EU-lager for. nettverk. Schenker Consulting skal utrede. 30 år med forsømmelserside 8 4 PL stort potensial for logistikkaktører Side 6

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "EU-lager for. nettverk. Schenker Consulting skal utrede. 30 år med forsømmelserside 8 4 PL stort potensial for logistikkaktører Side 6"

Transkript

1 Nr.1 mars 2010 nettverk Landtransport Sjø- og flyfrakt samferdsel Schenker Consulting skal utrede EU-lager for Tine BA Side år med forsømmelserside 8 4 PL stort potensial for logistikkaktører Side 6

2 Innspill Innhold 2009 var for næringslivet et vanskelig år på mange områder, også for Schenker AS. Fjoråret ble et konsolideringsår med tilpasninger av organisasjon og kapasitet, parallelt med at investeringer ble foretatt i utvikling og spissing av våre produkter og tjenester for å legge til rette for ny vekst. Første tegn til vekst har så smått begynt å vise seg i Asia, som etter hvert overtar rollen som verdensøkonomiens motor. Det blir nok ikke full gass med det første, men det er litt mer trøkk i 2010 enn i fjor. Tilfredse kunder I en nylig gjennomført kundetilfredshetsundersøkelse (KTU) gir våre kunder oss en toppkarakter, hvor en meget stor andel alt i alt sa seg fornøyd eller meget godt fornøyd med Schenker AS. Det er alltid godt innimellom å få slike bekreftelser, også for oss. Det betyr dog ikke at vi nå lener oss tilbake. Vi vil med kraft fortsette å utvikle våre tilbud også i 2010 og i årene fremover. Våre kunder, som benytter myschenker, har mye å glede seg over. Togutfordringer Vi har i løpet av vinteren opplevd til dels store problemer og forsinkelser i vår containerfremføring av innlandsstykkgods på jernbane, som er den mest fornuftige, miljøvennlige og Schenker AS har en årlig omsetning på 3,8 milliarder kroner, ca ansatte og 32 terminaler/kontorer i Norge. Verdensøkonomiens motor i gang UTGIVER: Schenker AS Erling Sæther Postboks 223 Økern, 0510 Oslo Telefon: ANSVARLIG REDAKTØR: Einar Spurkeland Telefon: Mobiltelefon: E-post: dbschenker.com igjen Trykt på miljøvennlig papir Verdensøkonomiens motor i gang igjen side 2 REDAKSJONSRÅD: Nils-Petter Buer, Anne-Line Ellingsen, 30 år med forsømmelser side 8 Odd Hamnøy, Tone Kjeldset, Frigg Mosseros, Einar Spurkeland og Schenker Consulting skal utrede EU-lager side 10 Endre Welo kostnadseffektive fremføringsvei på lange hovedstrekninger. Det er teoretisk en mulighet for fri konkurranse på norske skinner, men i praksis ikke slik. Infrastrukturen er i dag låst i et system som neppe fremmer konkurranse. Det er derfor interessant å se at en privat aktør (Cargolink) nylig har meldt inn Cargonet/JBV til Konkurransetilsynet. Det er ikke til å legge skjul på at en fri konkurranse på ethvert marked stimulerer både kvalitet, ytelser og kostnader. Vi ville derfor ønske flere aktører på norske skinner velkommen på vegne av våre samlastkunder. Terminaldriften er også et område hvor det er vanskelig å få konkurranse med den måten terminalene er organisert. Vi trenger uavhengige operatører, både på skinner og til å drifte terminalene. Logistikk Nettverk Logistikk Nettverk (LN) har fra dette nummer en ny layout, som vi håper våre lesere vil sette pris på. LN har etter hvert utviklet seg til å bli et viktig og faglig tungt blad i logistikk og politiske miljøer, også utenfor vår egen kundekrets. En gjennomgående tråd i mange nummer har vært miljøfokus. Vi tror det er viktig fordi at akseptabel CO2 DB Schenker har ansatte ved 1500 kontorer i 130 land. Konsernet eies av Deutsche Bahn AG. DB Schenker er et globalt logistikkog transportselskap, som tilbyr land-, sjø- og flyfrakt lokalt, nasjonalt og internasjonalt fotavtrykk prioriteres av flere og flere selskaper, også i den lavkonjunktur som råder. Et langsiktig mål for oss er å frikoble CO2 utslipp fra økte godsvolum. Først da kan man si at fremtidig vekst vil være langsiktig holdbar. Et interessant konsept er Schenker Privpak. Gjennom å unngå et forgjeves leveringsforsøk til en privatadresse, som så ofte skjer, reduseres CO2 utslippet pr. pakke med opp til 40 %! Hangartner inn i DB Schenker Hangartner, som er et nytt tilskudd i vår virksomhet fra i år, vil styrke vårt tilbud av transporter mellom Norge og kontinentet som et mer miljøvennlig supplement til våre øvrige bilbaserte produkter på grenseoverskridende transporter. Michael Holmstrøm Adm. direktør/ CEO Schenker AS Forsidebilde: Tine Informasjonskontakter: Greta Andersen, Fredrikstad Aud Eidissen, Tromsø Knut Eriksmoen, Trondheim Jeanette Gillingsrud, Oslo Svein Grovassbakk, Bodø Marit Hagen, Hamar Birgit Nøstberg, Trondheim Magne Snøve, Bergen Geir Sømme, Stavanger ABONNEMENT OG ADRESSERING: Laila Olsen E-post: Opplag: 5800 eks. ANNONSERING: HS Media as, Pb 80, 2260 Kirkenær Tlf , Mia V. Berg, tlf E-post: GRAFISK PRODUKSJON Jørn W. Scholz TRYKKING: UnitedPress Poligrafija, Latvia UTGIVELSESPLAN 2009: Nr Materiellfrist Utgivelse februar 19. mars mai 21. juni august 20. september oktober 22. november Artikler uttrykker skribentenes mening. Ettertrykk etter avtale med redaktøren. Redaksjonen foretar språklig bearbeidning av innsendte tekster. Vi tar ikke ansvar for ikke bestilt materiell. Manus kan sendes pr e-post. Bladet utgis elektronisk på våre nettsider i tillegg til distribusjon i papirformat. Redaksjonen arbeider etter reglene for god presseskikk Krever frislepp av modulvogntog side 10 Automatiserer logistikken side 14 Steinblokker med RFID side 17 Dårlig kjørestil produserer mest CO side 18 Nye tider Nye tanker? side 20 Varelevering i Oslo side 22 Brutal nedtur avløses av optimisme side 23 Smartere vekst side 24 Dieselmotor for gass side 26 Syntetisk diesel i skuddet side 28 Messelogistikk side 30 Notiser side 33 Yrkessjåførdirektivet gir utfordringer side 35 4PL suksess i Sverige side 6 Over til RFID...side 14 Revolusjonerer containerovervåkingen..... side 12

3 På nett RFID ukjent og utskjelt For 10 år siden var det knapt noen vanlige mennesker eller for den saks skyld ihuga teknofreaks som snakket om RFID. Det var en teknologi for dagdrømmere. Texas Instruments og noen få mer ukjente teknologiselskaper solgte riktignok noen dingser eller RFID chips innen adgangskontroll, identifiseringssystemer, etc. Men det var få selskaper som benyttet RFID, og enda færre som trodde på denne teknologien. Og investeringene i teknologien uteble. Etter at Wal-Mart, Gillette, Unilever, m.fl. tok initiativ til forskningsprosjekter basert på RFID, kom det raskt fokus på teknologien. RFID ble utpekt som neste generasjon elektronisk lesing av data i transport. EPC elektronisk produktkode kom som ytterligere en mulighet til å samle og dele data. Dette stimulerte til ytterligere satsing på RFID-teknologien. Pionerene trodde at RFID ville bli et fenomen begrenset til eksklusive pakker og paller kanskje også for enkelte containere. 10 år senere er teknologien på full fart inn i en rekke anvendelsesområder innen handel og logistikk. I løpet av 10 år har vi gått fra enkelte spede forsøk med RFID til en teknologi som kan benyttes i mange industrier rundt om i verden. De neste årene vil teknologien gjøre nye sprang. I 2030 vil datidens teknologer kanskje trekke på smilebåndet av dagens diskusjon om denne teknologien har noen fremtid. De vil undre seg over tregheten i utviklingen og de høye prisene man krevde i starten. Standardisering ISO standarden for aktive elektroniske merkelapper vil bidra til å standardisere den elektroniske informasjonen slik at flere brukere kan benytte samme type merkelapp. Dette vil redusere kostnadene og gjøre det billigere for brukerne. Ekspertene spår at det vil komme flere industrielle løsninger basert på RFID, noe som vil gjøre det enklere å selge slike løsninger til industrien. I flere industrisektorer kommer det strengere krav til elektronisk informasjon i sann tid, blant annet innen legemidler, sjømat, etc. Det er ikke nok å vite at varen er lastet opp riktig. Den må kunne logges under hele reisen. De store går foran Optimistene spår at alle selskaper med en omsetning over 500 millioner dollar årlig vil benytte RFID i Det er vanskelig å vurdere slike spådommer, men at brukertrenden går i retning av store globale selskaper er jo ingen overraskelse. Tallet på sukesshistorier verden over øker dag for dag. Noen selskaper benytter RFID til å løse enkelte spesifikke problemer, mens andre vil bruke RFID i videre forstand. Dette siste kan omfatte bedre kontroll med produksjonsmidlene for dermed å sikre bedre utnyttelse av kapasiteten. Grossistene vil bruke RFID for å få kontroll over vareflyten. Globale logistikkintegratorer vil bruke RFID for å effektivisere godstrafikken. DB Schenker er således intet unntak. Konsernet har utviklet flere spennende løsninger innen global frakt, og er i dag blant de ledende logistikkaktørene med hensyn til å ta i bruk avanserte RFID-løsninger. I tiden fremover vil konsernet rulle ut flere avanserte anvendelsesmuligheter på dette området. DB Schenker har vært fremtidsrettet i denne utviklingen, og har utviklet kompetanse som andre aktører bare kan drømme om. Industrileddporter med lastebrygger og værtettinger Fleksible hurtigporter med SoftEdge anti-crash system For at arbeidsprosessene skal fungere problemfritt, trenger man intelligente løsninger. Dette får du fra Hörmann, alt fra en og samme leverandør: lastebrygger, værtettinger, lastehus og industriporter. Alle elementer er nøyaktig tilpasset hverandre og gir deg et perfekt system som dekker alle behov. 4 5 Mer informasjon på:

4 DB Schenker 4PL -Schenker Dedicated Services AB opplever gledelig vekst til tross for finanskrise, sier VD Magnus Strand. Stort potensial for logistikkaktører VD Magnus Strand, Schenker Dedicated Services AB, har opplevd en eventyrlig suksess under finanskrisen. Omsetningen har økt jevnt og trutt med % pr. år de siste 5-6 årene, og ser ikke ut til å stoppe av en finanskrise. -Tvert imot er det stadig flere store industribedrifter som setter ut på anbud både lager, transport og logistikk, sier Strand. Vi opptrer som kundens enhet for logistikk-, transport- og lagertjenester, og må forholde oss nøytrale til alle underleverandører. Er det ikke vanskelig når dere er eiet av Schenker AB? -Nei, på ingen måte. Vår tillit bygger på at vi behandler alle leverandører likt og kan ikke forfordele DB Schenker. Det har tatt oss 10 år å bygge opp denne tilliten. Nå er vi anerkjent som en uavhengig og selvstendig 4PLleverandør.Vårt opplegg bygger på at en dedikert logistikkperson hos oss leder Schenker Dedicated Services AB (SDS) Etablert: 1996 Kontorer: Malmø og Gøteborg Omsetning 2009: 1020 millioner SEK Antall ansatte: 80 kundens operasjoner og bruker vårt nettvert til å skaffe de beste løsningene. Resultater Hvilke resultater kan du bokføre så langt? -Vi har en normal fortjeneste på våre forretninger, men det ligger i sakens natur at vi ikke kan ha høye priser. Omsetningen vår øker jevnt over og har hatt en stødig vekstrate selv under finanskrisen. Innen 2013 skal vi derfor tredoble omsetningen til rundt 2 milliarder SEK pr år, sier Strand. Utfordringen for oss er egentlig å få tak i nok kompetanse i takt med veksten. Skaper trafikk for DB Schenker Hvor mye transport tilfører dere DB Schenker? -Det viser seg at på rundt 30 % av våre transporter er DB Schenker konkurransedyktig. Ellers benytter vi andre underleverandører som har de tjenestene kundene etterspør. Vi konkurrerer ikke med DB Schenker, slik man kan få inntrykk av. Vi lager skreddersydde løsninger med en rekke leverandører, som ikke uten videre passer til nettverket til DB Schenker. Derfor må vi hente inn andre leverandører. Uavhengig Hva kjennetegner virksomheten? -Vi eier ingen kjøretøyer og kan velge og vrake mellom alle tilbydere. Vårt eget IT-system STAR integrerer alle ledd i logistikkjeden helt inn i kundens systemer. STAR håndterer alle bookinger, transporter, søk, fakturering og KPIer. Våre logistikkeksperter går inn i kundens systemer og bidrar til at løsningene blir effektive sett fra kundens synsvinkel. Hvordan ser transportbildet ut for deres kunder? -90 % av våre oppdrag handler om internasjonale transporter. Kundene skal gjerne ha skreddersydde paneuropeiske løsninger. Vi gir kundene en fast kontaktperson som står for all kommunikasjon med kunden. Foto: Pierre Olsson 6 7

5 Transport i Norge: 30 år med forsømmelser Regningen for 30 års forsømmelser i utbygging og vedlikehold av veier, jernbane og havner i Norge kommer nå. Nasjonal Transportplan (NTP) er et skritt i riktig retning, men er neppe svaret. Erling Sæther mener planressursene i samferdsel bør slås sammen. Jernbanen, som er statens ansvar, står for bare 50 millioner reiser av landets totalt 4 milliarder personreiser. Buss, trikk og t-bane frakter 500 millioner reisende, er fylkenes ansvar. Personbilen, som er det dominerende transportmiddelet, er tema når det gjelder køer og avgifter. Dersom man ønsker å endre transportmiddelfordelingen, så trengs mer kraftfulle virkemidler enn det NTP representerer. I de 10 største byene kommer den største befolkningsveksten. Det er følgelig helt nødvendig med andre løsninger enn til nå hvis ikke trafikkbelastningene skal bli uoverkommelige. Byenes kollektivtrafikk bør få egne statlige midler til kollektivtrafikkutbygging. Faste og hyppige direkteavganger, gode rabattordninger, tett nettverk av ruter, gode korresponderende ruter, kombinert med tiltak som demper bilbruken. Kollektivfelt, sykkelvegnett, gangveger, o.a. må få samme rett til arealer sommer og vinter som biltrafikken. Jernbanens viktigste bidrag til å dempe biltrafikken er lokaltrafikk i Oslo-området, Stavanger og Trondheim samt intercitytrafikk mellom byene på Østlandet. Høyhastighetsbaner til mange hundre milliarder kroner vil ikke bidra til annet enn å dempe flytrafikken mellom de største byene. Alternativet til høyhastighetsbaner er å bruke en tidel av en tenkt høyhastighetsinvestering til å redusere reisetiden på Bergensbanen, Dovrebanen og Sørlandsbanen fra dagens 6-7 timer til et realistisk nivå på 3-4 timer. Det vil både være et godt alternativ til fly, undervegsreiser og vil samtidig bidra til økt hastighet i godstransporten. Krysningsspor, innkorting av eksisterende baner (for eksempel Ringeriksbanen), dobbeltspor, Oslotunnel 2, terminalutbygging, mv. er tiltak som kan iverksettes forholdsvis raskt. Kollektiv godstransport Det fraktes mye gods på jernbane i Norge. Bergensbanen har 60 % markedsandel av godstransport mellom Østlandet og Bergen. Til Nord-Norge er markedsandelene enda større. Dette er gjort mulig gjennom en langsiktig samlokalisering av godsterminaler langs jernbanen. Alnabruterminalen og terminalene i Bergen, Stavanger, Trondheim, Kristiansand og Bodø er gode eksempler på dette. Men, både i Oslo, Bergen og Trondheim trengs nye løsninger og tempoet er altfor lavt til at det forhindrer økt lastebiltransport. Det er også mangel på stabilitet og pålitelighet for jernbanen. Forsinkelsene er mange, ikke bare i vinterkulden, men over store deler av året. Årsaken ligger for det meste på et gammelt og slitent linjenett, skiftespor og strømnett. Det trengs en større og mer langsiktig satsing. Slå sammen planressursene Statens vegvesen er landets overlegent beste planleggingsmiljø for samferdsel. Avstanden ned til Jernbaneverket er stor. Mye taler for at planmiljøene bør slås sammen for å styrke plankapasiteten. Dette gjelder også planleggingen innenfor havnesektoren. Ansvaret for kystfarten ligger i Fiskeridepartementet og Kystdirektoratet. Det mangler gode løsninger for overgang fra veg til sjø. Så lenge slike planer mangler i NTP, vil ønsket om mer gods fra veg til sjø bare forbli besvergelser. Staten bør med basis i gode trafikkanalyser ta ansvar for et antall trafikkhavner i landet, bygge ut veg- og banenettet til og fra disse havnene samt stimulere rederier til å ta større godsmengder som i dag går kystnært på bil. Miljøvennlig transport er mulig Av landets samlede utslipp på 55 mill tonn CO2, står transport for en firedel, og det aller meste kommer fra personbiltransport. NTP gir ingen løsning på miljøutfordringen fra transport i Norge. Vi kan ikke avskaffe personbilen. Likevel er det mulig å dempe veksten av bilbruken gjennom en storsatsing på kollektivtrafikk i byene. Det er realistisk å dempe bilbruken slik at det merkes gjennom mindre trengsel på vegene. Men fordi bilen fortsatt vil utgjøre en dominerende del av transportarbeidet, må det stimuleres til at folk kjøper mer miljøvennlige biler. Bilavgiftene må endres og vrakpanten må økes ved kjøp av biler med lavere utslipp. På tungtransportsiden er det mulig å redusere utslipp med over 40 % ved høyinnblanding av bærekraftig biodrivstoff i dieselen, mer bruk av jernbane, økokjøringskurs for sjåfører, utskifting av gamle dieselbiler og introduksjon av lengre modulvogntog som innebærer stor utslippsreduksjon pr tonn. Tiltak Infrastrukturdirektoratet: Felles investeringsplaner for jernbane og veg. Utbygging av hovedstrekninger og terminaler. Ansvar for intermodale knutepunkter for person- og godstransport. Plandirektorat for veg, bane og havner som bedre kan se transportmidler og trafikkslag i sammenheng. Bytransportfondet: Finansiering av kollektivtiltak i de 10 største byene. Miljøstrategi: Transportsektoren kan redusere sine utslipp med 4 millioner tonn eller 30 % ved omlegging av bilavgifter, økning av vrakpanten ved kjøp av miljøvennlige biler, høyinnblanding av biodrivstoff som tilfredsstiller bærekraftskriterier, økt kollektivtrafikk og mindre biltrafikk i de største byene, utbygging av jernbanekapasiteten på Østlandet og hovedbanestrekningene. Av Erling Sæther 8 9

6 Schenker Consulting skal utrede EU-lager for Tine BA Schenker Consulting har fått i oppdrag å utrede hvordan og hvor Tine BA skal organisere sitt nye sentrallager for Europa. Bakgrunnen for oppdraget er at Tine BA skal samordne den økende eksporten av ost fra TINE til EU-landene. -Vi har jo den fordelen at vi kan spille på hele vårt nettverk i Europa, sier sentral logistikksjef Lars Arne Brøttem i Schenker Consulting, Schenker AS. Vi har det største nettverket i Europa og er en global organisasjon med spisskompetanse på logistikk, transport og lagerorganisering. Vareflyt Europa TINE BA skal ha en ny vareflytmodell for et sentralt distribusjonsnett (HUB) for vareflyt i Europa med tilhørende grensesnitt mellom Wernersson Ost, Norseland Ltd og Tine BA. Grunnlaget vil være en sendingsstatistikk og tallgrunnlag for alle varestrømmer mellom aktuelle geografiske punkter innen EU. Varestrømmer til/fra og mellom Wernersson Ost, Noreland Ltd, Cutting and Packing og Tine BA skal analyseres og danne plattform for beslutningsgrunnlag vedrørende riktig /optimal geografisk plassering av sentral lager/ HUB. Schenker Consulting skal levere et beslutningsgrunnlag basert på informasjon om hvordan vareflyt mellom aktuelle anlegg ser ut i dag. Noen eksempler på momenter som skal belyses: Statistikk / oversikt over nåsituasjon Analyse av nåsituasjon Markedskrav (ledetider og leveringsfrekvens) Anbefaling vedrørende plassering av HUB basert på nåsituasjon og dagens markedskrav Til å løse oppgaven har vi satt sammen et team av våre beste logistikere, som også har internasjonal kompetanse. I tillegg henter vi sakkyndig hjelp fra konsernet. - Jeg er overbevist om at Tine BA vil få en løsning som imøtekommer behovene til selskapet og markedskravene, sier Brøttem. Vi samarbeider med Schenker Consulting AB i Sverige og disponerer hele verktøypaletten til konsernet for øvrig. I Norge har vi lang erfaring med å utvikle logistikkløsninger for store og små kunder, behandling av tendere og drive utviklingsarbeid i vårt eget system. Blant annet har vi laget mange løsninger som kan sammenlignes med oppdraget for Tine BA, men dette er nok større i omfang og krever betydelig kompetanse, noe vi heldigvis er i besittelse av. Gode råd behøver ikke være dyre -Vår rådgivningstjeneste har i mange år vært et supplement til vår tradisjonelle logistikk- og transportvirksomhet, sier Brøttem. For oss har dette vært en naturlig del av samarbeidet med kundene. De siste årene har flere kunder og andre aktører sett at ved å leie oss inn i omstillingsoppdrag tidlig i prosessen kan kundene få en enda bedre løsning. Vi er samtidig en nøytral part som ikke tar hensyn til hvem som distribuerer varene. Vårt mål er å lage den beste løsningen og skape lønnsomhet for kunden. I neste omgang kan kunden fritt velge hvem han ønsker å ha som underleverandør på transport. Foto: Tine Krever frislepp for modulvogntog -Vi er glad for at samferdselsminister Magnhild Meltveit Kleppa nå har gitt Vegdirektoratet i oppdrag å legge frem forslag om utvidelse av dagens prøveordning ( ) med bruk av modulvogntog, men hun kunne like gjerne gitt grønt lys for modulvogntog på permanent basis, sier Viseadm. dir. Erling Sæther i Schenker AS. -Den begrensede prøveordningen som nå pågår har vist at skal man få noe effekt ut av dette, så må en større del av hovedveinettet, viktige terminaler og knutepunkter samt industriområder få generell adgang til å bruke modulvogntog, sier Sæther. Det er viktig at saksbehandlingen for å knytte nye industribedrifter på ordningen blir enkel. Jeg kunne tenke meg en meldeplikt innenfor en rimelig grense fra hovedveinettet, og når først et industriområde er godkjent, så bør det gjelde hele området og ikke den enkelte bedrift. Vi har nå en mulighet til å få et sammenhengende modulvogntognett i Norden, da nettet fra før av omfatter hele Finland, Sverige og Danmark. Det er også gitt visse tillatelser til å kjøre inn i Tyskland, foruten at Nederland har hatt denne ordningen siden Transport- og logistikkindustrien trenger langsiktige og forutsigbare rammebetingelser. Vi håper derfor at det nye opplegget blir permanent og at det kan utvikles i takt med at infrastrukturen og behovene endres. Prøveordningen gjelder bruk av modulvogntog, med lengde inntil 25,25 meter og totalvekt inntil 60 tonn, på visse utvalgte vegstrekninger. Vegdirektoratet skal innen 15. april 2010 foreslå nye strekninger. Vegdirektoratet kan selv - og på grunnlag av innspill fra andre - komme med forslag om enkeltstrekninger. Det nye nettet bør komme på plass i løpet av våren 2010, sier Sæther. Disse strekningene skal inngå i vurderingene: E 18 Oslo Larvik E6 Oslo Gardermoen Lillehammer E14/E6 Trondheim Storlien Riksveg 2 Kongsvinger Kløfta E18 Vinterbro Ørje E18 Larvik - Kristiansand Prøveordningen omfatter i dag disse hovedstrekningene: E6 og E18 på strekningen Svinesund Oslo, Riksveg 2 Riksgrensa (Sverige) Kongsvinger E12 Riksgrensa (Sverige) Mo i Rana E 8 Riksgrensa (Finland) Skibotn 10 11

7 DB SCHENKERsmartbox: Blåkläder er stolt arbeidsklærleverandør for Schenker og har utarbeidet en helt unik kolleksjon etter Schenker sine ønsker & krav. Kolleksjonen består av sertifiserte arbeidsuniformer til både sjåfør- og terminalarbeidere, samt at det finnes en rekke andre plagg som f.eks t-skjorter, skjorter, fleecejakker, pikétrøyer, luer, capser etc. Alle plagg som bestilles fra Blåkläder, merkes med Schenker sin logo. DB SCHENKERsmartbox, som ble lansert i januar 2009 og rulles ut for fullt i år, er et resultat av konsernets produktutvikling de senere årene. For bestilling, gå til din innkjøpsportal i Proceedo. Der ligger hele arbeidsklærsortimentet til Schenker, og du må benytte denne innkjøpsportalen når du skal bestille klær. Får du problemer med bestilling, eller ønsker veiledning, ta kontakt med ansvarlig hos Schenker: Navn: Turid Jørgensen, Tlf: Har du noen spørsmål om klærne, henvend deg til kundeservice, så hjelper vi i Blåkläder deg med det du måtte lure på. Blåkläder ønsker alle i Schenker et riktig godt arbeidsår i 2010! Revolusjonerer containerovervåkingen Produktet ble nominert som ett av de tre mest innovative prosjektene utviklet i DB Schenker i Bare et tastetrykk unna kan kundene få detaljinformasjon om sine sendinger på sin web-side. Informasjonen kan vises med geografisk posisjon, slik at man kan vurdere om avviket har en naturlig forklaring eller er på et sted der det ikke forutsettes at containeren skal åpnes. Corporate Manager DB Christopher Regenhardt presenterte DB SCHENK- ERsmartbox i Oslo 16. februar Vårt produkt er det eneste produktet på markedet som kan tilby disse tjenestene og som er testet ut i praksis og er i bruk på flere ruter over hele verden, sier Christopher Regenhardt, som er ansvarlig for DB SCHENKER smartbox. Nå kan du få den nye teknologien på følgende ruter: Gøteborg-Shanghai Hamburg-Hong Kong Milano-New York Nürnberg-Shanghai Paris-New York Hamburg-Valparaiso Wien-Hong Kong Gdyna-Ninbo Fordelene med systemet er blant annet bedre og mer presis informasjon, overvåking av sendingene i sann tid og GPS-sporing. Systemet gjør det mulig å redusere forsikringspremier og kundenes logistikkostnader samt at det gir bedre sikkerhet mot tyverier. Utviklingsarbeidet, som har tatt 4 år, har gjort at DB Schenker er alene om å kunne tilby en slik komplett løsning. DB Schenker har dermed inntatt en ledende posisjon innen bruk av sensorteknologi i internasjonal sjøfrakt. Følgende parametere kan måles 365 dager pr år hele døgnet: Geografisk posisjon ved hjelp av GPS Temperatur inne i containeren Fuktighet i containeren Lysforhold i containeren Fysisk posisjon i containeren G-krefter påkjenning Dørstatus Bevegelser inne i containeren Utstyret som kreves er avhengig av valgt løsning og kan omfatte blant annet leseterminal for RFID, elektronisk lås, dørsensor, GPSsensor, etc. Den nye produktløsningen har blitt utviklet innenfor global sjøfrakt, da det er der man ser de største fordelene med teknologien i starten. Nå er planen å utvide antall land som kan være med og prøve ut systemet med konkrete kunder. Utfordringene i 2010 er å utfordre flere markeder med mye sjøfrakt. Tlf: Fax: Mail: 12 13

8 Teknologi: RFID DB Schenker er et av de fremste logistikkselskapene i verden med hensyn til bruk av RFID-teknologi i transport. Dette kom frem på et bransjeseminar om RFID i Oslo nylig. Bransjeseminaret ble arrangert av RFID Innovasjonssenter og Logistikk- og Transportindustriens Landsforening (LTL). Hensikten var å belyse status for anvendelse av RFID-teknologi i Norge og internasjonalt. RFID er et supplement til dagens strekkoder og kan bety bedre IT-løsninger for gods med høy verdi. Det bidrar til økt sikkerhet, og gir kunder med spesielle behov bedre tjenester. -RFID-teknologien er ikke plasskrevende og er enkel å ta i bruk, sa Erik Wirsing. Automatiserer logistikken DB Schenker foran Frontfigurer på bransjeseminaret var Erik Wirsing og Oliver Caila-Mueller fra Schenker AG i Tyskland, som ga inngående informasjon om DB Schenkers satsing på RFID-teknologi. På seminaret presenterte de flere eksempler på anvendelse av teknologien. I et prosjekt ble kostbare museumsgjenstander merket med RFIDbrikker slik at de kunne spores under hele flytteprosessen. Prosjektet førte med seg oppbygging av en infrastruktur som kan benyttes også i andre prosjekter. Det ble etablert et opplegg med mobile RFID-porter, mobile skannere, PC-er, GPSkommunikasjon, 5000 RFID-brikker, digitale kameraer og RFID-printere. Målsettingen med prosjektet var å etablere et system med bedre sikkerhet, overvåking og kontroll av kostbare gjenstander. DB Schenker jobber med flere anvendelsesområder for RFID-teknologi, blant annet temperaturovervåking og integrasjon med andre teknologier, som for eksempel måling av vibrasjoner, tilting, bevegelser, lys, luft, etc. Ytterligere områder er bedre styring og kontroll med returcontainere. Hvor er containeren? Hva slags last har den? Hvor mye ledig kapasitet har den? Her brukes RFID til å lokalisere og analysere containere. DB Schenker har valgt tre hovedområder for satsingen: Sensorløsninger: CoolTag, Sporing og logging, lagerovervåking (Datenlogger) Sikkerhetsløsninger: GPS og sporing Prosessløsninger: Lokalisering og skanning av innhold For alle løsningene er det beskrevet nødvendig utstyr hos transportør og kunde for oppstart av prosjekter. I fremtiden vil DB Schenker jobbe med flere nye løsninger innen lagerløsninger, jernbanefrakt samt sjøog flyfrakt. DB Schenker deltar i det internasjonale standardiseringsarbeidet via EPC Global, som fastsetter produktkoder, nummersystemer og IT-løsninger. Wirsing forteller at konsernet jobber med RFID på flere måter. Blant annet er det etablert samtalegrupper, rundebordskonferanser og dialogmøter mellom ulike deler av konsernet. Det er et større prosjekt på gang der en skal vurdere bruk av RFID i forbindelse med containerforlytting. En vil kunne kartlegge alle containerforflyttinger og sjekke av når containeren flyttes tom og med varer. Hva slags Erik Wirsing og Oliver Caila-Mueller (t.v.) fra Schenker AG i Tyskland demonstrerte hvordan DB Schenker benytter RFID globalt, og forklarte hvilke planer konsernet har for utrulling av teknologien. teknologi som skal benyttes er ikke endelig avklart, da de ulike teknologiene har forskjellig pris. Bruk av GPS er foreløpig 5-6 ganger dyrere enn RFID. En aktiv RFID-brikke holder 4-5 år og batteriet må kontrolleres 1 gang pr år. En såkalt RFID-brikke for temperaturfølsomt gods har 2 års levetid og kan knyttes opp med antenne og programvare. Utfordringen er å finne frem til riktig nivå på teknologien i forhold til kundenes behov. Alt er egentlig mulig, men noe koster litt mer. DB Schenker prøver nå ut en ny sensorteknikk med rekkevidde på 800 meter. Denne er aktuell for terminalhåndtering av containere. GS1 Smart Centre Etter planen skal GS1 Smart Centre åpne i Oslo den 15. april 2010, som skal være en lærings- og møtearena for effektiv informasjons- og vareflyt. Senteret vil også være en tenketank for innovasjonsutvikling. Hele verdikjeden skal visualiseres og benyttes til å involvere besøkende. Eksempler på slike visualiseringer kan være lasting, lossing og merking av gods inn og ut av containere. Ved hjelp av moderne teknologi skal deltagere få økt forståelse for prosessene i logistikken. RFID-teknologi står sentralt i denne utviklingen. Tenk bare på at mens det var 1,3 milliarder RFID-brikker i omløp i 2005, så er det 33 milliarder RFID-brikker i omløp i Knapt noen kan se hvor dette vil ende. Oljebransjen I oljebransjen jobbes det med en egen veileder med hensyn til bruk av RFID. Sentrale områder er personellsikring, evakuering, merking av containere, registrering av borerør, verktøy og utstyr. RFID vil være en del av teknologien på norsk sokkel i fremtiden. Det er under utvikling en digital plattform med forretningsprosesser knyttet til IT, nettverk, drift og vedlikehold. Fiskekasser Pack & Sea, som består av 10 danske fiskeforeninger, har valgt å satse på RFID i nye fiskekasser kasser er allerede blitt tatt i bruk og er utstyrt med RFID-brikke. Hver kasse har EPC-standardisering og er utstyrt med unik informasjon som er lett å spore. Lesing skjer ved hjelp av håndterminaler og portaler. Allerede etter kort tid melder Pack & Sea at administrasjonskostnadene for pallene er synkende. Tidligere hadde foreningene forskjellige kasser. Nå er det kun en type kasse som gjelder. Plastpaller Norsk Lastbærer Pool (NLP) skal introdusere en ny plastpall med fire RFID-brikker. Dagens to millioner EUR-paller skal skiftes ut med lettere plastpaller. Tom Romanich, NLP, fortalte på bransjeseminaret at den nye plastpallen med RFID-brikker har ti ganger lengre levetid enn en trepall og et positivt miljøregnskap i forhold til EUR-pallen i tre. Målene på EURpallen og plastpallen er de samme. Fremtiden er her Når handelshusene ønsker at alle butikkhyller til enhver tid har de varer kundene etterspør, må de effektivt registrere salget og oppdatere varehyllene. Samtidig ønsker man 0-svinn. Med sensorteknikk og unik merking av alle fysiske varer i en verdikjede kan vi oppnå dette. Da vil man alltid kunne spore hvor varene er. Kanskje blir mobiltelefonen den fremtidige RFID-leseren? Mobiltelefoner har fått kamera som kan lese strekkoder og nye modeller kan også lese RFIDbrikker. Dette gir nye muligheter i kjøpsprosessen. Skanner man strekkoden på et produkt, så kan man få ut mer informasjon om produktet. Dersom hvert enkelt menneske er omgitt med objekter i stort og smått, så kan man tenke seg at dersom disse var merket på en unik måte ville objektene kunne spores hvor som helst. Fremtiden handler om informasjonsutveksling, informasjonsfangst og identifisering. Teknologien har vi det gjenstår bare å ta den i bruk. Og anvendelse kommer som følge av at stadig flere varer får krav om opprinnelsesinformasjon. Påbud om dette vil kreve at forsyningskjeden er identifiserbar hele veien fra produksjon til marked. RFID RFID står for RadioFrekvens- Identifikasjon, som fungerer ved at en liten radiobrikke festes til objektet som skal identifiseres. RFID tilbyr automatisk og sikker avlesning av ID-nummer, kan lagre data og fungere som trådløs lagringsenhet. RFID benyttes innen logistikk, billettsystemer og adgangskontroll. I fremtiden vil forsyningskjeder bli et økende bruksområde. GS1 GS1 har 180 medlemsorganisasjoner i 150 land. I GS1 internasjonalt jobber over personer med global identifisering, effektiv datafangst, effektiv datadeling og kompetanse, rådgivning og nettverksutvikling

9 Vi har rykket opp i eliteserien! Høgskolen i Molde har rykket opp i landets øverste utdanningsdivisjon og blitt vitenskapelig høgskole. Vi er nå i samme divisjon som NHH, NIH og BI. Internasjonalt anerkjente professorer har vurdert oss nøye, og konkludert med at vår faglige kvalitet plasserer oss blant de aller beste i Norge. Vår faglige kvalitet skal formidles gjennom en unik og tett oppfølging av studentene. Med vår nye status, står vi enda bedre rustet til å forsvare vår visjon som er: annerledes og bedre. Studieprogrammet for studieåret 2010/11 HiMolde Bachelor HiMolde Master Vernepleie Sykepleie IT og logistikk IT-basert bedriftsutvikling Logistikk og Supply Chain Manag. Internasjonal logistikk, Ålesund Petroleumslogistikk, Kristiansund Sport Management Jus og administrasjon Siviløkonom 1. Avdeling Økonomi og administrasjon Revisjon Årsstudier Idrett Juridiske fag (Jus) Statsvitenskap Informasjonsbehandling Bedriftsøkonomi MSc Logistics/Mastergrad i logistikk MSc Logistics and Supply Chain Man. Samferdselsplanlegging, deltid Samfunnsendring, org. og ledelse Anvendt informatikk Helse og -sosialfag Videreutdanning Psykososialt arbeid - barn og unge Praksisveiledning Psykisk helsearbeid Aldring og eldreomsorg Søknadsfrist 15. april E L I T E S E R I E N Arkitektur- og designhøgskolen Handelshøyskolen BI Høgskolen i Molde (NY) Misjonshøgskolen i Stavanger Norges Handelshøyskole Norges Idrettshøgskole Norges musikkhøgskole Norges Veterinærhøgskole Det teologiske menighetsfakultet NTNU Universitetet for miljø og biovitenskap Universitetet i Agder Universitetet i Bergen Universitetet i Oslo Universitetet i Stavanger Universitetet i Tromsø Steinblokker med RFID Minera Norge AS, lokalisert ca 15 km sør for Oppdal, har en av verdens mest avanserte produksjons- og logistikkløsninger. Truckførerne finner varene på lageret ved hjelp av GPS. Steinblokker bringes ned fra fjellet og plasseres på et ca 300 mål stort område. Inne i produksjonshallen står 8 steinhuggere, som hugger blokker med skarp meisel etter steinenes delingslinje til ulike produkter. Operatørene registrerer seg med RFID-kort i akkordsystemet og valgt produkt for produksjon. Elektronisk meldingssystem Med den industrielle PC-en forteller de systemet at de ønsker ny steinblokk. Meldingen dukker umiddelbart opp på terminalen i 4-veis trucken. Truckføreren bekrefter mottak av ny steinblokk ved å kvittere på skjermen. Dersom det ønskede emnet ikke finnes på lager, sendes jobben til hjullasterne ute. Den første som ser meldingen, kvitterer oppdraget. Dermed kan alle operatørene se hvem som har tatt på seg å hente en ny steinblokk. Blokken leveres deretter til en 4-veis truck for videre levering til steinhugger. Palletering Operatørene velger også hvilke produkter som skal legges på pall på de ulike pallposisjonene. Fra huggeriet bringes produkt for produkt på et bånd til palleteringsanlegget hvor en operatør legger produktene på pall. Når pallen er ferdig trykker han på en knapp. En transfervogn henter pallen, som allerede har fått en RFIDbrikke på seg. Når pallen ankommer RFID-leseren, knyttes produkt, palle-id og vekt sammen. Basert på vekt regner systemet ut hvor mange kvadratmeter eller løpemeter det er på pallen. Pallen transporteres deretter til en plastvikler, for automatisk å ankomme pallmerker. Her avgjør programmet om pallen skal klartekstmerkes som produkt eller merkes direkte mot salgsordre. Etiketten inneholder klartekstmerking og RFID-brikke. Flere av pallens brikker kan knyttes sammen. Idet en pall ankommer enden av banen, mottar hjullasterføreren automatisk en ferdigmelding. I Visma blir lagerført vare automatisk oppdatert. GPS -Det er ingen andre som benytter GPS på denne måten, forteller Jan Erik Evanger i ACT System. - Da vi utviklet dette systemet kom vi også på en unik løsning for lagerlokalisering. RFID-leseren på trucken sørger for at pallen som skal på lager ute blir knyttet til hjullasteren. På hjullasteren er Truckførerne finner varene ved hjelp av RFID og GPS. det montert en GPS-mottaker, som er knyttet til ACTs systemløsning. Ved utekspedering hentes ordren ned fra Visma og leses automatisk inn i superdagfinn. Hjullasterfører får nøyaktig informasjon om produktnummer med kvadratmeter, løpemeter eller antall. Skulle føreren lure på hvor produktene er lokalisert, vil egen posisjon blinke grønt og korrekt produkt blinke rødt på kartet. Ved henting av paller sannsynliggjøres pallens ID ved hjelp av filtrering og valg på skjerm. Kartet på kontoret viser hvor alle hjullastere beveger seg rundt i terrenget. Hjullasterens markør viser hvilket ordrenummer føreren jobber med, samt hvilken pall han har. Informasjon om kvadratmeter, løpemeter og antall oppdateres automatisk etter hvert som paller hentes. Spesialprodukter, som tillagde peishyller etc., har egne produksjonsnummer, slik at korrekt pall blir med til riktig kunde. Ved hjelp av et tastetrykk i trucken eller på PC-en kan man skrive ut pakkseddel, fraktbrev, avviksliste. Ordredata sendes - linje for linje - tilbake til Visma. Mottakeren mottar detaljert forsendelsesinformasjon. Transportøren på sin side mottar en elektronisk hentemelding. Dette innebærer at steinen kan spores hele veien. Løsningen fra ACT System følger internasjonale standarder. Selskapets egen portal RFID er senteret for hele løsningen

10 Klima Dårlig kjørestil produserer mest CO 2 I en artikkel i tidsskriftet Access (University of California, Berkeley, 2009) skriver forskerne Matthew Barth og Kanok Boriboonsomsin at en undervurdert faktor er kjørestil som CO2-reduserende tiltak. Også kjøretøytype, veistandard og trafikkforhold spiller selvfølgelig en rolle, men sjåføren selv kan påvirke utslippene gjennom sin kjørestil. Det er ingen overraskelse at forskerne finner at sjåfører som holder en jevn hastighet, som leser trafikkbildet og kjører defensivt kan redusere drivstofforbruket betydelig uten at man bruker veldig mye lenger tid på ruten, viser en undersøkelse av 626 bilførere som kjørte miles i forsøkene (1 miles er 1609 meter). Målingene viser at det var stor variasjon i utslippene avhengig av sjåførenes kjørestil. De som kjørte komfortabel og mykt uten for stort gasspådrag fikk også lavest utslipp og lavest drivstofforbruk. Tallene fra studien viser tydelig at utslippene øker når det oppstår kø i transportsystemet. Eksempelvis øker CO2-utslippene når hastigheten faller under 45 miles pr time (ca 72 km/ time). Det betyr at kjøretiden øker. 1/3 av CO2-utslippene I USA står veitrafikken for 1/3 av CO2-utslippene. For å redusere CO2- utslippene jobbes det hardt for å effektivisere kjøretøyene, å øke produksjonen av alternativ energi og redusere veitrafikken. Dette siste kan jo høres ut som en umulig oppgave på et kontinent der alle og enhver er avhengig av motorisert transport. Betydelig forskningsinnsats er også brukt på å fremskaffe motorer som ikke benytter fossil brensel, blant annet batteri, hybrid drift, etc. Alternativt drivstoff omfatter biodrivstoff og syntetiske drivstofftyper. Politikere vegrer seg for å redusere utslippene ved å redusere veitrafikken. Det fører gjerne med seg upopulære tiltak. Da aksepterer man heller kø og kaos kombinert med den personlige friheten til å velge transportform. Med tiltagende køer og trafikkproblemer øker jo også drivstofforbruket og dermed CO2-utslippene. Lønnsomt å redusere køene En konklusjon fra studien er at det er lønnsomt å redusere kø, slik at veitrafikken kan holde en jevnere hastighet. Kø er tap av tid og penger samt gir høyere CO2-utslipp. Kø skaper også større risiko i trafikken og øker dermed de eksterne kostnadene. Det er ikke nok å bare kutte ut antall bilturer, men faktisk utføre den enkelte biltur med minst mulig energi. Dette siste blir ofte glemt i debatten om global oppvarming og CO2-utslipp. Dersom man aksepterer at noe trafikk må finne sted, mener forskerne at det er tre strategier som må følges for å redusere utslippene fra veitrafikken: Bedre kjørestil Jevnere hastighet Færre raske hastighetsendringer Ved hjelp av trafikkadministrative systemer kan en dermed oppnå en reduksjon i CO2-utslippene på mellom 7-12 %, men det finnes også strategier som kan redusere utslippene helt opp mot 30 %. Vi løfter kvalitet Toyota motvektstrucker og BT interntrucker samlet på ett sted S A L G - S E R V I C E D E L E R - U T L E I E Hovedkontor: Haakon VII s gt. 23C 7041 Trondheim Tlf.: (+47) Telefaks: (+47) O S L O F R E D R I K S TA D R U D S H Ø G D A S A N D E F J O R D K R I S T I A N S A N D S A N D N E S B E R G E N M Ø R E T R O N D H E I M B O D Ø Innvalgsnummer hele landet: B E N N E T T A S 18 19

11 Logistikk Tema for artikkelen er hentet fra Logistikkforeningens årskonferanse, der DB Schenker i Norge var samarbeidspartner. Konferansen hadde presentasjoner hvor hele forsyningskjeden var representert: transportkjøpere, toll- og havnemyndigheter, 3PL-leverandører, transportleverandører og en doktor i logistikk fra University of Manchester. Nye tider Nye tanker? Det er en utfordring å ta tempen på logistikkmarkedet. Hva er bransjen opptatt av akkurat nå? Hvilke trender er i anmarsj? I denne artikkelen vil jeg forsøke å beskrive hvilke signaler jeg mottar fra logistikkmarkedet via Logistikkforeningen.no og i mitt daglige arbeid i KGH Customs Services, som er en viktig samarbeidspartner for DB Schenker i Norden. KGH Customs Services er hittil representert i 7 land i Europa, med avdelinger strategisk plassert ved de forskjellige grenseovergangene. Måler handelen Siden vår kjernevirksomhet er å klarere varer inn og ut av EU, er vi i stand til å måle handelsvirksomheten ganske nøyaktig dag for dag, uke for uke. Vi kan f eks tydelig se at finanskrisen har rammet Sverige mye hardere enn Norge, og at deler av markedet for tiden har svært store utfordringer. Situasjonen akkurat nå er svært bransjeinndelt. Deler av vår kundemasse har paradoksalt nok aldri opplevd større etterspørsel enn de gjør i disse dager. Det foregår en voldsom posisjonering i markedet, og mange aktører er svært avventende. Denne avventende og vurderende situasjonen gir imidlertid en effekt vår bransje setter stor pris på. Det kan se ut som logistikkbeslutningene endelig har fått den prioriteten de fortjener hos transportkjøperne. Man skal ikke gå langt tilbake i tiden for å huske at valg av transportør og leveringsbetingelser var noe som kunne bli avgjort på lageret. I dag fører vi ofte diskusjoner med ledende netthandelsbedrifter som forteller oss at de definerer logistikk som sin kjerneaktivitet. Tonen har endret seg siden den første netthandelsbølgen for drøyt ti år siden! Den økte logistikkbevisstheten hos transportkjøperne fører til en langt mer spennende arbeidsdag for alle som opererer i logistikkmarkedet. Virtuelt gods En annen tydelig trend er at varetyper vi tidligere fraktet på ordinær måte nå kan klassifiseres som virtuelt gods. Musikk, bøker, film og programvare er gode eksempler på handelsvarer som i økende grad distribueres rett hjem til forbrukeren via stadig kraftigere bredbåndstjenester. Fremtidens forsyningskjeder vil altså ikke ha den fordelingen de hadde for bare fem-ti år siden. Vår tilpasningsevne og fleksibilitet vil derfor bli helt avgjørende. Integrasjonsløsninger Fra slutten av nittitallet og frem til i dag har min arbeidsdag bestått av å tilrettelegge for systemintegrasjoner mellom transportkjøpere, transportleverandører og tollmyndigheter. Etterspørselen etter slike integrasjoner har vært stadig stigende de siste årene, og nå ser vi at de virkelig kommer for fullt. Økt kostnadseffektivitet gjennom hele informasjonskjeden er en kraftig pådriver for denne prosessen. Vi ser at de første alliansene mellom de store IT-aktørene og ledende logistikkleverandører faller på plass. Systemleverandørene har fått øynene opp for det tidligere «glemte» markedet transportleverandørene har representert. Integrasjonene mellom logistikk og IT-tjenester har oppnådd en helt annen grad av modenhet enn for bare 5 år siden. Transportkjøperne har gjennomgått en kraftig og kostbar læringsprosess de siste årene, og vet nå mye mer om hva de bør være på vakt overfor både ved leverandør- og systemskifter. Et godt eksempel på dette er at vi i KGH nå ofte mottar henvendelser fra transportkjøpere som ønsker å få oversendt våre filspesifikasjoner for en integrasjon mellom deres ordresystem og vårt produksjonssystem. Årsaken er at de ønsker å inkludere våre spesifikasjoner i sin egen kravspesifikasjon overfor sine systemleverandører. Vi opplever ofte at vi kan være «tungen på vektskålen» for systemkjøperen i slike situasjoner. Dette fører igjen til at vi stadig får flere henvendelser fra systemleverandører som ønsker å bygge inn standardintegrasjoner eller såkalt plug-in for våre produkter og tjenester i sine forskjellige kundeløsninger. Alt dette gagner hele logistikkjeden, og sikrer lavere integrasjonskostnader og større kompatibilitet mellom de forskjellige aktørene. Evnen til å kunne levere rett informasjon til rett mottaker til rett tid er kritisk. Vi som jobber i logistikkbransjen nikker gjenkjennende til akkurat den ordbruken! Krav til informasjonskjede En integrert informasjonskjede må kunne identifisere artikler, ordre, sendinger og aktører (selger, transportør, kjøper, mottaker etc) presist og raskt på tvers av informasjonskjeden. Ønsker man full gjennomsynlighet i informasjonskjeden, melder kravet om standardisering av referansebegrep og filformat seg øyeblikkelig. Igjen vil ledende aktører som f eks Wal-Mart vise vei. Resten av markedet vil sakte, men sikkert følge etter. Synlighet i informasjonsog forsyningskjeden vil bli en uhyre sterk konkurransefaktor, og fordelene vil etter hvert bli svært tydelige også for bredden av markedet. De fleste forsyningskjeder verden over er basert på en mer eller mindre overkommelig pris på olje. Etter hvert som oljeprisen stiger, vil alternative transportløsninger uvilkårlig tvinge seg frem. Transportleverandørene vil etter hvert være nødt til å tilby mer miljøvennlige fremføringsmetoder og gi sine kunder prisforslag på grønne transportalternativ i tillegg til ordinære tjenester. Her vil de ledende transportleverandørene spille en spesielt viktig rolle. Grønne transporttjenester vil promoteres parallelt med dagens ordinære produkter og tjenester. De største transportkjøperne vil på sin side inkludere krav om miljøvennlige alternativ i sine anbudsforespørsler. En viktig forutsetning for at miljøvennlige transporttjenester skal vekke interesse, er at både leveringstid og transportrater må være noenlunde konkurransedyktige. Dagens gap mellom ordinære og grønne transportalternativ vil reduseres etter hvert som myndighetenes rammebetingelser og reguleringer trår i kraft. (Avgifter kontra avgiftsfritak, kjøre- og hviletidsrestriksjoner etc.). Fremtidens forsyningskjeder er lenket sammen med politiske, økonomiske og rammevilkårsmessige områder verden over. I skrivende stund ser jeg f eks at fraktprisene for containertransport fra Kina er femdoblet det siste året. Fraktkapasiteten er redusert med %, og båtene er smekkfulle, skriver Transport Inside. Mange hevder nå at fraktetterspørselen verden over øker raskere enn verdenshandelen siden lagerbeholdningene sakte skal bygges opp igjen. Etter hvert som disse lagerbeholdningene blir fylt opp, forventer man at fraktetterspørselen legger seg på linje med verdenshandelen igjen. Aldri har det vært viktigere å foreta de rette logistiske beslutningene! Av Cato Hoberg Cato Hoberg, styreleder i Logistikkforeningen.no, avd. Østlandet og nestleder i lokalavdelingen i Østfold er ansatt som eservices Project Manager i KGH Customs Services. E-post: kghcustoms.com. Logistikkforeningen.no har ca medlemmer i lokalavdelinger, og samler medlemmer for å bygge opp kompetanse og utveksle erfaringer

12 Varelevering i Oslo Dårlig fremkommelighet for varetransporten Når økonomien vokser med 1 % øker verdenshandelen og total transportmengde med 3 %. Dessverre gjelder dette også i motsatt fall. Nedgangen i verdensøkonomien har rammet handel og transport brutalt etter finanskrisen. Finanskrisen har etterlatt en verdensøkonomi i krise, og vil på kort sikt føre til at store deler av bransjen må gjennomgå sine produktporteføljer. Containerskip er limet i handelen og verdensøkonomien. I 2007 fraktet den internasjonale flåten nærmere 500 millioner containere. I dag ligger en femtedel av containerflåten for anker i påvente av økt etterspørsel. Luftfrakt er i en lignende situasjon. Det er en del fly som står igjen på bakken og ikke alle opprinnelige ruter blir betjent, andre med lavere frekvens. I første halvår leverte Lufthansa Cargo et negativt resultat på 134 millioner Euro. Hos verdensmarkedslederen AF-KL ble det et minus på 363 millioner Euro. På verdensbasis er transportvolumene falt tilbake til et lavere nivå. Dype krisespor I årsregnskap til internasjonale logistikkonsern har krisen satt sine spor. DB, DHL, Panalpina, m.fl. melder alle om nedgang i transportvolumer og omsetning. Bedre gikk det for selskaper som ikke tjener sine penger utelukkende med transport, men også driver med kontraktlogistikk, blant annet lagringstjenester. Fiege, som er en av de største innen kontraktslogistikk, regner med en omsetningssvikt på 7 %. Frauenhofer- Arbeitsgruppe for logistikkteknologi spår en omsetningsnedgang fra 218 til 200 milliarder Euro på årsbasis. Det vil si en nedgang på 9 %. Litt mer optimistisk er prognosen fra Bundesvereinigung Logistik (BVL), som tror på en nedgang på 6 %. Men selv med sistnevnte prognose fryktes det at arbeidsplasser av 2,8 millioner arbeidsplasser i bransjen vil forsvinne. Men spesielt hardt treffer det de mindre og mellomstore speditørselskaper. Første halvår 2008 la 445 logistikkbedrifter ned virksomheten lastebiler er avskiltet og nyregistreringer har gått drastisk ned. For logistikkbransjen, som har vært på vinnersiden i mange år, er resesjonen et tungt tilbakeslag. Ekspertene er likevel enig om at det på lang sikt ikke finnes alternativer til internasjonal arbeidsdeling. Nye muligheter Fortsatt blir rundt halvparten av all transport-, lager- og distribusjonstjenester gjennomført i egen regi av industri- og handelsnæringen. I fremtiden vil stadig flere virksomheter kjøpe slike tjenester eksternt for å få ned kostnadene. Finanskrisen har tvunget mange virksomheter til å se på sine kostnader. Det åpner nye muligheter for logistikkspesialister. Annenhver logistikkbedrift regner med at 2012 vil toppe Samtidig er det fortsatt et spørsmål hvordan 2010 vil utvikle seg. Mange prater om at bunnen er nådd, men ingen tør å snakke om oppsving. Tyskland fikk en nedgang i eksporthandel på 20 % pr. 1. halvår Kilde: FAZ Optimistisch für die Zukunft Av Henrik Schreier Distribusjonssjef Sondre Mobråthen hos Schenker AS er forespurt om varedistribusjonen i Oslo har store problemer med trafikkforholdene og hvilken bydel som er mest problematisk. For noen år siden regnet Schenker AS ut at en distribusjonsbil hadde ekstra køkostnader på kroner pr år. Schenker har bidratt på ulike måter i flere prosjekter i forbindelse med slike utregninger, både gjennom kommunal og privat sektor. Køkostnadene er økende. Hva gjør dere for å løse problemene? Å løse problemet er nok ingen quickfix, det er flere organisasjoner som jobber mot denne utfordringen, så for oss i det daglige blir fokuset på hvordan unngå problemene. Utfordringer som store igangsatte prosjekter, omgjøringer av veg/trikkespor, opphøyde fortau, vannlekkasjer, branner, presidentbesøk, m.m., lista er uendelig. Nøkkelen er daglig disponeringer og god planlegging. Sentrumsdistribusjon er utfordrende på mange måter med mye som skjer fra dag til dag, påvirket både av interne og eksterne forhold. Det er dette som gjør det så spennende å jobbe med. Aldri er en ny dag lik dagen før. Hvilken bydel i Oslo er verst? Når det gjelder bydeler er det enkelte som utpeker seg mer enn andre, men for de bydelene som innehar kjente hindringer kompenserer vi gjennom bruk av tilpasset materiell. Hovedsakelig er uforutsette hendelser det som påvirker mest effektivitet og kostnader, og dette varierer fra dag til dag. Skal jeg plukke ut en bydel pr akkurat nå, blir det Frogner. Her er det i dag vanskelig fremkommelighet, manglende brøyting med tilhørende dårlig synbare trikkespor, feilparkeringer, overfylt parkering, etc. dette hovedsaklig på grunn av værforhold. I morgen er det kanskje en annen bydel som er verst. For oss skaper dette uforutsigbarhet og store utfordringer når vi skal planlegge distribusjonsrutene. Hvilke 3 vegkryss er verst? I all enkelthet lister jeg da følgende pr i dag: 1. Carl Berner (rundkjøring) 2. Storokrysset 3. Storgata En slik rangering vil variere både i forhold til sesong og igjen hendelser som oppstår. Pr. i dag er Carl Berner rangert som nr. 1 på grunn av trafikkarbeid på toppen av det normale trafikkaoset som har rådet i dette område over tid. Storokrysset rangeres som nr 2 på grunn av generelt trafikkaos, området består av kjøpesenter, industri og kontorbedrifter kombinert med privat og næringslivstrafikk. Dette skaper enormt press i de mest tidskritiske periodene av dagen. Storgata rangeres som nummer 3 i hovedsak på grunn av parkeringsbestemmelsene. Det er pr. i dag vanskelig å få utført varelevering i område, noe som påvirker effektiviteten/kostnaden stort. Av Sondre Mobråthen Brutal nedtur avløses av optimisme 22 23

13 Statsminister Jens Stoltenberg lovet at det skal bli lettere å starte nye bedrifter i Norge. Næringsminister Trond Giske vil ha fart på nyskaping og næringsutvikling. NHO-direktør John G. Bernander mener Norge har mye å tape dersom vi ikke klarer å gjennomføre nødvendige omstillinger i næringslivet. Smart ere vekst I det lange løp kan vi bare leve av bedrifter som skaper overskudd og ikke av dem som overlever på tilskudd. Det krever smartere vekst, innovasjon og nyskaping, er konklusjonen fra årets NHO konferanse. Verden er i forandring. Tyngdepunktet for verdensøkonomien beveger seg fra USA og Europa til Asia. I dag går 80 % av Norges eksport til Europa. Konkurranseutsatt industri i Norge har tøffe kår. Utviklingen krever nye grep. NHOs adm. direktør John G. Bernander sa at Norge har en unik posisjon og et bedre utgangspunkt for å greie omstillingene, men vi har også mye å tape dersom vi ikke lykkes. Bunnplanken i økonomien må ligge fast. Det må komme økt satsing på fremtidsrettet kompetanse. Entreprenørene - Nye bedrifter skapes fordi entreprenører ser muligheter og markeder. Skaperglede og kreativitet er sterke drivkrefter. Entreprenørene må få større anerkjennelse. Det skal bli lettere å starte bedrifter, ifølge statsministeren. Da er det i alle fall ikke på dette området behov for flere rådslag. Forslagene ligger i kø fra våre innspill til regjeringserklæringen, statsbudsjettet og den generelle næringspolitikken, sa Bernander. Næringsminister Trond Giske gav NHO konkret støtte på flere områder i sin tale på årskonferansen, med ros for Global Future, klimahandlingsplanen, mål for regelforenkling samt entreprenørskap i skolen. - Det må være lov å lykkes, og de som gjør en solid innsats i næringslivet må belønnnes på lik linje med prestasjoner innen kultur og idretten. Vi i Næringsdepartementet er imponert over hva NHOs Global Future har fått til, og støtter prosjektet med 1 million kroner, sa næringsminister Trond Giske. - Vi ønsker full satsing på ren energi, og vi vil utarbeide Norges første helhetlige strategi for miljøteknologi og en ny strategi for nanoteknologi. Vi må sammen spille på lag myndigheter og bedriftene for et mer næringsvennlig Norge. NHO er et internasjonalt forbilde for klimastrategi, der han viste til NHOs klimakompass. Kunnskap og kapital - Rikdom er ikke nok for Norge. Det er ikke nok å ha mange milliarder kroner som skal investeres i framtiden. En krone er ikke en krone. Det avgjørende er om eierne er kompetente og aktive, sa seniorpartner Leo Grünfeld i Menon Business Economics. Kunnskap og kompetent kapital blir den avgjørende kritiske suksessfaktoren for næringslivet fremover. Her må vi få fram sterkere incentiver, som skaper mer næring gjennom å utløse gode investeringsbeslutninger, sa Grünfeld. Produktivitet er alt - Det viktigste i en økonomi er produktivitet, sa SSB-forsker Erling Røed Larsen, og pekte på to veier til økt produktivitet: Vi må jobbe mer og vi må jobbe smartere. Produktivitet er avgjørende for et lands velferd. De siste 100 årene har levestandarden i Norge blitt tidoblet, viser statistikken. Økt forbruk, som er et resultat av denne utviklingen, skyldes ikke økt arbeidsinnsats. Selv om vi har blitt rikere, så har arbeidstiden gått ned. Forklaringen er økt produktivitet, som følge av bedre teknologi og økt humankapital. Det har hittil gått bra i Norge. Men produktiviteten i Norge kan være på vei ned. Det krever tiltak for å hindre denne trenden og snu utviklingen til vekst. Det er opp til oss selv om vi vil gjøre det godt de neste 30 årene, sa Larsen. Når oljen tar slutt må vi ha skaffet oss et nytt grunnlag for eksportinntekter. Den jobben må vi begynne på nå, sa Larsen. Hvilke næringer som skal bidra til dette kjenner vi kanskje ikke i dag. Like lite som vi på 1960-tallet visste at vi skulle bli en gigantisk olje- og gasseksportør de neste årene. Ann Mettler, direktør i The Lisbon Council, fortalte at dersom vi skal leve bedre enn resten av verden, så må vi jobbe smartere enn resten av verden. Europa trenger således en strategi for smartere vekst ikke bare Norge. NHO-president Paul-Chr. Rieber sin oppskrift på smartere vekst er formulert i følgende: Budsjettdisiplin og mindre bruk av oljepenger Satsing på utdanning, teknologi og infrastruktur Reformer i offentlig sektor Utvikling av et fungerende marked med mangfoldig eierskap, innovasjon, entreprenørskap og offensive bedrifter Foto: NHO 24 25

14 Miljø Dieselmotor for gass Volvo Trucks tilbyr en ny motorteknologi som gjør det mulig å kjøre på en blanding av bio-diesel og metangass, som gir lavere drivstofforbruk og mindre CO2-utslipp. Motoren tilfredsstiller Euro-5 kravene (2009). I 2010 blir det innledet felttester i Sverige og Storbritannia. Volvo Trucks fokuserer på to typer fornybare drivstoff: DME og kombinasjonen metangass/diesel. Metangass er et alternativ til diesel. Naturgassreservene er større enn oljereservene, mens produksjon av klimanøytral biogass øker i mange land, noe som reduserer utslippene av CO2. Den nye teknologien kombinerer gassens fordeler med dieselmotorens effektnivå. Energiforbruket er betydelig lavere enn for tradisjonelle gassmotorer. Tidligere har metangass ikke vært aktuelt for lengre transporter. Aksjonsradiusen for en lastebil med såkalt ottomotor med tennstift er som regel avgrenset til mil. Volvo Trucks sin løsning på problemet er å kombinere metangassen med diesel og bruke dette drivstoffet i en dieselmotor. Dette innebærer en økning av aksjonsradiusen med over 50 %. Flytende gass har høyere energitetthet og dermed større aksjonsradius. I tillegg er kjørbarheten bedre med dieselmotoren enn med ottomotoren. Gasslastebil Løsningen er en dieselmotor som tilfredsstiller Euro-5 kravene. Konverteringen til gassdrift skjer ved at det kobles til egne tanker for enten flytende, volumeffektiv metangass (LNG/LBG) eller trykksatt metangass (CNG/CBG). Dessuten tilføres et separat drivstoffsystem med gassinjektorer i innsugingsrøret. En mindre mengde diesel sprøytes inn og antennes i kompresjonskammeret, noe som antenner metangassen/luftblandingen. På den måten slipper man å bruke tennstift. Effekten og kjørbarheten blir dermed identisk med en konvensjonell diesellastebil. En IT-løsning beregner fordelingen mellom metangass og diesel, avhengig av kjøremønsteret. Best gassblanding oppnår man med jevn og stabil kjøring. Bilen kan også kjøre kun på diesel dersom gassen tar slutt. Derfor er den et alternativ også for kunder som holder til i områder der gassdistribusjon ikke er fullt utbygd. Feltprøver Diesel vil være påkrevd i varierende grad under kjøring, men Volvo Trucks arbeider videre med å redusere dieselmengden i drivstoffblandingen. En vil kunne kjøre på 80 % metangass når teknikken blir videreforedlet og utprøvd. Feltprøver i 2010 vil starte med opp til 70 % innblanding av metangass. Resten er biodiesel, det vil si fossil diesel blandet med diesel fremstilt av biologiske råvarer. Den nye teknikken kan gi 80 % lavere utslipp av karbondioksid sammenlignet med tradisjonell dieseldrift. Dette gjelder ved bruk av biogass og 100 % biodiesel. Økonomi og miljø Det er to drivkrefter bak den økende etterspørsel etter gassdrevne lastebiler. Det ene er behovet for kostnadsreduksjon. Metangass er i dag et rimelig drivstoff i mange markeder. En lastebil som kjører daglige rundturer og kommer tilbake til samme påfyllingssted vil få bedre lønnsomhet. Den andre drivkraften bak den økte interessen kommer fra stadig strengere miljøbestemmelser. Tilgang til gass Volvo Trucks har dialog med flere oljeselskap for å sikre utbygging av påfyllingssteder i takt med økningen i antall kjøretøy som bruker motorteknologien. Dette vil gi gode forutsetninger for næringen. Både naturgass og biogass består av metan. Forskjellen er at naturgass er et fossilt brennstoff, mens biogass fremstilles av biologisk nedbrytbart materiale for eksempel avfall. I utvikling av teknologien samarbeider Volvo Trucks også med Clean Air Power, Hardstaff Group og Westport. Teknologien Volvo Trucks bruker gass som drivstoff i en dieselmotor, som også tilfredsstiller Euro-5 kravene. Den gir ca 25 % lavere energiforbruk, sammenlignet med tradisjonelle løsninger for gassdrift. Løsningen har samme effekt og kjørekomfort som konvensjonelle diesellastebiler. Ved å bruke to typer drivstoff gir det mulighet til å gjennomføre kjøring på kun diesel selv om gassen skulle bli brukt opp, noe som er praktisk før gassdistribusjon er fullt utbygd på nasjonal basis. Motorens høye virkningsgrad i kombinasjon med muligheten til å også bruke gass i flytende form, gjør denne teknologien til et realistisk alternativ også for langtransport

15 Miljø Syntetisk diesel i skuddet Sidelasterspesialisten 35 års erfaring med design og produksjon av verdens beste sidelastere. Modellene finns med løftekapasitet fra 12 till 42 ton. HAMMAR det pålitligiste merke innen containerhåntering. Nå solgt i mere en 90 land! Hammar Maskin AB Tel Fax brand by which others are measured«ecopar leveres i tank rett på tomten Tine Meieriet Øst og NRK i Oslo er med på utprøving av syntetisk diesel basert på GTL (Gas to liquid). Dette er EN 590 godkjent syntetisk drivstoff som tåler under minus 40 grader Celsius. Det er EcoFuel AS som selger og distribuerer syntetisk diesel i Norge. Selskapet opplyser at det ikke krever noen ombygging av dieselmotoren. Brukerne er så langt stort sett flåteaktører, blant annet TINE Meierier, Telenor, IKEA, H.M.K. Busstransport og NRK. EcoPar GTL er en syntetisk diesel som er sertifisert som EN590 diesel, dvs. at den kan benyttes i eksisterende dieselmotorer, uten konverteringer eller bortfall av garanti. Drivstoffet er basert på naturgass som råvare og er et gunstig alternativ til mineralsk dieselolje. Drivstoffet kan blandes i alle forhold med tradisjonell diesel. Produktet reduserer kreftfremkallende og giftige partikler med over 90 %, og NOX reduseres med ca. 50 %. Drivstoffet er svovelfritt og har høy viskositet samt meget gode cetantall. Dette kombinert med et høyere energiinnhold og ren kompresjonsforbrenning kan også gi noe økt ytelse (5-10 %), fremholder daglig leder Marcus Rolandsen i EcoFuel. EcoPar er ikke klassifisert som farlig gods iht. de internasjonale ADR/RID-bestemmelsene. EcoPar er i bruk flere steder i Sverige, blant annet ved Arlanda, hos flere kommuner, hos Sjøredningstjenesten og hos utvalgte kommersielle aktører. EcoFuel AS leverer drivstoffet med en 12 måneders funksjonsgaranti. Temperaturer på minus 40 ved flere av TINEs anlegg har ikke hatt påvirkning for kjøretøyene. Drivstoffet fungerte problemfritt, sier Marcus Rolandsen. Tine benytter GTL-diesel på ruter i Østerdalen langs riksveg 27 over Venabygdsfjellet. Tine har tatt i bruk GTL-diesel som et prøveprosjekt, og håper de vil få svar på om dette kan benyttes over tid. NRK tester GTLdiesel i dieselbilene på Marienlyst i Oslo og i Østlandssendingen. Yrkessjåførutdanning EU-direktiv for person- og godstransport har trådt i kraft i Norge. I tillegg til førerkort kreves det nå yrkeskompetansebevis for yrkessjåfører. EU introduserte i 2003 yrkessjåførdirektivet som innfører krav over hele Europa om yrkesutdanning for å heve kompetansen for yrkessjåførene på tunge kjøretøy. Som EØS-medlem er Norge forpliktet til å gjennomføre tilpasninger i lovverk og opplæring. Gjennom kompetanseheving ønsker EU å bedre trafi kksikkerheten og sjåførenes egen sikkerhet. Nettsted: På portalen for trafi kkopplæring fi nner du informasjon om yrkessjåførutdanning, bøker og læremidler, lover og forskrifter, aktuelle nyheter om føreropplæringen, dataprøver og annet ressursmateriell. Nå komplett NKI Forlaget, som i mange år har tilbudt lærebøker for sjåføropplæring, kan nå presentere et komplett læreverk for opplæring av yrkessjåfører. Læreverket er blitt godt mottatt av trafi kkskoler og andre som er godkjent som kursarrangør av Vegvesenet. Bestillinger og informasjon: Telefon Faks e-post 28 29

16 Internasjonalt Messelogistikk DB Schenker transporterte store yachter til båtutstilling Boot Spesialeksperter fra Schenker AG bukserte den lengste Luksusyachten på Boot 2010 opp den bratte elvebredden fra Rhinen til utstillingsområdet. Båten fra produsenten Drettmann, er en Elegance 122 som er 37 meter lang, 10 meter høy og har en totalvekt på over 200 tonn. Båten var en hovedattraksjon på Boot 2010, som fant sted januar av 6 luksusyachter til Drettmann ankom i Düsseldorf via Rhinen. Ulrich Zähres i messeorganisasjon forteller at den verdifulle frakten med en estimert totalverdi på omtrent 15 millioner Euro reiste på dekket til et fraktskip fra den taiwanske hovedstaden Kaohsiung til Rotterdam og videre derfra via Rhinen. På den sisten delen av transporten fra Rhinen til utstillingshallen brukte Schenker spesialutstyr pluss tre trekkvogner med over 660 hestekrefter pr. vogn. Av Henrik Schreier GJØR DET LETT Å FRAKTE TUNGT Jonex Jekketralle kort 90 cm Enkel å håndtere Tåler mye varer lenge Stillegående PU-hjul Høykvalitets hydraulikksystem (nr c) Kampanje tilbud 2399, (før 3132, ) Foto: Colourbox Kontakt oss - prøv våre tilbud Schenker AS er din leverandør av logistikk- og transporttjenester! Fyll ut og send til: Schenker AS Postboks 223 Økern 0510 Oslo eller besøk vår nettside www. dbschenker.com/no Ja, takk, jeg ønsker mer informasjon om: Landtransport innland Landtransport utland Sjøfrakt Flyfrakt Spesialtransport Logistikktjenester E-tjenester, myschenker, etc. Kontaktinformasjon: Navn: Firmanavn: Adresse: Postnr./sted: Telefon: E-postadresse: Kompetanseleverandør og samarbeidspartner for transportnæringen og billeverandørene BESØKSADRESSE: KVALØYGATA 3, 5537 HAUGESUND POSTADRESSE: POSTBOKS 2116, 5504 HAUGESUND TLF: FAX: NETT : TRANSPORTKOMPETANSE.NO Jonex Sprinter Suveren manøvrerbarhet Optimal ergonomi Utviklet i Norge for norske forhold (nr ) Kampanje tilbud 998, (før 1180, ) Nå har vi kam panje tilbud på våre mest populære traller. Gå inn på groveknutsen.no eller ring for mer informasjon

17 Vegtrafikklovgivningen 2010 Lovsamlingen inneholder alle de viktigste norske lover og forskrifter samt de viktigste EU-reglene relatert til vegtransport. Den er et nødvendig redskap for politi, advokater og dommere som behandler vegtrafikksaker. Dessuten er den nyttig for yrkessjåfører, trafikkskoler, kjørelærere, vegtransportbedrifter og Statens vegvesen. Cappelen Akademisk Forlag. tlf April 2010 Hybrid gaffeltruckteknologi Europeisk produksjon av verdens første hybride gaffeltrucker med 4-5 tonns kapasitet vil begynne i 2011, ifølge Mitsubishi Forklift Trucks. Gaffeltruck med litium-ionebatteri og dieselmotor, utviklet av morselskapet Cargo Link og Drammen havn har signert en avtale om å samarbeide om en ny terminal i havneområdet for omlasting av gods mellom båt og jernbane. Drammen havn tok i bruk sin nye havneterminal i Planen har hele tiden vært å bygge et sterkt knutepunkt for overføring av gods mellom sjø og jernbane. -Mesteparten av godset går i dag på bil og vi ønsker å få det over på tog og båt. Med Mitsubishi Heavy Industries (MHI), selges i Japan. Hybride teknologi egner seg spesielt godt og er særs fordelaktig under forhold med korte sykluser, høy akselerasjon og nedbremsing. Mitsubishi har oppnådd en økning i drivstoffeffektiviteten på 39 %, sammenlignet med trucker med tradisjonelle forbrenningsmotorer med lik kapasitet. Notiser Gaffeltrucken har et litium-ionebatteri med høy kapasitet, en kompakt dieselmotor med lavt utslipp samt to induksjonsmotorer og en omformer. Konstruksjonen reduserer motorens slagvolum med en tredjedel og senker CO2-utslippene. Intermodal Godsknutepunkt for båt og jernbane denne avtalen har vi lagt grunnlaget for mer jernbanetrafikk. Vi kan nå flytte containere og annen last direkte over fra båt til tog inne på havneområdet på Holmen, sier havnedirektør Einar Olsen. Partene er svært fornøyd med at den nye avtalen nå gjør det mulig for næringslivet å kutte ut mellomtransport og omlasting i terminaler som ligger andre steder enn i havna, slik tilfellet er de fleste andre steder i Norge. Den nye terminalen i havna vil gjøre godstransporten både billigere og mer miljøvennlig, og bedriftene vil spare tid. Drammen havn har lenge jobbet for en Utvider service på tungbil slik løsning og bygget jernbanespor i havneområdet. Cargo Link er et privat togselskap basert i Drammen med rutenett over store deler av Norge, fra Drammen i sør til Bodø og Narvik i nord. I tillegg dekker Cargo Link også Bergen og Åndalsnes i vest og også deler av Sverige i øst; Ånge, Sundsvall og Gävle. E18 Truckcenter as, PORSGRUNN, skal supplere forhandleren Telemark Lastebil AS, som fortsetter som før med salg og service på Iveco Daily. E18 Trucksenter åpner nytt senter på E18 rett øst for Grenlandsbrua våren Verkstedet har fra høsten 2009 har vært i gang i lokalene. E18 Truckcenter har service, fylling av drivstoff, vask, reparasjoner av biler og tilhengere samt påbyggerverksted. Sjåførene vil ha tilbud om kantine, oppholdsrom med internettilgang, trimrom og overnattingsmuligheter. Ritek AS, LEVANGER, er en leverandør av verkstedtjenester og serviceytelser til alle typer yrkesbiler. Hovedbeskjeftigelse er vedlikehold og reparasjoner av tyngre kjøretøyer. Her er skadeverksted og lakkboks tilpasset større enheter. Ritek AS er godkjent verksted for alle typer av kjøretøyer, og godkjent påbyggerverksted. Iveco har utvidet sitt servicenettverk med fire nye verksteder for tunge biler i Norge. Iveco har over ansatte og 27 produksjonsvirksomheter i 16 land. I tillegg til Europa, finnes virksomheter i Kina, Russland, Australia, Argentina, Brasil og Syd-Afrika autoriserte serviceverksteder i over 100 land yter teknisk support. Lastebilsenteret Trøndelag (LBST) skal yte service til tunge biler og biler i mellom-segmentet. Foruten å være merkeverksted for IVECO vare- og lastebiler og busser (Irisbuss), samt DAF lastebiler, kan Lastebilsenteret tilby reparasjon av andre merker samt tilhengere og annet utstyr, PKK og fartskrivere. Bilcentrum AS i Trøndelag har service på Daily, samt lette EuroCargoer. Rutebileiernes Standardiserings Aksjeselskap (RSA), Drammen er kontraktverksted for Setra og Ikarus busser, Fiat, DAF, Renault - og Iveco

18 Miljø Norges største tungbilskole Vi tilbyr følgende kurs: Etterutdanning 35 timers kurs Miljøriktig kjøreteknikk Skadeforebyggende Kjøreteknikk Førerkort for alle tunge klasser Intensiv kurs løyve Transportfaglig opplæring Sertifisert opplæringsbedrift Transportfagskolen Vi holder på med opplæring til Yrkessjåfør: ADR, ADR tank Truckfører alle klasser og typer Maskiner alle typer Lastebil- og traverskraner Førerkort alle klasser! Konvolutt E :38 Side 1 Yrkessjåførdirektivet gir utfordringer for transportørene Sørlandsparken Telefon: Vi tilbyr føreropplæring for tunge kjøretøyer ADR (Farlig gods) Alle klasser Yrkessjåførdirektivet herunder etterog videreutdannoing (Gods- og persontransport) Løyve (Gods- og persontransport). Kontakt oss: Reidar Mikkelsen E post: Web: Tel.: Fax: Mobil: Gamle Isevei BORGENHAUGEN Ylf Fax Mob Opplæring for yrkessjåfører Førerkort i alle klasser, ADR kurs, Lastebilkran, Fagbrevkurs, Truck, Løyvekurs og Yrkessjåførdirektivet. Storevågen ÅLESUND Yrkessjåførdirektivet stiller krav til yrkeskompetanse for alle landets yrkessjåfører utover det å ha gyldig førerkort. Direktivet, som krever regelmessig etterutdanning av sjåfører, ble innført for bussførere i 2008 og godssjåfører i Volvo Trucks har inngått en landsomfattende samarbeidsavtale med Transportkompetanse i Haugesund for å gjennomføre opplæringen. - Å følge opp Yrkessjåførdirektivet er ikke minst en logistisk utfordring for transportørene. I en travel hverdag skal de sette av tid til å la sjåførene få nødvendig kompetanse. Vår samarbeidspartner som er landsdekkende, kan sørge for at den nødvendige etterutdannelsen finner sted og de kan finne tider i uken å gjennomføre dette på som forstyrrer transportene minst mulig, sier adm. direktør i Volvo Norge AS, Per R. Johansen. Volvo kan tilby kursmateriale gjennom Transportkompetanse i Haugesund, som har et landsdekkende nett av instruktører til å ivareta gjennomføringen. Volvos forhandler Volmax, tilbyr kurs gjennom Volmax Kompetanse. - Volvo har opplæringsmateriale for å ivareta direktivet og vi har kompetanse i opplæring av sjåfører, sier daglig leder i Transportkompetanse, Svein Ove Vetrhus. Kurset består av 5 moduler à 7 timer. Fra man starter med modul 1 og til den siste er gjennomført, skal det gå maksimum 6 måneder. Etter at opplæringen er gjennomført kan fører- Tlf / Fax Førarkort alle klasser, ADR, lastebilkran, fagbrev kortet fornyes. Hvert 5. år skal sjåførene gjennomgå ny opplæring. Dette bidrar selvsagt til at sjåførene får en økt kompetanse. Tidligere fantes det ikke slike krav, utover krav til å inneha selve førerkortet. Jan-Erik Pedersen i Volvo Norge er ansvarlig for opplæringstilbudene Volvo har for sjåfører i Norge. Han kan fortelle at de 5 modulene sjåførene skal igjennom, er Effektiv kjøring, Sikker kjøring, Lover og informasjon om transportbransjen, Helse, Miljø og Sikkerhet samt Førstehjelp. - Opplæringen kan tilbys i en form som passer transportørene, for eksempel ukekurs, hvor man gjennomfører alle de 5 modulene i løpet av en arbeidsuke, eller man kan dele det opp og gjennomføre de forskjellige modulene på kveldstid eller som helgekurs. For eksempel kan vi tilby å gjennomføre hele kursopplegget på 5 lørdager. På den måten kan vi sammen med transportbedriften finne en gjennomføringsmåte som minst mulig forstyrrer transportbedriften oppgaver, forklarer Svein Ove Vetrhus. Ved å benytte en leverandør med et stort nett av instruktører, vil Volvo kunne tilby likeverdige kurs med riktig innhold og kvalitet over hele Norge. - Opplæringsmaterialet er utarbeidet av Volvo Trucks på europeisk nivå og bearbeidet av Volvo Trucks i hvert enkelt land. Kursmaterialet er omfattende og kan tilpasses transportbedriftenes spesielle ønsker og behov, utover det som er obligatorisk i henhold til direktivet, forklarer Jan-Erik Pedersen i Volvo Norge. Han kan tillegge at kursene stort sett vil gjennomføres som bedriftskurs, men at enkeltsjåfører vil tilbys deltakelse på åpne kurs

19 POSTABONNEMENT Returadresse: Schenker AS Postboks 223 Økern 0510 Oslo Norway world s strongest world s strongest 36 VOLVO TRUCKS. DRIVING PROGRESS VOLVO TRUCKS. DRIVING PROGRESS

ACT System - Minera Norge

ACT System - Minera Norge Rock On! In the land of midnigt sun, RFID never sleeps ACT System - Minera Norge Skiferproduksjon og logistikk med bruk av RFID Bruk av mellomvaren portalrfid og superdagfinn Vi har levert prosess- og

Detaljer

Hvordan utvikle Grønn godstransport? Kommunikasjons- og markedsdirektør Ole A. Hagen 360 Symposium, Brødrene Dahl, 16 mars

Hvordan utvikle Grønn godstransport? Kommunikasjons- og markedsdirektør Ole A. Hagen 360 Symposium, Brødrene Dahl, 16 mars Hvordan utvikle Grønn godstransport? Kommunikasjons- og markedsdirektør Ole A. Hagen 360 Symposium, Brødrene Dahl, 16 mars Agenda Hvorfor tenke på miljø? Hva krever kunden? Måling av miljøresultater Fremtiden

Detaljer

Samferdsel 2010 Krav til regularitet i by og land fra et brukerperspektiv

Samferdsel 2010 Krav til regularitet i by og land fra et brukerperspektiv Samferdsel 2010 Krav til regularitet i by og land fra et brukerperspektiv Heidi Chr. Lund, rådgiver Logistikk- og Transportindustriens Landsforening Trondheim 5. januar 2010 1 LTL Selvstendig interesse-

Detaljer

Modulvogntog i Norge. Status for prøveordningen pr. 1. oktober 2009

Modulvogntog i Norge. Status for prøveordningen pr. 1. oktober 2009 TØI-rapport 1040/2009 Forfatter(e): Olav Eidhammer, Michael Sørensen og Jardar Andersen Oslo 2009, 62 sider Sammendrag: Modulvogntog i Norge. Status for prøveordningen pr. 1. oktober 2009 Til nå er det

Detaljer

Betydningen for forutsigbar fremføring av gods for norsk næringsliv Ole A. Hagen, styreleder i NHO Logistikk og Transport, Røroskonferansen 8.2.

Betydningen for forutsigbar fremføring av gods for norsk næringsliv Ole A. Hagen, styreleder i NHO Logistikk og Transport, Røroskonferansen 8.2. Betydningen for forutsigbar fremføring av gods for norsk næringsliv Ole A. Hagen, styreleder i NHO Logistikk og Transport, Røroskonferansen 8.2.2013 Foto: Jo Michael 1 Innhold Hvem er vi? Hva skal vi tilby

Detaljer

Varedistribusjon i Oslo sentrum om 10 år Oslo kommune i samarbeid med bransjene

Varedistribusjon i Oslo sentrum om 10 år Oslo kommune i samarbeid med bransjene Varedistribusjon i Oslo sentrum om 10 år Oslo kommune i samarbeid med bransjene Sjefingeniør Helge Jensen/Utviklingsdivisjonen i Bymiljøetaten Bidrag fra SINTEF, TØI, Samarbeidsgruppen for Varelevering

Detaljer

Perspektivanalyser trender og drivkrefter

Perspektivanalyser trender og drivkrefter Perspektivanalyser trender og drivkrefter Riksvegskonferansen 7. april 2011 Gunnar Markussen 1 NTP 2014-2023. Perspektivanalyse Analyser i et 30-års perspektiv => 2040 Transportbehov = transportetterspørsel

Detaljer

Hva koster transport og hvordan kan man påvirke denne kostnaden?

Hva koster transport og hvordan kan man påvirke denne kostnaden? Presentasjon Nettverkssamling Logimat Hva koster transport og hvordan kan man påvirke denne kostnaden? Tine Tunga 6/11 2013 Erik Gran SINTEF Teknologiledelse/Logistikk 1 Bakgrunn Observasjon: Mange produsenter

Detaljer

Foto: Jo Michael. Jan Håvard Hatteland. Manager SR Transport AS Styreleder NHO Logistikk og Transport Rogaland

Foto: Jo Michael. Jan Håvard Hatteland. Manager SR Transport AS Styreleder NHO Logistikk og Transport Rogaland Foto: Jo Michael Jan Håvard Hatteland Manager SR Transport AS Styreleder NHO Logistikk og Transport Rogaland 1 Foto: Jo Michael Samferdsel, Rogaland og NTP 2014-2023 Solamøtet 2013 Jan Håvard Hatteland

Detaljer

NOR LINES AS. - et unikt transportsystem

NOR LINES AS. - et unikt transportsystem NOR LINES AS - et unikt transportsystem Hva er et knutepunkt? Et knutepunkt kan i transportsammenheng defineres som et punkt eller en node som binder sammen transportårer som veier, jernbanelinjer og farleder

Detaljer

HURTIG, PUNKTLIG OG MILJØVENNLIG

HURTIG, PUNKTLIG OG MILJØVENNLIG "Hvordan styrke godstogets konkurransekraft? Tiltak og strategi for godstransport på jernbane - et samarbeid mellom CargoNet, NHO Logistikk og Transport, Spekter og Norsk Industri HURTIG, PUNKTLIG OG MILJØVENNLIG

Detaljer

Er veien videre klar?

Er veien videre klar? Er veien videre klar? Norvegkonferansen 2012 Trondheim 18. september 2012 Terje Moe Gustavsen Vegdirektør Tall i mill. 2012 kr Veginvesteringer 2002-2012 30 000 2002 og 2003: Fylke 15 % Stat 85 % 2007,

Detaljer

ITS-stasjonen. Kooperative systemer og utvikling av leverandørmarkedet. 24. april 2012

ITS-stasjonen. Kooperative systemer og utvikling av leverandørmarkedet. 24. april 2012 ITS-stasjonen Kooperative systemer og utvikling av leverandørmarkedet 24. april 2012 Det er daglig kø på 10% av Europas motorveger. Forsinkelser fører til unødig drivstofforbruk på 1.9 milliarder liter

Detaljer

Fremtidens godstransport

Fremtidens godstransport Fremtidens godstransport 26. oktober 2010 Larvik Havn skal utvikles til den miljømessig og kommersielt foretrukne havna på vestsiden av Oslofjorden, og derigjennom bidra positivt til styrking av regionens

Detaljer

Et mer konkurrasnedyktig togtilbud, hva skal til? konsernsjef Einar Enger Jernbaneseminar Venstre, 30. september 2008

Et mer konkurrasnedyktig togtilbud, hva skal til? konsernsjef Einar Enger Jernbaneseminar Venstre, 30. september 2008 Et mer konkurrasnedyktig togtilbud, hva skal til? konsernsjef Einar Enger Jernbaneseminar Venstre, 30. september 2008 Et mer konkurransedyktig togtilbud, hva skal til? Jobb nr. 1 togene kommer og går når

Detaljer

Er det en fremtid for godstransport på bane til/fra Midt-Norge? Direktør strategi og informasjon Bjarne Ivar Wist

Er det en fremtid for godstransport på bane til/fra Midt-Norge? Direktør strategi og informasjon Bjarne Ivar Wist Er det en fremtid for godstransport på bane til/fra Midt-Norge? Direktør strategi og informasjon Bjarne Ivar Wist 1 Kombinerte transporter og Systemtog kollektivtransport for gods på offentlig infrastruktur

Detaljer

Via Nordica 11. juni. Miljøeffektiv logistikk utfordringer og muligheter. Hva er miljøgevinsten ved mer effektiv vare- og godstransport?

Via Nordica 11. juni. Miljøeffektiv logistikk utfordringer og muligheter. Hva er miljøgevinsten ved mer effektiv vare- og godstransport? Miljøeffektiv logistikk utfordringer og muligheter Hva er miljøgevinsten ved mer effektiv vare- og godstransport? Via Nordica 11. juni Ole A. Hagen Kommunikasjons- og markedsdirektør, Tollpost Globe Disposisjon

Detaljer

Tollpost Globe. Resultater Workshop. Futurumkonferansen 9.-11. mai 2010. Tollpost Kunderådgivning

Tollpost Globe. Resultater Workshop. Futurumkonferansen 9.-11. mai 2010. Tollpost Kunderådgivning Tollpost Globe Resultater Workshop Futurumkonferansen 9.-11. mai 2010 Tollpost Kunderådgivning Resultater Workshop Spørsmål 1: Hvilke fordeler ser dere med tettere samarbeid internt mellom de ulike funksjonene

Detaljer

Seminar Logistikkstudentene

Seminar Logistikkstudentene Seminar Logistikkstudentene Raskere levering, kortere ledetid og reduserte kostnader Hans Kristian Norset -daglig leder Fosen Transport- 1987 2012 Trondheim, 4. oktober 2012 Dagens tema fra Fosen Transport

Detaljer

Infrastrukturutvikling og kundeorientering Hvordan skal vi gi jernbanen i Norge et løft? Stein Nilsen, leder NSB Persontog

Infrastrukturutvikling og kundeorientering Hvordan skal vi gi jernbanen i Norge et løft? Stein Nilsen, leder NSB Persontog Infrastrukturutvikling og kundeorientering Hvordan skal vi gi jernbanen i Norge et løft? Stein Nilsen, leder NSB Persontog Hverdagen for kundene i Norsk Jernbane Utstabil kvalitet i det norske jernbanesystemet

Detaljer

KS Bedriftenes møteplass - havnesesjon. 17. februar 2011 Leder for programstyret Jan Fredrik Lund

KS Bedriftenes møteplass - havnesesjon. 17. februar 2011 Leder for programstyret Jan Fredrik Lund KS Bedriftenes møteplass - havnesesjon 17. februar 2011 Leder for programstyret Jan Fredrik Lund Oppdraget: Utfordringer og perspektiver Rapporten skal gi innspill som kan bidra til et framtidsrettet og

Detaljer

Hele Lasten Halve utslippet. Et Transnovaprosjekt for Oslo Kommune

Hele Lasten Halve utslippet. Et Transnovaprosjekt for Oslo Kommune Hele Lasten Halve utslippet. Et Transnovaprosjekt for Oslo Kommune Deltakere Oslo Kommune Tollpost Globe AS Veøy AS NHO Logistikk og Transport Konsulenter: NHO Logistikk og Transport DBSchenker Consulting

Detaljer

Velfungerende infrastruktur med lavere klimabelastning. Terje Moe Gustavsen, leder av styringsgruppen for NTP 8. november 2011, TEKNAs tenketank

Velfungerende infrastruktur med lavere klimabelastning. Terje Moe Gustavsen, leder av styringsgruppen for NTP 8. november 2011, TEKNAs tenketank Velfungerende infrastruktur med lavere klimabelastning Terje Moe Gustavsen, leder av styringsgruppen for NTP 8. november 2011, TEKNAs tenketank Nasjonal transportplan Presenterer regjeringens transportpolitikk

Detaljer

Mandat for Transnova

Mandat for Transnova Mandat for Transnova - revidert av Samferdselsdepartementet mars 2013 1. Formål Transnova skal bidra til å redusere CO2-utslippene fra transportsektoren slik at Norge når sine mål for utslippsreduksjoner

Detaljer

Kan godstransport være miljøvennlig?

Kan godstransport være miljøvennlig? Kan godstransport være miljøvennlig? Erling Sæther Viseadm. Direktør Oslo, 2.4.08 1 2 Schenker AS, i Norge 32 Terminaler, 1400 ansatte 1300 sjåfører og lastebiler 1100 containere Schenker AS 1 01.2007

Detaljer

Kan Priser samkjøring i DKK viske ut skillet mellom individuell og kollektiv transport? BEDRE BRUK AV BIL

Kan Priser samkjøring i DKK viske ut skillet mellom individuell og kollektiv transport? BEDRE BRUK AV BIL Kan Priser samkjøring i DKK viske ut skillet mellom individuell og kollektiv transport? BEDRE BRUK AV BIL Introduksjon GoMore Nordens største samkjøringsportal. Opprettet i 2005 i Danmark. Lansert i Norge

Detaljer

Mandag 17. september kl 08.00. Sak 29/12 Høringsuttalelse Konseptvalgutredning (KVU) om fremtidig godsterminal for bane i Drammensregionen

Mandag 17. september kl 08.00. Sak 29/12 Høringsuttalelse Konseptvalgutredning (KVU) om fremtidig godsterminal for bane i Drammensregionen DRAMMEN HAVNESTYRE DRAMMEN. TLF. 32 20 86 50 Ark.nr. 023.52/12 post@drammenhavn.no -/vs Til Havnestyrets medlemmer Det innkalles herved til havnestyremøte Mandag 17. september kl 08.00 Sted: Drammen havn,

Detaljer

Miljøarbeid i Posten Norge

Miljøarbeid i Posten Norge Miljøarbeid i Posten Norge Colin Campbell 8 november 2012 v1.0 Posten Norge konsernstruktur Posten Norge 40% Økonomi/Finans/IT HR og HMS Kommunikasjon Post Logistikk Norge Logistikk Norden E-handel Post

Detaljer

Innspill fra Næringsforeningen i Trondheimsregionen til Utredning Nytt logistikknutepunkt Trondheimsregionen (ref. 12/14816)

Innspill fra Næringsforeningen i Trondheimsregionen til Utredning Nytt logistikknutepunkt Trondheimsregionen (ref. 12/14816) Jernbaneverket v/ Raymond Siiri (brevet sendes kun elektronisk) Trondheim 06.03.2015 Innspill fra Næringsforeningen i Trondheimsregionen til Utredning Nytt logistikknutepunkt Trondheimsregionen (ref. 12/14816)

Detaljer

Kostnadskutt i verdikjeden Hva gjør vi?

Kostnadskutt i verdikjeden Hva gjør vi? Count of Load ID YTD Dest Country Total NO 5757 Kostnadskutt i verdikjeden Hva gjør vi? Norsk laks til europeernes middagsbord Ivar Raugstad Logistics Manager Marine Harvest Raw Material & Trade Transport

Detaljer

Mulighetsanalyse: Bedre godstransportavviklingøst-vest og. nord-sørover Kongsvinger: Sammendrag

Mulighetsanalyse: Bedre godstransportavviklingøst-vest og. nord-sørover Kongsvinger: Sammendrag Mulighetsanalyse: Bedre godstransportavviklingøst-vest og nord-sørover Kongsvinger: Sammendrag Mulighetsanalyse: Bedre godstransportavvikling øst-vest og nord-sør over Kongsvinger Sammendrag. Hedmark fylkeskommune

Detaljer

Byene i lavutslippssamfunnet

Byene i lavutslippssamfunnet Byene i lavutslippssamfunnet Kort om presentasjonen Sammenhengen mellom bystruktur og klimautslipp Sammenhengen mellom klimamål og transportplaner Økonomiske rammebetingelser og muligheter for å satse

Detaljer

Coop Norge Handel AS

Coop Norge Handel AS Coop Norge Handel AS Kostnadskutt i verdikjeden - Alt vi gjør handler om å kutte kostnader i verdikjeden for å skape konkurransekraft i butikk Hva er Coop? Tradisjon (historie siden 1800 tallet stiftet

Detaljer

Høringsuttalelse - Forskrift om bruk av kjøretøy

Høringsuttalelse - Forskrift om bruk av kjøretøy Statens Vegvesen Vegdirektoratet Postboks 8142 Dep Oslo Vår dato: 20.12.2012 Vår ref: ÅK 2012/00011 Høringsuttalelse - Forskrift om bruk av kjøretøy Norsk Landbrukssamvirke vil her komme med innspill til

Detaljer

Mer gods på sjø og bane

Mer gods på sjø og bane Mer gods på sjø og bane 1.2.2013, Erling Sæther Foto: Jo Michael Klikk for å redigere i malen Innledning for undertittelstil Østlandssamarbeidet Opprinnelse og destinasjon Mye passer for tog: Danmark-Syd

Detaljer

Jernbaneverkets prioriteringer 2010-2019. Jernbanedirektør Steinar Killi Lillehammer, 30. januar 2008

Jernbaneverkets prioriteringer 2010-2019. Jernbanedirektør Steinar Killi Lillehammer, 30. januar 2008 Jernbaneverkets prioriteringer 2010-2019 Jernbanedirektør Steinar Killi Lillehammer, 30. januar 2008 Status for jernbanen i Norge i 2007 Sikkerhet Jernbanen nær nullvisjonen for antall drepte Trafikkutvikling

Detaljer

Gass som drivstoff for tunge kjøretøy

Gass som drivstoff for tunge kjøretøy Gass som drivstoff for tunge kjøretøy Dual Fuel-teknologien: Tomas Fiksdal, 04. november 2008 Introduksjon Begreper Dual Fuel Utfordringer Våre planer Introduksjon Hvorfor er alternative drivstoff til

Detaljer

Hovedrapport. Allmøte Statens vegvesen 31. januar 2011 Leder for styringsgruppen Terje Moe Gustavsen

Hovedrapport. Allmøte Statens vegvesen 31. januar 2011 Leder for styringsgruppen Terje Moe Gustavsen Hovedrapport Allmøte Statens vegvesen 31. januar 2011 Leder for styringsgruppen Terje Moe Gustavsen Nasjonal transportplan 2014 2023 Tidslinje Oppdraget: retningslinje 1 Målstrukturen for Nasjonal transportplan

Detaljer

Slik bringer Coop varene fram til forbruker raskt og effektivt Transport- og Logistikkdagen Bergen 04.09.2012 Ola H. Strand, administrerende direktør

Slik bringer Coop varene fram til forbruker raskt og effektivt Transport- og Logistikkdagen Bergen 04.09.2012 Ola H. Strand, administrerende direktør Slik bringer Coop varene fram til forbruker raskt og effektivt Transport- og Logistikkdagen Bergen 04.09.2012 Ola H. Strand, administrerende direktør Coop Norge SA Konkurransen er tøff 1 Coop litt ditt

Detaljer

Posten og Bring Nordisk postog logistikk konsern. Enova Konferansen Godstransportens utfordringer 28.01.15 Colin Campbell

Posten og Bring Nordisk postog logistikk konsern. Enova Konferansen Godstransportens utfordringer 28.01.15 Colin Campbell Posten og Bring Nordisk postog logistikk konsern Enova Konferansen Godstransportens utfordringer 28.01.15 Colin Campbell Dette er Posten Norge Etablert i 1647 Norges største post- og logistikk konsern

Detaljer

Effektive verdikjeder:

Effektive verdikjeder: Effektive verdikjeder: Hvordan få til miljøgevinster samtidig som man forbedrer bedriftens logistikk? 360 o Symposium Miljø vårt felles ansvar 16.-17. mars, Gardermoen Heidi C. Dreyer, NTNU/SINTEF Hvilke

Detaljer

Bred samfunnsanalyse av godstransport Else-Marie Marskar, prosjektleder. Nasjonal transportplan 2018-2027

Bred samfunnsanalyse av godstransport Else-Marie Marskar, prosjektleder. Nasjonal transportplan 2018-2027 Else-Marie Marskar, prosjektleder Miljøvennlig, sikker og samfunnsøkonomisk effektiv transport av gods Delmål: Overføring av gods fra veg til sjø og bane Produkt: Kunnskap til NTP 2018-2027 2 Framdrift

Detaljer

Shortsea - Kampanjen

Shortsea - Kampanjen Shortsea - Kampanjen Versjon 3.0 8. juni 2010 1. 2. 3. 4. 5. 6. 7. 8. 9. 10. 11. 12. Sammendrag... 1 Introduksjon... 2 Målsetning... 2 Omfang... 2 Målgruppe... 2 Budskap... 3 Kanaler... 3 Verktøy... 4

Detaljer

Grønne transportløsninger! Energirike 10. august 2010

Grønne transportløsninger! Energirike 10. august 2010 Grønne transportløsninger! Energirike 10. august 2010 Hallgeir H. Langeland SVs transportpolitiske talsmann NTP 2010-2019: 100 milliarder mer til samferdsel Dobling av jernbaneinvesteringene (3 4 dobling

Detaljer

Flere i hver bil? Status og potensial for endring av bilbelegget i Norge

Flere i hver bil? Status og potensial for endring av bilbelegget i Norge Sammendrag: Flere i hver bil? Status og potensial for endring av bilbelegget i Norge TØI-rapport 1050/2009 Forfatter(e): Liva Vågane Oslo 2009, 57 sider Resultater fra de nasjonale reisevaneundersøkelsene

Detaljer

LTLs markedsbarometer

LTLs markedsbarometer 01 LTLs markedsbarometer Resultater fra 3. kvartal 2011 1 Hovedkonklusjoner 3. kvartal 2011 LTLs markedsbarometer viser at: LTL-bedriftenes markedssituasjon flater ut på et moderat nivå Forventningene

Detaljer

Kristiansand Havn KF

Kristiansand Havn KF Kristiansand Havn KF «Et miljøvennlig transportknutepunkt nærmest markedet» Utpekt havn Hvem er utpekte og hva ligger i begrepet? Stavanger Bergen Oslo Tromsø Kristiansand Bodø Trondhjem Hvorfor er Kristiansand

Detaljer

Intermodale knutepunkter for båt og bane hva kan fremtiden bringe?

Intermodale knutepunkter for båt og bane hva kan fremtiden bringe? Intermodale knutepunkter for båt og bane hva kan fremtiden bringe? Havnelederforum 2016 Roger Kormeseth, Jernbaneverket Agenda Nasjonal Godsstrategi viktige elementer Godsstrategi for jernbanen NTP og

Detaljer

Inger Beate Hovi, Transportøkonomisk institutt

Inger Beate Hovi, Transportøkonomisk institutt Prisforedrag DB Schenker Forskningspris 2014: Er det transportpolitikk eller markedskrefter som avgjør transportvalget? Inger Beate Hovi, Transportøkonomisk institutt Transport og Logistikk 2014 20/10-2014

Detaljer

RFID - Økt sporbarhet i hele verdikjeden Øyvind Haugen Kvalitetsavdelingen

RFID - Økt sporbarhet i hele verdikjeden Øyvind Haugen Kvalitetsavdelingen RFID - Økt sporbarhet i hele verdikjeden Øyvind Haugen Kvalitetsavdelingen Agenda Hva er RFID? Virkemåte EPC Bruksområder Fordeler Utfordringer RFID og Tollpost Globe Hva er RFID Introduksjon Radio Frequency

Detaljer

Underlagsmateriale til strategi for klima og miljø for Troms

Underlagsmateriale til strategi for klima og miljø for Troms 11/14 TROMS FYLKESKOMMUNE Underlagsmateriale til strategi for klima og miljø for Troms OVERORDNET SAMMENDRAG FRA PROSJEKT ADRESSE COWI AS Grensev. 88 Postboks 6412 Etterstad 0605 Oslo TLF +47 02694 WWW

Detaljer

Farlig avsporing Manifest Tidsskrift. 22. mai 2015 GRETHE THORSEN

Farlig avsporing Manifest Tidsskrift. 22. mai 2015 GRETHE THORSEN FARLIG AVSPORING Infrastrukturen er sprengt og togene gamle. Kan Krf og Venstre svare på hvordan 22. mai 2015 GRETHE THORSEN (f. 1973) Grethe Thorsen er lokomotivfører og forbundstyremedlem i Norsk Lokomotivmannsforbund.

Detaljer

Energi- og klimakonsekvenser av høyhastighetsbaner

Energi- og klimakonsekvenser av høyhastighetsbaner Energi- og klimakonsekvenser av høyhastighetsbaner Holger Schlaupitz fagleder energi, klima og samferdsel Norges Naturvernforbund Foto: Leif-Harald Ruud Hvorfor satse på jernbanen, sett fra et miljøståsted?

Detaljer

Østfold et Columbi egg for mer miljøvennlig godstransport. Samferdsel i Østfold mot fremtiden Moss, 27. april 2012 Geir Berg

Østfold et Columbi egg for mer miljøvennlig godstransport. Samferdsel i Østfold mot fremtiden Moss, 27. april 2012 Geir Berg Østfold et Columbi egg for mer miljøvennlig godstransport Samferdsel i Østfold mot fremtiden Moss, 27. april 2012 Geir Berg Utført transportarbeid innenlands (tonnkilometer) 1965-2010 (SSB) Sjø- og banetransportenes

Detaljer

Noen hypoteser fra tidligere arbeider

Noen hypoteser fra tidligere arbeider Målkonflikter, uenighet om virkemidler og forskjellige virkelighetsoppfatninger blant aktørene som forklaring på hvorfor det vedtas planer som gir vekst i biltrafikken Aud Tennøy, sivilingeniør fra NTH,

Detaljer

Må vi tenke logistikk på en ny måte?

Må vi tenke logistikk på en ny måte? Røros-konferansen 2009 Må vi tenke logistikk på en ny måte? Heidi Dreyer, SINTEF Lavere marginer i detaljhandelen DN, 10.01.09 dn.no, 15.01.09 Omsetningsfall i norsk industri Nedgangskonjunkturen er brå

Detaljer

Økende konkurranse i godstransport hva betyr det for sikkerheten?

Økende konkurranse i godstransport hva betyr det for sikkerheten? Internasjonalisering av godstransporten i Norge Q5 20.10. kl. 10:50. Økende konkurranse i godstransport hva betyr det for sikkerheten? Av Einar Spurkeland Schenker AS 2 Logistikk- og transportkjeden vår

Detaljer

Bærekraftig logistikk er lønnsom

Bærekraftig logistikk er lønnsom Bærekraftig logistikk er lønnsom Alle må delta Å håndtere klimautfordringene er et felles ansvar for alle. Den kollektive transportbransjen tar sin del. Dette programmet er retningsgivende for NHO LT og

Detaljer

Posten og Brings satsing på miljøvennlig transport. Colin Campbell 8 september 2015 Trondheim

Posten og Brings satsing på miljøvennlig transport. Colin Campbell 8 september 2015 Trondheim Posten og Brings satsing på miljøvennlig transport Colin Campbell 8 september 2015 Trondheim «Verdens mest fremtidsrettede post- og logistikkonsern» Posten utvikler og leverer helhetlige løsninger innenfor

Detaljer

Hvordan legge til rette for næringstransport i by? Tekna, 08 04 14, Erling Sæther

Hvordan legge til rette for næringstransport i by? Tekna, 08 04 14, Erling Sæther Hvordan legge til rette for næringstransport i by? Tekna, 08 04 14, Erling Sæther Godsvolumet vil fordobles innen 2040 Hvordan tilrettelegge? Mindre transportarbeid Alternative drivstoff Smartere distribusjons-

Detaljer

Jernbaneverket i samfunnet

Jernbaneverket i samfunnet 2011 Mer på skinner! Storting Regjering Jernbaneverket i samfunnet Fiskeri- og kystdepartementet Samferdselsdepartementet Statens jernbanetilsyn Kystverket Statens vegvesen Avinor AS Togselskapene Transportetatene

Detaljer

Hele lasten, halve utslippet

Hele lasten, halve utslippet Hele lasten, halve utslippet Analyse av inndata Metode for etablering av nøkkeltall Metode for aggregering av inndata Nåsituasjon Samlastmodell - HUBmodell INNHOLD Kort om statistikken Visualisering Oslo

Detaljer

E-handel og endrede krav til transportører. Transport & Logistikk 20. oktober 2014 Kristin Anfindsen, PostNord

E-handel og endrede krav til transportører. Transport & Logistikk 20. oktober 2014 Kristin Anfindsen, PostNord E-handel og endrede krav til transportører Transport & Logistikk 20. oktober 2014 Kristin Anfindsen, PostNord PostNord Norge En del av et nordisk post- og logistikkonsern, som tilbyr kommunikasjons- og

Detaljer

NTP 2018-2029. Plangrunnlag fra Avinor, Jernbaneverket, Kystverket og Statens vegvesen. NTP godsstrategi Else-Marie Marskar

NTP 2018-2029. Plangrunnlag fra Avinor, Jernbaneverket, Kystverket og Statens vegvesen. NTP godsstrategi Else-Marie Marskar NTP 2018-2029 Plangrunnlag fra Avinor, Jernbaneverket, Kystverket og Statens vegvesen NTP godsstrategi Else-Marie Marskar HVORFOR EN NASJONAL GODSSTRATEGI? ØKONOMISK VEKST BEFOLKNINGS- VEKST VERDISKAPNING

Detaljer

Fremtidens transport JERNBANEN. Røros-konferansen 2013 Trafikkdirektør Bjørn Kristiansen Jernbaneverket

Fremtidens transport JERNBANEN. Røros-konferansen 2013 Trafikkdirektør Bjørn Kristiansen Jernbaneverket Fremtidens transport JERNBANEN Røros-konferansen 2013 Trafikkdirektør Bjørn Kristiansen Jernbaneverket Jernbaneverkets oppgaver tilby togselskapene i Norge et sikkert og effektivt transportsystem planlegge,

Detaljer

NTP 2018-2029. Plangrunnlag fra Avinor, Jernbaneverket, Kystverket og Statens vegvesen. NTP godsstrategi Else-Marie Marskar

NTP 2018-2029. Plangrunnlag fra Avinor, Jernbaneverket, Kystverket og Statens vegvesen. NTP godsstrategi Else-Marie Marskar NTP 2018-2029 Plangrunnlag fra Avinor, Jernbaneverket, Kystverket og Statens vegvesen NTP godsstrategi Else-Marie Marskar HVORFOR EN NASJONAL GODSSTRATEGI? ØKONOMISK VEKST BEFOLKNINGS- VEKST VERDISKAPNING

Detaljer

Samferdselsdepartementets presseseminar, 13. 14. mars 2003, Bergen Samferdselsminister Torild Skogsholm Åpningsforedrag

Samferdselsdepartementets presseseminar, 13. 14. mars 2003, Bergen Samferdselsminister Torild Skogsholm Åpningsforedrag Samferdselsdepartementets presseseminar, 13. 14. mars 2003, Bergen Samferdselsminister Torild Skogsholm Åpningsforedrag Hovedpunkter i foredraget Samarbeidsregjeringen: Gjennomførte og planlagte reformer

Detaljer

Logistikk Center Gardermoen

Logistikk Center Gardermoen Logistikk Center Gardermoen Ahlsells effektive logistikksystem med sentrallager på strategiske plasser i Norden er navet i konsernets virksomhet. Sentrallageret navet i vår virksomhet Skaper stordriftsfordeler

Detaljer

Mer enn flåteadministrasjon

Mer enn flåteadministrasjon Mer enn flåteadministrasjon www.toyota-forklifts.no Hvordan kan jeg øke sikkerheten i truckflåten? Hvordan reduserer jeg skadekostnadene? Hva er den optimale størrelsen på truckflåten? Hvem kan jeg diskutere

Detaljer

Ny kontrakt for Containerterminalen i OSLO HAVN - sett i perspektiv

Ny kontrakt for Containerterminalen i OSLO HAVN - sett i perspektiv Ny kontrakt for Containerterminalen i OSLO HAVN - sett i perspektiv Bernt Stilluf Karlsen Styreleder Oslo Havn KF Container Terminalen Ferdig utviklet 1 Container Terminalen I tall Kapasiteter: Fra 260.000

Detaljer

Nordic Transportpolitical Network (NTN) Møte og generalforsamling 2009 i Arendal. Godstransport i Skandinavia utvikling og tendenser

Nordic Transportpolitical Network (NTN) Møte og generalforsamling 2009 i Arendal. Godstransport i Skandinavia utvikling og tendenser Nordic Transportpolitical Network (NTN) Møte og generalforsamling 2009 i Arendal Godstransport i Skandinavia utvikling og tendenser Gottfried Heinzerling I denne presentasjonen ønsker jeg å belyse flere

Detaljer

Elektrifisering av personbiltrafikken en forutsetning for et mer bærekraftig transportsystem

Elektrifisering av personbiltrafikken en forutsetning for et mer bærekraftig transportsystem Elektrifisering av personbiltrafikken en forutsetning for et mer bærekraftig transportsystem Klima i oktober - Fremtiden er elektrisk 19. oktober 2009 Nils Tore Skogland Daglig leder Naturvernforbundet

Detaljer

NTP 2018-2029. Plangrunnlag fra Avinor, Jernbaneverket, Kystverket og Statens vegvesen

NTP 2018-2029. Plangrunnlag fra Avinor, Jernbaneverket, Kystverket og Statens vegvesen NTP 2018-2029 Plangrunnlag fra Avinor, Jernbaneverket, Kystverket og Statens vegvesen 1 Norges befolkning vokser Folketall pr 1. januar - registrert og fremskrevet 2015: 5,1 millioner 2040: 6,3 millioner

Detaljer

Framtidens beregninger av utslipp fra Godstransport - hvordan blir vi bedre?

Framtidens beregninger av utslipp fra Godstransport - hvordan blir vi bedre? 11/30/2009 Framtidens beregninger av utslipp fra Godstransport - hvordan blir vi bedre? Tomas Levin, Dr.grads stipendiat ved SINTEF/NTNU Hva skal jeg snakke om? Vel, egentlig ikke Endre fra globalt perspektiv

Detaljer

Havnestruktur Hva driver debatten marked og/eller politikk? Skiller Norge seg fra resten av Europa?

Havnestruktur Hva driver debatten marked og/eller politikk? Skiller Norge seg fra resten av Europa? Havnestruktur Hva driver debatten marked og/eller politikk? Skiller Norge seg fra resten av Europa? Norsk Havneforenings Årsmøte, Drammen, 7.september 2012 av Olav Eidhammer, TØI Innhold Generelle utviklingstrekk

Detaljer

Økt netthandel utfordrer logistikken i detaljhandelen

Økt netthandel utfordrer logistikken i detaljhandelen Pressemelding, august 2014 Økt netthandel utfordrer logistikken i detaljhandelen Detaljhandelen står i dag overfor store utfordringer. Kundene er mer kresne og illojale enn noensinne. Konkurransen er knivskarp

Detaljer

Kollektivtrafikk, veiutbygging eller kaos? Scenarioer for hvordan vi møter framtidens

Kollektivtrafikk, veiutbygging eller kaos? Scenarioer for hvordan vi møter framtidens Kollektivtrafikk, veiutbygging eller kaos? Scenarioer for hvordan vi møter framtidens transportutfordringer Alberte Ruud, Urbanet Analyse Fagseminar 25. mai 2011, NHO Transport Bakgrunn og tema for prosjektet

Detaljer

Bring med fokus på kostnadskutt i logistikkjeden

Bring med fokus på kostnadskutt i logistikkjeden Bring med fokus på kostnadskutt i logistikkjeden Tore K. Nilsen, konserndirektør Logistikk Norge Transport & Logistikk, 20.oktober 2014 Den tradisjonelle Posten har gått igjennom betydelig omstilling.

Detaljer

CargoNet 02.03.07 fra kundemakt til selgermakt

CargoNet 02.03.07 fra kundemakt til selgermakt CargoNet 02.03.07 fra kundemakt til selgermakt CargoNet-konsernet 1.500 MNOK i omsetning 2006 Resultat konsern 27 MNOK Ca 900 ansatte Vekst 11% i 2006. 26 terminaler i Norge og Sverige Frakter containere

Detaljer

stat, fylkeskommune og kommune Forpliktende samarbeid mellom transportutvikling i byregionene for bærekraftig areal- og

stat, fylkeskommune og kommune Forpliktende samarbeid mellom transportutvikling i byregionene for bærekraftig areal- og Forpliktende samarbeid mellom stat, fylkeskommune og kommune for bærekraftig areal- og transportutvikling i byregionene Ragnar Evensen, Teknisk Direktør Eksempel fra Kristiansandsregionen Areal- og transportprosjektet

Detaljer

Strategiske valg for gods og logistikk i Osloregionen

Strategiske valg for gods og logistikk i Osloregionen Strategiske valg for gods og logistikk i Osloregionen Gardermoen, 21. oktober 2014 Geir Berg Utviklingstrekk som påvirker bransjen Økende knapphet på attraktive arealer for transportintensiv virksomhet

Detaljer

Toril Presttun Gods i by Tekna 8. april 2014

Toril Presttun Gods i by Tekna 8. april 2014 Toril Presttun Gods i by Tekna 8. april 2014 Hva karakteriserer vareforsyningen i bykjernen? Matvarer Stykkgods / Pakker /Paller Ekspressgods Godstransporten er der andre aktiviteter er TØI 1006/2009 De

Detaljer

- en del av NorSea Group. - totale logistikkløsninger. Du trenger. bare oss!

- en del av NorSea Group. - totale logistikkløsninger. Du trenger. bare oss! - en del av NorSea Group - totale logistikkløsninger Du trenger bare oss! Kompetent og pålitelig Norbase ble etablert i 1980 som forsyningsbase for oljeindustrien i nordområdene. I dag leverer vi nyutviklede

Detaljer

NBT. Viser til de siste meldingene om Norsk Bibliotek Transport AS på Biblioteknorge.

NBT. Viser til de siste meldingene om Norsk Bibliotek Transport AS på Biblioteknorge. Til den det måtte angå Oslo, 16. desember 2011 NORSK BIBLIOTEK TRANSPORT AS Viser til de siste meldingene om Norsk Bibliotek Transport AS på Biblioteknorge. Undertegnede ønsker med dette å komme med en

Detaljer

Hvordan skal vi nå de nasjonale klimamålsettingene?

Hvordan skal vi nå de nasjonale klimamålsettingene? Hvordan skal vi nå de nasjonale klimamålsettingene? Om bidrag til det fra areal- og transportplanlegging i byområdene våre; Framtidens byer av Dr.ing Tor Medalen, Asplan Viak Målene for reduksjon av klimagassutslipp

Detaljer

Kardex Remstar i allianse med Intertex Lagringsløsninger for ekstremt tungt eller langt gods

Kardex Remstar i allianse med Intertex Lagringsløsninger for ekstremt tungt eller langt gods Kardex Remstar by Intertex Kardex Remstar i allianse med Intertex Lagringsløsninger for ekstremt tungt eller langt gods Standard Solution Vertical Lift System Kardex Remstar Towermat: Kardex Remstar i

Detaljer

Smarte løsninger i samferdsel, med bruk av Intelligente transportsystemer (ITS)

Smarte løsninger i samferdsel, med bruk av Intelligente transportsystemer (ITS) Smarte løsninger i samferdsel, med bruk av Intelligente transportsystemer (ITS) Nils Torgeir Wetterhus og Paal Aaserud, Vianova Eureka Utfordringene for transportsektoren 1 Utfordringene for transportsektoren

Detaljer

0033 Oslo. Uttalelse til «Høyhastighetsutredningen 2010-2012» og forslaget til Nasjonal Transportplan (NTP) 2014-2023.

0033 Oslo. Uttalelse til «Høyhastighetsutredningen 2010-2012» og forslaget til Nasjonal Transportplan (NTP) 2014-2023. Teg/ HHT-Utredning- Høringsuttalelse Jernbaneverket Postboks 4350 NO-2306 Hamar NTP Sekretariatet Vegdirektoratet Postboks 8142 Dep 0033 Oslo Uttalelse til «Høyhastighetsutredningen 2010-2012» og forslaget

Detaljer

OM 20 ÅR BOR DET 85.000 MENNESKER I TROMSØ

OM 20 ÅR BOR DET 85.000 MENNESKER I TROMSØ OM 20 ÅR BOR DET 85.000 MENNESKER I TROMSØ Om 20 år har Tromsøs befolkning økt fra 68.000 til 85.000 mennesker, og biltrafikken vil i samme tidsrom øke 20%. Dette krever både boligutbygging og smarte trafikktiltak.

Detaljer

ITS Arena. Innovasjonsbasert forretningsutvikling. Nilmar.Lohne@Triona.no

ITS Arena. Innovasjonsbasert forretningsutvikling. Nilmar.Lohne@Triona.no ITS Arena Innovasjonsbasert forretningsutvikling Nilmar.Lohne@Triona.no Bakgrunn Ny teknologi Internett i bilen Kommunikasjon mellom kjøretøy og veg Sanntidsutvikling med tilstand i transportnettet Dette

Detaljer

Sjøtransportens muligheter. Bergen kommunes finanskomite 10.9.2014 Drammen, Erling Sæther

Sjøtransportens muligheter. Bergen kommunes finanskomite 10.9.2014 Drammen, Erling Sæther Sjøtransportens muligheter Bergen kommunes finanskomite 10.9.2014 Drammen, Erling Sæther Sjøtransport dominerende på våtog tørrbulk Norsk industri er dyktige til å bruke sjøveien. Eksempel på bedrifter

Detaljer

TINEs største miljøløft - bedre helse, bedre klima. April 2016

TINEs største miljøløft - bedre helse, bedre klima. April 2016 TINEs største miljøløft - bedre helse, bedre klima April 2016 TINE Flytende produkter Faste produkter Spesialprodukter Sentrallagre/terminaler Solid resultatutvikling i 2015 Omsetning 22,2 milliarder kroner

Detaljer

Godspotensial på eksisterende jernbaner. Presentasjon 19.02.15 Ove Skovdahl

Godspotensial på eksisterende jernbaner. Presentasjon 19.02.15 Ove Skovdahl Godspotensial på eksisterende jernbaner Presentasjon 19.02.15 Ove Skovdahl »GODS PÅ JERNBANE Tema» Dagens situasjon: faktagrunnlag/ statistikk» Gods på jernbane myter og fakta» Gods på Sørlandsbanen/ Sørvestbanen

Detaljer

Behov for bedre framkommelighet for kollektivtrafikken i bygater!

Behov for bedre framkommelighet for kollektivtrafikken i bygater! Behov for bedre framkommelighet for kollektivtrafikken i bygater! NVTF-Østlandet 19. november Kjersti Midttun, Ruter millioner flere påstigninger sammenlignet med 2012 Fra 2012 til 2013 har veksten i trafikken

Detaljer

Godspotensial på jernbane. Presentasjon 27.08.15 Ove Skovdahl

Godspotensial på jernbane. Presentasjon 27.08.15 Ove Skovdahl Godspotensial på jernbane Presentasjon 27.08.15 Ove Skovdahl »GODS PÅ JERNBANE Tema i dag» Dagens situasjon: faktagrunnlag/ statistikk» Gods på jernbane myter og fakta» Gods på Sørlandsbanen/ Sørvestbanen

Detaljer

Det er på Jernbanen det

Det er på Jernbanen det Det er på Jernbanen det skjer NovaPoint Brukermøte 9.mai Trude Anke Avdelingsleder Jernbaneteknikk, JBV Utbygging Innhold Pågående prosjekter Kommende prosjekter Høyhastighetsutredning Intercityutredning

Detaljer

Kortreist mat: Hva med småskalaprodusenten?

Kortreist mat: Hva med småskalaprodusenten? Kortreist mat: Hva med småskalaprodusenten? Den 39. Røros konferansen 8. 9. februar 2013 Heidi C. Dreyer, professor 1 2 3 Håndverksproduksjon Industriell produksjon 4 Industrialisert produksjon og logistikk

Detaljer

Regional planstrategi for areal og transport i Oslo og Akershus Innspill fra Jernbaneverket

Regional planstrategi for areal og transport i Oslo og Akershus Innspill fra Jernbaneverket Regional planstrategi for areal og transport i Oslo og Akershus Innspill fra Jernbaneverket senioringeniør Peder Vold Jernbaneverket Region Øst 1 Jernbanenettet i Oslo og Akershus Drammenbanen Askerbanen,

Detaljer