ÅRSRAPPORT 2014 LILLEHAMMER KOMMUNE

Transkript

1 1 RAPPORTERING I BOLIGSOSIALT UTIKLINGSPROGRAM ÅRSRAPPORT 2014 LILLEHAMMER KOMMUNE

2 2 Årsrapportering Formål: Rapporteringen skal: dokumentere og formidle resultater og metodikk i Boligsosialt utviklingsprogram overfor oppdragsgivere lokalt og sentralt, andre kommuner og aktører utenfor programmet være et styringsverktøy og dokumentasjonsgrunnlag for drøfting av strategivalg, framdrift og økonomi mellom oppdragsgivere og programledelse lokalt i den enkelte kommune og sentralt i Husbanken. Rapporteringen danner grunnlag for videreutvikling av programmet lokalt og sentralt, og for politikkutforming danne grunnlag for oppfølgingsmøte av samarbeidsavtalen og program- og aktivitetsplan mellom oppdragsgivere - politisk/administrativ ledelse i kommunen og Husbanken. Møtet holdes i kommunene. Frist: Rapporteringen leveres innen hvert år. Innhold: Rapporteringen omfatter rapportering på programmets hovedmål, delmål og lokale mål. Rapporteringen gjelder for programåret. Generell programinformasjon Programnavn: «Fra BOSO til BASE fra boligsosiale utfordringer til bolig som arena for sosiale endringer» Kommune: Lillehammer Programleder: Mariann Dannevig Programansvarlig: Sektorsjef Randi Øverhaug Sagheim Programstart: 1. februar 2010 Rapporteringsår: 2014 Rapporteringsdato: 25. februar 2015 Utfylt av: Mariann Dannevig Telefon: E-post: Mariann.Dannevig@lillehammer.kommune.no

3 3 1.1 Anskaffe og beholde bolig 1. Rapportering på hovedmål Hovedmål Flere vanskeligstilte på boligmarkedet har egnede boliger Status behov pr Status behov pr A. Antall husstander uten eid eller leid bolig Dette omfatter husstander som bor ute, bor i akutt- og døgnovernatting, bor i krisesenter, bor i gjennomgangsbolig (midlertidig bolig), skal utskrives fra institusjon eller løslates fra fengsel innen 2. mnd., bor hos venner og kjente. ( Jfr. kategorier for kartlegging av bostedsløse og vanskeligstilte.) Formålet med disse kolonnene er å vise til en utvikling/resultat i lys av behov. B. Antall husstander med fare for å miste boligen Dette omfatter husstander som er begjært utkastet, er uten gyldig leiekontrakt, har for høye boutgifter. ( Jfr. kategorier for kartlegging av bostedsløse og vanskeligstilte.) C. Antall husstander med uegnet bolig Dette omfatter husstander som bor i boliger med dårlig fysisk standard, som bor i boliger som ikke er utformet etter deres spesielle behov, eller som bor i for liten bolig. ( Jfr. kategorier for kartlegging av bostedsløse og vanskeligstilte.) Antall husstander som har fått egnet bolig i løpet av året Tallene i kolonnen vil ikke nødvendigvis være sammenfallende med resultat fra kolonnene til venstre. Eventuelle kommentarer Opplysninger knyttet til behov og resultater som belyser tallmaterialet nærmere, eksempelvis om det er spesielle målgrupper kommunen har prioritert.. Her kan også inngå forklaringer på eventuell usikkerhet ved tallene, eller årsakssammenhenger. Som eksempelvis utvikling på boligmarked, endringer i regelverk og virkemiddelbruk etc. Samlet resultat innenfor 1.1. urder samlet resultatoppnåelse i lys av overordna mål og strategier for boligsosialt utviklingsprogram: Er det spesielle tiltak/virkemidler som har bidratt til flere egnede boliger? TO Eiendom har inngått leieavtale om sju boliger samlet i ett bygg, én av leilighetene blir personalbase. Boligene skal benyttes til unge med bolig- og rusproblemer. Det er også nedlagt et stort arbeid i å omplassere leietakere i to kommunale hus med til sammen seks boliger. De fristilte boligene skal benyttes til personer med store vansker knyttet til rus og psykisk helse, samt personalbase. Resultatet av disse grepene vil vi ikke se før i løpet av Særskilt prioritert område Særskilt prioritert område Status behov pr Status behov pr Antall husstander som har fått egnet bolig i løpet av året Eventuelle kommentarer

4 4 Antall barnefamilier med boligbehov Gjelder samlet antall husstander i alle boligsituasjoner (A, B og C.) Kvalitet på boliger, bomiljø og booppfølging * Økt boligkvalitet * Bedre bomiljø *Økt kvalitet på bistand til boligsøkere og beboere Beskriv innsats og resultatoppnåelse innenfor ett eller flere av målområdene over som er spesielt relevant for kommunen Dette kan være: Fysisk opprusting av boligmassen og forbedring fellesareal og uterom. Lokalisering/integrering av botilbud i egnede bomiljø. Nærmiljø- og bomiljøtiltak, vaktmestertjeneste, bomiljøarbeider mv. Oppfølging av boligsøker og beboere mv., innflyttingsrutiner, praktisk veiledning for å ta vare på boligen. Som nevnt i årsrapport for 2013, har vi fått på plass en «boligingeniør» som bistår husstander som er innvilget startlån med det praktiske rundt boligkjøp. Ordningen er stadig vellykket. Så har vi igjen fått en miljøvaktmester, som nå er plassert i TO Eiendom. På den måten blir det ekstra tydelig at hovedoppgaven er å ivareta boligeiers interesser, samtidig som nytilsatt vaktmester har sosialfaglig bakgrunn. Det blir spennende å se resultatene av dette arbeidet i løpet av Boligskole for flyktninger har stått på planen i flere år, og ble omsider gjennomført som det av introduksjonsprogrammet i høst i samarbeid mellom Flyktningetjenesten, TO Eiendom og TO Tildeling. Det er å håpe at denne aktiviteten nå blir en fast del av introduksjonsprogrammet. I TO Psykisk helsearbeid og rusomsorg er det gjort forarbeid til å etablere to oppsøkende team: Ett med mennesker med psykiske helseproblemer som hovedarbeidsfelt dette teamet vil ha et bokollektiv for denne målgruppen som base. Og ett oppsøkende rusteam, som får base i tilknytning til boliger for de mest vanskeligstilte rusavhengige i Lillehammer sentrum som er under etablering. Dette teamet vil også jobbe mot de unge med rus- og boligproblemer som vil få plass i seks treningsboliger som nå er under ombygging og vil være innflyttingsklare sommeren 2015 (én blir tatt i bruk i mars). Begge team vil være fullt operative fra sommeren 2015.

5 5 2. Rapportering på delmål Delmål A - Kunnskapsrettet Det boligsosiale arbeidet er kunnskapsbasert, utviklingsrettet, og av høy faglig kvalitet A.1. Kunnskap om boligbehov Beskriv innsats og resultatoppnåelse Dette kan være kommunens arbeid med å få bedre oversikt over boligbehov, eks systemer for å kartlegge vanskeligstilte gruppers boligbehov: Dagens boligbehov er presentert i «Samlet handlingsplan for boliger og tjenester til vanskeligstilte på boligmarkedet i Lillehammer » (kartlagt i 2013). Planen ble vedtatt av kommunestyret i juni 2014, skal rulleres årlig, og kostnader knyttet til dekning av gjeldende bolig- og tjenestebehov skal innarbeides i strategi- og økonomiplan. Lillehammer kommune har lenge vært nysgjerrige på GOBO, og har for mer enn et år siden bedt om en demonstrasjon. Nå har vi endelig fått respons, og vil få gjennomført en demonstrasjon i mars Kommunens IT-sjef og programleder har begge vurdert GOBO som interessant. A.2. Kunnskap om bruk av boligsosiale virkemidler Beskriv innsats og resultatoppnåelse Dette gjelder alle boligsosiale virkemidler som kommunen rår over, og ikke eksempelvis kun økonomiske virkemidler. Det er etablert et boligsosialt team bestående av leder av boligtildelingsgruppa, saksbehandlerne på bostøtte, tilskudd og startlån, samt en ny, halv stilling med ansvar for å bistå husstander med boligkjøp (se 1.2). Kompetanseheving og kunnskapsdeling blant medlemmene i teamet og deres tjenesteområdeleder har vært en viktig bieffekt av dette organisatoriske grepet. Etableringen av Boligsosialt forum, som består av programansvarlig kommunalsjef, lederne for tjenesteområdene NA, Tildeling, Eiendom, Psykisk helse og rusomsorg og Bofellesskap, samt boligforvalter, boligtildeler og programleder, har i praksis ført til mye kunnskapsdeling og har dermed bidratt til utvikling av felles forståelse for kommunens boligsosiale utfordringer og hva som er viktige og nødvendige virkemidler for å møte dem. A.3. Intern kompetanseheving Beskriv innsats og resultatoppnåelse Dette kan være ulike former for kompetanseutviklingsarbeid internt. For eksempel innsats og resultater med felles faglig plattform for boligsosialt arbeid, booppfølging (Ev. i samarbeid med andre kommuner/ aktører.) Rekruttering for å dekke kompetansebehov i organisasjonen mv.. Gjennomført kursrekke med fire samlinger i regi av Kirkens Bymisjon for til sammen 35 deltakere fra ulike tjenesteområder/nivåer i Lillehammer kommune, samt fra nabokommunen Gausdal. Deltakelse i Asker kommunes Startlån-nettverk, deltakelse på Norsk Kommunalteknisk Forenings årlige konferanse «Boliger for fremtiden» og ulike kompetansehevingstiltak i Husbankens regi har gitt enkeltpersoner ny kunnskap og inspirasjon i det boligsosiale arbeidet. Dette bidrar også til nettverksbygging på tvers av kommuner og fagområder. Utarbeidelse av bolighandlingsplanen har medført stor grad av kompetansedeling og derigjennom kompetanseheving knyttet til bolig- og tjenestebehov og mulige løsninger på disse på tvers av flere tjenesteområder. En grundig politisk prosess i forbindelse med behandling av planen har også gitt folkevalgte økt boligsosial innsikt.

6 6 A.4. Annet arbeid med kunnskap og kompetanse *Kunnskap om organisering av det boligsosiale arbeidet *Etablering av nettverk for kunnskaps- og erfaringsdeling * Eventuelt annet Beskriv innsats og resultater i programåret innenfor ett eller flere av målområdene over som er spesielt relevant for kommunen Dette kan være: kunnskapsgrunnlag om ansvar-, roller- og oppgavefordeling på strategisk og operativt nivå i kommunen, nettverk og læringsarenaer for kunnskaps- og erfaringsdeling- internt og med andre kommuner/fagmiljø mv. Boligsosialt forum, som stort sett består av tjenesteområdeledere fra forskjellige sektorer i kommunen, er blitt det viktigste forumet for kunnskapsdeling og erfaringsutveksling og boligsosiale spørsmål i Lillehammer kommune. Møtes fast én gang pr. måned. (Se A2.) Delmål B - Organisatorisk Det boligsosiale arbeidet er godt forankret og gjennomført med aktiv samhandling med brukere og eksterne samarbeidsaktører B.1. Forankret boligsosialt arbeid på strategisk og operativt nivå Beskriv innsats og resultatoppnåelse Dette kan være i form av integrering av mål, strategier og tiltak i boligsosialt arbeid inn i formelle plandokumenter og budsjetter Det boligsosiale arbeidet er hele tiden forankret i vedtatt, overordnet prinsipp og fire strategier (se halvårsrapport 2013). Strategiene er etter hvert godt kjent både på lederog operativt nivå, og er basis for de tiltak som velges. Med basis i prinsipp og strategier, og etter et grundig kartleggingsarbeid, vedtok kommunestyret i juni «Samlet handlingsplan for boliger og tjenester til vanskeligstilte på boligmarkedet i Lillehammer. «Alle kan bo!»» Planen vil være viktig for å sørge for fortsatt forankring og fokus på boligsosialt arbeid etter programslutt fra mai Boligsosialt forum har utover høsten og vinteren arbeidet med å konkretisere, ansvarsplassere og tidfeste tiltakene i planen. For 2015 vil dette utgjøre kommunens aktivitetsplan for boligsosialt arbeid. Som nevnt i tidligere årsrapporter er boligsosialt arbeid godt integrert i Lillehammer kommunes øvrige plandokumenter; fra kommuneplanens samfunnsdel, via fireårige økonomi- og handlingsplaner til årsbudsjett. I forbindelse med nyss oppstartet arbeid med kommuneplanens arealdel, vil det bli arbeidet aktivt for å få tydeligere fokus på boligsosiale perspektiver her. B.2. Klargjort ansvar-, rolle- og oppgaveplassering på strategisk og operativt nivå. Beskriv innsats og resultatoppnåelse Dette kan være ulike former for organisatoriske og andre -tiltak for å oppnå en bedre og mer helhetlig boligsosial innsats. Boligsosialt forum er igjen et sentralt organ for nødvendige, fortløpende avklaringer. Se f.eks. B1 om oppfølging av bolighandlingsplanen. Dette forumet er nå godt etablert og preges av gjensidig tillit og respekt, noe som igjen gjør det mulig å komme frem til gode, ubyråkratiske løsninger på dagsaktuelle utfordringer.

7 7 B.3. Internt og eksternt samarbeid Beskriv innsats og resultatoppnåelse Dette kan være samarbeid med, andre kommuner, brukere og frivillige organisasjoner, andre statlige aktører, private aktører og/eller annet. Eksternt samarbeid: Lillehammer kommune har et tett samarbeid med Frelsesarmeens aktivitetstilbud «Jobben»; tilbudet finansieres fom i sin helhet med kommunale midler (kr 3 mill.) over budsjettet til TO Psykisk helsearbeid og rusomsorg. Ruskonsulent i NA er på «Jobben» ukentlig for å være til disposisjon for deltakerne. Havang brukerstyrt senter ble etablert i 2013 i samarbeid med KoRus Øst og NA Lillehammer. Dette gir bredde i aktivitets- og sysselsettingstilbud til personer med langvarig rusmiddelkarrière. Lillehammer kommune har også samarbeid med DPS Sykehuset Innlandet på enkeltsaker og gjennom kvartalsvise møter. B.4. Annet arbeid med forankring- og samarbeid *Utvikling av rutiner og systemer. * Sam av tiltak/aktiviteter med andre. *Eventuelt annet Beskriv innsats og resultater i programåret innenfor ett eller flere av de målområdene over som er spesielt relevant for kommunen Dette kan eksempelvis være: Rutiner og systemer for samordning og koordinering eks tildeling for å sikre boligflyt. Rutiner og samarbeid for å redusere antallet utkastelser og begjæringer, restanser på lån og husleie. Rutiner og samarbeid med helseforetak og kriminalomsorg for å sikre egnet bolig. Informasjon til innbyggere og samarbeidspartnere om bostøtte, startlån og tilskudd osv. Tidlig i Boligsosialt utviklingsprogram ble det etablert en prosedyre for å hindre utkastelser i samarbeid med Namsmannen og Kemneren. Det skal nå gjennomføres en evaluering mht. om prosedyren fungerer etter hensikten, eller om den eller anvendelsen av den - må forbedres. Det er foretatt en viktig avklaring mellom NA og TO Psykisk helsearbeid og rusomsorg mht. ansvars- og oppgavefordeling. En konsekvens av dette er bl.a. at TO Psykisk helsearbeid og rusomsorg i 2015 etablerer et oppsøkende team overfor rusmiddelavhengige.

8 8 Delmål C - Økonomisk Det boligsosiale arbeidet er planlagt og gjennomført med effektiv bruk av virkemidler C.1. Økonomiske virkemidler Tall kan hentes fra annen rapportering til Husbanken Resultat i løpet av året Eventuelle kommentarer Opplysninger som belyser tallmaterialet nærmere Antall fullfinansierte boligkjøp med startlån Herav antall med fastrente Antall boligkjøp hvor startlån utgjør del av (samfinansierte boligkjøp) 8 Antall boligkjøp med startlån, boligtilskudd 5 Antall startlån som har muliggjort overgang fra kommunalt disponert bolig til egen 11 eid bolig Antall tilskudd til tilpasning, ev. sammen med startlån, benyttet til private boliger 1 Antall bostøttemottakere Januar C.2. Kommunalt disponerte boliger, søknader og tildelinger Tall kan hentes fra kommunens rapportering til KOSTRA Antall kommunalt disponerte boliger 349 Antall fremskaffede kommunalt disponerte boliger med tilsagn om boligtilskudd Boligtilskudd omsøkt, ikke besvart av HB Antall fremskaffede kommunalt disponerte boliger med tilsagn om 3 Boliger anskaffet i 2013, tilskudd utbetalt i 2014 investeringstilskudd Antall nye søknader om kommunalt disponerte boliger 66 Antall nye tildelinger av kommunal utleiebolig 78

9 9 C.3 Samlet/helhetlig resultatoppnåelse urder resultatoppnåelse i lys av mål og strategier i lokalt programarbeid Lokalt hovedmål/«boligsosialt prinsipp»: Kommunal bolig til vanskeligstilte på boligmarkedet skal ordinært være et midlertidig tilbud. Strategi A Så mange som mulig skal hjelpes til å etablere seg i egen, eid bolig. Kolonne til bruk ved årsrapportering Kort beskrivelse Planlagt resultat 2015 Kostnad og Særlige utfordringer. Ev. Fra aktivitetsplan 2012: A1 Informere boligsøkere og leietakere om kommunens boligsosiale prinsipp og strategie.r Informere boligsøkere og leietakere om boligmarked, boligkjøp og Husbankens virkemidler. Gi nødvendig boveiledning/botrening/ booppfølging 50 husstander som i 2011 bodde i kommunal bolig, er etablert i egen, eid bolig ved utgangen av HB: 50 mill. årlig til Startlån LK: Lønnsmidler tilsvarende 1,8 årsverk (se A9) Start: Høst 2011 TO Tildeling, Flyktningetjenesten, NA, TO Psykisk helse og rus 17 kjøp i 2012 og 2013, 11 i 2014, til sammen 28. I tillegg er det pr gitt x forhåndsgodkjenninger. Til sammen Turid Tilstrekkelig innlånsbeløp Startlån er nødvendig (HB). Tilstrekkelig saksbehandlings-kapasitet er nødvendig (LK). Boveiledning etc. se C4 og C8. Fortsatt for lang saksbehandlingstid, men betydelig bedring i løpet av 2014 (se A9).

10 10 A2 Utnytte Husbankens virkemidler startlån og bostøtte maksimalt og i sammenheng. Utnytte og søke å utvide Husbankens ordning med boligtilskudd. Låneramme for startlån = 50 mill. Opprettet tapsfond. HB: Startlån: Søkt kr 50 mill. Tapsfond: Søkt kr Boligtilskudd: argumentert for økt behov i søknad. Start: 2012 arighet: Kontinuerlig G/ G/ N TO Tildeling (se ovenfor) 100 % 100 % Se A1. Fått 46 mill. fra HB til startlån. Fokus på boligtilskudd i Har fått fordoblet tilskuddsramme til tilpasning fra 2013 kr i Tilskudd til etablering kr 1,6 mill. i år; det er kr mer enn i fjor. Hvem vet noe om dette? Har søkt HB om 3 mill. til å bygge om 20 leil. til livsløpsstandard venter svar i sept./okt. Fra aktivitetsplan 2013 Planlagt resultat 2015 Kostnad og Særlige utfordringer. Evt. A5 Prosjekt «Boligskole for flyktninger» Alle nybosatte gjennomgår to ukers kurs i det å bo «på norsk» som del av introprogrammet Tot.: 0,5 årsverk til utvikling LK: kr HB:kr Start: år 2013 Slutt: Høst 2013 N Flyktningetjenesten, bosatte flyktninger av ulike nasjonaliteter, fagfolk på ulike boligfaglige områder 100 % Boligskole gjennomført høsten 2014 som del av intro-programmet. Det jobbes for å få dette inn som fast aktivitet Nye aktiviteter 2014 Planlagt resultat 2015 Kostnad og Særlige utfordringer. Ev. A9 Ekstra saksbehandlerressurs for å få akseptabel saksbehandlingstid på søknader om Startlån Søknader om Startlån behandles ordinært innen to uker LK: Ord. drift HB: Start: år 2014 Slutt: N TO Tildeling 75 % Saksbehandlerresursen er økt med 50 % til 1,5 årsverk. Sammen med nye rutiner, har dette ført til at gjennomsnittlig saksbehandlingstid er betydelig redusert, og at antall ubehandlede søknader er mer enn halvert.

11 11 Nye aktiviteter 2014 Planlagt resultat 2015 Kostnad og Særlige utfordringer. Ev. A 10 Alle husstander som bor i kommunal bolig skal ha fått grundig info om hvordan bo og hvordan komme seg videre på boligmarkedet Miljøvaktmester og boligforvalter gjennomfører rutinemessig, grundige samtaler ved innflytting. Oppfølgingsbesøk etter to (?) måneder, deretter oppfølging ved behov minimum én gang årlig. LK: kr arbeidstid boligforvalter. Start: år 2013 arighet: Kontinuerlig N TO Eiendom, TO Tildeling 100 % Stilling som 100 % miljøvaktmester utlyst og besatt; oppstart Plassert i TO Eiendom. Lokalt hovedmål/«boligsosialt prinsipp»: Kommunal bolig til vanskeligstilte på boligmarkedet skal ordinært være et midlertidig tilbud. Strategi B Alle som blir tildelt en kommunal bolig skal ha en egen plan med vekt på hvordan de skal komme seg videre på boligmarkedet, og hvilken bistand de skal motta fra navngitt tjenesteområde i kommunen for å mestre det. Alle leiekontrakter skal være tidsbegrenset Kort beskrivelse Planlagt resultat 2015 Kostnad og Fra aktivitetsplan 2012: Kolonne til bruk ved årsrapportering Særlige utfordringer. Ev. B1 Utvikle Boplan som verktøy for alle TO er. Boplan er en gjensidig forpliktende avtale mellom leietaker og kommunen om tiltak, aktivitet og tjenester som skal lede fram mot etablering i egen, eid bolig. Boplan er tatt i bruk; pr har 90 % av kommunale leietakere egen boplan LK: Ord. drift (arbeids-gruppe) HB: Lønn programleder Start: år 2014 Slutt: Høst 2014 TO Tildeling, Flyktningetjenesten, NA, TO Psykisk helsearbeid og rusomsorg Oslo kommune? 40 % Har valgt å vente på mulighet for innføring av GOBO, der Boplan er en del av verktøyet. Er i god dialog med Oslo kommune på rapporteringstidspunkt; avtale om demonstrasjon 25. mars 2015.

12 12 B2 Gjennomføre kartleggingssamtale med alle boligsøkere før søknadsbehandling. Alle boligsøkere har vært gjennom en kartleggingssamtale i det TO de først henvender seg til/er i kontakt med. LK: Ord. drift (arbeids-gruppe) HB: Lønn programleder Start: år 2014 arighet: Kontinuerlig NA, Flyktningetjenesten, TO Tildeling, TO Psykisk helse og rusomsorg 100 % Gjennomføres nå av boligtildelingskonsulent, i det dette ansees som mest hensiktsmessig. B3 Gjennomføre vurderingssamtale etter to års botid: Er leietaker klar for etablering i egen, eid bolig, eller skal kontrakten forlenges? Alle som har Boplan får den avtalte oppfølgingen. LK: Ord. drift HB: Start: år 2013 arighet: Kontinuerlig NA, Flyktningetjenesten, TO Tildeling, TO Psykisk helse og rusomsorg 100 % urderingssamtaler gjennomføres nå rutinemessig i tilknytning til søknad om forlengelse av leiekontrakter. Nye tiltak 2014 Planlagt resultat Kostnad og Særlige utfordringer. Evt. urdere å ta i bruk GOBO som saksbehandlingssystem for boligtildeling og - oppfølging i løpet av Avhengig av vurderingen som gjøres.? år 2014 Oslo kommune, Husbanken 30% Er i kontakt med Oslo kommune for å få en presentasjon av GOBO og evt. søke om å bli pilotkommune. (B1) Lokalt hovedmål/«boligsosialt prinsipp»: Kommunal bolig til vanskeligstilte på boligmarkedet skal ordinært være et midlertidig tilbud. Strategi C Kort beskrivelse De som ikke selv ser seg i stand til og etter omfattende vurdering ikke synes i stand til å etablere seg i egen bolig i løpet av de nærmeste tre-fem år, skal ha tilbud om kommunal bolig og tjenester i tilknytning til denne, tilpasset deres individuelle behov. Planlagt resultat/ Resultatindikator 2015 Kostnad og Kolonne til bruk ved årsrapportering Særlige utfordringer. Evt. Fra aktivitetsplan 2012:

13 13 C1 Gjennomføre alle tiltak under pkt. B (B1-B3) for den enkelte leietaker. Alle leietakere med varig behov for kommunal bolig har et individuelt tilpasset boligtilbud (inkl. tjenester). LK: Ord. drift HB: Start: Høst 2013? arighet: Kontinuerlig TO Tildeling, Psykisk helse og rusomsorg, NA, Flyktningetjenesten 30 % Boplan ikke viktigst for denne gruppa. Mangel på egnede boliger og oppfølging den største utfordringen. (Se C 3) C3 Tildele boliger og tjenester tilpasset leietakers individuelle behov. Alle leietakere med varig behov for kommunal bolig har et individuelt tilpasset boligtilbud (inkl. tjenester). LK: Ord. drift HB: Start: år 2013 arighet: Kontinuerlig TO Tildeling, Psykisk helse og rusomsorg, NA, Flyktningetjenesten 80 % Er i ferd med å etablere både ungdomsboliger og «sterke hus» (foreløpig leiligheter i en sentrumsgård se C6). Bred enighet om disse tilbudene på tvers av alle aktuelle tjenesteområder godt samarbeid for å få til resultater. Fra aktivitetsplan 2013: Planlagt resultat Kostnad og Særlige utfordringer. Ev. C4 Gi nødvendige booppfølging. Tjenestene er pr. i dag utilstrekkelige og fragmentert organisert. Som oppfølging av bolighandlingsplan og plan for psykisk helse og rusomsorg blir det foretatt en organisatorisk «opprydning». Det er søkt midler fra FMOP til to stillinger øremerket oppfølging av unge med rusproblemer i kommunal bolig. Kommunens booppfølgingstjenester er ryddig organisert mellom NA, TO Psykisk helse og rusomsorg og Flyktningetjenesten. Samtlige TO er har tilstrekkelig bemanning til å yte gode tjenester overfor sine målgrupper. LK: Endelig antall årsverk foreløpig uavklart HB: Start: år 2013 arighet: Kontinuerlig N NA, TO Tildeling, Psykisk helse og rusomsorg, Flyktningetjenesten 60 % To oppsøkende team (rus/psykiatri) vil være operative fra 1. juli Inntil videre er to miljøarbeidere på plass som jobber med ung med rus- og boligproblemer. Stillingene er på driftsbudsjettet til LK fra 2015 (prosjektfinansiert ut 2014).

14 14 C6 Boliger til rusmiddelavhengige: Gjelder inntil personer som er til stor sjenanse for naboene og som trenger bistand til et verdig liv. Brukermedvirkning er essensielt. Det er satt opp småhus og etablert boliger med døgnomsorg (?) for rusmiddelavhengige, fysisk atskilt fra flyktninger/andre vanskeligstilte. Det gis tilstrekkelig oppfølging/døgnomsorg LK:? HB:? Start: år 2014 Slutt:? N Husbanken, TO Eiendom, NA, TO Psykisk helsearbeid og rusomsorg, TO Tildeling, arkitekt/utbygger, fremtidige beboere 60 % Prioritert tiltak i bolighandlingsplanen. Eiendom og Tildeling er i ferd med å utvikle et midlertidig tilbud med egen personalbase i en sentrumsgård. Drøftinger om bruk av kommunal eiendom er innledet; vil kunne gi plass for to-tre akuttboliger + sju-åtte sterke småhus. C7 Treningsboliger for ungdom: Gjennomgangsboliger for inntil ti unge som med tett, individuell oppfølging skal gjøres i stand til å etablere seg i egen leid eller eid bolig. Det er etablert minimum sju boenheter med bemanning for ungdom. Mål 2014: Det foreligger et politisk vedtak om etablering fra LK: Ord. drift Start: år 2014 irkning fra N TO Eiendom, NA, TO Tildeling, TO Barnevern, TO Psykisk helsearbeid og rusomsorg 100 % Eiendomssjefen har inngått langsiktig leieavtale om sju boenheter. Én vil bli benyttet til personalbase. (Se C3). Boligene er under ombygging; én blir tatt i bruk i mars Driftsutgifter er innarbeidet i budsjett fra 2015.

15 15 C8 Booppfølging: Definere hva dette skal være i LK, utvikle flere ambulante tjenester ved behov. Tilbud om ulike typer booppfølging gis i form av enkeltvedtak. LK: Ordinær drift + evt. prosjektstillinger Start: år 2014 N TO Psykisk helse-arbeid og rusomsorg, NA, TO Barnevern, TO Hjemmetjenesten m.fl. 90 % Er beskrevet i bolighandlingsplanen. Det er foretatt ansvarsavklaring mellom NA og TO Psykisk helsarbeid og rusomsorg. Booppfølging ligger nå til TO et. Det er opprettet to ambulante team; et med personer med psykiske vansker som hovedarbeidsfelt og et nytt team for personer med rusproblemer. Lokalt hovedmål/«boligsosialt prinsipp»: Kommunal bolig til vanskeligstilte på boligmarkedet skal ordinært være et midlertidig tilbud. Strategi D Kommunale boliger for vanskeligstilte skal være spredt i ulike bydeler og grender, og skal gjennomgående plasseres enkeltvis i ordinære bomiljøer. Kolonne til bruk ved årsrapportering Kort beskrivelse Resultatindikator 2015 Kostnad og Særlige utfordringer. Ev. Fra aktivitetsplan 2013: Resultat 2014 D3 Det gjennomføres kontinuerlig vedlikehold i de kommunale boligene som har størst slitasje. Kommunale boliger skal ha alminnelig, god standard. LK: Ord. drift HB: Start: år 2013 arighet: Kontinuerlig TO Eiendom, TO Byggservice, innleide firma? % Prinsippet er lagt inn i bolighandlingsplanen. Miljøvaktmester er tilsatt. Nye aktiviteter 2014 Resultatindikator 2015 Kostnad og Særlige utfordringer. Ev.

16 16 Skape bevissthet i plan- og byggesaksavdelingene mht. å anvende bestemmelse om at nye boligprosjekter bør inneholde 1/3 små leiligheter Det bygges små, rimelige leiligheter LK: Ord. drift HB: Lønn programleder Start: år 2014 arighet: Kontinuerlig N TO Plan & miljø, TO Byggesak 10 % Lederne for TO Byggesak og fagleder arealplan deltok på heldags arbeidsseminar om boligsosialt arbeid med politikere i mai. Det arbeides for at boligsosialt utfordringer skal bli en mer synlig del av kommuneplanens arealdel som er under revisjon i Andre tiltak fra aktivitetsplan 2012: Kort beskrivelse Resultatindikator 2015 Kostnad og Særlige utfordringer. Ev. E1 Leanprosess boligflyt Gode arbeidsrutiner, effektiv saksbehandling, god arbeidsflyt mellom tjenesteområdene LK: Ord. drift HB: Start: 2012 Slutt: Høst 2014 TO Tildeling, NA, Flyktningetjenesten, Psykisk helse og rusomsorg m.fl. 80 % Utgår. Godt samarbeid mellom alle aktuelle tjenesteområder gjør videre prosessarbeid overflødig. E1 Kompetanseheving i boligsosialt arbeid Rett komp. på rett sted HB: kr Start: 2012 Slutt: år 2015 Husbanken, Kirkens bymisjon 100 % Gjennomført kursrekke for 35 ansatte i Lhmr. og Gausdal. Deltakelse på HBseminarer og kurs.

17 17 E2 Delprosjekter: Barnefattigdom Se egen prosjektbeskrivelse Det er utarbeidet handlingsplan mot barnefattigdom LK: kr 0,9 mill. FMOP: kr 0,9 mill. HB: lønn PL Start: år 2012 Slutt: år 2015 FMOP/BUF-dir., TO Kultur, TO Barnevern, TO Helsestasjon, NA 50 % Arbeidet med h-planen er igangsatt. Fagdag for tre fagutvalg 10. sept. Strategier behandles i mars Sluttbehandling av plan i mai/juni E2 Delprosjekt Ungdom Helhetlig tilnærming til unge bostedsløse Se egen prosjektbeskrivelse LK: kr 0,2 mill. FMOP/A-dir: kr 1,1 mill. Start: Høst 2013 Slutt: Høst 2014 FMOP/A-dir., TO Psykisk helsearbeid og rusomsorg, NA, TO Tildeling 100 % Prosjektet er avsluttet og to faste stillinger som driver helhetlig oppfølging av ungdom i bolig er opprettet fra LK har inngått varig leieavtale om seks boenheter med personalbase for unge med bolig- og rusproblemer.

18 18 4. Rapportering på læring, formidling og videreføring 4.1. Læring/formidling A. Hva har i størst grad bidratt til måloppnåelse i arbeidet som har overføringsverdi til andre kommuner? Beskriv forhold som har vært særlig viktige for måloppnåelsen. Dette kan være knyttet til aktiviteter, metoder, ledelse, samarbeid, økonomi o.l. Bygningsingeniør som yter praktisk bistand til kommunale leietakere som søker startlån til boligkjøp har vist seg å gi svært gode resultater mht. antall boligkjøp. Opprettelsen av Boligsosialt forum, med ledere og nøkkelpersoner på saksbehandlernivå er blitt et svært viktig forum for ansvarsavklaring og videreutvikling av kommunens boligsosiale arbeid. At kommunen i løpet av programperioden har fått et eget TO for psykisk helsearbeid og rusomsorg, og de ansvars- og oppgaveavklaringer det har medført, har vært vesentlig for det boligsosiale feltet, selv om det ikke er et direkte resultat av programarbeidet. Det at kommunen nå har fått vedtatt en samlet handlingsplan for boliger og tjenester til vanskeligstilt, vil forhåpentlig gi gode resultater. Planen er godt forankret på TOledernivå, idet disse har bidratt aktivt til innholdet i planen, og nå jobber med ytterligere konkretisering av tiltak og fordeling av ansvar og oppgaver. Grundig politisk involvering i forbindelse med utarbeidelse og behandling av planen har også vist seg å være et godt grep. B. Hvordan er resultater og erfaringer fra programarbeidet formidlet og delt internt? Beskriv forhold som har vært særlig viktige i arbeidet I 2014 har Boligsosialt forum vært det viktigste organet internt for erfaringsutveksling og tverrfaglige drøftinger på tvers av tjenesteområder. At vi nå også har et boligsosialt team i TO Tildeling der kunnskap deles til beste for boligsøkere, startlånsøkere, tilskuddssøkere og bostøttesøkere har også vist seg gi gode resultater. Gjennomføringen av boligsosial kursrekke med Kirkens bymisjon fra Oslo (fire heldagssamlinger) har medvirket til erfaringsutveksling mellom ansatte som ikke nødvendigvis ellers har noe kontaktforum, da kursrekka hadde deltakere fra svært mange TO er og ulike fagfelt og nivåer. C. Hvordan er resultater og erfaringer fra programarbeidet formidlet eksternt? Beskriv forhold som har vært særlig viktige i arbeidet Startlånsaksbehandlerne deltar i nettverk med Asker kommune i spissen. Ellers har det vært lavere ekstern aktivitet enn tidligere år, både for programleder og øvrige ansatte. Dette skyldes både interne (LK) og eksterne forhold (HB). Blant annet har ikke Innlandsnettverket mellom Elverum, Kongsvinger, Hamar, Gjøvik og Lillehammer møttes. På den annen side har det store kommunenettverket som er opprettet gjennom programdeltakelsen vært nyttig ved flere anledninger, både for programleder og øvrige ansatte i kommunen.

19 19 D. Er det barrierer som har vært til hinder for høyere/raskere måloppnåelse? Beskriv eventuelle barrierer i forhold til eksterne samarbeidsparter, herunder statlige aktører, Husbankens virkemidler og lignende Har i noen grad savnet tettere oppfølging fra Husbanken i utfasingstida; det har vært mye mindre kontakt enn før. Uklare signaler mht. tilgang på kompetansetilskudd i siste fase av programmet (jan.-mai 2015) har skapt usikkerhet mht. hva som vil være mulig å planlegge/gjennomføre idereføring av arbeidet Deltagere i tidlige stadier av programarbeidet kan også beskrive planlagte tiltak A. Hva er gjort for å oppnå forankring og tydeliggjøring av boligsosialt arbeid på strategisk og operativt nivå etter avsluttet programperiode? Herunder blant annet - integrering av mål, strategier og tiltak for arbeidet i strategiske plandokumenter og budsjetter. Boligsosialt prinsipp og de fire strategiene er politisk vedtatt og er godt innarbeidet i kommuneadministrasjonen. Boligsosialt tenkning er innarbeidet i kommuneplanens samfunnsdel Boligsosialt arbeid er nedfelt i egen «Samlet handlingsplan for boliger og tjenester til vanskeligstilte på boligmarkedet Alle kan bo!». Handlingsdelen av planen skal rulleres årlig og innarbeides i strategi- og økonomiplan og årsbudsjett. Ansvar for politisk oppfølging av planen er lagt til fagutvalg for Helse og omsorg. Ansvar for administrativ oppfølging av planen vil være sektorsjef for elferd. Boligsosiale utfordringer har vært synliggjort i strategi- og økonomiplaner og årsbudsjett siden 2012, og må søkes opprettholdt også utover programperioden. B. Hva er gjort for å ha oppdatert kunnskapsgrunnlag om boligbehov etter avsluttet programperiode? Dette kan eksempelvis være etablering av IKT-systemer for kartlegging av behov og lignende Det har gjennom de siste årene av programperioden sporadisk vært forsøkt å få delta som pilot i forbindelse med utprøving av GOBO. ed rapporteringstidspunkt (ultimo februar) ser det ut til at vi skal lykkes med dette arbeidet, etter at Lillehammer kommunes IT-sjef har deltatt på seminar i Oslo. 25. mars er det avtalt lokal demonstrasjon, der også representanter for Kongsvinger kommune skal delta sammen med prosjektledelsen fra Oslo. C. Hva er gjort for å sikre et oppdatert kunnskapsgrunnlag om bruk av boligsosiale virkemidler etter avsluttet programperiode? Det viktigste grepet på dette feltet er antakelig at tiltaksdelen av bolighandlingsplanen skal revideres årlig i forbindelse med økonomi- og handlingsplanen. Dermed må TOlederne sørge for å ha oppdatert kunnskap om behov og virkemiddelbruk, samt å dele denne kunnskapen. Hvordan dette vil fungere i praksis vil vi finne ut første gang i 2015.

20 20 Det har høsten 2014 vært arbeidet intenst med å beholde Boligsosialt team samlet; i det det fra politisk hold var foreslått å flytte deler av teamets oppgaver til NA. At teamet nå deler kunnskap om Husbankens økonomiske virkemidler og etter hvert har opparbeidet bred, boligsosial kompetanse har vært et godt grep og redusert sårbarhet ved sykdom m.m. Så er det å håpe at teamet vil få mulighet for å delta i kompetansehevingstiltak også etter avsluttet programperiode; dette har dessverre i stor grad sammenheng med kommuneøkonomien. D. Hva er gjort for å sikre forankret og planmessig kompetanseheving internt? Programleder har orienter HR-enheten om behovet for å få utarbeidet en tverrsektoriell kompetanseplan for boligsosialt arbeid, men dette arbeidet er foreløpig ikke påbegynt. E. Hva er gjort for å sikre god samhandling internt og eksternt? I løpet av programperioden har det vært forsøkt gjennomført to lean-prosesser for å sikre god og tydelig ansvars- og oppgavefordeling. Selv om disse ikke førte helt frem, har det i kjølvannet skjedd mye positivt; litt sånn at «folk har ordna opp sjæl». Slik sett har det siste år skjedd svært mye positivt på det boligsosiale feltet ikke minst mht. samhandling og samarbeid mellom forskjellige tjenesteområder uten at det har skjedd i programmets regi. Sett fra programleders ståsted er vel dette det beste tegnet på at det boligsosiale arbeidet nå er godt forankret og høyt prioritert og at det faktisk går av seg selv. Så var det vel det vi ville oppnå? 5. Rapportering på økonomi Pr. aktivitet og totalt: Regnskap Tilskudd HB Avvik (+/-) Tilskudd fra HB Egen Annen TOTALT Avvik totalt Aktivitet Budsjett (kompetansetilskudd) kommunen (+/-) Programledelse Kompetanseutvikling Boligskole flyktninger Startlån økt saksbehandlerressurs Egeninnsats LK

21 21 Delprosjekter barnefattigdom og unge bostedsløse Totalt Samlet oversikt over hele programperioden: 2010 Kr Tilskudd fra Husbanken Egen fra kommunen Annen Overføring av ubrukte Husbank midler 2011 Kr Kr Kr Kr kr for mye utbetalt i 2010 fra Kr Kr Kr Uteteam + Kr barnefattigdom 2013 Kr ,1 mill + kontor + arbeid i pg/sg/lean ungdom + barnefattigdom Kr kr for mye utbetalt i 2012 fra Kr ,4 mill. + to stillinger psykisk helseab./rusomsorg ungdom + barnefattigdom Kr fra Kr ca. (Tallene i tabellen over er ikke helt nøyaktige.)