MØTEINNKALLING. Utvalg: MILJØ-,PLAN- OG RESSURSUTVALGET Møtested: Formannskapssalen Møtedato: Tid: 10.00

Transkript

1 RANA KOMMUNE MØTEINNKALLING Utvalg: MILJØ-,PLAN- OG RESSURSUTVALGET Møtested: Formannskapssalen Møtedato: Tid: Eventuelt forfall meldes til tlf eller pr. e-post: Varamedlemmer møter etter nærmere avtale. Referatsaker: 12/ Orientering om Regional planbestemmelse om etablering av kjøpesenter - - Landbrukskonferanse Kommunedialogen i Nordland SAKSLISTE Saksnr. Arkivsaksnr. Tittel 57/13 13/1090 DELING AV GRUNNEIENDOM GNR 94 BNR 9 58/13 13/1136 DELING AV GRUNNEIENDOM GNR 51 BNR 1 59/13 13/1144 DELING AV GRUNNEIENDOM GNR 158 BNR 8 60/13 13/1545 DELINGSSØKNAD, JORDLOVEN 12 GNR. 1 BNR. 1 SKAMDALEN 61/13 13/1472 NAVNSETTING AV NY GATE PÅ NORDRE FELT 62/13 13/1103 KLAGE PÅ TILLATELSE TIL ETABLERING AV NY INNKJØRSEL - COLDEVINS GATE 9 - GNR 21 BNR /13 12/943 PLAN 1033: DETALJREGULERING FOR STEINBRUDD/MASSEUTTAK, SJÅNESHEIA FASTSETTING AV PLANPROGRAM FOR PRIVAT REGULLERINGSFORSLAG

2 64/13 12/2061 PLAN 2137: DETALJREGULERING FOR STRANDGATA 18. SLUTTBEHANDLING. 65/13 13/300 PLAN 2141: DETALJREGULERING FOR KLØVERBAKKEN, MO. PLANFORSLAG. HØRING OG OFFENTLIG ETTERSYN. UTVALG FOR MILJØ, PLAN og RESSURS, Johan Petter Røssvoll Leder Sonja Skogvoll Sekretær

3 REFERERES FRA DOKUMENTJOURNAL Dato: Utvalg: MPR Miljø-,plan- og ressursutvalget Saksnr Regdato Avd/Sek/Sakb Arkivkode Løpenr Navn Innhold 13/ TEK/EOK/TOBRE G/B-F 20/ /13 Bjørn Immonen TILLATELSE TIL TILBYGG - SVARTISGATA 11 - GNR 20 BNR / TEK/EOK/TOBRE G/B-F 50/ /13 Byggservice Rana as TILLATELSE TIL TILBYGG GARASJE - SKONSENGHEIA 59 - GNR 50 BNR / TEK/EOK/TOBRE G/B-F 20/ /13 TILLATELSE TIL RIVING AV HOLMEN HOTELL - THOMAS VON WESTENGS GATE 2 - GNR 20 BNR 19 FNR 374 OG / TEK/EOK/TOBRE G/B-F 132/ /13 Tore Øijord TILLATELSE TIL RIVING - BÅSMOVEIEN 35 - GNR 132 BNR 37 13/ TEK/EOK/TOBRE G/B-F 20/ /13 Kurt Olsen TILLATELSE TIL OPPFØRING AV GARASJE/CARPORT/UTHUS - ØVRE FAGERÅSEN 10 - GNR 20 BNR 4 FNR / TEK/TEKSJ/SSE /13 Nordland fylkeskommune ORIENTERING OM REGIONAL PLANBESTEMMELSE OM ETABLERING AV KJØPESENTER JF.PBL / TEK/EOK/ILAS G/B-F 20/ /13 Rubb AS TILLATELSE - NY LAGERHALL - MOLOVEIEN 22 13/ TEK/EOK/ILAS G/B-F 132/ /13 Johnny Forsbakk TILLATELSE - GARASJE - HØGÅSVEIEN 13 13/ TEK/EOK/ILAS G/B-F 28/ /13 Arne Andersen TILLATELSE - TILBYGG HYTTE - RAUVATNET 13/ TEK/EOK/ILAS G/B-F 61/1

4 REFERERES FRA DOKUMENTJOURNAL Dato: Utvalg: MPR Miljø-,plan- og ressursutvalget Saksnr Regdato Avd/Sek/Sakb Arkivkode Løpenr Navn Innhold 12107/13 Bio Pluss AS TILLATELSE - NYBYGG - GRØNN OMSORG - FAGERJORD 13/ TEK/EOK/JTS G/B-F 22/ /13 Handverkeren Bygg og Utleie AS TILLATELSE- TILBYGG TIL BOLIG, STEINBAKKEN 18 13/ TEK/PK/RLA REGPL /13 HelgelandsKraft AS PLAN 4005: SKOLEOMRÅDET SELFORS. TOMT FOR NETTSTASJON OG NODEBU VED SPORTSALLEÈN. MINDRE ENDRING NR. 2 13/ TEK/PK/RLA REGPL /13 Bydrift Rana kommune PLAN 3045: FRILUFTSOMRÅDE PÅ SAGA. TOMT FOR AVLØPSPUMPESTASJON. MINDRE ENDRING AV PLAN. MINDRE ENDRING NR. 2 13/ TEK/EOK/ILAS G/B-F 49/ /13 Handverkeren Bygg og Utleie AS TILLATELSE - TILBYGG - PLURHEIVEIEN 52 13/ TEK/LBK/TJA U /13 Nordland Fylkeskommune NOVA SEA AS SØKNAD OM Å BYTTE TIL STØRRE FLÅTE VED LOKALITET BUKTODDEN NØ I RANA KOMMUNE 13/ TEK/EOK/ILAS G/B-F 87/ /13 Torbjørn Skårvik TILLATELSE - NY GARASJE - STÅLGATA 12 13/ TEK/EOK/ILAS G/B-F 6/ /13 Forsbakk snekkerservice TILLATELSE - TILBYGG/RIVING - ØVERDALSVEIEN / TEK/EOK/ILAS G/B-F 99/102

5 REFERERES FRA DOKUMENTJOURNAL Dato: Utvalg: MPR Miljø-,plan- og ressursutvalget Saksnr Regdato Avd/Sek/Sakb Arkivkode Løpenr Navn Innhold 12057/13 T.Bergvik Bygg og Betong TILLATELSE - TILBYGG - RINGVEIEN 9

6

7

8

9

10

11

12 RANA KOMMUNE Sak 57/13 DELING AV GRUNNEIENDOM GNR 94 BNR 9 Saksbehandler: Torhild Jakobsen Arkiv: G/B-F 94/9 Arkivsaksnr.: 13/1090 Saksnr.: Utvalg Møtedato 57/13 Miljø-,plan- og ressursutvalget Rådmannens innstilling: 1. Med hjemmel i Jordlovens 12 tillates 1,3daa ubebygd areal som vist på vedlagt kartutsnitt fradelt fra eiendommen gnr.94, bnr Med hjemmel i Plan- og bygningslovens 19-2 dispenseres det fra bygge og deleforbudet i Kommuneplanens arealdel og gis tillatelse til fradeling av 1,3daa ubebygd areal fra eiendommen gnr.94, bnr.9 som vist på vedlagte kartutsnitt. 3. Det skal asettes som vilkår for tillatelsesn at arealet sammenføyes med gnr.94, bnr Dersom det under arbeidet skulle oppdages gjenstander, ansamlinger av trekull eller unaturlige/uventede steinkonsentrasjoner skal Nordland Fylkeskommune underrettes 5. Med hjemmel i Plan- og bygningsloven 20-1-m, jfr. 21-4, tillates gjennomført deling av eiendom i tråd med gitte tillatelser etter Jordloven og i forhold til Kommuneplanens arealdel. Rådmannen i Rana, Side 3 av 42

13 Sak 57/13 Saksutredning: Rana kommune har mottatt søknad om fradeling av 1,3daa ubebygd areal fra eiendommen gnr.94, bnr.9 i Rana kommune. Formålet med fradelingen er tilleggsareal til eksisterende boligtomt gnr.94, bnr.39. Arealet benyttes av 94/39 i dag til uteareal og det vil ikke bli noen endret arealbruk. 94/39 vil med tilleggsarealet være på 2,3daa Eiendommen 94/9 ligger på Røssvoll ca 15km fra Mo sentrum. Eiendommen ligger i uregulert område som i kommuneplanen er definert som LNF-1, hvor det i bestemmelsene til KA heter Innenfor disse områdene tillates ikke fradelt tomt eller oppført bolig-, fritids- eller ervervsbebyggelse utenom stedbunden næring, dersom det ikke foreligger særskilte grunner for å dispensere. I arealdelens retningslinjer heter det at Ved fradeling av spredte boligtomter bør disse ikke være større enn 1,5daa. Etter dette må søknaden behandles som en dispensasjonssak i forhold til Kommuneplanens arealdel. Eiendommen er på totalt 18daa hvorav 10daa er bonitert som fulldyrket areal. Omsøkte areal er bonitert som jorddekt fastmark. Jord/Skog: Omsøkte areal er klassifisert som jorddekt fastmark.. Tomta grenser til dyrket areal, men arealet benyttes i dag som uteareal og det er ikke påregnelig at fradelingen vil føre til noen konflikt med landbruksproduksjon i området. Reindrift Vi kjenner ikke til noen spesielle interesser for reindriftsnæringen der tomten er søkt plassert. Arealet ligger i et landbruksområde nært E6 hvor det ikke beiter rein. I følge beitekart for reindrift er det ikke avmerket verken beiteområde eller trekkveier i aktuelle område. På bakgrunn av dette sendes ikke søknaden på høring til reinbeitedistriktet. Allmennheten Ingen kjente interesser. Biologisk mangfold/ Kulturminner og kulturlandskap Ingen kjente konsekvenser. Det er ikke registrert spesielle naturtyper eller arter i omsøkte området. Området benyttes til uteområde og fradelingen vil ikke føre til endret bruk av arealet. Ras- / flomfare: Det er ikke registrert skredfare eller kvikkleireforekomst i området som søkes fradelt. En liten bit av arealet berøres av NVEs kart over 100år flomsoner. Lovverk: Søknad om fradeling skal behandles etter Jordlovens 12 og Plan- og bygningslovens Deling Eigedom som er nytta eller kan nyttast til jordbruk eller skogbruk kan ikkje delast utan samtykke frå departementet.. Departementet kan gi samtykke dersom samfunnsinteresser av stor vekt taler for det, eller deling er forsvarleg ut frå omsynet til den avkasting eigedomen kan gi. Ved avgjerd skal det mellom anna takast omsyn til om deling kan føre til drifts- eller miljømessige ulemper for landbruket i området. Det skal òg takast Side 4 av 42

14 Sak 57/13 omsyn til godkjende planer som ligg føre for arealbruken etter plan- og bygningslova og omsynet til kulturlandskapet.. Vurdering av søknaden etter jordloven: Omsøkte areal grenser til dyrket areal eller beiteområder. Fradelingen vil ikke føre til endret bruk av arealet og det er ikke påregnelig at fradelingen vil føre til konflikter med eventuell landbruksdrift på eiendommen Dispensasjonsvedtaket Kommunen kan gi varig eller midlertidig dispensasjon fra bestemmelser fastsatt i eller i medhold av denne lov. Det kan settes vilkår for dispensasjonen. Dispensasjon kan ikke gis dersom hensynene bak bestemmelsen det dispenseres fra, eller hensynene i lovens formålsbestemmelse, blir vesentlig tilsidesatt. I tillegg må fordelene ved å gi dispensasjon være klart større enn ulempene etter en samlet vurdering. Det kan ikke dispenseres fra saksbehandlingsregler. Ved dispensasjon fra loven og forskrifter til loven skal det legges særlig vekt på dispensasjonens konsekvenser for helse, miljø, sikkerhet og tilgjengelighet. Ved vurderingen av om det skal gis dispensasjon fra planer skal statlige og regionale rammer og mål tillegges særlig vekt. Kommunen bør heller ikke dispensere fra planer, lovens bestemmelser om planer og forbudet i 1-8 når en direkte berørt statlig eller regional myndighet har uttalt seg negativt om dispensasjonssøknaden. Departementet kan i forskrift gi regler for omfanget av dispensasjoner og fastsette tidsfrist for behandling av dispensasjonssaker. Vurdering: Området er i kommuneplanen LNF-1 hvor spredt boligbygging ikke er tillatt og det nødvendig å dispensere fra gjeldende kommuneplan. Ut fra plan og bygningslov, og retningslinjene i kommuneplanens arealdel har saken vært på høring hos fylkeskommunen, fylkesmannen og andre statlige myndigheter hvis ansvarsområde blir berørt. Ingen av høringsinstansene har kommentarer til saken. Vi ser ikke at fradelingen av tilleggsarealet vil komme i spesielle konflikter i forhold til annen bruk av området. Omsøkte areal vil ikke berøre naboeiendommer negativt og vil ikke være til sjenanse for eksisterende bebyggelse i området. Arealet som søkes fradelt benyttes i dag til uteareal og fradelingen vil ikke reduserer eiendommens avkastning. På bakgrunn av dette anbefales det at det tillates fradelt ca 1daa bebygd areal som omsøkt. Vedlegg: 4 Sverre Å. Selfors Teknisk sjef Torhild Jakobsen Landbrukssjef Side 5 av 42

15

16

17 omsøkt areal m Målestokk 1 : 1500 ved A4 utskrift Utskriftsdato: GÅRDSKART /9 Tilknyttede grunneiendommer: 94/9 Markslag (AR5) 13 klasser TEGNFORKLARING AREALTALL (DEKAR) Kartet viser en presentasjon av valgt = Fulldyrka jord 10,2 5 Overflatedyrka jord 0,0 6 Innmarksbeite 0,0 10,2 S Skog av særs høg bonitet 0,0 H Skog av høg bonitet 0,0 M Skog av middels bonitet 0,0 L Skog av lav bonitet 0,0 i Uproduktiv skog 0,6 0,6 1 Myr 0,0 Åpen jorddekt fastmark 7,0 Åpen grunnlendt fastmark 0,0 7,0 Bebygd, samf, vann, bre 0,1 Ikke klassifisert 0,0 0,1 Sum: 17,9 17,9 type gårdskart for valgt eiendom. I tillegg vises bakgrunnskart for gjenkjennelse. Arealstatistikken viser arealer i dekar av de ulike arealklassene for eiendommen. Det kan forekomme avrundingsforskjeller i arealtallene. Ajourføringsbehov meldes til kommunen. Arealressursgrenser på flyfoto Eiendomsgrenser

18 omsøkt areal m Målestokk 1 : ved A4 utskrift Utskriftsdato: GÅRDSKART /9 Tilknyttede grunneiendommer: 94/9 Markslag (AR5) 7 klasser TEGNFORKLARING AREALTALL (DEKAR) Kartet viser en presentasjon av valgt = Fulldyrka jord 10,2 5 Overflatedyrka jord 0,0 6 Innmarksbeite 0,0 10,2 w Produktiv skog 0,0 0,0 Annet markslag 7,5 Bebygd, samf, vann, bre 0,1 7,6 Ikke klassifisert 0,0 Sum: 17,8 17,8 type gårdskart for valgt eiendom. I tillegg vises bakgrunnskart for gjenkjennelse. Arealstatistikken viser arealer i dekar av de ulike arealklassene for eiendommen. Det kan forekomme avrundingsforskjeller i arealtallene. Ajourføringsbehov meldes til kommunen. Arealressursgrenser på flyfoto Eiendomsgrenser

19 RANA KOMMUNE Sak 58/13 DELING AV GRUNNEIENDOM GNR 51 BNR 1 Saksbehandler: Torhild Jakobsen Arkiv: G/B-F 51/1 Arkivsaksnr.: 13/1136 Saksnr.: Utvalg Møtedato 58/13 Miljø-,plan- og ressursutvalget Rådmannens innstilling: Med henvisning til og begrunnelse som fremgår av vurdering og konklusjon i saksframlegg vedtas følgende: 1. Med hjemmel i Jordlovens 12 tillates ca1daa bebygd areal som vist på vedlagt kartutsnitt fradelt fra eiendommen gnr.51, bnr Med hjemmel i Plan- og bygningslovens 19-2 dispenseres det fra bygge og deleforbudet i Kommuneplanens arealdel og gis tillatelse til fradeling av ca1daa bebygd areal fra eiendommen gnr.51, bnr.1 som vist på vedlagte kartutsnitt. 3. Det skal avsettes parkeringsplass for 2 biler til hyttetomten, avmerkes på kart som tinglyses sammen med skjøte. 4. Dersom det under arbeidet skulle oppdages gjenstander, ansamlinger av trekull eller unaturlige/uventede steinkonsentrasjoner skal Nordland Fylkeskommune underrettes. 5. Med hjemmel i Plan- og bygningsloven 20-1-m, jfr. 21-4, tillates gjennomført deling av eiendom i tråd med gitte tillatelser etter Jordloven og i forhold til Kommuneplanens arealdel. Rådmannen i Rana, Side 6 av 42

20 Sak 58/13 Saksutredning: Rana kommune har mottatt begrunnet søknad om fradeling av eksisterende hytte fra eiendommen gnr.51, bnr.1 i Rana kommune. Det er datter til eier av 51/1 som skal overta hytta, Eiendommen ligger i uregulert område som i kommuneplanen er definert som LNF-1, hvor det i bestemmelsene til KA heter Innenfor disse områdene tillates ikke fradelt tomt eller oppført bolig-, fritids- eller ervervsbebyggelse utenom stedbunden næring, dersom det ikke foreligger særskilte grunner for å dispensere. Etter dette må søknaden behandles som en dispensasjonssak i forhold til Kommuneplanens arealdel. Eiendommen er på totalt 4.537daa hvorav 26daa er bonitert som fulldyrka areal og 2.240daa produktiv skog. Drift på eiendommen er kjøtt- og ullprodukjson på sau, pr var det registrert 23 voksne dyr og 11 dyr under 1 år. Jord/Skog: Omsøkte areal er bebygd. Tomta grenser ikke til dyrket areal, arealet rundt hytta er bonitert som skog middles bonitet.. Fradelingen vil ikke redusere eiendommens avkastning nevneverdig og vil ikke komme i konflikt med landbruksdrift på eiendommen Reindrift Område benyttes av Ildgruben reinbeitedistrikt. I følge beitekart for reindrift er arealet merket av som vårbeite og høst/vinterbeite. Det er ikke merket av gjerder, anlegg eller flyttleier i området. Allmennheten Ingen kjente interesser. Biologisk mangfold/ Kulturminner og kulturlandskap Ingen kjente konsekvenser. Det er ikke registrert spesielle naturtyper eller arter i omsøkte området. Arealet er bebygd og det blir ingnen endring av dagens arealbruk, tilgrensende område er bevokst med produktiv granskog, middels bonitet. Ras- / flomfare: Det er ikke registrert skredfare eller kvikkleireforekomst i området som søkes fradelt. Lovverk: Søknad om fradeling skal behandles etter Jordlaovens 12 og Plan- og bygningslovens Deling Eigedom som er nytta eller kan nyttast til jordbruk eller skogbruk kan ikkje delast utan samtykke frå departementet.. Departementet kan gi samtykke dersom samfunnsinteresser av stor vekt taler for det, eller deling er forsvarleg ut frå omsynet til den avkasting eigedomen kan gi. Ved avgjerd skal det mellom anna takast omsyn til om deling kan føre til drifts- eller miljømessige ulemper for landbruket i området. Det skal òg takast omsyn til godkjende planer som ligg føre for arealbruken etter plan- og bygningslova og omsynet til kulturlandskapet.. Vurdering av søknaden etter jordloven: Side 7 av 42

21 Sak 58/13 Det er eksisterende hytte på eiendommen som søkes fradelt. Omsøkte areal grenser ikke til dyrket areal eller beiteområder. Det er ikke påregnelig at fradelingen vil føre til konflikter med eventuell landbruksdrift på eiendommen Dispensasjonsvedtaket Kommunen kan gi varig eller midlertidig dispensasjon fra bestemmelser fastsatt i eller i medhold av denne lov. Det kan settes vilkår for dispensasjonen. Dispensasjon kan ikke gis dersom hensynene bak bestemmelsen det dispenseres fra, eller hensynene i lovens formålsbestemmelse, blir vesentlig tilsidesatt. I tillegg må fordelene ved å gi dispensasjon være klart større enn ulempene etter en samlet vurdering. Det kan ikke dispenseres fra saksbehandlingsregler. Ved dispensasjon fra loven og forskrifter til loven skal det legges særlig vekt på dispensasjonens konsekvenser for helse, miljø, sikkerhet og tilgjengelighet. Ved vurderingen av om det skal gis dispensasjon fra planer skal statlige og regionale rammer og mål tillegges særlig vekt. Kommunen bør heller ikke dispensere fra planer, lovens bestemmelser om planer og forbudet i 1-8 når en direkte berørt statlig eller regional myndighet har uttalt seg negativt om dispensasjonssøknaden. Departementet kan i forskrift gi regler for omfanget av dispensasjoner og fastsette tidsfrist for behandling av dispensasjonssaker. Vurdering/konklusjon: Området er i kommuneplanen LNF-1 hvor spredt bolig- og fritidsboligbygging ikke er tillatt og det nødvendig å dispensere fra gjeldende kommuneplan. Ut fra plan og bygningslov, og retningslinjene i kommuneplanens arealdel har saken vært på høring hos fylkeskommunen, fylkesmannen og andre statlige myndigheter hvis ansvarsområde blir berørt. Ingen av høringsinstansene har kommet med uttalelser. Vi ser ikke at fradelingen av eksisterende hytte vil komme i spesielle konflikter i forhold til annen bruk av området. Omsøkte tiltak vil ikke berøre naboeiendommer negativt og vil ikke være til sjenanse for eksisterende bebyggelse i området. På bakgrunn av dette anbefales det at det tillates fradelt ca 1daa bebygd areal som omsøkt. Antall trykte vedlegg: Mo i Rana Sverre Å. Selfors Teknisk sjef Torhild Jakobsen landbruksjef Side 8 av 42

22

23 Side 1 av

24 Omsøkt område m Målestokk 1 : ved A4 utskrift Utskriftsdato: GÅRDSKART /1 Tilknyttede grunneiendommer: 50/188-51/1 Markslag (AR5) 13 klasser TEGNFORKLARING AREALTALL (DEKAR) Kartet viser en presentasjon av valgt = Fulldyrka jord 25,6 5 Overflatedyrka jord 0,0 6 Innmarksbeite 24,0 49,6 S Skog av særs høg bonitet 0,0 H Skog av høg bonitet 525,3 M Skog av middels bonitet 1372,6 L Skog av lav bonitet 341,7 i Uproduktiv skog 820,8 3060,4 1 Myr 267,8 Åpen jorddekt fastmark 7,9 Åpen grunnlendt fastmark 1075,6 1351,3 Bebygd, samf, vann, bre 76,1 Ikke klassifisert 0,0 76,1 Sum: 4537,4 4537,4 type gårdskart for valgt eiendom. I tillegg vises bakgrunnskart for gjenkjennelse. Arealstatistikken viser arealer i dekar av de ulike arealklassene for eiendommen. Det kan forekomme avrundingsforskjeller i arealtallene. Ajourføringsbehov meldes til kommunen. Arealressursgrenser på flyfoto Eiendomsgrenser

25 kart.reindrift.no - Forhåndsvisning Side 1 av Målestokk = 1:4990 1cm = 50 meter

26 Side 1 av

27

28 RANA KOMMUNE Sak 59/13 DELING AV GRUNNEIENDOM GNR 158 BNR 8 Saksbehandler: Torhild Jakobsen Arkiv: G/B-F 158/8 Arkivsaksnr.: 13/1144 Saksnr.: Utvalg Møtedato 59/13 Miljø-,plan- og ressursutvalget Rådmannens innstilling: Med henvisning til og begrunnelse som fremgår av vurdering og konklusjon i saksframlegg vedtas følgende: 1. Med hjemmel i Jordlovens 12 gis det tillatelse til fradeling av inntil 2,5daa bebygd areal fra eiendommen gnr.158, bnr.7,8 som vist på vedlagt kartutsnitt. 2. Med hjemmel i Plan- og bygningslovens 19-2 dispenseres det fra bygge og deleforbudet i Kommuneplanens arealdel og gis tillatelse til fradeling av inntil 2,5daa bebygd areal fra eiendommen gnr.158, bnr.7,8 som vist på vedlagte kartutsnitt. 3. Dersom det under arbeidet skulle oppdages gjenstander, ansamlinger av trekull eller unaturlige/uventede steinkonsentrasjoner skal Nordland Fylkeskommune underrettes. 4. Med hjemmel i Plan- og bygningsloven 20-1-m, jfr. 21-4, tillates gjennomført deling av eiendom i tråd med de i pkt 1-3 gitte tillatelser etter Jordloven og i forhold til Kommuneplanens arealdel. Rådmannen i Rana, Side 9 av 42

29 Sak 59/13 Saksutredning: Rana kommune har mottatt søknad om fradeling av inntil 2,5daa bebygd areal fra eiendommen gnr.158, bnr.7,8 i Rana kommune. Det er våningshus nr. 2 på eiendommen som søkes fradelt, og det er sønn av dagens eier som skal overta omsøkte areal til boligformål. Eiendommen 158/7,8 ligger på Forneset ca 35km fra Mo sentrum. Eiendommen ligger i uregulert område som i kommuneplanen er definert som LNF-1, hvor det i bestemmelsene til KA heter Innenfor disse områdene tillates ikke fradelt tomt eller oppført bolig-, fritids- eller ervervsbebyggelse utenom stedbunden næring, dersom det ikke foreligger særskilte grunner for å dispensere. I retningslinjer til kommuneplanens arealdel heter det ved fradeling av tomt til fritidsformål bør denne ikke være over 1daa Etter dette må søknaden behandles som en dispensasjonssak i forhold til Kommuneplanens arealdel. Eiendommen er på totalt 232daa hvorav 27daa er bonitert som fulldyrka areal og 38daa produktiv skog. Det er ikke selvstendig drift på bruket, men dyrket areal leies bort til nabobruk i drift. Lovverk: Søknad om fradeling skal behandles etter Jordloven 12 og Plan- og bygningslovens Deling Eigedom som er nytta eller kan nyttast til jordbruk eller skogbruk kan ikkje delast utan samtykke frå departementet.. Departementet kan gi samtykke dersom samfunnsinteresser av stor vekt taler for det, eller deling er forsvarleg ut frå omsynet til den avkasting eigedomen kan gi. Ved avgjerd skal det mellom anna takast omsyn til om deling kan føre til drifts- eller miljømessige ulemper for landbruket i området. Det skal òg takast omsyn til godkjende planer som ligg føre for arealbruken etter plan- og bygningslova og omsynet til kulturlandskapet.. Vurdering av søknaden etter jordloven: Det er våningshus nr. to på eiendommen som søkes fradelt. Tomta grenser til dyrket areal og deler av arealet som søkes fradelt er bonitert som fulldyrket. Fradeling av bolighus på landbrukseiendommen kan føre til konflikt i forhold til landbruksdrift, men dette er en eiendom med beskjedne landbruksareal og det er ikke påregnelig at fradelingen vil føre til konflikter med eventuell landbruksdrift. Omsøkte eiendom er en landbrukseiendom med et slikt driftsgrunnlag at det ikke vil være forsvarlig med to bolighus på eiendommen. Det er imidlertid ønskelig med fortsatt bosetting i området og det vil lette en eiendomsoverdragelse om neste generasjon får mulighet til å etablere seg i nærområdet. På bakgrunn av dette mener vi det vil være forsvarlig å tillate fradeling av eksisterende bolig på eiendommen Dispensasjonsvedtaket Kommunen kan gi varig eller midlertidig dispensasjon fra bestemmelser fastsatt i eller i medhold av denne lov. Det kan settes vilkår for dispensasjonen. Dispensasjon kan ikke gis dersom hensynene bak bestemmelsen det dispenseres fra, eller hensynene i lovens formålsbestemmelse, blir vesentlig tilsidesatt. I tillegg må fordelene ved å gi dispensasjon være klart større enn ulempene etter en samlet vurdering. Det kan ikke Side 10 av 42

30 Sak 59/13 dispenseres fra saksbehandlingsregler. Ved dispensasjon fra loven og forskrifter til loven skal det legges særlig vekt på dispensasjonens konsekvenser for helse, miljø, sikkerhet og tilgjengelighet. Ved vurderingen av om det skal gis dispensasjon fra planer skal statlige og regionale rammer og mål tillegges særlig vekt. Kommunen bør heller ikke dispensere fra planer, lovens bestemmelser om planer og forbudet i 1-8 når en direkte berørt statlig eller regional myndighet har uttalt seg negativt om dispensasjonssøknaden. Departementet kan i forskrift gi regler for omfanget av dispensasjoner og fastsette tidsfrist for behandling av dispensasjonssaker. Kjente mulige konsekvenser av tiltaket: Reindrift: Vi kjenner ikke til noen spesielle interesser for reindriftsnæringen i området. Omsøkte areal er bebygd og ligger i et etablert tun. Det er ikke avmerket beiteområder eller gjerder/flyttleier i aktuelle område. På bakgrunn av dette sendes søknaden ikke på høring til reinbeitedistriktet. Allmennheten: Ingen kjente konsekvenser. Biologisk mangfold/ Kulturminner og kulturlandskap Ingen kjente konsekvenser. Arealet er bebygd og tiltaket vil ikke føre til endring av arealbruken Andre forhold (helse, miljø, sikkerhet, tilgjengelighet): Ingen kjente konsekvenser. Vurdering: Området er i kommuneplanen LNF-1 hvor spredt fritidsbolig,bolig og ervervsbebyggelse ikke er tillatt og det nødvendig å dispensere fra gjeldende kommuneplan. Ut fra plan og bygningslov, og retningslinjene i kommuneplanens arealdel har saken på høring til fylkeskommunen, fylkesmannen og andre statlige myndigheter hvis ansvarsområde blir berørt. Ingen av høringsinstansene har kommentarer til søknaden. I retningslinjer til Kommuneplanens arealdel heter det at ved fradeling av spredte boligtomter bør disse ikke være større enn 1,5daa Omsøkte areal overstiger retningslinjene. Omsøkte fradeling vil gi en naturlig arrondering på tomta. Med henvisning til og begrunnelse som fremgår av vurdering og konklusjon i saksframlegg anbefales det at det tillates fradelt inntil 25daa bebygd areal til boligformål fra eiendommen gnr.158, bnr.7,8 Vi ser ikke at fradelingen av tomt med eksisterende bolighus vil komme i spesielle konflikter i forhold til annen bruk av området. Fradelingen vil ikke føre til noen endring av arealbruken. Fradelingen vil ikke ha negative konsekvenser i forhold til viktige momenter som helse, miljø, sikkerhet og tilgjengelighet. På bakgrunn av dette anbefales det at det tillates fradelt ca 1daa bebygd areal som omsøkt. Side 11 av 42

31 Sak 59/13 Vedlegg: 4 Sverre Å. Selfors Teknisk sjef Torhild Jakobsen Landbrukssjef Side 12 av 42

32 Målestokk = 1: cm = 20

33 Side 1 av

34 Side 1 av

35 Side 2 av

36 omsøkt areal m Målestokk 1 : 4000 ved A4 utskrift Utskriftsdato: GÅRDSKART /8 Tilknyttede grunneiendommer: 158/8-158/7 Markslag (AR5) 13 klasser TEGNFORKLARING AREALTALL (DEKAR) Kartet viser en presentasjon av valgt = Fulldyrka jord 27,2 5 Overflatedyrka jord 0,0 6 Innmarksbeite 12,2 39,4 S Skog av særs høg bonitet 0,0 H Skog av høg bonitet 1,8 M Skog av middels bonitet 18,7 L Skog av lav bonitet 17,5 i Uproduktiv skog 11,1 49,1 1 Myr 8,1 Åpen jorddekt fastmark 4,3 Åpen grunnlendt fastmark 129,3 141,7 Bebygd, samf, vann, bre 1,6 Ikke klassifisert 0,0 1,6 Sum: 231,8 231,8 type gårdskart for valgt eiendom. I tillegg vises bakgrunnskart for gjenkjennelse. Arealstatistikken viser arealer i dekar av de ulike arealklassene for eiendommen. Det kan forekomme avrundingsforskjeller i arealtallene. Ajourføringsbehov meldes til kommunen. Arealressursgrenser på flyfoto Eiendomsgrenser

37 RANA KOMMUNE Sak 60/13 DELINGSSØKNAD, JORDLOVEN 12 GNR. 1 BNR. 1 SKAMDALEN Saksbehandler: Torhild Jakobsen Arkiv: G/B-F 1/1 Arkivsaksnr.: 13/1545 Saksnr.: Utvalg Møtedato 60/13 Miljø-,plan- og ressursutvalget Rådmannens innstilling: Med henvisning til og begrunnelse som fremgår av vurdering og konklusjon i saksframlegg vedtas følgende: Med hjemmel i Jordlovens 12 gis det tillatelse til fradeling av gnr.2, bnr.1 fra hovedbruket gnr.1, bnr.1 som vist på vedlagt kartutsnitt Rådmannen i Rana, Side 13 av 42

38 Sak 60/13 Saksutredning: I forbindelse med salg søkes det om tillatelse til deling av driftsenheten gnr.1, bnr.1 og gnr.2, bnr.1 Eiendommen 1/1 ligger ved Yttervik ca 20km fra Mo sentrum. Eiendommen er på totalt daa hvorav 69daa er bonitert som fulldyrka areal og 1.633daa produktiv skog (i hovedsak klasse middels og lav bonitet). Det er ikke selvstendig drift på eiendommen, jorda leies bort til nabobruk i drift. Eiendommen 2/1 er en rein utmarskeiendom som i hovedsak består av uproduktiv skog og fjell. Eiendommen benyttes til jakt- og fisketerreng. Eiendommen har frem til nylig vært etablert som et realsameie tilhørende i hovedsak eiendom 1/1 og 13/1. Det foretas nå en oppløsning av dette sameiet av Helgeland Jordskifterett slik at det for fremtiden blir to fysisk angitte deler. Omsøkte deling er ikke i strid med arealstatus i gjeldende arealplan, og antas å ikke ha betydning i forhold til kulturlandskapet. Bakgrunn: Deling av eiendommen krever ikke behandling etter Plan- og bygningsloven siden omsøkte parsell har eget bruksnummer. Delingen må behandles etter Jordloven 12 siden eiendommene 1/1 og 2/1 anses som en driftsenhet. Jordloven har som formål ( 1) å legge forholdene slik til rette at jordviddene med skog og fjell og alt som hører til, kan bli brukt på den måten som er mest gagnlig for samfunnet, og for de som har yrket sitt i landbruket. Jordlovens 12 sier at eiendom som er nytta eller kan nyttes til jord- eller skogbruk ikke kan deles uten samtykke fra landbruksdepartementet. Det samme gjelder rettigheter som ligger til eiendommen. Det kan bare gis tillatelse til deling dersom samfunnsinteresser av stor vekt taler for det, og/eller deling er forsvarlig ut fra eiendommens avkastningsevne. Med samfunnsinteresser av stor vekt menes tiltak som har stor verdi for allmennheten eller en større gruppe personer. Interessen kan være av økonomisk eller ikke-økonomisk art. Ved avgjørelse skal det bl.a. tas hensyn til om deling kan medføre drifts- eller miljømessige ulemper for landbruket i området. Det skal også tas hensyn til foreliggende, godkjente planer for arealbruken etter plan- og bygningsloven, og hensynet til kulturlandskapet. En eventuell fradeling vil ikke medføre drifts- eller miljømessige ulemper for landbruket i område, da det ikke vil føre til bruksendring. Det samme gjelder for arealbruken. Vurdering / konklusjon: Omsøkte deling vil ikke redusere eiendommens avkastningsevne nevneverdig i forhold til tradisjonell drift. Omsøkte eiendom er en rein utmarkseiendom som ikke gir grunnlag for selvstendig drift. En deling vil medføre at denne enheten ikke lenger er knyttet til en selvstendig enhet i landbruket, noe som igjen kan medføre drifts- og miljømessige ulemper for landbruket i området. Delingen vil imidlertid ikke berøre produktive områder av hovedbruket og ikke noe av det dyrkede areal blir berørt. Hovedbruket er fortsatt av en slik størrelse at erverv er Side 14 av 42

39 Sak 60/13 konsesjonspliktig og det hefter boplikt på det. Driften av den rene utmarksendommen som ønskes fradelt er ikke avhengig at eier bor på eiendommen Med henvisning til og begrunnelse som fremgår av vurdering og konklusjon i saksframlegg anbefales det at søknaden innvilges som omsøkt. Vedlegg: Oversiktskart Gårdskart Sverre Å. Selfors Teknisk sjef Torhild Jakobsen Landbrukssjef Side 15 av 42

40 GÅRDSKART /1 Tilknyttede grunneiendommer: 1/1 600m Målestokk 1 : ved A4 utskrift Utskriftsdato: Markslag (AR5) 13 klasser TEGNFORKLARING AREALTALL (DEKAR) Kartet viser en presentasjon av valgt = Fulldyrka jord 68,8 5 Overflatedyrka jord 0,0 6 Innmarksbeite 4,1 72,9 S Skog av særs høg bonitet 0,0 H Skog av høg bonitet 239,5 M Skog av middels bonitet 697,3 L Skog av lav bonitet 696,2 i Uproduktiv skog 608,2 2241,2 1 Myr 69,2 Åpen jorddekt fastmark 11,7 Åpen grunnlendt fastmark 136,8 217,7 Bebygd, samf, vann, bre 2,8 Ikke klassifisert 0,0 2,8 Sum: 2534,6 2534,6 type gårdskart for valgt eiendom. I tillegg vises bakgrunnskart for gjenkjennelse. Arealstatistikken viser arealer i dekar av de ulike arealklassene for eiendommen. Det kan forekomme avrundingsforskjeller i arealtallene. Ajourføringsbehov meldes til kommunen. Arealressursgrenser på flyfoto Eiendomsgrenser

41 m Målestokk 1 : ved A4 utskrift Utskriftsdato: GRUNNEIENDOM /1 Markslag (AR5) 13 klasser TEGNFORKLARING AREALTALL (DEKAR) Kartet viser en presentasjon av valgt = Fulldyrka jord 0,0 5 Overflatedyrka jord 0,0 6 Innmarksbeite 15,3 15,3 S Skog av særs høg bonitet 0,0 H Skog av høg bonitet 0,0 M Skog av middels bonitet 69,3 L Skog av lav bonitet 272,0 i Uproduktiv skog 2183,4 2524,7 1 Myr 403,9 Åpen jorddekt fastmark 0,0 Åpen grunnlendt fastmark 2118,4 2522,3 Bebygd, samf, vann, bre 121,6 Ikke klassifisert 8552,4 8674,0 Sum: 13736, ,3 type gårdskart for valgt eiendom. I tillegg vises bakgrunnskart for gjenkjennelse. Arealstatistikken viser arealer i dekar av de ulike arealklassene for eiendommen. Det kan forekomme avrundingsforskjeller i arealtallene. Ajourføringsbehov meldes til kommunen. Arealressursgrenser på flyfoto Eiendomsgrenser

42 Grunneiendom /1 Markslag (AR5) 13 klasser 1/ m Målestokk 1:75000 ved A4 stående utskrift Dato: :34:27 - Side 1 av 1

43 RANA KOMMUNE Sak 61/13 NAVNSETTING AV NY GATE PÅ NORDRE FELT Saksbehandler: Idar Fagereng Arkiv: L32 &79 Arkivsaksnr.: 13/1472 Saksnr.: Utvalg Møtedato 61/13 Miljø-,plan- og ressursutvalget Rådmannens innstilling: Med hjemmel i lov om stadnamn 5 fastsettes navn på ny gate i reguleringsplan nr Vikaleira, til Nordre gate. Rådmannen i Rana, Side 16 av 42

44 Sak 61/13 Saksutredning: Bakgrunn: Det er i forbindlese med regulering av nytt utbyggingsområde på Vikaleira, Reguleringsplan nr. 2126, er det etablert en ny vei/gate i området. Saken gjelder navnsetting av denne veien. Kunngjøring av navnesak ble gjort i Rana Blad og kommunens nettside 6. mars 2013 med frist for innspill/navneforslag 19. april. Navneforslag: Administrasjonen fremmet i forbindelse med kunngjøringen navneforslaget Nordre gate. Valget av Nordre gate som navneforslaget er begrunnet i tidligere navnsettinger i nye industri/forretningsområder og der det bla. på Søndre felt er benyttet Søndre gate som gatenavn. Administrasjonen har også vurdert Nordre felt som gatenavn men har funnet at dette vil være uheldig ettersom Nordre felt oppfattes som et betydelig større område i Vika enn det som omfattes av reguleringsplanen. Det samme gjelder for betegnelsen Vikaleira Det er kommet inn ett innspill/navneforslag i tillegg til administrasjonens forslag. Forslagsstiller har fremet navneforslaget Anders Odin Lindgrens vei/gate. Forslaget er begrunnet i Anders Odin Lindgrens lange innsats i Rana kommune gjennom ett helt yrkesliv der han i en periode hadde flere lederstillinger samtidig. Valg av navn: Når det gjelder gatenavn har kommunen over tid etablert en praksis for hvordan gatenavn velges i de enkelte områder. Innenfor byen er det i all hovedsak benyttet navn på kjente personer med unntak av i nyere forretnings- og industriområder. Utenfor bykjernen er det i stor grad benyttet geografiske, biologiske, geologiske og faunabaserte gatenavn. Bruk av personnavn på gater og veier: Det er ikke forbud mot bruk av personnavn ved navnsetting av gater og veier. Det må imidlertid vises stor aktsomhet ved valg av personnavn som gatenavn. Personnavn bør som hovedregel kun benyttes i boliggater og ikke i områder der aktiviteten i området kan bli en belastning for navnet. Språkrådet har uttalt at personnavn skal benyttes med stor varsomhet ved navnsetting av veier/gater. Deres innstilling er at navn på nålevende personer ikke skal benyttes i gatenavnsammenheng. Når det gjelder avdøde personer bør det stilles krav til at personen har gjort seg særlig bemerket i sin levetid og at navnet er allment kjent blant befolkningen. Vurdering: Veien/gaten som skal navnsettes ligger i industriområde med varierende bedriftsstruktur men det er fastsatt av kommunen at næringsetableringer langs denne veien/gaten skal være knyttet til transport og logistikk. Det hadde vært ønskelig med flere innspill og navneforslag i slike saker, men i denne saken er det kun fremmet to navneforslag. Side 17 av 42

45 Sak 61/13 Administrasjonen finner i dette tilfellet at bruk av personnavn ikke er tilrådelig. Å benytte personnavn i industriområder kan fort gi en uønsket belastning for navnet og medføre at navnsettingen ikke lenger fremstår som den heder som ligger i å få sitt navn tilknyttet en vei/gate. Administrasjonens innstilling er at det ikke benyttes personnavn ved fastsetting av navn på den nye veien i reguleringsplan 2126 Vikaleira, og - at navnet Nordre gate velges. Vedlegg: Kartutsnitt ny vei i reguleringsplan Vikaleira Navneforslag fra Roar Michalsen Side 18 av 42

46

47 X X Y Y Y Y X X Målestokk 1:1500 Rana kommune

48 RANA KOMMUNE Sak 62/13 KLAGE PÅ TILLATELSE TIL ETABLERING AV NY INNKJØRSEL - COLDEVINS GATE 9 - GNR 21 BNR 109 Saksbehandler: Tone Breirem Arkiv: G/B-F 21/109 Arkivsaksnr.: 13/1103 Saksnr.: Utvalg Møtedato 62/13 Miljø-,plan- og ressursutvalget Rådmannens innstilling: Det er ikke fremkommet nye momenter i saken slik at vedtak av opprettholdes. I medhold av plan- og bygningsloven (pbl) 20-2, jf. 21-4, godkjennes søknad om tillatelse til etablering av ny innkjørsel i henhold til søknad mottatt Saken oversendes Fylkesmannen i Nordland for endelig avgjørelse. Rådmannen i Rana, Side 19 av 42

49 Sak 62/13 Saksutredning Søknad om etablering av ny innkjørsel ble omsøkt som søknad om tillatelse til tiltak uten ansvarsrett, jf. pbl Det ble også søkt om ny utvidet altan for første og andre etasje i samme søknad men dette er ikke omtalt i klagen. Det ble søkt om dispensasjon for bygging utenfor regulert byggelinje, jf. pbl 19-1 for altanene. Det var gjennomført nabovarsling i henhold til pbl Omsøkt tiltak ble sendt veimyndigheten for uttalelse, jf. pbl Gjeldene reguleringsplan er plan nr vedtatt Byggesakskontoret vurderte omsøkte tiltak til å være et mindre tiltak med liten kompleksitet og vanskelighetsgrad som kunne forestås av tiltakshaver, jf. pbl Det ble vurdert at alle naboer, etterlatte og gjenboere var varslet, jf. pbl 21-3 og det forelå ingen merknader fra naboer, etterlatte eller gjenboere. Den lokal veimyndigheten, Mo i Rana Bydrift godkjente planene om etablering av ny innkjørsel og bygging utenfor byggelinje mot offentlig vei. Det ble vurdert at mottatt søknad og dokumentasjon tilfredsstilte kravene i pbl 21-2 vedrørende at det forelå tilstrekkelig dokumentasjon for at kommunen kunne gi tillatelse til tiltak. Vedtak ble fattet og det ble gitt tillatelse til tiltak den Klage ble mottatt og gjelder i forhold til etablering av ny innkjørsel. Begge partene er informert i brev av dato at de har innsynsrett i sakens dokumenter og at Byggesakskontoret har som mål å få lagt frem saken for politisk behandling i MPR den Bakgrunn Saksnr. 12/2017 Kommunen mottok klage fra eierne av Coldevins gate 7 på igangsatte byggetiltak på eiendom Coldevins gate 9. Det ble i brevet fremlagt påstander om at det på Coldevins gate 9 har blitt igangsatt de seneste år diverse endringer på eiendommen. Nevnte tiltak var: Ny innkjørsel i tillegg til eksisterende. Utvendig trapp til leiligheten i andre etasje Ny, betraktelig mye større altan/balkong i andre etasje enn det som var der fra før. Det ble opplyst videre at alt dette har skjedd uten at det var mottatt nabovarsel og uten at det har vært søkt om tillatelse for prosjektene. De mente at prosjektene var så pass omfattende at de mente de var søknadspliktige tiltak. Spesielt ble det fremhevet at prosjektet med ny større altan ville føre til betydelige ulemper for dem når det gjelder utsikt og skygging for sol på eiendommen i Coldevins gate 7. Noe de mente ville medføre til en verdiforringelse. Det ble også orientert om rykte om fremtidige prosjekter på eiendom Coldevins gate 9, hvor det er planlagt bygging av garasje, heving av mønehøyde osv. På bakgrunn av mottatt brev ble det sendt et brev fra Byggesakskontoret med dato til eierne av Coldevins gate 9 hvor vi informert at vi var blitt gjort kjent med at det på Side 20 av 42

50 Sak 62/13 eiendommen var igangsatt/utført arbeider som kan være søknadspliktige tiltak i henhold til plan- og bygningsloven kapittel 20. Det ble informert om at det ikke var tatt stilling til om gjeldene forhold var en ulovlighet og at vi i første omgang ba om en redegjørelse for forholdet. Frist for redegjørelse ble satt til mottok kommunen en orientering fra eierne av Coldevins gate 9. Det ble opplyst om at det har vært skiftet bordkledning på huset og etterisolert. Satt inn nye vinduer som er standard mål, nye altandører. Den gamle altanen ble fjernet pga av mye råte i materialer. Det ble informert om at det var en betongklump tykkelse 20 cm, som hadde presset altan fra andre etasje nedover og ødelagt bærende konstruksjon på altan i første etasje. Bredde på ny altan ble oppgitt med en bredde på 4,45 og en dybde på 3,41m. Utvendig trapp til andre etasje var blitt fjernet. Det ble videre orientert om at innkjørsel blir søkt om når de skal søke om garasje. I samme søknad ville det bli søkt om trapp til andre etasje og carport- system. Det ble til sist oppgitt at begge bo-enhetene skulle deles opp sendte Byggesakskontoret brev til eierne av Coldevins gate 9 hvor vi blant annet tok til etterretning at ny trapp ville bli omsøkt sammen med carport- system og at innkjørsel vil bli omsøkt sammen med søknad om garasje. Vi forutsatte at utvidelsen av altanene i første og andre etasje ble medtatt i planlagte søknader selv om dette ikke var nevnt i orienteringsbrevet. Vi gjorde videre oppmerksom på at det var uklart hva de la i at «begge bo-enhetene skal deles opp» og gjorde oppmerksom på at en tenkt oppdeling kan være søknadspliktige forhold. Vi orienterte om at vi avventet innsendelse av søknad innen og forutsatte at videre arbeider ikke gjennomføres før det eventuelt foreligger en godkjenning. Eierne av Coldevins gate 7 ble i brev av dato orientert om at det var mottatt tilbakemelding fra eierne av Coldevins gate 9 og at vi aksepterte at søknad først ble innsendt ble det bedt om utsettelse til for innsendelse av søknad. Saksnr. 13/280 Mottatt sak omhandlet søknad om bygging av altan. Denne ble avsluttet da den manglende dokumentasjonen fortsatt ikke var mottatt. Da denne saken ikke omhandlet ny innkjørsel kommenteres ikke denne noe mer her. Saksnr. 13/ mottok kommunen søknad om tillatelse til tiltak uten ansvarsrett etter pbl Søknad gjaldt etablering av ny innkjørsel og ny utvidet altan i 1. og 2. etasje. Da klagen ikke omhandler altan kommenteres ikke denne del av saken videre her. Tiltaket var nabovarslet i henhold til pbl Det forelå ingen merknader til nabovarselet. Etter gjennomgang og vurdering av tiltaket ble det vurdert av byggesakskontoret at omsøkte tiltak kunne søkes og behandles i henhold til pbl Omsøkte tiltak (ny utvidet altan utenfor byggelinjen mot offentlig vei og etablering av ny innkjørsel) ble forelagt Mo i Rana, Bydrift v/ veiavdelingen for uttalelse. I e-post av dato sier de at de godkjenner planene. Side 21 av 42

51 Sak 62/13 Det ble vurdert at det forelå tilstrekkelig med opplysninger, dokumentasjon og avklaringer i saken og det ble gitt tillatelse for etablering av ny innkjørsel og ny utvidet altan den Klage ble det mottatt klage fra eier av ½ andel av Coldevins gate 7 på vedtak av dato i sak 13/1103. I klage mottatt står det (satt opp punktvis av saksbehandler): 1. Coldevins gate 9 har fått innvilget å lage enda en innkjørsel på sin tomt. Dette har jeg klaget på, men det nytter lite å klage, fordi at klagen blir jo avvist. 2. Ved at nr. 9 får enda en innkjørsel så får jeg dobbelt opp med snø på min tomt, og det resulterer i at jeg vil da få vann i kjelleren, da min tomt ligger lavere enn tomta i nr Så er det noe som heter nabolov, men den loven er lik null. Trær som står en meter fra naboen kan i følge loven ikke være høgere enn 3 meter. 4. Hva blir det neste som kommer opp i nr. 9, det blir vel garasje, og hvis det blir innvilget av kommunen, da vil tomta i nr. 7 bli innestengt av trær og av en garasje. 5. Nå sender jeg klage på denne nye innkjørselen både til Rana kommune, Fylkesmannen og til Kommunaldepartementet, så da får en se om klagen blir tatt til følge eller avvist. 6. Dersom det blir en storsnøvinter vil jeg få problem med å se hva som kommer ned gata, da snøen i fra gata vil bli mye høgere. Men det ser ut som at naboen kan lempe snøen nedenfor den innkjørselen og da får brøytebilen hive enda mere snø inn på min tomt. Snøkanten vil da bli enda høgere og sikten lik null når en skal kjøre ut i gata. Vurdering Svar på punktene i avsnitt klage. 1. Byggesakskontoret har ikke registrert eller avvist noen klage i byggesak 13/1103, heller ikke fra klager. Vi mottok en klage fra eierne av Coldevins gate 7 på igangsatte arbeider som ikke var nabovarslet eller omsøkt av eierne av Coldevins gate 9. Det ble der antydet at de ikke ville godkjenne utvidelse av altaner. Nabovarsel ble av tiltakshaver i Coldevins gate 9 sendt rekommandert til flere, blant annet til klager. Det er i saken ikke mottatt noe som indikerer på at klager har sendt merknader til tiltaket. 2. Byggesakskontoret forutsetter at avrenning fra ny innkjørsel håndteres på egen eiendom. 3. Forhold etter naboloven håndteres ikke av kommunen og er heller ikke en del av byggesaken. 4. Det er per dags dato ikke søkt om oppføring av ny garasje og er dermed ikke en del av byggesak 13/ Klager skal først politisk behandles i MPR, hvis vedtak opprettholdes blir saken sendt til Fylkesmannen for behandling. Sivilombudsmannen behandler klager som eventuelt kommer på Fylkesmannens vedtak. 6. Hvordan snømåking utføres er ikke noe som skal vurderes i en byggesak. Slik innkjørsel og bygninger ligger på eiendommene i området burde det være nok av plass til å lagre snø på egen eiendom uten at dette burde sjenere sine omgivelser. At det er tilstrekkelig med sikt for ut- og innkjøring vil være hver og en sitt ansvar. Hvis snø opphoper seg på eiendommer må hver og en av eierne vurdere bort kjøring av snø. Side 22 av 42

52 Sak 62/13 Reguleringsplan 3003 har ingen bestemmelser som hindrer etablering av ny innkjørsel til eiendom Coldevins gate 9. To avkjørsler til ei tomt er ikke vanlig, men i ei boliggate som denne med lite trafikk og gode siktforhold med ca 22 m tomtebredde kan et slikt ønske imøtekommes. Den kommunale veimyndighet har blitt forelagt saken og kunne godkjenne planene. Omsøkte tiltak er vurdert til å være i henhold til plan- og bygningsloven. Byggesakskontoret kan ikke se at det foreligger nye momenter i saken som tilsier at vedtak av må omgjøres. Dato, Sverre Å. Selfors Teknisk sjef Jan- Terje Strandås Byggesakssjef Vedlegg: Klage fra Coldevins gate 7 Uttalelse fra Mo i Rana, Bydrift v/ veiavdelingen Situasjonsplan Side 23 av 42

53

54

55 file://h:\k2000tmp\ html Page 1 of Fra: Breirem, Tone [/O=RANA KOMMUNE/OU=INTERN/CN=RECIPIENTS/CN=TOBRE] Til: Postmottak [/O=RANA KOMMUNE/OU=INTERN/CN=RECIPIENTS/CN=P] Kopi: Sendt: :46:19 Emne: VS: Sak 13/ Coldevins gate 9-21/109 - Ny innkjørsel og utvidelse av balkong utenfor byggegrense- Vedlegg: image001.jpg div class=wordsection1> Kan dere reg. inn dette. Fra: Gullesen, Audun Sendt: 28. juni :17 Til: Breirem, Tone Kopi: Brattli, Gunnar Emne: SV: Sak 13/ Coldevins gate 9-21/109 - Ny innkjørsel og utvidelse av balkong utenfor byggegrense- Hei Vi godkjenner dette.. Audun Gullesen Fra: Breirem, Tone Sendt: 26. juni :59 Til: Gullesen, Audun Kopi: Brattli, Gunnar Emne: Sak 13/ Coldevins gate 9-21/109 - Ny innkjørsel og utvidelse av balkong utenfor byggegrense- Hei! Her søkes det om å etablere en ny innkjørsel i tillegg til eksisterende og utvidelse av balkong utenfor byggelinje. Eksisterende balkong ligger også i dag utenfor denne byggelinjen. Har dere noen merknader til saken. Med hilsen Tone Breirem Teknisk avdeling Telefon: E-post: tone.breirem@rana.kommune.no cid:image001.jpg@01c E-post postmottak@rana.kommune.no Nettadresse

56

57 RANA KOMMUNE Sak 63/13 PLAN 1033: DETALJREGULERING FOR STEINBRUDD/MASSEUTTAK, SJÅNESHEIA FASTSETTING AV PLANPROGRAM FOR PRIVAT REGULLERINGSFORSLAG Saksbehandler: Inger Blikra Arkiv: REGPL 1033 Arkivsaksnr.: 12/943 Saksnr.: Utvalg Møtedato 63/13 Miljø-,plan- og ressursutvalget Rådmannens innstilling: I medhold til Plan-og bygningslovens 12-9 og 6 i forskrift om konsekvensutredning, fastsetter Rana kommune program for konsekvensutredning som vist i punktene nedenfor: 1. Berggrunn. Brukbarhet og samfunnsnytte.brukbarhet av masser i forhold til de produktene som skal produseresmå vurderes. Behovet for et steinbrudd i denne størrelsen skal også vurderes i forhold til samfunnsnytte. 2. Sikkerhet mot ras. Det må utarbeides plan for steinbruddets utførelse, og vurderes endrede risikoforhold som følge av dette. Det må beskrives hvilke endringer tiltaket antas å medføre for risikoen for skred i de berørte områdene, og hvilke virkninger foreslåtte avbøtende tiltak vil ha. 3. Bekker gjennom området. Det må utarbeides plan for hvordan bekkene skal håndteres, og vurderes om dette vil påvirke flomstørrelser og flomtopper, og om dette medfører endrede risikoforhold. Det må avklares om endrede bekkeløp medfører endrede flomvannføringer for eksisterende renner gjennom E6 og jernbanen. Fallrettigheter må avklares. 4. Kraftlinjer gjennom området. Det må utredes hvordan arbeidet tenkes utført i forhold til kraftlinjene, og hvilken risiko som er forbundet med arbeide inntil disse, og om det er nødvendig med avbøtende tiltak. Eventuelle virkninger på betongfundamentene for kraftlinjene som følge av rystelser i forbindelse med sprenging skal vurderes. 5. Landskapsbilde. Det må utarbeides en landskapsanalyse som viser nær- og fjernvirkninger i driftsituasjonen og ved planalgt etterbruk. Mulige avbøtende tiltak skal beskrives. 6. Kulturmiljø og kulturminner. Kulturminnelovens 9 (undersøkelsesplikt med mer) må oppfylles i forbindelse med utarbeidelse av reguleringsplan. 7. Nærmiljø og friluftsliv. Det er behov for å utrede hvordan tiltaket vil påvirke friluftslivet, herunder også dagens antatte bruk av området til ekstremsport, og om det kan være aktuelt med avbøtende tiltak. Temaet må ses i sammenheng med andre utredningstema som landskapsbilde, støy, støv og rystelser, samt transport og trafikk. 8. Støy, støv og rystelser. Det er behov for å utføre støyvurderinger for samlet aktivitet i området, og disse skal vurderes opp mot retningslinjene i rundskriv T Tiltak mot støy skal vurderes og i nødvendig grad fastsettes i planen. Eventuelle tiltak mot støv skal beskrives. Rystelser ansees som ikke relevant å utrede utover det som er beskrevet i forhold til kraftlinjefundamenter, fordi det er forholdsvis lang avstand til nærmeste bolig, og fordi det er et lite brudd der det vil bli brukt små salver. Side 24 av 42