Tilbake på rett kjøl Konjunkturbarometer for Agder

Transkript

1 Tilbake på rett kjøl Konjunkturbarometer for Agder

2 Oxford Research: NORGE Oxford Research AS Kjøita Kristiansand Norge Telefon: (+47) DANMARK Oxford Research A/S Falkoner Allé 20, 4. sal 2000 Frederiksberg C Danmark Telefon: (+45) Fax: (+45) office@oxfordresearch.dk SVERIGE Oxford Research AB Box 7578 Norrlandsgatan Stockholm Telefon: (+46) BELGIA Oxford Research c/o ENSR 5, Rue Archimède, Box Brussels Phone Fax secretariat@ensr.eu 2 Oxford Research AS

3 Tittel: Undertittel: Oppdragsgiver: Tilbake å på rett kjøl Konjunkturbarometer for Agder SpareBank 1 SR bank, Vest Agder og Aust Agder fylkeskommuner, LO, NHO, Innovasjon Norge Agder og NAV Aust og Vest Agder Prosjektperiode: November 2010 januar 2011 Prosjektleder: Forfattere: Harald Furre Harald Furre, Stine Meltevik, Petter Natanael Toldnæs, Audun Gleinsvik, Tor Borgar Hansen, Bjørn Brastad, Stein Otto Daatland, Hanne Nyborg Abrahamsen og Dag Ellingsen Oxford Research AS 3

4 Forord Sørlandet er stolt over å være Norges eksportregion nummer en. Landsdelen har alltid vært internasjonalt rettet, helt siden seilskutetiden. Baksiden av medaljen er at landsdelen da også blir sterkt påvirket av den internasjonale konjunkturutviklingen. Norge har vært og er en relativt upåvirket øy i den internasjonale finansog gjeldskrise som skaper høy arbeidsledighet i store deler av den vestlige verden. Agder har imidlertid vært en av de landsdelene som har merket merket problemene ute sterkest. Dette er årsaken til at Sørlandet har hengt litt etter bedringen i konjunktursituasjonen som har preget Norge det siste året. Nå kommer imidlertid Agder etter. Prisene på viktige eksportartikler som metall øker og ordrene er igjen i ferd med å strømme inn i oljeserviceselskapenes bøker. Bedriftsledernes forventninger til økt omsetning og driftsresultat er høyere enn på tre år. Behovet for flere ansatte er imidlertid fortsatt begrenset. Det er mange organisasjoner som utarbeider konjunkturbarometre for landet som helhet, men dette er det eneste som belyser situasjonen på Sørlandet spesielt. Det er en sentral gruppe av private og offentlige utviklingsaktører som sørger for at allmennheten og næringslivet får et bilde av utviklingen i landsdelen. I år er det Oxford Research, i samarbeid med Ordkraft og Proba Samfunnsanalyse, som har utarbeidet barometeret. En styringsgruppe med representanter for de finansierende organisasjonene har lagt rammene for barometerets utforming. Barometeret er basert på et omfattende datamateriale, og mange virksomheter i landsdelen har bidratt med synspunkter og informasjon. Vi vil takke alle som har tatt seg tid til å gå innspill. Kristiansand, februar 2011 Harald Furre Adm. dir. Oxford Research AS 4 Oxford Research AS

5 Innhold Kapittel 1. Tilbake på rett kjøl et overordnet blikk på konjunktursituasjonen... 7 Kapittel 2. Trange tider ute, men oppgang i Norge Kapittel 3. Tro på økt sysselsetting i Kapittel 4. Industri og energi bedrifter med tro på Kapittel 5. Case (industri og energi) Kapittel 6. Bygg- og anleggsnæringen nedgang snudd til oppgang? Kapittel 7. Case (bygg og anlegg) Kapittel 8. Bank, finans, eiendom og forretningsmessig tjenesteyting; en klokere bransje går et godt år i møte.. 26 Kapittel 9. Case (bank, finans) Kapittel 10. Jordbruk, skogbruk og fiske; forventninger og optimisme Kapittel 11. Case (jordbruk, skogbruk og fiske) Kapittel 12. Transport og kommunikasjon; på god vei tilbake Kapittel 13. Case (transport og kommunikasjon) Kapittel 14. Varehandel og personlig tjenesteyting; flere lyspunkter i Kapittel 15. Case (varehandel) Kapittel 16. Reiseliv; Utledningene på vei tilbake Kapittel 17. Case (reiseliv) Kapittel 18. Offentlig sektor; stor og stabil Kapittel 19. Case (offentlig sektor) Kapittel 20. Forskning og utvikling; Agder henger etter Kapittel 21. Offensive næringsklynger Oxford Research AS 5

6 Kapittel 22. Fakta om Agder Kapittel 23. Kilder Oxford Research AS

7 Kapittel 1. Tilbake på rett kjøl et overordnet blikk på konjunktursituasjonen Bedriftene i Agder ser gjennomgående positivt på utviklingen i Vi er for alvor på vei ut av nedgangstidene. Konjunkturbarometer for Agder som ble publisert i februar 2010, viste at bedriftene i stor grad var på vei ut av nedgangstidene. Årets resultater fra bedriftsundersøkelsen underbygger dette, og viser at bedriftene overordnet ser positivt på utviklingen i FAKTA: Konjunkturbarometer for Agder baserer seg på en rekke datakilder. Bedriftsundersøkelsen er imidlertid den viktigste for å vurdere hvordan næringslivet i landsdelen ser på utviklingen fremover. Bedriftsundersøkelsen for Konjunkturbarometeret ble gjennomført i desember Undersøkelsen har fokus på indikatorer knyttet til omsetning og sysselsetting. I år har vi i tillegg tatt med spørsmål om bedriftenes innsats på innovasjon og FoU. Analyser viser at bedriftene som har besvart undersøkelsen er representative i forhold til bransjer og regioner. 642 bedrifter har besvart undersøkelsen. I analysene av svarene har vi utelatt bedrifter som har svart vet ikke og ikke relevant. Det gjør at antallet svar som fremkommer i figurene Hovedbildet som skapes på bakgrunn av det totale tallmaterialet i konjunkturbarometeret er at Agder er tilbake på rett kjøl. Veksten i arbeidsledigheten avtar og andelen bedrifter som vil ansette flere er økende. Likevel er bedriftene tilbakeholdne med å ansette. Det forventes økt omsetning, høye investeringer og bedre driftsresultater. Det synes imidlertid å være et visst slakk i bedriftene som først skal fylles opp før behovet for økt arbeidskraft virkelig melder seg. Få bedrifter melder om problemer med å rekruttere. Agder er ikke tilbake til nivået fra før finanskrisen, men det er som sagt klare tegn til bedring. Antallet konkurser i landsdelen har for eksempel falt sterkt. tre år og vi må nå tilbake til toppåret 2008 for å finne høyere tall. Antall bedrifter som forventer nedgang er sterkt redusert siden finanskrise årene. Sammenliknet med Dagens Næringslivs konjunkturbarometer, ligger nivået for Agder litt lavere enn landsgjennomsnittet; 62 prosent av bedriftene i Norge forventer en større omsetning i 2011 i følge DNs undersøkelse. Figur x : Utvikling i forventet omsetning % 90 % 80 % 70 % 60 % 50 % 40 % 30 % 20 % 10 % 0 % 75 % 20 % 5 % 35 % 28 % 37 % 51 % 30 % 19 % Kilde: Oxford Research AS og Asplan Viak (n-2011:520) 58 % 30 % 12 % Nedgang Uendret Økning Til tross for at Agder fortsatt henger litt etter Norge som helhet, ser at altså nå ut til at Agder nå skyter fart, og det innen de fleste bransjene. Resultatene fra bedriftsundersøkelsen viser at minimum annenhver bedrift innen samtlige bransjer forventer en omsetningsøkning i Bedriftene venter oppgang i Agder 58% av bedriftene i Agder forventer høyere omsetning i 2011 enn Optimismen er større enn på Oxford Research AS 7

8 Figur x: Forventet omsetning i 2011, etter bransje Forventet økt omsetning i 2001, etter region (denne figurne blir endret til søylediagram) Totalt 12 % 30 % 58 % Bank, finans, 8 % 33 % eiendom og Bygg og anlegg Industri og energi Jordbruk, skogbruk og fiske 20 % 28 % 23 % 19 % 13 % 31 % 59 % 52 % 58 % 56 % 85 % 54 % 49 % 62 % 60 % Reiseliv 11 % 26 % Transport og kommunikasjon Varehandel og personlig 16 % 24 % 32 % 63 % 59 % 61 % 0 %20 %40 %6 0 %80 %100 % Nedgang Uendret Økning Kilde: Oxford Research AS Bedriftsundersøkelsen for Konjunkturbarometeret 2011 (n-506) Optimismen i Agder varierer fra region til region. Setesdalsregionen skiller seg ut på topp, her forventer hele 85 prosent av virksomhetene en forbedring 1. I Kristiansandsregionen og Lindesnesregionen ligger forventningene på samme nivå som totalbildet for Agder, nemlig rundt 60 prosent. Det er Lindesnesregionen og Østre Agder so skiller seg ut med mindre optimisme. Dette bildet samsvarer med andre indikatorer for utviklingen i Agder, der flankene ikke holder helt tritt med resten av landsdelen. Listerregionen Kilde: Oxford Research AS Bedriftsundersøkelsen for Konjunkturbarometeret 2011 (n-506) Lønnsomheten øker noe Lindesnesregionen Kristiansandsregionen Østre Agder Setesdal I bedriftsundersøkelsen er det spurt om hvordan bedriftene tror lønnsomhetsutviklingen vil utvikle seg fra 2009 til Ser man på totalbildet, forventer 15 prosent av bedriftene en forbedring av driftsmarginen fra 2009 til Det er imidlertid snakk om relativt små forbedringer av lønnsomheten. Tilnærmet annenhver bedrift forventer også en økning i driftsresultatet i Disse tallene må tolkes noe varsom da det er relativt få bedrifter fra Setesdalsregionen I undersøkelsen. 8 Oxford Research AS

9 Utsikter i 2011 på utvalgte økonomiske indikatorer Utvikling i forventet investering % 70 % 60 % 50 % 40 % 30 % 20 % 10 % 0 % 100 % 90 % 80 % 70 % 60 % 50 % 40 % 30 % 20 % 10 % 0 % 19 % 34 % 34 % 51 % 43 % 49 % 30 % 55 % 17 % 38 % 19 % 11 % Nedgang Uendret Økning Nedgang Uendret Økning Kilde: Oxford Research AS Bedriftsundersøkelsen for Agder 2011 (n- 2011:485) Kilde: Oxford Research AS Bedriftsundersøkelsen for Konjunkturbarometeret 2011 (n-484/506) Økt tilgang på kapital Hver fjerde bedrift forventer en bedretilgang på kapital i Det kan dermed synes som om optimismen er tilbake også i forhold til denne indikatoren; for ett år siden rapporterte nemlig så mange som hver tredje bedrift problemer med å skaffe kapital som konsekvens av krisen i finansnæringen. og større investeringsvilje Investeringsviljen synes også forbedret sammenliknet med fjoråret. Kun 1 av 10 bedrifter meldte i 2010 om reduksjon i investeringene som følge av mangel på finansiering, mot hver tredje bedrift i Andelen som forventer en økning i investeringene er derimot sunket fra 2010 til Ser man imidlertid på investeringene målt i kroner, øker beløpene fra 2010 til Halvparten av bedriftene vil investere det samme som i fjor, mens en av tre bedrifter vil øke investeringene inneværende år. Det er ikke signifikante forskjeller mellom regionene i forhold til forventninger til økte investeringer i Dette tyder på at det er andre forhold enn regiontilhørighet som forklarer ulikhetene i forventning blant bedriftene. Flere ønsker utenlandsk arbeidskraft Totalt var det i 2009 nesten sysselsatte i Agder, viser tall fra Statistisk sentralbyrå. Begge Agder fylkene opplevde en svak nedgang i sysselsettingen fra 2008 til Bedriftene som har besvart bedriftsundersøkelsen rapporterer at gjennomsnittlig antall årsverk har holdt seg relativt stabilt fra 2009 til Forventningen til 2011 er videre stabilitet, dog registreres en svak økning. En av tre bedrifter forventer en økning i nyansettelser i 2011 sammenliknet med Over 80 prosent av bedriftene opplever ingen, eller utbetydelige, rekrutteringsproblemer. De relativt få bedriftene som oppgir at de har en utfordring knyttet til rekruttering, har i hovedsak vanskeligheter med å rekruttere fagarbeidere og teknisk personale med universitet/høyskoleutdanning. Det er ikke signifikante forskjeller i rekrutteringsbildet mellom de ulike regionene. Jordbruk, skogbruk og fiske, reiseliv og industri og energi skiller seg ut i forhold til de øvrige, ved at rundt 1 av 4 bedrifter opplever rekrutteringsproblemer. I overkant av 20 prosent av bedriftene som har deltatt i bedriftsundersøkelsen benytter seg av utenlandsk arbeidskraft, og en av tre bedrifter forventer å benytte utenlandsk arbeidskraft i større grad i 2011 enn hva som var tilfelle i Dette tyder på Oxford Research AS 9

10 at flere bedriftsledere på Agder har fått øynene opp for denne ressursen. Forventet endring i sysselsettingsbildet fra 2010 til 2011 (andel) 100 % 90 % 80 % 70 % 60 % 50 % 40 % 30 % 20 % 10 % 0 % Reduksjon Ingen endring Økning Satsingen varierer fra region til region. Resultatene fra bedriftsundersøkelsen viser signifikante forskjeller mellom de fem regionene på følgende indikatorer: utvikling og forbedring av produksjonsprosesser, etablering på nye markeder, organisasjonsutvikling, kompetanseutvikling og utvikling av nettverk/samarbeid. Kristiansandsregionen skårer jevnt over høyt på de nevnte innovasjonsindikatorene, mens Lindesnesregionen og Østre Agder skårer jevnt over noe lavere. Forventet endring på utvalgte innovasjonsindikatorer fra 2010 til 2011 (andel) 90 % 80 % 70 % 60 % 50 % 40 % 30 % 20 % 10 % 0 % Kilde: Oxford Research AS Bedriftsundersøkelsen for Konjunkturbarometeret 2011 (n-318/449) Styrket innovasjon og FoU i 2011 I nedgangstider er det svært viktig å opprettholde satsing på forskning og innovasjon. Imidlertid vet vi av erfaring at FoU innsatsen i stor grad følger konjunkturene. Dette gir særlig innvirkning på næringslivets fokus på forskning og utvikling. Tilnærmet alle bedriftene forventer at innovasjonsaktiviteten holder seg på samme nivå eller øker i 2011 sammenliknet med Det vil i sum bety en styrket satsing på innovasjon og FoU i Reduksjon Ingen endring Økning Kilde: Oxford Research AS Bedriftsundersøkelsen for Konjunkturbarometeret 2011 (n-343/418) 10 Oxford Research AS

11 Kapittel 2. Trange tider ute, men oppgang i Norge Sannsynligvis vil den samlede veksten i verdensøkonomien ta seg svakt opp framover, men en ytterligere forverring av gjeldskrisen kan gi en ny nedgangsperiode. I Norge forventes det god vekst. Oppgangen har hittil vært svakere i Agder enn i resten av landet, men vi forventer at dette jevner seg ut. Internasjonal økonomi innstramninger demper veksten i år I Europa og USA bidrar kraftige innstramninger på offentlige budsjetter til at veksten trolig vil avta noe igjen fra i fjor til i år. En rekke europeiske land har fått svekket kredittverdighet som følge av høy og økende offentlig gjeld. Innstramningene kan bidra til at forverring av krisen unngås, men situasjonen virker ustabil og uforutsigbar. Mens offentlig sektor må stramme inn, ser man tegn til at både husholdninger og næringsliv er klare for vekst. Husholdningenes sparing steg sterkt som reaksjon på finanskrisen, men man ser nå tegn til at spareraten har passert toppen og at boligbyggingen tar seg opp i mange land. Dessuten er næringslivets lønnsomhet forbedret og investeringene har igjen begynt å øke både i Europa og USA. Finansnæringen begynner dessuten å fungere som normalt i de fleste landene, og bankenes utlån vokser moderat. Både i Asia (utenom Japan), Latin Amerika og Afrika har de fleste landene klart seg godt gjennom finanskrisen, og veksten er solid. Man ser tegn til inflasjonspress i en del land, blant annet fordi råvareprisene på verdensmarkedet har steget. Kina har økt renten for å dempe veksten noe, men veksten forventes likevel å holde seg rundt 10 prosent både i år og neste år.. Det mest sannsynlige forløpet er at veksten i våre markedsland avtar noe fra i fjor til i år, men tiltar gradvis gjennom Det blir neppe behov for betydelige renteøkning før neste år, og også i 2012 vil rentene ligge betydelig lavere man så før Stor risiko knyttet til offentlig gjeld Hvis man opplever at et europeisk land eller en delstat i USA ikke oppfyller sine gjeldsforpliktelser, vil man kunne oppleve en ny krise i finansmarkedene. Dette kan gi et nytt fall i formuesverdier og investeringer og en sterk nedgang i verdensøkonomien. En slik utvikling er ikke helt usannsynlig, men de aller fleste vil påføres tap i et slikt scenario, og viljen til å unngå alvorlige kriser er sterk i de fleste land. Dette understrekes av at Kina har indikert at de vil kunne øke sine kjøp av europeiske statsobligasjoner. Krisen kan utløses enten ved at en stor bank overholder sine forpliktelser eller at en stat eller delstat gjør det. I Europa har staten og sentralbanken i de fleste land i praksis garantert for de store bankene. I en del land har staten nå ikke kapasitet til å påta seg større forpliktelser, men kan likevel se seg tjent med å gjøre det fordi dette kan utløse støtte fra andre stater. Nye redningsaksjoner kan være vanskelig å arrangere, og det er dessuten heller ikke opplagt at gjeldslandene er tjent med å påta seg større framtidige forpliktelser istedenfor at kreditorene tar en del av tapene slik man har sett tidligere, for eksempel i Latin Amerika. Hvis en stat eller stor bank stopper sin gjeldsbetjening, vil mange banker kunne få problemer, og likviditeten i finansmarkedene kan tørke opp slik man så etter at Lehman Brothers stoppet sin gjeldsbetjening. Risikoen for betalingsstans i Europa vil kunne forbli høy gjennom både 2011 og Fra bra til bedre i Norge, men Agder har hengt etter hittil Norges overskudd på statsbudsjettet har gitt handlingsrom for å absorbere mye av virkningen av finanskrisen. Aktivitetsnivået falt derfor mindre hos oss enn i Europa for øvrig. Svært lave renter i utlandet har også gitt lave renter hos oss. Lønnsveksten var moderat (3 3,5 prosent) i fjor. Det forventes at denne veksttakten holder seg både i år og neste år. Med en viss vekst i sysselsettingen samt lav prisvekst og bare svakt økende rentenivå, vil veksten i kjøpekraft bli sterk selv med moderat lønnsvekst. Husholdningene økte sin sparing i forbindelse med finanskrisen. Det forventes at denne utviklingen snur i år. I sum tilsier dette at forbruksvekst vil kunne komme opp mot 4 prosent i år og neste år. Husholdningenes sterke økonomiske stilling vil trolig også gi boligprisvekst og økt boligbygging. Oxford Research AS 11

12 I petroleumsvirksomheten øker investeringsetterspørselen. I SSBs siste investeringstelling for oljevirksomheten anslo selskapene i investeringene i 2011 til 149 mrd.kr. Ett år tidligere anslo selskapene investeringene i 2010 til 136 mrd.kr. eller nesten 8 prosent lavere. Samtidig opplever mange bransjer økende etterspørsel fra utlandet. I sum gir dette økt produksjon og kapasitetsutnyttelse. Figur 1 1 viser andel av bedriftene i Agder ( Region Sør) og hele landet som opplever kapasitetsproblemer. Figuren viser at kapasitetsproblemene lå på et moderat nivå ved undersøkelsen i november i fjor, men at problemene var økende. Agder ser ut til å ha blitt mer påvirket av finanskrisen enn det resten av landet ble, men også her øker kapasitetsproblemene. Figur 1: Kapasitetsproblemer (andel av bedriftene som vil ha problemer med å møte økt vekst i etterspørselen). I prosent. Kilde: Kilde: Norges Bank, data fra Regionalt nettverk Økende kapasitetsutnyttelse er en viktig drivkraft for økte investeringer. Økt investeringsetterspørsel i Norge gir særlig sterkt utslag i bygg og anleggsnæringen. Byggebransjen ble hardt rammet av finanskrisen. Nedgangen var sterkere i Agder enn i resten av landet, men det var også oppgangen. Figur 1 2 viser årsveksten i antall kvadratmeter pågående bygg. Særlig tidlig i 2010 opplevde Aust Agder veldig sterk vekst sammenlignet med samme periode i Bakgrunnsmaterialet viser at denne tendensen gjaldt både for boliger og for andre typer bygg. Mye av forklaringen ligger nok i at nivået i 2009 var svært lavt. I Vest Agder var utviklingen mer på linje med resten av landet. 12 Oxford Research AS

13 Figur 2: Pågående byggevirksomhet målt i antall kvadratmeter. Agder-fylkene og landet for øvrig. Vekst siste 12 måneder. 3 måneders glidende gjennomsnitt. Prosent Kilde: SSB, Byggearealstatistikk Oppgangen internasjonalt gir økende produksjon og investeringer i deler av industrien og visse tjenesteytende næringer. I den siste konjunkturundersøkelsen for industrien fra SSB, rapporteres det om en svakt positivt tendens i priser og produksjonsvolum og noe bedre utsikter framover. Kapasitetsproblemene i industrien øker, men fra et lavt nivå. Agder skiller seg fra gjennomsnittet for resten av landet ved å ha relativt høy andel av de sysselsatte i industrien og bygg og anlegg og noe mindre i privat tjenesteyting. Det er tjenesteytende næringer som har sterkest vekst i sysselsettingen. Den noe svakere arbeidsmarkedsutviklingen i Agder fylkene kan likevel neppe bare tilskrives næringsstrukturen. Agder har også en relativt høy andel av sysselsettingen innenfor trelastindustri. Dette er en av bransjene som har sterkest produksjonsvekst for tiden, ifølge SSBs konjunkturundersøkelse. Figur 1 3 viser at bedriftene i Region sør (Agder, Telemark og Vestfold) opplevde en relativt sterk nedgang i forbindelse med finanskrisen, men at de ved siste måling i november 2010 var vel så optimistiske som bedriftene i resten av landet. Hovedbildet er at Agder hittil har hengt litt etter i konjunkturoppgangen, men at det er håp om gjeninnhenting i tiden som kommer. Oxford Research AS 13

14 Figur 3: Produksjonsutvikling - Bedriftenes forventninger om produksjonsutviklingen neste 6 måneder. Skala fra -5 til +5. Region Sør og Norge totalt. Kilde: Norges Bank, data fra Regionalt nettverk I Norge totalt har arbeidsledigheten falt noe de siste månedene, men ikke mer enn det vanlige sesongmønsteret tilsier. I Agder fylkene, og da særlig Aust Agder, er utviklingen svakere. Ut fra forventningene om produksjonsvekst, bør det også være godt håp om at arbeidsledigheten avtar minst like sterkt i Agder som i resten av landet. 14 Oxford Research AS

15 Figur 4: Arbeidsledighet i prosent av arbeidsstyrken i Agder-fylkene og Norge for øvrig Kilde: NAV, Månedsstatistikk for arbeidsmarkedet Fare for boligboble i Norge? I tillegg til den nevnte risikoen for en ny akutt finanskrise utløst av svake offentlige finanser i andre land, er det også risiko for sterke svingninger i boligmarkedet i Norge. Ser man på historiske forholdstall mellom boligprisene og leiepriser eller husholdningenes inntektsnivå. Dette er forholdstall som ofte brukes for å vurdere om boliger er overpriset. Makroøkonomiske faktorer tilsier at boligprisene vil øke framover, og at overprisingen vil øke. Dette tilsier at det er en betydelig fallhøyde i prisene. På kort sikt er det vanskelig å se hva som skal kunne utløse et fall. Når renteoppgangen kommer eller hvis en internasjonal krise svekker likviditeten og risikoviljen i Norge, kan man da tenke seg at fallet blir ekstra sterkt. Det er imidlertid tvilsomt om en slik utvikling i prisene vil gi sterke utslag i samlet produksjon og sysselsetting. Trolig vil det i hovedsak være bygg & anleggsnæringen som vil rammes. Det er ikke opplagt om det er større fallhøyde i boligprisene i Agder enn i resten av landet. Ifølge boligprisstatistikken fra Norges Eiendomsmeglerforbund er prisnivået i Kristiansand litt over landsgjennomsnittet og høyere enn flere byer på samme størrelse. Sammenligner man prisene i Agder for øvrig med prisnivået utenfor de store byene i andre fylker, finner man både fylker som ligger lavere og noen som ligger høyere. Prisveksten i Agder fylkene har imidlertid vært vesentlig sterkere enn i landet forøvrig siden Oxford Research AS 15

16 Kapittel 3. Tro på økt sysselsetting i 2011 Mens sysselsettingen gikk ned i 2010 kan det ligge til rette for at vi i 2011 får en økning i sysselsettingen. Det er nå tegn til en sterkere optimisme i det sørlandske næringsliv og NAV tror flere vil komme i arbeid. Økt optimisme og flere i arbeid Ved inngangen til 2011 var det registrert 4328 helt arbeidsledige i Agder. Dette er 270 flere enn til samme tid i I Aust Agder var økningen i 2010 på 12 prosent, mens den i Vest Agder var på tre prosent. Nå er det imidlertid tegn til at ledighetsutviklingen vil snu til det positive og at flere kommer i arbeid. Store bedrifter som opererer på det internasjonale markedet har igjen vunnet anbud om oppdrag slik at ordrereservene er gode. Samtidig er det fortsatt et godt tilbud av kvalifisert arbeidskraft innen de fleste yrker og bransjer, noe som gjør rekrutteringen for bedriftene enklere. NAV venter at gjennomsnittlig antall arbeidsledige på Sørlandet nå vil gå ned fra 4500 i 2010 til 3900 i salgsarbeid. Omtrent 45 prosent av de arbeidsledige på Sørlandet tilhører nå disse tre yrkeskategoriene. Bedrifter innen bygg og anlegg har hatt svært høy bemanning, men en del av nedbemanningen skjedde gjennom mindre bruk av utenlandsk arbeidskraft. Bedriftene venter samlet sett en økt sysselsetting i Innen industri, som påvirkes av et tøft internasjonalt marked og en sterk kronekurs, ventes sysselsettingen å utvikle seg noe forskjellig innen de forskjellige markedene. Innen offentlig sektor ventes det totalt sett en stabil sysselsetting i Helse og sosialsektoren som sysselsetter over personer i Agder ventes å være den sektoren som kan øke mest i antall ansatte. Dette på grunn av et stort behov for pleietjenester knyttet til et stadig økende antall eldre. Mindre uro og lavere sykefravær Nedbemanning, uro og usikkerhet gir vanligvis utslag i økt sykefravær. Slik har det også vært etter finanskrisen satte inn, men markedet roet seg noe i Dette gjenspeiler seg i det legemeldte sykefraværet. Antall tapte dagsverk som følge av legemeldt sykefravær gikk i Agder ned med , fra i tredje kvartal 2009 til i tredje kvartal i De fleste næringer har nedgang i sykefraværet. Størst nedgang finner vi innen industri, bygg og anlegg. NAV forventer uendret eller litt lavere sykefravær i FAKTA NAV bistår blant annet med: Hjelp til å redusere fravær Rekruttering fra inn og utland Hjelp til arbeidssøkende innvandrere Arbeidsmarkedskurs for arbeidssøkere Hjelp til tilrettelegging av arbeidsplassen Kontakt: Variabel ledighet blant bransjene Ledigheten har det siste året økt mest, og er også størst, innen bygg og anlegg, industri samt butikk og 16 Oxford Research AS

17 Antall arbeidsledige per desember 2009 og desember 2010, fordelt på yrkesgrupper Undervisning Serviceyrker og annet arbeid Reiseliv og transport Meglere og konsulenter Ledere Kontorarbeid Jordbruk, skogbruk og fiske Ingeniør- og ikt-fag Ingen yrkesbakgrunn eller uoppgitt Industriarbeid Helse, pleie og omsorg Bygg og anlegg Butikk- og salgsarbeid Barne- og ungdomsarbeid Akademiske yrker Kilde: NAV Oxford Research AS 17

18 Kapittel Industri og energi bedrifter med tro på Innen industri og energi ser vi konturene av en optimistisk trend. Bedriftene har for 2011 forventninger knyttet til stabilitet og forsiktig vekst, både i forhold til omsetning og menneskelige ressurser. I tillegg ser vi en bransje med et bevisst forhold til verdien av å ha fokus på innovasjon og FoU. FAKTA: Industri og energi omfatter næringshovedområdene bergverksdrift og utvinning, industri, elektrisitets,gass, damp, og varmtvannsforsyning samt vannforsyning, avløps og renovasjonsvirksomhet. Industri og energi sysselsatte i 2009 totalt litt over personer i Agder. Fordelt på næringshovedområde var sysselsettingen: Bergverksdrift og utvinning: 1098 i Vest Agder og 1111 i Aust Agder Industri: i Vest Agder og 6305 i Aust Agder Elektrisitet, vann og renovasjon: 987 i Vest Agder og 499 i Aust Agder Tall fra SSB viser at 13 prosent av sysselsettingen på Agder er innen industri. Dette er relativt høyere enn for landet som helhet; 9 prosent av sysselsettingen i Norge er innen denne hovednæringen. 83 bedrifter innen industri og energi har besvart bedriftsundersøkelsen. Stabil industriproduksjon i Norge Fra september til og med november 2009 så vi en økning på 2,3 prosent i norsk industriproduksjon. Denne trenden fortsatte til dels inn i Imidlertid er det små endringer det er snakk om. Fra august til og med oktober 2010 var det en økning på 0,4 prosent i norsk industriproduksjon sammenliknet med tremånedersperioden før, viser sesongjusterte tall fra SSB. Sammenlikner vi produksjonen i industrien i oktober 2009 med oktober 2010, viser tall fra SSB en økning på 4,0 prosent. SSB begrunner dette først og fremst med en klar vekst for kjemiske råvarer grunnet økt aktivitet i norsk solcellerelatert virksomhet. Sammenliknet med industriproduksjonen i land i eurosonen, hadde norsk industriproduksjon en noe svakere vekst når man sammenlikner september 2009 med september Optimisme innen ordrebasert industri Tall fra SSB viser en oppgang i ordretilgangen innenlands på 12 prosent fra 2. til 3. kvartal Sammenliknet med 3. kvartal i 2009 er det en sterk oppgang i ordretilgangen. Veksten er på hele 29 prosent. Ordrereservene i innenlandsmarkedet økte med 8 prosent, mens det gikk ned 4 prosent i eksportmarkedet. Ordremessig går produsenter av skip og oljeplattformer lysere tider i møte. Tendensen er at både de store og de små aktørene i markedet nå får større kontrakter. Situasjonen er imidlertid motsatt for maskinindustriog kjemiske råvarer. I disse næringene opplevde man en nedgang i ordretilgangen på henholdsvis 26 og 17 prosent i 3. kvartal Energiforbruket øker Elektrisitetsforbruket i kraftintensiv industri har økt med 7,9 prosent til og med oktober måned 2010, sammenlignet med samme periode for Isolert sett for oktober var likevel forbruket 12 prosent lavere enn månedsgjennomsnittet for kraftintensiv industri i perioden Omsetningen for vannforsyning, avløps og renovasjonsvirksomhet var etter første termin i 2010 på 3 18 Oxford Research AS

19 milliarder kroner. Sammenlignet med perioden fra 2009 er dette en økning på 18 prosent. Venter økt omsetning Over halvparten av bedriftene (58 prosent) som har besvart undersøkelsen innen industri og energi, forventer en økning i omsetningen fra 2010 til Det kan dermed se ut til at trenden man så i forrige barometer, hvor bedriftene i større grad budsjetterte med en nedgang i omsetningen, har snudd. 7 av 11 bedrifter innen energi forventer en moderat økning, og 34 av 60 bedrifter innen industri forventer en økning i omsetningen i 2011, sammenliknet med Et flertall av bedriftene er også positive til utviklingen i salgspriser og driftsresultat. I forhold til investeringer og tilgang på kapital, forventer et flertall av bedriftene enten bedring eller en uendret utvikling i Dette er i tråd med investeringsstatistikken til SSB som viste en lavere investeringsvilje i 2010 sammenliknet med 2009, men en forventning om at nedgangen vil stoppe i Utsikter 2011 økonomiske indikatorer (andel) 70 % 60 % 50 % 40 % 30 % 20 % 10 % 0 % Nedgang Uendret Økning Kilde: Oxford Research AS - Bedriftsundersøkelsen (n=73) Få vil ansette nye Antall årsverk i de bedriftene som har besvart undersøkelsen, har holdt seg relativt konstant de senere år. Vi ser dog en liten nedgang i antall årsverk i 2010 sammenliknet med året før. Imidlertid forventes antall årsverk i 2011 i snitt å ligge på tilnærmet samme nivå som for I forhold til nyansettelser er det en liten optimisme å spore, da i overkant av 30 prosent av bedriftene innen industri og energi forventer en økning. For permitteringer, oppsigelser og inntak av lærlinger venter de aller fleste bedriftene (minimum 80 prosent) ingen endring i 2011 i forhold til Oxford Research AS 19

20 Forventet endring på sysselsettingsindikatorer 2011 (andel) 90 % 80 % 70 % 60 % 50 % 40 % 30 % 20 % 10 % 0 % større grad så behovet for å ta organisatoriske grep enn det bedriftene opplever for inneværende år. Forventet endring på innovasjonsindikatorer i 2011 (andel) 80 % 70 % 60 % 50 % 40 % 30 % 20 % Reduksjon Ingen endring Økning Kilde: Oxford Research AS - Bedriftsundersøkelsen (n-67) 10 % 0 % Økt fokus på innovasjon og utvikling Bedriftene innen energi og industri forventer i relativt stor grad å investere i ulike tiltak/aktiviteter knyttet til innovasjon og utvikling i Nærmere 50 prosent forventer en økning i midlene som brukes til etablering på nye markeder i Dette er en økning på 12 prosentpoeng sammenlignet med hva virksomhetene forventet fra 2009 til Godt over 40 prosent av bedriftene ser for seg at de skal øke midlene som brukes på forbedring av produksjonsprosesser, mens i underkant av 40 prosent forventer en økning i hvor mye som benyttes til produkt /tjenesteutvikling. Reduksjon Ingen endring Økning Kilde: Oxford Research AS - Bedriftsundersøkelsen (n-71) Vi ser imidlertid en nedgang i andel bedrifter som forventer en økt satsing på organisasjonsutvikling fra 2010 til 2011, i forhold til fra 2009 til Dette kan skyldes at man i etterdønningene av finanskrisen i 20 Oxford Research AS