Drømmefjell. Drømmefjell er ikke et sted man reiser til det er et sted musikken bringer med seg. Konsert for årstrinn

Transkript

1 Drømmefjell Drømmefjell er ikke et sted man reiser til det er et sted musikken bringer med seg Konsert for årstrinn

2 : Drømmefjell PROGRAMMET Drømmefjell er ikke et sted man reiser til det er et sted musikken bringer med seg. Lajla og John Ole tar oss med til sitt Drømmefjell. På Drømmefjell kan du gjøre akkurat som du vil. Enten du er glad, trist, sur eller hoppende lykkelig er Drømmefjell den beste og tryggeste plassen i verden. Lajla og John Ole deler spenstige slåtter, gamle fortellinger, rare ord og vakre vårdager med sitt publikum når de kommer på besøk til skolen. MUSIKERNE Lajla Renate Buer Storli (hardingfele/kveding) har drevet med folkemusikk siden hun var ei lita jente, og har brukt hardingfela og sangen i mange sammenhenger i inn- og utland. Hun har jobbet mye med tradisjonsmusikk fra Hardanger, men har den senere tid også fått inspirasjon fra andre tradisjoner og sjangre. Hun møter publikum gjennom personlig utrykk og formidling av toner som betyr mye for henne. Mer om Lajla, se: John Ole Morken (flatfele/hardingfele/gitar) har drevet aktiv som utøvende musiker de siste åra. Han har jobbet spesielt mye med å dokumentere folkemusikken i Gauldalen i Sør- Trøndelag. Mye av det han har samlet inn, bruker han i konsertsammenheng. Han legger vekt på personlig formidlig og vil la publikum ta del i hans toneverden. Mer om John Ole, se: 2

3 : Drømmefjell PRAKTISKE KONSERTFORBEREDELSER Utøverne ankommer skolen 30 minutter før konsertstart. Konsertlokalet må da være klargjort og holde normal romtemperatur av hensyn til ømfintlige strenginstrumenter. 3 sterke elever møter musikerne og hjelper til med å bære utstyr, både før og etter konserten. Utøverne spiller på langveggen for å kunne møte sitt publikum i bredden. Tilgang til strømuttak i nærheten av sceneområdet - 10A. Konserten spilles helst foran et amfi bygd opp med matter, benker og stoler (se amfiskisse). Det er viktig at alle elevene både ser og hører godt fra der de sitter. Amfiet bør ha en midtgang. Musikerne setter pris på at kulturkontakt er tilgjengelig under konsertforberedelsene. HVORDAN STYRKE KONSERTOPPLEVELSEN: Konserten blir best når den spilles for en blanding av alle klassetrinn. Det er en fordel at lærerne setter seg sammen med sine elever og deler konsertopplevelsen med dem. På de skolene som har en fadderordning, kan fadderne sitter sammen med sine førsteklassinger helt foran. Det er viktig at alle føler en nærhet til det som skjer på scenen. Derfor bør det ikke tas i bruk mer enn to stolrekker. Vi har positiv erfaring med konserter hvor elevene er aktivt involvert som kulturverter. Hvis skolen er interessert i modeller for elever som konsertarrangør, ta kontakt med produsenten. Se også på For mer informasjon: Se også boken Bruk konserten! for flere undervisningsopplegg Velkommen til konsert! Ide og opplegg: Produsent Scott Rogers i samarbeid med musikerne Forsidefoto: Magnar Børnes 3

4 : Drømmefjell Produksjonsnummer: 112HF98/113VF04 SPØRSMÅL OM TURNEPLANEN Turnékoordinator Hege Trømborg Den kulturelle skolesekken i Buskerud Tlf / E-post: hege.tromborg@bfk.no SPØRSMÅL OM PROGRAMMET Produsent Ragnhild Vreim Tveitan Buskerud fylkeskommune tlf: / E-post: ragnhild.tveitan@bfk.no FAKTA Rikskonsertenes skolekonsertordning er en del av Den kulturelle skolesekken og gjennomføres som et samarbeidsprosjekt mellom Rikskonsertene og fylkeskommunene. Skolekonsertene utgjør hoveddelen av musikktilbudet i Den kulturelle skolesekken (DKS). Rikskonsertene har det helhetlige ansvaret for skolekonsertordningen i Norge og legger de faglige rammene for virksomheten. Skolekonsertene er statlig finansiert gjennom Kultur- og Kirkedepartementets budsjett. Fylkeskommunene har ansvar for turnéplanlegging og deler av konsertproduksjonen i sine respektive fylker. Kommunene abonnerer på Rikskonsertenes skolekonserter, en ordning som i dag omfatter 99,7 % av alle grunnskoler i landet barn får to årlige besøk av profesjonelle musikere på sine skoler. Den enkelte skole står som arrangør av skolekonsertene. Hvert år gjennomfører ca 800 musikere skolekonserter i Norge. Du finner mer informasjon på 4

5 HVA FINNES PÅ DITT DRØMMEFJELL? FAG EMNE MÅLGRUPPE TIDSRAMME RESSURSER Musikk, norsk, samfunnsfag, RLE, kroppsøving, kunst og håndverk, mat og helse Tverrfaglig arbeid rundt et sentralt tema trinn Koordinering av de ulike fagområdene slik at tematikken er selvforsterkende er viktigere enn den totaltiden brukt på emnet. Ressursbruk for hver enkelt er relativt liten. Gevinsten ligger i en felleseffekt. At alle fag drar i samme retning. MÅL LK06 Relevante mål i Kunnskapsløftet er avhengig av hvilke fag man velger å kombinere og et tverfaglig opplegg. Det er store muligheter for at flere fag kan finne komplementære måter å jobbe på som gir en større læringsgevinst enn det som er mulig for det enkelte fag FRAMGANGSMÅTE Begrepet Drømmefjell omfatter mange relevante elementer og kan lett være et samlingspunkt for tverrfaglig arbeid i skolen. Skolekonserten som dynamisk fellesopplevelse kan sparke i gang et slikt temastyrt arbeid, eller fungere som en felles avrunding. Musikk: Alle regioner i Norge har sine særegne musikktradisjoner. Alt fra hardingfeleslåtter langs Sognefjorden til arbeiderviser langs Akerselva representerer en viktig del av vår lokale kulturhistorie. Museer, folkemusikkarkiv eller lokale utøvere kan være viktige ressurser for skolen når den undersøker musikktradisjoner fra sitt nærmiljø. Vi har også viktige musikktradisjoner av nyere dato knyttet til innvandrermiljøer. Kjennskap til disse tradisjoner er et positiv første steg i avmystifisering av fremmede kulturer. Norsk: En viktig del av den tidligste norske litteraturen finnes i middelalderballader og episke dikt (f.eks. Draumkvedet) som er blitt muntlig overlevert i flere hundre år. Norsk visearkiv og balladearkiv ( har samlet mange av disse tekstene fra hele landet. Stev er en viktig form for folkedikting. Det å skrive egne stevtekster kan være en utfordrende, kreativ og lystbetont oppgave! Samfunnsfag: Var Norges bondesamfunn romantisk idyll eller en lovløs tid? Buskerud har mange eksempler på folkefortellinger som gir oss innblikk i hvordan det var å leve i fylket for 200 år siden: Rotneims Knut, Dødsdansen på Norefjell, Sevlegutten m.m. Mange av disse historiene (og mange fler) er lett tilgjengelig på RLE: For 200 år siden var kirkemakten og tro sterkere elementer i vårt samfunn enn de er i dag. Dette er også gjenspeilet i tradisjonsmusikken: salmesang, skillingsviser (som bærer av felles samfunnsverdier) og områder uten feletradisjoner pga religiøse fordommer (og de instrumentene som fylte tomrommet f.eks. sjøfløytetradisjonen i Numedal). At vi ikke har et 5

6 så sterkt og helhetlig trossamfunn i vår tid skaper også føringer for våre tradisjoner og kultur i dag. Hvordan har musikk, dans, teater og visuell kunst endret seg på grunn av dette? Kroppsøving: Dansefester og tradisjonsdans hører naturlig til på Drømmefjell. Ringdanser, pols, vals og reinlender er lette å lære og skaper en inngang til regionens folklorikk. Laus- eller hallingdans kan være en flott dansform for de som liker en større spenning, fysiske utfordringer og et sterkere konkurranseelement i dansen. Kunst og håndverk: Drømmefjell er et sammensatt begrep. Elevene kan klippe ut bilder og lage en kollasjfremstilling av hva akkurat deres Drømmefjell består av. Digitale verktøy kan også brukes for å lage kollasjer av nedlastede bilder. Når først tradisjonsmusikk er satt på dagsorden av konserten Drømmefjell, er det også naturlig å snakke om tradisjonskunst, brukskunst og hverdagsdekorasjon (f.eks. rosemaling og treskjæring) som i dag oppfattes som kunstverk. Når går en gjenstand over fra å være hverdagslig til å være en kunstgjenstand? Mat og helse: Smak og lukt av tradisjonsmat er like viktig på Drømmefjell som slåtter og dansesteg. Mye av maten vi spiser i høytider som jul og påske har lange tradisjoner. Noe av hverdagens bondekost har senere fått status som kulturikon. Hva er historikken bak maten vi spiser i dag: brød, grøt, geitost, osv? Det kan hende vi har et lite stykke kulturhistorie i matpakken i dag! 6