Fylkesdelplan. for transportkorridoren Gardermoen Mjøsbyene. Hovedrapport. Dombås. Otta. Koppang. Fagernes. Gol. Drammen. Kongsberg.

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Fylkesdelplan. for transportkorridoren Gardermoen Mjøsbyene. Hovedrapport. Dombås. Otta. Koppang. Fagernes. Gol. Drammen. Kongsberg."

Transkript

1 Dombås Fylkesdelplan Otta for transportkorridoren Gardermoen Mjøsbyene Hovedrapport Koppang Øyer Lillehammer Fagernes Moelv Gol Gjøvik Hamar Brumunddal Elverum Raufoss Lena Kolomoen Jaren Eidsvoll Hønefoss Gardermoen Skarnes Kongsvinger n OSLO Kongsberg Drammen Akershus fylkeskommune Hedmark fylkeskommune Oppland fylkeskommune i samarbeid med Jernbaneverket og Statens vegvesen April 2002

2 Forord Akershus, Hedmark og Oppland fylkeskommuner legger her fram utkast til en felles fylkesdelplan for transportkorridoren Gardermoen-Mjøsbyene. Fylkesdelplanen omfatter både E6 og Dovrebanen for strekningen fra Gardermoen til Lillehammer. Den omfatter også virkninger av tiltak i transportkorridoren for vegene på vestsida av Mjøsa og vegene til Elverum. Fylkesdelplanen er utarbeidet av de tre fylkeskommunene i samarbeid med Statens vegvesen, Jernbaneverket, NSB BA, og regionale samarbeidsorganer på vegne av berørte kommuner. Fylkesmannen i Hedmark på vegne av fylkesmennene i de tre fylkene har deltatt for å ivareta viktige statlige interesser, spesielt nasjonale miljøinteresser. Statens vegvesen i Akershus og Hedmark legger fram en egen konsekvensutredning etter bestemmelsene i plan- og bygningsloven for strekningen av E6 mellom Gardermoen (Hovinmoen) og Moelv. Jernbaneverket utreder kapasitetsutvidelse for strekningen Eidsvoll-Lillehammer. Som ledd i fylkesdelplanarbeidet er det foretatt analyser og vurderinger av regionale virkninger og av behov for samordnet areal- og transportplanlegging lokalt som en følge av en utbygging i transportkorridoren. Oppland fylkeskommune har fått utført en egen utredning om Gjøvik-Land-Toten regionen. Deler av denne er brukt i fylkesdelpanarbeidet. Fylkesdelplanen bygger også på konsekvensutredningen for E6 og på jernbaneutredningen. Fylkesdelplanen foretar likevel en uavhengig vurdering av utbyggingsbehovet på tvers av veg og bane og sett i forhold til regionalt behov og regionale virkninger. Akershus fylkeskommune har ledet det administrative arbeidet med Thomas Tvedt som prosjektleder. AS Civitas har vært konsulent. Oversikten på neste side viser hvem som har deltatt i arbeidet fra de ulike etater, fylkeskommuner og kommuner. 3

3 Sammensetning av politisk styringsgruppe og administrativ arbeidsgruppe Politisk styringsgruppe Ragnar Kristoffersen, leder Siri Austeng Hans Seierstad Einar Busterud Synnøve Brenden Klemetrud Terje Teslo Fylkesordfører, Akershus fylkeskommune Fylkesordfører, Hedmark fylkeskommune Fylkesordfører, Oppland fylkeskommune Ordfører Hamar kommune/regionrådet Hamar-regionen Ordfører Lillehammer kommune/lillehammer-regionen Ordfører Eidsvoll kommune/øvre Romerike Utvikling Rådmenn og andre med møterett i styringsgruppen Jan Terjer Hansen Stabssjef, Akershus fylkeskommune Hanne Varhaug Søberg Kst. fylkesrådmann, Hedmark fylkeskommune Stein Erik Thorud Regionalutviklingssjef, Oppland fylkeskommune Stein Fyksen Vegsjef, Statens vegvesen Akershus Helen Wigdel Vegsjef, Statens vegvesen Hedmark Andreas Setsaa Vegsjef, Statens vegvesen Oppland Paul Runnestø Plansjef, Jernbaneverket Region Øst Terje Sundfjord Markedssjef NSB BA Sigbjørn Johnsen Fylkesmann i Hedmark Administrativ arbeidsgruppe Thomas Tvedt Wilhelm Murray Jørn Prestsæter Birgitte Rodum/Grethe Bøe Kristin Vitsø Bjørnstad Harald Bech-Hanssen Anne Siri Haugen Tony Clay Ola Gillund Akershus fylkeskommune Hedmark fylkeskommune Oppland fylkeskommune Statens vegvesen Akershus Statens vegvesen Hedmark Statens vegvesen Oppland Jernbaneverket, Region Øst NSB BA Fylkesmannen i Hedmark Konsulent AS Civitas ved sivilingeniørene Njål Arge (prosjektleder), Arne Stølan, Jostein Mundal og Rolf Gillebo 5

4 Innhold Forord... 3 Innhold Sammendrag og anbefalinger Transportkorridoren Gardermoen-Mjøsbyene i en nasjonal og regional sammenheng Transportkorridoren Gardermoen-Mjøsbyene i østlandssammenheng Anbefalinger Innledning Hva saken gjelder Organisering av arbeidet med fylkesdelplanen Mandat for fylkesplanarbeidet Konsekvensutredning for E6 fra Gardermoen til Moelv Jernbaneutredning for kapasitetsutvidelse Eidsvoll-Lillehammer Analyseområdet for transportkorridoren Gardermoen-Mjøsbyene Dagens situasjon regionale forhold og samferdsel Befolkning og næring i transportkorridoren Gardermoen-Mjøsbyene Dovrebanen og E6 som del av nasjonal transportkorridor Oslo Trondheim/Ålesund Godstransport i nasjonal transportkorridor Oslo-Trondheim/Ålesund Persontransport i nasjonal transportkorridor Oslo-Trondheim/Ålesund Persontransporter i og gjennom transportkorridoren Oslo-Lillehammer Beskrivelse av jernbanestrekningen Gardermoen-Lillehammer Beskrivelse av vegstrekningen E6 Gardermoen-Lillehammer Visjoner og mål som fylkesdelplanen kan bidra til å realisere Østlandssamarbeidets visjon for Østlandet Visjoner for delregioner i transportkorridoren Visjon for Mjøsbyen samlet sett Visjon for veg- og jernbaneutviklingen Visjon for en miljøvennlig regional utvikling Utfordringer for fylkesdelplanen Generelle utfordringer for fylkesdelplanarbeidet Dovrebanen og E6 som del av nasjonal transportkorridor Utfordringer for veg- og jernbaneutviklingen Oslo-Lillehammer Regionale utfordringer Lokale utfordringer

5 6 Analyser Prognoser for tilbudsuavhengig trafikkvekst Alternativer for Dovrebanen Gardermoen-Lillehammer Alternativer for E6 Gardermoen-Lillehammer Arbeidsdeling og konkurranse mellom bane og veg i persontransporten Regionale virkninger ved utbygging av både bane og veg i korridoren Alternative finansierings- og organiseringsmåter for veg- og jernbaneutbyggingen Anbefalinger for transportkorridoren Transportkorridoren Gardermoen-Mjøsbyene i nasjonal sammenheng Transportkorridoren Gardermoen-Mjøsbyene i regional sammenheng Utgangspunkt i Østlandspakka Anbefalinger for transportkorridoren Gardermoen-Mjøsbyene samlet Anbefalinger på lang sikt (dvs. til 2030) for Dovrebanen og E6 Gardermoen-Lillehammer Anbefalinger på kort sikt ( ) for Dovrebanen og E6 Gardermoen-Lillehammer Anbefalinger på kort sikt for hele vegnettet i Oppland og Hedmark som er del av nasjonal transportkorridor Oslo-Trondheim/Ålesund Anbefalinger på kort sikt for gode kommunikasjoner internt i Mjøsbyen Alternative finansierings- og organiseringsmåter for veg- og jernbaneutbyggingen Arbeidsdokumenter og referanser Vedlegg Vedtak i Akershus, Hedmark og Oppland fylkeskommuner om igangsetting av fylkesdelplanarbeidet Vedlegg Jernbaneverkets foreløpige forslag til traséalternativer Eidsvoll Hamar - Lillehammer 7

6 1 Sammendrag og anbefalinger 1.1 Transportkorridoren Gardermoen-Mjøsbyene i en nasjonal og regional sammenheng Del av viktig nasjonal transportkorridor Transportkorridoren Gardermoen-Mjøsbyene med E6 og Dovrebanen er del av den nasjonale transportkorridoren Oslo-Trondheim/Ålesund. Korridoren knytter den nordlige og sørlige delen av landet sammen, samtidig som den spiller en viktig rolle for Nordvestlandets og Midt-Norges kontakt mot Sør-Norge og utlandet. Fordi transportveksten generelt sett ventes å fortsette, er det viktig for landet og for regionen å bygge ut sikkerheten og kapasiteten i transportkorridoren Gardermoen-Mjøsbyene. Underveis betjener den nasjonale transportkorridoren befolkningskonsentrasjonen i Mjøsregionen med ca innbyggere. For Mjøsbyens * del er det viktig å få videreført det som var en hovedhensikt med lokaliseringen av hovedflyplassen til Gardermoen, nemlig å skape ringvirkninger til Innlandet. Gjennom kommunikasjonsutbyggingen nordover fra flyplassen til hele Mjøsbyen blir det mulig å få tatt ut hele potensialet i ringvirkninger. I tillegg til å være en fylkesdelplan er dette dokumentet også et innspill til Nasjonal transportplan Kapasiteten på Dovrebanen er nådd Det er et nasjonalt mål å øke kollektiv transportandel på strekninger hvor privatbiltrafikk og kollektivtransport konkurrerer. Kollektivtilbud skal bedres med kortere kjøretider, bedre tilgjengelighet, bedre komfort og høyere frekvens. Men kapasitetgrensen på Dovrebanen er nådd, og togtilbudet på strekningen Eidsvoll-Lillehammer kan ikke bedres uten utbygging av banen. Jernbaneutbygging er dessuten en forutsetning for nok sporkapasitet til flere godstog og overføring av gods fra veg til bane. Mange trafikkulykker på E6 Stortinget har i forbindelse med NTP sluttet seg til en visjon på lang sikt om at det ikke skal forekomme ulykker eller livsvarig skadde i vegtrafikken (Nullvisjonen). Konsekvensene av en slik visjon er at tiltak settes inn der disse i størst mulig utstrekning bidrar til å redusere antall ulykker og alvorlighetsgraden når en ulykke først inntreffer. E6 mellom Gardermoen og Lillehammer er svært ulykkesbelastet. Firefelts veg med midtdeler er et effektivt tiltak for å redusere de alvorligste ulykkene. Det er også økende kapasitetsproblemer på strekningen, spesielt i forbindelse med helger og ferier. Veg og jernbane har supplerende funksjoner i transportkorridoren Det vil bli en betydelig vekst både i vegtrafikken og togtrafikken i transportkorridoren. Fylkesdelplanarbeidet har vist at det er en forholdsvis begrenset konkurranse mellom jernbane og veg i korridoren. En omfattende utbygging av togtilbudet med kortere reisetid og høyere frekvens vil gi betydelige markedseffekter for toget, men likevel ikke gi en overføring av vegtrafikk som over tid kan erstatte behovet for vegutbygging (Beregnet til 7-8 prosent av trafikkvolumene på veg på et snitt mellom Minnesund og Tangen). Motsatt vil vegutbygging i liten grad redusere behovet for utbygging av jernbanens infrastruktur fordi togtilbudet er konkurransedyktig og veksten i togtrafikken vil kunne bli betydelig. Vegutbygging vil bedre sikkerheten og framkommeligheten for dagens brukere, spesielt for næringstransporten og ferie- og fritidsreisende. Spesielt for arbeidsreiser vil jernbaneutbygging redusere reisetiden og bringe Mjøsbyen mye nærmere hovedstadsområdet. Store deler av Hamar-regionen vil komme innenfor akseptabel dagpendlingsavstand fra Oslo og gi innbyggerne her bedre tilgang til det store arbeidsmarkedet i hovedstadsområdet. Andre deler av Mjøsbyen som Lillehammer-regionen vil også få langt kortere reisetid til Oslo enn i dag. Dette vil blant annet forbedre næringslivets tilgang til hovedstadsområdets brede spekter av kompetanse. * Betegnelsen Mjøsbyen brukes om Hamar-regionen pluss Elverum kommune, Lillehammer-regionen og Gjøvik-Land-Toten regionen. 9

7 1.2 Transportkorridoren Gardermoen-Mjøsbyene i østlandssammenheng Østlandssamarbeidet har utformet en visjon der den regionale ubalansen på Østlandet kan endres ved at noe av veksten som i en trendutvikling vil gå til hovedstadsområdet, kan gå til andre byregioner i landsdelen. Oppgradering av transportnettet kan bidra til å styrke utviklingen av byer i en flerkjernestruktur på Østlandet. Et slikt bymønster kan avlaste presset på Oslo og Akershus. Derfor går Østlandssamarbeidet inn for: 1. Modernisering av jernbanen i tilknytning til IC-triangelet Skien-Lillehammer-Halden 2. Utbedring av hovedvegene i de nasjonale transportkorridorene gjennom Østlandet 3. Gode transportårer utenom Oslo-området og mellom byregioner i en flerkjernestruktur Modernisering av jernbanen Strekningen Gardermoen-Eidsvoll er ny og moderne. Resten av dagens jernbanetrasé Eidsvoll-Lillehammer er i store trekk identisk med den traseen som ble bygget for ca 100 år siden. Strekningen er fortsatt enkeltsporet og kapasitetsutnyttelsen er i dag svært høy, noe som gir forlenget framføringstid og dårligere punktlighet enn ønskelig. Rutetilbudet kan ikke bedres verken i form av frekvensøking eller reisetidsreduksjon uten at det skjer en utbygging/utbedring. En langsiktig strategi med dobbeltspor på det meste av strekningen Eidsvoll-Lillehammer vil løse kapasitetsproblemene på Dovrebanen og gi raskere framføringstid. En slik løsning er kostnadskrevende, og vil ligge langt fram i tid bl.a. fordi dobbeltsporutbyggingen på innestrekningen i Oslo-området er prioritert høyest når det gjelder jernbaneutbygging i Nasjonal transportplan Også Østlandssamarbeidet har ansett Oslo-området som nøkkelen til et bedre togtilbud på Østlandet. For Dovrebanens vedkommende må det finnes fram til ulike former for utbygging av kryssingsspor som ikke er for kostnadskrevende, som på kort sikt gir mulighet for et bedret togtilbud Oslo-Lillehammer, og som i tillegg er en del av en langsiktig utbygging mot dobbeltspor på hele strekningen. Utbedring av hovedvegene I perioden har 87 mennesker mistet livet og 169 har blitt alvorlig skadd på E6 fra Gardermoen til Lillehammer. En stor andel av ulykkene er møteulykker. Firefelts veg med midtdeler som skiller kjøreretningene er et effektivt tiltak for å redusere de alvorligste ulykkene. I tillegg vil den økte kapasitet som en firefelts motorveg gir, sikre god framkommelighet for vegtrafikken i overskuelig framtid. Mellom Gardermoen og Mjøsbyen går det andre hovedveger som Rv3, Rv25, Rv33 og Rv4. Dette er veger som alle har viktige regionale funksjoner. Utbedring av disse vegene vil både styrke muligheter for regional utvikling og samtidig gi gode alternative og/eller supplerende funksjoner til E6. Selv om planområdet for denne fylkesdelplanen på vegsiden omfatter bare E6, er det likevel viktig å se samspillet med de andre hovedvegene i den nasjonale transportkorridoren. Inntil E6 på lang sikt er bygget ut til fire felt helt til Lillehammer, er det spesielt viktig å utnytte hele vegnettet i transportkorridoren. Gode transportårer mellom byregioner Østlandssamarbeidet mener at det ikke er enkeltbyer alene som kan konkurrere med hovedstadsområdet, men klynger av byer eller større byregioner utenfor én times reiseavstand fra Oslo som har mulighet til å supplere og delvis konkurrere med hovedstadsområdet. Byklyngene må utvikles som attraktive bo- og arbeidsregioner som også kan gi service- og sysselsettingsmuligheter for den befolkningen som velger å bo lenger ut i distriktene, men innenfor pendlingsavstand til disse byene. Mjøsbyen må derfor styrke sine interne kontakter kommunikasjonsmessig. 10

8 1.3 Anbefalinger Anbefalinger for transportkorridoren Gardermoen-Mjøsbyene samlet Fylkesdelplanen anbefaler utbygging av både jernbane og veg i transportkorridoren Gardermoen- Mjøsbyene slik det er beskrevet i etterfølgende punkter. Anbefalinger på lang sikt (dvs. til 2030) for Dovrebanen og E6 Gardermoen-Lillehammer Jernbaneutbygging Fylkesdelplanen anbefaler på lang sikt at jernbaneutbyggingen skal muliggjøre at reisetiden Oslo- Hamar reduseres fra dagens 1:25 time for IC-tog til én time. Reisetiden Oslo-Lillehammer bør tilsvarende reduseres fra dagens 2:15 timer til 1:30 time. Fylkesdelplanen anbefaler på lang sikt at jernbaneutbyggingen skal muliggjøre at frekvensen kan bli 1 2-times ruter til Hamar og Lillehammer på dagtid. Fylkesdelplanen anbefaler at man i hovedsak følger dagens jernbanekorridorer Eidsvoll-Hamar og Hamar-Lillehammer ved utbygging av jernbanen, med vekt på gode miljømessige løsninger ved passering av eksisterende bebyggelse og i forhold til strandsonen ved Mjøsa. Vegutbygging Fylkesdelplanen anbefaler på lang sikt utbygging til fire felts veg på hele strekningen Gardermoen- Lillehammer. Fylkesdelplanen anbefaler at E6 mellom Gardermoen og Lillehammer utvides til fire felt langs dagens trasé, med vekt på gode miljømessige løsninger ved passering av eksisterende bebyggelse og i forhold til strandsonen ved Mjøsa. Anbefalinger på kort sikt ( ) for Dovrebanen og E6 Gardermoen-Lillehammer Jernbaneutbygging Fylkesdelplanen anbefaler på kort sikt at første del av Jernbaneverkets trinn 1 i utbygging av dobbeltspor mellom Eidsvoll og Hamar gjennomføres, dvs. ett krysningsbelte på km eller to-tre kortere krysningsbelter. Fylkesdelplanen anbefaler på kort sikt at utbyggingen skal muliggjøre at kjøretiden Oslo-Hamar kan reduseres fra dagens 1:25 time til 1:15 og tilsvarende Oslo-Lillehammer fra dagens 2:15 timer til i underkant av to timer. Fylkesdelplanen anbefaler på kort sikt at utbyggingen skal muliggjøre at avgangsfrekvensen kan bli én times ruter hele dagen både til Hamar og til Lillehammer, samt mulighet for 1 2-times ruter i rushtiden til Hamar. Vegutbygging Fylkesdelplanen anbefaler på kort sikt utbygging til firefelts veg av E6 på strekningen Hovinmoen- Kolomoen. 11

9 Anbefalinger på kort sikt for hele vegnettet i Oppland og Hedmark som del av nasjonal transportkorridor Oslo-Trondheim/Ålesund Det er viktig at Rv3 som godstransportrute og alternativ rute til E6 utbedres. Det er viktig at E6 nord for Lillehammer gjennom Gudbrandsdalen utbedres. Det er viktig at Rv4 bygges ut i henhold til NTP Det er spesielt viktig at utbyggingen i Oslo og Akershus fullføres. Det er viktig at Rv33 Gjøvik-Minnesund utbedres. Anbefalinger på kort sikt for gode kommunikasjoner internt i Mjøsbyen Fylkesdelplanen ser det som viktig gjennom vegutbygging å styrke alle regionene i Mjøsbyen for å følge opp anbefalingene i Østlandssamarbeidet om gode transportårer på tvers og på langs innenfor byklyngene. Dette gjelder spesielt vegforbindelsene Rv3/Rv25 mellom Elverum og Hamar, E6/Rv4 mellom Hamar og Gjøvik og/eller alternative måter å knytte Mjøsbyen bedre sammen på tvers. Alternative finansierings- og organiseringsmåter for veg- og jernbaneutbyggingen Fylkesdelplanen viser til vedtakene i forbindelse med Østlandspakka (1999) og anbefaler at de tre fylkeskommunene i fellesskap gjennomfører forhandlinger med staten om økte rammer og alternative finansieringsmodeller for at utbygging av veg og jernbane i transportkorridoren Gardermoen- Mjøsbyene, kan gjennomføres innenfor akseptable tidsrammer. Fylkesdelplanen anser bompengefinansiering av E6 og kryssfinansiering fra veg- til jernbaneutbygging som aktuelle finansieringsformer for transportkorridoren Gardermoen-Mjøsbyene og dermed en konkret oppfølging av prinsippene i Østlandspakka. Fylkesdelplanen anser også at veg- og jernbaneutbygging i transportkorridoren kan egne seg for Offentlig-Privat Samarbeid (OPS). 12

10 2 Innledning 2.1 Hva saken gjelder Transportkorridoren Gardermoen-Mjøsbyene med E6 og Dovrebanen er del av den nasjonale transportkorridoren Oslo-Trondheim/Ålesund. Korridoren knytter den nordlige og sørlige delen av landet sammen, samtidig som den spiller en viktig rolle for Nordvestlandets og Midt-Norges kontakt mot Sør-Norge og utlandet. Underveis betjener transportkorridoren Mjøsbyen, som er betegnelsen på de tre byregionene rundt Mjøsa med til sammen ca innbyggere. For Mjøsbyen er det viktig å få videreført det som var en hovedhensikt med lokaliseringen av hovedflyplassen til Gardermoen, nemlig å skape ringvirkninger til Innlandet. Gjennom utbygging av jernbane og veg nordover fra flyplassen til hele Mjøsbyen blir det mulig å få tatt ut mer av potensialet i ringvirkninger. I tillegg er det viktig gjennom vegutbygging å styrke de andre regionene i Mjøsbyen for å følge opp anbefalingene i Østlandssamarbeidet om gode transportårer innenfor byklyngene og til hovedstadsområdet: - For industri og næringsvirksomhet i Gjøvik-Toten-Land regionen mot hovedstaden og utlandet - Mellom Elverum, Hamar og Gjøvik for å styrke og utvikle hele Mjøsbyen. Fordi transportveksten generelt sett ventes å fortsette, er det viktig å bygge ut sikkerheten og kapasiteten for jernbane og veg på delstrekningen Gardermoen-Lillehammer: Dagens jernbanetrasé Eidsvoll-Lillehammer er i store trekk identisk med den traseen som ble bygget for ca 100 år siden. Strekningen er fortsatt enkeltsporet og kapasitetsutnyttelsen er i dag svært høy, noe som gir forlenget framføringstid og dårligere punktlighet enn ønskelig. Rutetilbudet kan ikke bedres verken i form av frekvensøking eller reisetidsreduksjon uten at det skjer en utbygging/utbedring. I siste tiårsperiode mistet i alt 87 personer livet og 169 ble alvorlig skadd på E6 mellom Gardermoen og Lillehammer, hvorav de aller fleste i møteulykker. Firefeltsveg med midtdeler som skiller kjøreretningene er et effektivt tiltak for å redusere de alvorligste ulykkene. I tillegg vil den økte kapasitet som en firefelts motorveg gir, sikre god framkommelighet for vegtrafikken. For å møte miljøutfordringene knyttet til transport er det nødvendig med et omfattende sett av virkemidler rettet inn mot både transportsektoren og samordnet areal- og transportplanlegging. Det er videre et mål å øke kollektiv transportandel på strekninger hvor privatbiltrafikk og kollektivtransport konkurrerer. Kollektivtilbudet skal bedres med kortere kjøretider, bedre tilgjengelighet, bedre komfort og økt sikkerhet. I tillegg til å være en fylkesdelplan er dette dokumentet også et innspill til Nasjonal transportplan Organisering av arbeidet med fylkesdelplanen Organisering og gjennomføring av fylkesdelplanarbeidet for transportkorridoren Gardermoen-Mjøsbyene ble fastsatt i møte mellom representanter for kommunale, fylkeskommunale og statlige regionale myndigheter den 29. mars 2001 på Hamar. Vedtak i de tre fylkeskommunene (gjengitt i Vedlegg 1) om gjennomføring av fylkesdeplanarbeidet ble fattet av: Fylkesutvalget i Akershus den 9. mai 2000 Fylkesutvalget i Hedmark den 20. mars 2001 Fylkesutvalget i Oppland den 26. mars 2001 Fylkesdelplanen omfatter alle transportformer med regional betydning i transportkorridoren Gardermoen- Mjøsbyene, inklusive regional busstransport og godstrafikk på jernbane. Fylkesdelplanen ser aktuelle vegtiltak og jernbanetiltak i sammenheng med hele transportbehovet i korridoren, og den foretar en overordnet avveining mellom de ulike transportformene og deres utviklingsbehov. Analysene innbefatter i tillegg til strekningen Gardermoen-Lillehammer for E6 og Dovrebanen, også virkninger av tiltakene i transportkorridoren på vegene på vestsiden av Mjøsa og vegene til Elverum. Statens vegvesen i Akershus og Hedmark legger fram en egen konsekvensutredning etter bestemmelsene i plan- og bygningsloven for strekningen av E6 mellom Gardermoen (Hovinmoen) og Moelv. Parallelt med fylkesplanen utreder Jernbaneverket kapasitetsutvidelse på strekningen Eidsvoll-Lillehammer. 13

11 2.3 Mandat for fylkesdelplanarbeidet Mandat for fylkesdelplanarbeidet fastsatt 29. mars 2001: Planområdet Transportkorridoren: Gardermoen Hamar - Lillehammer. Analyseområde Innbefatter en strategisk vurdering av veiene på vestsiden av Mjøsa som avlastningsveier Mål for planarbeidet (transportsystemet) er: at planen skal være et virkemiddel for å samordne areal og transportutbyggingen over kommune/ fylkesgrensene og bidra til å foreta en samlet prioritering av offentlige myndigheters tiltak og prioriteringer. å videreføre det arbeid og de investeringer som fylkeskommunene og statlige myndigheter gjorde i forbindelse med byggingen av ny hovedflyplass på Gardermoen. at planen brukes som innspill ved rullering av NTP for neste periode å videreutvikle målsettingene til lokaliseringen av Gardermoen ved å legge til rette for utvikling i planområdet. å sikre næringslivet i planområdet gode, sikre og miljøvennlige transportløsninger å øke trafikksikkerheten i transportkorridoren å videreføre det arbeidet som er lagt ned i Østlandssamarbeidet, hvor det er enighet om å: - videreutvikle Østlandet som en konkurransedyktig region i Europa - sikre en balansert og bærekraftig utvikling innen regionen gjennom utvikling av en flerkjernestruktur. Dette vil minske presset på hovedstadsområdet (Oslo og Akershus) og styrke resten av regionen å følge opp overordnede målsettinger i fylkesplanene om bedret trafikksikkerhet å sikre en samordnet areal og transportplanlegging Temaer Bakgrunn Dagens situasjon Visjoner og målsetninger Utfordringer Analyser Anbefalinger for transportkorridoren 14

12 Otta Koppang Øyer Lillehammer E6 Rv3 Fagernes Moelv Gol Gjøvik Raufoss Lena Hamar Brumunddal Elverum Rv25 Rv3 Kolomoen Rv33 Rv4 Rv24 E6 Jaren Kongsberg 2002 Eidsvoll Skarnes Rv35 Hønefoss Gardermoen Rv2 Kongsvinger planområdet analyseområdet Rv4 E6 veger i analyseområdet OSLO Dovrebanen øvrige jernbaner andre viktige riksveger Rv 35 ferdigstilles 2003 Drammen Figur 2.1 Transportkorridoren Gardermoen - Mjøsbyene, planområdet, analysområdet, hovedveger og jernbaner 15

13 2.4 Konsekvensutredning for E6 fra Gardermoen til Moelv Norske motorveger har inntil i dag enten vært med to felt uten midtdeler eller med fire felt og midtdeler og en totalbredde på minimum 26 meter. Gjeldende fra 2002 har Statens vegvesen innført en ny type motorveg med en totalbredde på minimum 20 meter og midtdeler med rekkverk for veger med kjøretøy pr døgn. Bakgrunnen for dette er blant annet at høytrafikkerte tofelts veger er preget av mange alvorlige ulykker, hvorav møteulykker utgjør en stor andel (se figur 6.2). Smal firefelts veg er mindre kostbare å bygge ut enn en vanlig firefelt veg, samtidig som trafikksikkerheten er nesten like god. Som første smale firefelts veg i Norge har Statens vegvesen foreslått utbygging av E6 Gardermoen-Moelv. I St.meld. nr. 46 ( ) Nasjonal transportplan ble det foreslått følgende vedrørende E6: Kapasitet og sikkerhet på Ev 6 i Akershus og Hedmark vil bli bedret ved utvidelser av vegen til smal firefelts veg fra Gardermoen og nordover mot Kolomoen. Omfanget av utbyggingen i planperioden er avhengig av om det blir tilslutning til planene om bompengefinansiering eller ikke. Et flertall i Samferdselskomiteen sluttet seg til dette og ba om at det videre planarbeidet ble forsert. Flertallet forutsatte at bompengeprosjektet vil bli lagt fram for Stortinget så snart som mulig når det foreligger planavklaring og lokal tilslutning til finansieringsopplegget. På denne bakgrunn startet Statens vegvesen i 2000 arbeidet med en konsekvensutredning for E6 Gardermoen-Moelv. Utredningsprogrammet ble fastsatt av Vegdirektoratet den 26. april Fylkesdelplanen bygger på deler av denne konsekvensutredningen. 2.5 Jernbaneutredning for kapasitetsutvidelse Eidsvoll-Lillehammer Jernbaneverket Region Øst utreder kapasitetsutvidelse for strekningen Eidsvoll-Lillehammer. Utredningen skal danne grunnlag for strategiske valg for utvikling av jernbanen på denne strekningen og inngå som en del av grunnlaget for rulleringen av Nasjonal transportplan Fylkesdelplanen bygger på deler av jernbaneutredningen. 2.6 Analyseområdet for transportkorridoren Gardermoen-Mjøsbyene Transportkorridoren Gardemoen Mjøsbyene berører følgende regioner med følgende kommuner: Øvre Romerike: Hamar-regionen: Lillehammer-regionen: Gjøvik-Land-Toten (GLT): Ullensaker, Eidsvoll, Nannestad og Hurdal Hamar, Ringsaker, Løten og Stange. I tillegg har Hamar-regionen en utviklingsakse mot Elverum kommune Lillehammer, Øyer og Gausdal. Gjøvik, Østre Toten, Vestre Toten, Søndre Land og Nordre Land Betegnelsen Mjøsbyen brukes om Hamar-regionen pluss Elverum kommune, Lillehammer-regionen og GLT-regionen. Mjøsbyen har til sammen litt over innbyggere og arbeidsplasser. Mjøsbyen danner et triangel med Mjøsa som samlende element, men også som en transportmessig barriere. Begrepet Mjøsbyen ble lansert i den regionalpolitiske debatten for 40 år siden i den hensikt å peke på at de tre byene rundt Mjøsa har potensial til å bli et avlastningsområde på nordsiden av hovedstadsområdet. Siden begrepet ble lansert har utbyggingen av infrastruktur i form av Mjøsbrua og veger, utdanningstilbud, offentlig service, fritids- og kulturtilbud bidratt til å styrke regionens muligheter samlet sett. Av delregionene i Mjøsbyen er Hamar-regionen (ca ) befolkningsmessig vesentlig større enn Gjøvik-Land-Toten (ca ) som igjen er vesentlig større enn Lillehammer-regionen (ca ). De tre bykommunene rundt Mjøsa er om lag like store med en befolkning på omkring innbyggere hver. 16

14 Otta Koppang Gausdal Øyer Lillehammer Lillehammer Fagernes Ringsaker Elverum Nordre land Gjøvik Hamar Gol Gjøvik Hamar Løten Søndre land Vestre Toten Østre Toten Stange Hurdal Eidsvoll Kongsberg 2002 Hønefoss Nannestad Ullensaker OSLO Drammen Figur 2.2: Kart over planområdet og analyseområdet med regioner og kommuner planområdet Lillehammerregionen Hamarregionen Øvre Romerikeregionen Elverum kommune og Gjøvik-Land-Totenregionen E6 veger i analyseområdet Dovrebanen øvrige jernbaner andre viktige riksveger Rv 35 ferdigstilles

15 3 Dagens situasjon regionale forhold og samferdsel 3.1 Befolkning og næring i transportkorridoren Gardermoen-Mjøsbyene Befolkningsutviklingen til nå Norge har gjennom 1990-tallet hatt en relativt sterk befolkningsvekst, nærmere 5%. Befolkningen har økt med bortimot innbyggere. Av disse har ca 60% kommet til Østlandet, mens landsdelen totalt har knapt halvparten av landets innbyggere. Veksten på Østlandet er imidlertid svært ujevn. Konsentrasjonen til Oslo og Akershus er sterk. På veksttoppen ligger regioner i Akershus som Follo og Asker-Bærum, samt Nedre og Øvre Romerike. Utenfor hovedstadsregionen Oslo-Akershus er det tydelig vekst i regionene sør for Oslo. Sterkest er denne i Mosseregionen, Drammensregionen, Tønsberg-Horten og Larvik-Sandefjord. Når det gjelder regionene nord for Oslo er det en viss vekst i Hamar- og Lillehammer-regionene samt i Elverum kommune. GLT-regionen har hatt null-vekst. I dalene bak byregionene er det befolkningsnedgang. Samlet sett synker befolkningen i Innlands-Norge. Tabellen under viser befolkningsutviklingen i delregioner i transportkorridoren i perioden : Delregion Endring abs. Endring rel. Endring pr. år Øvre Romerike (ØR) ,9 % 0,9 % Hamar-regionen ,8 % 0,3 % Lillehammer-regionen ,8 % 0,6 % Gjøvik-Land-Toten (GLT) ,2 % 0,02 % Elverum kommune ,1 % 0,4 % Oslo-Akershus inkl ØR ,6 % 1,1 % Tabell 3.1: Befolkning og befolkningsendring i delregioner, 1990 og 2000 Lillehammer-regionen ligger vekstmessig klart foran Hamar-regionen i tiårsperioden sett under ett, men tendensen er at Lillehammer stagnerer utover nittitallet, mens veksten i Hamar tiltar noe. Det siste går fram av mer detaljerte tall fra SSB og skyldes mye at netto innflytting er vesentlig større til Hamar-regionen enn til Lillehammer-regionen i perioden Fritidsbefolkning E6 og Dovrebanen er transportårer til fjellområder i Hedmark og Oppland med til sammen ca hytter: - ca hytter i Gudbrandsdalen fra Lillehammer til Sel kommune - ca hytter i Hamar-regionen - ca hytter i Elverum, Åmot kommune og Trysil kommuner I størrelsesorden 50 prosent av hyttene kan antas å tilhøre folk utenfor Hedmark og Oppland, aller flest fra hovedstadsområdet, hvilket gir en fritidsbefolkning på innbyggere som leilighetsvis pendler til hyttene. I tillegg kommer alpinanlegg og turistbedrifter i Gudbrandsdalen og Trysil som særlig vinterstid har mange tilreisende med i størrelsesorden gjestesenger (private og kommersielle). 19

16 Næringsutvikling til nå Mjøsbyen Den største veksten i arbeidsplasser på Østlandet har skjedd i hovedstadsregionen de siste ti år. Dette kan forklares dels ut fra regionens befolkningsmessige størrelse og dels ut fra hovedstadsfunksjoner og hovedkontorfunksjoner for både offentlig og privat virksomhet. Det kan også forklares ut fra det store innslaget av næringer innenfor personlig tjenesteyting og andre potensielle vekstbransjer. De tre byene ved Mjøsa har om lag samme bredde og dybde i tjenestetilbud, og det er ingen utpreget funksjonsdeling mellom byene. Byene skiller seg likevel noe fra hverandre. Lillehammer har et større innslag av privat tjenesteyting, Hamar med Elverum har et større innslag av statlige institusjoner som Eidsivating, Helseregion Øst og Forsvaret. (Forsvaret står alene for en økning på årsverk i Sør- Østerdal). GLT-regionen har et vesentlig større innslag av industrivirksomhet enn de to andre regionene, samtidig som Gjøvik ikke har fylkesforvaltning slik de to andre byene har. Innenfor høyere undervisning er det en viss arbeidsdeling med vekt på samfunnsfag på høyskolen i Lillehammer, pedagogikk og humaniora på lærerhøyskolen på Hamar og teknisk-økonomiske fag på høyskolesenteret på Gjøvik. Det industrielle kjerneområdet i Innlandet strekker seg fra Raufoss og Gjøvik via Moelv til Brumunddal. I motsetning til den generelle trenden i vestlige land er industrien i dette området i vekst. Virkninger av Gardermoen Utbyggingen av og virksomheten på Oslo lufthavn Gardermoen har gitt en del ringvirkninger. Ikke minst har Øvre Romerike fått et kraftig løft som følge av flyplassvirksomhet, flyplassrelatert virksomhet, hoteller m.v. Videre er det en betydelig tilflytting og befolkningsvekst på Øvre Romerike som i seg selv gir grunnlag for næringsutvikling innenfor byggerelatert virksomhet, varehandel, personrettede tjenester m.v. Det er store områder tilgjengelig for næringsutvikling i Gardermoen nærområde. Når det gjelder ringvirkninger av Gardermoen for Hedmark og Oppland, er det i bygg- og anleggssektoren virkningene har vært særlig merkbare til nå. Det er imidlertid enkelte eksempler på mindre nyetableringer og bedrifter med god vekst de senere åra hvor nærhet til flyplass blir pekt på som en medvirkende årsak. Vel så stor vekt tillegges imidlertid den forbedrede infrastrukturen mot Oslo, foruten den generelle konjunkturoppgangen. Gardermoen vurderes i dag også som et positivt bidrag til å kunne opprettholde lav ledighet i Hamar-regionen framover. Arbeidspendling Egendekning av arbeidsplasser er høyest i Lillehammer-regionen og lavest i Hamar-regionen. Dette er en indikasjon på arbeidspendling som både går mellom regionene i Mjøsbyen og ut av Mjøsbyen, først og fremst i retning hovedstadsområdet. Både Mjøsbrua og bedre veg- og jernbaneforbindelse mot Oslo har bidratt til vekst i arbeidspendlingen over de siste år. Pendling ut og inn av Mjøsbyen De største pendlingsstrømmene i transportkorridoren ut og inn av Mjøsbyen går mellom Hamarregionen og Oslo kommune med ca pendlere og mellom Lillehammer og Oslo kommune med ca 950 pendlere i år prosent av disse pendlingsstrømmene går i retning Oslo og 10 prosent den andre veien. Pendlingen til Oslo fra de to regionene har økt betydelig på 1990-tallet, mest fra Hamar-regionen med hele 75 prosent på åtte år. Pendlingen mellom de to regionene og Romerike (øvre og nedre) med alle aktivitetene på og rundt Hovedflyplassen, er mangedoblet siden 1992 og er i år 2000 kommet opp i ca 1000, hvorav ca 80 prosent av pendlingen går retning i Romerike. 7 av 8 av disse pendlerne kommer fra Hamar-regionen. 20

17 Pendling internt i Mjøsbyen Mellom de tre byene rundt Mjøsa samt Elverum er det i dag følgende reisetider med bil: Lillehammer Hamar Gjøvik Lillehammer Hamar Gjøvik Elverum Tabell 3.2: Reisetid med bil i minutter, bysentrum til bysentrum (Kilde: Vis veg Statens vegvesen) Pendling mellom delregionene i Mjøsbyen Internt i Mjøsbyen går de største pendlingsstrømmene mellom Hamar-regionen og Lillehammerregion og mellom Hamar-regionen og Elverum kommune. Pendlingsvolumene ligger her i år 2000 fra 600 til 1000 pendlere i hver retning. Geografisk nærhet mellom bosteder og arbeidssteder i ulike naboregioner (for eksempel mellom Lillehammer og Ringsaker nord) gjør likevel at pendlingsvolumene over større avstander internt i Mjøsbyen er en god del lavere. Pendlingsvolumene mellom Gjøvik-Land-Toten og de to andre regionene i Mjøsbyen er på mellom 300 og 500 pendlere i hver retning, dvs. ca halvparten av volumene nevnt i punktet over. Men pendlingen til/fra Gjøvik-Land-Toten går på den annen side i mindre grad over korte avstander slik at pendlingen mellom byrregionene ligger på omtrent samme nivå for alle relasjonene. Økningen i pendling på 1990-tallet internt i Mjøsbyen er i størrelsesorden 50%. Størst økning i pendlingsstrømmene finner man mellom Hamar-regionen og Gjøvik-Toten. Arbeidsted i: Arbeidsted i: Arbeidsted i: Vekst i prosent Bosted i: Oslo Rom Ham Lille Elver Gjøv Oslo Rom Ham Lille Elver Gjøv Oslo Rom Ham Lille Elver Gjøv Oslo kommune % 3 % Romerike % Hamar-regionen % 206 % 25 % 42 % 87 % Lillehammerregi % 137 % 47 % 40 % Elverum komm % Gjøvik-Land-Toten % 24 % Tabell 3.3: Utdrag av pendlingsmatrise for delregioner i transportkorridoren og analyseområdet. Kilde: Statistisk sentralbyrå spesialutskrift av arbeidstaker-arbeidsgiverregisteret. (tallene gir bare opplysninger om bosted og arbeidssted - ikke om det dreier seg om pendling hver dag eller sjeldnere) 21

18 LILLEHAMMERREGIONEN ELVERUM KOMMUNE GJØVIK-LAND- TOTENREGIONEN HAMARREGIONEN OSLO LILLEHAMMERREGIONEN HAMARREGIONEN OSLO ROMERIKE antall pendlere 1992 antall pendlere 2000 Lillehammerregionen Hamarregionen Øvre Romerikeregionen Elverum kommune og Gjøvik-Land-Totenregionen Figur 3.1 De viktigste pendlingsstrømmene internt i Mjøsbyen og ut/inn av Mjøsbyen (vedr tallenes betydning se tabell

19 Flytting Befolkningsendringer i kommuner skyldes dels fødsel/død og dels innflytting/utflytting. Flyttinger over kommunegrenser skyldes først og fremst arbeidsmotivert flytting, dernest sosiale forhold og på tredjeplass kommer boforholdene. 1 Flere av kommunene i Hamar-regionen har hatt netto innflytting og positiv befolkningsutvikling de senere årene, særlig Stange og Hamar. Det kan dels skyldes Gardermoen og dels nærheten til Oslo som representerer et langt større arbeidsmarked enn Gardermoen. Andre medvirkende årsaker kan være: - Utbyggingen av jernbane og vegnettet nord for Oslo i tilknytning til Lillehammer 94 og til Gardermoen. - IKT og økt arbeidsfleksibilitet med hjemmekontor som muliggjør økt pendlingsavstand - Generell utvikling i retning av økt utflytting fra Oslo, bl.a. som følge av høye boligpriser 3.2 Dovrebanen og E6 som del av nasjonal transportkorridor Oslo Trondheim/Ålesund Transportkorridoren Gardermoen-Mjøsbyene er del av den nasjonale transportkorridoren Oslo-Trondheim/ Ålesund slik den er definert i Nasjonal transportplan Korridoren knytter den nordlige og sørlige delen av landet sammen, samtidig som den spiller en viktig rolle for Nordvestlandets og Midt-Norges kontakt mot Sør-Norge. Korridoren er også viktig for eksport og import av gods til/fra Nordvestlandet, Midt-Norge og Nord-Norge. Underveis betjener korridoren en relativt tung befolkningskonsentrasjon i Mjøsregionen. Dovrebanen Dovrebanen er jernbanestrekningen Eidsvoll-Hamar-Trondheim. Sammen med Hovedbanen/ Gardermobanen fra Oslo til Eidsvoll inngår den i jernbanens hovedrute for gods- og passasjertrafikk nord-sør gjennom Norge, og sammen med Raumabanen forbinder den store deler av Midt-Norge med Østlandet og utlandet. Rørosbanen supplerer Dovrebanen til Trøndelag, Europaveg 6 Stamveger er veger av stor betydning for transporter mellom landsdeler og/eller viktige forbindelser til utlandet. E6 er hovedstammen i stamvegnettet i Sør-Norge og mot utlandet. Fra E6 Oslo-Trondheim grener det ut en rekke andre stamveger: - Rv2 tar av fra Kløfta og går via Kongsvinger til Sverige - Rv3 tar av ved Kolomoen og går via Elverum gjennom Østerdalen til Trondheim - Rv15 tar av ved Otta og går til Nordfjord og Sunnmøre - E136 tar av ved Dombås og går til Møre og Romsdal - NTP framhever også Rv4 Oslo-Mjøsbrua som viktig øvrig riksveg For kommunene langs E6 gjennom Akershus, Hedmark og Oppland er E6 hovedåren for både lange og korte varetransporter og personreiser. Sammen med Rv3 og Rv25 har vegen også stor betydning for turistbedrifter og for fritidstrafikken til hytter og skisteder bl.a. i Gudbrandsdalen og Trysil. 1 Barlindhaug og Gulbrandsen (2000): Bolig- og bostedspreferanser i Stavanger-regionen. NBI prosjektrapport 269/

20 3.3 Godstransport i nasjonal transportkorridor Oslo-Trondheim/Ålesund Godstransporten Oslo-Trondheim/Ålesund er dominert av biltransport på alle distansene. Lastebilens fleksibilitet og tilpasningsdyktighet gjør lastebiltransport generelt overlegen på korte distanser. Når det gjelder lange godstransporter på veg har de to vegrutene E6 og Rv3 i dag hver sine roller. Transporter som skal hele strekningen Oslo - Trondheim eller lenger, bruker Rv3 gjennom Østerdalen, mens transport mellom Oslo og Nordvestlandet bruker E6 gjennom Gudbrandsdalen. Rv3 tar av fra E6 ved Kolomoen. Ca 90 prosent av godsbilene mellom Oslo og Trøndelag eller lenger, velger denne ruten. Tog har en markedsandel for gods på omlag 30 prosent mellom Oslo og Trondheim og har en viss betydning også underveis i korridoren. Godstransport på tog er vanligvis økonomisk konkurransedyktig på avstander over 50 mil. Med store godsstrømmer og/eller der det er anlagt sidespor til industri- og lagerbedrifter, kan jernbanen være konkurransedyktig også på kortere avstander. Gjennomgående godstog Pr døgn går det i gjennomsnitt åtte godstog i hver retning gjennom planområdet. Seks tog går mot Trondheim hvorav tre fortsetter til Nordlandsbanen og to tog går til Åndalsnes. Åtte tog pr døgn i hver retning tilsvarer grovt sett til 250 trailere pr døgn hver veg. Disse jernbanetransportene må sees på som en direkte avlastning av E6 i Gudbrandsdalen og Rv3 i Østerdalen. Tømmer- og flistransporter på jernbane Det er betydelige tømmer- og flistransporter på jernbane fra Oppland og Hedmark. Det alt vesentlige lastes opp på opplastingsterminaler langs Dovrebanen og Solør-Rørosbanen. Fra disse opplastingsterminalene kjøres det i 2001 ett tog pr døgn til Lierstranda (ved Drammen for videretransport til Tofte), to til Moss og Sarpsborg, to til Halden, ett til Skogn (fra nordre del av Østerdalen) og ett til Karlstad eller Grums (i Sverige). I perioder kjøres det også importtømmer fra havnene ved Oslofjorden til sagbruk i Oppland og Hedmark. De til sammen seks - sju togene tilsvarer grovt sett 150 trailerlass pr døgn (i hver retning). Av disse ville omlag ha gått på Rv 3 og E6 dersom transportene hadde gått på veg. 24

Presselansering 10. oktober 2012. Felles vilje for felles mål Mål og krav fra initiativet for Stor-Oslo Nord

Presselansering 10. oktober 2012. Felles vilje for felles mål Mål og krav fra initiativet for Stor-Oslo Nord Presselansering 10. oktober 2012 Felles vilje for felles mål Mål og krav fra initiativet for Stor-Oslo Nord Velkommen til presselansering av Stor-Oslo Nord v/ Hans Seierstad, leder i regionrådet for Gjøvikregionen

Detaljer

Reisevaner i Region sør

Reisevaner i Region sør 1 Om Reisevaneundersøkelsen Den nasjonale Reisevaneundersøkelsen (NRVU2005) ble gjennomført i perioden januar 2005 til februar 2006. I denne brosjyren presenterer vi hovedresultatene for Region sør som

Detaljer

Infrastrukturutvikling og kundeorientering Hvordan skal vi gi jernbanen i Norge et løft? Stein Nilsen, leder NSB Persontog

Infrastrukturutvikling og kundeorientering Hvordan skal vi gi jernbanen i Norge et løft? Stein Nilsen, leder NSB Persontog Infrastrukturutvikling og kundeorientering Hvordan skal vi gi jernbanen i Norge et løft? Stein Nilsen, leder NSB Persontog Hverdagen for kundene i Norsk Jernbane Utstabil kvalitet i det norske jernbanesystemet

Detaljer

Anne Siri Haugen Prosjektleder KVU IC

Anne Siri Haugen Prosjektleder KVU IC Jernbaneforum 2012 «Modernisert jernbane på sporet til en vellykket bo- og næringsutvikling» Oslo Plaza 7. mars 2012 Utfordringer og løsninger innenfor persontransport; IC-strekningene -suksesskriterier-

Detaljer

Et mer konkurrasnedyktig togtilbud, hva skal til? konsernsjef Einar Enger Jernbaneseminar Venstre, 30. september 2008

Et mer konkurrasnedyktig togtilbud, hva skal til? konsernsjef Einar Enger Jernbaneseminar Venstre, 30. september 2008 Et mer konkurrasnedyktig togtilbud, hva skal til? konsernsjef Einar Enger Jernbaneseminar Venstre, 30. september 2008 Et mer konkurransedyktig togtilbud, hva skal til? Jobb nr. 1 togene kommer og går når

Detaljer

NTP-høring Stortinget 7. mai 2013

NTP-høring Stortinget 7. mai 2013 Per-Gunnar Sveen, fylkesrådsleder Hedmark Anne Karin Torp Adolfsen, fylkesråd Hedmark Hanne Varhaug Søberg, fylkesdirektør Hedmark Gro Lundby, fylkesordfører Oppland Ivar Odnes, fylkesvaraordfører Oppland

Detaljer

Transport til/fra Oslo lufthavn i et langsiktig perspektiv

Transport til/fra Oslo lufthavn i et langsiktig perspektiv Sammendrag: Transport til/fra Oslo lufthavn i et langsiktig perspektiv TØI-rapport 902/2007 Forfatter(e): Jon Inge Lian Oslo 2007, 37 sider Flytrafikken øker nasjonalt og internasjonalt. Også på Oslo lufthavn

Detaljer

Trafikk på Lillehammer. Lillehammer 29.01.2014 Seksjonssjef Lars Eide Statens vegvesen - Oppland

Trafikk på Lillehammer. Lillehammer 29.01.2014 Seksjonssjef Lars Eide Statens vegvesen - Oppland Trafikk på Lillehammer Lillehammer 29.01.2014 Seksjonssjef Lars Eide Statens vegvesen - Oppland ÅDT 2012 Fylkesveger og E6 Blå tall tellinger 2005 12077 10000 6103 9257 10151 13131 10000 13 872 10300

Detaljer

NSB Persontog et tilbud for fremtiden Nye tog og ny infrastruktur vil gi togtilbudet et vesentlig løft

NSB Persontog et tilbud for fremtiden Nye tog og ny infrastruktur vil gi togtilbudet et vesentlig løft NSB Persontog et tilbud for fremtiden Nye tog og ny infrastruktur vil gi togtilbudet et vesentlig løft 15. oktober 2008, v/ leder NSB Persontog Stein Nilsen NSB Persontog Det miljøvennlige alternativet

Detaljer

Strategidokument for utvikling av persontrafikken mellom Kongsvinger og Oslo

Strategidokument for utvikling av persontrafikken mellom Kongsvinger og Oslo Strategidokument for utvikling av persontrafikken mellom Kongsvinger og Oslo Jernbaneforum Kongsvingerbanen Mai 2011 1 Bakgrunn Jernbaneforum Kongsvingerbanen ble formelt konstituert i februar 2011. Skedsmo,

Detaljer

Saksprotokoll. Utvalg: FORMANNSKAPET Møtedato: 06.06.2012 Sak: 237/12. Resultat:

Saksprotokoll. Utvalg: FORMANNSKAPET Møtedato: 06.06.2012 Sak: 237/12. Resultat: Saksprotokoll Utvalg: FORMANNSKAPET Møtedato: 06.06.2012 Sak: 237/12 Resultat: Arkivsak: 12/4502-4 Tittel: NASJONAL TRANSPORTPLAN 2014-2023 - HØRINGSUTTALELSE Behandling: Vedtak: Hamar kommune slutter

Detaljer

Buskerud fylkeskommune

Buskerud fylkeskommune Buskerud fylkeskommune Saksframlegg Referanse 2012/920-3 Vår saksbehandler Runar Stustad, tlf 32808687 Saksgang: Utvalg Utvalgssak Møtedato Hovedutvalget for samferdselssektoren 29.05.2012 Fylkesutvalget

Detaljer

8. Samferdsel og pendling

8. Samferdsel og pendling 8. Samferdsel og pendling Gjennom forskjellige samferdselstiltak skal transportbehovet for befolkningen og næringslivet løses. I et fylke som Hedmark er det viktig med gode løsninger både på veg og på

Detaljer

Østfoldkonferansen 2009. Sammen for Østfoldbane! Anita Skauge, Jernbaneverket

Østfoldkonferansen 2009. Sammen for Østfoldbane! Anita Skauge, Jernbaneverket Østfoldkonferansen 2009 Sammen for Østfoldbane! Anita Skauge, Jernbaneverket Utfordringer Dagens situasjon Framtiden punktlighet og regularitet kapasitet vesentlig forbedret punktlighet og regularitet

Detaljer

Regional planstrategi for areal og transport i Oslo og Akershus Innspill fra Jernbaneverket

Regional planstrategi for areal og transport i Oslo og Akershus Innspill fra Jernbaneverket Regional planstrategi for areal og transport i Oslo og Akershus Innspill fra Jernbaneverket senioringeniør Peder Vold Jernbaneverket Region Øst 1 Jernbanenettet i Oslo og Akershus Drammenbanen Askerbanen,

Detaljer

Reisevaneundersøkelser -en

Reisevaneundersøkelser -en Reisevaneundersøkelser -en kunnskapskilde RVU møte Oslo 23. sept. 2008 TAO Statens vegvesen Region sør skal bidra til attraktive byområder, bærekraftig samfunnsutvikling og helhetlig areal- og transportutvikling

Detaljer

SAKSFREMLEGG KONSEPTVALGUTREDNING FOR INTER CITY-STREKNINGEN OSLO - HALDEN HØRINGSUTTALELSE

SAKSFREMLEGG KONSEPTVALGUTREDNING FOR INTER CITY-STREKNINGEN OSLO - HALDEN HØRINGSUTTALELSE Behandles i: Formannskapet KONSEPTVALGUTREDNING FOR INTER CITY-STREKNINGEN OSLO - HALDEN HØRINGSUTTALELSE Dokumenter Dato Trykt vedlegg til 1 Offentlig høring av konseptutvalgutredning for ICstrekningene

Detaljer

Framtidsrettet banetilbud for IC-området

Framtidsrettet banetilbud for IC-området Framtidsrettet banetilbud for IC-området Bystrategisamling Drammen 26. mars 2009 Lars Erik Nybø Jernbaneverket Visjoner NTP 2010-2019 Plangrep VISJON Moderne togtransport mellom byene på Østlandet, høyfrekvent,

Detaljer

Brev til samferdselsministeren fra Natur og Ungdom

Brev til samferdselsministeren fra Natur og Ungdom ostmottak Fra: Lene Liebe [lenel@nu.no] Sendt: 6. desember 2008 17:55 Til: postmottak Emne: Brev til samferdselsministeren fra Natur og Ungdom Vedlegg: Brev NTP 2010-19 Gardermoen-Lillehammer fra Natur

Detaljer

STASJONSSTRUKTUR- STASJONSTRUKTUR PROSJEKTET

STASJONSSTRUKTUR- STASJONSTRUKTUR PROSJEKTET Utredning av Jernbaneverkets stasjonsstruktur. En gjennomgang av stasjoner og holdeplasser for persontrafikk på banenettet STASJONSSTRUKTUR- STASJONSTRUKTUR PROSJEKTET Dovrebanen (søndre del) og Raumabanen

Detaljer

Fråsegn til Jernbaneverket sitt Handlingsprogram 2014-2023

Fråsegn til Jernbaneverket sitt Handlingsprogram 2014-2023 saksframlegg Dato: Referanse: Vår saksbehandlar: 01.11.2013 65701/2013 Hilde Johanne Svendsen Saksnr Utval Møtedato Samferdselsutvalet 11.11.2013 Fylkesrådmannens tilråding Fylkesutvalet 26.11.2013 Fylkestinget

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Tone B Wabakken Arkiv: 122 - Arkivsaksnr.: 12/4502 Behandles i: FORMANNSKAPET FORMANNSKAPET FORMANNSKAPET

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Tone B Wabakken Arkiv: 122 - Arkivsaksnr.: 12/4502 Behandles i: FORMANNSKAPET FORMANNSKAPET FORMANNSKAPET SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Tone B Wabakken Arkiv: 122 - Arkivsaksnr.: 12/4502 Behandles i: FORMANNSKAPET FORMANNSKAPET FORMANNSKAPET JERNBANEVERKETS HANDLINGSPROGRAM 2014-2023 - OFFENTLIG HØRING INNSTILLING:

Detaljer

Ny strategisk utredning om øst-vest forbindelsene

Ny strategisk utredning om øst-vest forbindelsene Statens vegvesen Vegdirektoratet Mandat for Ny strategisk utredning om øst-vest forbindelsene Det er knyttet stor nasjonal og lokal interesse til hvilke forbindelser mellom Østlandet og Vestlandet som

Detaljer

Trafikkprognoser for ny rv. 2 Nybakk - Kongsvinger

Trafikkprognoser for ny rv. 2 Nybakk - Kongsvinger Statens vegvesen Trafikkprognoser for ny rv 2 Nybakk - Kongsvinger Rapport 28 februar 7 Statens vegvesen Trafikkprognose for ny rv 2 Nybakk - Kongsvinger Rapport 28 februar 7 Dokument nr 1 Revisjonsnr

Detaljer

Høring - Regional plan for areal og transport i Oslo og Akershus

Høring - Regional plan for areal og transport i Oslo og Akershus Saknr. 14/11605-2 Saksbehandler: Erlend Myking Høring - Regional plan for areal og transport i Oslo og Akershus Innstilling til vedtak: 1. Fylkesrådet mener forslag til regional plan for areal og transport

Detaljer

Veg og bane - Utfordringer og muligheter Trondheim-Steinkjer

Veg og bane - Utfordringer og muligheter Trondheim-Steinkjer Veg og bane - Utfordringer og muligheter Trondheim-Steinkjer Konseptvalgutredning KVU Trondheim- Steinkjer Konseptvalgutredning gjennomført i 2010-2012 for transportløsning veg/bane Trondheim Steinkjer

Detaljer

1. Sammendrag Kongsberg kommunes mål for ny jernbane til Kongsberg er:

1. Sammendrag Kongsberg kommunes mål for ny jernbane til Kongsberg er: SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Ingebjørg Trandum Arkiv: 113 Arkivsaksnr.: 16/1078 Høring - Nasjonal Transportplan 2018-2029 Ordførers anbefalte innstilling: Kongsberg kommune ber Buskerud Fylkeskommune vektlegge

Detaljer

NSB møter fremtidens transportbehov. NSB-konsernets innspill til Nasjonal transportplan

NSB møter fremtidens transportbehov. NSB-konsernets innspill til Nasjonal transportplan NSB møter fremtidens transportbehov NSB-konsernets innspill til Nasjonal transportplan NSB-konsernet 2012 NSBkonsernet NSB AS Nettbuss AS CargoNet AS Rom Eiendom AS Mantena AS* Støttefunksjoner Persontogvirksomhet

Detaljer

Strategi for utvikling av Gjøvikbanen

Strategi for utvikling av Gjøvikbanen Strategi for utvikling av Gjøvikbanen v/ Øyvind Rørslett Utviklingssjef Jernbaneverket Plan Øst 1 Dagens situasjon Fakta lengde 117,51 km enkeltspor 6,32 km dobbeltspor trafikk 10-12 godstog i døgnet fra

Detaljer

KVU Oslo-navet - Konseptvalgutredning for økt transportkapasitet inn mot og gjennom Oslo - Offentlig høring

KVU Oslo-navet - Konseptvalgutredning for økt transportkapasitet inn mot og gjennom Oslo - Offentlig høring Saknr. 16/11414-1 Saksbehandler: Øystein Sjølie KVU Oslo-navet - Konseptvalgutredning for økt transportkapasitet inn mot og gjennom Oslo - Offentlig høring Innstilling til vedtak: 1. Fylkesrådet gir sin

Detaljer

Oftere, raskere og mer miljøvennlig

Oftere, raskere og mer miljøvennlig Oftere, raskere og mer miljøvennlig Undertittel Innspill fra NSB AS til Nasjonal Transportplan 2014-2023 Befolkningsveksten krever ekstraordinær satsing på jernbane Norge passerte fem millioner mennesker

Detaljer

Mulighetsanalyse: Bedre godstransportavviklingøst-vest og. nord-sørover Kongsvinger: Sammendrag

Mulighetsanalyse: Bedre godstransportavviklingøst-vest og. nord-sørover Kongsvinger: Sammendrag Mulighetsanalyse: Bedre godstransportavviklingøst-vest og nord-sørover Kongsvinger: Sammendrag Mulighetsanalyse: Bedre godstransportavvikling øst-vest og nord-sør over Kongsvinger Sammendrag. Hedmark fylkeskommune

Detaljer

Kongsvingerbanen. - Norges mest lønnsomme investering for vekst i Osloregionen. Jernbaneforum Kongsvingerbanen

Kongsvingerbanen. - Norges mest lønnsomme investering for vekst i Osloregionen. Jernbaneforum Kongsvingerbanen Kongsvingerbanen - Norges mest lønnsomme investering for vekst i Osloregionen Jernbaneforum Kongsvingerbanen Små investeringer PÅ Kongsvingerbanen vil raskt bidra til å dempe presset i Oslo Høy vekst av

Detaljer

SAMORDNET AREAL- OG TRANSPORTSTRATEGI FOR OSLOREGIONEN, KOMMUNENS UTTALELSE

SAMORDNET AREAL- OG TRANSPORTSTRATEGI FOR OSLOREGIONEN, KOMMUNENS UTTALELSE ULLENSAKER Kommune SAKSUTSKRIFT Utv.saksnr Utvalg Møtedato 212/15 Hovedutvalg for overordnet planlegging 10.11.2015 81/15 Kommunestyret 17.11.2015 SAMORDNET AREAL- OG TRANSPORTSTRATEGI FOR OSLOREGIONEN,

Detaljer

KS Bedriftenes møteplass - havnesesjon. 17. februar 2011 Leder for programstyret Jan Fredrik Lund

KS Bedriftenes møteplass - havnesesjon. 17. februar 2011 Leder for programstyret Jan Fredrik Lund KS Bedriftenes møteplass - havnesesjon 17. februar 2011 Leder for programstyret Jan Fredrik Lund Oppdraget: Utfordringer og perspektiver Rapporten skal gi innspill som kan bidra til et framtidsrettet og

Detaljer

Saksprotokoll. Behandling: Representanten Ida Kristine Teien (Sp) fremmet slikt forslag til endring av nest siste setning i første kulepunkt:

Saksprotokoll. Behandling: Representanten Ida Kristine Teien (Sp) fremmet slikt forslag til endring av nest siste setning i første kulepunkt: Saksprotokoll Utvalg: Fylkestinget Møtedato: 11., 12. og 13.04.2011 Sak: 15/11 Resultat: Vedtatt m/tillegg/endring Arkivsak: 10/1074 Tittel: SAKSPROTOKOLL: FORSLAG TIL REVIDERT ØSTLANDSPAKKE - INNSPILL

Detaljer

Forprosjekt: 10.03.04 Kollektivtrafikkplan for Drammensregionen

Forprosjekt: 10.03.04 Kollektivtrafikkplan for Drammensregionen Forprosjekt: 10.03.04 Kollektivtrafikkplan for Drammensregionen 1. Sammendrag Drammensområdet hadde en positiv utvikling i kollektivtrafikken i Ny Giv perioden på 1990 tallet. Etter dette har utviklingen

Detaljer

NTP 2018-2029. Plangrunnlag fra Avinor, Jernbaneverket, Kystverket og Statens vegvesen

NTP 2018-2029. Plangrunnlag fra Avinor, Jernbaneverket, Kystverket og Statens vegvesen NTP 2018-2029 Plangrunnlag fra Avinor, Jernbaneverket, Kystverket og Statens vegvesen 1 Rammer for jernbanen Mill. kr Lav Basis Middels Høy Post 23 Drift og vedlikehold 119 440 119 690 133 430 141 000

Detaljer

Hvordan har pendlerne det? 2009: 2013:

Hvordan har pendlerne det? 2009: 2013: Hvordan har pendlerne det? 2009: 2013: Noen har fått det bedre: Dal-Drammen: 2 togavganger i timen! Eidsvoll-Kongsberg: Går på Gardermobanen og fungerer godt for pendlerne fra Eidsvoll. Flere korte togsett

Detaljer

MØTEINNKALLING. Formannskapet har møte i Ås rådhus, Lille sal. 31.10.2007 kl. 16.30

MØTEINNKALLING. Formannskapet har møte i Ås rådhus, Lille sal. 31.10.2007 kl. 16.30 ÅS KOMMUNE MØTEINNKALLING Formannskapet har møte i Ås rådhus, Lille sal 31.10.2007 kl. 16.30 Møtet er åpent for publikum i alle saker med mindre saken i flg lov er unntatt fra offentlighet. Saksdokumentene

Detaljer

Høyhastighet, regiontog eller godstog

Høyhastighet, regiontog eller godstog Høyhastighet, regiontog eller godstog -Tre ønsker på en bane v/utviklingssjef Øyvind Rørslett Jernbaneverket Region Øst Situasjon/utfordringer tog har høy markedsandel inn mot Oslo, kapasiteten fullt utnyttet,

Detaljer

REVISJON AV «SAMORDNET AREAL- OG TRANSPORTSTRATEGI FOR OSLOREGIONEN» - HØRING

REVISJON AV «SAMORDNET AREAL- OG TRANSPORTSTRATEGI FOR OSLOREGIONEN» - HØRING Osloregionen SAMLET SAKSFREMSTILLING Styret i Osloregionen, 16.6.2015 Sak nr. 22/15 Saksansvarlig: Grethe Salvesvold, Sekretariatet for Osloregionen REVISJON AV «SAMORDNET AREAL- OG TRANSPORTSTRATEGI FOR

Detaljer

Jernbaneverkets stamnettutredning Utgangspunkt:

Jernbaneverkets stamnettutredning Utgangspunkt: Utgangspunkt: Hvordan bør jernbanen utvikles for å bli et effektivt, attraktivt og konkurransedyktig transportmiddel i 2040? Forventet trafikkvekst, standard mv. Videreføring av dagens strategi for utvikling

Detaljer

RINGERIKSBANEN +E16 UTREDNING FØR OPPSTART AV PLAN ETTER PBL

RINGERIKSBANEN +E16 UTREDNING FØR OPPSTART AV PLAN ETTER PBL RINGERIKSBANEN +E16 UTREDNING FØR OPPSTART AV PLAN ETTER PBL Regionrådet Midt Buskerud Modum, Sigdal og Krødsherad kommuner 23. oktober 2014 Cecilie Bjørlykke prosjektleder for utredning av Ringeriksbanen

Detaljer

Jernbaneverkets prioriteringer 2010-2019. Jernbanedirektør Steinar Killi Lillehammer, 30. januar 2008

Jernbaneverkets prioriteringer 2010-2019. Jernbanedirektør Steinar Killi Lillehammer, 30. januar 2008 Jernbaneverkets prioriteringer 2010-2019 Jernbanedirektør Steinar Killi Lillehammer, 30. januar 2008 Status for jernbanen i Norge i 2007 Sikkerhet Jernbanen nær nullvisjonen for antall drepte Trafikkutvikling

Detaljer

Regionrådet for Fjellregionen vil fra sitt ståsted framheve betydningen av følgende i forhold til det videre arbeidet med NTP:

Regionrådet for Fjellregionen vil fra sitt ståsted framheve betydningen av følgende i forhold til det videre arbeidet med NTP: Streitlien, Mariann Fra: noreply@regjeringen.no Sendt: 11. april 2016 08:40 Til: Jørgensen, Rune Emne: Takk for ditt høringssvar til Høring - Grunnlagsdokument Nasjonal transportplan 2018-2029 Referanse:

Detaljer

Nasjonal transportplan 2014-2023- Verran kommunes innspill til fylkestingsbehandlingen. Med hilsen VERRAN KOMMUNE

Nasjonal transportplan 2014-2023- Verran kommunes innspill til fylkestingsbehandlingen. Med hilsen VERRAN KOMMUNE Verran kommune Plan og utvikling Vår dato Saksnummer 05.06.2012 2012/761-3 Saksbehandler Deres referanse Per Morten Bjørgum, 98 25 34 27 Nord- Trøndelag fylkeskommune Fylkets Hus 7735 STEINKJER Melding

Detaljer

Vegutbygging nord for Trondheim Utfordringer og muligheter

Vegutbygging nord for Trondheim Utfordringer og muligheter Vegutbygging nord for Trondheim Utfordringer og muligheter Strategier tilpasset behov STEINKJER TRONDHEIM :Konseptvalgutredning (KVU) Konseptvalgutredning KVU Trondheim- Steinkjer Konseptvalgutredning

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksgang. Utvalg Møtedato Utvalgssak Formannskapet NASJONAL TRANSPORTPLAN 2014-2023. STEINKJER KOMMUNE SIN UTTALELSE.

SAKSFRAMLEGG. Saksgang. Utvalg Møtedato Utvalgssak Formannskapet NASJONAL TRANSPORTPLAN 2014-2023. STEINKJER KOMMUNE SIN UTTALELSE. SAKSFRAMLEGG Saksgang Utvalg Møtedato Utvalgssak Formannskapet Arkivsaksnr: 2012/916 Klassering: 110/Q60 Saksbehandler: Svein Åge Trøbakk NASJONAL TRANSPORTPLAN 2014-2023. STEINKJER KOMMUNE SIN UTTALELSE.

Detaljer

Rådmannens innstilling:

Rådmannens innstilling: Arkivsaksnr.: 14/1383-2 Arkivnr.: 143 Saksbehandler: tjenesteleder arealforvaltning, Gunn Elin Rudi Høringsuttalelse kommunedelplan for rv.4 Kjul - Åneby sør i Nittedal Hjemmel: Plan- og bygningsloven

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Edvin Straume Arkiv: L10 Arkivsaksnr.: 07/00561-002

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Edvin Straume Arkiv: L10 Arkivsaksnr.: 07/00561-002 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Edvin Straume Arkiv: L10 Arkivsaksnr.: 07/00561-002 Saken sluttbehandles i Regionrådet. AREAL- OG TRANSPORTSTRATEGI FOR OSLOREGIONEN HØRING Rådmannens innstilling: 1. Regionrådet

Detaljer

Hovedrapport. Allmøte Statens vegvesen 31. januar 2011 Leder for styringsgruppen Terje Moe Gustavsen

Hovedrapport. Allmøte Statens vegvesen 31. januar 2011 Leder for styringsgruppen Terje Moe Gustavsen Hovedrapport Allmøte Statens vegvesen 31. januar 2011 Leder for styringsgruppen Terje Moe Gustavsen Nasjonal transportplan 2014 2023 Tidslinje Oppdraget: retningslinje 1 Målstrukturen for Nasjonal transportplan

Detaljer

Sak: Strategi for Østfoldbanen/ Oslo-Göteborg 2009. Sammendrag.

Sak: Strategi for Østfoldbanen/ Oslo-Göteborg 2009. Sammendrag. NOTT Til: tt: Jernbaneforum Øst Hans rne Bjerkemyr Fra: Ove Skovdahl Vi bidrar til bærekraftige baneløsninger Dato: 21. september 2009 Vår ref.: 107 Prosjektnr.: 22 Sak: Strategi for Østfoldbanen/ Oslo-Göteborg

Detaljer

Næringslivets utfordringer behov for et samferdselsløft!

Næringslivets utfordringer behov for et samferdselsløft! Næringslivets utfordringer behov for et samferdselsløft! Harald Thoresen Seniorrådgiver NHO Innlandet / Leder - Vegforum Innlandet Samferdselskonferansen for Innlandet Lillehammer 30.januar 2008 Er forslag

Detaljer

Spikkestadkorridoren

Spikkestadkorridoren En sentral transportåre i Asker og Røyken - i periferien av to fylker, - i periferien av to veiregioner, - i periferien av jernbanesystemet. Spikkestadkorridoren omfatter: Spikkestadlinjen (tog) Røykenveien

Detaljer

Planutfordringer for intercity-strekningene

Planutfordringer for intercity-strekningene Konferanse «Underveis» Tekna og RIF 08.11.11: Planutfordringer for intercity-strekningene Anne Siri Haugen Prosjektleder konseptvalgutredning for IC-strekningene 1 Tilnærming Bakteppe Planutfordring 1:

Detaljer

E6 GARDERMOEN - KOLOMOEN - FINANSIERING FASE 3 - MINNESUND - LABBDALEN N. Fylkesrådet legger saken fram for fylkestinget med slikt forslag til

E6 GARDERMOEN - KOLOMOEN - FINANSIERING FASE 3 - MINNESUND - LABBDALEN N. Fylkesrådet legger saken fram for fylkestinget med slikt forslag til Saknr. 10/7624-2 Ark.nr. Q10 Saksbehandler: Per Olav Bakken E6 GARDERMOEN - KOLOMOEN - FINANSIERING FASE 3 - MINNESUND - LABBDALEN N Fylkesrådets innstilling til vedtak: Fylkesrådet legger saken fram for

Detaljer

Velfungerende infrastruktur med lavere klimabelastning. Terje Moe Gustavsen, leder av styringsgruppen for NTP 8. november 2011, TEKNAs tenketank

Velfungerende infrastruktur med lavere klimabelastning. Terje Moe Gustavsen, leder av styringsgruppen for NTP 8. november 2011, TEKNAs tenketank Velfungerende infrastruktur med lavere klimabelastning Terje Moe Gustavsen, leder av styringsgruppen for NTP 8. november 2011, TEKNAs tenketank Nasjonal transportplan Presenterer regjeringens transportpolitikk

Detaljer

Samferdselspolitisk fundament Klikk for nærmere info:

Samferdselspolitisk fundament Klikk for nærmere info: Samferdselspolitisk fundament Klikk for nærmere info: Statlig bidrag til E6 Sør Tonstad- Jaktøyen Nytt knutepunkt for godstransport Videre kollektivsatsing i Miljøpakken Dobbeltspor til Stjørdal og elektrisk

Detaljer

NSB informerer om: Ringeriksbanen NSB

NSB informerer om: Ringeriksbanen NSB NSB informerer om: Ringeriksbanen NSB Kjøretid og konkurranse Det raskeste ekspresstoget mellom Oslo og Bergen har i dag en kjøretid på 6 timer og 18 minutter. Nærmere fjerdeparten av denne tiden - 84

Detaljer

Jernbaneforum 2014 Trenger vi både veg og jernbane? 18.03.2014 Trenger vi både veg og jernbane?

Jernbaneforum 2014 Trenger vi både veg og jernbane? 18.03.2014 Trenger vi både veg og jernbane? Trenger vi både veg og jernbane? 18.03.2014 Trenger vi både veg og jernbane? Befolkningsvekst Byene vokser Flere eldre Antall innbyggere i 2011 og 2040 aldersfordelt for de største byene og for landet

Detaljer

0033 Oslo. Uttalelse til «Høyhastighetsutredningen 2010-2012» og forslaget til Nasjonal Transportplan (NTP) 2014-2023.

0033 Oslo. Uttalelse til «Høyhastighetsutredningen 2010-2012» og forslaget til Nasjonal Transportplan (NTP) 2014-2023. Teg/ HHT-Utredning- Høringsuttalelse Jernbaneverket Postboks 4350 NO-2306 Hamar NTP Sekretariatet Vegdirektoratet Postboks 8142 Dep 0033 Oslo Uttalelse til «Høyhastighetsutredningen 2010-2012» og forslaget

Detaljer

MENER REGJERINGEN ALVOR NÅR DE SIER AT DE VIL SATSE PÅ JERNBANE? I så fall bør de satse på Gjøvikbanen

MENER REGJERINGEN ALVOR NÅR DE SIER AT DE VIL SATSE PÅ JERNBANE? I så fall bør de satse på Gjøvikbanen MENER REGJERINGEN ALVOR NÅR DE SIER AT DE VIL SATSE PÅ JERNBANE? I så fall bør de satse på Gjøvikbanen Folk vil ta toget, hvorfor vil ikke regjeringen satse? Gjøvikbanen i dag Det vil gi: Miljøgevinst

Detaljer

Nasjonal transportplan 2014-2023 Utfordringer og strategier i Oslo og Akershus

Nasjonal transportplan 2014-2023 Utfordringer og strategier i Oslo og Akershus Nasjonal transportplan 2014-2023 Utfordringer og strategier i Oslo og Akershus PF Samferdsel 26. april 2012 Hans Silborn Statens vegvesen Vegdirektoratet Befolkningsvekst Byene vokser Flere eldre Befolkningsutvikling

Detaljer

Transportetatenes forslag til Nasjonal transportplan 2014-2023. Terje Moe Gustavsen Leder for styringsgruppen

Transportetatenes forslag til Nasjonal transportplan 2014-2023. Terje Moe Gustavsen Leder for styringsgruppen Transportetatenes forslag til Nasjonal transportplan 2014-2023 Terje Moe Gustavsen Leder for styringsgruppen Mandatet Transportetatenes faglige anbefalinger til regjeringens arbeid med Nasjonal transportplan

Detaljer

NSB Persontog. Modellering av Trønderbanen. Presentasjon for Samferdsel i Trøndelag 3. mars 2014

NSB Persontog. Modellering av Trønderbanen. Presentasjon for Samferdsel i Trøndelag 3. mars 2014 NSB Persontog Modellering av Trønderbanen Presentasjon for Samferdsel i Trøndelag 3. mars 2014 Utfordring: Befolkningen og etterspørselen etter transport øker 30 % i Trønderbanens nedslagsfelt innen 2040

Detaljer

Energi- og klimakonsekvenser av høyhastighetsbaner

Energi- og klimakonsekvenser av høyhastighetsbaner Energi- og klimakonsekvenser av høyhastighetsbaner Holger Schlaupitz fagleder energi, klima og samferdsel Norges Naturvernforbund Foto: Leif-Harald Ruud Hvorfor satse på jernbanen, sett fra et miljøståsted?

Detaljer

Konseptvalgutredning for IC-strekningene Oslo-Halden, Oslo-Lillehammer og Oslo-Skien Høring

Konseptvalgutredning for IC-strekningene Oslo-Halden, Oslo-Lillehammer og Oslo-Skien Høring Saknr. 12/3189-3 Ark.nr. Q62 &13 Saksbehandler: Øystein Sjølie Konseptvalgutredning for IC-strekningene Oslo-Halden, Oslo-Lillehammer og Oslo-Skien Høring Fylkesrådets innstilling til vedtak: ::: Sett

Detaljer

Samferdselsdepartementets presseseminar, 13. 14. mars 2003, Bergen Samferdselsminister Torild Skogsholm Åpningsforedrag

Samferdselsdepartementets presseseminar, 13. 14. mars 2003, Bergen Samferdselsminister Torild Skogsholm Åpningsforedrag Samferdselsdepartementets presseseminar, 13. 14. mars 2003, Bergen Samferdselsminister Torild Skogsholm Åpningsforedrag Hovedpunkter i foredraget Samarbeidsregjeringen: Gjennomførte og planlagte reformer

Detaljer

KVU Buskerudbypakke 2 Møte i samarbeidsgruppa

KVU Buskerudbypakke 2 Møte i samarbeidsgruppa KVU Buskerudbypakke 2 Møte i samarbeidsgruppa 23. september 2011 Inger Kammerud, Statens vegvesen Region Sør Saksliste 1. Verkstedet 1. -2.september 2. Informasjon om KVUen - Verkstedsrapport - Ferdigstilt

Detaljer

Fakta om Follobanen. jernbaneverket informerer:

Fakta om Follobanen. jernbaneverket informerer: jernbaneverket informerer: Fakta om Follobanen Follobanen og Østfoldbanen i samspill vil gi en ny hverdag for togtrafikken. Fire spor til Oslo sørger for flere tog raskere tog som kommer når de skal. Follobanen

Detaljer

Fylkesrådet legger saken fram for fylkestinget med slikt forslag til

Fylkesrådet legger saken fram for fylkestinget med slikt forslag til Saknr. 10/1284-10 Ark.nr. 113 N Saksbehandler: Per Olav Bakken STAMNETTUTREDNING/STREKNINGSVISE UTREDNINGER FOR RIKSVEGER EN JERNBANE FOR FREMTIDEN PERSPEKTIVER MOT 2040 INNSPILL TIL NASJONAL TRANSPORTPLAN

Detaljer

Funn fra mulighetsstudier utbyggingskonsepter IC-strekningene Vest- og Østfoldbanen - har konseptvalg betydning for byutvikling?

Funn fra mulighetsstudier utbyggingskonsepter IC-strekningene Vest- og Østfoldbanen - har konseptvalg betydning for byutvikling? Funn fra mulighetsstudier utbyggingskonsepter IC-strekningene - har konseptvalg betydning for byutvikling? Prosjektleder Anne Siri Haugen OSLO BOLIG- OG BYPLANFORENING 01.02.11 NORSK BOLIG- OG BYPLANFORENING

Detaljer

Samla utbygging veg og bane Steinkjer - Trondheim. Samferdselsdepartementet 17. desember 2009

Samla utbygging veg og bane Steinkjer - Trondheim. Samferdselsdepartementet 17. desember 2009 Samla utbygging veg og bane Steinkjer - Trondheim Samferdselsdepartementet 17. desember 2009 27.01.2010 Steinkjer Kommune - tema/tittel 2 Hovedbudskap Sikre at det gjennomføres Konseptvalgutredning (KVU)

Detaljer

KVU IC Intercityutredningen

KVU IC Intercityutredningen Intercityutredningen hvorfor hva hvordan 1 2 Utfordringer IC-området Befolknings- og næringsutvikling Kraftig vekst Statistisk Sentralbyrås befolkningsprognose Jernbanene stort potensial for å ta mer av

Detaljer

NVF-seminar 7. april 2011

NVF-seminar 7. april 2011 NVF-seminar 7. april 2011 Utfordringer nasjonal transportplanlegging i Norge Jan Fredrik Lund, Statens vegvesen Vegdirektoratet Nasjonal transportplan 2014 2023 Tidslinje Sektorvise stamnettutredninger

Detaljer

Velkommen til Tønsberg

Velkommen til Tønsberg Velkommen til Tønsberg 1 2 Vestfoldbanen på rett spor? v/prosjektleder Stine Ilebrekke Undrum April 2010 3 AGENDA Generell status jernbanen i Norge Vestfoldbanen: Holm Nykirke Barkåker Tønsberg Farriseidet

Detaljer

Vedlegg 3 Referat workshop ekstern referansegruppe. Oslo Göteborg. Utvikling av jernbanen i korridoren. Ett samarbete mellan:

Vedlegg 3 Referat workshop ekstern referansegruppe. Oslo Göteborg. Utvikling av jernbanen i korridoren. Ett samarbete mellan: Vedlegg 3 Referat workshop ekstern referansegruppe Oslo Göteborg Utvikling av jernbanen i korridoren Ett samarbete mellan: 1 Referat fra møte med den eksterne referansegruppen Det ble holdt møte i prosjektets

Detaljer

Saknr. 12/846-48. Ark.nr. Q60 Saksbehandler: Per Olav Bakken REGIONAL SAMFERDSELSPLAN 2012-2021. Fylkesrådets innstilling til vedtak:

Saknr. 12/846-48. Ark.nr. Q60 Saksbehandler: Per Olav Bakken REGIONAL SAMFERDSELSPLAN 2012-2021. Fylkesrådets innstilling til vedtak: Saknr. 12/846-48 Ark.nr. Q60 Saksbehandler: Per Olav Bakken REGIONAL SAMFERDSELSPLAN 2012-2021 Fylkesrådets innstilling til vedtak: ::: Sett inn innstillingen under denne linja Fylkesrådet legger saken

Detaljer

"Lillehammer en forstad til Oslo?" og andre relevante InterCity-spørsmål

Lillehammer en forstad til Oslo? og andre relevante InterCity-spørsmål Konferanse Transportforsking 2012 Oslo 03.09.12 "Lillehammer en forstad til Oslo?" og andre relevante InterCity-spørsmål Anne Siri Haugen Jernbaneverket Prosjektleder KVU InterCity-strekningene 1 "Lillehammer

Detaljer

Transportutfordringer og Nasjonal transportplan i et klima- og miljøperspektiv

Transportutfordringer og Nasjonal transportplan i et klima- og miljøperspektiv Transportutfordringer og Nasjonal transportplan i et klima- og miljøperspektiv Grensekomiteen Värmland Østfold, 12. februar 2013 Holger Schlaupitz, fagleder i Naturvernforbundet Foto: Leif-Harald Ruud

Detaljer

NASJONAL TRANSPORTPLAN 2014 2023, Meld. St.26 Kva kan dette bety for Hallingdal?

NASJONAL TRANSPORTPLAN 2014 2023, Meld. St.26 Kva kan dette bety for Hallingdal? NASJONAL TRANSPORTPLAN 2014 2023, Meld. St.26 Kva kan dette bety for Hallingdal? E16 SANDVIKA - HØNEFOSS E16 Sandvika Wøyen Forberedende arbeid 2013, planlagt oppstart 2014 og åpning 2018 I siste seksårsperiode

Detaljer

NVF-seminar Fornying av veger

NVF-seminar Fornying av veger NVF-seminar Fornying av veger Drammen 22. mai 2014 kl 11:00 11:30 Jon Arne Klemetsaune Strategiseksjonen Region midt Innhold Vegsituasjonen 1970-1980 Historiske veger Politisk strid om ny veg Nøktern standard

Detaljer

Lillehammer by sine regionale vekstimpulser - et prosjekt i Byregionprogrammet. Ringebu 28. august 2014 Ordfører Espen Granberg Johnsen Lillehammer

Lillehammer by sine regionale vekstimpulser - et prosjekt i Byregionprogrammet. Ringebu 28. august 2014 Ordfører Espen Granberg Johnsen Lillehammer Lillehammer by sine regionale vekstimpulser - et prosjekt i Byregionprogrammet Ringebu 28. august 2014 Ordfører Espen Granberg Johnsen Lillehammer Lillehammer og Gudbrandsdalen Utviklingsprogram for byregioner

Detaljer

Ark.: Lnr.: 3479/12 Arkivsaksnr.: 12/651-1. Vedlegg: Forslag til Nasjonal transportplan 2014-2023 kan lese på http://www.ntp.ntp.

Ark.: Lnr.: 3479/12 Arkivsaksnr.: 12/651-1. Vedlegg: Forslag til Nasjonal transportplan 2014-2023 kan lese på http://www.ntp.ntp. Ark.: Lnr.: 3479/12 Arkivsaksnr.: 12/651-1 Saksbehandler: Rannveig Mogren NASJONAL TRANSPORTPLAN 2014-2023 - HØRING Vedlegg: Forslag til Nasjonal transportplan 2014-2023 kan lese på http://www.ntp.ntp.no

Detaljer

Transportutvikling på Romerike 1998-2020

Transportutvikling på Romerike 1998-2020 Sammendrag: TØI rapport 419/1999 Forfattere: Øystein Engebretsen, Olav Fosli, Jan Usterud Hanssen og Arnfinn Hoelsæter Oslo 1999, 77 sider Transportutvikling på Romerike 1998-2020 De senere årene har man

Detaljer

Stortingsmelding nr. 26 Nasjonal transportplan 2014-2023 29.10.2013

Stortingsmelding nr. 26 Nasjonal transportplan 2014-2023 29.10.2013 Stortingsmelding nr. 26 Nasjonal transportplan 2014-2023 Slik blir det å leve i Norge framover Utviklingstrekk og perspektiver Befolkning Flere mennesker, flere eldre og mest vekst i byene Økonomisk vekst

Detaljer

Krafttak for vegvedlikeholdet

Krafttak for vegvedlikeholdet Lillehammer 30.Januar 2008 Krafttak for vegvedlikeholdet Statens vegvesens prioriteringer nasjonalt og for Region øst/innlandet Sidsel Sandelien Regionvegsjef Statens vegvesen Region øst Oppdrag og rammer

Detaljer

Saksbehandler: spesialrådgiver Edvin Straume /rådgiver politikk og samfunn Anne Grønvold

Saksbehandler: spesialrådgiver Edvin Straume /rådgiver politikk og samfunn Anne Grønvold Arkivsaksnr.: 16/898 Lnr.: 7874/16 Ark.: 113 N00 Saksbehandler: spesialrådgiver Edvin Straume /rådgiver politikk og samfunn Anne Grønvold HØRING - NASJONAL TRANSPORTPLAN 2018-2029 Lovhjemmel: Rådmannens

Detaljer

INTERNT NOTAT - HALVTIMESFREKVENS DRAMMEN - KONGSBERG. KONKLUSJONER FRA FORSTUDIE

INTERNT NOTAT - HALVTIMESFREKVENS DRAMMEN - KONGSBERG. KONKLUSJONER FRA FORSTUDIE TIL: "Buskerudbyen" Dato: 09.01.2009 FRA: Henning Myckland Saksnr: KOPI TIL: Johan Selmer INTERNT NOTAT - HALVTIMESFREKVENS DRAMMEN - KONGSBERG. KONKLUSJONER FRA FORSTUDIE Bakgrunn Buskerudbyen utgjøres

Detaljer

Forslag til endring av regionale busstilbud i Indre Østfold

Forslag til endring av regionale busstilbud i Indre Østfold Saksnr.: 2010/1607 Løpenr.: 34524/2014 Klassering: 223 Saksbehandler: Kjetil Gaulen Møtebok Saksframlegg Behandlet av Møtedato Utvalgssaksnr. Eldrerådet 28.05.2014 Flerkulturelt råd 28.05.2014 Fylkesrådet

Detaljer

Høring - Jernbaneverkets handlingsprogram 2010-2019 og forslag til budsjett for 2010.

Høring - Jernbaneverkets handlingsprogram 2010-2019 og forslag til budsjett for 2010. Dato: 29. mai 2009 Byrådssak 263/09 Byrådet Høring - Jernbaneverkets handlingsprogram 2010-2019 og forslag til budsjett for 2010. MASR SARK-510-200700511-46 Hva saken gjelder: St.meld. nr. 16 (2008-2009)

Detaljer

BA-navn 1.1.2003 01.01.2013 Vekst Trysil/Engerdal 8537 8065-5,5 Stor-Elvdal 2888 2641-8,6 Tynset 13598 13264-2,5 Lillehammer 36026 38093 5,7 Gjøvik 67630 69633 3,0 Dovre 5102 4872-4,5 Skjåk/Lom 4880 4643-4,9

Detaljer

Konseptvalgutredning for IC området Oslo Skien. Mål og krav FORELØPIG

Konseptvalgutredning for IC området Oslo Skien. Mål og krav FORELØPIG Konseptvalgutredning for IC området Oslo Skien Mål og krav FORELØPIG KONSEPTVALGUTREDNING Rambøll Norge AS for Jernbaneverket 05.12.2011 INNHOLDSFORTEGNELSE 2 MÅL OG KRAV INNHOLDSFORTEGNELSE Forord Konseptvalgutredningen

Detaljer

Mer om siling av konsepter

Mer om siling av konsepter Mer om siling av konsepter Prosjektet har vurdert mange konsepter som kan gjøre det enklere å krysse fjorden enn det er i dag. Vi har sett på konsepter med bedre ferjetilbud og nye faste veg- og jernbaneforbindelser

Detaljer

Konseptvalgutredning for IC-strekningen Oslo - Lillehammer. Behovsanalyse FORELØPIG

Konseptvalgutredning for IC-strekningen Oslo - Lillehammer. Behovsanalyse FORELØPIG Konseptvalgutredning for IC-strekningen Oslo - Lillehammer Behovsanalyse FORELØPIG KONSEPTVALGUTREDNING Jernbaneverket 18.10.2011 Konseptvalgutredning for IC-strekningen Oslo - Lillehammer Behovsanalyse

Detaljer

Fremtidens godstransport

Fremtidens godstransport Fremtidens godstransport 26. oktober 2010 Larvik Havn skal utvikles til den miljømessig og kommersielt foretrukne havna på vestsiden av Oslofjorden, og derigjennom bidra positivt til styrking av regionens

Detaljer

- Norges mest lønnsomme investering for vekst i Osloregionen. Jernbaneforum Kongsvingerbanen

- Norges mest lønnsomme investering for vekst i Osloregionen. Jernbaneforum Kongsvingerbanen - Norges mest lønnsomme investering for vekst i Osloregionen Jernbaneforum Kongsvingerbanen Små investeringer i Kongsvingerbanen vil raskt bidra til å dempe presset i Oslo Høy vekst av arbeidsplasser i

Detaljer

Forord. Dette er behovsanalysen for IC-strekningen på Dovrebanen.

Forord. Dette er behovsanalysen for IC-strekningen på Dovrebanen. FORORD Forord Konseptvalgutredningen for Intercity-strekningene (IC-strekningene) er igangsatt etter mandat fra Samferdselsdepartementet til Jernbaneverket, og skal danne grunnlag for Regjeringens beslutning

Detaljer