bystyrekomiteen og Bystyret i juni Ansvarsdeling for kollektivtilbudet Fylkeskommunen:

Detaljer

Adresse Helse Sør-Øst RHF Pb 404 2303 Hamar Telefon: 02411 Telefax: 62 58 55 01 e-post: postmottak@helse-sorost.no

Adresse Helse Sør-Øst RHF Pb 404 2303 Hamar Telefon: 02411 Telefax: 62 58 55 01 e-post: postmottak@helse-sorost.no Adresse Helse Sør-Øst RHF Pb 404 2303 Hamar Telefon: 02411 Telefax: 62 58 55 01 e-post: postmottak@helse-sorost.no Notat Oppfølging av stråleterapikapasitet i Helse Sør-Øst, analyse av pasientreiser og

Detaljer

Akershus Fylkeskommune. Hvor kom veksten i Akershus 2000-2010? Utgave: D Dato: 2010-11-25

Akershus Fylkeskommune. Hvor kom veksten i Akershus 2000-2010? Utgave: D Dato: 2010-11-25 Akershus Fylkeskommune Hvor kom veksten i Akershus 2000-2010? Utgave: D Dato: 2010-11-25 2 DOKUMENTINFORMASJON Oppdragsgiver: Akershus Fylkeskommune Rapportnavn: Hvor kom veksten i Akershus 2000-2010?

Detaljer

Et attraktivt utviklingsområde i sentrale Grenland

Et attraktivt utviklingsområde i sentrale Grenland Et attraktivt utviklingsområde i sentrale Grenland 22 Hvorfor etablere seg i Porsgrunn? Porsgrunn er en del av Grenland. Regionen har cirka 120 000 innbyggere og ønsker å styrke sin posisjon som en bærekraftig

Detaljer

Innspill fra Næringsforeningen i Trondheimsregionen til Utredning Nytt logistikknutepunkt Trondheimsregionen (ref. 12/14816)

Innspill fra Næringsforeningen i Trondheimsregionen til Utredning Nytt logistikknutepunkt Trondheimsregionen (ref. 12/14816) Jernbaneverket v/ Raymond Siiri (brevet sendes kun elektronisk) Trondheim 06.03.2015 Innspill fra Næringsforeningen i Trondheimsregionen til Utredning Nytt logistikknutepunkt Trondheimsregionen (ref. 12/14816)

Detaljer

Reisevaneundersøkelser -en

Reisevaneundersøkelser -en Reisevaneundersøkelser -en kunnskapskilde RVU møte Oslo 23. sept. 2008 TAO Statens vegvesen Region sør skal bidra til attraktive byområder, bærekraftig samfunnsutvikling og helhetlig areal- og transportutvikling

Detaljer

Mer om siling av konsepter

Mer om siling av konsepter Mer om siling av konsepter Prosjektet har vurdert mange konsepter som kan gjøre det enklere å krysse fjorden enn det er i dag. Vi har sett på konsepter med bedre ferjetilbud og nye faste veg- og jernbaneforbindelser

Detaljer

Høringskonferanse for ny havn i Bergen

Høringskonferanse for ny havn i Bergen Høringskonferanse for ny havn i Bergen Lars Chr. Stendal Jernbaneverket Region Vest 1 Nygårdstangen Totalt ca. 80 daa Eierskap delt mellom Jernbaneverket og NSB BA 3 off. lastespor 2 private lastespor

Detaljer

E18 Vestkorridoren Monstervei eller miljøprosjekt?

E18 Vestkorridoren Monstervei eller miljøprosjekt? E18 Vestkorridoren Monstervei eller miljøprosjekt? Gunnar Bratheim, oppdragsleder E18 Asker Frokostmøte i Asker 20.8.2015 Monstervei? «Oslo vil flomme over av personbiltrafikk fra Asker og Bærum» «14-felts

Detaljer

1 Innledning... 2. 2 Områdets plassering og adkomst... 2. 3 Dagens trafikk... 3. 4 Turproduksjon fremtidig situasjon... 5

1 Innledning... 2. 2 Områdets plassering og adkomst... 2. 3 Dagens trafikk... 3. 4 Turproduksjon fremtidig situasjon... 5 Oppdragsgiver: Eiendomsselskapet BRT AS Oppdrag: 534758 KU Langmoan næringsområde Oppdragsleder: Lars A. Uttakleiv Dato: 2014-05-26 Skrevet av: Marthe Fuglesang og Anne-Lise Sæther Kvalitetskontroll: Geir

Detaljer

Administrativt forslag Buskerudbypakke2. Saksordfører: Hans Kristian Sveaas

Administrativt forslag Buskerudbypakke2. Saksordfører: Hans Kristian Sveaas ØVRE EIKER KOMMUNE Saksbeh.: Morten Lauvbu Saksmappe: 2013/4191-9166/2016 Arkiv: Q10 Administrativt forslag Buskerudbypakke2. Saksordfører: Hans Kristian Sveaas Utvalgssaksnr Utvalg Møtedato 27/16 Formannskapet

Detaljer

Samordna areal- og transportplanlegging: Infrastruktur, knutepunkt, kollektivløsninger med mer.

Samordna areal- og transportplanlegging: Infrastruktur, knutepunkt, kollektivløsninger med mer. Samordna areal- og transportplanlegging: Infrastruktur, knutepunkt, kollektivløsninger med mer. Steinar Simonsen Statens vegvesen Region midt Regional kollektivtransportkoordinator Innhold NTP 2014-23

Detaljer

Høring - Jernbaneverkets handlingsprogram 2010-2019 og forslag til budsjett for 2010.

Høring - Jernbaneverkets handlingsprogram 2010-2019 og forslag til budsjett for 2010. Dato: 29. mai 2009 Byrådssak 263/09 Byrådet Høring - Jernbaneverkets handlingsprogram 2010-2019 og forslag til budsjett for 2010. MASR SARK-510-200700511-46 Hva saken gjelder: St.meld. nr. 16 (2008-2009)

Detaljer

Saksbehandler: Anders Johansen Arkiv: PLAID 365 Arkivsaksnr.: 14/9691-48 Dato: 26.05.2016

Saksbehandler: Anders Johansen Arkiv: PLAID 365 Arkivsaksnr.: 14/9691-48 Dato: 26.05.2016 DRAMMEN KOMMUNE SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Anders Johansen Arkiv: PLAID 365 Arkivsaksnr.: 14/9691-48 Dato: 26.05.2016 REGULERINGSPLAN FOR E134 STRØMSÅSTUNNELEN - SLUTTBEHANDLING AV PLANPROGRAM ::: Sett

Detaljer

4 Fremtidig situasjon - 2030

4 Fremtidig situasjon - 2030 22 TRAFIKKVURDERING VIKERSUND 4 Fremtidig situasjon - 2030 4.1 Generell trafikkvekst I tillegg til utbygging av de utvalgte utbyggingsområdene, er det sannsynlig at det blir noe ekstra vekst på vegnettet

Detaljer

Strategi for biltrafikkreduserende tiltak i Buskerudbyen Kunnskapsgrunnlag.

Strategi for biltrafikkreduserende tiltak i Buskerudbyen Kunnskapsgrunnlag. Strategi for biltrafikkreduserende tiltak i Buskerudbyen Kunnskapsgrunnlag. Sammendrag. November 2010 Utredning på oppdrag av Buskerudbysamarbeidet. et samarbeid om areal, transport og miljø. Oppsummering

Detaljer

Et mer konkurrasnedyktig togtilbud, hva skal til? konsernsjef Einar Enger Jernbaneseminar Venstre, 30. september 2008

Et mer konkurrasnedyktig togtilbud, hva skal til? konsernsjef Einar Enger Jernbaneseminar Venstre, 30. september 2008 Et mer konkurrasnedyktig togtilbud, hva skal til? konsernsjef Einar Enger Jernbaneseminar Venstre, 30. september 2008 Et mer konkurransedyktig togtilbud, hva skal til? Jobb nr. 1 togene kommer og går når

Detaljer

TRAFIKK STØODDEN. Dagens forhold

TRAFIKK STØODDEN. Dagens forhold TRAFIKK STØODDEN Dagens forhold Biltrafikkmengder på veinettet i området rundt Støodden er vist på etterfølgende figur. Det vil først og fremst være Sømsveien og Dvergsnesveien som blir påvirket av en

Detaljer

Strategisk næringsplan

Strategisk næringsplan Strategisk næringsplan 2015-2025 Dialogmøte mellom Modum Næringsråd og Modum kommune 11.2.2015 Føringer for planarbeidet Rulleringen tar utgangspunkt i: Kommuneplan 2011-2020 Strategisk næringsplan 2010-2020

Detaljer

Kongsberg Næringspark

Kongsberg Næringspark Kongsberg Næringspark Reisevaneundersøkelse 2008 WORLD CLASS through people, technology and dedication Kapitteloverskrift Underoverskrift Fakta om Kongsberg Næringspark: Forvalter 238 100 m2 bygningsmasse

Detaljer

TRAFIKKANALYSE FOR DETALJREGULERINGSPLAN FOR FORRETNINGSOMRÅDE F4, LINDHOLMEN

TRAFIKKANALYSE FOR DETALJREGULERINGSPLAN FOR FORRETNINGSOMRÅDE F4, LINDHOLMEN TRAFIKKANALYSE FOR DETALJREGULERINGSPLAN FOR FORRETNINGSOMRÅDE F4, LINDHOLMEN Utarbeidet av Rev01, 10.02.2016 PlanID: 2015005, Bodø kommune TARFIKKANALYSE Oppdragsgiver Løding Gård AS Rapporttype Trafikkanalyse

Detaljer

SAKSFREMLEGG KONSEPTVALGUTREDNING FOR INTER CITY-STREKNINGEN OSLO - HALDEN HØRINGSUTTALELSE

SAKSFREMLEGG KONSEPTVALGUTREDNING FOR INTER CITY-STREKNINGEN OSLO - HALDEN HØRINGSUTTALELSE Behandles i: Formannskapet KONSEPTVALGUTREDNING FOR INTER CITY-STREKNINGEN OSLO - HALDEN HØRINGSUTTALELSE Dokumenter Dato Trykt vedlegg til 1 Offentlig høring av konseptutvalgutredning for ICstrekningene

Detaljer

Vurdering av størrelse, rekkefølge og tempo for vegtiltak i forbindelse med utbygging i Sandnes Øst

Vurdering av størrelse, rekkefølge og tempo for vegtiltak i forbindelse med utbygging i Sandnes Øst Til: Fra: Sandnes kommune Norconsult AS Dato: 2014-02 - 19 Kommunedelplan for byutviklingsretningen Sandnes Øst Vurdering av størrelse, rekkefølge og tempo for vegtiltak i forbindelse med utbygging i Sandnes

Detaljer

INTERNT NOTAT - HALVTIMESFREKVENS DRAMMEN - KONGSBERG. KONKLUSJONER FRA FORSTUDIE

INTERNT NOTAT - HALVTIMESFREKVENS DRAMMEN - KONGSBERG. KONKLUSJONER FRA FORSTUDIE TIL: "Buskerudbyen" Dato: 09.01.2009 FRA: Henning Myckland Saksnr: KOPI TIL: Johan Selmer INTERNT NOTAT - HALVTIMESFREKVENS DRAMMEN - KONGSBERG. KONKLUSJONER FRA FORSTUDIE Bakgrunn Buskerudbyen utgjøres

Detaljer

Alternativ 1: Lokal løsning. Automatbane på bro i dagen på hele strekningen mellom Fornebu og Lysaker.

Alternativ 1: Lokal løsning. Automatbane på bro i dagen på hele strekningen mellom Fornebu og Lysaker. 2. Sammendrag Denne utredningen er en videreføring av arbeidet med Bane til Fornebu. Hovedmålet har vært å finne frem til en regional løsning som er innenfor rammene av fylkestingets vedtak av 19.06.2002,

Detaljer