Hvordan kan regional forvaltning bidra til bevaringsarbeid og næringsutvikling for gamle husdyrraser?

Størrelse: px

Begynne med side:

Download "Hvordan kan regional forvaltning bidra til bevaringsarbeid og næringsutvikling for gamle husdyrraser?"

Frida Aronsen
7 år siden
Visninger:

1 Hvordan kan regional forvaltning bidra til bevaringsarbeid og næringsutvikling for gamle husdyrraser? Åpningsseminar til Norsk genressurssenter på Hamar november. Johan Sandberg Fylkesmannen i Sør-Trøndelag, Avdeling for landbruk og bygdeutvikling

2 Hvorfor en slik satsing? Signaler fra overordnet myndighet Departement, politisk hold Andre signaler Utviklingstrekk, analyse av tall Press på dagens landbrukspolitikk (WTO..) Signaler fra bønder som spør Hva skal vi gjøre? Vi mener STN er en reell mulighet under gitte forhold!

3 Fordeling av melkekvoter etter størrelse i Sør-Trøndelag 2005 (Hver størrelsesklasse er på liter) 16 % 14 % 12 % 10 % 8 % 6 % 4 % 2 % 0 % a Melkekvoter i liter - (hver størrelsesklasse er ) Figuren viser at den største størrelsesklassen for melkekvotene i Sør-Trøndelag ligger mellom 60 og liter. En kan ikke forvente at alle disse vil gå inn i ei samdrift

4 Andel av antall produsenter med melkekvote under liter fylkesvis i % Sogn og Fjordane Telemark Hordaland Vest-Agder Buskerud Aust-Agder Oppland Nordland Troms Sør-Trøndelag Møre og Romsdal Hedmark Finnmark Nord-Trøndelag Oslo Rogaland Akershus Østfold Vestfold 0 % 10 % 20 % 30 % 40 % 50 % 60 % 70 % 80 % 90 % 100 % Andel av prod < Gjennomsnitt landet er 73% (blå strek) I mange sammenhenger blir en kvote på liter brukt som ei grense for behov for innleid hjelp. Innleid hjelp vil ofte få konsekvenser for hele driftsformen på bruket. På landsbasis har 73 % av alle produsentene en kvote mindre enn liter. Det blir ei utfordring for mange av disse produsentene å møte framtida

5 Hvorfor STN i Sør-Trøndelag? En fjellrase Sør-Trøndelag har store fjellområder Navn som Rørosfe, Oppdalsfe, Snåsafe og Trysilfe brukt før Rørosku det vanlige navnet i Trøndelag i dag Fortsatt mange bønder med gode følelser for rasen Økt fokus på gamle/opprinnelige raser Rapport fra Nordgen i 2004 viktig for vår beslutning om åsatse påstn (Rapport: Kan bruk av lokale raser styrke merkevarebygging i matproduksjon i Norden? (

6 Situasjon STN For lite dyr! ca 800 dyr på landsbasis har hatt en nedadgående tendens siden midten på 90-tallet Ikke mulig å skape noe Ca dyr i Sverige Fjällko utveksling avlsmateriale Finnes stort sett i Hedmark, Oppland, Møre og Romsdal, Nordland, Sør- og Nord-Trøndelag Flest dyr i Oppland Største reine enkeltbesetning for STN i Møre og Romsdal Viser behovet for å arbeide på tvers av fylkesgrensene

7 Bevaringsarbeid gjennom regionalt miljøprogram viktig i denne sammenheng Gode erfaringer med setersatsinga i S-T har gitt i økning antall setrer ( i tilskudd til enkeltsetre fra i tilskudd til produksjon på setra i fra 2006) STN en regional fjellrase (Rørosfe, Oppdalsfe.) et argument STN i kulturlandskapsskjøtsel et annet godt argument Kr i tilskudd fra 2006 til dyr av bevaringsverdige storferaser Ca 14 % av alle melkeprodusenter søkte nå i høst

8 Informasjonsprosjeket i samarbeid med avlslaget for STN Det er et overordnet mål å ta vare på STN-rasen som ren og ublandet for framtiden Viktigst her å øke antall STN-dyr Ha en bred avlsbase Ta vare på STNs gode egenskaper primært en melkerase Se på muligheten for økt verdiskaping for den enkelte bonde gjennom produktutvikling basert på STN Skape økt bevissthet blant produsenter og forbrukere på betydningen av rase, beite, kjøttkvalitet og melkekvalitet.

9 Organisering av arbeidet Avlslaget for STN - prosjekteier 3-årig prosjekt med oppstart Koordineringsansvar hos Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Styringsgruppe fra FMLA-ene i Hedmark, Oppland, Møre og Romsdal, Nord-Trøndelag, Sør-Trøndelag og fra STN.

10 Strategier og tiltak i informasjonsprosjektet Informere og mobilisere Motivere til økt hold av STN Møter med fylker, faglag, samvirke kommuner Studieturer, kurs mv. Ulike Informasjonstiltak brosjyrer, kalender, demonstrasjoner, utstillinger, hjemmeside

11 Argumenter for STN-kua Melkeegenskaper Kjøttegenskaper Skjøtsels- /beiteegenskaper, tråkkskader Lynne, gemytt, flokkegenskaper Kulturhistorie Stoppe nedgangen i antall dyr Nye bruksområder, turisme og andre nye næringer Økonomi, driftsformer Bygge regional identitet og næringsutvikling jfr. Telemarkskua

12 Rolf Petter Tørres fra Røros med buskapen på veg til beite Foto Johan Sandberg

13 Røroskyr på beite Foto Johan Sandberg

14 Fjällkor på fäboden i Hede, Härjedalen Foto: Karl Olof Sundeberg

15 Setersesongen er slutt Uvsætra i Dindalen, Oppdal Foto: Johan Sandberg

Like dokumenter

Personell i Den offentlige tannhelsetjenesten, budsjetterte årsverk og ledige stillinger Fylkesvis 1992-2002

Personell i Den offentlige tannhelsetjenesten, budsjetterte årsverk og ledige stillinger Fylkesvis 1992-2002 Antall budsjetterte årsverk, omregnet til stilling med 1648,8t (1992-2000), 1634,3t (2001) og