Tilstandsrapport 2012

Transkript

1 Tilstandsrapport 2012 Grunnskolen Smøla kommune - Øy i et hav av muligheter

2 Forsidebilde: Fra ungdomsskolens forestilling "Let's entertain you". Foto: Wigdis Wollan. Side 2

3 Innhold 1. Forord Innledning Organisering og mål Organisering Overordna utviklingsmål Voksenopplæring Skolebygningene Hovedområder og indikatorer Elever og undervisningspersonale Elevorganisering Antall elever og lærerårsverk Lærertetthet Tilpassa opplæring og spesialundervisning Læringsmiljø Trivsel med lærerne Mobbing på skolen Faglig veiledning Mestring Faglig utfordring Resultater Nasjonale prøver lesing 5. trinn Nasjonale prøver regning 5. trinn Nasjonale prøver i engelsk 5. trinn: Nasjonale prøver i lesing ungdomstrinn Nasjonale prøver regning ungd. trinn Nasjonale prøver engelsk ungd. trinn Karakterer - matematikk, norsk og engelsk Grunnskolepoeng Gjennomføring Overgangen fra grunnskole til VGO Skolevurdering System for oppfølging (internkontroll) Konklusjon Side 3

4 1. Forord Opplæringslovens pålegger skoleeier å ha et helhetlig kvalitetssikringssystem som sikrer at skolen oppfyller de krava til undervisning som blir gitt i opplæringslova. Som en del av oppfølgingsansvaret skal det utarbeides en årlig rapport om tilstanden i grunnskoleopplæringa, knytta til læringsresultat, frafall og læringsmiljø. Den årlige rapporten skal drøftes av skoleeier, dvs. kommunestyret. Tilstandsrapporten er en skolefaglig rapport som i hovedsak bygger på data fra nasjonale kvalitetsundersøkelser. Den omfatter ikke statistiske opplysninger, økonomi, kompetanseutvikling, sykefravær m.m. som blir rapportert via kommunens ordinære styringssystem/årsrapport. Dette er fjerde året det legges fram en tilstandsrapport for grunnskolen i Smøla kommune. Rapporten skal gi øverste skoleeier, kommunestyret, tilgang til viktige data og målinger slik at en vurdering av kvaliteten i Smølaskolen skal være mulig. Samtidig er det viktig å bruke prosessen rundt denne rapporten som et grunnlag for refleksjon i skolesamfunnet som kan være med på å heve kvaliteten i den opplæring som blir gitt. Det har de seinere årene vært lagt stor vekt på nasjonale målinger knyttet til elevresultater og til læringsmiljøet, og Utdanningsdirektoratet har laget et verktøy for å gjøre disse målingene mer helhetlige og mer tilgjengelige for skoleeier. Målingene er tenkt som et viktig redskap for å få et grunnlag for kvalitetsvurdering av skolen, og derigjennom være et verktøy for å forbedre skolen som læringsarena. Det har vært store diskusjoner om dette redskapet tar fokuset for mye mot den faglige utviklinga til eleven, og bort fra lærerplanens generelle del der det også legges vekt på en del ikkemålbare oppgaver som skolen har: Å legge til rette for at elevene skal ha en menneskelig vekst og sikre at skolen ivaretar hele mennesket. Derfor finner vi grunn til igjen å minne om dette todelte mandatet som skolen har, nemlig å legge til rette for god læring og ferdighetsutvikling, samtidig som vi utvikler elevenes ferdigheter som gode samfunnsborgere som bidrar til å utvikle fellesskapet. Vi må ikke stille disse mandatene opp mot hverandre. Vi ønsker å skape en god skole for elevene på Smøla, og å gi dem basisferdigheter og kunnskaper som de kan ta med seg ut i den store verden, hvor det enn måtte være. Samtidig vil vi at våre elever skal ha et trygt og godt læringsmiljø, der det er rom for utfoldelse, lek og personlig utvikling på alle plan i den tida vi har ansvaret for dem. Barndommen må ikke kun bli sett på som et sted for den framtidige voksne, men som en tid som er viktig i seg selv. Dette er ei målsetting som alle ansatte i skolen på Smøla samarbeider for å oppfylle. Magne Gjernes rådgiver/skolefaglig ansvarlig Side 4

5 2. Innledning De resultatene som presenteres er kommuneresultater. Flere skoler har så små årskull at det ikke er mulig å offentliggjøre resultater uten at disse kan spores til enkeltelever. Vi ser det heller ikke hensiktsmessig å rangere skoler i forhold til hverandre. Det viktigste er at den enkelte skolen og skoleeier bruker datamaterialet i arbeidet for å gjøre skolen bedre. Resultatene fra undersøkelsene drøftes ved den enkelte skole, i tillegg til at de drøftes mellom skolefaglig ansvarlig og enhetsleder i rektormøter. Det er rektor som har ansvaret på den enkelte skole, mens skolefaglig ansvarlig har ansvar for at dette blir gjort. Hver skole har en egen ressursgruppe som støtter rektor i arbeidet med analysen, og som er viktige medspillere i skolenes systemiske utviklingsarbeid. Også PPT Ytre Nordmøre er en støttespiller i dette arbeidet. Smøla kommune har som en del av sitt kvalitetsvurderingsarbeid laget en rutine for utviklingsarbeid, der rådgiver og rektor drøfter skolenes satsingsområder. Tiltakene på den enkelte skole skal gå inn som satsinger i skolens virksomhetsplan. I tillegg til de undersøkelsene som presenteres her, gjennomfører skolene et betydelig kartleggingsarbeid på flere årstrinn og fag. Blant annet gjennomføres årlig obligatoriske nasjonale kartlegginger i lesing trinn og i regning og tallforståelse trinn. Disse kartleggingene vurderes og drøftes etter egen fastsatt mal i ressursgruppene. Det er imidlertid viktig at skolene har et helhetlig utviklingsarbeid også tuftet på lærerplanens generelle del, og ikke låser sin innsats ensidig mot resultater av nasjonale målinger. Det gjennomføres nasjonale prøver, undersøkesler og eksamener til ulike tider i kalenderåret slik: TYPE TESTER, EKSAMENER, KARTLEGGINGER, UNDERSØKELSER Elevundersøkelse 7. og 10. trinn Foreldreundersøkelsen (hvert 2. år) Nasjonal kartlegging i leseferdighet trinn, 5. trinn og 7. trinn Nasjonal kartlegging tall- og regneforståelse 2. og 3. trinn Nasjonale prøver i lesing, engelsk og regning 5. trinn, 8. trinn og 9. trinn Eksamen for elever på 10. trinn Nasjonal kartleggingsprøve i engelsk 3. trinn (nytt fra 2011) Nasjonale kartleggingsprøver i leseferdighet trinn Nasjonale kartleggingsprøver i tallforståelse og regneferdighet 2. og 3. trinn JAN FEB MAR APR MAI JUN JUL AUG SEP OKT NOV DES Side 5

6 3 Organisering og mål 3.1 Organisering Fra og med 1. august 2009 fikk Smøla ny skolestruktur. Alle barneskolene i Smøla ble organisert som en enhet, enheten Barneskoler, med en felles enhetsleder/rektor med kontorsted i hovedsak på Nordsmøla skole. I k-sak 13/09 ble det vedtatt at Nordsmøla skole skal være felles skolested for Veiholmen og Nordsmøla skolekretser. Smøla Ungdomsskole ble fra samme dato etablert som egen enhet med enhetsleder/rektor i nybygget på Bakkamyra. 3.2 Overordna utviklingsmål Overordna utviklingsmål for grunnskolene i Smøla Utviklingsmåla skal legge føringer på de prioriteringer som skolene skal arbeide etter. Måla vil være styrende for alle forhold som berører elevenes læringsmiljø, tilgang på hjelpemidler, opplevelse av tilpasset opplæring, faglige utfordringer og organisering. Hvert hovedmål vil ha sine delmål og indikatorer på god praksis. Den enkelte skole skal så med utgangspunkt i overordnede mål og indikatorer bryte ned delmålene og definere sine tegn på god praksis innafor valgte tiltak. Utviklingsmål 1 - Sikre at alle elever har et godt læringsmiljø - Delmål 1: Bygge et fysisk og psykososialt miljø som fremmer helse, trivsel og læring Side 6

7 Tegn på god praksis: elevene får fysisk aktivitet hver dag elevene får være mye ute i løpet av skoledagen elevene blir møtt med respekt av de ansatte elevene føler seg inkludert i skolefellesskapet elevene har god medinnflytelse i drifta av skolen elevene føler seg trygge foresatte blir møtt med respekt og forståelse både foreldre og elever uttrykker at skolens tiltak for å fremme helse, trivsel og læring er tilfredsstillende Delmål 2: Skape verdibevisste, samfunnsengasjerte og læringsorienterte elever Tegn på god praksis: elevene har innflytelse på utarbeiding av egen læringsplan, gjennomføring og evaluering skolen bevisstgjør elevene på demokratiske prinsipper skolen legger til rette for elevrådsarbeid og nyttiggjøre seg elevrådets innspill Delmål 3: Styrke kompetansen i skolen Tegn på god praksis: det er uttrykt at skolen i stor grad har god faglig og pedagogisk kompetanse skolen legger til rette for faglig kompetanseheving skolens ansatte utviser god og tydelig klasseledelse skolen setter av ressurser til erfaringsutveksling, refleksjon og skoleutvikling Delmål 4: Styrke kvalitetsvurderinga i læringsmiljøet Tegn på god praksis: skolen kan dokumentere bruk av det nasjonale kvalitetsvurderingssystemet, brukerundersøkelser, ekstern og intern vurdering i bestrebelsene etter å imøtekomme målsettinga Utviklingsmål 2 - Sikre god individuell oppfølging av den enkelte elev - Delmål 1: Utvikle og ta i bruk tilpassede læreplaner for alle elevene Tegn på god praksis: Side 7

8 læreplanene til elevene har tilpassede læringsmål det kan dokumenteres at eleven lærer dialogen mellom elev, foresatte og lærer er god PPT og skolen arbeider systemrettet i sin tilpasning for særskilt krevende elever Utviklingsmål 3 - I stor grad benytte digitale hjelpemidler i undervisninga Delmål 1: Dataverktøyet skal være et naturlig hjelpemiddel i opplæringa for alle elever Tegn på god praksis: elevene følger opplæringa i henhold til Plan for bygging av digital kompetanse. dataverktøyet er en naturlig og integrert del i alle fag valgt pedagogisk plattform omfatter alle elever 3.3 Voksenopplæring Smøla kommune har lagt all voksenopplæring under Smøla Nærings- og kultursenter KF. Nærings- og kultursenteret gir opplæring på følgende lovpålagte oppgaver: Grunnskoleopplæring for voksne, spesialundervisning for voksne og norskopplæring for voksne innvandrere med rett og plikt (familiegjenforente). I tillegg gis det tilbud om norskopplæring for voksne innvandrere uten rett (arbeidsinnvandrere) og basiskompetanse i arbeidslivet (BKA-kurs). Grunnskoleopplæring og spesialundervisning reguleres av Opplæringsloven, kap. 4A, mens norskopplæring reguleres av Introduksjonsloven. Per dato er det ikke undervisning på grunnskolenivå. Det har tidligere gjennomført grunnskoleopplæring i engelsk. Dette skoleåret er det fattet vedtak om spesialundervisning. Side 8

9 4 Skolebygningene Nordsmøla skole: Nordsmøla skole ble bygget i Høsten 2008 ble barnehagen samlokalisert med skolen, og skole og barnehage fikk felles personalrom. Samtidig ble administrasjonens kontorer flyttet slik at administrasjonen har nær tilknytning til personalrom, møterom og barnehagens administrasjon. Høsten 2009 ble deler av skolebygningen renovert, med ny SFO-avdeling, renovering av skolekjøkken og formingsavdeling, samt utvidelse og renovering av arbeidsrommene til personalet. Skolen har fire ganske store klasserom, stor gymsal som også har fungert som samfunnshus med anretningskjøkken, skolebibliotek, aktivitetsrom for kunst og håndverk, skolekjøkken som også brukes som klasserom, og tre grupperom avsatt til elever med spesielle behov. Skolebygningen bærer preg av å være fra midten av 1970-tallet, selv om skolen har vært godt tatt vare på. Det ble montert nytt ventilasjonsanlegg i deler av bygget i Videre vil det være et behov for solavskjerming på noen klasserom. Flere tiltak står på kommunens vedlikeholdsplan. Renholdet har vært, og er, svært godt. Uterarealet er stort og variert, men har stort behov for opprustning. Deler av utearealet er avskjermet med eget gjerde for sambruk for barnehage, skole og SFO. Deler av dette utearealet mangler drenering. I 2011 ble busslomme/ankomstområde utbedret, og en fikk ei tryggere og bedre løsning med universell utforming. En stor fotballbane ble opprustet av FAU rundt Uteområdet er for det meste tilrettelagt for ballspill, med egen fotballbane. Det kunne med fordel ha vært et mer variert uteleketilbud. Innsmøla skole: Den eldste delen av Innsmøla skole er fra 1980, den nyeste fra I den eldste delen er det gymsal, kunst- og håndverksrom, bibliotek og ett klasserom. Klasserommene (tre på ca. 50 m 2 og ett på omlag 90 m 2 ) er lyse og trivelige, og ventilasjonen fungerer godt. Skolen har tre grupperom avsatt til elever med spesielle behov, et bra SFO-rom og et romslig og funksjonelt bibliotek. Uteområdet er variert, med mulighet for ulike aktiviteter. Renholdet er bra. I forbindelse med at barnehagen ble samlokalisert med skolen høsten 2007, ble antall rom redusert, men med en ny, lys korridor. Klasserommet i gammelfløya ble koplet til ventilasjonsanlegget i bygget fra 1997, og biblioteket ble rusta opp. Det ble også montert varmepumper i en del større rom. Også Innsmøla skole har en del slitasjeskader og behov for vedlikehold av bygningsmassen, skifte av punkterte ruter og asfaltering. Bakkamyra skole: Skolen er bygd i to etapper. Den eldste sto ferdig i 1959, og neste byggetrinn er fra I 1991 ble det påbygd ny fløy i flukt med den gamle bygningen der biblioteket er i dag. Etter en vannlekkasje ble første etasje utbedret, og Brattvær barnehage ble samlokalisert med skolen. I dag bruker barneskolen et klasserom i den gamle fløya, samt bibliotek og skolekjøkken. Resten av klasseromma er i det som tidligere var administrasjonsbygningen. Denne delen av bygningen har et ganske stort renoveringsbehov. I forbindelse med omorganisering av grunnskolen i Smøla ble det pusset opp Side 9

10 kontor for avdelingsleder/enhetsleder. Personalrom fikk renovert en vegg. Det ble skifta vinduer på sørvestveggen i Ellers har det ikke vært utført særlig renovering siden bygningen var ny. Bakkamyra skole har fem klasserom, datarom, skolebibliotek, aktivitetsrom for kunst- og håndverk sammen med ungdomsskolen, skolekjøkken sammen med ungdomsskolen, ett grupperom og stor gymsal og svømmehall. Skolen har også SFO-avdeling som brukes som grupperom. Det er også tatt i bruk nok et rom i gammelbygninga til musikkrom. Bakkamyra skole har den eldste bygningsmassen, og det er et stort behov for vedlikeholdsarbeid på det meste av bygningsmassen. Behova er beskrevet i forbindelse med revidering av vedlikeholdsplana. Også her er det sterkt behov for å få bedret ventilasjonssystemet, som fungerer dårlig for deler av bygningsmassen. Ett klasserom og ett grupperom er ikke knytta til ventilasjonsanlegg. Smøla ungdomsskole Ungdomsskolen holder til i det som tidligere var lokalene til Smøla videregående skole. Dette bygget ble ferdigstilt i Bygningsmassen holder god standard, og står ikke forean store vedlikeholdsoppgaver. Skolen ble i sin tid bygd for færre elever enn det ungdomsskolen har i dag. Det innebærer at ungdomsskolen har hatt en noe trangbodd tilværelse, med klasserom som ikke var tiltenkt såpass store elevgrupper. Kroppsøvingsavdelinga funger godt, med gymsal og svømmehall som brukes sammen med barneskolen. Når det gjelder kunst- og håndverksavdelinga, ser en at det vil være et visst behov for oppgradering. Naturfagavdelinga er oppgradert på utstyrssida i fjor. Side 10

11 5 Hovedområder og indikatorer 5.1 Elever og undervisningspersonale Elevorganisering Fra og med 1. august 2009 ble grunnskolen i Smøla organisert i to enheter, enheten barneskoler, og enheten ungdomsskole. Enheten barneskoler består av Bakkamyra skole, Innsmøla skole og Nordsmøla skole, som er 1-7- skoler. Enheten ungdomsskole er Smøla ungdomsskole, som er en 8-10-skole. Bakkamyra skole er en tredelt barneskole med 41 elever og 4.90 lærerårsverk unntatt administrasjonsressurs klasse med 17 elever er sammenholdt, med styrking/tolærer i 9 timer. 3. og 4. klasse med 11 elever er sammenholdt, med styrking/tolærer i 2 timer og 7. klasse med 14 elever er sammenholdt, med styrking/tolærer i 6 timer. Timer avsatt til spesialundervisning er holdt unna denne oversikten. Bakkamyra skole administrerer også minoritetsspråkopplæringa for alle elevene i grunnskolen i Smøla. Nordsmøla skole er en femdelt barneskole med 88 elever med 9,92 lærerårsverk unntatt administrasjonsressurs. 1. og 2. kl. med 18 elever er sammenholdt, med styrking/tolærer i 8 timer. 3. og 4.kl. med 25 elever er sammenholdt, med styrking/tolærer i 9 timer. 5. kl. er egen klasse med 11 elever, med styrking/tolærer i 4 timer. 6. kl. er egen klasse med 23 elever, med styrking/tolærer i 6 timer. 7. kl. er egen klasse med 11 elever, uten styrking/tolærer. Timer avsatt til spesialundervisning er holdt unna denne oversikten. Innsmøla skole er en tredelt barneskole med 30 elever og 4,52 lærerårsverk unntatt administrasjonsressurs. 1. og 2. klasse med 9 elever er sammenholdt, med styrking/tolærer i 4 timer. 3. og 4. klasse med 7 elever er sammenholdt, med styrking/tolærer i 6 timer. 5. og 6. klasse med 12 elever er sammenholdt, med styrking/tolærer i 7 timer. Timer avsatt til spesialundervisning er holdt unna denne oversikten. Smøla barneskole har skoleåret 2012/13 enkeltvedtak på totalt 93 lærertimer (360 % lærerstilling) og 718 % assistentstillinger. Side 11

12 Skole/år 1. år 2. år 3. år 4. år 5. år 6. år 7. år Bakkamyra 17 elever 11 elever 14 elever Innsmøla 9 elever 7 elever 12 elever 0 Nordsmøla 18 elever 25 elever 11 elever 23 elever 11 elever Tabell 1 Dagens organisering i barneskolen Smøla ungdomsskole Smøla ungdomsskole er fulldelt med 82 elever og 8,05 lærerårsverk unntatt administrasjonsressurs. Skolen er fulldelt med slik fordeling: 8. klasse: 28 elever. Klassen er delt/styrket i 4 t/u. 9. klasse: 27 elever. Klassen er delt/styrket i 9 t/u. 10. klasse: 27 elever. Klassen er delt/styrket i 8 t/u. Smøla Ungdomsskole har skoleåret 2012/13 enkeltvedtak på totalt 37 t/u, tilsvarende ca. 160 % lærerstilling og med en assistentressurs på 220 %. I deler av disse timene undervises det i grupper. Side 12

13 5.1.2 Antall elever og lærerårsverk Antall elever Indikatoren opplyser om tallet på elever som er registrert ved grunnskoler per 1. oktober det aktuelle skoleåret. Indikatoren omfatter barn og unge som etter opplæringsloven 2-1 har rett og plikt til grunnskoleopplæring, og som får denne opplæringen ved en grunnskole. Tallene omfatter ikke voksne elever som får grunnskoleopplæring. Årsverk for undervisningspersonale Indikatoren viser sum årsverk for undervisningspersonalet. Summen inkluderer beregnede årsverk til undervisning og beregnede årsverk til annet enn undervisning. Årsverkene er beregnet ved å dividere årstimer på årsrammen. Det er benyttet 741 timer på barnetrinnet og 656 timer på ungdomstrinnet. I denne indikatoren inngår følgende delskår: Årsverk til undervisning. Smøla kommune skoleeier Fordelt på periode Offentlig Alle Begge kjønn Grunnskole Indikator og nøkkeltall Tallet på elever Årsverk for undervisningspersonale 29,6 28,5 29,2 27,8 28,4 27,7 26,8 27,2 28,0 Vurdering Elevtallet har gått ned de seineste åra, noe som også har gjenspeilet antall lærerårsverk. For inneværende skoleår er elevtallet noe mindre, mens lærerårsverk har steget noe. Kommunen har i perioden som er målt ovenfor også hatt ei skolestrukturendring, der Veiholmen skole og Nordsmøla skole er slått sammen. Smøla kommune har fortsatt et ganske høgt lærerårsverk pr elev og skole sammenliknet med de andre kommunene i Møre og Romsdal. Samtidig er det verdt å merke seg at skolen har fått pålagt en del ekstra oppgaver gjennom sentrale føringer, som leksehjelp, fysisk aktivitet og økt timetall i barneskolen. Side 13

14 5.1.3 Lærertetthet Lærertetthet trinn Indikatoren viser gjennomsnittlig lærertetthet på trinn ned på skolenivå. Lærertetthet beregnes med utgangspunkt i forholdet mellom elevtimer og lærertimer, og gir informasjon om størrelsen på undervisningsgruppen. Indikatoren inkluderer timer til spesialundervisning og til andre lærertimer som tildeles på grunnlag av individuelle elevrettigheter. Lærertetthet trinn Indikatoren viser gjennomsnittlig lærertetthet på trinn ned på skolenivå. Lærertetthet beregnes med utgangspunkt i forholdet mellom elevtimer og lærertimer, og gir informasjon om størrelsen på undervisningsgruppen. Indikatoren inkluderer timer til spesialundervisning og til andre lærertimer som tildeles på grunnlag av individuelle elevrettigheter Lokale mål I norsk skole var det grunnleggende organisasjonsprinsippet inntil juni 2003 inndeling i klasser etter alder. Etter dette ble klasse erstattet med "gruppe", og klassestyrer erstattet med "kontaktlærer". Opplæringsloven 8-2 sier det slik: I opplæringa skal elevane delast i klassar eller basisgrupper som skal vareta deira behov for sosialt tilhør. For delar av opplæringa kan elevane delast i andre grupper etter behov. Til vanleg skal organiseringa ikkje skje etter fagleg nivå, kjønn eller etnisk tilhør. Klassane, basisgruppene og gruppene må ikkje vere større enn det som er pedagogisk og tryggleiksmessig forsvarleg. Klassen eller basisgruppa skal ha ein eller fleire lærarar (kontaktlærarar) som har særleg ansvar for dei praktiske, administrative og sosialpedagogiske gjeremåla som gjeld klassen eller basisgruppa og dei elevane som er der, mellom anna kontakten med heimen. Hva som er "pedagogisk og tryggleiksmessig forsvarleg", er ikke nærmere definert, og bestemmelsen setter ingen grenser for hva som er en forsvarlig gruppestørrelse slik det ble gjort tidligere. I forbindelse med lovvedtaket presiserte imidlertid Stortinget (Rundskriv F-18-03): Stortinget ber Regjeringen gjennom tilsynsordningen påse at oppheving av delingstallet ikke blir brukt som sparetiltak. Klassedelingstallet skal ligge til grunn som minstenivå for ressurstildeling også etter at bestemmelsen om klassedeling er opphevet. Hva som er pedagogisk forsvarlig må derfor vurderes i den aktuelle sammenhengen, og vil f.eks. kunne avhenge av elevsammensetningen, der både individuelle og kollektive egenskaper og aldersblanding tillegges vekt. Den enkelte skole skal utøve et profesjonelt skjønn. Videre vil også temaet det gis opplæring i, hva slags arbeidsform som benyttes og de fysiske rammebetingelsene være av betydning. Vurderinga vil derfor kunne variere over tid. Smøla kommune legger som hovedregel - til grunn for lærertettheten de gamle klassedelingsreglene som tidligere var beskrevet i 5 i Lov om grunnskolen. Elevtallet skulle i følge disse reglene ikke være over 12 elever med fire årskull eller mer i klassen, 18 elever med tre årskull og 24 elever med to Side 14

15 årskull i klassen. I klasser som ikke er sammenslått, var maks elevtall i barneskolen 28 elever, og 30 elever i ungd omsskolen. Smøla kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Offentlig Alle Beggekjønn Periode Grunnskole Illustrasjonener hentet fra Skoleporten Vurdering Smøla kommune har fortsatt god lærerdekning i barneskolen. Dette kan ha noe sammenheng med at vi har små skoler, med mange sammenholdte klasser, uten at det kan være hele svaret. Gjennom sentrale føringer ligger det ei utfordring om at en skal ha større lærertetthet i de nederste klassene for å kunne sette inn tiltak så tidlig som mulig. Dette er muliggjort gjennom en større lærertetthet på barneskolen enn i ungdomsskolen. En ressursbruk med mange enkeltvedtak vil kunne "låse" ressursene i svært stor grad, og hindre en nødvendig fleksibilitet tild et beste for elevene. Det økte lokale handlingsrommet i forhold til klassedelingssystemet skal skape større pedagogisk fleksibilitet og brukes til å realisere tilpassa opplæring, og slik sikre at skolen til enhver tid kan sette inn ressursene der de trengs. For ungdomsskolen er lærertetthe ten mindre, tett oppunder det nasjonale nivået. Side 15

16 5.2 Tilpassa opplæring og spesialundervisning Tilpassa opplæring gjelder alle elever. Retten til tilpassa opplæring kan ivaretas innenfor ordinær undervisning eller i form av spesialundervisning. I dag er det vanligere å oppfatte spesialundervisning som en støtte som gis til barn, unge eller voksne som har behov for ekstra hjelp, uavhengig av hvor eller i hvilken form den gis. Opplæring er et viktig område for å utvikle et tilgjengelig samfunn, og skole og opplæring må være tilgjengelig for alle, slik at det gir alle gode muligheter for læring og utvikling ut fra egne forutsetninger. I skolens regelverk er inkluderende opplæring, likeverdig opplæring og tilpassa opplæring lagt til grunn som overordna prinsipp for opplæringa. I Opplæringsloven står det at opplæringa skal tilpassast evnene og føresetnaden hjå den enkelte eleven, lærlingen og lærekandidaten. Dette danner grunnlaget for tilpassa opplæring, og skal komme til uttrykk i hele virksomheten i skolen. Det krever at alle sidene ved opplæringa, som lærestoff, arbeidsmåter, organisering og læremidler, blir lagt til rette med tanke på de ulike forutsetningene som elevene har. Gjennom god tilpasning av vanlig undervisning skal en så langt råd er, søke å gi alle elever et godt utbytte av opplæringa. En viss tilpasning av undervisninga må derfor forventes av den enkelte lærer i enhver klasse, uten tilførsel av ekstra ressurser eller særskilte støttetiltak. Som ledd i tilpasninga av vanlig undervisning bør skolen iverksette tiltak uten at det foreligger en sakkyndig utredning, og innenfor skolens ordinære ressursrammer. Spesialundervisning innebærer en tilpasning av opplæringa som blant annet kan omfatte avvik fra innholdet i Læreplanverket for Kunnskapsløftet. Opplæringslovens 1-3 gir ikke elevene rett til tilpassa opplæring, mens 5-1 i den samme loven gir elevene en indivduell rettighet knytta til spesialundervisning der en elev ikke har, eller kan få, tilfredsstillende utbytte av det ordinære opplæringstilbudet: Elevar som ikkje har eller som ikkje kan få tilfredsstillande utbytte av det ordinære opplæringstilbodet, har rett til spesialundervisning. I vurderinga av kva for opplæringstilbod som skal givast, skal det særleg leggjast vekt på utviklingsutsiktene til eleven. Opplæringstilbodet skal ha eit slikt innhald at det samla tilbodet kan gi eleven eit forsvarleg utbytte av opplæringa i forhold til andre elevar og i forhold til dei opplæringsmåla som er realistiske for eleven. Elevar som får spesialundervisning, skal ha det same totale undervisningstimetalet som gjeld andre elevar, jf. 2-2 og 3-2. (Oppl.l. 5-1) Innslagspunktet for når det skal fattes vedtak om spesialundervisning, ligger i at eleven ikke har, eller ikke kan få, et tilfredsstillende utbytte av det ordinære opplæringstilbudet. Definisjonen av hvem som kan eller ikke kan få tilfredsstillende utbytte av den ordinære opplæringa, reiser spørsmål om hvordan ordinær opplæring skal betraktes, og hvilke krav det er naturlig å stille til tilpasning innenfor ordinær opplæring. Gjennom PPT Ytre Nordmøre er Smøla kommune med i et prosjekt som skal se på omfang, organisering og konsekvenser av bruken av spesialundervisning i PPT Ytre Nordmøres nedslagsfelt. Prosjektet har fått navnet Rett diagnose, feil medisin?, med utgangspunkt i at det i medlemskommunene har vært en betydelig økning i antall enkeltvedtak om spesialundervisning i de seineste årene. Prosjektet ønsker å se på om elevene får den mest hensiktsmessige opplæringa, og om vi bruker spesialpedagogiske tiltak i tråd med elevenes behov for god læring. Side 16

17 Det er i denne sammenhengen verdt å merke seg at 5-1 er en sikringsbestemmelse for elever med særskilte behov. Det er derfor svært viktig å sikre elevenes rettigheter gjennom en kontinuerlig og gjennomgripende vurdering/evaluering av kvaliteten på både spesialundervisninga og den tilpassa opplæringa i skolen. I Smøla har vi derfor de seineste åra arbeidet med å forbedre både de enkeltvedtakene som blir fattet, og den individuelle opplæringsplanen (IOP) som blir laget på grunnlag av dette vedtaket. Videre har vi gått grundigere inn i drøftinga av innholdet i halvårsrapportene som utarbeides med grunnlag i IOP. Samtidig er det viktig å se på den generelle ressurstilgangen som blir gitt til skolen, slik at vi sikrer at det er nok ressurser til at skolen kan gi tilstrekkelig og god tilpassa opplæring. Historisk oversikt over lærertimer pr. uke til spesialpedagogiske tiltak: Uketimer til styrking/deling Uketimer til spesialundervisning Vurdering Diagrammene over viser at det er en stor bruk av assistenttimer ved skolene i Smøla. For inneværende skoleår har denne økt med ca. 75 assistenttimer eller med 30 % i forhold til fjoråret. Totalt blir det brukt 309 assistenttimer, der ca 85 % brukes som del av et enkeltvedtak. Skolene på Smøla bruker om Side 17

18 lag 1,3 assistenttime pr. elev. Dette er langt høyere i de andre kommunene som er med i PPTsamarbeidet. Det er kjent at bruken av assistenter har økt over hele landet de siste årene. Viktige spørsmål knyttet til assistentbruken vil være: - Brukes assistentene i samsvar med intensjonen i det spesialpedagogiske vetaket? - Brukes assistentene til elever med fysisk funksjonshemming, til å skape struktur rundt barn med konsentrasjonsvansker og/eller til tett oppfølging av elever med atferdsvansker? - Gir assistentbruken god nok pedagogisk kvalitet? Disse og andre viktige spørsmål knyttet til spesialundervisninga har vært gjenstand for drøfting og gjennomgang i et fellesprosjekt i regi av PPT Ytre Nordmøre. Det er nå en gjennomgang av bruk av spesialpedagogisk bruk ved alle skolene i Smøla for å sikre at en har en riktig bruk av spesialpedagogiske tiltak. Side 18

19 5.3 Læringsmiljø Om Læringsmiljø Alle elever og lærlinger skal inkluderes og oppleve mestring. Skoleeiere og skoleledere er pålagt å gjennomføre Elevundersøkelsen for elever på 7. og 10. trinn og Vg1. Et utvalg av spørsmålene i Elevundersøkelsen er satt sammen til indekser som ligger i Skoleporten. Resultatene fra Elevundersøkelsen vises i en egen rapportportal. I tilstandsrapporten er disse læringsmiljøindekser obligatoriske: trivsel mobbing på skolen faglig veiledning mestring faglig utfordring Trivsel med lærerne Lokale mål Utviklingsmål 1: Sikre at alle elever har et godt læringsmiljø. Delmål 1: Bygge et fysisk og psykososialt miljø som fremmer helse, trivsel og læring Tegn på god praksis: elevene får fysisk aktivitet hver dag elevene får være mye ute i løpet av skoledagen elevene blir møtt med respekt av de ansatte elevene føler seg inkludert i skolefellesskapet elevene har god medinnflytelse i drifta av skolen elevene føler seg trygge foresatte blir møtt med respekt og forståelse både foreldre og elever uttrykker at skolens tiltak for å fremme helse, trivsel og læring er tilfredsstillende Indeksen viser elevenes trivsel med lærerne knyttet til fag og i hvilken grad elevene opplever at lærerne er hyggelige. Skala: 1-5. Høy verdi betyr positivt resultat. Side 19

20 Smøla kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Fordelt på periode Offentlig Trinn7 Beggekjønn Grunnskole Illustrasjonener hentet fra Skoleporten Smøla kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Fordelt på periode Offentlig Trinn10 Beggekjønn Grunnskole Illustrasjonener hentet fra Skoleporten Side 20