Høringssvar bypakke Kristiansund

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Høringssvar bypakke Kristiansund"

Transkript

1 Av Helge Karl Nyhamn Hajnal Side 1 av i alt 42 sider

2 1 Drøfting av overordnede mål 3 Ivareta identitet 3 Mulige eksisterende identitetsmarkører 4 En kompakt by 4 Opp og nedturer 4 Status Quo 6 Kvaliteter ved Kristiansunds opparbeidede identitet 7 Forbedringspunkter 8 Sammensetningen av en bypakke 9 Kvu-arbeidet 9 Forslag til utredningskonsepter 10 Byvedhav 10 Regionsenteret 10 Handelsbyen 10 Næringsbyen 10 Boligbyen 10 Knutepunktbyen 11 Kultur- og Miljøbyen 11 Samling av konseptene til en helhetlig bypakke 11 2 Veipakke 12 Over eller under Nordsundet og Gomabakken 13 Trasévalg innfartsvei 14 Sentrum 15 Vågen Hagelin Atlanten 16 Goma Oljeberget Vikansvingen 17 Løkkemyra 17 Innhold Flyplasskrysset Jørihaugen 18 Jørihaugen Sødalen 19 Mulighetsskisse Hagelin 20 Mulighetsskisse for påkobling av Talgsjøtunnelen 21 6 eksempler på hvordan byen kan nåes 21 1 Hagelin 21 2 Atlanten (Viadukten) 21 3 Vikansvingen 21 4 Dale 21 5 Løkkemyra (Rørgata) 21 6 Sommerro 21 Kryssløsninger 22 Planfrie kryss 23 Mulighetsskisser Vikansvingen og Nordlandskrysset 24 Mulighetsskisse Gomabakken 25 Mulighetsskisse fremtidig ringveiløsning med tverrforbindelse 26 3 Gang og sykkelveipakke 28 Fotgjengertiltak 28 Sykkelveiutbygging 28 Nærmiljø og knutepunktsatsning 28 Bilfrie soner 28 Mulighetsskisse sykkel og fotgjengerbro Vågen 28 4 Kollektivnett 29 Fly 30 Side 2 av i alt 42 sider Hurtigruten og kystekspressen 31 Gripruten 31 Sundbåten 32 Buss 33 Fortetting 33 Innfartsparkering 34 Knutepunktstrategi 34 Mulighetsskisse Dale 35 5 Regionutvikling 36 Langsiktig strategi 36 Kystvei nord for Ålesund 37 Knytte i hop to regioner via sykehus 39 Omdreiningspunkter 41 Utvikling av bo- og arbeidsmarkedsregion 41 Nedkorting av reisetid 41 Fortetting og tettstedsutvikling 41 Bedre tilgjengelighet 41 Variert boligbygging 41 Balansering av interessene 41 Interkommunalt samarbeid 41 6 Sluttord 42

3 1 Drøfting av overordnede mål Bypakken som skal utarbeides er tenkt å gi en «framtidig og helhetlig løsning for transportsystemet i Kristiansund». Statens vegvesen og Kristiansund kommune arrangerte 2. og 3. mai 2012 ett bypakkemøte. I den sammenheng ble det etterspurt «innspill til arbeidet med å utarbeide en bompakkeløsning fra Kristiansund, samt innspill til kommunens oppfølging av planstrategien angående innfartsveiprosjektet». Ønsket er med andre ord å se på sammenhengen mellom transportsystemer, veitrafikk, kollektivtrafikk, ferge/båt-trafikk, gang- og sykkeltrafikk. Byen skal knytes bedre sammen mellom Sentrum og Rensvik uten at Veisystemet blir en stengsel mellom bydelene. Det skulle vist utarbeides KVU som kunne ende opp med konkret bypakke. Ifølge beskrivelsen later det til at balansegangen mellom å ivareta kommunens identitet og utvikle Kristiansund som regionsenter. Puh, for en oppramsing. Underpunkter 1. Ivareta identitet 2. Mulige eksisterende identitetsmarkører 3. Kvaliteter ved Kristiansunds opparbeidede identitet 4. Forbedringspunkter Det later beklageligvis til at det viktigste er å unngå konseptvalgutredning. Den burde man kanskje sørget for tidligere all den tid behovet for avklaringer jo er skrikende. Det er ikke det at riktig løsning velges bort, men gode muligheter som uansett ville blitt forkastet i denne omgang kan ved neste korsvei bli svært så aktuelle så fremt det taes høyde for en slik utvikling i nåværende planlegging. Ivareta identitet Når det gjelder identitet så er det noe som er opparbeidet over lengre tid, en assosiativ forståelse av noe. Det er grunn til å tenke at Kristiansund kommune etter sammenslåingen med Frei har blitt en større kommune også når det gjelder identitet. Fra å ha vært norges tredje tettest befolkede kommune med nøye avmålte resurser for friområder, kompakt boligbygging og korte avstander ligner kommunen mer på andre byer av tilsvarende størrelser ved at størstedelen av arealet nå faktisk er svært så landlig og uutnyttet. Generelt sett later planleggere i byene til å være mer opptatt av å utnytte arealresursene effektivt enn tilsvarende kan sies om landkommuner. Etter kommunesammenslåingen har boligutbyggingen i hovedsak vært konsentrert rundt fortetting sentrumsnært, Draget, Jørihaugen, Frei sentrum - Omsundet. Med andre ord bygges byen mer og mer slik at områdene Nordøst på Frei fortettes i takt med den generelle urbaniseringen sentrumsnært, og i tråd med overordnede mål for sammensknytingen av byen og Rensvik. Utviklingen som foregår bidrar til å skape en identitet som et styrket regionsenter med ambisjoner. Kommunen fremstår også mer balansert enn Kristiansund og Frei gjorde hver for seg. Identitet kan ikke sees på som noe statisk eller uforanderlig. Derfor må alltid identitet vurderes opp mot ønsket om å bevare mot ønsket om endring. Skal kommunens identitet ivaretaes er det snakk om å definere hvilke verdier man ønsker å ta med seg og hvor man ønsker seg hen. For mye av den ene av disse på bekostning av den andre fører enten til forvitring eller rotløshet. Side 3 av i alt 42 sider

4 Mulige eksisterende identitetsmarkører Tre største bytettsted Møre (kilde SSB, tall fra 01. januar 2012) Mellomværftet (fotograf Olve Utne) Brente byer Sverre Pedersen Kristiansund Grip Stavkirke Kristiansund kommune kan defineres som regionsenter for Nordmøre, oljehovedstad i Midt-Norge, operabyen, ball- og klippfiskbyen, byen med de mange land, en noe eksotisk by i historisk forstand og med ganske stolte og patriotiske innbyggere. Klimatisk en bykommune nermest midt i havet med mye vær, hav, barsk natur omgitt av storhavet, fjorder, fjell, holmer og svaberg. I kristiansund finnes neppe dårlig vær, bare gode klær. En kompakt by Byen er kompakt og mellomstor i norsk sammenheng. Bytettstedet har en befolkningstetthet tilsvarende de større byene og en god del tettere enn andre mellomstore bytettsteder. Etterhvert som tettstedet Rensvik blir regnet som sammenbygd med bytettstedet Kristiansund vil for sammenligningens skyld nabobyene Molde og Kristiansund bytettsteder være temmelig lik i anntall innbyggere mens befolkningstettheten i Kristiansund vil ligge ca10% over Moldes som forøvrig også er en nokså tettbygd mellomstor by i norsk sammenheng. Opp og nedturer Opp i gjennom historien har Kristiansund vært en by som har ridd flere opp og nedturer. Byen ble til rundt Klippfiskindustrien. Kristiansund har mange både store og små fiskebrygger igjen. Noen av disse har fått fornyet liv i form av museumsdrift under Nordmøre Museum, andre som matserveringssteder, kulturarenaer eller renovert til hotellkompleks. I dag fremstår bryggene som symbol på den tid som skapte Kristiansund ved hjelp av mange arbeidsomme hender i fiskeindustrien, en industri som brått tok slutt på grunn av overfiske. Kristiansund utviklet seg til en av Norges største og viktigste byer i denne æraen og ble den dominerende kystbyen nord for Bergen. Side 4 av i alt 42 sider Kristiansund /km² Molde /km² Ålesund /km²

5 Av de norske byene som ble bombet under andre verdenskrig ble Kristiansund hardest råket. Store deler av gamle Kristiansund er borte og erstattet av det man kaller gjenreisningsbyen. Samtidig finner man også komplette miljø fra før bombingen intakt i dag, da særlig på østsiden av Inlandet, plysjbyen, øvre bydel, og Omagata på Nordlandet. De gamle husene i Kristiansund er hovedsaklig godt tatt vare på og Innlandet har de seneste årene i særlig grad blitt revitalisert. Østlige del av Omagata er på den andre side kommet i skyggen av virksomheten på Vestbase og forringes av dette naboskapet på grunn av mye aktivitet, trafikk, støy, tapt utsikt, utemiljø og biodiversitet i området. Gjenreisningsbyen er i all hovedsak inntakt. Gjenreisning etter en framsynt byplan i kombinasjon med stagnasjon i befolkningsutviklingen har gjort at sentrumsområdene har gjennomgått få endringer og gjenreisningsbyens fremtoning har således bestått. Kolapsen i fiskerinæringen og siden skipsindustrien bidro sterkt til stagnasjon. Videre førte overgangen fra sjø til land at Kristiansund havnet i ei bakevje i forhold til landfaste byer. Fra å være overlappende regionsenter med Trondheim for Ørland, Frøya, Hitra, Aure, Hemne og Surnadal/ Rindal nordover og sørover med Molde for østsiden av Sunndalsfjorden inklusiv Sunndalsøra, Eide, Gjemnes, ytre Fræna og kanskje Sandøy med Molde/Ålesund-, Ble Kristiansund mer og mer utilgjengelig i forhold til andre byer etterhvert som bil/buss overtok som transportmiddel i landsdelen. Fra at sjø, leier og fjorder var transportårer for fjordbåter eller at folk reiste med egen båt, ble disse til kostbare avskrekkende barrierer. 45-minuttersregioner i Møre og Romsdal Illustrasjon utarbeidet av Møre og Romsdal fylkeskommune hentet fra «Konseptvalgutredning: E39 Ålesund - Bergsøya» hos Statens vegvesen Bolig- og veibyggingen etter gjenreisningen bar preg av å være sosial, tilpasses terenget og nemsom samvittighetsfull utnytting av de sentrumsnære arealresursene. Randsonen ut mot Havet ble holdt av som friområde for byens befolkning. Vei, parkering, husstandard var overveiende nøktern og funksjonell. Det ble bygget tett og som en vifteform rundt samleveier. Lokalveinettet i disse områdene er fremdeles tilstrekkelig dimensjonert den dag i dag, i motsetning til hovedveinettet. På grunn av byplanleggingen på den tiden og at sentrale byområder hovedsaklig ble ferdig utbygd innen 1980-åra fremstår også disse områdene som intakte, tidstypiske og arealeffektive. I kristiansund kan man på grunn av de valg som ble tatt frem til 80-tallet i løpet av få minutters gange komme seg ut i uberørt natur ukjent for andre byer med lignende befolkningstetthet. Byens tredje inkarnasjon (etter klippfisk og gjenreisning) var som skipsindustriby og medbragte sosial usikkerhet på grunn av tidvis sviktende ordrereserver. I forhold til infrastrukturendringer og byplanleggingen flyttet virksomheter ut av sentrum til løkkemyra og Frei fikk det man på den tiden kalte sovebyer. Fergeforbindelsene til Nordre Nordmøre ble flyttet ut av sentrum og ny fergekai på Seivika endret reisetid og vaner. Mens Sentrum ble vernet for voldsomme inngrep ble det stilt få krav til byggestil og beplantning i det nye handels og industriområdet på Løkkemyra. Side 5 av i alt 42 sider

6 Løkkemyra fremstår fremdeles som en samling med varehus, verksteder, industrilokaler og handelsparker tilsynelatende satt opp etter fritt ønske fra utbyggers side. Mens veinettet er brukbart dimensjonert for aktiviteten i området, mangler området en plan for fortetting, oppgradering av utemiljø, blandet bolig-/handelssenterstrategi samt tilrettelegging for myke trafikanter. For eksempel savnes det et godt sentralt kollektivknutepunkt for overgang mellom kjøpesenter, lokalbussrute, regionbuss og direktebussmulighet mellom Sentrum og Løkkemyra. Byens arv etter åtti- og nittitallet er spredte boligområder på Frei og Dahle, skipsbyggingshaller etter Sterkoder, handels og industriparken på løkkemyra og Ricahotellet midt i siktlinjen til Langveien i Kristiansund. Byens til nå siste inkarnasjon er som Oljeby. Aktiviteten i Oljenæringen har ført til ny optimisme og at byen pr. dags dato er inne i en sterk vekstperiode som er forespeilet å øke på de neste tiårene. Fergefrie veikorridorer vestover og sørover gjør at bo- og arbeidsmarkedsregionene mellom Molde og Kristiansund overlappes/smelter sammen. Byen har fremdeles en stor utfordring i forhold til kommunikasjonene nordover til nordre Nordmøre inklusiv Trøndelagskysten, østover til Indre Nordmøre og Trondheim samt fergebarriere til Ålesund. Det bygges variert både blant selvbyggere så vel som større og mindre prosjekter over hele byen og nordøstre delen av Frei. Sentrumsnære prosjekter bidrar til fortetting og flere unge boende sentrumsnært. Flere godt betalte jobber, hvor det kreves høyere utdannelse, er med på å løfte byen på alle måter. Nye handelsparker, bedre økonomi hos folk, Averøytunellen, jobber og økt handel fører til kødannelser langs hovedinnfartsåren mellom Viadukten og Rensvik. Status Quo Fortetting, vitalisering, bygging av kjøpesenter, utvikling av kulturtilbud i sentrum kombinert med økt interesse/trend for urban livsstil holder liv i sentrum på tross av utflyttingen av virksomheter fra sentrum til Løkkemyra. Likevel,sentrum er, som i de fleste andre byer, svekket på grunn av biltilpassede kjøpesenter/handelsparker langs innfartsveiene. Vellykkede byer jobber målrettet med en knutepunktstrategi og styrt utbygging. Sistnevnte skjer i større grad i Kristiansund enn i sammenlignbare kommuner mens for førstnevnte tiltak savnes det tilstrekkelig satsning. Det er særlig tanken på å knyte sammen Sunbåt, Region-, Frei- og bybusstilbudet mer effektivt med tanke på overgang/korrespondanse/avgangshyppighet som kan gjøres mer effektivt og biddra til færre personkilometer i bil. Mens Kristiansund har dårligere veiforbindelse nordover enn potensialet skulle tilsi, bidrar kystekspressen og Hurtigruten vesentlig. Kristiansund er godt knyttet til den store verden med direkte flyruter til blant annet landets fire største byer. Det er veisektoren som er den største flaskehalsen for at Kristiansund skal kunne fungere som ett kraftfult regionsenter. Dette gjelder både kapasitetssvikt på parselene Rensvik-Viadukten, men også manglende landfastforbindelse over Talgsjøen, Halsafjorden med evt snarvei over Korsnesfjorden (Hengebru). Kristiansund kompenserer for barriærene enten ved at det ikke finnes andre gode alternativer og/eller ved å yte et variert tilbud og være med i regionbyggense samarbeidsfora/- organisasjoner for å skape positiv retning på beslutningsprosesser. En viktig identitetsfaktor i Kristiansund er at kommunen består av flere øyer/bydeler hvor lokal identitet utvikles og ivaretaes. Festivaler arrangeres på tre av de fire landene. Tahiti på innlandet, Marokkodagan på Nordlandet, mens på Kirkelandet eller i hele byen arrangeres Nordic Light, Kristiansund Kirke Kunst Kulturfestival og naturligvis Operafestuken. Kristiansundere er stolte av kontakten med fjerntliggende utland. Hvorvidt kommende lokale landkandidat Skorpa også utvikler lignende lokal identitet etter realisering av større boligprosjekt på øya er uvist, men det er både lov å håpe og legge Side 6 av i alt 42 sider

7 til rette for at så skjer. I mellomtiden kan man håpe at også Gomalandet koker i hop en sjarmerende festival, hvis eksotisk utland de enn identifiserer seg med. De har i alle fall nok ballast å hente inspirasjon fra. Kvaliteter ved Kristiansunds opparbeidede identitet Tett, nemsom og samvittighetsfull arealutnyttelse er vesentlig å videreføre for at byen skal utvikle seg til ett enda mer effektivt og kraftfult regionsenter i fremtiden. Faren for å gi etter for dårlig byplanlegging/tilfeldig utbygging er størst på Frei da man kan være fristet til å tenke at arealresursene er utømmelige der. Etter hvert som Løkkemyra blir fult utbygd står nå Kvernbergmyran for tur. Deretter er det stort sett bare Sødalen og Storbakken som har potensiale for å ta unna arealbehov for større virksomheter (begge tilfeller) og knutepunktsutvikling for handel, bolig og næring (kun Storbakken). Rensvik kan om gjennomgangstrafikken går i tunnel utvikles til et kraftfult bydelssenter over tid ved målrettet fortetning rundt ett knutepunkt med bolig og handelsutvikling. For eksempel kan etablering av ett handelsområde med utendørs gater og torg, lav hastighet og tilrettelegging for myke trafikanter biddra mot en slik målsetning. For å opprettholde standarden som stort sett gjør seg gjeldene for boligområdene i Kristiansund må man lage en overordnet grøntplan med hesikt å garantere alle byens borgere nærhet til uberørt natur og at denne kan kunne oppsøkes uten kryssing i trafikkert/trafikkfarlig vei. Kristiansund har stort sett mesteparten av knauser og fjell ivaretatt ved at vei og boligbygging har vært tilpasset terrenget. Dette er kvaliteter som er under konstant trussel fra dynamittsalvene til rasjonalitetstenkende vei og boligutbyggere. For å fortsatt ivareta tradisjonen om terengtilpasset bolig og veiutbygging må det stilles strengere krav til vei og boligutbygging i Kristiansund enn hva som er vanlig generelt i Norge. Kristiansund har allerede fått noen stygge skjæringer i ett ellers så jomfruelig øylandskap. Både kommune, veivesen og industriaktører bør lete etter mer skånsomme måter å gjøre naturinngrep enn hva som er gjort de siste årene, det tenkes da særlig på Vestbase og Husøya, men også tidligere synder i forbindelse med lokalitetene til Sterkoder på Dahle og Rica hotellet, På grunn av de begrenset tilmålte arealene Kristiansund har å by på og kurvaturkrav/stigningskrav for en tidsriktig/effektiv innfartsvei taler mye for å legge konfliktfylte strekninger i tunnel. Sundbåten er en svært identitetsskapende faktor i Kristiansund, det er også investert i å skape «blæst» om denne også til ett videre publikum enn de som kjenner byen. Den viktigste infrastrukturen ligger allerede i byen gratis i form av sund og havnebaseng som medium mens allmenninger og kaier er mulige holdeplasser. Stort sett er boligområder, kulturtilbud, bysentrum, kirker, servicetilbud, serveringssteder og rekreasjonsområder lett tilgjengelig fra sjøsiden i havnebassengene i Kristiansund. Sundbåtens eksistensgrunnlag er viktig å i vareta. Kristiansund har en streng funksjonalistisk gatestruktur i sentrum. Denne må ikke tukles med. Eventuelle radikale grep for å bedre tilkomst/ gjennomkjøring kan ikke bli en del av gatebildet da det vil redusere særegne kvaliteter som Kristiansund har og som er enestående i norsk sammenheng. I stedet er det viktig å kunne tilbakeføre en del av de grep som har vært gjort i senere år slik at mer av den opprinnelige rendyrkede stramheten i gateløp, fortau, fotgjengerområder, offentlige plasser-, gjenskapes. Mens Løkkemyra har fungert godt som et anarakistisk utviklingsområde for næringsinteressene i byen, er tiden i ferd med å løpe ut for en slik utvikling der. Byen må ta vare på sin raushet ovenfor næringsinteressen ved å etablere nytt større område hvor store og små etableringer kan skje Side 7 av i alt 42 sider

8 fortløpende. En handlingsplan for løkkemyra behøves slik at området fortsatt kan utvikles til gavn både for næringsdrivende og Kristiansunds befolkning. Løkkemyra er Kristiansunds motor for næringslivet og handelsstanden og bør fortsette med det i tandem med sentrum. Utvikling av boligfelt hvor trafikk fra småveien samles i lokal samlevei og så kobles på hovedveinettet i kommunen er er i tråd med verdier og identitet for Kristiansund. Nye boligfelt på Draga og Sommero er eksempler på at dette fortsatt er førende for byplanleggingen i Kristiansund. Forbedringspunkter Kristiansund har vesentlige forbedringspunkter på miljøsatsning og kollektivandel i forbindelse med persontransporten i kommunen. Knutepunktstrategi og styrt boligutbygging kan være med på å forbedre kollektivtrafikkgrunnlaget og gjøre kollektivtransport et attraktivt alternativ for mange som benytter privatbil i dag. Ett godt skykkelveinett vil avlaste veinettet og bidra til bedre helse, tilrettelegging for elbil med ladestasjoner kan få ned avgass- og lydforurenningen langs veien. Innfartsparkering kombinert med hyppige buss-, hurtigbåt- og sunbåtavganger kan være ett godt alternativ for bilister mot å kjøre hele veien til jobb. Kristiansund kan med målrettet satsning på disse områdene fremstå som en langt mer miljø- og fremtidsrettet by. Sundbåtens rutenettverk kan med fordel utvides til å dekke nye store utbyggingsområder og gamle områder med nytt spennende innhold. Sundbåten er en sterk identitetsbygger og er med på å bygge merkevaren kristiansund som reisemål hos potensielle turister. Sundbåten er også med på å dempe investeringsbehovet i nye veier og utbedring av gamle. Sykkel med på reisen er ikke noe problem. Dersom en satsning på sykkel+sundbåt skal ha noe for seg kan følgende gjøres: øke frekvens, ha gode sykkelveier til Sundbåtkaiene og utvide rutenettet. Det er også vesentlig ved en utvidelse av rutenettverket at minst to båter trafikkerer samtidig nettverket. Slik kan Sundbåten også med rette mentalt fungere som Kristiansunds bytrikk. Ved å få vekk mer av overflatetrafikken gjennom byen kan bydeler bedre knytes sammen og det vil i seg selv være identitetsstyrkende. Gomalandet er for eksempel nokså delt av innfartsveien i Gomabakken og inn. Det trengs gode trafikksikre tverrforbindelser for myke trafikanter. Melkvika er også problematisk. Støy, forurensning og køkjøring bør byttes med en effektiv transportkorridor hvor gjennomgangstrafikken fjernes helt fra Gomalandet og Melkvika. Løkkemyra må ha dobble kjørefelt i hver retning og på og avkjøringsramper i planfrie kryss. Tunnel under Rensvik/Jørihaugen og ny bru over Omsundet gjør det mulig å transformere eksisterende veiparsel til bygate/miljøgate. Styrke bysentrum gjennom utstrakt samarbeid med Averøy for å få til en godt styrt byvekst/byplanlegging for området Averøytunellen-Bruhagen samt Nordsida Sveggen-Økesnvågen-Bremsnes. Samarbeid med Averøy også for å utvikle langsiktig knutepunktstrategi mellom Bruhagen og Kristiansund. Stimulere til lik jevn befolkningsvekst på begge sider av sentrum for å motvirke svekking av bysentrum. Oppkobling av Talgsjøtunnelen nermest mulig sentrum for å sikre at regionsenterets tyngdepunkt styrkes i bysentrum, altså på Kirkelandet og rundt havnebassenget. Kanalisering av byveksten i tre retninger, altså Frei, Averøy og Tustna er ett svært viktig strukturelt grep for å sikre at byens sentrum forblir vitalt og attraktivt for omland. En viktig identitetsskaper er å gjøre Kristiansund til en ordentlig høyskoleby ved å utvide studietilbudet og sikre sentrumsnær eller sekundært knutepunktnær tomt/lokalitet for ett samlet campus. Holde av tomteareal til sakte men sikker utvikling av en velfungerende studentby (studenthybel-/ Side 8 av i alt 42 sider

9 leilighetshus), enten på campus eller sentralt knutepunkt. Om campus og studenthus lokaliseres på forskjellige steder er det bedre at campus ligger i sentrum enn motsatt da innpendling sørger for mer bruk av sentrumstilbudet enn utpendling trolig gjør. Dessuten bruker studenter sjeldnere bil enn andre. Mulige lokaliseringskandidater til fremtidig høyskolebygg kan primært være kiretomta på Kirkelandet som forøvrig er en velegnet tomt for såkalte praktbygg mellom Festivitet og kommende Opera og Kulturhus, med mulighet for gjensidig funksjonsdeling/-utnyttelse, - omgitt av Nerparken og stilt opp mot Kirkelandet Kirke. Evt. vil fremtidig sykehusstruktur kunne overflødiggjøre stor bygningsmasse i dagens sykehus i Kristiansund. Andre mulige lokaliseringer kan være ved/i folkeparken, Øvervågen, utvidelse av dagens lokalitet ved Volldammen/Løkkemyra, Kvernberget, Oljeberget, eller tett ved mulig relokalisering av akuttsykehus på Frei/Gjemnes sammen med en sykepleierutdanning kan være meningsfull. Fortrinnsvis vil en sentrumsnær lokalisering i større grad skape identitet rundt Kristiansund som høyskoleby. Nordmøre har også forskningsmiljø på Averøy og i Tingvoll. Ett ordentlig campus vil kunne fungere som institusjonell styrket ryggrad for forskermiljøene i distriktet. Selvstendige forskermiljø assosiert med høyskolen vil også skape identitet som kunnskapsby. Skape identitet som uteromsbyen ved å fylle bybildet med referanser til byens identitet og skape attraksjoner som strekker utenfor byens horisont. Siste forbedringsmoment er å skape identitet som regionbygger. Sammensetningen av en bypakke En bypakke skal inneholde en handlingsplan hvor det vises til de konkrete tiltak som skal gjennomføres. Gjennomføringsperioden kan være lang og finansieringen løpende slik at det må bestemmes en prioritert rekkefølge som følger de til enhver tids rådende økonomiske rammer. Bypakken må funderes i de formål og verdivalg som defineres for å gi tiltakene legitimitet. Det er snakk om vekting av hensyn og hvilken retning utviklingen skal ta. I hovedsak vil de konkrete tiltakene bestå av investering og utbygging av infrastruktur som veier, beplantning, oppstillingsplasser, sanering, miljøtiltak og finansiering av trafikkvridning vekk fra bil til kollektivtransport, sykkel- og gangveier. En bypakke gir i større grad enn klattvise utbedringer styring på hvilket fremtidssenario man skal bevege seg mot. Bypakken vil ha en prismodell og en inndekkingsmodell. De konkrete grep som er tatt i de større byene er blant annet at bilistene må betale mer og i større grad bidra til finansieringen av sykkelveier, kollektivtilbud og miljøtiltak. Kvu-arbeidet For Kvu bypakke Ålesund, hvor man tidsmessig ligger forran Kristiansund i planleggingen, har man laget flere ekstremkonsepter for bypakke og i motsats samlekonsept hvor man søker å avbalansere hensynene slik at en helhetlig kompromissløsning kan etableres. Hvor formålstjenlig en slik sammenligning av ekstremkonsept hvor samlekonseptet kan fremstå som eneste meningsfulle, er diskutabel. Det er mulig å se for seg konkurrerende konsepter basert på hva slags fremtidsby man ser for seg i stedet for hvilket transportmiddel/trafikantgruppe som det ensidig skal satses på. Rent demokratisk vil det også kunne være lettere for borgerne å engasjere seg i utarbeidelsen av bypakkene om man kan appelere til andre verdier enn bil vs. kollektivtilbud vs. myke trafikanter. I stedet kan sterke identitetsmarkører benyttes. Ved å gjøre ett slikt grep kan man få en langt mer kreativ prosess i forhold til å påpeke løsninger på problemområder og få pekt på positive muligheter fremover. En tradisjonell konseptoppdeling fører på den Side 9 av i alt 42 sider

10 andre side ofte til at utviklingen av kreative idéer stopper opp og man får en teknokratisk vurdering rundt bilvei vs. gang- og sykkelvei vs. kollektivsatsning. Dette blir som en politisk tvangstrøye hvor prosessen må tenkes innenfor en snever «innenfor-boksen» virkelighet hvor løpet er satt allerede før utredningsarbeidet er skikkelig i gang. Forslag til utredningskonsepter For å sikre at utredningsprosessen åpner for kreativitet og politisk medvirkning fra både den jevne medborger såvel som folkevalgt politiker følger her syv konseptforslag. Resultatet av disse kan samles i ett samlende konsept hvor da formålene i de syv konseptene avbalanseres mot hverandre for å skape en god helhet i bypakken. Byvedhav Konseptet handler om å utnytte de mulighetene som omflødd bykommune gir. Dette være seg sjøveis kommunikasjon, byens rolle som havneby, utvikling av båtruter og avlastningsmuligheter sjøen har for veitrafikken. En sentral del bør være å se på hvordan man best kan sikre gode byrom langs sjøkanten, hvordan sjøarealene ivaretaes og hvordan gang- og sykkel og veinettet i best mulig grad komplimenterer aktivitet og trafikk på sjøen. Regionsenteret Konseptet tar for seg hvordan byen kan utvikle seg mer til et attraktivt regionsenter og utvide rekkevidden. Forhold som bidrar til vekst også utenfor kommunen og generelt styrker regionen undersøkes og spesifiseres i konkrete tiltak. Forstørre Bo- og Arbeidsmarkedsregion kan være en viktig målsetning i dette konseptet. Handelsbyen Konseptet handler om å styrke Kristiansund som handelssenter og utviklingen av handelsområdene i byen. Man må se på infrastruktur som kollektivtilbud til de viktigste handelsstedene, parkeringsforhold i sentrum, knutepunktutvikling for handelssentra, myke trafikanter, bilavhending, befolkningstetthet i sentrum og nær de viktigste handelssentra. Plan for utvikling av gågater, torg og handelsgater, utvikling av handelsmessige regionsenterfunksjoner såvel som nærmiljøsatsning på bydelssenterutvikling. Næringsbyen I dette konseptet kan fokus være å styrke næringsinteressene og utviklingen fremover. Denne kan for eksempel se på arealbruk og hvordan transportsektoren kan få bedrede vilkår. Vurderinger rundt kollektivandel, parkeringsarealbehov og jobbpendling blir viktige premisser. Konseptet bør også kunne ta for seg hvordan tilretteleggingen av nye områder for næring medfører investeringsbehov for veibygging og kollektivtrafikken. Boligbyen I dette konseptet taes for seg befolkningsvekst, styrt boligbygging utvikling av gode nærmiljø, kvalitet/utnyttelse av kapasitet ved skoler, barnehager, friområder osv. Forhold som variasjon i boligtyper, standard, størrelser og proaktiv stimuli til utvikling av eie-/leiemarkedet. Klimatiske forhold kan også komme inn slik som at industriområder med fordel kan lokaliseres i områder som skråner mot nord og i skyggen for fjell, mens boligområder Side 10 av i alt 42 sider

11 fortrinnsvis utvikles der sol- og klimatiske forhold er gunstigst. En opprettholdelse av kristiansunds nåværende befolkningstetthet eller helst ytterligere fortetting bør legges til grunn her. Med en slik tilnerming vil det også være mulig å sikre nærhet mellom kommende boligområder og effektiv skole- og barnehagedrift. Samleveier kan da også utvikles til å kunne ta unna tilstrekkelig med lokaltrafikk og mating inn mot hovedinnfartsvei. Knutepunktbyen I dette konseptet kan det være fokus rundt utvikling av nærmiljø og hvordan distribusjonen av funksjoner i byen kan få byen til å fungere bedre både med tanke på grid-tankegang rundt trafikkavvikling og optimal utnyttelse av kollektivtrafikkresurser. Dette konseptet vil naturlig kunne ta for seg kvalitetsøkninger for nærmiljø og lokalisering/fortetting ved strategiske knutepunkt. I en slik konsepttanke vil man få frem beskrivelse av knutepunktfunksjoner og hvilke tiltak som fører til at man får utviklet sterke knutepunkt. Det er mulig å definere en styrt utvikling mot hvilke steder som egner seg å utvikle i prioritert rekkefølge og/eller utifra ønsket omfang. Knutepunktutviklingskonsept vil også kunne besvare spørsmål rundt hvor hvilke typer boenheter, gatestrukturer og utemiljø etableres. Det vil også kunne gi svar på hvordan økt trafikk kan overføres fra bil til buss, sykkel eller fots. Konsept med knutepunktsatsning kan også være med på å definere karraktervariasjon for forskjellige knutepunkt og spesifikke tiltak tilpasset hvert tilfelle. Kultur- og Miljøbyen Kultur- og Miljøbyen kan være et gangbart konsept hvor man ser på hvordan man kan tilrettelegge for miljøtiltak. Kollektivsatsning, gang- og sykkelveier, innfartsparkering, elbil fordeler og tiltak for begrensning av forrurensning blir da sentrale momenter. Det blir også sentralt å vurdere hvilke opplevelser byen har å by på og tilgjengeligheten til disse for byens befolkning. Ett mulig utredningsområde kan være utviklingen av det maritime miljøet i vågen opp mot trafikale løsninger og eventuell stedstilpasset boligbygging, hvor mye aktivitet kan for eksempel ett slikt område tåle før trafikale inngrep begynner å gå på bekostning av stedets iboende kvaliteter. Samling av konseptene til en helhetlig bypakke De forskjellige konseptene avbalanseres mot hverandre og innarbeides i en samlende helhetlig bypakke til slutt. Da konseptene delvis besvarer spørsmål unikt og dels komplimentært vil selve bypakken ha besvart langt flere spørsmål til sist enn hva en snevrere utredning med utgangspunkt i den enkelte trafikantgruppe gjør. Samtidig vil også de spørsmålene kunne besvares enda bedre da hele problemstillingen rundt utviklingen av en visjonær og fremtidsrettet bypakke tross alt også vil ta for seg de forskjellige trafikantgruppene innenfor hver av de forskjellige konseptene som vurderes. Det er derfor god grunn til å tro at en kreativ prosess rundt koseptvalgutredning både vil gi gode svar og sørge for den helhet man ønsker å legge til grunn for langtidsvalg for utviklingen av byens infrastruktur. Side 11 av i alt 42 sider

12 2 Veipakke Bebudet bypakke for Kristiansund hevdes å skulle møte skrikende behov for oppgradering av innfartsveien langs rv.70 mellom Sødalen og Viadukten i særdeleshet, men også helt inn til sentrum og langs Bolgvatnet. Selv om behovet for økt kapasitet på innfartsveien er overhengende er det ikke slik at en bypakke bare skal handle om veibygging, eller selve innfartsveien alene. Hele den trafikale situasjonen må sees i sammenheng i en bypakke. Det være seg trafikkmiljøtiltak, kollektivsatsning, myke trafikanters behov, grøntstruktur, byutvikling og distribusjon. En bypakke er gjerne delt i flere delpakker hvor innsatsen og tiltakene er tiltenkt forskjellige formål. Bypakken er gjerne oppdelt i en veidel ledsaget av en satsning på kollektivtrafikken og en rekke tiltak for de myke trafikantene så som syklende og gående i form av satsning på gang- og sykkelveier, under-/overganger, støyskjerming og så videre. Underpunkter 1. Trasévalg innfartsvei 2. Over eller under Nordsundet 3. Mulighetsstudie Hagelin 4. Mulighetsskisse for påkobling av Talgsjøtunnelen 5. Mulighetsskisse fremtidig ringveiløsning I forhold til veipakken så vil det være vesentlig å se på mulig endring av trasé for å få en mer effektiv og rett linjeføring. Hvorvidt innfartsveien i hovedsak skal være en hurtig veiparsel for trafikk gjennom sentrale deler av byen eller om den fortsatt skal ta seg av mye lokaltrafikk må besvares. Konsensus taler for at det blir tunnel under Jørihaugen og ny bro over Omsundet og at dagens trasé beholdes mellom Flyplasskrysset og Vikansvingen. De områdene hvor de største inngrepene kan forventes gir også størst rom for radikale grep. Det vil kunne gjelde både mellom Storbakken og Sødalen, Sødalen og Flyplasskrysset samt mellom Vikansvingen og Viadukten og sist sentrumstunnel. For førstnevnte vil innfartsveien innkortes mer jo lengre vest man velger å konstruere ny Omsundsbro, mens ift. Viadukten-Vikansvingen står spørsmålet på den ene side rundt hvorvidt veien skal gå over eller under Nordsundet og på den andre side hvor en eventuell tunnel skal dukke opp i dagen rundt Viadukten. Det er også et sentralt spørsmål om Kort vei til Atlanterhavsveien for å etablere effektiv transittkorridor og nærhet til sentrum, gjerne via sentrumstunnel, må vurderes opp mot hverandre og hvordan trafikken mellom disse kan tenkes organisert mest mulig effektivt. I debatten som har fulgt bypakkeprosessen i Kristiansund er foreløpig dobbling av kapasitet på dagens trasé med tunnel under «Oljeberget» til Nordsundbrua mot tunnel helt inn til Vågen/Hagelin mot et alternativt forslag om undersjøisk tunnel mellom Innlandet og Vadsteinsvika. Sistnevnte vil i liten grad avlaste trafikken mellom Rensvik og Sentrum og besvarer derfor heller ikke de problemer som er mest prekære å løse. På lang sikt, og i tråd med fremtidig byutvikling, kan imidlertid en slik løsning være fornuftig. Særlig som en tverrforbindelse i et fremtidig ringveisystem. Dette blir derfor drøftet sammen med mulig fremtidig ringvei herunder rekkefølge på delprosjekt for å oppnå en slik løsning. Med denne høringsuttalelse er det tatt for seg valg av løsning for innfartsvei, sentrumstunnel, andre store veisystem som kan betraktes som innfartsveier og hvordan disse kobles opp mot rv. 70. Trafikkmiljøtiltak for Rensvik er særlig fokusert på i sammen med forslag til ny trasé av vei Flatsetsundet - Flyplasskrysset. Trasé for hele innfartsveien mellom Sødalen og sørsundbrua blir drøftet i detalj med utgangspunkt i tunnel under Nordsundet. Valgt strategi er begrunnet i at det er på den måten lettere å få frem fremtidsrettede løsninger som andre valg ikke får frem like godt. Side 12 av i alt 42 sider

13 Over eller under Nordsundet og Gomabakken Alternativene som er forespeilet er å gjøre endringer fra dagens trasé ved enten bygge tunnel under Oljeberget og så føye til ny bro over Nordsundet med vei i dagen frem til Viadukten eller legge hele parselen fra Vikansvingen til ett eller annet sted i nærheten av Viadukten med hele parselen i tunnel under Oljeberget, Nordsundet og Gomalandet. Begge deler er mulig, men siden byen ikke har egen effektiv transittkorridor bør man gå for tunnell under Nordsundet og frem til Hagelin slik at man får rask overføring av trafikk mellom Averøy, Sentrum og Løkkemyra. Denne kan siden også inkludere påkobling av Talgsjøtunellen som gjør transittveisystemet komplett i Kristiansund. Dette utelukker ikke utvidelse av overflateveiene ved senere behov. Eventuellt kan en kombinasjon av bro over Nordsundet og tunnel under Gomabakken vurderes som et kombinasjonskonsept. Tabell med vurdering av dagens situasjon mot de to alternativene for delstrekning Vikansvingen - Viadukten K0: Utbedre dagens trasé K1: Tunnel under Oljeberget, ny bro over Nordsundet K2: Tunnel hele strekningen, også under Nordsundet K3: Over Nordsundet og under Gomabakken Fordeler Ingen tunneler Allerede opparbeidet vei Omgår melkvika Tar opp lokaltrafikken Tar vekk overflatetrafikk Rask og effektiv transittkoridor Som K1 + omgår Røsslyngveien Tar opp lokaltrafikken Tar opp lokaltrafikken Til nytte for kollektivtrafikken Talgsjøtunnel kan påkobles direkte Til nytte for kollektivtrafikken Får Sundbåten til å oppleves hurtig Bussholdeplasser langs hele traséen Færre biler i dagen gir miljøgevinst Adkomst Goma og Viadukten Flere hus får bli stående Adkomst Goma og Will. Dahls vei Sparer hus Sparer hus Ulemper Kapasitetssvikt, og kødannelser Trafikkstøy og forrurensning Lager trafikkbarriere gjennom byen Ineffektiv som transittkoridor Kostbar å bygge og drifte Trafikkoridor uten lokaltrafikk. Mindre effektiv transitt enn K2 Ekstra kostnad med tunnell Goma Mange kryss og rundkjøringer Dyr utbygging ift. tidbesparelsen Risiko ved brann i tunnel Liten tidsbesparelse Komplisert å utvide veibredden Svingete og inneffektiv trafikkavvikling Uheldige konsekvenser på Gomalandet Trafikk, støy og forurensning øker Blir mer attraktivt å kjøre bil Kostbart med evt tilkobling Goma Mange kryssløsninger Teknisk utfordrende løsning Goma og evt. tilkobling av Talgsjøtunnelen Vurdering Lite fremtidsrettet, håpløs situasjon i Melkvika med lyskryss i forhold til trafikkmengden. Vedvarende trafikkvekst vil gi uakseptabel trafikkavvikling. Løser køproblematikken, men ikke behovet for rask effektiv transittkorridor. Negative konsekvenser for Goma med rivning av hus og med enda en bro som skygger. Beste transittløsning om veien føres frem til Hagelin. Også det eneste kjente gode alternativet som en fremtidig Talgsjøtunnel med sikkerhet kan knyttes direkte opp mot. God transittflyt - høyere fart mulig. Kombinasjonsløsning hvor transitt og lokaltrafikken kjører på samme vei. Usikkerhet rundt hvorvidt det er mulig å koble på en fremtidig talgsjøtunnel gjør at dette alternativet evt. må utredes nøye. Side 13 av i alt 42 sider

14 Trasévalg innfartsvei Forslagene som her kommer har tatt som utgangspunkt at man bør finne strakeste linjeføring og unngå konflikt med boliger og naturområder med særlig verdi. Det er også tenkt at noen tilgrensende områder bør endre karrakter fra tettbygd strøk med massiv gjennomgangstrafikk til rolig by(dels)gatestrøk med torg og grøntanlegg. Det er også tenkt på hvordan trafikken skal flyte mest effektivt og hvordan lokalveier i størst mulig grad ikke skal bli belastet av gjennomgangstrafikk. Hovedsaklig følger trasé Sørsundbrua og entrer bytunnel nordvest for sykehuset går så under sentrum til dagens rundkjøring under Viadukten. En påkobling fra Devoldholmen er sentralt med. Innfartsveien fortsetter i dagen fra Viadukten til Rundkjøringen på Hagelin og derifra i tunnel under Nordsundet til Vikansvingen. Følger så dagens trasé til Flyplasskrysset hvor ny trasé skjærer lengre vest enn Veivesenets forslag. To nye bruer krysser Omsundet via Hansøya og så tunnel under Jørihaugen. Krysser dagens Rv.70 og går inn i Sødalen hvor det i enden blir en tunnel. Følger en østligere linjeføring enn dagens Rv.70 helt til den gjennopptar dagens trasé sør for Storbakken. I tillegg foreslås en tverrforbindelse mellom tidligere Frei Rådhus til Bolga som også blir del av planfri på-/avkjøringsramper i utløpet av Sødalen. Veien langs Bolgvatnet stenges for gjennomgangstrafikk av kjøretøy og området gjøres om til friluftsområde. Sykkelveitrasé kan legges her. Prestmyra nåes med bil fra sør. Området mellom Storbakken, Prestmyra, Flatsetsundet og Frei-stranda holdes av til fremtidig byutvikling og det lages en overordnet fremtidsplan for området for bolig og næringsutvikling. For å gi en god nok presentasjon av hele traséen presenteres disse som seks delstrekninger. Strekningen Sødalen - Flatsetsundet er utelatt i denne sammenheng da dagens veiløsning på strekningen ikke på langt nær er så prekært å få utbedret som resten strekningen Sødalen - Sørsundbroa. Den er likevel nevnt her for å peke på løsninger lenger frem i tid slik at man også kan berede grunnen for bypakker som i fremtiden vil kunne avløse den som nå er under utarbeiding. Det er klart at en omlegging av veien til Sødalen medfører at det blir liten vits å bruke penger på utbedring av dagens trasé. En langsiktig og helhetlig tenkning fordrer at man også har tenkt på hva som skal skje ved neste korsvei. Valgene man tar nå bereder grunnen for hvilke fremtidige valg man kan ta. Det er med andre ord ingenting i veien for å bestemme seg for en omlegging av traséen for det. Det ville vært en stor berikelse for byen om Bolgsvatnet ble stengt for gjennomgangstrafikk av kjøretøy, mens gående, syklende og skifarere fikk trygge bilfrie veier, stier og løyper i området og forøvrig tvers over sentrale deler av Freiøya. Side 14 av i alt 42 sider

15 Sentrum Hovedgrepene her er å sørge for en effektiv bytunnel under sentrum mellom Sørsundbrua og Viadukten. Denne har avkjøring i bunnen av Vågebakken direkte til Devoldholmen, rutebilstasjonen og Vågekaia. Ved å legge opp til lengre avkjøringsramper enn normalt kan parkeringshus i fjell også implementeres. Disse er markert med blå bakgrunn som P1 og P2 i illustrasjonen. I dette konseptet er det altså lagt opp til to underjordiske parkeringshus slik at disse kan bygges etterhvert som behovet for slike øker. Turkise områder er foreslått bygningsmasse utviklet til handelsformål og rutebilstasjon. Området nermest P1 kan med fordel kunne utvikles etter samme prinsipp som Storkaia Brygge og med direkte adkomst fra parkeringsanlegget P1. Det foreslåes også å forlenge Devoldholmenområdet retning piren og at det etableres bilfri uteplass i sørvestre hjørnet. Vågekaia kan få bryggepromenade langs kaikanten med lavereliggende seksjoner for bedret kontakt med sjøen. Rundkjøringer unngåes og sykehuset/ambulansemottak får direkte aksess til hovedveinettet. Det vil være krevende teknisk å legge veien rundt sykehuset, men trafikken vil da få en optimal flyt uansett hvor man har tenkt seg. Parkeringshusene i fjell gjør at man kan fjerne en del gateparkering i sentrumsgatene til fordel for mer gågate, flere torg og bredere fortau. Side 15 av i alt 42 sider

16 Vågen Hagelin Atlanten For at innfartsveien skal fungere optimalt som transitkorridor så bør den kobles opp mot rundkjøringen på Hagelin som forøvrig flyttes noen meter mot nord for å sørge for gode kurvaturer, sikt og tilstrekkelig lange avkjøringsramper. Det er sikkert andre tilsvarende løsninger hvor man kan unngå rundkjøring, men de vil være kostbare. For å sørge for mindre arealbruk til vei er veien til atlantenområdet lagt sammen med på-/ avkjøringsrampene for innfartsveien med rundkjøring over tunneltaket. Det antaes at dette er den minst kompliserte og også rimeligste løsningen for å legge innfartsveien til hagelinområdet. Under Viadukten er innløpet til bytunellen gjennom sentrum. Denne kobles til eksisterende rundkjøring, mens vei fra dalabrekka kan gå under der igjen til Vågen slik at Vågen skjermes for unødig gjennomgangstrafikk. På denne måten kan Vågen utvikles uavhengigt og ikke bare forbli ett trivelig maritimt miljø, men også tiltrekke seg kulturelle aktiviteter og stedstilpasset boligbygging. Vågen kan også bli ett yndet mål for myke trafikanter ved at biltrafikken reduseres betraktelig. Reduksjon av bil og økning av aktivitet gjør det hensiktsmessig å knytte Vågen opp mot ett fremtidig sundbåtrutenett. Også langveien avlastes ved at trafikk sluses ned fra William Dahls vei til sentrumstunnelen. Rundkjøringene kan med fordel dimensjoneres opp ett hakk slik at trafikkavviklingen blir mer effektiv. Det kan medføre at noen hus må rives. Side 16 av i alt 42 sider

17 Goma Oljeberget Vikansvingen Løkkemyra Eneste interessante poeng her er at veien mellom Melkvikan og Vikan går over innfartsveien. Det er mulig å bygge separat tunnel mellom Nordlandsbroa og Vikansvingen på senere tidspunkt når lokaltrafikken en gang øker utover det innfartsveien under Nordsundet avlaster med. Eventuelt kan problemstillingen snues helt på hodet om man velger å gå for bru over Nordsundet i første omgang. Innfartsveien bør graves ned i terrenget slik at trafikkstøyen reduseres. Videre bør det bygges bro over innfartsveien med på-/ avkjøringsramper. Flere muligheter for kryss kan tenkes. Om innfartsveien senkes i terrenget er det også lettere å utvide Futura over til andre siden av innfartsveien om ønskelig via butikkgangbro med direkte adkomst fra bussperrong nedenfra langs innfartsveien. Side 17 av i alt 42 sider

18 Flyplasskrysset Jørihaugen I dette området kan det gjøres flere radikale grep. Ved å bygge ny Omsundbro over Hansøya vil ingen boliger bli berørt og man kan også tillate seg en strakere bro hvilket bidrar til et mer oversiktlig trafikkbilde, høyere seilingsløp og kortere reisetid. Høyden på broa kan ikke være for høy på grunn av innflygingen til flyplassen, men siden terreng er lavere på begge sider, flystripa høyt nok i terrenget og spenn kort nok for konvensjonell bru, vil ikke det kunne by på problemer. Eksisterende bru over omsundet endres noe på nordsiden slik at trafikken på denne og Seivika, byskogen og vestover samkjøres via en rundkjøring. Hovedveien gjennom Byskogen blir på grunn av dette grep blindvei noe som forbedrer trafikkmiljøet der betraktelig. Vest for Sevikakrysset vil veien som etter ommlegging av rv. 70 har blitt lokalvei følge en mer sørlig trasé enn dagens innfartsvei og gå under ny innfartsvei før den når rundkjøring som ligger høyere enn innfartsveien. Bro til rundkjøring på andre siden av innfartsveien sørger for at selve innfartsveien forblir planfri og at trafikken mellom løkkemyra, flyplassen og Vestbase både kan flyte over innfartsveien og komme seg på/av denne. Sykkelveinettet kan benytte den eldste Omsundbrua som sees lengst til høyre i illustrasjonen og gå gjennom Byskogen retning Løkkemyra. Det blir også mulig å legge til rette for noe boligbygging i Byskogen når den trafikale situasjonen er løst og gjennomgangstrafikken er fjernet. Om man legger ny bro over Hansøya blir også Rensvikholmen og Rensvik mer fri fra innfartsveien og kan utvikles bedre. Rensvik kan for eksempel fortettes og utvikles til ett sterkere knutepunkt med miljøgate, torg og grøntanlegg. Side 18 av i alt 42 sider

19 Jørihaugen Sødalen På denne strekningen er det tenkt at innfartsveien helt unngår Rensvik ved at tunnelinnslag legges på østsiden av Bolga. I og med at Bro er foreslått lenger vest over Omsundet blir tunnel kortere enn om tilsvarende tunnel skulle ende opp ved dagens Omsundbro. På illustrasjonen er det tegnet inn slik at innfartsveien går inn i Sødalen. Det er mulig å avvente en slik delstrekning til de mer prekære deler er fullført. I så fall kan en annen midlertidig kryssløsning vurderes, for eksempel rundkjøring. Det er også tegnet inn ny vei i østlig retning. Denne er tenkt videreført til krysset ved Frei Rådhus som ligger utenfor bildet. Med en slik omkjøringsvei kan det la seg gjøre å sperre av Rensvik for gjennomgangstrafikk, eller gjøre om dagens rv.70 gjennom Rensvik til en fremtidig miljøgate. Ved å sperre av for gjennomkjøring på Rensvik vil man tvinge trafikken til å benytte ny avlastningsvei eller på annen måte kjøre rundt Rensvik. Eventuelt er det mulig å gjøre gjennomkjøringsmulighetene så kronglete at det ikke lønner seg uten at du er midt i området fra før av når du har tenkt deg ut den ene eller andre veien. Dette siste scenarioet kan for eksempel oppnåes ved at sentrale deler gjøres bilfritt med at det etableres gågate/ torg i stedet for bilvei. I hovedsak er motivasjonen med forslaget å muliggjøre planfrie kryss langs innfartsveien med minimalt negative konsekvenser for bomiljø og videre byutvikling i området. Det er også ett poeng å legge sødalen mer tilgjengelig for næringsutvikling og at næringsarealer langsmed en effektiv innfartsvei vil være attraktivt for aktører som har interesse av å være synlige. Side 19 av i alt 42 sider

20 Mulighetsskisse Hagelin På grunn av det verdifulle kulturminnemiljøet i Vågen er det all grunn til å lete etter bedre alternativer enn Øvervågen for tunnelmunning for fremtidig innfartsvei. Beste alternativ synes å være tre-fire hundre meter nørdøst nermere bestemt området mellom Atlanten VGS og Hagelin. I Hagelinområdet er det mulig å få til en god overføring mellom lokaltrafikk og transittrafikk siden mye av infrastrukturen allerede er på plass i dette området. I forhold til Øvrevågen utmerker området seg ved at man har muligheten for lang på/ avskjøringsflate mellom tunnel og rundkjøringskryss. Ved å komme nord for Viadukten er det også mulig å skjerme miljøet i Vågen for trafikken innfartsveien medbringer ved at en fremtidig sentrumstunnel får innslag i bergknabben nordvest for selve Viadukten. Det er også et poeng å ta vekk gjennomgangstrafikken i Kranaveien slik at Vågen blir ett triveligere sted å oppholde seg for besøkende til området. Vågen er i dag et område med utstrakt kulturell aktivitet med stort potensiale for videre utvikling. Vågen har ett utpreget maritimt miljø. Området egner seg til å utvikles med særlig fokus på trafikale løsninger som i best mulig grad ivaretar myke trafikanter. En naturlig fremtidig utvikling kan være videre satsning på museumsvirksomhet, rekreasjon, håndtverksarbeidsplasser og skånsom boligbygging tilpasset områdets karrakter. Innfartsvei gjennom Øvervågen vil være direkte ødeleggende på grunn av støy og arealbeslag i tillegg til å gi dårligere trafikale løsninger enn de som er skissert for Hagelinområdet. Reguleringsplan for området vanskeliggjør løsningen vist over, evt. kan det legges sammen med eksisterende vei for Atlantenområdet i stedenfor. Side 20 av i alt 42 sider

KROKSTAD SENTER - VURDERING AV ALTERNATIVE VEISSYSTEM

KROKSTAD SENTER - VURDERING AV ALTERNATIVE VEISSYSTEM Side: 1 av 7 Til: Fra: Steen & Strøm AS Norconsult Dato: 7. oktober 2008 KROKSTAD SENTER - VURDERING AV ALTERNATIVE VEISSYSTEM Bakgrunn Arbeidet med å finne frem til et veisystem for det fremtidige Krokstad

Detaljer

Kristiansund kommune. postmottak@kristiansund.kommune.no. Kommuneplanlegger Odd-Arild Bugge. Kristiansund, 11.10.2014

Kristiansund kommune. postmottak@kristiansund.kommune.no. Kommuneplanlegger Odd-Arild Bugge. Kristiansund, 11.10.2014 Kristiansund kommune postmottak@kristiansund.kommune.no Kommuneplanlegger Odd-Arild Bugge Kristiansund, 11.10.2014 KOM Vekst uttalelse til overbyggingsdokument Bypakke Kristiansund Det vises til avtale

Detaljer

OM 20 ÅR BOR DET 85.000 MENNESKER I TROMSØ

OM 20 ÅR BOR DET 85.000 MENNESKER I TROMSØ OM 20 ÅR BOR DET 85.000 MENNESKER I TROMSØ Om 20 år har Tromsøs befolkning økt fra 68.000 til 85.000 mennesker, og biltrafikken vil i samme tidsrom øke 20%. Dette krever både boligutbygging og smarte trafikktiltak.

Detaljer

STATUS, PRINSIPPER OG MULIGE STRATEGIER. Sentrumsplan - Kongsberg kommune 26.03.2009. Foto: Svein Bjørnsen

STATUS, PRINSIPPER OG MULIGE STRATEGIER. Sentrumsplan - Kongsberg kommune 26.03.2009. Foto: Svein Bjørnsen Foto: Svein Bjørnsen Transport og parkering STATUS, PRINSIPPER OG MULIGE STRATEGIER Sentrumsplan - Kongsberg kommune 26.03.2009 Foto: Tarand Krogvold, Jan Erik Langnes, Svein Bjørnsen og Margrete Vaskinn

Detaljer

Samferdselspolitisk fundament Klikk for nærmere info:

Samferdselspolitisk fundament Klikk for nærmere info: Samferdselspolitisk fundament Klikk for nærmere info: Statlig bidrag til E6 Sør Tonstad- Jaktøyen Nytt knutepunkt for godstransport Videre kollektivsatsing i Miljøpakken Dobbeltspor til Stjørdal og elektrisk

Detaljer

VELKOMMEN TIL SAMLING 3 UTVIKLING AV OTTA SOM REGIONSENTER 2 8 N O V E M B E R 2 0 1 3

VELKOMMEN TIL SAMLING 3 UTVIKLING AV OTTA SOM REGIONSENTER 2 8 N O V E M B E R 2 0 1 3 VELKOMMEN TIL SAMLING 3 UTVIKLING AV OTTA SOM REGIONSENTER 2 8 N O V E M B E R 2 0 1 3 UTVIKLING AV OTTA SOM REGIONSENTER HVOR ER VI OG HVA HAR FRAMKOMMET SÅ LANGT I PROSJEKTET P R O S J E K T L E D E

Detaljer

Kollektivtransport og innfartsparkering virkemidler for et bilfritt sentrum. Erfaringer fra Freiburg og Strasbourg. Katrine Kjørstad Urbanet Analyse

Kollektivtransport og innfartsparkering virkemidler for et bilfritt sentrum. Erfaringer fra Freiburg og Strasbourg. Katrine Kjørstad Urbanet Analyse Kollektivtransport og innfartsparkering virkemidler for et bilfritt sentrum. Erfaringer fra Freiburg og Strasbourg Katrine Kjørstad Urbanet Analyse Strasbourg Nord-øst i Frankrike Byen har 270.000 innbyggere

Detaljer

DAGENS PLANSITUASJON/INNSPILL:

DAGENS PLANSITUASJON/INNSPILL: GNR/BNR 100/1, 3 og 14 H1 «Huken øst» NÅVÆRENDE FORMÅL: LNF-område ØNSKET FORMÅL: Bolig Arealstørrelse: Ca. 138 daa DAGENS PLANSITUASJON/INNSPILL: Det aktuelle arealet er en del av et større areal på 350

Detaljer

Oslo kommune Bydel Østensjø bydelsadministrasjonen. Møteinnkalling 01/12

Oslo kommune Bydel Østensjø bydelsadministrasjonen. Møteinnkalling 01/12 Oslo kommune Bydel Østensjø bydelsadministrasjonen Møteinnkalling 01/12 Møte: Bydelsutvikling, Miljø- og Kulturkomite Møtested: Plenumssal 4. etg. Ryensvingen 1 Møtetid: mandag 13. februar 2012 kl. 18.30

Detaljer

ATP VIRKEMIDDEL FOR BÆREKRAFTIG BYUTVIKLING RAGNHILD HOEL, PROSJEKTLEDER ATP GJØVIK

ATP VIRKEMIDDEL FOR BÆREKRAFTIG BYUTVIKLING RAGNHILD HOEL, PROSJEKTLEDER ATP GJØVIK ATP VIRKEMIDDEL FOR BÆREKRAFTIG BYUTVIKLING RAGNHILD HOEL, PROSJEKTLEDER ATP GJØVIK UTFORDRINGER Mye biltrafikk og sterk trafikkvekst, stor andel av all ferdsel, selv på korte avstander, baserer seg på

Detaljer

Vurdering av størrelse, rekkefølge og tempo for vegtiltak i forbindelse med utbygging i Sandnes Øst

Vurdering av størrelse, rekkefølge og tempo for vegtiltak i forbindelse med utbygging i Sandnes Øst Til: Fra: Sandnes kommune Norconsult AS Dato: 2014-02 - 19 Kommunedelplan for byutviklingsretningen Sandnes Øst Vurdering av størrelse, rekkefølge og tempo for vegtiltak i forbindelse med utbygging i Sandnes

Detaljer

Veikonsepter parsell Slependen-Høn Oppsummering av notat datert Multiconsult 16.12.2014 Vedlegg 3

Veikonsepter parsell Slependen-Høn Oppsummering av notat datert Multiconsult 16.12.2014 Vedlegg 3 Alternativ 2.1, E18 i dagen mellom Slependen og Høn Vei i dagen gir lavere samlet kostnadsnivå for investering og drift enn tunneler, og er mer robust i forhold til uforutsette hendelser. God trafikal

Detaljer

Bergen kommune Etat for plan og geo-data Postboks 7700 5020 Bergen Bergen, 24.april 2013

Bergen kommune Etat for plan og geo-data Postboks 7700 5020 Bergen Bergen, 24.april 2013 Bergen kommune Etat for plan og geo-data Postboks 7700 5020 Bergen Bergen, 24.april 2013 Konsekvensutredning for Bybanen på strekningen Bergen sentrum - Åsane Høringsuttalelse fra Naturvernforbundet Hordaland

Detaljer

Mer og bedre veg - slik prioriterer vi i Statens vegvesen

Mer og bedre veg - slik prioriterer vi i Statens vegvesen Mer og bedre veg - slik prioriterer vi i Statens vegvesen Transport og logistikkdagen 2012 Terje Moe Gustavsen Vegdirektør Hovedutfordringer Globaliseringen Sterk befolkningsvekst der vi allerede har kapasitetsutfordringer

Detaljer

Bypakker og bysatsing

Bypakker og bysatsing Bypakker og bysatsing Regionale samferdselsmøter 2013 Gry Halvorsen Bypakker & Bysatsing = Byutvikling Bypakker Koordinert by- og transportutvikling Byregionene er avhengig av et funksjonelt transportsystem,

Detaljer

Byrådssak 1110 /14. Årstad, gnr 159, bnr 80 m.fl. Sykkeltilrettelegging i Fabrikkgaten. Forslag om høring. ESARK-7112-201333992-20

Byrådssak 1110 /14. Årstad, gnr 159, bnr 80 m.fl. Sykkeltilrettelegging i Fabrikkgaten. Forslag om høring. ESARK-7112-201333992-20 Byrådssak 1110 /14 Årstad, gnr 159, bnr 80 m.fl. Sykkeltilrettelegging i Fabrikkgaten. Forslag om høring. NIHO ESARK-7112-201333992-20 Hva saken gjelder: Høsten 2014 vil den nye høyskolen på Kronstad stå

Detaljer

Samferdselspolitisk fundament Klikk for nærmere info:

Samferdselspolitisk fundament Klikk for nærmere info: Samferdselspolitisk fundament Klikk for nærmere info: Statlig bidrag til E6 Sør Tonstad- Jaktøyen Nytt knutepunkt for godstransport Videre kollektivsatsing i Miljøpakken Bedre hurtigbåt Fosen Trondheim

Detaljer

Averøy Kommune. Bruhagen 6530 AVERØY. Ekkilsøy Velforening Ekkilsøy 6530 AVERØY. Dato: 23.05.2007. Deres ref: Innspill til kommunedelsplan 2007

Averøy Kommune. Bruhagen 6530 AVERØY. Ekkilsøy Velforening Ekkilsøy 6530 AVERØY. Dato: 23.05.2007. Deres ref: Innspill til kommunedelsplan 2007 Ekkilsøy Velforening Ekkilsøy 6530 AVERØY Averøy Kommune Bruhagen 6530 AVERØY Dato: 23.05.2007 Innspill til kommunedelsplan 2007 Vår ref: Deres ref: AK/0507 Etter ønske fra Averøy Kommune og øyas egne

Detaljer

Utfordringer ved utvikling av kollektivtransportstrategier

Utfordringer ved utvikling av kollektivtransportstrategier Utfordringer ved utvikling av kollektivtransportstrategier Innlegg for kontrollutvalget for de fire vestlandsfylkene, Hotell Thon Opera 19.03.2013 Avdelingsleder Frode Longva, TØI flo@toi.no Vi blir flere,

Detaljer

Ullensaker kommune Regulering

Ullensaker kommune Regulering Ullensaker kommune Regulering SAKSFRAMLEGG Utv.saksnr Utvalg Møtedato Hovedutvalg for overordnet planlegging 22.09.2014 1. GANGS BEHANDLING DETALJREGULERINGSPLAN FOR BORGEN B4 GNR/BNR 48/118 m.fl. RÅDMANNENS

Detaljer

FORTETTING TORNERUD OG MAGNHILDRUD. Askim, 23. og 25. september 2014

FORTETTING TORNERUD OG MAGNHILDRUD. Askim, 23. og 25. september 2014 FORTETTING TORNERUD OG MAGNHILDRUD Askim, 23. og 25. september 2014 Velkommen ved saksordfører PROGRAM: Presentasjon Trender og prognoser Status i Askim Arbeidet med strategier og retningslinjer for fortetting

Detaljer

SAKSFREMLEGG KONSEPTVALGUTREDNING FOR KRYSSING AV OSLOFJORDEN - HØRINGSUTTALELSE

SAKSFREMLEGG KONSEPTVALGUTREDNING FOR KRYSSING AV OSLOFJORDEN - HØRINGSUTTALELSE Behandles i: Formannskapet Kommunestyret KONSEPTVALGUTREDNING FOR KRYSSING AV OSLOFJORDEN - HØRINGSUTTALELSE Dokumenter Dato Trykt vedlegg til 1 Høringsbrev fra Statens vegvesen 20.11.2014 F, K 2 KVU for

Detaljer

Veolia Transports innspill til: Fremtidens løsninger for kollektivtrafikken i Trondheim

Veolia Transports innspill til: Fremtidens løsninger for kollektivtrafikken i Trondheim Veolia Transports innspill til: Fremtidens løsninger for kollektivtrafikken i Trondheim Bakgrunn Formannskapet utfordret i april 2009 de sentrale kollektivselskapene i regionen og byen til å presentere

Detaljer

Fremtidens transportsystem hvilke valg står vi overfor? Helge Eidsnes regionvegsjef

Fremtidens transportsystem hvilke valg står vi overfor? Helge Eidsnes regionvegsjef Fremtidens transportsystem hvilke valg står vi overfor? Helge Eidsnes regionvegsjef Fremtidens transportsystem: Forslag til NTP 2014 2023 Byplanlegging og transport KVU Bergensregionen Konsept og anbefalinger

Detaljer

Sykkelbynettverket: Kurs i sykkelveginspeksjoner NTP Nasjonal sykkelstrategi Marit Espeland, Statens vegvesen Vegdirektoratet

Sykkelbynettverket: Kurs i sykkelveginspeksjoner NTP Nasjonal sykkelstrategi Marit Espeland, Statens vegvesen Vegdirektoratet Sykkelbynettverket: Kurs i sykkelveginspeksjoner NTP Nasjonal sykkelstrategi Marit Espeland, Statens vegvesen Vegdirektoratet Sykkelen det mest miljøvennlige kjøretøyet Og det eneste transportmiddelet

Detaljer

Byutvikling i Bergen. Byplansjef Mette Svanes. Byutvikling, klima og miljø, Bergen kommune

Byutvikling i Bergen. Byplansjef Mette Svanes. Byutvikling, klima og miljø, Bergen kommune Byutvikling i Bergen Byplansjef Mette Svanes Byutvikling, klima og miljø, Bergen kommune Innhold Bergen-info Prinsipper for byutvikling Verktøy og metoder i byplanlegging Bybanens rolle - historie - transportsystemet

Detaljer

Oppsummering av høringsuttalelser. Rv 35 Hønefoss bru-jernbaneundergang Ringerike kommune

Oppsummering av høringsuttalelser. Rv 35 Hønefoss bru-jernbaneundergang Ringerike kommune Oppsummering av høringsuttalelser Rv 35 Hønefoss bru-jernbaneundergang Ringerike kommune Region sør Ressursavdelingen Plan- og miljøseksjonen Dato: Februar 2008 Oppsummering av høringsuttalelser Rv. 35

Detaljer

Storbyer i utakt med Klimameldingen

Storbyer i utakt med Klimameldingen Biltrafikken skal reduseres kraftig, men: Storbyer i utakt med Klimameldingen Av Bård Norheim og Katrine Kjørstad Norheim er daglig leder i Urbanet Analyse og medlem av MD s faglige råd for bypolitikk.

Detaljer

Trafikkvurdering av Johan Blytts veg og Lægdesvingen

Trafikkvurdering av Johan Blytts veg og Lægdesvingen Trafikkvurdering av Johan Blytts veg og Lægdesvingen Bakgrunn og problemstillinger Ny barnehage ønskes lokalisert i enden av Johan Blytts vei, med opparbeidede grøntarealer og parkering i forbindelse med

Detaljer

TRAFIKKVURDERING Reguleringsendring Kattamyre Plan nr: 19880006_01 Stavanger 15012015 Rev: Utarbeidet av Prosjektil Areal as

TRAFIKKVURDERING Reguleringsendring Kattamyre Plan nr: 19880006_01 Stavanger 15012015 Rev: Utarbeidet av Prosjektil Areal as TRAFIKKVURDERING Reguleringsendring Kattamyre Plan nr: 19880006_01 Stavanger 15012015 Rev: Utarbeidet av Prosjektil Areal as INNLEDNING... 3 BAKGRUNN... 3 PLANOMRÅDET... 3 ATKOMST... 4 PLANFORSLAGET...

Detaljer

Hovedidéen i vårt forslag kan beskrives som MJØSA INN TIL HAMAR OG HAMAR UT TIL MJØSA.

Hovedidéen i vårt forslag kan beskrives som MJØSA INN TIL HAMAR OG HAMAR UT TIL MJØSA. Hovedidéen i vårt forslag kan beskrives som MJØSA INN TIL HAMAR OG HAMAR UT TIL MJØSA. Idéen bygger på å utvikle Hamar som Mjøsby en by ved innsjøen hvor et mer aktivt forhold mellom by og vann skaper

Detaljer

Velfungerende infrastruktur med lavere klimabelastning. Terje Moe Gustavsen, leder av styringsgruppen for NTP 8. november 2011, TEKNAs tenketank

Velfungerende infrastruktur med lavere klimabelastning. Terje Moe Gustavsen, leder av styringsgruppen for NTP 8. november 2011, TEKNAs tenketank Velfungerende infrastruktur med lavere klimabelastning Terje Moe Gustavsen, leder av styringsgruppen for NTP 8. november 2011, TEKNAs tenketank Nasjonal transportplan Presenterer regjeringens transportpolitikk

Detaljer

Kommunedelplan Holmen - Slependen. Vurdering av veisystem gjennom Holmen

Kommunedelplan Holmen - Slependen. Vurdering av veisystem gjennom Holmen Kommunedelplan Holmen - Slependen Vurdering av veisystem gjennom Holmen Kommunedelplan Holmen Slependen Fremtidig veisystem "Vi" ønsker oss en langsiktig utvikling av området som; minimaliserer behovet

Detaljer

Mer om siling av konsepter

Mer om siling av konsepter Mer om siling av konsepter Prosjektet har vurdert mange konsepter som kan gjøre det enklere å krysse fjorden enn det er i dag. Vi har sett på konsepter med bedre ferjetilbud og nye faste veg- og jernbaneforbindelser

Detaljer

Høringsuttalelse Kommunedelplan Bergen indre havn, plannr. 18740000

Høringsuttalelse Kommunedelplan Bergen indre havn, plannr. 18740000 Museum Vest Noregs Fiskerimuseum Sandviksboder 23 5035 Bergen 5035 Bergen Bergen kommune Klima, miljø og byutvikling Etat for plan- og geodata Postboks 7700 5020 Bergen Bergen 31. mars 2009 Høringsuttalelse

Detaljer

Bilag 1 Kravspesifikasjon Trafikkanalyse Kolbotn sentrum Sak: 15/3304

Bilag 1 Kravspesifikasjon Trafikkanalyse Kolbotn sentrum Sak: 15/3304 Bilag 1 Kravspesifikasjon Trafikkanalyse Kolbotn sentrum Sak: 15/3304 Versjon 3.1.2 OM-3015 Side 1 av 6 Innholdsfortegnelse 1 Innledning... 3 1.1 Anskaffelsens formål... 3 1.2 Anskaffelsens verdi og innhold...

Detaljer

Bransjetreff Arendal 11.11.2013 Bypakker og bymiljøavtaler i Region sør. Avdelingsdirektør Dagfinn Fløystad Styring- og strategistaben

Bransjetreff Arendal 11.11.2013 Bypakker og bymiljøavtaler i Region sør. Avdelingsdirektør Dagfinn Fløystad Styring- og strategistaben Bransjetreff Arendal 11.11.2013 Bypakker og bymiljøavtaler i Region sør Avdelingsdirektør Dagfinn Fløystad Styring- og strategistaben 1 NTP 2014-2023: Bymiljøavtaler Mål i NTP 2014-2023 og Klimameldingen

Detaljer

Orkdalsregionen sett fra Nordmøre JAN-ERIK LARSEN, JUNI 2015

Orkdalsregionen sett fra Nordmøre JAN-ERIK LARSEN, JUNI 2015 Orkdalsregionen sett fra Nordmøre JAN-ERIK LARSEN, JUNI 2015 Orkdalsregionen sett fra Nordmøre Den generelle utviklingen i Norge Siden 1970 har 85 prosent av befolkningsveksten skjedd i de 20 største byregionene.

Detaljer

Samferdselspolitisk fundament Status i NTP-forslag frå transpoertetatene inntatt Klikk for nærmere info:

Samferdselspolitisk fundament Status i NTP-forslag frå transpoertetatene inntatt Klikk for nærmere info: Samferdselspolitisk fundament Status i NTP-forslag frå transpoertetatene inntatt Klikk for nærmere info: Statlig bidrag til E6 Sør Tonstad- Jaktøyen Nytt knutepunkt for godstransport Videre kollektivsatsing

Detaljer

Byutvikling Lillehammer Samling 2. 22.10.14. Muligheter for å løse transportutfordringene i Lillehammer? Njål Arge njal.arge@civitas.

Byutvikling Lillehammer Samling 2. 22.10.14. Muligheter for å løse transportutfordringene i Lillehammer? Njål Arge njal.arge@civitas. Byutvikling Lillehammer Samling 2. 22.10.14 Muligheter for å løse transportutfordringene i Lillehammer? Njål Arge njal.arge@civitas.no Utfordringer fra Samling 1 Ny E6 og kopling mellom Strandtorget og

Detaljer

5.Januar 2011! Veisystemet forbi Reperbanekvartalet!

5.Januar 2011! Veisystemet forbi Reperbanekvartalet! 5.Januar 2011! Veisystemet forbi Reperbanekvartalet! Veisystemet forbi Reperbanekvartalet innspill til Lerøyplanen! Denne rapporten har bakgrunn i 3 forhold 3 innfallsvinkler:! 1) Bergen kommunes planavd.

Detaljer

Foreløpig vurdering av alternative traseer for bussvei fra Kvadrat til Sandnes sentrum

Foreløpig vurdering av alternative traseer for bussvei fra Kvadrat til Sandnes sentrum SANDNES KOMMUNE - RÅDMANNEN Arkivsak-dok. 13/05213-4 Saksbehandler Håkon Auglend Behandles av Møtedato Kommuneplankomiteen 27.01.2014 Foreløpig vurdering av alternative traseer for bussvei fra Kvadrat

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Vibeke Olsen Arkiv: Q30 &32 Arkivsaksnr.: 14/735-14

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Vibeke Olsen Arkiv: Q30 &32 Arkivsaksnr.: 14/735-14 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Vibeke Olsen Arkiv: Q30 &32 Arkivsaksnr.: 14/735-14 Høring av KVU for kryssing av Oslofjorden Forslag til innstilling: 1. Rygge kommune støtter anbefalingen om å forkaste alternativ

Detaljer

RANDABERG SENTRUM, KULVERLØSNING FOR VEI, SKISSEPROSJEKT

RANDABERG SENTRUM, KULVERLØSNING FOR VEI, SKISSEPROSJEKT Oppdragsgiver: Randaberg Kommune Oppdrag: 517172 Reguleringsplan Randaberg Del: Dato: 2012-02-16 Skrevet av: Gorm Carlsen Kvalitetskontroll: Arild Byrkjedal RANDABERG SENTRUM, KULVERLØSNING FOR VEI, SKISSEPROSJEKT

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Høringsuttalelse - Strategi for Innfartsparkering Oslo og Akershus

SAKSFRAMLEGG. Høringsuttalelse - Strategi for Innfartsparkering Oslo og Akershus Arkivsak: 2012/2994-3 Arkiv: Q50 Saksbehandler: Thor Albertsen SAKSFRAMLEGG Utv.saksnr Utvalg Møtedato Formannskapet 04.03.2014 Høringsuttalelse - Strategi for Innfartsparkering Oslo og Akershus Rådmannens

Detaljer

BEGRENSET HØRING - LØKKATOPPEN DETALJREGULERING AV BOLIG. Vi viser til førstegangsbehandling 25.3.2015 og uttalelser mottatt innen frist 29.5.

BEGRENSET HØRING - LØKKATOPPEN DETALJREGULERING AV BOLIG. Vi viser til førstegangsbehandling 25.3.2015 og uttalelser mottatt innen frist 29.5. Sande kommune NVE, SVV, FiV, Vfk og naboer Dato: Vår ref.: Arkiv: Saksbeh: 25.06.2015 15/401-32 L12 - Henrik Langum BEGRENSET HØRING - LØKKATOPPEN DETALJREGULERING AV BOLIG Vi viser til førstegangsbehandling

Detaljer

Fredrikstad kommune - innsigelse til foreslått områderegulering for Gretnes/Sundløkka

Fredrikstad kommune - innsigelse til foreslått områderegulering for Gretnes/Sundløkka Fredrikstad kommune Postboks 1405 1602 FREDRIKSTAD Miljøvernavdelingen Deres ref.: 12/8226 Vår ref.: 2010/594 421.4 CHJ Vår dato: 27.08.2015 Fredrikstad kommune - innsigelse til foreslått områderegulering

Detaljer

Sentrale problemstillinger har vært å få til god og trygg ferdsel for alle trafikanter, og å sikre områdets grønne kvaliteter.

Sentrale problemstillinger har vært å få til god og trygg ferdsel for alle trafikanter, og å sikre områdets grønne kvaliteter. PLAN-, BYGG- OG OPPMÅLINGSETATEN Planavdelingen Dato 10. august 2015 Saksnr.: 201312221-8 Saksbehandler Fredrik Sund Saksgang Møtedato Byutviklingsstyret 27.08.2015 Oddemarka kryssområde- detaljregulering.

Detaljer

Byutviklingsdirektør Bertil Horvli: Transportløsninger som må til for å få byutvikling

Byutviklingsdirektør Bertil Horvli: Transportløsninger som må til for å få byutvikling Byutviklingsdirektør Bertil Horvli: Transportløsninger som må til for å få byutvikling Samferdsel i Drammen Trafikksituasjonen for overordnet vegnett i Drammen (Trafikktall 2014/2015) Trafikktall (ÅDT

Detaljer

Avdelingsdirektør Hans Jan Håkonsen: Utfordringene og løsningene for gjennomgangstrafikken

Avdelingsdirektør Hans Jan Håkonsen: Utfordringene og løsningene for gjennomgangstrafikken Avdelingsdirektør Hans Jan Håkonsen: Utfordringene og løsningene for gjennomgangstrafikken Avdelingsdirektør Hans Jan Håkonsen Utfordringene og løsningene for gjennomgangstrafikken Rv 23 Linnes - E18 Historikk

Detaljer

Bomring, trafikk og kollektivtilbud i Oslo og Akershus. Holdningsundersøkelse 1989-2014. PROSAM v/statens vegvesen Region øst Dato: 20.11.

Bomring, trafikk og kollektivtilbud i Oslo og Akershus. Holdningsundersøkelse 1989-2014. PROSAM v/statens vegvesen Region øst Dato: 20.11. Bomring, trafikk og kollektivtilbud i Oslo og Akershus. Holdningsundersøkelse 1989 - PROSAM v/statens vegvesen Region øst Dato: 20.11. Om holdningsundersøkelsen Undersøkelsen er gjennomført årlig siden

Detaljer

TRAFIKKVURDERINGER - OMRÅDEREGULERING FARSUND SYKEHUS. 1 Innledning... 2. 2 Kapasitet på gatene for biltrafikk knyttet til utbyggingen...

TRAFIKKVURDERINGER - OMRÅDEREGULERING FARSUND SYKEHUS. 1 Innledning... 2. 2 Kapasitet på gatene for biltrafikk knyttet til utbyggingen... Oppdragsgiver: Farsund kommune Oppdrag: 533544 Farsund Sykehus - regulering Dato: 2014-02-05 Skrevet av: Vegard Brun Saga Kvalitetskontroll: Bjørn Haakenaasen TRAFIKKVURDERINGER - OMRÅDEREGULERING FARSUND

Detaljer

Statens vegvesen. E39 Rogfast. Alternativ vegføring på Kvitsøy mellom Kirkekrysset og fv. 551. Grunnlag for valg av løsning som skal reguleres

Statens vegvesen. E39 Rogfast. Alternativ vegføring på Kvitsøy mellom Kirkekrysset og fv. 551. Grunnlag for valg av løsning som skal reguleres Statens vegvesen Notat Til: Fra: Kopi: Kvitsøy kommune Saksbehandler/innvalgsnr: Bjørn Åmdal - 51911460 Vår dato: 19.10.2011 Vår referanse: 2011/032186-031 E39 Rogfast. Alternativ vegføring på Kvitsøy

Detaljer

Verksted 3 KVU i Kristiansandsregionen SAMFERDSELSPAKKE FASE 2 FOR KRISTIANSANDSREGIONEN KVU VERKSTED 3. Innspill til endelig konsept

Verksted 3 KVU i Kristiansandsregionen SAMFERDSELSPAKKE FASE 2 FOR KRISTIANSANDSREGIONEN KVU VERKSTED 3. Innspill til endelig konsept SAMFERDSELSPAKKE FASE 2 FOR KRISTIANSANDSREGIONEN KVU VERKSTED 3 Innspill til endelig konsept 17. november 2010 1 Det tredje verkstedet i prosjekt KVU Kristiansandsregionen samlet nesten 60 deltakere.

Detaljer

Plankonferanse om areal og transport på Haugalandet. Christine Haver Regionalplansjef Rogaland fylkeskommune

Plankonferanse om areal og transport på Haugalandet. Christine Haver Regionalplansjef Rogaland fylkeskommune Plankonferanse om areal og transport på Haugalandet Christine Haver Regionalplansjef Rogaland fylkeskommune Mål for arbeidet grunnlag for vurdering av konseptene Attraktiv region! Haugesund sentrum urban

Detaljer

Bomring, trafikk og kollektivtilbud i Oslo og Akershus. Holdningsundersøkelse 1989-2013. PROSAM v/statens vegvesen Region øst Dato: 25.11.

Bomring, trafikk og kollektivtilbud i Oslo og Akershus. Holdningsundersøkelse 1989-2013. PROSAM v/statens vegvesen Region øst Dato: 25.11. Bomring, trafikk og kollektivtilbud i Oslo og Akershus. Holdningsundersøkelse 1989 - PROSAM v/statens vegvesen Region øst Dato: 25.11. Om holdningsundersøkelsen Undersøkelsen er gjennomført årlig siden

Detaljer

Innherred samkommune. Levanger sentrum- E6 utenom byen

Innherred samkommune. Levanger sentrum- E6 utenom byen Innherred samkommune Levanger sentrum- E6 utenom byen 1 Levanger sentrum 2www.innherred-samkommune.no Hovedpunkt i foredraget: Bykjerne geografiske utfordringer Historisk utvikling Viktige utfordringer

Detaljer

Sykkeltilrettelegging i Region midt

Sykkeltilrettelegging i Region midt Sykkeltilrettelegging i Region midt Status - Muligheter - Utfordringer Tore Kvaal Molde, 21. september 2011 Enkel målsetting Tilrettelegge slik at flere velger å sykle i stedet for å kjøre bil. men likevel

Detaljer

Myter og fakta om hvordan lykkes med kollektivtrafikk. Tanja Loftsgarden NHO Kollektivtransportseminar, Stavanger 13.

Myter og fakta om hvordan lykkes med kollektivtrafikk. Tanja Loftsgarden NHO Kollektivtransportseminar, Stavanger 13. Myter og fakta om hvordan lykkes med kollektivtrafikk Tanja Loftsgarden NHO Kollektivtransportseminar, Stavanger 13. november 2012 Agenda Dagens reisevaner og markedsandeler for kollektivtransporten Hvordan

Detaljer

By- og regionkonferanse, Trondheim 06.05.15 Ellen Grepperud, sekretariatsleder

By- og regionkonferanse, Trondheim 06.05.15 Ellen Grepperud, sekretariatsleder By- og regionkonferanse, Trondheim 06.05.15 Ellen Grepperud, sekretariatsleder Mål Konkurransedyktig og bærekraftig region i Europa. Arealeffektivt basert på prinsipper om flerkjernet utbygging og bevaring

Detaljer

Kort resymé etter off. infomøte ang. reguleringsplanforslag R272: Nordholmen og Strandgata 18-26. GNR/BNR 8/74, 8/84, 8/249 mfl

Kort resymé etter off. infomøte ang. reguleringsplanforslag R272: Nordholmen og Strandgata 18-26. GNR/BNR 8/74, 8/84, 8/249 mfl Kort resymé etter off. infomøte ang. reguleringsplanforslag R272: Nordholmen og Strandgata 18-26. GNR/BNR 8/74, 8/84, 8/249 mfl Den 19/10 2015 varslet Voll Arkitekter i brev om oppstart av privat detaljreguleringsplan

Detaljer

E18 Vestkorridoren Monstervei eller miljøprosjekt?

E18 Vestkorridoren Monstervei eller miljøprosjekt? E18 Vestkorridoren Monstervei eller miljøprosjekt? Gunnar Bratheim, oppdragsleder E18 Asker Frokostmøte i Asker 20.8.2015 Monstervei? «Oslo vil flomme over av personbiltrafikk fra Asker og Bærum» «14-felts

Detaljer

E18 Asker Kommunedelplan Slependen-Drengsrud

E18 Asker Kommunedelplan Slependen-Drengsrud E18 Asker Kommunedelplan Slependen-Drengsrud Presentasjon i Asker rådhus 19.3.2015 Gunnar Bratheim Oppdragsleder Multiconsult Dagens temaer Vurderte løsninger og viktige konsekvenser av disse Endringer

Detaljer

Sentrumsutvikling på Saltrød

Sentrumsutvikling på Saltrød Sentrumsutvikling på Saltrød Næring Miljø Utvikling Møteplasser Michael Fuller-Gee Sjefarkitekt / byplanlegger Arendal kommune Investering Bolig Malene Rødbakk Byplanleggerstudent ved Ås Universitet Hva

Detaljer

NOTAT. Dramsveien studentboliger Trafikkvurdering BAKGRUNN. Til: Espen Johannesen. ATPA AS Kopi Fra: Rolf Hillesøy, Asplan Viak AS Dato: 21.06.

NOTAT. Dramsveien studentboliger Trafikkvurdering BAKGRUNN. Til: Espen Johannesen. ATPA AS Kopi Fra: Rolf Hillesøy, Asplan Viak AS Dato: 21.06. NOTAT Til: Espen Johannesen. ATPA AS Kopi Fra: Rolf Hillesøy, Asplan Viak AS Dato: 21.06.2013 Dramsveien studentboliger Trafikkvurdering BAKGRUNN Studentsamskipnaden i Tromsø planlegger å bygge nye studentboliger

Detaljer

Område D3 - Longyearbyen

Område D3 - Longyearbyen Område D3 - Longyearbyen Trafikkvurdering 29.10.2013 rao4n 2008-01-23 RAPPORT 29.10.2013 Trafikkvurdering Område D3 i RAPPORT Trafikkvurdering Område D3 i Longyearbyen Rapport nr.: Oppdrag nr.: Dato: 1

Detaljer

Endret fokus i Arendal: Fra hovedvegnett til framtidig transportsystem

Endret fokus i Arendal: Fra hovedvegnett til framtidig transportsystem Endret fokus i Arendal: Fra hovedvegnett til framtidig transportsystem Kommuneplan 2011 2021: Vekst i folketallet 64 000 innbyggere i 2040. Vi er 42 700 november 2011. Hvordan,og hvor, bygger vi boliger

Detaljer

Hensikten med KVUen. Avklaringer: Behov. for utvikling/endring av transportsystemet. Prinsipiell(e) løsning(er) Om videre planlegging skal igangsettes

Hensikten med KVUen. Avklaringer: Behov. for utvikling/endring av transportsystemet. Prinsipiell(e) løsning(er) Om videre planlegging skal igangsettes Oppsummering Konseptvalgutredning for helhetlig transportløsning sning for Tønsbergregionen Morten Ask, prosjektleder Hensikten med KVUen Avklaringer: Behov for utvikling/endring av transportsystemet Prinsipiell(e)

Detaljer

Bomring, trafikk og kollektivtilbud i Oslo og Akershus. Holdningsundersøkelse 1989-2015. PROSAM v/statens vegvesen Region øst Dato: 25.11.

Bomring, trafikk og kollektivtilbud i Oslo og Akershus. Holdningsundersøkelse 1989-2015. PROSAM v/statens vegvesen Region øst Dato: 25.11. Bomring, trafikk og kollektivtilbud i Oslo og Akershus. Holdningsundersøkelse 1989 - PROSAM v/statens vegvesen Region øst Dato: 25.11. Om holdningsundersøkelsen Undersøkelsen er gjennomført årlig siden

Detaljer

GATEBRUKSPLAN OG FORTETTINGSSTUDIE

GATEBRUKSPLAN OG FORTETTINGSSTUDIE UTVIKLING AV OTTA SOM REGIONSENTER VERKSTED 2 19. JUNI 2013 GATEBRUKSPLAN OG FORTETTINGSSTUDIE Tone B. Bjørnhaug Otta har: - et godt funksjonelt utgangspunkt - et godt fysisk utgangspunkt - gode bykvaliteter

Detaljer

SAMFERDSEL PÅ SUNNMØRE

SAMFERDSEL PÅ SUNNMØRE SAMFERDSEL PÅ SUNNMØRE Tanker om hvordan Ålesunds regionen kan utvikle seg de nærmeste 20 årene. Gjenopprette gamle Ålesund sentrum som Region senter. Hvordan??? Trafikale løsninger rundt Ålesund. Næringsutvikling.

Detaljer

En liten bit av Ekebergveien

En liten bit av Ekebergveien En liten bit av Ekebergveien 1 Byrådssak 193/11 En liten bit av Ekebergveien Presentert av GLAʼNordstrand innbyggerinitiativ med 574 underskrifter Vi håper at kommunen: Ser sammenhengen med andre tiltak,

Detaljer

Bybanen: Hvor står prosessen nå? Filip Rygg (KrF) Byråd for klima, miljø og byutvikling Bergen Næringsråd 29.januar 2014

Bybanen: Hvor står prosessen nå? Filip Rygg (KrF) Byråd for klima, miljø og byutvikling Bergen Næringsråd 29.januar 2014 Bybanen: Hvor står prosessen nå? Filip Rygg (KrF) Byråd for klima, miljø og byutvikling Bergen Næringsråd 29.januar 2014 Bybanenett vedtatt 2010 Bybanen skal være ryggraden i Bergens fremtidige kollektivsystem

Detaljer

Høringsuttalelse til OUS- Idefase

Høringsuttalelse til OUS- Idefase Paul Hofseth Vestgrensa 11 Oslo0851 Høringsuttalelse til OUS- Idefase Ut fra oversikten i høringsbrevet kan det virke som om utkastet ikke er sendt til lokalmiljøet eller til organisajoner og etater som

Detaljer

Vårt Vestkorridorprosjekt omfatter E18 Oslo-Asker E16 i Bærum

Vårt Vestkorridorprosjekt omfatter E18 Oslo-Asker E16 i Bærum Utbyggingen av E18 Vest - Status og fremdrift Knut Gløersen Statens vegvesen Region øst 3.5.2010 Vårt Vestkorridorprosjekt omfatter E18 Oslo-Asker E16 i Bærum Dagens situasjon E18 i Bærum og Oslo har 80-100

Detaljer

Bystruktur og transport En studie av personreiser i byer og tettsteder

Bystruktur og transport En studie av personreiser i byer og tettsteder Sammendrag: Bystruktur og transport En studie av personreiser i byer og tettsteder TØI rapport 1178/11 Forfattere: Øystein Engebretsen og Petter Christiansen Oslo 11, 64 sider I byområder er reisemønster

Detaljer

Kommunedelplan Holmen - Slependen. Vurdering av fremtidig veisystem

Kommunedelplan Holmen - Slependen. Vurdering av fremtidig veisystem Kommunedelplan Holmen - Slependen Vurdering av fremtidig veisystem Fremtidig veisystem Holmen Slependen Viktige føringer for kommunedelplanen Miljøbelastning og barrierevirkning fra veitrafikk skal reduseres

Detaljer

TILGJENGELIGHETSANALYSER RAPPORT 4: FRAMTIDIG UTRYKNINGSNETTVERK OG BEFOLKNING

TILGJENGELIGHETSANALYSER RAPPORT 4: FRAMTIDIG UTRYKNINGSNETTVERK OG BEFOLKNING PLAN OG ANALYSE, TRONDHEIM HELSE MØRE OG ROMSDAL HF TILGJENGELIGHETSANALYSER RAPPORT 4: FRAMTIDIG UTRYKNINGSNETTVERK OG BEFOLKNING Utgave: 2 Dato: 2014-07-10 www.asplanviak.no Tilgjengelighetsanalyser

Detaljer

Da vi startet arbeidet: En forstudie for et evt videre KVU arbeid

Da vi startet arbeidet: En forstudie for et evt videre KVU arbeid PF/NVTF Møte om nye Oslo-tunneler 26. april 2012 Arne Stølan, prosjektleder Jernbaneverket Da vi startet arbeidet: En forstudie for et evt videre KVU arbeid Hva handler spørsmålet om en ny jernbanetunnel

Detaljer

Transportanalyser for kollektiv- gang- og sykkel i by. Bård Norheim

Transportanalyser for kollektiv- gang- og sykkel i by. Bård Norheim Transportanalyser for kollektiv- gang- og sykkel i by Bård Norheim Utfordringer Hvorfor er det så få kollektiv- og sykkeltiltak som virker? Er det mulig å ta bedre hensyn til komfortelementer i analysene?

Detaljer

Deres ref.: Deres dato: Vår ref.: Vår dato: 14/198140/TERHAN 14.10.2014 ES/FL 14.12.2014

Deres ref.: Deres dato: Vår ref.: Vår dato: 14/198140/TERHAN 14.10.2014 ES/FL 14.12.2014 Side 1 av 5 Bærum kommune 1304 SANDVIKA Deres ref.: Deres dato: Vår ref.: Vår dato: 14/198140/TERHAN 14.10.2014 ES/FL 14.12.2014 HØRINGSUTTALELSE KOMMUNEPLANENS AREALDEL 2015 2030. Innledning Bærum Velforbund

Detaljer

SAKSFREMLEGG KONSEPTVALGUTREDNING FOR INTER CITY-STREKNINGEN OSLO - HALDEN HØRINGSUTTALELSE

SAKSFREMLEGG KONSEPTVALGUTREDNING FOR INTER CITY-STREKNINGEN OSLO - HALDEN HØRINGSUTTALELSE Behandles i: Formannskapet KONSEPTVALGUTREDNING FOR INTER CITY-STREKNINGEN OSLO - HALDEN HØRINGSUTTALELSE Dokumenter Dato Trykt vedlegg til 1 Offentlig høring av konseptutvalgutredning for ICstrekningene

Detaljer

Hvordan skal vi nå de nasjonale klimamålsettingene?

Hvordan skal vi nå de nasjonale klimamålsettingene? Hvordan skal vi nå de nasjonale klimamålsettingene? Om bidrag til det fra areal- og transportplanlegging i byområdene våre; Framtidens byer av Dr.ing Tor Medalen, Asplan Viak Målene for reduksjon av klimagassutslipp

Detaljer

Transportnett Tromsø. - Fra tilfeldig til helhetlig transportsystem. Britt Hege Alvarstein, Byråd for byutvikling (FrP)

Transportnett Tromsø. - Fra tilfeldig til helhetlig transportsystem. Britt Hege Alvarstein, Byråd for byutvikling (FrP) Transportnett Tromsø - Fra tilfeldig til helhetlig transportsystem Britt Hege Alvarstein, Byråd for byutvikling (FrP) Bakgrunn Konseptvalgutredning for transportsystemet i Tromsø. Valgt kombinasjonskonsept

Detaljer

Uttalelse til planprogram - regional delplan for attraktive byer og tettsteder

Uttalelse til planprogram - regional delplan for attraktive byer og tettsteder Møre og Romsdal fylkeskommune post@mrfylke.no Kristiansund, 2. september 2013 Uttalelse til planprogram - regional delplan for attraktive byer og tettsteder Kom vekst stiller seg positive til at det utarbeides

Detaljer

801 Vikan - Kvernberget flyplass(airport) - Dale Nettbuss Møre AS

801 Vikan - Kvernberget flyplass(airport) - Dale Nettbuss Møre AS - 1-801 Vikan - Kvernberget flyplass(airport) - Dale Nettbuss Møre AS Km 20.08.12-16.06.13 Mandag-Fredag 0 Fra Kristiansund Trafikkt... 0605 0645 0715 0745 0815 0845 0915 0945 1015 1045 1115 1145 1215

Detaljer

Søknad om dispensasjon fra: Kommunedelplanen for Hevsdalen, Stranda kommune i Møre og Romsdal

Søknad om dispensasjon fra: Kommunedelplanen for Hevsdalen, Stranda kommune i Møre og Romsdal Søknad om dispensasjon fra: Kommunedelplanen for Hevsdalen, Stranda kommune i Møre og Romsdal Panoramautsikt fra aktuelle byggeområder mot Ringstadsetra, Storhornet og Sunnmørsalpene Oppdragsgiver: Mivo

Detaljer

Trafikk på Lillehammer. Lillehammer 29.01.2014 Seksjonssjef Lars Eide Statens vegvesen - Oppland

Trafikk på Lillehammer. Lillehammer 29.01.2014 Seksjonssjef Lars Eide Statens vegvesen - Oppland Trafikk på Lillehammer Lillehammer 29.01.2014 Seksjonssjef Lars Eide Statens vegvesen - Oppland ÅDT 2012 Fylkesveger og E6 Blå tall tellinger 2005 12077 10000 6103 9257 10151 13131 10000 13 872 10300

Detaljer

Medvirkning på Sårpsborg Scene 15. mårs

Medvirkning på Sårpsborg Scene 15. mårs Medvirkning på Sårpsborg Scene 15. mårs Takk for ei god arbeidsøkt, stort oppmøte og all kreativitet den 15. mars på Sarpsborg Scene. Nedenfor oppsummeres de sentrale innspillene fra avissidene, ta gjerne

Detaljer

Prinsipper for parkering i sentrumsområder i Follo

Prinsipper for parkering i sentrumsområder i Follo Sammendrag: Prinsipper for parkering i sentrumsområder i Follo TØI rapport 1243/2012 Forfattere: Jan Usterud Hanssen og Petter Christiansen Oslo 2012, 97 sider Nasjonale føringer tilsier at bilbruken i

Detaljer

Mål. Konkurransedyktig og bærekraftig region i Europa.

Mål. Konkurransedyktig og bærekraftig region i Europa. Mål Konkurransedyktig og bærekraftig region i Europa. Arealeffektivt basert på prinsipper om flerkjernet utbygging og bevaring av overordnet grønnstruktur. Et transportsystem som er effektivt, miljøvennlig,

Detaljer

HVA ER BYPAKKE GRENLAND?

HVA ER BYPAKKE GRENLAND? HER BYGGER HVA ER BYPAKKE GRENLAND? Bypakke Grenland fase 1 er en tiltaks- og finansieringspakke som inne holder to store vegprosjekt og nærmere 50 prosjekter for næringstransport, kollektivtrafikk, gange

Detaljer

Mer kollektivtransport, sykkel og gange!

Mer kollektivtransport, sykkel og gange! Mer kollektivtransport, sykkel og gange! Lars Eide seksjonssjef Statens vegvesen Mangedobling av persontransportarbeidet Veksten i persontransportarbeidet har økt mer enn befolkningsveksten de siste 50

Detaljer

Ny E18 med bussvei og sykkeltrasé Tema i Regionalt planforum 8.3.2016

Ny E18 med bussvei og sykkeltrasé Tema i Regionalt planforum 8.3.2016 Ny E18 med bussvei og sykkeltrasé Tema i Regionalt planforum 8.3.2016 i 1962 E18 dagsorden har endret karakter Argumentene for ny E18 har utviklet seg fra et ensidig hensyn til bilen, til et helhetlig

Detaljer

Forprosjekt Kollektivknutepunkt i Elverum bakgrunn og oppdragsbeskrivelse

Forprosjekt Kollektivknutepunkt i Elverum bakgrunn og oppdragsbeskrivelse Vedlegg 1: Forprosjekt Kollektivknutepunkt i Elverum bakgrunn og oppdragsbeskrivelse Bakgrunn og problemstilling Elverum kommune arbeider for tiden med flere større planoppgaver for Elverum sentrum. Dette

Detaljer

Transportetatenes forslag til Nasjonal transportplan 2014-2023. Terje Moe Gustavsen Leder for styringsgruppen

Transportetatenes forslag til Nasjonal transportplan 2014-2023. Terje Moe Gustavsen Leder for styringsgruppen Transportetatenes forslag til Nasjonal transportplan 2014-2023 Terje Moe Gustavsen Leder for styringsgruppen Mandatet Transportetatenes faglige anbefalinger til regjeringens arbeid med Nasjonal transportplan

Detaljer

Statens vegvesen Region øst KVU for kryssing av Oslofjorden

Statens vegvesen Region øst KVU for kryssing av Oslofjorden Statens vegvesen Region øst KVU for kryssing av Oslofjorden 12.11.2014 Pressetreff i Samferdselsdepartementet 19.11.2014 KVU for kryssing av Oslofjorden Samferdselsdepartementet har gitt oss flere oppdrag

Detaljer

Kommunedelplan for E18 med bussvei og hovedsykkelvei. Offentlig ettersyn. Møte med kontaktgrupper 2016

Kommunedelplan for E18 med bussvei og hovedsykkelvei. Offentlig ettersyn. Møte med kontaktgrupper 2016 Kommunedelplan for E18 med bussvei og hovedsykkelvei. Offentlig ettersyn Møte med kontaktgrupper 2016 Agenda 1. Velkommen 2. Presentasjon av løsningen 3. Gjennomgang av områdene ved prosjektleder Sølve

Detaljer