Konjunkturbarometeret

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Konjunkturbarometeret"

Transkript

1 Konjunkturbarometeret for Agder - Februar 211 Tilbake på rett kjøl Sørlandsk næringsliv setter kurs mot lysere tider. Bedriftene venter sterkere resultater og investeringsviljen øker. Nok fornyelse? Mer innovasjon og sterkere satsing på å vinne nye markeder, men Sørlandet har langt frem til de beste innovatørene. KONJUNKTURBAROMETERET FOR AGDER ER UTARBEIDET AV OXFORD RESEARCH AS I SAMARBEID MED ORDKRAFT OG PROBA SAMFUNNSANALYSE OG UTGITT AV SPAREBANK 1 SR-BANK, VEST-AGDER OG AUST-AGDER FYLKESKOMMUNER, LO, NHO, INNOVASJON NORGE AGDER OG NAV AUST- OG VEST-AGDER.

2 Leder 2 3 Globale vekstmarkeder gir muligheter Ved forrige konjunkturbarometer kappet finansanalytikere om å spå finanskrisens ende og en kommende skyfri himmel. Samtidig var sørlandske bedriftsledere mer nøkterne og opptatt av å beholde kompetanse og ruste seg for kommende oppgangstider. I år er det et markant hopp i ledernes forventninger til økt omsetning, og kanskje går vi lysere tider i møte. Global vekst i markeder der store sørlandske virksomheter kjenner sine omgivelser kan gi store og positive effekter i tiden som kommer. Analyser og spådommer om utviklingen i og utenfor Norge synes likevel å sprike mer nå enn for et år siden, dog de fleste er av det ønskelige slaget. SPRIKENDE FORVENTNINGER I FINANSMARKEDET Her hjemme merker bankene den økte positivismen i det norske næringslivet godt. Norges største bank, DNB opplevde nær nullvekst i utlån til bedrifter i fjor, men tror nå, etter en økning mot årsskiftet, på en syv prosents økning i år. Anslagene for vekst i Norsk BNP spriker fra 1,9 til 3,5 prosent. Det internasjonale pengefondet (IMF) er meget varsomt optimistisk og sier usikkerheten er svært stor. Vekstanslagene for verdensøkonomien i 211 er på 4,4 prosent, noe som er en oppjustering fra fjoråret på,2 prosentpoeng. Oppfatningen til pengefondet er at verdensøkonomien er i en Forsidefoto: Shutterstock Magasindesign: Oktan Stavanger Trykk: Bjorvand & Skarpodde inn hentings fase, men det oppfordrer samtidig pressede myndigheter i euroregionen til å etablere en omfattende plan for å hindre spredning av uroen i finansmarkedene. Flere analytikere snakker allerede om neste krise som en selvfølge. Disse har i seg faren for økt uro og til og med en mulig kollaps i EU-samarbeidet. Norsk industri bekrefter at den internasjonale usikkerheten består, særlig i euro området, men tror likevel på et godt 211 med en vekst i industrien på hele syv prosent. VEKST UTE GIR VEKST HJEMME Hjemme i vår landsdel skjer som kjent mye av verdiskapningen i eksportrettede selskaper innen prosessindustrien med foredling av metaller, og i verkstedsindustrien, med leveranser til olje- og gassektoren. Én industriarbeidsplass genererer to andre arbeidsplasser i regionen. Næringslivets og arbeidsmarkedets helsetilstand påvirkes altså i stor grad avhengig av etterspørselen utenfra. Veksten i Kina og andre land som blant andre Brasil og India bidrar til at verdensmarkedet for olje, industriprodukter og industrielle tjenester nå øker kraftig. Ser vi over til USA skapte produksjonsindustrien der i fjor for første gang på 14 år flere stillinger enn hva som gikk tapt. Noen analytikere mener dette er første tegn på en kilde til betydelig jobbvekst det neste tiåret. For prosessindustrien gir den økende etterspørselen høyere priser og bedre inntjening. Til olje og offshorerelaterte virksomheter på Sørlandet gir økt etterspørsel og påfølgende høy oljepris igjen nye ordre etter en tid med lav inngang. Vi kan tillate oss å tro at etterspørselen på verdensmarkedet vil fortsette, og at den vil sørge for at lunsjene i mange sørlandske virksomheter i og utenfor eksportmarkedet blir både hyggeligere og kortere. GLOBALISERING SOM MULIGHET Verden over har næringslivet vært gjennom harde kamper for tilværelsen. Mange av bedriftene som overlevde krisen er meget konkurransedyktige, med lav gjeldsbyrde og med evne til å ekspandere nasjonalt og internasjonalt. NHO-sjef John G. Bernander sier klokt at bedrifter ikke må se på økt globalisering som en trussel, men på hvilke muligheter det gir. Sørlandet er i høy grad på banen med høykompetente, nettverksbyggende virksomheter som samarbeider og som forstår sine omgivelser i det internasjon ale markedet. Det er en god utgangsposisjon i en ny oppgang, og ikke minst i den langsiktige kampen om ekspansjon, utvikling og fremgang. Kristiansand, februar 211 Stein Otto Daatland NAV Vest-Agder Et samarbeidsprosjekt fylkeskommune Vest-Agder fylkeskommune Dette konjunkturbarometeret er utarbeidet av Oxford Research AS i sammarbeid med Ordkraft og Proba samfunnsanalyse Forfattere: Harald Furre, Stine Meltevik, Petter Natanael Toldnæs, Audun Gleinsvik, Tor Borgar Hansen, Bjørn Brastad, Stein Otto Daatland, Hanne Nyborg Abrahamsen og Dag Ellingsen. Styringsgruppe: Inger Høiland, Agnes Nordgaard, Egil Lindekleiv, Erling L. Hellum, Elisabeth Haaversen, Johan Pensgård, Nils Langerød, Per Lund, Petter Brinch, Siri Mathiesen, Thorbjørn Thorkildsen, Stein Otto Daatland Redaksjonen ble avsluttet Utgivelsesdato Leder 2 Samlet vurdering 4 Arbeidsmarkedet 6 Industri og energi 7 Bygg- og anleggsnæringen 1 Forretningsmessig tjenesteyting 12 Jordbruk, skogbruk og fiske 15 Transport og kommunikasjon 18 Varehandel og tjenesteyting 2 Reiseliv 22 Offentlig sektor 24 Fokus på forskning og utvikling 26 Fokus på næringsklynger 28 Nasjonal og internasjonal økonomi 34 Fakta om Agder 38 Kilder Innhold

3 Samlet vurdering 4 Tilbake på rett kjøl et overordnet blikk på konjunktursituasjonen Utvikling i forventet investering Bedriftene i Agder ser gjennomgående positivt på utviklingen i 211. Vi er for alvor på vei ut av nedgangstidene. Årets resultater fra bedriftsundersøkelsen viser at bedriftene overordnet ser positivt på utviklingen i 211. Utvikling i forventet omsetning Nedgang Uendret Økning Kilde: Bedriftsundersøkelsen (n-211:52) Forventet økt omsetning i 211, etter region Lindesnesregionen, Kristiansandsregionen, 62 % Listerregionen, 49 % Setestdal, 85 % Østre Agder, 54 % Kilde: Bedriftsundersøkelsen 211 (n-56) Hovedbildet som skapes på bakgrunn av det totale tallmaterialet i konjunkturbarometeret er at Agder er tilbake på rett kjøl. Veksten i arbeidsledigheten avtar og andelen bedrifter som vil ansette flere er økende. Likevel er bedriftene tilbakeholdne med å ansette. Det forventes økt omsetning, høye investeringer og bedre driftsresultater. Det synes imidlertid å være et visst slakk i bedriftene som først skal fylles opp før behovet for økt arbeidskraft virkelig melder seg. Få bedrifter melder om problemer med å rekruttere. Det er også grunn til å tro at en del bedrifter har tært på reserver i nedgangsperioden slik at de finansielt sett nå står svakere enn før finanskrisen. Agder er ikke tilbake til nivået fra før finanskrisen, men det er som sagt klare tegn til bedring. Antallet konkurser i landsdelen har for eksempel falt sterkt. BEDRIFTENE VENTER OPPGANG I AGDER 58 prosent av bedriftene i Agder forventer høyere omsetning i 211 enn 21. Optimismen er større enn på tre år og vi må nå tilbake til toppåret 28 for å finne høyere tall. Antall bedrifter som forventer nedgang er sterkt redusert siden finanskriseårene. Sammenliknet med Dagens Næringslivs konjunkturbarometer, ligger nivået for Agder litt lavere enn landsgjennomsnittet; 62 prosent av bedriftene i Norge forventer en større omsetning i 211 i følge DNs undersøkelse. Til tross for at Agder fortsatt henger litt etter Norge som helhet, ser det altså nå ut til at Agder skyter fart, og det innen de fleste bransjene. Resultatene fra bedriftsundersøkelsen viser at minimum annenhver bedrift innen samtlige bransjer forventer en omsetningsøkning i 211. Optimismen i Agder varierer fra region til region. Setesdal skiller seg ut på topp, her forventer hele 85 prosent av virksomhetene en forbedring. Resultatene for Setesdal må imidlertid tolkes med forsiktighet, da det er relativt få bedrifter med tilhørighet i regionen som har besvart undersøkelsen. I Kristiansandsregionen og Lindesnesregionen ligger forventningene på samme nivå som totalbildet for Agder, nemlig rundt 6 prosent. Det er Lister og Østre Agder som skiller seg ut med mindre optimisme. Dette bildet samsvarer med andre indi katorer for utviklingen i Agder, der flankene ikke holder helt tritt med resten av landsdelen. LØNNSOMHETEN ØKER NOE I bedriftsundersøkelsen er det spurt om hvordan bedriftene tror lønnsomhetsutviklingen vil utvikle seg fra 29 til 21. Ser man på totalbildet, forventer 15 prosent av bedriftene en forbedring av driftsmarginen fra 29 til 21. Det er imidlertid snakk om relativt små forbedringer av lønnsomheten. Tilnærmet annenhver bedrift forventer også en økning i driftsresultatet i 211. ØKT TILGANG PÅ KAPITAL Hver fjerde bedrift forventer bedre tilgang på kapital i 211. Det kan dermed synes som om optimismen er tilbake også i forhold til denne indikatoren; for ett år siden rapporterte nemlig så mange som hver tredje bedrift problemer med å skaffe kapital. OG STØRRE INVESTERINGSVILJE Investeringsviljen synes også forbedret sammenliknet med fjoråret. Kun 1 av 1 bedrifter meldte i 21 om reduksjon i investeringene som følge av mangel på finansiering, mot hver tredje bedrift i 29. Andelen som forventer en økning i investeringene er derimot sunket fra 21 til 211. Ser man imidlertid på investeringene målt i kroner, øker beløpene fra 21 til 211. Halvparten av bedriftene vil investere det samme som i fjor, mens en av tre bedrifter vil øke investeringene inneværende år. FLERE ØNSKER UTENLANDSK ARBEIDSKRAFT Totalt var det i 29 nesten 14 sysselsatte i Agder, viser tall fra Statistisk sentralbyrå. Begge Agder-fylkene opplevde en svak nedgang i sysselsettingen fra 28 til 29. Bedriftene som har besvart bedriftsundersøkelsen rapporterer at gjennomsnittlig FAKTA Konjunkturbarometer for Agder baserer seg på en rekke datakilder. Bedriftsundersøkelsen er imidlertid den viktigste for å vurdere hvordan næringslivet i landsdelen ser på utviklingen fremover. Bedriftsundersøkelsen for Konjunkturbarometeret ble gjennomført i desember 21. Undersøkelsen har fokus på indikatorer knyttet til omsetning og sysselsetting. I år er det i tillegg tatt med spørsmål om bedriftenes innsats på innovasjon og FoU. Analyser viser at bedriftene som har besvart undersøkelsen er representative i forhold til bransjer og regioner. I tillegg omfatter undersøkelsen de drivende bedriftene i forholdt til salgsinntekter og størrelse. 588 bedrifter har besvart undersøkelsen. I analysene av svarene har vi utelatt bedrifter som har svart vet ikke og ikke relevant. Det gjør at antallet svar som fremkommer i figurene varierer. antall årsverk har holdt seg relativt stabilt fra 29 til 21. Forventningen til 211 er videre stabilitet, dog registreres en svak økning. En av tre bedrifter forventer en økning i nyansettelser i 211 sammenliknet med 21. Over 8 prosent av bedriftene opplever ingen, eller utbetydelige, rekrutteringsproblemer. De relativt få bedriftene som oppgir at de har en utfordring knyttet til rekruttering, har i hovedsak vanskeligheter med å rekruttere fagarbeidere og teknisk personale med universitet/høyskoleutdanning. I overkant av 2 prosent av bedriftene som har deltatt i bedriftsundersøkelsen benytter seg av utenlandsk arbeidskraft, og en av tre bedrifter forventer å benytte utenlandsk arbeidskraft i større grad i 211 enn hva som var tilfelle i 29. Dette tyder på at flere bedriftsledere på Agder har fått øynene opp for denne ressursen. STYRKET INNOVASJON OG FOU I 211 I nedgangstider er det svært viktig å opprettholde satsing på forskning og innovasjon. Imidlertid vet vi av erfaring at FoU-innsatsen i stor grad følger konjunkturene. Dette gir særlig innvirkning på næringslivets fokus på forskning og utvikling. Tilnærmet alle bedriftene forventer at innovasjonsaktiviteten holder seg på samme nivå eller øker i 211 sammenliknet med 21. Det vil i sum bety en styrket satsing på innovasjon og FoU i 211. Satsingen varierer fra region til region. Resultatene fra bedriftsundersøkelsen viser signifikante forskjeller mellom de fem regionene på følgende indikatorer: utvikling og forbedring av produksjonsprosesser, etablering på nye markeder, organisasjonsutvikling, kompetanseutvikling og utvikling av nettverk/samarbeid. Kristiansandsregionen skårer jevnt over høyt på de nevnte innovasjonsindikatorene, mens Lindesnesregionen og Østre Agder skårer jevnt over noe lavere Nedgang Uendret Økning Kilde: Bedriftsundersøkelsen (n-211:485) Forventet endring på utvalgte innovasjonsindikatorer fra 21 til 211 (andel) Produkt-/tjenesteutvikling Utvikling og forbedring av produksjonsprosesser Etablering på nye markeder Organisasjonsutvikling Innsats på FoU Kompetanseutvikling Utvikling av nettverk/samarbeid Kilde: Bedriftsundersøkelsen 211 (n-343/418)

4 Arbeidsmarkedet 6 7 Tro på økt sysselsetting i 211 Mens sysselsettingen gikk ned i 21 kan det ligge til rette for at vi i 211 får en økning i sysselsettingen. Det er nå tegn til en sterkere optimisme i det sørlandske næringsliv og NAV tror flere vil komme i arbeid. ØKT OPTIMISME OG FLERE I ARBEID Ved inngangen til 211 var det registrert 4328 helt arbeidsledige i Agder. Dette er 27 flere enn til samme tid i 21. I var økningen i 21 på 12 prosent, mens den i Vest-Agder var på tre prosent. Nå er det imidlertid tegn til at ledighetsutviklingen vil snu til det positive og at flere kommer i arbeid. Store bedrifter som opererer på det internasjonale markedet har igjen vunnet anbud om oppdrag slik at ordrereservene er gode. Samtidig er det fortsatt et godt tilbud av kvalifisert arbeidskraft innen de fleste yrker og bransjer, noe som gjør rekrutteringen for bedriftene enklere. NAV venter at gjennomsnittlig antall arbeidsledige på Sørlandet nå vil gå ned fra 45 i 21 til 39 i 211. MINDRE URO OG LAVERE SYKEFRAVÆR Nedbemanning, uro og usikkerhet gir vanligvis utslag i økt sykefravær. Slik har det også vært etter finanskrisen satte inn, men markedet roet seg noe i 21. Dette NAV BISTÅR BLANT ANNET MED: Hjelp til å redusere fravær Rekruttering fra inn- og utland Hjelp til arbeidssøkende innvandrere Arbeidsmarkedskurs for arbeidssøkere Hjelp til tilrettelegging av arbeidsplas-sen Kontakt: gjenspeiler seg i det legemeldte sykefraværet. Antall tapte dagsverk som følge av legemeldt sykefravær gikk i Agder ned med 51., fra 384. i tredje kvartal 29 til i tredje kvartal i 21. De fleste næringer har nedgang i sykefraværet. Størst nedgang finner vi innen industri, bygg og anlegg. NAV forventer uendret eller litt lavere sykefravær i 211. VARIABEL LEDIGHET BLANT BRANSJENE Ledigheten har det siste året økt mest, og er også størst, innen bygg og anlegg, industri samt butikk- og salgsarbeid. Omtrent 45 prosent av de arbeidsledige på Sørlandet tilhører nå disse tre yrkeskategoriene Akademiske yrker Barne- og ungdomsarbeid Butikk- og salgsarbeid Bygg og anlegg Helse, pleie og omsorg Industriarbeid Ingen yrkesbakgrunn eller uoppgitt Bedrifter innen bygg og anlegg har hatt svært høy bemanning, men en del av nedbemanningen skjedde gjennom mindre bruk av utenlandsk arbeidskraft. Bedriftene venter samlet sett en økt sysselsetting i 211. Innen industri, som påvirkes av et tøft internasjonalt marked og en sterk kronekurs, ventes sysselsettingen å utvikle seg noe forskjellig innen de forskjellige markedene. Innen offentlig sektor ventes det totalt sett en stabil sysselsetting i 211. Helse og sosialsektoren som sysselsetter over 27. personer i Agder ventes å være den sektoren som kan øke mest i antall ansatte. Dette på grunn av et stort behov for pleietjenester knyttet til et stadig økende antall eldre. Antall arbeidsledige per desember 29 og desember 21, fordelt på yrkesgrupper Ingeniør- og ikt-fag Jordbruk, skogbruk og fiske Kontorarbeid Ledere Meglere og konsulenter Reiseliv og transport Serviceyrker og annet arbeid Undervisning Kilde: NAV Bedrifter med tro på 211 Innen industri og energi ser vi konturene av en optimistisk trend. Bedriftene har for 211 forventninger knyttet til stabilitet og forsiktig vekst, både i forhold til omsetning og menneskelige ressurser. I tillegg ser vi en bransje med et bevisst forhold til verdien av å ha fokus på innovasjon og FoU. STABIL INDUSTRIPRODUKSJON I NORGE Fra september til og med november 29 så vi en økning på 2,3 prosent i norsk industriproduksjon. Denne trenden fortsatte til dels inn i 21. Imidlertid er det små endringer det er snakk om. Fra august til og med oktober 21 var det en økning på,4 prosent i norsk industriproduksjon sammenliknet med tremånedersperioden før, viser sesongjusterte tall fra SSB. Sammenlikner vi produksjonen i industrien i oktober 29 med oktober 21, viser tall fra Statistisk sentralbyrå en økning på 4, prosent. SSB begrunner dette først og Foto: Shutterstock fremst med en klar vekst for kjemiske råvarer grunnet økt aktivitet i norsk solcellerelatert virksomhet. Sammenliknet med industriproduksjonen i land i eurosonen, hadde norsk industriproduksjon en noe svakere vekst når man sammenlikner september 29 med september 21. OPTIMISME INNEN ORDREBASERT INDUSTRI Tall fra SSB viser en oppgang i ordretilgangen innenlands på 12 prosent fra 2. til 3. kvartal 21. Sammenliknet med 3. kvartal i 29 er det en sterk oppgang i ordretilgangen. Veksten er på hele 29 prosent. Utsikter 211 økonomiske indikatorer (andel) Omsetning FAKTA Investeringer Driftsresultat Salgspriser Tilgang på kapital Nedgang Uendret Økning Kilde: Bedriftsundersøkelsen for 211 (n=73) Industri og energi omfatter næringshovedområdene bergverksdrift og utvinning, industri, elektrisitets-,gass-, damp-, og varmtvannsforsyning samt vannforsyning, avløps- og renovasjonsvirksomhet. Industri og energi sysselsatte i 29 totalt litt over 22 personer i Agder. Fordelt på næringshovedområde var sysselsettingen: Bergverksdrift og utvinning: 198 i Vest-Agder og 1111 i Industri: 1246 i Vest-Agder og 635 i Elektrisitet, vann og renovasjon: 987 i Vest-Agder og 499 i Tall fra SSB viser at 13 prosent av sysselsettingen på Agder er innen industri. Dette er relativt høyere enn for landet som helhet; 9 prosent av sysselsettingen i Norge er innen denne hovednæringen. 83 bedrifter innen industri og energi har besvart bedriftsundersøkelsen. Bransjeanalyse - Industri og energi

5 Bransjeanalyse - Industri og energi 8 9 Forventet endring på sysselsettingsindikatorer 211 (andel) Produkt-/tjenesteutvikling Nyansettelser Utvikling og forbedring av produksjonsprosesser Permitteringer Forventet endring på innovasjonsindikatorer i 211 (andel) Etablering på nye markeder Organisasjonsutvikling Oppsigelser Innsats på FoU Kompetanseutvikling Inntak av lærlinger Kilde: Bedriftsundersøkelsen for 211 (n-67) Utvikling av nettverk/samarbeid Kilde: Bedriftsundersøkelsen 211 (n-71) Ordrereservene i innenlandsmarkedet økte med 8 prosent, mens det gikk ned 4 prosent i eksportmarkedet. Ordremessig går produsenter av skip og oljeplattformer lysere tider i møte. Tendensen er at både de store og de små aktørene i markedet nå får større kontrakter. Situasjonen er imidlertid motsatt for maskinindustri- og kjemiske råvarer. I disse næringene opplevde man en nedgang i ordretilgangen på henholdsvis 26 og 17 prosent i 3. kvartal 21. ENERGIFORBRUKET ØKER Elektrisitetsforbruket i kraftintensiv industri har økt med 7,9 prosent til og med oktober måned 21, sammenlignet med samme periode for 29. Isolert sett for oktober var likevel forbruket 12 prosent lavere enn månedsgjennomsnittet for kraftintensiv industri i perioden Omsetningen for vannforsyning, avløps- og renovasjonsvirksomhet var etter første termin i 21 på 3 milliarder kroner. Sammenlignet med perioden fra 29 er dette en økning på 18 prosent. VENTER ØKT OMSETNING Over halvparten av bedriftene (58 prosent) som har besvart undersøkelsen innen industri og energi, forventer en økning i omsetningen fra 21 til 211. Det kan dermed se ut til at trenden man så i forrige barometer, hvor bedriftene i større grad budsjetterte med en nedgang i omsetningen, har snudd. 7 av 11 bedrifter innen energi forventer en moderat økning, og 34 av 6 bedrifter innen industri forventer en økning i omsetningen i 211, sammenliknet med 21. Et flertall av bedriftene er også positive til utviklingen i salgspriser og driftsresultat. I forhold til investeringer og tilgang på kapital, forventer et flertall av bedriftene enten bedring eller en uendret utvikling i 211. Dette er i tråd med investeringsstatistikken til SSB som viste en lavere investeringsvilje i 21 sammenliknet med 29, men en forventning om at nedgangen vil stoppe i 211. FÅ VIL ANSETTE NYE Antall årsverk i de bedriftene som har besvart undersøkelsen, har holdt seg relativt konstant de senere år. Vi ser derimot en liten nedgang i antall årsverk i 21 sammenliknet med året før. Imidlertid forventes antall årsverk i 211 i snitt å ligge på til nærmet samme nivå som for 29. I forhold til nyansettelser er det en liten optimisme å spore, da i overkant av 3 prosent av bedriftene innen industri og energi forventer en økning. For permitteringer, oppsigelser og inntak av lærlinger venter de aller fleste bedriftene (minimum 8 prosent) ingen endring i 211 i forhold til 21. ØKT FOKUS PÅ INNOVASJON OG UTVIKLING Bedriftene innen energi og industri forventer i relativt stor grad å investere i ulike tiltak/ aktiviteter knyttet til innovasjon og utvikling i 211. Nærmere 5 prosent forventer en økning i midlene som brukes til etablering på nye markeder i 211. Dette er en økning på 12 prosentpoeng sammenlignet med hva virksomhetene forventet fra 29 til 21. Godt over 4 prosent av bedriftene ser for seg at de skal øke midlene som brukes på forbedring av produksjonsprosesser, mens i underkant av 4 prosent forventer en økning i hvor mye som benyttes til produkt-/tjenesteutvikling. Vi ser imidlertid en nedgang i andel bedrifter som forventer en økt satsing på organisasjonsutvikling fra 21 til 211, i forhold til fra 29 til 21. Dette kan skyldes at man i etterdønningene av finanskrisen i større grad så behovet for å ta organisatoriske grep enn det bedriftene opplever for inneværende år. På full fart ut i verden Finanskrisen er et tilbakelagt stadium. Med internasjonal arbeidskraft og verden som marked, har Parat Halvorsen vokst ut av lokalene. Etter at vi i 29 merket etterdønningene av finanskrisen som følge av en sterk omsetningssvikt på omtrent 2 prosent, tegner 21 til å bli et meget godt år, forteller en entusiastisk daglig leder Yngve Halvorsen. Finanskrisen og hvordan denne ville påvirke bedriften var noe man internt i bedriften var svært spent på da man begynte å se konturene av hvordan verdensøkonomien utartet seg i 28/29. I stedet for å sitte med lua i hånda og se hvordan dette ville påvirke bedriften, laget man en handlingsplan. I og med at vi står på tre solide bein, ved at vi leverer både til industri-, skips- og offshoremarkedet, gjorde vi en analyse for å avklare hvor finanskrisen ville slå hardest ned. Med det som bakgrunn rettet vi fokus mot de markedene som ikke i like sterk grad ville bli rammet. Slik sett arbeidet Parat Halvorsen aktivt med å forebygge effektene av finanskrisen for egen bedrift. FOKUS PÅ GODE HODER OGSÅ FRA UTLANDET Bedriften er avhengig av gode medarbeidere. Parats daglige leder snakker ivrig om hvordan bedriften i større og større grad skal gå i internasjonal retning, og hvor viktig det da er med gode folk og topp kompetanse for å være en internasjonal konkurransedyktig bedrift. Parat Halvorsen har i dag 65 ansatte fordelt på syv nasjonaliteter, og bedriften har fokus på å rekruttere de beste, uavhengig av bakgrunn. Yngve Halvorsen mener at bedriftsledere i større grad bør ta utenlandsk arbeidskraft på alvor. Dette er, og kommer til å bli, en enda viktigere ressurs i framtiden! Et godt arbeidsmiljø kan med andre ord bli enda bedre med ulike kulturer og nasjonaliteter representert. Tilhørighet er imidlertid viktig, og bedriften gjør sitt for å integrere sine ansatte med utenlandsk bakgrunn både i bedriftens miljø, men også i lokalmiljøet. Blant annet tilbys interne norskkurs. EGEN TEKNOLOGIPARK Parat Halvorsen er i vekst, og er i ferd med å vokse ut av sine lokaler. Det bygges derfor i dag nye lokaler i tilknytning til de nåværende, med mer plass enn bedriften selv har behov for. Vi ønsker å ha et teknologi- og kompetansesenter som gir oss mulighet til å styrke fagmiljøet sammen med strategiske samarbeidspartnere. Lister Teknologisenter står ferdig i juni 211, og tanken er altså at samlokalisering med komplementære bedrifter øker muligheten for utnyttelse av hverandres ressurser og til å ta på seg større og mer omfattende oppdrag i fellesskap. Vi kan gjøre hverandre sterkere, avslutter en ivrig Yngve Halvorsen. Yngve Halvorsen

6 Bransjeanalyse - Bygg- og anleggsnæringen 1 11 Utsikter 211 økonomiske indikatorer (andel) Omsetning Investeringer Driftsresultat Salgspriser Tilgang på kapital Nedgang Uendret Økning Kilde: Bedriftsundersøkelsen 211 (n-43/47) FAKTA Bygg- og anleggsnæringen hadde totalt sysselsatte i Agder i 29; nesten 49 personer i og knapt 77 personer i Vest-Agder, viser tall fra SSB. 59 bedrifter innen bygg og anlegg har besvart bedriftsundersøkelsen. Nedgang snudd til oppgang? Som følge av krisepakken var bygg- og anleggsnæringen en bransje med høy aktivitet i 28 og 29. I forrige Konjunkturbarometer ble det registrert en kraftig aktivitetsnedgang. Mye tyder nå på at nedgang har snudd til oppgang. ØKENDE ORDRERESERVE Ordretilgangen økte gjennom hele 29 for samtlige produkter innen bygg og anlegg, viser tall fra Statistisk sentralbyrå. Denne økningen fulgte inn i første halvdel av 21, mens en nedgang for anlegg ble registrert utover i 21. For Agders del, viser tall fra SSB en prosentendring på 37 prosent når man sammenlikner ordrereserven i 3. kvartal 21 med samme kvartal året før. Verdiindeksen er nå oppe i 14 et nivå vi må tilbake til 2. kvartal 28 for å finne igjen (139). Mens tilgangen på nye boligbygg økte gjennom hele 21, har den samlede tilgangen på nybygg og rehabiliteringsprosjekter i næringsbyggesektoren vært relativt stabilt i samme periode. Tall fra SSB viser videre at ordretilgangen for anleggsprosjekter falt betydelig i 3. kvartal 21. Sammenliknet med samme kvartal 29, var imidlertid ordrereserven 13 prosent høyere. AGDERFYLKENE I HVER SIN RETNING SSBs omsetningsstatistikk for bygge- og anleggsvirksomhet viser ulike trender for de to Agderfylkene. Mens har en nedgang på 37,5 prosent fra 4.termin 29 til 4. termin 21, ser man en svak oppgang på 2,7 prosent i Vest-Agder i samme periode. På landsbasis viser SSBs analyser at omsetningen var 1,6 prosent lavere i de 8 første månedene i 21 enn i samme periode i året før. Bedriftsundersøkelsen viser at halvparten av bedriftene innen bygg og anlegg venter en økning i omsetningen i 211, sammenliknet med omsetningen i 21. Rundt halvparten av bedriftene venter videre en økning i driftsresultatet og salgspriser i 211. Optimismen er noe lavere i forhold til investeringer og tilgang på kapital flertallet av bedriftene forventer stabilitet på disse indikatorene i inneværende år. FLERE NYANSETTELSER Utviklingen i antall årsverk viser et stabilt bilde gjennom både 29, 21 og forventningene til 211. Det viser seg imidlertid at hele 42 prosent av bedriftene forventer en økning i forhold til nyansettelser. Sammenliknet med bedriftenes forventede endringer fra 29 til 21, viser resultatene fra bedriftsundersøkelsen en positiv utvikling i forhold til nyansettelser og inntak av lærlinger, og en negativ utvikling i forhold til permitteringer og oppsigelser. Dette er i tråd med den endrede konjunktursituasjonen for bransjen som helhet. KLAR SATSING PÅ INNOVASJON OG FOU Flertallet av bedriftene i bygge- og anleggsnæringen vil videreføre satsingen på innovasjon og FoU på lik linje som i 21. Imidlertid ser vi at en rekke bedrifter forventer økt innsats i 211, spesielt er dette tydelig i forhold til utvikling av nettverk/ samarbeid. Over halvparten av bedriftene som har besvart undersøkelsen forventer en økning i innsatsen rettet mot dette. Det er kun knyttet til organisasjonsutvikling vi ser en nedgang i andel bedrifter som forventer økning i de midlene som forventes benyttet. Dette tyder på at bedriftene er seg bevisst fordelene og behovet for å være aktive i forhold til innovasjon og FoU, til tross for at bransjen har vært gjennom en tøff periode. Forventet endring på sysselsettingsindikatorer i 211 (andel) Nyansettelser Permitteringer Oppsigelser Inntak av lærlinger Kilde: Bedriftsundersøkelsen 211 (n-36/43) Forventet endring på innovasjonsindikatorer i Produkt-/tjenesteutvikling Utvikling/forbedring av produksjonsprosesser Etablering på nye markeder Organisasjonsutvikling Innsats på FOU Kompetanseutvikling Utvikling av nettverk/samarbeid Kilde: Bedriftsundersøkelsen 211 (n-36/43) Finanskrisen fulgt av forløsning Bygg- og anleggsbransjen fikk lide når andre bransjer strammet inn på investeringene. Etter to magre år ser det nå ut til å løsne, og vi kan forvente å se flere gule kraner i tida som kommer. Jeg tror det var to ulike utgangspunkt ved inngangen til 29. Det var de entreprenørene som satt på betydelige ordrereserver som sikret dem god produksjon i 29 og delvis inn i 21, og de som hadde mindre ordrereserver eller store byggeoppdrag som ble kansellert eller utsatt. De siste fikk ganske umiddelbart føle markedsendringene på kroppen. Vi tilhørte dessverre den kategorien, og måtte derfor både redusere antall ansatte og tenke nytt, forteller Nicolai Jarlsby. Jarlsby er styreformann i de tre entreprenørselskapene PK Entreprenør AS, PK Jegteberg AS og PK Entreprenør Øst AS. PK Jegteberg AS har base på Hovden, mens de to andre holder til i Søgne. Selskapene hadde en samlet omsetning på omtrent 5 millioner i 28, som falt til 255 millioner i 29. I fjor gikk omsetning litt opp, mens inneværende år tyder på å bli langt bedre. Fram til 28 hadde vi mye av vår omsetning knyttet opp mot et fåtall kunder. Dette gjorde oss sårbare, og vi har derfor jobbet målrettet de to siste årene med å utvide kundekretsen. Dette har vi lykkes med og jeg føler nå at vi har en sunnere spredning av våre aktiviteter, og at framtidsutsiktene er rimelig gode. SMARTERE VEKST FRAMOVER Da markedet buttet i mot i 28 måtte PK, som andre i bransjen, konkurrere med flere tilbydere om færre jobber med dårligere inntjening. Det ble en bekreftelse på livets lærdom. Når du tror ting går bra, går de som regel dårligere enn du tror. Og når du tror ting går dårlig, blir det som regel enda verre. Jeg trodde at lavkonjunkturen ville gå raskere over her hjemme, men den har i alle fall fått oss til å tenke smartere, sier Jarlsby. Selv om pilene nå peker i riktig retning, ser han ikke for seg at de kommer til gå til nyansettelser i noe særlig omfang med det første. Vi skal vokse, men vi skal vokse uten å øke egen kostnadsbase. Vi var 135 ansatte før finanskrisen, og er nå nede i ca 85. Veksten vår skal skje uten å ansette vesentlig flere hoder og hender i produksjonen, og vi skal i enda større grad basere oss på bruk av underleverandører i våre totalentrepriser. FINANSIELL FORKJØLELSE Jarlsby jobber en del i Irland, og han mener at finanskrisen, som vi omtaler den som i Norge, egentlig bare er en finansiell forkjølelse sammenlignet med andre land i Europa. Vi har hatt problemer også i Norge, men når vi ser på Irland, med en blakk stat, skyhøy arbeidsledighet og et eiendomsmarked som har kollapset får i alle fall jeg satt tingene inn i et perspektiv. Flere av de største irske bankene er nasjonalisert det siste året og de som til syvende og sist blir skadelidende er irske borgere. De har definitivt ingen Sareptas krukke som vårt oljefond, å ty til når det butter imot. Nicolai Jarlsby

7 Bransjeanalyse - Forretningsmessig tjenesteyting Utsikter 211 økonomiske indikatorer (andel) Omsetning Investeringer Driftsresultat Salgspriser Tilgang på kapital Nedgang Uendret Økning Kilde: Bedriftsundersøkelsen 211 (n-168/178) En klokere bransje går et godt år i møte Finanskrisen ga finansbransjen nyttig lærdom. 211 fremstår som et år hvor bedriftene i stor grad forventer stabilitet og videreføring av fjoråret, men samtidig ser vi optimisme og forventet økning på flere av indikatorene som er målt i bedriftsundersøkelsen. I sum vil dermed 211 bli et bedre år enn 21. Forventet endring på sysselsettingsindikatorer 211 (andel) Nyansettelser Permitteringer Oppsigelser Inntak av lærlinger Kilde: Bedriftsundersøkelsen 211 (n-1/144) Foto: Shutterstock FAKTA Forretningsmessig tjenesteyting tar for seg følgende hovednæringsområder: Finansierings- og forsikringsvirksomhet Omsetning og drift av fast eiendom Faglig, vitenskapelig og teknisk tjeneste-yting Forretningsmessig tjenesteyting Denne bransjen sysselsatte nær 14 5 personer i Agder i 29. Finansierings- og forsikringsvirksomheter sysselsetter klart færrest i begge Agderfylkene, sammenliknet med de øvrige næringene som inngår i denne bransjebeskrivelsen. 221 bedrifter innen bank, finans, eiendom og forretningsmessig tjenesteyting har besvart bedriftsundersøkelsen. OPTIMISME I EIENDOMSBRANSJEN Optimismen i boligmarkedene er forsterket gjennom 21. Ifølge Eiendomsmeglerbransjens boligstatistikk, er prisgjennomsnittet for alle boliger på landsbasis 8 prosent høyere i 21 enn i 29. Gjennomsnittlig pris per kvadratmeter i Agder-fylkene for alle boliger var i 29 på 21 9 og på 23 3 i 21. Dette innebærer en positiv prisutvikling på 7 prosent, mot 5 prosent i perioden OMSETNINGSVEKST I REKRUT TERINGS BRANSJEN Tall fra SSB viser at forretningsmessig tjeneste yting har hatt en positiv omsetningsutvikling i 21 på 3,4 prosent sammenlignet med 29. Spesielt sterk har veksten vært i utleie- og leasingvirksomheter samt arbeidskrafttjenester. Omsetningen for bedrifter som driver utleie, rekruttering og formidling av arbeidskraft steg med hele 12,6 prosent fra 3. kvartal 29 til samme periode i 21. Det er første gang siden 28 at denne bransjen har opplevd vekst i omsetningen. VEKST I NÆRINGSLÅN Analyser gjennomført av SSB viser at næringsutlånene har økt i alle måneder, med unntak av juli, så langt i 21. Bankene er den største utlåneren med en andel på 87 prosent. Ulike kredittforetak står for de resterende 13 prosentene. Denne fordelingen har holdt seg relativt stabil de siste årene. Imidlertid har man sett en tendens til at kredittforetakene har økt sin andel noe de par siste årene, noe som skyldes blant annet at bankene har flyttet næringslån til egne næringskredittforetak. LYSE UTSIKTER I 211 Nærmere 6 prosent av bedriftene som har besvart bedriftsundersøkelsen forventer en økning i omsetningen i 211. Det er innen forretningsmessig tjenesteyting forventningene til økt omsetning er tydeligst, hvor samtlige av de 15 bedrifter som har besvart undersøkelsen, oppgir at de forventer økning. Over halvparten av bedriftene som driver med omsetning og drift av fast eiendom og faglig, vitenskapelig og teknisk tjenesteyting forventer også en økning i omsetningen i 211. EN AV TRE BEDRIFTER INVESTERINGSVILLIGE Blant de aller fleste bedriftene ventes investeringene å holdes på samme nivå som i 21. Resultatene i forrige barometer tydet også på en stabilitet i investeringsviljen i denne bransjen fra 29 til 21. Imidlertid vil en av tre bedrifter innen denne bransjen øke investeringene inneværende år. Investeringsviljen er størst blant bedrifter innen drift av fast eiendom samt forretningsmessig tjenesteyting her forventer over 4 prosent økning i investeringene i 211, sammenliknet med 21. ØKT SYSSELSETTING Innen næringshovedområdene som inngår i denne bransjeanalysen, har man hatt en vekst i gjennomsnittlig antall årsverk de to siste årene, viser bedriftsundersøkelsen. Forventningene til 211 er videre vekst, gjenspeilet i at nærmere 3 prosent av bedriftene forventer en økning i nyansettelser. Nesten ingen forventer en økning i permitteringer og oppsigelser. Utviklingen har vært tilnærmet lik for de fire næringsområdene som inngår i denne bransjebeskrivelsen. Imidlertid oppgir 13 prosent av bedriftene at de har rekrutteringsproblemer, og i hovedsak er det teknisk personale med universitet/høyskoleutdanning som er problematisk å rekruttere. STABIL ØKNING I SATSINGEN PÅ INNOVASJON OG FOU De fleste bedriftene venter at innsatsen knyttet til innovasjon og FoU vil holde seg på samme nivå i 211 som i 21. Når da i tillegg i snitt hver fjerde bedrift forventer økning på de ulike innovasjonsindikatorene, vil 211 innebære en styrket satsing på innovasjon og FoU, sett i forhold til 21. Andelen som forventer en økning på innovasjonsindikatorene er høyest for bedrifter innenfor forretningsmessig tjenesteyting. Det er i forhold til utvikling av nettverk/ samarbeid, kompetanseutvikling og etablering på nye markeder at flest bedrifter forventer økning. Forventet endring på innovasjonsindikatorer i 211 (andel) Produkt-/tjenesteutvikling Utvikling og forbedring av produksjonsprosesser Etablering på nye markeder Organisasjonsutvikling Innsats på FoU Kompetanseutvikling Utvikling av nettverk/samarbeid Kilde: Bedriftsundersøkelsen 211 (n-11/143)

8 Bransjeanalyse - Forretningsmessig tjenesteyting Leif Pedersen og Hilde Netland Finanskrisen ga nyttig kunnskap Finanskrisen var en dyr lekse for mange, men det gikk bedre enn fryktet for de aller fleste. Bedriftene gjennomførte en selvransakelse, og har med det fått et mer bevisst forhold til egen virksomhet. Utsikter 211 økonomiske indikatorer (antall) Bransjeanalyse - Jordbruk, skogbruk og fiske Foto: Shutterstock 12 Vi lever med våre kunder, og er avhengig av et godt næringsliv for selv å levere gode resultater, sier leder for Bedriftsmarked Agder, SpareBank 1 SR-Bank, Leif Pedersen. Overordnet gikk det jo bedre enn det man forventet og fryktet, legger ansvarlig for små og mellomstore bedrifter Hilde Netland til. Vi snakker om finanskrisen, en krise som i stor grad er i ferd med å bli erstattet av en ny krise, nemlig gjeldskrisen, i et internasjonalt perspektiv. Det er fremdeles høy rente på innlån, og vi forventer ikke at denne synker med det første. Næringslivet må derfor forvente at påslaget på lån fra bankene vil holde seg på et relativt høyt nivå også fremover, forteller Pedersen. DYREKJØPT LÆRDOM Krise vil i de aller fleste sammenhenger oppfattes som noe negativt. I etterdønningene av finanskrisen kan det imidlertid se ut til at bedriftene, og bankene selv, har lært noe. Krisa har gjort bedriftene mer bevisste på å kartlegge og forstå risikoen i egen virksomhet. Dette har, ifølge Pedersen, gjort at SpareBank 1 SR-Bank i dag i mye større grad enn forut for krisen, får presentert det han kaller godt gjennomtenkte case. For bankenes del så er erfaringen at uventede forhold kan inntreffe, og det er viktig å ha med seg i risikovurderingen. Vi ser også i dag at bedriftene leter etter hva som gikk feil. På den måten har de nå bedre oversikt over egen kompetanse, en bevissthet som ikke var like sterk forut for krisa, legger Pedersen til. SPEED-DATING FOR NÆRINGSLIVET SpareBank 1 SR-Bank ønsker å være langsiktig som bank, og ikke skru igjen krana når det butter i mot, som Pedersen selv uttrykker det. Dette krever at man er tålmodige i bankrelasjonen og kjenner virksomhetene godt. Våre kunder må gjøre gode valg. Pedersen nevner tre elementer som er viktig i denne forbindelse, nemlig risikoforståelse, kompetanse og samarbeidspartnere. SpareBank 1 SR-Bank ønsker å bidra med aktiviteter som gir kundene et løft på alle disse parametrene. Møtepunkt Sør er et eksempel på dette. Møtepunkt Sør er et samarbeid mellom blant annet Næringsforeningen, Team Works, KPMG og SpareBank 1 SR-Bank. Gjennom arrangementet får 4-8 be drifter mulighet til å speeddate altså knytte kontakter og nettverk, samtidig som det gjennom et messeområde er gode muligheter til å profilere og presentere bedriften. Det er også slik at svært mange bedrifter er gode på noe - men ikke på alt. Og de er dermed avhengige av gode samarbeidspartnere. Spesielt er dette viktig for de små bedriftene. Møtepunkt Sør håper vi kan gi nytteverdi for deltakerne, samtidig som vi ønsker å knytte kundene tettere til oss, forteller Hilde Netland. Videre legger hun til; - vi ønsker å bidra til at våre kunder lykkes, og gjennom å skape arenaer hvor bedriftene kan knytte til seg samarbeidspartnere og kanskje øke kompetansen sin, har vi tro på at dette kommer til å bli mottatt svært positivt blant de deltakende bedriftene. Forventninger og spor av optimisme Optimisme og forventningene knyttet til den kommende Landbruksmeldingen preger bedriften innen denne bransjen. Mer enn annenhver bedrift som har besvart undersøkelsen, forventer en økning både i forhold til omsetning, investeringer, driftsresultat og salgspriser i 211 sammenliknet med 21. FÅ ETABLERINGER I PRIMÆRINGENE Etablering av bedrifter på landsbasis har hatt en økning på 1,6 prosent fra tredje kvartal 28 til tredje kvartal i 29. Primærnæringene er imidlertid et unntak. Her falt antallet nye bedrifter med 26 prosent i samme periode, et nivå som ifølge Dagens Næringsliv (28. oktober 21) også gjorde seg gjeldende i 21. Disse tallene reflekterer usikkerhet rundt hvordan utviklingen i næringene vil bli på sikt. LANDBRUKSMELDINGEN Det er nå knyttet store forventinger til den kommende Landbruksmeldingen som vedtas i 211. Næringen selv har gitt klart uttrykk for at det er viktig at Stortinget benytter denne til å gi tydelige signaler om mulighetene for etablering og investering i jordbruket Omsetning FAKTA Investeringer Driftsresultat Salgspriser Tilgang på kapital Nedgang Uendret Økning Kilde: Bedriftsundersøkelsen 211 (n-16) Knapt 32 personer var sysselsatt i primærnæringen på Agder i 29, noe som utgjør ca 2 prosent av den samlede sysselsettingen i landsdelen. 22 bedrifter innen jordbruk, skogbruk og fiske har besvart bedriftsundersøkelsen.

9 Bransjeanalyse - Jordbruk, skogbruk og fiske Forventet endring på sysselsettingsindikatorer 211 (antall) Produkt-/tjenesteutvikling Nyansettelser Utvikling og forbedring av produksjonsprosesser Permitteringer Etablering på nye markeder Organisasjonsutvikling Oppsigelser Innsats på FoU Kompetanseutvikling Inntak av lærlinger Kilde: Bedriftsundersøkelsen 211 (n-9/15) Forventet endring på innovasjonsindikatorer i 211 (antall) Utvikling av nettverk/samarbeid Kilde: Bedriftsundersøkelsen 211 (n-12/14) GENERELT FÆRRE JORDBRUKSBEDRIFTER I 29 utgjorde jordbruk,5 prosent av Norges bruttonasjonalprodukt (BNP). Sysselsettingen i jordbruket utgjorde i 29 om lag 2 prosent av den totale sysselsettingen i Norge. Statistikk fra SSB viser at jordbrukets andel av den totale sysselsettingen har minket i hele perioden I løpet av de siste 25 årene har antall årsverk blitt halvert. Ser vi på Agder, viser tall fra SSB at det i 29 var 728 jordbruksbedrifter i og 1216 jordbruksbedrifter i Vest-Agder. RELATIVT STORE SKOGEIENDOMMER I AUST I alt er om lag kvadratkilometer, eller godt og vel en tredjedel av landarealet vårt, dekket med skog i en eller annen form, og sysselsettingen i skogbruket utgjør omkring 3 8 årsverk på landsbasis. Tall fra SSB, viser at det i 29 var henholdsvis 4318 skogeiendommer i og 5459 skogeiendommer i Vest-Agder (eiendommer med minst 25 dekar produktivt skogareal). I forhold til gjennomsnittstørrelse på skogeiendommene er denne svært variabel mellom fylkene. Mens Finnmark har det største gjennomsnittet, finner vi med det femte største snittet. NEDGANG I ANTALL FARTØY I AGDER Ser vi på fiskerisektoren, viser analyser gjort av SSB at veksten i produksjon og salg av oppdrettsfisk fortsatte i 29. Det ble solgt i underkant av 1 million tonn fisk til en verdi av 22,4 milliarder kroner. Veksten i næringen gjenspeiles også i nyetablering og sysselsetting. I 29 var det 68 flere tillatelser for laks- og ørretproduksjon og 216 flere ansatte enn i 28. For skalldyrproduksjonen var det nedgang i 29, en trend som har pågått siden 25. Tall for Vest-Agder og, viser at antall registrerte fiskefartøy har hatt en klar nedgang i perioden TRO PÅ 211 I AGDER Bedriftene som har besvart bedriftsundersøkelsen synes å ha et optimistisk syn på 211. Over halvparten av de bedriftene som har besvart undersøkelsen, forventer en økning både i forhold til omsetning, investeringer, driftsresultat og salgspriser i 211, sammenliknet med 21. Forventningene til den kommende Landbruksmeldingen er en medvirkende årsak til dette. SMÅ ENDRINGER I SYSSELSETTINGEN Gjennomsnittlig antall årsverk i bedriftene som har besvart bedriftsundersøkelsen, er redusert med ett årsverk fra 29 til 21. I 211 forventes sysselsettingen å holde seg på samme nivå som for 21. At det forventes stabilitet i sysselsettingen, understrekes også av at 11 av 15 bedrifter ikke forventer noen endringer i forhold til nyansettelser i 211. INNOVASJON I LANDBRUK- OG MATSEKTOREN I 21 gjennomførte NIFU STEP en kartlegging av forskning og innovasjon innen landbruks- og matsektoren. Rapporten viser at næringslivets forskningsandel innen landbruks- og matsektoren er lavere enn for andre sektorer. Det er i denne sammenheng interessant å se nærmer på resultatene av bedriftsundersøkelsene på innovasjonsindikatorene som inngår i denne. Det er først og fremst produkt-/tjenesteutvikling og etablering på nye markeder som virksomhetene melder om økt satsing på i 211. Overordnet er imidlertid bildet at bedriftene vil videreføre satsingen fra 21. Stor vilje og full ressursutnyttelse - Vi har i grunn ingen stor hemmelighet å avsløre. Vår oppskrift har vært stor arbeidsvilje og best mulig utnyttelse av de ressursene en besitter. Vil du en ting nok, så får du det til, forteller Ann Iren Sæthra og Halvor Skjerkholt. Ekteparet driver allsidig, og i november ble gården deres ved Tvedestrand tildelt Bygdeutviklingsprisen i. Kriteriene er strenge, og det legges blant annet vekt på økonomisk resultat, nyskaping og lokale ringvirkninger. Finanskrisen ga oss en kort periode med nedgang i tømmerprisene, men bortsett fra det har vi merket lite til den, forteller Halvor. ALLSIDIG GÅRDSBRUK Hele virksomheten har i dag fem ansatte, og omsatte for 3,3 millioner kroner i 29. Familiens slektsgård ble overtatt av Halvor for en god stund tilbake, og har i tillegg til gårds- og skogsdrift tilegnet seg ettertraktet kompetanse på lafting. Denne virksomheten er den største i omsetning i dag. Tømmeret til laftingen hentes fra nærområdet, og gjennom mye arbeid med dette har Halvor lært flere lafteteknikker. Denne kunnskapen har blitt så god, at han nå blir anvendt at Riksantikvaren ved restaurering av gamle bygg. Ann Iren Sæthra og Halvor Skjerkholt LOKALE DELIKATESSER Når Ann Iren kom inn i bildet ble det bygget en laftehall. Her finner vi i dag serveringsdelen Eldhuset, med plass til drøyt 1 gjester. Flere ganger i uka mottar hun gjester til lunsj eller middag, og på menyen står det bær, rådyr, hjort og andre delikatesser som bokstavelig talt er hentet utenfor stuedøra. Halvor er tradisjonsbundet på sitt felt, og jeg på mitt. Som Halvor utnytter hele treet, utnytter jeg hele dyret, sier Ann Iren. Det er gøy å jobbe med norsk tradisjonsmat, og det er gøy å kunne hente nesten all maten vi serverer fra lokalmiljøet. I TILLEGG TIL SERVERING, ER DET OGSÅ KURS I BRUK AV BAKEROVN. Jeg ser positivt på framtiden! Vi har foreløpig hatt bedre resultater enn vi forventet, og markedsføringen går av seg selv. Den beste reklamen du får er praten fra fornøyde gjester og kunder, sier Ann Iren.

10 Bransjeanalyse - Transport og kommunikasjon Utsikter 211 økonomiske indikatorer (andel) Omsetning Nyansettelser Investeringer Permitteringer Driftsresultat Oppsigelser Salgspriser Tilgang på kapital Nedgang Uendret Økning Kilde: Bedriftsundersøkelsen 211 (n-18/37) Forventet endring på sysselsettingsindikatorer 211 (andel) Inntak av lærlinger Kilde: Bedriftsundersøkelsen 211 (n-2/34) På god vei tilbake Forrige Konjunkturbarometer viste at transportbedriftene var over kneika. Årets undersøkelse underbygger dette, og resultatene viser positive trender, både i forhold til økonomiske utsikter og satsing på innovasjon og FoU. VEKST I TRANSPORTNÆRINGEN Transportsektoren opplevde positiv utvikling i Norge i 21. Sammenlignet med 3. kvartal 29 var det i 3. kvartal 21 en omsetningsvekst for bedrifter innenfor transport og lagring på 6,3 prosent. Dette viser tall fra Statistisk sentralbyrå. Det er spesielt bransjer som driver med hjelpetjenester i transportsektoren som har merket den positive utviklingen. Også spedisjon, skipsmegling, drift av bomstasjoner og sjøfartsnæringen har merket positiv utvikling. For godstrafikk til og fra de største norske havnene økte denne med 3,9 millioner tonn fra 2. kvartal 29 til 2. kvartal 21, en vekst som tilsvarer 1,2 prosent. Antall passasjerer til og fra norske lufthavner økte med over 2 prosent fra tredje kvartal i 29 til tredje kvartal i 21. Mens antall ferjepassasjerer på landsbasis gikk noe ned fra andre kvartal 29 til 21, opplevde Kristiansand havn derimot en økning i antall passasjerer med nermere 24. personer. BEDRE PRISER I 211 Godt og vel annenhver bedrift som har besvart bedriftsundersøkelsen forventer en økning i omsetningen og driftsresultatet i 211. Den forventede økningen er på tilnærmet likt nivå innen områdene transport og lagring og informasjon og kommunikasjon. Forventningene i forhold til tilgang på kapital er noe mer tilbakeholdne. Resultatene fra bedriftsundersøkelsen viser også at investeringer i liten grad ble utsatt i 21 som følge av manglende finansiering. Salgsprisene synes videre å styrkes i forhold til 21, da nærmere annenhver bedrift forventer enten stabilitet eller økning i disse i inneværende år. SMÅ ENDRINGER I SYSSELSETTINGEN Gjennomsnittlig antall årsverk har holdt seg mer eller mindre stabilt i 29 og 21, dog med en svak nedgang i 21. Forventningene til 211 er en svak økning, slik at gjennomsnittlig antall årsverk er tilbake på 28-nivå. I forhold til nyansettelser er det en viss optimisme å spore. Vi ser også her en økning i forhold til 21. Det overordnede bildet i forhold til sysselsetting og rekruttering er imidlertid preget av stabilitet. OPPRETTHOLDER SATSING PÅ INNOVASJON OG FOU Ingen av bedriftene som har besvart undersøkelsen innen denne bransjen, forventer en reduksjon i forhold til innovasjonsindikatorene i 211. Bildet er imidlertid delt mellom bedrifter som venter stabilitet og bedrifter som forventer økning på de forskjellige indikatorene. For eksempel venter transportbedriftene stabilitet i produkt- og tjenesteutviklingen, mens informasjons- og kommunikasjonsbedriftene forventer økt satsing i 211. Totalt sett vil satsingen på innovasjon og FoU i 211 være styrket i forhold til hva bedriftene forventet for 21. Forventet endring på innovasjonsindikatorer i 211 (andel) Produkt-/tjenesteutvikling FAKTA Utvikling og forbedring av produksjonsprosesser Etablering på nye markeder Organisasjonsutvikling Innsats på FoU Kompetanseutvikling Utvikling av nettverk/samarbeid Kilde: Bedriftsundersøkelsen 211 (n-26/29) Transport og kommunikasjon omfatter bransjekodene transport og lagring, samt informasjon og kommunikasjon. Overordnet kan man si at dette bransjekapittelet tar for seg infrastruktur. Sysselsettingen i 29 innen transport og lagring var i Vest-Agder noe over 4 personer, og nær 27 personer i. Informasjon og kommunikasjon sysselsatte 1787 personer i Vest-Agder og 176 personer i. 51 bedrifter innen transport og kommunikasjon har besvart bedriftsundersøkelsen. Transport med fokus på omdømme Bileierne og sjåførene må ta høyde for omdømmet, sier Reidar Øvland, daglig leder i Vennesla Transport. Møt transportbedriften som jobber bevisst med ryktet og tjener penger på det. Med 4 biler fordelt på ti bileiere, gjør Vennesla Transport AS seg i stadig økende grad gjeldende som en sentral aktør blant transportbedriftene på Agder. SLUTT PÅ IRRITERENDE VOGNTOG I en konkurranseutsatt og konjunkturømfintlig bransje, er det spennende å høre Øvland prate ivrig om bedriftens fokus på omdømme. Det han snakker om er hvordan sjåførene opptrer i trafikken, hvordan man møter kundene, standard på utstyr og sikkerhet både for sjåfør og last. Alle slike elementer spiller inn, fortsetter Øvland. Vi har jo alle irritert oss over et vogntog som skaper kø eller som ligger helt oppi støtfangeren på bilen sin i trafikken slike ting er med på å påvirke omdømmet negativt. Vennesla Transport har med andre ord fokus på at omdømme er sentralt i alle ledd i bedriftens virke, noe som har skapt et godt grunnlag for stor vekst og økonomisk lønnsomhet. SLUTT PÅ HALVFULLE BILER I omdømmetenkningen ligger også et bevisst forhold til hvordan bedriften kan sikre samfunnet gjennom miljømessige besparelser. Dette gjøres kontinuerlig ved at bedriften daglig jobber med å sikre den beste og mest optimale planleggingen av rutene som kjøres og bilene som benyttes. FINANSKRISETIDER Til tross for at Vennesla Transport har opplevd en stor vekst de senere år, merket bedriften finanskrisen på kroppen. Vi opplevde det som alle andre, nemlig nedgang i begynnelsen av 29, sier Øvland. 29 endte likevel på plussiden for bedriften, med en vekst på 2,5 prosent i omsetningen fra året før. Nedgangen i begynnelsen av kriseåret skyltes i all hovedsak bråstopp i markedet. Folk sendte mye mindre varer, for eksempel kjøpte mellomstore bedrifter mye mindre enn vanlig for de ville ikke ta risikoen med å ha varer på lager. Slikt påvirker bedrifter som vår direkte, fortsetter daglig leder. Med bakgrunn i gode relasjoner til kunder, et godt arbeidsmiljø, stor kompetanse og erfaring, god innsats og jobbutførelse fra alle, stod selskapet godt rustet til å gjennomleve det økonomiske ruskeværet. SER MED SPENNING PÅ 211 Overordnet har bedriften en vekststrategi, men vi er spent på 211, sier Øvland. Bedriften har på mange måter en spesiell markedssituasjon, hvor 6 prosent av kundemassen står for over 8 prosent av omsetningen. Dette gjør bedriften sårbar samtidig er det en styrke i det at vi har svært gode kunderelasjoner til disse, og opplever forholdet som stabilt gjennom stor kundelojalitet. Bedriften har per desember 21 allerede ca 6 prosent av kundemassen ferdig i kontrakter. Imidlertid ser man at de store kundekonstellasjonene presser prisene og begynnelsen på året kan bli like tøff som begynnelsen på 21, avslutter Øvland. Reidar Øvland

11 Bransjeanalyse - Varehandel og tjenesteyting 2 21 Utsikter 211 økonomiske indikatorer (andel) Omsetning Nyansettelser Investeringer Permitteringer Driftsresultat Oppsigelser Salgspriser Tilgang på kapital Nedgang Uendret Økning Kilde: Bedriftsundersøkelsen 211 (n-12/13) Forventet endring på sysselsettingsindikatorer 211 (andel) Inntak av lærlinger Kilde: Bedriftsundersøkelsen 211 (n-8/123) Flere lyspunkter i 211 Bedriftene innen varehandel og tjenesteyting ser lyst på 211, uten at man forventer noen ny kjøpefest. Videre avdekker bedriftsundersøkelsen en solid satsing på innovasjon og FoU. VEKST I VAREKONSUMET Ifølge SSB har omsetningen i varehandelen økt jevnt de siste ti årene. Detaljhandelsbutikkene har opplevd en omsetningsøkning på over 6 prosent. I perioden brukte private husholdninger i gjennomsnitt 395 kroner per år på forbruk. Dette er en realøkning på 7,8 prosent i forhold til perioden Det er spesielt boligutgiftene som dominerer. Disse utgjør 31 prosent av de totale utgiftene, mens transportutgiftene teller 16 prosent. OPPTUR FOR DETALJHANDELEN Tall fra SSB viser at detaljhandelsbedriftene i Norge økte omsetningen med 6,1 milliarder kroner de første åtte månedene i 21, sammenlignet med samme periode i 29, en vekst tilsvarende 2,4 prosent. Omsetningen i detaljhandelen i Agderfylkene var i 4. kvartal mer moderat. Med unntak av motorvogner var veksten totalt på,6 prosent fra 4. kvartal 29 til samme periode 21. ENGROSHANDELEN ØKER I AGDER Omsetningen til bedrifter med næring engroshandel økte med 5 prosent, de første åtte månedene i 21 sammenlignet med samme periode i 29. Engroshandel på Sørlandet har opplevd en sterkere vekst fra fjerde termin 29 sammenlignet med samme periode i 21. Veksten tilsvarer nærmere 7 prosent for begge Agderfylkene. KLAR FORVENTNING OM ØKT OMSETNING Rundt 6 prosent av bedriftene som har besvart undersøkelsen, forventer en økning i omsetningen og driftsresultatet i 211, sammenliknet med 21. Av de hovednæringsområdene som inngår i denne bransjebeskrivelsen, er det innen varehandel og personlig tjenesteyting at forventningene er størst. LITT FLERE NYANSETTELSER Antall årsverk har holdt seg mer eller mindre stabil de to siste årene innen denne bransjen. Resultatene antyder imidlertid en tendens til svak vekst. Det faktum at hver tredje bedrift forventer økning i nyansettelser i 211 underbygger dette. I forhold til permitteringer, oppsigelser og inntak av lærlinger er utviklingen preget av stabilitet. Vi ser imidlertid en svak økning i forhold til inntak av lærlinger; en av ti bedrifter forventer inntak av flere lærlinger i 211, enn i 21. Nær hver femte bedrift som har besvart undersøkelsen, gir uttrykk for rekrutteringsutfordringer. Problemene er først og fremst knyttet til fagarbeidere. Imidlertid viser resultatene at kun 2 prosent av bedriftene benytter utenlandsk arbeidskraft. Nær hver fjerde av de bedriftene som faktisk benytter utenlandsk arbeidskraft vil imidlertid benytte seg av dette i økende grad i 211. ROBUST SATSING PÅ INNOVASJON OG FOU Flertallet av bedriftene innen varehandel og personlig tjenesteyting forventer en videreføring av satsingen på innovasjon og FoU fra 21 i 211. Samtidig ser man at en høy andel av bedriftene forventer videre økende satsing noe som i sum betyr at satsingen på innovasjon og FoU i denne bransjen vil være større i 211 enn det den var i 21. Forventet endring på innovasjonsindikatorer i 211 (andel) Produkt-/tjenesteutvikling FAKTA Utvikling og forbedring av produksjonsprosesser Etablering på nye markeder Organisasjonsutvikling Innsats på FoU Kompetanseutvikling Utvikling av nettverk/samarbeid Kilde: Bedriftsundersøkelsen 211 (n-84/116) Dette kapittelet omhandler følgende bransjer: Varehandel; reparasjon av motorvogner Undervisning Helse- og sosialtjenester Kulturell virksomhet, underholdning og fritidsaktiviteter Annen tjenesteyting Lønnet arbeid i private husholdninger Varehandel og tjenesteyting sysselsatte i 29 litt over 16 6 personer i og 26 9 personer i Vest-Agder, viser tall fra SSB. 174 bedrifter innen denne bransjen har besvart bedriftsundersøkelsen. IKEA spent på fortsettelsen Mottagelsen på Sørlandet har vært veldig god på alle måter. Myndigheter har ekspedert oss i rekordfart, antallet jobbsøknader har overgått alle forventninger og kundene har strømmet til. Nå venter vi spent på å se utviklingen framover. Solrun Hitland er varehussjef for IKEA Sørlandet, og hun forteller ivrig om IKEAs etablering i landsdelen. I en tid preget av forsiktig optimisme og forholdsvis lav arbeidsledighet, var selskapet usikker på hvor enkelt det ville bli å rekruttere nok medarbeidere med god kompetanse. Ledergruppa ble plukket ut i slutten av 29, mellomledere i starten av 21 og masserekrutteringen foregikk i mai samme år. Vi fikk totalt 4.5 søkere til 27 stillinger, så det må jeg få lov til å kalle en suksess. Hitland peker på en sterk merkevare og en stor entusiasme rundt det å endelig få IKEA til Sørlandet som viktige suksessfaktorer. Jeg har jobbet 12 år i IKEA-systemet, men aldri opplevd maken til begeistring over å få til denne etableringen. Det rare er jo at så mange av våre ansatte hadde hørt at vi hadde godt arbeidsmiljø, gode velferdsordninger og at vi lå over tariff selv om nærmeste varehus ligger titalls mil unna, forteller Hitland. PROFESJONALITET SKAPER TILLIT Vi har ikke vært perfekte i alt vi har foretatt oss i rekrutteringsprosessen, men jeg kan i alle fall skrive under på at vi har brukt så store ressurser som mulig på å tilstrebe profesjonalitet. Vi har lest alle søknader, og vi har møtt folk med respekt. Det tror jeg man får igjen for siden. Forhåpentligvis gjør gode prosesser det lettere å rekruttere folk seinere. Alle nyansatte går gjennom kurs, og får vite hva IKEA forventer av hver enkelt. Det er også mulighet for videre opplæring, og en stor del av lederne har jobbet seg oppover i systemet. SKJERPET KONKURRANSE FRAMOVER Av flere årsaker vil konkurransen om kundene spisse seg ytterligere. Så langt har det nye varehuset hatt godt over 4. besøkende, og varehussjefen har derfor innfrid målene som er satt så langt. Prognosen fra Handelens og servicenæringens hovedorganisasjon (HSH) viser en utflating av møbelsalget i 211. Det vil skjerpe konkurransen. I tillegg blir forbrukerne stadig mer bevisste i valg mellom like produkter. Da må vi vise at vi går foran ved å tilby mer bærekraftige produkter til lave priser. Internt må vi se nærmere på hva vi gjør i hver enkelt fase i IKEA-produktenes livsløp. Dette gir oss muligheten til å bidra til forbedringer for mennesker og miljø. Disse forbedringene legger vi til en liste vi har kalt den uendelige listen, uendelig fordi vi aldri kan bli helt fornøyde - det vil alltid være rom for forbedringer. Til syvende og sist handler det om å hjelpe kunden til å skape et mer bærekraftig liv i hjemmet, avslutter Hitland. Solrun Hitland

12 Bransjeanalyse Reiseliv Utenlandsturistene på vei tilbake Resultatene fra bedriftsundersøkelsen gir et noe uklart bilde av forventningene til 211 i reiselivsbransjen. Overordnet er dette likevel en bransje preget av optimisme og energi, og reiselivsnæringen på Sørlandet går spennende tider i møte. Utsikter 211 økonomiske indikatorer (andel) Omsetning FAKTA Investeringer Driftsresultat Salgspriser Tilgang på kapital Nedgang Uendret Økning Kilde: Bedriftsundersøkelsen 211 (n-17/19) Reiseliv omfatter overnattings- og serveringsvirksomhet. Sysselsettingen i 29 var totalt 4686 personer i Agder, henholdsvis 185 i og 2881 i Vest-Agder, viser tall fra SSB. 21 reiselivsbedrifter har besvart bedriftsundersøkelsen. SVINGNINGER I OVERNATTINGER Tall fra SSB viser at aktiviteten i reiselivsnæringen på landsbasis har økt med 1,7 prosent i perioden januar til og med oktober 21 i forhold til samme periode i 29. Aktiviteten i Agder-fylkene i 21 har vært tilnærmet lik som i 29. Til og med oktober 21 var antall overnattinger i den samlede reiselivsnæringen i begge fylkene i overkant av Dette er en svak økning fra samme tid i 29 med 1,4 prosent. TURISMEN FRA UTLANDET STIGER Overnattinger blant utenlandske turister i Agder-fylkene var til og med oktober 21 på , og har økt med ca. 1 fra 29. Dette utgjør hele 41,6 prosent av den totale økningen i overnattinger. Det er spesielt tyske turister som er tilbake, med en økning på 6,3 prosent fra samme periode i 29. Totalt er hele 74,8 prosent av den økte utenlandske turismen fra Tyskland, etterfulgt av Sverige med en svakere økning på 7,4 prosent. Overnattinger for nederlendere har derimot sunket med nærmere 7 netter, i kontrast til en generell økning på landsbasis. BEST PÅ GJENKJØP! Reiselivsnæringen på Sørlandet går spennende tider i møte. Visjonen til Visit Sørlandet er å bli best på gjenkjøp, og hovedmålet lyder: 9 av 1 gjester som besøker Sørlandet kommer tilbake for å besøke mer av landsdelen ( ). Målsetningen er en økning i gjestevolum på 1 prosent per år, en målsetning som forteller om ambisjoner og vilje til å satse i regionen. ULIKE FORVENTNINGER Over 6 prosent av bedriftene som har besvart bedriftsundersøkelsen forventer en økning i omsetningen i 211, halvparten av bedriftene forventer videre en positiv utvikling i driftsresultatet i 211, sammenliknet med 21. I overkant av 2 prosent av bedriftene forventer imidlertid en nedgang i driftsresultatet i 211. I forhold til investeringer viser resultatene at 35 prosent av bedriftene venter en nedgang i 211, mens 24 prosent forventer en økning. Bildet av reiselivsbedriftene i forhold til disse økonomiske parametrene er med andre ord noe uklart og sprikende, noe som kan tyde på en usikkerhet i bransjen. Bildet bryter videre noe med det bildet som ble tegnet av bransjen i forrige barometer; der var det en tydeligere positiv trend på de økonomiske parametrene som ble målt. STABILITET PÅ DEN MENNESKELIGE FRONT Bedriftene som har besvart undersøkelsen, rapporterer i hovedsak om små endringer knyttet til nyansettelser, permitteringer, oppsigelser og inntak av lærlinger. I forhold til rekruttering ser det ut til at reiselivsbransjen ikke forventer å møte store utfordringer i året vi er inne i; 7 av 2 bedrifter melder at de ikke opplever rekrutteringsproblemer, mens 8 av 2 bedrifter sier de opplever ubetydelige rekrutteringsproblemer. POSITIV UTVIKLING PÅ ENKELTE INNOVASJONSOMRÅDER Reiselivsbransjen lever av å selge produkter slik sett er det positivt å observere at hele 63 prosent av bedriftene som har besvart undersøkelsen, forventer en økning i satsingen på produkt-/tjenesteutviklingen i 211. Bedriftene forventer i stor grad en økning i utvikling og forbedring av produksjonsprosesser, samt midlene som brukes til etablering på nye markeder. På de øvrige innovasjonsdimensjonene som er undersøkt, forventer bedriftene å opprettholde satsingen i inneværende år på samme nivå som i 21. I sum betyr dette en økt satsing på innovasjon og FoU i 211, sammenliknet med fjoråret. Forventet endring på sysselsettingsindikatorer 211 (andel) Nyansettelser Permitteringer Oppsigelser Inntak av lærlinger Kilde: Bedriftsundersøkelsen 211 (n-8/17) Forventet endring på innovasjonsindikatorer i 211 (andel) Produkt-/tjenesteutvikling Utvikling og forbedring av produksjonsprosesser Etablering på nye markeder Organisasjonsutvikling Innsats på FoU Kompetanseutvikling Utvikling av nettverk/samarbeid Kilde: Bedriftsundersøkelsen 211 (n-12/16) Fra fiasko til suksess? Fra å være en vinterdestinasjon i fare for å sakke akterut, står Destinasjon Hovden nå klar for å ta sats etter tøffe omstruktureringer. Eigil Rian, styreformann i reiselivsselskapet, kan reiseliv. Og han kan fjell. Etter å ha arbeidet i Alpene hele studietiden og med flere sportsarrangementer internasjonalt, har han høstet lærdom og erfaring om turisme og reiseliv til vinterdestinasjoner. TØFF OMSTRUKTURERING NØDVENDIG FOR Å LYKKES Erfaring til tross, så har utfordringen med å etablere Destinasjon Hovden som et dynamisk og fungerende destinasjonsselskap ikke vært enkel. Hovden tapte terreng på alle mulige områder, forteller Rian. Utfordringene stod i kø - med samhandlingsproblemer, uklare politiske signaler og uklare og ulike mål, fortsetter han. Gjennom en tøff restrukturering, hvor man blant annet stengte bookingen, etablerte et nytt styre bestående av beslutningstakere, en grundig merkevareprosess og reposisjonering av destinasjonen, står selskapet i dag sterkere enn noensinne. I utviklingen av destinasjonsselskapet har man vært bevisst på viktigheten av overgangen fra å være en tilskuddsbedrift til å bli en kommersiell aktør. Destinasjonsselskapene må tjene sine egne penger, for eksempel gjennom ulike typer arrangementer, forteller Rian. Partnerstruktur, linker mellom aktører, utnytte destinasjonselskapet som kommunikasjonskanal og et selskap som er frampå er alle elementer som Rian fremhever som nødvendig for å lykkes i den tøffe konkurransen som preger reiselivsbransjen. Hovden har en rekke fordeler det er viktig å bygge på og utnytte, fortsetter han. For eksempel er det et tettsted med tilbud som er geografisk samlet, man har en trofast kundegruppe og flere tilbud enn det mange andre vinterdestinasjoner kan skilte med. LYSERE TIDER I MØTE Etter et par tøffe år preget av finanskrisen, er optimismen nå tilbake i reiselivsbransjen. Effekten av finanskrisen for vår bransje var måtehold. Man bor ikke på hotell når det er usikkerhet i økonomien, sier Rian. Til syvende og sist, og over tid, er det antall senger som er belagt som teller. For reiselivsbransjen er dette parameteret som gjelder, legger Rian til. Utfordringene i 211 er blant annet knyttet til synlighet. Vi har en kommunikasjonsutfordring, og det er å bli mer synlige. For å bli det må vi kommunisere bedre. Destinasjon Hovden har for lengst tatt i bruk sosiale medier som Facebook, og på den måten når vi ut til et bredere publikum enn det vi gjorde tidligere. I tillegg står Destinasjon Hovden nå på hoppkanten klar til å ta sats. I 211 må alle de mulighetene som nå ligger i det å ha et velfungerende destinasjonsselskap materialiseres. Det er nå gevinsten skal tas ut, avslutter en entusiastisk Rian. Eigil Rian

13 Bransjeanalyse Offentlig sektor Mindre drahjelp fra kommunene Resultatene fra Kommuneundersøkelsen viser at investeringsutgiftene vil gå ned fra 214. Dette viderefører trenden som ble avdekket i forrige barometer. Næringslivet må altså belage seg på mindre etterspørsel fra kommunene i årene som kommer. MER PENGER TIL KOMMUNENE I statsbudsjettet for 211 er de samlede inntekter til kommunene anslått til å øke med ca. 7,1 mrd. kroner fra 29 til 21. Av dette anslås de frie inntektene til å øke reelt med 3,9 mrd. kroner, tilsvarende 1,8 prosent. Rammetilskuddet til kommunene økes for å dekke merutgifter knyttet til blant annet foreldrebetaling i barnehager, til den videre opptrappingen av driftsstøtten til ikkekommunale barnehager og helårsvirkningen knyttet til økningen av undervisningstimetallet i grunnopplæringen. FAKTA Offentlig forvaltning omfatter statlig, fylkeskommunal og kommunal forvaltning og tjenesteproduksjon. De store tjenesteområdene er barnehage, undervisning, pleie og omsorg, helse, sosialtjenester, i tillegg til offentlig administrasjon. Offentlig forvaltning sysselsatte personer i i 29, og personer i Vest-Agder. Dette utgjorde henholdsvis 35,7 og 32,9 prosent av den totale sysselsettingen i de to fylkene. Kommuneundersøkelsen som er gjennomført i forbindelse med årets barometer, er besvart av 1 kommuner i og 12 kommuner i Vest-Agder. Til sammen omfatter disse 22 kommunene 8 prosent av befolkningen i Agderfylkene. Det er 3 kommuner i Agder, 15 i hvert fylke. POSITIV UTVIKLING I DRIFTSRESULTATET I forrige Konjunkturbarometer for Agder ble det klart at gjennomsnittlig netto driftsresultat for kommunene i Agder var på minus 1,5 prosent i 28. Tall fra KOSTRA viser at gjennomsnittlig netto driftsresultat for 29 ligger på 3,1 prosent. Resultatet for 29 ligger for øvrig også noe over landsgjennomsnittet. FLERE JOBBER I BARNEHAGE OG BARNEVERN I kommunene som har besvart kommuneundersøkelsen, viser resultatene at forventningene i forhold til utviklingen i antall årsverk i 211 varierer. Henholdsvis 48 og 38 prosent av kommunene forventer nedgang i sysselsettingen innen grunnskolen og administrasjon i 211. Innen kommunehelse vil antall årsverk holde seg stabilt i 211 i samtlige kommuner som har besvart undersøkelsen. Imidlertid forventer nær annenhver kommune en økning i antall årsverk i barnehagesektoren, samt innen barnevern og andre sosiale tjenester. Kun en av de 21 kommunene som har besvart undersøkelsen, oppgir at de har alvorlige rekrutteringsproblemer, mens 7 kommuner mener de opplever en del rekrutteringsproblemer. Til sammen utgjør disse 4 prosent av kommunene. Det er særlig ingeniører og sykepleiere som oppleves som vanskelig å rekruttere. FORTSATT REDUKSJON I INVE- STERINGENE I SMÅKOMMUNENE Kommunenes planlagte gjennomsnittlige brutto investeringsutgifter vil gå fra 112 mill kroner i 21, til 15 mill kroner i 211. Dette viderefører trenden som ble avdekket i forrige barometer. 57 prosent av kommunene som har besvart undersøkelsen forventer en nedgang i investerings- budsjettet i 211, mens en tredjedel forventer en økning. Omregnes planlagte investeringsutgifter i kroner og øre, viser resultatene fra kommuneundersøkelsen at utgiftene vil øke med 4,8 prosent i 211. Det er med andre ord i hovedsak de små kommunene som forventer en nedgang i investeringsutgiftene. Hele 6 prosent av kommunene vil benytte 71 prosent eller mer av investeringsbudsjettet på nybygg og rehabilitering. Til sammenlikning vil kommunene kun benytte 2 prosent eller mindre av investeringsbudsjettet på vei i 211. I årene framover venter man i økende grad en reduksjon i investeringene, vurdert mot nivået for 21. Kun hver femte kommune forventer en økning i de kommunale investeringene i 212, mens i 214 er det ingen av kommunene som forventer en økning i investeringene. Vi ser altså at langt på vei de fleste kommunene er samstemte i hvordan utviklingen på investeringssiden kommer til å arte seg de neste årene. FYLKESKOMMUNAL OG STATLIG FORVALTNING Innen det som er definert som offentlig sektor i bedriftsundersøkelsen har 11 slike forvaltningsorganer besvart undersøkelsen. Hovedbildet er at ingen av disse forventer store endringer i 211 i forhold til 21, verken for økonomiske indikatorer eller mer sysselsettingsmessige faktorer. Tall fra KOSTRA viser at netto driftsresultat for 29 lå på 8,6 prosent for Vest-Agder Fylkeskommune og,3 for Fylkeskommune. Dette er henholdsvis i hver sin ende av skalaen når man sammenlikner med landsgjennomsnittet (uten Oslo), som ligger på 4,5 prosent. rventet utvikling i antall årsverk Barnehage og SFO Grunnskole Pleie og omsorg Kommunehelse Barnevern og andre sos. tj. Tekniske tjenester Ned Stabilt Opp Forventete endringer i kommunens investeringer, Administrasjon Kilde: Kommuneundersøkelsen 211 (n=21) 214 Reduksjon Stabilt Økning Kilde: Kommuneundersøkelsen 211 (n=21) Sykehuset står foran store investeringer Etter flere år med trange rammer, får endelig Sørlandet sykehus økte midler til helt nødvendige investeringer og oppussing og vedlikehold av bygningsmasse. Det vil komme bygg- og anleggsbransjen i regionen til gode. Økonomidirektør Per Bertil Qvarnstrøm i Sørlandet sykehus HF kan fortelle at prognosene for de neste tre årene, inntektsmessig, peker oppover. Med en realvekst i inntektene på tre prosent i 211, og videre vekst fram til 214, blir det slutt på den historiske underfinansieringen av helseforetaket. Vi er en stor innkjøper av varer og tjenester, og har et stort vedlikeholdsetterslep å ta igjen. Men som organisasjoner flest er vi underlagt krav til lønnsomhet i de investeringene vi foretar oss. Nå jobber vi med å oppgradere dagkirurgi og operasjonsstuer i Kristiansand, og det vil til syvende og sist gagne både pasientene og de ansatte. ALDERSBØLGEN OG SAM- HANDLINGSREFORMEN GIR USIKKERHET Selv om helseforetaket kan melde om forbedrede rammer fra de tre neste årene, er det mange store usikkerhetsfaktorer som er utenfor deres kontroll. Hvordan aldersbølgen, samhandlingsreformen og folketallet utvikler seg, vil styre våre rammer i stor grad. Det er ingen politiske signaler som tyder på at aldersbølgen også vil bringe med seg tilsvarende økte finansieringsrammer, og samhandlingsreformen vil sannsynligvis redusere våre inntekter. Samtidig må kommunene kjøpe inn tjenester fra oss for å kunne tilby lovpålagte oppgaver, forteller Qvarnstrøm. Vi har allerede landets korteste liggetider, takket være et godt samarbeid med kommunene i regionen i en årrekke. Sørlandet sykehus kommer svært godt ut på pasienttilfredshet, og scorer som en av de tre beste på kreftbehandling i en ny pasientundersøkelse. Å beholde denne posisjonen er svært krevende, fordi det ikke er penger nok til å kjøpe det nyeste utstyret. INTERNASJONAL ORGANISASJON Sørlandet sykehus er en av landsdelens største arbeidsplasser med omtrent 5. ansatte. For å få dekket kompetansebehovene, jobber organisasjonen aktivt med videreutdanning av egne ansatte og rekruttering av spesialister utenlands. Vi har et godt samarbeid med Universitetet i Agder, og vi sponser i noen grad kostnadene for videreutdanning av blant annet spesialsykepleiere. Det er et stort behov for operasjons- og anestesisykepleiere. Men vi henter også inn leger fra Tyskland, og flere andre land i Europa, for å dekke mangelen i det norske arbeidsmarkedet. Arbeidstagere som er rekruttert fra utlandet gjennomgår som regel et halvt års språkskole, og det er forholdsvis lite godkjenningsproblematikk med søkere med utdanning fra Nord-Europa. Antall ansatte med utenlandsk bakgrunn er ventet å øke noe de neste årene. Vi er vel en av de mest internasjonale organisasjonene på Agder allerede, og jeg tror vi vil få et noe større innslag framover for å kunne dekke alle fagområdene våre, avslutter Qvarnstrøm. Per Bertil Qvarnstrøm

14 Fokus på forskning og utvikling Agder henger etter Bedriftsundersøkelsen viser at det skjer en betydelig, og økende innovasjon i næringslivet. Det totale bildet hva gjelder forskning i landsdelen, sett i forhold til resten av landet er imidlertid utfordrende. Foto: Shutterstock Agder skåret nest lavest både på utgifter til FoU, antall FoU-personale og FoU-utgifter per innbygger. Agder er den minste forskningsfondsregionen målt i antall innbyggere og antall sysselsatte. Næringslivet stod for en stor andel av FoU-utgiftene. Andelen sysselsatte med høyere utdanning var relativt lav, det samme var doktorgradstettheten. Det norske forsknings- og innovasjonssystemet statistikk og indikatorer er en årlig publikasjon som utgis av NIFU, SSB og Norges forskningsråd. Dette kapittelet vil se nærmere på rapporten, med særlig fokus på kapittelet som omhandler regionale sammenligninger av innovasjonsaktivitet og ressurser til FoU. UTVIKLINGSARBEID I perioder med lavkonjunkturer som den vi har sett prege verdensøkonomien i senere tid, skapes det rom for bedriftene til å tenke nytt og være fleksible i forhold til blant annet organisering, fokus på FoU og innovasjon. Utviklingsarbeid kan i perioder som dette være et viktig stikkord for bedriftene. FoU-virksomheten i Norge henger nært sammen med geografi, og fokus har i lang tid vært på å stimulere og legge til rette for forskning og innovasjon i regionene. Som en del av dette arbeidet, har en opprettet regionale forskningsfond. De regionale forskningsfondene skal mobilisere til økt FoUinnsats og styrke forskning for regional innovasjon og utvikling. Det er opprettet et eget fond for Agderfylkene, og dette tildelte midler for første gang i 21. LITE FORSKNING PÅ AGDER Ikke overraskende, viser analysene at Hovedstadsregionen dominerer FoU-virksomheten i Norge; mer enn 44 prosent av de totale FoU-utgiftene ble brukt i denne regionen i 28. Dette tilsvarer 17 4 kroner per innbygger. Regionen huser landets største universitet, i tillegg til Universitetet for miljø- og biovitenskap, en rekke høyskoler og flere store forskningsinstitutter og tunge helseforetak. Omtrent 3 prosent av FoU-utgiftene i 28 ble brukt i Agder-fylkene. Dette tilsvarte 463 kroner per innbygger, noe som plasserer Agder nest nederst på lista. Ser vi på de samlede FoU-utgiftene og FoU-utgiftene per innbygger i regionene, fordeler de seg slik: Hovedstadsregionen: 44 prosent, 17 4 kr. per innbygger Midt-Norge: 18 prosent, 11 7 kr. per innbygger Vestlandet: 17 prosent, 7 3 kr. per innbygger Oslofjordregionen: 1 prosent, 4 8 kr. per innbygger Nord-Norge: 6 prosent, 5 4 kr. per innbygger Agder: 3 prosent, 4 63 kr. per innbygger. Innlandsregionen: 2 prosent, 2 kr. per innbygger I 28 ble det brukt nærmere 13 mrd. kroner på forskning og utvikling i universitets- og høgskolesektoren. Ser vi på estimater for totale FoU-utgifter for universitets- og høgskolesektorene fordelt på forskningsfondsregion, skårer Agder lavest sammen med region Innlandet og region Oslofjorden. Det samme bildet tegner seg i forhold til FoU-ressurser i instituttsektoren, og næringslivet selv om sistnevnte står for en noe høyere andel enn de to øvrige sektorene. Næringslivet er den sektoren der FoU-virksomheten er minst konsentrert og langt mer korrelert med totalt antall sysselsatte enn for universitets- og høgskolesektoren. I Agder utførte næringslivet nærmere 74 prosent av den totale forskingen, universitets- og høyskolesktoren 15 prosent og instituttsektoren 11 prosent. Næringslivet på Agder står videre sterkt målt i antall forskere. Samtidig har Agder, sammen med Hovedstadsregionen og Oslofjordregionen, den laveste doktorgradsandelen i næringslivet. Ser vi på de tre sektorene i forhold til FoUpersonale, var universitets- og høyskolesektoren markant større enn instituttsektoren. Nærmere 4 prosent av FoU personalet var å finne i universitets- og høyskolesektoren, mot 1 prosent i instituttsektoren. Dette til tross for at det kun var en forskjell på 4 prosentpoeng i FoU-utgiftene mellom de to sektorene. HVORFOR SKÅRER AGDER LAVT PÅ FOU? Hvorfor Agder skårer lavt på FoU kan ha flere ulike årsaker. Her er de tre mest opplagte: FoU-personalet innen universitets- og høyskolesektoren utfører lite FoU sett i forhold til hvor mange de er. Dette skyldes at denne sektoren i Agder har vært preget av profesjonsutdanninger der det har vært større tradisjon for utdanning enn forskning. Til tross for at vi har fått et universitet i Agder, finansieres UiA fortsatt som en høyskole. Statens bidrag til forskningen har ikke økt som en følge av universitetsstatus. Instituttsektoren på Agder er liten. Agder utfører kun 1 prosent av den totale nasjonale forskningen gjennom instituttsektoren. Agders næringsliv domineres av næringer som forsker en god del, men er likevel ikke av den typisk FoU-intensive typen. Det er mer den skrittvise inkrementelle innovasjonen som har bidratt til å gjøre landsdelens næringsliv konkurransedyktig, ikke den forskningsbaserte radikale innovasjonen.

15 Fokus på næringsklynger Offensive næringsklynger Finanskrisen har styrket samarbeidet mellom bedriftene i landsdelens tyngste næringsklynger. Man skulle kanskje tro at krisetider betyr at bedriftene må fokusere kun på sitt eget, men utviklingen viser det motsatte; klyngene blir enda viktigere når det røyner på. OPPGRADERINGSMEKANISMER I NÆRINGSKLYNGER Kritisk masse Felles base av kvalifisert arbeidskraft, lokale leverandører, nettverk, møtesteder, utdanningstilbud. Innovasjonspress Konkurranse mellom bedriftene, sterke lokale kunder. Kunnskapsutvikling og- spredning Daglig informasjonsspredning, spinn-offs, flyt av arbeidskraft, samarbeid og nettverk. Kollektiv læring Samarbeid om krevende innovasjonsprosjekter, felles utdannings- og forskningsaktiviteter. Globale forbindelser Strategiske partnere utenfor klyngen, samarbeid med internasjonale innovasjons- og produksjonsnettverk. Innovasjon og konkurranseevne Sørlandet er industritungt, og noen næringsklynger er dominerende i regionens utvikling. Den kraftintensive industrien, nå samlet i EYDE-klyngen, utgjør den tradisjonelle, men fortsatt svært vitale ryggraden i landsdelens næringsliv. De siste årene har næringsklyngen innen offshore olje og gass (NODE) vokst sterkt og fremstår i dag som den dominerende næringsklyngen i landsdelen. NODE-klyngen er et utpreget eksempel på hvilken innovasjon og nyskapning som kan bli skapt når bedrifter i samme bransje i en region konkurrerer og samarbeider. Til tross for en roligere periode under finanskrisen, viser tallene at fremgangen fortsetter og planene fremover er offensive. KLYNGER STIMULERER Vi er opptatt av klynger fordi de anses å ha noen egenskaper som stimulerer innovasjonsevne og konkurransestyrke for bedrifter som er med i dem. Det vil si at omgivelsene i klyngene stimulerer bedrifters konkurransestyrke i større grad enn tilsvarende bedrifter utenfor klyngene. Klyngeinitiativ som NODE og EYDE-nettverket skal utløse og forsterke disse mekanismene. Hvilke mekanismer er det vi ser i næringsklynger som gjør dem innovative? KLYNGEBEDRIFTENE UTFYLLER HVERANDRE En grunnleggende oppgraderingsmekanisme er komplementaritet (eller localisation economies på forskerspråket), som tenkes å oppstå når en næring oppnår en viss kritisk masse i et område. Komplementaritet består i at bedrifter i området opparbeider en rekke felles produksjonsfaktorer. De trekker til seg og lærer opp arbeidskraft som mange bedrifter har nytte av. Bedriftene kan sammen gi et marked for mange underleverandører og servicebedrifter. Det kan også oppstå spesialisert utdanning og forskning rettet mot den dominerende lokale næringen, og teknologisk kunnskap og innovasjoner kan bygges opp og spres mellom bedrifter i samme næring. KLYNGEBEDRIFTER PRESSES TIL INNOVASJON Den andre oppgraderingsmekanismen er knyttet til innovasjonspress. Innovasjonspress oppstår særlig når et område har krevende kunder og når det er flere lokale leverandører som konkurrerer om å tilfredsstille kundene. Innovasjonspresset kan også spres bakover i verdikjeden gjennom at leverandørene er krevende kunder for sine underleverandører. Ettersom bedrifter gjerne opererer på et nasjonalt og internasjonalt marked, vil krevende kunder som regel finnes utenfor regionen. I regionale klynger kan det imidlertid være flere bedrifter som konkurrerer om leveranser til krevende nasjonale eller internasjonale kunder. Kommunika- Foto: Shutterstock

16 Fokus på næringsklynger 3 31 Foto: Shutterstock Omsetningsutvikling i NODE og EYDEklyngene (mrd NOK) Driftsinntekter i Mrd. NOK NODE EYDE Kilde: Proff-forvalt/Oxford Research AS sjonen mellom kunder og leverandører kan også bli spesielt rik og åpen når disse er lokalisert i det samme området. KUNNSKAP UTVIKLES OG SPRES FORTERE Den tredje oppgraderingsmekanismen omfatter utvikling og spredning av kunnskap. Ny kunnskap spres særlig raskt i regionale klynger gjennom at nærliggende bedrifter kopierer vellykkede produkter og løsninger hos andre bedrifter, for deretter kanskje å utvikle innovasjonen et skritt videre. Kunnskap spres når arbeidstakere bytter arbeidssted og tar kunnskap med seg mellom lokale bedrifter, når bedrifter benytter de samme konsulenter og spesialister som problemløsere, gjennom uformell kontakt mellom ledere og arbeidstakere i ulike bedrifter og ved formelt samarbeid. Videre spres kunnskap gjennom etablering av nye bedrifter som knoppskyter fra universiteter og andre kunnskapsskapere, og der bedriftenes mål er å kommersialisere forskningsresultater. STYRKER FELLES LÆRING Kollektiv læring, som er den fjerde oppgraderingsmekanismen, baseres på samarbeid og felles utvikling av kunnskap mellom partnere. Tanken er at kunnskapen som utvikles ikke kan være utviklet av hver enkelt partner alene. Videre krever kollektiv læring tett samarbeid og utvikling av tillitsbaserte relasjoner mellom partnere. Det anses å kreve tid for å utvikle slike relasjoner. Relasjonene utvikles gjennom stadig interaksjon mellom partnere, noe som kan være enklere å få til når partnere er samlokaliserte. Tillit og felles forståelse anses nødvendig for utveksling av strategisk viktig kompetanse mellom bedrifter, som er av stor viktighet for samarbeid om å utvikle mer omfattende innovasjoner. Tanken er altså at samlokalisering av bedrifter i samme næring kan gi grunnlag for utvikling av mindre, stegvise innovasjoner, mens utvikling av mer radikale innovasjoner krever tett og langvarig samarbeid mellom bedrifter og med andre aktører. En slik form for samarbeid stimuleres når bedrifter er lokalisert i samme område. KAN BLI SEG SELV NOK Det er viktig å være klar over at det også er en mulig fare knyttet til tette, lokale nettverk. Det kan føre til såkalt negativ lock-in eller fastlåsing. Tette nettverk mellom en fast kjerne av bedrifter og andre institusjoner kan hindre at aktører får tilførsel av alternativ kunnskap og andre måter å se verden på fra utenforstående. Fastlåsing bidrar da til å hindre innovasjonsvirksomhet. Løsningen på problemer med lock-in anses å være at i hvert fall noen viktige bedrifter og institusjoner i et område har kontakter ut av områder, at de har såkalte global pipelines. Spesielt anses det som viktig at noen klyngebedrifter bygger opp tette relasjoner med kunnskapsrike bedrifter eller kunnskapsmiljøer andre steder. Slike bedrifter vil da fungere som en slags kanal for klyngen til ny kunnskap fra andre steder. Gjennom prosesser i klyngen kan denne kunnskapen spres til andre lokale bedrifter. Klyngebedrifter kan også få tilførsel av ny kunnskap og oppleve innovasjonspress gjennom deltakelse i globale verdikjeder og gjennom å ha krevende kunder eller eiere utenfra. Klyngeprosjekter etableres for å stimulere disse oppgraderingsmekanismene. I en studie utført av NIFU fremgår det at finanskrisen har hatt betydning for næringsklynger i Norge blant annet ved at den har bidratt til å utløse mer samarbeid og innovasjonsaktivitet blant aktørene i klyngen, og den har bidratt til å forsterke samarbeidet utad, bl.a. til høgskoler og forskningsmiljøer. I denne sammenheng har klyngeorganisasjonene hatt viktige roller, både med hensyn til å tilrettelegge møteplasser for aktørene i klyngen, og gjennom ulike aktiviteter rettet mot kompetanseutvikling, innovasjons- og utviklingsprosjekter, ekstern profilering og arbeid med tilrettelegging av rammebetingelser. Arbeidet i EYDE har vært gjennomført som planlagt selv under finanskrisen bekrefter styreleder i EYDE, direktør Kai-Rune Heggland i Alcoa på Lista. -Krisen har heller styrket enn svekket samarbeidet, uttaler NODEs daglige leder Kjell O. Johannessen. KLYNGENE PÅ AGDER Agder har en rekke næringsklynger. Noen av dem er organisering i klyngeprosjekter som NODE (olje og gass), kraftintensiv industri (EYDE), fritidsbåtindustrien (ARENA fritidsbåt) og reiseliv (USUS). Andre klynger utvikler seg på en innovativ måte uten noe prosjekt som stimulerer utviklingen.

17 Fokus på næringsklynger Tallene viser at de to største klyngene, NODE og EYDE har utviklet seg svært ulikt de senere årene. Mens den kraftkrevende industrien har holdt seg på et stabilt nivå, har omsetningen innen olje og gass eksplodert. Hvordan blir så 21 og 211? Styreleder Kai Rune Heggland i EYDE-nettverket forteller at krisen traff bedriftene kraftig høsten 28 og som tallene viser ble omsetningen i 29 noe preget av dette. I 21 snudde utviklingen og prisene økte igjen, særlig i andre halvår. I andre halvår var det særdeles høy aktivitet i EYDEs medlemsbedrifter. I snitt blir 21 derfor et gjennomsnittlig godt år. De høye metallprisene fortsetter inn i 211 og etterspørselen er der. Det er Kina som driver utviklingen, og det er naturligvis usikkert hvordan det går der. Foreløpig ser det ut som om etterspørselen i Kina og de andre nye industrilandene i Østen og Syd-Amerika holder seg høy. I Europa er våre bedrifter eksponert mot Tyskland, og der går jo økonomien svært godt. Det sydlige Europa betyr lite for oss. Naturligvis skal også våre leverandører ha sin del av kaken prisene på våre innsatsfaktorer stiger, men 211 ser likevel bra ut avslutter Heggland. DEN FANTASTISKE VEKSTEN I NODE NODE-klyngen har hatt en formidabel vekst de siste fem årene. I 29 omsatte NODEs medlemmer for over 4 milliarder, 8 ganger så mye som i 25. Det tok en generasjon, fra 1979 til 25, å komme opp i 5 milliarder. Den utviklingen som har skjedd de siste fem årene er vanskelig å fatte. Volummessig vil nok 21 representere en nedgang, men bedriftene har beholdt kompetansen slik at grunnlaget for videre ekspansjon er til stede. På toppen av dette går bedriftene sammen og legger planer for å øke ytterligere frem mot 22. Jeg tror få i landsdelen har tatt inn over seg hva dette betyr, uttaler Kjell O. Johannessen i NODE. NODE har en vesentlig del av norsk eksport av høyteknologisk utstyr til olje- og gassindustrien, anslått til en tredjedel av den Foto: Shutterstock samlede eksporten. Bedriftene er globale markedsledere innen boresystemer, bølgekompensering og laste-, losse- og forankringssystemer. NOEN HAR TYNNE ORDREBØKER Den internasjonale finanskrisen har satt sitt preg på klyngen, men påvirkningen har vært mindre negativ enn forventet. Høsten 28, da krisen satte inn, hadde næringen en historisk høy ordrebeholdning ca 8 milliarder - som sikret omsetningen i en periode da kundene satt på gjerdet og ikke bestilte nytt. Innen ordreboken var tom, var kundene igjen i stand til å bestille og den senere tid har ordrene begynt å strømme inn igjen. Dette overordnede ganske positive bilder skjuler imidlertid en virkelighet der noen av bedriftene i klyngene har hatt betydelige problemer de par siste årene. Bryteren ble slått av i oktober 28. Ingen nye ordre kom inn. Vi har levd på ordreserven, og de 8 milliardene som allerede var kontraktsfestet har hatt enorm betydning for regionen i denne perioden. Det er likevel noen leverandørbedrifter som har slitt kraftig i perioden, særlig høsten 21. Fra NODEs side har vi tatt initiativ til å styrke dialogen mellom de store bedriftene og underleverandører. Jeg opplever at det er en felles forståelse for at det er i alles interesser at kompetansen hos underleverandørene beholdes. Forhåpentlig kommer nye ordre nå så raskt inn at ingen bedrifter går overende, sier en litt urolig Johannessen. BRASIL POR FAVOR Siden sommeren 21 har aktiviteten i salgsavdelingene igjen tatt seg opp kan NODE-lederen berette. Brasil er viktig fremover, men det er ikke bare der det skjer. Aktiviteten er betydelig i hele verden. Brasil er imidlertid særdeles spennende, og Sørlandet er i en spesiell situasjon. Brasil sitt oljeselskap, Petrobras, har prekvalifisert kun to leverandører innen boreutstyr. Begge ligger i Kristiansand! Alle verft i verden som vil levere installasjoner i Brasil, må hente boreutstyret på Sørlandet! NODE-klyngens utvikling er som tatt ut av læreboken. De oppgraderingsmekanismene beskrevet i forrige avsnitt gjør seg alle gjeldende i klyngen. Klyngen er utviklet med basis i krevende kunder i Nordsjøen. Noen pionerer skapte de sentrale bedriftene, og av disse er det blitt en samlet utvikling som nå har et imponerende omfang. De siste årene, ikke minst stimulert av NODE-prosjektet, er det blitt mye mer samarbeid mellom bedriftene og mellom bedriftene og forsknings- og undervisningsaktører, i særdeleshet Universitetet i Agder. At National Oilwell Varco (NOV) her i Norge får lov til å bruke 3,1 milliarder til å kjøpe Advanced Production and Loading (APL) i Arendal viser hvor attraktiv klyngen er. Nå har både NOV og Aker boreutstyr i Kristiansand og laste og losseutstyr i Arendal. Dette styrker klyngen fastslår Johannessen. SAMMEN OM STORE PLANER NODE-prosjektet har lagt grunnlaget for at bedriftene har så stor tillit til hverandre at de nå setter seg sammen rundt bordet for å planlegge fremtiden. Nylig fremla de sentrale aktørene i klyngen et fremtidsprogram kalt NODE en næringsklynge i verdensklasse. Visjonen er at NODE skal forbli en verdensledende energi- og teknologiklynge, samtidig som den tar ledende posisjoner innenfor nye nisjer i nye markeder. I 22 skal klyngen ha vokst til i størrelsesorden 1 bedrifter, med basis i knoppskyting, organisk vekst og oppkjøp. Det er et mål at ytterligere 3-5 internasjonale konserner har etablert seg i regionen. Det forventes at minst 1 av bedriftene skal være nyetableringer etter 21 og at antall ansatte i klyngen øker fra 6 25 i 21 til 1 i 22. Den viktigste strategien for å nå målet er å videreutvikle teknologi og kompetanse i verdensklasse, skape en mer miljørobust klynge og sette den menneskelige og finansiell kapital i sentrum. Bedriftene har gitt meg en enkel oppgave, sier NODE-lederen med et smil: Bygg kunnskap, bygg kunnskap, bygg kunnskap! Mellom bedriftene, i utdanningsog forskningsmiljøene, i regionen. Det er kunnskapen i regionen som gjør oss konkurransedyktige.

18 Nasjonal og internasjonal økonomi Trange tider ute, men oppgang i Norge Foto: Shutterstock Sannsynligvis vil den samlede veksten i verdensøkonomien ta seg svakt opp framover, men en ytterligere forverring av gjeldskrisen kan gi en ny nedgangsperiode. I Norge forventes det god vekst. Oppgangen har hittil vært svakere i Agder enn i resten av landet, men vi forventer at dette jevner seg ut. INTERNASJONAL ØKONOMI INN- STRAMNINGER DEMPER VEKSTEN I ÅR I Europa og USA bidrar kraftige innstramninger på offentlige budsjetter til at veksten trolig vil avta noe igjen fra i fjor til i år. En rekke europeiske land har fått svekket kredittverdighet som følge av høy og økende offentlig gjeld. Innstramningene kan bidra til at forverring av krisen unngås, men situasjonen virker ustabil og uforutsigbar. Mens offentlig sektor må stramme inn, ser man tegn til at både husholdninger og næringsliv er klare for vekst. Husholdningenes sparing steg sterkt som reaksjon på finanskrisen, men man ser nå tegn til at spareraten har passert toppen og at boligbyggingen tar seg opp i mange land. Dessuten er næringslivets lønnsomhet forbedret og investeringene har igjen begynt å øke både i Europa og USA. Finansnæringen begynner dessuten å fungere som normalt i de fleste landene, og bankenes utlån vokser moderat. Både i Asia (utenom Japan), Latin-Amerika og Afrika har de fleste landene klart seg godt gjennom finanskrisen, og veksten er solid. Man ser tegn til inflasjonspress i en del land, blant annet fordi råvareprisene på verdensmarkedet har steget. Kina har økt renten for å dempe veksten noe, men veksten forventes likevel å holde seg rundt 1 prosent både i år og neste år. Det mest sannsynlige forløpet er at veksten i våre markedsland avtar noe fra i fjor til i år, men tiltar gradvis gjennom 212. Det blir neppe behov for betydelige rente økning før neste år, og også i 212 vil rentene ligge betydelig lavere det man så før 28. STOR RISIKO KNYTTET TIL OFFENTLIG GJELD Hvis man opplever at et europeisk land eller en delstat i USA ikke oppfyller sine gjeldsforpliktelser, vil man kunne oppleve en ny krise i finansmarkedene. Dette kan gi et nytt fall i formuesverdier og investeringer og en sterk nedgang i verdensøkonomien. En slik utvikling er ikke helt usannsynlig, men de aller fleste vil påføres tap i et slikt scenario, og viljen til å unngå alvorlige kriser er sterk i de fleste land. Dette understrekes av at Kina har indikert at de vil kunne øke sine kjøp av europeiske statsobligasjoner. Krisen kan utløses enten ved at en stor bank overholder sine forpliktelser eller at en stat eller delstat gjør det. I Europa har staten og sentralbanken i de fleste land i praksis garantert for de store bankene. I en del land har staten nå ikke kapasitet til å påta seg større forpliktelser, men kan likevel se seg tjent med å gjøre det fordi dette kan utløse støtte fra andre stater. Nye redningsaksjoner kan være vanskelig å arrangere, og det er dessuten heller ikke opplagt at gjeldslandene er tjent med å påta seg større framtidige forpliktelser istedenfor at kreditorene tar en del av tapene slik man har sett tidligere, for eksempel i Latin- Amerika. Hvis en stat eller stor bank stopper sin gjeldsbetjening, vil mange banker kunne få problemer, og likviditeten i finansmarkedene kan tørke opp slik man så etter at Lehman Brothers stoppet sin gjeldsbetjening. Risikoen for betalingsstans i Europa vil kunne forbli høy gjennom både 211 og 212. FRA BRA TIL BEDRE I NORGE, MEN AGDER HAR HENGT ETTER - HITTIL Norges overskudd på statsbudsjettet har gitt handlingsrom for å absorbere mye av virkningen av finanskrisen. Aktivitetsnivået falt derfor mindre hos oss enn i Europa for øvrig. Svært lave renter i utlandet har også gitt lave renter hos oss. Lønnsveksten var moderat (3-3,5 prosent) i fjor. Det forventes at denne veksttakten holder seg Figur 1: Kapasitetsproblemer (andel av bedriftene som vil ha problemer med å møte økt vekst i etterspørselen). I prosent jan. 5 mar. 5 mai. 5 sep. 5 nov. 5 jan. 6 mar. 6 mai. 6 aug. 6 nov. 6 jan. 7 mar. 7 mai. 7 aug. 7 okt. 7 jan. 8 mar. 8 mai. 8 aug. 8 nov. 8 jan. 9 apr. 9 sep. 9 nov. 9 feb. 1 mai. 1 sep. 1 nov. 1 Hele landet Norge for øvrig Region Sør Kilde: Norges Bank, data fra Regionalt nettverk Figur 2: Pågående byggevirksomhet målt i antall kvadratmeter. Agder-fylkene og landet for øvrig. Vekst siste 12 måneder. 3 måneders glidende gjennomsnitt. I Prosent Vest-Agder Kilde: SSB, Byggearealstatistikk

19 Nasjonal og internasjonal økonomi Figur 3: Produksjonsutvikling - Bedriftenes forventninger om produksjonsutviklingen neste 6 måneder. Skala fra -5 til +5. Region Sør og Norge totalt ,5 4, 3,5 3, 2,5 2, 1,5 1,,5, jan. 5 mar. 5 mai. 5 sep. 5 nov. 5 jan. 6 mar. 6 mai. 6 aug. 6 nov. 6 jan. 7 mar. 7 mai. 7 aug. 7 okt. 7 jan. 8 mar. 8 mai. 8 aug. 8 nov. 8 jan. 9 apr. 9 sep. 9 nov. 9 feb. 1 mai. 1 sep. 1 nov. 1 Hele landet Region Sør Kilde: Norges Bank, data fra Regionalt nettverk Figur 4: Arbeidsledighet i prosent av arbeidsstyrken i Agder-fylkene og Norge for øvrig Agder Vest-Agder Kilde: NAV, Månedsstatistikk for arbeidsmarkedet både i år og neste år. Med en viss vekst i sysselsettingen samt lav prisvekst og bare svakt økende rentenivå, vil veksten i kjøpekraft bli sterk selv med moderat lønnsvekst. Husholdningene økte sin sparing i forbindelse med finanskrisen. Det forventes at denne utviklingen snur i år. I sum tilsier dette at forbruksvekst vil kunne komme opp mot 4 prosent i år og neste år. Husholdningenes sterke økonomiske stilling vil trolig også gi boligprisvekst og økt boligbygging. I petroleumsvirksomheten øker investeringsetterspørselen. I SSBs siste investeringstelling for oljevirksomheten anslo selskapene investeringene i 211 til 149 mrd.kr. Ett år tidligere anslo selskapene investeringene til 136 mrd.kr. eller nesten 8 prosent lavere. Samtidig opplever mange bransjer økende etterspørsel fra utlandet. I sum gir dette økt produksjon og kapasitetsutnyttelse. Figur 1 viser andel av bedriftene i Agder ( Region Sør) og hele landet som opplever kapasitetsproblemer. Figuren viser at kapasitetsproblemene lå på et moderat nivå ved undersøkelsen i november i fjor, men at problemene var økende. Agder ser ut til å ha blitt mer påvirket av finanskrisen enn det resten av landet ble, men også her øker kapasitetsproblemene. Økende kapasitetsutnyttelse er en viktig drivkraft for økte investeringer. Økt investeringsetterspørsel i Norge gir særlig sterkt utslag i bygg- og anleggsnæringen. Byggebransjen ble hardt rammet av finanskrisen. Nedgangen var sterkere i Agder enn i resten av landet, men det var også oppgangen. Figur 2 viser årsveksten i antall kvadratmeter pågående bygg. Særlig tidlig i 21 opplevde veldig sterk vekst sammenlignet med samme periode i 29. Bakgrunnsmaterialet viser at denne tendensen gjaldt både for boliger og for andre typer bygg. Mye av forklaringen ligger nok i at nivået i 29 var svært lavt. I Vest-Agder var utviklingen mer på linje med resten av landet. Oppgangen internasjonalt gir økende produksjon og investeringer i deler av industrien og visse tjenesteytende næringer. I den siste konjunkturundersøkelsen for industrien fra SSB, rapporteres det om en svakt positivt tendens i priser og produksjonsvolum og noe bedre utsikter framover. Kapasitetsproblemene i industrien øker, men fra et lavt nivå. Agder skiller seg fra gjennomsnittet for resten av landet ved å ha relativt høy andel av de sysselsatte i industrien og bygg og anlegg og noe mindre i privat tjenesteyting. Det er tjenesteytende næringer som har sterkest vekst i sysselsettingen. Den noe svakere arbeidsmarkedsutviklingen i Agder-fylkene kan likevel neppe bare tilskrives næringsstrukturen. Agder har også en relativt høy andel av sysselsettingen innenfor trelastindustri. Dette er en av bransjene som har sterkest produksjonsvekst for tiden, ifølge SSBs konjunkturundersøkelse. Figur 3 viser at bedriftene i Region sør (Agder, Telemark og Vestfold) opplevde en relativt sterk nedgang i forbindelse med finanskrisen, men at de ved siste måling i november 21 var vel så optimistiske som bedriftene i resten av landet. Hovedbildet er at Agder hittil har hengt litt etter i konjunkturoppgangen, men at det er håp om gjeninnhenting i tiden som kommer. I Norge totalt har arbeidsledigheten falt noe de siste månedene, men ikke mer enn det vanlige sesongmønsteret tilsier. I Agder-fylkene, og da særlig, er utviklingen svakere. Ut fra forventningene om produksjonsvekst, bør det også være godt håp om at arbeidsledigheten avtar minst like sterkt i Agder som i resten av landet. FARE FOR BOLIGBOBLE I NORGE? I tillegg til den nevnte risikoen for en ny akutt finanskrise utløst av svake offentlige finanser i andre land, er det også risiko for sterke svingninger i boligmarkedet i Norge. Ser man på historiske forholdstall mellom boligprisene og leiepriser eller husholdningenes inntektsnivå. Dette er forholdstall som ofte brukes for å vurdere om boliger er overpriset. Makroøkonomiske faktorer tilsier at boligprisene vil øke framover, og at overprisingen vil øke. Dette tilsier at det er en betydelig fallhøyde i prisene. På kort sikt er det vanskelig å se hva som skal kunne utløse et fall. Når renteoppgangen kommer eller hvis en internasjonal krise svekker likviditeten og risikoviljen i Norge, kan man da tenke seg at fallet blir ekstra sterkt. Det er imidlertid tvilsomt om en slik utvikling i prisene vil gi sterke utslag i samlet produksjon og sysselsetting. Trolig vil det i hovedsak være bygg- & anleggsnæringen som vil rammes. Det er ikke opplagt om det er større fallhøyde i boligprisene i Agder enn i resten av landet. Ifølge boligprisstatistikken fra Norges Eiendomsmeglerforbund er prisnivået i Kristiansand litt over landsgjennomsnittet og høyere enn flere byer på samme størrelse. Sammenligner man prisene i Agder for øvrig med prisnivået utenfor de store byene i andre fylker, finner man både fylker som ligger lavere og noen som ligger høyere. Prisveksten i Agder-fylkene har imidlertid vært vesentlig sterkere enn i landet forøvrig siden 25. Foto: Christopher Jonassen

20 Fakta om Agder Fakta om Agder Kilder Kilder BEFOLKNING (folketall ved inngangen til kvartalet) Agder 28 Agder Vest-Agder 21 Vest-Agder NYE FORETAK (antall nye foretak per kvartal) Kilde: SSB Kilde: SSB SYSSELSETTING (antall) Agder 28 Agder Vest-Agder 21 Vest-Agder Kilde: SSB ARBEIDSLEDIGHET (antall ledige, årlig gjennomsnitt) 21 tom nov Kilde: NAV BEDRIFTER (antall etter første kvartal hvert år) Agder KONKURSER (antall konkurser per kvartal) 27 Agder 28 Vest-Agder 29 Vest-Agder Kilde: SSB 21 Kilde: SSB Asgeir Skålholt, Olav R. Spilling og Taran Thune: Norske næringsklynger under finanskrisen. NIFU 21. Den europeiske sentralbanken (ECB) månedsrapporter finans/økonomi. Eiendomsmeglerbransjens boligstatistikk (Norges Eiendomsmeglerforbund (NEF), Eiendomsmeglerforeta-kenes Forening (EFF), Finn.no, og Econ Pöyry). IMF oppdatert konjunkturbarometer. KOSTRA. Landbruket i Norge 29; Jordbruk Skogbruk Jakt. Ole Rognstad og Trond Amund Steinset (Statistisk sentralbyrå). NAV. NHO Økonomisk overblikk 4/1. NIFU (24): Utrag fra OECDs Frascati Manural i norsk oversettelse. Oslo. NIFU STEP (21): Innovasjon i matvareog skogsektoren. Rapport 35/21. NIFU STEP, SSB og Norges forskningsråd (21): Det norske forsknings- og innovasjonssystemet statistikk og indikatorer. Norges Banks regionale nettverk. Runde OECD - Economic Outlook. OECD (22): Frascati Manual. Proposed Standard Practice for Surveys of Research and Experimental De-velopment. Paris, OECD. Proff-forvalt. SSB statistikkbanken. SSB økonomiske analyser. SSBs investeringsstatistikk. Asheim, B. T. and M. S. Gertler (25), The Geography of Innovation: Regional Innovation Systems. In Fagerberg, J., D. C. Mowery and R. R. Nelson (Eds.), The Oxford Handbook of Innovation. Oxford University Press, Oxford. Bathelt, H., A. Malmberg and P. Maskell (24), Clusters and knowledge: local buzz, global pipelines and the process of knowledge creation. Progress in Human Geography, 28, 1. Asgeir Skålholt, Olav R. Spilling og Taran Thune: Norske næringsklynger under finanskrisen.

Tilbake på rett kjøl Konjunkturbarometer for Agder

Tilbake på rett kjøl Konjunkturbarometer for Agder Tilbake på rett kjøl Konjunkturbarometer for Agder Oxford Research: NORGE Oxford Research AS Kjøita 42 4630 Kristiansand Norge Telefon: (+47) 40 00 57 93 post@oxford.no DANMARK Oxford Research A/S Falkoner

Detaljer

Utviklingen på arbeidsmarkedet

Utviklingen på arbeidsmarkedet Utviklingen på arbeidsmarkedet SAMMENDRAG Den registrerte arbeidsledigheten var ved utgangen av april på 38 800 personer, noe som tilsvarer 1,6 prosent av arbeidsstyrken. Det er over 20 år siden arbeidsledigheten

Detaljer

Arbeidsmarkedet i handels- og tjenesteytende næringer

Arbeidsmarkedet i handels- og tjenesteytende næringer Tusen personer Virkes arbeidsmarkedsbarometer gir oversikt over statistikk og analyser for dagens situasjon når det gjelder sysselsetting og ledighet relatert til handels- og tjenesteytende næringer. Arbeidsmarkedet

Detaljer

Konjunktursvingninger og arbeidsinnvandring til Norge

Konjunktursvingninger og arbeidsinnvandring til Norge Fafo Østforums årskonferanse 2009 Konjunktursvingninger og arbeidsinnvandring til Norge Frøydis Bakken, Arbeids- og velferdsdirektoratet Arbeidsmarkedet 2004-2008 Årsskiftet 2003/2004: arbeidsmarkedet

Detaljer

FAFO 5. februar 2009. Arbeidsinnvandrere og arbeidsledighet v Stein Langeland Arbeids- og velferdsdirektoratet

FAFO 5. februar 2009. Arbeidsinnvandrere og arbeidsledighet v Stein Langeland Arbeids- og velferdsdirektoratet FAFO 5. februar 2009 Arbeidsinnvandrere og arbeidsledighet v Stein Langeland Arbeids- og velferdsdirektoratet Markert omslag i arbeidsmarkedet 120000 110000 100000 90000 80000 70000 60000 50000 40000 30000

Detaljer

Arbeidsmarkedet i Rogaland Status per oktober 2015 NAV Rogaland

Arbeidsmarkedet i Rogaland Status per oktober 2015 NAV Rogaland Arbeidsmarkedet i Rogaland Status per oktober 2015 NAV Rogaland Rogaland i dag høsten 2015 I arbeidsstyrken: 256 000 I utkanten av arbeidsstyrken og mottar livsoppholdsytelser: 22 000 Uførepensjon 9 000

Detaljer

Regionalt nettverk. Oppsummeringer - nasjonal og for alle regioner NR. 1 2015. Intervjuer er gjennomført i perioden 13. januar - 16.

Regionalt nettverk. Oppsummeringer - nasjonal og for alle regioner NR. 1 2015. Intervjuer er gjennomført i perioden 13. januar - 16. Regionalt nettverk Oppsummeringer - nasjonal og for alle regioner NR. 1 2015 Intervjuer er gjennomført i perioden 13. januar - 16. februar OPPSUMMERING ETTERSPØRSEL, PRODUKSJON OG MARKEDSUTSIKTER Produksjonsveksten

Detaljer

// Rapport. Prognosen for arbeidsmarkedet i Troms 2016

// Rapport. Prognosen for arbeidsmarkedet i Troms 2016 // Rapport Prognosen for arbeidsmarkedet i Troms 2016 Innhold Forord... 2 1. Oppsummering og perspektiver... 3 1.1 Sammendrag... 3 1.2 Vurdering av fjorårets anslag... 6 2. Etterspørselen på arbeidsmarkedet...

Detaljer

NAV har for 20.de året foretatt en landsdekkende bedriftsundersøkelse hvor NAV Vestfold er ansvarlig for vårt fylke.

NAV har for 20.de året foretatt en landsdekkende bedriftsundersøkelse hvor NAV Vestfold er ansvarlig for vårt fylke. NAV i Vestfold Bedriftsundersøkelsen 214 1. Bakgrunn NAV har for 2.de året foretatt en landsdekkende bedriftsundersøkelse hvor NAV Vestfold er ansvarlig for vårt fylke. Formålet er å kartlegge næringslivets

Detaljer

REGIONALT NETTVERK. Oppsummeringer - nasjonal og for alle regioner NR. 1 2014. Intervjuer er gjennomført i perioden 27. januar til 19. februar.

REGIONALT NETTVERK. Oppsummeringer - nasjonal og for alle regioner NR. 1 2014. Intervjuer er gjennomført i perioden 27. januar til 19. februar. REGIONALT NETTVERK Oppsummeringer - nasjonal og for alle regioner NR. 1 2014 Intervjuer er gjennomført i perioden 27. januar til 19. februar. NASJONAL OPPSUMMERING ETTERSPØRSEL, PRODUKSJON OG MARKEDSUTSIKTER

Detaljer

Konjunkturbarometer For Sør- og Vestlandet

Konjunkturbarometer For Sør- og Vestlandet Konjunkturbarometer For Sør- og Vestlandet Publisert 06. januar 2016 Kyrre M. Knudsen, sjeføkonom Vekst i verden nær normalt og blir noe høyere i 2016 enn 2015. «USA har kommet godt tilbake og det går

Detaljer

Presentasjon mai januar 2006 2010. Utarbeidet i samarbeid mellom Asplan Analyse og Partnerne bak Næringsbarometeret:

Presentasjon mai januar 2006 2010. Utarbeidet i samarbeid mellom Asplan Analyse og Partnerne bak Næringsbarometeret: Presentasjon mai januar 2006 2010 Sogn Bergen og Næringsråd Fjordane Utarbeidet i samarbeid mellom Asplan Analyse og Partnerne bak Næringsbarometeret: Samarbeid mellom ulike fagområder i to Vestlandsfylker

Detaljer

\ $ kxej fdg\ `c^xe^ g b

\ $ kxej fdg\ `c^xe^ g b 0 10 20 30 40 50 0 % 20 % 40 % 60 % 80 % 100 % Ledere Ingeniør- og ikt-fag Undervisning Akademiske yrker Helse, pleie og omsorg Barne- og ungdomsarbeid Meglere og konsulenter Kontorarbeid Butikk- og salgsarbeid

Detaljer

// Rapport. Prognosen for arbeidsmarkedet i Troms 2015

// Rapport. Prognosen for arbeidsmarkedet i Troms 2015 // Rapport Prognosen for arbeidsmarkedet i Troms 2015 Innhold Forord... 2 1. Oppsummering og perspektiver... 3 1.1 Sammendrag... 3 1.2 Vurdering av fjorårets anslag... 5 2. Etterspørselen på arbeidsmarkedet...

Detaljer

6. Arbeidsliv og sysselsetting

6. Arbeidsliv og sysselsetting 6. Arbeidsliv og sysselsetting Norsk arbeidsliv kjennetegnes av høy sysselsettingsgrad, dvs. at andelen som deltar i arbeidslivet er høyt, sammenliknet med andre land i Europa. Det er særlig inkludering

Detaljer

REGIONALT NETTVERK. Oppsummeringer - nasjonal og for alle regioner NR 2 2014 INTERVJUER ER GJENNOMFØRT I PERIODEN 22. APRIL TIL 16.

REGIONALT NETTVERK. Oppsummeringer - nasjonal og for alle regioner NR 2 2014 INTERVJUER ER GJENNOMFØRT I PERIODEN 22. APRIL TIL 16. REGIONALT NETTVERK Oppsummeringer - nasjonal og for alle regioner NR 2 2014 INTERVJUER ER GJENNOMFØRT I PERIODEN 22. APRIL TIL 16. MAI OPPSUMMERING ETTERSPØRSEL, PRODUKSJON OG MARKEDSUTSIKTER Kontaktbedriftene

Detaljer

Bedriftsundersøkelsen for NAV Finnmark 2015

Bedriftsundersøkelsen for NAV Finnmark 2015 for NAV Finnmark 2015 Innhold 1. Sammendrag... 3 2. Om NAVs bedriftsundersøkelse... 4 3. Sysselsettingen det kommende året... 5 3.1 Sysselsettingsbarometer... 5 3.2 Forventninger til sysselsettingen...

Detaljer

Bedriftsundersøkelsen 2012. Versjon 1.0

Bedriftsundersøkelsen 2012. Versjon 1.0 Bedriftsundersøkelsen 2012 Versjon 1.0 Bedriftsundersøkelsen 2012 1. Hva er Bedriftsundersøkelsen? 2. Hvilke resultater gir Bedriftsundersøkelsen? 3. Hvordan bruker NAV resultatene fra Bedriftsundersøkelsen?

Detaljer

SSBs konjunkturbarometer for Møre og Romsdal; Fortsatt vekst men store forskjeller mellom næringene. Sjeføkonom Inge Furre 23.

SSBs konjunkturbarometer for Møre og Romsdal; Fortsatt vekst men store forskjeller mellom næringene. Sjeføkonom Inge Furre 23. SSBs konjunkturbarometer for Møre og Romsdal; Fortsatt vekst men store forskjeller mellom næringene Sjeføkonom Inge Furre 23. november 2011 Produksjonen er lavere enn før finanskrisen i flere store land

Detaljer

UTVIKLINGSTREKK OG RAMMEBETINGELSER

UTVIKLINGSTREKK OG RAMMEBETINGELSER UTVIKLINGSTREKK OG RAMMEBETINGELSER Utviklingstrekk og perspektiver i Vest-Agder I dette avsnittet beskrives noen utviklingstrekk som gir bakgrunn for fylkeskommunens virksomhet og innsats på de forskjellige

Detaljer

Nytt bunn-nivå for Vestlandsindeksen

Nytt bunn-nivå for Vestlandsindeksen RAPPORT 2 2015 KVARTALSVIS FORVENTNINGSINDEKS FOR VESTLANDSK NÆRINGSLIV Nytt bunn-nivå for Vestlandsindeksen ROGALAND TREKKER NED Bedriftene i Rogaland er de mest negative til utviklingen, kombinert med

Detaljer

Permitteringer i en nedgangskonjunktur

Permitteringer i en nedgangskonjunktur Arbeid og velferd Nr 3 // 2009 Permitteringer i en nedgangskonjunktur Av: Johannes Sørbø og Magne Bråthen Sammendrag En vesentlig del av veksten i den registrerte ledigheten det siste året kommer som følge

Detaljer

Utviklingen på arbeidsmarkedet

Utviklingen på arbeidsmarkedet SAMMENDRAG Norge er nå inne i en høykonjunktur med lav arbeidsledighet og svært sterk sysselsettingsvekst. Arbeidsledigheten er på sitt laveste siden 1988 og går ned for alle yrkesgrupper og i alle fylker.

Detaljer

Konjunkturbarometeret

Konjunkturbarometeret Konjunkturbarometeret for Agder - Februar 2012 Det går bra hvis ikke alt går galt Stor usikkerhet preger situasjonen ved inngangen til 2012, men bedriftslederne i Agderfylkene er optimistiske. Hva er viktig

Detaljer

ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET / UTREDNINGSSEKSJONEN

ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET / UTREDNINGSSEKSJONEN ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET / UTREDNINGSSEKSJONEN // NOTAT Arbeidsmarkedet nå - august 2013 Arbeidsmarkedet nå er et månedlig notat fra Utredningsseksjonen i Arbeids- og velferdsdirektoratet. Notatet

Detaljer

Konjunkturbarometeret

Konjunkturbarometeret Konjunkturbarometeret for Agder - Februar 214 Illustrasjon: Shutterstock Stemningsskifte blant de største bedriftene For norsk økonomi innebærer overgangen fra 213 til 214 et lite temposkifte, men ingen

Detaljer

// PRESSEMELDING nr 1/2013. Pressemelding fra NAV Sør-Trøndelag 01.02.2013

// PRESSEMELDING nr 1/2013. Pressemelding fra NAV Sør-Trøndelag 01.02.2013 Pressemelding fra NAV Sør-Trøndelag 01.02.2013 // PRESSEMELDING nr 1/2013 Stabil ledighet i Sør-Trøndelag I januar sank arbeidsledigheten i Sør-Trøndelag med 3 prosent sammenlignet med samme tid i fjor.

Detaljer

Oljen gir nytt lavpunkt i Vest

Oljen gir nytt lavpunkt i Vest RAPPORT 4-2014 KVARTALSVIS FORVENTNINGSINDEKS FOR VESTLANDSK NÆRINGSLIV Oljen gir nytt lavpunkt i Vest REDUSERT OPTIMISME Vestlandsindeks når et historisk bunnivå. Dess mer oljeavhengig dess mindre optimistisk.

Detaljer

Hvilke rekrutteringskanaler benytter bedriftene?

Hvilke rekrutteringskanaler benytter bedriftene? Hvilke rekrutteringskanaler benytter bedriftene? Av Johannes Sørbø og Kari-Mette Ørbog Sammendrag Vi ser i denne artikkelen på hvilke rekrutteringskanaler bedriftene benyttet ved siste rekruttering. Vi

Detaljer

Bedriftsundersøkelsen 2015 Østfold

Bedriftsundersøkelsen 2015 Østfold Bedriftsundersøkelsen 1 Østfold Resultater NAV Østfold. mai 1 Sammendrag NAVs bedriftsundersøkelse kartlegger behovet for arbeidskraft, etter næring og yrke, ved å spørre bedriften om de har mislyktes

Detaljer

Saksframlegg. Bakgrunnen for saken: I denne saken orienteres det om utviklingen frem til slutten av juli 2015 med særlig fokus på

Saksframlegg. Bakgrunnen for saken: I denne saken orienteres det om utviklingen frem til slutten av juli 2015 med særlig fokus på Saksframlegg Arkivsak: 15/1539-1 Sakstittel: UTVIKLING I ARBEIDSMARKED Saken skal behandles av: Formannskapet K-kode: X61 &32 Rådmannens tilråding til vedtak: Formannskapet tar saken til orientering. Bakgrunnen

Detaljer

LTLs markedsrapport 4. kvartal 2010. Foto: Jo Michael

LTLs markedsrapport 4. kvartal 2010. Foto: Jo Michael LTLs markedsrapport 4. kvartal 2010 Foto: Jo Michael Hovedkonklusjoner 4. kvartal: LTLs markedsbarometer viser at: - For første gang siden finanskrisen startet høsten 2008 er det overvekt av bedrifter

Detaljer

Prognoser for befolkningsutvikling og boligbehov i Rogaland frem til 2030

Prognoser for befolkningsutvikling og boligbehov i Rogaland frem til 2030 Januar 213 Prognoser for befolkningsutvikling og boligbehov i Rogaland frem til 23 Innhold 1. Bakgrunn 2. Sammendrag 3. Forutsetninger for prognosene 3.1 Sysselsetting 3.2 Arbeidsledighet 3.3 Befolkningsutviklingen

Detaljer

I dette avsnittet beskrives noen utviklingstrekk som gir bakgrunn for fylkeskommunens virksomhet og innsats på de forskjellige samfunnsområdene.

I dette avsnittet beskrives noen utviklingstrekk som gir bakgrunn for fylkeskommunens virksomhet og innsats på de forskjellige samfunnsområdene. Utviklingstrekk i Vest-Agder I dette avsnittet beskrives noen utviklingstrekk som gir bakgrunn for fylkeskommunens virksomhet og innsats på de forskjellige samfunnsområdene. Befolkning 1. januar 2007 hadde

Detaljer

«Litt om arbeidsmarkedet i Rogaland»

«Litt om arbeidsmarkedet i Rogaland» Studenttreff, 21.12.2015 «Litt om arbeidsmarkedet i Rogaland» Gustav Svane, NAV Rogaland LEDIGE STILLINGER I ROGALAND NAV registrerer ledige stillinger som blir annonsert i: Media Innmeldt direkte til

Detaljer

Sysselsetting, yrkesdeltakelse og arbeidsledighet i en del OECD-land

Sysselsetting, yrkesdeltakelse og arbeidsledighet i en del OECD-land Sysselsetting, yrkesdeltakelse og arbeidsledighet i en del -land AV JOHANNES SØRBØ SAMMENDRAG er blant landene i med lavest arbeidsledighet. I var arbeidsledigheten målt ved arbeidskraftsundersøkelsen

Detaljer

Om undersøkelsen Markedsutsikter Jobbveksten fremover Næringspolitikk bedriftenes prioriteringer:

Om undersøkelsen Markedsutsikter Jobbveksten fremover Næringspolitikk bedriftenes prioriteringer: Om undersøkelsen Største undersøkelse av små og mellomstore bedrifters markedsutsikter i Norge med nærmere 500 svar. Hele 9 av 10 bedrifter har under 20 ansatte, og 7 av 10 har under 10 ansatte. Undersøkelsen

Detaljer

Arbeidsmarkedet i Sør-Trøndelag - utvikling og utfordringer

Arbeidsmarkedet i Sør-Trøndelag - utvikling og utfordringer Arbeidsmarkedet i Sør-Trøndelag - utvikling og utfordringer Geir Arntzen - NAV Sør-Trøndelag Disposisjon Utvikling den siste perioden Utfordringer Forslag til løsninger Etterspørsel og tilbud av arbeidskraft

Detaljer

Dokumentasjonsrapport 03/2009. Teknisk-naturvitenskapelig kompetanse rekruttering og behov

Dokumentasjonsrapport 03/2009. Teknisk-naturvitenskapelig kompetanse rekruttering og behov Dokumentasjonsrapport 03/2009 Teknisk-naturvitenskapelig kompetanse rekruttering og behov Bedriftsundersøkelse 2009 Bedriftsundersøkelsen 2009 1 INNHOLDSFORTEGNELSE 1. INNLEDNING... 2 2. SAMMENDRAG...

Detaljer

Virke Faghandel - Konjunkturrapport mars 2013

Virke Faghandel - Konjunkturrapport mars 2013 1 Virke Faghandel - Konjunkturrapport mars 2013 2 3 Markedsutsikter 2013 Forord - forventninger 2013 I denne rapporten presenterer vi Virkes vurderinger knyttet til forbruksveksten i 2013. Våre prognoser

Detaljer

Prisstigningsrapport nr. 6-07 - 2008

Prisstigningsrapport nr. 6-07 - 2008 OPAKs Prisstigningsrapport Prisstigningsrapport nr. 6-07 - 2008 EIENDOMSMARKEDET - PRISUTVIKLINGEN FOR KONTORLOKALER I OSLO-OMRÅDET OG I NORGES STØRSTE BYER side 2/13 Salgspriser på kontorlokaler i Oslo

Detaljer

ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET / STATISTIKK OG UTREDNING

ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET / STATISTIKK OG UTREDNING ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET / STATISTIKK OG UTREDNING // NOTAT Arbeidsmarkedet nå - desember 2011 Arbeidsmarkedet nå er et månedlig notat fra seksjon for Utredning i Arbeids- og velferdsdirektoratet.

Detaljer

LTLs markedsbarometer

LTLs markedsbarometer 01 LTLs markedsbarometer Resultater fra 3. kvartal 2011 1 Hovedkonklusjoner 3. kvartal 2011 LTLs markedsbarometer viser at: LTL-bedriftenes markedssituasjon flater ut på et moderat nivå Forventningene

Detaljer

Konjunktur og bransjeanalyse. Konserndirektør Vegard Helland

Konjunktur og bransjeanalyse. Konserndirektør Vegard Helland Konjunktur og bransjeanalyse Konserndirektør Vegard Helland Innhold 1 Kort om konjunkturer 1. Midt-Norge 2 Bedriftslederbarometeret Norge Midt-Norge 3 Et blikk på utvalgte bransjer 1. Landbruk 4. Havbruk

Detaljer

Konjunkturbarometeret

Konjunkturbarometeret Konjunkturbarometeret for Agder - Februar Nøktern optimisme Bedriftene på Agder er mer måteholden i sin optimisme til, enn hva de var til. Har realismen overtatt for den rene optimismen? Hver tredje krone

Detaljer

Markedsutsikter 2013. Forord - forventninger 2013

Markedsutsikter 2013. Forord - forventninger 2013 Virke Mote og fritid - Konjunkturrapport mars 2013 1 2 3 Markedsutsikter 2013 Forord - forventninger 2013 I denne rapporten presenterer vi Virkes vurderinger knyttet til forbruksveksten i 2013. Våre prognoser

Detaljer

SSBs konjunkturbarometer for Møre og Romsdal; Fortsatt gode utsikter for næringslivet. Sjeføkonom Inge Furre Mørekonferansen 20.

SSBs konjunkturbarometer for Møre og Romsdal; Fortsatt gode utsikter for næringslivet. Sjeføkonom Inge Furre Mørekonferansen 20. SSBs konjunkturbarometer for Møre og Romsdal; Fortsatt gode utsikter for næringslivet Sjeføkonom Inge Furre Mørekonferansen 20. november 2012 Norsk og internasjonal økonomi Produksjonen i Norge har vokst

Detaljer

Om tabellene. April 2014

Om tabellene. April 2014 Om tabellene "Om statistikken - Arbeidssøkere", "Om statistikken - Ledige stillinger" og "Om statistikken - Sesongjustering" finner du på nav.no ved å følge lenkene under relatert informasjon på siden

Detaljer

Konjunkturutsikter Møre og Romsdal

Konjunkturutsikter Møre og Romsdal Konjunkturutsikter Møre og Romsdal God økonomisk utvikling, men økende usikkerhet Arild Hervik Mørekonferansen 2011 Molde, 23. november 2011 Hovedpunkter Møre og Romsdal har kommet godt gjennom finanskrisen

Detaljer

Foto: Silje Glefjell KUNNSKAPSØKONOMI. - Konjunkturbarometer for kunnskapsnæringen -

Foto: Silje Glefjell KUNNSKAPSØKONOMI. - Konjunkturbarometer for kunnskapsnæringen - Foto: Silje Glefjell KUNNSKAPSØKONOMI - Konjunkturbarometer for kunnskapsnæringen - Konjunkturbarometer for kunnskapsnæringen Hovedpunkter: Kunnskapsnæringen er den største sysselsetteren i privat sektor.

Detaljer

Oljenedturen brer om seg

Oljenedturen brer om seg RAPPORT 3 KVARTALSVIS FORVENTNINGSINDEKS FOR VESTLANDSK NÆRINGSLIV Oljenedturen brer om seg LAVERE OPTIMISME Både resultat- og forventningsindeksen faller til nye bunn-nivåer. Differansen mellom opplevd

Detaljer

Konjunkturbarometeret

Konjunkturbarometeret Konjunkturbarometeret for Agder - Februar 2013 Nøktern optimisme Bedriftene på Agder er mer måteholden i sin optimisme til 2013, enn hva de var til 2012. Har realismen overtatt for den rene optimismen?

Detaljer

Nedgang i legemeldt sykefravær 1

Nedgang i legemeldt sykefravær 1 Sykefraværsstatistikk 1. kvartal 2007 Kvartalsvis statistikknotat fra Statistikk og utredning i Arbeids- og velferdsdirektoratet. Notatet er skrevet av Jon Petter Nossen, jon.petter.nossen@nav.no, 19.

Detaljer

Bransjeanalyser. Konjunkturbarometeret 2015

Bransjeanalyser. Konjunkturbarometeret 2015 Bransjeanalyser Konjunkturbarometeret 2015 HAVBRUK Laksenæringen møter utfordringene Laksenæringen er i en periode med god inntjening og høy fortjeneste. Dagens framtidsutsikter tilsier at dette vil fortsette

Detaljer

Næringslivets økonomibarometer 3.kvartal: Lyspunkter men investeringene uteblir

Næringslivets økonomibarometer 3.kvartal: Lyspunkter men investeringene uteblir Foto: Jo Michael Næringslivets økonomibarometer 3.kvartal: Lyspunkter men investeringene uteblir Tor Steig, sjeføkonom NHO Den aktuelle markedssituasjonen NHO bedriftene Høst 10 Vår 10 Høst 09 Vår 09 Høst

Detaljer

Figur 1. Andelen av sysselsatte innen enkeltnæringer i Sogn og Fjordane i perioden 1998 2006. Prosent. 100 % Andre næringer.

Figur 1. Andelen av sysselsatte innen enkeltnæringer i Sogn og Fjordane i perioden 1998 2006. Prosent. 100 % Andre næringer. Tradisjonelle næringer stadig viktig i Selv om utviklingen går mot at næringslivet i stadig mer ligner på næringslivet i resten av landet mht næringssammensetning, er det fremdeles slik at mange er sysselsatt

Detaljer

NAVs bedriftsundersøkelse 2015 Notat for Nord-Trøndelag

NAVs bedriftsundersøkelse 2015 Notat for Nord-Trøndelag NAVs bedriftsundersøkelse 1 Notat for Nord-Trøndelag Sammendrag NAVs bedriftsundersøkelse kartlegger behovet for arbeidskraft etter fylke og næring. Den lokale Bedriftsundersøkelsen dekker offentlige og

Detaljer

Formuesskatt på arbeidende kapital bør avvikles

Formuesskatt på arbeidende kapital bør avvikles Formuesskatt på arbeidende kapital bør avvikles Alliansen for norsk, privat eierskap Februar 2013 Bredden av norsk næringsliv har gått sammen for å få fjernet skatt på arbeidende kapital Alliansen for

Detaljer

CME SSB 12. juni. Torbjørn Eika

CME SSB 12. juni. Torbjørn Eika CME SSB 12. juni Torbjørn Eika 1 Konjunkturtendensene juni 2014 Økonomiske analyser 3/2014 Norsk økonomi i moderat fart, som øker mot slutten av 2015 Små impulser fra petroleumsnæringen framover Lav, men

Detaljer

Næringsstruktur målt i antall sysselsatte for årene 2002 og 2011. anleggsvirksomhet. Kraft- og vannforsyning Bygge- og

Næringsstruktur målt i antall sysselsatte for årene 2002 og 2011. anleggsvirksomhet. Kraft- og vannforsyning Bygge- og Kort om forutsetninger for prognosene Arbeidsstyrken er her definert som summen av alle arbeidstakere (lønnstakere og selvstendige) og arbeidsledige. Yrkesaktive er her definert som summen av lønnstakere

Detaljer

NAV Nord-Trøndelag Innvandrere og arbeidsliv

NAV Nord-Trøndelag Innvandrere og arbeidsliv NAV Nord-Trøndelag Innvandrere og arbeidsliv NAV, 26.11.21 Side 1 Hovedmålene til NAV flere i arbeid og aktivitet, færre på stønad et velfungerende arbeidsmarked rett tjeneste og stønad til rett tid god

Detaljer

LTLs markedsbarometer. Resultater fra 4. kvartal 2011

LTLs markedsbarometer. Resultater fra 4. kvartal 2011 LTLs markedsbarometer Resultater fra 4. kvartal 2011 Hovedkonklusjoner 4. kvartal 2011 LTLs markedsbarometer viser at: Markedsindeksen for LTL-bedriftene gikk overraskende opp i 4. kvartal, fra 8 til

Detaljer

NHOs Kompetansebarometer: Temanotat nr. 3 /2014

NHOs Kompetansebarometer: Temanotat nr. 3 /2014 NHOs Kompetansebarometer: Temanotat nr. 3 /2014 Tone Cecilie Carlsten, Espen Solberg, Pål Børing, Kristoffer Rørstad Tysk språkkompetanse rangeres høyt En større kartlegging blant NHOs medlemsbedrifter

Detaljer

Ungdom arbeid og velferd. Truls Nordahl, NAV Rogaland

Ungdom arbeid og velferd. Truls Nordahl, NAV Rogaland Truls Nordahl, NAV Rogaland De yrkesaktive 16-19 år 20-24 år 25-29 år 30-49 år 50-59 år 60-74 år Utviklingen i arbeidsstyrken 2005-2030 5 % 15 % 16 % 3 % 9 % 62 % Side 2 alder Presentasjon fra NAV 12.04.2011

Detaljer

NAV Rogaland. «Kort om arbeidsmarkedet i Rogaland» v/ Gustav Svane. «Muligheter i et arbeidsmarked i endring» v/ Kristin Gabrielsen

NAV Rogaland. «Kort om arbeidsmarkedet i Rogaland» v/ Gustav Svane. «Muligheter i et arbeidsmarked i endring» v/ Kristin Gabrielsen NAV Rogaland «Kort om arbeidsmarkedet i Rogaland» v/ Gustav Svane «Muligheter i et arbeidsmarked i endring» v/ Kristin Gabrielsen Det er viktig å se fremover, men også å ta et blikk bakover. Sysselsetting

Detaljer

Høye prisforventninger og sterkt boligsalg, men fortsatt mange forsiktige kjøpere

Høye prisforventninger og sterkt boligsalg, men fortsatt mange forsiktige kjøpere Høye prisforventninger og sterkt boligsalg, men fortsatt mange forsiktige kjøpere Det månedlig BoligMeteret for september 29 gjennomført av Opinion as for EiendomsMegler 1 Norge Oslo, 23. september 29

Detaljer

Arbeidsmarkedet nå - mai 2016

Arbeidsmarkedet nå - mai 2016 ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET / UTREDNINGSSEKSJONEN // NOTAT Arbeidsmarkedet nå - mai 216 Arbeidsmarkedet nå er et månedlig notat fra Utredningsseksjonen i Arbeids- og velferdsdirektoratet. Notatet

Detaljer

Fremtidens kompetansebehov

Fremtidens kompetansebehov Foto: Jo Michael Fremtidens kompetansebehov Christl Kvam, regiondirektør NHO Innlandet Næringslivets og kommune-norges største utfordring på sikt: skaffe kompetente folk [Presentasjonsheading] 22.01.2015

Detaljer

En lavere andel arbeidsledige mottar dagpenger

En lavere andel arbeidsledige mottar dagpenger En lavere andel arbeidsledige mottar dagpenger AV: TORMOD REIERSEN OG TORBJØRN ÅRETHUN SAMMENDRAG I mottok 48 prosent av de registrerte ledige dagpenger. Ved den siste konjunkturtoppen i mottok 63 prosent

Detaljer

Makro- og markedsoppdatering. 4. mars 2016 Kyrre M. Knudsen, sjeføkonom

Makro- og markedsoppdatering. 4. mars 2016 Kyrre M. Knudsen, sjeføkonom Makro- og markedsoppdatering 4. mars 2016 Kyrre M. Knudsen, sjeføkonom Makro og markeder - hovedtrekk Det har vært en interessant uke. Finansmarkedene har ristet av seg litt av frykten som har preget inngangen

Detaljer

Verdiskapning i landbruksbasert matproduksjon

Verdiskapning i landbruksbasert matproduksjon L a n d b r u k e t s Utredningskontor Verdiskapning i landbruksbasert matproduksjon Margaret Eide Hillestad Notat 2 2009 Forord Dette notatet er en kartlegging av verdiskapningen i landbruksbasert matproduksjon

Detaljer

Om tabellene. Februar 2016

Om tabellene. Februar 2016 Hovedtall om arbeidsmarkedet. Om tabellene "Om statistikken - Arbeidssøkere", "Om statistikken - Ledige stillinger" og "Om statistikken - Sesongjustering" finner du på nav.no ved å følge lenkene under

Detaljer

Om tabellene. Mars 2015

Om tabellene. Mars 2015 Hovedtall om arbeidsmarkedet. Om tabellene "Om statistikken - Arbeidssøkere", "Om statistikken - Ledige stillinger" og "Om statistikken - Sesongjustering" finner du på nav.no ved å følge lenkene under

Detaljer

Makro-og markedsoppdatering. 8. april 2016 Kyrre M. Knudsen, sjeføkonom

Makro-og markedsoppdatering. 8. april 2016 Kyrre M. Knudsen, sjeføkonom Makro-og markedsoppdatering 8. april 2016 Kyrre M. Knudsen, sjeføkonom Makro og markeder - hovedtrekk Den siste uken har det blitt publisert viktige stemningsindikatorer som viser noe bedring for bedriftene

Detaljer

De økonomiske utsiktene globalt, nasjonalt og lokalt

De økonomiske utsiktene globalt, nasjonalt og lokalt De økonomiske utsiktene globalt, nasjonalt og lokalt 24. september 2015 Sjeføkonom Inge Furre Internasjonal økonomi - Vekst Veksten i verdensøkonomien er intakt Utviklingen i Kina representerer den største

Detaljer

Utviklingen på arbeidsmarkedet

Utviklingen på arbeidsmarkedet Utviklingen på arbeidsmarkedet SAMMENDRAG I løpet av første halvår i år skjedde det et omslag på arbeidsmarkedet, og det har vært en betydelig vekst i ledigheten de siste månedene. Tilgangen på ledige

Detaljer

Arbeidsmarkedet nå - august 2015

Arbeidsmarkedet nå - august 2015 ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET / UTREDNINGSSEKSJONEN // NOTAT Arbeidskedet nå - august 215 Arbeidskedet nå er et månedlig notat fra Utredningsseksjonen i Arbeids- og velferdsdirektoratet. Notatet er

Detaljer

Bedriftsundersøkelsen Telemark 2011

Bedriftsundersøkelsen Telemark 2011 Bedriftsundersøkelsen Telemark 2011 Bedriftsundersøkelsen 2011 Årlig utvalgsundersøkelse (18. år på rad). Felles for hele landet. Gjennomføres februar-mars. Kartlegger bedriftenes forventninger i forhold

Detaljer

Mange muligheter få hender

Mange muligheter få hender Mange muligheter få hender Mangel på arbeidskraft Sterk vekst i sysselsettingen I Nord-Norge blir vi flere yngre og eldre, men mister den mest produktive arbeidskraften Nordområdesatsingen skaper mange

Detaljer

Anleggsbransjen Fakta og analyse. MEF-notat nr. 3 juni 2014

Anleggsbransjen Fakta og analyse. MEF-notat nr. 3 juni 2014 MEF-notat nr. 3 juni Anleggsbransjen Fakta og analyse Anleggsbransjen går for fullt MEF-bedriftene har betydelig kapasitet til økt VA-satsing Ingen klare tendenser til flere permitteringer og oppsigelser

Detaljer

Byggenæringen Stabil utvikling og vekst. Trondheim 26. Oktober 2011

Byggenæringen Stabil utvikling og vekst. Trondheim 26. Oktober 2011 Byggenæringen Stabil utvikling og vekst Trondheim 26. Oktober 2011 Byggenæringens Landsforening Organiserer nesten hele verdikjeden i byggenæringen NHOs nest største landsforening 4.100 medlemsbedrifter

Detaljer

Utviklingen i sykefraværet, 4. kvartal 2007 Skrevet av Jon Petter Nossen, 28. mars 2008.

Utviklingen i sykefraværet, 4. kvartal 2007 Skrevet av Jon Petter Nossen, 28. mars 2008. ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET / STATISTIKK OG UTREDNING Utviklingen i sykefraværet, 4. kvartal 2007 Skrevet av Jon Petter Nossen, 28. mars 2008. // NOTAT Svak økning i det legemeldte sykefraværet 1,2

Detaljer

Prisstigningsrapport nr. 5-2009

Prisstigningsrapport nr. 5-2009 OPAKs Prisstigningsrapport Prisstigningsrapport nr. 5-2009 EIENDOMSMARKEDET - PRISUTVIKLINGEN FOR BOLIGER I OSLO OG OMEGN OPAKs BOLIGUNDERSØKELSE I UKE 19/2009 (04.05. - 10.05.2009): side 2/12 OPAK AS

Detaljer

Ukesoppdatering makro. Uke 6 11. februar 2015

Ukesoppdatering makro. Uke 6 11. februar 2015 Ukesoppdatering makro Uke 6 11. februar 2015 Makroøkonomi: Nøkkeltall og nyheter siste uken Makroøkonomi USA god jobbvekst, bra i bedriftene, men litt lavere enn ventet for industrien mens det er bedre

Detaljer

Økonomisk overblikk 1/2010

Økonomisk overblikk 1/2010 Foto: Jo Michael I redaksjonen: Tor Steig Dag Aarnes Einar Jakobsen Aslak Larsen Molvær Alf Åge Lønne Kristoffer Eide Hoen Økonomisk overblikk 1/2010 NHOs økonomibarometer 1. kvartal 2010 NHO-bedriftenes

Detaljer

Indikatorrapport 2014. Oppfølging av samfunnskontrakten for flere lærerplasser

Indikatorrapport 2014. Oppfølging av samfunnskontrakten for flere lærerplasser Indikatorrapport 2014 Oppfølging av samfunnskontrakten for flere lærerplasser Innholdsfortegnelse Samfunnskontrakten for flere læreplasser... 3 Antall lærekontrakter... 4 Antall fag- og svennebrev... 7

Detaljer

Samfunnsregnskap Haplast Technology AS 2006

Samfunnsregnskap Haplast Technology AS 2006 Samfunnsregnskap Haplast Technology AS 2006 SAMFUNNSREGNSKAP Haplast Technology AS Verdiskaping i Haplast Technology AS Direkte import Verdiskaping i IMPORTERT AS Skatter og avgifter finansierer Bidrar

Detaljer

Arbeidsmarkedet i Nord-Trøndelag, våren 2014

Arbeidsmarkedet i Nord-Trøndelag, våren 2014 Arbeidsmarkedet i Nord-Trøndelag, våren 2014 63 000 sysselsatte* 53 300 arbeidstakere* 1 850 arbeidsledige * arbeidssted i Nord-Tr.lag NAV, 31.10.2014 Side 1 3347 virksomheter i med 3 eller fler ansatte

Detaljer

Prognoser for befolkningsutvikling og boligbehov i Rogaland frem til 2030

Prognoser for befolkningsutvikling og boligbehov i Rogaland frem til 2030 Januar 213 Prognoser for befolkningsutvikling og boligbehov i Rogaland frem til 23 Innhold 1. Bakgrunn 2. Sammendrag 3. Forutsetninger for prognosene 3.1 Sysselsetting 3.2 Arbeidsledighet 3.3 Befolkningsutviklingen

Detaljer

6/94. Bygginfo. 1. juni 1994. Ordrestatistikk, BA-næringen, 1. kvartal 1994. Byggearealstatistikk, april 1994

6/94. Bygginfo. 1. juni 1994. Ordrestatistikk, BA-næringen, 1. kvartal 1994. Byggearealstatistikk, april 1994 Bygginfo 1. juni 1994 6/94 Ordrestatistikk, BA-næringen, 1. kvartal 1994 Mye boligrehabilitering Ordretilgangen på rehabilitering av boligbygg økte kraftig både i 4. kvartal 1993 og nå i 1. kvartal 1994

Detaljer

Trender i energimarkedet

Trender i energimarkedet SpareBank 1 SR-Bank Markets Trender i energimarkedet Februar 2015 Kyrre M. Knudsen, sjeføkonom, SpareBank 1 SR-Bank - 1 - - 2 - - 3 - - 4 - En lang, utadrettet og volatil historie - 5 - Energiforbruket

Detaljer

Halvveisrapport for etablererveiledningen

Halvveisrapport for etablererveiledningen Halvveisrapport for etablererveiledningen 15. august 2007 30. juni 2009 1. Etablererveileders hovedmål Etablererveileder skal hjelpe etablerere og innovatører med å utvikle levedyktige bedrifter på Hadeland.

Detaljer

Norsk kunnskap - sysselsetting og rammebetingelser. Abelia 07.06.2010

Norsk kunnskap - sysselsetting og rammebetingelser. Abelia 07.06.2010 2010 Norsk kunnskap - sysselsetting og rammebetingelser Abelia 07.06.2010 Innledning Sysselsetting og rammebetingelser for kunnskapsintensivt næringsliv Kunnskapsintensivt næringsliv sysselsetter ca 500

Detaljer

Muligheter og utfordringer i Nordland Indeks Nordland Rune Finsveen Senior rådgiver

Muligheter og utfordringer i Nordland Indeks Nordland Rune Finsveen Senior rådgiver Muligheter og utfordringer i Nordland Indeks Nordland Rune Finsveen Senior rådgiver 20 årsverk + 12 traineer + prosjektansatte Godkjent FoU-institusjon i skattefunnsammenheng Gode samarbeidsnettverk med

Detaljer

Nasjonal betydning av sjømatnæringen

Nasjonal betydning av sjømatnæringen Nasjonal betydning av sjømatnæringen - En verdiskapingsanalyse med data for 2013 Finansiert av Fiskeri- og havbruksnæringens Forskningsfond (FHF) Dokumenter den økonomiske betydningen av sjømatnæringen

Detaljer

Sysselsettingsutvikling etter arbeidssted. 4. kvt. 2008 4.kvt 2014. Fylker (Kilde: SSB 2015)

Sysselsettingsutvikling etter arbeidssted. 4. kvt. 2008 4.kvt 2014. Fylker (Kilde: SSB 2015) Sysselsettingsutvikling etter arbeidssted. 4. kvt. 2008 4.kvt 2014. Fylker (Kilde: SSB 2015) Side 2 Sysselsettingsutvikling etter arbeidssted. 4 kvt. 2008-4 kvt. 2014. Kommuner i Rogaland (Kilde SSB 2015)

Detaljer

BoligMeteret august 2011

BoligMeteret august 2011 BoligMeteret august 2011 Det månedlige BoligMeteret for AUGUST 2011 gjennomført av Prognosesenteret AS for EiendomsMegler 1 Oslo,22.08.2011 Forord Boligmarkedet er et langsiktig marked hvor utviklingen

Detaljer

Svolvær 21. januar 2015 med et blikk på Vågan og Lofoten

Svolvær 21. januar 2015 med et blikk på Vågan og Lofoten Svolvær 21. januar 2015 med et blikk på Vågan og Lofoten 242 289 Nordlendinger! Vågan, 4 av 10 Lofotinger bor i Vågan 314 flere siden 2009 1 av 2 nye i Lofoten i Vågan Nordland 7 293 flere siden 2009

Detaljer

Fylkesbygget 23.september 2010

Fylkesbygget 23.september 2010 Fylkesbygget 23.september 2010 Arbeidsmarkedet som premiss ved valg av yrke og utdanning - framtidig behov for arbeidskraft og kompetanse - kompetansesamfunnet og kvalifisering som arbeidsmarkedspolitisk

Detaljer