BEST. - Beslutningsgrunnlag; tiltaksmetode tynnsjikttildekking. Marianne Olsen. FYLKESMANNEN I TELEMARK Miljøvernavdelingen

Størrelse: px

Begynne med side:

Download "BEST. - Beslutningsgrunnlag; tiltaksmetode tynnsjikttildekking. Marianne Olsen. FYLKESMANNEN I TELEMARK Miljøvernavdelingen"

Even Slettebakk
7 år siden
Visninger:

1 BEST - Beslutningsgrunnlag; tiltaksmetode tynnsjikttildekking Marianne Olsen FYLKESMANNEN I TELEMARK Miljøvernavdelingen Norsk Vannforening 29.april 2009

2 1951: Oppstart magnesiumproduksjon. Dioksiner og andre klorerte forbindelser dannes som biprodukter Emissions of dioxins, TEQ g/yr : Store utslippsreduksjoner Year Log Linear 2002: Magnesiumfabrikken nedlagt; direkte utslipp til sjø stoppet

3 ng/kg TE, våtvekt Har forurensningen gått ned? Torsk (lever) Des Des Siste utslippsreduksjon Aug Prøver etter 1990 er alle tatt i april-juni, og stort sett i mai. Prøver f.o.m er tatt septembernovember. Mai Magnesiumfabrikken nedlagt 1000 Mai Nov. gruntv. 100 Nov. dypv. 10 Stasjon: Frierfj Stasjon: Breviksfj Stasjon: Såstein År

4 Dioksiner i torskelever; nedgang forklares av halvert fettinnhold i lever siste 10 år (Frierfjorden)? Frierfjorden Langesundsfjorden Såstein (Langesundsbukta) Jomfrulandområdet Frierfjorden Langesundsfjorden Såstein (Langesundsbukta) Jomfrulandområdet TE PCDF/PCDD (ng/kg våtvekt) TE PCDF/PCDD (ng/kg fetttvekt) Våtvekt År Fettvekt År

5 Veien hit og videre 2004 Fase 1 Miljøtilstand, kilder og prioriteringer 2005 Fase 2 - Prosjekt Rein fjord helhetlig tiltaksplan; mulighetsstudie Fase 3 - Prosjekt BEST beslutningsgrunnlag; realitetsbehandling 2011? Beslutningspunkt om tynnsjikttildekking

6 Veien hit og videre 2004 Fase 1 Miljøtilstand, kilder og prioriteringer 2005 Fase 2 - Prosjekt Rein fjord helhetlig tiltaksplan; mulighetsstudie Fase 3 - Prosjekt BEST beslutningsgrunnlag; realitetsbehandling 2011? Beslutningspunkt om tynnsjikttildekking

7 Tidsutvikling basert på SEDFLEX-modellen Dioksiner i lever av torsk

8 Sedflex-modell: sjekket mot lange serier av data fra overvåkingen

9 Konklusjoner Fase 2: Lokalt forankret ønske om å framskynde reduksjon av miljøgifter i fisk og skalldyr

10 Tiltak må dekke store areal: ~ 10 km 2 (x 2) Hva er de økologiske konsekvensen? Kostnadsanslag tradisjonell tildekking: mill

11 Tiltak må gjennomføres der effekten ønskes; liten transport over Breviksterskelen

12 Tiltak i ytre fjord har trolig størst verdi isolert sett; bosetning, rekreasjon, fiske m.m.

13 Alternativer med fokus på økologiske konsekvenser Mudring NEI Tildekking/isolering NEI Overvåket naturlig forbedring JA Tynnsjikt: JA Økt naturlig forbedring Passive tildekkingsmaterialer Aktive tildekkingsmaterialer

14 Veien hit og videre 2004 Fase 1 Miljøtilstand, kilder og prioriteringer 2005 Fase 2 - Prosjekt Rein fjord helhetlig tiltaksplan; mulighetsstudie Fase 3 - Prosjekt BEST beslutningsgrunnlag; realitetsbehandling 2011? Beslutningspunkt om tynnsjikttildekking

15 VISJON: REIN FJORD I GRENLAND SFT: overordnet styring av helhetlig tiltaksplan FJORDFORUM OPTICAP FMTE Skipsverft Konsesjonsbelagte virksomheter og industrihavner Prosjekt BEST Mudring/dumping Delegerte bransjer Overvåkning Grenland Havn Norsk Hydro THINC (+diverse utredninger) Kildeavklaring Evt andre prosjekter; 1. Utvidet kartlegging av naturtyper 2. Kunnskapskart Grenland

16 Veivalg og resonnement Kunnskapsbehov Store areal Mulighetstudie - Risikovurdering - Scenarier - Kost/nytte - MILJØMÅL Realitetsvurdering - Effekter - Konsekvenser - Kostnader - Nytte - Beslutningsprosess Høyrisikoområder Mudring Ytre fjord Isolerende tildekking Thinc Naturtyper mm Opticap Tynnsjikttildekking Felttest FMTE FMTE + Industri Grenland SFT/FMTE + Hydro (?) Fase 1 Fase 2 Fase ? Beslutning

17 BEST: Beslutningsgrunnlag for tiltaksmetode tynnsjikttildekking Prosjekteier SFT FJORDFORUM Prosjektansvarlig FMTE Koordineringsgruppe Referansegruppe Prosjektleder FMTE Effekter Konsekvenser Nytte Kostnader Sammenstilling Thinc o.a. NH-styrte prosjekter Opticap Marin Naturtypekartlegging Kunnskapskart

18 ??? Arbeidspakke 1 Effekter av tildekking Arbeidspakke 2 Konsekvenser av tildekking Arbeidspakke 3 Nytte av tildekking Arbeidspakke 4 Kostnader og gjennomføring av tildekking??? - Hvordan påvirker tråling tildekking? - Hvordan er effekten på dioksinfluks? - Er bioturbasjonen lik overalt, og god nok? - Er alle kilder stoppet? - Hva betyr resuspensjon? - Er det områder som ikke bør tildekkes? - Hvor viktige er i så fall disse områdene for effekten av tiltaket??? - Hvor store arealer kan behandles??? - Er modellen tilstrekkelig kalibrert? - Hvordan påvirkes scenariene? - Hvordan gjennomføre tildekkingen? - Hvilke faktorer påvirker gjennomføringen?? Arbeidspakke 5 Sammenstilling, Kommunikasjon, informasjon og rapportering - Hvordan kommunisere best? - Beslutningsprosess??

19 Jens Skei, Morten Schaanning, Hans Chr. Nilsson (NFR 2005, Hydro ) Thinc og Opticap Steering Committee NGI, NIVA, Secora, Agder Marine, NOAH, Hustadmarmor, SFT og Forskningsrådet Project Manager Espen Eek, NGI Deputy Dr. Gerard Cornelissen, NGI Reference Group SFT, Miljøvernere and other stakeholders Quality assurance Gijs Breedveld, NGI WP 1 Placement technology Pl.:Secora NGI ansv.:audun Hauge WP 2 Effect of thin caps on chemical quality Pl.: NGI, Gerard Cornelissen WP 3 Effect of capping on bentic fauna Pl.: NIVA NGI ansv.:amy Oen

20 Forsøksoppsett i bokser på Solbergstrand SPI image sampling area Oct Test substance

21 Materialer i forsøk 1. Suspendert kalk: to kvaliteter(hustadsmarmor) 2. Miljøgips: knust kalk (NOAH) 3. Sand (Drøbak 0-8 mm) 4. Hyperitt (NCC Valberg) 5. Kuttet leire: opprinnelig sjøbunn, to kvaliteter 6. Aktivt kull: pulver 7. Lignin

22 Dagen etter tilsetting CT CC CS SA LG PL HY MF MC

23 Biologiske effekter Oxic layer (mm) U-O2 (µmol m-2 h-1) R-SiO4 (µmol m-2 h-1) R-PO4 (µmol m-2 h-1) R-NH4 (µmol m-2 h-1) U-NO3 (µmol m-2 h-1) CT Control SA Natural sand HY Machined sand CS Clay suspended CC Clay cut 8* AC Active carbon LG Lignin 4* PL CaSO4 5* * 8.1 MC CaCO3 coarse MF CaCO3 fine Significant diff. - - s s ns ns Bact. prod. (mgc m-2 d-1) Foraminifers (N) Oligochaetes (N) ns s s Oxygen Nutrients Bacteria Meiofauna Abundance (N) Nematodes (N) Species (S) Diversity (H) Fjord quality criteria "Good" "Good" "Good" "Less good" "Good" "Good" "Less good" "Bad" "Less good" "Bad" ns s s - Macrofauna

24 log Kd (L/kg) Eksempel bindingsevne PCB Hustad RFT3 Hustad SK13 Knust kalk NOAH Miljøgips Hyperitt Sand Kuttet leire Lignin softwood Lignin Hardwood Bergen sediment AC

25 Felttest i Grenland (Thinc og Opticap) Utleggingsteknikk Effekt av tildekking: Fluks og tilgjengelighet av miljøgifter Effekt på bunnfauna

26 Planlagte tildekkings-områder i Eidangerfjorden og Ormefjorden rt kart (DYNAMOD) viser sannsynlige bunnforhold i ytre Grenlandsfjordene. r = dype bassenger med terskler, lyseblå og mørkebrune arealer = bløtbunn, r = sandigere bløtbunn, gule og røde arealer = hardbunn ngte/kg 1200 ngte/kg

27 Plan for forsøksfeltene rt kart (DYNAMOD) viser sannsynlige bunnforhold i ytre Grenlandsfjordene. r = dype bassenger med terskler, lyseblå og mørkebrune arealer = bløtbunn, r = sandigere bløtbunn, gule og røde arealer = hardbunn. Eidangerfjorden: 100 m 1 felt + kontroll 200 m x 200 m 2 kg/m 2 AC + 5 cm leire el bentonitt Ormerfjorden: 30 m 4 felt + kontroll 100 m x 100 m 2 kg/m 2 AC + 5 cm leire 5 cm Knust kalk 5 cm Skjellsand 5 cm Leire

28 Teknisk løsning utlegging

29 Beslutningsprosess Ulike dekkmasser Resuspensjon Økologisk sårbarhet Metode Kjemisk effekt Scenarier Usikkerhet Respons i biota Kostnad Nytte Beslutningsgrunnlag?

Like dokumenter

Effekt av tildekking - fra opprydding av hot spots til tiltak i hele fjorder. Espen Eek, Norges Geotekniske institutt

Effekt av tildekking - fra opprydding av hot spots til tiltak i hele fjorder Espen Eek, Norges Geotekniske institutt Innhold Forurensning i sedimenter Når er tiltak aktuelt Effekt av tildekking Tildekking