KRISTIANSUND KOMMUNE

Transkript

1 KRISTIANSUND KOMMUNE 1 av 6 MØTE NR.: 04/10 TID: :00 STED: FORMANNSKAPSSALEN Eventuelle forfall meldes til tlf Varamedlemmer møter etter nærmere avtale. MØTEINNKALLING FOR Utviklingsutvalget SAKSLISTE : UTV. SAKSNR. TITTEL PS 04/38 GODKJENNING AV MØTEPROTOKOLL FRA UTVIKLINGSUTVALGETS MØTE REFERANSE 033 PS 04/39 KOMMUNEPLANEN FOR KRISTIANSUND - UTKAST TIL AREALDEL PS 04/40 NASJONAL TRANSPORTPLAN HANDLINGSPROGRAM FOR STAMVEIER, ANDRE RIKSVEIER OG FYLKESVEIER PS 04/41 HOVEDRULLERING AV FELLES KOMMUNEDELPLAN FOR FYSISK AKTIVITET OG FRILUFTSLIV FOR FREI OG KRISTIANSUND 144 C20 PS 04/42 HOVEDRULLERING AV BARNE- OG UNGDOMSPLAN FELLES BARNE- OG UNGDOMSPLAN FOR KRISTIANSUND OG FREI PS 04/43 HØRING - FORENKLING OG EFFEKTIVISERING AV NØDMELDETJENESTEN. M75 PS 04/44 FYLKESPLAN HØRINGSUTTALELSE 120

2 Side 2 av 25 KRISTIANSUND KOMMUNE Saksmappe: Arkiv: Saksbehandler: Dato: 04/604/9355/ Eldbjørg Hogstad Saksframlegg Utvalg Møtedato Utvalgssaksnr Utviklingsutvalget /38 GODKJENNING AV MØTEPROTOKOLL FRA UTVIKLINGSUTVALGETS MØTE KRISTIANSUND KOMMUNE MØTEPROTOKOLL UTVALG: UTVIKLINGSUTVALGET MØTENR.: 04/9 MØTEDATO: MØTESTED: FORMANNSKAPSSALEN, FRA SAKNR.: PS 04/35 TIL SAKNR.: PS 04/37 AV UTVALGETS MEDLEMMER/VARAMEDLEMMER MØTTE 11. FØLGENDE MEDLEMMER MØTTE : Erik Aasprong, Kari Kvisvik Megaard, Hilde Ripnes, Ove Todal, Roger Hagen, Sigrun Mokkelbost, Anne Elisabeth Nilssen, Sven Erik Olsen, Alv Jakob Fostervoll, Andreas Sandvik FØLGENDE VARAMEDLEMMER MØTTE : Kjell Neergaard FRA ADMINISTRASJONEN MØTTE: Kommunalsjef Helge A. Carlsen, plansjef Geir Aakvik, Christine Reitan, bysekretær Eldbjørg Hogstad SAKSLISTE : UTV. SAKSNR. TITTEL REFERANSE PS 04/35 GODKJENNING AV MØTEPROTOKOLL FRA UTVIKLINGSUTVALGETS MØTE

3 Side 3 av 25 MØTE INNLEGG FRA INNBUDTE 1. Ingvar Stølan orinterer om Umoe Sterkoder sine siste planer for utnytting av deler av Sterkodereiendommen i Melkvika 2. Havnefogd Jan Olav Bjerkestrand orienterer om arbeidet med Strategiplan for Kristiansund og Nordmøre Havn IKS PS 04/36 PS 04/37 UTTALELSE TIL FORSLAG OM ENDRING I STATENS VEGVESENS TRAFIKKSTASJONSSTRUKTUR I REGION-MIDT ETABLERING AV FREMTIDIG OG HELHETLIG TORGPLASS I KRISTIANSUND 614 &52 GRUPPEARBEID 1. Fylkesplan , jfr. utkast til utfordringsdokument som ble sendt utviklingsutvalgets medlemmer før ferien. Utvalgets deles i grupper som gis i oppgave å vurdere: a. Hvilke utfordringer er de viktigste å ta tak i for Møre og Romsdal fylke? (behov for å avgrense/prioritere antall tema og satsingsområder) b. Hva bør være innholdet i forslagene til løsning av disse utfordringene? Som grunnlag for diskusjonen vises det til Høyringsutkast Utfordringsdokument og Framover Fylkesplan Innspel om utfordringar (sak for fylkesutvalget U- 47/04 A), og utvalgets egen uttalelse til debattheftet (de to sistnevnte vedlegges innkallingen). OS ORIENTERINGSSAKER 1. Ønske om utbygging av område i Brunsvika til boligformål. Plansjefen orienterer om muntlig innspill fra grunneier, se vedlegg. 2. Det vil bli befaring (buss) på Frei kl med etterfølgende lunsj og oppsummering. PS 04/35 GODKJENNING AV MØTEPROTOKOLL FRA UTVIKLINGSUTVALGETS MØTE UTVIKLINGSUTVALGET Saknr: PS 04/35 Saksbeh: Eldbjørg Hogstad Arkivsaknr: 04/604- Møtedato: Arkivkode: 033 Brev av:

4 Side 4 av 25 I samsvar med innstillingen gjorde utviklingsutvalget følgende enstemmige VEDTAK: Møteprotokoll fra utviklingsutvalgets møte godkjennes. INNLEGG FRA INNBUDTE 1. Ingvar Stølan orienterte om Umoe Sterkoder sine siste planer for utnytting av deler av Sterkodereiendommen i Melkvika Ingvar Stølan viste til at bystyrets vedtak er tatt til etterretning og at de første planene er lagt bort. Det arbeides nå bare med planer for utvikling av den delen av eiendommen som ikke har vært brukt som industriområde Bjønnahaugen øst. Fire alternativer til adkomstløsning er utarbeidet og forelagt Statens Vegvesen. Stølan refererte fra et møte der vegvesenet går inn for atkomstløsning vestover mot det planerte arealet ved Nordsundbrua. ABB har leiekontrakt frem til 2010 med opsjon på ytterligere 10 år. Selskapet er solgt utenlands, men nye eiere har ikke motforestillinger til boligformål på Bjønnahaugen øst. En evt. boligbygging vil kunne åpne, et i dag lukket område, for andre. Utvalget ba om at de aktuelle skissene til atkomstløsning ble vedlagt forslaget til revisjon av arealdelen på neste møte i utvalget. 2. Havnefogd Jan Olav Bjerkestrand orienterer om arbeidet med Strategiplan for Kristiansund og Nordmøre Havn IKS. Orienteringen er utsatt til et senere møte. PS 04/36 UTTALELSE TIL FORSLAG OM ENDRING I STATENS VEGVESENS TRAFIKKSTASJONSSTRUKTUR I REGION-MIDT Saknr: PS 04/36 Saksbeh: Eivind Raanes Arkivsaknr: 04/1765- Møtedato: Arkivkode: Brev av: Rådmannen har redegjort for saken i skriv av Utviklingsutvalget Alv Jakob Fostervoll viste til innstillingen pkt. 1 som har formuleringen: Kommunen stiller seg derfor bak vegvesenets.., og foreslo at dette endres til: Kommunen er enig i vegvesenets. I samsvar med rådmannens innstilling og Alv Jakob Fostervolls endringsforslag gjorde utviklingsutvalget følgende enstemmige VEDTAK: 1. Kristiansund kommune ser svært positivt på at trafikkstasjonen på Løkkemyra blir opprettholdt og utviklet som hovedstasjon for distrikt Nordmøre og Romsdal. Kommunen er enig i vegvesenets forslag til ny trafikkstasjonsstruktur, og har sterk tro

5 Side 5 av 25 på at denne vil tjene næringsliv og publikum for øvrig i hele distriktet på en god måte. 2. Kommunen ser også forslaget som ledd i å lokalisere viktige statlige og fylkeskommunale arbeidsplasser i Kristiansund i en situasjon der det i dag er altfor få av disse i dette regionsenteret. 3. Kommunen håper også at vegetaten vil gjennomføre en oppbygging av kompetanse på trafikkstasjonen innenfor områdene kjøretøy og trafikk. Dette vil være en ressurs for distriktet. Vi tror at det kan gi muligheter for et styrket samspill mellom kommunene i området og kompetansemiljøer i vegvesenet noe som bl.a. kan være positivt for innsatsen i trafikksikkerhetsarbeidet i hele distriktet. PS 04/37 ETABLERING AV FREMTIDIG OG HELHETLIG TORGPLASS I KRISTIANSUND UTVIKLINGSUTVALGET Saknr: PS 04/37 Saksbeh: Arne Andresen Arkivsaknr: 04/988- Møtedato: Arkivkode: 614 &52 Brev av: Driftsutvalget behandlet saken i møte og vedtok å oversende saken til utviklingsutvalget for nærmere vurdering av vedtakets pkt. 5. Leder, Erik Aasprong, fremmet følgende forslag: Saken oversendes rådmannen, slik at en fremtidig torgplass kan vurderes i sammenheng med sentrumsplanen. I samsvar med Erik Aasprongs forslag gjorde utviklingsutvalget følgende enstemmige VEDTAK: Saken oversendes rådmannen, slik at en fremtidig torgplass kan vurderes i sammenheng med sentrumsplanen. GRUPPEARBEID Fylkesplan Som diskusjonsgrunnlag ble vist til Framover - Høyringsutkast Utfordringsdokument Fylkesplan Det var ingen stemning for gruppearbeid, men høringsdokumentet ble gjennomgått og utvalget festet seg spesielt ved: Hva slags status har en fylkesplan som ikke skal behandles som kongelig resolusjon i statsråd? Den er ikke bindende for noen parter. Regionalisering. Eit samla Møre og Romsdal (s.13). Skal Møre og Romsdal bestå som eget fylke eller skal en vurdere andre alternativ til regioninndelinger som nå er foreslått. Utvalget er tydelig på at Møre og Romsdal i alle tilfelle ikke må deles på Fursetfjellet, men at Molde og Kristiansund må tilhøre samme region. En uttalelse fra kommunen må reflektere noe over denne problemstillingen. Enhetsfylket. Planen er tilpasset tanker omkring enhetsfylket, men skal man ta stilling til dette før forsøket er gjennomført? Spørsmålet om enhetsfylket som overkommune ble også problematisert.

6 Side 6 av 25 Offentlig administrasjon (s. 13). Kapitlet synes ikke å være oppdatert. Flere kommunesammenslutninger er nå vedtatt. Utvalget stiller spørsmålstegn ved realiteten i det omtalte samarbeidet med Trøndelagsfylkene om sykehus og veg. (øverst s. 13). Utvalget ba administrasjonen se på hva som er tatt hensyn til ift. utvalgets uttalelse til Debattheftet og evt. vise til denne uttalelsen for de forhold det er aktuelt å kommentere. ORIENTERINGSSAKER 1. Ønsket om utbygging av område i Brunsvika til boligformål. Plansjefen orienterte om muntlig innspill fra grunneier, se vedlegg. Utvalget avviser å legge området ut til boliger. Et viktig friområde i dette nærmiljøet (bl.a. blokkene i Margrethes Fryd) 2. Det vil bli befaring (buss) på Frei kl med etterfølgende lunsj og oppsummering. Nærmere avklaring om kjøring gjøres i møte EVENTUELT Grensegangen mellom arbeidsoppgavene for driftsutvalget og utviklingsutvalget må avklares. Utvalget må arbeide med saker som er viktige for kommunen: sykehus, flyplass, høyere utdannelse og byutvikling generelt. Følgende bør inviteres for å orientere utvalget: Leder av oljeutvalget, Arnt A. Wærnes Leder av fiskeriutvalget, Pål Farstad Styreleder for Helseforetaket Nordmøre og Romsdal, Tore Skåltveit Avinor, v/anders Tallerås Høgskolerektorene i Molde og Volda Kristiansund utviklingsutvalg, Erik Aasprong leder Kari Kvisvik Megaard Anne Elisabeth Nilssen Eldbjørg Hogstad bysekretær Forslag til

7 VEDTAK: Møteprotokoll fra utviklingsutvalgets møte godkjennes. Kristiansund kommune Erik Aasprong leder Eldbjørg Hogstad bysekretær

8 Side 8 av 25 KRISTIANSUND KOMMUNE Saksmappe: Arkiv: Saksbehandler: Dato: 01/4054/9352/ Geir Aakvik Saksframlegg Utvalg Møtedato Utvalgssaksnr Utviklingsutvalget /39 KOMMUNEPLANEN FOR KRISTIANSUND - UTKAST TIL REVIDERT AREALDEL Arbeidet med revisjon av arealdelen av kommuneplanen har vært forelagt utviklingsutvalget på de fleste av utvalgets møter siden november Både lovgrunnlag, konkrete faglige problemstillinger og prosessuelle forhold har vært presentert og drøftet underveis. Det foreliggende utkast står likevel for rådmannens og administrasjonens regning. Vedtakene om å slå sammen Kristiansund og Frei kommuner har lagt nye forutsetninger for arealpolitikken i de to kommunene. Hvordan de nye mulighetene vil bli utnyttet i en sammenslått kommune vil det sikkert være politisk tautrekking om. Særlig for Kristiansund kommune sin del vil sammenslåingen medføre at det geografiske element i fordelingspolitikken generelt, og i arealpolitikken spesielt, vil bli en politisk faktor som inntil nå nesten har vært fraværende i vår arealmessig lille kommune. Rådmannen mener det i en slik situasjon må være riktig å opprettholde det framtidige handlingsrommet for den sammenslåtte kommunen i størst mulig grad. Det innebærer at det ikke foreslås større områder til utbyggingsformål eller arealer med høyt konfliktnivå relatert til sammenslåingsspørsmålet. Utkast til revidert arealdel har falt sammen i tid i de to kommunene og det har vært fellesmøter på administrativt og politisk nivå under sluttfasen for å sjekke ut mulighetene for å samordne både planprosessene og den innholdsmessige delen. De to høringsforslagene vil bli lagt fram til førstegangs politisk behandling samtidig, og det tas sikte på å få til en parallell behandling fram til endelig vedtak rundt årsskiftet. Når det gjelder den innholdsmessige delen, er det utarbeidet et felles avsnitt om arealutfordringer i de to kommunene og den kartmessige delen av planen presenteres på et felles, sammenstilt kartgrunnlag. Samarbeidet om selve planinnholdet kom i gang for seint til å sette seg inn i og å formulere ønsker vedrørende arealbruken i nabokommunen, langt mindre drøfte mulighetene for aktuelle tilpasninger. Ut fra de drøftinger som har vært i utviklingsutvalget, har rådmannen forstått det slik at det er et flertall i utvalget for å avsette hele eller deler av det tidligere avsatte området til næringsvirksomhet på Kvennbergmyran til motorsportsenter. Rådmannen oppfattet i utgangspunktet dette som et ønske om areal til kun en bane for rallycross (motorsykler), men har i sluttspurten forstått at noen på sikt ser for seg et område for et bredt spekter av motorsport. Rådmannen mener dette vesentlige vil forringe verdien av eventuelle restområder til næringsvirksomhet

9 Side 9 av 25 og umuliggjøre boligutbygging på Nonshaugen slik dette har vært forutsatt i gjeldende oversiktsplan. Ut fra det resonnement som er ført ovenfor, og en manglende vurdering av de konsekvenser dette kan ha for omgivelsene, mener rådmannen spørsmålet om slik utnytting bør utstå til neste revisjon av planen. Forslaget til revidert arealdel er i første rekke et høringsutkast som skal danne grunnlag for offentlig debatt og innspill til planarbeidet. Det forutsettes ikke at utviklingsutvalget skal ta stilling til alle sider ved forslaget, men om forslaget skal legges ut til offentlig ettersyn slik det nå foreligger. Utvalget bør derfor vurdere om planen er tilstrekkelig utredet til at høringsinstanser og innbyggere får et rimelig godt grunnlag for å uttale seg om de forhold som planen skal avklare. Etter loven skal planen ligge ute til høring i minst 30 dager etter offentlig kunngjøring. Kristiansund og Frei er begge invitert til å presentere sine planforslag i Møre og Romsdal fylke sitt planforum tidlig i høringsperioden. Rådmannen mener de relativt små endringer det legges opp til i ved denne planrevisjonen ikke er nødvendig med en lenger høring enn det loven foreskriver. Forslag til VEDTAK: 1. Utviklingsutvalget viser til rådmannens utkast til revidert arealdel av kommuneplan for Kristiansund og slutter seg i hovedsak til denne. 2. Utvalget ber administrasjonen kunngjøre planen snarest mulig og legge den ut til offentlig ettersyn i 30 dager. Anton Monge Rådmann Helge Carlsen kommunalsjef

10 Side 10 av 25 KRISTIANSUND KOMMUNE Saksmappe: Arkiv: Saksbehandler: Dato: 04/1859/9354/04 Eivind Raanes Saksframlegg Utvalg Møtedato Utvalgssaksnr Utviklingsutvalget /40 NASJONAL TRANSPORTPLAN : HANDLINGSPROGRAM FOR STAMVEIER, ANDRE RIKSVEIER OG FYLKESVEIER Bakrunn. Stortingsmelding nr. 24 ( ) om Nasjonal transportplan (NTP) ble lagt frem og behandlet i Stortinget i juni Statens vegvesen ber i brev datert om at kommunene oversender sine ønsker om tiltak på stamveier, andre riksveier og fylkesveier. Fristen til å sende inn ønsker (med begrunnelse) om tiltak er satt til 15. september Selv om Stortinget ved sin behandling av NTP gikk inn for å øke rammene noe til veibevilgninger, er likevel handlingsrommet begrenset. Statens vegvesen ber om at kommunene tar hensyn til dette når de kommer med sine prosjekter og tiltak. For Kristiansund og øvrige kommuner på Nordmøre blir det vanskelig å ta hensyn til dette ønsket ut fra det meget store etterslepet som er registrert av uløste veiprosjekt i byen og distriktet. Statens vegvesen ønsker å få oversikt over hvordan kommunene prioriterer de større prosjektene, som hovedsaklig gjelder strekningsvise tiltak. Videre skal kommunene gi en samlet prioritering av de forskjellige mindre tiltak. Mindre investeringstiltak omfatter mindre utbedringer (av for eksempel fergekaier, mindre breddeutvidelser, kurvejusteringer), gang- og sykkelveier, trafikksikringstiltak, miljø- og servicetiltak, kollektivtiltak og særskilte rassikringstiltak. Angående fylkesveier ønsker vegvesenet at kommunene prioriterer ombygging av eventuelle fylkesveier med grusdekke og eventuelle andre større tiltak. Det bes videre om å få oversikt fra kommunene over eventuelle tiltak som kan være aktuelle å finansiere med midler over 50/50 posten til trafikksikkerhetstiltak på fylkesveinettet. Dette vil gi vegvesenet bedre grunnlag for å vurdere hvor store budsjettrammer det bør være til 50/50-posten i fylkesvegplanen. Tidligere kommunale vedtak om NTP. Kristiansund bystyre vedtok i sak PS 78/2000 vedr. Nasjonal Transportplan (NTP) om handlingsprogram for stamveier, andre riksveier og for fylkesveier følgende: 1. Tiltak på stamvei, europavei E39. Innkorting av fergestrekning Halsa Kanestraum, oppgradering av tilbudet med bedre ferger, 30 minutters avganger og nattfergetilbud. Strekningen Halsa Hemne må få bedre standard vedr. kurvatur og veibredde. Kommunen viser til St.melding 21 ( ) og Inst. St. nr. 135 ( ) og understreker betydningen av et godt utbygd riksveinett som tilførselsveier til stamveinettet. I fergeavløsningsprosjekt må bortfall av fergesubsidier legges inn som delfinansiering. 2. Tiltak på riksvei i kommunene Tingvoll, Aure, Tustna og Frei. Opprustning av Rv 70

11 Side 11 av 25 Straumsnes Meisingset, gjennomføring av Imarsundforbindelsen, opprustning av Rv 70 Svenskesvingen Omsundet. 3. Tiltak på andre lokale riksveier. a) Atlanterhavstunnelen. Tidligere forslag om å bevilge 90 mill. kr. av statlige midler må opprettholdes, selv om en arbeider med alternativ finansiering med sikte på forsering av prosjektet. b) Trafikksikkerhetstiltak langs Vågeveien, anlegg av kaipromenade i tre. c) Ny innfartsvei på Nordlandet foreslås utvidet med et ekstra byggetrinn, som foreslås finansiert av statlige midler med 15 mill. kr. d) Utbygging Seivika fergekai. Oppgradering av tilbudet med 2-fergeordning, utvidet rutetilbud kveld samt nattfergetilbud. e) Rundkjøring på Rv 70 Rv 680 for nytt Seivikakryss i sammenheng med ny adkomst til Vestbase. f) Bygging av 2 fotgjengerunderganger på Wilh. Dalls vei. g) Gjennomføring av byggetrinn 3 for fullføring av Langveien-prosjektet. h) Ombygging av Kaibakken. i) Minirundkjøring i kryss Fosnagata Astrups gate. j) Senking av bakketopp i Gomabakken. k) Standardheving av Rv 70 mellom Flyplasskrysset og Løkkemyra. 4. Tiltak på fylkesveier. a) Veiomlegging av Fosnagata/Kranaveien ved Håndverkeren. b) Fylkeveseien til Innlandet, fortausbygging mv. c) Opprustning fortau mv. på fylkesvei 422 Dalegata Nergata Omagata. d) Diverse tiltak på fylkesvei 423 til Dale. I forbindelse med konsekvensutredningen for tunnel på Nordlandet/rundkjøring i Melkvika utredes konsekvensene for trafikkavviklingen på de tilstøtende veianlegg, Wilh. Dalls vei, Gomabakken og Nordsundet bru. Status for tiltakene nevnt foran er at noen av de mindre tiltakene er utført. Enkelte viktige prosjekt som omlegging av dårlige parseller av E39 i Halsa påbegynt og Imarsundforbindelsen er i sluttfasen av forberedelser før arbeidene kan settes i gang. Atlanterhavstunnelen er også kommet svært langt og nær sluttbehandling i Vegdirektoratet og Samferdselsdepartementet. Siden finansieringen av dette prosjektet forutsettes å stå på egne bein, og det ikke synes å være utsikter til statlige midler de første årene, anses det ikke lenger aktuelt å foreslå ordinære midler til dette prosjektet i det neste handlingsprogram til NTP. Det må imidlertid i handlingsprogrammet til NTP tas med rammemidler til dekning av sparte fergesubsidier, hvilket er en viktig del av finansieringspakken til Atlanterhavstunnelen. For øvrig omfatter opplistingen av uløste tiltak i sak PS 78/2000 en rekke prosjekter som fortsatt er minst like aktuelle å få utført i tiden fremover som de var i Nye momenter (de antatt viktigste) siden 2000 er: - Riksveg 70 Kristiansund Oppdal (frem til E6) har fra status som stamvei, minstestandard for stamveier er høyere enn tilsvarende krav til det ordinære riksveinettet. - Innfartsveiprosjektet på Nordlandet i Kristiansund er stilt foreløpig i bero, ny vurdering av prosjektet er antatt å skje når Krifast er nedbetalt, antatt ca. år Samordning av veiprosjekt på Nordmøre og Romsdal gjennom Samspleis, dette er et arbeidet som planlegges tatt opp i større bredde fra slutten av Økt satsing på bygging av sammenhengende gang- og sykkelveier, mindre omfattende trafikksikkerhetstiltak, miljø- og servicetiltak og kollektivtiltak.

12 Side 12 av 25 Aktuelle veiprosjekt. Viktige tiltak på stamveinettet omfatter: a) rute E39 Batnfjordsøra Sør-Trøndelag grense: - Knutset Høgset (Gjemnesaksla), opprinnelig planlagt som del av Krifast, noe effekt for trafikksikkerheten og fremkommelighet, foreslås her ikke spesielt prioritert. - Øydegard Kanestraum, omlegging viktig for å bedre trafikksikkerhet og fremkommelighet på strekningen, trasevalg forutsettes å inngå som ledd i prosjekt for fergeinnkorting under. - Fergeinnkorting Halsa Kanestraum, viktig for å korte ned reisetid og bedre fergetilbud med lengre åpningstid samt nattferge. dette anses som et vesentlig tiltak for å binde Nordmøre bedre sammen og heve standarden på Kyststamveien. - Parseller av E39 i Halsa, ombygging av de dårligste strekningene er helt nødvendig for å få en mer tilfredsstillende standard og for å ivareta trafikksikkerhet og fremkommelighet. b) rute Rv 70 Kristiansund Oppdal: Det er flere strekninger og punkter med meget stort behov for omlegging/opprustning. Strekningene med de mest presserende behov anses å være: - Øydegard Tingvoll, deler av strekningen dårlig egnet som vintervei, planene som er laget for omlegging og ombygging vil gi en kraftig forbedring av sikkerheten og fremkommelighet, og gi Tingvoll bedre forbindelse til regionsenteret. - Tingvoll Meisingset, forhold omtrent som omtalt over, opprustning vil knytte indre og ytre Nordmøre bedre sammen. - Storbakken/Svenskesvingen Rensvik, et generelt opprustningsbehov for ivareta spesielt trafikksikkerhet og miljø. Som aktuelle tiltak i dette handlingsprogrammet vil det være viktig å få ombygget Rena-krysset samt etablert sammenhengende gang- og sykkelvei fra kryss Vadsteinsvikveien (Fv 267) til Storbakken. - Omsundet Kristiansund sentrum. Et stort generelt opprustningsbehov for å bedre trafikksikkerhet, miljø og trafikkavvikling. De største utfordringene ventes å oppstå på parsellen Løkkemyra Nordsundbrua. Muligheten for strekningsvis opprustning synes små etter at innfartsveiprosjektet er stilt i bero og et eventuelt nytt prosjekt trolig vil bli mer omfattende og kostbart ut fra økte standardkrav. I dette handlingsprogrammet antas det derfor kun rom for punktvise utbedringer. Det foreslås utbedringer på følgende steder: a) Ombygging av Seivikakrysset til 4-armet rundkjøring (inkl. arm til Vestbase). Dette omfatter fotgjengerundergang under Rv 70. Hele tiltaket er viktig for å bedre trafikksikkerheten og trafikkavviklingen med den økte trafikken gjennom området. b) Siktutbedring Flyplasskrysset. Uheldig vertikalkurvatur på Rv 70 foreslås utbedret. Direkte sikkerhetsgevinst. c) Videre utbedring av Løkkemyrakrysset (direkterampe fra Løkkemyrveien Sør for trafikk mot Frei for avlastning av eksisterende rundkjøring). d) Utbedring av kryss Vikansvingen (RV 70/Fv 422). Ombygging til fullt regulert lyskryss for tryggere og bedre avvikling av kjøretrafikken. e) Utbedring av Melkvikakrysset. Enten ombygging til 3-armet rundkjøring eller i det minste utvidelse til 2 felt for trafikk fra Dale inn på Rv 70. Viktig for økt kapasitet. f) Rundkjøring og 2 fotgjengerunderganger på Wilh. Dalls vei. Den ene rundkjøringen plasseres i øst for mulig påkobling av både Trollsvingen og Røsslyngveien med Wilh. Dalls vei. Undergangene plasseres iht. reguleringsplanen for Atlanten-området. Rundkjøringen er viktig primært for å løse trafikkavviklingsproblemer, undergangene primært for å trygge forholdene for de mange myke trafikanter som krysser Rv 70. g) Miljø- og trafikksikkerhetstiltak langs Vågeveien med anlegg av kaipromenade. Med økende kjøretrafikk i sentrum og et markant økt antall myke trafikanter som ferdes langs havnepromenaden fra Vågen til nye Storkaia, antas behovet for å få utført

13 Side 13 av 25 miljø- og trafikksikkerhetstiltak langs Vågeveien å bli nokså presserende fremover. Undersøkelser i 2002/2003 viser at det kan bygges et separat anlegg for gangtrafikken på utsiden av eksisterende Rv 70, som både ivaretar estetiske/arkitektoniske krav så vel som funksjonelle hensyn til myke trafikanter samt havnevesenets interesser. h) Ombygging av Kaibakken. Kaibakken vil merke økt trafikk av biler og gående når Storkaia-området er ferdig utbygd og aktiviteten i sentrum øker. Tidligere planer for ombygging av Kaibakken til en moderne og mer funksjonell hovedgate for sentrum antas å få fornyet aktualitet. Ombygging av Kaibakken foreslås derfor også prioritert. i) Gjennomføring av byggetrinn 3 for fullføring av Langveien-prosjektet. Dette omfatter parsellen fra St.Hanshaugen til Viadukten, og er viktig å få gjennomført for å få en akseptabel standard på hele strekningen av Rv 70 fra Viadukten til Kongens plass. j) Senking av bakketopp i Gomabakken. Dette tiltaket vil gi positiv effekt for både trafikksikkerhet, miljø og fremkommelighet. Nytten av tiltaket vil øke etter hvert som trafikken øker. Det bør vurderes som et eget tiltak uavhengig av eventuelle langsiktige planer for en eventuell 4-felts innfartsvei mellom Løkkemyra og Viadukten. Som et alternativ til flikking på eksisterende vei, bør det vurderes å prioritere et samlet prosjekt for ny innfartsvei over Nordlandet. Da handlingsprogrammet strekker seg frem til 2015 bør det arbeides for å sikre ordinære midler for hel- eller delfinansiering av et nytt innfartsveiprosjekt. Viktige tiltak på andre riksveier: Tiltak på Rv 64 (Atlanterhavstunnelen, forlengelse av Rv 64 frem til Rv 70 på Wilh. Dalls vei). Det må være en prioritert del av handlingsprogrammet for NTP at det blir avsatt tilstrekkelige rammebeløp for dekning av fergesubsidier til fergeavløsningsprosjekt som Atlanterhavstunnelen og for øvrig også Imarsundforbindelsen. Tiltak på Rv 680. Oppgradering av fergetilbudet Seivika Tømmervåg med 2-fergeordning, utvidet rutetilbud samt nattfergetilbud. Ombygging kryss Rv 680/Rv 70 (Seivikakrysset) er omtalt under Rv 70. Tiltak på Rv 681 (Flyplassveien). Siktutbedring på Rv 70 i kryssområdet med Rv 681 er omtalt blant tiltak under Rv 70. Tiltak på fylkesveier. I Kristiansund består fylkesveinettet av: 1) Fylkesvei Fv Langveien Sørsundbrua sundbåtallmenningen 2) Fv Fosnagata (fra kryss med Astrups gate) Kranaveien Dalabrekka 3) Fv Dalegata Nergata Omagata Fostvolds gate Vikansvingen 4) Fv Dalegata (fra Melkvikakrysset) Tverrveien (før Gløsvågveien) På Fv 420 er det viktig at forsterkningen av Sørsundbrua blir gjennomført som planlagt. Fv 421 har svært variabel standard med stort behov for utbedring på følgende steder: - ombygging av krysset med Rv 70 i Fosnagata/Astrups gate i form av rundkjøring for å bedre både trafikksikkerheten og lette trafikkavviklingen - omlegging av parsellen ved Håndverkeren som vurderes som et særdeles utsatt område trafikksikkerhetsmessig og som dessuten har vanskelig trafikkavvikling - senking av bakketopp overfor Mellemverftet av hensyn til trafikksikkerheten - Dalabrekka, svært vanskelige trafikkforhold pga. kraftig stigning, stor trafikk og uoversiktlig, komplekst trafikkbilde med mange fotgjengere og flere kryss/avkjørsler

14 Side 14 av 25 Trafikkproblemene i Dalabrekka vil imidlertid bli løst når tilførselsveien til Atlanterhavstunnelen blir anlagt og veisystemet i dette området blir ombygd iht. reguleringsplanen. Fv 423 til Dale har et generelt opprustningsbehov, som avfatter sanering av avkjørsler, flytting og sikring av gangfelt, noe fortausbygging, oppsetting av gjerder mv. Dette er nærmere beskrevet i trafikksikkerhetsplanen. Gang- og sykkelveier, miljø- og trafikksikkerhetstiltak, kollektivtiltak. Langs Rv 70 er det enten fortau eller egen gang- og sykkelvei, sikret med gjerde eller rabatt. Selv om det for så vidt er en sammenhengende gangforbindelse langs Rv 70 (og andre hovedveier) er det problematisk at standarden er såpass vekslende og at anleggene i dag virker umoderne for en stor del. Under nåværende forhold antas det at verken gående eller syklende har gode nok forhold, og at det nok bør tilrettelegges bedre for å få flere til gå eller sykle. Det er også noen farlige punkter der gang- og sykkelveier krysser hverandre og der syklende med stor fart viser seg å være farlige for gående. Det er behov for å gjennomgå eksisterende anlegg og fornye og omlegge traser der dette synes påkrevd. Gangveisystemet langs Rv 70 på Goma kan være et eksempel på et sted der forholdene bør vurderes for utbedring. Behovene for miljø- og trafikksikkerhetstiltak anses å være spesielt knyttet til parsellene av Rv 70 i Fostervolds gate, Melkvika og Dalegata på Nordlandet samt Vågeveien og Kaibakken i sentrum. De er i hovedsak nevnt under gjennomgåelsen av Rv 70. Kollektivtiltak. Kristiansund kommune har satset mye på kollektivtransport. Dette har omfattet tiltak både for busstransport, drosjer og ikke minst kommunens eget tiltak med sundbåten i ringruten mellom Kirkelandet, Innlandet, Nordlandet og Gomalandet. Kommunen var sterkt engasjert i etableringen av en felles kollektivtrafikkterminal for buss, hurtigbåt, ferge og hurtigrute på Devoldholmen. Det har blitt arbeidet jevnt med tilrettelegging for busstransport både i planlegging og fysisk utførelse i form av bygging av holdeplasser, leskur mv. Spesielt for sundbåten må nevnes at den er viktig for mange gående og bidrar til å trekke trafikanter vekk fra veitrafikken. Det er samarbeid med busselskapet om bl. a. overgangsbilletter. Kommunen savner et større incitament fra fylket til driften av sundbåtruten, og mener at det bør ytes større tilskudd enn i dag til sundbåten som en lokal, men viktig kollektivrute. Tilrådning. Et godt utbygd transportsystem er av stor betydning for et effektivt næringsliv, som skal legge grunnlaget for en fremtidig høy verdiskapning. Erfaringen viser at befolkningen stiller likeså store krav til transport som næringslivet. For å sikre en positiv utvikling for Kristiansund er det i den regionale utviklingsanalysen for Nordmøre som ble fremlagt tidligere i år, blitt påpekt som spesielt viktig å få utbygd hovedveinettet på viktige ledd i dette området. Handlingsprogrammet for NTP er derfor en særlig viktig sak for Kristiansund og distriktet, og det er viktig å få gjennomslag for de lokale prioriteringer. Selv om man er blitt bedt om å vise nøkternhet i forhold til de begrensede rammer til veiformål i programperioden, finner rådmannen det likevel nødvendig å nevne alle viktige aktuelle tiltak. Det får derfor bli en oppgave å arbeide for økte rammer til samferdsel slik at flere tiltak kan bli realisert, da det vil være uholdbart om en stor andel uløste oppgaver blir skjøvet over på mulige alternative finansieringsløsninger som bompenger. Rådmannen vil på denne bakgrunn anbefale at utviklingsutvalget treffer følgende

15 Side 15 av 25 VEDTAK: Kristiansund kommune gir følgende uttalelse til handlingsprogrammet til Nasjonal Transportplan, NTP, for Kommunen vil prioritere disse tiltak: 1) Tiltak på stamvei Rv 70 Kristiansund - Oppdal: - Øydegard Tingvoll, samt strekningen Tingvoll Meisingset, 2) Tiltak på stamvei E39 Krifast Halsa: - Øydegard Kanestraum, fergeinnkorting Halsa Kanestraum, parseller av E39 i Halsa 3) Tiltak på stamvei Rv 70 Kristiansund Oppdal: - Svenskesvingen Rensvik, sammenhengende gang- og sykkelvei, nytt Rena-kryss. - Omsundet Kristiansund sentrum: a) Ombygging av Seivikakrysset til 4-armet rundkjøring (inkl. arm til Vestbase). b) Siktutbedring Flyplasskrysset (prosjektene b-e alternativt i et nytt innfartsveiprosjekt). c) Videre utbedring av Løkkemyrakrysset (direkterampe fra Løkkemyrveien Sør for trafikk mot Frei for avlastning av eksisterende rundkjøring). d) Utbedring av kryss Vikansvingen. e) Melkvikakrysset, 3-armet rundkjøring, minimum 2 felt for trafikk fra Dale til Rv 70. f) Rundkjøring og 2 fotgjengerunderganger på Wilh. Dalls vei. g) Miljø- og trafikksikkerhetstiltak langs Vågeveien med anlegg av kaipromenade. h) Ombygging av Kaibakken. i) Gjennomføring av byggetrinn 3 for fullføring av Langveien-prosjektet. j) Senking av bakketopp i Gomabakken. 4) Tiltak på andre riksveier: - Rv 64 Atlanterhavstunnelen. Det må prioriteres i handlingsprogrammet for NTP at det blir avsatt ramme for dekning av fergesubsidier til fergeavløsningsprosjekt. - Rv 680 Oppgradering av fergetilbudet Seivika Tømmervåg med 2-fergeordning, utvidet rutetilbud samt nattfergetilbud. 5) Tiltak på fylkesveier: - Fv 420 forsterkningen av Sørsundbrua prioriteres gjennomført som planlagt. - Fv 421 rundkjøring i krysset Fosnagata/Astrups gate, omlegging ved Håndverkeren, senking av bakketopp overfor Mellemverftet - Fv 423 diverse opprustning 6) Tiltak på Gang- og sykkelveier, miljø- og trafikksikkerhetstiltak, kollektivtiltak: - Utarbeiding av program og tiltakspakke for opprustningsbehov og behov nyanlegg for gang- og sykkelveier langs Rv 70, Rv 680, Rv 680, samt fylkesveinettet. - Lage program/tiltakspakke for miljø- og trafikksikkerhetstiltak for Rv 70 i Fostervolds gate, Melkvika og Dalegata på Nordlandet samt Vågeveien og Kaibakken i sentrum. - Lage program for utvikling/stimulering til mer bruk av kollektivtransport i Kristiansund. Kommunen ønsker et økt incitament til sin satsing på sundbåtruten, og mener at det bør ytes større tilskudd fra fylket enn i dag til sundbåten som en lokal, men viktig kollektivrute. Kristiansund den Anton Monge rådmann Just Ingebrigtsen kommunalsjef

16 Side 16 av 25 KRISTIANSUND KOMMUNE Saksmappe: Arkiv: Saksbehandler: Dato: 04/1853/9331/04 144/C20 Georg Hammer Saksframlegg Utvalg Møtedato Utvalgssaksnr Utviklingsutvalget /41 HOVEDRULLERING AV FELLES KOMMUNEDELPLAN FOR FYSISK AKTIVITET OG FRILUFTSLIV FOR FREI OG KRISTIANSUND Kommunedelplan for fysisk aktivitet og friluftsliv skal rulleres i løpet av 2004 med sikte på politisk behandling våren I følge Plan- og bygningsloven skal kommunenes faste planutvalg vedta hovedrullering av kommunedelplaner. Vi har et felles plandokument for Frei og Kristiansund kommune for perioden hvor handlingsplanene følger den enkelte kommune. Med bakgrunn i vedtak om sammenslåing av kommunene Frei og Kristiansund (sak 0023/04 Frei kommunestyre og sak 04/46 bystyret i Kristiansund) bør hele plandokumentet Fysisk aktivitet og friluftsliv , inklusive handlingsplanene, bli ett felles plandokument. Det tas sikte på å utarbeide et enkelt plandokument som er i henhold til de nye krav departementet har satt i ny Veileder i kommunal planlegging for idrett og fysisk aktivitet. Kommunedelplanen skal være et nyttig verktøy for å styre utbyggingen av anlegg og områder for idrett, mosjon og friluftsliv i henhold til behov og utvikling av kommunen og avklare ansvarsforhold mellom kommunen og andre aktører ved utbygging, drift og vedlikehold av idretts- og friluftsanlegg. Etter retningslinjene i PBL og tidligere praksis bør det opprettes en styringsgruppe og en arbeidsgruppe for utvikling av den nye planen. Styringsgruppen bør bestå av politikere og ansatte i administrasjonen fra hver av kommunene. Fra administrasjonen bør det sitte en kommunalsjef. Arbeidsgruppen bør bestå av ansatte innenfor kultur og idrett i de to kommunene, samtidig som det vil være riktig at idretten i hver av de to kommunene har medlem i arbeidsgruppa. Gruppene bør da få følgende sammensetning: Styringsgruppa 1 kommunalsjef fra Kristiansund 1 utviklingssjef fra Frei 1 politiker fra utviklingsutvalget i Kristiansund kommune 1 politiker fra formannskapet i Frei kommune Arbeidsgruppa 1 fra kulturavdelinga i Kristiansund kommune

17 Side 17 av 25 1 fra utviklingsenheten i Frei kommune 1 fra tekniske tjenester i Kristiansund kommune 1 fra Barn og familietjenesten i Frei kommune 1 fra Idrettsrådet i Kristiansund 1 fra Frei idrettsråd 2 fra Barn og unges bystyre Utviklingssjefen, som skal delta fra Frei kommune, har ansvar for å kalle inn til 1. møte i styringsgruppa. Kristiansund kommune ivaretar sekretærfunksjonen i arbeidsgruppa. Forslag til VEDTAK: Det utarbeides en felles plan for fysisk aktivitet og friluftsliv for kommunene Frei og Kristiansund, med felles handlingsplan for alle årene planen omfatter. Igangsetting av hovedrullering av kommunedelplan for fysisk aktivitet og friluftsliv etter PBL 20-5 vedtas. Utviklingsutvalget oppnevner følgende medlem i styringsgruppa: Anton Monge rådmann Just Ingebrigtsen kommunalsjef

18 Side 18 av 25 KRISTIANSUND KOMMUNE Saksmappe: Arkiv: Saksbehandler: Dato: 04/1826/9204/04 Helen Haga Saksframlegg Utvalg Møtedato Utvalgssaksnr Utviklingsutvalget /42 HOVEDRULLERING AV BARNE- OG UNGDOMSPLAN FELLES PLAN FOR KRISTIANSUND OG FREI Barne- og ungdomsplan for Kristiansund kommune skal rulleres i løpet av høsten 2004, med sikte på politisk behandling våren Barne- og ungdomsplanen ble første gang vedtatt i Kristiansund bystyre i sak 1/98, rullering av planens handlingsdel ble vedtatt i bystyret i sak ps 01/30. Spørsmålet om en felles barne- og ungdomsplan for Kristiansund, Averøy og Frei ble drøftet i kultursamarbeidsmøte i januar I etterkant av dette møtet er både Averøy og Frei kontaktet om å utarbeide en felles plan. Frei og Kristiansund kommune er positiv til et slikt samarbeid, mens Averøy kommune er inne i en prosess med omorganisering og vil avvente et eventuelt samarbeid til senere rullering av plana. Med bakgrunn i vedtak om sammenslåing av kommunene Frei og Kristiansund (sak 0023/04 i Frei kommunestyre og sak PS 04/46 i Kristiansund bystyre) bør hele Barne- og ungdomsplan bli ett felles plandokument for Kristiansund og Frei. Det tas sikte på å utarbeide et plandokument med realistiske og gjennomførbare mål som skal stimulere og legge til rette for økt aktivitet både i Kristiansund og Frei. Hovedmålsettingen skal være å sikre barn og ungdom et trygt og godt oppvekstmiljø. Etter retningslinjene i Plan- og bygningsloven og tidligere praksis i Kristiansund kommune skal det opprettes en styringsgruppe og en arbeidsgruppe for utvikling av den nye planen. Styringsgruppen, som har det faglige ansvaret for planarbeidet, bør bestå av politiske og administrative representanter fra begge kommunene. Den bør ha slik sammensetning: 1 kommunalsjef fra Kristiansund 1 kommunalsjef fra Frei 1 representant fra utviklingsutvalget i Kristiansund kommune 1 representant fra formannskapet i Frei kommune Arbeidsgruppen bør ha slik sammensetning: Fra Kristiansund kommune: 1 fra Barn og unges bystyre 1 fra Kulturavdelingen

19 Side 19 av 25 1 fra frivillige lag og organisasjoner 1 fra virksomhetene (skole/barnehage) Fra Frei kommune: 1 ungdomsrepresentant 1 fra frivillige lag og organisasjoner 1 fra virksomhetene (skole/barnehage) 1 fra helse- og levekårsenheten Arbeidsgruppen tar inn andre samarbeidspartnere etter behov. Forslag til VEDTAK: 1. Hovedrullering av Barne- og ungdomsplan for Kristiansund kommune igangsettes. Det utarbeides ny, felles Barne- og ungdomsplan for Kristiansund og Frei. 2. Som representanter fra Kristiansund kommune i styringsgruppa som skal lede planarbeidet oppnevnes fra utviklingsutvalget Kristiansund kommune v/kommunalsjefen kaller inn til første møte i styringsgruppen når alle parter har oppnevnt sine representanter. Anton Monge rådmann Just Ingebrigtsen kommunalsjef

20 KRISTIANSUND KOMMUNE Saksmappe: Arkiv: Saksbehandler: Dato: 04/566/9203/04 M75 Stein Kulø Saksframlegg Utvalg Møtedato Utvalgssaksnr Utviklingsutvalget /43 HØRING - FORENKLING OG EFFEKTIVISERING AV NØDMELDE- TJENESTEN. BAKGRUNN. Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) har i brev av sendt ut på høring forslag til forenkling og effektivisering av nødmeldetjenesten. Frist for kommentarer til DSB er 10. september Utredningen er i sin helhet tilgjengelig på internett: Nødmeldetjenesten er en del av den offentlige operative beredskapen som skal komme nødstilte til unnsetning ved bl.a. å motta nødanrop, gi profesjonell veiledning og iverksette nødvendige tiltak. I dag er nødmeldetjenesten organisert som en integrert del av hver enkelt nødetat brann (tlf. 110), politi (tlf. 112) og helse/ ambulanse (tlf. 113.) Antall anrop til nødnumrene i løpet av et år utgjør ca 1,7 millioner anrop, men kun ca av disse karakteriseres som reelle anrop. Utgangspunktet for utredningen er at effektivitet, samhandling og informasjonsutveksling i og mellom brann, politi og helse ikke bare er viktig for nødmeldetjenesten selv, men også for en rekke andre virksomheter og organisasjoner innenfor bl.a. redningstjeneste, miljøvern, sikkerhet og beredskap. Nødmeldetjenesten inngår i akuttberedskapen og er en funksjon som skal sikre den nødstilte rask og riktig profesjonell bistand, herunder koordinert innsats ved større ulykker på regionalt og nasjonalt plan. Publikumsundersøkelser viser at det er bred kjennskap til nødnumrene i befolkningen, og i en undersøkelse fra 2002 svarte 88% at de var svært positive eller positive til å ha kun ett felles nødnummer i Norge. Utredningen har vurdert muligheten for å forenkle og effektivisere den norske nødmeldetjenesten. Behovet for endring er forankret i flere forhold, blant annet i de internasjonale trendene på området. Svært mange vestlige land, deriblant Sverige, Danmark og Finland, bruker kun 112 som nasjonalt nødnummer. Disse landene har også langt færre nødmeldesentraler enn Norge. Samfunnsutviklingen i Norge og fokus på effektivisering av offentlig sektor gir ytterligere grunn til å vurdere nødmeldetjenestens oppbygning og organisering. Alternativene for endring av nødmeldetjenesten er primært basert på studier av løsninger i andre land. Utredningen har spesielt vurdert følgende endringer i forhold til dagens løsning: Reduksjon i antall nødnummer, ulike modeller for organisering av felles tjenester, organisatorisk tilknytningspunkt og reduksjon i antall sentraler.