Tilstandsrapport for grunnskoleopplæringen i Nittedal 2015

Transkript

1 Tilstandsrapport for grunnskoleopplæringen i Nittedal 2015

2 1. Innledning Det er fastsatt i opplæringsloven at skoleeiere plikter å utarbeide en årlig rapport om tilstanden i opplæringen. Den årlige rapporten skal drøftes av skoleeier, dvs. for Nittedal kommunes vedkommende, kommunestyret. Tilstandsrapporten er en del av Kvalitetsvurderingssystemet (tidligere betegnelse Nasjonalt kvalitetsvurderingsystem.) Kvalitetsvurderingssystemet består av Nasjonale prøver, andre prøver, eksamen og standpunkt Elevundersøkelsen Observasjoner og undersøkelser Forskning og evalueringsrapporter Data i skoleporten Tilsynsrapporter Tilstandsrapporten skal som et minimum omtale læringsresultater, frafall og læringsmiljø, men kan også omfatte annen omtale som skoleeier mener er formålstjenlig ut fra lokale behov. Tallene i denne rapporten er hovedsakelig hentet fra PULS, et verktøy for systematisk kvalitetsarbeid i skolen. Dataene i PULS er basert på tallene som framkommer i Skoleporten, Utdanningsdirektoratets egen portal. Imidlertid er det slik at tallene i skoleporten er avrundet til en desimal, mens PULS bruker to desimaler, og således er noe mer nøyaktig. I handlingsplanen dette året er målene og tall fra tidligere år hentet fra Skoleporten, og er derfor angitt med en desimal. Vi velger likevel å bruke PULS i rapporteringen, da tallene er mer nøyaktige og verktøyet har en del muligheter som gjør analysearbeidet lettere. Dataene i Skoleporten inneholder ikke særskilte data om spesialundervisning og grunnskoleopplæring for voksne, dvs. ungdom og voksne som får opplæring etter opplæringsloven kapitel 4A. Data fra disse områdene blir stort sett hentet fra grunnskolens informasjonssystem (GSI) eller Statistisk sentralbyrås (SSB) kostratall. Tall som lastes direkte inn fra Skoleporten, kan for små enheter inneholde indirekte identifiserbare opplysninger. Dette kan være taushetsbelagte opplysninger etter forvaltningsloven 13 og/eller personopplysninger etter personopplysningsloven 2 nr. 1. Tilsvarende vil også kunne gjelde for lokale indikatorer. Disse opplysningene må behandles i tråd med forvaltningslovens og/eller personopplysningslovens bestemmelser. Resultater for grupper på fem eller færre blir ikke offentliggjort grunnet fare for indirekte identifisering. Dette gir utslag på elevundersøkelsen, blant annet på tallene på skolenivå på indikatoren mobbing, der det ikke oppgis tall for alle skolene. Dette betyr at det er fem eller færre som opplever seg mobbet. Det samme gjelder også for tallene i PULS. Forskrift til opplæringslovens kapittel 2 fastslår at skoleeier har ansvar for at skolene jevnlig vurderer i hvilken grad organiseringen, tilretteleggingen og gjennomføringen av opplæringen medvirker til å nå målene som er fastsatt i Læreplanverket for Kunnskapsløftet. Skoleeier skal sørge for at nasjonale undersøkelser om motivasjon, trivsel, mobbing, elevmedvirkning, elevdemokrati og det fysiske miljøet blir gjennomført og fulgt opp lokalt. Videre skal skoleeier sørge for at elever deltar i prøver og andre undersøkelser som er fastsatt av departementet. Kvalitetsvurderingssystemet skal være en hjelp for skoleeier i oppfølgingen av skolene. Kvalitetssystemet omfatter blant annet elevundersøkelsen, nasjonale prøver, standpunkt- og eksamensresultater. Side 2 av 26

3 Tilstandsrapport for grunnskoleopplæringen i Nittedal 2015 omhandler resultater fra elevundersøkelsen og nasjonale prøver skoleåret 2015/2016 ( tas høsten 2015), mens eksamensresultater og grunnskolepoeng relateres til skoleåret 2014/2015 (resultater våren 2015). Resultater hentet fra GSI relateres til rapportering per 1. oktober Kommentarer knyttet til resultater fra land og fylkesnivå, samt forskning er hentet fra Utdanningsspeilet 2016, som utgis av Utdanningsdirektoratet. Målene i handlingsplanen når det gjelder Elevundersøkelsen er satt for 7. og 10. trinn som er de obligatoriske trinnene for undersøkelsen. Dette gir et snevert bilde på skolenivå da utfordringer i læringsmiljøet i en klasse vil ha stor betydning på mange indikatorer, men ikke trenger å være representative for skolen. På kommunenivå er derimot gruppa elever på 7.trinn og 10.trinn stor nok til at det gir interessant informasjon. I neste års tilstandsrapport vil vi ha med tallene for alle trinn fra , noe som gjør det mer interessant å analysere på skolenivå. Side 3 av 26

4 Innhold 1. Innledning Nasjonale og kommunale mål Innledning Elever og undervisningspersonale Elevtallsutvikling Lærertetthet Læringsmiljø Innledning Mestring Mestring 7.trinn Mestring 10.trinn Vurdering for læring (VFL) VFL-7.trinn VFL-10.trinn... 9 Snitt Faglige utfordringer Faglige utfordringer 7.trinn Faglige utfordringer- 10.trinn Læringskultur Læringskultur- 7.trinn Læringskultur- 10.trinn Støtte fra lærerne Støtte fra lærerne- 7.trinn Støtte fra lærerne-10.trinn Elevdemokrati og medvirkning Elevdemokrati og medvirkning- 7.trinn Elevdemokrati og medvirkning- 10.trinn Mobbing Mobbing på skolen- 7.trinn Snitt Mobbing på skolen- 10.trinn Snitt Læringsresultater Nasjonale prøver Nasjonale prøver 5.trinn Nasjonale prøver 8.trinn Side 4 av 26

5 Nasjonale prøver 9.trinn Eksamen våren Norsk Matematikk Engelsk Grunnskolepoeng Gjennomføring i videregående opplæring Tilpasset opplæring og spesialundervisning Kompetanseutvikling Etterutdanning Vurdering for læring Ungdomstrinn i utvikling Videreutdanning Andre satsinger PULS/VOKAL/EIKA Skoleeierprogrammet PILU Voksenopplæring på grunnskolens område Oppsummering For å oppdatere innholdsfortegnelsen, markerer du denne setningen - så klikker du F9. Side 5 av 26

6 2. Nasjonale og kommunale mål 2.1. Innledning De nasjonale målene for grunnopplæringen er at - elever skal mestre grunnleggende ferdigheter og ha god faglig kompetanse - elever skal ha et godt og inkluderende læringsmiljø - flere elever og lærlinger skal gjennomføre videregående opplæring Målsetting for oppvekst og utdanningssektoren i Nittedal er: Nittedal kommune skal tilby oppvekstarenaer der barn og unge, uansett forutsetninger, utvikler seg til trygge, selvstendige, reflekterte, dannede, medvirkende, kunnskapsrike, kreative og sosiale individer. Tjenestens felles mål er: Barn og unge skal ha gode opplevelser med tjenestene At de blir tatt på alvor og møtt med respekt Tjenesten skal bidra til å utvikle dagens barn og unge til å bli «gode borgere» 3. Elever og undervisningspersonale 3.1. Elevtallsutvikling Nittedal kommune har per 1.oktober elever i grunnskolene. Dette er en elevtallsøkning på 44 elever fra året før. I Søndre har Holumskogen og Li skoler en elevtallsnedgang på 19 elever, mens Slattum og Ulverud skoler har en elevtallsøkning på henholdsvis 18 og 15 elever. I Rotnesområdet har Sørli skole en elevtallsvekst på 36 elever og Rotnes skole en økning på 9 elever. Nittedal ungdomsskole har en nedgang på 5 elever. I Hakadal har Hagen og Hakadal skoler en økning på 7 og 3 elever, mens Kirkeby har en svak nedgang på 3 elever. Prognosene for Nittedal viser en elevtallsvekst på ca. 800 elever fram til 2027/28. Dette utgjør en elevtallsøkning på nærmere 25 prosent Lærertetthet Basert på tallene fra GSI (Grunnskolenes Informasjonssystem), viser tallene i Skoleporten en nedgang i antall elever per lærer på trinn (lærertetthet) i 2015 sammenliknet med året før. Nittedal kommune har med 15 elever pr lærer i gjennomsnitt 2 elever flere elever per lærer enn landsgjennomsnittet, men ligger på snittet for Akershus. På ungdomstrinnet har vi 17,2 elever per lærer, noe som er over 2 elever flere enn snittet for Akershus og drøyt 3 elever flere enn landsgjennomsnittet. Side 6 av 26

7 4. Læringsmiljø 4.1. Innledning For å vurdere og videreutvikle kvaliteten på forhold knyttet til elevenes læringsmiljø, henter vi data fra Elevundersøkelsen. Elevundersøkelsen er en brukerundersøkelse, utarbeidet av Utdanningsdirektoratet. Opplæringslovens kapittel 9a slår fast at alle elever har rett på et psykososialt miljø som fremmer helse, trivsel og læring. Elevundersøkelsen gir oss viktig informasjon om hvordan elevene våre opplever sin skolehverdag på disse områdene. Elevene får mulighet til å utrykke hvordan de opplever å delta i sin egen læring, relasjoner til medelever og voksne, motivasjon og mestring m.m. Lærere, skoleledere og skoleeiere får viktig informasjon om hvordan elevene opplever sitt læringsmiljø, hva som er bra og hva som kan bli bedre. Resultatene fra elevundersøkelsen viser elevenes subjektive oppfatning av egen læringssituasjon. Elevundersøkelsen er obligatorisk på 7. og 10. trinn. Den kan tas to ganger i året, men er obligatorisk på høsten og frivillig på våren. Vi gjennomfører elevundersøkelsen på alle trinn fra , men da vi i denne planen refererer til mål satt i handlingsplanen for de obligatoriske trinnene 7. og 10., er det disse trinnene som refereres til i denne tilstandsrapporten. I framtidige tilstandsrapporter vil vi imidlertid utvide utvalget til å omfatte alle elever fra trinn. Elevundersøkelsen er bygget opp med indikatorer og indekser. En indikator består av ett spørsmål eller en påstand, mens en indeks er satt sammen av to eller flere av de obligatoriske spørsmålene eller påstandene fra Elevundersøkelsen. Trivsel, faglig utfordring og mobbing er indikatorer som baseres på ett enkelt spørsmål. Et eksempel på en indeks er læringskultur som er satt sammen av tre påstander: Det er god arbeidsro. I klassen min synes vi det er viktig å jobbe godt med skolearbeid. Mine lærere synes det er greit at vi elever gjør feil fordi vi kan lære av det. Alle indeksene er konstruert på grunnlag av et pedagogisk og statistisk fundament. Indikatorene antas å samlet danne grunnlag for å si noe om et mer overordnet område, for eksempel læringskultur. Spørsmålene og påstandene har stort sett fem svaralternativer. Svaralternativene er ulike, men omregnes til en skala fra 1-5. For eksempel vil svaret «I alle fag» gi 5 poeng på noen spørsmål, mens svaret «Ikke i noen fag» vil gi 1. På andre spørsmål er svaralternativene eksempelvis «Alltid» eller «aldri». Tallene som framkommer i tabellene er derfor på en skala fra 1-5, der 5 er mest positivt. Svaralternativene har ulik verdi, men avstanden mellom dem har ikke betydning. Et svar på 4 er bedre enn på 3, men man kan ikke si at avstanden mellom 3 og 4 er like stor som avstanden mellom 2 og 3, og verdien 4 er ikke nødvendigvis dobbelt så god som verdien 2. Godt læringsmiljø har positiv innvirkning på elevenes læringsresultater. Forskning viser at skoler med et godt læringsmiljø, slik det måles i Elevundersøkelsen, har hatt en bedre utvikling i elevenes karakterer enn skoler der elevene i mindre grad er fornøyde med læringsmiljøet. I tilstandsrapporten er følgende indekser obligatoriske: Mestring Vurdering for læring Faglig utfordring Læringskultur Støtte fra lærerne Elevdemokrati og medvirkning Mobbing på skolen Side 7 av 26

8 Andelen elever som opplever seg mobbet I Nittedal kommunes handlingsplan for er det satt egne mål for 5 av indeksene: Mobbing på skolen Vurdering for læring Faglig utfordring Læringskultur Støtte fra lærerne Målsettingene er nærmere omtalt i underpunktene Mestring Mestring omhandler spørsmål om eleven greier å gjøre lekser og oppgaver på egen hånd og om hvor ofte eleven forstår når lærerne gjennomgår nytt stoff og oppgaver. Nittedal kommune har ikke satt egne mål for denne indikatoren inneværende år Mestring 7.trinn Snitt Nittedal - 7. Nittedal - 7. Akershus - 7. Nasjonalt - 7. Mestring 4,13 4,19 4,17 4,12 Nittedal ligger noe over det nasjonale snittet og omtrent på snittet for Akershus på indikatoren mestring. I all hovedsak svarer elevene våre at de forstår det lærerne går igjennom samt at de alltid eller ofte forstår oppgavene de får på skolen og i lekser. Den lille framgangen fra året før skyldes at gruppen av elever forstår i alle fag eller alltid er større enn året før, samt at færre elever oppgir at de ikke forstår oppgavene de får i lekser. Vi har en gruppe på ca 10% som noen ganger opplever å ikke mestre oppgaver og ikke forstå gjennomgang av nytt stoff, og noen få elever som i svært liten grad opplever å forstå og mestre de oppgavene de skal gjøre. Det er en målsetning at disse elevene fanges opp så tidlig som mulig gjennom dialog og observasjon tidlig i skoleløpet. Elever har krav på tilpasset opplæring, og ingen elever skal derfor oppleve at store deler av undervisningen ikke er tilrettelagt og tilpasset deres faglige nivå Mestring 10.trinn Snitt Nittedal- 10. Nittedal- 10. Akershus Nasjonalt Mestring 3,90 3,94 3,96 3,95 Elevene på 10.trinn opplever mindre mestring på skolen enn elevene på 7.trinn. Dette er imidlertid noe som gjenspeiles i tallene for Akershus og i det nasjonale gjennomsnittet. I tallene finner vi en liten framgang fra året før, og ungdomsskolene samlet ligger omtrent på det nasjonale snittet og snittet for Akershus. Det er få elever som i svært liten grad opplever mestring på skolen, men det er samtidig alvorlig for de elevene det gjelder, særlig fordi dette er elever på 10.trinn. Det er grunn til å bekymre seg for disse elevene med tanke på gjennomføring av videregående opplæring. Det er derfor avgjørende at det settes inn treffsikre tiltak så tidlig som mulig, noe som kan sikres gjennom observasjon, dialog, kartlegging og gode overganger mellom barne- og ungdomsskoler. Side 8 av 26

9 4.3. Vurdering for læring (VFL) Når vurdering av elevers prestasjoner, arbeid eller oppgaver brukes som grunnlag for å videreutvikle elevenes kompetanse, er det vurdering for læring. Dette innebærer at både eleven og læreren bruker vurderingsinformasjonen til å justere egen læring og undervisningsopplegg underveis. I forskrift til opplæringsloven brukes begrepet underveisvurdering og sluttvurdering. Underveisvurdering skal gis løpende i opplæringen som veiledning til eleven. Gjennom underveisvurderingen får lærer og elev informasjon om elevens faglige progresjon. Informasjon om hva eleven kan og hva eleven må jobbe mer med, kan brukes til å tilrettelegge opplæringen til elevens ulike behov. Når underveisvurdering brukes til å fremme elevers læring og tilpasse opplæringen er det vurdering for læring. Indeksen VFL er satt sammen av spørsmål om hvorvidt lærerne forklarer målene godt, om de forteller hva som skal vektlegges i vurderingen og om de får tilbakemeldinger om hva de har fått til og hvordan de kan bli bedre i faget samt egenvurdering og elevinvolvering i vurderingsarbeidet. I handlingsplanen for 2015/2016 ble målene for VFL satt til 4,2 for 7.trinn og 3,6 for 10.trinn. Tallene i denne indeksen er hentet fra skoleporten og er av den grunn begrenset til en desimal VFL-7.trinn Snitt Vurdering for læring (skoleporten) Nittedal - 7. Nittedal - 7. Akershus - 7. Nasjonalt ,1 4,1 4,0 3,9 På indeksen VFL er vi på samme nivå som året før, noe som er over det nasjonale snittet og snittet for Akershus, men litt under den målsettingen vi hadde satt oss. De største utfordringene innenfor denne indeksen er å gi gode tilbakemeldinger og å involvere elevene i arbeidet med vurdering, blant annet ved at de i større grad selv vurderer egne arbeider og egen faglige utvikling. Elevene er mer fornøyde med hvordan lærerne formidler mål, hva som skal vurderes og tilbakemeldingene de gir. De er litt mer fornøyde enn elevene i landet på alle indikatorer knyttet til denne indeksen, og det er slik sett ingen områder som utpeker seg spesielt. Nittedal kommune deltar i skoleåret 2015/16 i den nasjonale satsingen Vurdering for læring. Gjennom halvannet år har skolene jobbet med temaet, hatt felles kursdager for alle lærerne samt at skolelederne har hatt en egen skolering. Når den nasjonale satsingen nå avsluttes for vår del, skal vi likevel fortsette fokuset på en læringsfremmende og motiverende vurderingspraksis gjennom blant annet sonevise nettverkssamlinger for barneskolelærerne. Hovedfokuset i disse skal være elevinvolvering og egenvurdering da det er her potensialet er størst for å bedre motivasjon og øke læringsutbyttet VFL-10.trinn Snitt Nittedal Vurdering for læring (Skoleporten) Nittedal Akershus Nasjonalt ,1 3,2 3,2 3,3 Elevene i ungdomsskolen er mindre fornøyde med skolens vurderingspraksis enn elevene i barneskolen. Dette gjelder i Nittedal, men i like stor grad nasjonalt og i fylket. Vi ser for vår del en liten framgang fra Side 9 av 26

10 året før, men vi har et stort forbedringspotensial når det gjelder ungdomsskolenes vurderingspraksis. Det er ikke tilfredsstillende at våre elever er mindre fornøyde med skolens vurderingspraksis enn det nasjonale gjennomsnittet. Vurdering i ungdomsskolen er et komplekst felt, og alle ungdomsskolene våre har vurdering som ett av sine satsingsområder. Alle skolene har et forbedringspotensial når det kommer til å gi gode og læringsfremmende tilbakemeldinger hyppig nok. Den største utfordringen i skolenes vurderingspraksis er likevel å engasjere elevene i eget vurderingsarbeid gjennom selv å reflektere over og vurdere egne arbeider og egen faglig utvikling. Dette har stor betydning for læring, og det er derfor ikke tilfredsstillende når elevene våre ikke opplever å engasjeres tilstrekkelig i vurderingsarbeidet. Vi ønsker å bevisstgjøre lærerne i større grad på metodikk knyttet til vurdering og til i større grad å lære av hverandre. Alle lederne har deltatt i en felles skolering i vurdering sammen med lederne fra barneskolene. Li skole er i gang med en felles, skolebasert kompetanseheving i vurdering i regi av Høgskolen i Lillehammer. I det kommende skoleåret setter vi i tillegg i gang nettverk på tvers av skolene innenfor ulike fag med fokus på vurdering og elevinvolvering. Målet er å drive erfaringsdeling og kunnskapsbygging på tvers av skolene, også for å sikre en likeverdig vurderingspraksis skolene imellom Faglige utfordringer Faglige utfordringer er en indikator i elevundersøkelsen som er basert på ett spørsmål der elevene blir bedt om å ta stilling til i hvor mange fag de får faglige utfordringer. Målene i handlingsplanen for Nittedal kommune var satt til 4,3 for 7.trinn og 4,4 for 10.trinn Faglige utfordringer 7.trinn Snitt Nittedal - 7. Nittedal - 7. Akershus - 7. Nasjonalt - 7. Faglig utfordring 4,15 4,14 4,08 4,07 På denne indikatoren ligger vi på samme nivå som året før. Dette er så vidt over landsgjennomsnittet, men under den målsettingen vi har satt oss. Tilpasset opplæring skal tas på alvor for alle grupper av elever. Også elever med høyt faglig mestringsnivå skal oppleve å få oppgaver som utfordrer og gir mulighet for faglig utfordring Faglige utfordringer- 10.trinn Snitt Nittedal Nittedal Akershus Nasjonalt Faglig utfordring 4,28 4,18 4,25 4,23 Vi har hatt en tilbakegang på indeksen «faglige utfordringer» sammenliknet med fjoråret, og vi ligger noe bak både landsgjennomsnittet og snittet for Akershus. Det er et mål at elevene på 10.trinn alle fag opplever å få tilstrekkelige utfordringer. Vi har svært få elever som får toppkarakterene 5 og 6 til eksamen på 10.trinn, og det er naturlig å se dette i sammenheng med at det faglige nivået for elever med et stort potensiale faglig muligens ikke er høyt nok. Det store flertallet av elevene på alle ungdomsskolene opplever at de faglige utfordringene er høye nok i alle eller de fleste fag, men det er grunn til å undersøke nærmere hvorvidt den lille gruppa av elever som ikke er like godt fornøyde består av elever som presterer på et høyt nivå faglig Læringskultur Side 10 av 26

11 Indeksen læringskultur består av tre spørsmål der elevene blir bedt om å stilling til arbeidsro, hvor viktig læring er for elevene i klassen og hvorvidt læreren signaliserer at det er greit å gjøre feil for å lære av dem. I handlingsplanen er målene på indeksen læringskultur satt til 4,2 for 7.trinn og 3,7 for 10.trinn Læringskultur- 7.trinn Snitt Nittedal - 7. Nittedal - 7. Akershus - 7. Nasjonalt - 7. Læringskultur 4,08 4,17 4,14 4,10 Læringskulturen i Nittedal oppleves litt bedre enn i Akershus i landet og fylket for øvrig. Det har vært en liten framgang fra året før, og vi har nesten nådd målet på 4,2. Elevene er mest fornøyde med lærernes holdning til å gjøre feil, mens arbeidsro er den indikatoren de er minst fornøyde med. Dette er i overensstemmelse med de nasjonale tallene og tallene for fylket. I samtaler med skolene framkommer at skolene bruker mye tid på enkeltelever som forstyrrer arbeidsmiljøet for andre elever. Det er et viktig satsingsområde at skolene jobber godt med tiltak på gruppenivå, men også rettet mot enkeltelever. PPT er styrket med to ansatte for å bistå skolene i arbeidet med atferdsvansker, men skolene har også behov for å styrke kompetansen i generell klasse- og læringsledelse. I klasser med mye støy og uro foregår lite læring. Krevende klasser og lærere som ikke håndterer grupper av elever, skal få god støtte av skolelederne til å analysere situasjonen og sette inn treffsikre tiltak Læringskultur- 10.trinn Snitt Nittedal Nittedal Akershus Nasjonalt Læringskultur 3,59 3,65 3,76 3,77 Læringskulturen på 10.trinn oppleves litt bedre enn året før, men litt dårligere enn det nasjonale snittet og snittet for Akershus. Målet i handlingsplanen er nesten nådd. Som i barneskolen, er det arbeidsro som peker seg ut som den indikatoren der elevene er minst fornøyde. Ungdomsskolene har gjennom den statlige satsingen «Ungdomstrinn i utvikling» hatt stort fokus på klasseledelse, og målet bør være å ligge på eller over landssnittet på denne indikatoren Støtte fra lærerne Dette er en indeks som er bygget opp av spørsmål der elevene tar stilling til hvorvidt lærerne bryr seg om dem, behandler dem med respekt, har tro på dem og gir dem nødvendig støtte og veiledning. På denne indeksen er målene i handlingsplanen 4,6 for 7.trinn og 4,1 for 10.trinn Støtte fra lærerne- 7.trinn Snitt Nittedal - 7. Nittedal - 7. Akershus - 7. Nasjonalt - 7. Støtte fra lærerne 4,51 4,50 4,44 4,44 Elevene våre noe mer fornøyde med støtten de får fra lærerne sine enn snittene for landet og fylket. Vi ligger på nivå med året før og har ikke nådd handlingsplanens målsetting. Med unntak av noen få elever, Side 11 av 26

12 opplever elevene på 7.trinn å ha lærere som har respekt for dem og bryr seg om dem. Mest fornøyde er elevene med den faglige støtten de får og at de kan be lærerne om hjelp når det er noe de lurer på. En liten gruppe på i underkant av 10% av elevene opplever at bare noen få eller ingen lærere viser dem respekt og har tro på dem Støtte fra lærerne-10.trinn Snitt Nittedal Nittedal Akershus Nasjonalt Støtte fra lærerne 3,86 3,91 3,93 3,98 Elevene på 10.trinn er mindre fornøyde med støtten de får fra lærerne sine enn elevene på 7.trinn. Vi har hatt en liten framgang fra året før, men er ligger under landssnittet og har et stykke igjen til målsetningen på 4,1. Hovedvekten av elevene på 10.trinn blir behandlet med respekt og vist tillit av de fleste lærerne sine, men det er et mindretall av elevene som opplever at alle lærere viser at de bryr seg, respekt og at de har tro på dem. Det er i overkant av 20% av elevene på 10.trinn som ikke opplever å få den faglige hjelpen de har behov for Elevdemokrati og medvirkning Denne indeksen er basert på spørsmål som handler om hvorvidt elevene får være med å bestemme hvordan de skal jobbe, om det tilrettelegges for elevrådsarbeid, om skolen hører på de forslagene elevene kommer med og om de får være med å lage regler for hvordan man skal ha det i klassen. Det er ikke satt mål for dette i handlingsplanen Elevdemokrati og medvirkning- 7.trinn Snitt Nittedal - 7. Nittedal - 7. Akershus - 7. Nasjonalt - 7. Elevdemokrati og medvirkning 4,03 3,95 3,89 3,85 Graden av elevdemokrati og medvirkning oppleves litt lavere enn året før, men ligger så vidt over fylket og landet. Elevene er mest fornøyde med tilretteleggingen for elevrådsarbeid, et flertall sier at de deltar i arbeidet med å lage regler. Men det er en forholdsvis stor gruppe som opplever å ikke få medvirke i faglige beslutninger og at skolen ikke tar forslagene deres på alvor. Vi har tidligere påpekt at elevmedvirkning i vurderingsarbeidet er en utfordring, og det er naturlig å se dette i sammenheng med elevenes generelle opplevelse av muligheten for å påvirke egen skolehverdag Elevdemokrati og medvirkning- 10.trinn Snitt 3.3 Elevdemokrati og medvirkning Nittedal Nittedal Akershus Nasjonalt ,07 3,27 3,26 3,28 Det har vært en framgang i hvordan elevene på 10.trinn opplever muligheten for å påvirke egen skolehverdagen, og kommunen er dette året på nivå med landet for øvrig. Elevmedvirkning peker seg ut som det området der utviklingspotensialet er størst. Elever som opplever å bli lyttet til og tatt på alvor, Side 12 av 26

13 blir antakeligvis mer motiverte og positive til skolen enn elever som opplever å ikke kunne påvirke egen skolehverdag. Det er under en tredel av elevene som har innvirkning på hvordan man jobber med fagene i de fleste eller alle fag. Det kan synes som tilretteleggingen for dette varierer med hvilken lærer man har, da over 50% opplever dette bare i noen fag eller i svært få fag. Tilsvarende opplever elevene at skolen ikke lytter tilstrekkelig på forslagene de kommer med, mens de i noe større grad opplever å delta i arbeidet med å utarbeide klasseregler Mobbing Målet vi har satt oss på indeksen mobbing reflekterer en ambisiøs målsetting om at barn i Nittedalskolen ikke opplever mobbing, verken fra medelever eller voksne på skolen. Måltallet for indeksen mobbing er satt til 1,0 på både 7. og 10.trinn. Dette er et tall vi først vil oppnå den dagen ingen av våre elever opplever å bli mobbet. På denne indeksen er skalaen motsatt med 1 som mest positiv. Tallene er hentet fra Skoleporten og derfor begrenset til en desimal. I følge resultatene for 2015 forekommer mobbing sjelden, men det finnes en liten gruppe elever som sier at de er blitt mobbet på skolen de siste månedene. De fleste av dem opplever å bli mobbet en sjelden gang, mens noen få opplever å bli mobbet ukentlig eller flere ganger i uka. Disse elevene mobbes hovedsakelig av medelever, oftest i egen klasse, men det forekommer også at elever mobbes av lærere eller andre voksne på skolen Mobbing på skolen- 7.trinn Snitt Nittedal - 7. Nittedal - 7. Akershus - 7. Nasjonalt - 7. Mobbing på skolen 1,2 1,2 1,2 1,2 Tallene på mobbing er på samme nivå som årene før. 95% av elevene opplever mobbing aldri eller en sjelden gang. Ca 4% av elevene våre opplever mobbing hver måned, noen av dem flere ganger i uka. Det meste av mobbingen utføres av medelever i klassen, mens svært få elever på 7.trinn opplever å bli mobbet av voksne på skolen Mobbing på skolen- 10.trinn Snitt Nittedal Nittedal Akershus Nasjonalt Mobbing på skolen 1,3 1,2 1,2 1,2 På 10.trinnet er resultatet også 1,2. Dette er på nivå med fylket og landet, i motsetning til året før, da vi lå litt over snittet, det vil si med noe høyere mobbetall. 96% av elevene våre opplever aldri eller en sjelden gang mobbing, men en liten gruppe elever opplever mobbing flere ganger i måneden eller ukentlig. Det er noen færre elever som opplever mobbing enn året før. De fleste elever som blir mobbet, blir mobbet av medelever. Elever som opplever å bli mobbet av voksne på skolen er svært få, men flere enn på 7.trinn. Både på 7. og 10.trinn er mobbetallene noe høyere blant guttene enn jentene. Å forebygge og hindre mobbing skal være et av våre viktigste satsingsområder i årene som kommer. Skolene skal skoleres i sine juridiske og formelle forpliktelse, samtidig som arbeidet mot mobbing i stor Side 13 av 26

14 grad er et spørsmål om kultur og holdninger. Alle lærere skal alltid reagere når elever opplever krenkelser, og skolene skal ha gode handlingsplaner som sikrer at saker følges opp og får konsekvenser. 5. Læringsresultater Læringsresultater er i denne rapporten definert som resultater på nasjonale prøver og skriftlig eksamen på 10.trinn. I tillegg omtales grunnskolepoeng og gjennomføring på vg1. Det er viktig å understreke at disse tallene bare sier noe om deler av elevenes læringsutbytte. Skolene bruker i tillegg kartleggingsprøver, observasjon og dialog for å følge opp elevene i det daglige læringsarbeidet, og kan gjennom det skaffe seg informasjon om andre sider av elevenes kompetanse enn det som lar seg måle i standardiserte tester Nasjonale prøver Nasjonale prøver måler om skoler og kommuner lykkes med å gjøre elevene gode i de grunnleggende ferdighetene lesing, regning og engelsk leseferdighet. Prøvene skal være til hjelp for læreren i vurderingsarbeidet og i tilrettelegging av opplæringen for klassen som helhet og den enkelte elev. Til dette arbeidet kan læreren hente ut analyserapporter som viser hvordan klassen og den enkelte elev ligger i forhold til mestringsnivåer og hvilke oppgavetyper eleven mestrer og ikke mestrer. Sammen med annen informasjon om eleven gir dette et godt utgangpunkt for dialogen med eleven og foresatte. For skoleleder og skoleeier gir nasjonale prøver et grunnlag for dialog om status og kvalitetsutvikling i opplæringen. Fra nasjonalt hold er det forventet at skoleeier ser til at skolene følger opp og bruker resultatene i sitt analyse- og forbedringsarbeid samt vurderer ut i fra skolenes resultater om enkelte skoler trenger særlig oppfølging. Når det gjelder oppfølging, har kommunalsjefen hatt regionsvise nettverksmøter med skolene. I disse møtene har skolene presentert sine resultater for hverandre, lagt fram vurderinger rundt undervisningen knyttet til resultatene, hvilke endringer og tiltak de mener bør gjøres i undervisningsopplegget på kort sikt og lang sikt. Skolene gir hverandre feedback på hva de mener skal til for å heve nivået for skoler med svake resultater og holde fast ved gode resultater over tid. Analysearbeidet tar utgangspunkt i følgende spørsmål: Hva i vår undervisning har ført frem til elevenes resultater? Hvilke endringer skal vi gjøre i vår undervisning for å sikre at elevene mestrer grunnleggende ferdigheter godt?» Hvordan skal resultatene følges opp for å sikre at elevene på de aktuelle trinnene har nødvendig progresjon? I følge Utdanningsspeilet 2015 er det en sterk sammenheng mellom resultatene på nasjonale prøver på 5. og 8. trinn. Det samme gjelder resultatene på nasjonale prøver på 8. trinn og avgangsresultatene på 10. trinn. Karakterer fra grunnskolen har stor betydning for om man fullfører og består videregående opplæring og hvor langt man kommer i utdanningsløpet Formålet med nasjonale prøver er å vurdere og utvikle elevens grunnleggende ferdigheter i lesing, regning og deler av faget engelsk. Resultatene skal brukes som grunnlag for kvalitetsutvikling på individ, skole- og skoleeiernivå. Prøvene blir utarbeidet av fagmiljøer i samarbeid med Utdanningsdirektoratet. Side 14 av 26

15 Utdanningsdirektoratet understreker at de nasjonale prøvene gir et begrenset bilde av de ferdighetene og den kompetansen elevene har. Resultatene må derfor ses i sammenheng med annen relevant informasjon om elevene, skolen og kommunen Nasjonale prøver 5.trinn Det ble satt mål for lesing og regning i handlingsplanen. Målene tar utgangspunkt i andel elever på de ulike mestringsnivåene. På 5.trinn er det tre mestringsnivåer, og ambisjonen er å ha flest mulig elever på nivå 3 og færrest mulig på nivå 1. I tabellen er målet slik det er definert i handlingsplanen satt opp i første rad etterfulgt av resultatet for 2014 og 2015 samt resultatene for hele landet og Akershus fylke. Lesing Mestringsnivå 1 Mestringsnivå 2 Mestringsnivå 3 Handlingsplanens mål for % 33% Nittedal høst ,8% 48,7% 31,5% Nittedal høst ,6% 48,6% 31,9% Hele landet 24,4% 49,7% 26,4% Akershus 20,3% 49,7% 30,0% Resultatet på nasjonal prøve i lesing var på samme nivå som året før, og vi har ikke nådd målet som ble satt i handlingsplanen. Den viktigste ambisjonen er å redusere antall elever på nivå 1, samtidig som opplæringen i lesing og lesestrategier bør være god nok til at flere elever presterer på øverste nivå. Det er imidlertid verdt å merke seg at elevene i Nittedal dette året har gjort det betydelig bedre enn landssnittet og litt over snittet for Akershus. Regning Mestringsnivå 1 Mestringsnivå 2 Mestringsnivå 3 Handlingsplanens mål for % 30% Nittedal høst ,5% 49,5% 24,0% Nittedal høst ,0% 50,6% 33,3% Hele landet 23,3% 51,5% 25,2% Akershus 20,8% 50,2% 28,9% Resultatet på nasjonal prøve i regning viser en solid framgang og ligger godt over landet og Akershus. Andelen på nivå 1 er betydelig redusert og andelen på nivå er over 9% høyere enn året før. Vi håper dette er et resultat av systematisk og godt arbeid med regneferdigheter, noe vi får en første indikasjon på høsten Det er også viktig å understreke at det er til dels store forskjeller mellom skolene, og noen av skolene har utfordringer på dette området. Side 15 av 26

16 Engelsk lesing Det ble ikke satt mål for engelsk lesing i handlingsplanen for dette året. Mestringsnivå 1 Mestringsnivå 2 Mestringsnivå 3 Nittedal høst ,8% 55,1% 24,1% Nittedal høst ,1% 52,9% 30,0% Hele landet 24,9% 51,2% 23,9% Akershus 20,3% 51,7% 28,1% Resultatet på prøven i engelsk lesing viser god framgang fra året før. Vi ligger godt over det nasjonale snittet og også over snittet for Akershus når vi ser på andel elever på det laveste og høyeste nivået. Som på regning er det store forskjeller mellom skolene Nasjonale prøver 8.trinn Det ble satt mål for lesing og regning i handlingsplanen. Målene tar utgangspunkt i andel elever på de ulike mestringsnivåene. På 8.trinn er det fem mestringsnivåer, og ambisjonen er å ha flest mulig elever på nivå 4 og 5 og færrest mulig på nivå 1 og 2. I tabellene er målet slik det er definert i handlingsplanen satt opp i første rad etterfulgt av resultatet for 2014 og 2015 samt resultatene for hele landet og Akershus fylke. Lesing Mestringsnivå 1 Mestringsnivå 2 Mestringsnivå 3 Mestringsnivå 4 Mestringsnivå 5 Mål ,0% 36,0% Nittedal høst ,8% 18,1% 42,6% 23,0% 11,5% Nittedal høst ,5% 17,0% 41,5% 22,1% 12,9% Hele landet 8,6% 21,2% 37,8% 21,4% 11,0% Akershus 7,2% 17,7% 37,9% 24,4% 12,8% Resultatene i lesing på 8.trinn viser at vi har noen flere elever på mestringsnivå 1 enn året før. Dette er elever med så dårlige leseferdigheter at de vil kunne få store faglige utfordringer gjennom ungdomsskolen. Vi har ikke nådd målsettingen på under 20% på nivå 1 og 2, men tallene er bedre enn det nasjonale snittet og litt bedre enn snittet for Akershus. I motsatt ende av skalaen ligger vi litt over det nasjonale snittet, men litt under snittet for Akershus. Det er et mål å gjøre flere elever til gode lesere, da dette vil gagne utviklingen i de fleste av skolens fag og gjøre veien videre i utdanningsløpet lettere. Regning Mestringsnivå 1 Mestringsnivå 2 Mestringsnivå 3 Mestringsnivå 4 Mestringsnivå 5 Mål ,0% 35,0% Nittedal høst ,5% 19% 38,4% 23,6% 10,6% Nittedal høst ,1% 18,8% 34,9% 25,0% 16,0% Hele landet 7,6% 21,8% 37,5% 22,0% 11,0% Akershus 6,1% 19,2% 36,1% 25,1% 13,6% Side 16 av 26

17 Tallene på regning viser god framgang fra året før, og vi har nådd målene i handlingsplanen. Det er færre elever på nivå 1 og 2, og det er gledelig å se at vi har en framgang på 6% på nivå 5. Vi ligger over snittet for landet og Akershus i begge ender av skalaen. Engelsk Mestringsnivå 1 Mestringsnivå 2 Mestringsnivå 3 Mestringsnivå 4 Mestringsnivå 5 Nittedal høst ,9% 17,8% 39,6% 21,5% 14,2% Nittedal høst ,9% 17,4% 43,1% 22,9% 10,8% Hele landet 8,6% 19,1% 42,0% 19,2% 11,1% Akershus 6,8% 16,7% 42,6% 21,8% 12,1% Tallene for engelsk lesing er omtrent på nivå med året før, men med en del færre elever på det øverste nivået. Vi ligger over landsgjennomsnittet på nivå 1 og 2, men på det øverste nivået ligger vi litt under. Vi har litt færre på nivå 1 enn gjennomsnittet i Akershus, men har en mindre andel som presterer på øverste nivå Nasjonale prøver 9.trinn På 9.trinn gjennomføres den samme prøven som for 8.trinn i lesing og regning. Prøvene for 8.trinn gir først og fremst kunnskap om nivået på elevenes grunnleggende ferdigheter ved starten av ungdomsskolen, mens resultatene for 9.trinn i større grad sier noe om hvordan utviklingen har vært gjennom det første året på ungdomsskolen. Prøven er ikke den samme som de tok året før, men skal være på samme nivå og derfor sammenliknbar. I de følgende tabellene er derfor resultater fra 8.trinn høsten 2014 også tatt med da det er de samme elevene som tok prøven på 9.trinn høsten Lesing Mestringsnivå 1 Mestringsnivå 2 Mestringsnivå 3 Mestringsnivå 4 Mestringsnivå 5 Mål ,0% 55,0% Nittedal høst ,8% 11% 31% 31% 20,3% Nittedal høst ,8% 18,1% 42,6% 23% 11,5% Nittedal høst ,0% 10,7% 38,1% 26% 21,3% Hele landet 5,2% 14,3% 34% 27,2% 19,3% Akershus 3,9% 12,3% 32,2% 28,8% 22,9% Det bør forventes at elevene gjør det vesentlig bedre på nasjonal prøve på 9.trinn enn på 8.trinn da dette er et uttrykk for hva et helt år med skolegang har tilført av grunnleggende ferdigheter. Vi har ikke nådd handlingsplanens mål for lesing på 9.trinn. Vi ser at andelen på nivå 3 er ca 10% høyere enn da elevene gikk på 8.trinn, og at det er noen færre elever på nivå 1 og en del færre på nivå 2. Samtidig er det grunn til å tro at en del av de elevene som fortsatt er på nivå 1 og 2 har betydelig større utfordringer med å lese aldersadekvat litteratur enn elever som er på nivå 1 og 2 tidlig i 8.klasse. Elevene har antakelig ikke hatt nok utbytte av leseundervisningen som ble gitt i 8.klasse, og det er derfor grunn til å stille spørsmål ved om denne undervisningen er systematisk og god nok for disse elevene. Lesing skal være i fokus i de aller fleste fag, og å utvikle gode leseferdigheter forutsetter et godt samarbeid mellom lærerne som underviser elevene i ulike fag. Vi har færre lesere på nivå 1 og 2 enn snittet for landet og for Akershus, men vi ligger under Akershus på nivå 4 og 5. Side 17 av 26

18 Det vil være behov for en systematisk leseopplæring på tvers av fag med stor vekt på lesestrategier dersom flere elever skal bli gode lesere. Dette arbeidet starter i barneskolen, men det er viktig at lærerne i ungdomsskolen har en holdning til leseferdigheter som innebærer at det er strategier som skal videreutvikles etter en bestemt systematikk gjennom hele ungdomsskolen. Regning Mestringsnivå 1 Mestringsnivå 2 Mestringsnivå 3 Mestringsnivå 4 Mestringsnivå 5 Mål Nittedal høst % 16% 37,2% 25,2% 16,7% Nittedal høst ,6% 16,9% 39,3% 23,3% 13% Nittedal høst ,9% 11,4% 33,8% 30,2% 20,7% Hele landet 4,3% 14,4% 33,8% 27,5% 20% Akershus 3,3% 12,3% 33,1% 28,7% 22,7% Resultatene viser at det har vært en framgang fra året før på 9.trinn, og vi har nådd handlingsplanens mål for Over 50 % av elevene er på nivå 4 og 5 på regneprøven, og denne gruppa har økt med 14% fra de samme elevene gikk på 8.trinn. Samtidig er gruppa på de laveste nivåene redusert med 9%. Vi ligger litt over det nasjonale snittet på de to øverste nivåene samlet, men forskjellen er først og fremst flere elever på nivå 4. På nivå 5 ligger vi omtrent på landssnittet, men under snittet for Akershus. Vi kan se dette i sammenheng med den tidligere omtalte indikatoren «Faglige utfordringer». Vi bør ha som mål at flere elever skal prestere på det øverste nivået, men dette skal skje gjennom bedre tilpasset opplæring og oppgaver som utfordrer de elevene som presterer på et høyt nivå Eksamen våren Norsk Nittedal vår ,18 Nittedal vår ,43 Akershus ,41 Hele landet 215 3,40 Gjennomsnitt Tallene viser en liten framgang fra året før på skriftlig eksamen i norsk hovedmål. Resultatene var våren 2015 på samme nivå som i fylket og i landet. Det store flertallet av elevene fikk karakterene 3 eller 4. Ingen fikk karakteren 1, mens 21 elever fikk karakteren 2. Det er kun en svært liten andel av elevene som får 5 eller 6, og det bør være en målsetting å jobbe for at flere elever skal prestere på et høyt nivå på eksamen Matematikk Gjennomsnitt Nittedal vår ,18 Nittedal vår ,80 Akershus ,13 Hele landet ,91 Side 18 av 26

19 Det var en vesentlig tilbakegang fra 2014 til 2015 på skriftlig eksamen i matematikk. Dette gjaldt ikke bare i Nittedal, tallene viser svakere resultater også i fylket og på nasjonalt nivå. Det var i etterkant av eksamen en diskusjon om hvorvidt oppgavene hadde vært for vanskelige eller ikke traff godt nok i forhold til det en kunne forvente utfra læreplanen i faget. Likevel har vi vesentlig svakere resultater enn snittet for Akershus, og noe svakere enn det nasjonale snittet. 10 elever fikk 5 eller 6, mens så mange som 44 elever fikk 1 eller 2. Vi kan anta at mange av disse elevene kan få utfordringer i matematikk på vg Engelsk Gjennomsnitt Nittedal vår ,53 Nittedal vår ,74 Akershus ,75 Hele landet ,70 I engelsk viser tallene en liten framgang fra året før, og vi ligger på nivå med fylket og litt over landsgjennomsnittet. Det store flertallet ligger på karakterene 3 og 4, mens 7% av elevene fikk 1 eller 2 og 13% fikk 5 eller Grunnskolepoeng Grunnskolepoeng er et mål for det samlede læringsutbyttet for elever når fagene sluttvurderes med karakter. Karakterene brukes som kriterium for opptak til videregående opplæring. Grunnskolepoeng er beregnet som summen av elevenes avsluttede karakter, delt på antall karakterer og ganget med 10. Gjennomsnitt Nittedal vår ,89 Nittedal vår ,62 Akershus ,68 Hele landet ,70 Nittedal kommune ligger litt i underkant av det nasjonale gjennomsnittet, og tallene viser en liten tilbakegang fra året før. Det er sammenheng mellom antall grunnskolepoeng og gjennomføring i videregående skole, noe som gjør dette til et svært viktig tall å følge med på. Blant elever med færre enn 30 grunnskolepoeng, er det 18% som gjennomfører på studiespesialisering og 30% som gjennomfører yrkesfag. Det er derfor viktig at skolene følger opp utviklingen i grunnskolepoeng, og ha spesielt fokus på antall elever med under 30 poeng, samtidig som det for de elevene i hvert kull det gjelder er for sent å sette inn tiltak. Nettopp derfor skal tidlig innsats være et svært viktig satsingsområde i perioden som kommer Gjennomføring i videregående opplæring Tabellen viser andel av elevene som gikk ut fra skoler i Nittedal i 2013 og 2014 og som har fullført og bestått det første året i videregående skole, vg1. Nittedal 2013/14 90,7% Nittedal 2014/15 88,3% Akershus 2014/15 86,1% Hele landet 2014/15 83,4% Side 19 av 26

20 Til tross for en liten tilbakegang fra 2014, er det svært positivt at vi ligger over det nasjonale snittet og snittet for Akershus når det gjelder gjennomføring. Spesialt positivt er det at forskjellen skyldes at en vesentlig større andel av våre elever med under 30 grunnskolepoeng, gjennomfører vg1. I kullet før ser vi at andelen som dropper ut på vg2 er vesentlig høyere, og det er derfor all grunn til å ha stort fokus på å gjøre elevene i stand til å gjennomføre videregående skole. 6. Tilpasset opplæring og spesialundervisning I handlingsplan er det en målsetting at antall elever som mottar spesialundervisning skal reduseres til 4%. Det er videre en målsetting at elever med behov for spesialundervisning identifiseres tidlig i skoleløpet. Trenden de seneste årene med at antall elever med spesialundervisning øker med høyere klassetrinn skal endres. Bedre tilpasset opplæring for alle elever vil muliggjøre dette. Dersom kommunen lykkes i sin ambisjon om å snu denne trenden og redusere spesialundervisning, legger rådmannen opp til at eventuelt innspart beløp ikke trekkes fra skolenes budsjett, men beholdes i sektoren. Det vil gi skolene større handlingsrom for å tilpasse undervisningen for alle elever. Gjennom tilpasset opplæring vil både faglig sterke og svake elever oppnå bedre læringsresultater. For lav lærertetthet vil innebære en utfordring i målsettingen om å redusere spesialundervisningen. Rådmannen foreslår derfor en styrking med skolebudsjettet med 5 mill. kr for å øke lærertettheten. GSI rapporteringen for 2015 Navn År Andel elever med enkeltvedtak, 1-4. trinn Andel elever med enkeltvedtak, 5-7. trinn Andel elever med enkeltvedtak, 1-7. trinn Andel elever med enkeltvedtak, trinn Andel elever med enkeltvedtak, totalt Hele landet ,16 9,26 6,88 10,31 7, ,08 9,46 6,93 10,54 8,0 Nittedal ,15 5,64 3,62 9,59 5, ,26 5,54 4,21 8,78 5,6 *Det foreligger ikke data for Akershus Oversikten viser at andelen elever med spesialundervisning har gått noe ned totalt sett på skolene i Nittedal. På barnetrinnet ligger andelen elever med spesialundervisning i underkant av målsettingen om 4 prosent, mens på ungdomstrinnet er det en økning og andelen elever med spesialundervisning er over 9 prosent. Den ønskede endringen om å gi mye hjelp de første årene for å redusere spesialundervisningen oppover på trinnene, er ikke oppnådd i Administrasjonen gjennomførte et lokalt tilsyn med ungdomsskolene høsten Tilsynet avdekket bl.a. at en del elever blir henvist til PPT på slutten av barnetrinnet. Det er viktig at disse elevene blir henvist på et tidligere tidspunkt før vanskene manifesterer seg på ungdomstrinnet. I det lokale tilsynet kom det fram at elever ønsker å få hjelp i klassen istedenfor ute på gruppe. Forskning viser at de aller fleste av elevene har størst utbytte av en opplæring innenfor klassens ramme. For at skolene skal få dette til, er en sentral faktor skolenes mulighet for fleksibel og variert organisering av opplæringen. Ved å tilføre den ordinære opplæringen midler, som ellers ville gått til spesialundervisning, samt med fokus på undervisningspraksis, er målet at flere av elevene med spesialundervisning ivaretas innenfor den ordinære rammen. Side 20 av 26

21 7. Kompetanseutvikling I følge Utdanningsspeilet 2015 er lærerens evne til å etablere en sosial relasjon til hver enkelt elev, den delen av lærerens kompetanse som betyr mest for alle elevenes læring. Forskning slår fast at lærere med høy fagkompetanse og høy pedagogisk kompetanse er de som best greier å tilpasse undervisningen elevenes faglige nivå og utvikling (Utdanningsspeilet, 2015). Lærerrollen krever sosial, relasjonell og etisk kompetanse i tillegg til faglig og pedagogisk kompetanse. Skoleeier er ansvarlig for å sørge for at vi til enhver tid har den kompetansen som skolene har behov for. Dette sikres gjennom en gjennomtenkt og planmessig strategi for etter- og videreutdanning og skolebaserte utviklingsprosjekter og satsinger Etterutdanning Vurdering for læring Barneskolene i Nittedal har det siste halvannet deltatt i kommunens felles kompetanseheving på Vurdering for læring. Satsingen har vært organisert som nettverkssamlinger og kursdager, og skolene har i tillegg hatt stort fokus på dette lokalt. Skolene har deltatt i en MOOC (Massive Open Online Courses) i regi av Høgskolen i Lillehammer. Opplegget er utviklet på oppdrag fra Utdanningsdirektoratet og tar utgangspunkt i prinsippene i VFL. Lærere som fullfører kurset får kursbevis, men kursene gir ikke studiepoeng. Skolene har fulgt egen progresjon og tilpasset opplegget til øvrig utviklingsarbeid. Li skole følger, som den eneste av ungdomsskolene, den samme MOOCen. Alle skolelederne har deltatt i en kompetanseheving i vurdering med 6 samlinger fordelt på et halvt år Ungdomstrinn i utvikling Nittedals tre ungdomsskoler deltar som første pulje i den nasjonale satsningen «Ungdomstrinn i utvikling». Satsingen vil gjennomføres i perioden skoleåret 2012/13 til 2016/17. Satsingen skal bidra til at flere elever fullfører og består videregående opplæring. Undervisningen på ungdomstrinnet skal i større grad tilpasses elevgruppen, og elevene skal oppnå god kompetanse i de grunnleggende ferdighetene lesing, regning og skriving. Lærerne skal utvikle sin kompetanse innen klasseledelse for å sikre at elevenes motivasjon for læring er høy. Dermed skal den nasjonale målsettingen om økt gjennomstrømming nås. Skoleeier og skoleledelse er tildelt stort ansvar for gjennomføringen av satsingen. I Akershus fylke gjennomføres satsingen i nært samarbeid med Akershus Fylkeskommune. Flere elever i ungdomsskolen skal ta fag på videregående nivå Videreutdanning Kompetansekrav for undervisningspersonell er nedfelt i opplæringsloven 10-1 og forskrift til opplæringsloven kapittel 14. Det er skoleeiers ansvar at det finnes riktig og nødvendig kompetanse på skolene og at det er et system som gir lærere og skoleledere kompetanseutvikling. Staten bidrar med støtte, slik at skoleeier kan oppfylle sine forpliktelser. I Nittedal viser tall fra GSI at antall lærere uten godkjent utdanning for de fag/ trinn de underviser på, har blitt færre de tre siste årene. I 2014 trådte en lovendring i kraft som innebærer at undervisningspersonalet skal ha relevant kompetanse i det faget de underviser i. Lærere som skal undervise i fagene norsk og matematikk på Side 21 av 26

22 barnetrinnet må ha 30 studiepoeng fordypning, mens lærere som underviser i norsk, matematikk og engelsk på ungdomstrinnet må ha 60 studiepoeng fordypning. I de øvrige fagene på ungdomstrinnet kreves 30 studiepoeng for å undervise. Fra august 2015 har vedtaket tilbakevirkende kraft. For å sikre at de som har behov for mer formell kompetanse får dette i løpet av en ti-års periode, har regjeringen igangsatt en storstilt satsing på videreutdanning de kommende årene. Nittedal kommune har i sin kompetanseutviklingsstrategi for det pedagogiske personalet prioritert lærere på ungdomsskolene som ønsker fordypning i realfag og språkfagene norsk og engelsk, samt lærere på barnetrinnet som ønsker 30 studiepoeng fordypning i de skriftlige fagene. I skoleåret 2015/ 2016 har til sammen 15 lærere fått videreutdanning gjennom den statlige finansieringsordningen knyttet til Kompetanse for kvalitet. Nittedal kommune har også hatt en inspektør på rektorutdanningen i Andre satsinger PULS/VOKAL/EIKA Et tiltak i å styrke kvaliteten i kommunalsjefen og skolenes arbeid og oppfølging av elevenes læring, er innføringen av det nettbaserte verktøyet Vokal og PULS samt deltakelse i EIKA-prosjektet. Vokal VOKAL er et nettbasert system som samler og sammenstiller kartleggingsprøver, nasjonale prøver m.m. På den måten får læreren en god oversikt over den enkelte elevs prestasjoner, hvem som er i faresonen når det gjelder læringsresultater og hvem som trenger oppfølging. Skoleledelsen får standardisert hele skolens arbeid med kartlegging og kan følge opp lærerne i gjennomføringen og oppfølgingen av den enkelte elev. Skoleledelsen får en oversikt over gjennomførte prøver og resultater. Skoleeier får standardisert hele kommunens arbeid med kartlegging og kan følge opp skolene i gjennomføringen. Skoleeier kan få en oversikt over status for kommunen samlet og den enkelte skole. EIKA-prosjektet Nittedal kommune har fra høsten 2014 deltatt i et prosjekt kalt EIKA (Evidens Informert Kvalitets Arbeid) for å utvikle kvalitetsarbeidet i skolene. Formålet er å utvikle og å teste ut prosesser og teknologi, som skal støtte kvalitetsarbeidet i henhold til oppdatert forskning på området. Skolelederne har fått opplæring i bruk av analyse- og prosessverktøyet PULS. I dette verktøyet får skolene god oversikt over resultater fra undersøkelser, prøver og kartlegginger. Verktøyet sammenstiller ulike resultater til hjelp for skolen i sin analyse og refleksjon over årsaker til skolens sterke og svake resultater og som utgangspunkt for endring, utvikling og etablering av ny undervisningspraksis. Deltakelse i EIKA skal bidra til en kompetanseheving hos skolelederne slik at de i enda større grad er i stand til å lede med utgangspunkt i kvalitetsutviklingstenkning. Skolelederne vil gjennom programmet bli kjent med fremtredende skoleforskeres konklusjoner om hvilken påvirkning skoleledelse kan ha på elevenes læringsutbytte. En av disse er Viviane Robinson og hennes modell for elevsentrert ledelse Skoleeierprogrammet KS har utarbeidet skoleeierprogrammet «Den gode skoleeier - Kommunalt og fylkeskommunalt skoleeierprogram for læring, medskaping og resultater». Side 22 av 26