RAPPORT FORVALTNINGSREVISJON Barneverntjenesten PORSANGER KOMMUNE

Transkript

1 RAPPORT FORVALTNINGSREVISJON 2010 Barneverntjenesten PORSANGER KOMMUNE

2

3 FORORD

4

5 INNHOLD 0. SAMMENDRAG Formålet med prosjektet Revisors vurderinger og konklusjoner Anbefalinger INNLEDNING Prosjektets bakgrunn og formål Bakgrunn Formål Problemstillinger og avgrensning Revisjonskriterier Kilder til kriterier Utledning av kriterier Kobling mellom problemstillinger og revisjonskriterier Metode Datainnsamling Avgrensing Dataenes gyldighet og pålitelighet BAKGRUNNSOPPLYSNINGER Hvem gjør hva i barnevernet? Barnevernet i Porsanger Sammenligning med andre kommuner ved hjelp av KOSTRA HVORDAN BLIR BARNEVERNETS GENERELLE OPPGAVER IVARETATT? Hvordan ivaretas barnevernets forebyggende virksomhet? Hvordan samarbeider barneverntjenesten med andre deler av forvaltningen? ER SAKSBEHANDLINGEN I BARNEVERNET I TRÅD MED KRAV I LOVEN? Overholdes de ulike tidsfristene i saksbehandlingen? Meldinger til barneverntjenesten Undersøkelser og saksbehandling Hvordan blir undersøkelsen gjennomført? Tilfresstiller underretningen lovens krav? FØLGES BARN MED TILTAK OPP I HENHOLD TIL REGELVERKET? Utarbeides det tiltaksplaner og omsorgsplaner? Føres det kontroll og tilsyn med barnets situasjon i fosterhjem? HAR KOMMUNEN ETABLERT ET SYSTEM FOR INTERNKONTROLL I BARNEVERNTJENESTEN? Har barneverntjenesten prosedyrer som skal sikre at tjenester og oppgaver utføres i tråd med lover og forskrifter? Er internkontrollen tilfredsstillende dokumentert? Vurderinger KONKLUSJONER Hvordan blir barnevernets generelle oppgaver ivaretatt? Er saksbehandlingen i barnevernet i tråd med krav i loven? Følges barn med tiltak opp i henhold til regelverket?... 25

6 7.4 Har kommunen etablert et system for intern kontroll? ANBEFALINGER LITTERATURLISTE RÅDMANNENS KOMMENTARER AKTUELLE LOVER OG FORSKRIFTER Lov om barneverntjenester Forvaltningsloven Forskrift om Internkontroll Forskrift om fosterhjem FIGUROVERSIKT Figur 1: Netto driftsutgifter til barneverntjenesten per innbygger 0-17 år, Figur 2: Barn med undersøkelser i forhold til antall innbyggere 0-17 år, Figur 3: Andel undersøkelser m/behandlingstid over tre måneder, pst, Figur 4: Andel barn med barneverntiltak i forhold til innbyggere 0-17 år, TABELLOVERSIKT Tabell 1: Kobling mellom problemstillinger og revisjonskriterier... 6 Tabell 2: Budsjett og regnskap for barneverntjenesten i perioden Tabell 3: Mottatte meldinger i perioden juni 2008 til desember Tabell 4: Tidsbruk ved gjennomgang av bekymringsmeldinger, rapportert til Fylkesmannen Tabell 5: Tidsbruk ved gjennomgang av bekymringsmeldinger, revisjonenes utvalg Tabell 6: Tidsbruk ved gjennomføring av undersøkelser, rapportering til Fylkesmannen Tabell 7: Tidsbruk ved gjennomføring av undersøkelser i 17 saker, utvalgt av revisjonen Tabell 8: Avsluttede undersøkelser i perioden juni desember 2009, rapportert til Fylkesmannen Tabell 9: Avsluttede undersøkelser i 17 utvalgte saksmapper Tabell 10: Barn med hjelpetiltak og tiltaksplan, tall rapportert til Fylkesmannen Tabell 11: Barn under omsorg med omsorgsplan, tall rapportert til Fylkesmannen Tabell 12: Barn i fosterhjem i Porsanger, tall rapportert til Fylkesmannen Tabell 13: Oversikt over barnevernets dokumenterte besøk i fosterhjem Tabell 14: Tilsynsførers dokumenterte besøk i fosterhjem, der Porsanger er omsorgskommune Tabell 15: Dokumenteret besøk gjennomført av tilsynsfører der Porsanger er fosterhjemskommune. 21

7 0. SAMMENDRAG 0.1 Formålet med prosjektet Bakkgrunnen for dette prosjektet er Plan for forvaltningsrevisjon vedtatt av kommunestyret i Porsanger 15. oktober 2008 (sak 61/08). Det framgår av planen at en undersøkelse av barneverntjenesten skal være et av tre utvalgte områder for forvaltningsrevisjon i planperioden. 0.2 Revisors vurderinger og konklusjoner Hvordan blir barnevernets generelle oppgaver ivaretatt? Barneverntjenesten i Porsanger har ikke ivaretatt barnevernslovens krav om generell forebygging og formalisert samarbeidet med andre deler av forvaltningen i store deler av undersøkelsesperioden. Samarbeidet med andre offentlige organer har imidlertid bedret seg på slutten av undersøkelsesperioden Er saksbehandlingen i barnevernet i tråd med krav i loven? Saksbehandlingen har vært betryggende i forhold til kravene i forvaltningsloven, men har ikke vært tilfredsstillende når det gjelder overholdelse av tidsfrister i barnevernloven. Det framgår både av barnevernets egen rapportering til Fylkesmannen og revisjonens gjennomgang av saker at ukefristen ble brutt i omtrent en tredel av sakene, og at undersøkelsesfristen ble brutt i to tredeler av sakene i undersøkelsesperioden Følges barn med tiltak opp i henhold til regelverket? Barn med hjelpetiltak eller omsorgstiltak har ikke vært fulgt opp på en tilstrekkelig måte etter lovens krav i undersøkelsesperioden. Barneverntjenesten har ikke utarbeidet tiltaksplan for alle barn med vedtak om hjelpetiltak eller omsorgsplan for alle barn med omsorgsvedtak. Arbeidet med tiltaksplaner og omsorgsplaner har imidlertid tatt seg opp på slutten av undersøkelsesperioden. Det er ikke dokumentert at barneverntjenesten har gjennomført det lovpålagte antall hjemmebesøk hos barn i fosterhjem som Porsanger er omsorgskommune for. Det er heller ikke dokumentert at alle barn, som Porsanger kommune har omsorgsansvar for, hadde fått det lovpålagte antall besøk av tilsynsfører. Vi fant heller ikke dokumentasjon på at det lovpålagte antall tilsynsbesøk var gjennomført for barn som Porsanger er fosterhjemskommune for Har kommunen etablert en tilfredsstillende internkontroll i barneverntjenesten? Porsanger kommune har ikke etablert en tilfredsstillende internkontroll i barneverntjenesten. Det er ikke opprettet et kvalitetssikringssystem som sikrer at barneverntjenestens oppgaver utføres i henhold til lovens krav. 1

8 0.3 Anbefalinger Kommunen bør sørge for at: barnevernlovens bestemmelser om forebyggende arbeid blir ivaretatt tidsfristene etter barnevernloven overholdes i barnevernets undersøkelser og saksbehandling barn med tiltak følges opp på en tilstrekkelig måte etter barnevernlovens krav det utarbeides tiltaksplaner for alle barn med vedtak om hjelpetiltak og omsorgsplan for alle barn med omsorgsvedtak at barnevernets oppfølging og kontroll av fosterhjem utføres i henhold til lovens krav at det føres tilsyn med barn i fosterhjem i henhold til lovens krav og at det utarbeides rapport etter hvert tilsyn det etableres prosedyrer og rutiner for internkontroll i barneverntjenesten 2

9 1. INNLEDNING 1.1 Prosjektets bakgrunn og formål Bakgrunn Bakkgrunnen for dette prosjektet er Plan for forvaltningsrevisjon vedtatt av kommunestyret i Porsanger 15. oktober 2008 (sak 61/08). Det framgår av planen at en undersøkelse av barneverntjenesten skal være et av tre utvalgte områder for forvaltningsrevisjon i planperioden Formål Formålet med prosjektet har vært å undersøke om kommunen utfører oppgaver og tjenester som sorterer under barneverntjenesten i samsvar med sentrale krav i barnevernloven, med tilhørende forskrifter, og forvaltningsloven. 1.2 Problemstillinger og avgrensning Hvordan blir barnevernets generelle oppgaver ivaretatt? Vi har her sett på hvordan barnevernet ivaretar forebyggende virksomhet og samarbeid med andre deler av forvaltningen. Barnevernet har ansvar for å følge nøye med i de forhold barn lever under, og finne forebyggende tiltak. Barnevernet skal også medvirke til at barns interesser ivaretas av andre offentlige organer. Er saksbehandlingen i barnevernet i tråd med krav i loven? Her har vi vært opptatt av undersøkelsesfasen, fra en melding blir mottatt til det blir truffet vedtak om tiltak eller saken blir besluttet henlagt. Vi har undersøkt om saksbehandlingsreglene i barnevernloven og forvaltningsloven følges, herunder om lovbestemte tidsfrister overholdes. Følges barn med tiltak opp i henhold til regelverket? Vi har her vært opptatt av oppfølgingsfasen. Det vil si hvordan barnet følges opp etter at det er fattet vedtak om hjelpetiltak eller omsorgstiltak. Vi har sett på utarbeidelse av planer og hvordan oppfølging, kontroll og tilsyn skjer, spesielt når det gjelder barn i fosterhjem. Har kommunen etablert et system for internkontroll i barneverntjenesten? Her har vi undersøkt om barnevernet har iverksatt internkontroll og hvordan den behandles av enheten. Barnevernstjenesten skal sikre en forsvarlig drift gjennom retningslinjer og prosedyrer for hvordan pålagte oppgaver skal løses. Det kreves også en systematisk gjennomgang av internkontrollen for å sikre at den fungerer etter hensikten. 1.3 Revisjonskriterier Revisjonskriterier er de krav og forventninger som kan settes til en aktivitet, funksjon, prosedyre eller resultat. Kriteriene holdes opp mot innsamlede data og danner basis for de analyser og vurderinger som foretas, og de konklusjoner som trekkes. 3

10 1.3.1 Kilder til kriterier Revisjonskriteriene i denne undersøkelsen er utledet fra følgende kilder: Lov om barneverntjenester (barnevernloven) av Lov om behandlingsmåten i forvaltningssaker (forvaltningsloven) av Forskrift om fosterhjem av Forskrift om internkontroll for kommunens oppgaver etter lov om barneverntjenester (barnevernloven) av Utledning av kriterier Kommunens og barnevernets generelle oppgaver (bvl. kap. 3) Kommunen skal følge nøye med i de forhold barn lever under, og har ansvar for å finne tiltak som kan forebygge omsorgssvikt og atferdsproblemer (bvl 3-1). Barneverntjenesten skal søke å avdekke problemer så tidlig at varige problemer kan unngås, og sette inn tiltak i forhold til dette. Barneverntjenesten skal også medvirke til at barns interesser ivaretas av andre offentlige organer, og samarbeide med andre sektorer og forvaltningsorganer når dette kan bidra til å løse oppgaver den er pålagt etter loven. Som ledd i dette skal barneverntjenesten gi uttalelser og råd, og delta i den kommunale planleggingsvirksomhet og i de samarbeidsorganer som blir opprettet (bvl 3-2). Ut fra bestemmelsene over kan vi utlede følgende krav: Barneverntjenesten skal drive forebyggende virksomhet for å forebygge omsorgssvikt og atferdsproblemer. Barneverntjenesten skal samarbeide med andre deler av forvaltningen for å bidra til å løse oppgaver den er pålagt etter loven. Saksbehandling i barnevernet (bvl. kap 4, 6 og 7, og fvl. kap. IV, V og VI) Det er slått fast at avgjørelser etter barnevernloven er enkeltvedtak, og at forvaltningslovens bestemmelser gjelder i saksbehandlingen, med de særregler som er fastsatt i barnevernloven (bvl 6-1). Vi har undersøkt om krav i barnevernloven og forvaltningsloven blir fulgt. Her vil viktige stikkord være tidsbruk og kvalitet. Barnevernloven inneholder en rekke bestemmelser om tidsfrister (bvl 4-2, 4-3, 6-9). Videre stiller både barnevernloven og forvaltningsloven krav til kvaliteten i saksbehandlingen. Barnevernloven har krav om at innkomne meldinger skal undersøkes dersom det foreligger forhold som kan gi grunnlag for tiltak, og angivelse av hvordan undersøkelsen skal gjennomføres (bvl 4-3, 6-4, ). Loven har også egne bestemmelser for saksbehandling til fylkesnemnda (bvl 7-3). I forvaltningsloven stilles det blant annet krav om at vedtak skal grunngis, og krav til hva begrunnelsen skal inneholde (fvl 24, 25). Loven har også bestemmelser om hvordan partene skal underrettes om vedtak (fvl 27) og hvordan klager skal behandles (fvl 33). Ut fra bestemmelsene over kan vi utlede følgende krav: Tidsfristene i barnevernloven og forvaltningsloven skal overholdes i barneverntjenestens saksbehandling Vedtak om tiltak skal være utredet og begrunnet i henhold til kravene i barnevernloven og forvaltningsloven Det skal gis underretning til partene i henhold til kravene i forvaltningsloven 4

11 Oppfølging av barn med tiltak (bvl. kap. 4 og forskrift om fosterhjem) Med tiltak menes her både hjelpetiltak (bvl 4-4) og omsorgstiltak (bvl 4-12). Når et barn på grunn av forholdene i hjemmet eller av andre grunner har særlig behov for det, skal barneverntjenesten sørge for å sette i verk hjelpetiltak for barnet og familien. Når hjelpetiltak vedtas skal barneverntjenesten utarbeide en tidsavgrenset tiltaksplan (bvl 4-5). Barneverntjenesten skal videre holde seg orientert om hvordan det går med barnet og foreldrene, og vurdere om hjelpen er tjenlig, eventuelt om det er nødvendig med nye tiltak. Dersom det er nødvendig ut fra den situasjonen barnet befinner seg i kan barnevernet overta omsorgen for barnet, og plassere det i fosterhjem eller institusjon. Ved omsorgsovertakelsen skal barneverntjenesten vedta en plan for barnets omsorgssituasjon (bvl 4-15). Med hjemmel i lov om barneverntjenester 4-22 er det utarbeidet en forskrift om fosterhjem. Her framgår det at barneverntjenesten i omsorgskommunen 1 skal følge opp og føre kontroll med hvert enkelt barns situasjon i fosterhjemmet. Det skal sees hen til barnets tiltaksplan eller plan for barnets omsorgssituasjon. Barneverntjenesten skal besøke fosterhjemmet så ofte som nødvendig, men minimum 4 ganger i året 2 (forskrift om fosterhjem 7). Barneverntjenesten skal også opprette en tilsynsfører til det enkelte barn ved godkjenning av fosterhjemmet (forskrift om fosterhjem 8). Tilsynsfører skal besøke barnet så ofte som nødvendig, men minimum fire ganger i året 3 (forskrift om fosterhjem 9). Det er barnevernet i fosterhjemskommunen 4 som har ansvaret for at det blir ført tilsyn. Når det gjelder barn plassert i institusjon er tilsynsmyndigheten lagt til Fylkesmannen eller et utvalg oppnevnt av Fylkesmannen (bvl 2-3 og 5-7, forskrift om tilsyn med barn i barneverninstitusjon 3). Ut fra bestemmelsene over kan vi utlede følgende krav: Barneverntjenesten skal utarbeide tiltaksplaner for alle barn med hjelpetiltak og omsorgsplaner for alle barn med omsorgstiltak Barneverntjenesten skal følge opp og føre kontroll med hvert enkelt barns situasjon i fosterhjem, og herunder foreta de nødvendige hjemmebesøk Det skal førs tilsyn med hvert enkelt barn i fosterhjem av en særskilt tilsynsfører, som skal gjennomføre de nødvendige hjemmebesøk og utarbeide rapport fra hvert tilsyn. Internkontroll i barneverntjenesten (bvl. kap 2-1 og forskrift om internkontroll etter barnevernloven) Kommunen skal etablere internkontoll for å sikre at oppgavene blir gjennomført i henhold til gjeldende lovverk på området. I tillegg skal kommunen kunne dokumentere de tiltak som er iverksatt for å oppfylle kravet til internkontroll. I Forskift for internkontroll for kommuners oppgaver etter lov om barneverntjenester betyr internkontoll: systematiske tiltak som skal sikre at barneverntjenestens aktiviteter planlegges, organiseres, utføres og vedlikeholdes i samsvar med krav fastsatt i eller i medhold av lov om barneverntjenester. 1 Omsorgskommunen er den kommune som etter barnevernloven har ansvaret for å treffe vedtak om tiltak og for gjennomføring av tiltaket, samt for utgiftene forbundet med tiltaket. 2 Dersom barneverntjenesten vurderer forholdene i fosterhjemmet som gode kan barneverntjenesten vedta at antall besøk skal reduseres til minimum 2 ganger i året for barn som har vært plassert i fosterhjem i mer enn 2 år. 3 Dersom barneverntjenesten vurderer forholdene i fosterhjemmet som gode, og barnet samtykker, kan barneverntjenesten vedta at tilsynet skal reduseres til minimum 2 ganger i året for barn som er fylt 15 år og som har vært plassert i fosterhjemmet i mer enn 2 år. 4 Den kommunen der fosterhjemmet ligger. 5

12 Ut fra bestemmelsene over kan vi utlede følgende krav: Barneverntjenesten skal opprette tiltak for å sikre at enheten utfører oppgavene sine i samsvar med krav fastsatt i lov eller i medhold av lov Internkontrollen må kunne dokumenteres Kobling mellom problemstillinger og revisjonskriterier Tabell 1: Kobling mellom problemstillinger og revisjonskriterier Problemstillinger Underproblemstillinger Revisjonskriterier Hvordan blir barnevernets generelle oppgaver ivaretatt? Er saksbehandlingen i barnevernet i tråd med krav i loven? Følges barn med tiltak opp i henhold til regelverket? Har kommunen etablert et system for internkontroll i barneverntjenesten? Hvordan ivaretas barnevernets forebyggende virksomhet? Hvordan samarbeider barneverntjenesten med andre deler av forvaltningen? Overholdes de ulike tidsfristene i saksbehandlingen? Hvordan blir undersøkelser gjennomført? Tilfredsstiller underretningen krav i loven? Utarbeides det tiltaksplaner og omsorgsplaner? Føres det kontroll og tilsyn med barnets situasjon i fosterhjemmet? Har barneverntjenesten prosedyrer som skal sikre at tjenester og oppgaver utføres i tråd med lover og forskrifter? Er internkontrollen tilfredsstillende dokumentert? bvl 3-1 bvl 3-2 bvl 4-2, 4-3, 6-4, 6-9 bvl 4-3, 6-1, 6-4 fvl 24, 25 fvl 27 bvl 4-5, 4-15 bvl 4-16, 4-22 forskrift om fosterhjem 7, 8,9 bvl 2-1 Forskrift om internkontroll etter barnevernloven 1.4 Metode Datainnsamling Metode er samlebetegnelsen på de framgangsmåtene som benyttes for å samle inn data som kan gi svar på problemstillingen i en undersøkelse. Framgangsmåten i denne undersøkelsen har vært intervju, dokumentanalyse og statistikkanalyse. Det er foretatt intervju med leder for barneverntjenesten og to barnevernkonsulenter. I tillegg har vi gjennomgått et utvalg av saksmapper og benyttet barnevernets rapportering til Fylkesmannen og SSB (KOSTRA). Mappeutvalget vil kommenteres nærmere under punktet om saksbehandling i barnevernet, jf. kap

13 1.4.2 Avgrensing Barnevern er et stort saksfelt og vi har begrenset vår undersøkelse til noen områder. Vi har rettet fokus på barnevernlovens bestemmelser om forebyggende arbeid og samarbeid med andre faginstanser, håndtering av meldinger og gjennomføring av undersøkelser, system for oppfølging av barn på tiltak og i fosterhjem og internkontroll. Vi har ikke gått inn på barnevernets faglige vurderinger i den enkelte sak. Vi har foretatt uttrekk fra lister over barn som ble meldt inn og var under ansvaret til barnevernet i perioden 1. januar desember Dataenes gyldighet og pålitelighet Med gyldige data menes at det skal være samsvar mellom formålet for undersøkelsen og de data som er samlet inn. Vi mener at innsamlede data i denne undersøkelsen er egnet til å svare på problemstillingene. Det er likevel viktig å være klar over at opplysningene som framkommer i rapporten representerer et utvalg av virkeligheten. Vi har ikke gjennomgått alle saker, og heller ikke alle forhold ved de undersøkte sakene. Med pålitelige data menes at data skal være mest mulig presise og nøyaktige. Dette er blant annet ivaretatt ved at de faktaopplysningene som er framkommet i intervju, er verifisert og korrigert av informantene ved barneverntjenesten i Porsanger. Barnevernet har også bidratt med verifisering og korrigering av tallmaterialet basert på vår gjennomgang av saksmapper, og har supplert undersøkelsen med tall fra saksbehandlingssystemet Familia. 2. BAKGRUNNSOPPLYSNINGER 2.1 Hvem gjør hva i barnevernet? Kommunen, Barne-, ungdoms- og familieetaten (Bufetat), Fylkesmannen, Fylkesnemnda for sosiale saker og Barne- og familiedepartementet har alle oppgaver etter barnevernloven. Kommunen skal sørge for at den har en barneverntjeneste som utfører det daglige løpende arbeidet etter loven (bvl 2-1). Den kommunale barneverntjenesten skal gi råd og veiledning, ta imot meldinger om barn som har det vanskelig, undersøke saker, treffe vedtak eller forberede saker for behandling i fylkesnemnda, samt iverksette og følge opp tiltak. I tillegg gjør barnevernet utredninger ved adopsjonssaker. Bufetat forvalter det statlige barnevernet, og består av fem regionale barnevernmyndigheter og en sentral barnevernmyndighet (Barne, ungdoms- og familiedirektoratet). De regionale barnevernmyndighetene skal bistå barneverntjenesten i kommunene med plassering av barn utenfor hjemmet, bistå kommunene med rekruttering og formidling av fosterhjem og sørge for at fosterhjemmene får opplæring og veiledning. Etaten har også ansvar for godkjenning av private og kommunale institusjoner som benyttes etter barnevernloven. Fosterhjemstjenesten er organisert under Bufetat. Fylkesmannen skal føre tilsyn med barnevernvirksomheten i den enkelte kommune. Det innebærer at Fylkesmannen skal påse at kommunene utfører oppgavene etter barnevernloven, sørge for at kommunene får råd og veiledning og føre tilsyn med barneverninstitusjonene. Barnevernet rapporterer rutinemessig til Fylkesmannen to ganger i året. I tillegg kan Fylkesmannen komme på varslet tilsyn. Fylkesmannen er også klageinstans for enkeltvedtak som barneverntjenesten fatter etter barnevernloven. 7

14 Fylkesnemnda for sosiale saker er et domstollignende forvaltningsorgan som har avgjørelsesmyndighet i blant annet saker om omsorgsovertakelse og om tvangsinngrep ved alvorlige atferdsvansker. Det er 12 nemnder i landet. Nemnda består i den enkelte sak av en leder som er jurist, to sakkyndige medlemmer og to medlemmer fra et alminnelig utvalg. Avgjørelser fattet av fylkesnemnda kan bringes inn for tingretten. Barne- og familiedepartementet skal føre tilsyn med at lov og øvrig regelverk blir anvendt riktig, sørge for at erfaringer med loven blir evaluert og foreta nødvendige endringer. Departementet har også ansvar for å gi retningslinjer og instrukser, sette i gang forskning på området, utvikle den generelle barnevernpolitikken og legge til rette for at det finnes informasjon om barnevernet. 2.2 Barnevernet i Porsanger Barneverntjenesten i Porsanger er organisert under helse- og omsorgsavdelinga. Fra 2008 inngikk barneverntjenesten i Forebyggende enhet, og fra 2009 er barnevernet en del av Familiens hus 5 sammen med helsestasjon og psykiatri. Bemanningssituasjonen i barneverntjenesten i Porsanger har vært svært ustabil de siste årene, og barnevernsleder beskriver arbeidsforholdene i årene 2008 og 2009 som vanskelige. Høyt sykefravær, vakante stillinger og rekrutteringsproblemer har bidratt til at flere oppgaver ikke har blitt utført. Tre av fem personer som i undersøkelsesperioden var ansatt ved barneverntjenesten ble tilsatt i løpet av 2009, hvor to var engasjert for en tidsbegrenset periode. I undersøkelsesperioden falt også en merkantil stilling i 50 % bort. Barneverntjenesten har fra høsten 2010 hatt 4 faste stillinger. Tabell 2: Budsjett og regnskap for barneverntjenesten i perioden Revidert budsjett Regnskap Avvik i pst. 122 % 88 % 98 % Regnskapet viser et merforbruk i 2007, noe som i følge årsmeldinga for 2007 skyldes økt oppdragsmengde i driftsåret, og flere barn og ungdommer på både frivillig tiltak og på omsorgstiltak. Resultatet for 2008 viser at virksomheten hadde et mindreforbruk. I årsmeldinga for 2008 blir lavere driftsutgifter forklart med vakante stillinger. I 2009 var revidert driftsbudsjett redusert i forhold til 2008, og forbruket var omtrent som budsjettert. Porsanger har inngått et samarbeid med Kautokeino og Karasjok på flere områder innenfor kommunal tjenesteyting, basert på vedtektene for rådet i Avjuvarre urfolksregion. Våre informanter sier at samarbeidet innebærer at barneverntjenesten i de tre kommunene blant annet skal gi hverandre faglig veiledning og støtte, holde regelmessige møter, bistå hverandre i å rekruttere samiske fosterhjem, heve kompetansen og samarbeide om felles dataløsninger. Leder for barneverntjenesten oppgir også at kommunen har søkt Fylkesmannen om midler til samarbeidet. I 2010 har hver kommune lagt inn et ønske om dekning av en 20 % stilling i budsjettrunden. Personen skal hovedsakelig jobbe med rekruttering av samiske fosterhjem. De 5 Offisielt ble Familiens hus åpnet 18. juni

15 tre kommunene har 2 fagmøter per år 6 hvor samtlige ansatte treffes. Muligheten for å opprette en felles vakttelefon for de tre kommunene er også drøftet. 2.3 Sammenligning med andre kommuner ved hjelp av KOSTRA Vi har, med utgangspunkt i rapportering til SSB (KOSTRA), sammenlignet Porsanger kommune med Kautokeino, Karasjok og gjennomsnittet for kommunegruppe 3 7. Figur 1: Netto driftsutgifter til barneverntjenesten per innbygger 0-17 år, Porsanger Kautokeino Karasjok KG-3 Netto driftsutgifter per innbygger 0-17 år, barneverntjenesten, 2007 Netto driftsutgifter per innbygger 0-17 år, barneverntjenesten, 2008 Netto driftsutgifter per innbygger 0-17 år, barneverntjenesten, 2009 Rapportering til KOSTRA viser at netto driftsutgifter til barneverntjenesten per innbygger 0-17 år holdt seg relativt stabilt i Porsanger i perioden Videre ser vi at netto driftsutgifter til barnevernet i Porsanger lå noe lavere enn i Kautokeino og gjennomsnittet for kommunegruppe 3 i 2009, men høyere enn i Karasjok. Figur 2: Barn med undersøkelser i forhold til antall innbyggere 0-17 år, Porsanger Karasjok Kautokeino KG 3 Barn med undersøkelse ift antall innb år, pst, 2007 Barn med undersøkelse ift antall innb år, pst, 2008 Barn med undersøkelse ift antall innb år, pst, 2009 Antall barn med undersøkelser i forhold til antall innbyggere i Porsanger økte fra 2007 til 2009, med mer enn en fordobling i perioden. Videre ser vi at Porsanger i samme periode hadde et betydelig høyere antall barn med undersøkelser i forhold til antall innbyggere (0-17 år) enn sammenligningskommunene. 6 Ansvarlige barnevernledere i den enkelte kommune møtes oftere ved behov, jf. avtalen 7 SSB har delt inn landets kommuner i grupper for statistikk formål og sammenligning. Porsanger tilhører gruppe 3 som består av 32 små kommuner med middels bundne kostnader per innbygger, høye frie disponible inntekter. Karasjok og Kautokeino er også i gruppe 3. 9

16 Figur 3: Andel undersøkelser m/behandlingstid over tre måneder, Porsanger Karasjok Kautokeino KG 3 Andel undersøkelser m. behandlingstid over tre måneder, pst, 2007 Andel undersøkelser m. behandlingstid over tre måneder, pst, 2008 Andel undersøkelser m. behandlingstid over tre måneder, pst, 2009 Andel undersøkelser med behandlingstid over tre måneder økte i perioden 2007 til 2009 i barnevernet i Porsanger. I 2009 hadde 60 % av sakene en undersøkelsestid på mer enn tre måneder. Videre ser vi at Porsanger i 2009 hadde høyere andel saker med brudd på 3-månedersfristen enn sammenligningskommunene. Figur 4: Andel barn med barneverntiltak i forhold til innbyggere 0-17 år, Porsanger Karasjok Kautokeino KG 3 Andel barn med barneverntiltak ift. innb år, 2007 Andel barn med barneverntiltak ift. innb år, 2008 Andel barn med barneverntiltak ift. innb år, 2009 Andelen barn med barneverntiltak, både hjelpetiltak og omsorgstiltak, i forhold til alle barn og ungdom i alderen 0-17 år økte i alle kommunene fra 2007 til 2009, men Porsanger lå i 2009 noe høyere enn sammenligningskommunene. Oppsummering Netto driftsutgifter til barnevernet per innbygger i målgruppa (0-17 år) lå relativt stabilt i perioden , selv om andelen barn med undersøkelser og tiltak økte i perioden. Vi ser imidlertid at andel undersøkelser med brudd på 3-månedersfristen økte betydelig i samme periode, og at Porsanger i 2009 hadde høyere andel saker med brudd på tidsfristene enn de andre kommunene og gjennomsnittet for kommunegruppe 3. Porsanger har en høyere andel barn på barneverntiltak enn sammenligningskommunene og gruppe 3. 10

17 3. HVORDAN BLIR BARNEVERNETS GENERELLE OPPGAVER IVARETATT? 3.1 Hvordan ivaretas barnevernets forebyggende virksomhet? Fakta Det brukes ulike betegnelser på forebyggende arbeid. Primærforebygging, eller generell forebygging, kan bestå av et vidt spekter av tiltak for alle barn og unge i kommunen, mens sekundærforebygging er tiltak for identifiserte risikogrupper. Tertiærforebygging, eller individuell forebygging, er tiltak som settes i gang der problemer allerede har manifestert seg. 8 Barnevernleder sier at bemanningssituasjonen ved kontoret de to siste årene har gjort det svært vanskelig å gjennomføre flere av oppgavene og følge opp ansvaret som er lagt til tjenesten. Hun forteller videre at det i lange perioder de siste to årene bare har vært en ansatt til stede ved kontoret, og at det fortløpende arbeidet med meldinger og undersøkelser derfor har blitt vektlagt. Det betyr at generell forebyggende virksomhet har blitt nedprioritert. Barnevernleder mener at folk har stor tillit til barneverntjenesten, og at terskelen for å ta kontakt med barneverntjenesten er lav. Hun oppgir at forebygging i konkrete saker vektlegges, noe som betyr at barnevernet forsøker å være tidlig ute med tiltak. Gjennomgang av saksmapper viser at barneverntjenesten i flere saker har hatt kontakt med familier over år med tiltak som veiledning og rådgivning, tilsyn i hjemmet eller familiekonsulent. Barneverntjenesten har tidligere (før 2008) besøkt barnehager og skoler for å informere ansatte og foreldre om barneverntjenestens oppgaver, men det har i følge våre informanter ikke blitt gjennomført systematisk. Høsten 2009 ble det besluttet at Forebyggende enhet, ved barneverntjenesten og psykiatrisk fagenhet, skulle innføre en rutine med å informere barnehagene og skolene om tjenestene. Det ble gjennomført i oktober 2009, og skal gjennomføres høsten 2010 og systematisk hvert år fremover. I tillegg har barnevernet deltatt under kulturelle arrangementer hvor ungdom samles, som for eksempel Midnattsrocken. Her har barneverntjenesten hatt eget telt hvor de tilbyr ungdom en prat og mat i uformelle omgivelser. Leder sier at hun ønsker mer tid til aktiviteter som er utadrettet og av en uformell karakter, spesielt rettet mot ungdom. Barnevernleder har også i over ett år 9 fått opplæring i foreldreveiledning av fosterhjemstjenesten i Hammerfest. Foreldreveiledningen bygger på samme metode som Multisystemisk terapi(mst). Målgruppen for foreldreveiledning er familier med barn/ungdom i alderen år, og tilbudet er ment som primærforebygging. Kommunens hjemmeside har imidlertid lite informasjon om barneverntjenesten. Det opplyses om ulike typer vakttelefoner (for fosterforeldre og for barn/unge), men det mangler annen relevant informasjon om tjenesten, som for eksempel kontaktadressene til de ansatte, opplysninger om hvilke tjenester barnevernet kan tilby og skjemaer som benyttes i saksbehandlingen. 8 Rundskriv Q-25/2005 Barnevernet og det forebyggende arbeidet for barn og unge og deres familier 9 Barnevernleder har møtt kursinstruktør en dag i måneden. 11

18 3.1.2 Vurderinger Barnevernloven har et eget kapittel som påbyr kommunen å drive generell forebyggende virksomhet. I følge bvl. 3-1 skal kommunen følge nøye med i de forhold barn lever under, og har ansvar for å finne tiltak som kan forebygge omsorgssvikt og atferdsproblemer. Bestemmelsen sier videre at barnevernet har et spesielt ansvar for å søke og avdekke omsorgssvikt, atferds-, sosiale og emosjonelle problemer så tidlig at varige problemer kan unngås, og sette inn tiltak i forhold til dette. Undersøkelsen viser at arbeidet med generell forebygging har blitt nedprioritert de siste årene på grunn av en ustabil bemanningssituasjon. Gjennomgang av saksmapper (jf. kap ) viser at det gjennomføres individuell forebygging i form av konkrete hjelpetiltak i enkeltsaker. I et rundskriv fra departementet er det lagt vekt på at forebyggende arbeid bør formaliseres og inngå i kommunens programmer eller virksomhetsplaner 10. Det er ikke utarbeidet virksomhetsplaner eller andre planer for barneverntjenesten, men det er etablert flere formelle samarbeidsarenaer som kan ses på som sentrale i forebyggende arbeid (jf. kap ). For øvrig er det opp til den enkelte kommune hvordan forebyggende arbeid skal prioriteres og organiseres innenfor gjeldende regelverk. Gjennom forebyggende arbeid skal barneverntjenesten blant annet synliggjøre egen virksomhet og bli mer tilgjengelig. Her kan informasjon på kommunens hjemmesider være et viktig bidrag i tillegg til oppsøkende virksomhet i barns miljøer. 3.2 Hvordan samarbeider barneverntjenesten med andre deler av forvaltningen? Fakta Barnevernleder mener at kontakten med andre offentlige etater er god, og beskriver det fortløpende samarbeidet som åpent og uformelt. I tillegg er det etter hvert etablert flere formaliserte samarbeidsarenaer. Barnevernleder opplyser at Tverrfaglig team ble opprettett for flere år siden, og at det har vært gjennomført regelmessige møter annen hver onsdag i alle år. I Tverrfaglig team møter barneverntjenesten, representanter fra Lakselv videregående skole, helsestasjonen, BUP- Karasjok, politiet, Sanks 11, OT-tjenesten, psykiatrisk fagenhet og PPD. Fra barnevernet møter leder eller nestleder fast, og andre ansatte når de har saker som kan tas opp. Skolehelseteam ble også opprettet for flere år siden, men har ikke hatt regelmessige møter. Barneverntjenesten undersøkte interessen i 2007, men ingen skoler ønsket regelmessige møter men ville ta kontakt ved behov. Skolehelseteamet ble igjen opprettet høsten 2009, og siden har det vært gjennomført møter siste torsdag hver måned. I skolehelseteamet møter barnevernet, lærere, rektor, psykiatrisk fagenhet, helsestasjon og PPD. I 2008 startet et prosjekt for å samlokalisere tjenester for barn og unge i Porsanger, hvor intensjonen var å gjøre tjenestetilbudet mer tilgjengelig for målgruppa og effektivisere 10 Jf. Rundskriv Q-16/2007, Forebyggende innsats for barn og unge 11 Sanks = VPP = voksenpsykiatrisk poliklinikk 12

19 kontakten over etatsgrensene. Prosjektet ble sluttført med etablering av Familiens hus sommeren Familiens hus inkluderer barnevern, psykiatri, helsestasjon og pedagogiskpsykologisk distriktstjeneste (PPD). I siste del av vår undersøkelsesperiode ble det satt i gang teamarbeid mellom barnevernet og flere offentlige instanser. Skolehelseteamet ble som nevnt gjenopprettet høsten 2009 i forbindelse med etableringen av Familiens hus. I tillegg ble barnehageteam opprettet høsten Her drøfter barnevern, PPD og styrer i barnehage konkrete saker eller behandler saker anonymt. Barneverntjenesten har fra 2010 også innledet samarbeidsmøter med asylmottaket siste fredag i måneden og lege en gang per uke. I tillegg har barneverntjenesten innført samarbeidsmøter med NAV. Det er utarbeidet en samlet oversikt (kvartalsvis plan), som angir tidspunkt for møtene i de ulike teamene, hvem som har ansvaret for møtet og hvem som skal delta. De fleste møtene blir avholdt en fast dag en gang i måneden Vurdering I følge bvl 3-2 skal barnevernet samarbeide med andre sektorer og forvaltningsnivåer når dette kan bidra til å løse oppgaver som den er pålagt etter denne lov. Som ledd i disse oppgavene skal barneverntjenesten gi uttalelser og råd, og delta i den kommunale og fylkeskommunale planleggingsvirksomhet og i de samarbeidsorganer som blir opprettet. Undersøkelsen viser at barneverntjenesten i Porsanger har formalisert samarbeidet med andre offentlige virksomheter. Tverrfaglig team har hatt regelmessige møter over flere år. Annet samarbeid har trolig vært lidende av bemanningssituasjonen i barnevernet, men er kommet på plass igjen i løpet av det siste året. I tillegg er nye samarbeidsarenaer og samarbeidsfora opprettet. Barnevernets samarbeid med andre offentlige virksomheter er ikke bare et lovkrav, men må også anses som svært viktig for å kunne avdekke eventuelle problemer hos eller rundt barn. Ved at barn i risikosonen fanges opp så tidlig som mulig kan det forhindre at problemer vokser seg til mer alvorlige situasjoner. For at barneverntjenesten skal drive et godt forebyggende arbeid vil de være avhengig av andre, både offentlige etater og private. Det er derfor betryggende at barneverntjenesten i Porsanger har etablerer samarbeid med andre offentlige virksomheter. I tillegg kan samarbeidet mellom kommunene i det samiske forvaltningsområder bidra til et styrket tjenestetilbud i den enkelte kommune, ved at det arbeides fram felles løsninger for oppgaver som sorterer under barneverntjenesten. Samarbeidet vil også kunne sikre et bedre samisk innhold i tjenesten, blant annet i forhold til rekruttering av samisktalende fosterhjem. 13

20 4. ER SAKSBEHANDLINGEN I BARNEVERNET I TRÅD MED KRAV I LOVEN? 4.1 Overholdes de ulike tidsfristene i saksbehandlingen? Meldinger til barneverntjenesten Tall rapportert til Fylkesmannen for perioden juni 2008 desember 2009 Tabell 3: Mottatte meldinger i perioden juni 2008 til desember tertial tertial tertial 2009 Totalt Antall meldinger Rapportering til Fylkesmannen viser at antall mottatte meldinger per halvår holdt seg nokså jevnt i perioden 1. juli desember I følge barneverntjenesten blir bekymringsmeldinger gjennomgått umiddelbart for å vurdere alvorlighetsgraden, og om det eventuelt må fattes et akuttvedtak. Meldinger som ikke er akutt blir gjennomgått i kontormøte den første tirsdagen etter at meldinga er mottatt. Beslutningen om meldinga skal henlegges eller ytterligere undersøkelser skal iverksettes, er basert på en felles gjennomgang av meldinga, men barnevernleder tar den endelige avgjørelsen og fordeler sakene mellom barnevernskonsulentene. Tabell 4: Tidsbruk ved gjennomgang av bekymringsmeldinger, rapportert til Fylkesmannen Mottatte meldinger Ukefristen overholdt Brudd på ukefristen I følge barnevernets rapportering til Fylkesmannen var det brudd på ukefristen i 28 av de 120 meldingene som ble mottatt i perioden juni 2008 desember Revisjonens utvalg Revisjonens utvalg av mapper er trukket fra en liste over undersøkelser igangsatt i løpet av 2008 og Barneverntjenesten besluttet å gjennomføre 64 undersøkelser med utgangspunkt i innkomne meldinger. Av disse trakk revisjonen vilkårlig ut 20 mapper, men på grunn av at noen i utvalget var søsken, valgte vi seinere bort 3 mapper. Resultatet ble dermed 17 saksmapper. Tabell 5: Tidsbruk ved gjennomgang av bekymringsmeldinger, revisjonenes utvalg Antall saker Ukefrist overholdt Ukefrist ikke overholdt Revisjonens gjennomgang av 17 utvalgte saker viste at det på noen av barna forelå flere meldinger for årene 2008 og Det vil si at antall meldinger er høyere enn antall saker Undersøkelsen viste at ukefristen ikke var overholdt ved seks av meldingene. Ved første gjennomgang var det ikke mulig å fastslå tidsbruken på gjennomgangen av alle meldingene fordi det ikke lå dokumentasjon på melding mottatt eller undersøkelse iverksatt i saksmappa. Vi måtte derfor få barnevernet til å hente ut opplysninger fra saksbehandlingssystemet Familia. 14

21 Utvalget viser at de mest typiske problemene som blir meldt inn til barnevernet er omsorgssvikt og rusmisbruk hos foreldre. I tillegg tar foreldre som har behov for avlastning selv kontakt med barnevernet. I vårt utvalgt ser vi at alderen på barn som blir meldt til barnevernet varierer, men at gjennomsnittsalderen er cirka 9 år. En gjennomgang av saksmappene viser videre at de som melder til barneverntjenesten enten er familie eller naboer. Kun en av de private melderne i utvalget er anonym. I tillegg har politiet, helsesøster, skolen og barneverntjenesten i andre kommuner meldt Undersøkelser og saksbehandling Tall rapportert til Fylkesmannen for perioden juni desember 2009 Tabell 6: Tidsbruk ved gjennomføring av undersøkelser, rapportering til Fylkesmannen Avslutta undersøkelser Saksbehandlingstid under 3 mnd Saksbehandlingstid mellom 3-6 mnd Saksbehandlingstid over 6 mnd Barnevernets rapportering til Fylkesmannen viser at barnevernet brukte under tre måneder i 23 av de totalt 78 undersøkelsene som ble avslutta i rapporteringsperioden. I 31 tilfeller ble det brukt mellom tre og seks måneder på undersøkelsen, mens undersøkelsestida var over seks måneder i 24 tilfeller. Det framgår av barnevernets rapportering til Fylkesmannen, at de har vedtatt utvidet undersøkelsestid i elleve av sakene. Tabell 7: Tidsbruk ved gjennomføring av undersøkelser i 17 saker, utvalgt av revisjonen Antall undersøkelser Saksbehandlingstid under 3 mnd Saksbehandlingstid mellom 3-6 mnd Saksbehandlingstid over 6 mnd Når det gjelder saksbehandlingstida for undersøkelser, viser revisjonens utvalg at seks av totalt sytten saker ble behandlet innen 3 måneder. I sju saker var saksbehandlingstida mellom 3 og 6 måneder. I fire tilfeller brukte barnevernet over 6 måneder. Barnevernet oppgir at i noen av sakene med lang undersøkelsestid ligger det begrunnelser i fagprogrammet på utvidet tidsbruk knyttet til for eksempel sakens kompleksitet eller nye opplysninger i saken. Revisjonens gjennomgang av saker baserer seg på dokumenter i saksmappen som viser når undersøkelsen er startet og avsluttet. Første dokument i undersøkelsen er ofte brev til foresatte hvor barneverntjenesten kaller inn til møte for å orientere om innholdet i meldinga. Siste dokument i undersøkelsen er underretning om vedtak eller dokumentasjon på henleggelse Vurderinger Meldinger I følge barnevernloven skal barneverntjenesten snarest, og senest innen en uke, gjennomgå innkomne meldinger og vurdere om meldingen gir grunnlag for undersøkelse (bvl 4-2). Lovforarbeidene til bvl. 4-3 sier barnevernet skal konkludere med henleggelse eller iverksettelse av undersøkelse etter å ha gjennomgått meldinga. Det framgår både av barnevernets egen rapportering til Fylkesmannen og revisjonens gjennomgang av saker at ukefristen ble brutt i cirka en tredel av sakene. Brudd på ukefristen 15

22 er alvorlig da den korte fristen er satt fordi det er viktig å få en rask vurdering av situasjonen barnet befinner seg i, og en avklaring om det skal settes i gang en undersøkelse. I følge barneverntjenesten blir imidlertid alle meldinger gjennomgått umiddelbart for å vurdere alvorlighetsgraden, og bare meldinger som ikke oppfattes som akutt blir utsatt. Undersøkelser Dersom barneverntjenesten har rimelig grunn til å anta at det foreligger forhold som kan gi grunnlag for tiltak etter loven skal den snarest mulig, og senest innen tre måneder gjennomføre nærmere undersøkelser (bvl 4-3, 6-9). Det framgår både av barnevernets rapportering til Fylkesmannen og revisjonens utvalg at undersøkelsesfristen på tre måneder ble brutt i omtrent to tredeler av sakene. Rapportering til Fylkesmannen viser at 3-månedersfristen ble overhold i cirka 30 prosent av undersøkelsene som ble avslutta i perioden, mens revisjonens gjennomgang viste at den ble overholdt i 35 prosent av de utvalgte sakene. I noen saker ligger det imidlertid begrunnelse og vedtak om utvidet undersøkelsesfrist. Dette er det anledning til etter barnevernloven. Rapportering til Fylkesmannen og revisjonens utvalg viser stor grad av sammenfall både når det gjelder meldinger og undersøkelser. Variasjonen som framkommer kan tilskrives at barnevernets rapportering tar utgangspunkt i alle mottatte meldinger og avslutta undersøkelser i perioden, mens våre tall baserer seg på et utvalgt antall saker. Datamaterialet i vårt utvalg kan derfor være skjevt. I tillegg er det ulik undersøkelsesperiode. Tallene til Fylkesmannen er for perioden juni 2008 til og med desember 2009, mens revisjonens utvalg er trukket fra hele 2008 og Hvordan blir undersøkelsen gjennomført? Faktabeskrivelse Barnevernleder forteller at saksmengden har økt til nesten det dobbelte fra hun begynte i barnevernet for syv år siden. I 2009 behandlet barneverntjenesten cirka 90 saker mot rundt 40 i Barnevernleder forteller at sakene også har blitt mer kompliserte og dermed mer ressurs- og tidskrevende. Barnevernlederen sier at lav og ustabil bemanning i sin tur har bidratt til at saker og barn ikke har blitt tilfredsstillende fulgt opp. Tabell 8: Avsluttede undersøkelser i perioden juni desember 2009, tall rapportert til Fylkesmannen Avsluttede undersøkelser Vedtak om hjelpetiltak Henlagt etter undersøkelser Saker oversendt Fylkesnemnda Rapportering til Fylkesmannen viser at av undersøkelser som ble avsluttet i perioden juni 2008 til desember 2009 endte flere undersøkelser i henleggelse enn i tiltak. Tabell 9: Avsluttede undersøkelser i 17 utvalgte saksmapper Avsluttede undersøkelser Vedtak Henlagt Pågående saker Av de 17 sakene i revisjonens utvalg ble det fattet vedtak om hjelpetiltak i 12 tilfeller, mens 3 undersøkelser endte med henleggelse. I 2 av saksmappene fant vi ingen dokumentasjon på at 16

23 barneverntjenesten hadde konkludert med vedtak eller henleggelse. Den ene saken ble meldt inn i juli 2008 og den andre i mai 2009, og var per april 2010 ikke avslutta. Våre informanter sier at så langt det er mulig skal den ansatte som får tildelt saken, følge den så lenge barnet er under barneverntjenestens ansvar. De ansatte jobber normalt selvstendig med undersøkelsen, men drøfter saken med andre ansatte eller faginstanser ved behov. I tunge saker sier barnevernleder at to ansatte er involvert, så langt det er mulig. Før undersøkelsen starter, blir foreldrene skriftlig kalt inn til orienteringsmøte, der de også blir bedt om å samtykke til at barnevernet innhenter opplysninger fra andre instanser. Normalt samtykker foreldrene. En gjennomgang av 17 saksmapper viser at det foreligger samtykkeerklæringer i nesten halvparten av tilfellene. Noen av disse var ikke datert. En gjennomgang av utvalgte saksmapper viser at dokumentene er nummerert og ligger kronologisk, noe som rask gir oversikt over saksgangen. I enkelte mapper fant vi også en mappelogg som viser forløpet i saken. Selv om vår gjennomgang hovedsakelig viste en høy grad av dokumentasjon, har barneverntjenesten i flere tilfeller ikke dokumentert hvordan eller når meldinga er vurdert, eller når det var bestemt at de skulle igangsette en undersøkelse. Ut fra dokumentasjonen ser vi at barnverntjenesten innhenter opplysninger fra andre offentlige instanser, som for eksempel barnehage, skole/sfo, helsestasjon, PPT, BUP og tannlege. Det er også dokumentert utstrakt kontakt mellom barneverntjenesten og mor og far. Telefonsamtaler, sms og møter mellom barneverntjenesten og andre er dokumentert skriftlig. Hovedinntrykket etter mappegjennomgangen er at barneverntjenesten i all hovedsak dokumenterer kontakt med andre parter, både offentlige og private. Barneverntjenesten bruker det elektroniske saksbehandlingssystemet Familia, som ble tatt i bruk i Våre informanter sier at systemet har svakheter og at ikke alle opplysninger i Familia er riktige. Blant annet kan ikke de ansatte foreta endringer av data som er lagt inn i systemet, dersom de oppdager at det er gjort feil. Problemet er meldt videre til kontaktpersonen i Familia, uten at det har blitt fulgt opp. Det betyr at feil data i saksbehandlingssystemet gir følgefeil i rapporteringen videre 12. Nestleder er pekt ut som superbruker ved kontoret, men hun mener at det er viktig at flere får nødvendig opplæring. Det vil gjøre kontoret mindre sårbar dersom superbruker ikke er på jobb Vurderinger Barnevernloven 4-3 gir barneverntjenesten rett og plikt til snarest å undersøke forholdet rundt barnet, dersom det er rimelig grunn til å anta at det foreligger forhold som kan gi grunnlag for tiltak. Det betyr at det stilles krav til at barneverntjenesten skal utrede saken slik at beslutningen blir tatt på et så bredt og forsvarlig grunnlag som mulig. Det framgår også av barnevernloven 6-4 at opplysninger så langt som mulig skal innhentes i samarbeid med den saken gjelder eller på en slik måte at vedkommende er kjent med undersøkelsen. Selv om barnevernloven ikke krever det, bør det i de tilfellene barnevernet har innhentet informasjon fra offentlige etater foreligge en samtykkeerklæring. På den måten vil undersøkelsen ha større legitimitet og tilliten til utfallet av barneverntjenestens arbeid bli 12 Kommunen er pålagt å regelmessig rapportere til eksempel nasjonale databaser, som KOSTRA og Fylkesmannen 17

24 styrket. Samtykkeerklæringa bør foreligge skriftlig og dateres. 13 Selv om vi ikke fant samtykkeerklæring i alle sakene, betyr det ikke nødvendigvis at det ikke er gitt samtykke. Undersøkelsen viser at barnevernet tar kontakt med andre deler av forvaltninga som har kjennskap til barnet. Selv om barnevernloven sier at undersøkelser ikke skal være mer omfattende enn formålet tilsier, er det ofte nødvendig med opplysninger fra flere for å belyse saken. Undersøkelser vil nødvendigvis måtte gjøres langt grundigere i de tilfellene hvor tvangsvedtak er et mulig utfall, enn når det skal treffes vedtak om et hjelpetiltak. Undersøkelsen viser videre at det var brudd på saksbehandlingsfristen i cirka to tredeler av sakene i undersøkelsesperioden. Selv om dette kan forklares ut fra lav bemanning (turnover og sykefravær) og ut fra sakenes kompleksitet, så er det brudd på lovens krav. 4.4 Tilfresstiller underretningen lovens krav? Faktabeskrivelse/data Gjennomgangen av saksmappene viser at underretningsbrevene som benyttes av barnevernet følger en standard mal. Vi fant at partene uten unntak er underrettet skriftlig, og at vedtaket er grunngitt i samtlige brev. Det henvises konsekvent til reglene vedtaket bygger på, men innholdet i reglene gjengis ikke konsekvent. Det er informert om klageadgangen i alle underretningene og opplysninger om klagerett og fremgangsmåten er tatt inn i brevmalen som fast tekst. Det er også opplyst om partenes innsynsrett i saksdokumentene i alle underretningene vi gikk gjennom Vurdering Etter barnevernlovens 6-1 skal alle avgjørelser som gjelder ytelser og tjenester etter barnevernloven alltid regnes som enkeltvedtak, 14 og forvaltningslovens bestemmelser om saksbehandling av enkeltvedtak kommer derfor til anvendelse. Det betyr at barneverntjenesten skal underrette partene, informere om klageadgang og framgangsmåte ved klage og opplyse om retten til innsyn i sakens dokumenter. Forvaltningslovens 24 sier at enkeltvedtak skal grunngis, og at forvaltningsorganet skal gi begrunnelse samtidig som vedtaket treffes. I fvl 25 heter det videre at det i begrunnelsen skal vises til de regler vedtaket bygger på, og i den grad det er nødvendig for å sette parten i stand til å forstå vedtaket, skal begrunnelsen også gjengi innholdet av reglene eller den problemstillingen vedtaket bygger på. Våre funn viser at partene underrettes skriftlig og at vedtak uten unntak begrunnes, men at innholdet i bestemmelsen som vedtaket bygger på ikke alltid er gjengitt. Dette er imidlertid ikke et lovkrav. Etter forvaltningsloven kan part i sak påklage vedtak, og underretningen skal i følge 27 inneholde opplysninger om klageadgang, klagefrist, klageinstans og framgangsmåte ved klage. Våre funn tyder på at dette kravet følges ubetinget. Forvaltningsloven 27 jf. 18 stiller også krav om innsynsrett, og vår gjennomgang viser at det informeres om innsynsretten. 13 Jf. Rundskriv Q-24, mars 2005 punkt Samtykke 14 Definisjon: Et vedtak som gjelder rettigheter og plikter til en eller flere bestemte personer (fvl 2 b). 18