VEDTATT BOLIGSOSIAL HANDLINGSPLAN

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "VEDTATT BOLIGSOSIAL HANDLINGSPLAN"

Transkript

1 1 FREDRIKSTAD KOMMUNE Innhold C Saksnr.: 2013/1047 Dokumentnr.: 122 Løpenr.: 51045/2014 Dato: Sb: Anita Gretland Karlsen Klassering: H40 VEDTATT BOLIGSOSIAL HANDLINGSPLAN Vedtatt i Bystyret sak 25

2 2 Innhold 1.0 INNLEDNING MÅLGRUPPER FORUTSETNINGER FOR BOLIGSOSIALT ARBEID Hva er boligsosialt arbeid Relevant lovverk Statlige føringer Kommunale føringer ORGANISERING Boligtildeling Tjenester i bolig Boligforvaltning Utbygging Byggesak og regulering Areal- og boligplanlegging NAV ØKONOMISKE ORDNINGER Husbankens låneordninger Husbankens tilskuddsordninger Bostøtte BEFOLKNING, LEVEKÅR OG BOFORHOLD Befolkningsutvikling Boligmarkedet Levekår ALLE SKAL BO TRYGT OG GODT Status Behov for endringer Tiltak Måleindikatorer FLERE SKAL EIE Status Behov for endringer Tiltak Måleindikatorer FÆRRE BOSTEDSLØSE Status Behov for endringer Tiltak Måleindikatorer TILTAK OG ØKONOMISKE KONSEKVENSER - OVERSIKTSTABELL Alle skal bo trygt og godt Flere skal eie Færre bostedsløse VEDLEGG Trykte vedlegg Utrykte vedlegg LENKER... 58

3 3 1.0 INNLEDNING Fredrikstad kommune har store utfordringer på det boligsosiale området og er, sammen med kommuner med tilsvarende utfordringer, med i Husbankens boligsosiale utviklingsprogram, Boso, for perioden Kommunens boligsosiale arbeid er nedfelt i program - og aktivitetsplan for boligsosialt utviklingsprogram, vedtatt høsten Kommunens forrige boligsosiale handlingsplan er fra 2003 og er utgått. Det er vedtatt at ny boligsosial handlingsplan skal inneholde forslag til tiltak for eldre, i tillegg til de grupper som vanligvis defineres som vanskeligstilte på boligmarkedet (se kapittel 2). Det er vedtatt å utarbeide en kommunedelplan for bolig som skal ferdigstilles våren Levekårskartleggingen fra 2012 er et viktig grunnlagsdokument også innenfor planlegging av boliger. Kommunedelplan for folkehelse er under utarbeidels og vil blant annet ta opp i seg bolig og boligsosialt arbeid som en faktor i folkehelsearbeidet. Utarbeidelse av kommunedelplan for helse og velferd er vedtatt, men ikke igangsatt. Boligsosial handlingsplan skal følge opp og supplere program og aktivitetsplanen for Boso, og legge føringer for de kommende kommunedelplanene for hhv. bolig, helse og velferd og folkehelse. Kommuneplanens samfunnsdel skisserer mål for 2023 som blant annet sier at - Folkehelse og levekår er kraftig forbedret, og at - sosiale helseforskjeller er utjevnet. Gjennom en offensiv og riktig virkemiddelbruk på boligområdet kan vi bidra til å oppnå disse målsettingene. Hovedmålene i det boligsosiale utviklingsprogrammet er: - Bedre måloppnåelse og gjennomføringsevne innenfor boligsosialt arbeid. - Bedre dekning av behovet for boliger og booppfølgingstjenester tilpasset vanskeligstilte på boligmarkedet. For å nå målene skissert i samfunnsdelen og i program- og aktivitetsplan for Boso, foreslås tre målsettinger for det boligsosiale arbeidet i Fredrikstad kommune, i tråd med delmål vedtatt i program- og aktivitetsplanen.

4 4 Alle skal bo trygt og godt Med det mener vi: - at det er nok boliger og tjenester til de som trenger det gjennom et differensiert boligtilbud, både i forhold til størrelse, type og geografisk lokalisering. - at den enkelte innbygger skal kunne bo i egnet bolig, mestre bosituasjonen og beholde boligen. Flere skal eie egen bolig Med det mener vi: - at alle med potensiale til og ønske om å eie egen bolig skal hjelpes til dette gjennom god informasjon, støtte og utnyttelse av økonomiske virkemidler. Færre skal være bostedsløse Med det mener vi: - at oppholdstiden i midlertidige boliger skal følge lovens intensjoner. - at det skal satses på tjenestetiltak som følger opp, ivaretar og bistår den bostedsløse inn i ordinær bolig. - at tjenestene i bolig opprettholdes over tid. I kapitlene 2, 3 og 4 beskrives hhv. planens målgrupper, forutsetninger og rammebetingelse for boligsosialt arbeid og kommunens organisering på området. Kapittel 5 gir en kort oversikt over de økonomiske virkemidler Husbanken stiller til disposisjon innenfor feltet, til enkeltindivider og til kommunen. Kapittel 6 beskriver fakta om befolkningsutvikling, boforhold og levekår i kommunen. Kapitlene 7, 8 og 9 tar for seg planens tre målsettinger vist i rammen over. Hvert av kapitlene har følgende oppbygging: - Status mht. boliger, tjenester og boligpolitikk - Beskrivelse av opplevd endringsbehov - Tiltak - Måleindikatorer Kapittel 10 oppsummerer forslag til tiltak og økonomiske konsekvenser i tabellform. Kapitlene 11 og 12 inneholder hhv. vedlegg og lenker.

5 5 2.0 MÅLGRUPPER Planens målgruppe er vanskeligstilte på boligmarkedet. Kapittelet beskriver og definerer nærmere hvem dette er. For mange i samfunnet er ikke tilgang til bolig tilstrekkelig. Økonomiske, sosiale, psykiske eller fysiske årsaker gjør at enkelte har problemer med å etablere seg, eller bli boende i egen bolig. Det er disse innbyggerne som trenger kommunens bistand. For at husstanden skal vurderes som vanskeligstilt på boligmarkedet skal minst ett av fire kriterier oppfylles: - uten eid/leid bolig - leieforhold som kan opphøre - uegnet bolig - store bistands- eller oppfølgingsbehov De vanskeligstilte på boligmarkedet defineres videre som personer som ikke selv har mulighet til å skaffe seg og/eller opprettholde en tilfredsstillende bosituasjon på egenhånd. Dette kan være personer som ikke har fått hjelp og som har en uløst boligsosial situasjon, og det kan være de som har fått hjelp og likevel ikke har kommet seg ut av den vanskelige situasjonen. Mange trenger tjenester og oppfølging i bosituasjonen for å klare å bo. Behovet varierer fra de som trenger hjelp en enkelt gang til de som trenger mer sammensatte tjenester med oppfølging over tid (NOU 2011: 15 - Rom for alle). Det største udekkede behovet vi ser hos vanskeligstilte som gruppe er behovet for en trygg og forutsigbar livssituasjon, og først og fremst sikkerhet i forhold til økonomi og bolig. Mange kan i prinsippet ha mulighet til å eie sin egen bolig, men med forhold som lav inntekt og usikker økonomi oppleves dette som vanskelig. Det er et klart behov for flere differensierte boliger herav boliger til rimelige priser som ligger i ordinære bomiljøer og som kan kjøpes eller leies. Planlegging av den enkeltes bosituasjon må starte tidlig. Det er behov for individuell oppfølging i en overgangsfase og for fleksible løsninger spesielt i forhold til økonomi (Rapport fra forprosjekt Innovasjon i boligetablering og tjenester, november 2013). I Fredrikstad er det ca personer (ca. 3 prosent av innbyggerne) som faller inn under gruppen vanskeligstilte på boligmarkedet. Antallet er beregnet ut fra det totale antallet på personer på landsbasis, fordelt på andelen av befolkningen i kommunen. Tallet inkluderer også de uten fast bosted, såkalte bostedsløse (UFB), som omtales nærmere i kapittel 9.

6 6 Figur: Antall vanskeligstilte og bostedsløse på boligmarkedet i Fredrikstad Vanskeligstilte (inkl. antall bostedsløse) Antall bostedsløse ,50 Kilde: Beregninger og faktiske tellinger og Antall bostedsløse pr innbyggere Innsatsområdene i den sosiale boligpolitikken har vært, og er, rettet mot spesifikke målgrupper, som bostedsløse, flyktninger, personer med nedsatt funksjonsevne og personer med svak økonomi. Gruppen eldre, som sådan, har ikke vært omfattet av kategorien vanskeligstilte, selv om noen eldre er medregnet for ekspempel i gruppen med svak økonomi. Antall eldre vil øke sterkt i årene framover. Mange bor i boliger som er lite egnet til å bli gamle i. Dette gjør at de blir avhengig av mange kommunale tjenester for å opprettholde boevnen. De kan komme til å utgjøre stor gruppe vanskeligstilte, som ikke alle kan flytte inn i offentlig finansierte omsorgsboliger og institusjoner. For å kunne møte morgendagens utfordringer skisseres det i samhandlingsreformen at eldre må bo hjemme lenger. Dette krever en økt bevissthet rundt, og satsing på, tilrettelegging av egen bolig, samt tjenester som sørger for egenmestring i den enkeltes hverdag. Denne boligsosiale handlingsplanen omtaler, på bakgrunn av et politisk vedtak, også framtidige tiltak og botilbud til eldre. Denne gruppen kan antas å komme i tillegg til de som defineres som vanskeligstilte. I arbeidet med planen er det derfor valgt å definere og gjøre kartlegginger etter en slik inndeling av vanskeligstilte målgrupper: 1. Psykisk syke, rusmiddelmisbrukere, bostedsløse og andre vanskeligstilte* 2. Brukere med diagnosen psykisk utviklingshemming og/eller gjennomgripende varig utviklingsforstyrrelse. 3. Eldre** *Andre vanskeligstilte kan være personer som kommer fra institusjon/fengsel, flyktninger og innvandrere, unge vanskeligstilte og husholdninger med lave og/eller midlertidige) inntekter. Slike inndelinger i grupper er vanskelige å gjøre bl.a. fordi mange vil høre hjemme i flere grupper (for eksempel unge innvandrere med rus og psykiske problemer og som er uten inntekt). **Den planlagte kommunedelplan for helse og velferd vil omfatte utdypende omtale av tiltak overfor gruppen eldre i tiden framover.

7 7 3.0 FORUTSETNINGER FOR BOLIGSOSIALT ARBEID Det er et overordnet mål i norsk boligpolitikk at alle skal kunne disponere en god bolig i et godt bomiljø. Å ha en bolig er en forutsetning for helse, utdanning, arbeid og samfunnsdeltakelse. Den største utfordringen i den sosiale boligpolitikken i dag er at langt fra alle bor godt og trygt (NOU 2011: 15 Rom for alle En sosial boligpolitikk for framtiden). Koblingen mellom bolig og tjenester skaper de største utfordringene for gjennomføringen av en sosial boligpolitikk. Koordinering og samordning av tjenester er krevende både på kommunalt og statlig nivå. Det er i kommunene folk bor og utfordringene må derfor løses lokalt. Vi står overfor store velferdsoppgaver, ikke minst på grunn av demografiske endringer. Å løse oppgavene krever oppmerksomhet om den enkeltes boligsituasjon, og evne til å finne helhetlige og individuelt tilpassede løsninger som ivaretar bolig, behov for omsorg, kvalifisering eller annet. Dette er oppgaver som ikke bare er kostnadskrevende, men også kompetansekrevende. Den sosiale boligpolitikken kan ikke løse oppgavene alene. Den boligpolitiske måloppnåelsen avhenger av at kommunene kan levere også på de andre velferdsområdene. Den sosiale boligpolitikken er dermed også en forutsetning for gjennomføring av en helhetlig og god velferdspolitikk (NOU 2011: 15 Rom for alle - En sosial boligpolitikk for framtiden). 3.1 Hva er boligsosialt arbeid Boligsosialt arbeid innbefatter alt kommunene gjør for å sikre vanskeligstilte på boligmarkedet en trygg og stabil bosituasjon. Kommunen har både en rolle som samfunnsutvikler og som tjenesteyter i boligpolitikken. Som samfunnsutvikler skal kommunen sette mål for samfunnsutviklingen, og legge til rette for god utforming av bygde omgivelser, godt bomiljø og gode oppvekst og levekår. Som tjenesteyter skal kommunen tilby ulike tjenester til personer og husholdninger som trenger hjelp på boligmarkedet (Meld. St. 17 ( ) Byggje bu leva). Dette innbefatter både operative og strategiske oppgaver. De operative oppgavene: - Boliganskaffelse - Økonomisk støtte til å betjene boutgifter - Oppfølging i bolig. Boliganskaffelse er tjenester som skal bidra til at personer kan etablere seg i egen eid eller leid bolig. Kommunene har flere virkemidler som kan benyttes. Tildeling av kommunal bolig, Startlån, tilskudd til etablering og bostøtte er de viktigste virkemidlene for å bidra til at vanskeligstilte etablerer seg i eid bolig. Kommunen også er også utvikler av tomteareal for både kommunal og privat boligutbygging.

8 8 For å bistå personer i det private leiemarkedet tilbyr mange kommuner garanti for depositum eller kontant depositum. Kommunene gir også råd og veiledning til å etablere seg i det kommunale leiemarkedet og til å kjøpe bolig. Midlertidig botilbud er også en del av disse tjenestene. Dette tilbudet ivaretas av NAV. I Fredrikstad kommune er det inngått rammeavtale, etter anbudsrunde, med to leverandørerav tjenesten midlertidig botilbud. Økonomisk støtte til å betjene boutgifter er tiltak som mange vanskeligstilte har behov for. Tildeling av statlig bostøtte er en rettighetsbasert ordning og et virkemiddel alle kommuner er pålagt å bruke, jfr. Husbankloven, paragraf 10. Enkelte kommuner, ikke Fredrikstad, har også etablert egne bostøtteordninger. I tillegg går en del av utbetalt sosialhjelp til boligformål, som husleie, strøm og boliglån (NOU 2011: 15 Rom for alle - En sosial boligpolitikk for framtiden). Oppfølging i bolig er for mange en forutsetning for å kunne mestre bo- og livssituasjonen. Nivået på oppfølgingstjenestene varierer ut ifra den enkeltes behov, alt fra omfattende tjenester som følge av rus og psykiatri, til mindre tjenester som forvaltning av økonomi. Andre eksempler på tjenester er veiledning, opplæring og bistand til å utføre praktiske gjøremål i boligen, til å overholde økonomiske forpliktelser og til å nyttiggjøre seg andre tiltak og tjenester. Det kan også dreie seg om nødvendig helsehjelp, følge til tannlege, hjelp til arbeid eller aktivitet, eller hjelp til å gjenopprette kontakt med familie. De strategiske oppgavene: Dreier seg om å vurdere og fastsette mål for de ulike virkemidlene, bestemme kapasiteten til det enkelte virkemidlet, fremskaffe økonomiske midler, og avgjøre hvor og av hvem de ulike oppgavene skal løses. I tillegg å sikre rapportering og evaluere effekten av arbeidet. Ansvaret for dette ligger hos den administrative og politiske ledelsen (NOU 2011: 15 Rom for alle - En sosial boligpolitikk for framtiden). 3.2 Relevant lovverk Kommunens ansvar for å skaffe boliger og tjenester til vanskeligstilte og bostedsløse er regulert i følgende lover: Lov om sosiale tjenester i arbeids- og velferdsforvaltningen 15 pålegger kommunen å medvirke til å skaffe boliger til vanskeligstilte personer som ikke selv kan ivareta sine interesser på boligmarkedet. 27 i samme lov fastsetter at kommunen er forpliktet til å finne midlertidig botilbud for dem som ikke klarer det selv. Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester Lovens formål er blant annet å sikre at den enkelte får mulighet til å leve og bo selvstendig og til å ha en aktiv og meningsfylt tilværelse i fellesskap med andre, sikre tjenestetilbudets kvalitet og likeverdig tjenestetilbud, sikre samhandling og at tjenestetilbudet blir tilgjengelig for pasient og bruker, samt sikre at tilbudet er tilpasset den enkeltes behov. 3-7 sier at kommunen skal medvirke til å skaffe boliger til personer som ikke selv kan ivareta sine interesser på boligmarkedet, herunder boliger med særlig tilpasning og med hjelpe- og vernetiltak for dem som trenger det på grunn av alder, funksjonshemning eller av andre årsaker.

9 9 Lovens 3-2, 6 a sier at kommunen skal tilby helsetjenester i hjemmet, herunder det som er nødvendig for å kunne bli boende, eller klare å beholde boligen og 6c sier at kommunen skal tilby plass i institusjon, herunder sykehjem. 3-3 sier at kommunen ved ytelse av helse- og omsorgstjenester skal fremme helse og søke å forebygge blant annet sosiale problemer. Dette skal blant annet skje ved opplysning, råd og veiledning. 4-1 stiller krav til forsvarlighet i kommunens tjenesteyting. Den sier at de helse- og omsorgstjenester som tilbys eller ytes etter loven skal være forsvarlige, og at kommunen skal tilrettelegge tjenestene slik at den enkelte pasient eller bruker gis et helhetlig, koordinert og verdig helse- og omsorgstjenestetilbud. Lov om pasient- og brukerrettigheter Lovens formål er å bidra til å sikre befolkningen lik tilgang på tjenester av god kvalitet ved å gi pasienter og brukere rettigheter overfor helse- og omsorgstjenesten. Lov om folkehelsearbeid 4 sier bl.a. om kommunens ansvar for folkehelsen at den skal fremme befolkningens helse, trivsel, gode sosiale og miljømessige forhold, bidra til utjevning av sosiale helseforskjeller og bidra til å beskytte befolkningen mot faktorer som kan ha negativ innvirkning på helsen. Folkehelse skal fremmes innen de oppgaver og med de virkemidler kommunen er tillagt, herunder ved lokal utvikling og planlegging, forvaltning og tjenesteyting. 5 pålegger kommunen å ha nødvendig oversikt over helsetilstanden i befolkningen og de positive og negative faktorer som kan virke inn på denne. Kommunen skal særlig være oppmerksom på trekk ved utviklingen som kan skape eller opprettholde sosiale eller helsemessige problemer eller sosiale helseforskjeller. Kommunens arbeid med planlegging, bygging og forvaltning av kommunale boliger er regulert i: Plan og bygningsloven: Formålsparagrafen sier at loven skal fremme bærekraftig utvikling til beste for den enkelte, samfunnet og framtidige generasjoner. Planlegging etter loven skal bidra til å samordne statlige, regionale og kommunale oppgaver og gi grunnlag for vedtak om bruk og vern av ressurser. Innenfor rammene av formålsparagrafen skal planer etter loven sette mål for den fysiske, miljømessige, økonomiske, sosiale og kulturelle utviklingen i kommuner og regioner, avklare samfunnsmessige behov og oppgaver og angi hvordan oppgavene skal løses. Lov om husleieavtaler (husleieloven) Omhandler det privatrettslige forholdet mellom leietakere i kommunale boliger og kommunen som privatrettslig huseier. Loven setter grenser for hva kommunen kan avtale med leietakerne og gir leietakerne rettigheter og plikter som leietakere. Mange av reglene er ufravikelige. For eksempel kan kommunen som hovedregel ikke inngå avtaler på kortere

10 10 tid enn tre år (dette er foreslått endret til fem år). Loven stiller krav til standard i kommunale boliger, setter grenser for hvor høye husleier kommunen kan kreve og gir leietakerne rett til et trygt bomiljø. Lov om rettshøve mellom grannar (grannelova) I 2 heter det blant annet: Ingen må ha, gjera eller setja i verk noko som urimeleg eller uturvande er til skade eller ulempe på granneeigedom. Inn under ulempe går òg at noko må reknast for farleg. 3.3 Statlige føringer NOU 2011: 15 Rom for alle - En sosial boligpolitikk for framtiden: Meldingen tar for seg anbefalinger om tiltak for å bedre situasjonen for vanskeligstilte på boligmarkedet og oppsummerer hovedkonklusjonene slik: - Bolig gir mer velstand - Flere skal eie bolig - Et mer velfungerende leiemarked - Boligsosialt løft i kommunene Meld. St. 17 ( ) Byggje bu leve: Ein bustadspoltikk for den einskilde, samfunnet og fremtidige generasjonar Beskriver følgende mål for bolig- og bygningspolitikken framover: - Boliger for alle i gode bomiljøer - Trygg etablering i egen og leid bolig - Boforhold som fremmer velferd og deltakelse - Godt utformet, sikre, energieffektive og sunne bygg - Bedre og mer effektive byggeprosesser Varsler ny nasjonal strategi for boligsosialt arbeid. Meld. St. 29 ( ) Morgendagens omsorg Beskrives som en mulighetsmelding og har tre hovedsiktemål: - Få kunnskap om, lete fram, mobilisere og ta i bruk samfunnets samlede omsorgsressurser på nye måter. - Utvikle nye omsorgsformer gjennom ny teknologi, ny kunnskap, nye faglige metoder og endringer av organisatoriske og fysiske rammer. - Støtte og styrke kommunenes forsknings-, innovasjons- og utviklingsarbeid på omsorgsfeltet. Målene synliggjøres i tre definerte satsningsområder i kommunesektoren: Universell utforming, velferdsteknologi og mestring og hverdagsrehabilitering. Meld. St. 45 ( ) Frihet og likeverd om mennesker med utviklingshemming Evaluerer ansvarsreformen og skisserer overordna mål for regjeringens politikk for personer med utviklingshemming som: Likestilling og likeverd, selvbestemmelse, og deltakelse og integrering.

11 11 Meld. St. 34 ( ) Folkehelsemeldingen. God helse felles ansvar Skisserer fem hovedprinsipper for folkehelsearbeidet: Utjevning, helse i alt vi gjør, bærekraftig utvikling, føre-var-prinsippet og medvirkning. Det påpekes at boligpolitikken er en integrert del av regjeringens brede velferdspolitikk og at godt boligsosialt arbeid i kommunene skal forebygge at mennesker kommer i sosialt og økonomisk utføre. Meld. St. 6 ( ) En helhetlig integreringspolitikk. Mangfold og fellesskap Omhandler blant annet viktige levekårsområder som har betydning for å sikre et rettferdig samfunn uten store økonomiske og sosiale forskjeller, drøfter forhold som er vesentlige for å videreutvikle et samfunn der innbyggerne opplever tilhørighet til det norske fellesskapet. Bolig- og bosetting er en viktig faktor for å oppnå dette, og omtales i meldingens kapittel Kommunale føringer Følgende kommunale planer og saker ligger som styrings- og premissdokumenter for videre arbeid: - Kommuneplan Handlingsplan Forslag til budsjett og handlingsplan Planstrategi Program- og aktivitetsplan for Boligsosialt utviklingsprogram Levekårskartleggingen - publisert juni Kommunedelplan for folkehelse / (under arbeid) - Sak 13/25 i teknisk utvalg Forvaltning av de kommunale boligene

12 ORGANISERING Fredrikstad kommune er en stor organisasjon og tjenestetilbudet til den enkelte innbygger ytes av ansatte i mange seksjoner, virksomheter og avdelinger. Tilbud innenfor det boligsosiale feltet finnes både i seksjon for helse og velferd, seksjon for regulering og teknisk drift og seksjon for miljø og samfunnsutvikling. Seksjon for helse og velferd erstattet fra tidligere seksjon for omsorg og sosiale tjenester og store endringer i organisasjonen er gjennomført. Målet med ny organisering er blant annet å bidra til mer profesjonell saksbehandling, økt grad av likeverdig behandling og likeverdige tjenester til kommunens innbyggere og at innbyggerne skal ha ett sted å henvende seg til for å søke kommunale boliger og helse- og omsorgstjenester. Fra er forvaltning av kommunale boliger samlet i en egen virksomhet i seksjon for regulering og teknisk drift. Kapittelet beskriver kort organiseringen av tjenestene i de ulike seksjonene. 4.1 Boligtildeling Tildelingskontoret under seksjon for helse og velferd (HOV) er en ny virksomhet fra og har ansvar for all bolig- og tjenestetildeling på helse- og velferdsområdet. Kontoret forvalter og tildeler også startlån og tilpasnings- og etableringstilskudd fra Husbanken. Tidligere skjedde tildelingen i flere virksomheter. Den nye organiseringen gir bedret mulighet til å se helhetlig på alle boligene og virkemidlene kommunen har til rådighet. Boligavdelingen i Tildelingskontoret samarbeider tett med NAVs lokalkontor, som har ansvar for midlertidige boliger og med boligvirksomheten i seksjon regulering og teknisk drift (RTD), som står for framskaffelse og forvaltning av de kommunale boligene. Avdelingen har også utstrakt kontakt med det private leiemarkedet for å bistå enkeltpersoner med å skaffe seg bolig. Kommunen leier ikke private boliger, men bistår og videreformidler til de som trenger bistand. 4.2 Tjenester i bolig Formålet med å gi tjenester til innbyggere i deres egen bolig er å gi den enkelte mulighet til å mestre eget liv og helse, bidra til at flere kan bo lenger i eget hjem til tross for nedsatt funksjonsevne, og bidra til å forebygge eller utsette institusjonsinnleggelse. Kommunen mottar daglig mange søknader om slike tjenester. Tidligere ble disse mottatt og behandlet på mange tjenestesteder. I den nye organisasjonen er det Tildelingskontoret som mottar, behandler og fatter vedtak i alle saker. Kontoret samhandler som oftest med aktuelle tjenester i kartlegging av brukere, før vedtak fattes. Utførelsen av tjenestene skjer, som før, i flere virksomheter og etater.

13 13 De som yter tjenester til innbyggere som trenger hjelp i bolig, er: Etat/virksomhet Tjenester (pr. desember 2013) Hjemmesykepleien Hjemmesykepleie Dagsenteropphold for eldre Trygghetsalarm Brukerstyrt personlig assistanse (BPA) Omsorgslønn Friskliv og mestring Fysio- og ergoterapitjenesten tilbyr rehabilitering og habilitering for å fremme brukers mestringsevne herunder også boevne. Rus- og psykisk helsearbeid gir tjenester i hjemmet til personer med rusavhengighet og psykisk syke personer. Miljøarbeidertjenesten er rettet mot kronisk syke rusavhengige og gir tjenester til særlig vanskeligstilte brukere. Avdeling aktivitet administrerer støttekontakttjenesten og psykiatrisk dagsenter. I avdelingen ligger også «Boligskolen», som drives av samfunnskontakt. Pr dags dato er boligskolen rettet mot brukere med rusrelaterte utfordringer. Mat, vaskeri og praktisk bistand Tjenester til funksjonshemmede Omsorgssentre Lærings- og mestringsavdelingen arbeider med å utvikle tilpassede tilbud til vanskeligstilte grupper. Lager og kjører ut mat. Praktisk hjelp til rengjøring, handling og personlig stell. Praktisk hjelp og bistand til brukere i egen bolig, dagsentere og en virksomhet for avlastningstjenester (privat- og institusjonsavlastning). Dagtilbud for hjemmeboende personer med demens. Hjemmeboende personer med kognitiv svikt eller i tidlig fase av en demenslidelse.

14 14 Sykepleie- og omsorgstjenester til personer i omsorgsbolig 4.3 Boligforvaltning Virksomhet bolig i seksjon for regulering og teknisk drift (RTD) forvalter de kommunale boligene og har tre viktige oppgaveområder: - Forsvarlig teknisk forvaltning av bygningsmassen herunder drift og vedlikehold. - Forvaltning av kommunens avtaleforpliktelser slik de fremkommer i husleielov og inn- og utleiekontrakter og oppfølging av den enkelte leieavtale, nabolag og borettslag. - Strategisk utvikling, utbygging og annen anskaffelse av boliger for utleie til innbyggere i kommunen som faller utenfor det ordinære eiendomsmarkedet. Les mer i rapport boligforvaltning - vedlegg Utbygging Utbyggingsavdelingen er organisert under RTD Bygg og Eiendom. Avdelingen har ansvar for gjennomføring av alle investeringsprosjekter innenfor bygg. Dette gjelder både nybygg, ombygging og rehabilitering. Prosjektene gjennomføres i tett samarbeid med oppdragsgiver. 4.5 Byggesak og regulering Byggesak og reguleringsavdelingen i RTD har som oppgave å kontrollere at bygge-, dele- og plansaker utføres i samsvar med plan - og bygningslovens bestemmelser. 4.6 Areal- og boligplanlegging Kommuneplanens arealdel styrer arealdisponeringen i kommunen, og arealdelen skal vise sammenhengen mellom framtidig samfunnsutvikling og arealbruk. Kommuneplanens arealdel skal angi hovedtrekkene i arealdisponeringen og rammer og betingelser for nye tiltak og ny arealbruk som kan settes i verk, samt hvilke hensyn som må ivaretas. Plankartet skal i nødvendig utstrekning vise hovedformål og hensynssoner for bruk og vern av arealer. Virksomhet by- og næringsutvikling har i tillegg til ansvaret for kommuneplanens samfunnsog arealdel også ansvaret for kommunedelplan bolig som forventes ferdig våren 2015, hvor også et oppdatert boligbyggeprogram er en del av planen. Forslag til ny statlig planretningslinje for samordnet bolig, areal- og transportplanlegging har et økt fokus på at det skal legges til rette for tilstrekkelig boligbygging, basert på oppdaterte prognoser for befolkningsvekst og endringer i befolkningssammensetningen. 4.7 NAV NAV lokalkontor er et partnerskap mellom stat og kommune, og skal bidra til bred deltakelse i arbeid og samfunn og til økonomisk trygghet for innbyggerne i kommunen. NAV skal bidra til bekjempelse av fattigdom, og til inkludering og samfunnsdeltakelse, og løser

15 15 oppgaver innenfor mange områder. Innenfor boligområdet har NAV-kontoret i Fredrikstad kommune ansvar for: - Midlertidig botilbud - Økonomisk sosialhjelp til boutgifter - Husleiegaranti og depositum - Husbankens bostøtte - Økonomisk rådgivning - Bosetting av flyktninger. Kommunen skal sørge for midlertidig botilbud til personer som av ulike årsaker ikke klarer dette selv. Midlertidig botilbud skal avhjelpe akutt bostedsløshet og er ikke ment å vare over tid. I følge rundskriv nr. 35 til Lov om sosiale tjenester i arbeids- og velferdsforvaltningen er definisjonen på akutt bostedsløshet at personen ikke har et sted å sove og oppholde seg det neste døgnet.

16 ØKONOMISKE ORDNINGER De økonomiske virkemidlene som tilbys til enkeltpersoner når det gjelder bolig og boutgifter er økonomisk hjelp etter lov om sosiale tjenester i arbeids- og velferdsforvaltningen og de ulike lån- og tilskuddsordningene fra Husbanken. Den boligsosiale oppgaven er en hovedoppgave for Husbanken og de økonomiske ordningene som tilbys er viktige i det boligsosiale arbeidet i kommunen. Husbanken tilbyr også mye kompetanseutvikling og bistand. Fredrikstad kommunes deltakelse i det boligsosiale utviklingsprogrammet medfører at kommunen har prioritet både mht. til økonomiske ordninger og kompetanseutvikling. De ulike støtte-, låne- og tilskuddsordninger har til formål å medvirke til at vanskeligstilte skal bli i stand til å anskaffe og beholde en bolig. I Fredrikstad administreres og tildeles ordningene av Tildelingskontoret, bortsett fra bostøtten, som administreres av NAV. Fredrikstad har politisk vedtak på innlån av startlånsmidler på 150 millioner kroner i Husbanken har i tillegg innvilget tilskudd til utbedring med kr 1 million og tilskudd til etablering med 4,5 millioner kroner. NAV lokalt yter hjelp til livsopphold, inkludert hjelp til dekning av boutgifter, for grupper som har krav på slike ytelser etter lov om sosiale tjenester i arbeids- og velferdsforvaltningen. NAV Hjelpemiddelsentralen gir økonomiske virkemidler til å utbedre boligen med hensikt å kunne bli boende. Ergoterapitjenesten bistår med kartlegging av brukers behov og anbefaler løsninger. Kapittelet gir en kort oppsummering av Husbankens økonomiske virkemidler. 5.1 Husbankens låneordninger Startlån Startlånet er et viktig virkemiddel for å tilby boligfinansiering til lånsøkere som omfattes av tverrfaglig samarbeid og oppfølging i kommunen, og å hjelpe lånsøkere som er i ferd med å miste bolig og søker refinansiering. Viktige målgrupper er eneforsørgere, barnefamilier, funksjonshemmede, flytninger, økonomisk vanskeligstilte, og lånsøkere som bor i kommunal bolig som ønsker å anskaffe egen eid bolig. Lånet kan gis selv om samlet gjeld overstiger 85 prosent av boligens verdi, sammen med privat banklån eller som fullfinansiering. Lånet omfattes ikke av Finanstilsynets retningslinjer for egenkapital. Hver enkelt kommune skal tilpasse bruken til egen sosial boligpolitikk og prioritere startlånsmidler til vanskeligstilte i kommunen. Boliger som finansieres med startlån skal være nøkterne og tilpasset husstandens behov. I tillegg til en forsvarlig kredittvurdering, skal kommunene gjøre boligsosiale vurderinger. Kilde: Husbankens informasjonsbrev vedrørende startlån for 2013 til kommunene

17 17 Grunnlån Grunnlån skal medvirke til å fremme viktige boligkvaliteter som miljø, energi og universell utforming i nye og eksisterende boliger, skaffe fram boliger til vanskeligstilte og husstander i etableringsfasen, og sikre nødvendig boligforsyning i distriktene. Lånet kan brukes til finansiering av nye boliger, utbedring og ombygging av bygninger til boliger og kjøp av nye og brukte utleieboliger. Det kan også søkes om grunnlån til for eksempel studentboliger. Privatpersoner, utbyggere, boligbyggelag, borettslag, kommuner, fylkeskommuner, selskap og stiftelser kan søke. Kilde: Husbanken 5.2 Husbankens tilskuddsordninger Tilskudd til etablering Tilskudd til etablering gis til enkeltpersoner/husstander med varig lav inntekt og som ikke er i stand til å betjene fullt lån til egnet bolig. Ordningen er sterkt behovsprøvd og bare de aller mest vanskeligstilte kan regne med å få tilskudd. Etterspørselen etter tilskudd er stor, og prioriteringen av søknadene vil variere fra kommune til kommune. Kilde: Husbanken De fleste i gruppene som prioriteres til startlån har lave inntekter og i flere tilfeller gis det større tilskudd til etablering for å komme i mål. Tilskudd til tilpasning Gis til enkeltpersoner med nedsatt funksjonsevne for å kunne tilpasse boligen, dvs. å gjøre den bedre egnet til å ivareta spesielle behov. Det legges spesielt vekt på at noen i husstanden har behov for spesialtilpasning for å kunne bli boende i boligen over tid. Kilde: Husbanken Kommunene oppfordres til å bruke tilskuddet mest mulig offensivt slik at de som har behov for en tilpasset bolig, kan få den støtten de trenger. Det har vært og er underforbruk på dette tilskuddet, som er et godt virkemiddel for å sørge for at flere kan blir boende hjemme lenger. Familier med funksjonshemmede barn skal være høyt prioritert ved tildeling av tilskudd. Den økonomiske behovsprøvingen skal gjøres ut fra en helhetsvurdering av husstandens økonomiske situasjon på sikt etter at tilpasningstiltaket er gjennomført. Tilskudd til utredning og prosjektering av boliger som skal dekke spesielle behov Tilskudd til utredning i forkant av prosjektering kan gis til enkle undersøkelser av bolig og atkomst til bolig, beskrivelser av den tekniske tilstanden på boligen, arealbehov, muligheter og begrensninger og økonomisk overslag. Prosjektering og utredning skal utføres av fagkyndig. Det skal legges spesielt vekt på at noen i husstanden har behov for spesialtilpasning for å kunne fungere i boligen ( Husbanken.no). Tilskudd til utleieboliger Tilskuddet skal bidra til flere egnede utleieboliger for vanskeligstilte. Boligtiltak til bostedsløse og flyktninger, personer som trenger oppfølgingstjenester og vanskeligstilte med barn i gode bomiljøer for barn er prioritert.

18 18 Kommuner, stiftelser og andre aktører som etablerer og utbedrer utleieboliger, kan søke. Kommunene skal dokumentere at prosjektene vil bidra til flere egnede kommunalt disponerte utleieboliger og vise hvordan tiltaket bidrar til en mer formålstjenlig boligmasse. Kommuner med store boligsosiale utfordringer som kan vise til nettotilvekst av utleieboliger prioriteres. For utleieboliger eid av andre enn kommunen, skal det tinglyses en klausul om bruk av boligene og at kommunen har tildelingsrett i minst 20 år (Husbanken.no). Investeringstilskudd til omsorgsboliger og sykehjem Tilskuddet skal stimulere kommunene til å fornye og øke tilbudet av plasser i sykehjem og omsorgsboliger for personer med behov for heldøgns helse- og sosialtjenester. Investeringstilskuddet til bygging og fornying av sykehjem og omsorgsboliger skal gi omsorgsplasser fra 2008 til Måltallet for hvert år er boenheter. Målgruppene er personer med behov for heldøgns helse- og sosialtjenester uavhengig av alder og diagnose, herunder eldre, personer med langvarige somatiske sykdommer, personer med utviklingshemming og andre med nedsatt funksjonsevne, personer med psykiske og sosiale problemer, personer med rusproblemer og personer som har behov for øyeblikkelig hjelp. De maksimale tilskuddssatsene for 2013 er kroner for omsorgsboliger, og 1, 1 millioner kroner for sykehjemsplasser og døgnomsorgsplasser for øyeblikkelig hjelp innenfor en maksimal anleggskostnad på 2,8 millioner kroner pr enhet (Husbanken.no). 5.3 Bostøtte Bostøtten tar sikte på å redusere boutgiftene for private husstander. Ordningen er rettighetsbasert, og skal sikre husstander med lav inntekt og høye boutgifter en hensiktsmessig bolig. Bostøtten skal sikre at disse husstandene kan bli boende i boligen, eller kan etterspørre en bedre bolig enn de ellers kunne ha gjort uten bostøtte. Alle som er over 18 år kan ha rett til bostøtte, men med noen unntak (Husbanken.no). Mer informasjon på Husbanken.no

19 BEFOLKNING, LEVEKÅR OG BOFORHOLD Boligsituasjonen er sterkt knyttet til befolkningsutviklingen i en kommune, og forholdet mellom tilbud og etterspørsel av boliger er en av de viktigste faktorene som påvirker boligprisene (Rapport fra forprosjekt «Innovasjon i boligetablering og tjenester» - oktober 2013). Kapittelet belyser befolkningsutvikling, utviklingen på boligmarkedet og levekårene i kommunen. 6.1 Befolkningsutvikling Fredrikstad har hatt en sterk folketilvekst de siste årene. Den siste prognosen forutsetter at veksten fortsetter, om enn med en noe avtakende veksttakt. Det vil gi et samlet folketall på mer enn i Det er i hovedsak netto tilflytting som bidrar til den sterke veksten, og veksten har vært spesielt sterk blant innvandrerbefolkningen. Per utgjorde innvandrerbefolkningen (innvandrere og deres direkte etterkommere) 14,3 prosent av befolkningen. Det forventes at denne andelen vil øke opp mot 20 prosent i løpet av neste tiårsperiode. Figur: Befolkningsvekst , fordelt på fødselsoverskudd og nettoflytting. (Kilde: KOMPAS/SSB) Fødselsoverskudd Nettoinnflytting Aldersfordelingen i Fredrikstad er omtrent som for landet for øvrig, men med en noe lavere andel åringer. Dette skyldes delvis at disse årskullene var noe mindre (som ellers i landet), men mest at unge som har flyttet ut for eksempel for å studere ikke har flyttet tilbake igjen.

20 20 Figur: Alderspyramiden for Fredrikstad per (KOMPAS) Framover ventes det en vekst i antall eldre. Det er spesielt gruppen år som vokser. I 2025 er det ventet at denne gruppen teller over flere personer enn i dag. Også blant de eldste eldre ventes en sterk vekst: Det kan bli om lag 1000 flere over 80 år fram mot Befolkningsvekst : Eldre år år 90+ Kilde: KOMPAS, HMED for HP

21 Befolkningsvekst : Barn og unge år 6-12 år år år Kilde: KOMPAS, HMED for HP Veksten blant de yngste er alltid vanskeligere å forutse. Men det ventes en sterk vekst også her, som en følge av fortsatt høy tilflytting. Antall personer per husholdning har vært stabil på 2,2 de siste fire år. Arbeidsledighet Fredrikstad kommune har gjennomgående store levekårsutfordringer sammenliknet med andre deler av landet, og arbeidsledigheten er blant de indikatorene som ligger høyt og byr på betydelige sosiale utfordringer. Arbeidsledigheten i Fredrikstad har gått noe opp i Figuren under viser utviklingen per kvartal, til og med første kvartal 2013, sammenlignet med utviklingen på landsbasis (Statistisk sentralbyrå, SSB).

22 22 Figur: Registrert arbeidsledighe, i prosent av bosatte år. 4 3,5 3 2,5 2 1,5 1 0,5 0 Registrert arbeidsledighet, i prosent av bosatte (15-74 år) 3,5 2,3 Fredrikstad, totalt Landet, totalt Det er spesielt blant innvandrerbefolkningen at arbeidsledigheten er høy. For første kvartal 2013 var den registrerte ledigheten blant innvandrere fra gruppe 2 på 12,8 prosent. Den samlede arbeidsledigheten for hele kommunen var på 3,5 prosent. For landet var ledigheten på 2,3 prosent, men høyere for innvandrere med gruppe 2-bakgrunn: 7,1 prosent. Figur: Registrert arbeidsledighet av bosatte innvandrere år Registrert arbeidsledighet, i prosent av bosatte (15-74 år), innvandrere 12,8 7,1 6,7 4,9 Fredrikstad, gruppe 1 Fredrikstad, gruppe 2 Landet, Gruppe 1 Landet, Gruppe 2 Gruppe 1: EU/EFTA, Nord-Amerika, Australia og New Zealand Gruppe 2: Asia, Tyrkia, Afrika, Latin-Amerika, Europa utenom EU/EFTA, Oseania utenom Australia

23 Boligmarkedet Som grafen under viser, er boligprisene i Fredrikstad i gjennomsnitt en god del lavere enn ellers i landet. Figur: Boligpriser pr. kvm. (alle boligtyper) i Fredrikstad sammenliknet med andre større byer i Norge. Kilde: Norges Eiendomsmeglerforbund (NEF) og Eiendomsmeglerforetakenes Forening (EFF). Eiendomsmeglerbransjens boligprisstatistikk fra oktober 2013 viser at gjennomsnittlige priser på boliger formidlet gjennom Finn.no i oktober 2013 var: 1,5 prosent lavere enn i september Korrigert for sesongvariasjoner var prisene 0,8 prosent lavere enn i forrige måned. 1,3 prosent høyere enn i oktober Boligsituasjonen er sterkt knyttet til befolkninsutviklingen i en kommune, og forholdet mellom tilbud og etterspørsel av boliger er en av de viktigste faktorene som påvirkser bolgiprisene (Rapport fra forprosjekt Innovasjon i boligetablering og tjenester november 2013). Leiemarkedsundersøkelsen fra Statistisk sentralbyrå gir oversikt over leiepriser i Norge. Kategoriseringen i undersøkelsen er slik at det er vanskelig å finne reprentativ statistikk for Fredrikstad. Med den økte innflyttingen stiger behovet for boliger i kommunen generelt, og for boliger til vanskeligstilte spesielt. Mange grupper konkurrerer på markedet og kampen om de billigste utleieboligene står for ekspempel mellom studenter, førstegangsetablerere, gjestearbeidere og vanskeligstilte. De mest vanskeligstilte gruppene blir ofte tapere i forhandling med utleier. De kommunale boligene utgjør en liten del av det totale utleiemarkedet og anses som for få og som for lite differensierte i forhold til størrelse og behov. Her avspeiles bieffekten av et stramt privat boligmarked med en høy etterspørsel av kommunale boliger. Det er en lav

24 24 turnover blant de som i dag bebor en kommunal bolig med husleie, som i flere tilfeller er lavere enn markedsleien. Figur: Årlig boligproduksjon i Fredrikstad Boligproduksjon Antall boenheter Kilde: Matrikkeluttak jan. 2013, bygninger med status FA i aktuelle år, og bygninger med status MB aktuelle år, og som fremdeles har status MB ved datauttaksdato. Figur: Fordelingen av boliger i Fredrikstad på ulike boligtyper 12% 4% Frittliggende enebolig eller våningshus Hus i kjede, rekke-/terasse-hus, vertikaldelt tomannsbolig 17% 54% Horisontaldelt tomannsbolig eller annet boligbygg med mindre enn 3 etasjer Blokk, leiegård e.l. 13% Forretningsgård, bygg for felleshusholdning e.l. Sammenlignet med andre større byer i Norge er vår eneboligandel høy. Befolkningsprognosene viser at andelen eldre blir høyere i årene som kommer, og husholdningene stadig mindre. Dette øker behovet for flere mindre boenheter. Av nybygde boliger er eneboligandelen synkende, og var i 2012 på 36 prosent. I kommunedelplan for Fredrikstad byområde ble det anslått at byområdet kan ta 50 prosent av all framtidig boligbygging, og dette ble vedtatt målsetting i boligbyggeprogrammet i kommuneplanens arealdel Boligbyggeprogrammet har dette som utgangspunkt, sett sammen med tilgangen på nødvendig sosial og teknisk infrastruktur, når ny boligbygging skal planlegges. Med 50 prosent av all boligbygging innenfor byområdet fordres kvalitet på prosjektene, men ikke minst på byområdet for øvrig, gjennom å opprettholde og etablere offentlige møteplasser, parker og annet uteoppholdsareal.

25 Levekår Fredrikstad kommune har lenge hatt utfordringer når det gjelder levekår. Utfordringene er på flere temaområder og utgjør til sammen en oppsamling av en rekke forhold som til sammen gir dårligere levekår for innbyggerne enn i sammenlignbare kommuner. Det er for eksempel en høyere andel som dør tidlig, en høyere andel arbeidsledige og uførepensjonister og en lavere andel med høyere utdanning. Oppdaterte tall fra Folkehelseinstituttet bekrefter at utfordringene fortsatt i høy grad er til stede. I følge levekårskartleggingen er det en opphopning av negative levekårsindikatorer i noen områder av kommunene. Figur: Rangering av levekårssonene Kartet over er hentet fra levekårsrapporten fra 2012, og viser en rangering av levekårssonene basert på en samleindeks på grunnlag av 13 av indikatorene. Ser vi på hvor de kommunale boligene er lokalisert i forhold til levekårssonene, ser vi at der er plassert flest boliger i, eller i nærheten av, områder med de største levekårsutfordringene.

26 26 Figur: Lokalisering av kommunale boliger boenheter pr levekårssone Mørkest farge på kartet viser de sonene med høyest antall kommunale boenheter. I planleggingen av nye kommunale boliger er det viktig å ha med seg dette.

27 ALLE SKAL BO TRYGT OG GODT Det å ha et tilfredsstillende sted å bo er et grunnleggende behov, og en forutsetning for helse, utdanning, arbeid og samfunnsdeltakelse. Å ha en adresse er ofte også en forutsetning for å kunne motta nødvendige velferdstjenester. Hjemmet er knyttet til en rekke andre sider ved livet, og har betydning for identitet og sosial tilhørighet. Bolig er også grunnleggende viktig i et folkehelseperspektiv. Det overordnede målet i boligpolitikken er at alle skal bo godt og trygt. Samtidig er bolig et velferdsgode som i Norge i all hovedsak fordeles i markedet. Muligheten til å skaffe seg en god bolig er avhengig av evnene og ressursene til å delta og handle i dette markedet. Boligsosiale utfordringer er ofte ikke bare relatert til lav inntekt, men også til helseproblemer, redusert funksjonsevne, rus og diskriminering. Tidligere var sosial boligpolitikk i stor grad et spørsmål om boligforsyning. I dag bor de fleste godt og trygt, men dette gjelder fortsatt ikke alle. Den sosiale boligpolitikken er nå i større grad et spørsmål om å bistå enkeltpersoner og familier til en tilfredsstillende bosituasjon og opprettholde denne over tid. Utviklingen har gått fra det å ha bolig til det å bo (NOU 2011: 15 Rom for alle - En sosial boligpolitikk for framtiden). Kapittelet beskriver status i behov for boliger og tjenester og boligpolitikk og skisserer endringsbehov og forslag til tiltak innenfor de samme områdene. 7.1 Status Fredrikstad kommune har gjennom mange år bygget nye kommunale boliger, renovert gamle og solgt unna uhensiktsmessige boliger, organisert via det såkalte «Eierstrategiprosjektet» (se under). Likevel står kommunen overfor store utfordringer med å framskaffe egnede boliger til alle som har behov for det, og særlig der det er behov for tjenester tilknyttet det å bo. Boliger De kommunale boligene er et viktig virkemiddel i det boligsosiale arbeidet. En profesjonell boligforvaltning skaper forutsigbarhet, kvalitet i boligtilbudet, trygghet for leietakere og lokalmiljø og fleksibilitet i tjenestetilbudet. God husholdering med inntektene vil både øke standarden i boligmassen og gi kommunen økonomisk handlingsrom til å øke investeringer og dermed antallet boliger som til en hver tid er tilgjengelige for innbyggerne. Pr oktober 2013 forvalter virksomhet bolig i RTD 987 boliger. Av disse er det 949 som er leid ut. De resterende enhetene brukes til personalbaser, utredningsleiligheter og visningsleilighet for velferdsteknologi. Omlag 50 prosent av boligene som leies ut er «eldreboliger», 17 prosent er boliger for psykisk utviklingshemmede, 7 prosent er «psykiatriboliger» og de resterende 26 prosent er boliger for andre vanskeligstilte.

28 28 Kommunale boliger Figur: Oversikt over kommunale boliger - tall fra Kostra Målgruppe Kommunal bolig Andel i borettslag Antall Eldre Psykisk utviklingshemmede Psykiatri Rus Vanskeligstilte SUM Tildelingsboliger i borettslag (ikke kommunalt eide) 269 TOTALT 1243 I perioden gjennomførte kommunen prosjektet «Eierstrategi for kommunalt disponerte boliger», organisert i seksjon RTD. Prosjektet hadde hovedfokus på utvikling av kommunale boliger gjennom bygging, rehabilitering og kjøp, samt salg av uhensiktsmessige boliger. Prosjektets målsetning var å utvikle hensiktsmessige ikke-kommersielle utleieboliger. Eldre uhensiktsmessige boliger og boliger med stort vedlikeholdsetterslep ble solgt og salgsinntektene inngikk som egenkapital ved bygging av nye kvalitetsboliger. Det ble ikke beregnet avkastning på egenkapitalen. Gjennom boligtilskudd fra Husbanken ble egenkapitalen i prosjektene fordoblet. Prosjektene var selvfinansierte (Sluttrapport «Eierstrategi for kommunalt disponerte boliger» - juni 2012). Figur: Anskaffelse av kommunale boliger med Husbanktilskudd Type prosjekt Antall Nybygg 79 Ombygging/rehabilitering 22 Kjøp 16 Under arbeid 52 Tilsammen 169 Det er i samme periode solgt kommunale utleieboliger og leiligheter i borettslag, som ble ansett som lite egnet til videre bruk. Figur: Salg av boliger Kommunale utleieboliger 81 Borettslag 24 Tilsammen 105 Antall boenheter Dette betyr en nettoøkning på 64 kommunale boliger i den perioden eierstrategiprosjektet pågikk. Bystyret fattet den , i behandlingen av annen tertialrapport, vedtak om å beholde 18 borettslagsleiligheter som tidligere var besluttet solgt.

29 29 Figur: Omsorgsboliger og sykehjem Dekningsgrad i prosent Sykehjemsplasser for innbygger 16, Omsorgsbolig med 2,48 døgnbemanning for eldre Tilsammen 18,58 Mål i handlingsplan ,00 Avvik 6,42 Dekningsgraden på heldøgns omsorgsplasser til de mest omsorgstrengende er lav i Fredrikstad sett i forhold til andre sammenlignbare kommuner (ASSS 2012). Bare 13,9 prosent av innbyggere 80 år og eldre er beboere på institusjon eller i bolig med heldøgns bemanning. Gjennomsnittet for sammenlignende kommuner ligger på 16,9 prosent. Av de som bor på langtidsplass i sykehjem er 91 prosent kategorisert som brukere med omfattende bistandsbehov. Det betyr at de kun er de mest omsorgstrengende som mottar et botilbud med døgnbemanning og at hjemmesykepleien også gir tjenester til hjemmeboende som er relativt omsorgstrengende. PLANLAGTE UTBYGGINGSPROSJEKTER Det er vedtatt bygging av totalt 202 boenheter av ulike kategorier i handlingsplanen for (vedlegg 5). Mange av prosjektene er planlagt for lang tid tilbake og for noen er det mottatt tilskudd fra Husbanken, basert på priser fra planleggingsåret. Boligmarkedet er i rask vekst og byggekostnadene stiger mye raskere enn kommunen klarer å realisere prosjektene. De planlagte prosjektene må derfor gjennomgås for å finne gapet mellom vedtatt investeringsplan og de reelle byggekostnadene. Videre må hvert prosjekt gjennomgås med Husbanken for å tilpasse til skjerpede krav vedrørende antall enheter pr utbyggingsområde. Den vedtatte investeringsplanen er gjennomgått og rullert i forslag til handlingsplan Det ligger 185 boenheter, 176 enheter for bygging og 9 kjøp av boliger, i forslag til investeringsplan for kommende fireårsperiode (vedlegg 6). I forslaget er det ikke foretatt prisjusteringer på prosjektene. Det er lagt inn forslag på 12 millioner per år til anskaffelse/kjøp av boliger fra Nytt sykehjem på Østsiden med 64 plasser er vedtatt, og byggingen er i oppstart. Det er tilrettelagt for en senere utbygging av 32 plasser et annet sted på tomten. Tjenester i bolig Fredrikstad kommune har betydelige folkehelseutfordringer. De overordnede og langsiktige målene for samtlige tjenesteområder er å satse på tiltak som bidrar til at innbyggerne i økende grad mestrer sine egne liv. Tjenestetilbudet må innrettes mot å gi folk nødvendig bistand til egeninnsats, med formål å oppnå best mulig funksjons- og mestringsevne, selvstendighet og sosial deltakelse.

30 30 Utviklingstrekkene knyttet til folkehelseutfordringene beskrives grundig i kommuneplanens samfunnsdel. Øvrige utviklingstrekk innenfor helse og velferd er en økende andel av: - eldre rusavhengige med kroniske lidelser - pasienter med ROP-lidelser (samtidig rus- og psykiatridiagnose) - unge med behov for sammensatte, langvarige helse- og velferdstjenester - vanskeligstilte med behov for bistand til å skaffe og beholde egen bolig - barnefattigdom. Utfordringer i omsorgstjenestene er at det er vekst av yngre brukere med sammensatte diagnoser som demens, psykiatri, rus, somatisk sykdom og funksjonshemminger. Det forventes behov for et koordinert tjenestetilbud fra både spesialisthelsetjenesten og kommunens helse-, omsorgs- og sosialtjeneste. Hovedutfordringen på rus- og psykiatrifeltet er mangel på gode bo- og omsorgstilbud. Rusavhengige og psykisk syke er overrepresentert i gruppen bostedsløse. Videre: - Det er en klar brukerøkning av unge med rus- og psykiatriproblematikk. - Det forventes en økning i antall eldre rusavhengige og LAR-pasienter (legemiddelassistert rehabilitering) med behov for kommunale tjenester. - Behovet for omsorgsboliger og sykehjemsplasser til rus- og psykiatripasienter øker. - Bemanningssituasjonen i bolig, og boligdekningen er mangelfull, jamfør PwCs kartlegging. Ventelister og innmeldte bolig- og tjenestebehov Kommunen har et stort udekket behov for boliger i de kommende årene. Foranalyserapport fra PricewaterhouseCoopers fra november 2011 anslo framtidig økt boligbehov til vanskeligstilte (minus gruppen eldre) i Fredrikstad slik: boliger, av disse 76 med tilknyttede tjenester, fram mot 2015 og boliger, av disse 121 med behov for tilknyttede tjenester, fram mot Pr oktober 2013 sto 351 personer på venteliste til kommunale boliger, av disse 90 med behov for bistand/tjenester på dag og kveld og 91 med behov for døgntjenester. Figur: Oversikt over ventelister og innmeldte bolig- og tjenestebehov antall personer Venteliste bolig Av disse: totalt Bistand døgn Rusmiddelmisbrukere, bostedsløse og andre vanskeligstilte Av disse. Bistand dag/ kveld Omsorgsbolig eldre Psykisk syke Personer med psykisk utviklingshemming og/eller gjennomgripende varig utviklingsforstyrrelse - over 18 år

31 31 Personer med psykisk utviklingshemming og/eller gjennomgripende varig utviklingsforstyrrelse - under 18 år (fram til 2018) Eldre Bosetting av 60 flyktninger i Totalt Note: Tall oppdatert i oktober 2013 I tillegg sto 43 familier med til sammen 116 barn på venteliste på telletidspunktet. 6 av familiene var helt uten fast bolig, men resten bodde i boliger som er for små eller i svært dårlig stand. Les detaljene i kartleggingen av alle målgruppene i rapporter fra arbeidsgruppene vedlegg 1,2 og 3 Nærmere om målgruppene Rusmiddelmisbrukere, bostedsløse og andre vanskeligstilte Av de 125 enkeltpersonene på listen var 96 bostedsløse på telletidspunktet. 45 av dem som står på venteliste har behov for bistand dag og kveld og 5 personer har behov for bistand hele døgnet. Psykisk syke 15 av dem som står på venteliste til bolig har behov for bistand dag og kveld og 20 personer har behov for bistand hele døgnet Flyktninger Det foreligger politisk vedtak på å bosette inntil 60 flyktninger, av disse 10 mindreårige, i Antall boenheter som trengs vil avhenge av om det er familier eller enslige som skal bosettes. For de enslige mindreårige vil det trolig være aktuelt med bofellesskap. Personer med psykisk utviklingshemming og-/eller gjennomgripende varig utviklingsforstyrrelse I gruppen over 18 år er det 27 som har behov for tjenester på dag/kveld og 41 som trenger døgnbaserte tjenester. Av brukerne under 18 år er det 3 som trenger tjenester dag/kveld og 25 som trenger døgntjenester. Mange av boligsøkerne i de ulike gruppene har allerede kommunale tjenester i varierende grad.

32 32 Særlig i gruppen personer med psykisk utviklingshemming og/eller gjennomgripende varig utviklingsforstyrrelse er det mange som mottar omfattende tjenester: Pr er 15 brukere over 18 år innvilget til sammen tilsvarende 7, 54 årsverk i privat avlastning. 17 brukere over 18 år er innvilget til sammen 1,36 årsverk til privat avlastning og 32,25 årsverk i institusjonsavlastning. Midlene som dekker dette, vil i noen grad dekke utgifter til tjenestene i de nye boligprosjektene. Dette kan også gjelde for midler som i dag dekker tjenester til personer i andre brukergrupper. Kommunen/ergoterapitjenesten får henvendelse fra barnefamilier hvor barn har behov for særlig tilrettelegging i bolig, eid eller leid. Disse barna har funksjonsvansker og /eller atferdsvansker som krever tilpasning av bolig for å kunne bli boende. En økende gruppe er innvandrerfamilier med barn som har funksjonsnedsettelser. De flytter fra sin tildelte bostedskommune til uegnede boliger i Fredrikstad. Eldre I gruppen eldre er det søkere på venteliste til omsorgsbolig som er oppgitt i oversikten. I tråd med gjeldende regelverk, opererer kommunen ikke med ventelister til sykehjemsplasser, da det til en hver tid må sørges for et forsvarlig omsorgstilbud. De som har behov for institusjonsplass, og ikke kan få forsvarlig omsorg på annen måte, må få dette uten unødig opphold. Dekningsgraden for sykehjemsplasser i Fredrikstad er lav, og med økningen i antall eldre i årene som kommer kan presset øke. Boligpolitikk Boligpolitikken er i sentrum av velferdsutviklingen og er et av de viktigste virkemidlene for å minske de sosiale skillelinjene i samfunnet. Boligpolitikken er en integrert del av arbeidet mot fattigdom, og det å bo trygt og godt øker innbyggernes velferd og mulighet til å mestre egne liv. Fredrikstad kommune har i dag ikke en helhetlig boligpolitikk som er nedfelt i ett vedtak eller ett samlet dokument. Det fattes vedtak som berører det boligsosiale arbeidet i flere politiske fagutvalg. Ofte er det krevende å se helheten i de ulike vedtak som blir fattet. Bevisstheten rundt det boligsosiale feltet er varierende. Det er vedtatt at en kommunedelplan bolig skal utarbeides i Sammen med den boligsosiale handlingsplanen vil dette være et langt skritt på veien mot målet om felles tenkning og strategier innenfor området. Folkehelseplanen, kommunedelplan for ohelse og velferd og og levekårskartleggingen er også viktige elementer for å sikre en helhetlig politikk på området. 7.2 Behov for endringer Boliger Realisering av prosjektene foreslått i investeringsplanen vil dekke i underkant av 50 prosent av de innmeldte boligbehov beskrevet over og i figur «Oversikt over ventelister og innmeldte bolig- og tjenestebehov antall personer». Derfor er behovet for planlegging av ytterligere prosjekter i planperioden stort.

33 33 Kommunen har i mange år operert med spesielle boliger til spesielle brukergrupper. Dette har oppstått mye som konsekvens av statlige satsninger med øremerkede midler innenfor noen områder, for eksempel HVPU reformen fra 1991 og opptrappingen innen psykisk helse i perioden Boligene har blitt tildelt av forskjellige tjenestesteder og team. På den måten har det blitt lite helhetlig og fleksibel bruk av boligene; en bruker med psykiske lidelser har for eksempel stått på venteliste til en såkalt «psykiatribolig» og i liten grad blitt vurdert inn i en annen boligtype som har vært ledig. Det er behov for å se på kommunens boligmasse på en mer fleksibel måte for å få optimal bruk. Boligtildeling må skje med bakgrunn i en helhetlig vurdering, hvor sammensetning av beboere er en viktig faktor. Behovstallene viser at takten på anskaffelse av boliger må økes betraktelig i tiden som kommer. Det må, for å oppnå dette, legges klare strategier for måloppnåelse. Kommunen må prioritere å bygge og eie boliger til de mest vanskeligstilte på boligmarkedet, dvs. de som ikke på noen måte kan skaffe eller eie egen bolig og som er helt avhengige av tjenester i boligen. Når det gjelder ordinære utleieboliger til for eksempel barnefamilier må det satses på samarbeid med private utbyggere, bistand til kjøp av egen bolig og andre alternative løsninger. I Boligmeldingen er det tydelige signaler om at bygging av studentboliger skal bli et satsingsområde og at kommunen er en viktig aktør i den sammenheng. I meldingen vises det til at dersom noen av studentene flytter fra det private leiemarkedet, vil det bli frigitt boliger for andre leietakere. Å bygge studentboliger kan derfor virke dempende på prisene på leiemarkedet ellers og derved øke sjansen for at andre med behov for bolig kan finne seg egen bolig. Studentboliger vil også bli et tema i kommunedelplan for bolig. Direktøren i studentsamskipnaden i Østfold opplyste i Fredriksstad blad at de vil søke om utbygging av 130 nye studentboliger på Bjølstad i Fredrikstad i Videre at de håper på rask reguleringsbehandling, slik at byggestart kan bli høsten 2014 og med ferdigstillelse høsten Tilpasning i bolig Ergoterapitjenesten telte manuelt for år 2012 opp saker med forespørsel om boligtilpasning for brukere over 65 år. Økonomiske virkemidler fra Husbanken og fra NAV Hjelpemiddelsentralen ble foreslått som virkemidler for at brukere fortsatt skal kunne bo hjemme i egen bolig og utsette behovet for annet botilbud. Sykehjem og omsorgsboliger Hvordan skal utfordringene løses når veksten av andelen eldre over 80 år kommer i økende grad fra 2020? Hvis dekningsgraden av boenheter disponert til omsorg opprettholdes på dagens nivå betyr det et utbyggingsbehov på minst boenheter fram mot 2040.

34 34 Antallet kan bli ennå høyere da de eldste boligene enten må omdisponeres eller bygges om for å kunne tilpasses brukergruppen. I stortingsmeldingen om Morgendagens omsorg poengteres det at samtidig med at en gradvis utbygging må være på dagsordenen, må det være fokus på fornyelse og ombygging slik at eksisterende boligmasse er tilrettelagt og kan fungere optimalt i møte med morgendagens behov. Dette gjelder både ordinær boligmasse som er privateid og boliger til omsorgsformål. Hagen-utvalget (NOU 2011:11 Innovasjon i omsorg) estimerer fornyelsesbehov for halvparten av den kommunale boligmassen når det gjelder omsorgstjenestens boenheter. Dagens tilskuddsordning er tilrettelagt slik at kommunene i tillegg til å øke antallet heldøgns omsorgsplasser ved netto tilvekst, også skal få anledning til å renovere og oppgradere den allerede eksisterende bygningsmassen. I årene som kommer øker også antallet eldre rusavhengige og de vil ha behov kommunale tjenester og plass i omsorgboliger og/eller sykehjem. I denne gruppen er det ofte personer som ikke er lett å integrere i ordinære omsorgsboliger eller sykehjemsavdelinger. Flere kommuner har opprettet egne sykehjemsavdelinger, med stort hell. Tjenester For mange av brukerne av de kommunale tjenestene er det bemanning tilgjengelig hele døgnet hvis de trenger det, også til de som bor i egen bolig. Kommunen har en stor utfordring i å tilby tilsvarende bistand til de mange brukerne som sliter med rus og ikke minst de som er i kategorien ROP (samtidig rus og psykiske lidelser). De fleste av dem bor i boliger uten bemanning. Mange har lav boevne og er ofte en spore til naboklager på grunn av sin atferd. De trues med å bli, og blir, kastet ut av sine boliger. Dette betyr gjentatte nederlag for personer som i realiteten er syke og trenger hjelp og helsetjenester i boligen. Det må gjøres en endring i både organisering av og antall ansatte i kommunens miljøarbeider- og rus/psykiatritjenenester. De ansatte må være tilgjengelig større deler av døgnet. Samfunnskontakten i virksomhet Læring og mestring arbeider både med å øke brukernes boevne og evne til å fungere fysisk og sosialt i samfunnsfelleskapet. Videre er det gode erfaringer med å ha en miljøvaktmester tilknyttet boligene. Miljøvaktmesterordningen er foreløpig finansiert av midler via boligsosialt utviklingsprogram, men bør gjøres til en fast ordning. Ved tildeling må behovet for bolig og tjenester være det avgjørende, uavhengig av diagnose. Tjenestene og velferdsteknologiske tiltak må tilpasses den enkeltes behov. Tilpassede tjenester i bolig er en forutsetning for at leietakerne/brukerne kan fortsette å bo i boligen sin. Den lave dekningsgraden for sykehjem og omsorgsboliger i Fredrikstad, medfører et tilsvarende høyere trykk i hjemmesykepleien og de andre ambulerende tjenestene. Tjenestetilbudet bør rettes mot å gjøre de eldre i stand til å bo bedre og tryggere hjemme i

35 35 egen bolig. Hverdagsrehabilitering, fallforebygging og boligtilpasning er viktige faktorer i dette arbeidet. Ergo- og fysioterapeuter er viktige i et slikt arbeid. Kompetanse Den samlende kompetansen må brukes på tvers og dreies mot ambulerende tjenester, i langt større grad enn i dag. Mer enn at en bruker må «passe til» den bolig som er ledig og de personalressurser og kompetanse som er tilknyttet boligen, må kompetansen og personalet settes inn der personen som trenger det bor. Bruk at kompetanse og personell på tvers krever at det er en kontinuerlig oppfølging og påfylling av kompetanse. Det må utvikles gode kompetanseplaner og mål innenfor de boligsosiale tjenestene. Kompetansetilbudene fra Husbanken i forbindelse med boligsosialt utviklingsprogram (Boso) må prioriteres og utnyttes fullt ut. For å ivareta alle brukergrupper er det nødvendig med kontinuerlig vurdering av kompetansen som finnes og hva som er nødvendig å gjøre for å endre eller heve kompetansen. Kompetansepåfyll må skje kontinuerlig og på tvers av seksjoner og tjenester. Boligpolitikk Kommunens rolle som samfunnsutvikler innebærer, som nevnt tidligere, å sette mål for samfunnsutviklingen og legge til rette for god utforming av bygde omgivelser, godt bomiljø og gode oppvekst- og levekår. Kommuneplanen er det viktigste redskapet kommunene har for å planlegge og å finne tilstrekkelige arealer til boligbygging. Samfunnsdelen i kommuneplanen og planstrategien skal synliggjøre hvilke problemer og utfordringer kommunen står overfor, blant annet hvilke behov kommunen har for tomter til boligbygging. Kommunen kan sette mål for boligbyggingen og prioritere mellom områder og tomter for utbygging. Arealdelen til kommuneplanen og kommunedelplaner skal vise bruken av arealene og hvor boliger kan bygges i framtida. Takten på anskaffelser av boliger må økes betraktelig. Et samarbeid med private må ses på som et virkemiddel for å få raskere tilgang til nye boliger. Kommunen har gode erfaringer med slikt samarbeid for ekspempel i framskaffelse av boliger til store barnefamilier. Det er behov for en tydeliggjøring av sammenhengen mellom anskaffelser av boliger og de tjenester og- vedlikeholdsbehov som anskaffelsene medfører. Det er en utfordring at regulering til offentlige formål tar lang tid. For å sikre forutsigbare planprosesser er det nødvendig å avklare behov på et overordnet nivå så tidlig som mulig. Kommunens boligpolitikk må også omfatte det private markedet. Folk flest bor i egeneide boliger eller privat leide boliger. Om kommunen ikke kan bygge boliger til alle med behov må det legges en plan for hvordan kommunen kan påvirke eksisterende og kommende boligmasse og menneskene som bor der. Det er viktig å utnytte statlige midler og incitamenter fullt ut. Trygge og funksjonelle nærmiljø er særlig viktig for de yngste og de

36 36 eldste innbyggerne. En viktig del av planleggingen av morgendagens samfunn vil handle om å gjøre boliger og omgivelser gode å bo i på tross av nedsatt funksjonsevne. 7.3 Tiltak Tiltak boliger Kategorisering av boliger Det innføres en ny kategorisering av kommunale boliger, inkludert midlertidige boliger, slik: Betegnelse MIDLERTIDIG BOLIG* UTLEIEBOLIG BOFELLESSKAP OMSORGSBOLIG SYKEHJEM ANNET Beskrivelse Skal avhjelpe akutt bostedsløshet. NAV har ansvaret for dette tilbudet. Enkeltboliger eller samlokaliserte boliger. Kontrakt og husleie. Individuelle tjenester ved behov. Døgnbemannet. Knyttet til fellesarealer og felles tjenestebase. Kontrakt og husleie. Tre kategorier: 1. Uten bemanning, 2. Dagbemanning 3. Heldøgns bemanning. Kontrakt og husleie. Døgnbemanning. Oppholdsbetaling i Institusjon. Eks. klausulerte boliger i Cicignongata, «sterkboliger» Ilaveien, modulboliger etc. Kontrakt og husleie. *Om midlertidig bolig Retten til midlertidig bolig er hjemlet i lov om sosiale tjenester i arbeids- og velferdsforvaltningens paragraf 27. Praksis gjennom mange år har vært at det blir sørget for opphold i pensjonat, campinghytte, hotell eller bolig utleid på døgnbasis, inntil mer permanent boligløsning foreligger. Det er NAV som har ansvar for å ivareta hjelp til midlertidig bolig. Det foreligger i dag rammeavtaler med to private leverandører på området. Ulike tomter og bygg har gjennom årene vært vurdert brukt til formålet og i 2011 bevilget Husbanken 40 prosent boligtilskudd til midlertidig husvære i Traraveien 19 med grunnlag i skisseprosjekt med kostnadsoverslag. Tilskuddet er på 40 prosent av antatte kostnader i 2011 (Sluttrapport - «Eierstrategiprosjektet» ). Traraveien 19 skal inneholde 20 boenheter med døgnbemanning. Tilbudet skal vektlegge å kartlegge beboernes behov og starte arbeidet med å tilrettelegge for varig botilbud. Tjenestetilbudet ivaretas i samarbeid mellom flere etater og virksomheter, inkludert NAV. Prosjektet forventes pr dato å være ferdig i slutten av 2015.

37 37 Antall bostedsløse i Fredrikstad tilsier at det er behov for et atskillig større antall enheter for å ivareta behovet for midlertidige boliger. Strategier for boligframskaffelse 1. Kommunen - bygger selv på nye tomter eller gjennom å aktivisere restarealer - bestiller ferdig oppsatte bygg - kjøper boliger ut fra en på forhånd fastsatt og vedtatt ramme. Rammen som er foreslått for investeringsplanen er på 12 millioner kroner per år i planperioden. 2. Gjennom samarbeid med private og ideelle organisasjoner gjør kommunen avtaler om - tildelingsrett - leie - leie og drift 3. Kommunen rehabiliterer egne boliger For gjennomføring av strategien skal det legges til grunn at kommunale boliger skal ha «passivhus standard» og følge tilsvarende framtidig heving av kvalitetskrav. Dette forsøkes også gjennomført ved innleie. Reguleringssaker for kommunale boliger gis prioritet Raskere prosesser i byggeprosjektene Kjøp av boliger Aktivt ut til private utbyggere og eiere å presentere behov for type bolig, for ekspempel familieboliger, hybler osv. (se under boligpolitikk). Byggeprosjekter: Boliger i hht. forslag til investeringsplan for , totalt 185, realiseres. Av de 185 boligene er foreløpig disse prosjektene definert i forhold til spesielle målgrupper og/eller kategori boliger: PROSJEKT Målgruppe og/eller kategori bolig Antall enheter Brønnerødlia Autister bofellesskap 7 Rekustadåsen Autister 9 Traraveien Vanskeligstilte 20 midlertidige boliger Bråten Psykisk syke - bofellesskap 14 Tilsammen 50 Øvrige prosjekter foreslås fordelt på kategorisert boligtype slik: PROSJEKT Kategori bolig Antall Manstad Utleieboliger familier 4 Rekustadåsen Utleieboliger ulik størrelse 12 Brønnerødlia Utleieboliger ulik størrelse 12 Gamle Kirkevei 80 Bofellesskap tilknyttet eks. bofelleskap 3

38 38 Kreutzgate Bofellesskap 6 Bråten, felt 6 Utleieboliger ulik størrelse 9 Ved Nøysom gård Annet: moduler 6 Gunnesvei Utleieboliger ved eksisterende 4 trygdeboliger (renoveres) Sorgenfri 1 og 2 Utleieboliger ulik størrelse 16 Hørra Utleieboliger 14 Felt D2- Løkkeberg Bofellesskap vurderes vekslet inn 20 ved kjøp av eks. bygg som er egnet til formålet Torsnesveien/Oldenborgveien Utleieboliger ulik størrelse 20 Kjøp av boliger 9 Til sammen 135 Økning i antall byggeprosjekter vurderes og spesifiseres i rullering av investeringsplan fra Foreløpig foreslått ramme for uspesifiserte prosjekter er 50 millioner per år for Fremtidig utbygging må ta opp i seg og ta hensyn til resultatene fra levekårskartleggingen og sørge for lokalisering av kommunale boliger i hele kommunen. Slik gis også vanskeligstilte reelle muligheter til å kunne bo der de ønsker i kommunen, og opphopning av en type boliger i bestemte områder unngås. Kommunal utbygging til grupper med behov for tjenester i bolig prioriteres. Kapasitetsøkning av sykehjemsplasser oppstart av trinn 2 på Østsiden sykehjem i slutten av handlingsplanperioden. Alternative boformer for eldre, som f.eks. trygghetsboliger, vurderes. Utrede behov for sykehjem/sykehjemsavdeling for eldre personer med rus/roputfordringer Omdisponeringer og utbedringer av boliger En ny kategorisering av kommunale boliger gjør at det også må foretas en ny vurdering av nåværende bruk av våre kommunalt eide boliger. Mange av de gamle trygdeboligene er ikke lenger hensiktsmessige å benytte til omsorgsformål for gruppen eldre, men de er hensiktsmessige å benytte til omsorgsformål, for eksempel til gruppen utviklingshemmede- og/eller personer med gjennomgripende varig utviklingsforstyrrelse. Boliger for vanskeligstilte er beregnet for brukergrupper som i stor grad har behov for tett oppfølging. Noen av beboerne i boligene har etter hvert vist seg å bli en stor utfordring for nabolaget, spesielt der nabogrensa ligger for tett innpå boligene. Det mangler boliger spesielt for gruppen rus/psykiatri og dem med utagerende adferd. Det er nesten umulig å finne tilfredsstillende boliger for denne gruppen i dag. Det må vurderes

39 39 om noen av boligene i den kommunale boligmassen kan omdisponeres til dette formål. Kommunen har tildelingsrett for 269 boliger i borettslag. Flere av disse blir i dag ikke benyttet tilstrekkelig med tanke på gruppen som søker om for eksempel omsorgsboliger. Noen av boligene er tilrettelagt for funksjonshemmede. Flere av de som i dag søker om kommunal bolig har, ved salg av egen bolig og kanskje et lite startlån, mulighet til å kjøpe seg egen leilighet. Eller de har tilstrekkelige inntekter til å kjøpe egen bolig ved hjelp av startlån og tilskudd. Flere av de som bor i kommunal bolig vil trolig ved help av startlån/tilskudd kunne kjøpe seg egen bolig. Slik kan kommunale boliger frigjøres til de som virkelig trenger det. Det settes ned en tverrfaglig gruppe som gjennomgår alle kommunale boliger Forslag til mandat for gruppen: - Foreslå hvilke boliger som kan bli mer anvendelige gjennom ombygging/utbedring. - Foreslå tiltak for å øke antall søknader om tilskudd til utbedring av egen bolig fra Husbanken, slik at flere kan bo lenger hjemmme. - Foreslå omrokeringer av beboergrupper som vil gjøre den samlede utnyttelsen av boligmassen mer hensiktsmessig og bedre tilpasset dagens behov. - Vurdere behov for fast bemanning for ulike boligkategorier. Tilskudd til etablering brukes effektivt for å frigjøre flere kommunale boliger. Tildelingskontoret skal arbeide målrettet med tanke på å bistå beboere i, og søkere til, boliger med søknad om startlån/tilskudd til kjøp av egen bolig. Fleksibel bruk av husleiegarantien. Innvilge depositum i enkeltsaker. Prioritere boliger til ettervernsformål. Informere og besøke hjemmeboende eldre og personer med nedsatt funksjonsevne for å vurdere mulighet for utbedring/tilpassing av egen bolig for å kunne bli boende hjemme lengst mulig. - Samarbeid mellom boligforvaltningen og tildelingskontoret og ergoterapitjenesten ved kartlegging og fysisk tilpasning av boliger for å sikre at personer kan bo lengre. - Bruke Husbankens tilskudd til utbedring og tilpasning aktivt. Arbeidet med mer rettferdig regulering av husleier i kommunale boliger gjennomføres i perioden Det igangsettes arbeid med å se på konsekvenser og løsninger for den enkelte beboer når husleiene settes opp. Tiltak tjenester

40 40 Hjelpetjenestene miljøarbeidertjenesten og rus/psykiatritjenesten bemannes og omorganiseres til å bli en tjeneste som tilbys større deler av døgnet, ikke bare i ordinær arbeidstid. - Botrening i eget hjem/botilbud - Praktisk bistand Styrke ergo- og fysioterapitjenesten. Gjennomføre prosjekt med forsterket bolig Ilaveien. (se også tiltak under kapittel Færre bostedsløse) Utarbeide rutiner for rask iverksettelse av tiltak til personer med ROP-utfordringer, som blant annet må innbefatte regler for bemanning i akutte kriser, tilsvarende det som gjøres for ekspempel med sterkt utagerende demente i sykehjem. Velferdsteknologi som sikrer trygghet i egen bolig. Utarbeide kompetanseplaner og rutiner for oppgradering og påfyll av kompetanse. Prioritere og benytte kompetansetilbudene fra Husbanken Boligsosiale utviklingsprogram (Boso). Gjennomføre kommunal boligkonferanse for alle som arbeider med boligspørsmål i kommunen med formål å bedre samhandlingen, øke kompetansen og skaffe motivasjon for videre arbeid med boligutfordringene i kommunen. Utvikle samarbeidsarenaer for å gjennomgå rutiner med fokus på å unngå feilplasseringer, redusere tomgang, styrke samhandlingen og sikre at nye leietakere har tilstrekkelige tjenester for å kunne bo i den tildelte boligen. Samarbeid med frivillige organisasjoner for eksempel med dagtilbud og besøkstjenester. Vurdere oppbemanning av omsorgsboliger i tråd med aktuelle behov. Miljøvaktmesterordningen videreføres og gjøres til fast ordning. Tiltak boligpolitikk Få på plass en helhetlig boligpolitikk og langsiktige boligsosiale strategier. Samspillet mellom Boligsosial handlingsplan og kommunedelplan for bolig avklares og forankres. Det settes fokus på å få gjennomført bygging av studentboliger. Studentboliger blir tema i kommunedelplan for bolig.

41 41 Mål, strategier og tiltak knyttet til det boligsosiale arbeidet må innarbeides i kommunenes overordnede planer og tas hensyn til i arealplanarbeidet. Plan- og gjennomføringsprosess for kommunale boliger må effektiviseres. Dette må til for å få til en helhetlig boligpolitikk med mål om integrering, normalisering og at alle skal være en del av velferdsutviklingen i kommunen. Gjennom kommunal planlegging og ved å benytte det handlingsrommet som allerede finnes innenfor gjeldende lovverk, kan dette gjøres mulig. Planstrategier Planstrategien bør beskrive boligsosiale utfordringer og prioriteringer. Kommuneplan Hovedutfordringen for Fredrikstad kommune er, med bakgrunn i boligsosial handlingsplan, å sørge for bygging og fornyelse av boliger og bomiljøer som sikrer et boligtilbud for både folk generelt og for spesielt prioriterte grupper, innenfor kommunens finansielle ramme. Mål, strategier og tiltak knyttet til det boligsosiale arbeidet må innarbeides i kommunenes overordnede planer og tas hensyn til i arealplanarbeidet. I arealdelen bør det stilles krav i form av juridisk bindende bestemmelser og krav om utbyggingsavtaler, samt krav om områdereguleringsplan. Det er behov for en raskere plan- og gjennomføringsprosess for kommunale boliger. Behov må forankres i kommuneplanen. Kommunedelplan Kommunedelplan for bolig må ha med boligsosial utbygging som tema. Reguleringsplaner I oppstart av reguleringsplaner må det sikres at boligsosiale behov blir vurdert i planarbeidet. Boligsosiale føringer og behov fra kommunens side presenteres for utbygger allerede i oppstartsmøte mellom utbygger og planavdelingen. Utbyggingsavtaler og samarbeid med private utbyggere Kommunen og en utbygger/grunneier bør inngå utbyggingsavtaler som omhandler gjennomføring av konkrete utbyggingsprosjekter. Avtalen bør inneholde forhold som er bestemt i arealplan, og/eller tiltak som er nødvendig for gjennomføring av planvedtak. Det bør gis føringer for antall boliger som skal bygges, utføring av bygget, boligsammensetning og forkjøpsrett for kommunen. Det bør stilles krav om utbyggingsavtaler i kommuneplan og i områdereguleringsplan. Tiltaket har ingen økonomiske konsekvenser for kommunen, men setter krav til en mer tverrfaglig arbeidsform. Ikke minst setter tiltaket krav til en vurdering av etablerte holdninger i forhold til vanskeligstilte. På bakgrunn av en erkjennelse om at oppvekstsvilkår påvirker innbyggernes helse, holdninger, engasjement og deltakelse, utdanning osv., kan man anta at gjennomføring av tiltaket vil få positive

42 42 samfunnsøkonomiske konsekvenser på lengre sikt. Forutsetningen for at tiltaket skal lykkes er aksept av verdigrunnlaget for tiltaket og ønske om å ta i bruk de virkemidlene som finnes. Tiltaket må i tillegg være forankret i kommunenes overordnede politiske og administrative ledelse. Sandnes kommune har utarbeidet en startpakke for oppstart og utarbeiding av reguleringsplaner og utbyggingsavtaler der også de boligsosiale aspektene er med som en naturlig del. Dette er et eksempel til etterfølgelse. Utbyggingsavtaler som virkemiddel vil bli vurdert i kommunedelplan for bolig. Les mer: mune.no/fillager/internett /resultatenheter/byplan/st artpakke.pdf 7.4 Måleindikatorer - Fleksibilitet i bruk av boligene. - Antall kommunale boliger. - Antall avtaler med private utbyggere. - Ventelister til kommunale boliger. - Bruk av etableringstilskudd. - Bruk av utbedringstilskudd.

43 FLERE SKAL EIE Eierlinja har vært, og er, en viktig del av den norske boligpolitikken. Kapitlet beskriver status, behov for endringer og forslag til tiltak for å oppnå målet om at et høyere antall vanskeligstilte på boligmarkedet i Fredrikstad kan eie sin egen bolig. 8.1 Status På landsbasis er det slik at nær 60 prosent av vanskeligstilte på boligmarkedet leier boliger. Av befolkningen for øvrig er det til sammenlikning 18 prosent som er på leiemarkedet. Den nasjonale satsingen på at flere skal kunne eie sin egen bolig er begrunnet i de mange fordelene ved å eie: - Rimeligere, blant annet pga skatteregler som favoriserer eie. - Stabile og trygge boforhold. - Sosiale gevinster med større integrasjon, deltakelse og engasjement i nærmiljøet. - Bedre og rimeligere vedlikehold. Ulempene ved å eie er at det ikke er uten risiko, særlig for dem med små økonomiske marginer. Det er høye transaksjonskostnader ved kjøp og salg, og det er nødvendig med et økonomisk handlingsrom for å kunne vedlikeholde boligen. Eierprinsippet er sentralt i den norske velferdspolitikken. Så mange som mulig skal kunne eie sin egen bolig. Egen bolig utgjør det aller meste av norske familiers formue. Levekårene for barn som vokser opp i en bolig som foreldrene eier, er gjennomgående svært ulik i forhold til de som leier bolig. Mange ungdommer er helt avhengig av hjelp fra foreldrene til å etablere seg i egen bolig. En forutsetning for at foreldrene skal kunne bidra, er at de har formue i form av egen bolig (NOU 2011: 15 Rom for alle En sosial boligpolitikk for framtiden). Utviklingen innen bolig- og lånemarkedet har vært stigende boligpriser, høye leiekostnader, stabile og lave renter på boliglån og en generell god utvikling i norsk økonomi. Det er få tegn som i dag tyder på endringer i disse forholdene. 8.2 Behov for endringer I tråd med nasjonale føringer (jfr. NOU 2011: 5 Rom for alle og Meld. St. 17 ( ) Byggje bu leve) og med de kommunale retningslinjer for det boligsosiale arbeidet (jfr. Program- og aktivitetsplan for Boso) bør det jobbes med at flere skal kunne eie sin egen bolig. Begrunnelsen er at alle skal kunne bo trygt og ha mulighet til å skape sitt eget hjem. Mulighetene til å eie sin egen bolig vil ha betydelige velferdseffekter, også for neste generasjon. Kommunen bør derfor legge til rette for at barnefamilier kan eie sin egen bolig. Dette kan skje blant annet gjennom aktiv bruk av startlåns- og tilskuddsordninger og etablering av «Fra leie til eie»-prosjekter, for eksempel ved å la leietakere i kommunale boliger få kjøpe bolig til takst.

44 44 Det er ofte små marginer som avgjør om en person er i stand til å kjøpe den kommunalt disponible boligen de allerede bor i eller en bolig på det private markedet. En fersk undersøkelse fra Norsk institutt for forskning om oppvekst, velferd og aldring (NOVA), «Eieretablering blant hushold med lave inntekter», viser at mange leietakere med lav, men stabil inntekt har mulighet både til å eie og holde på en bolig. Cirka prosent i gruppen som mottar bostøtte, har et potensiale for å eie sin egen bolig, og hele 50 prosent av de som var enslige (Rapport fra forprosjekt «Innovasjon i boligetablering og tjenester» oktober 2013). Overført til Fredrikstad betyr dette et anslått potensiale på personer som kan være i stand til å eie boligen sin, basert på at personer fikk bostøtte pr. august Fredrikstad har et stort antall på venteliste til kommunale boliger, og mange bostedsløse. Det er nødvendig å ta grep for å endre dette. Å lykkes med å få flere over i eid bolig, vil også bety at det frigjøres kommunale boliger og at det er mulig å bosette flere av de som står på ventelister, deriblant de mange bostedsløse. 8.3 Tiltak Kartlegge søkere til kommunale boliger med tanke på alternative løsninger, som kjøp av bolig i det private leiemarkedet ved hjelp av startlån og tilskudd. Leietakere i kommunale boliger gjennomgås systematisk med tanke på kjøp av egen bolig ved hjelp av startlån og tilskudd. Leietakere i kommunale boliger med potensiale og ønske om det å eie bolig, tilbys å kjøpe boligen til takst. Leietakere med tidsbestemte leiekontrakter som går mot slutten innkalles til samtale for å se på mulighet til å kjøpe egen bolig ved startlån og tilskudd. Praksis for bruk av startlån tilpasses nye retningslinjer i Husbanken og utvalgte låntakere gis mulighet til 50 års nedbetalingstid. Prosjekt for bosetting av nyankomne flyktninger igangsettes: Bruk at startlån og tilskudd til kjøp av egen bolig prioriteres framfor leid bolig med høy husleie. Kartlegge behov for å øke boevne for de som kjøper sin egen bolig for første gang. Bistå med for eksempel styring av økonomi og innlæring av sosiale normer (Boligskole). Igangsette et leie til eieprosjekt: Samarbeidsprosjekt mellom Boso-kommunene i Østfold. Prøves i første omgang for fem store barnefamilier. Gjennomgang av økonomi, oppfølgingsbistand over tid. Tett samarbeid med NAV. Vurdere økt bruk av boligtilskudd inntil 20 prosent av kjøpesum i enkeltsaker.

45 Måleindikatorer - Antall kommunale leietakeren som har fått informasjon og veiledning om virkemidler og muligheter til kjøp av bolig. - Antall søknader og innvilgelser. - Antall kjøpt egen bolig. - Omløp i kommunale boliger.

46 FÆRRE BOSTEDSLØSE Personer uten bolig betegnes som bostedsløse. Definisjonen av bostedsløshet er bredere enn personer som mangler tak over hodet for kommende natt. Bare to prosent av de registrert bostedsløse i Norge befinner seg i en slik situasjon. I Norge brukes en definisjon på bostedsløshet som tar utgangspunkt i posisjoner på boligmarkedet. En person er bostedsløs når han eller hun mangler egen eid eller leid bolig, og er i en av følgende situasjoner: - mangler tak over hodet kommende natt - er henvist til akutt eller midlertidig overnatting - er under kriminalomsorgen og skal løslates innen to måneder - er i institusjon og skal skrives ut innen to måneder - bor midlertidig hos venner, kjente eller slektninger (Bostedsløse i Fredrikstad 2012 NIBR ). Personer i framleid bolig og personer som bor varig hos pårørende og nære slektninger, regnes ikke som bostedsløse. Et formål med definisjonen er at den skal kunne operasjonaliseres metodisk. Det er bare personer som er i kontakt med hjelpeapparatet som blir registrert. Dette kan føre til underrapportering av bostedsløse (NOU 2011: 15 Rom for alle En sosial boligpolitikk for framtiden). 9.1 Status De bostedsløse i Norge har blitt kartlagt fem ganger, første gang i 1996, siste gang høsten I følge NIBR sine beregninger fra 2012 var det personer i Norge som var bostedsløse på telletidspunktet. Dette tilsvarer ca. 1,26 personer pr innbygger på landsbasis og er på nivå med tall fra forrige telling i 2008 (ca. 1,27 pr ) ( Bostedsløse i Norge 2012 en kartlegging - NIBR). Tabellen under viser antall og andel bostedsløse i Fredrikstad kommune og alle kommuner med innbyggertall over innbyggere for alle årene bostedsløsekartleggingen har vært gjennomført Figur: Antall og andel bostedsløse personer i kommuner med > innbyggere Antall bostedsløse pr.år Bostedsløse pr 1000 innbyggere Fredrikstad ,50 0,59 0,96 0,69 1, 37 Alle ,43 1,35 1,17 1,35 1,53 Bostedsløse i Norge 2012 en kartlegging - NIBR Fredrikstad har deltatt i kartleggingen fra starten i Tallet på bostedsløse har variert fra 43 i 2008 til 114 i Det lave tallet i 2008 kan, i alle fall delvis, forklares med frafall av viktige respondenter i kartleggingen. 114 bostedsløse i 2012 tilsvarer 1,5 per 1000

47 47 innbyggere og gjenspeiler etter alt å dømme et realistisk nivå (Bostedsløse i Fredrikstad NIBR). Kommune hadde i 2012 det høyest registrerte antall og andel bostedsløse, siden målingene startet. Trenden er lik i de andre kommunene i gruppen, mens på landsbasis er tallene på nivå med tellingen i Det er foruroligende at på tross av bygging av mange kommunale boliger de siste årene er antallet bostedsløse likevel stigende. Noen fakta om de bostedsløse i Fredrikstad på telletidspunkt i personer, 11 prosent var bostedsløse foreldre med til sammen 28 barn personer, 52 prosent var personer med rusavhengighet, av disse 77 prosent menn og 23 prosent kvinner personer, 27 prosent var personer som var kastet ut av boligen sin i løpet av siste 6 måneder personer med psykisk sykdom personer registrert med samtidig rusavhengighet og psykisk lidelse (ROP) personer under 25 år. Les mer i «Bostedsløse i Fredrikstad 2012 analyser basert på nasjonal kartlegging av bostedsløse» - NIBR 2013 Fredrikstad kommune har hatt en negativ utvikling i utgifter og antall mottakere av midlertidig botilbud de senere år: Figur: Utvikling i utgifter til og antall personer i midlertidig botilbud Utgifter midlertidig botilbud Antall husstander Antall med varighet over 3 mnd Antall husstander med barn under år boende i det midlertidige botilbudet Antall husstander med barn boende i et midlertidig boforhold i mer enn 3 mnd Utgiftene har i perioden 2009 til 2012 mer enn doblet seg. Pr september 2013 hadde 122 husstander fått innvilget dekning av midlertidig botilbud, og gjennomsnittlig har 24 personer mottatt slik bistand hver måned. Det er betalt 4,4 millioner

48 48 for tjenesten i årets 9 første måneder, 1,1 million mer enn i samme periode Alt tyder på at økningen vil fortsette. Pr i dag er det mange personer i midlertidige boliger som har andre årsaker til sin bostedsløshet enn mangel på bolig. De har utfordringer innenfor rus og/eller psykiatri og uten andre tjenester/tilbud i kommunen blir de værende i et lengre midlertidig boforhold. De er ikke å betrakte som i akutt boligmangel. Bostedsløsheten oppstår når de blir oppsagt fra boforhold, både kommunal bolig/lavterskel botilbud eller private leieforhold, pga. dårlig boevne/atferd, og de må ivaretas med midlertidig bolig i lengre tid. Det er vedtatt bygging av 20 midlertidige boliger i Traraveien 19. Tilbudet forventes å stå ferdig siste halvår Behov for endringer Forklaringen på hvorfor bostedsløshetstallene stiger, er sammensatte. Det kan være alt fra bedre tellinger til utvidet forståelse av begrepet. Realiteten er uansett at det er et økt antall og at Fredrikstad kommune fortsatt har store utfordringer med å fange opp og tilby gode bolig- og tjenestetilbud til denne gruppen, spesielt til de svakeste. Det er helt nødvendig at kommunen bygger boliger med de tiltak som kreves for å ivareta de personene som i dag oppholder seg i midlertidige boliger via NAV. Tilbud til akutt bostedsløshet skal i utgangspunktet benyttes til akutte hendelser, og være i et minimalt omfang. Mangelen på midlertidige boliger, på boliger generelt og ikke minst på tilstrekkelig tjenestetilbud i boliger, gjør at det må tenkes nytt. Det faktum at noen mennesker ikke klarer seg selv i bolig må aksepteres, og det må handles ut fra dette. Tilbudet som kommer i Traraveien 19 må planlegges og tilrettelegges slik at det for det første ivaretar det akutte behovet for bolig og for det andre kan tilby råd, veiledning og hjelp til å skaffe varig bolig. Utfordringene kommunen fortsatt har med mangelen på helhetlige og koordinerte tjenester, som kan følge opp den enkelte over tid og ut i fra den enkeltes behov, må løses. Den såkalte trappetrinnsmodellen, dvs. at personen som søker bolig må oppfylle visse kriterier og vise til bestemte resultater for å kvalifisere seg til en bolig og der egen ordinær bolig er det siste trinnet på stigen, må erstattes. Det må bli personens behov som settes i fokus. Metoden «Housing First»( se informasjon under 9.3) tar fatt i disse utfordringene og setter det i et system med utgangspunkt i den enkeltes boligsituasjon. Utgangspunktet blir da ikke å kvalifisere seg fram til sin plass i samfunnet, men å ta utgangspunkt i den menneskerett

49 49 det er å være i samfunnet, ha en ordinær bolig og motta tilpassede tjenester etter behov (Rapport fra forprosjekt Innovasjon i boligetablering og tjenester november 2013). 9.3 Tiltak Etablere prosjekt for rus/psykiatri med Housing First* som metode - gruppe på fem personer. *Housing First er en modell som bygger på et menneskesyn om respekt og likeverd. Respekt for den enkelte til å ta egne valg og likeverd mellom mennesker mht. å bli gitt muligheter til å leve et verdig liv på lik linje med andre. Modellen ble utviklet i New York på 90-tallet, med bakgrunn i de erfaringene man hadde fra det boligsosiale arbeidet blant bostedsløse. Dette var ofte personer med alvorlige psykiske og rusrelaterte lidelser, som forble bostedsløse mot sin vilje og sjelden klarte å nyttiggjøre seg av tilbudene som allerede fantes. Mye av den etablerte tilnærmingen til de som var bostedsløse hadde til da vært den såkalte «trappetrinnsmodellen», dvs. å måtte oppfylle visse kriterier og vise til bestemte resultater for å kvalifisere seg til en bolig og der egen ordinær bolig er det siste trinnet på stigen. Andre viktige utfordringer i det boligsosiale arbeidet er mangelen på helhetlige og koordinerte tjenester, som kunne følge opp den enkelte over tid og ut i fra den enkeltes behov. Housing First tar fatt i disse utfordringene og setter det i et system og med utgangspunkt i den enkeltes boligsituasjon. Utgangspunktet er ikke å kvalifisere seg fram til sin plass i samfunnet, men å ta utgangspunkt i den menneskerett det er å være i samfunnet, ha en ordinær bolig og motta tilpassede tjenester etter behov. Prinsippene Housing First bygger på kan oppsummeres i fire sentrale punkter: - Valgfrihet i tjeneste og bolig - Respekt, varme og medfølelse hos medarbeiderne - Separasjon mellom bolig og tjenester - Skaderedukjson (Rapport fra forprosjekt Innovasjon i boligetablering og tjenester, november 2013) Gjennomføre planleggingen og byggingen av Traraveien 19. Gjennomføre prosjekt med utprøving av mottaks- og utredningsavdeling på Ilaveien, jfr. innvilgede midler fra Fylkesmannen i Østfold til formålet. Åpne for å gi depositum i enkeltsaker, i stedet for den huseiegarantiordningen som er praksis i dag. Utarbeide rutiner for rask iverksettelse av tiltak i akutte kriser til personer med ROPutfordringer.

50 Måleindikatorer - Antall og andel bostedsløse. - Utgifter til midlertidige boliger. - Antall husstander i et midlertidig botilbud. - Antall utkastelser. - Byggesakstid.

51 TILTAK OG ØKONOMISKE KONSEKVENSER - OVERSIKTSTABELL I kapittelet oppsummeres alle forslag til tiltak som har blitt presentert under de tre målkapitlene i tabellform. Tabellen gir også oversikt over og beskrivelse av de økonomiske konsekvensene av tiltakene, så langt det lar seg gjøre. For mange av tiltakene vil det være nødvendig å bruke tid på både praktisk planlegging og beregninger av økonomiske konsekvenser Alle skal bo trygt og godt Tiltak År ØKONOMISKE KONSEKVENSER Lagt inn i tidligere handlingsplaner og Nye tiltak, og kommentarer forslag til hp Bolig Ny kategorisering av 2014 Ingen økonomiske kommunale boliger Investeringsplan for boliger gjennomføres Til sammen 185 boenheter Bråten/Begby 14 boliger til psykisk syke Brønnerødlia 7 boliger til autister Rekustadåsen 9 boliger til autister Traraveien 19, 20 midlertidige boliger Nye byggeprosjekter som ikke er spesifisert i investeringsbudsjett. Prioritere kommunal utbygging til grupper med behov for tjenester i bolig Prioritere boliger til ettervernformål Tildelingsrett i private prosjekter Investeringskostnader framkommer i vedlagt investeringsplan. Driftsmidler er foreløpig beregnet og lagt inn for 4 av prosjektene, se under: millioner til flere brukere rus/psyk og drift av boliger Bråten fra Drift av 16 boliger fra 2016: 27 millioner 2016 Drift av 16 boliger fra 2016: 27 millioner 2015/ millioner (netto*) fra Foreløpig avsatt 50 millioner årlig Ingen Ingen konsekvenser. Enkeltprosjekter må framskrives mht. prisvekst. Behov for driftsmidler for øvrige prosjekter beregnes og legges inn i handlingsplan årsverk + øvrige driftsutgifter. 10 årsverk + øvrige driftsutgifter. *Andel av driften påregnes finansiert gjennom lavere utgifter til midlertidige boliger i NAV. Vurderes og spesifiseres i rullering av investeringsplan for Tildelingsretten innebærer at det utløses husleiegarantier fra NAV.

52 52 Utbyggingsavtaler og samarbeid med private utbyggere. Kjøp av ferdige prosjekter se eget punkt. Utrede nye bo- og eieformer for eldre, for eksempel trygghetsboliger Oppstart av trinn 2 på Østsiden sykehjem Kartlegging av behov for tilrettelagt sykehjems tilbud for personer med rusproblematikk, psykiske lidelser og samtidig rus og psykisk helse problemer. Nedsette tverrfaglig gruppe som gjennomgår bruk av alle kommunale boliger mht. ombygging, rehabilitering, oppbemanningsbehov, bruk til andre brukere enn i dag. Tilskudd til etablering brukes effektivt for å frigjøre kommunale boliger. Fleksibel bruk av husleiegarantien. Innvilge depositum i enkeltsaker. Informasjon og besøk til eldre og personer med nedsatt funksjonsevne for å vurdere utbedring/tilpassing av bolig. Arbeidet med regulering av husleier i kommunale boliger gjennomføres. Utrede konsekvenser for enkeltpersoner ved økning i husleiene millioner årlig Økt krav til kompetanse og en mer tverrfaglig arbeidsform Ingen økonomiske konsekvenser i utredningsfase Investerings- og driftsbehov synliggjøres i hplan Evt. ekstern bistand i kartleggingsprosessen, søkes delfinansiert via Boso Ingen økonomiske konsekvenser Øker kommunenes inntekter i virksomhet bolig, seksjon RTD. Øker sosialhjelpsutgifter i NAV til dekning av boutgifter. Seksjon HOV Ingen økonomiske konsekvenser i utredningsfasen.

53 53 Tjenester i bolig Personale til tjenesteyting - boligprosjekter i vedtatt investeringsplan. Miljøarbeider og rus/psykiatritjenesten bemannes og omorganiseres til å tilby tjenester større deler av døgnet. Styrke ergo- og fysioterapitilbudet Gjennomføre prosjekt med forsterket mottaks- og utredningsenhet ved Ilaveien bosenter. Utarbeide rutiner for rask iverksettelse av tiltak i akutte kriser til personer med ROP utfordringer. Velferdsteknologi som sikrer trygghet i egen bolig. Utarbeide kompetanseplaner og rutiner for oppgradering og påfyll av kompetanse. Prioritere deltakelse i kompetansetilbud i Husbankens boligsosiale utviklingsprogram. Gjennomføre kommunal boligkonferanse. Utvikle samarbeidsrutiner/arenaer mellom virksomhet bolig og Tildelingskontoret Avsatte midler framkommer under enkeltprosjektene under «tiltak bolig» i tabellen Prosjektmidler fra fylkesmannen Behov for driftsmidler for øvrige prosjekter beregnes og legges inn i handlingsplan : 2 årsverk årlig 2016: 2 årsverk årlig 2017: 1 årsverk årlig. 2015: 1 årsverk ergoterapeut årlig 2016: 1 årverk fysioterapeut årlig Se under tabell «Færre bostedsløse» Ingen økonomiske konsekvenser i utarbeidelsen. Arbeidet kan avdekke behov for økte ressurser i akutte kriser. Samhandling med prosjekt «Innovativ velferdsteknologi» Ingen økoonomiske konsekvenser i utarbeidelsen. Kan medføre behov for økte kostnader til kompetanseutviklingstiltak Ingen økonomiske konsekvenser Midler fra Husbanken via Boso. Ingen økonomiske konsekvenser.

54 54 Utrede behov for oppbemanning av eksisterende omsorgsboliger for eldre. Samarbeid med frivillige organisasjoner Miljøvaktmester fra prosjekt til fast stilling. Boligpolitikk Få på plass helhetlig boligpolitikk og boligsosiale 2017 strategier. Avklare og forankre 2014 samspillet mellom boligsosial handlingsplan og kommunedelplan bolig. Fokus på bygging av studentboliger Mål, strategier og tiltak knyttet til det boligsosiale 2017 arbeidet innarbeides fast i kommunenes overordnede planer og tas inn i kommuneplanarbeidet. Plan- og gjennomføringsprosess for 2017 kommunale boliger effektiviseres. Planstrategien bør beskrive boligsosiale utfordringer og prioriteringer. Kommunedelplan for bolig 2015 må inneholde boligsosial utbygging som tema. Sikre vurdering av boligsosiale behov i oppstart 2017 av reguleringsplaner. Boligsosiale føringer og behov må presenteres for utbyggere i oppstartsmøte. *tallene er hentet fra forslag til handlingplan Ingen økonomiske konsekvenser i utredningsfasen. Behov for økte ressurser/bemanning fremmes i hplan For eksempel med dagtilbud og besøkstjenester årlig. Blir tema i kommunedelplan bolig.

55 Flere skal eie Tiltak År ØKONOMISKE KONSEKVENSER Lagt inn i tidligere handlingsplaner og forslag til hp Kartlegge søkere til kommunale boliger med tanke på alternative løsninger, som kjøp av bolig i det private leiemarkedet ved hjelp av startlån og tilskudd. Leietakere i kommunale boliger gjennomgås systematisk med tanke på kjøp av egen bolig ved hjelp av startlån og tilskudd. Tilby leietakere i kommunale boliger med potensiale og ønske om det å eie bolig, å kjøpe boligen til takst. Innkalle leietakere med tidsbestemte leiekontrakter som går mot slutten til samtale for å se på mulighet til å kjøpe egen bolig ved startlån og tilskudd. Tilpasse praksis for bruk av startlån til nye retningslinjer i Husbanken og utvalgte låntakere gis mulighet til 50 års nedbetalingstid. Igangsette prosjekt for bosetting av nyankomne flyktninger. Kartlegge behov for å øke boevne for de som kjøper bolig for første gang. Nye tiltak, og kommentarer 2014 At flere kjøper egen bolig gjør at det blir mindre press på kommunale boliger Søke midler til prosjektleder fra Husbanken via Boso Inntekter fra salg av boliger muliggjør kjøp/bygging av nye, tilpassede boenheter Inntekter fra salg av boliger muliggjør kjøp/bygging av nye, tilpassede boenheter Ingen økonomiske konsekvenser Bruk at startlån og tilskudd til kjøp av egen bolig i stedet for inn i leid bolig med høy husleie. Kartlegging vil gi svar på evt. behov for økte ressurser til hjelp i bolig, som synliggjøres i hplan

56 56 Etablere «Leie til eieprosjekt» samarbeidsprosjekt mellom Boso-kommunene i Østfold. Tilbud til fem store barnefamilier. Gjennomgang av økonomi, oppfølgingsbistand over tid. Tett samarb. med NAV. Vurdere økt bruk av boligtilskudd inntil 20 prosent av kjøpesum i enkeltsaker Prosjektet søkes delfinansiert via boligsosialt utviklingsprogram Boso. Kommunens egeninnsats i form av deltagere i prosjektgruppe etc Ingen økonomiske konsekvenser Færre bostedsløse Tiltak År ØKONOMISKE KONSEKVENSER Lagt inn i tidligere handlingsplaner og forslag til hp Nye tiltak, og kommentarer Ferdigstille Traraveien /2016 Framkommer under tiltak Etablere prosjekt for personer med ROP utfordringer. Housing First som metode - gruppe på fem personer. Gjennomføre prosjekt med utprøving av mottak- og utredningsavdeling på Ilaveien bosenter. Utarbeide rutiner for rask iverksettelse av tiltak til personer med ROPutfordringer «bolig» i tabellen Søke midler fra Husbanken, fortrinnsvis for felles prosjekt i Østfold. Detaljer om økonomi framlegges i prosjektdirektiv høst 2014 og i hplanarbeidet for Prosjektmidler fra Fylkesmannen for perioden (under forutsetning av bevilgninger i statsbudsjettet) 2013: millioner : Antatt beløp er Økonomiske konsekvenser vurderes i hplanarbeidet for

57 VEDLEGG 11.1 Trykte vedlegg 1. Rapport fra arbeidsgruppe for boligsosial handlingsplan: Psykisk syke, rusmiddelmisbrukere, bostedsløse og andre vanskeligstilte 2. Rapport fra arbeidsgruppe for boligsosial handlingsplan: Brukere med diagnosen psykisk utviklingshemming og/eller gjennomgripende varig utviklingsforstyrrelse 3. Rapport fra arbeidsgruppe for boligsosial handlingsplan: Eldre 4. Rapport fra arbeidsgruppe for boligsosial handlingsplan: Arbeidsområde boligforvaltning 5. Vedtatt investeringsplan for boliger Forslag til investeringsplan for boliger Utrykte vedlegg Bostedsløse i Fredrikstad 2013-analyser fra Norsk institutt for by- og regionsforskning (NIBR), oktober 2013 Sluttrapport - forprosjekt Innovasjon i boligetablering og tjenester, november 2013 Rapport PwC - foranalyse til boligsosialt utviklingsprogram, november 2011 Program- og aktivitetsplan for for boligsosial utviklingsprogram Sluttrapport - prosjekt Eierstrategi i kommunale boliger, juni 2013

58 LENKER NOU 2011: 15 Rom for alle - En sosial boligpolitikk for framtiden Meld. St. 17 ( ): Byggje bu leve: Ein bustadspoltikk for den einskilde, samfunnet og fremtidige generasjonar Meld. St. 34 ( ): Folkehelsemeldingen. God helse felles ansvar fault.aspx Meld. St. 6 ( ) En helhetlig integreringspolitikk. Mangfold og integrering Kommuneplan for Fredrikstad kommune / Handlingsplan for Fredrikstad kommune tatt-handlingsplan og-budsjett-2013.pdf Planstrategi for Fredrikstad kommune Levekårskartleggingen 2012 Fredrikstad kommune 20 n_2012_web.pdf

59 59 Vedlegg 1 Sluttrapport for BOSO arbeidsgruppe med mandat kartlegge nåværende og fremtidige boligbehov for psykisk syke, rusmiddelmisbrukere, bostedsløse og andre vanskeligstilte

60 60 Bakgrunn for arbeidsgruppens arbeid: I forbindelse med BOSO arbeidet er initiert et behov for å etablere tre arbeidsgrupper for å kartlegge nåværende og fremtidig boligbehov for følgende målgrupper; - Mennesker med fysisk eller psykisk funksjonshemming. (Gruppens arbeid koordineres av Reidun Fladeby Andersen). - Psykisk syke, rusmiddelmisbrukere, bostedsløse og andre vanskeligstilte.(gruppen Koordineres av Wenche Øiestad). - Eldre. (Gruppen koordineres av Wenche Sydvold) Sammensetning av arbeidsgruppen: Arbeidsgruppen som skal kartlegge nåværende og fremtidige boligbehov innen brukergruppene psykisk syke, rusmiddelmisbrukere, bostedsløse og andre vanskeligstilte består av følgende ressurspersoner; Lisbeth Jaavall Boligavdelingen ved Tjenestetildelingskontoret Karianne Fog Boligavdelingen Tjenestetildelingskontoret Tom Gunnar Nilsen Avdelingsleder Rus og psykisk helse, Virksomhet Læring og mestring Geir Lund- Virksomhetsleder Psykiatriboliger ved Etat Omsorgssentre Mari Vereide - NAV Gry Haugland spesialkonsulent seksjon helse og velferd Thea Gaulen Virksomhetsleder Teknisk drift Wenche Øiestad spesialkonsulent seksjon helse og velferd Øvrige ressurspersoner: Christin Hansen (Konst. Avdelingsleder flyktningkontoret) Hedda Bothne (NAV). Gruppene ble gitt følgende mandat: Kartlegge og beskrive status for brukere på venteliste i dag og innmeldt boligbehov for handlingsplanperioden Beskrive eksisterende boliger for brukergruppen. Drøfte muligheter for ombygging, endret disponering av den kommunale boligmassen, og anslå behovet for nybygg Anbefale type boliger, geografisk plassering og eierform for nye boliger Det har blitt avholdt tre møter med tillagte arbeidsoppgaver mellom møtene. Datoer for møtene var kl , Møterom Hauge, kl , Møterom Moum, kl , Møterom Hauge. Arbeidsgruppen har bestått av personer med stort engasjement og motivasjon for dette arbeidet. Bakgrunn og funn fra foranalyse ved PWC I forbindelse med oppstart av BOSO arbeidet ble det foretatt en analyse av det boligsosiale arbeidet ved PWC. Deres forprosjektrapport skulle danne grunnlag for boligsosialt arbeid i tiden fremover. Rapporten var ment å belyse status og utfordringer knyttet til det boligsosiale arbeidet i Fredrikstad kommunen.

61 61 I rapporten påpekes av diverse nøkkel tall og beregninger gjort i Husbanken, og via KOSTRA (KOmmune-STat-RApportering), viser at Fredrikstad kommune; - har høy levekårsindeks - mange antatt fattige i kommunen. - antall kommunalt disponerte boliger er lavt pr innbygger - antall husstander som får tildelt bolig i forhold til søknader er lav. Til sammen tilsier dette boligsosiale utfordringer og behov for å utnytte alle statlige og kommunale virkemidler fullt ut. I sin analyse av det boligsosiale arbeidet, har PWC jobbet ut fra 8 ulike hypoteser: 1. Det boligsosiale arbeidet er godt forankret i kommunen. 2. Dagens organisering av det boligsosiale arbeidet er for fragmentert og det oppleves behov for koordinering. 3. Tildelingsprosessen for de kommunale boligene fungerer tilfredsstillende. 4. Det er tilstrekkelig kompetanse blant involverte parter til å utføre de boligsosiale oppgavene i kommunen. 5. De mest vanskeligstilte gruppene blir godt ivaretatt. 6. Kommunen har et stort behov for flere boliger. 7. Tjenestetilbudet i boligene er tilfredsstillende og dekker brukernes behov. 8. Kommunen bør jobbe for å benytte helhetlige virkemidler bedre og gjøre økonomiske virkemidler bedre kjent for målgruppene. Funn fra analyse viser at - Det boligsosiale arbeidet har ikke vært godt nok forankret fram til nå. - Det er tverrpolitisk vilje til å prioritere dette arbeidet, men målene som settes opp i handlingsplaner er ikke tydelige og målbare. - Det konkluderes med at dagens organisering er for fragmentert og at det oppleves behov for koordinering. - Det anbefales å samle kompetansen vedrørende tildeling og virkemidler i et eget felles boligtildelingskontor som har oversikt over alle de kommunale boligene og alle virkemidlene. - En mer samlet organisasjon bør medføre at også tildelingsprosessen trolig blir mer effektiv enn i dag. - Det er god kompetanse i organisasjonen innenfor sine respektive tjenesteområder, spesielt i de ulike teamene som tildeler bolig. - Det er om lag uten fast bolig i Fredrikstad, og kommunen mangler eget midlertidig bo tilbud. - Det er et stort behov for å fremskaffe flere boliger grunnet mange på ventelister (spesielt PU). - Strategisk helhetlig tenkning, både på investering og drift, er viktig i forbindelse med det videre arbeidet med å fremskaffe nye boliger. - Representanter fra brukerrådene er godt fornøyd med tjenestene som ytes i boligene. - Startlån og bostøtte er virkemidler som Fredrikstad kommune er blitt flinkere til å utnytte de senere år, men det må fortsatt fokuseres på dette. Målet må ikke være å ha flest mulig kommunale boliger, men jobbe slik at startlån med gode betingelser og bruk av bostøtte hjelper innbyggerne til å kjøpe sin egen bolig. Observasjoner og anbefaleringer fra PWC etter endt kartlegging: 1. Dagens organisering er for fragmentert og bør endres. Det enkelte team jobber med tildeling innenfor enkelte brukergrupper og har ikke samhandling med de øvrige teamene i særlig grad. Tildelingsteamene er av variert sammensetning og størrelsesorden. Det mangler et felles saksbehandlingssystem med innsyn over behov og tilgjengelighet av

62 62 boliger. Svakheten i organiseringen ligger i at det ikke er overordnet koordinering og helhetlig oversikt. a). Organiseringen av det boligsosiale arbeidet bør gjennomgås og endres. Vi mener det er viktig med en organisatorisk modell som fremmer både sosialfaglig kompetanse, for å ivareta brukerens beste, samt sørger for en profesjonell boligforvaltning. 2. Det bør igangsettes et forarbeid for å definere boligmassens muligheter til alle brukergrupper. Oppfatningen om at boligene tilhører enkelte grupperinger er uheldig og virker negativt inn på effektiviseringsmulighetene for boligtildeling. a) Boligsosialt arbeid og prosessen videre må forankres omkring fakta og at kommunen har en disponibel boligmasse, som skal være tilgjengelig for alle brukergruppene basert på behov. 3. Det er ikke tilfredsstillende faktainformasjon omkring den enkelte boligenhet sine tekniske data (areal, tilstand). Dette er kritisk informasjon som er nødvendig for å være profesjonell eiendomsforvalter. a) Uavhengig av styringsform som velges for boligforvaltningen er det vesentlig at sentrale fakta omkring hver bolig blir vurdert og fastslått, samt tilgjengeliggjort i et styringssystem (database). 4. Det har vært svært mangelfullt vedlikehold på den totale boligmassen i mange år, og det foreligger ingen helhetlig strategi for vedlikehold av den totale boligmassen. a) Etter kartleggingen av tilstanden på boligmassen, anbefales det å utarbeide en langsiktig vedlikeholdsplan som søkes innarbeidet i kommende handlingsplaner. 5. Forvaltningen av eiendommene som hører inn under det boligsosiale arbeidet er for fragmentert, uhensiktsmessig og lite driftseffektivt. a) All forvaltning av eiendommer tilknyttet det boligsosiale arbeidet bør profesjonaliseres og holdes adskilt fra tildelingen av boliger. Tildelingen av boliger bør koordineres gjennom ett boligtildelingskontor under kommunalsjef omsorg og sosiale tjenester. 6. Fredrikstad kommune har behov for en større boligmasse for tildeling. Samarbeidet med private kan være større enn i dag. a) For å øke tilgjengeligheten på boliger bør det foretas en vurdering om det er mulig for økt bruk av det private utleiemarkedet. 7. Informantene indikerer at tomgangstiden mellom to leietakere er høy. a. Teknisk sektor bør sette konkrete mål for tomgangstid og måles på dette, slik at omløpshastigheten på boligene økes. 8. Det er god oversikt over husleienivået i kommunen. Nivået ligger under sammenlignbare kommuner. En regulering til markeds leie forutsetter markedsmessig standard på boligene. Det betyr økt vedlikehold til boligene, se punkt 4. a) Husleienivået bør gjennomgås slik at det igjen blir gjengs leie. Dette vil ikke nødvendigvis øke netto boutgifter for de vanskeligstilte, for bostøtteordningen vil trolig dekke opp husleieøkningen. Videre bør kommunene utrede hvordan de kan utnytte sin rolle som en sikker betaler i utleiemarkedet. 9. Det er mangel på boliger. Det er ventelister i dag og befolkningsveksten er stor. Det er samlet vedtatt å bosette 120 flyktninger, samt 25 mindreårige flyktninger, de neste tre årene og antall eldre vil for alvor begynne å øke fra a). Tabellen over prognosebehov for boliger (se kapittel 6.1.6) må bearbeides og konkretiseres før endelig fremtidig strategi for boligsosialt arbeid legges fram.

63 Forventet fremtidig behov for boliger er spesielt innenfor rus og psykiatri, samt personer med psykisk utviklingshemning og gjennomgripende varige utviklingsforstyrrelse. Dette er type boliger som vil kreve en rekke tjenester og legge beslag på ressurser fra Fredrikstad kommune. a). Det er viktig med en helhetlig økonomisk tilnærming til det boligsosiale arbeidet, hvor også de driftsmessige forholdene internt i kommunen inkluderes og kalkuleres i forbindelse med etablering av nye boliger. Det bør videre etableres styringsmuligheter, herunder datafangst, som bevisstgjør samlet driftskostnader per bolig. 11. Det er uklare mål i handlingsplan og budsjettdokumentet og dermed uklar måloppnåelse i årsrapporten. a) Målene innenfor det boligsosiale området bør være konkrete og målbare. Dette er nødvendig for å muliggjøre god politisk og administrativ styring. 12. Det er en tverrpolitisk vilje til å forbedre boligsosialt arbeid. a. Planprosessen for konkrete boligprosjekter må sikre at politikerne blir tidlig involvert. Den politiske prosessen må være forutsigbar og involverende. Dette vil sikre at vanskelige prosesser avklares i en tidlig fase. 13. Utsagn tyder på at kommunens husleiegarantiordning oppleves som streng og lite fleksibel. a. Kommunens husleiegarantiordning bør gjennomgås. Kommunen bør etablere virkemidler rettet mot markedets krav til depositum og garantiordninger etter husleieloven. 14. Kommunens interne retningslinjer vedrørende startlån og boligtilskudd er fra a. Det anbefales at retningslinjene gjennomgås. Enkelte kommuner har innført opp mot 50 års nedbetalingstid. Det bør vurderes å øke nedbetalingstiden og vurdere å innføre avdragsfrie perioder. 15. Formelle rutiner, prosedyrer og stillingsbeskrivelser mangler innenfor enkelte områder. a. Det anbefales å foreta en kartlegging av hva som eksisterer og benyttes av formelle rutiner og tjenestebeskrivelser innenfor området. 16. Informasjon vedrørende kommunens boligsosiale virkemidler på Internett er noe uklar. a. Det anbefales å vurdere innholdet og brukertilgjengeligheten i informasjonen på Internett. 17. Det er enighet om at et lavterskeltilbud bør utredes. a. Utredning av flere plasser med lavterskeltilbud bør inngå som en del av strategien for boligsosialt arbeid fremover. 18. Kommunen mangler eget midlertidig bo tilbud, i tråd med hva det lovdefinerte formålet med slik bolig er, og kjøper derfor plasser hos private aktører. a. Utredning av et eget tilbud, og lokalisering av dette, bør inngå som en del av strategien for boligsosialt arbeid fremover. Avklaringer/ presiseringer ifht. mandat: Arbeidsgruppen har hatt som mandat å kartlegge nåværende og fremtidige boligbehov for psykisk syke, rusmiddelmisbrukere, bostedsløse og andre vanskeligstilte. I den forbindelse har det vært nødvendig for arbeidsgruppen å komme frem til en felles forståelse for hvem man vurderer som vanskeligstilte på boligmarkedet.

64 64 Østfoldprosjektet prosjekt Innovasjon i boligetablering og tjenesteyting er et samarbeid mellom Moss, Sarpsborg, Fredrikstad og Halden kommune. Prosjektet er organisert i tre arbeidsgrupper. Gruppene har som mandat å kartlegge tjenester som blir gitt i boliger, de økonomiske virkemidlene som finnes og brukerbehov i kommunen. Kartleggingen skal dokumentere dagens situasjon og gi en vurdering av denne. Videre skal prosjektet vurdere nye forslag som kan gjennomføres innenfor det boligsosiale arbeidet i kommunene En av arbeidsgruppene har hatt som mandat å beskrive hvilke behov de ulike gruppene av vanskeligstilte på boligmarkedet har for offentlige tjenester. I den forbindelse har de drøftet seg frem til hvem man inkluderer i gruppen vanskeligstilte på boligmarkedet. Vår arbeidsgruppe støtter seg til Østfoldprosjektets arbeidsgruppe med noe supplement. Dette betyr at vi velger å definere følgende som grupper av vanskeligstilte på boligmarkedet; 1. De med utfordringer i forhold til psykiatri. Psykiske lidelser er et samlebegrep for forskjellige lidelser og sykdommer som i første rekke rammer sinnet og bevisstheten og ikke den fysiske kroppen. Psykiske lidelser omfatter alt fra enkle fobier og lettere angst og depresjonslidelser, til en omfattende og alvorlige tilstander som schizofreni. Felles for alle psykiske lidelser er at de påvirker tanker, følelser, atferd, væremåte og omgang med andre. De vanligste lidelsene er angst og depresjon. 2. De med utfordringer i forhold til rus. Vi har her valgt følgende «definisjon» av begrep: Rusavhengig sikter til personer som er psykisk eller fysisk avhengig av alkohol eller narkotika. Med fysisk avhengighet mener en kroppens avhengighet etter stoffet når man først har begynt å bruke det. Med psykisk avhengighet er det den gode opplevelsen som gjør at en vil ha mer av det samme. 3. Personer samtidige ruslidelse og psykisk lidelse (ROP lidelser) ROP- lidelse som en samlebetegnelse for samtidig ruslidelse og psykisk lidelse. I ROP lidelser inkluderes også personer med mindre alvorlig psykisk lidelse og samtidig ruslidelse når hver av de to typer lidelse er forbundet med betydelig funksjonssvikt. 4. Personer som kommer fra institusjon/fengsel. Dette er mennesker som kan ha vært til behandling i institusjon eller personer som har vært innsatt i fengsel for en kortere eller lengre periode. 5. Flyktninger/innvandrere - Flyktninger som kommer fra flyktningmottak og skal bosettes i kommunen i hht. politisk vedtak om bosetting, der Fredrikstad kommune er første kommune de bosetter seg i. - Sekundærflyttere (med dette menes familier som er bosatt i en kommune, og har bolig og tjenester som er tilrettelagt i fht deres behov, men som velger å flytte til en annen kommune uten å ha tilsvarende tilbud der) 6. Unge vanskeligstilte - Unge som har vært under omsorg av barnevernet - Videregående/drop-outs - Unge som ikke kan bo hjemme - Lett utviklingshemmede (kognitivt) 7. Husholdninger med lave (og midlertidige) inntekter

65 65 I denne gruppen er det mange store og barnerike familier. Utfordringer for de som har lave og midlertidige inntekter (arbeidsavklaringspenger (AAP), sosialhjelp, overgangsstønad for enslige forsørgere etc. Personer med fysiske funksjonshemninger, psykisk utviklingshemmede og eldre, blir ivaretatt av øvrige arbeidsgrupper og vektlegges derfor ikke her i denne sammenheng. Mandat 1. Kartlegge og beskrive status for brukere på venteliste i dag og innmeldt boligbehov for handlingsplanperioden Det eksisterer i dag en kartlegging av personer innen fagområdene rus, psykisk helse og øvrige vanskeligstilte som er i behov av bolig, ved flere tjenester. Arbeidsgruppen har hatt et stort fokus på å samle all informasjonen på ett felles området og kvalitetssikre informasjonen og oversikt over brukere som er i behov av kommunal utleiebolig, bofellesskap eller samlokaliserte boliger. Personer og familier som er i behov av bolig og oppfølging i bolig henvender seg og mottar bistand fra ulike instanser i kommunen, for eksempel avdeling rus og psykisk helse, virksomhet psykiatriboliger og NAV. Det er derfor av vesentlig betydning at ansatte ved de ulike instansene etablerer en felles kvalitetssikret oversikt/kartlegging over de som er i behov av bolig og bistand slik at man kan være i stand til å gi den enkelte bruker et tilstrekkelig tilbud med rett tilknyttet bistand. Det er avgjørende at ansvaret for å kvalitetssikte kartleggingen er lagt til spesifikke stillinger som har et ansvar for fortløpende og oppdaterte og evaluere oversikten. Oversikten arbeidsgruppen her kan vise til er kvalitetssikret av Nav, tildelingskontoret ved boligavdelingen, avdeling rus og psykisk helse og virksomhet psykiatribolig. Det vises per i dag til tre ulike tabeller, fremover vil det være vesentlig å se om man kan samordne dette til en felles liste som inneholder nødvendige opplysninger. Dette vil vurderes av de involverte. Listene som i dag foreligger er - Kartlegging av enslige vanskeligstilte som søker kommunal utleiebolig, eller der hjelpetilbudet har meldt behov for kommunal utleiebolig. - Personer som fyller kriterier for psykiatriboliger jf. gjeldende retningslinjer og har mottatt vedtak på dette - Familier i behov av familieleiligheter. Kartlegging av enslige vanskeligstilte som søker kommunal utleiebolig, eller der hjelpetilbudet har meldt behov for kommunal utleiebolig. Aldersfordeling Totalt antall Kvinner Menn UFB Helseutfordringer Behov for Behov bistand for dag/kveld bistan d døgn Psyk. Rus ROP Annet år ( ) år ( ) år ( )

66 66 50 år Totalt Kommentarer til tabell: Enkelte av de som har søkt, eller der hjelpeapparatet har meldt inn behov for kommunal utleiebolig har ikke blitt tilstrekklig kartlagt med hensyn til psykisk helse og rus. En av årsakene til dette er at det kan være vanskelig å komme i kontakt med enkelte, dette skyldes blant annet at de bor ulike steder og at det derfor er utfordrende å få i stand et møte. En annen årsak er at de selv ut fra sin situasjon mener at de ikke har behov for bolig eller annen bolig. I disse situasjonene må det utøves en stor grad av motivasjonsarbeid. Enkelte av de som står på venteliste til kommunal utleiebolig har fått vedtak, men ikke samtlige. For de som står på listen og er vurdert i forhold til å ha behov for et bo tilbud ved Ilaveien botilbud (rus) er det fattet vedtak. Flere av søkerne er uten et sted å bo, de bor enten bor hos pårørende, bor svært dårlig eller trenger tettere oppfølging for å kunne fungere i dagliglivet. 75 personer som står på denne oversikten er bostedsløse. Enkelte som har bolig, vil ikke kunne flytte tilbake til boligen de har, og blir værende i institusjon (sykehus/ rusinstitusjon/ privat institusjon) til de får nytt botilbud. Hospits, campingplasser og midlertidige botilbud blir i stor grad ofte sett på som så uhensiktsmessig for disse søkerne, at de nødig skrives ut til slike tilbud. Personer som fyller kriterier for psykiatriboliger jf. gjeldende retningslinjer og har mottatt vedtak på dette. Alder år ( ) år ( ) år ( ) 50 år Totalt antall Kvinner Menn Bor på inst. Problemområde Ubeman net Behov for bistand dag/ kveld Psyk. Rus ROP Annet Totalt Behov for bistand døgn Kommentarer til tabell:

67 67 Personer som er kartlagt på denne listen har en psykisk lidelse som primærlidelse. De fyller kriteriene for tildeling av boliger innen virksomhet psykiatriboliger og har en moderat til alvorlig psykisk lidelse. Familier i behov av ny bolig/familieleiligheter. Totalt antall familier Totalt antall barn Antall av familiene som er UFB Antall familier som er i behov av annen bolig Type bolig de bor i per dag Komm. Privat Kommentarer til tabell: St. melding 17, 2013 «Byggje, bu og leva» vektlegger at hjemmet og nærmiljøet betyr mye for oppveksten til barn og unge. Tilfredsstillende boforhold er en forutsetning for gode levekår for barnefamilier. Bolig er også en forutsetning for at familier skal kunne leve selvstendig, skaffe seg eller holde på arbeid, og ellers delta i samfunnet. Barn er særlig sårbare og skal ikke være uten ett hjem. Dårlige bo forhold kan føre med seg problem på skolen og i fritida. Forsking viser at familier i lavinntektsgrupper flytter oftere enn andre, og at de oftere bor trangt. En del barn vokser opp i kommunale utleieboliger i belastede bomiljø. De fleste av familiene kommer seg likevel raskt over i tilfredsstillende bo forhold, ente på egen hånd eller med hjelp frå det offentlige. Blant familier som har behov for familieleiligheter, som ikke per i dag har bolig eller trenger annen bolig er det per i dag mange sekundærflyktninger. I tillegg til dette har Fredrikstad kommune ansvar for bosetting av flyktninger. Ut fra et politisk vedtak for 2013 skal 40 personer bosettes i Fredrikstad kommune. Disse 40 personer er ikke inkludert i nevnte tabeller. Mandat 2. Beskrive eksisterende boliger for brukergruppen. Boligene i Fredrikstad er delt inn i ulike betegnelser. Betegnelsene baserer seg delvis på historie og på målgruppen for de enkelte botilbud. Arbeidsgruppen har sammen med de to andre arbeidsgruppene hatt fokus på å komme frem til en omforent begrepsbruk ifht. ulike boliger og botilbud som kan tydeliggjøre tilpasning, funksjon og målsetting. I dette arbeidet har vi valgt å se til andre kommuner bla. Bergen kommune og bearbeidet dette ifht. lokal tilpasning til Fredrikstad. Følgende kategorier foreslås: Tilrettelagte bo tilbud: 1. Samlokaliserte boliger Dette er boliger som ligger i samme bygg, eller i nær tilknytning til hverandre men uten fellesarealer og uten tjenestebase. Beboerne får individuelle tjenester fra kommunens ulike oppfølgingstjenester i hjemmet. 3. Bofellesskap med tilknyttet tjenester dag og /eller kveld Fra 5-12 boliger i samme bygg knyttet til fellesarealer og felles tjenestebase. Tjenester i de fleste av boligene på dag, kveld og helg, men ikke natt. Noen felles måltider og sosiale aktiviteter.

68 68 4. Bofellesskap med døgntjenester Fra 5-12 boliger i samme bygg knyttet til fellesarealer og felles tjenestebase. Alle boligene har tjenester hele døgnet, - det varierer om tjenestene om natten er hvilende eller våken. Alle de ovenstående tilbudene gir beboer egen husleieavtale på samme måten som kommunale utleieboliger og alle har sin individuelle husholdning. Øvrige kommunale boliger til kommunens disposisjon: 5. Kommunale utleieboliger Boliger som kommunen eier, fremleier eller har tildelingsrett til, uten tjenestebase. Med dette som utgangspunkt har arbeidsgruppen utfra boligliste utarbeidet ved Teknisk drift bearbeidet denne sett i forhold til kategorier lagt i KOmmune Stat Rapportering (KOSTRA) Se egen utarbeidet liste. Arbeidsgruppen har utarbeidet en oversikt over boliger i Fredrikstad kommune som er rettet inn mot arbeidsgruppens målgrupper. Listen er supplert med antall leiligheter og antall årsverk tilknyttet enkelte botilbud. Boliger innen målgruppen psykisk helse med angitt bemanning. Botilbud Adresse Antall leiligheter/ utforming BORGE/ ØSTSIDEN: Bemanning og årsverk Kjølberg Øst Roald Amundsens vei 32-9.leiligheter -2 leiligheter i same lokaler som fellesareal og personalbase -6 leiligheter i rekke av tre og tre. Døgnbemannet, 6,96 (har i tillegg ambulerende nattevakt, disse årsverkene er ført på Løkkeberg og Lundheim) Friggsvei Friggsvei 2,4,6,8A og 8B 5 frittstående leiligheter Ingen bemanning tilknyttet tilbudet direkte, ligger rett overfor Kjølberg Øst. Bråten Botilbud Bråten Begby, felt 2 14 leiligheter totalt ONSØY: -6 leiligheter med tilknyttet fellesareal -to leiligheter med tilknyttet fellesareal - 6 leiligheter, tre og tre i rekke. 16,6 (Antall årsverk er ink.5,18, nå tilsatt ved A5 veum. Dette tilbudet er tenkt opphørt når Bråten botilbud står ferdig). Bruket 8 A-J KRÅKERØY: 10,leiligheter. Fellesareal og personalbase. 1,5 Prestegårdsjordet Bjørneby veien 5 5 leiligheter i samme bygg, fellesarealer og personalbase ligger i tilknytning 0,75 årsverk. Bemannet på kveld onsdager, de øvrige dagene bemannet

69 69 SENTRUM: til leilighetene. på dagtid. A5, Veum 2 leiligheter, fellesareal og personalbase. Ligger i tidligere sykehusarealer. 3,33 + 1,88 nattevakt som kjøpes av sykehuset Østfold. Til sammen 5,18 årsverk. Fjeldbergtoppen Fjeldbergtoppen 9A, 9B og 9C 11. leiligheter Tre leiligheter ligger i tiknytning til fellesareal og personalbase, de øvrige boligene ligger i to rekker. 6,45 (har i tillegg ambulerende nattevakt, disse årsverkene er ført på Løkkeberg og Lundheim) Lundheim Johan L. Johansensgt. 27 a-h 9 leiligheter, over 2 etg., tilknyttet fellesareal og personalbase. 10,54 (inkl. ambulerende nattevakt) Nabbetorp Nabbetorpveien leiligheter i et 2 etg. hus. Løkkeberg Sarpsborgveien 75 10, leiligheter med tilknyttet fellesareal og personalbase. Ingen bemanning 11,39 Boliger innen målgruppen rus med angitt bemanning Botilbud Adresse Antall leiligheter/ utforming Bemanning og årsverk BORGE/ ØSTSIDEN Eplestien Eplestien 17 Ingen Rommeveien Rommeveien 8 + personalbase 3 årsverk Trollhetta veien Trollhetta veien 3 Ingen ROLVSØY Råkollveien Råkollveien 9 + personalbase 3-4 årsverk Ilaveien Ilaveien 30 Ingen Boliger innen målgruppen flyktninger Botilbud Adresse Antall leiligheter/ utforming Bemanning og årsverk SENTRUM Konditorveien 20 Konditorveien 20 1 Ingen bemanning knyttet til selve boligen Dammyr Dammyr 1 Ingen bemanning knyttet til selve boligen Sulkyveien (Store familieboliger) Sulkyveien (Store familieboliger) 6 Ingen bemanning knyttet til selve boligen Lislebyveien 119 A Lislebyveien 119 A 8 Ingen bemanning knyttet til selve boligen ONSØY Paprikakroken 2 a-d Oksviken 4 Ingen bemanning knyttet til selve boligen. Mandat 3. Drøft muligheter for ombygging, endret disponering av den kommunale boligmassen og anslå behovet for nybygg

70 70 Mulighet for ombygging og endret disponering Stortingsmelding 17, 2013 vektlegger at menneske som søker om en kommunal utleiebolig er i ulike situasjoner, med ulike utfordringer og behov. Fredrikstad kommune disponerer i dag et differensiert bolig tilbud. Fra boliger og leiligheter i vanlige bomiljø til samlokaliserte boliger i det samme huset eller samme området. Botilbudene kan være med eller uten fast tilknyttet tjenester. I tillegg finnes bofellesskap eller alt fra døgnbemanning til bemanning bare noen timer om dagen. I all planlegging og tilrettelegging er det viktig at kommunen tar utgangspunkt i den enkeltes behov. Stortingsmelding 17, redegjør for at en god bo situasjon kan gjøre den enkelte mer selvstendig og selvhjulpen, mens en dårlig bosituasjon kan føre til et større hjelpebehov. Personer med rusproblem og psykiske lidelser er en gruppe som er overrepresentert i kartleggingene av bostedløse, og som er bostedløse lengst og oftest. Det er de siste årene etablert en rekke nye botilbud til denne gruppa. Stortingsmeldingen presiserer at alle må ha et sted å bo, selv med levevaner som fungerer dårlig sammen med omgivelsene. Arbeidsgruppen mener det et viktig at man ved utbygging av boliger og tilrettelegging av botilbud vektlegger å etablere et utvidet differensiert bo tilbud som strekker seg fra egen bolig - midlertidige boliger - kommunale utleieboliger samlokaliserte boliger bofellesskap med tilknyttet tjenester dag/ kveld og døgn, forsterkede tilbud, til sykehjems plasser tilrettelagt for de ulike målgruppene. Når man tilrettelegger for etablering av botilbud er det viktig at man planleggingen ut fra en grundig kartlegging av brukere og deres behov. Det er vesentlig å anerkjenne at behovene til de enkelte brukerne er forskjellige og at felles problematikk og sammenfallende diagnoser ikke medfører at personene som en fast regel vil profitere på å bo samlet. Diagnose og felles utfordringer bør i utgangspunktet ikke angi hva som er rett boligtilbud for den enkelte. Dette må synliggjøres i kommunens totale botilbud og vektlegges ved tildeling. Med utgangspunkt i behov vil brukergruppen rus, psykiatri og øvrige vanskeligstilte ha behov for ulike botilbud i Fredrikstad kommune. Arbeidsgruppen vil påpeke av det er helt avgjørende at man ser boligutforming og boligbehov i nær sammenheng med bistand i bolig. Innen psykisk helse, rus og vanskeligstilte er det et omfattende behov for tilrettelagt og fleksibel bistand. Personene har krav på bistand uavhengig hvor de bor. Det er derfor vesentlig når man kartlegger brukerens behov at man først ser om det er mulig å gi brukeren tilstrekkelig og rett bistand der vedkommende i utgangspunktet bor, og at brukere primært ikke må flytte for å motta rett bistand. Det er behov for et bredt tjenestetilbud mht. oppfølging i boliger for denne målgruppen. Det kan være tjenester i forbindelse med det å bo, praktisk hjelp til å handle, lage mat, vaske og oppfylle økonomiske forpliktelser, nødvendig helsehjelp, hjelp til å holde kontakt med familien og å komme i arbeid eller andre former for aktivitet. Når arbeidsgruppen skulle drøfte muligheter for ombygging, endret disponering av den kommunale boligmassen og anslå behovet for nybygg anså vi det vesentlig å ta utgangspunkt i de bo tilbudene som allerede er etablert for målgruppen rus, psykiatri og øvrige vanskeligstilte, samt boliger for målgruppen som er under planlegging og utbygging.

71 71 Med utgangspunkt i de differensierte boligtilbud kommunen i dag har, er det et fravær av følgende boligtilbud for å sikre en helhetlig «boligkjede»: - midlertidige botilbud, - forsterket botilbud - tilrettelagt sykehjemtilbud for målgruppen. Med hensyn til midlertidig bo tilbud, forsterket bo tilbud og tilrettelagt sykehjemstilbud for målgruppen vil dette omfatte både nybygg, ombygging og endret disponering av eksisterende boligmasse. Det redegjøres derfor kort for disse tilbudene. Midlertidig botilbud: Lov om sosiale tjenester i arbeids- og velferdsforvaltningen 27 pålegger kommunene å finne midlertidig botilbud for de som ikke klarer det selv. Tjenesten vil være aktuell i akutte situasjoner, for eksempel ved brann, utkastelse, familie- eller samlivsbrudd. Midlertidig botilbud er et tilbud som ikke er ment å vare over tid, men som skal avhjelpe akutt bostedsløshet. Med akutt bostedsløshet menes at tjenestemottaker ikke har et sted å sove og oppholde seg det neste døgnet. NAV plikt til å hjelpe med å finne midlertidig sted å bo for den som oppholder seg i kommunen. Det er ikke noe krav om at tjenestemottaker selv først må ha forsøkt å finne et botilbud. NAV-kontoret må finne et botilbud til tjenestemottaker som ikke klarer dette selv, samt følge opp at tjenestemottaker faktisk har et sted å være, dvs. at botilbudet er tilgjengelig for tjenestemottakeren. Midlertidig botilbud kan være tilbud om opphold i pensjonat, hospits eller annet egnet husvære. Dette gjelder inntil det evt. er mulig å finne en mer permanent løsning på boligspørsmålet. Kommunene skal, så vidt det er mulig, iverksettes tiltak for å sikre permanent bolig til de som trenger, men ikke har klart å finne bolig på egen hånd. I Fredrikstad kommune er det fattet et bystyrets vedtak at nytt tiltak for midlertidig husvære/ midlertidig botilbud lokaliseres til Traraveien 19. Boligen vil huse 20 leiligheter. Tilbudet vil være et samarbeid mellom flere etater og virksomheter med vektlegging å kartlegge behov og starte arbeidet med å tilrettelegge for et varig botilbud. Det er planlagt tilstedeværende bemanning, endelig antall årsverk og hvordan dette fordeler seg mellom de ulike tjenestene er ikke fastsatt. Forsterkede botilbud: Fredrikstad kommune har søkt om tilskuddsmidler til igangsettelse av et prosjekt for perioden 2013 til Prosjektet går ut på å utvikle en forsterket boenhet i Ilaveien, som er en mottaks- og utredningsenhet for personer med alvorlige ROP- lidelser. Forsterket tilbud, mottaks og utredningsenheten plasseres i Ilaveien Bosenter, med i utgangspunktet 10 ROP- plasser til disposisjon. Ilaveien Bosenter er i dag et døgnbemannet botilbud for personer med alvorlig rusavhengighet. Ilaveien eies av Blå Kors, i et økonomisk og faglig samarbeid med Fredrikstad kommune, som disponerer samtlige 30 plasser. Den nye enheten skal driftes av Fredrikstad kommune, i samarbeid med Blå Kors. Kjøp av plasser er, etter avtale, aktuelt for Hvaler kommune. Tilbud om kjøp av plasser kan være aktuelt for Sarpsborg kommune. Tiltak i enheten utvikles i et nært samarbeid med SØF HF - avdeling Veum, distriktspsykiatrisk poliklinikk (DPS) og sosialmedisinsk poliklinikk (SMP). Enheten vil bli døgnbemannet, alle ukedager, ansatte må jobbe i turnus. Ved en slik avdeling vil kontinuitet og stabilitet i personalgruppen være av stor betydning for kvalitet på tjenesten. Personalt må ha høy faglig kompetanse. Ved å legge opp til en turnus med lange vakter kan det sikres god faglig oppfølging og kontinuitet rundt brukerne til enhver tid. Slike arbeidstidsordninger har i seg selv vist og ha god effekt på tjenestemottakerne da de medfører mer fleksible og brukertilpassede

72 72 Målsetting(er) for prosjektet / tiltaket: - Mennesker med kroniske og alvorlige ROP lidelser, med stor funksjonssvikt, og svak eller manglende tilknytning til hjelpeapparatet sikres et helhetlig og sammenhengende bo- og behandlingsforløp i skjermet boenhet. - Den enkelte sikres utredning, kartlegging og diagnostisering i bolig, noe som er nødvendig for å gi den enkelte rett medisinering, igangsette samordnet behandlingstiltak og sikre den enkelte rett folketrygdytelse i NAV. Etter oppholdet i mottaks- og utredningsenheten har den enkelte; - Tilgang på og kan nyttiggjøre seg tjenester i kommunen og i spesialisthelsetjenesten, og vedkommende forblir i behandlingskontakten. - Trygge, varige og stabile boforhold. I dette følger at den enkelte har forpliktende individuell plan og personlig koordinator, redusert omfanget av akuttinnleggelser, tilpasset dagaktivitet eller arbeid, sosial støtte og er bedre integrert i sitt nærmiljø. Metoder/arbeidsmåter: Utvikling av kompetanse om fintilpasset metodikk i bolig er et arbeidsoppdrag i prosjektet. Utgangspunktet er at ansatte skal jobbe»skulder ved skulder» - fra kommunen og fra SØF HF. Faglige utgangspunkt er de ansattes kompetanse i adekvat kartleggingsmetodikk, MI, kognitiv terapi og faglig veiledning satt i system. Tilrettelagt sykehjems tilbud for personer med rusproblematikk, psykiske lidelser og samtidig rus og psykisk helse problemer. Psykogeriatriske avdelinger i sykehjem er egne tilrettelagte avdelinger i sykehjem med god bokvalitet, der personalet har en særlig kompetanse på alvorlig psykiske lidelser. Et eksempel fra Bergen viser at de i dag har tre psykogeriatriske avdelinger med en bydekkende funksjon. I tillegg har to av bydelene samlet noen av sine sykehjemsbeboere med psykiske lidelser på egne avdelinger. Beboerne her er preget av mange års tunge psykiske lidelser og noen har avvikende adferd. Disse enhetene har klart å skape trygge og gode bomiljø uten at det i utgangspunktet koster mer enn en vanlig sykehjemsenhet på samme størrelse. Det å samle disse brukerne og ha personale der som ønsker å jobbe med akkurat disse utfordringene, viser til stor effekt på kvaliteten. Flere ansatte har også videreutdannelse eller skaffer seg det. Pr oktober 2010 er det ingen godkjente fra 2. linjen som venter på dette tilbudet. Samtidig er det en del alvorlig psykisk syke som bor spredt i ulike sykehjemsavdelinger i Bergen kommune, der verken kompetansen hos de ansatte eller toleransen hos naboene er tilstrekkelig. I Bergen kommune er det initiert at det bør kartlegges hvor mange av disse psykisk syke i sykehjem som kunne hatt det bedre i en egen enhet, med tanke på å etablere flere enheter for sykehjemspasienter med alvorlige psykiske lidelser innenfor de ressursrammene som finnes. Det anerkjennes at personer innen målgruppen psykisk helse og rus har behov for et tilrettelagt tilbud når de når høyere alder. Samtidig som flere i denne gruppen erfarer å få omfattende helseutfordringer på et tidligere tidspunkt som følge av sin lidelse. Fredrikstad kommune er i en prosess hvor behovet for sykehjemtilbud for personer med psykiske lidelser, ruslidelser og ROP lidelser kartlegges og tydeliggjøres. Dette vil sees i forbindelse med etablering av Østsiden sykehjem og endringer av i det totale sykehjemstilbudet i forlengelsen av dette. I 2008 ble fem botilbud tilrettelagt for mennesker med psykiske lidelser overført fra hjemmesykepleiedistriktene til Virksomhet for psykisk helse arbeid. Fra 2008 og frem til i dag har to av botilbudene endret disponering i form av å utvide brukergruppen til yngre

73 73 personer og til personer med ROP lidelser. Av de botilbud som disponeres til målgruppen psykisk helse og rus per i dag er det primært Ilaveien hvor det tenkes en omdisponering av 10 av leilighetene til forsterkede enheter som man ser ifht. endret disponering. Arbeidsgruppen mener at det er avgjørende at man med hensyn til muligheter for ombygging, endret disponering av den kommunale boligmassen ser på den totale boligmassen som kommunen besitter. Ved å se den totale beholdning opp mot kartlagte behov ifht. samtlige brukergrupper vil man kunne få et helhetlig bilde ifht. det totale behovet og muligheter man har for imøtekomme dette. Arbeidsgruppen er kjent med at det finnes boliger som med mindre eller større grep kan tilrettelegges for nye brukergrupper, da de utfra krav til utforming ikke lenger er i tråd med statlige føringer ifht. enkelt målgrupper eks. Cicingnongaten 1-3. Denne boligen inneholder flere små leiligheter/ hybler. Per i dag står mange av disse leilighetene ledige som følge av at fastsatt målgruppe: eldre, ikke ønsker å bo der da de anser leilighetene for å være for små. For å få til en god ressursutnyttelse og optimalisering av tilbudene vil det derfor være viktig å få denne helhetlige tilnærmingen. En slik tilnærming fordrer en god faglig kartlegging, kvalitetssikrede oversikter og at dette sees opp mot en oversikt over kommunens totalbeholdning vedrørende boliger og at det foreligger en oversikt over boligens standart, utforming og muligheter. Det er med dette påkrevet er ustrakt samarbeid mellom boligforvaltere ved teknisk drift, tildelingskontoret ved boligavdelingen og de utøvende tjenestene, for å få til dette gode samspillet. Anslag av behov for nybygg Arbeidsgruppen erfarer at det er vanskelig å anslå behovet for nybygg uten å se dette i en større sammenheng med muligheter for ombygging, endret disponering av den kommunale boligmassen. Vedrørende behov for nybygg må dette sees opp mot kartlagte nøkkeltall. Meldte behov er som følger Behov for bolig - Samlet er det 135 enkeltpersoner som står på venteliste for å få en kommunal utleiebolig, samlokaliserte boliger eller bofellesskap, 75 av disse er bostedsløse familier med samlet 110 barn er i behov av bolig/ ny bolig. - Det foreligger et politisk vedtak på å bosette 40 flyktninger i Fredrikstad for Enkelte finner bolig selv, men i utgangspunktet er det behov for boliger, alt ettersom det er enslige eller familier som skal bosettes. Til sammen viser dette til behov for 103 kommunale utleieboliger, 32 samlokaliserte boliger/ boliger i bofellesskap, 35 familieleiligheter og boliger for nyetablerte flyktninger. Behov for bistand - 58 personer av de som står på venteliste på bolig har behov for bistand dag og kveld - 18 personer har behov for bistand hele døgnet Sett ut fra kartlagte behov og planlagte nye bo tilbud vil det være behov for å etablere flere nye bo tilbud for samtlige i målgruppen rus psykiatri og øvrige vanskeligstilte. Samtidig må dette sees opp mot tidligere nevnte mulige ombygginger og omdisponering av etablerte bygg.

74 74 Mandat 4.) Anbefale type boliger, geografisk plassering og eierform for nye boliger Anbefalt type bolig: Arbeidsgruppen er opptatt av at det er behov for et differensiert behov for botilbud og at det er viktig å ivareta dette ved planlegging av typer av boliger som planlegges. Dette innebærer at det er behov for å ha tilstrekkelig med enkeltstående leiligheter i spredte bygg, samtidig som det er behov for å etablere botilbud i kategorien bofellesskap for personer som har et stort behov for kontinuerlig behandling, beskyttelse og tilrettelegging. Med henblikk på nedtrapping av tilbud ved spesialisthelsetjenesten og videreføring av samhandlingsreformen vil man for enkelte personer fremover kunne ha behov for tilbud utfra institusjonsrammer med spesialistkompetanse tilknyttet og god bemanning. Dette er per i dag et bo tilbud som kommunen ikke besitter, noe som har gitt seg utslag i økt grad av kjøp av bo tilbud ved private omsorgstilbud. I tillegg til de som er i målgruppen for tilrettelagte botilbud innen psykisk helse og rus, er det mange med andre ulike typer psykiske problemer som sliter med å mestre å bo selvstendig. Dette kan gjelde personer med ADHD, Asbergers syndrom, personlighetsforstyrrelser, alvorlige angst- eller depresjonstilstander, spiseforstyrrelser eller svært umodne ungdommer som kommer fra tiltak i barnevernet. Per i dag er dette personer som ikke får tilstrekkelig tilbud gjennom de tilrettelagte botilbudene innen psykisk helse. For de fleste i disse gruppene vil mer individuelle tilbud vært å anbefale, men enkelte har bruk for mer støtte enn en individuell bolig kan gi. Her er hovedproblemet at det er lang ventetid på kommunale utleieboliger, og svært begrenset ressurser til oppfølging. Geografisk plassering Hovedvekten av kommunale utleieboliger, bofellesskap og samlokaliserte boliger ligger konsentrert på Østsiden og i sentrum (se kart). Det er få tilbud for brukere innen psykisk helse, rus og øvrige vanskeligstilte som er etablert på Kråkerøy og Onsøy. Når man planlegger videre etablering omdisponeringer og endringer av boliger er det vesentlig at dette tas med i betraktningen. Ansatte som jobber opp mot flyktninger påpekes at man ser det hensiktsmessig å bosette flyktninger utenfor sentrum. De erfarer at de som blir bosatt utenfor sentrum ofte opplever en bedre integrering og at det er enklere for barna der hvor det er flere etniske norske. Det er få flyktninger som bor på Kråkerøy og i Onsøy. Ved planlegging av geografisk plassering ved nyetablering av bo tilbud vektlegges at det også i denne sammenheng vil være behov for å se på nåværende bosted for de som søker på bolig slik at man kan legge til rette for å opprettholde eksisterende nettverk. Flyktning avdelingen i NAV foreslår mht. nybygg, å kunne ha både familieboliger og mindre boliger i samme bygg. Da unngår man en 6-8 manns bolig med 20 barn i samme bolig. Flyktning avdelingen erfarer at det kan være utfordrende for naboer når så mange barn flytter inn på en gang. En del av brukerne innen rus, psykiatri og andre vanskeligstilte kan bo i ordinære boliger, og trenger ofte hjelp til å skaffe seg slik bolig. Det er viktig at kommunen arbeider mer med å hjelpe en del av disse brukerne inn på det private leiemarkedet. Eierform av nye boliger I forhold til eierform på nye boliger har arbeidsgruppen drøftet fire ulike alternativer som man ser som relevante med hensyn til eierform. 1. Kommunen kan kjøpe boliger av private, i dette er det viktig å være bevisst på - gode kjøp i markedet

75 75 - kommunen må gå aktivt ut til private utbyggere og eiere mht hva de har behov for av type bolig, eks. familieboliger, hybler osv. - at ansatte i utbygging/ og forvaltning har en løpende fullmakt til å kjøpe boliger fra private ut fra en på forhånd fastsatt ramme. 2. Inngå avtaler med private utbyggere, der private eier og kommunen har tildelingsrett 3. Kommunen kan leie bolig fra private, ved eks en kontrakt på 30 år for videre å foreta fremleie 4. Kommunen bygger selv Det er enighet i arbeidsgruppen at det er et behov for både økt og raskere anskaffelse av boliger. Et samarbeid med private sees på som et virkemiddel for å få et raskere omløp av nye boliger. Avslutningsvis har arbeidsgruppen hatt fokus på følgende gjennom drøftelser: Erkjente utfordringer: Behov for flere kommunale utleieboliger for målgruppen. Behov for bedre oppfølging av beboere i kommunale utleieboliger og samlokaliserte boliger. Behov for veiledning og bistand til brukere for å kunne benytte det private utleiemarkedet. Ventetiden på tilrettelagte botilbud av utskrivingsklare brukere fra spesialisthelsetjenesten Behov for egnede botilbud til personer med alvorlige psykiske lidelser og rusmisbruk Sykehjemsbeboere med alvorlige psykiske lidelser og alvorlige ruslidelser i «blandede avdelinger» Behov for kompetanse innen psykisk helse og rus i kartleggingsarbeidet for søknader om tilrettelagte botilbud. Fokus på utvidet bruk av Husbankens økonomiske virkemidler: - Bostøtte - Startlån - Tilskudd til etablering - Tilskudd til tilpasning - Tilskudd til utleieboliger Arbeidsgruppens innspill for videre målsettinger mht. botilbud for målgruppen: Økt tilgang på tilgjengelige kommunale utleieboliger for personer med psykiske lidelser og rusproblematikk, særlig i de områdene der det er nærhet til tjenestebaser og med fokus på samtidig psykisk lidelse og rusmisbruk. Etablere tilgjengelig og oppsøkende bistand for målgruppen til å finne bolig på det private markedet. Kortere ventetid for bostedsløse som trenger bolig og tjenester etter opphold i institusjoner. Kartlegge beboerne i sykehjem med alvorlige psykiske lidelser og rusproblem med tanke på eventuelt å etablere egne enheter. Fokus på fra leie til eie, prosjekt oppsøkende arbeid for å utrede mulighet for at de som leier kommunal bolig kan settes i stand til å leie egen bolig, Etablere et prosjekt der man ser på flyktning familiers mulighet til å gå fra leie til eie

76 76 Etablere et samarbeidsprosjekt ut fra en helhetlig kartlegging av brukere med i behov av bolig og omfattende bistand. Gå sammen om å kartlegge og tilrettelegge tilbud for inntil 10 felles enkelt brukere for å tilrettelegge for faglige og stabile tjenestetilbud og utprøving av metodikk.

77 77 Vedlegg 2 BOSO- Boligsosial handlingsplan - Arbeidsgruppe1 med mandat kartlegging av nåværende og fremtidig boligbehov brukere med psykisk utviklingshemming og eller gjennomgripende varige utviklingsforstyrrelser i Fredrikstad kommune Innledning Det er over 22 år siden ansvarsreformen ble gjennomført. Stortinget besluttet da å avvikle de fylkeskommunnale institusjoner for personer med utviklingshemming. Bakgrunnen for avviklingen var en kartlegging av forholdene i institusjonen som viste at «livssituasjon og levekårene i institusjonene er medmenneskelig, sosialt og kulturelt uakseptable» Reformen ble startet 1.januar Institusjonsomsorgen var til hinder for at personer med utviklingshemming fikk sine grunnleggende rettigheter til selvbestemmelse, privatliv,familieliv og samfunnsdeltakelse Bostandard og boform har endret seg dramatisk som følge av reformen. Boforholdende er det livsområdet som nesten alle synes har blitt vesentlig bedre etter reformen. Den typiske institusjonsavdelingen hadde fire til åtte beboere, der den enkelte hadde et rom på ca 12 m 2 som sitt private område. I løpet av reformperioden har standarden på boligene blitt bedre. De aller fleste fikk sin egen leilighet med tilgang til fellesarealer i tillegg. Denne boformen la forholdene og betingelsene til rette for et mer sosialt liv med nære personer. Forekomst og definisjon av målgruppen Forekomst av personer med diagnosen utviklingshemming over 16år som mottar kommunale tjenester i Fredrikstad kommune Antall innbyggere Utviklingshemmede fra 16år Andel i forhold til folketall 0,34 % 0,31% 0,31% 0,32% Kilde: Tall fra ASSS- nettverket Sammenlignet med andre kommuner i ASSS nettverket så viser tabellen at Kristiansand, Bergen og bydel Stovner har høyere andel registrerte brukere med diagnosen pykisk utviklingshemming enn Fredrikstad. Andelen i forhold til folketallet varierer litt fra år til år slik tabellen viser. Det er viktig å merke seg at tallene i tabellene kun viser antall og andel av brukere med dokumentert diagnose psykisk utviklingshemming.

78 78 Andel utviklingshemmede av befolkningen 0,45 0,41 0,4 0,35 0,3 0,25 0,2 0,15 0,1 0,05 0 0,31 0,25 0,28 0,34 0,26 kr 0,20 0,34 0,26 0,22 % andel Kilde: Tall fra ASSS- nettverket Målgruppen i dette dokumentet er Brukere med psykisk utviklingshemming og / - eller gjennomgripende varige utviklingsforstyrrelser Personer med psykisk utviklingshemming- Diagnosen er en samlebetegnelse for en rekke ulike tilstander som medfører en kognitiv funksjonsnedsettelse. Det er store variasjoner mellom de personene som har diagnosen utviklingshemming, både når det gjelder årsak til funksjonsnedsettelsen, kognitiv og fysisk funksjonsevne. Det er derfor vanskelig og også ofte lite ønskelig, å behandle personer med utviklingshemming som en samlet gruppe. Det er tre kriterier som må oppfylles for å falle innenfor denne definisjonen. o -Evnenivået må være betydelig svekket. Mental fungering skal ligge under et IQ nivå på 70. o -Sosial modenhet og evne til å tilpasse seg skal være betydelig svekket o -Funksjonsvanskene skal ha vist seg før fylte 18 år. Hos ca 80 % av personene med nevnte diagnose finner man biologiske forhold som er årsak til utviklingshemmingen. Dette kan være kromosomfeil( Down syndrom) eller nevrologiske tilstander. Ukjent årsak er vanligst ved lett utviklingshemming. Psykiske lidelser som kan være en tilleggs diagnose er også et samlebegrep for forskjellige lidelser og sykdommer som i første rekke rammer sinnet og bevisstheten og ikke den fysiske kroppen. Psykiske lidelser omfatter alt fra enkle fobier og lettere angst og depresjonslidelser, til en omfattende og alvorlige tilstander som schizofreni. Felles for alle psykiske lidelser er at de påvirker tanker, følelser, atferd, væremåte og omgang med andre. De vanligste lidelsene er angst og depresjon. Utviklingshemming kan forekomme med eller uten andre psykiske og eller somatiske lidelser. Personer med utfordringer i forhold til varige gjennomgripende utviklingsforstyrrelser Gjennomgripende utviklingsforstyrrelser er en samlebetegnelse for alvorlige utviklingsforstyrrelser som resulterer i manglende tilknytning til andre mennesker og avvikende kommunikasjonsmønstre med stereotyp og repeterende atferd. Personene har en medfødt eller tidlig ervervet hjerneskade som vanskeliggjør begrepsutviklingen. Autisme er den viktigste tilstanden innen denne gruppen.

79 79 Fredrikstad kommune har per innvilget kommunale tjenester til 496 personer som regnes inn i målgruppen: Brukere med psykisk utviklingshemming og / - eller gjennomgripende varige utviklingsforstyrrelser, hvorav 298 personer med diagnosen psykisk utviklingshemming o Hvorav 86 ikke har tilleggsdiagnoser i form av psykisk og/ eller somatiske lidelser. o 212 personer er registrert med psykisk utviklingshemming og en eller flere tilleggsdiagoser 178 brukere kategoriseres med gjennomgripende varige utviklingsforstyrrelser Utviklingstrekk Samlet kan det vises til følgende utviklingstrekk når det gjelder bosituasjonen for denne målgruppen: Det er blitt flere bofellesskap Antall personer som bor i bofellesskapene har økt Boligarealene øker gradvis, slik tendensen er i samfunnet for øvrig Det er en økende tendens til samlokalisering av personer med ulike typer funksjonsnedsettelser og tjenestebehov. Mandat 1) Kartlegge og beskrive status for brukere på venteliste i dag og innmeldt boligbehov for handlingsplanperioden Fredrikstad kommune har samlet sett 205 leiligheter som per dato er forbeholdt målgruppen. Det er utarbeidet tildelingskriterier for disse leilighetene. Det finnes flere ulike typer leiligheter som er tilrettelagt og forbeholdt brukere i målgruppen. Ulike typer boliger Leiligheter Antall hus Bofellesskap med fast heldøgns bemanning Leiligheter utenfor bofellesskap, inkl trygdeboliger, omsorgsboliger uten fast beman Samlokaliserte leiligheter / boliger 17 3 Totalt Tildelt omsorgsbolig I 2012 ble det tildelt 11 omsorgsboliger. Årsak til ledig omsorgsbolig var: - 3 døde - 6 flyttet til annen bolig ( intern flytting) - 1 tildelt langtidsopphold i sykehjem - 1 ble tildelt ledig leilighet i nytt bofellesskap I perioden fra har det blitt tildelt 8 omsorgsboliger. Årsak til ledig har vært - 5 døde - 1 tildelt langtidsopphold i sykehjem - 2 tildelt leilighet etter langtids oppussing Gjennomsnittlig ADL - score på de som har fått tildelt omsorgsbolig i nevnte periode i 2013 er på 2,42 (skala fra 1-5 der 1 er «ingen utfordring») var det totalt 67 personer over 18år som har søkt omsorgsbolig. Aldersgrupper Antall personer

80 år år år 3 Totalt er det økt til 69 personer over 18år som har søkt omsorgsbolig Aldersgrupper Antall personer 18-29år år år 0 Totalt 69 Det viser en liten økning i søknader på omsorgsboliger siste halvåret. De som har søkt om bolig er alle vurdert til å fylle kriterier for tildeling av omsorgsbolig. Behov for intern flytting I tillegg til 69 personer som har meldt behov for og søkt om bolig var det per totalt 11 personer som søker om å bytte bolig. Årsaken er endret behov for tjenester. - 1 Ønsker større leilighet, til leilighet som er unverselt tilrettelagt - 3 Bor i kommunal bolig- søker omsorgsbolig tilknyttet personalbase - 1 Bor i trygdeleilighet søker annen kommunal bolig - 3 Bor i omsorgsbolig utenfor bofellesskap- søker omsorgsbolig i bofellesskap - 2 Bor i omsorgsbolig utenfor bofellessakp- søker bolig i bofellesskap for brukere med psykiske lidelser - 1 Bor i omsorgsbolig i bofellesskap søker omsorgsbolig utenfor bofellesskap Haugeløkka Gjennomsnittlig ADL - score på de brukerne som ønsker å bytte bolig er på 2,34 (skala fra 1-5 der 1 er «ingen utfordring»). Oversikt Pårørende søker bolig på vegne av sine barn. Kommunen mottar søknader om omsorgsbolig fra pårørende som søker på vegne av sine barn. Pårørende søker om bolig fra det året barna fyller 18år. De fremmer også behov om bolig tidlig «slik at kommunen skal vite at det er behov for bolig» Søkerne mottar et forvaltningsbrev som bekrefter at behovet for bolig er registrert og ber om at de tar kontakt med kommunen når barnet fyller 16år oversikt behov for bolig ved fylte 18år Aldersgrupper Antall personer 16-17år år 8 11år eller yngre 0 Totalt 27 I perioden fra er antallet totalt redusert med to søknader. 3 brukere har fylt 18år og 5 brukere har blitt 16 år I aldersgruppen 16-17år har familiene tatt kontakt med kommunen jf avtale som deltar i ansvarsgruppene i forbindelse med boligplanlegging. Kommunen erfarer at noen familier prioritere å kjøpe egen bolig, men behov for tjenester er uendret og er til stede.

81 81 Brukere under 18år, allerede meldt behov for bolig 3,5 3 2,5 2 1,5 1 0,5 0 2,34 3, år 12-15år Gjennomsnitlig ADL Søknad om bolig / behov for avlastning Behovet for omsorgsbolig øker i tråd med alder, noe også pårørendes behov for avlastning gjenspeiler brukere over 18år er innvilget til sammen 7, 54 årsverk tjenesten privat avlastning - 17 brukere over 18 år er innvilget til sammen 31,43 årsverk tjenesten insitusjonsavlastning Innvilget avlastning for brukere under 18 år som allerede har meldt behov for omsorgsbolig Aldersgrupper Privat avlastning Institusjonsavlastning Antall Årsverk Antall Årsverk 16-17år 2 0, , år 2 0, ,56 11år eller yngre Totalt 4 1, ,25 Dekningsgrad i bofellesskap Dekningsgraden på bofellesskap med fast bemanning hele døgnet altså til de mest omsorgstrengende er høy i Fredrikstad sett i forhold til andre sammenlignbare kommuner (ASSS 2012)

82 82 Per har kommunen 2o5 leiligheter som er forbeholdt brukere i vår aktuelle målgruppe. Totalt 205 brukere som bor fordelt mellom tre hovedkategorier i bofellesskap, utenfor bofellesskap og i samlokaliserte boliger Antall leiligheter Antall leiligheter 0 Bofellesskap Utenfor bofellesskap Samlokaliserte boliger Vurderingen av dekningsgraden er vurdert i forhold til antall leiligheter i bofellesskap opp i mot antall brukere med diagnosen psykisk utviklingshemming. Nedenfor viser andelen av beboere over 50 år og eldre som har et botilbud med heldøgns bemanning i bofellesskap og brukere over 50 år som bor utenfor bofellesskap Bor i bofellesskap 3,04 Bor utenfor bofellesskap 2,2 2,23 Samlokaliserte boliger Snitt ADL 50år og eldre 50år og eldre Snitt ADL Per var 45% eller 66 beboere i bofellesskap er over 50 år de har et snitt ADL- score på 3,04 41 % eller 18 beboere utenfor bofellesskap er over 50 år og de har et snitt ADL på 2,20 11 % eller 2 beboere som bor i samlokaliserte boliger er over 50 år eller eldre og de har et snitt ADL 2,23

83 83 Mandat 2) Beskrive eksisterende boliger for brukergruppen En oversikt over eksitsterende bofellesskap, boliger utenfor bofellesskap og samlokaliserte boliger er vedlagt. De fleste (21) bofellesskapene eies av Fredrikstad kommune. To adresser ( Kråkerøyvn 36 og Habekkvn 16 ) med til sammen 19 leiligheter er organisert som borettslag, men regnes som bolfellesskap. (usikker på eierforholdet på sistnevnte adresser) Det finnes også leiligheter i borettslag( boliger utenfor bofellesskap) hvor kommunen er eier (andeler) eller hvor kommunen har tildelingsrett. Bofellesskap med fast heldøgns bemanning- fem til åtte leiligheter i samme bygning Det er bofellesskap med fast heldøgns bemanning 145 leiligheter fordelt mellom 23 bofellesskap som er ulikt utformet hvorav 22 bofellesskap har fellesarealet som beboerne har tilgang til. 10 bofellesskap har i tillegg til fellesarealer også eget areale disponibelt for personalet. Bofellesskapene og er bygget i perioden Boarealene har ulik størrelse, da bofellesskap som ble bygget før reformen i 1991 har de minste leilighetene på 40 m 45 m og Rognebærstien som var innflyttingsklart i februar 2012 har leiligheter på ca 60 m. De minste leilighetene med adresse Gamle Kirkevei 80 og 80a fyller ikke dagens krav til universell utforming. Universell utforming er spesielt viktig hvis brukeren har en nedsatt fysisk funksjonshemming og er avhengig av hjelpemidler til å forflytte seg. Leilighetene i bofellesskap er i hovedsak et tilbud til de mest omsorgstrengende. Det skilles på behovet for tjenester om natten, i form av tilsyn eller direkte tjenester. Husleiekontrakt jf omsorgsbolig Leilighet utenfor bofellesskap- enkeltstående leiligheter eller sammen to og to. Omsorgsboliger og trygdeboliger uten fast døgnbemanning. 43 leiligheter som ligger i gegrafisk nærhet til bofellesskap, eller leiligheter som har beliggenhet noe lenger fra,men er da tilknyttet en personalbase i bofellesskap, eller Mobilt team som gir tjenester etter samme prinsipp som hjemmesykepleien. Leilighetene utenfor bofellesskap har ikke bemanning om natten, men ved behov kan beboerne tilkalle hjelp v/ trygghetsalarm privat eller internkommunal. Husleiekontrakt jf omsorgsbolig, kommunalbolig eller trygdeleilighet. Samlokaliserte boligene Leilligheter som ligger i samme bygg, men har ikke personalbase og tilgang til fellesarealer. 17 leiligheter fordelt mellom tre bygg. Leilighetene har ikke fast bemanning om natten men ved behov kan beboerne tilkalle hjelp v/ trygghetsalarm privat eller internkommunal. Beboerne mottar tjenester fra Mobilt team.. husleiekontrakt jf omsorgsbolig. ( Finn Hovsgt 13, Skomakervn 3 og Kråkerøyv 21)

84 Bofellesskap Samlokalisert Utenfor bofellesskap 0 Oversikt over utbyggingen i Fredrikstad kommune I tiden før reformen, allerede i etablerte fylkeskommunen «vernede boliger» i hvert distrikt. I Fredrikstad fikk vi Leie verna bolig. Her var det plass til ni beboere som hadde hvert sitt rom på ca m 2 I tillegg hadde beboerne tilgang til store fellesarealer. I ferdigstilte huseier, Stiftelsen Fredrikstad guttehjem, et bofellesskap med fire leiligheter ( fem beboere) hvorav en leilighet hadde to soverrom. «Huset i hagen» ble bygget på samme tomt som Leie verna bolig. Fem beboere flyttet 50 m og fikk adressen Gamle Kirkevei 80a og ble kommunens ansvar. Tre år tidligere, i 1985 flyttet seks personer inn i Finn Hovsgt 13, som blir definert som en samlokalisert boliguten fast natt tjeneste. Fredrikstad kommune, som sine nabokommuner, Borge, Rolvsøy,Onsøy og Kråkerøy forberedte seg til å «ta i mot sine» innbyggere fra 1991 og bygde bofellesskap. Borge kommune: Njårdsvei 19, Roald Amunsensvei 76 Rolvsøy kommune: Vestre Nesskogen 2 og Fredriksvei 7 Onsøy kommune: Habekk bofellesskap og Habekk borettslag Kråkerøy kommune: Kråkerøyvn 36, Private utbyggere Bjørneby borettslag, hvorav seks leiligheter var forbeholdt tildeling til brukere med utviklingshemming. Fredrikstad kommune: Leiegt 21a, Ambjørnrødv 76, Borgarv 9, Borgarv 11, Åsebråtvn 38. Flere av bofellesskapene var like i utformingen, plass til fire til åtte beboere som hadde tilgang til fellessarealer. Det var ingen krav til egne personalarealer. Beboerene kom flyttende fra Østerbo og inn i egen leillighet. I 1994 ble omkringliggende nevnte kommuner slått sammen til en storkommune- Fredrikstad. Flere bofellesskap og samlokaliserte boliger ble bygget Opalveien 1 Fire leilgheteri i rekke ikke fellesarealer eller kontorarealer for personalet Brønnerødlia 3,5,7,9 Fire små eneboliger med et servishus Gamle Kirkevei 80 Stiftelsen Fredrikstad guttehjem- en leilighet påbygg Gamle Kirkevei 80 Stiftelse Fredrikstad guttehjem, bruksendring fra dagsenter til boligformål- 6 leiligheter Haugeløkka 22. Bofellesskap med tre leilligheter og fem leiligheter i rekke utenforfellesarealer i bofellesskapet Lisleby alle 86 Fem leiligheter med fellessarealer og egne arealer til personalet Falkev 40 Fem leiligheter med fellessarealer og egne arealer til personalet Opalveien 1 (utvidelse) Fire leiligheter med fellesarealer og egne arealer til personalet Bjørnebyveien 1 og 5 Til sammen leiligheter med fellesarealer og personalarealer.

85 Trollhettav 7-15 Flere brukergrupper bor på samme område. Brukere med psykiske lidelser og eldre Seks leiligheter i bofellesskap og fire leiligheter i rekke utenfor. Felles arealer og egne arealer for personalet Skomakerv 3 Samlokalisert bolig- seks leiligheter Kråkerøyvn 21 Samlokalisert bolig- fire leiligheter Rognebærstien 11 Fem leiligheter med tilgang til fellesarealer + en hybel/utredningsleilighet Rognebærstien 9 Fem leiligheter med tilgang fellessarealer og felles personalarealer Mandat 3) Drøft muligheter for ombygging, endret disponering av den kommunale boligmassen og anslå behov for nybygg. Medvirkning ved valg av bolig Forskning viser at selvbestemmelse for personer i vår målgruppe ofte er begrenset når det gjelderde store beslutnigene i livert som for eksempel hvor en skal bo og hvem en skal bo sammen med. I dag er mange unge i målgruppa godt intergrert i skole og fritid i sitt nærmiljø. Når de som i dag skal flytte fra foreldre hjem til eget hjem er mer trygge i egne valg enn tidligere og er i større grad vant til å ha innflytelse i eget liv. Likevel bor ofte personer som defineres inn i målgruppa tett sammen med mennesker de ikke selv har valgt å bo sammen med eller er i famile med. Begrepet «medboere» er nytt og kan benyttes for å beskrive dette. Medboere bor tettere enn naboer. Medboere- fordi personene er plassert sammen ut fra måten tjenestene er organisert på. Stortingsmelding 45- Frihet og likeverd side 72. Antall søkere per over 18 år med definert behov for boligtype Type bolig Antall Født Søkere år Bofellesskap Født år Født år Utenfor bofellesskap Samlokalisert bolig Ikke konkret ønske Totalt Antall søkere per under 18år med definert behov for boligtype Type bolig Bofellesskap Utenfor bofellesskap Samlokalisert bolig Ikke konkret ønske Antall Søkere Fyller 18år 2014 Fyller 18år 2015 Fyller 18år 2016 Fyller 18år 2017 Fyller 18år Fyller 18år 2019 Fyller 18år 2020 Fyller 18år 2021 Eierform til bolig Forskning viser også at ca 40% av alle utviklingshemmede bor hos foreldre /pårørende, men en noe større andel (46%) bor i kommunale boliger og institujoner. 14% bor i selvstendige private boliger, eid eller leid. I all hovedsak er det foreldrene og kommunene som står for boligtilbudet. 298 brukere i målgruppa som har fylt 18år og som er innvilget tjenester viser at boformen for brukere i Fredrikstad fordeler seg slik

86 86 Boform 11,4 23,82 16,1 48,65 Bofellesskap utenfor bofellesskap egen eid eller leid bolig hos pårøende Byggeplaner, forslag til ny utbygging og ombyggingsbehov I HP er det vedtatt bygget to bofellesskap (Brønnerødlia og Rekustadåsen ) med til sammen 16 leileigheter for unge brukere med diagnosen autisme. Brukerne har alle søkt om bolig ved fyllte 18år Under planlegging. Syv leiligheter for brukere med diagnosen autisme Brønnerødlia II Under planlegging. Ni leiligheter for brukere med diagnosen autisme Rekustadåsen Brønnerødlia II Seks av brukerne som er tenkt skal få tildelt leiligheter er per allerede innvilget omfattende omfang av tjenesterie privat og institusjonsavlastning samt omsorgslønn. Alle har også søkt om og er innvilget avlastning før og/ eller etter skoletid. En brukere har allede flyttet hjemmefra, da kommunen siden 2008 har kjøpt heldøgn avlastningstjenester til vedkommende. Brukernes familier har allerede søkt om at deres barn kan få bo sammen På samme tomteområde er det tilrettelagt for utbygging av dagsenter / aktivitetssenter for beboere ved Brønnerødlia I og II. Denne investeringen er ikke lagt inn i HP Rekustadåsen Ytterliggere ni brukere innen samme diagnosegruppe vil få tibud om leilighet.som brukerne som er tiltenkt leilighet Brønnerødlia II er også nevnte ni boligsøkere allerede innvilget tjenestene avlastning og omsorgslønn. Bofellesskapet vi bli plassert i nærheten av bofellesskapet Fredriksvei 7 og Rolvsøy sykehjem. NYE FORSLAG Fortetting. Fortetting i Gamle kirkevei 80 /80a. En ytterlige kapasitets økning ved utbygging / fortetting av boområdet Gamle Kirkevei 80 og 80a er foreslått På samme område er det to bofellesskap med til sammen 10 leiligheter og 12 beboere Det er foreslått å bygge ut med tre leiligheter og botilbud for ytterligere fire beboere. Leilighetene kategoriseres som «utenfor bofellesskap» Beboerne vil motta tjenester fra personalbasen i Gamle Kirkevei 80. Det er meldt behov for at personalarealene rehabiliteres og oppgraderes Dette prosjektet er foreslått med oppstart i 2013 Fortetting i Gunnesvei Fire leiligheter - Kreutzgt Seks leiligheter

Boligsosial handlingsplan

Boligsosial handlingsplan Boligsosial handlingsplan 2014-2017 Vedtatt i Bystyret mars 2014 Kortversjon Forsidefoto: Bilde 1, 4, 5, 6: Bilde 2 og 3 Fredrikstad kommune Flickr.com Produsert av kommunikasjonsenheten, Fredrikstad kommune,

Detaljer

Alle skal bo godt og trygt

Alle skal bo godt og trygt Alle skal bo godt og trygt Presentasjon av Husbankens virkemidler Geir Aasgaard 24. okt. 2013 1 Husbanken er underlagt KRD - Kommunal og regional Departementet Regjeringens viktigste boligpolitiske verktøy

Detaljer

Alle skal bo godt og trygt

Alle skal bo godt og trygt Alle skal bo godt og trygt Husbankens økonomiske virkemidler Britt-Nina Borge Ane Brorstad Mengshoel Husbanken en velferdsaktør på boligområdet 1. Vanskeligstilte på boligmarkedet skal kunne skaffe seg

Detaljer

Bosetting av flyktninger

Bosetting av flyktninger Bosetting av flyktninger Hva kan Husbanken bidra med? Morten Sandvold avdelingsdirektør «Bolig er roten til alt godt» Bolig som den fjerde velferdspilaren Boligøkonomi, boligstandard og bomiljøkvalitet

Detaljer

Økonomiske virkemidler fra Husbanken. v/fagdirektør Roar Sand

Økonomiske virkemidler fra Husbanken. v/fagdirektør Roar Sand Økonomiske virkemidler fra Husbanken v/fagdirektør Roar Sand Kommunen kan spare millioner Utredning og prosjekteringstilskudd Boligtilskudd til tilpassing Statlig boligtilskudd Startlån/boligtilskudd Investeringstilskuddet

Detaljer

Boligens betydning for folkehelsen. Bente Bergheim, avdelingsdirektør Husbanken Alta 01.09.15

Boligens betydning for folkehelsen. Bente Bergheim, avdelingsdirektør Husbanken Alta 01.09.15 Boligens betydning for folkehelsen Bente Bergheim, avdelingsdirektør Husbanken Alta 01.09.15 Mål for bolig og bygningspolitikken Boliger for alle i gode bomiljøer Trygg etablering i eid og leid bolig Boforhold

Detaljer

Kristin Myraunet Hals og Ingrid Lindebø Knutsen Husbanken Midt-Norge 26.11.15

Kristin Myraunet Hals og Ingrid Lindebø Knutsen Husbanken Midt-Norge 26.11.15 Kristin Myraunet Hals og Ingrid Lindebø Knutsen Husbanken Midt-Norge 26.11.15 1. des. 2015 1 1 Hva skal vi snakke om? 1. Husbanken og hvordan vi jobber 2. Bolig for velferd 2014-2020 3. En særlig innsats

Detaljer

Bolig for (økt ) velferd. Januarmøte fylkesmannen i Troms og KS strategikonferanse 2017 Bente Bergheim Husbanken

Bolig for (økt ) velferd. Januarmøte fylkesmannen i Troms og KS strategikonferanse 2017 Bente Bergheim Husbanken Bolig for (økt ) velferd Januarmøte fylkesmannen i Troms og KS strategikonferanse 2017 Bente Bergheim Husbanken Visjon: Alle skal bo godt & trygt Nasjonale mål & innsatsområder En særlig innsats mot barnefamilier

Detaljer

Bolig som forutsetning for god rehabilitering

Bolig som forutsetning for god rehabilitering Bolig som forutsetning for god rehabilitering Rusforum 2011 Bente Bergheim, Husbanken region Hammerfest 7. nov. 2011 1 Husbankens utvikling Fra generell boligforsyning til særlige boligsosiale utfordringer

Detaljer

Startlån og muligheter for vanskeligstilte til å skaffe seg egen bolig. Boligsosial konferanse Fylkesmannen i Oslo og Akershus

Startlån og muligheter for vanskeligstilte til å skaffe seg egen bolig. Boligsosial konferanse Fylkesmannen i Oslo og Akershus Startlån og muligheter for vanskeligstilte til å skaffe seg egen bolig Boligsosial konferanse Fylkesmannen i Oslo og Akershus Sosialtjenesten i Asker Er utenfor NAV, men samlokalisert Sosialtjenesten >

Detaljer

Boligsosial handlingsplan Revidering av planen for perioden 2004-2009

Boligsosial handlingsplan Revidering av planen for perioden 2004-2009 Boligsosial handlingsplan Revidering av planen for perioden 2004-2009 Vi lever ikke for å bo. Vi bor for å leve. Det viktige med å bo er hvordan det lar oss leve, hvordan det påvirker rekken av hverdager

Detaljer

Helhetlig boligplanlegging fra boligsosial til boligpolitisk plan. Plankonferansen i Hordaland 2017 Marit Iversen Seniorrådgiver Husbanken

Helhetlig boligplanlegging fra boligsosial til boligpolitisk plan. Plankonferansen i Hordaland 2017 Marit Iversen Seniorrådgiver Husbanken Helhetlig boligplanlegging fra boligsosial til boligpolitisk plan Plankonferansen i Hordaland 2017 Marit Iversen Seniorrådgiver Husbanken Hvorfor boligsosial planlegging? 2 Behov for planlegging av botilbud

Detaljer

Planprogram for kommunedelplan bolig boligpolitisk plan 2015-2026

Planprogram for kommunedelplan bolig boligpolitisk plan 2015-2026 Planprogram for kommunedelplan bolig boligpolitisk plan 2015-2026 Om planprogram og kommunedelplan I henhold til Plan og bygningsloven skal det utarbeides et planprogram som grunnlag for planarbeidet for

Detaljer

Fagdag boligtilpasning. Husbanken 1. oktober 2015 Tromsø

Fagdag boligtilpasning. Husbanken 1. oktober 2015 Tromsø Fagdag boligtilpasning Husbanken 1. oktober 2015 Tromsø Husbankens rolle supplere der markedet svikter Øke etterspørselsevnen til vanskeligstilte grupper Øke forsyningen av rimelige boliger Øke forsyningen

Detaljer

Husbankens boligsosiale virkemidler

Husbankens boligsosiale virkemidler SKAL BEHANDLES I Utvalg Møtedato Saksnr Komité for helse- og omsorg 04.06.2019 021/19 Formannskap 12.06.2019 068/19 Kommunestyret 20.06.2019 083/19 Eldres råd 03.06.2019 034/19 Funksjonshemmedes råd 03.06.2019

Detaljer

Boligpolitikk i Norge del 2. Christian Hellevang

Boligpolitikk i Norge del 2. Christian Hellevang Boligpolitikk i Norge del 2 Christian Hellevang Så over til bolig Norge er et land der folk flest eier sin egen bolig Kommunenes rolle er i stor grad å hjelpe dem som ikke selv klarer å skaffe seg bolig

Detaljer

Husbankens boligsosiale virkemidler

Husbankens boligsosiale virkemidler SKAL BEHANDLES I Utvalg Møtedato Saksnr Komité for helse- og omsorg 04.06.2019 021/19 Formannskap 12.06.2019 068/19 Kommunestyret 20.06.2019 083/19 Eldres råd 03.06.2019 034/19 Funksjonshemmedes råd 03.06.2019

Detaljer

Bolig for velferd. Nasjonal strategi for boligsosialt arbeid ( )

Bolig for velferd. Nasjonal strategi for boligsosialt arbeid ( ) Bolig for velferd Nasjonal strategi for boligsosialt arbeid (2014 2020) Disposisjon Hvorfor strategi og hvilke aktører er med er i strategien Bakgrunn tidligere strategier og utfordringsbilde sett fra

Detaljer

Boligsosiale hensyn i boligplanlegging. Cathrine Nedberg, kommune og marked, Husbanken Drammen 25.mars 2019

Boligsosiale hensyn i boligplanlegging. Cathrine Nedberg, kommune og marked, Husbanken Drammen 25.mars 2019 Boligsosiale hensyn i boligplanlegging Cathrine Nedberg, kommune og marked, Husbanken Drammen 25.mars 2019 Alle skal bo trygt og godt! Husbankens samfunnsoppdrag er å forebygge at folk blir vanskeligstilte

Detaljer

Boligstrategi for Birkenes kommune Vedtatt i kommunestyret Boligstrategi for Birkenes kommune

Boligstrategi for Birkenes kommune Vedtatt i kommunestyret Boligstrategi for Birkenes kommune Boligstrategi for Birkenes kommune 2018-2040 Vedtatt i kommunestyret 08.11.2018 1 Innholdsfortegnelse 1 Innledning og bakgrunn... 3 2 Punktene i boligstrategien... 3 2.1 Å eie sin egen bolig skal være

Detaljer

Husbanken og helhetlig boligplanlegging erfaringer, virkemidler og anbefalinger. Svein Hoelseth, sjefarkitekt, Husbanken sør

Husbanken og helhetlig boligplanlegging erfaringer, virkemidler og anbefalinger. Svein Hoelseth, sjefarkitekt, Husbanken sør Husbanken og helhetlig boligplanlegging erfaringer, virkemidler og anbefalinger Svein Hoelseth, sjefarkitekt, Husbanken sør Husbankens rolle i norsk boligpolitikk Statens viktigste virkemiddel mht. gjennomføring

Detaljer

Husbankkonferansen Bolig for velferd

Husbankkonferansen Bolig for velferd Husbankkonferansen 2017 Bolig for velferd Nasjonale mål for boligpolitikken Boliger for alle i gode bomiljø Trygg etablering i eid eller leid bolig Boforhold som fremmer velferd og deltakelse 2 Vanskeligstilte

Detaljer

Vedtatt i kommunestyret 26.06.13 sak 2013/4549

Vedtatt i kommunestyret 26.06.13 sak 2013/4549 Vedtatt i kommunestyret 26.06.13 sak 2013/4549 - Innhold 1 Innledning... 3 2 Lovgivning og sentrale føringer... 3 OVERORDNET MÅL I NORSK BOLIGPOLITIKK ER: 3 PLAN- OG BYGNINGSLOVEN: 3 STATEN V/KOMMUNAL-

Detaljer

Saksbehandler: Glenny Jelstad Arkiv: H00 Arkivsaksnr.: 12/5089-1 Dato: 30.03.2012

Saksbehandler: Glenny Jelstad Arkiv: H00 Arkivsaksnr.: 12/5089-1 Dato: 30.03.2012 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Glenny Jelstad Arkiv: H00 Arkivsaksnr.: 12/5089-1 Dato: 30.03.2012 BOLIGSOSIAL HANDLINGSPLAN 2012-2014 INNSTILLING TIL: BYSTYREKOMITÉ HELSE, SOSIAL OG OMSORG / FORMANNSKAP/

Detaljer

kunnskapsgrunnlag - Hadsel

kunnskapsgrunnlag - Hadsel kunnskapsgrunnlag - Hadsel Innhold INNLEDNING OG BAKTEPPE... 4 1 DEMOGRAFI OG BEFOLKNINGSUTVIKLING... FOLKEMENGDE OG BEFOLKNINGSVEKST PR. UTGANGEN AV 4. KVARTAL 217... ANTALL INNBYGGERE ETTER ALDER 217...

Detaljer

Stavanger kommune slutter seg til de fleste av utredningens anbefalte tiltak. Nedenfor følger Stavanger kommunes kommentarer til utredningen.

Stavanger kommune slutter seg til de fleste av utredningens anbefalte tiltak. Nedenfor følger Stavanger kommunes kommentarer til utredningen. Høringsuttalelse NOU 2011:15 Rom for alle, gir en omfattende og grundig gjennomgang av det boligsosiale arbeidet og hvordan dett kan innrettes i kommende år. Den gir oppmerksomhet til samtlige områder

Detaljer

Bostadsbefrämjande på kommunal nivå i Norge

Bostadsbefrämjande på kommunal nivå i Norge Bostadsbefrämjande på kommunal nivå i Norge Husbanken 2 Noen nøkkelopplysinger 330 ansatte Disponerer årlig 18 mrd. kroner i utlånsmidler Finansierer årlig anslagsvis 6 000 nybygde og 3 000 utbedrede boliger

Detaljer

Boligplanen er utarbeidet av Kongsberg kommune i samarbeid med Rambøll som har vært benyttet som eksternt miljø i planarbeidet.

Boligplanen er utarbeidet av Kongsberg kommune i samarbeid med Rambøll som har vært benyttet som eksternt miljø i planarbeidet. Boligplanen er utarbeidet av Kongsberg kommune i samarbeid med Rambøll som har vært benyttet som eksternt miljø i planarbeidet. Sentrale aktører og tjenester i kommunen har vært involvert i planarbeidet.

Detaljer

Boligutvikling og boligsosial virksomhet i Nittedal. Nyetablering og nytenkning

Boligutvikling og boligsosial virksomhet i Nittedal. Nyetablering og nytenkning Boligutvikling og boligsosial virksomhet i Nittedal Nyetablering og nytenkning Nittedal kommune Kjendiser fra Nittedal Kjerringa med staven Gunnar på Mo Søstrene Bjørklund Jarle Bernhoft Befolkningsprognose

Detaljer

Bosetting av flyktninger Husbankens tilbud

Bosetting av flyktninger Husbankens tilbud Bosetting av flyktninger Husbankens tilbud Fagdag Bosetting av flyktninger, Drammen 22.10.14 Birgit C Huse, Husbanken Region Sør Forslag til statsbudsjett 2015 Strategier og tiltak Flere vanskeligstilte

Detaljer

Bolig for velferd. Røroskonferansen rus og boligsosialt arbeid Røros Inger Lise Skog Hansen, prosjektleder

Bolig for velferd. Røroskonferansen rus og boligsosialt arbeid Røros Inger Lise Skog Hansen, prosjektleder Bolig for velferd Røroskonferansen rus og boligsosialt arbeid Røros 20.5.2015 Inger Lise Skog Hansen, prosjektleder 2 «Bolig er roten til alt godt» 3 Marsjordre Alle skal bo trygt og godt. Alle må bo Med

Detaljer

Husbanken fremover. Nytenking Sosial innovasjon Samskaping og samordning

Husbanken fremover. Nytenking Sosial innovasjon Samskaping og samordning Hva nå da? Husbanken fremover Bolig for velferd er overbygningen for det vi gjør frem til 2020 Husbanken skal være en fremoverlent boligekspert som samarbeider med kommunene og andre statlige aktører Nytenking

Detaljer

HUSBANKENS VIRKEMIDLER

HUSBANKENS VIRKEMIDLER Kongsvinger 03.10.2014 HUSBANKENS VIRKEMIDLER Seniorrådgiver Geir Aasgaard Husbanken er underlagt Kommunal og moderniseringsdpt. Regjeringens viktigste boligpolitiske verktøy 10. okt. 2014 2 Organisasjonskart

Detaljer

Boligsosiale hensyn Vedlegg til kommuneplan for Sørum

Boligsosiale hensyn Vedlegg til kommuneplan for Sørum Boligsosiale hensyn Vedlegg 2.5.11 til kommuneplan for Sørum 2019 2031 Høringsutgave Innhold Sammendrag... 3 1. Innledning/bakgrunn... 3 2. Forholdet til kommuneplanen og andre overordnede dokumenter...

Detaljer

Tilrettelegging for hjemmeboende eldre Drammen Eldreråds konferanse 9. juni 2015. v/birgit C Huse, Husbanken sør

Tilrettelegging for hjemmeboende eldre Drammen Eldreråds konferanse 9. juni 2015. v/birgit C Huse, Husbanken sør Tilrettelegging for hjemmeboende eldre Drammen Eldreråds konferanse 9. juni 2015 v/birgit C Huse, Husbanken sør Husbanken`s visjon Alle skal bo godt og trygd Bo i egen bolig så lenge som mulig Bo i trygge

Detaljer

Velkommen til konferanse!

Velkommen til konferanse! Velkommen til konferanse! Fevik 20. oktober 2011 Margot Telnes Regiondirektør Husbanken Region sør 4. okt. 2006 1 Hovedkonklusjoner Bolig gir mer velferd Et boligsosialt løft i kommunene Boligeie for flere

Detaljer

Urban boligplanlegging for alle

Urban boligplanlegging for alle Urban boligplanlegging for alle Virkemidler for en god boligplanlegging Seminar, Fylkesmannen i Oslo og Akershus Karin Lindgård Konst. Regiondirektør Husbanken øst «Bolig er på en måte alt men det er vanskelig

Detaljer

Hvordan møte eldrebølge

Hvordan møte eldrebølge Hvordan møte eldrebølge Husbankens virkemidler Birgit C Huse, Rådgiver i Husbanken Husbanken er regjeringens viktigste redskap for å oppnå politiske målsettinger i boligpolitikken Om Husbanken Visjon:

Detaljer

Tilskotskonferanse i Hordaland Helse sosial og barnevern

Tilskotskonferanse i Hordaland Helse sosial og barnevern Tilskotskonferanse i Hordaland 17.01.17 Helse sosial og barnevern - Investeringstilskot til omsorgsbustader og sjukeheimar endringar frå 2017 - Øvrige tilskotsmidlar Lene Løken Vikøren og Frode Hovlandsdal

Detaljer

Husbankkonferansen. Husbankens virkemidler for boligframskaffing

Husbankkonferansen. Husbankens virkemidler for boligframskaffing Husbankkonferansen Husbankens virkemidler for boligframskaffing Hvem er vi og hva er vi til for? Husbanken, før og nå Strategier for boligframskaffelse Virkemidler, kommune og bransje Virkemidler, individrettede

Detaljer

NOU 2011: 15 Rom for alle - en sosial boligpolitikk for framtiden

NOU 2011: 15 Rom for alle - en sosial boligpolitikk for framtiden NOU 2011: 15 Rom for alle - en sosial boligpolitikk for framtiden Mariann Blomli, sekretariatsleder Boligsosialt utviklingsprogram 13. september 2011 Hovedkonklusjoner Bolig gir mer velferd Et boligsosialt

Detaljer

Bolig for velferd. Boligsosial fagdag Union scene, Drammen Inger Lise Skog Hansen, prosjektleder

Bolig for velferd. Boligsosial fagdag Union scene, Drammen Inger Lise Skog Hansen, prosjektleder Bolig for velferd Boligsosial fagdag Union scene, Drammen 21.1.2015 Inger Lise Skog Hansen, prosjektleder 2 «Bolig er roten til alt godt» Bolig den fjerde velferdspilaren Bolig en forutsetning for måloppnåelse

Detaljer

Bolig for velferd Felles ansvar felles mål. Programkommunesamling, Værnes Inger Lise Skog Hansen, Husbanken

Bolig for velferd Felles ansvar felles mål. Programkommunesamling, Værnes Inger Lise Skog Hansen, Husbanken Bolig for velferd Felles ansvar felles mål Programkommunesamling, Værnes 14.10.15 Inger Lise Skog Hansen, Husbanken 2 «Bolig er roten til alt godt» - Vi har flyttet mye etter at vi kom til Norge. Barna

Detaljer

Boligsosiale hensyn Vedlegg til kommuneplan for Sørum

Boligsosiale hensyn Vedlegg til kommuneplan for Sørum Boligsosiale hensyn Vedlegg 2.5.11 til kommuneplan for Sørum 2019 2031 Revidert etter høring Innhold Sammendrag... 3 1. Innledning/bakgrunn... 3 2. Forholdet til kommuneplanen og andre overordnede dokumenter...

Detaljer

Sosial boligpolitikk Demografiske utfordringer Tilgjengelige boliger

Sosial boligpolitikk Demografiske utfordringer Tilgjengelige boliger Sosial boligpolitikk Demografiske utfordringer Tilgjengelige boliger Kristin Myraunet Hals og Anne Camilla Vaalund Husbanken Midt-Norge Regional plan- og byggesakskonferanse 27.11.2018 Foto: A.C.Vaalund

Detaljer

Boligsosialt utviklingsprogram (2010 2014) Sluttrapport

Boligsosialt utviklingsprogram (2010 2014) Sluttrapport Boligsosialt utviklingsprogram (2010 2014) Sluttrapport 2010: Søknad om kompetansetilskudd 2011 : Boligløft 2012: Boligsosial handlingsplan Boligløft vedtatt av Bystyret i juni 2011 1. Utvide investeringsrammen

Detaljer

NOU 2011:15 Rom for alle

NOU 2011:15 Rom for alle NOU 2011:15 Rom for alle Mariann Jodis Blomli Boliger for framtiden 14. februar 2012 Rammer skatt ikke en del av mandatet drøfter ikke distriktene og boligbyggingsbehov som ikke er boligsosialt begrunnet

Detaljer

Kriterier for tildeling av bolig

Kriterier for tildeling av bolig Kriterier for tildeling av bolig Kriteriene er administrativt vedtatt av rådmannen 6. juni 2014 og gjelder fra 1. september 2014. Dokumentet er sist redigert 12. juni 2014. Dokumentets virkeområde og formål

Detaljer

BOLIGLAGET Arbeidslag nr 4. Status pr. 31.12 2012. Oversikt over vanskeligstiltes boligbehov

BOLIGLAGET Arbeidslag nr 4. Status pr. 31.12 2012. Oversikt over vanskeligstiltes boligbehov BOLIGLAGET Arbeidslag nr Status pr. 31.1 1. Oversikt over vanskeligstiltes boligbehov IS/AM 1.3 13 Arbeidslag nr. skal samordne kommunens tjenester som arbeider med boligsaker. Lov: Forvaltningsloven Lov

Detaljer

Averøy kommune - NAV Averøy BOLIGSOSIALT ARBEID I AVERØY KOMMUNE

Averøy kommune - NAV Averøy BOLIGSOSIALT ARBEID I AVERØY KOMMUNE Averøy kommune - NAV Averøy BOLIGSOSIALT ARBEID I AVERØY KOMMUNE 2010 2014 Averøy kommune - NAV Averøy BOLIGSOSIALT ARBEID I AVERØY KOMMUNE 2010 2014 Små hus som betyr mye I. OM AVERØY KOMMUNE En kommune

Detaljer

Bolig for (økt) velferd

Bolig for (økt) velferd Bolig for (økt) velferd En målrettet innsats for at alle skal bo godt og trygt Regiondirektør Margot Telnes Boligutvalget slo fast viktige utfordringer Mange får ikke nok hjelp Vanskelig å påvise resultater

Detaljer

Hva er Husbanken opptatt av? Husbankkonferansen april

Hva er Husbanken opptatt av? Husbankkonferansen april Hva er Husbanken opptatt av? Husbankkonferansen 2018 23.-24.april Historien om Husbanken Gradvis dreining fra boligforsyning til boligsosialt arbeid Fra personmarked til kommune Fra boligbank til velferdsetat

Detaljer

MØTEINNKALLING. Husnemnda. Side1. Møtedato: Steinkjer rådhus, Arve Skjeflo i Servicetorget. Tidspunkt: 09:00-11:00

MØTEINNKALLING. Husnemnda. Side1. Møtedato: Steinkjer rådhus, Arve Skjeflo i Servicetorget. Tidspunkt: 09:00-11:00 MØTEINNKALLING Husnemnda Møtedato: 28.05.2013 Møtested: Steinkjer rådhus, Arve Skjeflo i Servicetorget Tidspunkt: 09:00-11:00 Eventuelt forfall må varsles snarest på tlf. 74169104 eller e-post: gerd.hammer@steinkjer.kommune.no

Detaljer

Universell utforming - nødvendig for noen, bra for alle! Boligplanlegging i by Hageselskapet, Kristiansand

Universell utforming - nødvendig for noen, bra for alle! Boligplanlegging i by Hageselskapet, Kristiansand Universell utforming - nødvendig for noen, bra for alle! Boligplanlegging i by Hageselskapet, Kristiansand 22.09.16 Svein Hoelseth, sjefarkitekt, Husbanken Regjeringens visjon for boligpolitikken «Alle

Detaljer

Bosetting av flyktninger

Bosetting av flyktninger Bosetting av flyktninger Hva kan Husbanken bidra med? Morten Sandvold avdelingsdirektør Usikre prognoser Færre asylsøkere til Norge enn prognosene 1.halvår 2300 i august, 4900 i september UDI s prognose

Detaljer

«Leve hele livet i egen bolig» Husbankens virkemidler Wenche Ervig

«Leve hele livet i egen bolig» Husbankens virkemidler Wenche Ervig «Leve hele livet i egen bolig» Husbankens virkemidler Wenche Ervig Om Husbanken 317 årsverk Disponerer 20-25 mrd. i årlig utlånsramme Finansierer ca. 5000 nybygde og 2000 utbedrede boliger Disponerer årlig

Detaljer

Gjennomføring av boligpolitikken

Gjennomføring av boligpolitikken Startlån Gjennomføring av boligpolitikken Mål for bolig og bygningspolitikken o Boliger for alle i gode bomiljø o Trygg etablering o Boforhold som fremmer velferd og deltakelse o Bedre og mer effektive

Detaljer

Minihus Leknes Vegard Dybvik Seniorrådgiver Husbanken Bodø

Minihus Leknes Vegard Dybvik Seniorrådgiver Husbanken Bodø Minihus Leknes 28.04.2016 Vegard Dybvik Seniorrådgiver Husbanken Bodø Husbanken er opptatt av: At det utvikles et variert tilbud av egnede boliger i kommunene At utleieboliger skal være av god kvalitet

Detaljer

Skjema for halvårsrapportering i Tønsberg kommune Formalia

Skjema for halvårsrapportering i Tønsberg kommune Formalia Skjema for halvårsrapportering i Tønsberg kommune 19.12.2014 1. Formalia Kommunens navn: Tønsberg kommune Programleder: Sten F. Gurrik Programstart: April 2014 Rapporteringsdato: 19.12.2014 Behandlet i

Detaljer

NOU 2011: 15 Rom for alle - en sosial boligpolitikk for framtiden. Frokostseminar Husbanken 23. august 2011 Mariann Blomli

NOU 2011: 15 Rom for alle - en sosial boligpolitikk for framtiden. Frokostseminar Husbanken 23. august 2011 Mariann Blomli NOU 2011: 15 Rom for alle - en sosial boligpolitikk for framtiden Frokostseminar Husbanken 23. august 2011 Mariann Blomli Hovedkonklusjoner Bolig gir mer velferd Et boligsosialt løft i kommunene Boligeie

Detaljer

Bolig for velferd. Boligsosial konferanse Fevik Inger Lise Skog Hansen, prosjektleder

Bolig for velferd. Boligsosial konferanse Fevik Inger Lise Skog Hansen, prosjektleder Bolig for velferd Boligsosial konferanse Fevik 3.3.2015 Inger Lise Skog Hansen, prosjektleder 2 «Bolig er roten til alt godt» Bolig den fjerde velferdspilaren Bolig en forutsetning for måloppnåelse på

Detaljer

Bolig tilpasset alle livssituasjoner Husbankens låne- og tilskottsordningar til oppgradering av bustaden

Bolig tilpasset alle livssituasjoner Husbankens låne- og tilskottsordningar til oppgradering av bustaden Bolig tilpasset alle livssituasjoner Husbankens låne- og tilskottsordningar til oppgradering av bustaden Skei 2.nov 217 Britt-Nina Borge og Anne Marie Løvik Eksisterende bygningsmasse 2 Illustrasjon Rune

Detaljer

VEDLEGG 1 KRAVSPESIFIKASJON

VEDLEGG 1 KRAVSPESIFIKASJON VEDLEGG 1 KRAVSPESIFIKASJON 1. INNLEDNING Kommunestyret i Gjøvik kommune vedtok i møtet den 28.10.2010 at kommunen skulle søke opptak i Husbankens Boligsosiale utviklingsprogram. Husbanken har innvilget

Detaljer

Tilskudd og lån til kommunale boliger. v/seniorrådgiver Lene L. Vikøren

Tilskudd og lån til kommunale boliger. v/seniorrådgiver Lene L. Vikøren Tilskudd og lån til kommunale boliger v/seniorrådgiver Lene L. Vikøren Finansiering av kommunale boliger 1. Investeringstilskudd (ikke lån) Til omsorgsboliger og sykehjem mm Gjelder tiltak for personer

Detaljer

Helhetlig virkemiddelbruk

Helhetlig virkemiddelbruk Helhetlig virkemiddelbruk Per- Erik Torp avdelingsdirektør Husbanken Øst Bolig 2 1. Alle skal ha et godt sted å bo 2. Alle med behov for tjenester, skal få hjelp til å mestre boforholdet 3. Den offentlige

Detaljer

Tilrettelagte boliger for alle «Kan jeg bli boende i min bolig livet ut»

Tilrettelagte boliger for alle «Kan jeg bli boende i min bolig livet ut» Tilrettelagte boliger for alle «Kan jeg bli boende i min bolig livet ut» Husbankens virkemidler Birgit C Huse, Region Sør Husbanken`s visjon Alle skal bo godt og trygd Bo i egen bolig så lenge som mulig

Detaljer

Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering: SLUTTRAPPORT BOLIGSOSIAL HANDLINGSPLAN 2010-2015

Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering: SLUTTRAPPORT BOLIGSOSIAL HANDLINGSPLAN 2010-2015 Saksframlegg STAVANGER KOMMUNE REFERANSE JOURNALNR. DATO LOW-14/14007-1 67486/14 29.09.2014 Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering: Innvandrerrådet 22.10.2014 Funksjonshemmedes

Detaljer

Bosetting av flyktninger

Bosetting av flyktninger Bosetting av flyktninger Hva kan Husbanken bidra med? Margot Telnes Reiondirektør Husbanken sør Alle skal bo godt og trygt 1 «Bolig er roten til alt godt» Bolig som den fjerde velferdspilaren Boligøkonomi,

Detaljer

Velferdsteknologi Husbankens rolle. Kristiansand, 19. februar 2015 Rådgiver Karina Culley

Velferdsteknologi Husbankens rolle. Kristiansand, 19. februar 2015 Rådgiver Karina Culley Velferdsteknologi Husbankens rolle Kristiansand, 19. februar 2015 Rådgiver Karina Culley Husbankens tilnærming er boligpolitisk Vi skal: formidle kunnskap og erfaringer være orientert om utviklingen gi

Detaljer

BOLIGPOLITISK STATUS OG VEIEN VIDERE

BOLIGPOLITISK STATUS OG VEIEN VIDERE BOLIGPOLITISK STATUS OG VEIEN VIDERE NFK 11.11 2015 Overordnet status på boligpolitikken Mye godt arbeid i gang i de 10 kommunene Boligpolitikken har fått mer fokus Prispress på både brukt og nytt Det

Detaljer

- må vi vente på stortingsmeldingen? Roar Stangnes enhetsleder boligkontoret

- må vi vente på stortingsmeldingen? Roar Stangnes enhetsleder boligkontoret 1 - må vi vente på stortingsmeldingen? Roar Stangnes enhetsleder boligkontoret 2 Hovedkonklusjoner Boligen som 4. velferdspilar på lik linje med helse, utdanning og inntektssikring Eierlinja videreføres

Detaljer

Hvordan skal kommunen som boligeier møte framtiden? BÆRUM KOMMUNE

Hvordan skal kommunen som boligeier møte framtiden? BÆRUM KOMMUNE Hvordan skal kommunen som boligeier møte framtiden? BÆRUM KOMMUNE 12. februar 2014 Agenda Gjennomgang av følgende områder: Utgangspunktet for arbeidet Noen fakta Utfordringer og tiltak Fremdrift Hva skal

Detaljer

Temaplan for boligutvikling og boligsosial virksomhet mot Vi vil bli bedre!

Temaplan for boligutvikling og boligsosial virksomhet mot Vi vil bli bedre! Temaplan for boligutvikling og boligsosial virksomhet mot 2027 Vi vil bli bedre! Nittedal kommune Bakgrunn i lovverket for helhetlig boligplan Folkehelseloven 4 og 5; fremme folkehelse og ha nødvendig

Detaljer

Utfordringer og muligheter for boliganskaffelse i kommunene i Østfold

Utfordringer og muligheter for boliganskaffelse i kommunene i Østfold Utfordringer og muligheter for boliganskaffelse i kommunene i Østfold Levekår for innvandrere Bolig, Østfold 7.2.2013 Seniorrådgiver i Husbanken region øst v/siri Sandbu 1 Alle skal bo godt og trygt Utfordringer

Detaljer

Boligsosialt velferdsprogram

Boligsosialt velferdsprogram Boligsosialt velferdsprogram Søkekonferanse 15.05. 2013 Sverre Høynes Programkoordinator St. meld. nr. 17 (2012-2013) Byggje bu leve En bustadpolitikk for den einskilde, samfunnet og framtidige generasjonar

Detaljer

Tilrettelagte boliger for alle Kuben yrkesarena v/fagdirektør Roar Sand og seniorrådgiver Geir Aasgaard

Tilrettelagte boliger for alle Kuben yrkesarena v/fagdirektør Roar Sand og seniorrådgiver Geir Aasgaard Tilrettelagte boliger for alle Kuben yrkesarena 13.06.2014 v/fagdirektør Roar Sand og seniorrådgiver Geir Aasgaard Statsbudsjettet for 2014 Alle skal Alle bo skal godt bo og godt trygt og trygt Godt budsjett

Detaljer

Helhetlig boligplanlegging Plankonferansen Sverre Høynes Avdelingsdirektør Husbanken

Helhetlig boligplanlegging Plankonferansen Sverre Høynes Avdelingsdirektør Husbanken Helhetlig boligplanlegging Plankonferansen 2016 Sverre Høynes Avdelingsdirektør Husbanken «Bolig er roten til alt godt» Bolig den fjerde velferdspilaren ved siden av helse, inntekt og utdanning Bolig en

Detaljer

Bård Misund Morten Myking

Bård Misund Morten Myking Bård Misund Morten Myking Stjørdal 19.10.2016 Boligsosial arbeid og planlegging Molde kommune fra 2009 1. Plan- og utviklingsstyret oppnevnt som styringsgruppe i møte 03.11.09. 3b. Kommunale boliger Antall:

Detaljer

Flora kommune Bustadsosialt velferdsprogram. Etablering av boligkontor i Flora kommune

Flora kommune Bustadsosialt velferdsprogram. Etablering av boligkontor i Flora kommune Etablering av boligkontor i Flora kommune 1 Etablering av boligkontor i Flora kommune 3 Hovedformål med å opprette et boligkontor. Bidra til at alle husstander skal kunne disponere en god bolig i et godt

Detaljer

Forskrift om tildeling av kommunal bolig for vanskeligstilte samt tilrettelagt bolig i Kongsvinger kommune

Forskrift om tildeling av kommunal bolig for vanskeligstilte samt tilrettelagt bolig i Kongsvinger kommune Forskrift om tildeling av kommunal bolig for vanskeligstilte samt tilrettelagt bolig i Kongsvinger kommune Fastsatt av kommunestyret den 10.02.2011 med hjemmel i Lov av 25. september 1992 nr 107 om kommuner

Detaljer

Vår referanse Arkivkode Sted Dato 18/ DRAMMEN Hilde Hovengen (FRP) har stilt følgende spørsmål til rådmannen:

Vår referanse Arkivkode Sted Dato 18/ DRAMMEN Hilde Hovengen (FRP) har stilt følgende spørsmål til rådmannen: DRAMMEN KOMMUNE Spørsmål nr. 32 Til : Fra : Rådmannen Hilde Hovengen (FRP) Vår referanse Arkivkode Sted Dato 18/189-32 DRAMMEN 27.06.2018 Hilde Hovengen (FRP) har stilt følgende spørsmål til rådmannen:

Detaljer

Saksbehandler: Glenny Jelstad Arkivsaksnr.: 09/11683-48 Dato: 19.11.2014. INNSTILLING TIL: Bystyrekomité for helse, sosial og omsorg/bystyret

Saksbehandler: Glenny Jelstad Arkivsaksnr.: 09/11683-48 Dato: 19.11.2014. INNSTILLING TIL: Bystyrekomité for helse, sosial og omsorg/bystyret SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Glenny Jelstad Arkiv: Arkivsaksnr.: 09/11683-48 Dato: 19.11.2014 SLUTTRAPPORT - BOLIGSOSIALT UTVIKLINGSPROGRAM â INNSTILLING TIL: Bystyrekomité for helse, sosial og omsorg/bystyret

Detaljer

Skjema for halvårsrapportering i Tønsberg kommune Formalia

Skjema for halvårsrapportering i Tønsberg kommune Formalia Skjema for halvårsrapportering i Tønsberg kommune 19.06. 1. Formalia Kommunens navn: Tønsberg kommune Programleder: Sten F. Gurrik Programstart: April 2014 Rapporteringsdato: 19.06. Behandlet i styringsgruppen:

Detaljer

Virkemidler i boligpolitikken

Virkemidler i boligpolitikken Virkemidler i boligpolitikken Hvordan møte en endret befolkningssammensetning i fremtiden? Svein Hoelseth, sjefarkitekt Husbanken Husbanken er regjeringens viktigste redskap for å oppnå politiske målsettinger

Detaljer

Boligpolitiske utfordringer og bruken av boligvirkemidler i Ofoten

Boligpolitiske utfordringer og bruken av boligvirkemidler i Ofoten Boligpolitiske utfordringer og bruken av boligvirkemidler i Ofoten - effekter og muligheter Husbanken Region Bodø 30-Mar-09 1 1 Stortingsmelding nr 23 Om boligpolitikken Et godt sted å bo er en viktig

Detaljer

Hvordan skaffe gode kommunalt disponerte utleieboliger? Per-Erik Torp avdelingsdirektør Husbanken øst

Hvordan skaffe gode kommunalt disponerte utleieboliger? Per-Erik Torp avdelingsdirektør Husbanken øst Hvordan skaffe gode kommunalt disponerte utleieboliger? Per-Erik Torp avdelingsdirektør Husbanken øst Innbyggernes behov Boligsosiale hensyn integrert i samfunns- og arealplanleggingen Organisering STRATEGI

Detaljer

Vedlegg 1: Samlet oversikt over tiltak for perioden 2013-2018

Vedlegg 1: Samlet oversikt over tiltak for perioden 2013-2018 9. Vedlegg 1: Samlet oversikt over tiltak for perioden 2013-2018 Realisering Pri. Kap. Tiltak Ansvarlig 2013 2014 2015 2016 2017 2018 4.6 1 Det utarbeides en elektronisk boligoversikt som er Eiendom oppdatert

Detaljer

Husbanken. mål, rolle og virkemiddel, kopling til regional og kommunal planlegging

Husbanken. mål, rolle og virkemiddel, kopling til regional og kommunal planlegging Husbanken mål, rolle og virkemiddel, kopling til regional og kommunal planlegging Disposisjon Del 1: Bolig i det kommunale plansystemet Del 2: De kommunale boligoppgavene Del 3: Samarbeid med Husbanken

Detaljer

Programansvarlig : Heidi Nordermoen

Programansvarlig : Heidi Nordermoen 2012 2015 Boligsosialt arbeid er kommunenes samlede innsats for å framskaffe og tildele boliger, yte tjenester og iverksette tiltak som kan bedre den enkeltes forutsetning for å mestre sin bo- og livssituasjon.

Detaljer

Husbanken muligheter. Husbanken Midt-Norge Tommy Rønne og Wenche Ervig

Husbanken muligheter. Husbanken Midt-Norge Tommy Rønne og Wenche Ervig Husbanken muligheter Husbanken Midt-Norge Tommy Rønne og Wenche Ervig 326 ansatte Seks regionkontor Hovedadministrasjon i Drammen 17 mrd. kroner i årlige utlånsmidler 140 mrd. kroner i utestående utlånsportefølje

Detaljer

Økt boligetablering i distriktene Erfaringer og kunnskap fra arbeid i og utenfor satsingen

Økt boligetablering i distriktene Erfaringer og kunnskap fra arbeid i og utenfor satsingen Økt boligetablering i distriktene Erfaringer og kunnskap fra arbeid i og utenfor satsingen Boligetablering i distriktene!! ; !B!;

Detaljer

Kommunens utfordringer og Husbankens virkemidler «Mellom bakker og berg», Solund 11.-12. sep. 2012

Kommunens utfordringer og Husbankens virkemidler «Mellom bakker og berg», Solund 11.-12. sep. 2012 Kommunens utfordringer og Husbankens virkemidler «Mellom bakker og berg», Solund 11.-12. sep. 2012 Mabel Johansen Regiondirektør Husbanken Region vest Husbankens hovedsatsingsområder Fremskaffe boliger

Detaljer

Husbanken 2012. Orientering for Drammen Formannskap 12.6.12 Adm. direktør Bård Øistensen

Husbanken 2012. Orientering for Drammen Formannskap 12.6.12 Adm. direktør Bård Øistensen Husbanken 2012 Orientering for Drammen Formannskap 12.6.12 Adm. direktør Bård Øistensen Noen fakta 350 ansatte fordelt på 6 regionkontorer og 3 sentrale kontorer i Drammen Disponerer årlig mellom 15 og

Detaljer

Husbank konferansen. Mars Bodø Lena Jørgensen

Husbank konferansen. Mars Bodø Lena Jørgensen Husbank konferansen Mars 2019 Bodø Lena Jørgensen Hvorfor og hvordan gi hjelp til å kjøpe bolig? Lena Jørgensen, Husbanken nord Bodø Prioriteringer 2019 barn og unge eldre nedsatt funksjonsevne bostedsløse

Detaljer

Boligpolitiske utfordringer og bruken av boligvirkemidler i Salten

Boligpolitiske utfordringer og bruken av boligvirkemidler i Salten Boligpolitiske utfordringer og bruken av boligvirkemidler i Salten - Effekter og muligheter Husbanken Region Bodø Hamarøy 17.09.2009 25. sep. 2009 1 Stortingsmelding nr 23 Om boligpolitikken Et godt sted

Detaljer

Bolig og folkehelse. Kunnskapingsmøte desember 2015

Bolig og folkehelse. Kunnskapingsmøte desember 2015 Bolig og folkehelse Kunnskapingsmøte desember 2015 Statlig strategi - Bolig for velferd Kommunal - og moderniseringsdepartementet Arbeids - og sosial departementet Helse - og omsorgsdepartementet Justis

Detaljer

Prosjektrapport Barn og unge i kommunale utleieboliger

Prosjektrapport Barn og unge i kommunale utleieboliger Prosjektrapport Barn og unge i kommunale utleieboliger 2016 2017 Sak nr. 2016/1905 1 Innhold 1. Innledning..Side 3 2. Organisering, målgruppe og mål Side 4 3. Trygghet i de kommunale utleieboligene...side

Detaljer

Gardermoen 30. oktober 2009. Viseadministrerende direktør Bård Øistensen

Gardermoen 30. oktober 2009. Viseadministrerende direktør Bård Øistensen Fra bank til velferd! Gardermoen 30. oktober 2009 Viseadministrerende direktør Bård Øistensen Norsk boligpolitikk i verdenstoppen! Har frambrakt boforhold som er av de beste i verden til en svært lav kostnad

Detaljer

Boligfinansiering for prioriterte målgrupper. Lene L. Vikøren Seniorrådgiver i Husbanken

Boligfinansiering for prioriterte målgrupper. Lene L. Vikøren Seniorrådgiver i Husbanken Boligfinansiering for prioriterte målgrupper Lene L. Vikøren Seniorrådgiver i Husbanken Alle skal bo godt og trygt Agenda Samfunnsoppdrag mål og prioriteringer Startlån og tilskudd Eksempler på god bruk

Detaljer

Utfordringer i kommunene: Bergen kommune. KBL-konferansen 08.05.2007 Direktør Audun Øiestad, Bergen Bolig og Byfornyelse KF

Utfordringer i kommunene: Bergen kommune. KBL-konferansen 08.05.2007 Direktør Audun Øiestad, Bergen Bolig og Byfornyelse KF Utfordringer i kommunene: Bergen kommune KBL-konferansen 08.05.2007 Direktør Audun Øiestad, Bergen Bolig og Byfornyelse KF Behovet for tilrettelagte boliger På tross av de statlige programmer som HVPU-reformen,

Detaljer