Internasjonal privatrett

Transkript

1

2

3 Helge J. Thue Internasjonal privatrett personrett, familierett og arverett Alminnelige prinsipper og de enkelte reguleringer AKADEMISK

4 Gyldendal Akademisk utgave, 1. opplag 2002 ISBN Omslagsdesign: Gyldendal Akademisk Sats: AIT Trondheim AS, 2002 Brødtekst: Times New Roman 11/13 pkt Alle henvendelser om boken kan rettes til Gyldendal Akademisk Postboks 6730 St. Olavs plass 0130 Oslo Det må ikke kopieres fra denne boken i strid med åndsverkloven eller avtaler om kopiering inngått med KOPINOR, interesseorgan for rettighetshavere til åndsverk. Kopiering i strid med lov eller avtale kan medføre erstatningsansvar og inndragning, og kan straffes med bøter eller fengsel.

5 Til minne om min far, Ole H. Thue ( )

6

7 Forord Denne boken er et resultat av min mangeårige beskjeftigelse med internasjonal privatrett, blant annet som lærer i faget ved Det juridiske fakultet, Universitetet i Oslo og ved Universitetet i Tromsø. Egentlig begynte det så langt tilbake som i 1963 da Lars Oftedal Broch, Trygve Krogdahl og jeg som studenter utga Karsten Gaarder: Internasjonal privatrett; en bok hovedsakelig basert på høyesterettsdommer Gaarders forelesninger. Boken ble videreført av Gaarder selv, senere av Hans Petter Lundgaard, og er nå i 3. utgave Velger man her til lands å arbeide med internasjonal privatrett og komparativ rett, velger man en faglig eremitt-tilværelse; faglige samtaler må man føre med seg selv. I den senere tid er imidlertid samtalemulighetene noe bedret. Jeg tenker med glede på de tankeprovoserende og lærerike diskusjonene med Giuditta Cordero Moss og Sjur Brækhus da han og jeg var veiledere under hennes arbeid med sin doktorgrad i internasjonal privatrett. Utfordrende, faglig givende og gledelig var det også å være veileder for Torstein Frantzen i hans arbeid med sin internasjonal-privatrettslige doktoravhandling ved Universitetet i Bergen. Nevnes bør også mine kollegaer og venner i Groupe européen de droit international privé. Med dem er samtalene alltid inspirerende og fruktbare, og de har gitt meg kjærkommen informasjon. Å være innvalgt i denne gruppen gir et nettverk som gjør det mulig å holde seg à jour med den rettslige utvikling i Europa.

8 VIII Forord Jeg takker Institutt for privatrett, Universitetet i Oslo, ved kontorsjef Eva Modvar, for den bistand av praktisk art som er gitt meg under arbeidet med boken. En takk retter jeg også til instituttbibliotekarene Edel Iversen og Siri Vinger for deres vennlige hjelp med å innlåne litteratur. Likeså takkes vitenskapelig assistent Arild Skage for hjelp med korrekturen. Jeg benytter anledningen her til også å takke redaktør Hans Andreas Tvedt for profesjonelt forlagsarbeid og behagelig samarbeid. En ganske spesiell hjertelig takk skylder jeg konsulent Sigrid Christensen. Hun har renskrevet og tekstbehandlet manuskriptet. Mine stadig nye tilføyelser og forbedringer har hun satt på plass raskt, korrekt og med vennlighet, uansett språk. For dette fortjener hun ikke bare å bli takket, men også bli berømmet for sin dyktighet. Oslo, juni 2002 Helge J. Thue

9 Innholdsoversikt Forkortelsesliste... Innledning... XL XLIII Første del Personalstatuttet og noen gjennomgående grunnprinsipper Innledning; personalstatuttet... Personalstatuttets idéhistorie, rekkevidde og begrunnelse.. Hjemlandsretten: domisil, statsborgerskap, résidence habituelle... Domisilet... Résidence habituelle; vanlig bosted... Domisil eller statsborgerskap en prinsipiell vurdering... Renvoi (tilbakevisning, viderehenvisning)... Kvalifikasjon... Ordre public... Internasjonalt preseptoriske regler, lois d application immédiate, inngrepsnormer

10 X Innholdsoversikt Annen del Personretten Innledning... Fysiske personers rettsevne... Personlighetsvernet... Navnerett... Fysiske personers myndighet og status rettslig handleevne Umyndiggjøring og vergemål... Tredje del Familieretten Innledning... Forlovelse... Generelt om inngåelse av ekteskap... Ekteskapsstiftelse i Norge... Anerkjennelse av ekteskap stiftet i utlandet... Oppløsning av ekteskap i Norge... Anerkjennelse av utenlandske ekteskapsoppløsninger... Personlige virkninger av ekteskap... Formuesordningen i internasjonale ekteskap... Foreldre og barn... Internasjonal anerkjennelse av bidragsavgjørelser og inndriving av bidrag... Partnerskap og fritt avtalt samliv

11 Innholdsoversikt XI Fjerde del Arveretten Innledning... Rettsvalgsregelen; arvestatuttet... Arv etter testament... Uskifte... Internordisk arverett... Arveprosessregler Bibliografi... Domsregister... Lovregister... Saksregister

12

13 Innholdsfortegnelse Forkortelsesliste... Innledning... XL XLIII Første del Personalstatuttet og noen gjennomgående grunnprinsipper 1. kapittel Innledning; personalstatuttet... I. Begrepet personalstatutt Uttrykket personalstatutt Variabelt begrepsinnhold Min begrepsbruk her... II. Plan for første del Begrepshistorien Den alminnelige lære Domisilet Renvoi Kvalifikasjon Ordre public Internasjonalt preseptoriske regler Formspørsmål, prejudisielle spørsmål og omgåelse av retten (fraus legis)

14 XIV Innholdsfortegnelse 2. kapittel Personalstatuttets idéhistorie, rekkevidde og begrunnelse.. I. Alminnelig innledning Rekkevidden av hjemlandsretten Personalstatuttets begrunnelse Historisk utspring... II. Personalstatuttets idéhistorie; grunnforestillingene Personalitetsprinsippet Professio iuris Territorialprinsippet Byvedtekter, statuta Rettsskolen i Bologna Internasjonal-privatrettsvitenskapens begynnelse Også i Frankrike; Ultramontani Postglossatorene Bystatuttenes rekkevidde og ius commune Den italienske skole, statutt-teoriens begynnelse Humanismen Den franske skole og den rene statutt-teori Den hollandske skole; comitas gentium Bruddet med statutt-teorien Rettsforholdets sete; Savigny Den italienske personalisme; Mancini Mancinis «Scuola italiana» Nasjonalitetsprinsippet og gjeldende rett Nordisk teori... III. Moderne strømninger Lovgivning og prosessuelle problemstillinger Partsautonomi «Conflict Revolution»... IV. Personalstatuttets rekkevidde Fellesstatutt Rekkevidden

15 Innholdsfortegnelse XV V. Begrunnelsen for personalstatuttet Mulige begrunnelser Eksistensiell begrunnelse Begrunnelsen bestemmer rekkevidden Den internasjonale privatrett og rettsbegrepet kapittel Hjemlandsretten: domisil, statsborgerskap, résidence habituelle... I. Innledning: Hjemlandsretten Domisil og statsborgerskap Domisilprinsippet... II. Grunnen til at noen stater har domisilprinsippet og andre statsborgerprinsippet Domisilprinsippet eldst Den franske revolusjon og statsborgerskap Haagkonferansen Det norske standpunkt kapittel Domisilet... I. Internt domisil Domisil eller bopel innenlands Administrativ bopel Rettslig bopel; verneting... II. Internasjonalt domisil Internasjonalt domisil, et relativt begrep Prosessuell bopel Internasjonalt-privatrettslig domisil Et internasjonalt begrep... III. Det rettslige grunnlaget for domisilprinsippet Sedvanerett Det autoritative rettsgrunnlag... IV. Domisilet, og norsk terminologi Et romerrettslig begrep Norsk forståelse og terminologi

16 XVI Innholdsfortegnelse V. Domisilet i fremmed rett Kontinental-europeisk rett Engelsk rett USA-rett Uniformeringsforsøk Frankensteins forslag... VI. Domisilbegrepets innhold Problemet Animo et facto Faktisk opphold Vilje til å forbli; et nordisk særsyn? Krav om vilje til å forbli også etter norsk rett Rettslig handleevne Samspillet mellom faktisk opphold og animus remanendi Forskjellen på å erverve nytt domisil og å oppgi et domisil... VII. Domisil, et rettslig begrep Den nordiske lære Domisil er et rettslig begrep... VIII. Noen typetilfeller Enkeltsak og typetilfelle Regulær innvandring Komme hjem Sydenpensjonister Studier og oppdrag i utlandet Flyktninger... IX. Avledet domisil Nødvendig domisil Norsk rett... X. Flere domisil eller intet Ulik domisilforståelse Flere domisil Intet domisil... XI. Innvandringsreguleringer Utlendingslovens ordning Innvandringsreguleringene og erverv av personalstatutt Ikke-EØS-borgere

17 Innholdsfortegnelse XVII 89. Familiegjenforening EØS-borgere kapittel Résidence habituelle; vanlig bosted... I. Résidence habituelle («vanlig bosted») som tilknytningsfaktor Alternativ til domisil Innpass ved Haagkonvensjoner Situasjonen i dag Betegnelsen... II. Begrepsinnholdet i résidence habituelle Ingen legaldefinisjon Uniformeringsforsøk Den nordiske oppfatning Begrepsforståelsen utenfor Norden... III. Konvensjonsautonom tolkning av résidence habituelle og norsk betegnelse Forskjellen mellom résidence habituelle og domisil Konvensjonsautonomt innhold Norsk betegnelse... IV. Et begrep uten ansikt Et faktisk begrep Et uklart begrep kapittel Domisil eller statsborgerskap en prinsipiell vurdering... I. Domisil versus statsborgerskap Domisilet er problematisk Statsborgerskapet er enklere Fordelene med domisilet... II. Personalisme og territorialisme Personalisme Territorialisme... III. Personalstatuttets raison d être Den bekvemme løsning Den personlige retten

18 XVIII Innholdsfortegnelse 111. Rettens stabilitet Statsborgerskap og nasjonalitet... IV. Både statsborgerskap og domisil Retten som kulturuttrykk Kulturkonflikter Både statsborgerskap og domisil... V. Personens perspektiv En personalistisk rettsforståelse Toleransens rett kapittel Renvoi (tilbakevisning, viderehenvisning)... I. Problemet Forgo-saken Renvoi Renvoi brukt før Forgo-saken Problemet Det rettslige problem... II. «Gi Forgo aldri var født» Striden om renvoi Eldre doktrin Begrunnelsen for avvisning av renvoi Begrunnelsen for å godta renvoi Foreign Court Theory... III. De lege lata; utenfor Norden Renvoi-lærens triumf Renvoi godtatt i lovgivningen Renvoi godtatt i rettspraksis Haagkonvensjonen... IV. De lege lata; Norden og Norge Dansk rett Svensk rett Finsk rett Norsk rett... V. Bør renvoi og viderehenvisning godtaes i norsk rett? En foreldet renvoi-lære

19 Innholdsfortegnelse XIX 137. Før konflikt konstateres, må rettsvalgsregelen tolkes Privatrettslig begrunnelse for renvoi Ikke automatisk anvendelse av renvoi Viderehenvisning Sammenfatning: Renvoi in favorum kapittel Kvalifikasjon... I. Oppfinnelsen av kvalifikasjonsproblemet Internasjonalister og nasjonalister Oppfinneren, Etienne Bartin Det maltesiske ektepar Det holografiske testament Bartins konklusjon Franz Kahns lære Striden om kvalifikasjon begynner Kvalifikasjon introdusert i Common Law-stater: Characterization, Classification... II. Problemet generelt; den etablerte lære Rettsvalgsreglenes oppbygning Kvalifikasjonsproblemet «Gjenstanden» for kvalifikasjon... III. Kvalifikasjonsteoriene og løsningsalternativer Ingen klare løsninger Kvalifikasjon ex lege fori Kvalifikasjon lege civilis causae Kvalifikasjon iure comparativo Funksjonell (autonom) kvalifikasjon Dobbelt kvalifikasjon. «Krystall-teorien» Henvisningsomfanget, 2. grads kvalifikasjon... IV. Avmystifisering av kvalifikasjonsproblemet Kvalifikasjon; et overdrevent problem Terminologi En snever kvalifikasjonsforståelse «Nærmeste tilknytning», intet kvalifikasjonsproblem

20 XX Innholdsfortegnelse V. Kvalifikasjon er primært tolkning og rettsanvendelse Tolkning av rettsvalgsregelen Tolkning av tilknytningskriterier Typer rettssystemforskjeller Systembegrepenes omfang fastlegges ved tolkning Forskjellig systematisk innordning... VI. Kvalifikasjonskonflikten løses etter lex fori Problemet Hovedregelen... VII. Unntak fra lex fori-kvalifikasjon Rettskomparativ «kvalifikasjon» Den utenlandske ordning er ukjent i vår rett, problemet Joint account-dommen, Rt s Rettsinstitutter som er ukjente i lege fori og kvalifikasjon Kvalifikasjon lege civilis causae... VIII. Anvendelsen av lex civilis causae Problemet: Åpen eller styrt henvisning Åpen henvisning kapittel Ordre public... I. Rettsvalgsreglenes forbehold Et sprang i mørket Positivistenes tredje konstruksjon Problemene... II. Læren om ordre public Uttrykket Lærens opprinnelse Grunnlag i tre forskjellige problemstillinger... III. Læren i dag Kontinental rett og engelsk rett Nordisk rett... IV. Typetilfeller av ordre public Negativ og positiv ordre public Permissiv og prohibitiv ordre public

21 Innholdsfortegnelse XXI V. Primært må resultatet stride mot vår ordre public Den alminnelige regel Norsk rett Ordre public-innsigelsen er relativ Innenlandstilknytning Prejudisielle spørsmål Prosessuell ordre public... IV. Innholdet i ordre public, grunntrekkene Konkret vurdering Ordre public skal beskytte grunnleggende (fundamentale) rettsforestillinger Grunnleggende rettsforestillinger En europeisk ordre public Ordre public og internasjonale konvensjoner Ordre public i Haagkonvensjoner... VII. Anvendelig rett Generelt om hvilken rett som anvendes når den utenlandske er ordre public-stridig Ordre public i person-, familie- og arverett... VIII. Oppsummering Ordre public som forlegenhetsløsning Ordre public som bro mellom ulike rettssystemer kapittel Internasjonalt preseptoriske regler, lois d application immédiate, inngrepsnormer... I. Politisering av den internasjonale privatrett Problemet Plan... II. Teorihistorien Begrensning i rettsvalget Utviklet fra positiv ordre public Boll-saken... III. Rettslig innordning Særtilknytning for rettsvalg? Anvendes direkte

22 XXII Innholdsfortegnelse IV. Rettslige karakteristika ved internasjonalt preseptoriske regler Intern preseptorisk rett Internasjonalt preseptoriske regler... V. Terminologi Mange betegnelser Inngrepsnorm... VI. Nasjonalisering av internasjonale rettsforhold Inngrepsnormer et paradoks Tilbakeholdenhet med å dekretere inngrepsnormer Folkerettslige skranker for inngrepsreglene... VII. Inngrepsnormer i person-, familie- og arveretten Partsautonomi Mulige inngrepsregler i familie- og arveretten Annen del Personretten 1. kapittel Innledning... I. Personretten Systematikk Den statiske og dynamiske personrett... II. Plan for annen del Rettsevnen Personlighetsretten Navnerett Myndighet og rettslig handleevne Vergemål Juridiske personer kapittel Fysiske personers rettsevne... I. Rettsevnen generelt Rettsevne Hovedrettsvalgsregelen

23 Innholdsfortegnelse XXIII II. Rettsevnens begynnelse Rettsevnen får man ved fødselen Født levedyktig... III. Rettsevnens slutt; naturlig død Rettsevnen opphører ved død Borgerlig død... IV. Rettsevnens slutt; forsvinning Dødsformodningsordningen Norske domstolers internasjonale kompetanse i dødsformodningssaker Rettsvalget ved dødsformodningssaker Anerkjennelse av utenlandske dødsformodningsavgjørelser... V. Spesiell rettsevne Begrepet Rettsvalget kapittel Personlighetsvernet... I. Personlighetsretten Personen Personlighetsretten Personlighetsretten som rettslig fenomen... II. Internasjonale personlighetskrenkelser Utgangsregelen Persondataregistrering Massemedia... III. Erstatning ved grenseoverskridende personlighetskrenkelser; problemet Temaet Handlingssted eller skadested Et «overalt» delikt Noen utenlandske løsninger... IV. Jurisdiksjon ved grenseoverskridende personlighetskrenkelser Flere verneting Forum delicti Erstatningens omfang

24 XXIV Innholdsfortegnelse V. Rettsvalget ved grenseoverskridende personlighetskrenkelser Saksanlegg i et skadeland Saksanlegg i handlingslandet... VI. Internett Problemet Jurisdiksjon Rettsvalg kapittel Navnerett... I. Problemene Navnet Internasjonal aktualitet Navnetradisjoner... II. Navnets rettslige karakter Privatrettslig og offentligrettslig Navnerett og familierett... III. Det familierettslige for-spørsmål For-spørsmålet Rettsvalget for for-spørsmålet... IV. Navnelovens rekkevidde En intern lov Suppleres med rettsvalgsregler... V. Hovedregelen for rettsvalget Personalstatuttet avgjør Annen nordisk rett... VI. Overnasjonale prinsipper for rettsvalget Navnerett og menneskerett Internasjonale reguleringer Den europeiske menneskerettskonvensjon Europarett Partsautonomi... VII. Rettsvalget for noen typetilfeller Utlendingers navn Ektefelles navn Barns navn

25 Innholdsfortegnelse XXV 277. Adopsjon Navneendring Anerkjennelse av utenlandske navneendringer kapittel Fysiske personers myndighet og status rettslig handleevne I. Innledning: Myndighet og status Myndighet og rettslig handleevne Myndighet som status Myndighetsalder Tap av full myndighet Umyndiges rettsstatus... II. Rettsvalget ved myndighetsspørsmål Virkningsstatutt og personalstatutt Rettsvalget Renvoi Statuttskifte... III. Rettsvalget for kontraktshabilitet, hovedregelen Innledning Rettsvalgshovedregelen... IV. Inkapabel i hjemlandet, men ikke etter det felles kontraktslandets rett 291. Problemet Tidligere lære Romkonvensjonens art Norsk rett Umyndiggjorte... V. Ikke felles kontraktsland Problemet Rettsvalget... VI. Rettsvirkningene av umyndiges rettshandler Virkningene Tilbakeføring... VII. Spesiell rettshandelsevne Spesielle habilitetskrav Ordensforskrifter Rettsbruddsevne

26 XXVI Innholdsfortegnelse VIII. Prosessuell handleevne (Prosessdyktighet) Generelt Norsk rett kapittel Umyndiggjøring og vergemål... I. Innledning Systematikk Problemene... II. Umyndiggjøring Problemet Jurisdiksjon for umyndiggjøring Rettsvalget ved umyndiggjøring Virkningene av utenlandsk umyndiggjøring Bortfall og opphevelse av umyndiggjøring... III. Vergemål Typetilfeller av vergemål Forordning av vergemål, internasjonal jurisdiksjon Rettsvalget for vergemål Anerkjennelse av utenlandske vergemål... IV. Vergemål i internordiske forhold Konvensjonens anvendelsesområde Et terminologisk problem: vergemålet «utøves» Jurisdiksjonsspørsmålene Rettsvalget Anerkjennelse av umyndighetsavgjørelser... V. Haagkonvensjoner om vergemål Eldre konvensjoner Nye konvensjonsforslag

27 Innholdsfortegnelse XXVII Tredje del Familieretten 1. kapittel Innledning... I. Typetilfellene Flerstatlig tilknytning Rettsvalgsproblemene... II. Problemene Ulike reguleringer Hovedproblemene Den internasjonale privatretts alminnelige del Jurisdiksjon og anerkjennelse... III. Noen menneskerettslige rammer Alminnelige menneskerettigheter Spesialreguleringer... IV. Familierettsbegrep og ekteskapsbegrep Internrettslig familierett Internasjonal familierett kapittel Forlovelse... I. Inngåelse av forlovelse Betydning Inngåelse av forlovelse... II. Forlovelsens rettslige karakter og rettsvalg Rettslig karakter Rettsvalget Tilbakeføring av gaver kapittel Generelt om inngåelse av ekteskap... I. Typetilfellene Innenlands vielse Ekteskap stiftet i utlandet Grensen mellom innenlandske og utenlandske ekteskapsstiftelser Vielse på skip i åpen sjø og i fly

28 XXVIII Innholdsfortegnelse II. Ekteskapsvilkår Terminologi Problemet... III. Rettsvalgsalternativene for ekteskapsvilkårene To hovedprinsipper Vigsellandets rett Personalstatuttet Religiøs ekteskapsrett kapittel Ekteskapsstiftelse i Norge... I. Norsk vigselsmyndighets kompetanse Vigselskompetansens territorialitet Materiell vigselskompetanse Kompetansebegrensningen i el. 5a... II. Rettsvalgsreglene for ekteskapshindringene ved vigsel i Norge Unngå haltende ekteskap Norsk rett Renvoi Religiøs rett... III. Rettsvalgsreglene om rettshandelsevnen ved ekteskapsavtaler inngått i Norge Ekteskapsalder Samtykke Frivillighet Ekteskapsstiftelse ved stedfortreder Postmortale ekteskap... IV. Prøving av ekteskapsvilkårene Prøving av ekteskapsvilkår Nordisk konvensjon... V. Uantakelige og antakelige utenlandske ekteskapsvilkår Ordre public Polygami Brudepris Religiøse hindringer

29 Innholdsfortegnelse XXIX 366. Rasistiske og politiske hindringer Drap av ektefelle Brudegave Ventetid Fysiske og psykiske forhold... VI. Rettsvalgsreglene for formaliaved innenlandske ekteskapsstiftelser 371. Vigselsform Kirkelig eller borgerlig vielse kapittel Anerkjennelse av ekteskap stiftet i utlandet... I. Problemet Forutsetninger Prejudisielt spørsmål To hovedspørsmål... II. Ekteskap som statusendrende akt Anerkjennelse av utenlandske statsakter Ekteskapsinngåelse som statusendrende akt... III. Anerkjennelse av formalia ved utenlandske ekteskap Ekteskapet anerkjennes som formelt gyldig Hvorfor anerkjennelsen begrenses til de formelle ekteskapsvilkår Alternativ til lex loci celebrationis Hva er formspørsmål... IV. Ekteskapsvilkårenes betydning for anerkjennelse av utenlandske ekteskap Forutsetninger og typetilfeller Rettskilder Hovedregel og hensyn å ta i betraktning Ekteskap stiftet i partenes felles hjemland Par med felles hjemland gifter seg i et utland Par med forskjellig hjemland gifter seg i den enes hjemland Parter med forskjellig hjemland gifter seg i et tredje land... V. Utenlandske ekteskap og norsk ordre public Problemet Plan Lav ekteskapsalder

30 XXX Innholdsfortegnelse 392. Ekteskapsavtalen Slektskapshindringen Bigamitilfellene kapittel Oppløsning av ekteskap i Norge... I. Problemet Typetilfellene Oppløsningsmåter... II. Generelt om jurisdiksjon og rettsvalg ved oppløsning av internasjonale ekteskap To regimer Ugyldighet, separasjon og skilsmisse. Plan for den videre fremstilling III. Rettsvalget for separasjon og skilsmisse Norsk rett Rettskomparativt... IV. Europeisk jurisdiksjon i ekteskapssaker «Bruxelles II» Konsekvensene av Bruxelles II... V. Norsk jurisdiksjon i separasjons- og skilsmissesaker Innledning Jurisdiksjon i nordiske ekteskap Tvml. 419a Prosessrettslig eller internasjonal-privatrettslig bopel for jurisdiksjon VI. Ugyldige og omstøtelige ekteskap Problemet Norsk jurisdiksjon Rettsvalget... VII. Internasjonal litispendens Generelt Litispendens i oppløsningssaker kapittel Anerkjennelse av utenlandske ekteskapsoppløsninger... I. Problemet Statusavgjørelser Haagkonvensjonen av

31 Innholdsfortegnelse XXXI 414. Ordre public Den nordiske ekteskapskonvensjon av Utenlandsk rett... II. Anerkjennelsesloven av 1978 og Haagkonvensjonen av Territorial rekkevidde Saklig rekkevidde Norsk jurisdiksjon for anerkjennelse Gyldig separasjon eller skilsmisse i avgjørelsesstaten Jurisdiksjonskrav Unntak fra jurisdiksjonskravene Anerkjennelsesmyndighet Ordre public Haaganerkjennelseskonvensjonen for øvrig... III. Anerkjennelse av nordiske separasjoner og skilsmisser Anvendelsesområde Anerkjennelse av ekteskapsoppløsninger... IV. Anerkjennelse av utenlandske ugyldighets- og omstøtelsesavgjørelser Lovtomt rom Jurisdiksjons- og rettsvalgsspørsmålet kapittel Personlige virkninger av ekteskap... I. Innledning Rettsvirkningene av ekteskap Internasjonal-privatrettslig systematikk... II. De rent personlige rettsvirkninger av ekteskapet Personlige virkninger av ekteskap Rettsvalget... III. Fastsettelse av underholdsplikt Problemet Underholdsplikt i nordiske ekteskap Rettsvalg for underholdsplikt, uklar rettstilstand Rettsvalget når underholdskrav reises som egen sak Rettsvalget når underhold avgjøres i ekteskapsoppløsningssak Inndrivelse av underhold

32 XXXII Innholdsfortegnelse 9. kapittel Formuesordningen i internasjonale ekteskap... I. Problemene Formues-«ordning» Typetilfeller... II. Tilknytningskriterier generelt Ipso jure-formuesordning Tilknytningskriterier Kjønnslikestilling... III. Omfanget av formuesordningen internasjonal-privatrettslig Felles rettsvalg eller oppdelt Hva formuesordningen omfatter Underhold... IV. Rettsvalgsreglene for etablering av den legale formuesordningen mellom ektefeller Problemet Utenlandsk rett Norsk rett Problemene med den norske regelen... V. Norsk rettstomt rom Felles statsborgerskap Rettskomparativ løsning: felles statsborgerskap eller felles vanlig bosted Ingen felles tilknytning... VI. Ektepar med etablert formuesordning flytter til en annen stat. Uforanderlighetsgrunnsetningen Problemet Utenlandsk rett Norsk rett Nordisk kritikk Forholdet mellom ektefellene og forholdet utad Inngrepsnormer Andre norske regler