Svømmebassengundersøkelsen i Nordland

Transkript

1 Svømmebassengundersøkelsen i Nordland Oversikt over eksisterende anlegg Standard på anleggene Behov for rehabilitering Drift Brukere Vedlikehold og stengning Et samarbeidsprosjekt mellom Nordland fylkeskommune/fysisk aktivitet og naturopplevelse og Nordland Idrettskrets.

2 INNHOLD: 1. Forord 3 2. Sammendrag av rapporten Oversikt over svømmeanleggene i Nordland Antall anlegg Byggeår Mål på bassengene Teknisk/bygningsmessig standard Behov for rehabilitering Hva må rehabiliteres Nedlagte anlegg Planer om nybygg pågående nybygging Bruk av bassengene Skoler Idrettslag/svømmeklubber Andre lag og foreninger Publikumsbading Andre aktiviteter Konkurranser Brukere pr år Leiekostnader/priser Leiepriser trening Leiepriser konkurranser Priser ved publikumsbading Temperaturer Tilgjengelighet Stengning/vedlikehold Ordinære stengninger Ekstraordinære stengninger Driftsbudsjetter

3 1. FORORD Denne undersøkelsen er gjort på oppdrag av og med finansiering fra Nordland fylkeskommune. Undersøkelsen er gjennomført av Hans P. Ludvigsen, seniorkonsulent i Nordland Idrettskrets, og i samråd med Roar Blom og Kristin Hunstad i Nordland fylkeskommune/fysisk aktivitet og naturopplevelser. Kartleggingen er gjort i perioden juni 2003 mai Formålet med kartleggingen har vært å - Gi en samlet oversikt over eksisterende svømmebasseng - Gi et bilde av tilstanden for de eksisterende bassengene - Avdekke behovet for rehabilitering av basseng de nærmeste årene - Gi en oversikt over tilgjengeligheten for funksjonshemmede - Gi en oversikt over åpningstider, brukergrupper og aktiviteter i bassengene - Gi en oversikt over driftskostnader og driftsøkonomi - Gi en oversikt over behovet for/planene om nye svømmehaller/bassenger Det er sendt brev til alle kommunene vedlagt samleskjema (skjema A) der kommunene er bedt om føre på generelle kommentarer og informasjon om planlagte svømmeanlegg de nærmeste årene og ett skjema for hvert basseng som er registrert i KRISS (skjema B). Sistnevnte skjema omfattet i alt 22 ulike spørsmål. Kommunene ble bedt om å sørge for at også skjemaene vedrørende ikke-kommunale svømmehaller ble returnert i utfylt stand. Det har gått tregere enn forventet å få inn skjemaene, og dermed har også den opprinnelige tidsplanen for prosjektet sprukket. Vi har imidlertid sett det viktig å få til en så komplett oversikt over situasjonen som mulig. Svarene på spørsmålene som gjelder forhold beskrevet i kapitlene 4-9 er langt mer mangelfulle enn for kapittel 3. Det har imidlertid ikke vært tid til å ta kontakt med de ulike anleggseierne for å innhente utfyllende svar, men bortsett fra spørsmålet om driftsbudsjett gir det foreliggende materialet en god oversikt også over bruken av bassengene. 3

4 2. SAMMENDRAG AV RAPPORTEN I Nordland er det 102 basseng i daglig bruk. Bare Alstahaug kommune er uten basseng. Innholdet i denne rapporten bygger på svarene vedrørende 91 av anleggene. 73 av de 99 bassengene der byggeår er oppgitt er oppført i de gyldne tiårene for bygging av svømmehaller, dvs og årene. To anlegg stammer fra tiden før 1960, men bare ett av disse er i bruk (Bankgt skole i Bodø). Det er bygd bare ett nytt anlegg siden 1999 (Salhus skole i Brønnøy). Det er 18 basseng i Nordland med lengde 25 meter (men med litt varierende bredde), 1 basseng har en lengde på 16,7 meter, 71 er 12,5/12 m lange og 11 er under 12 meter. Anleggseierne ble bedt om å oppgi teknisk/bygningsmessig standard på anleggene, og resultatet ble som følger: Meget god 13 14,29 % God 18 19,78 % Mindre god (trenger rehabilitering) 49 53,85 % Dårlig (trenger rehabilitering) 11 12,08 % Det betyr at nesten 66 prosent anses å være i så dårlig forfatning at de trenger rehabilitering. Det er ikke gjort kostnadsoverslag for alle bassengene som trenger rehabilitering, men totalbeløpet for de som har angitt en sum løper opp i 144 mill kroner. Det er således all grunn til å tro at investeringsbehovet overstiger 150 mill kroner. Rehabilitering må til for å tilfredsstille de nye bassengforskriftene. Mer konkret er det særlig renseanlegg, ventilasjon, pumper, rust i armering, overløpsrenner, utjevningsbasseng og tilgjengelighet for funksjonshemmede som nevnes. 8 anlegg er nedlagt i løpet av de aller siste årene, mens det foreligger planer om 6-7 nye basseng. 4

5 De aller fleste bassengene er bygd som en integrert del av eller i tilknytning til skoler, og det er derfor naturlig at skolene er de største brukerne. Nokså nær 100 % av bassengene er brukt til aktivitet i skolenes regi. Ellers er brukerne: Svømmeklubber/idrettslag Andre lag og foreninger Publikumsbading 49 basseng 51 basseng 45 basseng Anleggene benyttes også av Aktiv hverdag, asylsøkere, barnehager, FYSAK, pasientgrupper, elevgrupper, familiegrupper, vennegrupper osv. 11 basseng benyttes til svømmekonkurranser minst en gang i året. Flest stevner er det i Bodø og på Fauske. Antall brukere i de 90 anleggene som har gitt tilbakemelding utgjør ca pr år. Det er grunn til å regne med at antallet overstiger for alle bassengene. Flest brukere er det i Moheia bad med og Idrettens Hus i Narvik med kommuner oppgir at det er gratis leie for lag og foreninger til treningsaktivitet. Leieprisene varierer ellers fra kr 20,- til kr 300,- pr time. Dyrest er det i Lødingenhallen og Melbu v g skole. Ved svømmekonkurranser er det gratis leie i 5 aktuelle bassenger, 4 bassenger tar leie fra kr 30,- pr time opptil kr 3 000,- pr stevne (Andeneshallen) og fra 2 bassenger foreligger det ikke opplysninger. Prisene ved publikumsbading varierer fra kr 10,- for voksne og kr 5,- for barn til kr 60,- for voksne og kr 40,- for barn. Vannet i de fleste bassengene holder en temperatur på Ved aktivitet for spesielle grupper økes temperaturen til bassenger har ingen eller dårlig tilgjengelighet for funksjonshemmede. For 24 anlegg er tilgjengeligheten bra, mens den karakteriseres som god eller meget bra for 16 anlegg. I 29 av bassengene er det aktivitet for funksjonshemmede i løpet av året, fra sporadisk til daglig aktivitet. Det største problemet knytter seg 5

6 til tilgjengelig for rullestolbrukere. Manglene gjelder ikke minst det å komme inn i bygget, tilfredsstillende garderobe- og dusjmuligheter og tilgang til selve bassenget (mangler gjerne heis eller rampe). De fleste bassengene er stengt 2 måneder eller mer. Kortest stengning er det i Kippermoen svømmehall (Vefsn) med 1 uke pr år til vedlikehold. I hele 39 bassenger er stengningstiden på mer enn 2 måneder, fra 3 til 9 måneder. Årsaken oppgis å være den dårlige kommuneøkonomien. Materialet fra kartleggingen gir ikke grunnlag for å si noe helt sikkert om hva det koster å holde de 102 bassengene i drift, da vi mangler tall for mange basseng. Men det samlede beløpet for de som har oppgitt tall løper opp i 15 mill kroner i netto driftskostnader pr år. Mange kommuner angir det faktum at driften av bassengene er integrert i driftsbudsjettene for skolene som årsak til at det ikke er mulig å gi sikre tall kun for bassengene. 6

7 3. OVERSIKT OVER SVØMMEBASSENGENE I NORDLAND 3.1 Antall anlegg Det er registrert i alt 102 svømmebasseng i Nordland i daglig bruk. Vi tar forbehold om det eksakte tallet da vi ikke har fått tilbakerapportering for alle anleggene. Det er bare Alstahaug kommune som ikke har et eneste basseng i bruk. 3.2 Byggeår 60- og 70-tallet var de gyldne tiårene for bygging av svømmehaller i Nordland. 73 av de 99 anleggene der byggeåret er oppgitt i KRISS, ble bygd i perioden fra , dvs vel 73 %. Bare to anlegg er bygd før 1960, hvorav det ene ble nedlagt i 2002 (se nedenfor). Bassenget fra 50-årene som er i bruk, er det på Bankgata skole i Bodø (bygd 1950). Det er bemerkelsesverdig at det er bygd kun ett nytt basseng etter 1999 bassenget ved Salhus skole i Brønnøy. 1 I KRISS er Moheia bad i Rana ført opp med byggeår 1964 og med rehabilitering i Strengt tatt er det lite igjen av den gamle svømmehallen, så den burde kanskje vært rubrisert som nedlagt og Moheia bad ført opp som et nyanlegg. Tabell 1: Basseng fordelt på byggeår % 38 % 35 % 22 % 3 % 1 % 3.3 Mål på bassengene De aller fleste bassengene har standardmålene 25x12,5, 12,5x8,5 eller 12,5x6,5, men som det framgår av tabell 2 så er det utrolig mange varianter når det gjelder mål på bassengene. 1 I tillegg kommer det privateide Mørkvedbadet i Bodø som ble åpnet høsten Dette anlegget er ikke tatt med i tallmaterialet i undersøkelsen. 7

8 Det er meters-basseng i Nordland, 1 basseng med lengde 16,7 meter, 70 anlegg med lengde på 12,5 eller 12 meter og altså 11 basseng som er kortere en 12 meter i lengde. Det mangler angivelse av mål for ett anlegg. Tabell 2: Basseng fordelt etter mål 25x 12,5 25x 10,5 25x 8/8,5/8,8 16,7x 8,5 12,5x 10.5/10/9,5 12,5x 8,5/8,8 12,5/12,0x 8 12,5x 6,5/6,75 12,5x 6 12x 6,5/6 Basseng under 12 m lengde % 2 % 3 % 1 % 4 % 28 % 8 % 24 % 2 % 4 % 11 % 3.4 Teknisk/bygningsmessig standard på anleggene I registreringsskjemaet var anleggseierne bedt om angi i hvilken teknisk stand anleggene er i. De kunne velge mellom flg alternative karakterer : Meget god God Mindre god (trenger rehabilitering) Dårlig (trenger rehabilitering) Tabell 3 viser resultatet av undersøkelsen. Det foreligger svarskjema for 91 av de 102 bassengene, noe som gir en svarprosent på 89,22 %, som må sies å være brukbart. For nesten 66 % av bassengene er karakteren mindre god eller dårlig. I det ligger det også at anleggene trenger rehabilitering i større eller mindre grad. Man kan selvsagt stille seg spørrende til om de som har fylt ut registreringsskjemaene har vært for kritiske når de har satt karakter, men på den annen side bekreftes den relativt sørgelige situasjonen ved at det er opplyst om planer og kostnadsoverslag for rehabilitering av svært mange av disse anleggene. Tabell 3: Bassengenes tekniske standard Meget god God Mindre god Dårlig ,29 % 19,78 % 53,85 % 12,08 % 8

9 3.5 Behov for rehabilitering Det er altså gitt signaler om behov for rehabilitering av nesten 2/3 av bassengene i Nordland. Det er kanskje ikke så rart når vi samtidig ser at omkring ¾ av alle bassengene er mellom 25 og 45 år gamle. Samtidig er det de senere år kommet nye og strengere forskrifter for denne typen anlegg. Noen bassenger er blitt og blir fortsatt drevet med tidsbegrenset dispensasjon i påvente av at rehabilitering kan skje, mens andre rett og slett er blitt stengt inntil videre. Det er ikke angitt hvor store kostnadene for en rehabilitering vil bli for alle anleggene i undersøkelsen, men totalsummen for de vi har tall på utgjør hele 144 mill kroner. Tar vi med dem vi mangler kostnadsoverslag for og de vi ennå ikke har fått registreringsskjemaet i retur for, er det grunn til å tro at det samlede investeringsbehovet vil ligge på godt over 150 mil kroner. Kostnadsoverslagene varierer fra noen hundre tusen kroner opp til 40 mill kroner. Sistnevnte tall gjelder Fauske svømmehall som må totalrenoveres. Ellers ligger svært mange av rehabiliteringsprosjektene i størrelsesorden 3-6 mill kroner, som viser at det er kostnadskrevende anlegg vi her snakker om. 3.6 Hva må rehabiliteres? Felles for svært mange av anleggene med karakteren mindre god eller dårlig er at de må rehabiliteres for å tilfredsstille de nye bassengforskriftene. Mer konkret er det særlig renseanlegg, ventilasjon, pumper, rust i armering, reflising, overløpsrenne, utjevningsbasseng og tilgjengelighet for funksjonshemmede som nevnes. Med for mange av anleggene er det også tale om store bygningmessige utbedringer. 3.7 Nedlagte anlegg Følgende anlegg er blitt nedlagt i de aller siste årene: 1804 Bodø: Bodø svømmehall (2003) Saltvern ungdomsskole Bodø lærerhøgskole 9

10 Kongsbadet (privat anlegg som er erstattet av nytt privat basseng i samme område på Mørkved) 1813: Brønnøy: Øverbygd skole 1820 Alstahaug: Sandnessjøen svømmebasseng (2002) 1840 Saltdal: Tidl Fredheim folkehøgskole 1865 Vågan: Lofoten folkehøgskole Bassenget på Bodø lærerhøgskole er midlertidig stengt inntil det er avklart hva som skal skje med bygningsmassen etter at lærerutdanningen er flyttet til Høgskolesentret på Mørkved. I tillegg sier Rana kommune at de vurderer å stenge bassenget på Selfors skole og flytte skolesvømmingen til Moheia bad. Årsakene til stengningene er oppgitt til å være for store kostnader ved en rehabilitering og uforholdsmessige store driftskostnader. Det er å frykte at flere av bassengene som nå holdes åpne med dispensasjon kan bli nedlagt, dersom rehabilitering ikke skjer rimelig raskt. Det er også en tendens at små og gamle skolebassenger blir stengt når kommunen får nye store badeanlegg (badeland), jfr Bodø og Rana. 3.8 Planer om nybygg pågående nybygging Iflg dataene i KRISS er det bare ett nytt basseng som er bygd i dette hundreåret i Nordland (2 dersom vi regner med Moheia bad jfr kommentar ovenfor). Vi kan også føye til det nye privateide Mørkvedbadet i Bodø som ble åpnet i Det foreligger imidlertid planer om bygging av ytterligere bassenger de nærmeste årene, dels prosjekter som er et resultat av at nybygg er billigere og mer framtidsrettet enn rehabilitering og dels som helt nye prosjekter. Et eksempel på førstnevnte er det nye badeland i Bodø, Nordlandsbadet, eller Bodø Spektrum som anleggene på Plassmyra skal ha som fellesbetegnelse. I alt viser materialet fra vår undersøkelse at følgende nye basseng er under oppføring eller planlegges realisert de nærmeste årene: 10

11 Tabell 4: Nyanlegg Kommune Anleggets navn Kostnad Ferdig 1804 Bodø Nordlandsbadet 120 mill 2 Høsten Alstahaug Badeanlegg mill Vefsn Lekeanlegg i?? Kippermoen svømmehall 1832 Hemnes Korgen sentralskole 15 mill Lurøy Lovund svømmehall 13,2 mill Træna Husøy svømmehall? På tenkestadiet 1837 Meløy Meløy fritidsbad 28 mill Bruk av bassengene 4.1 Skoler De aller fleste bassengene er jo bygd som en integrert del av eller i tilknytning til skoler. Det er derfor naturlig at skolene er de største brukerne av bassengene. Nokså nær 100 % av bassengene brukes av skolene til svømmeopplæring og som en del av kroppsøvingsfaget minst én dag i uka. Bruksfrekvensen varierer imidlertid mye, fra 4 timer pr uke og opptil 34 timer. For de fleste bassengenes vedkommende utgjør skolenes bruk timer pr uke. Som vi tidligere har pekt på, er det en viss tendens at små og gamle skolebasseng i større kommuner blir stengt og skolenes svømmetimer flyttet til nye og større anlegg (badeland) i stedet for å bruke store summer på rehabilitering. Det er f eks i ferd med å skje både i Bodø og i Rana. 4.2 Idrettslag/svømmeklubber I 49 av de 91 bassengene som vi har fått tilbakemelding for har idrettslag og svømmeklubber aktivitet minst én gang pr uke. Sannsynligvis er tallet noe høyere, da det ser ut til at noen av 2 Kostnadene gjelder samlet utbygging av badeland og ballspillhall 11

12 anleggseierne har tatt med idrettslag under andre lag og foreninger, jfr kap 4.3. Omfanget spenner fra et par timer i uka opp til 40 timer pr uke, men stort sett er timetallet under Andre lag og foreninger 51 bassengeiere rapporterer om utleie til lag og foreninger utenom idretten (som nevnt ovenfor er det nok noen idrettslag med i disse tallene). Utleien spenner fra et par timer pr uke opp til 20 timer. Lag og foreninger som er nevnt: Norsk Folkehjelp, Røde Kors, revmatikerforeninger, hjerte- og lungeforeninger, pensjonistforeninger, ungdomsklubber osv. 4.4 Publikumsbading I 45 av de 91 bassengene arrangeres det publikumsbading (offentlig bading). Bassengene er tilgjengelige for befolkningen fra 2 til rundt 30 timer pr uke. Lengst åpningstid er det naturlig nok i de større kommunene. I vel halvparten av bassengene er det kommunen eller driftsstyret som står for vakthold og billettsalg, mens idrettslag, husmorlag og andre foreninger har ansvar for dette i 20 bassenger. 4.5 Andre aktiviteter Andre grupper/aktiviteter i bassengene: Aktiv hverdag Asylsøkere Barnehager Fysak Pasientgrupper Elevgrupper Familiegrupper Vennegrupper 4.6 Konkurranser I følgende svømmehaller arrangeres det årlig svømmestevner: Bodø: Mørkved svømmehall (Bodin v g skole) 12

13 Narvik: Idrettens Hus Bjerkvik barne- og ungdomsskole Brønnøy: Brønnøysund skole/samfunnshus Vefsn: Kippermoen svømmehall Rana: Moheia bad Fauske: Fauske svømmehall Skjerstad: Misvær skole Tysfjord: Drag svømmehall Sortland: Sortlandshallen Andøy: Andeneshallen Antall stevner pr år varierer mellom 1 og 6, flest i Bodø og i Fauske. Det var i sin tid også et aktivt svømmemiljø på Leknes, men etter rehabilitering av bassenget i Lekneshallen er det foreløpig ikke mulig å arrangere konkurranser (mangler startpaller, fester for bølgebrytere og vendeflagg). Dette skal imidlertid bringes i orden ved et byggetrinn Brukere pr år Anleggseierne ble bedt om å angi antall brukere av bassengene pr år, men her varierer svarene så mye i kvalitet at det ikke er mulig å angi et samlet tall for alle bassengene i Nordland som er til å stole på. Noen har sagt at de ikke har oversikt over dette, noen har ikke tatt med skolenes bruk i sine tall og andre har gjort kvalifiserte gjetninger. En summering av tallene for de bassengene som har gitt relativt pålitelige tall for antall brukere pr år, gir et samlet tall på ca Med bakgrunn i at vi mangler tilbakemelding fra 12 bassenger, er det grunn til å tro at besøkstallet for alle bassengene i Nordland ligger på ca pr år. Bassengene med høyest antall brukere pr år er i flg de foreliggende tallene: Moheia bad Idrettens Hus Narvik Fauske svømmehall Kippermoen svømmehall

14 Sortlandshallen Melbu v g skole Lekneshallen Brønnøysund skole/samf hus Andeneshallen Leiekostnader/priser Svarene er ikke utfyllende for alle bassengene, men materialet gir en god pekepinn. 5.1 Leiepriser trening I en rekke kommuner får svømmeklubber, idrettslag og andre lag og foreninger leie bassenget gratis. Det gjelder: Brønnøy Vega Herøy Leirfjord Grane Rana Lurøy Træna Gildeskål Beiarn Fauske Skjerstad Sørfold Tysfjord Evenes I Vefsn betaler ikke lag/foreninger noe, men den enkelte besøkende må ha anskaffet seg Idrettskortet. I noen kommuner er det gratis leie av et eller flere basseng, mens det må betales ved bruk av andre, avhengig av hvem som eier og driver bassenget. Noen kommuner praktiserer gratis leie for trening av barn og ungdom, mens det må betales for voksne 14

15 Leieprisene i de kommunene som tar seg betalt varierer fra kr 20,- pr time til kr 300,- pr time. Materialet forteller at det er dyrest i Lødingenhallen og Melbu v g skole. 5.2 Leiepriser konkurranser I de bassengene som benyttes til konkurranser er det følgende leiepriser: Mørkved svømmehall (Bodin v g skole) - Svar mangler Idrettens Hus Narvik - kr 30,- pr time Bjerkvik barne- og ungdomsskole - kr 30,- pr time Brønnøysund skole/samfunnshus - Gratis Kippermoen svømmehall - Gratis Moheia bad - Gratis Fauske svømmehall - Gratis Misvær skole - Gratis Drag svømmehall - Gratis Sortlandshallen - kr 500,- + kr 200,-pr time Andeneshallen - kr 3 000,- pr Stevne 5.3 Priser ved publikumsbading De fleste kommunene opererer med forskjellige priser for barn og voksne. Billigst er det i Voksne Barn Herøy 10,- 5,- Maurnes skole (Sortland) 10,- 5,- Hattfjelldal 7,- 7,- Meløy 10,- 10,- Innlandet skole (Hadsel) 12,- 6,- Værøy 15,- 10,- Dønna 15,- 10,- Dyrest er det her: Moheia bad 60, Kippermoen svømmehall 50,- 30,- Idrettens Hus Narvik 50,- 25,- Lødingenhallen 40,- 20,- 15

16 Lekneshallen 40,- 20,- De fleste kommunene opererer med priser mellom kr 20,- og 30,- for voksne og kr 10,- og 15,- for barn. 6. Temperaturer For de aller fleste bassengenes vedkommende ligger vanntemperaturen på mellom 27 og 29. Noen oppgir at de er nede i For spesielle grupper (Barnas svømmeskoler, funksjonshemmede, pasientgrupper, pensjonister m.v.) økes gjerne vanntemperaturen til Tilgjengelighet Anleggseierne er spurt om bassengene er tilgjengelige for funksjonshemmede og hvor ofte de brukes til aktivitet for funksjonshemmede. Av de som har besvart spørsmålene er det 38 som sier at det enten ikke er tilgjengelig for denne gruppen eller at tilgjengeligheten må karakteriseres som dårlig. Dette er ikke overraskende sett på bakgrunn av den generelle karakteristikken av standarden på bassengene beskrevet i kap 3.4 (rundt 66 % har dårlig eller mindre bra standard). 24 bassenger har bra tilgjengelighet, mens for 16 anlegg beskrives den som god eller meget bra. Det er særlig bassenger som har vært gjennom rehabilitering i løpet av de siste årene som faller i sistnevnte kategori. I 29 av bassengene er det aktivitet for funksjonshemmede i løpet av året. Aktiviteten spenner fra sporadisk til daglig og omfatter fra 1 person opptil personer hver gang. Deltakerne er både fysisk funksjonshemmede, psykisk utviklingshemmede og andre grupper som trenger spesiell tilrettelegging. Det største problemet for bassenger som begynner å bli noen år og som ikke har gjennomgått rehabilitering, er tilgjengeligheten for rullestolbrukere. Men ellers omfatter manglene det å komme inn i selve bygget, tilfredsstillende garderobe- og dusjmulighet og adgang til bassenget. Her er det gjort en god del de siste årene, men det gjenstår mye før forholdene blir tilfredsstillende. Svarene fra anleggseierne sammenfaller også godt med de forhold som ble avdekket da 16

17 Nordland Idrettskrets foretok en kartlegging av tilgjengeligheten til 25 idretts- og svømmehaller i Nordland i Stengning/vedlikehold 8.1 Ordinære stengninger Ordinære betyr i denne sammenheng stengninger for å kunne foreta nødvendig vedlikehold og eventuelt avvikle ferie for personell knyttet til driften av anlegget. Da de aller fleste anleggene har skolene som primærbrukere, er det ganske naturlig at stengningsperioden sammenfaller med skoleferien. De aller fleste svarer da også at de har stengt i skoleferien eller i 2 måneder om sommeren. Den korteste stengningen som er oppgitt gjelder Kippermoen svømmehall i Vefsn som er stengt for vedlikehold kun 1 uke i året. For hele 40 av bassengene er stengningsperioden mer enn 2 måneder (se nedenfor) 8.2 Ekstraordinære stengninger Svært mange bassenger er altså stengt lengre enn det som kan beskrives som ordinær stengning. Perioden da bassenget ikke er i bruk kan være fra 3 til hele 9 måneder pr år. Værøy kommune oppgir f eks at bassenget bare var åpent i 29 dager i Andre kommuner hvor man oppgir svært lange stengninger: Nesna 5 mndr Meløy 6-8 mndr Gildeskål 6 mndr Sørfold 6 mndr (Mørsvik skole) Steigen 6 mndr (Leines skole) Tysfjord 4-5 mndr Flakstad 5 mndr Vestvågøy 4 mndr (skolebassengene) Vågan 6 mndr (Henningsvær skole) Øksnes 3-6 mndr Moskenes 4-6 mndr 17

18 Årsaken til de lange periodene med stengning er åpenbar den dårlige kommunale økonomien. Høye strømpriser de siste par årene har ikke gjort situasjonen enklere, og intensiv bruk av anleggene øker behovet for vedlikehold. Svømmebassenger er relativt kompliserte anlegg og kostnadskrevende både å bygge og vedlikeholde. Svært mange av de aktuelle anleggene er bygd med spillemidler. I de generelle vilkårene for tilskudd fra spillemidlene heter det bl a: Anleggseier har plikt til å holde anlegget åpent for idrettslig aktivitet i 40 år fra ferdigstillelse av anlegget. Dette innebærer plikt til å drive på årsbasis eller, for idretter som har faste sesonger, på sesongbasis. Dersom anlegget blir midlertidig stengt for 3 måneder eller mer, plikter anleggseier på forhånd å orientere departementet. Denne plikten påhviler også kommunen. Departementet har rett til å sette vilkår for slik midlertidig stengning av anlegget. Det er således grunn til å sette et spørsmålstegn ved den praksis som er innført i mange kommuner med stenginger over 3 måneder eller mer. Det er grunn til å tro at de færreste orienterer departementet om dette på forhånd, men da anleggseierne ikke ble spurt om dette, skal en være forsiktig med å trekke for bombastiske konklusjoner. 9. Driftsbudsjetter Da svak kommunal økonomi oppgis som årsak til at mange bassenger holdes stengt langt ut over det som burde være naturlig, skulle man tro at informasjonen om driftskostnader og inntekter var lett tilgjengelige. Men svært mange anleggseiere har latt dette spørsmålet stå ubesvart eller har sagt noe sånt som at driften av bassenget inngår i driftsbudsjettet for skolen. Det er derfor ikke mulig å presentere noen samlet oversikt over driftskostnader og inntekter for de 90 bassengene. Vi har imidlertid summert de tallene som er ført opp på registreringsskjemaene, og da kommer vi opp i en sum på 15 mill kroner i netto driftskostnader pr år. Ønsker 18

19 man mer nøyaktige tall, vil det nok være nødvendig å gå en ny runde med kommunene. 19