NKF Kunnskapsdeling for et bedre samfunn www. kommunalteknikk.no

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "NKF Kunnskapsdeling for et bedre samfunn www. kommunalteknikk.no"

Transkript

1 NKF Kunnskapsdeling for et bedre samfunn www. kommunalteknikk.no NORSK KOMMUNALTEKNISK FORENING

2 Pumpehjulet som hopper over driftsproblemene! Flygt Flying N Begrepet selvrensende pumpehjul har fått ny betydning. Flygts Flying N-hjul kan bevege seg aksialt og gjør et hopp når noe kommer inn i pumpen som ellers kunne forårsake blokkering. Dette gir sikker drift, selv i meget utsatte pumpestasjoner. Driftssikkerhet er det som teller mest for våre kunder. Vår familie av N-pumper har et unikt utvalg av pumpehjul for å gi deg akkurat dette. Flying N, haitann og kniver i innløpet for problemstasjoner. Hardkrom hjul for avløpsvann med høyt sandinnhold. I tillegg så oprettholder N-pumpene høy virkningsgrad over tid. Mange av kundene våre melder om opptil 50% lavere energiforbruk. Derfor gir vi deg en garanti for at du vil spare minst 25% på energiforbruket. Besøk oss på våre nettsider: Sentralbord: Xylem OSLO Stålfjæra Oslo Tlf Fax HAMAR Birkebeinerveien Hamar Tlf Fax KRISTIANSAND Skibåsen 42 C 4636 Kristiansand Tlf Fax STAVANGER Jakob Askelands vei Sandnes Tlf Fax BERGEN Hardangerveien 72 Seksjon Nesttun Tlf Fax ÅLESUND Myrabakken 6022 Ålesund Tlf Fax TRONDHEIM Fossegrenda 13 B 7038 Trondheim Tlf Fax BODØ Påls vei Bodø Tlf TROMSØ Evjenveien Tomasjord Tlf Fax

3 LEDER 105. årgang HOVEDORGAN FOR Norsk Kommunalteknisk Forening Tlf.: Besøksadr.: Borggata 1A 0650 Oslo REDAKSJON: Redaktør: Aslaug Koksvik Tlf: Ans. redaktør: Torbjørn Vinje Årsabonnement kr. 560, for 10 utgaver. ANNONSER: Kjell M. Jacobsen Krokkleiva 6B, 1170 Oslo Tlf: Fax: Grafisk utforming: Pluss Design Tlf TRYKK: Zoom Grafisk AS Tlf MILJØMERKET Trykksak Trykket i overensstemmelse med gjeldende nordiske miljømerkings - kriterier i ht. lisens nr ISSN x Forsidefoto: Fra Barnas dag i Sandefjord kommune Foto: Roy Bjelke Små eller store kommuner? Av Hugo Hallum Rådgiver NKF Er det noe som er ganske sikkert er det at spørsmålet om kommunestørrelse vil bli sentralt i Stortingsvalget i Synet på kommunestørrelse har tidligere fulgt venstre/høyre aksen i norsk politikk. Ved inngangen til valgkampen ser vi endringer i dette. Både AP og SV har åpnet for å vurdere endringer i kommunestrukturen. Sentrale tillitsvalgte i AP har til og med gitt signaler om tvangssammenslåing. For NKF vil endringer i kommunestrukturen kunne virke inn både på hvorledes vi arbeider og ikke minst på selve medlemsstrukturen. Historisk har kommunestruktur først og fremst vært knyttet til to forhold; Demokrati og økonomi. Kommunen skal være nærdemokratiets arena og stå som garantist for at folkestyret ikke skal forfalle til et profesjonelt spill langt fra din og min hverdag. Kommunen skal også levere tjenester av ulike slag og imøtekomme borgernes krav om stadig mer og bedre service til lav kostnad. Debatten nå viser at demokratiargumentet er i ferd med å forsvinne. I fortellingen om storkommunen er budskapet oftere og oftere kostnadseffektivitet. Er det grunn til å tro at det blir bedre med færre og større kommuner? Når kommuner sliter er det sjelden på grunn av kommunestørrelse men fordi stedene og institusjonene er for små. En skole blir jo ikke større selv om kommunen blir større. Kanskje er kommunesammenslåing et sidespor som kan komme i veien for gode reformer her og nå. Det er flere alternativer: Hvis institusjoner blir fristilt og kunne drive seg selv, ville de bli mer effektive. Det er en økonomisk lovmessighet at institusjoner som driver under eget ansvar og myndighet, er mer effektive enn de som drives av kommando ovenfra. Interkommunalt samarbeid og mer offentlig privat samarbeid bør kunne utvikles videre. Det er ikke nødvendig å vente på sammensammenslåing. Det er bare å utvikle eksisterende samarbeid. - din trygghet Kontakt oss på telefon from the best in the world Mono Munchere for mekanisk bearbeidelse av slam Kommunalteknikk nr

4 Miljø & Teknikk/Kommunalteknikk mai 2013, Telenor Arena Salget av stands fortsetter, ca. 100 utstillere har bestilt plass. Dette lover meget bra for messen i Nordens største kommunaltekniske messe innen alle fagområder. Som utstiller får du: Gratis invitasjonskort til kunder og forretningsforbindelser Gratis plass i messekatalogen Gratis bredbånd Gratis parkeringsplass Mulighet til å gjennomføre miniseminarer Utstillingen omfatter: Avfall og gjenvinning Brann, sikkerhet og beredskap Bygg og eiendom forvaltning, drift og vedlikehold Plan- og byggesak IT, kart og geodata Parker, idretts- og grøntanlegg Vannforsyning og avløp Veg og utemiljø For bestilling av stand, registrer deg direkte på eller ta kontakt med Kjell Jacobsen tlf , Påmeldingsfrist: 30. november 2012 c/o Norsk Kommunalteknisk Forening, postboks 1905 Vika, 0124 Oslo 4 Kommunalteknikk nr

5 INNHOLD 6 Kommunaltekniske fagdager 6 8 Kurs og konferanser 10 Juridiske problemstillinger 16 Andelsvannverk 18 Hva opptar kommunen? Veiledning for valg av riktig sensor 22 Ny medlemsstruktur vedtatt 23 Barnas dag 24 Hederstegn Hva gjør kommunen når andelsvannverk ber om kommunal overtakelse 28 Kommunalt tidsskrift 31 Vil ha enklere kontroll i byggeprosjekt Vannverkene må sikre rettighetene 34 Aktuelt 36 NKF-profilen 40 Bransjenytt Nytt fra NKF 44 Ny skole i Svolvær INSTRUMENTER FOR VANN OG AVLØP Trykktransmittere mjk.no Nivå Mengde Analyse Overvåking Prøvetaking Pumpestyring Kommunalteknikk nr

6 Kommunaltekniske fagdager i Trondheim september Kathrine Strømmen og Merete Kvidal i en «pauseparat». Æresmedlemmer i NKF samlet foran det flotte hotellet hvor seminaret ble holdt. Fra venstre Oskar Goa, Sigmund Hatløy, Jon Brustad og Sigbjørn Hessen. Berit Rian, adm. direktør i Næringsforeningen i Trondheim holdt et engasjerende foredrag om samspill mellom privat og offentlig sektor. Marvin Wiseth holdt foredrag om kulturens betydning for utvikling av byområde. Det var rekordmange utstillere på årets NKF dager. Alle foto Aslaug Koksvik 6 Kommunalteknikk nr

7 Programkomitèen for NKF dagene. Fra venstre Morten ChristensenKathrine Strømmen, Hilde Bellingmo, Turid P. Ødegaard, Harald Bjørlykke, Vegard Hagerup og Torbjørn Vinje. Martha Hessen, Jon Brustad og Sigbjørn Hessen i en hyggelig prat. Kommunalteknikk nr

8 kurs & Konferanser 2012 September september Trondheim Kommunaltekniske fagdager (NKF dagene) og årsmøte i Trondheim Kurs i plan- og bygningsloven med SAK og TEK- NKF byggesak (18) september Bergen Drifts- og renholdslederkonferansen 2012 OKTOBER oktober Bergen Hva bør praktikeren vite om vegjuss? oktober 2012, Scandic Asker GOD offentlig prosjektledelse HVORDAN? november november DFDS Seaways Fagseminar Plan- og byggesakseminar til København november Oslo Byggherrens gjennomføringsstategi -anskaffelsestrategier og entrepriseformer i byggeprosjekter(modul 1) 8. november IK Bygg konferanse desember Trondheim Kurs for ansvarlige foretak (søk, pro og utf) og kommunene i planog bygningsloven med SAK og TEK mai mai Telenor Arena Messe- Miljø & Teknikk kommunalteknikk 2013 Følg med på Her vil det fortløpende bli lagt ut program, nærmere informasjon og påmeldingsskjema NKF NORSK KOMMUNALTEKNISK FORENING nkf kunnskapsdeling for et bedre samfunn Tlf.: Kommunalteknikk nr

9

10 Juridiske problemstillinger knyttet til vegholders ansvar for overvann Guttorm Jakobsen ADVOKAT Særlig om vegholders ansvar for overvann utenfor vassdrag Forurensningsloven 24 A. Om bestemmelsens ordlyd og forarbeider Forurensningsloven 24 a lyder som følger: «Anleggseier er ansvarlig uten hensyn til skyld for skade som et avløpsanlegg volder fordi kapasiteten ikke strekker til eller fordi vedlikeholdet har vært utilstrekkelig gjelder tilsvarende.» I merknadene til bestemmelsen er angitt at den avløser vassdragsloven 47 nr. 2 og (delvis) 115 nr. 2. Bestemmelsen omfatter avløpsanlegg både for overvann (avrenning etter nedbør, snøsmelting, fra drenering) og forurenset avløpsvann. Hva som er å anse som avløpsanlegg og avløpsvann, fremgår av definisjonen av dette i forurensningsloven 21: «Med avløpsanlegg forstås anlegg for transport og behandling av avløpsvann. Med avløpsvann forstås både sanitært og industrielt avløpsvann og overvann.» Forholdet mellom forurensningsloven 5 og forurensningsloven 24 a. Høyesterett har nettopp behandlet spørsmålet om ansvar for overvann fra vei faller inn under forurensningsloven 24 a eller er unntatt i medhold av forurensningsloven 5 i anke over Frostating lagmannsretts dom av 5. oktober 2011, der Sør-Trøndelag fylkeskommune var den ankende part og Tryg Forsikring var ankemotpart. Forurensningsloven 5 første ledd lyder slik: «For forurensning fra veier, jernbane og lignende, havner og flyplasser gjelder loven her så langt forurensningsmyndigheten bestemmer.» Lagmannsrettens flertall fant at lovforarbeidene stemte best med en forståelse om at det kun var forurensning fra selve veitrafikken som 5 var ment å unnta, dvs. i hovedsak støy og luftforurensning som følge av selve trafikken. Dette ble også ansett for å være i samsvar med juridisk teori (Bugge) hvor det presiseres at bestemmelsen ikke omfatter utslipp til vann og undergrunnen. Høyesteretts dom vil foreligge i løpet av kort tid og spørsmålet vil her bli endelig avgjort. Rettspraksis fra tiden før forurensningsloven 24 a trådte i kraft Vardø herredsretts dom av 26. mai Saksøkeren hevdet at flomvann fra riksveiens brøytekanter rant inn i hans hus på nedenforliggende eiendom. Han anførte at vegholderen var pliktig til å kjøre bort brøytekanten eller bedre vannavløpet fra riksveien. Vegholderen ble frifunnet, fordi vegen var bygget før huset. Rana herredsrett. RG 1967 s Dom avsagt 14. nov Under asfaltering av en vei gjennom et regulert område ble veibanen hevet med ca 50 cm. Eierne av 2 eiendommer som grenset inn til veien ble tilkjent erstatning for ulemper som følge av at hevingen medførte at det kom vann inn på deres eiendommer i samsvar med granneloven 2. Uttalt at skader og ulemper voldt ved regn og snøsmelting var forhold som kunne ramme alle og enhver og var slikt som ingen hadde erstatningsrettslig ansvar for. Ansvar her konkret begrunnet i manglende forklaring på nødvendigheten av å heve veglegemet og manglende kapasitet på stikkrenner nedenfor vegen. Dom fra Kristiansand byrett 5. mai RG 1967 s Det kommunale avløpsnettet hadde ikke kapasitet nok til å skaffe avløp for kraftig regnskyll som inntraff en morgen. Overbelastningen av avløpsnettet førte til at avløpsvann trengte inn i en kjeller og sammen med overflatevann voldte skader. Kommunen måtte betale erstatning for alle skader som følge av at vann hadde trengt opp gjennom avløpsslukene. Bestemmelsen i vassdragsloven 47 nr. 2 ble ansett for også å omfatte skader som følge av at overflatevannet på grunn av at avløpsledningene var gått tett, ikke kunne få avløp gjennom de innretninger som var anordnet for dette formål, men bare i den utstrekning overflatevannet ellers kunne ha fått avløp. Kommunen hadde ingen plikt til å sørge for at vann fra gaten ikke trengte inn på tomten. Dvs. at den ikke hadde noen plikt til å anlegge sluk på bestemte steder for å lede vekk slikt vann. Retten la i det konkrete tilfellet til grunn at det strømmet så mye overflatevann ned i nedkjørselen til skadelidte, at dette ikke ville ha fått avløp, selv om avløpsledningen hadde vært åpen. Det var skadelidte som selv måtte sørge for å holde overflatevannet borte ved å anlegge fender, og ved en mer hensiktsmessig opparbeidelse (oppfylling) av tomten. Kommunen ble derfor kun ansett som delvis ansvarlig. Romsdal herredsretts dom av 7. juni Retten kom til at det var uaktsomt å plassere en finmasket rist på det aktuelle sted, men vegholder ble fri- 10 Kommunalteknikk nr

11 funnet da flommen måtte anses for å være ekstraordinær. Saksøkeren hadde dertil byget sin campingplass på et sted som av retten ble vurdert å måtte fortone seg som risikabelt. Vesterålen herredsretts dom av 9. mars Skadelidtes eiendom lå på nedsiden av riksveien i et myrlendt terreng. Det var anlagt en stikkrenne under riksveien, slik at veien ikke skulle virke som en demning for vannet fra oversiden. Skadelidte bygde huset sitt på nedsiden i 1975 og baserte seg på en åpen grøft rett mot stikkrennen. Retten fant at vegholder pliktet å holde stikkrennen gjennom grøften åpen ned mot havet, men han hadde ikke tilsvarende forpliktelser for selve grøften. Vegholderen hadde for øvrig tilpasset seg til det eksisterende dreneringssystemet slik dette var da veien ble utbedret og ble frifunnet for krav om erstatning. Rettspraksis etter vedtagelsen av forurensningsloven 24 a Gulating lagmannsretts dom av 11. januar RG 2006 s. 100 Overflatevann i Ekrestubben, som var en kommunal vei, ble ikke ledet bort av rist og sandfangskum som var anlagt i veien for dette formålet. Vannet trengte som følge av dette inn i en garasje og en kjeller på et bolighus anlagt ved veien. Retten fant det uklart hva som var ment med avløpsanlegg, og at verken rettspraksis eller juridisk teori i nevneverdig grad bidro til en avklaring. Retten uttalte at: «I mangel av avklaring i den nevnte teori og rettspraksis, legger lagmannsretten avgjørende vekt på innretningens funksjon, sammenholdt med de presiseringer som fremgår av de siterte forarbeider. Hva gjelder sandfangskummen, legges til grunn at dens eneste funksjon er rensing og bortledning av overvann, i likhet med ledningsnettet som er tilknyttet. Det samme gjelder etter lagmannsrettens syn også risten over sandfangskummen. Også dens formål er å rense og lede bort overflatevann, selv om dens plassering også gjør den til en del av veioverflaten. Lagmannsretten finner det således mest nærliggende å anse både rist og sandfangskum som deler av et avløpsanlegg.» Oslo tingretts dom av 9. mai Saksforholdet var at under et kraftig, men ikke ekstraordinært regnvær 10. juli 2002, tok gatesluket i Engveien ikke unna regnvannet med den følge at vannet trengte inn i kjelleretasjen i Grefsenveien 58. Den antatte årsak var at risten på sluket tettet seg, sannsynligvis på grunn av kvist og løv. Avløpsanlegg, vanntilførsel og gater, ble av retten ansett for å være en del av områdets infrastruktur som i utgangspunktet var det offentlige sitt ansvar. Etter rettens vurdering skilte dette seg fra drensledninger, som ble antatt å ikke være en del av avløpsanlegget, da drensledningens formål er å hindre vanninntrengning i den enkelte private bygningen som drensledningen er lagt inntil. Det ble uttalt at: «det er først der en samleledning for drensvannet er knyttet til det offentlige avløpsanlegget at ansvaret går over på kommunen. I den grad eiendomsrett eller ansvar for risten på sluket og vedlikehold av denne tilligger en annen offentlig instans enn vannog avløpsetaten eksempel samferdselsetaten anser retten dette som et internt kommunalt anliggende som eventuelt kan begrunne regress internt i kommunen, men det kan ikke ha avgjørende betydning for kommunens ansvar ovenfor en skadelidt.» Frostating lagmannsretts dom av 5. oktober Saken gjaldt krav om regress for utbetalt erstatning fra Tryg Forsikring for vannskade påført to bolighus. Vannskadene skyldtes at avløp fra grøfter til fylkesveiene 131 og 52 ikke tok unna for regn og smeltevann natt til 11. desember Lagmannsretten la til grunn at veigrøfter med ledninger, rist og sandfangskummer har tre funksjoner. Det ene er å sørge for drenering av selve veilegemet, det andre å samle opp overflatevann som renner av fra veiens overflate og det tredje formål er å ta hånd om overflatevann (og småbekker) fra ovenforliggende arealer i forhold til veien. Når anleggets dominerende funksjon er å lede bort overflatevann, anså lagmannsretten det som klart ut fra uttalelsene i lovforarbeidene, at det var tale om et avløpsanlegg. Det forhold at det også hadde funksjon som dreneringsanlegg kunne ikke endre på dette. Kommunalteknikk nr

12 Lagmannsrettens flertall kunne ikke se at det var problemer med avløpsanleggets kapasitet. Spørsmålet var om det var foretatt et objektivt sett tilstrekkelig vedlikehold. Lagmannsretten uttalte om dette spørsmålet: «Når det var kjent at det kunne oppstå problemer med regn i tørr snø, burde det ha skjedd utrykninger med tilstrekkelig mannskap i løpet av ettermiddagen 10. desember 2005 som sørget for kontroll med at rister/ kummer ikke gitt tett pga. snøbommer. Dette særlig i forhold til de mest kritisk plasserte rister og kummer; kritisk i den forstand at stor skade lett kunne oppstå. Ristene og kummene ved Turbekkmos eiendom var åpenbart slike. Risten/kummen ved Kirknes var vel ikke like «kritisk» sin ved Turbekkmos eiendom, men også her var det relativt kort vei med fall mot Kirknes bolighus, hvor vannskader lett ville oppstå om den aktuelle rist/kum gikk tett. Noe vekt legges også på at Kirknes før 11. desember 2005 hadde påpekt manglende vedlikehold av kummer/ stikkrenne uten at noe skjedde.» I hvilken grad kan ansvar etter naboloven være aktuelt. Lov om rettshøve mellom grannar (grannelova) eller naboloven, fra 16. juni 1961 nr. 15 fastslår i 2 at ingen må ha, gjøre eller sette i verk noe som urimelig eller unødvendig er til skade eller ulempe på naboeiendom. I avgjørelsen av om noe er urimelig eller unødvendig, skal det legges vekt på hva som er teknisk og økonomisk mulig å gjøre for å hindre eller avgrense skaden eller ulempen. I avgjørelsen av om noe er urimelig, skal det videre legges vekt på om det er påregnelig etter forholdene på stedet, og om det er verre enn det som pleier å følge av vanlige bruks- eller driftsmåter på slike steder. Det økonomiske tapet som noen lider som følge av skade eller ulempe i strid med 2 har den ansvarlige objektivt ansvar for etter granneloven 9. I den grad forurensningsloven 24 a av Høyesterett blir ansett for ikke å dekke skader som skyldes overvann fra vei som følge av forurensningsloven 5, eller på annen måte avgrenser slikt overvann fra å falle inn under ansvaret etter 24 a, kan det ikke utelukkes at et krav basert på naboloven 2, jf. 9 vil kunne føre frem. Dette vil i tilfelle bero på en konkret vurdering av ovenfor nevnte momenter. 12 Kommunalteknikk nr

13 Tilbakebetalingstid ned til under 2 år The Heart of Your Process Sulzer Pumps ABS turbokompressor HST Fordeler: Utviklet for beluftningsprosesser ved renseanlegg Standard produkter Kapasitet mellom Nm 3 /t ved 3 12 m Magnetiske lagre, uten slitedeler eller vibrasjoner Sikrer driftseffekt uten vedlikehold Meget lavt energiforbruk Regulering av luftmengde via integrert frekvensomformer Automatisk tilpasning ved ulike driftsforhold Støysvak drift, kun 65 81dB(A) Meget lave vedlikeholds- og servicekostnander Komplett integrert styring via display som viser m 3 /t, kw, lufttemperatur inn og ut, trykk o.s.v. Flere maskiner kan samkjøres for optimal tilpasning ved variert behov Styres enten lokalt eller via SD Kompakt design og enkel installasjon Mer enn 1000 installasjoner globalt Sulzer Pumps Sulzer Pumps Wastewater Norway AS Industriveien 40, PB Sandvika Tlf

14 Enova-støttede biogassanlegget på Lindum ved Drammen er nettopp åpnet I anlegget forvandles kloakkslam til gass, som så omformes til varme og elektrisitet. Lindum AS er allerede i gang med produksjon av biogass på Lindum. I biogassanlegget behandles blant annet kloakkslam fra åtte kommuner i Drammens -området. Resultatet er gass som vil bli benyttet til varme- og elproduksjon Reduksjon av klimagassutslipp Enova har i snart 4 år gjennomført en tematisk satsing for å få økt produksjonen av biogass i Norge. Byggingen av Lindums biogassanlegg er støttet med åtte millioner kroner. Det ligger et spennende uforløst potensial i biogass. Biogass har tilsvarende bruksområder som naturgass, og vil gi reduksjon av de samlede utslippene av klimagasser. Anlegget på Lindum er det første industrielle biogassanlegget Enova har støttet som skal settes i drift, sier Helle H. Grønli, områdeleder for fornybar varme i Enova. Effektivt virkemiddel Grønli forteller at biogassen som produseres er forventet å gi 15,5 GWh per år. Dette tilsvarer et årlig strømforbruk i nærmere 1000 boliger. Lindum AS skal benytte biogassen til produksjon av varme og elektrisitet, og etter hvert også til drivstoff for kjøretøyer. Lindum AS har inngått avtale med kommunene om mottak av kloakkslam. I denne avtalen ligger en forutsetning om at slammet skal benyttes til produksjon av biogass. Ifølge Enova er biogass en renset metangass som dannes når organisk materiale råtner. Metan er en 25 ganger kraftigere klimagass enn CO2, og konvertering til biogass regnes som et svært effektivt virkemiddel for å redusere klimagassutslipp. Nye CaNter Nå med duonic girkasse Vår effektivitet din lønnsomhet Hvis det å kutte kostnader er noe for deg, er valget enkelt. Men Canter er ikke noe kompromiss, bare se selv: stor lasteevne, en lengde på opptil sju meter, og mer enn nok kraft til å takle enhver situasjon. Det er seks akselavstander, to lasteplanbredder, og tre motorer å velge mellom. Så velg den løsningen som vil maksimere effektiviteten din. Uansett hvilket kombinasjon du velger, får du en robust lastebil laget i Europa - for alle europeiske forhold. Det som gjør nye Canter helt unikt i segmentet for kommersielle kjøretøyer, er den nye DUONIC dobbel-clutch automatgir. Ingen annen lastebil klarer å eliminere friksjonstap når du skifter gir og samtidig garantere et riktig valg hver gang med mer kraft og mindre kostnader som resultat. Så når vil du oppnå høyere effektivitet på din transport? Nye FUSO Canter et arbeidsjern uten like. Kontakt din Fuso-forhandler eller besøk OSLO/AKERSHUS: 14 Bertel O. Steen Vare Last Buss AS Lørenskog BUSKERUD: Bertel O. Steen Buskerud AS Lier , Bertel O. Steen Ringerike AS Hønefoss ØSTFOLD: Kommunalteknikk Bertel O. Steen Østfold AS Moss nr HEDMARK/ OPPLAND: Bertel O. Steen Hamar AS VESTFOLD/TELEMARK: Bertel O. Steen Telemark AS Skien AGDER: Bertel O. Steen Kristiansand AS Mjåvann , Bjørn Osmundsen A/S Arendal ROGALAND: Bertel O. Steen Rogaland AS Stavanger , Wathne Last og Buss A/S Haugesund HORDALAND/SOGN & FJORDANE: Bertel O. Steen Bergen AS, Indre Arna MØRE & ROMSDAL: Bertel O. Steen Møre og Romsdal AS Ålesund TRØNDELAG: Motor-Trade AS Trondheim NORD-NORGE: Teknisk Bureau AS Tromsø , Salminen AS Harstad

15 Tilgjengelighet i bysentrum Molde, Ålesund og Kristiansund er pilotkommunar i prosjektet «Møre og Romsdal pilotfylke for universell utforming». Satsinga er eit av tiltaka i regjeringa sin handlings plan for universell utforming og auka tilgjengelegheit Pilotkommunane vart ein del av prosjektet i Som pilotkommunar har både Ålesund og Molde no utarbeidd brosjyrar for å kartlegge og betre tilgjengelegheita i sine bysentrum. Ålesund kommune Sommaren 2011 utarbeidde Team kommunikasjon og Ålesund kommune i samarbeid tre sjekklister for å kartlegge tilgjengelegheita til høvesvis hotell, serveringsstader og butikkar i Ålesund. Informasjonen frå hotell og serveringsstader vil etterkvart bli ein del av ei ny nettside som viser tilgjengelegheita i bysentrum. Team kommunikasjon arbeider med å utvikle denne nettsida, og rådet for likestilling av funksjonshemma har vore sentral samarbeidspartnar i prosjektet. Sjekklistene er utforma med inspirasjon i liknande hefter frå kommunane Hamar og Stord. Ålesund kommune har ambisjon om å bruke resultata frå undersøkinga som ressurs på plan- og bygningsavdelinga, for eksempel når nye butikkar, serveringsstader og hotell skal utformast. Molde kommune I eit samarbeid har Molde kommune, rådet for funksjonshemma og Molde Sentrum AS utarbeidd ein brosjyre med 29 kontrollpunkt som går på universell utforming i forhold til mellom anna skilting, merking, fysisk tilgjenge, lys og lydmiljø. Dei fokuserer i hovudsak på praktiske tiltak som kan betre tilgjengelegheita, utan at det krev store bygningsmessige endringar eller større investeringar. Brosjyren er sendt ut til alle butikk- og gardeigarar som ein frivillig undersøking med moglegheiter for å gi ein elektronisk tilbakemelding til arbeidsgruppa. Arbeidsgruppa håper at dette kan vere med på at byen blir endå meir tilgjengeleg og samtidig kunne bevisstgjere bygningseigarar, forretningsdrivande og andre om temaet ÅR MFT Miljø- og Fluidteknikk AS Sivilingeniør Lars Aaby 2012 WaBack Access Best tilgjengelig teknologi Hendel for løfting av tilbakeslagsventilen WaBack MFT Miljø- og Fluidteknikk AS Sivilingeniør Lars Aaby Tilbakeslagsventilen for enkelthus tryggere ved inspeksjon på bakkenivå tlf: Kompressorer Vakuum Service Nessco er totalleverandør av vakuumpumper, blåse maskiner og kompressorer fra 0,01 mbar til 13 bar. Vi tilbyr serviceavtaler for problemfri drift. Dere kan fokusere på egen produksjon mens våre dyktige serviceteknikere tar vare på trykkluft- og vakuumutstyret. Vi har god kompetanse på ENØK og kan med enkle tiltak redusere dine trykkluftkostnader. Vi tar vare på dine verdier! Kommunalteknikk nr

16 Andelsvannverk må bli samvirkeforetak i løpet av 2012 Som følge av samvirkelovens bestemmelser, må andelsvannverkene endre organisasjonsform i løpet av Norsk Vann har nylig utgitt en rapport med veiledning og anbefalinger for prosessen andelsvannverkene må gjennomføre. Av Elin Riise, jurist i Norsk Vann Veiledningen er nyttig for andelsvannverk, abonnenter og kommuner, for å sikre at omorganiseringen etter ny samvirkelov gjennomføres på en funksjonell og harmonisk måte. Ved å bruke omtalen av prosess med tilhørende maler og eksempler, håper Norsk Vann å bidra til at overgangen skal gå mest mulig knirkefritt. Forfattere av rapporten er May Rostad og Svein Aannestad i KINEI AS, med god hjelp fra daglig ledere i andelsvannverk, ansatte i kommuner og eksterne rådgivere. Lovens krav Ny samvirkelov trådte i kraft fra 2008 og kommer til anvendelse på andelsvannverkenes virksomhet. Alle eksisterende andelsvannverk må omorganiseres til samvirkeforetak eller velge en annen organisasjonsmodell, eksempelvis AS, innen Det innebærer blant annet at eksisterende andelsvannverk plikter å tilpasse sine vedtekter til lovens krav innen dette tidspunktet. 16 Kommunalteknikk nr

17 Rapporten kan bestilles i VA-bokhandelen på norskvann.no. For nyetablerte vannverk gjelder samvirkeloven fra fastsettelsestidspunktet i Ved omorganisering av andelslag til samvirkeforetak er det nødvendig å fastsette blant annet vedtekter og åpningsbalanse etter samvirkelovens bestemmelser. Det er videre nødvendig å opprette medlemsregister, oppnevne styre og eventuelt tilsette daglig leder, velge revisor mv. Anbefalinger til prosess Erfaringene fra de som har gjennomført prosessen med å omdanne andelsvannverk til samvirkeforetak, er at den kan gjennomføres på en nokså enkel måte. Den aktuelle prosessen foreslås gjennomført i følgende tre faser: Kartleggingsfasen innebærer å skaffe seg oversikt over status og regelverk og hva omdanning til samvirkeforetak innebærer av endringer i forhold til eksisterende forhold. Planleggingsfasen innebærer å starte prosessen med å utarbeide vedtekter, vurdere åpningsbalanse samt behovet for registrering eller omregistrering i Brønnøysundregistrene. Gjennomføringsfasen består av å ferdigstille og godkjenne vedtekter og registrere samvirket i Brønnøysundregistrene. Veiledningen omfatter også etablering av nye vannverk som samvirkeforetak. Maler og eksempler Rapporten inneholder nødvendige maler for hvordan man kan oppfylle kravene i samvirkeloven. For å vise spennvidden i innhold og omfang og hvordan dette kan gjøres på ulike måter, er det også vedlagt et eksempel på omfattende vedtekter og et eksempel på enkle vedtekter. Focus Civil Tools 2012 VA Ny - bedre metode for BIM prosjektering av VA. Vandalsikre, behovstilpassede offentlige toaletter for by og landskap Focus Civil Tools VA utvider din AutoCAD Civil 3D til et avansert brukervennlig verktøy for VA prosjektering i norske prosjekter. Forbedret arbeidsflyt med norske menyer Norsk rør- og kumbibliotek Følger SVV Håndbok 139 Avansert SOSI håndtering Regler for opptegning ihht. Norsk VA-Norm Delelister on the fly for mengding til anbudsbeskrivelser Hydrologiske analyser basert på norske værdata tlf e-post: Tlf: Kommunalteknikk nr

18 Hva opptar kommunen? Norsk Kommunalteknisk Forening har vært på besøk hos en del kommuner og spurt om hva som rører seg i deres kommune, hva ser de på som utfordringer for teknisk sektor i fremtiden og hva de kan gjøre for å bidra til et bærekraftig samfunn. Nordfron kommune og Oppdal kommune er først ut. Aslaug Koksvik Redaktør Nordfron kommune Hvilke saker er det dere jobber med i kommunene nå? I Nord-Fron jobbes det nå med planlegging av videre utbygging av institusjonsplasser sykehjem, inkludert plasser knyttet til samhandlingsreformen. Vi har nettopp ferdigstilt to nye barnehager og nytt bygg med 22 omsorgsboliger. Ellers jobbes det med vurdering av eksisterende bygningsmasse i forhold til energireduksjon og forbedring av inneklima (EPC-kontrakt) og rammeavtaler knyttet til eiendom og tekniske anlegg (VA). I tillegg til rehabilitering av eksisterende VA-anlegg, har vi også litt nyanlegg. For vår del består dette i administrasjon og oppfølging av arbeidet. Fra venstre: Ola Aspeslåen overingeniør. Ingrid Slettmoen, overingeniør, Anders Nybakken plan- og miljøkonsulent. Foto: Aslaug Koksvik Hva ser dere på som den største utfordringen for teknisk sektor i fremtiden? Det vi ser på som en stor utfordring av teknisk sektor i framtida er å ha nok ressurser (økonomi og bemanning) og å sikre at man har tilstrekkelig og riktig kompetanse på de ulike fagområdene. Vi vet av erfaring at det i enkelte tilfeller har vært vanskelig å rekruttere folk til ledige stillinger. Hva mener du er det viktigste «kommunalteknikere» kan gjøre for å bidra til et bærekraftig samfunn? Vi mener det er viktig at det planlegges for riktig bruk av arealer, at infrastruktur som bygges tar opp i seg de utfordringene vi kan møte i forhold til klimaendringer. At anlegg og bygninger bygges for framtida og har gode løsninger med tanke på energi og miljø. Om Nordfron: Nord-Fron har 5800 innbyggjarar og kommunesenteret er Vinstra. Andre tettstader/bygdesentra er Kvam og Skåbu. Kvam har omlag innbyggarar, Skåbu er Norges høgastliggande bygdesamfunn 870 m.o.h. 18 Kommunalteknikk nr

19 Oppdal kommune Hvilke saker er det dere jobber med i kommunene nå? Aktuelle investeringsprosjekt under planlegging/forberedelse Samferdsel riving av eksisterende og bygging ny kjørebro (kommunal veg) med fortau over elva Driva. Broa har et spenn på 18 meter fri høyde under brua på 9,7 meter. Kontrakt på totalentreprise inngås i disse dager med utførelse i marka på nyåret og ferdigstillelse vår/ sommer neste år. I tillegg har vi noe nyasfaltering og reasfaltering på kommunale veger i disse dager. Vann og avløp Hovedledning fra Oppdal sentrum til Oppdal sentrum RA må skiftes ut til en ledning med større dimensjon dette tas etappevis over tre år med hvor vi tar sikte på en mulig oppstart i vinter (grunnavklaringer pågår). Ellers har vi noen mindre saneringsprosjekt langs eldre ledningsstrekk på gang i Oppdal sentrum samt bygging av en ny avløpsledning fram til en kretsskole vest i Oppdal. I tillegg til dette har vi to mindre høydebasseng under prosjektering og som vi forhåpentligvis snart kan innhente anbud på. Ellers har Statens Vegvesen startet opp prosjektering av ny E6 i sentrum/sentrum syd for utførelse i 2013/14. Dette medfører også en del arbeid som vi på kommunalteknikk blir involvert i, herunder omlegginger og forsterkinger av vann- og avløps langs E6-traseen. Flytting av E6 medfører også en del endringer på tilstøtende kommunale veger, herunder ny bro over jernbane/e6 samt bygging av nye parkeringsplasser i sentrum. Andre aktuelle prosjekt Etablering av et modelleringsverktøy for vårt vannforsyningsnett. Vi har sammen med Norconsult i et par års tid jobbet med å få dette operativt og ser fram til å ta dette i bruk i høst. Vi har store forventninger til dette verktøyet i driften av vannforsyningen og prioritering av nye tiltak i årene framover. Hva ser dere på som den største utfordringen for teknisk sektor i fremtiden? Rekruttering av ønskelig ingeniørkompetanse har vært en utfordring i de senere år, også på for Oppdal kommune som har i underkant av 7000 innbyggere. Kommunen er imidlertid i vekst og har et aktivt næringsliv innenfor reiseliv, herunder skiheiser, industri, service og handel. At vi bor i en relativt aktiv kommune har nok så langt vært et pluss ved rekruttering av nye medarbeidere. Likevel må nok vi kommunal sektor, spesielt i mindre kommuner ha sterkt fokus på å tilegne seg den riktige kompetansen som trengs for å drifte, forvalte og ikke minst utvikle og forbedre den kommunale infrastrukturen i årene framover. Klimaendringer Nordlige boligområder i Oppdal sentrum har svært mange bekkelukninger i ulike dimensjoner og kvaliteter. Vi har med hjelp av Sintef fått utarbeidet en «flomanalyse» for området som konkluderer med at vi bør bygge avskjærende vannveger for å ta unna vannet ved ekstreme nedbør- og snøsmelteperioder. Utførelsen av dette tiltaket håper vi kan få vedtatt og gjennomført i nær framtid. Det å hindre fremmedvann på spillvannsnettet er ellers en kontinuerlig oppgave som vi må ha fokus, også i framtiden. Å få innblandet rent vann på spillvannet som skal renses er jo som kjent «dårlig butikk». Minimere lekkasjer på vannforsyningsnett er en tilsvarende viktig arbeidsoppgave, for å unngå at unødig mye vann «går til spille» (energikostnader). Hva mener du er det viktigste «kommunalteknikere» kan gjøre for å bidra til et bærekraftig samfunn? Mye av utviklingsarbeidet går på å videreutvikle systemene for avfallshåndteringen, avløps- oppsamling og rensing hvor fortsatt må ha fokus på forbruk og forurensning. Relatert til forbruk er det viktig at anleggene som vi bygger Thorleif Jacobsen, leder kommunalteknikk. Foto Aslaug Koksvik har god kvalitet og lang levetid. Utskifting til mindre energikrevende utstyr (for eksempel pumper og gatelys) er et annet viktig område. Økende vegtrafikk gjør det viktig å legge forholdene bedre til rette for myke trafikkanter. Jeg tror dette og mye mer vi «kommunalteknikkere» kan bidra med innenfor til et bærekraftig samfunn, og derfor vil vi også være svært viktig brikke i den vi videre utviklingen av kommunene. Om Oppdal: 6700 innbyggerne Oppdal er den sørligste og største kommunen i Sør-Trøndelag. Oppdal er sammen med Røros dessuten den eneste innlandskommunene i Midt-Norge med vekst i folketallet de siste 20 årene. Kommunalteknikk nr

20 Veiledning for valg av riktige sensorer og måleutstyr i va-teknikken Moderne VA-anlegg er kompliserte industri anlegg hvor prosess og komponenter styres og reguleres av avansert mikroprosessutstyr. Ulike hendelser kan oppstå og takles. For driftspersonell er det derfor nødvendig å forstå og følge informasjonsstrømmen, samt være trygg på at den informasjonen som gis stemmer med den virkeligheten som er ute på anleggene. Derfor har Norsk Vann utgitt Veiledning for valg av riktige sensorer og måleutstyr i Va-teknikken. Veiledningen er et nødvendig hjelpemiddel for alle som jobber med vannforsyning og avløpshåndtering. Ingrid Holøyen Skjærbakken Norsk Vann VA-sektoren forvalter mange store og kompliserte vann- og avløpsanlegg. For at driftspersonell skal kunne optimalisere driften er det nødvendig med et godt styrings- og overvåkingssystem som fremskaffer informasjon og status om anleggene. Når det skal velges utstyr til anleggene er det nødvendig å ta spesielle og evt. lokale forhold i betraktning. Mye av det utstyret som leveres har overlappende arbeidsområder. Det er derfor nødvendig å ta hensyn til det utstyret som passer best til de ulike formål, deriblant nøyaktighet, hensikt med målingen, materiale eller kalibrering. I tillegg har de siste års endrete klimaforhold medført et behov for å overvåke ledningsnettet ved kraftig nedbør og lang nedbørsvarighet. For å hjelpe driftspersonale og anleggseiere er det utarbeidet en veiledning som gir en innføring i hvilke type måleinstrumenter som kan benyttes og de ulike kriteriene som settes til de forskjellige måleinstrumentene. Veiledning for valg av riktige sensorer og måleutstyr i VA-teknikken omtaler de viktigste sensorene og instrumentene som er benyttet for innsamling av måledata for drift- og fjernkontroll av VA-anlegg. Dette omfatter permanente (online) installasjoner på utestasjoner og i prosessanlegg. I tillegg er det beskrevet viktige aktiviteter forbundet med installasjonene, bl.a. overspenningsvern, terminering og IP-grad. I tillegg er det med et fyldig bildemateriale med beskrivelser av de ulike instrumentene, enten det er utstyr for plassering utenpå rør eller som skal stå i en væskestrøm. Veiledningen ble første gang utgitt som NORVAR-rapport nr. 95/1999. Siden den gang har det skjedd en stor utvikling innen sensorer og måleutstyr. Veiledningen er utarbeidet i samarbeid med leverandørene for å sikre at rapporten er oppdatert på gjeldende utstyr. 20 Kommunalteknikk nr

KOMMUNEVEGDAGENE 24. MAI 2012 NORSK KOMMUNALTEKNISK FORENING

KOMMUNEVEGDAGENE 24. MAI 2012 NORSK KOMMUNALTEKNISK FORENING KOMMUNEVEGDAGENE 24. MAI 2012 NORSK KOMMUNALTEKNISK FORENING JURIDISKE PROBLEMSTILLINGER KNYTTET TIL VEGHOLDERS ANSVAR FOR OVERVANN. ADVOKAT GUTTORM JAKOBSEN TLF. 900 69 522 2633003 I. INNLEDNING Bygging

Detaljer

Hovedstyrets forslag til behandling på årsmøtet 03.09.12, sak 12.5:

Hovedstyrets forslag til behandling på årsmøtet 03.09.12, sak 12.5: Hovedstyrets forslag til behandling på årsmøtet 03.09.12, sak 12.5: Ny medlemsstruktur Årsmøtet 2010 vedtok at det skulle legges fram forslag til nye medlemsstruktur på årsmøtet 2012. Bakgrunnen er at

Detaljer

ALTADOMMEN KOMMUNENS OBJEKTIVE ANSVAR ETTER FORURENSNINGSLOVENS 24A FRANK LUND ALTADOMMEN 2013/03/19

ALTADOMMEN KOMMUNENS OBJEKTIVE ANSVAR ETTER FORURENSNINGSLOVENS 24A FRANK LUND ALTADOMMEN 2013/03/19 KOMMUNENS OBJEKTIVE ANSVAR ETTER FORURENSNINGSLOVENS 24A FRANK LUND FORURENSNINGSLOVEN 24a. (særlige erstatningsregler for avløpsanlegg) Anleggseieren er ansvarlig uten hensyn til skyld for skade som et

Detaljer

KLIMATILPASNING BEHOV OG ØNSKER RÅDGIVENDE INGENIØRER. Vannforsk 24. april 2014

KLIMATILPASNING BEHOV OG ØNSKER RÅDGIVENDE INGENIØRER. Vannforsk 24. april 2014 KLIMATILPASNING BEHOV OG ØNSKER RÅDGIVENDE INGENIØRER 1 Vannforsk 24. april 2014 1. VED OVERSVØMMELSE VIL VEG OG JERNBANE OFTE VÆRE EN BARRIERE ELLER ET FLOMLØP Hvorfor en utfordring: For lite plass blir

Detaljer

Overgangen fra andelslag til samvirker eller til kommunalt ansvar

Overgangen fra andelslag til samvirker eller til kommunalt ansvar Overgangen fra andelslag til samvirker eller til kommunalt ansvar 1 To veiledninger for kommuner og andelsvannverk Elin Riise, Norsk Vann Konsulentfirmaet KINEI May Rostad Svein Aannestad Bidragsytere

Detaljer

HVEM HAR ANSVARET FOR OVERVANNET AKTUELLE VA-JURIDISKE PROBLEMSTILLINGER ANLEGGSDAGENE 2013 VA-DAGEN 23. JANUAR 2013.

HVEM HAR ANSVARET FOR OVERVANNET AKTUELLE VA-JURIDISKE PROBLEMSTILLINGER ANLEGGSDAGENE 2013 VA-DAGEN 23. JANUAR 2013. AKTUELLE VA-JURIDISKE PROBLEMSTILLINGER ANLEGGSDAGENE 2013 VA-DAGEN 23. JANUAR 2013. Advokat Guttorm Jakobsen Advokatfirmaet Guttorm Jakobsen AS Kongsveien 91, 1177 Oslo 900 69 522 e-post: guttorm.jakobsen@juris.no

Detaljer

HEVA Brønnøysund 17-18. april 2013

HEVA Brønnøysund 17-18. april 2013 HEVA Brønnøysund 17-18. april 2013 Brødrene Dahl As Tor Arne Vågø Dagens tekst. Litt om Brødrene Dahl AS Tidsperspektiv på renovering av gamle anlegg 100-150 års horisont på nye VA-anlegg Krav til samarbeidspartnere

Detaljer

LG-2005-49263 RG-2006-1000

LG-2005-49263 RG-2006-1000 LG-2005-49263 RG-2006-1000 INSTANS: Gulating lagmannsrett Dom DATO: 2006-01-11 DOKNR/PUBLISERT: LG-2005-49263 RG-2006-1000 STIKKORD: Erstatningsrett. Det offentliges ansvar. Vannskade. Forurensningsloven

Detaljer

Hva betyr klimaendringene for: Vann og avløp. Av Einar Melheim, Norsk Vann

Hva betyr klimaendringene for: Vann og avløp. Av Einar Melheim, Norsk Vann Hva betyr klimaendringene for: Vann og avløp Av Einar Melheim, Norsk Vann 1 Hva er konsekvensene av klimaendringene for VA-sektoren? Vannkilde Vannbehandlingsanlegg Distribusjon av vann Høydebassenger/

Detaljer

Fakta. byggenæringen

Fakta. byggenæringen Fakta om byggenæringen viktig for samfunnet fordelt på bransjene Utleie av maskiner og utstyr Arkitekter Eiendom - service Norges nest største fastlandsnæring og Norges største distriktsnæring. Vi gjør

Detaljer

Oppstuvning i avløpsledninger og erstatning. Ann-Janette Hansen, juridisk spesialrådgiver Fredrikstad kommune. ajah@fredrikstad.kommune.

Oppstuvning i avløpsledninger og erstatning. Ann-Janette Hansen, juridisk spesialrådgiver Fredrikstad kommune. ajah@fredrikstad.kommune. Oppstuvning i avløpsledninger og erstatning Ann-Janette Hansen, juridisk spesialrådgiver Fredrikstad kommune. ajah@fredrikstad.kommune.no Erstatningskrav: Vannressursloven 47, 2 ledd bokstav d Vannressursloven

Detaljer

Juridisk ansvar for ledningsnett

Juridisk ansvar for ledningsnett Juridisk ansvar for ledningsnett Henningsvær 17. og 18. Mars 2015 Disposisjon Hvilket erstatningsansvar har kommunen for skader som følge av tilbakeslag og overvann som fører til skader? Kan kommunen fraskrive

Detaljer

HØSTKONFERANSEN 2008 I GEIRANGER 16. OKTOBER 2008. KOMMUNENS ANSVAR FOR SKADE SOM FØLGJE AV FLOM OG TILBAKESLAG I KJELLERE

HØSTKONFERANSEN 2008 I GEIRANGER 16. OKTOBER 2008. KOMMUNENS ANSVAR FOR SKADE SOM FØLGJE AV FLOM OG TILBAKESLAG I KJELLERE HØSTKONFERANSEN 2008 I GEIRANGER 16. OKTOBER 2008. KOMMUNENS ANSVAR FOR SKADE SOM FØLGJE AV FLOM OG TILBAKESLAG I KJELLERE ADVOKATFIRMAET HAAVIND VISLIE AS ADVOKAT GUTTORM JAKOBSEN g.jakobsen@haavind.no

Detaljer

Tilknytning /separering av private stikkledninger til offentlig ledningsnett

Tilknytning /separering av private stikkledninger til offentlig ledningsnett Tilknytning /separering av private stikkledninger til offentlig ledningsnett Skal du koble deg til offentlig ledningsnett, bør du vurdere å koble deg til vann og avløp samtidig dersom ledningsnettet ligger

Detaljer

TEKNISK Ingeniørvesenet. Separering av private stikkledninger til kommunalt ledningsnett

TEKNISK Ingeniørvesenet. Separering av private stikkledninger til kommunalt ledningsnett TEKNISK Ingeniørvesenet Separering av private stikkledninger til kommunalt ledningsnett Ord og uttrykk forklaring Avløp/Avløpsvann: Brukes om vann som transporteres bort, både kloakk (avløp fra toalett,

Detaljer

Driftsassistansen i Østfold IKS. Videre arbeid med VA i Østfold

Driftsassistansen i Østfold IKS. Videre arbeid med VA i Østfold Driftsassistansen i Østfold IKS Videre arbeid med VA i Østfold Kvalitet på ledningsnettet Haraldsen, 2010, presentasjon nasjonal vannkonferanse Dimensjonert 25.000m3/d, vanlig 10.000m3/d, regn 50.000

Detaljer

Eneeier Eneeier og rettighetshavere Sameiere (sameieloven)

Eneeier Eneeier og rettighetshavere Sameiere (sameieloven) Eneeier Eneeier og rettighetshavere Sameiere (sameieloven) 2 Til dels overlappende regler a) Offentlig myndighetsutøvelse PBL og forskrifter (gjelder både vann og avløp) Forurensningsloven (gjelder bare

Detaljer

REFERANSE ARKIVNR. JOURNALNR. DATO HBE-09/4426-1 K23 &18 23434/09 27.04.2009. Saken behandles i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering:

REFERANSE ARKIVNR. JOURNALNR. DATO HBE-09/4426-1 K23 &18 23434/09 27.04.2009. Saken behandles i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering: Saksfremlegg STAVANGER KOMMUNE REFERANSE ARKIVNR. JOURNALNR. DATO HBE-09/4426-1 K23 &18 23434/09 27.04.2009 Saken behandles i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering: Kommunalstyret for miljø og utbygging

Detaljer

Vann, avløp og nye rettsregler 2009. Rettferdighet og likebehandling i ansvarsskadesaker

Vann, avløp og nye rettsregler 2009. Rettferdighet og likebehandling i ansvarsskadesaker l/s x ha 180 160 140 120 Skien kommune, Rettferdighet og likebehandling i ansvarsskadesaker Finn Jenssen Overing. drift avløp 100 80 60 40 20 Nedbørsintensitet Skien, Elstrøm RA, 14/8-2008 0 18:00 19:00

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR-2012-01102-A, (sak nr. 2011/1957), sivil sak, anke over dom, (advokat Rune N. Stiegler til prøve) S T E M M E G I V N I N G :

NORGES HØYESTERETT. HR-2012-01102-A, (sak nr. 2011/1957), sivil sak, anke over dom, (advokat Rune N. Stiegler til prøve) S T E M M E G I V N I N G : NORGES HØYESTERETT Den 24. mai 2012 avsa Høyesterett dom i HR-2012-01102-A, (sak nr. 2011/1957), sivil sak, anke over dom, Sør-Trøndelag fylkeskommune (advokat Per Anders Engelsen til prøve) mot Tryg Forsikring

Detaljer

Godt Vann Drammensregionen (GVD)

Godt Vann Drammensregionen (GVD) (GVD) Samarbeidsprosjekt om vann og avløp Hurum kommune Røyken kommune Lier kommune Drammen kommune Sande kommune Svelvik kommune Nedre Eiker kommune Øvre Eiker kommune Modum kommune Glitrevannverket Fakta

Detaljer

NKF bygg og eiendom ÅRSMØTE 2012 3. SEPTEMBER, TRONDHEIM

NKF bygg og eiendom ÅRSMØTE 2012 3. SEPTEMBER, TRONDHEIM NKF bygg og eiendom ÅRSMØTE 2012 3. SEPTEMBER, TRONDHEIM NKF BYGG OG EIENDOMS ÅRSBERETNING 2011 (INNLEDNING FRA HOVEDSTYRETS ÅRSBERETNING) NKF BYGG OG EIENDOMS REGNSKAP 2010/ 2011 BUDSJETT 2012 AKTIVITETSPLAN

Detaljer

OVERSVØMMELSER OG VANNSKADER

OVERSVØMMELSER OG VANNSKADER OVERSVØMMELSER OG VANNSKADER KOMMUNENES RETTSLIGE ANSVAR VED OVERSVØMMELSES- OG TILBAKESLAGSSKADER ETTER FORURENSNINGSLOVEN 24 A. Av advokat Guttorm Jakobsen, Advokatfirmaet Haavind Vislie AS. 1 1. INNLEDNING.

Detaljer

Status i kommunene hvordan løses oppgaven i dag?

Status i kommunene hvordan løses oppgaven i dag? Status i kommunene hvordan løses oppgaven i dag? Fagseminar myndighetsutøvelse GVD 9. okt 2014 DEL 1 REGELVERK HVA GJELDER? Plan- og bygningsloven Forurensningsforskriften Avtalevilkårene Selvkostregelverket

Detaljer

Tiltak på private vann- og avløpsledninger Generell orientering

Tiltak på private vann- og avløpsledninger Generell orientering Tiltak på private vann- og avløpsledninger Generell orientering Gjelder fra 01.01.15, revidert 06.01.16 Innledning Kommunen har en hovedplan for vann og en hovedplan for avløp som er godkjent av formannskapet.

Detaljer

Separering og tilknytning av private stikkledninger til kommunalt ledningsnett veileder

Separering og tilknytning av private stikkledninger til kommunalt ledningsnett veileder Separering og tilknytning av private stikkledninger til kommunalt ledningsnett veileder ( Etter ny plan- og bygningslov) I Malvik går du fram slik ved separering/tilknytning av avløp Ord og uttrykk forklaring

Detaljer

Uponor IQ: Fordrøyning av overvann allerede ved kilden.

Uponor IQ: Fordrøyning av overvann allerede ved kilden. Uponor IQ: Fordrøyning av overvann allerede ved kilden. Installer IQ fordrøyningsmagasin for en sikker og effektiv løsning for store mengder overvann. Uponor IQ fordrøyningsmagasin Bruk Uponor IQ-rør med

Detaljer

ERKLÆRING OM PARTSHJELP TIL HØYESTERETT PROSESSFULLMEKTIG: ADVOKAT GUTTORM JAKOBSEN ADVOKATFIRMAET HAAVIND AS POSTBOKS 359 SENTRUM 0101 OSLO

ERKLÆRING OM PARTSHJELP TIL HØYESTERETT PROSESSFULLMEKTIG: ADVOKAT GUTTORM JAKOBSEN ADVOKATFIRMAET HAAVIND AS POSTBOKS 359 SENTRUM 0101 OSLO ERKLÆRING OM PARTSHJELP TIL HØYESTERETT Hamar 29. JUNI 2012 LAGMANNSRETTENS SAK NR.: 12-049916ASK-ELAG ANKENDE PART: NORDRE LAND KOMMUNE POSTBOKS 173 2882 DOKKA PROSESSFULLMEKTIG: ADVOKAT GUTTORM JAKOBSEN

Detaljer

Årsberetning, regnskap og revisjonsberetning for perioden 2012-13

Årsberetning, regnskap og revisjonsberetning for perioden 2012-13 Årsberetning, regnskap og revisjonsberetning for perioden 2012-13 Innholdsfortegnelse 1. OM FORUMET... 3 MEDLEMSKAP... 3 LANDSMØTET... 3 STYRET... 3 DAGLIG DRIFT OG LEDELSE... 4 2. STRATEGIPLAN... 5 3.

Detaljer

Juridiske problemstillinger knyttet til vinterdrift

Juridiske problemstillinger knyttet til vinterdrift Juridiske problemstillinger knyttet til vinterdrift spesielt vinterdrift i bystrøk ( Ansvarsforhold, erstatningssaker, plikter etc.) Ann-Janette Hansen, Fredrikstad kommune Disposisjon Definisjon og avgrensninger

Detaljer

DRIFTSASSISTANSEN FOR VANN OG AVLØP. RICA SEILET HOTELL MOLDE. VA KONFERANSEN 2013. AKTUELLE JURIDISKE SPØRSMÅL. 30. OG 31. MAI 2013.

DRIFTSASSISTANSEN FOR VANN OG AVLØP. RICA SEILET HOTELL MOLDE. VA KONFERANSEN 2013. AKTUELLE JURIDISKE SPØRSMÅL. 30. OG 31. MAI 2013. DRIFTSASSISTANSEN FOR VANN OG AVLØP. RICA SEILET HOTELL MOLDE. VA KONFERANSEN 2013. AKTUELLE JURIDISKE SPØRSMÅL. 30. OG 31. MAI 2013. Advokat Guttorm Jakobsen Advokatfirmaet Guttorm Jakobsen AS Kongsveien

Detaljer

Klimaendringer og kritisk infrastruktur.

Klimaendringer og kritisk infrastruktur. Klimaendringer og kritisk infrastruktur. Det nasjonale klimatilpasningssekretariatet og programmet Framtidens byer er initiativ for å tilpasse seg klimaendringene. Hva konkret bør man gjøre? Trondheim

Detaljer

Separering og tilknytning av private avløpsledninger. veileder

Separering og tilknytning av private avløpsledninger. veileder Separering og tilknytning av private avløpsledninger veileder I Sandnes går du fram slik ved separering/tilknytning av avløp Ord og uttrykk - forklaring - Avløp/Avløpsvann: Brukes om vann som slippes ut,

Detaljer

Interkommunal VA-norm i Rogaland. - status og veien videre

Interkommunal VA-norm i Rogaland. - status og veien videre Interkommunal VA-norm i Rogaland - status og veien videre Om Rogaland og Stavanger Norsk Vanns VA-norm Felles normer i Rogaland Veien videre Om Rogaland og Stavanger Norsk Vanns VA-norm Felles normer i

Detaljer

Uansett utfordring, holder våre løsninger deg på tørr grunn. Xylem Pumpeutleie er løsningen når vannet er en utfordring!

Uansett utfordring, holder våre løsninger deg på tørr grunn. Xylem Pumpeutleie er løsningen når vannet er en utfordring! Uansett utfordring, holder våre løsninger deg på tørr grunn Xylem Pumpeutleie er løsningen når vannet er en utfordring! Ingen gjør det bedre enn oss når det gjelder flytting av vann. Alt fra planlegging,

Detaljer

Maksimal utnyttelse er i planforslaget satt til 150 % BRA. Parkeringsareal inngår i BRA.

Maksimal utnyttelse er i planforslaget satt til 150 % BRA. Parkeringsareal inngår i BRA. BERGEN KOMMUNE, ÅSANE BYDEL, LIAMYRENE. GNR. 207 BNR. 183 M. FL. VA-RAMMEPLAN. Vår referanse: 5813-notat VA-rammeplan Bergen, 17.01 2014 1. INNLEDNING Denne VA-rammeplan er utarbeidet som vedlegg til reguleringsplan

Detaljer

kommune og selskap v/arne Haarr, Norsk Vann

kommune og selskap v/arne Haarr, Norsk Vann Årskonferansen 1-2 september 2015 Norsk Vanns bærekraftprosjekt: Verktøy, nytteverdi og potensiale for den enkelte 1 kommune og selskap v/arne Haarr, Norsk Vann Norsk Vanns vedtekter, 3 Formål «Selskapet

Detaljer

Innspill til forskrift til vegloven 32 fra eierne av infrastruktur i veggrunn Mai 2010

Innspill til forskrift til vegloven 32 fra eierne av infrastruktur i veggrunn Mai 2010 Infrastruktur i veggrunn Innspill til forskrift til vegloven 32 fra eierne av infrastruktur i veggrunn Mai 2010 1 Status i dag Offentlig veggrunn er en viktig ressurs for fremføring av all annen infrastruktur.

Detaljer

Nytt fra Norsk Vann. (dvs. hvilken nytte har dere av medlemskapet ) Av Toril Hofshagen, Norsk Vann

Nytt fra Norsk Vann. (dvs. hvilken nytte har dere av medlemskapet ) Av Toril Hofshagen, Norsk Vann Nytt fra Norsk Vann (dvs. hvilken nytte har dere av medlemskapet ) Av Toril Hofshagen, Norsk Vann 1 Norsk Vann er en medlemsstyrt interesse- og kompetanseorganisasjon Vi hjelper medlemmene å ivareta sine

Detaljer

VA-dagene for Innlandet 2009 Antatte Risikofaktorer på ledningsnettet

VA-dagene for Innlandet 2009 Antatte Risikofaktorer på ledningsnettet VA-dagene for Innlandet 2009 Antatte Risikofaktorer på ledningsnettet Hvorfor kartlegge risikofaktorer 1 Hvordan kartlegge/simulere problemer Områder med høyt vannforbruk, lavt trykk, høybrekk med mer

Detaljer

267-322. Tomasjordneset

267-322. Tomasjordneset Klimaendringer Økt robusthet i forhold til økt overflateavrenning Hvorfor må og hvordan kan VA-virksomhetene delta i samfunnsplanleggingen? VAnndammen 9- og 10. november 2010 Rune Lejon Planlegger, Vann

Detaljer

FANTASTISK FORNYING GJØR DEG KLAR TIL EN. AV BYDELEN MORTENSNES Viktig informasjon til deg som bor på Mortensnes!

FANTASTISK FORNYING GJØR DEG KLAR TIL EN. AV BYDELEN MORTENSNES Viktig informasjon til deg som bor på Mortensnes! GJØR DEG KLAR TIL EN FANTASTISK FORNYING AV BYDELEN MORTENSNES Viktig informasjon til deg som bor på Mortensnes! I løpet av de nærmeste årene skal Mortensnes få nye vannrør, kloakk rør, dreneringsrør,

Detaljer

Vann og avløp i byggetillatelse. Plan- og bygningslovkonferansen. 30. oktober 2014

Vann og avløp i byggetillatelse. Plan- og bygningslovkonferansen. 30. oktober 2014 Vann og avløp i byggetillatelse Plan- og bygningslovkonferansen 30. oktober 2014 Gjertrud Eid, Norsk Vann Norsk Vann En interesseorganisasjon for vannbransjen. Bidrar til å oppfylle visjonen om rent vann

Detaljer

HÅNDTERING AV FORURENSNINGER FRA OVERVANN-UTSLIPP TIL VASSDRAG HVEM ER FORURENSNINGSMYNDIGHET OG HVORDAN SKAL DETTE IVARETAS?

HÅNDTERING AV FORURENSNINGER FRA OVERVANN-UTSLIPP TIL VASSDRAG HVEM ER FORURENSNINGSMYNDIGHET OG HVORDAN SKAL DETTE IVARETAS? HÅNDTERING AV FORURENSNINGER FRA OVERVANN-UTSLIPP TIL VASSDRAG HVEM ER FORURENSNINGSMYNDIGHET OG HVORDAN SKAL DETTE IVARETAS? v/ SIMON HARALDSEN, FYLKESMANNEN I OSLO OG AKERSHUS Norsk vann forening Oslo

Detaljer

Forsikringsdagene Hamar 2015. Aktuelle temaer og eksempler fra skadeoppgjør

Forsikringsdagene Hamar 2015. Aktuelle temaer og eksempler fra skadeoppgjør Forsikringsdagene Hamar 2015 Aktuelle temaer og eksempler fra skadeoppgjør Tema Storskader så langt i år Problemstillinger knyttet til kommuners ansvar ved arealplanlegging og byggetillatelser Nytt innen

Detaljer

Fakta om Xylem pumpeutleie. Gode råd til alle pumpebrukere

Fakta om Xylem pumpeutleie. Gode råd til alle pumpebrukere Pumpeutleie Fakta om Xylem pumpeutleie Lønnsomhet Ofte kan det lønne seg å leie. Leien er lav og du kan gjennomføre arbeidet med mindre innsats av egenkapital, da Xylem i realiteten låner deg de pengene

Detaljer

HANDLINGSPLAN 2006-2007 Forum for Offentlige Bygg og Eiendommer

HANDLINGSPLAN 2006-2007 Forum for Offentlige Bygg og Eiendommer 1 HANDLINGSPLAN 2006-2007 Forum for Offentlige Bygg og Eiendommer Vedtatt av hovedstyret i møte 1.12.2005. Behandlet av FOBEstyret i møte 13.1.2006. MÅL / GJENNOMFØRING HOVEDMÅL: FOBE skal være det ledende

Detaljer

VELKOMMEN TIL INFORMASJONSMØTE Vann- og avløpsanlegg Hommersåk - Ims

VELKOMMEN TIL INFORMASJONSMØTE Vann- og avløpsanlegg Hommersåk - Ims VELKOMMEN TIL INFORMASJONSMØTE Vann- og avløpsanlegg Hommersåk - Ims Disse deltar på møtet fra Sandnes kommune: Monica N. Nesse, forurensningsmyndighet og myndighetsutøvelse E-post: monica.nesse@sandnes.kommune.no,

Detaljer

Vann for livet. Sanitærløsninger for bedre helse og miljø. VA-utfordringer i en norsk vekstkommune Fjell.

Vann for livet. Sanitærløsninger for bedre helse og miljø. VA-utfordringer i en norsk vekstkommune Fjell. Vann for livet Sanitærløsninger for bedre helse og miljø VA-utfordringer i en norsk vekstkommune Fjell. Sverre Ottesen, daglig leder i FjellVAR as sverre.ottesen@fjellvar.as Disposisjon. Om Fjell kommune

Detaljer

RAMMEPLAN FOR VANN OG AVLØP

RAMMEPLAN FOR VANN OG AVLØP Veileder for utarbeidelse av RAMMEPLAN FOR VANN OG AVLØP STAVANGER KOMMUNE 26.8.2015 Bakgrunn I henhold til gjeldende kommuneplan, vedtatt av Stavanger bystyre 15.6.2015, skal det utarbeides rammeplan

Detaljer

Statens vegvesen. Behandlende enhet: Saksbehandler/innvalgsnr: Vår referanse: Deres referanse: Vår dato:

Statens vegvesen. Behandlende enhet: Saksbehandler/innvalgsnr: Vår referanse: Deres referanse: Vår dato: Statens vegvesen Modum kommune Postboks 38 3371 VIKERSUND Behandlende enhet: Saksbehandler/innvalgsnr: Vår referanse: Deres referanse: Vår dato: Region sør Arne Gunnar Sem - 32214457 2014/023341-004 2014/1501

Detaljer

Vann- og avløpssektoren. Utfordringer og muligheter

Vann- og avløpssektoren. Utfordringer og muligheter Vann- og avløpssektoren Utfordringer og muligheter 1 Norske VA-fakta 2 Nok vann til å forsyne hele verdens befolkning med drikkevann (150 l/p*d) 1.600 vannverk som produserer drikkevann 2.600 avløpsanlegg

Detaljer

Program for bedre vann. Trude Haug

Program for bedre vann. Trude Haug Program for bedre vann Trude Haug 1 Program for bedre vann Utarbeide et «program for bedre vannkvalitet», som skal vedtas av fylkestinget. Begge Driftsassistansene vil tilhøre programmet Målforslag: Sikre

Detaljer

To kommuner to klimatilpasningsambisjoner: Dialogforedrag og erfaringsutveksling.

To kommuner to klimatilpasningsambisjoner: Dialogforedrag og erfaringsutveksling. To kommuner to klimatilpasningsambisjoner: Dialogforedrag og erfaringsutveksling. Terje Lilletvedt, Kristiansand kommune Hogne Hjelle, Bergen kommune Norsk Vanns årskonferanse 1. 2. september 2015 Kommuneplanens

Detaljer

Bybanen i Bergen Konsekvenser for VA

Bybanen i Bergen Konsekvenser for VA Bybanen i Bergen Konsekvenser for VA Hogne Hjelle, Bergen kommune, Vann- og avløpsetaten VA-dagane på Vestlandet 23. 24. september 2009 Vann- og avløpsetaten Fjøsangerveien 68 Pb. 7700 5020 Bergen www.bergenvann.no

Detaljer

BENCHMARKING I VANN- OG AVLØPSBRANSJEN. Bjørn Skulstad, Ålesund kommune

BENCHMARKING I VANN- OG AVLØPSBRANSJEN. Bjørn Skulstad, Ålesund kommune BENCHMARKING I VANN- OG AVLØPSBRANSJEN Bjørn Skulstad, Ålesund kommune Benchmark(ing) = et uttrykk som er brukt der man innen organisasjoner evaluerer sin virksomhet i forhold til de som man oppfatter

Detaljer

Alta-dommen om forurensningslovens 24 a og sanitærreglementene. Advokat Jardar Aas, Gjensidige Forsikring ASA Gardermoen, 23.

Alta-dommen om forurensningslovens 24 a og sanitærreglementene. Advokat Jardar Aas, Gjensidige Forsikring ASA Gardermoen, 23. Alta-dommen om forurensningslovens 24 a og sanitærreglementene Advokat Jardar Aas, Gjensidige Forsikring ASA Gardermoen, 23. november 2011 Tyttebærsti-dommen kommunens ansvar ved forsømt vedlikehold Høyesteretts

Detaljer

NOU 2015:16 Overvann i byer og tettstedersom problem og ressurs

NOU 2015:16 Overvann i byer og tettstedersom problem og ressurs Moss kommune NOU 2015:16 Overvann i byer og tettstedersom problem og ressurs Tiltak for å redusere skadevirkningene må planlegges Endret klima, mer totalnedbør, mer intens nedbør Ekstreme nedbør, tette

Detaljer

Fastsettelse av tilknytningsgebyr

Fastsettelse av tilknytningsgebyr Vår referanse: Saksbehandler: Dato: 2014/30-6-231 Elin Dolmseth 06.05.2014 Fastsettelse av tilknytningsgebyr Utvalg Utv.saksnr. Møtedato Administrasjonsutvalget 37/14 27.05.2014 Lokalstyret 38/14 17.06.2014

Detaljer

Overvannshåndtering ved mer vann og våtere klima. Konsekvenser for bygningene.

Overvannshåndtering ved mer vann og våtere klima. Konsekvenser for bygningene. Overvannshåndtering ved mer vann og våtere klima. Konsekvenser for bygningene. Nasjonalt fuktseminar 2012 Oslo Teknologi for et bedre samfunn 1 Agenda Effektene av klimaendringer i kaldt klima Hva skjer

Detaljer

I veien for hverandre

I veien for hverandre Kommunalteknikk 2008 30.oktober 2008 I veien for hverandre Sivilingeniør Christen Ræstad Strøtvetveien 2 B, 3014 Drammen, rastad @ online.no, 32 83 92 90 1?? CR 2 En komplisert infrastruktur Krysset Karl

Detaljer

Norsk Vann verktøy Siste nytt om regelverksutviklingen. Viktige VA-utfordringer for framtida Elin Riise, jurist i Norsk Vann

Norsk Vann verktøy Siste nytt om regelverksutviklingen. Viktige VA-utfordringer for framtida Elin Riise, jurist i Norsk Vann Norsk Vann verktøy Siste nytt om regelverksutviklingen 1 Viktige VA-utfordringer for framtida Elin Riise, jurist i Norsk Vann 2 Hvordan står det egentlig til? 3 Men store investeringsbehov Gjenanskaffelsesverdi:

Detaljer

INFRASTRUKTUR - STORSVINGEN VEST

INFRASTRUKTUR - STORSVINGEN VEST UTBYGGINGSAVTALE MELLOM MERIDIAN EIENDOMSUTVIKLING AS, SOM UTBYGGER OG HAMMERFEST KOMMUNE OM INFRASTRUKTUR - STORSVINGEN VEST Nedenfor er partene kalt: Meridian Eiendomsutvikling AS - Utbygger Hammerfest

Detaljer

Vår visjon - Rent vann til folk og fjord

Vår visjon - Rent vann til folk og fjord Vår visjon - Rent vann til folk og fjord Komite KMBY 06.12.11 VA 1 Vann- og avløpsetaten Fjøsangerveien 68 Pb. 7700 5020 Bergen www.bergenvann.no VA-etatens oppgaver er å sørge for: God, tilstrekkelig

Detaljer

UTBYGGINGSAVTALE MELLOM. Aasheim Bygg og Eiendomsprosjekt AS, eier av gnr/bnr 93/22 (betegnet utbygger) Org nr. 998 700 752

UTBYGGINGSAVTALE MELLOM. Aasheim Bygg og Eiendomsprosjekt AS, eier av gnr/bnr 93/22 (betegnet utbygger) Org nr. 998 700 752 UTBYGGINGSAVTALE Utkast revidert 27.5.2013/Nannestad kommune/rs MELLOM Aasheim Bygg og Eiendomsprosjekt AS, eier av gnr/bnr 93/22 (betegnet utbygger) Org nr. 998 700 752 OG Nannestad kommune (betegnet

Detaljer

Tolkningsavklaring vedrørende begrepet undervisningstime og kravet om introduksjonsprogram på full tid etter introduksjonsloven

Tolkningsavklaring vedrørende begrepet undervisningstime og kravet om introduksjonsprogram på full tid etter introduksjonsloven Ifølge liste Deres ref Vår ref Dato 14/458 12.01.2015 Tolkningsavklaring vedrørende begrepet undervisningstime og kravet om introduksjonsprogram på full tid etter introduksjonsloven Departementet viser

Detaljer

Dønna kommune. Vedlikeholdsplan. vannverket

Dønna kommune. Vedlikeholdsplan. vannverket Dønna kommune Vedlikeholdsplan vannverket 2014-2018 1 Innhold Orientering... 3 Om planen... 3 Gjeldende forskrift godkjenning... 3 Vedlikeholdsplanens innhold... 3 Dagens vannforsyning og framtidige behov...

Detaljer

ecocirc XL og XLplus sirkulasjonspumper

ecocirc XL og XLplus sirkulasjonspumper ENERGIEFFEKTIVE SIRKULASJONSPUMPER I ENKEL OG TVILLINGUTFØRELSE, I STØPEJERN ELLER BRONSE FOR VARME- OG KJØLEANLEGG I STØRRE BYGNINGER ecocirc XL og XLplus sirkulasjonspumper Nøyaktig den sirkulasjonspumpen

Detaljer

Forvaltningsreformen hvem har ansvar for sykkeltrafikken og hvordan samarbeides det? Gyda Grendstad Statens vegvesen Vegdirektoratet

Forvaltningsreformen hvem har ansvar for sykkeltrafikken og hvordan samarbeides det? Gyda Grendstad Statens vegvesen Vegdirektoratet Forvaltningsreformen hvem har ansvar for sykkeltrafikken og hvordan samarbeides det? Gyda Grendstad Statens vegvesen Vegdirektoratet Forvaltningsreformen 1.1.2010 Mer fylkesveg mindre riksveg OFFENTLIG

Detaljer

Trondheim. Møre og Romsdal. Bergen. Oslo

Trondheim. Møre og Romsdal. Bergen. Oslo Trondheim Møre og Romsdal Bergen Oslo Innholdsfortegnelse 1. Tiltak K1 Nasjonalt utviklingsprosjekt i fylkeskommunar og kommunar... 3 2. Organisering og forankring... 3 3. Oppnådde resultat... 3 Hovudmål

Detaljer

Ledningsfornyelse i norske kommuner

Ledningsfornyelse i norske kommuner Hallingtreff 2016 Ledningsfornyelse i norske kommuner 1 v/toril Hofshagen, Norsk Vann Holder kommunene høyt nok tempo? Nei, ikke på landsbasis 2 Status nasjonalt (KOSTRA 2014) 43.800 km komm. vannledninger

Detaljer

BA-avfall og kommunenes kontroll. Entreprenørenes erfaringer resultater fra spørreundersøkelse jan.-feb. 2013

BA-avfall og kommunenes kontroll. Entreprenørenes erfaringer resultater fra spørreundersøkelse jan.-feb. 2013 BA-avfall og kommunenes kontroll. Entreprenørenes erfaringer resultater fra spørreundersøkelse jan.-feb. 2013 Randi Aamodt, næringspolitisk rådgiver MEF Spørreundersøkelse blant MEF-medlemmer 348 bygge-

Detaljer

Forskrift 12. juni. 2012, om Tilknytningsplikt til kommunal vannforsyning, Karlsøy kommune, Troms.

Forskrift 12. juni. 2012, om Tilknytningsplikt til kommunal vannforsyning, Karlsøy kommune, Troms. Forskrift 12. juni. 2012, om Tilknytningsplikt til kommunal vannforsyning, Karlsøy kommune, Troms. Fastsatt av Karlsøy kommunestyre den 12.6.2012. med hjemmel i: Lov av 27. juni 2008 om planlegging og

Detaljer

(13) Grøftefrie løsninger. NoDig.

(13) Grøftefrie løsninger. NoDig. (13) Grøftefrie løsninger. NoDig. Bruk av NoDig-metoder for å redusere graveomfang og anleggsvarighet Magnar Sekse, VA-etaten - Bergen kommune Infrastrukturdagene 2010, 11.febr.ms 1 Hva kjennetegner NoDig-løsninger.

Detaljer

Pålegg om tilknytning til v/a- ledning

Pålegg om tilknytning til v/a- ledning Pålegg om tilknytning til v/a- ledning For eksisterende byggverk Lovens vilkår Saksbehandlingen Magne Djup Lovens vilkår i 27-1.2 og 27-2.2. Når oppstår plikten? «Bygning» jf. 30-6 Ledning over eiendommen,

Detaljer

Høringsuttalelse til forslag til reviderte selvkostretningslinjer

Høringsuttalelse til forslag til reviderte selvkostretningslinjer Kommunal- og regionaldepartementet Postboks 8112, Dep. 0032 Oslo Øvre Vollgt. 6 0158 Oslo Tlf: +47 24 14 66 00 Fax: +47 24 14 66 01 www.avfallnorge.no post@avfallnorge.no DNB NOR, konto: 1607.51.16520

Detaljer

Årskonferansen. Norsk Vann. 2. 3. september 2013

Årskonferansen. Norsk Vann. 2. 3. september 2013 Norsk Vann Årskonferansen 2. 3. september 2013 Velkommen til Årskonferansen i Bergen Norsk Vanns årskonferanse 2013 holdes i Bergen 2. og 3. september. Benytt anledningen til å treffe gode kollegaer og

Detaljer

VEDTEKTER. for interesselaget

VEDTEKTER. for interesselaget VEDTEKTER for interesselaget STORHAUG HYTTEFORENING Formål Interesselaget Storhaug hytteforening er en sammenslutning av hytteeiere som har som formål å sikre god helårs atkomst til sine hytter, god og

Detaljer

UTBYGGINGSAVTALE. 2.2. Kommunen har ikke ansvar utover det som fremgår av denne avtalen.

UTBYGGINGSAVTALE. 2.2. Kommunen har ikke ansvar utover det som fremgår av denne avtalen. UTBYGGINGSAVTALE 1. PARTER Mellom Lyngdal handelspark AS (senere kalt utbygger) NO 995 671 115 MVA og Lyngdal kommune (senere kalt kommunen) NO 946 485 764 MVA er det inngått følgende avtale vedrørende

Detaljer

(2) Hva er våre utfordringer?

(2) Hva er våre utfordringer? Infrastrukturdagene 2011 9.-10.februar 2011 Rørledninger, kabler og asfalt i veigrunnen (2) Hva er våre utfordringer? Sivilingeniør Christen Ræstad Strøtvetveien 2 B, 3014 Drammen rastad @ online.no 917

Detaljer

1. INNLEDNING. Vegloven av 21. juni 1963 om vegar (veglova) har inntatt regler om byggverk mm. avkjørsel, gjerde og grind i kapittel V i loven.

1. INNLEDNING. Vegloven av 21. juni 1963 om vegar (veglova) har inntatt regler om byggverk mm. avkjørsel, gjerde og grind i kapittel V i loven. VEIJUS. FORHOLDET MELLOM PRIVAT EIENDOM OG VEIGRUNN OM BYGGEGRENSER, SIKT OG AVKJØRSLER. AKTUELLE DOMMER SISTE ÅR. KOMMUNEVEGDAGENE 2013 25. APRIL 2013. Advokat Guttorm Jakobsen Advokatfirmaet Guttorm

Detaljer

VANN OG AVLØP DRIKKEVANN - KOMMUNENS FORPLIKTELSER. 1. Levere drikkevann som næringsmiddel

VANN OG AVLØP DRIKKEVANN - KOMMUNENS FORPLIKTELSER. 1. Levere drikkevann som næringsmiddel VANN OG AVLØP DRIKKEVANN - KOMMUNENS FORPLIKTELSER 1. Levere drikkevann som næringsmiddel Vannkvalitet Drikkevann skal, ved uttak fra kommunal ledning, oppfylle krav stilt i Drikkevannsforskriften, dvs.

Detaljer

Rapport etter forurensningstilsyn ved Sellikdalen avløpsanlegg

Rapport etter forurensningstilsyn ved Sellikdalen avløpsanlegg Vår dato: 10.11.2014 Vår referanse: 2014/6805 Arkivnr.: 461.2 Deres referanse: Roar Jarness / Bjørn Næss Saksbehandler: Håkon Dalen Kongsberg kommune Postboks 115 3602 Kongsberg Innvalgstelefon: 32266826

Detaljer

KS som interesseorganisasjon og kompetansebase Verran, temamøte kommunestyret, 29. januar 2015

KS som interesseorganisasjon og kompetansebase Verran, temamøte kommunestyret, 29. januar 2015 KS som interesseorganisasjon og kompetansebase Verran, temamøte kommunestyret, 29. januar 2015 Marit Voll, fylkesleder KS Nord-Trøndelag og Marit Moe, spesialrådgiver, KS Nord-Trøndelag KS og kommunene,

Detaljer

Kurs om nytt regelverk på avløpsområdet 2006. Et samarbeid mellom fylkesmannen og NORVAR. Avløpsnett

Kurs om nytt regelverk på avløpsområdet 2006. Et samarbeid mellom fylkesmannen og NORVAR. Avløpsnett Kurs om nytt regelverk på avløpsområdet 2006 Et samarbeid mellom fylkesmannen og NORVAR Avløpsnett Av Jørund Ofte, Steinar Skoglund, Ragnar Storhaug og Terje Wikstrøm 05.04.06 1 Foredrag avløpsnett - Innhold

Detaljer

AVTALE OM DELTAKELSE I FAGLIG NETTVERKSGRUPPE INNEN VANNFORVALTNING MED SEKRETÆRBETJENING FRA NKF INFRASTRUKTUR

AVTALE OM DELTAKELSE I FAGLIG NETTVERKSGRUPPE INNEN VANNFORVALTNING MED SEKRETÆRBETJENING FRA NKF INFRASTRUKTUR AVTALE OM DELTAKELSE I FAGLIG NETTVERKSGRUPPE INNEN VANNFORVALTNING MED SEKRETÆRBETJENING FRA NKF INFRASTRUKTUR 1. INNMELDING Avtale mellom NKF infrastruktur og kommunen om innmelding til deltakelse i

Detaljer

Retningslinjer for vann og avløpsanlegg for boliger i uregulerte områder og fritidsboliger i Sandnes kommune

Retningslinjer for vann og avløpsanlegg for boliger i uregulerte områder og fritidsboliger i Sandnes kommune Retningslinjer for vann og avløpsanlegg for boliger i uregulerte områder og fritidsboliger i Sandnes kommune Vedtatt av Sandnes bystyre 16.11.2010. Hjemmelsgrunnlag for retningslinjene er: Plan- og bygningsloven,

Detaljer

Alle snakker om kommunesammenslåing. men hva skjer med kommunens egne ansatte?

Alle snakker om kommunesammenslåing. men hva skjer med kommunens egne ansatte? Alle snakker om kommunesammenslåing men hva skjer med kommunens egne ansatte? Alle snakker om kommunesammenslåing men hva skjer med kommunens egne ansatte?? Det er et spørsmål som sikkert mange medarbeidere

Detaljer

STRATEGIPLAN FOR NORSK KOMMUNALTEKNISK FORENING

STRATEGIPLAN FOR NORSK KOMMUNALTEKNISK FORENING STRATEGIPLAN FOR NORSK KOMMUNALTEKNISK FORENING 2012 2015 Vedtatt på hovedstyrets møte 8. desember 2011 INNHOLD Innledning... 3 Utfordringer... 3 Hovedmål og strategiske virkemidler... 4 Hovedmål 1: Kunnskapsleverandør...

Detaljer

Oksval vel veilag. Innkalling til generalforsamling i Oksval vel veilag 2012.

Oksval vel veilag. Innkalling til generalforsamling i Oksval vel veilag 2012. Oksval vel veilag Innkalling til generalforsamling i Oksval vel veilag 2012. Generalforsamlingen avholdes på NIF-huset ved Bergerbanen mandag 5. mars kl 1900. Vi ønsker alle medlemmer i Oksval vel veilag

Detaljer

Forskrift om utslipp av sanitært avløpsvann fra bolighus, hytter og lignende, Horten kommune, Vestfold

Forskrift om utslipp av sanitært avløpsvann fra bolighus, hytter og lignende, Horten kommune, Vestfold Forskrift om utslipp av sanitært avløpsvann fra bolighus, hytter og lignende, Horten kommune, Vestfold Hjemmel: Fastsatt av Horten kommunestyre dato - med hjemmel i forskrift 1. juni 2004 nr. 931 om begrensning

Detaljer

Norsk kommunalteknisk forening - Kommunevegdagene 2011: Tromsø, 23. mai 2011. Universell utforming av kommunale veger og ekstremvær:

Norsk kommunalteknisk forening - Kommunevegdagene 2011: Tromsø, 23. mai 2011. Universell utforming av kommunale veger og ekstremvær: Norsk kommunalteknisk forening - Kommunevegdagene 2011: Tromsø, 23. mai 2011 Universell utforming av kommunale veger og ekstremvær: Avrenning særlig sterkt regn og snøsmelting Avrenning fra vanlig regn

Detaljer

Planlegging av vanninfrastruktur for Oslo en by i vekst. 20. mars 2013 Arnhild Krogh

Planlegging av vanninfrastruktur for Oslo en by i vekst. 20. mars 2013 Arnhild Krogh Planlegging av vanninfrastruktur for Oslo en by i vekst 20. mars 2013 Arnhild Krogh Utfordringer Befolkningsvekst Byutvikling Klimaendringer må forvente mer nedbør og mer ekstremvær Aldrende infrastruktur

Detaljer

Miljøteknologisatsingen ved et veikryss Innlegg for Programrådet for miljøteknologi, NHD, Oslo

Miljøteknologisatsingen ved et veikryss Innlegg for Programrådet for miljøteknologi, NHD, Oslo Side 1 av 9 Nærings- og handelsdepartementet Innlegg 28. august 2013, kl. 09:20 Statssekretær Jeanette Iren Moen Tildelt tid: 14 min. Lengde: 1400 ord Miljøteknologisatsingen ved et veikryss Innlegg for

Detaljer

Tjenester og løsninger for ledninger i grunnen

Tjenester og løsninger for ledninger i grunnen Velkommen til kundeforum: Tjenester og løsninger for ledninger i grunnen Geomatikks kundeforum Tjenester og løsninger for ledninger i grunnen Geomatikks kundeforum Tjenester og løsninger for ledninger

Detaljer

Til medlemmene i NVTF INNKALLING TIL GENERALFORSAMLING 2014. Tirsdag 11. august 2015 kl.17.00 Hos Tekna, Dronning Mauds gate 15, Oslo

Til medlemmene i NVTF INNKALLING TIL GENERALFORSAMLING 2014. Tirsdag 11. august 2015 kl.17.00 Hos Tekna, Dronning Mauds gate 15, Oslo Til medlemmene i NVTF INNKALLING TIL GENERALFORSAMLING 2014 Tid: Sted: Tirsdag 11. august 2015 kl.17.00 Hos Tekna, Dronning Mauds gate 15, Oslo Saksliste: 1. Møtet settes 2. Godkjenning av innkalling og

Detaljer

Videre arbeid med kommunereformen

Videre arbeid med kommunereformen Statsråden Alle landets kommunestyrer Deres ref Vår ref Dato 15/4445 28.10.2015 Videre arbeid med kommunereformen Nå er det godt over ett år siden jeg inviterte alle kommuner til å delta i kommunereformen.

Detaljer