DAGENS TRANSPORTSTRØMMER MIDT-NORGE Transportanalyse som grunnlag til behovsanalysen for KVU for ny godsterminal i Trondheimsregionen

Transkript

1 DAGENS TRANSPORTSTRØMMER MIDT-NORGE Transportanalyse som grunnlag til behovsanalysen for KVU for ny godsterminal i Trondheimsregionen Jernbaneverket Region Nord /sira / Rev. 24.juni 29

2 Dagens transportstrømmer i Midt-Norge INNHOLDSFORTEGNELSE: 1 INNLEDNING Datagrunnlag Plan- og influensområde DAGENS GODSTRAFIKK Jernbanetransport Sjøtransport Vegtransport Vegstatistikk Transporter over fylkesgrenser Undersøkelse av næringstransporter i Region midt Terminalintervju Brattøra Fordeling på vareslag DAGENS GODSTRANSPORTSTRØMMER Metode Godstransportmatrise fra intervjuundersøkelse Godstransportmatrise Brattøra Samlet godstransportmatrise Distribusjonstrafikken knyttet til Brattøra Jernbanegodsmatrise SCENARIER Vekstforutsetninger Potensial for overføring fra veg til bane Transporter mellom kommuner med jernbane godsterminal Vurdering av intermodalitet Annen lokalisering av jernbane godsterminal Foto forside: Jernbaneverket, Trondheim havn og Statens vegvesen. Jernbaneverket Region nord 1

3 1 INNLEDNING Jernbaneverket har startet en prosess med å vurdere behov og krav til jernbane godstransport i Trondheimsregionen. Jernbaneverket har som mål å legge til rette for en dobling av godstransport på jernbane innen 22 og en 3-dobling innen 24. Et pågående planarbeid for modernisering av godsterminal Brattøra viser at disse mål ikke kan nås på dagens terminal. Hvis de senere års vekst fortsetter vil Brattøras kapasitet nås før år 22. Hensikten med dette dokumentet er å vise statistikk knyttet til godsterminalen i Trondheim, godsstrømmer i Midt-Norge med fokus på trafikkgrunnlaget over fylkesgrensene og distribusjonstrafikk. 1.1 Datagrunnlag Jernbanestatistikk kontrolleres av Jernbaneverket med støtte av togoperatørene i Norge. Trondheim havn har levert havnestatistikk og bidrar i kartleggingen og analysen av markedet i regionen gjennom eget arbeid og samarbeid i denne prosessen. I 26 og 27 foretok Statens vegvesen, i samarbeid med Jernbaneverket og Trondheim Havn, undersøkelser av næringstransporter i Midt-Norge (Møre- og Romsdal, Sør-Trøndelag og Nord-Trøndelag). Konsulentselskapet Norconsult gjorde begge undersøkelsene. Kartleggingen ble foretatt ved hjelp av vegkantintervjuer langs stamvegnettet. Hensikten var å vurdere potensial for overføring av gods fra veg til bane/båt og beskrive de viktigste destinasjoner for godset som passerer regiongrense. I tillegg skulle dataene brukes til å verifisere transportmodeller og identifisere manglende dataverktøy. Kartlegging av vegtransportene i Midt-Norge, november 26: Formålet var å etablere et bilde av de lange (>1 km) godstransportene i regionen Undersøkelsen var konkret intervju av sjåfører på 14 intervjusteder ferje på veg/ ferje Type kjøretøy, type last, vekt, destinasjon, volumutnyttelse og nasjon Terminalintervju Brattøra 27: Tellinger og intervju av sjåfører på Pir 1, Pir 2 og jernbaneterminal i april+juni 27 Undersøke dagens vareflyt og overgang mellom transportmidler Sammenstille data om næringslivs- og logistikkaktørenes krav og forventninger Hvilke typer gods kommer fra/til hvor og med hvilken transportmåte? En oversikt over varetyper, fra-til, transportmåte og kombinasjoner Vil langtransport ha annet terminalbruk enn distribusjonstrafikk? Hvilke type gods flyter internt på Brattøra? Dette dokumentet binder samme undersøkelsesdata på veg fra 26 og på Brattøra i 27. Reelt potensial for overførbarhet jernbane analyseres ut i fra godsets egnethet for overføring til jernbane med vurdering av for eksempel følgende kriterier: o o o o Start / endested; nærhet jernbaneterminal kommune/avstand/distribusjon Nærhet til både start- og ende ved jernbane Transportavstander og lønnsomhet Vareslagets egnethet Avslutningsvis brukes dataene til å etablere transportmatriser for kjøretøy og mengde i tonn. Dette legges ut i et transportnettet i en CUBE transportmodell som bidrar til et oversiktlig bilde av transportstrømmene. Usikkerheten er om faktisk vegvalg modelleres og rett nivå på antall og mengder. Med riktige bruka av data kan transportmodellen være egnet til analyser senere i prosessen (ikke bare et bilde av dagens situasjon).

4 Dagens transportstrømmer i Midt-Norge 1.2 Plan- og influensområde Planområdet er Trondheimsregionen og steder med godsterminal i dag og kommuner med et større transportbehov i dag og i framtiden. Det tas med alle kommunene i det interkommunale arealplansamarbeidet (IKAP) i tillegg til 3 andre (se under). Planområdet: Dagens store havne- og jernbaneterminaler i regionen: o Brattøra godsterminal; jernbane- og havneterminaler o Fiborgtangen, Norske Skog fabrikken på Skogn i Levanger kommune disponerer havneterminal koblet til jernbane. Omsetter ca 2. TEU/år. o Verdal har videre skipsverftet Aker Verdal med jernbanespor til havn. o Meråker og Meråkerbanen inkluderes i planområdet pga jernbane til Sverige. o Orkanger og Stjørdal havn har mye gods til/fra regionen. IKAP: Stjørdal, Malvik, Trondheim, Klæbu, Melhus, Midtre-Gauldal, Skaun og Orkdal. I tillegg Meråker, Levanger og Verdal (siste to Innherred samkommune ). Influensområdet: Midt-Norges distribusjonsområde for gods; Planområdet, Trøndelagskysten med Frøya/Hitra, Fosenhalvøya og Namdalen. Transportkorridor mellom landsdelene (sør/nord) med tilknyttede jernbanestrekninger: o Dovrebanen (Trondheim Alnabru) / E6 og Rv.3 o Nordlandsbanen (Mo-Fauske-Bodø) / E6 og Kystriksvegen o Rørosbanen (alternativ til Dovrebanen, tømmer, evt. kobling til Sverige) Internasjonal transportkorridor: o Meråkerbanen / E14 /Midt-Sveriges godsknutepunkter: o Krokom (tømmer), Østersund (stykkgods), Sundsvall og Umeå havn. o Nord-Sveriges industrier (bergverk). o Internasjonal kobling østover via havnene i Umeå og Sundsvall og/eller jernbane via Haparanda, Finlands og Russlands jernbanenett. Nasjonal / internasjonal sjøkorridorer (nord og sydover) til/fra Trondheimsfjorden Figur 1: Utredningens influensområde Jernbaneverket Region nord 3

5 2 DAGENS GODSTRAFIKK 2.1 Jernbanetransport Over kombiterminalen på Brattøra ble det i 28 håndtert 11. TEU 1. Døgngjennomsnitt for 28 var 383 TEU/døgn, tilsvarende ca 326 tonn med gods pr døgn og ca 1 mill tonn/år. Mengdene befordres av 8 godstogpar (16 tog/døgn): 4 togpar Alnabru-Trondheim + 1 biltogpar Drammen-Trondheim. 3 togpar Alnabru- til Mo/Fauske/Bodø som alle må bytte fra elektrisk- til diesellokomotiv i Trondheim. Noen av togene har vogner som skal losses og lastes i Trondheim. I tillegg lastes 1 tog fra Trondheim til Bodø/Nordlandsbanen+ retur. 1 gang pr uke går et biltog til Nordlandsbanen, slik at det en dimensjonerende dag er 5 godstogpar på Nordlandsbanen, på et snitt nord for Hell. I tillegg er det tømmer mellom Hell (fra Sverige) til Skogn. Godstransport på bane i Midt-Norge involverer i høyeste grad Nordlandsbanen med terminalene Mo, Fauske og Bodø. Nord for Dombås er det 16 tog som transporterer 564 TEU-enheter pr døgn og 146 TEU/år med til sammen 1,2 millioner tonn mellom Trondheim, Oslo og på Nordlandsbanen. I tillegg er det over en halv million tonn mellom Oslo og Narvik via Sverige og Ofotbanen. Statistikk for containertransportene for og 28 vises i neste tabell: Tabell 1: Jernbane godstransporter TEU pr år SUM TIL / FRA Observasjon TEU/år Mål TEU TERMINAL År Narvik Bodø Fauske Mo Trondheim Brattøra Oslo Alnabru*) *) Gjelder transporter til hele landet, ikke bare knyttet til Trøndelag og Nord-Norge Neste tabell viser samme datagrunnlag for antall tog og transportmengde på snitt: Tabell 2: Strekningsvise mengder på jernbane År BANE Strekning TogDøgn TEUdøgn TEUår 1tonnÅr 27 Rørosbanen 1 Røros-Støren 2 27 Dovrebanen 2 Dombås-Støren Dovrebanen 3 Støren-Melhus Dovrebanen 4 Melhus-Trondheim Trønderbanen 5 Trondheim-Hell Trønderbanen 6 Hell-Skogn Trønderbanen 7 Skogn-Steinkjer Nordlandsbanen 8 Steinkjer-Mosjøen Nordlandsbanen 9 Mosjøen-Mo Nordlandsbanen 1 Mo-Rognan Nordlandsbanen 11 Rognan-Fauske Nordlandsbanen 12 Fauske-Bodø Meråkerbanen 13 Hell-Storlien Ofotbanen 14 Narvik-Bjørnfjell TEU= Twenty Feet Equivalent Unit = 2-fots container enhet

6 Dagens transportstrømmer i Midt-Norge Snittverdier gir grunnlag å stille opp konkurranseflate mellom jernbane- og vegtransportene på fylkesgrensene. Over Dombås var det TEU og 1,7 millioner tonn med gods i 27. Over Nordland grense var det samme år 69 4 TEU tilsvarende 591 tonn. Fram til Skogn regnes tømmer fra Sverige over Meråkerbanen med, mens nord for Skogn er presenteres kun containergods med. Det går 2 tonn med tømmer over Storlien via Hell videre til Skogn (Norske skogs analegg). Nord for Mo fra Ørtfjell er det betydelige mengder systemlast som ikke vises i dette grunnlaget. Figur 2:Dagens transporter på jernbanenettet. Figur venstre TEU/27, høyre 1 tonn/år Jernbaneverket Region nord 5

7 2.2 Sjøtransport Fra Trondheim havn er det mottatt data for godsmengder til/fra havnene i Trondheim: Tabell 3: Sjøtransport (statistikk fra Trondheim havn) Sum i tonn År Våtbulk (Ila) Tørrbulk (Nyhavna og Ila) Stykkgods (Brattøra) TEU*) Tonn*) Vareslag olje og gass Korn, sement, sand, salt, aske, sukker, kull rullende enheter (landbruk og anleggsmaskiner), kjøretøy, hengere, stål Retningsbalanse total i Trondheim Retning År Andel 27 INN % UT % Sum % Dette er en av flere utfordringer med båtgod; 85 % av mengde er inngående * ) Forutsatt ca 1 tonn per container (ref JBV snitt) blir det 67 tonn av total stykkgodsmengde som er containerisert, dvs. ca 7 % av total er ikke containerisert BILDER / FIGUR SJØTRANSPORT HAVNER I TRONDHEIMSFJORDEN:

8 Dagens transportstrømmer i Midt-Norge 2.3 Vegtransport Vegstatistikk Undersøkelsesrapportene har generelt hentet data for antall kjøretøy over 16 m. Generelt registreres følgende lengdeklasser på de faste tellepunktene (de fleste): Lengdekl Gr2 Gr21 Gr22 Gr23 Gr24 Gr25 Gr26 Lengde (m) Alle < 5,6 m 5,6-7,5 7,5-12,5 12,5-16 >16 >5,6 Kategori ÅDT Lette Semi+vt Tunge Fra hentes ÅDT (gjennomsnittlig antall kjøretøy pr døgn målt over året) og antall lange kjøretøy (>5,6 m), som inneholder mer enn bare tungtransporten (godskjøretøy). For eksempel lese ikke lastebil direkte ut av tellepunktene. Det er plukket fram antall lange kjøretøy > 5,6 m fra tellepunkt nær intervjusnittene: Tabell 4: Veg tellestatistikk Sum av ÅDT tunge År Vekst fra - til år Fylke Pkt *) Tellepunkt Oppland 154 Rv.136 Bjorli vest % 7 % 8 % Møre- og Romsdal 155 Rv.7 Gjøra % 5 % 6 % (tom) Rv.65 Bjørnås % Sør-Trøndelag (tom) E6 Korporals bru % 6 % 7 % Rv3 Rogstad % -9 % 16 % 162 E39 Storsandtunnelen % 14 % 4 % 163 E6 Horg/Støren N % 1 % 7 % 164 E6 Storlersbakken % -2 % 7 % 165 E6 Væretunnelen % 7 % 6 % Nord-Trøndelag 171 E14 Teveldal % 5 % 12 % 172 E6 Stamphusmyra % 6 % 7 % 174 E6 Snåsaheia % 6 % 7 % Totalt ,7 % 4,5 % 6,9 % *) Nær et intervjupunkt, data kan relateres til hverandre Tabellen viser en betydelig vekst de fleste steder mellom 4 og 16 % for det siste året 26-7 (siste kolonne). Samlet vekst var 4,5 % fra 25-6 og 6,9 % siste år Samlet vekst de 2 siste år var 11,7 %. Størst vekst i 2-årsperioden 25-7 hadde E39, E6 sør og E14 med 18 % disse steder. Ny statistikk på regiongrensene: Tabell 5: Veg tellestatistikk fordelt på lengdeklasser Veg Sted Meter HP År Total < 5,6 m 5,7-7,5 m 7,6-12,4 12,5-15,9 > 16 m EV6 GRØNNBAKKEN EV136 HORGHEIM RV3 BREVAD RV3 BREVAD EV6 ALSGAARD Jernbaneverket Region nord 7

9 2.3.2 Transporter over fylkesgrenser Fra 26-rapporten hentes det fram noen nøkkelresultater som brukes videre: Intervjuresultater a) 14 intervjusteder i 3 fylker ga 2877 intervju inkludert 554 ferjeintervju. Trekker ut de som er på fylkesgrensene. b) Manuelle tellinger på intervjustedet (referanse) ÅDT trafikkmålinger (trekker fram fylkesgrenser) c) 25-verdier dokumentert i rapporten d) 26 og 27-verdier Mengde langtransporter over fylkesgrensene fordelt på veg e) Kilde NEMO-1999 (TØI-rapport) f) Omregnet antall godsbiler * tonn /kjøretøy g) Resultat fra nettutlegging av intervjudata 26 For å få et bilde på hva nivået for antall kjøretøy og tonnmengder over fylkesgrenser, kobles tellestatistikken til registrert tonnmengde pr godskjøretøy (kun >16 m; semitrailer&vogntog). Administrative grenser som mellom fylker er kontrollerbar i forhold til nasjonal statistikk: E39 Halsa:Nordmøre, E6 Støren:Oppland/Hedmark, E6 Være:Nord-Trøndelag, E6 Nordland (mellom Grong og Alsgård ingen tellepunkter), E14 Teveldal/Sverige Neste tabell viser antall kjøretøy og beregnet tonnmengde over fylkegrense i Region midt: Tabell 6: Bearbeidet tellestatistikk og tonnmengder over fylkesgrenser Mellom fylker ÅDT Tonn pr Kjt > 16 m ÅDT Tonn/ Tonn/ Fylkesgrense Intervjusted / tellepunkt Tellepunkt / år >16 m kjt>16 m døgn år Sør-Tr.lag/Møre&R E39 Halsa-Kanestraum Ferje / , Møre&R/Oppland E136 Åndalsnes Horgheim / , Rv7 Sunndalsøra / , Sør-Tr.lag/Oppland E6 Støren Horg / , E6 Grønnbakken/ , RV3Brevad / , E6 Sandmoen / , Sør-Tr.lag/N-Tr.lag E6 Væretunnel / , Sverige E14 Teveldal / , Nordland E6 Snåsaheia Snåsaheia / , Alsgaard / , Dette kapitlet foregriper informasjonen noe fra neste kapittel med intervjuresultater, da vi utnytter gjennomsnittlig tonn pr kjøretøy for aktuelle intervjusteder til å beregne tonnmengde. Neste figur viser resultater fra tabellen over framstilt på kart på regiongrensen:

10 Periode Kjt>16m Tonn ÅDT tpkt-7 Døgn E6 Alsgaard År ,5 t/kjt Høylandet E6 Frøya Grong Namsos Nord-Trøndelag ÅDT tpkt-7 Periode Kjt>16m Tonn E6 Grong Døgn År Snåsa Steinkjer Hitra Levanger Verdal Kristiansund Periode Averøy Kjt>16m Tonn ÅDT -6 Døgn 45 7 E39 Halsa År ,5t Sør-Trøndelag Trondheim Stjørdal Orkdal Malvik Melhus Selbu Meråker ÅDT tpkt-7 Periode Kjt>16m Tonn E14 Teveldal Døgn ,1t År Ulstein Surnadal Møre og Romsdal Ålesund Rauma Sunndal E39 Periode Kjt>16m Tonn ÅDT tpkt-7 Døgn E136 Horgheim Ørsta År ,5 t/kjt Volda Molde ÅDT tpkt-7 Periode Kjt>16m Tonn E39 Solavåga Døgn ,2 t/kjt År E136 E6 Oppdal Midtre Gauldal Rv.3 Røros ÅDT tpkt-6 Periode Kjt>16m Tonn Rv.3 Brevad Døgn ,3 t/kjt År ÅDT tpkt-7 Periode Kjt>16m Tonn E6 Grønbakken Døgn ,3 t/kjt År

11 2.3.3 Undersøkelse av næringstransporter i Region midt 26 Følgende hovedresultater fremkommer fra rapporten i 26 (fra tabell 3 og 4): Tabell 7: Tonnmengder mellom de største relasjonene i 26-undersøkelsen Relasjon Novemberdøgn 26 Beregnet pr år 26 Region Midt - Sør-Norge: 19 3 tonn/døgn. 4,9 mill tonn. Region Midt - Utland 9 5 tonn/døgn 2,4 mill tonn Midt-Norge - Nord-Norge 4 4 tonn/døgn 1, mill tonn Til/fra Trondheim 21 4 tonn/døgn 5,3 mill tonn Til/fra Levanger (inkl Skogn) 4 4 tonn/døgn 1,1 mill tonn/år Til/fra Ålesund: 3 5 tonn/døgn,85 mill tonn/år Rapportens tabell 5 viser videre til informasjon fra nasjonal godsmodell veg (NEMO 2 ): På regiongrensen til Sør-Norge var det til sammen 2,9 mill tonn fordelt på: o På E6 ved Ulsberg var det 1,2 mill. tonn gods på veg. o På E6 1,8 mill. tonn til/fra Oppland. Inkluderer gods fra/til Rv.7 Sunndalsøra o Til/fra Hedmark fylke på Rv.3 var det 1, mill. tonn o E136 fra Møre/Romsdal til Sør-Norge 7 tonn på veg. På E39 Sør-Trøndelag og Nordmøre var det 1,2 mill tonn. E6 Regiongrense Trøndelag Nordland 7 tonn E14 Strorlien/Tevedal/Sverige var det 5 tonn Intervjusteder Det ble intervjuet og godkjent 2877 intervjuskjema (i sjåfør på godsbil) med til sammen tonn gods. Dette gir 11,7 tonn pr kjøretøy. Etter å ha trukket ut alle lastebiler fra utvalget beregnes gjennomsnitts lastvekt til 14,1 tonn pr kjøretøy. Neste figur viser et regionkart med intervjupunkt markert med blått punkt og fylke-nr. Det er markert en runding rundt de stedene som kan knyttes til fylkesgrenser. Slikt sett manglet det intervjusteder lengst sør i regionen på E6 og på Rv.3 til Østerdalen. 2 NEMO: Den nasjonale godstransportmodellen fra rundt år 2.

12 Dagens transportstrømmer i Midt-Norge Figur 3: Intervjusteder Region midt Neste tabell viser antall pr intervjusted (sted nærmest fylkesgrense uthevet) og beregnet gjennomsnittlig mengde pr godskjøretøy: Tabell 8: Intervjustedene - nøkkeltall antall, tonn og lastmengde pr kjøretøy 1.data 2. Intervjudata 3. Vektet 4. Tonn/kjøretøy uvektet resultat Sted Intervjusted ÅDT Antall Sum Vektet Vektet Alle Kjt>16 nr >16m intervju Tonn Antall tonn godskjt. m 151 E39 Solavåga-Festøya , 14,2 152 E39 Molde-Vestnes ,8 15,5 153 E39 Halsa-Kanestraum ,5 14,5 154 E136Åndalsnes/Horgh ,4 15,5 155 Rv7 Sunndalsøra ,6 15,1 161 Rv715 Flakk-Rørvik ,5 15,6 162 E39 Orkanger ,9 11, 163 E6 Støren/Horg ,4 14,3 164 E6 Sandmoen ,9 12,7 165 E6 Væretunnel ,4 12,8 171 E14 Teveldal ,9 15,1 172 E6 Åsen/Skogn ,4 16,3 173 E6 Steinkjer ,3 14,5 174 E6 Snåsaheia/Grong ,8 15,5 SUM ,7 14,1 I tillegg til registrert mengde tonn; uvektet (2), vektet (3) vises tonn pr kjøretøy for alle godskjøretøy (lastebil-semitrailer-vogntog) og kun kjøretøy over 16 m (semitrailere-vogntog). Tonnmengde pr kjøretøy utnyttes til å beregne ÅDT om til tonn over snittene. Dette utnyttes aktivt i visualiseringen og kalibreringen av transportmodellapparatet. Jernbaneverket Region nord 11

13 Vi ser at på fylkesgrensene er det jevnt over tonn pr kjøretøy, mens nær by og tettsted er tonn pr kjøretøy. Over fylkesgrensene går de typiske langtransportene med høy andel av semitrailere og vogntog, mens lastebilene har høyest andel i bynære strøk, med sannsynligvis mye distribusjonstrafikk. Fordi antall intervju pr sted ikke er lik registrert trafikk (ÅDT), har man funnet det nødvendig å vekte datamaterialet til intervjuperiodens andel av total godstrafikk. Resultatet av konsulentens vekting viser 4374 godskjøretøy med 5 5 tonn gods. Spørsmålet er om vektet eller uvektet materiale gir best treff i forhold til telledata. Ved bruk av intervjudata til å utvikle godsmatriser, er det en viss fare for dobbelttelling fordi kjøretøy vil passere flere intervjusteder på for eksempel intervjusnitt som er både nord og sør for Trondheim på E Fordeling på type godskjøretøy Hvordan utlede antall lastebiler ut av det samlede datamaterialet? Kjøretøytypene semitrailer og vogntog er lengre enn 16 m. Lastebilen er 7,5-12,5 m lang. Intervallet inkluderer også en del busser, slik at det ikke er entydig å hente ut lastebildata fra de faste tellingene. Svaret for antall lastebiler utledes fra fordelingen av type kjøretøy fra intervjuene. Semitrailer og vogntog antas å tilsvare tellestatistikkens > 16 m. Restandel lastebil kan utledes/beregnes. Neste tabell viser hvert intervjusted med andel pr kjøretøytype som gir grunnlag for å utlede antall lastebiler og dermed sum av alle godskjøretøy: Tabell 9: Intervjusteder og fordeling på type godskjøretøy. ÅDT er antall kjøretøy/døgn-snitt over uke/år. 1) ÅDT 2) Fordeling type kjøretøy 3) ÅDT >16 m ÅDT< SUM Nr Intervjusted Kjt>16m Semitrailer Vogntog Lastebil Semitrailer Vogntog Lastebil ÅDT 151 E39 Solavåga-Festøya % 35 % 39 % E39 Molde-Vestnes % 4 % 25 % E39 Halsa-Kanestr % 39 % 36 % E136 Åndalsnes % 45 % 8 % Rv7 Sunndalsøra % 33 % 16 % Rv715 Flakk-Rørvik 55 1 % 36 % 53 % E39 Orkanger 45 3 % 37 % 33 % E6 Støren/Horg 7 48 % 42 % 1 % E6 Sandmoen % 35 % 28 % E6 Væretunnel % 32 % 25 % E14 Teveldal 9 5 % 39 % 11 % E6 Åsen/Skogn 6 38 % 42 % 2 % E6 Steinkjer % 38 % 25 % E6 Snåsaheia/Grong 2 4 % 45 % 15 % SUM % 37 % 25 % ) ÅDT>16m: Fra tellestatistikk 25 - gir antall semitrailere og vogntog. 2) Registrert fordeling på type kjøretøy. 3) Semitrailer og vogntog vektes til å tilsvare ÅDT>16 m. Lastebiler beregnes på grunnlag av andel i 2) I siste kolonne er det antallet godskjøretøy som bør gjenfinnes på vegnettet i praksis og i en velkalibrert modell. Sum av semitrailer og vogntog er avstemt i forhold til statistikk > 16 m.

14 Dagens transportstrømmer i Midt-Norge Terminalintervju Brattøra 27 Figur 4: Oversiktsbilde Brattøra Trondheim havn (fra Trondheim havn) 1 PIR I PIR II 2 Jernbane godsterminal 3 Undersøkelsen fra 26 gir en god beskrivelse av de lange godstransportene på veg på riksveg og stamveg, til dels på strekninger og avstander der konkurranse mot jernbane er reell. Fremdeles fremsto godstrafikken i Trondheim sentrum som et hull i datamaterialet, som var naturlig da det var få intervjupunkter i selve Trondheim kommune. Dette betyr at det var liten kontroll på for eksempel distribusjonstrafikken over Brattøra. Det ble derfor iverksatt fokuserte terminalintervju både havn og jernbane supplert med tellinger i april + juni 27. Figuren over viser hvor intervjuene på området Brattøra ble foretatt. Punkt 1 er Pir 1, punkt 2 er Pir 2 mens punkt 3 er atkomsten til jernbane godsterminal. Neste tabell oppsummerer antall intervju, vektet antall, snittvekt (tonn/kjt) og sum mengder - vektet til døgn og år: Tabell 1: Hovedtall fra 27- terminalintervjuet Antall kjøretøy Tonn kjt Mengder i tonn 1 tonn Nr Intervjusted Intervjuet VektetDøgn VektetÅr GJSN Intervjuet Vekt døgn pr år 1 Pir I Havna , Pir II Samlastere , Jernbaneterminal , SUM , Det ble foretatt 293 intervju som antas å representere ca 1 kjøretøy pr døgn og nær 25 kjøretøy pr år. Disse godskjøretøyene transporterte en mengde til på ca 4,3 mill tonn, som altså er gods knyttet til både havne- og jernbaneterminal. Resultatene for Brattøra i 27 inkluderes delvis til data fra 26 for videre resultatpresentasjon og produksjon av både godsbil- og godstransportmatriser, se senere kapitler. Jernbaneverket Region nord 13

15 2.3.5 Fordeling på vareslag Hvert intervju har registrert vareslag etter en 11-kodes inndeling ihht. NEMO-modell. Følgende diagram viser fordelingen av vareslag fra begge undersøkelsene men splittet søyle med Brattøra27 i rød/burgunder og Vegkant26 i blått: Figur 5: Fordeling på vareslag type NEMO FRA2 (Alle) TIL2 (Alle) 45 Sum 1 tonn pr år Datakilde Brattøra7 Veg Tom 1 Mat 2 Fisk 3 Termovarer 4 Transpormidl/maskin 5 Stykkgods 6 Tømmer/tre 7 Masse (stein, sand osv)) 8 Kjemisk 9 Metaller 1 Petroleum 11 Annet VareNemo Neste tabell viser samme grunnlag med splittet (og summert) materiale med % -andeler: Tabell 11: Fordeling vareslag Vegkant 26 Brattøra7 Totalt Total Vare Nemo 1tonn/år Andel 1tonn/år Andel 1tonn/år Andel Tom 23 % % 23 % 1 Mat % % % 2 Fisk % % 77 6 % 3 Termovarer % 77 2 % % 4 Transporm/maskin 42 5 % 33 1 % % 5 Stykkgods % % % 6 Tømmer/tre % 87 2 % % 7 Masse (stein,sand) % 87 2 % % 8 Kjemisk % 15 % % 9 Metaller % 19 3 % % 1 Petroleum 57 6 % % 57 4 % 11 Annet % % 39 3 % Totalt % % % Vegkant26 har mest stykkgods 1,8 mill tonn (22 %), 1,4 mill tonn mat (17 %) og 1,3 mill tonn tømmer/trevarer (15 %). Brattøra-27 viser mest Stykkgods med 2,27 tonn, 52 % av registreringene. Deretter følger matvarer med 1,3 mill tonn (3 %). Deretter andeler under 5 % og vi ser at fisk har 5 % 211 tonn omsatt på Brattøra.

16 Dagens transportstrømmer i Midt-Norge De neste tabellene viser fordelingen av vareslag knyttet til langtransportene fra Sør-Norge, Sør-Trøndelag og Nord-Norge: Tabell 12: Fordeling av vareslag fra SØR-NORGE. Andel av tonnmengder Sum av Tonn pr år Til sone Nemo Vareslag Utland Sør-Norge Møre/R Sør-Tr.lag Nord-Tr.lag Utland Øst Nord-Norge Totalt 1 Matvarer % 3 % 12 % 31 % 4 % % 1 % 15 % 2 Fisk 92 % 18 % 5 % 1 % % % % 3 % 3 Termovarer % % % 8 % % % 11 % 4 % 4 Transportmid/maskiner % % 9 % 5 % 4 % % 6 % 6 % 5 Diverse stykkgods 8 % 8 % 26 % 26 % 32 % 1 % 29 % 27 % 6 Tømmer/trelast % % 14 % 13 % 28 % % 11 % 17 % 7 Mineraler i steinprod. % 55 % 4 % 3 % 18 % % 3 % 8 % 8 Kjemikalier % 17 % 7 % 1 % 1 % % 11 % 4 % 9 Malmer/metallavfall % % 16 % 7 % 5 % % 7 % 9 % 1 Flytende bulk % % 3 % 1 % 6 % % 3 % 3 % 11 Annet % % 3 % 4 % 3 % % 8 % 4 % Totalt 1 % 1 % 1 % 1 % 1 % 1 % 1 % 1 % Tabell 13: Fordeling av vareslag fra SØR-TRØNDELAG. Andel av tonnmengder Sum Andel av tonn pr år Til sone Nemo Vareslag Utland Sør-Norge Møre/R Sør-Tr.lag Nord-Tr.lag Utland Øst Nord-Norge Totalt 1 Matvarer % 38 % 37 % 13 % 23 % % 54 % 25 % 2 Fisk 35 % 15 % 4 % 5 % % 32 % % 5 % 3 Termovarer % 4 % 1 % 11 % 6 % % 3 % 6 % 4 Transportmid/maskiner % 6 % 4 % 3 % 2 % % 3 % 3 % 5 Diverse stykkgods 23 % 22 % 24 % 2 % 18 % 15 % 9 % 18 % 6 Tømmer/trelast 24 % 8 % 4 % 9 % 2 % 37 % 1 % 14 % 7 Mineraler i steinprod. % % 14 % 16 % 11 % 12 % 12 % 12 % 8 Kjemikalier % % % % 1 % % % % 9 Malmer/metallavfall 18 % 6 % 5 % 5 % 2 % % 18 % 5 % 1 Flytende bulk % % % 12 % 14 % % % 9 % 11 Annet % % 7 % 6 % 2 % 3 % % 3 % Totalt 1 % 1 % 1 % 1 % 1 % 1 % 1 % 1 % Tabell 14: Fordeling av vareslag fra NORD-NORGE. Andel av tonnmengder Sum Andel av tonn pr år Til sone NEMO Vareslag Utland Sør-Norge Møre/R Sør-Tr.lag Nord-Tr.lag Totalt 1 Matvarer % % % 11 % 26 % 8 % 2 Fisk 39 % 31 % 12 % 13 % 15 % 2 % 3 Termovarer % % 12 % 8 % 22 % 7 % 4 Transportmid/maskiner % 7 % % 3 % 21 % 6 % 5 Diverse stykkgods 15 % 6 % 2 % 2 % 16 % 15 % 6 Tømmer/trelast 26 % 16 % 19 % 2 % % 17 % 7 Mineraler i steinprod. 2 % 12 % % 6 % % 7 % 9 Malmer/metallavfall % 12 % 37 % 16 % % 14 % 1 Flytende bulk % 3 % % % % 1 % 11 Annet % 12 % % 4 % % 5 % Totalt 1 % 1 % 1 % 1 % 1 % 1 % Det er ikke brukt tid/ressurser til å forklare eller beskrive disse, se selv og hvilke muligheter for segmentering der er ut av markedsanalysedataene som finnes. Jernbaneverket Region nord 15

17 3 DAGENS GODSTRANSPORTSTRØMMER 3.1 Metode Resultatene i dette kapitlet baseres på data fra undersøkelsene i 26 og 27. Godstransportmatrisene er delvis utledet etter at matrisen er lagt på CUBE-transportnett for deretter å ha kontrollert antall kjøretøy over fylkesgrensene i forhold til tellinger. Metode for vegvalgsmodellen er beskrevet i vedlegg 1. En justering viser at nettutlegging UTEN å vekte materialet fra 26 gir best samsvar med tellinger fra vegnettet. Vektet grunnlag fra Brattøra undersøkelsen fra 27 er imidlertid godt nok slik som beskrevet og produsert i konsulentrapport. Videre er det gjort følgende: Produsert nye OD-matriser på revidert grunnlag: o Antall godskjøretøy pr døgn (ÅDT) o Mengder i 1 tonn (pr døgn og år brukes) o Fra terminalintervjuene Brattøra antall kjøretøy/døgn og tonn, o Brattøra data summert til matrisen for 26. Bidrar til distribusjonstrafikk Fremdeles hull da det ikke er kartlagt godstransporter mellom steder og bedrifter i Trondheim kommune som IKKE har noe med Brattøra å gjøre. OD er forkortelse for Origin-Destination, fra-til matriser, transportmønster, godstransporteller godsbilmatriser. Videre benevnes dataene med de to sistnevnte for hhv kjøretøy og tonn. Summerte data for antall kjøretøy og mengder vises i følgende tabell: Tabell 15: Sum mengdedata fra intervjuundersøkelsene 26 og 27 Datakilde Data Vegkant-26 Brattøra-27 Totalt Kjøretøy pr døgn Tonn pr døgn Millioner tonn/år 8,394 4,358 12,751 En god del av lastebilene fra Brattøra er interntransporter og representerer gods både mellom Brattøra-terminalene og øvrig vegnett. Tabellformatet i de neste kapitlene er matriser med fra i rad overskrift og til som kolonneoverskrift. 3.2 Godstransportmatrise fra intervjuundersøkelse 26 Neste tabell viser resultat som grovsonefordelt godstransportmatrise med kjøretøy pr døgn: Tabell 16:Godsbilmatrise - antall godskjøretøy pr døgn Fra Sone TIL Utland Sør- Norge Møre/ Roms Sør- Tr.lag Nord- Tr.lag Utland Øst Nord- Norge Totalt Utland Sør-Norge Møre/R Sør-Tr.lag Nord-Tr.lag Utland Øst Nord-Norge Totalt

18 Dagens transportstrømmer i Midt-Norge Intervjudata inneholder tonnmengder som ganges ut med 25 (antall virkedager pr år) og resultatet er følgende mengdematrise: Tabell 17: Godstransportmatrise 1 tonn pr år Fra Sone TIL Utland Sør- Norge Møre/ Romsd Sør- Tr.lag Nord- Tr.lag Utland Øst Nord- Norge Totalt Utland Sør-Norge Møre/R Sør-Tr.lag Nord-Tr.lag Utland Øst Nord-Norge Totalt Uvalget fra 26 representerer 8,39 millioner tonn/pr. Opprinnelig avstandsgrense var satt til 1 km (kjørelengde for intervjude biler), men ble justert til 5 km da det var ønskelig å ha med de kortere turer mellom nabokommuner og Trondheim. Korte reiser mellom nabokommuner og i Trondheim er sannsynligvis underrepresentert, mens materialet over fylkesgrenser antas å gi en god beskrivelse. Distribusjon i Trondheim utgjøre en betydelig transportmengde, og håndteres i neste kapittel. Jernbaneverket Region nord 17

19 2 5 5 Godsbilmatrisen legges ut på vegnettet med følgende resultat: Figur 6: Godskjøretøy lagt ut på CUBE transportnett. Antall kjøretøy/døgn Tabell 18: Sammenligning av tellestatistikk og nettutlagte antall kjøretøy Grense x fylker Tellesnitt ÅDT>5.6m ÅDTgods OD-ny6 Diff. Sør-N. / Midt-Norge E6 sør Oppdal Sør-N. / Midt-Norge Rv.3 Østerdal Midt-Norge /Sverige E14 Teveldal Nord-Tr / Sør-Tr.lag E6 Væretunnel Nordland gr E6 Snåsaheia Tabellen viser snitt fylkesgrenser med naturlige kontrollpunkter ift treff.

20 Dagens transportstrømmer i Midt-Norge Tilsvarende nettutlegging er foretatt for godstransportmatrisen: Figur 7: Nettulegging av godsmengder på CUBE transportnettverk. 1 tonn/år Tabell 19: Sammenligning av gammel NEMO og nettutlagte tonn med CUBE. 1 tonn pr år Grense x fylker Tellesnitt NEMO-4 Ny OD-6 Diff. Sør-N. / Midt-Norge E6 Oppland 18 8? -1 Rv.3 Hedmark Midt-Norge /Sverige E14 Teveldal Nord-Tr / Sør-Tr.lag E6 Væretunnel Nordmøre / S-Tr.lag E39/Rv65/Rv Nordland gr E6 Snåsaheia Nordland gr Jernbaneverket Region nord 19