Årsrapport STIFTELSEN FRANSISKUSHJELPEN 2015

Transkript

1 Årsrapport STIFTELSEN FRANSISKUSHJELPEN 2015

2 FRANSISKUSHJELPENS HISTORIKK I 1956 ble Stiftelsen Fransiskushjelpen grunnlagt av Britta Paus. 100 frivillige katolikker ga akutthjelp i hjemmene, ordnet barnevakt og drev familievernkontor. De frivillige endret etter hvert oppgavene og utviklet seg til å bli vår besøkstjeneste. I 1973 ble Nødhjelpen etablert. Den ble drevet av Fransiskushjelpen i samarbeid med Oslo Legevakt og Falken redningskorps. I 1976 ble det satt i gang en omsorgstjeneste for alvorlig syke og døende mennesker som ønsket å avslutte livet i eget hjem. Initiativet kom fra Det norske Radiumhospital. Denne tjenesten utgjør i dag Pleietjenesten som er Fransiskushjelpens ambulerende hjemmehospice. I 1986 ble det startet en Sorgtjeneste i samarbeid med Kirkens Bymisjon og med økonomisk støtte fra Den norske Kreftforening. I 1995 vedtok styret å integrere Sorgtjenesten i Fransiskushjelpen og ansette en leder for de frivillige tjenester. I 2001 startet prosjektet Fratello oppsøkende tjeneste. Det var et oppsøkende arbeid blant mennesker som oppholdt seg mye på gata. I 2003 ble prosjektet gjort til fast virksomhet. I 2003 startet Sykepleie på hjul, som var et prosjekt under Fratello. Prosjektet ble drevet fra en bobil og ga sykepleietjenester til rusavhengige og mennesker i gateprostitusjon. I 2005 ble prosjektet gjort til fast virksomhet, men er avhengig av økonomisk støtte fra det offentlige. I 2004 ble det opprettet en frivillig tjeneste i Pleietjenesten. De frivillige supplerer de ansatte med besøk i hjemmene til alvorlig syke og døende mennesker. Etter en evaluering høsten 2005, ble det bestemt at frivillige i Pleietjenesten skulle organiseres under Frivillige tjenester fra I 2005 startet prosjekt Gatejuristen som var et samarbeid mellom Fransiskushjelpen og Kirkens Bymisjon. Prosjektet ga juridiske tjenester til rusavhengige mennesker i Oslo. Fra ble Gatejuristen gjort til fast virksomhet, og ble i sin helhet overtatt av Stiftelsen Kirkens Bymisjon. I 2006 feiret Fransiskushjelpen 50 års jubileum. I den anledning ble det skrevet bok om Fransiskushjelpens historie. Hjelpe, lindre, være til stede av Maria Giæver. I 2006 ble prosjektet Være sammen startet. Prosjektet var en del av Gatetjenestens virksomhet. Prosjektet skulle prøve ut muligheten av å la rusavhengige foreldre ha samvær med sine barn gjennom positive aktiviteter. I 2006 vedtok styret navnet Gatetjenesten som felles navn for Fratello, Sykepleie på hjul og prosjekt Være sammen. I 2007 feiret Pleietjenesten sitt 30 års jubileum. På slutten av 2008 ble prosjektet Være sammen avsluttet. I 2009 ble det skrevet en bok om Sorgtjenesten; Du kommer ikke over det - men du kommer gjennom det. Forfatter er Unni Ranheim. Bildene er tegnet av Egil Nyhus. I 2010 startet prosjektet Familiehjelperen, der barnefamilier hvor en av omsorgspersonene er alvorlig syk får hjelp. I 2013 ble FOT (Fransiskushjelpens oppsøkende tjeneste) nedlagt av styret. Årsaken var et endret rusmiljø i Oslo sentrum og et ønske om en bedre ressursutnyttelse og et bedre tilpasset tilbud til rusavhengige og mennesker i gateprostitusjon. Ressursene ble overført Sykepleie på hjul. Frivillige er fortsatt inkludert i tjenesten og utgjør et viktig tilskudd til Sykepleie på hjul og deres kveldsprosjekt der frivillige sykepleiere jobber sammen med ansatte på kveldstid. I 2015 ble Familiehjelperen utvidet fra å kun omfatte Oslo til å også omfatte enkelte kommuner i Akershus. Styret var i 2015 sammensatt av følgende personer: Klaus Beiske, styreleder Håkon Bleken Arne Marco Kirsebom Pablo Barrera Bodil Steen Erik Hannestad Kjetil Storli Anne Margrethe Frøyland, vararepresentant Gunnell Sandanger, vararepresentant fra september Tone Westersø, vararepresentant fra september Det ble avholt styreseminar sammen med ledergruppen og

3 Ledergruppen besto i 2015 av: Jenny Sandaker, leder for Sykepleie på hjul (t.o.m. 31/7), fungerende generalsekretær sammen med Øyunn Granerud fra 1/3-30/6 Marte Derås, leder for Sykepleie på hjul (fra 1/8) Johanna Lundereng, fungerende generalsekretær (t.o.m. 28/2) Liv Ane Stavik, leder for pleietjenesten (t.o.m. 14/2) Aksel Øhrn, leder for frivillige tjenester Shaun M. Reid, leder for Pleietjenesten (f.o.m. 1/4) Øyunn Granerud, generalsekretær. Ansatte og frivillige i 2015: Det var 33 ansatte tilsvarende 25,6 årsverk og ca 170 frivillige medarbeidere. Frivillige bidro med 5,13 årsverk. Aktiviteter i 2015: Konkurranseutsetting av Pleietjenesten: Pleietjenesten mottok konkurransegrunnlaget medio juni, med innleveringsfrist til Velferdsetaten i Oslo kommune 25/9. Konkurransen ble vunnet av Fransiskushjelpen som i desember inngikk kontrakt med Oslo kommune for 5 år, med opsjon på to år til Planlagt tur til Assisi ble avlyst i Høstseminar for alle Fransiskushjelpere: Ca 80 medarbeidere deltok i årets seminar på Hotel Opera. Seminar på Hotel Opera avholdes for å styrke samarbeid og fellesskap på tvers av avdelingene. Seminaret er på en lørdag for å gi flest mulig av de frivillige medarbeidere anledning til å delta. Samarbeidspartnere: Våre viktigste samarbeidspartnere har vært Oslo Kommune, sykehusene i Oslo samt Universitetssykehuset i Akershus, sykehusenes palliative team, hjemmetjenestene, Kreftsenteret/seksjon for lindende behandling, Hospice Lovisenberg, Kirkens Bymisjon, Frelsesarmeen og Røde Kors. Finansiering: Våre viktigste finansieringskilder var Oslo kommune, Helsedirektoratet, Stiftelsen Kaare Berg, Gjensidigestiftelsen, Backes legat, Eckbos legat, Bergesens legat, Kreftforeningen, Akershus fylkeskommune, samt andre mindre legater. Familiehjelperen Oslo og Akershus mottok hovedgaven fra Frimurerlosjen, et betydelig beløp som skal bruker til å utvikle Familiehjelperen videre. Vi mottok også gaver fra losjer, menigheter, private givere og mindre legater. TAKK! Vi vil også i år rette en takk til de mange som med sine bidrag har vært med å muliggjøre det arbeidet vi utfører i Stiftelsen Fransiskushjelpen. Vårt samarbeid med Oslo kommune og Helsedirektoratet har også i år vært preget av velvilje, og vi retter en hjertelig takk til alle vi har samarbeidet med i administrasjonen og til politikere som muliggjør vår virksomhet. I tillegg har vi mottatt betydningsfull støtte fra ulike legater og privatpersoner. En hjertelig takk også til alle våre frivillige og medarbeidere. Det er dere som er Fransiskushjelpens ansikt utad, og som gjennom mange år har opparbeidet den tillit og anseelse vi nyter. Oslo, 10. mai 2016 Shaun M. Reid Konstituert generalsekretær

4 PLEIETJENESTEN Målgruppe Fransiskushjelpens Pleietjeneste yter omsorg, pleie og lindrende behandling til mennesker rammet av alvorlig sykdom, i hovedsak kreft, og som ønsker å være i eget hjem. I tillegg gis hjelp og avlastning til kronisk syke og deres familier når vi har ledige ressurser. Pleietjenesten består av helsepersonell der flere har spesialkompetanse innen onkologi, palliasjon (lindrende behandling), flerkulturell omsorg, terapeutisk berøring, veiledning og psykiatri. Målet er å gi et tilbud av faglig høy kvalitet, ha tid til den enkelte pasient og å gi fleksible og individuelle løsninger som kan iverksettes på kort varsel. Vi har etter mange års drift opparbeidet oss lang og verdifull erfaring innen palliasjon i hjemmet, og vi har tett samarbeid med både sykehus, bydeler, sykehjem og høyskoler. Pleietjenesten gir hjelp til mennesker uavhengig av tro og kulturell tilhørighet. Tjenesten er byomfattende i Oslo kommune, og er gratis. Medarbeidere i Pleietjenesten ansettes ut fra faglig kvalitet uavhengig av tro, kjønn, rase eller seksuell orientering. Metode Pleietjenesten arbeider etter hospicefilosofien, som innebærer en helhetlig tilnærming til pasient og pårørende for å avhjelpe behov og problemer av fysisk, psykisk, sosial, åndelig og eksistensiell karakter. Pleietjenesten tilbyr helhetlig omsorg og pleie til alvorlig syke og døende som ønsker å være i sitt eget hjem. I tillegg gis hjelp og avlastning til kronisk syke og deres familie når vi har ledige ressurser. I tillegg til ansatte, gjør pleietjenesten bruk av frivillige medarbeidere til sosiale og praktiske oppgaver, noe som medfører at tjenesten kan favne svært helhetlig i sin tilnærming til pasientene. Vår sykepleier på bakvakt kan kontaktes hele døgnet for innskrevne pasienter. Vakter av minimum 3 timers varighet på dagtid og 10 timer på natt tilbys etter individuelle vurderinger. Nøkkeltall I 2015 hadde vi totalt 423 pasienter innskrevet. Av disse hadde 404 personer en kreftdiagnose, og 19 var avlastningspasienter, det vil si pasienter med andre kroniske sykdommer. Avlastningspasienter får tilbud om vakter fra oss ved ledig kapasitet. Vi ser fortsatt en økning i mer komplekse medisinske situasjoner i hjemmet, som innebærer mer teknisk utstyr og prosedyrer, og raskere utskrivelser fra sykehus. Dette nødvendiggjør Pleietjenestens spesialkompetanse i større grad enn før. I 2015 har vi hatt pasientnære timer. Statistikken differensierer fortsatt på pleietimer ut til de forskjellige bydelene, som illustrert i vedlagt tabell. Tretimers vakter og nattevakter: Fordeling på bydeler i Oslo kommune i 2015 (Tall for 2014 i parentes) (Tallene er rundet av til nærmeste hele time) Bydel 1 Gamle Oslo 116 (108) Bydel 2 Grünerløkka 236 (149) Bydel 3 Sagene 971 (401) Bydel 4 St Hanshaugen 193 (635) Bydel 5 Frogner 1212 (876) Bydel 6 Ullern 245 (425) Bydel 7 Vestre Aker 1195 (720) Bydel 8 Nordre Aker 503 (455) Bydel 9 Bjerke 90 (351) Bydel 10 Grorud 725 (595) Bydel 11 Stovner 730 (425) Bydel 12 Alna 594 (449) Bydel 13 Østensjø 1586 (1868) Bydel 14 Nordstrand 963 (797) Bydel 15 Søndre Nordstrand 569 (585) Ved inngangen til 2015 var Pleietjenesten bemannet med 7 årsverk for avdelingssykepleiere, 5.99 årsverk for sykepleiere/hjelpepleiere/ omsorgsarbeidere i vaktteam, 0.6 årsverk for fysioterapeut, 1 årsverk for koordinator og 1 årsverk for leder. I tillegg hadde pleietjenesten rådgivende lege engasjert i 20% stilling. Dette utgjør til sammen 15,79 årsverk. Tverrfaglighet er grunnleggende for god lindrende behandling, og fysioterapeut i 60 % stilling ble derfor videreført i driften i 2015.

5 Med spesialkompetanse på lymfeødembehandling bidrar vår fysioterapeut til økt tverrfaglighet og bedre lindring for våre pasienter. Vår fysioterapeut arbeidet også én dag pr uke på Hospice Lovisenberg, noe som medfører et tett samarbeid og et godt forløp for pasienter som veksler mellom å være i eget hjem og å benytte seg av dag/døgnpost på Hospice. Nyskapende tiltak Pleietjenesten har gode erfaringer med vår organisatoriske modell. Av tilbakemeldinger fra pasienter og samarbeidspartnere fremheves særlig vårt fokus på høy kompetanse i kombinasjon med tilgjengelig hele døgnet. Dette utgjør en stor trygghet for både pasienter, pårørende og samarbeidspartnere. Ved å tilby vakter av minimum tre timer på dag og ti timer på natt over tid, er vi til god hjelp og avlastning for både pasienten og familien rundt. Vi skiller oss også ut positivt ved ikke å være vedtaksstyrt, noe som medfører at pasienter kommer lett i kontakt med oss, og at vi jobber etter pasientenes premisser. Intet byråkrati gjør også at vi klarer å handle raskt når det haster. Oslo kommune ved Velferdsetaten konkurranseutsatte i juni 2015 de palliative tjenestene, og denne konkurransen ble vunnet av Fransiskushjelpen. Det ble deretter inngått en avtale gjeldende for 5 år fra 1/ Brukermedvirkning Uformell brukermedvirkning skjer gjennom vår daglige kontakt med pasienter og pårørende. Vi har ingen formell søknadsprosess for å komme inn under våre tjenester, og dermed er det kort vei fra man tar kontakt til vi er på plass hjemme hos pasienten. Alle kan ta kontakt med oss, så lenge aktuell pasient er informert, og vi avtaler så et uforpliktende nettverksmøte. Under nettverksmøtet forteller pasient/ pårørende om deres behov, og Pleietjenesten informerer om hva vi kan bistå med. Primærsykepleierne har jevnlig telefonkontakt med sine pasienter og tilrettelegger til enhver tid best mulig for at pasienten skal kunne være hjemme. Vi er fleksible i vår tilnærming og endrede behov hos pasienten kan som oftest imøtekommes på kort tid, i samarbeid mellom pasient/ pårørende, avdelingssykepleier og koordinator. Lengst mulig hjemmetid og livskvalitet er vanskelig å måle hos den enkelte pasient, men mange gode tilbakemeldinger gjør at vi vet vi utgjør en viktig forskjell for pasienter og pårørende. Vi håndterer til dels svært komplekse hjemmesituasjoner, og får tilbakemeldinger på at vi er en viktig og god støtte for våre samarbeidspartnere i bydeler. Pleietjenesten er opptatt av brukermedvirkning, og i 2014 ble det utarbeidet en brukerundersøkelse til etterlatte av våre pasienter. Denne ble tatt i bruk i 2015, med mål å finne ut mer om hvordan vi kan gjøre våre tjenester enda bedre. Frivillig innsats I tillegg til ansatte, gjør pleietjenesten bruk av frivillige medarbeidere til sosiale og praktiske oppgaver, noe som medfører at tjenesten kan favne svært helhetlig i sin tilnærming til pasientene. Pleietjenestens pasienter har også i år kunnet benytte seg av frivillige som følgehjelp til sykehus, legetimer og andre viktige gjøremål. Vi samarbeider tett med både Besøkstjenesten, Familiehjelperen og Sorgtjenesten. Bruk av fagpersonale samtidig som vi gjør bruk av frivillige bidrar til helhetlig tilnærming og god ressursutnyttelse. Organisasjonens kompetansedeling og erfaringsdeling på tvers av avdelingene bidrar også til god fag- og ressursutnyttelse.

6 SYKEPLEIE PÅ HJUL Målgruppe Tiltakets målgruppe er mennesker med tilknytning til rus- og prostitusjonsmiljøet i Oslo. SPH er et lavterskel sykepleietilbud. Arbeidet foregår fra en bobil som er bemannet med to sykepleiere. Målet er å hjelpe brukere i vår målgruppe som av ulike grunner ikke kan, vil, greier eller har rett til å benytte seg av andre helsetiltak, til økt egenomsorg samt å motivere til økt kunnskap innen helsefremming og forebygging. Metode SPH jobber etter skadereduksjonsmodellen. Vi jobber oppsøkende, men har også flere faste stopp i løpet av uka. Vi får kontakt med våre brukere ved at de stopper oss på gata, ringer oss, sender oss sms eller at vi treffer de på et av de faste stoppene vi har daglig. Våre tjenester er gratis og man kan være anonym. SPH er en lavterskeltjeneste og brukerne trenger dermed ingen henvisning for å benytte seg av våre tjenester. Alle våre tjenester er gratis. Ved å jobbe etter skadereduksjonsmodellen, har SPH fokus på skader og konsekvenser forbundet med rusbruk. Fokuset er helsefremming og forebygging, og vi jobber kontinuerlig med å gi veiledning for eksempel i forhold til injeksjonsteknikk og ernæring. Dette for å hjelpe brukerne til å skade seg minst mulig. Fra bilen vår foretar vi utdeling av rent brukerutstyr, og vi utfører helsevurderinger, sårstell og videreformidler kontakt med det øvrige helseapparatet, der dette er nødvendig. I tillegg tilbyr vi opplæring i bruk av Nalokson nesespray, samt utdeling av denne til våre brukere som et ledd i forebygging av opioidoverdoser (heroin, metadon med mer). Der det er hensiktsmessig, kan vi også komme hjem til brukerne eller på institusjon for å foreta sårstell og helsevurderinger. Nøkkeltall 2015: Utførte helsetjenester i 2015 (Grønne tall er fra 2014) Henvendelser Henv.utstyr Henv.helse Henv.helse og utstyr Annet totalt: 3742 (5031) 2920 (4218) 408 (544) 177 (206) 237 (163) Sårstell Sårstell Antall Helsevurd. Medisinlev. Følge Kont. Utdelt bil hjemme sår /veil. /adm feltpleie sam.part Naloxon (133) (119) (575) (251) (170) (49) (538) Utdelt brukerutstyr i 2015: 5 pk Enkeltkanyler Røykefolie Røykefolie Puck Puck kanyler m/kanyler u/kanyler inn ut (16754) (423) (826) (111) (2190) 2424) Askorbinsyre Saltvann Kokekar/filter Kondomer Intimservietter Stase (4194) (4502) (5427) (1523) (609)

7 Antall henvendelser totalt: 3742 stk. Hvorav 2478 var menn (66%) og 1264 var kvinner (34%). Helserelaterte henvendelser: 585 stk (helse + helse og utstyr). 312 menn (53%) og 273 kvinner (47%). Henvendelser kun utstyr: 2920 stk menn (68%) og 908 kvinner (32%) Utdelte sprøyter i 2015 var stk. Innsamlede sprøyter var stk. Dette gir en retur på 71%. Tilsvarende tall for 2014 var stk utdelte kanyler og stk i retur, tilsvarende 62%. Frivillig innsats: Det har i 2015 vært gjennomført et kveldsprosjekt med langåpent på onsdager (kl 09-22) i perioden medio august til jul. Prosjektet er gjennomført med hjelp av frivillige sykepleiere som har bemannet bilen sammen med en fast sykepleier. En egen rapport for kveldsprosjektet med frivillige sykepleiere er utarbeidet. Det var totalt 16 frivilligvakter i løpet av månedene. To onsdagskvelder var stengt i perioden pga sykdom. Totalt utgjorde dette 96 timer med frivillig innsats, noe som tilsvarer 0.06 årsverk. Brukermedvirkning: SPH gjennomførte i februar-15 en brukerundersøkelse. Brukerundersøkelsen ble gjennomført av en uavhengig, innleid person. Hun har erfaring fra arbeid med brukergruppa fra en annen by, men ingen kobling til SPH. Hun stilte spørsmålene i spørreskjemaet etter at brukeren hadde mottatt tjenester fra oss. Undersøkelsen ble foretatt tirsdag-fredag i begynnelsen av februar og det kom inn totalt 31 besvarelser som fordelte seg slik: Besvarelser: Totalt 31 personer besvarte undersøkelsen, noe som gir en svarprosent på 60 (av antall besøkende i perioden). Kjønn: Besvarelsene var gitt av 18 menn, 12 kvinner og 1 ubesvart (58% menn, 39 % kvinner). De aktuelle dagene traff vi 66 % menn, 34 % kvinner. Alder: 3 (10 %) av besvarelsene var gitt av mennesker i aldersgruppen 18-29, 12 (39%) i aldersgruppen 30-44, 13 (42%) var 45 og eldre. 3 (10%) har ikke oppgitt alder. Registrert bostedskommune: 23 (74%) oppgir å være registrert i Oslo, var registrert i Nedre Eiker, Sogn og Fjordane, Enebakk og Akershus. 7 stykker oppga ikke tilhørighet. Kort fortalt inneholdt skjemaet spørsmål om hva brukerne brukte SPH til og hvor tilfredse de var med tilbudet vårt. Detaljer rundt brukerundersøkelsen kan gis på forespørsel. Det planlegges gjennomført en brukerundersøkelse i SPH årlig i tiden fremover.

8 SORGTJENESTEN Målgruppe Hovedmålet for sorgtjenesten er å gi støtte og veiledning til alle sørgende etter dødsfall som har behov for annen støtte og veiledning enn den de får fra familie og venner. De sørgende søker støtte og veiledning i sorgen. De får dette gjennom individuell inntakssamtale, og deretter gjennom deltakelse i sorggrupper der de treffer andre som har opplevd liknende tap. De fleste uttrykker et klart behov for å treffe andre i samme situasjon som dem selv. Henvendelser mottas på telefon, e-post og SMS hele året og følges opp av koordinatoren. Metode Sorgtjenestens metode er å drive sorgstøtte gjennom samtalegrupper. Vi deler inn sorggruppene etter type tap, alder og relasjon til den avdøde. Dette for å skape mest mulig gjenkjennelse blant gruppedeltakerne slik at de kan hjelpe og støtte hverandre. Deltakere i gruppene som sliter med sterke sorgreaksjoner tilbys ekstra støttesamtaler med de ansatte i avdelingen. Alle våre grupper er åpne og en kan starte når en vil. Deltakerne kan delta så lenge de føler behov for det, og dette er en viktig verdi for mange. I tillegg har vi en egen billedgruppe hvor deltakerne bearbeider sorgen gjennom bildearbeid. For enkelte er det lettere å bearbeide et tap uten å måtte være verbal, og det kan være både sterkt og nyttig å bruke flere sanser. Gruppen ledes av Anne Lindahl Schanche, billedterapeut med bakgrunn som gruppeleder hos oss. Vi har også en egen ettervernsgruppe som møtes hver onsdag til sosialt samvær. Dette er et tilbud til eldre ektefeller som ønsker et større nettverk. Vi arrangerer også turer og arrangementer for denne gruppen i samarbeid med Besøkstjenesten. Hver sorggruppe ledes av to frivillige som enten selv har gått i sorggruppe eller er rekruttert fordi de har en relevant fagbakgrunn. Gruppelederne har også status som likepersoner, og skal tilrettelegge for gode samtaler mellom deltakerne i gruppen. De frivillige følges opp med undervisning, veiledning og sosiale tiltak. Gruppene har møte 2 timer hver 3. uke i Fransiskushjelpens lokaler i Oslo. Gruppene er gratis og åpne for mennesker av alle slags livssyn. Koordinator deltok som fagansvarlig for en nasjonal helgesamling for unge etterlatte etter selvmord i samarbeid med Unge LEVE, noe som var svært vellykket. Nøkkeltall I 2015 har vi tatt i mot 110 nye deltakere. Vi har hatt 26 sorggrupper i gang gjennom året. I tilleggg har vi en egen billedgruppe hvor deltakerne jobber med billedarbeid for å bearbeide sorgen. VI har også en ettervernsgruppe for eldre ektefeller som møtes hver onsdag til sosialt samvær og deltar på ulike turer og andre arrangementer. - Antall enkeltbrukere: ca. 400 hvorav 350 Oslo-tilhørende. - Det er mellom 8-10 deltakere i hver gruppe. Det har vært ca 430 sorggruppemøter gjennom året. - Antall lønnede årsverk: 0,93 (avdelingsleder 33 %, koordinator 60 %). - Antall frivillige årsverk: En Frivillig i Sorgtjenesten utfører ca 3 timers arbeid per sorggruppemøte eller møter / arrangementer relatert til sorggruppedriften. I tillegg individuell oppfølging av enkeltdeltakere. Det vil si totalt ca 30 timer per semester. Med 26 grupper og to frivillige per gruppe gjennom året innebærer dette ca timer totalt, altså 1,7 frivillige årsverk i sorgstøtte. Nyskapende tiltak Sorgtjenesten er kontinuerlig i en levende utvikling der vi prøver ut nye ting og implementerer ny kunnskap. Nyskapende i 2015 var at vi prøvde ut et tiltak for barn og unge under 18 år, en lørdagssamling på Tøyen med ulike aktiviteter i samarbeid med Unge LEVE og andre fagpersoner i vårt nettverk. Dette var meget vellykket. Deltakerne var i alderen 7-17 år, og alle hadde mistet en av foreldrene i selvmord. I 2015 etablerte vi også et nærmere samarbeid med Familiehjelperen i Fransiskushjelpen som hjelper barn og unge som pårørende der en av

9 foreldrene har en alvorlig sykdom. Mange av disse barna / unge opplever at mor eller far dør, og trenger ekstra psykososial oppfølging i tiden etterpå. Den gjenlevende forelderen / omsorgspersonen har gått i sorggruppe, mens barna / de unge har fått støtte. Dette samarbeidet skal vi utvikle videre i Frivillig innsats Sorggruppene drives kun av de frivillige, og det var 54 aktive sorggruppeledere gjennom året. De frivillige har vanligvis selv gått i sorggruppe og har en rolle som likeperson. Det er to gruppeledere i hver gruppe som leder samtalene og følger opp enkeltdeltakere mellom møtene dersom det er behov for dette. Frivillige har gjennomført mellom timer med sorgstøtte gjennom året. De frivillige blir fulgt opp av koordinatoren med veiledning, kursing og deltakelse på samlinger. Ansvarlig for tiltaket i 2015 var leder for avdeling frivillige tjenester i Fransiskushjelpen Johanna Lundereng (t.o.m ), og Aksel Øhrn, koordinator for Sorgtjenesten (t.om ) og leder f.o.m , samt koordinator Marianne Sandsdalen f.o.m I tillegg har Eva Lind jobbet på timer for å avlaste oss i perioder med mye å gjøre.

10 BESØKSTJENESTEN Målgruppe Besøkstjenesten retter seg mot flere grupper: Hjemmeboende eldre med svekket nettverk og reduserte muligheter til å nyttiggjøre seg aktiviteter utenfor hjemmet på egen hånd. Hjemmeboende kreftpasienter fra 18 år og oppover som ønsker økt livskvalitet, praktisk bistand, sosial kontakt disse brukerne blir ofte henvist fra Pleietjenesten eller kreftkoordinatorene i Oslo. Herunder hører også brukerne ved Møtested Oslo Øst. Beboere på Akerselva Sykehjem - lindrende enhet - som ønsker sosial kontakt, støtte på slutten av livet samt avlastning for ansatte og pårørende. Dette er en byomfattende lindrende enhet for beboere i livets siste fase med 18 plasser. Metode Tilbudene våre profileres og gjøres kjent overfor nøkkelpersoner i bydeler (både bestiller og utfører), sykehus, samarbeidende organisasjoner og blant befolkningen. Annonser på internett (frivillighetsportalen). Vi har en hjemmeside hvor tilbudene gjøres kjent og tilgjengelig for interesserte. Tilbudet om frivillighet på Akerselva sykehjem formidles av personalet til beboerne. Koordinator tar i mot henvendelser via telefon eller epost. Hun tar kontakt med nye brukere og foretar et førstegangsbesøk for å kartlegge situasjonen, og informerer om tilbudene våre. Hun henviser eventuelt til andre hjelpeinstanser hvis det er nødvendig. Vi tilbyr hjelp til dem som er i målgruppen så langt ressursene rekker. Vi prioriterer å hjelpe de som har svakt nettverk og svekkede muligheter til å nyttiggjøre seg andre tilbud. Koordinator rekrutterer, underviser, veileder, legger til rette for og følger opp de frivillige medarbeiderne for å imøtekomme behovene hos brukerne på best mulig måte. Koordinator tilrettelegger for at flest mulig av de som ønsker å være frivillige, får en meningsfull oppgave. Frivillige utfører og opprettholder den direkte, brukerrettede kontakten og tiltakene. Frivillige er med og planlegger ulike tiltak; for eksempel Møtested Oslo Øst og frivilligheten på Akerselva Sykehjem. Koordinator samarbeider praktisk med bydeler, sykehus, personale på Akerselva sykehjem, pårørende, ansatte i Pleietjenesten, brukerne selv og de frivillige for å få til et tilbud av høy kvalitet. Koordinatoren holder videre kontakt med brukerne for å høre hvordan det går, og om deres behov blir dekket. Brukere som ikke får tilbud om frivillig hjelp, settes på en venteliste, eller henvises til andre besøkstjenester hvis vi ikke har kapasitet. Mye av det vi gjør av aktiviteter blir utformet i nær dialog med enkeltbrukerne, pårørende eller tjenesteytere. Tiltaket Møtested Oslo Øst, er også utformet i nær dialog med brukerne. I 2016 overtar Fransiskushjelpen driften, med blant annet økonomisk ansvar og personalansvar for lønnet medarbeider. Brukerne på Møtested Oslo Øst er også svært fornøyde med tiltaket. Det gjennomføres ca 40 samlinger hvert år, og de frivillige bidrar med planlegging og gjennomføring av tiltaket, herunder miljøarbeid. Tilbakemeldinger fra brukerne, pårørende og ansatte i kommunen viser at det er et stort behov for besøkstjenester i Oslo. De som får en besøksvenn er som regel svært fornøyde. Som en blind kvinne sa: det var som å komme fra mørke til lys. Det er også stor interesse for våre felles-arrangementer, - turer, fester ifm sommer og jul. Også vårt frivilligtiltak på Akerselva sykehjem, lindrende enhet er svært vellykket. Personalet erfarer at de frivillige avlaster de ansatte og kan tilby sosial kontakt som beboerne trenger på slutten av livet. I tillegg gjennomføres det hvert år en omfattende juleaksjon, og i 2015 delte vi ut 103 julepakker. Juleaksjonen ble i sin tid etablert av Brita Paus, en av grunnleggerne til Fransiskushjelpen, og etterkommerne hennes overtok denne i Pakken er svært rikholdig, og Innholdet blir sponset av ulike samarbeidspartnere slik at pakken har en høy kvalitet. Den inneholder også barnetegninger fra 100 barn. Det er ca 50 frivillige involvert i juleaksjonen, og veldig mange av brukerne setter stor pris på at de får besøk i helgen før jul.

11 Nøkkeltall - Ca. 120 enkeltbrukere % av disse er Oslo-tilhørende - Brukerne representerer alle Oslos bydeler. - 0,93 lønnede årsverk. - Direkte brukerrettet frivillig innsats utgjør ca 4000 timer. Antall frivillige årsverk: 2, aktive frivillige fordelt på besøkstjeneste, følgetjeneste, Møtested Oslo Øst, og Akerselva sykehjem - lindrende enhet. Nyskapende tiltak I 2015 har vi valgt å utvikle frivilligheten på Akerselva Sykehjem, som har en byomfattende lindrende enhet. Vi startet opp med dette tilbudet i 2013, med inspirasjon fra Vågetjenesten i Danmark samt erfaringer med frivillighet i Fransiskushjelpens pleietjeneste. Vi gjennomførte rekrutteringsrunder fra vårparten slik at vi kunne utvide tjenesten med flere frivillige fra 1.september. Det er stor interesse blant våre frivillige, og beboere, personale og pårørende er positive til en videreutvikling av dette tiltaket. De frivillige tilbyr samtaler, nærvær og støtte til den enkelte. Videre inn i 2016 har vi etablert et samarbeid med de andre avdelingene på sykehjemmet om tilbud til beboere som er i livets siste fase. Dette er et frivillig tiltak som krever spesiell oppfølging, kursing av frivillige og nært samarbeid med personalet. Brukermedvirkning Våre tilbud er utformet basert på individuelle behov hvor brukeren i samarbeid med koordinator kommer frem til hvordan vi best kan hjelpe den enkelte. På den måten kan brukerne og deres pårørende påvirke våre tjenester. Noen av våre brukere er såpass dårlige at vi må være talerør for deres behov. Tiltakene blir til i nær dialog med brukere og deres pårørende eller andre hjelpere. Frivillig innsats Det er de aktive frivillige som er den operative kjernen i Besøkstjenesten. Vi tilbyr nisjefrivillighet innenfor kreftomsorg og lindring ved livets slutt, i tillegg til andre eldre. De frivillige opererer alene og er selvstendige. De frivillige på Møtested Oslo Øst planlegger og gjennomfører tirsdagskveldene der i samarbeid med den ansatte. Vi legger vekt på å ha trygge, selvstendige frivillige, og har svært lite utskifting av frivillig. Vi tilbyr kurs, veiledning individuelt og i gruppe, og samlinger i samarbeid med Sorgtjenesten og Familiehjelperen. Noen er besøksvenner, noen er ledsagere, noen tar sporadiske praktiske oppdrag, andre hjelper til ved arrangementer. Noen er på Akerselva sykehjem, lindrende enhet, mens andre er på Møtested Oslo Øst. De frivillige på lindrende enhet får spesiell oppfølging, veiledning og kursing og har en egen prosjektgruppe. Det er ca 50 frivillige knyttet til juleaksjonen som gjennomføres hvert år. Vi har også to representanter fra de frivillige i Fransiskushjelpens styre, samt venneforeningen Fransiskushjelpens venner. Det er de frivillige som er kjernen i alle avdelingene i Frivillige Tjenester. Ansvarlig for tiltaket i 2015 var leder for avdeling frivillige tjenester i Fransiskushjelpen Johanna Lundereng (t.o.m ), Koordinator Lina Næss og Aksel Øhrn, leder f.o.m

12 FAMILIEHJELPEREN Målgruppe Familiehjelperen er et tiltak for barn og unge som pårørende i alder fra 0 18 år, der én av foreldrene har kreft eller annen alvorlig somatisk sykdom. I familier der mor eller far blir alvorlig syk, kan det oppstå en krisesituasjon der det blir vanskelig å opprettholde hverdagens rutiner. Familiehjelperen kan tilby praktisk hverdagshjelp og sosial støtte til barn og unge som pårørende, slik at hverdagen blir mest mulig stabil for familien. Familiene er bosatt i Oslo Kommune. Familiehjelperen Oslo ble etablert 2010, og Familiehjelperen Akershus ble etablert som en egen avdeling. Utvidelsen til Akershus ble også mulig gjennom økonomisk bidrag fra Kreftforeningen samt Gjensidigestiftelsen. Hverdagen til barnefamilier hvor en av omsorgspersonene / foreldre har kreft eller annen alvorlig somatisk sykdom kjennetegnes mange ganger ved at hverdagsrutiner går i oppløsning og skaper utrygghet. Familien har til tider nok med å håndtere at en av de voksne er syke, og dette går ut over barna / de unge og deres hverdag. Den friske voksne har ikke samme mulighet til å ta seg av barna eller de unge som før. Vi har også mange familier med eneforsørger, hvor barna eller de unge inntar omsorgsroller og trenger avlastning. Tilbudet vårt er enkelt; det består av praktisk og sosial støtte basert på det som er de viktigste behovene i den enkelte familie. Det kan være hjelp til matlaging, følge til barnehage / skole, følge til ulike aktiviteter, leksehjelp, være med på aktiviteter, gi barna / de unge et pusterom. Flere av våre frivillige hjelper også barna de unge med gode og støttende samtaler. Alt dette er forebyggende tiltak for barn og unge i en vanskelig situasjon. Metode Familiehjelperens metode kan oppsummeres slik. 1. Koordinator for Familiehjelperen tar i mot henvendelser direkte fra familiene som ønsker det, men også helsepersonell fra kommunehelse tjenesten og spesialisthelsetjenesten melder behov. Koordinator for Familiehjelperen samarbeider tett med vår egen Pleietjenesten i tillegg. 2. Koordinator for Familiehjelperen drar på vurderingsbesøkene hos familiene og stiller åpne spørsmål om familiesituasjonen om hva familien ønsker hjelp til. Her avtales også tidsavgrensing for hjelp. Perioden for hjelp kan forlenges etter behov. Dette skjer innen 2 dager fra meldt behov. 3. Koordinator kobler en frivillig eller en timeansatt til familien. 4. Koordinator følger opp den frivillige og familien ved å ringe eller sende e-post i etterkant av de neste besøkene. 5. Tilbudet er gratis og åpne for mennesker av alle slags livssyn. Nøkkeltall 2015 Oslo 6. De frivillige og timeansatte følges opp med jevnlig telefonsamtaler, undervisning, veiledning og sosiale tiltak. uttrykker at de ønsker seg. Evalueringer gjennomføres hvert semester, gjennom at brukerne fyller ut et skjema anonymt og sender det til oss. Evalueringene har i stor grad bekreftet betydningen av Familiehjelperen som et lavterskeltilbud som kan tilby fleksibel hjelp over tid. I Akershus har vi prioritert profilering av tjenesten både overfor samarbeidspartnere, brukere og frivillige. I første halvdelen av året har vi prioritert Asker, Bærum og Folloregionen, mens på slutten av året utvidet vi til Romerike. Akershus Bydeler / områder Alle Asker, Bærum, Follo, Øvre Romerike og Nedre Romerike Lønnede årsverk 1,3 1, 16 Antall frivillige Enkeltbrukere: 34 familier, 70 barn 19 familier, 35 barn

13 Nyskapende I 2015 har vi fokusert mer på å tilby psykososial støtte til barn og unge som pårørende. Koordinator gjennomførte kurs i sorg- og krisestøtte sammen med koordinator i Sorgtjenesten. Vi utviklet et tettere samarbeid med sorgtjenesten om oppfølging av familier hvor barn / unge har mistet en av foreldrene. Dette skal vi fortsette med inn i juni arrangerte Familiehjelperen Oslo og Akershus en stor fagdag for samarbeidspartnere i regionen, hvor neste 100 deltakere var med. Dette var en meget positiv erfaring for oss og vi fikk mange positive tilbakemeldinger. Brukermedvirkning Uformell brukermedvirkning skjer gjennom familiens kontakt med sin familiehjelper og med koordinatoren enten på møtene eller på e-post og tlf. Under vurderingsbesøket forteller familien hva de ønsker hjelp til. Sammen med koordinator lager de et opplegg som er skreddersydd for familiens behov innenfor familiehjelperens rammer. Dette opplegget er fleksibelt og kan når som helst endres på i samarbeid med koordinator. Tjenestene evalueres jevnlig, senest november-desember Vi sender ut et spørreskjema som kan besvares anonymt, og dette gir oss viktig informasjon til utvikling av tjenesten. Frivillig innsats Familiehjelperen setter stor pris på all den frivillige innsats som nedlegges. De frivillige drar på hjemmebesøk, hjelper til med lekser, handler inn og lager middag, foretar enkle husarbeid og samtaler med både barna og foreldre. De er med på aktiviteter med barna og de unge. De deltar på samlinger og tilstelninger sammen med andre frivillige i Fransiskushjelpen. De frivillige er flotte, engasjerte mennesker som gjør Familiehjelperen til et godt tilbud for familiene vi hjelper. Vi har frivillige i alle aldre mellom 16 og 70 år, og av begge kjønn. Det gjør det lettere for oss å kunne tilby familien akkurat den personen de ønsker seg. Én familie ønsket seg spesielt en ung gutt som kunne ta med sønnen på gutteaktiviteter, en annen familie ønsket seg en eldre dame som kunne gjøre lekser med fem barn med dårlige norskkunnskaper. Vi hadde gleden av å kunne tilby dem akkurat det den typen hjelper de ønsket seg. På slutten av året var vi så heldige å motta hovedgaven fra Frimurelosjen. Dette generøse bidraget er med på å styrke tilbudet vårt. Et viktig kriterium for denne gaven er å kunne spre konseptet vårt til andre deler av landet, og vi jobber framover med å utvikle et konsept som er lett overførbart til andre regioner. Ansvarlig for tiltaket i 2015 var leder for avdeling frivillige tjenester i Fransiskushjelpen Johanna Lundereng (til ) og Aksel Øhrn som tok over som leder f.o.m , samt koordinatorene Thea Nymoen Spjudvik ( ) og Christine Mathisen (f.om ) i Oslo, samt Linn Irene Fagerland i Akershus (f.om og Goke Bressers f.o.m

14 Enerhauggt. 4, 0651 Oslo Telefon Telefaks Bankkonto