1 Innledning. 2 Livsløpsutfordringer

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "1 Innledning. 2 Livsløpsutfordringer"

Transkript

1

2 Sammendrag Vi har sett på miljøutfordringer knyttet til bygninger. Den største gevinsten i forhold til å forhindre miljømessige belastninger gjennom bygningens livsløp ligger åpenbart i planleggingsfasen. Ved å fra første stund være oppmerksom på miljøbelastninger grunnet byggtekniske løsninger og materialer, blir det lettere å tilrettelegge for en reduksjon av disse gjennom bygningens livsløp. Størsteparten av energibruken og CO 2 -utslippet skjer i driftsfasen av bygningens livsløp. Dette er belastninger som bør kunne reduseres ved utstrakt fokus på miljø i en tidlig fase av planleggingen. Dette blir dog et kostnadsspørsmål som risikerer å måtte lide under høye krav til profitt for utbygger. Videre har vi tatt for oss en spesifikk bygning og gjort utredninger rundt dennes posisjon i et miljømessig perspektiv. Bygningen er en del av Sameiet Søndre Berg på Moholt i Trondheim og klassifiseres med sine fire etasjer som en lavblokk. Den var ferdigstilt i 2003, så vi har med en relativt ny bygning å gjøre som man kan stille deretter høye krav til. Det stilles dog allerede i et tidlig stadium av arbeidet spørsmål vedrørende i hvilken grad utbygger (Studentsamskipnaden i Trondheim) har tatt miljømessige hensyn ved byggingen, da det er erkjent åpenlyst fra dennes side at Søndre Berg er et prosjekt basert på rent økonomiske motiver. Det blir da også påpekt noen mangler under utregningen av bygningens energi- og effektbehov, selv om det jevnt over er nokså tilfredsstillende. Disse er indikatorer som til stor grad avhenger av bygningskomponentenes U-verdi, en verdi som angir varmetap til omgivelsene. Det blir påpekt at U-verdiene for vegger og tak kunne vært en del bedre. Grunnen til et noe dårlig resultat ligger i tynne konstruksjoner og deretter lite isolasjon. En kontroll med bruk av strømregninger viser at det går an å bruke relativt lite strøm som beboer i en av bygningens leiligheter. En del mulige feilkilder og grove overslag kan dog bidra til at vår sammenligning mellom strømregningseksempelet og utregnet energi-/effektbehov skiller seg såpass mye fra hverandre som de gjør. I en miljøvurdering etter Økoprofilprinsippet scorer bygningen jevnt over bra. Ytre miljø og inneklima er godt, men bygningen bruker for mye ressurser. Det er ikke brukt miljøfarlige materialer, men panelovner som eneste varmekilde gjør at energifleksibiliteten ikke er tilfredsstillende, og dette bidrar til bygningens dårligere resultat på dette området. Både i resultatene i utregningen for effekt- og energibehov samt i miljøvurderingen anses manglende livsløpstenkning under planlegging og bygging å være en avgjørende grunn. Dette sees i sammenheng med nevnte profittønske fra utbyggers side. Når det gjelder forbedringspotensial og tiltak, tar vi i hovedsak for oss bygningens hovedmangler, tynn isolasjon og dårlig energifleksibilitet. Disse momentene er vanskelige å utbedre etter bygging, og vi har derfor valgt å anbefale følgende tiltak: Energibesparing innendørs, luft-til-luftvarmepumpe, samt noen veldig enkle forbedringer på inne- og utemiljø. 2

3 Innhold 1 Innledning Livsløpsutfordringer Planlegging Bygging Drift Riving Konklusjon Analyse Søndre Berg Om huset Idealiseringer, antagelser, mål Utvendige flater Referanseleilighet Effekt- og energibehov Sammenligningsgrunnlag Effektbehov Energibehov Sammenligninger og drøfting Oppsummering (effekt- og energibehov) Miljøvurdering Ytre miljø Ressurser/materialbruk Inneklima Kommentarer til Økoprofilanalyse Forbedringstiltak Tiltak 1: Strømsparing Automatisert styring av temperatur og effekt Varmeveksler på avløpsvann Vannmåler Tiltak 2: Forsøkt økt energifleksibilitet Tiltak 3: Inne- og utemiljø Konklusjon Kilder...24 Vedlegg 1: Plantegning 1. etasje...27 Vedlegg 2: Plantegning 2. etasje...28 Vedlegg 3: Plantegning 3. etasje...29 Vedlegg 4: Plantegning 4. etasje...30 Vedlegg 5: Formler for effekt- og energiberegningene...31 Vedlegg 6: Energiberegning med Enøk normtall...34 Vedlegg 7: Økoprofil utfylt skjema

4 Figurer Figur 1: Bygningers livsløp...5 Figur 2: Varme per areal for kontorbygnigner...7 Figur 3: Generert avfall fra byggebransjen (Statistisk sentralbyrå, 2006)...8 Figur 4: Disponering av avfall fra byggebransjen (Statistisk sentralbyrå, 2006)...8 Figur 5: Idealisert planløsning...10 Figur 6: Søndre Berg 6-8, fra nord-øst...10 Figur 7: Idealisering, fra nord-øst...10 Figur 8: Søndre Berg 6-8, fra nord-vest...10 Figur 9: Idealisering, fra nord-vest...10 Figur 10: Skisse over loftsløsningen...11 Figur 11: Referanseleiligheten, Søndre Berg 8 I (Sameiet Søndre Berg, 2003)...12 Figur 12: Energibehov måned for måned...15 Figur 13: Økoprofil...17 Figur 14: Rose - Ytre miljø...17 Figur 15: Rose Ressurser...18 Figur 16: Rose Inneklima...19 Figur 17: Faksimile om Søndre Berg (Adresseavisen, 2004)...19 Figur 18: Varmeveksler (Norges naturvernforbund, 2006)...20 Tabeller Tabell 1: Typiske miljøgifter...8 Tabell 2: Avfalls- og energiproblematikk gjennom livsløpet...9 Tabell 3: U-verdier for omhyllingsflater...11 Tabell 4: U-verdier for vinduer og dører...11 Tabell 5: Normtall fra Enova, Tabell 6: Strømforbruk i leilighet 8i...13 Tabell 7: Utregning av effektbehov...14 Tabell 8: Utregning av energibehov...15 Tabell 9: Sammenligning...16 Tabell 10: Varmepumpens lønnsomhet

5 1 Innledning I denne prosjektoppgaven vil vi gå inn på miljø og ressursbruk i bygninger, med tanke på både material- og energibruk. Vi starter med en generell del, som omhandler bygningers livsløp: Først må de planlegges, før de bygges, driftes og til slutt rives. Her konkluderer vi med hvor i livsløpet vi står foran de største utfordringene i framtiden. I neste del fokuserer vi på et leilighetskompleks i Søndre Berg, Trondheim, der et av gruppemedlemmene har en leilighet. Dette valget falt naturlig, siden bygningens geometri er enkel, og nødvendig dokumentasjon er lett tilgjengelig. Vi har analysert én av leilighetene til minste detalj, og antatt at observasjonene også gjelder for hele bygningen. Basert på dette har vi kunnet beregne bygningens energi- og effektbehov, og kommet med en miljøvurdering etter Økoprofilprinsippet. I avsluttende del ser vi tilbake på bygningsanalysen, og kommer med forbedringstiltak. Vi har lagt vekt på tiltak som er realistiske, og gjort lønnsomhetsanalyser der det har vært mulig. 2 Livsløpsutfordringer Byggenæringen omtales som 40-prosent-næringen. Dette vil si at den forbruker 40 prosent av alle materialer og all energi på verdensbasis, og produser 40 prosent av alt avfall. Derfor er materialbruk og energibruk i forbindelse med bygninger svært viktig. Det er også viktig at fokus på dette følger bygningen gjennom hele dens livsløp. Vi deler dette livsløpet opp i fire deler: planlegging, bygging, drifting og riving. Dette kan illustreres ved en livsløpssyklus som vist på figur 1. Alle de fire delene har sine utfordringer. Selv om de samme menneskene ofte ikke følger med bygget gjennom alle fasene, er det viktig at man ikke bare tar hensyn til hva som skjer under egen fase, men til hele livsløpet. Som vi ser av figur 1, er det spesielt langt fra planlegging til riving, noe som gjør planleggingen utfordrende. Aktuelle miljøproblemer i forbindelse med bygninger er: Figur 1: Bygningers livsløp Bruk av farlige stoffer i bygningen kan føre til skader på miljø og mennesker ved riving. Utslipp i forbindelse med bygging bidrar til økt drivhuseffekt. Energieffektivitet i bygningen: Med unødvendig stort varmetap vil det bidra til en eventuell kraftkrise. Sprenger vi den relativt rene elkraftkapasiteten i Norge, må vi importere elkraft som ofte er produsert ved kullforbrenning. Eksponering for radon er helsefarlig for dem som oppholder seg i bygningen. Generering av avfall: Byggnæringen genererer mye avfall. Blir dette ikke behandlet riktig, vil det havne på deponier og bidra til for eksempel metangassutslipp, som er en kraftig klimagass. 5

6 2.1 Planlegging Denne delen er det viktigste av byggeprosessen. Her legges forutsetningene for byggets videre liv. I denne delen er det viktig at det tas hensyn til økonomiske og miljømessige perspektiver ikke bare under byggingen men også under drifting og riving. Entreprenørene har gjerne lett for å fokusere mer på profitt enn miljø, og konsentrerer seg derfor hovedsakelig om kun den første fasen i byggets livsløp. De skal imidlertid etter lovpålegg prøve å forhindre unødvendig forurensing og energisløsing gjennom hele livsløpet. Spørsmålet er i hvilken grad dette lar seg kontrollere. Ny teknologi gjør det mulig å effektivt termografere bygget (bruke bildemessig registrering av svingninger i temperatur) før byggherren overtar (Teknisk ukeblad, 2006). Dette vil være en kvalitetssikring i forhold til isolering, men dette er ikke utbredt ennå. Når det gjelder avfall, har man sett i mange andre næringer at det er blitt dyrt å forurense, og derfor er det blitt satt i verk en mer miljøvennlig produksjon. Dette vet vi også gjelder for den delen av byggebransjen som driver med nybygging og riving. Utfordringen for entreprenørene blir å binde disse to leddene sammen på tross av lang levetid for bygninger, slik at rivebransjen i fremtiden klarer å drive miljøvennlig riving. Under planlegging bør man også nevne plassering av bygget som en faktor. Store avstander fra arbeidsplass til boliger og dårlig muligheter for offentlig transport vil på sikt øke energibruken i transport. 2.2 Bygging 20 prosent av alt byggeavfall kommer fra nybygging (Statistisk sentralbyrå, 2006). Denne delen utgjør også en stor del av totalt nasjonal mengde avfall, siden byggenæringen står for opp mot 40 prosent av den totale nasjonale avfallsgenereringen. Det er derfor viktig at byggeprosessen og byggeplassen er godt planlagt, slik at man ikke må kaste unødig mye materialer, for eksempel ved at avfallet sorteres i fraksjoner på byggeplassen. Det har vist seg at gjenvinningspotensialet for byggematerialer fortsatt er stort, og dette satses det på for tiden. Forsøk viser at man kan redusere mengden avfall fra bygging av næringsbygg med mellom 33 til 50 prosent kun ved bedre planlegging. (NTNU, Institutt for bygg, anlegg og transport, 2006) I tillegg kan man redusere mengden til deponi ytterligere ved kildesortering. Det er lettere under bygging enn ved riving, siden man stort sett har med nye materialer å gjøre. 2.3 Drift Under drift regnes også utbygging og vedlikehold. Denne perioden er selvfølgelig den lengste perioden i byggets livsløp. Det er i denne man får se om planleggingen og byggingen av bygget er tilfredsstillende. Uansett utgangspunkt vil drifting føre til slitasje som krever ulik grad av vedlikehold. Vedlikehold og utbedring kan sees på som alternativet til nybygging. Sett fra et miljømessig synspunkt er dette å foretrekke. Status i Norge i dag er at nybyggingen er på et lavt nivå i forhold til andre halvdel av forrige århundre. Man sier at det skjer en dreining fra et utbyggingssamfunn til et vedlikeholdssamfunn. Dette er en positiv utvikling i den forstand at det skåner samfunnet for store mengder avfall, og det er langt mer økonomisk. Det fører imidlertid også med seg nye utfordringer vedlikehold og oppgradering av gamle bygninger krever sitt. Gamle byggverk er ofte bygd med materialer som inneholder miljøgifter som PCB og er ikke så energivennlige som ønskelig, siden de ofte mangler mulighet for tilkobling til vannbåren fjernvarme, eller rett og slett krever mye energi for å holdes varme. Eksponering for radongass fra grunnen kan også være et problem. Av den dosen ioniserende stråling en gjennomsnittsnordmann får, kommer mesteparten fra radoneksponering innendørs. Er ikke eksponering for radon tatt høyde for da bygget ble reist, må dette ordnes senere, og det krever ekstra arbeid. Her er tetting mot grunnen mest aktuelt (Thue, 2004). 6

7 Rehabilitering er heller ikke avfallsfritt. Denne biten sto for hele 44 prosent av den totale avfallsgenereringen til byggebransjen i 2004 (Statistisk sentralbyrå, 2006). Håndtering av dette avfaller er en mellomting mellom nybygging og riving, hvor man jobber med både nye og gamle materialer. Under driftingen av bygningen er den største miljøfellen sløsing med energi. Drifting av bygninger krever alene 33 prosent av den samlede energibruken i Norge. Til sammenligning står driftingen for mellom cirka 92 prosent av bygningens totale energiforbruk gjennom livsløpet (Sintef, 2000). Mye av denne energien går til oppvarming. Bygningsmassen blir mer energieffektiv, men gevinsten oppheves ved at vi får større boareal. Vi vet at det fortsatt er et stort energisløs i forbindelse med oppvarming i mange bygg. Dette vises godt på figur 2 som viser varmebruk per areal i 116 kontorbygninger i Figur 2: Varme per areal for kontorbygnigner (NTNU, Institutt for bygg, anlegg og transport, 2006) Undersøkelser viser at oppvarmingsdelen av energiforbruket for husholdninger ikke er så stort som man trodde for noen år siden. I 2001 utgjorde boligoppvarmingen ca. en tredjedel av totalt energiforbruk i husholdningene (Statistisk sentralbyrå, ). I forbindelse med drifting av en bygning ser vi likevel på energieffektiv oppvarming som den største utfordringen. For husholdninger går de resterende to tredjedelene til drifting av husholdningen, noe som i liten grad har noe med byggverket å gjøre. Likevel bidrar mange innvendige elektriske apparater til oppvarming uten at de bidrar til tredjedelen av strømforbruket til oppvarming. 2.4 Riving Det er uunngåelig at noen bygninger må fjernes for å gi plass til nye. Under denne prosessen genereres store mengder avfall. Som nevnt tidligere kommer cirka 40 prosent av avfall levert til fyllplasser i Norge fra byggenæringen, cirka 36 prosent av dette igjen kommer fra rivingen, dvs. cirka tonn avfall (Statistisk sentralbyrå, 2006). Under rivingen genereres også store mengder anleggsavfall som løsmasser. Totalt for byggenæringen utgjør dette cirka 13 millioner tonn per år. Vi må anta at betydelige mengder av sistnevnte også kommer fra rivingsprosessen, men det er lite å gjøre med dette. Riveklare byggverk inneholder ofte miljøgifter som man i liten grad var klar over effektene av da bygget ble reist. Det betyr ikke nødvendigvis at det er noen grunn til å skifte delene som inneholder dette i driftsperioden, men når bygget rives må materialer som inneholder disse stoffene separeres fra resten og gjennomgå forsvarlig behandling. Vanlige eksempler på slike miljøgifter og hvorfor de må separeres er gitt i tabell 1: 7

8 Tabell 1: Typiske miljøgifter Asbest Asbest er ikke giftig i seg selv. Faren ligger i at fiber lett spres med luft og kan komme inn i luftveiene der de kan medføre alvorlige sykdommer. Asbesten bør pakkes i plast og deponeres forsvarlig slik at ikke fibrene slipper ut. CCA - impregnert treverk PCB CCA - (Kobber, Krom og Arsen) impregnert treverk skaper problemer ved vanlig forbrenning (uten avansert renseteknikk) da arsen og tungmetallene slippes ut sammen med røykgassen. Arsen er kreftfremkallende og giftig for mange organismer. Polyklorerte bifenyler (PCB) regnes som en av verdens farligste miljøgifter. Finnes typisk i isolerruter og lysarmaturer i bygg. Akkumuleres i næringskjeden og kan føre til kreft og skader på arvestoff. PCB forbrennes ved svært høye temperaturer hvor avgassene taes hånd om. Kilder: Statens forurensningstilsyn (2006), Trondheim kommune (2006) og Wikipedia (2006-1) Som nevnt tidligere har byggemateriale et stort gjenvinningspotensial. Dette gjelder spesielt for metall, som det ofte finnes mye av i store næringsbygg. Likevel er det kun 0,1 millioner tonn avfall som går til ombruk og materialgjenvinning og 0,1 millioner tonn som går til forbrenning av byggenæringens totale 1,2 millioner tonn avfall. Vi ser av figur 3 at den største fraksjonene er tegl og betong. Det er vanskelig å gjenbruke eller gjenvinne noe fra betong slik at det må deponeres eller kan brukes som fyllmasse tonn av totalen på nesten tonnene, er forurenset. Mesteparten av dette er oljeforurenset betong og teglstein, og kvalifiserer derfor ikke til farlig avfall. Blandet avfall er den nest største biten. Det er grunn til å tro at denne kan reduseres. Spesielt er det trolig at denne inneholder betydelige fraksjoner av plast, papir og glass som heller burde gjenvinnes (Statistisk sentralbyrå, 2006). Figur 3: Generert avfall fra byggebransjen (Statistisk sentralbyrå, 2006) Figur 4: Disponering av avfall fra byggebransjen (Statistisk sentralbyrå, 2006) Figur 4 viser fordeling av avfallet som er levert til avfallsanlegg. Noe som antatt kun er 60 prosent av det totale. Særlig kan tyngre bygningsmaterialer, metall og trevirke unnlates å bli levert til avfallsanlegg. Dette kan forklare hvorfor for eksempel prosentandelen tunge bygningsmaterialer er større enn deponeringsandelen på figur 3. Metaller og trevirke blir gjerne levert direkte til behandling, og ville ført til økning i eksempelvis materialgjenvinning og forbrenningsdelene i diagrammet (Statistisk sentralbyrå 2006). 8

9 2.5 Konklusjon Hovedsakelig består miljøutfordringer i de forskjellige livsløpsfasene av avfallsproblematikk og energiproblematikk. En oppsummering av størrelsesforskjellene i de ulike fasene er gitt i tabell 2: Tabell 2: Avfalls- og energiproblematikk gjennom livsløpet Bygging Drift Riving Avfall 20 % 44 % 36 % Avfallskvalitet Nytt materiale, lett gjenvinnbart Blandet av nytt og gammelt Gammelt. Mye tyngre bygningsmaterialer. Energi * 7,4 % 91,9 % 0,7 % CO2-utslipp 32,1 % 65,4 % 2,5 % * Her regnes vedlikehold og utbedring under bygging. Energi til drift er altså oppvarming, vannoppvarming, belysning og elektrisk utstyr. Driftsperioden er beregnet til 50 år. Kilder: Sintef (2000) og Statistisk sentralbyrå (2006) Vi ser at det er både størst energiforbruk og avfallsgenerering i driftsperioden. At denne perioden er mest energikrevende er logisk sett ut i fra lengden til denne perioden. Litt mer overraskende er det kanskje at avfallsmengden herfra også er så stor. Vi mener de største energiutfordringene ligger i driftsperioden. Reduserer man elektrisitetsforbruket blir strømmen renere pga. mindre behov for importert kullprodusert kraft eller utbygging av ikke-rene kraftanlegg i Norge. Vi mener at den største avfallsutfordringen på sikt er å øke gjenvinningsgraden på eldre avfall. Derfor må vi også være svært oppmerksomme på å minimere farlig avfall i bygg. Imidlertid er driftsegenskapene til bygget det viktigste, slik at man ikke alltid kan prioritere lett gjenvinnbare materialer. Viktig for å redusere avfall og energiforbruk er god planlegging, således kan dette sees på som den viktigste delen i bygningens kretsløp. 3 Analyse Søndre Berg 6-8 Vi har valgt å ta for oss en bygning med adresse Søndre Berg 6-8. Denne befinner seg på Moholt i Trondheim og er en del av Sameiet Søndre Berg, som teller et antall bygninger. Bygningen ble valgt på grunnlag av at den er ganske ny, og at det foreligger relativt god dokumentasjon i form av dokumentpermer som er åpne for innsyn for alle som er en del av sameiet. Disse dokumentene, som inkluderer arkitekttegninger, plan- og snittegninger og produktinformasjon for materialer som er brukt under bygging, har vi benyttet oss av fortløpende gjennom oppgavene. Vi skal utføre beregninger knyttet til effekt- og energibehov, samt foreta en miljøvurdering ved hjelp av Økoprofilprinsippet. 3.1 Om huset Bygningen er tegnet av Per Solem Arkitektkontor AS på oppdrag fra Studentsamskipnaden i Trondheim (SiT) og oppført av Teknobygg AS i 2002/2003. Den er karakterisert som lavblokk og leilighetene betegnes av SiT som ungdomsleiligheter. Leilighetene er dog ikke beholdt av SiT som studentboliger, men solgt til private, hovedsakelig nyetablerte og studenter. 9

10 3.1.1 Idealiseringer, antagelser, mål Bygningen består av to deler (henholdsvis med adresse 6 og 8) som er satt sammen til ett hus. Delen med gatenummer 8 er den største delen og teller ni leiligheter over fire etasjer. De tre øverste leilighetene går over to plan. Søndre Berg 6 består av fire leiligheter over tre plan, og også her går de øverste leilighetene over to plan. Den største delen (8) har grunnfalte som et rektangel, mens nummer 6 har en noe mer komplisert grunnflate. Men denne idealiseres i videre utregninger også som et rektangel. I tillegg har vi gjort en del andre forenklinger, som å se helt bort fra utenpåliggende uoppvarmede arealer. I følgende figurer presenterer vi Figur 5: Idealisert planløsning idealiseringene. De forskjellige planene presenteres i figur 5, mens figur 6-9 viser huset fra to vinkler inkludert de forenklingene som er gjort utvendig på de aktuelle sidene. Vi har ikke bilde fra sør, i og med at bygningen er plassert kloss inntil en annen like stor bygning (Søndre Berg 10), som dermed skjermer for eventuell sikt til sørlig gavl. Figur 6: Søndre Berg 6-8, fra nord-øst Figur 7: Idealisering, fra nord-øst Figur 8: Søndre Berg 6-8, fra nord-vest Figur 9: Idealisering, fra nord-vest 10

11 3.1.2 Utvendige flater For videre utregninger, var det essensielt for oss å vite U-verdiene (tall for varmetap) til de ulike konstruksjonsdelene. Disse er gitt i tabell 3 og 4 og baserer seg på konstruksjonenes tykkelse, isolasjon og utforming. For vinduer og dører kommer tallene fra Sameiet Søndre Bergs produktinformasjonsmappe (2003). For å begynne fra grunnen, så har huset ingen kjeller, men gulv direkte på bakken. Gavlveggene har bindingsverk i tre med bjelker i dimensjon 48*198 mm og er isolert Figur 10: Skisse over loftsløsningen med 200 mm tykk Glava glassull med varmekonduktivitet på λ = 0,035. Langveggene er tilsvarende, men har bjelkedimensjon på 48*148 mm og dermed 150 mm tykk isolasjon. Taket er skråtak med sperrer av konstruksjonstrevirke og isolasjonstykkelse på 250 mm. Som vi ser på figur 10, er det benyttet en besparende løsning: I stedet for å bruke 250 mm isolasjon langs hele taket, er det oppført en lav vegg med 100 mm isolasjon. Siden de lavere etasjene ikke går lenger ut enn denne lave veggen, og man derfor ikke taper varme nedenfra og til det uisolerte hulrommet, har vi antatt at denne løsningen ikke gir mer varmetap enn standardløsningen presentert av Byggforsk (2003-2). Tabell 3: U-verdier for omhyllingsflater Konstruksjonsdel U-verdi (W/m 2 K) Areal (m 2 ) Gulv 0, Langvegger 0, Gavlvegger 0, Tak 0, Kilder: NTNU, Institutt for bygg, anlegg og transport (2005), Byggforsk (2003-1) og Byggforsk (2003-2) Tabell 4: U-verdier for vinduer og dører Konstruksjonsdel Antall U-verdi (W/m 2 K) Produsent Stuevindu 13 1,4 NorDan Kontorvindu 13 1,4 NorDan Kjøkkenvindu 9 1,6 NorDan Takvindu 7 1,2 Velux Balkongdør 13 1,4 / 0,6 1) NorDan Ytterdør 13 < 1,0 2) NorDan 1) U-verdi brystning 2) Dør uten vindu 11

12 3.1.3 Referanseleilighet Som utgangspunkt for en del av informasjonen som gjelder hele bygningen, har vi brukt én leilighet (et gruppemedlems bosted). Det er 8 I, som ligger lengst mot sør og går over to plan (3. og 4. etasje). Vi vil presentere kort denne leiligheten for å gi et inntrykk av hva som er gjeldende over hele linja i bygningen. For leilighetene holder tilnærmet lik standard hva gjelder utstyr. Dette som et resultat av at bygningen er så ny, slik at det ikke har vært nødvendig med renoveringer eller ombygginger. En annen grunn er at SiT bygde alle leilighetene med tilnærmet like spesifikasjoner på utstyr, siden ingen av leilighetene var solgt da byggingen satte i gang. Figur 11: Referanseleiligheten, Søndre Berg 8 I (Sameiet Søndre Berg, 2003) Referanseleiligheten har et bruksareal på 70 m 2. I idealisert utgave får den et samlet gulvareal på 81 m 2, og dette avviket skyldes trappen, som er neglisjert, samt knevegger i de øverste planet. Planløsningen er presentert i figur 11. Leilighetenes varmekilde er elektriske panelovner med individuelle termostater på hver ovn. Vann varmes i en elektrisk varmtvannsbereder som er plassert på kjøkkenet. Det eneste sluket i leiligheten befinner seg på badet, slik at lekkasjer fra bereder er uønskelige. Rørene på kjøkkenet går i skapet, mens det på badet er åpent rørsystem. Ventilasjonen er mekanisk med varmegjenvinning, og effekten kan stilles i tre nivåer. Alt dette utstyret er typiske storforbrukere av strøm, og dette forbruket kan avleses på individuell måler rett utenfor døra i hver leilighet. Vannet skal også betales for, men vannforbruket inngår, i motsetning til strømmen, i fellesutgifter. Det er med andre ord ingen individuell vannmåler i leiligheten. I dette henseende skal det dog nevnes at leilighetene er utstyrt med sparedusj. Over til materialbruken: Standardgulv i leilighetene er linoleumsbelegg, mens taket er malt betong. Vegger mot naboleilighet er malt glassfibertapet på betong, mens det mellom rommene i den enkelte leiligheten samt mot ytre bindingsverk er benyttet gipsvegg med malt glassfibertapet. Den subjektive følelsen av å bo i Søndre Berg kan helt klart betegnes som positiv. Så vil videre miljømessige analyser avgjøre om dette er en berettiget følelse. Videre detaljer ved leilighetene og bygningen vil naturlig nok fremkomme av analyser senere i rapporten. 3.2 Effekt- og energibehov Basert på de opplysningene vi har fått om bygningen, presentert i forrige avsnitt, skal vi her beregne dimensjonerende effektbehov og spesifikt energibehov. Vi bruker blant annet U-verdiene nevnt i kapittel 3.1, og går inn på hvilke faktorer som har vesentlig betydning for resultatet. Til slutt sammenlignes resultatene med normtall og landsgjennomsnitt, og vi får et inntrykk over boligens behov for oppvarming; et godt grunnlag for videre diskusjon om forbedringstiltak i kapittel 4. Beregninger er gjort i tråd med regnereglene NS 3031, etter utgitt veiledning. (NTNU, Institutt for bygg, anlegg og transport, 2004) 12

13 3.2.1 Sammenligningsgrunnlag For å kunne avgjøre om hvor godt effekt- og energibehovet i vår utvalgte bygning er, trenger vi noe å sammenligne med. Sammenligningsgrunnlag gir oss dessuten en pekepinn om beregningene er korrekt utført. Enøk normtall Enova har utarbeidet normtall for energibehov i bygninger, avhengig av bygningstype, beliggenhet og byggingsår (Enova, ). Vår utvalgte bygning kan både ses på som en stor enebolig og et rekkehus, og har omhyllingsfaktor på 1,6, som er på nivå med boligblokker (NTNU, Institutt for bygg, anlegg og transport, 2005). I beregningsgrunnlaget til Enova, er det deres typiske rekkehus som står vår bygning nærmest, så vi har valgt å sammenligne oss med denne. Den typiske eneboligen og boligblokken har henholdsvis mye mindre og større volum, som vil påvirke nøyaktigheten i målingene. Siden Trondheim er en blanding av «Midt-Norge, kyst» og «Midt-Norge, innland», har vi beregnet gjennomsnittet av disse normtallene. Normtallene angir energi- og effektbehov som det er realistisk mulig å oppnå etter at lønnsomme Enøk-tiltak er gjennomført, og er på ingen måte et mål for gjennomsnittlig behov. Landsgjennomsnitt Tabell 5: Normtall fra Enova, 2004 Midt-Norge kyst/innland Rekkehus, 1997 kwh/m 2 W/m 2 Oppvarmingsbehov 52,5 38 Energibehov 122,5 --- I følge Statistisk sentralbyrås statistikk over energibruk (Statistisk sentralbyrå, ) er spesifikt totalt energibehov for husholdninger, med boliger bygd etter 1991, 180 kwh/m 2. Om vi tar utgangspunkt i Enøk normtall, som viser at 43 prosent av energibruken går til oppvarming, er gjennomsnittet for spesifikt energibehov for oppvarming 77,4 kwh/m 2. Strømregning Et annet alternativ, er å sammenligne beregningene med det faktiske strømforbruket ved hjelp av strømregningen. Ved å se på strømregningen, kan vi undersøke hvor godt vår beregning av energibehov stemmer. Vi bruker her et sett med strømregninger for en enkelt leilighet i bygningen. Med tilgjengelige strømregninger er vi i stand til å sette opp en oversikt over strømforbruk i en leilighet med idealisert totalt golvareal på 81 m 2 over to plan, som vist i tabell 6. Vi har tidligere sett at 43 prosent av total energi går til oppvarming. Med dette antar vi at behovet for oppvarming i akkurat denne leiligheten i løpet av et år er 2300 kwh, eller 28 kwh/m 2. Tabell 6: Strømforbruk i leilighet 8 I Kvartal Forbruk kwh kwh kwh kwh Sum 5300 kwh Effektbehov Dimensjonerende effektbehov er et utgangspunkt for dimensjonering av oppvarmingsanlegget. Nedenfor beregnes den varmeeffekten som er nødvendig for å holde en akseptabel romtemperatur den kaldeste delen av vinteren. Vi har satt laveste akseptable innetemperatur til 22 C, og dimensjonerende utetemperatur til -19 C, som er laveste gjennomsnittstemperatur i Trondheim 13

14 over tre døgn i løpet av en 30-års-perode. Vi beregner her et verst tenkelig tilfelle, og effekttilskudd fra solen, personer og elektrisk utstyr regnes derfor ikke med. Tabell 7 viser en forenklet fremstilling av beregningen, og nevner de viktigste parametrene. Mer detaljerte formler og gitte forutsetninger finnes i vedlegg 5. Tabell 7: Utregning av effektbehov Beregningsledd Verdi Beskrivelse Variabler Varmegjennomgangstap Φ t W Varmen som går tapt gjennom hver omhyllingsflate. Infiltrasjonstap Φ i W Varmetap pga. infiltrasjon Ventilasjonstap Φ v W Varmetap gjennom ventilasjonssystemet. Omhyllingsflatenes U-verdier Areal Beliggenhet Volum Ventilasjonssystemets oppbygging Dimensjonerende effektbehov Φ n W Totalt effektbehov for hele bygningen Φ n = Φ t + Φ i + Φ v Gjennomsnittlig effektbehov 45 W/m 2 Effektbehov per kvadratmeter Beregningene ovenfor viser: Varmegjennomgangstapet står for det største bidraget, så bygningsdelenes U-verdier spiller en vesentlig rolle. Infiltrasjonstapet utgjør rundt en tidel av det totale varmetapet, men påvirkes av variabler vi ikke kan påvirke. Ventilasjonstapet er også av betydelig størrelse, så effektiviteten til ventilasjonsanlegg spiller inn Energibehov I denne delen beregner vi bygningens energibehov til oppvarming gjennom et helt år. I likhet med beregningen av effektbehov, tar vi hensyn til hvor mye varme som tapes via varmegjennomgang, infiltrasjon og ventilasjon. Forskjellen er at vi nå får et konkret tall for hvor mye energi som trengs i løpet av en bestemt periode, i dette tilfellet et helt år. For å få en realistisk verdi, tar vi hensyn til gjennomsnittstemperatur fra måned til måned, og regner med energitilskudd fra solen, mennesker og elektriske apparater. Tabell 8 viser en forenklet fremstilling av beregningen, og nevner de viktigste parametrene. Innvirkningsfaktorene på totalt varmetap står nærmere beskrevet i beregningen av effektbehov, og mer detaljerte formler og gitte forutsetninger finnes i vedlegg 5. 14

15 Tabell 8: Utregning av energibehov Beregningsledd Verdi Beskrivelse Variabler Totalt varmetap Q M kwh Varmegjennomgangs tap, infiltrasjonstap og ventilasjonstap. Omhyllingsflatenes U verdier og areal Beliggenhet Volum Ventilasjons-systemet Netto energitilskudd r * Q T kwh Energitilskudd fra intern belysning, utstyr og personer og solinnstråling. Vinduers glassareal, beliggenhet og solfaktor Oppvarmet gulvareal Effekttilskudd fra elektrisk utstyr Netto energibehov Q N Spesifikt energibehov kwh Totalt energibehov for hele bygningen. Q N = Q M r * Q T 73 kwh/m 2 Energibehov per kvadratmeter Beregningene ovenfor viser: Varmetap spiller den største rollen, så vegg-, gulv- og taktykkelsene har en stor innvirkning på resultatet. Energitilskuddet dekker over halvparten av varmetapet. Figur 12 viser varmebalanse over året, måned for måned. Den illustrerer godt at varmetapet er avhengig av utetemperatur, og at energitilskuddet også varierer. Figur 12: Energibehov måned for måned 15

16 3.2.4 Sammenligninger og drøfting I tabell 9 er resultatet fra beregningene og sammenligningsgrunnlaget satt opp, for å få et oversiktlig bilde over bygningens situasjon før drøftingen: Tabell 9: Sammenligning Spesifikt energibehov Avvik Effektbehov Avvik Beregnet verdi 73 kwh/m W/m Enøk normtall 52,5 kwh/m 2-28 % 38 W/m 2-16 % Landsgjennomsnitt 77,4 kwh/m % Strømregning 28 kwh/m 2-62 % Enøk normtall Vi ser at beregnet energibehov er litt høyere enn enøk normtall, men som nevnt ovenfor, er dette kun en potensiell verdi, som man vanligvis ikke når uten å ha gjennomført lønnsomme enøk-tiltak. Det er derfor helt normalt å ligge over denne verdien. For å gå nærmere inn på hvorfor denne bygningen har et høyere energibehov, har vi brukt beregningsprogrammet til Enova (2004-2) for å sammenligne denne bygningens egenskaper med deres utgangspunkt. Etter avrunding ble faktisk energibehovet 73 kwh/m2, så gjennomføringen av den forrige energiberegningen kan vise seg å stemme. Men, enkelte av forutsetningene og antagelsene kan fortsatt være ukorrekte. Det viser seg at veggene har høye U-verdier, det vil si at de er dårlig isolert, og det går tapt en god del varme gjennom dem. Bygningen får større energitilskudd fra solen av å ha mange vinduer, men taper likevel mer varme enn den får tilført, siden U-verdien til vinduer er høyere enn den til veggene. At vinduene dekker så mye som 26 prosent av veggarealet, er derfor også en grunn til at energibehovet er høyere enn normtallet. Huset har også et stort oppvarmet volum, siden det har en loftsetasje i fullt bruk i stedet for hems. Dette gir sine utslag i at varmetapet på grunn av ventilasjonssystemet blir stort. Vi har også gjort enkelte antagelser som fører til større energibehov enn normtallet, nemlig kravet om en høyere innetemperatur og lite effekttilskudd fra personer og elektrisk utstyr. Bygningen har også punkter der de er bedre enn Enøk sine utgangsverdier. Vinduene er godt isolerte, og bygningsformen, med en omhyllingsfaktor 1,6, er god. Effektbehovet avhenger i likhet med energibehovet av bygningens varmetap, så argumentene ovenfor vil også forklare avviket fra Enøk normtall når det gjelder effektbehov. Landsgjennomsnitt Bygningens ligger like under landsgjennomsnittet for boliger bygd etter En årsak til det, er nok at bygningen er såpass ny. Kravene til energieffektiv byggeskikk ble økt ved innføringen av BF97 (Bygningsforskrift innført 1997), og eldre boliger vil øke gjennomsnittlig energibehov. I tillegg til faktorene nevnt i forrige avsnitt, har også bygningens ventilasjonsanlegg en varmegjenvinner, som forminsker varmetapet betraktelig (Beam, 2004). Strømregning Av tabell 9, ser vi at energibehovet til den utvalgte leiligheten ligger betraktelig lavere enn våre beregninger. Totalt energibruk er 65 kwh/m 2, som faktisk er lavere enn beregnet energibehov til oppvarming. To ulike energibehovsberegninger har gitt samme resultat, så det virker som om 16

17 beboerne i leiligheten bruker mindre strøm enn gjennomsnittet, og/eller at våre forutsetninger blir for upresise. Leilighetens eier sier han ikke bruker å varme opp andre etasje av leiligheten, og det spiller inn på resultatet. Det kan ha blitt gjennomført enøk-tiltak som vi ikke har tatt hensyn til i våre beregninger, og beboerne kan ha befunnet seg forholdsvis lite i leiligheten. En ting som er sikkert, er at strømregningen viser oss at energibehovsberegningen ikke kan brukes om vi ikke kjenner til hvordan leilighetene brukes. Beregningene har kanskje gitt oss en god gjennomsnittlig verdi for tilsvarende bygninger, men når vi ser på en bestemt leilighet, uten å regne med forskjellene fra gjennomsnittsbruken, blir antagelsene for unøyaktige Oppsummering (effekt- og energibehov) Ut fra energibehovsberegningen, kan vi si følgende om bygningen vi studerer: Veggene er dårlig isolerte, og har forbedringspotensial. De mange vinduene sørger for vesentlig varmetap, selv om de er godt isolerte. I tillegg til husets oppbygning, spiller også bruken av leilighetene en viktig rolle. 3.3 Miljøvurdering Følgende er vår miljøvurdering av Søndre Berg 6-8, foretatt etter Økoprofilprinsippet. Befaring ble gjort i referanseleilighet (Søndre Berg 8 I), og med tilleggsinformasjon fra sameiets informasjonspermer kunne økoprofilskjemaet fylles ut. Parametrene antas tilsvarende for alle leilighetene (jamfør kapittel 3.1.3). Figur 13 viser en oppsummering av miljøvurderingen. Vi skal nå gå nærmere inn på de ulike områdene. (For komplett skjema, se vedlegg 7) Figur 13: Økoprofil Ytre miljø Bygningen klarer seg relativt bra i forhold til belastninger på ytre miljø. Høyt nivå på utslipp til grunn kommer av at vi ikke har oversikt over forurensinger som ligger i grunnen. Men vi vet at det har vært et teglverk på området tidligere (Jørstad, 2006), noe vi anser som et usikkerhetsmoment med hensyn til nettopp dette. Utslipp til vann når nivå 2. Dette skyldes at overflatevann og drensvann behandles konvensjonelt ved at det går i separat system i kommunalt nett. Vi vurderer det ikke som noen stor miljømessig belastning, selv om det til en viss grad står ut i dette skjemaet. På en av parametrene som angir «utemiljø» har vi vurdert Søndre Berg som et «sentrumsnært område», grunnet sin nærhet til den mye trafikkerte Jonsvannsveien samt Trondheim Økonomiske Høyskole. Figur 14: Miljøbelastning ytre miljø Avfallet sorteres, som ellers i Trondheim, i tre fraksjoner. Når det gjelder miljøfarlige stoffer i bygningen, har vi satt beste nivå (1). Vi har gått gjennom produktinformasjonen til tømrerarbeidet og ikke funnet noe illevarslende. Bygningens alder taler også for dette ifølge Statens forurensningstilsyn (2003) ble det forbudt med krom- og arsenimpregnert trevirke i oktober 2002, og bygningen ble oppført i Det er gode transportmuligheter når det gjelder sykkel- og kollektivtransport fra Søndre Berg. For å summere problemer og mangler i forhold til ytre miljø, ender vi opp med følgende: 17

18 Usikkerhet rundt forurensing i grunnen. Konvensjonell overvannshåndtering. Beliggenheten vurderes som «sentrumsnær» Ressurser/materialbruk Søndre Berg 6-8 scorer tilsynelatende jevnt over dårligere på ressurser enn på ytre miljø. Aller dårligst får bygningen på fleksibilitet, der resultatet blir 3,0, noe som indikerer «større miljøbelastning». Grunnen til dette er at bygningen verken har luft- eller vannbåren oppvarming og at den eneste spesifikke varmekilden er elektriske ovner. Disse ovnene har kun termostat for å kontrollere temperaturen, dermed nivå 2,0 for oppvarming. Ventilasjonen får bedre resultat grunnet varmegjenvinning. Nest dårligst på ressurser er belysningen. Det er fra ferdigstillelsen en del lavenergipærer i leilighetene, men det er ingen automatikk i styringen av belysningen. Utendørs benyttes det kun lavenergipærer, og det er ikke varmekabler i grunnen. Dermed ganske godt resultat for utendørs ressursbruk. Materialene som er benyttet i bygningen har alle lang levetid bortsett fra gulvbelegget innendørs som har middels levetid. De er i stort sett egnet for material- eller energigjenvinning, bortsett fra taket i tegl som kan brukes om igjen det beste alternativet. Resultatet for land trekkes ned på grunn av svært stor parkeringskapasitet, men Søndre Berg har heller lite areal til vei på området, noe som er positivt. Det er ikke nevneverdig variert vegetasjon på utearealene i området, men dette skyldes at boligområdet er såpass nytt, slik at det som er sådd enda ikke har nådd noen merkbar størrelse. Dette er tilgodesett i vurderingen for vegetasjon. Ressursbruken for vann trekkes noe ned ved at det benyttes nettvann til utendørs bruk, mens sparedusj i leilighetene redder noe av æren her. Reell energibruk er kalkulert ut fra strømregningen for referanseleiligheten (behandlet i kapittel 3.2) og legger seg godt under normtallet fra Enova, derav lavt nivå på denne. Vi står altså igjen med en del hovedutfordringer på ressursbruk: Kun én oppvarmingskilde i bygningen gir dårlig fleksibilitet. Kunne hatt mer miljøvennlig system for belysning. Stort areal går med til parkering. Ikke lokal overvannshåndtering. Figur 15: Miljøbelastning ressurser 18

19 3.3.3 Inneklima Inneklimaet i Søndre Berg 6-8 synes ut i fra figur 16 å være relativt bra. Dette skyldes i stor grad at bygningen er såpass ny, slik at både vinduer og ventilasjonssystem holder høy standard. Den enkle utførelsen, med ikke-eksisterende bruk av tepper og tekstiler bidrar også positivt. På denne sektoren er en del subjektive vurderinger benyttet, som for akustisk klima og trekk fra utettheter. Disse subjektive vurderingene har i stort sett gitt positivt utfall med tanke på Økoprofilparamteren. Det er i hovedsak to mangler som kan forbedres her: Flere takhøye skap forenkler rengjøring og hindrer oppsamling av støv. Sentralstøvsuger forenkler også rengjøring, og burde være integrert i et nytt bygg Kommentarer til Økoprofilanalyse Økoprofilanalysen gir oss en del gode sider ved bygningen Søndre Berg 6-8, samtidig som den synliggjør en del utfordringer og tydelig forbedringspotensial. Siden bygningen er såpass ny, er det ikke altfor mye å hakke på, men det faktum at den ikke er eldre enn den er (tre år), gjør at vi kan stille en del krav som man kanskje ikke forventer at skal være oppfylt i en 40 år gammel bygning. For faktum er at bygningen vår virker bunnsolid i økoprofilanalysen, men den står heller ikke ut miljømessig positivt på noe spesielt område. Her kommer vår mistanke til SiT som byggherre inn. Saken er nemlig den at Søndre Berg ble påbegynt etter antydninger om spesiell statlig ordning om billige ungdomsboliger (Under dusken, 2002). Denne ordningen skulle vise seg å ikke bli noe av, slik at SiT valgte å legge ut leilighetene på Søndre Berg for salg på det frie markedet, med motivet å tjene penger til å kunne bygge studentboliger. De fikk da også inn et betydelig overskudd fra salget (figur 17). Det er dette overskuddet vi henger oss litt opp i. Det kan virke som Figur 16: Miljøbelastning inneklima Figur 17: Faksimile om Søndre Berg (Adresseavisen, 2004) om boligene bærer et visst preg av dette. Ble de aller nyeste miljømessig gunstige installasjonene sløyfet til fordel for lav utbyggingspris med visshet om at leilighetene ville være populære og solgt til høy pris uansett? 4 Forbedringstiltak I kapittel 3 gikk vi inn på områder der bygningen kan forbedres. Alt er kanskje ikke direkte mangler, men vi fant i alle fall ut hvor forbedringspotensialet ligger. I dette kapittelet vil vi presentere mulige løsninger for å utbedre disse punktene 4.1 Tiltak 1: Strømsparing Vi ser her se på tiltak som kan gjennomføres for å redusere energiforbruket i boligen. Siden boligen har sparedusj og sparepærer er det lite å spare på slike enkle tiltak. I kapittel 3.2 påpekte vi at det var for dårlige U-verdier på veggene. Vi vurderte dette til å være hovedproblemet til bygget, men dette lar seg ikke løse enkelt. Det kreves mye arbeid for å rive alle veggene og utvide dem innover eller utover for å få plass til mer isolasjon. Energiprisen må øke for at etterisolering skal være 19

20 lønnsomt. (Sintef, 2000) Det burde blitt bedre isolert på langveggene da bygget ble bygget for tre år siden, mens økt isolasjon på gavlvegger og tak sannsynligvis ikke ville vært lønnsomt (Byggforsk, 2000). Gruppen har kommet fram til tre andre tiltak som vi ønsker å gjennomføre og ser på som gjennomførbare, rangert etter prioritet: 1. Automatisert styring av lys og temperatur, samt effektstyring. 2. Varmeveksler på avløpsvann. 3. Vannmåler Automatisert styring av temperatur og effekt Vi ønsker automatisert styring av temperatur og effekt på leilighetens ovner for å begrense strømforbruket i de perioder av døgnet det er mulig å kunne kutte. Man kan spare mye på å justere ned temperaturen et par grader, det er derfor et stort energisløs hvis man holder alle rom i huset varme om natten eller på dagtid når ingen er hjemme. Vi vil bytte ut de mest brukte panelovnene i leiligheten med noen nye. Man kan få et system hvor en sentralstyrt enhet programmeres til å styre ovnene etter ukesykluser. (Tinde, 2006) Man kan også få mellomstykke til lamper som også kobles opp mot systemet slik at disse heller ikke brukes unødig Varmeveksler på avløpsvann. Prinsippet med varmeveksler på avløpsvannet er at man bruker varmt avløpsvann på vei ut til å varme opp kalt vann på vei inn. Dette kan gjøres spesielt effektivt i forbindelse med dusj. Systemet er vist på figur 18. Det varme vannet fra dusjen renner i et stort kobberrør. Da vil vannet naturlig renne langs sidene i røret og gi fra seg varme til dette. Rundt dette kobberrøret er det kveilet et mindre ett, hvor kaldtvannet går på vei opp mot dusjen og mottar varme fra avløpsvannet. På denne måten kan man bruke mindre varmtvann for å få en behagelig dusjtemperatur. Dette systemet fungerer best på dusj siden man da har en kontinuerlig strøm med vann begge veier i systemet, noe som fører til maksimal temperaturdifferanse og derfor maksimal effekt. I følge Norges naturvernforbund viser undersøkelser fra Canada at man kan spare opptil 50 prosent av energiforbruket til dusjing. (Norges naturvernforbund, 2006 og Byggforsk, 2000). Bygningen er ganske ny, og vi regner med lang levetid på varmeveksleren. Det bør derfor være lett å tjene inn installasjonskostnadene. Figur 18: Varmeveksler (Norges naturvernforbund, 2006) Vannmåler Hver enkelt leilighet mangler vannmåler, siden man ikke betaler for individuelt vannforbruk. Men vi ønsker å montere en vannmåler slik at man kan følge med på hvor mye vann som brukes. Slik kan man enkelt følge med på hvor mye som vann som brukes når man dusjer eller når for eksempel vaskemaskinen går. Dette gir en indikasjon på energibruk i forbindelse med vannoppvarming. Dette bør være en enkel og rimelig affære. 4.2 Tiltak 2: Forsøkt økt energifleksibilitet Under miljøvurderingen av boligen så vi at energifleksibiliteten er for dårlig. Ved å legge om til andre varmekilder enn elektriske panelovner vil man ikke forbruke mindre varme, men det kan tjene både miljøet og strømforbruket, og dermed også økonomien. I tillegg vil man med fyring være bedre sikret mot brudd i varmetilførselen, for eksempel på grunn av strømbrudd. Vannbåren fjernvarme ville vært ideelt for bygningen (Teknisk ukeblad, 2004), men også utfordrende å installere. Teknisk ukeblad (2004) skriver også at 40 prosent av nye norske 20

Energibruk TEK 8-2. TEK Helse og miljø - Energibruk 1

Energibruk TEK 8-2. TEK Helse og miljø - Energibruk 1 Energibruk TEK 8-2 Byggverk med installasjoner skal utføres slik at det fremmer lavt energi- og effektbehov som ikke overskrider de rammer som er satt i dette kapittel. Energibruk og effektbehov skal være

Detaljer

1.1 Energiutredning Kongsberg kommune

1.1 Energiutredning Kongsberg kommune PK HUS AS SETRA OVERORDNET ENERGIUTREDNING ADRESSE COWI AS Kongens Gate 12 3611 Kongsberg TLF +47 02694 WWW cowi.no INNHOLD 1 Bakgrunn 1 1.1 Energiutredning Kongsberg kommune 1 2 Energibehov 2 2.1 Lavenergihus

Detaljer

REHABILITERING OG ETTERISOLERING

REHABILITERING OG ETTERISOLERING REHABILITERING OG ETTERISOLERING Rehabilitering og etterisolering av eldre boliger Rehabilitering og etterisolering 2 Innledning Dette heftet viser eksempler på hvordan man enkelt kan rehabilitere/etterisolere

Detaljer

Energibruk i boligplanleggingen - 25.10.06 Steinar Anda seniorarkitekt i Husbanken. Hvorfor energisparing?

Energibruk i boligplanleggingen - 25.10.06 Steinar Anda seniorarkitekt i Husbanken. Hvorfor energisparing? Miljø Energibruk i boligplanleggingen - 25.10.06 Steinar Anda seniorarkitekt i Husbanken Hvorfor energisparing? Drivhuseffekten global oppvarming klimakatastrofer Fossile energikilder tømmes kommende global

Detaljer

Faktahefte. Make the most of your energy!

Faktahefte. Make the most of your energy! Faktahefte Smarte elever sparer energi Make the most of your energy! Energiforbrukets utvikling Opp igjennom historien har vår bruk av energi endret seg veldig. I steinalderen ble energi brukt til å tilberede

Detaljer

TENK SMART NÅR DU REHABILITERER. Hvordan heve komforten og senke strømregningen?

TENK SMART NÅR DU REHABILITERER. Hvordan heve komforten og senke strømregningen? TENK SMART NÅR DU REHABILITERER Hvordan heve komforten og senke strømregningen? REDUSER VARMETAPET Etterisolering gir lavere energiutgifter, bedre komfort og øker verdien på boligen din. ISOLERING Loft

Detaljer

Vedlegg 4. Beregning av avfallsmengder

Vedlegg 4. Beregning av avfallsmengder Vedlegg 4. Beregning av avfallsmengder Mengdeberegner for avfallsmengder (Utarbeidet av Plan- og bygningsetaten i Oslo kommune) Veiledende tall for nybygg (Tall i kg pr kvadratmeter bruttoareal (BTA))

Detaljer

Energieffektivitet med åpent soveromsvindu i passivhus. Vegard Heide, Husbanken region Midt-Norge vegard.heide@husbanken.no

Energieffektivitet med åpent soveromsvindu i passivhus. Vegard Heide, Husbanken region Midt-Norge vegard.heide@husbanken.no Energieffektivitet med åpent soveromsvindu i passivhus Vegard Heide, Husbanken region Midt-Norge vegard.heide@husbanken.no Bakgrunn Mange liker å ha soveromsvinduet åpent om natta: opplevelse av kjølig,

Detaljer

KRAV TIL TILKOBLINGSMULIGHETER FOR ALTERNATIVE VARMEKILDER UTSTYR FOR FORSYNING, DISTRIBUSJON, TAPPING OG GJENVINNING AV VARMTVANN

KRAV TIL TILKOBLINGSMULIGHETER FOR ALTERNATIVE VARMEKILDER UTSTYR FOR FORSYNING, DISTRIBUSJON, TAPPING OG GJENVINNING AV VARMTVANN Innspill til nye tema i Byggforskriften (TEK): KRAV TIL TILKOBLINGSMULIGHETER FOR ALTERNATIVE VARMEKILDER UTSTYR FOR FORSYNING, DISTRIBUSJON, TAPPING OG GJENVINNING AV VARMTVANN Dag A. Høystad Norges Naturvernforbund

Detaljer

Vurderinger av kostnader og lønnsomhet knyttet til forslag til nye energikrav

Vurderinger av kostnader og lønnsomhet knyttet til forslag til nye energikrav Vurderinger av kostnader og lønnsomhet knyttet til forslag til nye energikrav For å vurdere konsekvenser av nye energikrav er det gjort beregninger både for kostnader og nytte ved forslaget. Ut fra dette

Detaljer

Enøk og effektreduksjon i borettslag - muligheter for effektive kutt i kostnader

Enøk og effektreduksjon i borettslag - muligheter for effektive kutt i kostnader Enøk og effektreduksjon i borettslag - muligheter for effektive kutt i kostnader Istad Kraft AS Tom Erik Sundsbø energirådgiver 1 Energitilgangen bestemmer våre liv.!! 2 Energitilgangen bestemmer våre

Detaljer

Eksempelsamling. Energikalkulator Bolig. Versjon 1.0 15.09.2008. 3 eksempler: 1: Installere nytt elvarmesystem med styring.

Eksempelsamling. Energikalkulator Bolig. Versjon 1.0 15.09.2008. 3 eksempler: 1: Installere nytt elvarmesystem med styring. Eksempelsamling Energikalkulator Bolig Versjon 1.0 15.09.2008 3 eksempler: 1: Installere nytt elvarmesystem med styring. 2: Sammenligning mellom pelletskjel med vannbåren varme og nytt elvarmesystem. 3:

Detaljer

De 5 mest effektive tiltakene for deg som bor i bolig bygd etter 1987

De 5 mest effektive tiltakene for deg som bor i bolig bygd etter 1987 nyere bolig bygd etter 1987 Energisparing for deg som bor i en ny bolig Fremtidens energiløsninger gode å leve med BOLIG bygd etter 1987 De 5 mest effektive tiltakene for deg som bor i bolig bygd etter

Detaljer

Rehabilitering etter passivhuskonseptet: Myhrerenga Borettslag,Skedsmo

Rehabilitering etter passivhuskonseptet: Myhrerenga Borettslag,Skedsmo Rehabilitering etter passivhuskonseptet: Myhrerenga Borettslag,Skedsmo Arkitekt Michael Klinski Sintef Byggforsk SINTEF Byggforsk 1 15 km nordøst for Oslo SINTEF Byggforsk 2 Slik var det.. Bygget i 19681970

Detaljer

- Endret bygningsfysikk hva er mulig?

- Endret bygningsfysikk hva er mulig? 1 www.sintefbok.no 2 NBEF-kurs, 1-2. november 2011 Oppgradering av bygninger-utfordringer og muligheter Etterisolering - Endret bygningsfysikk hva er mulig? Stig Geving, prof. NTNU Institutt for bygg,

Detaljer

Rehabilitering av Myhrerenga borettslag

Rehabilitering av Myhrerenga borettslag Lavenergiløsninger Tema boliger Bergen, 23. februar 2010 Arkitekt Michael Klinski SINTEF Byggforsk Rehabilitering av Myhrerenga borettslag Med bidrag fra Ingvild Røsholt og Louise Halkjær Pedersen, Arkitektskap

Detaljer

OSENSJØEN HYTTEGREND. Vurdering av alternativ oppvarming av hyttefelt.

OSENSJØEN HYTTEGREND. Vurdering av alternativ oppvarming av hyttefelt. OSENSJØEN HYTTEGREND. Vurdering av alternativ oppvarming av hyttefelt. Bakgrunn. Denne utredningen er utarbeidet på oppdrag fra Hans Nordli. Hensikten er å vurdere merkostnader og lønnsomhet ved å benytte

Detaljer

ENERGITILTAK KONTROLL OG DOKUMENTASJON AV BYGNINGERS ENERGIEFFEKTIVITET I HENHOLD TIL TEK 10 GNR.:227, BNR.: 350 SEILDUKSGATA 27 FORELØPIG BEREGNING

ENERGITILTAK KONTROLL OG DOKUMENTASJON AV BYGNINGERS ENERGIEFFEKTIVITET I HENHOLD TIL TEK 10 GNR.:227, BNR.: 350 SEILDUKSGATA 27 FORELØPIG BEREGNING ENERGITILTAK KONTROLL OG DOKUMENTASJON AV BYGNINGERS ENERGIEFFEKTIVITET I HENHOLD TIL TEK 10 GNR.:227, BNR.: 350 SEILDUKSGATA 27 FORELØPIG BEREGNING 19.11.14 Energitiltak Kontroll og dokumentasjon av bygningers

Detaljer

Årssimulering av energiforbruk Folkehuset 120, 180 og 240 m 2

Årssimulering av energiforbruk Folkehuset 120, 180 og 240 m 2 Årssimulering av energiforbruk Folkehuset 120, 180 og 240 m 2 Zijdemans Consulting Simuleringene er gjennomført i henhold til NS 3031. For evaluering mot TEK 07 er standardverdier (bla. internlaster) fra

Detaljer

Forstudierapport. Energi og miljøspareprosjekt Etterstad Sør Borettslag

Forstudierapport. Energi og miljøspareprosjekt Etterstad Sør Borettslag Forstudierapport Energi og miljøspareprosjekt Etterstad Sør Borettslag BAKGRUNN OG FORMÅL Etterstad Sør borettslag inngikk høsten 2012 en avtale med Schneider Electric om å gjennomføre en forstudie av

Detaljer

Ytre miljø. 8-5 Ytre miljø

Ytre miljø. 8-5 Ytre miljø Ytre miljø 8-5 Ytre miljø Bygningens livsløp omfatter alle trinn, fra produksjon av byggematerialer, oppføring, drift, vedlikehold og til slutt riving. Materialer og produkter som inngår i byggverk bør

Detaljer

BINGEPLASS INNHOLD. 1 Innledning. 1.1 Bakgrunn. 1 Innledning 1 1.1 Bakgrunn 1 1.2 Energiutredning Kongsberg kommune 2

BINGEPLASS INNHOLD. 1 Innledning. 1.1 Bakgrunn. 1 Innledning 1 1.1 Bakgrunn 1 1.2 Energiutredning Kongsberg kommune 2 BINGEPLASS UTVIKLING AS, STATSSKOG SF, KONGSBERG TRANSPORT AS OG ANS GOMSRUDVEIEN BINGEPLASS ADRESSE COWI AS Kongens Gate 12 3611 Kongsberg TLF +47 02694 WWW cowi.no OVERORDNET ENERGIUTREDNING INNHOLD

Detaljer

NOTAT: ENERGIBEREGNING IHT. TEK 10 OG ENERGIMERKE FOR EKSISTERENDE LMS-BYGNING I SANDEFJORD

NOTAT: ENERGIBEREGNING IHT. TEK 10 OG ENERGIMERKE FOR EKSISTERENDE LMS-BYGNING I SANDEFJORD NOTAT: ENERGIBEREGNING IHT. TEK 10 OG ENERGIMERKE FOR EKSISTERENDE LMS-BYGNING I SANDEFJORD Forutsetninger - Bygningskategori: Sykehjem - Energiforsyning: Fjernvarme(dekker 100 % av all oppvarming) og

Detaljer

SVANEMERKET BOLIG. Miljømerking Norge

SVANEMERKET BOLIG. Miljømerking Norge SVANEMERKET BOLIG Miljømerking Norge Et nytt hjem er på mange måter en ny start. En mulighet til å se fremover. Frem mot en hverdag full av muligheter. Og du vil ha en bolig som er en trygg ramme rundt

Detaljer

Integrerte elektroniske persienner

Integrerte elektroniske persienner Integrerte elektroniske persienner Vinduer med integrerte persienner er mer en skjerming av sjenerende sollys. Produktet i seg selv reduserer energibehovet i bygg gjennom økt isolering i glasset, og redusert

Detaljer

RØA MILJØBOLIGER www.roamiljoboliger.no. ved FREDERICA MILLER, arkitekt GAIA-OSLO AS. www.gaiaarkitekter.no

RØA MILJØBOLIGER www.roamiljoboliger.no. ved FREDERICA MILLER, arkitekt GAIA-OSLO AS. www.gaiaarkitekter.no RØA MILJØBOLIGER www.roamiljoboliger.no ved FREDERICA MILLER, arkitekt GAIA-OSLO AS. www.gaiaarkitekter.no BIDRAG TIL GLOBAL OPPVARMING GAIA-Oslo as Bærekraftig Arkitektur og Planlegging NORGES UTSLIPP

Detaljer

SIMIEN Resultater årssimulering

SIMIEN Resultater årssimulering Energibudsjett Energipost Energibehov Spesifikt energibehov a Romoppvarming 7930 kwh 93,7 kwh/m² b Ventilasjonsvarme (varmebatterier) 0 kwh 0,0 kwh/m² 2 Varmtvann (tappevann) 3052 kwh 5,0 kwh/m² 3a Vifter

Detaljer

SIMIEN Resultater årssimulering

SIMIEN Resultater årssimulering Energibudsjett Energipost Energibehov Spesifikt energibehov 1a Romoppvarming 15301 kwh 25,1 kwh/m² 1b Ventilasjonsvarme (varmebatterier) 12886 kwh 21,2 kwh/m² 2 Varmtvann (tappevann) 3052 kwh 5,0 kwh/m²

Detaljer

A2 Miljøbyen Granås, Trondheim

A2 Miljøbyen Granås, Trondheim A2 Miljøbyen Granås, Trondheim Ref: Tore Wigenstad, Sintef Byggforsk A2.1 Nøkkelinformasjon Byggherre : Heimdal Utbyggingsselskap AS (HUS) Arkitekt : Madsø Sveen Utredning av energiløsninger : SINTEF Byggforsk

Detaljer

Energieffektivisering av bygningsmassen Bransjen har løsningen. Jon Karlsen, adm. dir. Glava

Energieffektivisering av bygningsmassen Bransjen har løsningen. Jon Karlsen, adm. dir. Glava Energieffektivisering av bygningsmassen Bransjen har løsningen. Jon Karlsen, adm. dir. Glava 1 Forretningsidé; Glava sparer energi i bygg og tar vare på miljøet. Totalleverandør av isolasjon og tetting

Detaljer

Vedlegg 3 - Teknisk/økonomisk vurdering av Landås skole

Vedlegg 3 - Teknisk/økonomisk vurdering av Landås skole Etter å ha vært på to befaringer er det vår klare oppfatning at Landås skole ikke er av bedre kvalitet enn Fridalen. Den bærer tydelig preg av manglende vedlikehold gjennom 47 år. Generell oppussing av

Detaljer

Erfaringer med passivhus et systematisk overblikk

Erfaringer med passivhus et systematisk overblikk Passivhus Norden, Trondheim 22. 23. oktober 2012 Erfaringer med passivhus et systematisk overblikk Michael Klinski, Åshild Lappegard Hauge, Tor Helge Dokka, Sidsel Jerkø 1 Prosjektanalyser 4 dybdeanalyser

Detaljer

Hindrer fjernvarme passivhus?

Hindrer fjernvarme passivhus? Hindrer fjernvarme passivhus? Teknobyen studentboliger passivhus Foto: Visualis arkitektur Bård Kåre Flem, prosjektsjef i SiT Tema i dag Passivhus hvorfor Kyoto pyramiden Lover/forskrifter krav og plikt

Detaljer

Hvilke krav til gode løsninger?

Hvilke krav til gode løsninger? Hvilke krav til gode løsninger? Strenge krav mange muligheter Handler derfor om å å prioritere ulike funksjonskrav i bygget. Energi, Sol, Støy, Brann og levetid? Optimale løsninger oppnås med helhetlig

Detaljer

Skagerak Energi AS. Miljøsaneringsplan for Oppgradering av Enger

Skagerak Energi AS. Miljøsaneringsplan for Oppgradering av Enger Skagerak Energi AS Miljøsaneringsplan for Oppgradering av Enger rao4n 2008-01-23 RAPPORT Rapport nr.: Oppdrag nr.: Dato: 616201 21.04.2013 Kunde: Skagerak Energi AS Miljøsaneringsplan for Skagerak Energi,

Detaljer

Revisjon av Teknisk Forskrift 2007

Revisjon av Teknisk Forskrift 2007 Revisjon av Teknisk Forskrift 2007 Nye energikrav STATENS BYGNINGSTEKNISKE ETAT Hovedpunkter nye energikrav i TEK 07 Gjennomsnittlig 25 % lavere energibehov i alle nye bygg Cirka 40 % innskjerpelse av

Detaljer

- Vi tilbyr komplette løsninger

- Vi tilbyr komplette løsninger Bli oljefri med varmepumpe - Vi tilbyr komplette løsninger - Spar opptil 80% av energikostnadene! Oljefyren din er dyr i drift, og forurensende. Et godt og lønnsomt tiltak er å bytte den ut med en varmepumpe.

Detaljer

SIMIEN Resultater årssimulering

SIMIEN Resultater årssimulering Energibudsjett Energipost Energibehov Spesifikt energibehov a Romoppvarming 4645 kwh 339,3 kwh/m² b Ventilasjonsvarme (varmebatterier) 0 kwh 0,0 kwh/m² 2 Varmtvann (tappevann) 244 kwh 8,0 kwh/m² 3a Vifter

Detaljer

Kjøpsveileder pelletskamin. Hjelp til deg som skal kjøpe pelletskamin.

Kjøpsveileder pelletskamin. Hjelp til deg som skal kjøpe pelletskamin. Kjøpsveileder pelletskamin Hjelp til deg som skal kjøpe pelletskamin. 1 Pelletskamin Trepellets er en energikilde som kan brukes i automatiske kaminer. Trepellets er tørr flis som er presset sammen til

Detaljer

Kriterier for Passivhus og Lavenergiboliger

Kriterier for Passivhus og Lavenergiboliger Kriterier for Passivhus og Lavenergiboliger - Møte arbeidsgruppa 23 mai 2008 - Tor Helge Dokka & Inger Andresen SINTEF Byggforsk AS 1 Bakgrunn Tysk Standard Årlig oppvarmingsbehov skal ikke overstige 15

Detaljer

Energisparing for deg som bor i leilighet

Energisparing for deg som bor i leilighet Leilighet Energisparing for deg som bor i leilighet Fremtidens energiløsninger gode å leve med LEILIGHET De 3 mest effektive tiltakene for deg som bor i leilighet 1. Installer varmestyringssystem 2. Bytt

Detaljer

KJØPSVEILEDER. Hjelp til deg som skal kjøpe. Pelletskamin. 1 Reduser behovet for energi 2 Bruk varmen på ny 3 Varmestyring 4 Alternativ oppvarming

KJØPSVEILEDER. Hjelp til deg som skal kjøpe. Pelletskamin. 1 Reduser behovet for energi 2 Bruk varmen på ny 3 Varmestyring 4 Alternativ oppvarming KJØPSVEILEDER Hjelp til deg som skal kjøpe Pelletskamin 1 Reduser behovet for energi 2 Bruk varmen på ny 3 Varmestyring 4 Alternativ oppvarming La oss hjelpe deg! Rådene i denne brosjyren er generelle.

Detaljer

www.dahl.no EFFEKTBEHOV

www.dahl.no EFFEKTBEHOV EFFEKTBEHOV Varmebok 1 Effektbehov Vi må vite byggets største effektbehov for å bestemme hvor stor oppvarmingskilden skal være. Eksempler på oppvarmingskilder er: dobbeltmantlet bereder, varmepumpe, oljekjele,

Detaljer

Hva er et Lavenergi- og Passivhus?

Hva er et Lavenergi- og Passivhus? Hva er et Lavenergi- og Passivhus? Niels Lassen Rådgiver energi og bygningsfysikk Multiconsult AS 12.01.2010 Innføring om Passivhus Innføring om Lavenergihus prns 3700 og dokumentasjon Noen eksempler på

Detaljer

Alle har krav på et Komplett pakke. Kampanjekjøp

Alle har krav på et Komplett pakke. Kampanjekjøp TENK ENERGISPARING NÅ Den kalde vinteren har fått oss til å tenke på fordelene ved å etterisolere, skifte vinduer og dører, samt sørge for et godt inneklima. Vi har tenkt på energisparing i alle former,

Detaljer

Energikrav i TEK. Konsekvenser og utfordringer. Olav Ø. Berge, Direktør STATENS BYGNINGSTEKNISKE ETAT

Energikrav i TEK. Konsekvenser og utfordringer. Olav Ø. Berge, Direktør STATENS BYGNINGSTEKNISKE ETAT Energikrav i TEK Konsekvenser og utfordringer Olav Ø. Berge, Direktør STATENS BYGNINGSTEKNISKE ETAT STATENS BYGNINGSTEKNISKE ETAT Hovedpunkter nye energikrav i TEK Gjennomsnittlig 25 % lavere energibehov

Detaljer

Sluttrapport nov. 2006

Sluttrapport nov. 2006 Sluttrapport nov. 2006 Terrassehusene - Stjørdall Rehabilitterri ing med fforrmål l 50% rreduksjjon av enerrgi ifforrbrrukett Stjørdals landemerke fra 1970, de tre meget synlige terrasseblokkene i lia

Detaljer

til passivhus - et fremskritt?

til passivhus - et fremskritt? Passivhus 2015: Å bygge om til passivhus - et fremskritt? Frederica Miller, Gaia Arkitekter Oslo 28. september PASSIVHUS 2015 Å BYGGE OM TIL PASSIVHUS ET FREMSKRITT? Eksisterende bebyggelse er verdifulle

Detaljer

SKJEMA FOR ENERGIMERKING AV BOLIG

SKJEMA FOR ENERGIMERKING AV BOLIG SKJEMA FOR ENERGIMERKING AV BOLIG Energimerking skjer normalt elektronisk ved å logge seg inn på www.energimerking.no. Papirskjemaet er for dem som ikke kan bruke den elektroniske løsningen. For detaljert

Detaljer

Del 2 Vedlegg i f.m. Arbeidstilsynspålegg FYLLINGSDALEN IDR. HALL HJALMAR BRANTINGS VEI 11

Del 2 Vedlegg i f.m. Arbeidstilsynspålegg FYLLINGSDALEN IDR. HALL HJALMAR BRANTINGS VEI 11 Del 2 Vedlegg i f.m. Arbeidstilsynspålegg FYLLINGSDALEN IDR. HALL HJALMAR BRANTINGS VEI 11 14.08.2013 VEDLEGG INNHOLDSFORTEGNELSE 1. Plantegninger 2. Enkel energivurdering 3. Aktsomhetsrapport 4. Radonmåling

Detaljer

NOTAT. 1. Bakgrunn. 2. Sammendrag. 3. Energikrav i TEK10. Energiberegning Fagerborggata 16

NOTAT. 1. Bakgrunn. 2. Sammendrag. 3. Energikrav i TEK10. Energiberegning Fagerborggata 16 NOTAT Oppdrag 1350002287 Kunde Peab AS Notat nr. H-not-001 Dato 2014/03/19 Til Fra Kopi Kåre I. Martinsen / Peab AS Margrete Wik Bårdsen / Rambøll Norge AS Kristofer Akre Aarnes / Rambøll Norge AS Energiberegning

Detaljer

Opprustning mot passivhusstandard

Opprustning mot passivhusstandard Opprustning mot passivhusstandard Bergensk bærekraft tre og nye utfordringer til byggebransjen Konferanse i Bergen, 4. juni 2010 Arkitekt Michael Klinski, SINTEF Byggforsk SINTEF Byggforsk 1 Energi i boliger

Detaljer

smi energi & miljø as bistår som faglig rådgiver.

smi energi & miljø as bistår som faglig rådgiver. Innledning og bakgrunn Denne statusrapporten vil identifisere arbeidsområder og tema som skal danne grunnlag for en strategisk plan for miljøforbedringer og miljøstyring i Ipark. Rapporten kan brukes som

Detaljer

. men vannkraft er da miljøvennlig? STARTPAKKE KRAFTPRODUKSJON I NORGE OG ENERGIFORSKRIFTENE

. men vannkraft er da miljøvennlig? STARTPAKKE KRAFTPRODUKSJON I NORGE OG ENERGIFORSKRIFTENE . men vannkraft er da miljøvennlig? I et mildere år produserer Norge 121 Twh elektrisitet (99% vannkraft) siste 15 årene variert mellom 143TWh (2000) og 105 TWh (1996). Norge produserer nesten 100% av

Detaljer

Rehabilitering med passivhuskomponenter Myhrerenga Borettslag, Skedsmo

Rehabilitering med passivhuskomponenter Myhrerenga Borettslag, Skedsmo Rehabilitering med passivhuskomponenter Myhrerenga Borettslag, Skedsmo Lavenergiløsninger Tema boliger Oslo, 9. oktober 2009 Arkitekt Michael Klinski 1 Hva er et passivhus? Tysk definisjon: Komfortabelt

Detaljer

BRUK AV FJERNVARME I PASSIVHUS

BRUK AV FJERNVARME I PASSIVHUS BRUK AV FJERNVARME I PASSIVHUS ERFARINGER FRA TRONDHEIM Årsmøte i Norsk Fjernvarme 2014 Lillehammer 3.-4. Juni Åmund Utne 2 3 4 Miljøbyen Granåsen, områdebeskrivelse Planareal er 88,5 daa. Areal for boliger

Detaljer

Skåredalen Boligområde

Skåredalen Boligområde F J E R N V A R M E i S k å r e d a l e n I n f o r m a s j o n t i l d e g s o m s k a l b y g g e! Skåredalen Boligområde Skåredalen er et utbyggingsområde i Haugesund kommune med 1.000 boenheter som

Detaljer

Energitiltak: mulig skadeårsak. Sverre Holøs, Sintef Byggforsk

Energitiltak: mulig skadeårsak. Sverre Holøs, Sintef Byggforsk Energitiltak: mulig skadeårsak Nasjonalt fuktseminar 2011 Sverre Holøs, Sintef Byggforsk 1 Ja, vi må redusere energibruken 2 Forget the polar bears, can Al Gore save Santa? James Cook Energitiltak: en

Detaljer

Norsk bygningsfysikkdag. 29.11.2011, Oslo. Oppgradering av. i PhD cand Birgit Risholt, NTNU/SINTEF. Hvilke tiltak er mest effektive?

Norsk bygningsfysikkdag. 29.11.2011, Oslo. Oppgradering av. i PhD cand Birgit Risholt, NTNU/SINTEF. Hvilke tiltak er mest effektive? Norsk bygningsfysikkdag 29.11.2011, Oslo Oppgradering av 80-tallshus til passivhusnivå i PhD cand Birgit Risholt, NTNU/SINTEF Hvilke tiltak er mest effektive? Hvilke tiltak er mest lønnsomme? Energibruk

Detaljer

OPPFØLGING PASSIVHUS STORHILDEREN

OPPFØLGING PASSIVHUS STORHILDEREN PROSJEKTRAPPORT OPPFØLGING PASSIVHUS STORHILDEREN Oppfølging og visualisering mht. energibruk, inneklima og brukeratferd Magnar Berge, 2014-10-20 INNHOLD 1 Bakgrunn... 3 2 Prosjektpresentasjon... 3 2.1

Detaljer

UTNYTTELSE AV ENERGI OG UTSLIPP AV KARBONDIOKSID

UTNYTTELSE AV ENERGI OG UTSLIPP AV KARBONDIOKSID UTNYTTELSE AV ENERGI OG UTSLIPP AV KARBONDIOKSID Internasjonale sammenlikninger viser at Essoraffineriet på Slagentangen er et av de beste raffineriene i verden til å utnytte energien. Dette oppnåes ved

Detaljer

Sjekkliste HMS miljø. Forprosjekt. HMS i. Bygg og anlegg. Versjon: 01. Dato: 19.12.2003. Utarbeidet av: Dokumenttype: Eksempel på sjekkliste

Sjekkliste HMS miljø. Forprosjekt. HMS i. Bygg og anlegg. Versjon: 01. Dato: 19.12.2003. Utarbeidet av: Dokumenttype: Eksempel på sjekkliste Sjekkliste HMS miljø HMS i Forprosjekt Bygg og anlegg Dokumenttype: Eksempel på sjekkliste Versjon: 01 Dato: 19.12.2003 Utarbeidet av: 1 Byggets plassering på tomten ARK/ Alle 1.1 Plassere bygningen naturlig

Detaljer

Finnes i tre formater papir, CD og web. SINTEF Byggforsk

Finnes i tre formater papir, CD og web. SINTEF Byggforsk Kunnskapssystemer Teknisk vinteruke 2007: NYE ENERGIKRAV TIL BYGNINGER Byggdetaljer som oppfyller energikravene - Britt Galaasen Brevik, programleder Byggforskserien - Ole Mangor-Jensen Leder Kunnskapssystemer

Detaljer

NY BOLIG bygd etter 1987 Energisparing for deg som bor i en ny bolig

NY BOLIG bygd etter 1987 Energisparing for deg som bor i en ny bolig NY BOLIG bygd etter 1987 Energisparing for deg som bor i en ny bolig Fremtidens energiløsninger gode å leve med NY BOLIG De 5 mest effektive tiltakene for deg som bor i bolig bygd etter 1987 1. Etterisoler

Detaljer

Kontakt din el-installatør så får du vite hva GLAMOX VARME kan gjøre nettopp for deg

Kontakt din el-installatør så får du vite hva GLAMOX VARME kan gjøre nettopp for deg Kontakt din el-installatør så får du vite hva GLAMOX VARME kan gjøre nettopp for deg Ingen er bedre enn din elektriker til å fortelle deg hva nettopp du bør gjøre for å spare strøm. Han kan fortelle deg

Detaljer

8-21 Energi og effekt

8-21 Energi og effekt 8-21 Energi og effekt Det er tre måter som kan brukes for å vise at bygningen tilfredsstiller det generelle forskriftskrav om at lavt energiforbruk skal fremmes. Energiramme Hovedmetoden er beregninger

Detaljer

Energikonsept for oppgradering av Nordre Gran borettslag i Oslo

Energikonsept for oppgradering av Nordre Gran borettslag i Oslo Passivhus Norden, Trondheim 22. 23. oktober 2012 Energikonsept for oppgradering av Nordre Gran borettslag i Oslo Michael Klinski, Peter G. Schild, Karine Denizou 1 Nordre Gran BRL 7 blokker fra 1977-79

Detaljer

Lørenskog Vinterpark

Lørenskog Vinterpark Lørenskog Vinterpark Energibruk Oslo, 25.09.2014 AJL AS Side 1 11 Innhold Sammendrag... 3 Innledning... 4 Energiproduksjon... 6 Skihallen.... 7 Energisentralen.... 10 Konsekvenser:... 11 Side 2 11 Sammendrag

Detaljer

Byggavfall fra problem til ressurs

Byggavfall fra problem til ressurs Byggavfall fra problem til ressurs 1. Byggavfall fra problem til ressurs 2. Avfallsplaner hvorfor? 3. Avfallsplaner hvordan? 4. Miljøkartlegging 5. Miljøsanering 6. Lovverk for BA-avfall 7. Kildesortering

Detaljer

Myhrerenga borettslag. passivhus- konseptet. VVS-dagene 2010. Lillestrøm, 21. oktober 2010. Michael Klinski, Tor Helge Dokka.

Myhrerenga borettslag. passivhus- konseptet. VVS-dagene 2010. Lillestrøm, 21. oktober 2010. Michael Klinski, Tor Helge Dokka. VVS-dagene 2010 Lillestrøm, 21. oktober 2010 Michael Klinski, Tor Helge Dokka SINTEF Byggforsk Myhrerenga borettslag rehabiliterer etter passivhus- konseptet t SINTEF Byggforsk 1 Energi i boliger i Norge

Detaljer

Forretnings ide: Total tekniske entrepriser i en kontrakt via integrasjon elektro, rør og ventilasjon.

Forretnings ide: Total tekniske entrepriser i en kontrakt via integrasjon elektro, rør og ventilasjon. Forretnings ide: Total tekniske entrepriser i en kontrakt via integrasjon elektro, rør og ventilasjon. TEVAS 2011 Ansatte: 7 ansatte per i dag Sivilingeniør og ingeniører Adm. personell Fagområder: Sanitæranlegg

Detaljer

Komfort med elektrisk gulvvarme

Komfort med elektrisk gulvvarme Komfort med elektrisk gulvvarme Komfort med elektrisk gulvvarme Varme gulv - en behagelig opplevelse Virkemåte og innemiljø Gulvoppvarming med elektriske varmekabler har mange fordeler som varmekilde.

Detaljer

Boliger med halvert energibruk Øvre Nausthaugen i Grong

Boliger med halvert energibruk Øvre Nausthaugen i Grong Boliger med halvert energibruk Øvre Nausthaugen i Grong Figur 1 Situasjonskart Figur 2 Fasade mot hage På øvre Nausthaugen i Grong er det planlagt 10 miljøvennlige lavenergiboliger i rekkehus, 2 rekker

Detaljer

Toshiba kwsmart luft-vann varmepumpe - løsninger for rehabilitering

Toshiba kwsmart luft-vann varmepumpe - løsninger for rehabilitering Toshiba kwsmart luft-vann varmepumpe - løsninger for rehabilitering Det smarteste du kan gjøre med boligen din Best Best i det i lange det lange løp løp Smart, smartere, smartest Har du en bolig med vannbåren

Detaljer

NYE ENERGIKRAV I TEK HØRINGSMØTE 17.03.15. Norsk Eiendom/ Grønn Byggallianse

NYE ENERGIKRAV I TEK HØRINGSMØTE 17.03.15. Norsk Eiendom/ Grønn Byggallianse NYE ENERGIKRAV I TEK HØRINGSMØTE 17.03.15 Norsk Eiendom/ Grønn Byggallianse Program Gjennomgang av høringsnotatet v/ Katharina Bramslev Benstrekk/pause Innspill til høringsnotatet fra - Katharina Bramslev,

Detaljer

Passivhusstandarden NS 3701

Passivhusstandarden NS 3701 Thor E. Lexow, 11. september 2012 Passivhusstandarden NS 3701 - INNHOLDET I STANDARDEN - HVORDAN DEN SKILLER SEG FRA TEK10 - HVORDAN SKAL STANDARDEN BRUKES Norsk Standard for passivhus yrkesbygninger Omfatter

Detaljer

MILJØSERTIFISERING. Fyll inn kun i hvite felt.

MILJØSERTIFISERING. Fyll inn kun i hvite felt. MILJØSERTIFISERING Fyll inn kun i hvite felt. Miljøsertifisering 212 213 tjenestesteder sertifisert 58 55 gjenstående tjenestesteder å sertifisere 12 13 tjenestesteder som p.t. ikke kan sertifiseres pga

Detaljer

Informasjon om varme til bolig & næring

Informasjon om varme til bolig & næring Informasjon om varme til bolig & næring Generelt om varme fra Lyse Boligen din er tilknyttet Lyses fjernvarmenett. Varmen fra Lyse vil sørge for at du i mange år fremover nyter godt av en miljøvennlig

Detaljer

Diskusjonsnotat - Når kommer solcellerevolusjonen til Norge?

Diskusjonsnotat - Når kommer solcellerevolusjonen til Norge? Diskusjonsnotat - Når kommer solcellerevolusjonen til Norge? 08.02.2013 - Zero Emission Resource Organisation (ZERO) Premiss: vi må etablere et marked for bygningsmonterte solceller i Norge. I våre naboland

Detaljer

Norske Rørgrossisters Forening

Norske Rørgrossisters Forening Innspill fra Norske Rørgrossisters Forening til høringsnotat om forslag til Nye energikrav i bygg fra Direktoratet for Byggkvalitet Innledning og generelle betraktninger Norske Rørgrossisters Forening

Detaljer

Lekkasjetest og termografisk kontroll av enebolig.

Lekkasjetest og termografisk kontroll av enebolig. www.miljøprofitt.no post@miljoprofitt.no org.nr. 998 052 769 tlf. 90813129 Lekkasjetest og termografisk kontroll av enebolig. Oppdragsgiver: Silje og Stian Sandheim Rønning. Adresse: Eikhaug 26. 3729 Skien.

Detaljer

Fasadens innvirkning på innemiljø og energibruk

Fasadens innvirkning på innemiljø og energibruk Fasadens innvirkning på innemiljø og energibruk Arnkell Jónas Petersen Erichsen & Horgen AS M 1 Arnkell Navn: Nasjonalitet: Utdannelse: Universitet: Firma: Stilling: Arnkell Jónas Petersen Islandsk Blikkenslagermester

Detaljer

Tekniske installasjoner i Passivhus.

Tekniske installasjoner i Passivhus. . Øivind Bjørke Berntsen 06.11.2011 siv.ing. Øivind B. Berntsen AS Agder Wood 1 NS 3700 Passivhusstandard. (bolig) Sintef rapport 42: Kriterier for passivhus. Yrkesbygg 06.11.2011 siv.ing. Øivind B. Berntsen

Detaljer

Kan sentralsortering som et supplement til kildesortering bidra til å nå målet om 70 % materialgjevinning?

Kan sentralsortering som et supplement til kildesortering bidra til å nå målet om 70 % materialgjevinning? Kan sentralsortering som et supplement til kildesortering bidra til å nå målet om 70 % materialgjevinning? Camilla Louise Bjerkli 1 Formål Nettverk for gjennomføring av Nasjonal Handlingsplan for bygg-

Detaljer

SIMIEN Resultater årssimulering

SIMIEN Resultater årssimulering Energibudsjett Energipost Energibehov Spesifikt energibehov 1a Romoppvarming 13192 kwh 2,0 kwh/m² 1b Ventilasjonsvarme (varmebatterier) 36440 kwh 5,4 kwh/m² 2 Varmtvann (tappevann) 53250 kwh 7,9 kwh/m²

Detaljer

Lønnsomhetsberegninger praktiske eksempler

Lønnsomhetsberegninger praktiske eksempler Lønnsomhetsberegninger praktiske eksempler For dem uten vannbårne systemer Viktig når en konverterer fra fossilolje til varmepumpe? Et tradisjonelt radiatoranlegg er 80/60 anlegg. Hva er 80/60 anlegg?

Detaljer

Gulvvarme Gir deg velvære i hverdagen

Gulvvarme Gir deg velvære i hverdagen Gulvvarme Gir deg velvære i hverdagen living full of energy opplever det som en ideell oppvarming av rommet og dermed føler best velvære når det er ca 22 C ved gulvet og ca 19 C i hodehøyde. Gulvvarme

Detaljer

Økoteam på Torød, energi:

Økoteam på Torød, energi: Økoteam på Torød, energi: Møte tre i Kirkestuen på Torød mandag 28.april 2014 kl 17.30 til ca 20.00 Enkelt vedlikehold som sparer energi, tetting og justeringer. Oppvarmingskilder og enkle styringsmetoder,

Detaljer

Ra ungdomsskole Energi og miljø ved. HMS-rådgiver Kai Gustavsen

Ra ungdomsskole Energi og miljø ved. HMS-rådgiver Kai Gustavsen Ra ungdomsskole Energi og miljø ved Kan bygging du skrive noe og her? drift Valg av tomt er viktig når det bygges ny skole MHV 8 Beliggenhet Aktuelle HMS/MHVmomenter: Høyspent Byggegrunnen (miljøgifter)

Detaljer

NorOne og ØKOGREND SØRUM. Energiløsninger og støtteordninger. Fremtidens bygg er selvforsynt med energi.

NorOne og ØKOGREND SØRUM. Energiløsninger og støtteordninger. Fremtidens bygg er selvforsynt med energi. NorOne og ØKOGREND SØRUM Energiløsninger og støtteordninger Fremtidens bygg er selvforsynt med energi. 1 Foredragets formål Gi en oversikt over Innledning kort om energimerkeordning Energiløsninger Dagens

Detaljer

Norconsult har utført foreløpige energiberegninger for Persveien 28 og 26 for å:

Norconsult har utført foreløpige energiberegninger for Persveien 28 og 26 for å: Til: Fra: Oslo Byggeadministrasjon AS v/egil Naumann Norconsult AS v/filip Adrian Sørensen Dato: 2012-11-06 Persveien 26 og 28 - Energiberegninger Bakgrunn Norconsult har utført foreløpige energiberegninger

Detaljer

Birger Bergesen, NVE. Energimerking og energivurdering

Birger Bergesen, NVE. Energimerking og energivurdering Birger Bergesen, NVE Energimerking og energivurdering Energimerking Informasjon som virkemiddel Selger Kjøper Energimerking Informasjon som virkemiddel Selger Kjøper Fra direktiv til ordning i norsk virkelighet

Detaljer

1. Grunnlag for rapporten. 2. Gjennomgang av boligene. 3. Tillegg til gjennomgang og ønsker. 4. Anbefalinger

1. Grunnlag for rapporten. 2. Gjennomgang av boligene. 3. Tillegg til gjennomgang og ønsker. 4. Anbefalinger N O R D S K R E N T E N B O R E T T S L A G R A P P O R T VA R M E TA P I R E K K E H U S S T Y R E T N O R D S K R E N T E N S TÅ L E T O L L E F S E N 1. Grunnlag for rapporten 2. Gjennomgang av boligene

Detaljer

17.11.2009 STRATEGISK CO2/ENERGI PLANLEGGING KLIMAGASSKILDER I BYGGENÆRINGEN: CO2 NØYTRAL BYGNINGSKONSTRUKSJON

17.11.2009 STRATEGISK CO2/ENERGI PLANLEGGING KLIMAGASSKILDER I BYGGENÆRINGEN: CO2 NØYTRAL BYGNINGSKONSTRUKSJON STRATEGISK CO2/ENERGI PLANLEGGING Bydelen Kronsberg, Hannover 25% REDUKSJON av CO2-utslippene til en normal bydel. planlagt og bygget for det meste i årene 1992-1998. Virkemidler: 1. strengere bygningskrav,

Detaljer

Nullutslipp er det mulig hva er utfordringene? Arne Førland-Larsen Asplan Viak/GBA

Nullutslipp er det mulig hva er utfordringene? Arne Førland-Larsen Asplan Viak/GBA Nullutslipp er det mulig hva er utfordringene? Arne Førland-Larsen Asplan Viak/GBA Nullutslippsbygg Ingen offisiell definisjon «Null klimagassutslipp knyttet til produksjon, drift og avhending av bygget»

Detaljer

Du har mange muligheter til å spare strøm, og ta ansvar

Du har mange muligheter til å spare strøm, og ta ansvar Du har mange muligheter til å spare strøm, og ta ansvar Noe av det beste ved det er at det ikke trenger gå ut over komforten. Tvert imot, med styring av lys og varme kan du få det mer behagelig og praktisk

Detaljer

Er lufttette hus farlige for helsen?

Er lufttette hus farlige for helsen? Er lufttette hus farlige for helsen? BYGNINGSFYSIKK OG INNEKLIMA I PASSIVHUS-BOLIGER Erik Algaard RIF-godkjent rådgiver i bygningsfysikk Hva skiller passivhus fra andre nye hus som tilfredsstiller teknisk

Detaljer

Bygninger og naturvern: Hva må til?

Bygninger og naturvern: Hva må til? Bygninger og naturvern: Hva må til? Lars Haltbrekken/Torhildur Fjola Kristjansdottir Leder/Energirådgiver Norges Naturvernforbund lh@naturvern.no, tfk@naturvern.no 20. november 2007 Energifrigjøring i

Detaljer

Høringssvar: 15/1311 - høring nye energikrav til bygg

Høringssvar: 15/1311 - høring nye energikrav til bygg Direktoratet for Byggkvalitet Postboks 8742 Youngstorget 0028 OSLO 17.05.2015 Høringssvar: 15/1311 - høring nye energikrav til bygg Den 16. februar sendte DIBK ut forslag til nye energikrav til bygg ut

Detaljer

Asker kommunes miljøvalg

Asker kommunes miljøvalg Asker kommunes miljøvalg - Mulighetenes kommune Risenga området Introduksjon 30 % av all energi som brukes i Asker Kommune, går til Risenga-området. Derfor bestemte Akershus Energi seg i 2009, for å satse

Detaljer