Fylkesråd for utdanning Hild-Marit Olsen Åpningsinnlegg Opplæringskonferansen 2016 Bodø, 26. januar 2016

Transkript

1 Fylkesråd for utdanning Hild-Marit Olsen Åpningsinnlegg Opplæringskonferansen 2016 Bodø, 26. januar 2016 Kjære alle sammen, Det er en stor glede for meg å kunne åpne Opplæringskonferansen Konferansen er et årvisst møtested for videregående opplæring i fylket vårt. Vi er veldig stolte over at vi hvert år klarer å samle rundt 200 engasjerte deltakere både fra skolene, organisasjonene, opplæringskontorene og andre gode hjelpere for sektoren vår. Dette er opplæringssektorens Nordlandskonferanse. Jeg håper den vi gi løft og inspirasjon. Jeg har bladd gjennom programmet for årets konferanse, og jeg synes komiteen har gjort en god jobb. Vi skal få høre mer om tilstanden i videregående opplæring i Nordland. Undervisningsevaluering er satt på dagsordenen, noe jeg er glad for, fordi vi må være sikre på at undervisningen som tilbys elevene våre holder god kvalitet. I ettermiddag skal vi høre fra selveste Andreas Schleicher, utdanningsdirektør i OECD og ansvarlig for den kjente PISAstudien, og flyktningsituasjonen er satt på kartet til slutt i dag. Jeg synes opplegget for morgendagen er godt med de to sporene for studieforberedende og yrkesfag. Og det hele avsluttes i morgen med lederen av Stortingets utdanningskomite, Trond Giske. I innlegget mitt vil jeg snakke om det som skal prege utdanningspolitikken det her fylkesrådet startet utmeislingen av like etter valget, og jeg vil si noe om hvilke prinsipper jeg vil legge til grunn for en en ny utdanningspolitikk. Jeg vil også snakke om vårt forhold til verden rundt oss, særlig arbeidslivets behov for kompetanse. Vår utdanningspolitikk skal være tuftet på viktige byggeklosser som kvalitet, innovasjon og likhet. Det er på mange måter søylene eller fundamentet som politikken springer ut fra. Når vi snakker om kvalitet i skolen er det mange som tenker på karakterer eller læringsutbytte. Men: Kvalitet i skolen handler mer enn resultater. For oss som skoleeier handler det i tillegg til resultater om elevenes gjennomføring, trivsel, læringsmiljøet, og det handler ikke minst om at vi skal få alle som vil ut i lære. På flere av disse områdene har vi gode resultater. Elever og lærlinger i Nordland trives godt og gir uttrykk for at de i liten grad mobbes. Hovedinntrykket er at elever på yrkesfag trives noe bedre enn elever på studieforberedende utdanningsprogram. Men vi treffer ikke godt nok med opplæringa vi gir. En felles utfordring både nasjonalt og regionalt er at vi ikke får mange nok gjennom. Vi ligger i dag i Nordland på ca 66 prosent gjennomføring. Innenfor yrkesfag ligger gjennomføringen for det kullet som begynte i 2009 på vel 52 prosent. Hvis vi ikke får gjort noe med dette, vil vi om ti år ha som står uten jobb. Dette har store kostnader for den enkelte, og for samfunnet. Et regnestykke viser at dårlig gjennomføring koster samfunnet store summer hvert år kroner er kostnaden per hode per år. For meg handler utdanningspolitikk og målet om økt gjennomføring i videregående opplæring i hovedsak om to ting: Å hindre utenforskap og økende sosiale forskjeller, samt å det å sikre arbeids- og næringslivet den kompetansen de har behov for.

2 En viktig pilar i utdanningspolitikk er innovasjon. Nå er jo dette et ord som mange bruker ganske fritt, og det er sikkert flere definisjoner ute og går. For meg handler innovasjon om systematisk arbeid for å forbedre produkter, prosesser og metoder. Satt inn i vår sammenheng - videregående opplæring i Nordland - handler innovasjon etter min mening om flere ting som jeg gjerne vil utdype kort. Vi har som jeg allerede har nevnt ansvar for at den undervisning våre elever mottar holder høy kvalitet. Derfor er det viktig for meg at vi øker innsatsen for pedagogisk innovasjon og systematisk vurdering av undervisningens kvalitet. Her ønsker vi innenfor de praktiske og formelle rammer vi har å slippe elevene til. Jeg tror elever som deltar aktivt i undervisningsvurdering i større grad reflekterer over egen læring. Videre ønsker jeg å spille på lag med lærerne her. Jeg har derfor tatt initiativ til en mer systematisk dialog med lærerne og deres tillitsvalgte på dette feltet. Vi er så vidt i gang, og jeg ønsker i samråd med organisasjonene å finne frem til en god form på denne dialogen. Blant annet for å enes om viktige innovasjonsprosjekter. Jeg ønsker meg dristighet og nytenking fra skolenes side når det gjelder hvordan de utvikler egen fagprofil. Her tror jeg det er mye ugjort, og jeg ser klart behovet for at vi går over kartet for utdannings-nordland og kanskje tegner deler av det på nytt. Flere av skolene våre arbeider med nye og spennende planer og dette ønsker jeg følge tettere opp. I dette arbeidet ligger det også en klar føring om at vi må ha en sterkere grad av regional samordning og regional spesialisering av vårt utdannings- og opplæringstilbud. Likhet er den tredje bærebjelken i vår utdanningspolitikk. Når vi skal utarbeide en ny politikk er det viktig at noe står fast. Helt sentralt står fellesskolen. Vi vil ha en sterk fellesskole som gir læring, trivsel og mestring i de unges hverdag. Fellesskolen er viktig, og vi skal sette inn ressursene på å opprettholde og videreutvikle den. Vi skal satse på alles kunnskap. Samfunn som ikke greier å få alle med i kunnskapsløftet betaler en høy pris. For meg handler fellesskolen først og fremst om at elever og lærlinger i Nordland skal gis like muligheter til læring, utvikling og mestring uavhengig av hvor de bor, hvilken skole de går på og hvilket utdanningsprogram de går på. Øverst på min politiske agenda står det tre punkter. Vi skal tilby utdanning i tråd med nærings- og arbeidslivets behov. Vi skal øke andelen som gjennomfører videregående opplæring. Samtidig skal vi vi skaffe flere lærlingplasser. Arbeidslivet og dets kompetansekrav er i endring. Nye yrker og nye tjenester kommer stadig til, gamle yrker og tjenester forsvinner eller forvitrer. Manuelle arbeidsprosesser erstattes av digitaliserte og automatiserte prosesser. Litt forenklet kan vi si at gårsdagens kunnskap hadde lang holdbarhet, morgendagens kunnskap blir fornyet i et rivende tempo. I fjor høst fikk kunnskapsministeren overlevert utredningen om framtidas skole fra Ludvigsen-utvalget. Dere som deltok på Opplæringskonferansen i fjor vil huske dette fra professor Sten Ludvigsens presentasjon og diskusjonen i salen. Utredningen forteller oss at nye typer kompetanse kommer til å bli viktigere i morgendagens arbeidsliv. Det er for eksempel demokratikompetanse, samarbeidskompetanse, evne til kritisk tenkning og evnen til selv å regulere og reflektere over

3 egne læringsprosesser. Kravet til kontinuerlig læring og ny kunnskap kommer til å prege arbeidslivet i stadig større grad. Vår utdanningspolitikk må reflektere de utfordringer vi ser i framtida. I Nordland skal vi ha skoler, lærere og elever som er relevante for morgendagens kunnskapsbehov i nærings- og arbeidslivet. Det er også en klar kobling i det her til høyere utdanning og til lærerutdanninga. Frafallet er både en nasjonal og regional utfordring. Det betyr at fylkeskommunene i Norge alle har ulik erfaring og kunnskap om hvordan frafall kan bekjempes. Den kunnskapen bør vi i større grad systematisere. Jeg vil derfor ta initiativ til å arrangeres en nasjonal erfaringskonferanse for økt gjennomføring i løpet av året. På den måten vil vi som regionale politikerne ta ansvar for nasjonale utfordringer og bidra inn i den nasjonale politikkutviklingen. Vi har opplevd å få kritikk og for å levere ei dårlig opplæring i Nordland. Til det vil jeg si at: det gjør vi ikke. Alle dere som sitter her, inklusive mine 16 rektorer og omlag 2500 lærere på våre videregående skoler gjør hver dag en avgjørende viktig innsats for våre elever og lærlinger - og jeg ser på dere på som noen av mine aller viktigste rådgivere. Vi tar frafall på alvor, men det er ikke noe som kan forenkles. For kjære forsamling, vi vet at sammenhengene er komplekse. Vi ser at stadig færre elever søker seg til yrkesfaglige utdanninger i Norge. Og frafallet på yrkesutdanningene i Norge er størst i hele Norden. Sånn skal vi ikke ha det. Vår utdanningspolitikk skal treffe arbeids- og næringslivets behov. Da er yrkesfagene nøkkelen. Og det gjelder spesielt i Nordland. For fylkeskommunens del er det isolert sett dyrere å tilby yrkesfag fremfor studiespesialiserende klasser. Nordland er et stort yrkesfagfylke. Samtidig vet vi at over 80 prosent av elevene som begynte på studieforberedende i Norge har gjennomført med full kompetanse etter fem år, mens tallet kun er 55 prosent for elevene som begynte på yrkesfag. Det får utdanningsforbundet til å uttale at; frafall er et yrkesfagproblem. Vi kunne altså valgt å fjerne yrkesfagene og bykset oppover på gjennomføringsstatistikken. Men det blir for enkelt. Vår politikk og våre utdanningstilbud skal være relevante ovenfor arbeids- og næringslivet. Da må vi ha yrkesfag, noe jeg kommer tilbake til senere i innlegget. Og da må vi arbeide mer systematisk for å øke gjennomføringen i den videregående skolen. Så er det mye som tyder på at det en sterk sammenheng mellom hvilken bagasje den enkelte elev har fra barneskolen og hvordan det går på videregående skole. Vi må derfor tenke helhetlig og systematisk i forhold til det 13-årige utdanningsløpet. Det er et tydelig mønster i at de elevene som har gode karakter og ferdigheter når de starter på videregående skole også har gode karakterer når de fullfører tre til fire år senere. Og det er et like tydelig mønster i at de elevene som har dårligere ferdigheter når de kommer inn i videregående skole oftere slutter eller fullfører med dårligere ferdigheter. Her har vi og kommunene et avgjørende viktig ansvar. Det er vår felles skolepolitikk som bestemmer om fremtidige generasjoner skal falle fra på videregående skole eller om de skal få nok kunnskap de første årene på barneskolen. Fylkesrådet har bestemt at vi, som en del av våre nye utdanningspolitikk, skal legge frem en strategi for økt gjennomføring. Gjennom denne strategien skal vi sikre at vi setter inn tiltak som vi vet virker. Vi og våre skoler har over tid gjort oss mange erfaringer med

4 målrettede tiltak. Dette gjelder spesielt det å se og følge opp den enkelte elev. Vi skal forene det beste av disse tiltakene i strategien og minske utenforskap i skolene våre. En ny og forsterket utdanningspolitikk er et viktig signal til ungdommen vår om at vi tar dem på alvor. Jeg er glad for at vi som et ledd i moderniseringen av videregående opplæring i Nordland kan tilby stadig flere av elevene våre nye og tidsriktige skolebygg. I løpet av neste økonomiplanperiode skal vi investere over én milliard kroner. Vi har ferdigstilt skolebygg blant annet her i Bodø, og vi tar nå fatt på viktige samlokaliseringsprosesser på Leknes, i Mosjøen og i Narvik. Jeg er glad for at opplæringskontorene er til stede på konferansen, og jeg vil si enda litt mer om yrkesfag. Noen vil kanskje hevde at jeg er fylkesråd for yrkesfag - det er nok noe i det. Jeg er svært opptatt av yrkesfagene, selv om jeg selvsagt også er fylkesråd for hele spekteret av videregående opplæring. Vi vet at en stor del av frafallet skjer i overgangen mellom skole og læreplass. Lærlingeplasser er et av de viktigste verktøyene vi har for at våre Nordlandsungdommer skal komme seg inn i arbeiderlivet og dermed ta det første steget på vegen inn i den neste generasjonen av arbeidstakere. Dette understreker både NHO og kunnskapsministeren. Regjeringen har varslet et yrkesfagløft, og jeg vil at vi i Nordland skal stå i første rekke. Vi skal øke antall lærlinger som formidles hvert år. De senere årene har vi sett en positiv utvikling, men det er fortsatt om lag 200 som hvert år ikke får læreplass i Nordland. Vi skal forsterke dialogen med alle parter for et felles løft for flere ut i lære. Et viktig organ er Yrkesopplæringsnemnda, som jeg ønsker skal gi meg råd om en fremtidig kurs innenfor fagopplæringa. I dag har vi en bransjeavtale med bilbransjen. Vi vil nå se på om dette er et grep vi bør overføre til andre bransjer. Her vi jeg svært gjerne få innspill. Til slutt kjære venner vil jeg avslutte dette innlegget med noen poenger jeg håper dere tar med dere gjennom disse to konferansedagene og tilbake i egen organisasjon etterpå: Vår utdanningspolitikk skal være tett koblet til samfunnets og arbeidslivets behov. For å sitere min partileder trenger vi både mastere og mestere i framtida. Vi kan ikke slå oss til ro med status quo. Arbeidsmarked, teknologi og kultur er i forandring. Dette preger den offentlige debatten akkurat nå, og jeg regner med det kommer opp i flere av temaene under denne konferansen. Vi må huske at vi skal utdanne elever og lærlinger som skal stå i arbeidslivet til ca 2060 eller Så ønsker jeg i større grad å utnyttede opplæringsloven slik den er utformet, for i enda større omfang å tilby mer og flere fleksible utdanningsløp. Hver av en av oss klarer ikke å knekke alle koder på egen hånd. Det er kun gjennom samarbeid vi kan lykkes. Samarbeid mellom skoler. Samarbeid skole - næringsliv. Samarbeid med partene i arbeidslivet. Vi skal få orden på samarbeidet med kommunene. Dialogen med høyere utdanning må bli tettere. Sånn kunne jeg fortsatt. For det er kun gjennom samarbeid vi kan utvikle neste generasjons kunnskap og øke gjennomføringen. Så jeg er svært opptatt av å ha en bred og god dialog når vi setter oss til bordet og skal meisle ut en ny utdanningspolitikk. Jeg vil lytte til de som har skoene på når det gjelder morgendagens kompetansebehov.

5 Vi har lagt bak oss et 2015 som har krevd oss på mange måter. Flyktningsituasjonen er den verste siden annen verdenskrig, og vi har sett hva som har skjedd i Paris og andre steder. Vi skal ikke glemme at vi skal utdanne og danne våre unge til gagns mennesker med god demokratikompetanse som kan fungere i et flerkulturelt og internasjonalt arbeidsliv. Vi trenger altså en skole som er tettere koblet på det samfunn- og arbeidsliv vi har. Med dette vil jeg ønske dere en riktig god konferanse.