Små forskjeller Praktiske erfaringer fra drift av passiv hus viser at den totale energi bruken ligger ubetydelig under lav energi boliger
|
|
- Bente Bjørnstad
- 2 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Små forskjeller 14 Tekst: Christer Harrysson, professor i byggteknik ved Ôrebro universitet. Praktiske erfaringer fra drift av passiv hus viser at den totale energi bruken ligger ubetydelig under lav energi boliger med avtrekks varmepumpe, skriver professor Christer Harrysson i denne artikkelen. Hus bygges på mange ulike måter. Noen av disse er bedre enn andre med tanke på innemiljø, energianvending og livssykluskostnader. Energisparingspotensialet i boliger er betydelig, omtrent 50 prosent i så vel nye som eksisterende hus. Erfaringer viser at man spesielt bør unngå: Store glassflater som medfører komfortforstyrrelser samt økede varme- og kjølebehov med høyere effektog energianvendelse. Kompliserte løsninger for varme og ventilasjon, for eksempel balansert ventilasjon med liten energibesparing og forurensingsfare, samt gulvvarme som kan være både energisløsende og svakt regulert. Kollektiv måling og debitering av energi- og vannanvendelse i boligblokker. Nye svenske hus oppføres som hovedalternativ: passivhus og lavenergihus med avtrekksvarmepumpe for boligoppvarming og varmevann. Tabell 1 viser noen tekniske forskjeller mellom de to alternativene. FAKTA: Avtrekksvarmepumpene Avtrekksvarmepumper for bygningsoppvarming og varmtvann er undersøkt. Pumpene som inngår i dataene er fra midten av åttitallet fram til ca De vanligste fabrikatene er Nibe, IVT, Elektrostandard og CTC. Fra 2008 tillater svenske forskrifter (BBR) elvarme i hus i klimasone III maks 4,5 kw for 130 kvadratmeter store hus, + 25 W/m2 utover dette. Fra 2010 har blant andre Nibe produkter som klarer disse effektkravene Utføringskrav Passivhusene krever spesiell utdanning av prosjektører, byggere og brukere. Dette gjelder spesielt for å bygge tett. Så vel talsmenn som større hus- og byggforetak er skeptiske til at man generelt kan oppfylle så høye kvalitetskrav i en stor og geografisk spredd organisasjon. Lavenergihus med avtrekks-varmepumpe har i prinsippet blitt brukt siden midten av 1980-tallet og vist seg å være fabrikatuavhengige og ikke stille særskilte krav til prosjektører, byggere og brukere. Energibruk Bygningers totale energibruk i driftsfasen utgjøres av delposter for bygningsoppvarming, varmevann, bygningselektrisitet og husholdningselektrisitet. Vanskeligheter foreligger ofte med å tolke og sammenligne ulike opplysninger når det ikke er tydelig angitt om man angir den totale energibruken eller bare noen av delpostene, figurene 1 og 2. Vanlige serieproduserte småhus har i gjennomsnitt en total energibruk på kwh/m2 år og boligblokker omtrent 50 prosent høyere. Praktiske erfaringer viser imidlertid at begge hovedalternativene, passivhus og lavenergihus med fralufts-varmepumpe, har omtrent samme totale energibruk i driftsfasen beløpende til cirka 80 kwh/m2 år. Subtraherer man husholdningselektrisiteten med 25 kwh/m2 år står 55 kwh/m2 år igjen til bygningsoppvarming, varmevann og bygningselektrisitet, som er på nivå med Bovärkets krav for eloppvarmede boliger. Tilleggsenergi med el eller fjernvarme? De fleste nye småhus har elvarme og de fleste nye boligblokker har fjernvarme. Et visst motsetningsforhold råder mellom energisparende hus og energisparende
2 FIGUR 1: Totalt energiforbruk for vanlige småhus ifølge SCB, lavenergihus (god lösning) med avtrekksvarmepumpe i forhold til passivhusområdene Lindås och Glumslöv. 15 tilførselssystem. Stor uenighet råder om hva som er best, el eller fjernvarme. En del anser passivhus som upassende i fjernvarmeområder av økonomiske grunner, som blant annet skyldes betydelige kulverte tap med flere titalls prosent i området med sparsom bebyggelse. Andre mener at vindkraftbasert elvarme er en holdbar løsning. Boligoppvarming medfører uansett et temperaturavhengig effektbehov og vindkraften har utilstrekkelige effektressurser for å kunne klare oppvarming ved lave utetemperaturer. Dessuten er elenergi den mest høyverdige energiformen. Flere risikofaktorer Passivhus har større risiko for byggskader og problemer med innemiljø. Risikoer og ulemper med passivhus er blant annet: Høyere effekt- og energibehov samt kraftig økning i innetemperaturer om våren, sommeren og høsten på grunn av store glassflater. Økt energiforbruk på grunn av større distribusjonstap med installasjoner plassert i klimaskallet. Kombinert varme- og ventilasjonssystem. Større innetemperaturvariasjoner og minsket gratisvarmeutnytting med en sentralt plassert termostat i ventilasjonsaggregatet, som ikke har muligheter for å oppnå en individuell temperaturfordeling verken i ett- eller toetasjeshus. Helseproblemer for beboerne med kanalisert tilluft og luftvarme på grunn av forurensende kanalsystem og vekslere samt lavfrekvent støy. Vedlikeholdskostnadene er betydelige for kanalrensning, filterbytte etc. Økt risiko for fukt og muggproblem i klimaskallets ytre partier på grunn av større isolasjonstykkelse på grunn av økt risiko for overtrykk inne ved balansert ventilasjon. Minsket uttørkingseffekt av klimaskallet ved tykkere isolering. FAKTA: Referanser Harrysson, C (2009). Variationer i energianvändning och innemiljökvalitet hos flerbostadshus med olika tekniska lösningar. Erfarenheter och rekommendationer. Örebro universitet, Akademin för Naturvetenskap och Teknik, Nr 5, Juni 2009, Örebro (Rapporten finns som pdf-fil: under Nyheter). Jansson, U (2008). Nya passivhus i Sverige. Väg- och Vattenbyggaren nr 5/2008, Stockholm. Ruud, S & Lundin, L (2004). Bostadshus utan traditionellt uppvärmningssystem - resultat av två års mätningar. Sveriges Tekniska Forskningsinstitut, SP Rapport 2004:31, Borås. ISBN , ISSN SCB (2007). Bostads- och byggnadsstatistisk årsbok Statistiska Centralbyrån, Örebro. ISBN
3 16 FIGUR 2: Lindås energiforbrukets delposter og total innkjøpt el for toetasjes rekkehus på 120 m 2. Kilde: Ruud, S & Lundin, L (2004). Økt fuktbelastning av klimaskallet på grunn av utførelsesbrister. Jo tykkere isoleringen er desto mindre er energibesparingen av den siste centimeteren, det vil si at marginalnytten minsker. Økt isolasjonstykkelse Livssyklusanalyse av yttervegger med trepanel og mineralullsisolering med tykkelsene 290 og 490 mm viser at forskjellen i total energianvendelse for bygningers hele livslengde (50 år) er mindre enn 2 prosent. Det oppveier trolig ikke for de ulemper som ytterligere 200 mm mineralullsisolering medfører. Større veggtykkelser gir økt risiko for byggskader og problemer med innemiljø, som nevnt ovenfor, mindre inneoverflate eller større ytteroverflate med økt tomt, og grunnleggingskostnader samt høyere transportkostnader, hovedsakelig på grunn av større materialmengder og fraktvolumer ved fabrikkproduksjoner som store blokker eller væskeelement etc. Dessuten er produksjonen av mineralull ikke fri fra miljøpåvirkning. Ikke minst avgis store mengder CO2 når for eksempel diasas smeltes med koks for å kunne spinnes til steinull. Kostnader Data finnes som sier at passivhus koster cirka SEK mer per leilighet/småhus med tiltak som sparer cirka 5000 kwh/år sammenlignet med tradisjonelt utførte hus. Annen data som nevnes er cirka 10 prosent høyere produksjonskostnad. Det er usikkert om alle merkostnader inngår i disse dataene. Små forskjeller Passivhus stiller spesielle krav til prosjekterende, byggere og brukere for at man i praksis skal nå beregnede kvaliteter. Praktiske erfaringer viser at den totale energibruken i driftsfasen ligger rundt 80 kwh/ m2 år, ubetydelig under lavenergialternativet med avtrekks-varmepumpe. Livssyklusanalyse for økning av isoleringen i yttervegger fra 290 til 490 mm viser en energigevinst med drøyt en prosent ved livslengde på 50 år. Nevnte energigevinster oppveier ikke de økede risikoene for byggskader, problemer med innemiljø og den miljøpåvirkning som produksjonen gir opphav til. PARAMETER HOVED- ALTERNATIV VEGGISOLERING MINERALULL MM VENTILASJON VARMESYSTEM GJENVINNING REGULERING AV VARMETILFØRSEL KRAV TIL UTFØRELSE Spesielle, særlig for tetthet PASSIVHUS 430 FT c Mangler vvx b En sentral termostat LAVENERGI- HUS 300 F d radiatorer a FVP e Radiatortermostat Fabrikatuavhengig Anm. a. Golvvarme øker den totale energibruken i driftsleddet med %. b. vvx = ventilasjonsvarmeveksler c. FT = balansert ventilasjon (fralufts-/tilluftsventilasjon) d. F = avtrekksventilasjon e. FVP = luft til vann-varmepumpe for oppvarming og varmtvann
4 Er du på jakt etter fagfolk i VVS-bransjen? Stilling ledig-annonser fungerer i Norsk VVS! Blant lesere finner du fagpersoner som rådgivende ingeniører, driftsingeniører, konsulenter og ventilasjon- entreprenører. 17 Alle stillingsannonser i bladet legges ut på og er inkludert i prisen. Ønsker du å få med en stillingsannonse i Norsk VVS, ta kontakt med Vigdis Melin Thoresen Telefon: e-post:
5 Små forskjeller: Lavenergihus med avtrekksvarmepumpe bruker omtrent like lite energi som passivhus, her fra Glumslöv, hevder svensk professor. Foto: Paroc. 18 Skeptisk til balansert ventilasjon Det er grunn til å tvile på både balansert ventilasjon og byggebransjens evne til god utførelse av passivhus, mener Christer Harrysson. Tekst: Hilde Kari Nylund Professoren kommer med flere påstander om risikofaktorer ved passivhus, og Norsk VVS utfordret ham på flere av dem: Høyere effekt- og energibehov på grunn av store glassflater: Det er vel for det første ikke unikt for passivhus? For det andre krever jo passivhus ekstremt gode vinduer, som skal hindre store energitap? Jo større glassareal, desto større effekt- og energibehov. Passivhus utformes vanligvis med ekstremt store glassflater. Passivhusforkjempere har en overdreven tro på vinduets betydning for bygningsoppvarmingen. Det er riktig at også andre hus kan ha store glassareal, men kanskje ikke like vanlig. I de siste årene har til og med noen forkjempere innsett ulempene ved store glassareal, for eksempel Hans Eek, svarer Christer Harrysson. Helseproblemer knyttet til kanalisert tilluft: Nå har det i praksis blitt påbudt med balansert ventilasjon i alle nye boliger i Norge, så hva skiller passiv- og lavenergihus fra andre typer boliger med ventilasjon? Er ikke energikravene funksjonskrav, det vil si at det er mulig å utforme husene på ulike måter? Slik er det i Sverige. Passivhus har vitterlig alltid balansert mekanisk ventilasjon, mens lavenergihusene ofte har avtrekksventilasjon og radiator eller gulvvarme. Mange fagfolk innen boligforvaltningen så vel som forskere har i media framhevet betydelige risikofaktorer ved balansert ventilasjon og store vedlikeholdskostnader, sier Harrysson. Hva skiller passivhus fra andre boliger med balansert ventilasjon i forhold til økt risiko for fukt- og muggproblemer? Større risiko for overtrykk inne relativt ute for balansert ventilasjon sammenlignet med avtrekksventilasjon. Avtrekksventilene tilsmusses raskere (luftmengden avtar raskere) enn tilluftsventilene. Med andre ord er risikofaktorene for overtrykk og fuktkonvensjon i klimaskjermen større. Mange poengterer jo nettopp at passivhus gir godt inneklima, selvfølgelig forutsatt at de er riktig utført. Mener du at byggebransjen ikke har kompetanse til å bygge passivhus? Flere store bedrifter oppgir at man har vanskeligheter med å garantere en bra utførelse på ulike steder i en stor organisasjon. Spesielle kontroller og utdanning må til. Stiller ikke lavenergihus også strengere krav til utførelse? Jo, spesielt når man har balansert ventilasjon og luftvarme. Det er jo veldig vanskelig å styre luft. Passivhus med luftvarme er en løsning med større risiko enn vanlige hus.
6 Du henviser til at total energibruk ligger rundt 80 kwh/ m 2 år fra praktisk erfaring. Hvor mange boenheter er disse tallene fra? Og hvor mange driftsår? 2-3 års driftsdata, ca 100 boenheter. Tallene er basert på informasjon fra SP, Hans Eek, Glumsløv, Ulla Janssons licenciatavhandling. Hvor stort er datagrunnlaget for lavenergihusene? Et par hundre. Alle energidataene er gjennomsnittsverdier, det vil si de inkluderer både høy- og lavforbrukere/ beboervaner. INNSIKT Hvilke distribusjonstemperaturer for luft gjelder for løsningene du beskriver som fordelaktige? «Lavtemperatur»-system ifølge svenske forskrifter maksimalt 50 grader framtemperatur. Har du vurdert andre typer tekniske installasjoner enn du de du beskriver som fordelaktige? Min og flere andres oppfatning er at man bør velge avtrekksvarmepumpe i nye hus, bergvarme og jordvarme i eldre hus. Et annet hovedspørsmål er, som jeg skriver, om man skal velge elektrisk varme eller fjernvarme. 19 Kommentar til studier av innemiljø? Dessverre finnes ingen ordentlige studier av innemiljøet i passivhus. Det er i Sverige nettopp som Jørn Stene i Cowi sier i Norsk VVS: «alle» vil ha passivhus, men ingen vil evaluere de husene som er bygget, sier Harrysson. K-Flex Skandinavia AS er et selskap eiet av L Isolante K-FLEX, Italia. Selskapet er en ledende global aktør innen isolasjon av elastomer og har i dag 12 fabrikker verden over. Vi er i stadig vekst og trenger flere nøkkelpersoner. I første omgang er vi ut etter en oppsøkende salgs- og informasjonsmedarbeider i Norge for salg av teknisk isolering. Har du kremmerånd og bakgrunn fra VVS-sektoren, eller fra øvrig byggebransje, er dette kanskje din store mulighet. Du vil bli en sentral del av organisasjonen med arbeidsoppgaver som hovedsakelig vil innebære salg og presentasjon av våre hovedprodukter. Vi er ute etter en målrettet og resultatorientert person, som kan møte våre kunder med profesjonalitet og en positiv holdning. Hvis du allerede har arbeidet noen år i bransjen, men ønsker større utfordringer og suksessmuligheter, er det absolutt en fordel. Alternativt har du en annen relevant bakgrunn kombinert med salgserfaring fra VVSsektoren. Vi holder til på Ulven i Oslo, men stillingen er å betrakte som landsdekkende. Høres dette interessant ut så ta kontakt med Stein Pettersen på telefon for en uforpliktende samtale.
Velbygde serieproduserte hus uten luftvarme og tykkisolering er best
INNSIKT Undersøkelse viser sjokkerende høyt energibruk i nye småhus og passivhus: Velbygde serieproduserte hus uten luftvarme og tykkisolering er best Teoretisk sett er det ingen grenser for hvor energigjerrig
PRAKTISKE ERFARINGER MED MILJØTILTAK OG KOSTNADER KLIMAX FROKOSTSEMINAR Kjetil Kronborg, siv.ing. REINERTSEN - SEKSJON ENERGI & TEKNIKK
PRAKTISKE ERFARINGER MED MILJØTILTAK OG KOSTNADER KLIMAX FROKOSTSEMINAR Kjetil Kronborg, siv.ing. REINERTSEN - SEKSJON ENERGI & TEKNIKK 7.6.2011 www.reinertsen.no Pres foredragsholder KJETIL KRONBORG Siv.ing.
Konsekvenser av nye energiregler Hva betyr egentlig de foreslåtte nye energikravene? Inger Andresen, Professor NTNU
Konsekvenser av nye energiregler Hva betyr egentlig de foreslåtte nye energikravene? Inger Andresen, Professor NTNU Hoved endringer fra TEK'10 1. Hovedkrav: Beregnet netto energibehov, reduksjon: Boliger
www.dahl.no EFFEKTBEHOV
EFFEKTBEHOV Varmebok 1 Effektbehov Vi må vite byggets største effektbehov for å bestemme hvor stor oppvarmingskilden skal være. Eksempler på oppvarmingskilder er: dobbeltmantlet bereder, varmepumpe, oljekjele,
RØA MILJØBOLIGER www.roamiljoboliger.no. ved FREDERICA MILLER, arkitekt GAIA-OSLO AS. www.gaiaarkitekter.no
RØA MILJØBOLIGER www.roamiljoboliger.no ved FREDERICA MILLER, arkitekt GAIA-OSLO AS. www.gaiaarkitekter.no BIDRAG TIL GLOBAL OPPVARMING GAIA-Oslo as Bærekraftig Arkitektur og Planlegging NORGES UTSLIPP
Tekniske installasjoner i Passivhus.
. Øivind Bjørke Berntsen 06.11.2011 siv.ing. Øivind B. Berntsen AS Agder Wood 1 NS 3700 Passivhusstandard. (bolig) Sintef rapport 42: Kriterier for passivhus. Yrkesbygg 06.11.2011 siv.ing. Øivind B. Berntsen
17.11.2009 STRATEGISK CO2/ENERGI PLANLEGGING KLIMAGASSKILDER I BYGGENÆRINGEN: CO2 NØYTRAL BYGNINGSKONSTRUKSJON
STRATEGISK CO2/ENERGI PLANLEGGING Bydelen Kronsberg, Hannover 25% REDUKSJON av CO2-utslippene til en normal bydel. planlagt og bygget for det meste i årene 1992-1998. Virkemidler: 1. strengere bygningskrav,
BRUK AV FJERNVARME I PASSIVHUS
BRUK AV FJERNVARME I PASSIVHUS ERFARINGER FRA TRONDHEIM Årsmøte i Norsk Fjernvarme 2014 Lillehammer 3.-4. Juni Åmund Utne 2 3 4 Miljøbyen Granåsen, områdebeskrivelse Planareal er 88,5 daa. Areal for boliger
Er lufttette hus farlige for helsen?
Er lufttette hus farlige for helsen? BYGNINGSFYSIKK OG INNEKLIMA I PASSIVHUS-BOLIGER Erik Algaard RIF-godkjent rådgiver i bygningsfysikk Hva skiller passivhus fra andre nye hus som tilfredsstiller teknisk
Erfaringer med passivhus et systematisk overblikk
Passivhus Norden, Trondheim 22. 23. oktober 2012 Erfaringer med passivhus et systematisk overblikk Michael Klinski, Åshild Lappegard Hauge, Tor Helge Dokka, Sidsel Jerkø 1 Prosjektanalyser 4 dybdeanalyser
Revisjon av energikrav i TEK 2007. Konsekvenser for maxit Leca
Revisjon av energikrav i TEK 2007 (hovedsakelig 8-2 Energibruk) Konsekvenser for maxit Leca Håndverksmur AS - medlemsmøte 23-25. mars 2007, Bergen v /John Christian Forester, Murhusavd. maxit as 1 Tidsplan:
TEK 15 - innspill fra Norconsult
TEK 15 - innspill fra Norconsult Åpent innspillsmøte om nye energiregler i 2015 Thon Hotel Opera 29. august 2013 Ingrid Hole, Vidar Havellen og Sylvia Skar 1. PUNKTER VI ER ENIGE I Vi er enige i Lojal
Hindrer fjernvarme passivhus?
Hindrer fjernvarme passivhus? Teknobyen studentboliger passivhus Foto: Visualis arkitektur Bård Kåre Flem, prosjektsjef i SiT Tema i dag Passivhus hvorfor Kyoto pyramiden Lover/forskrifter krav og plikt
Frederica Miller Gaia-Oslo as
Er passivhus egentlig et godt alternativ? Er passivhus en løsning på klimautfordringene? Bør det ikke åpnes for flere veier til målet om bærekraftig arkitektur? Frederica Miller Gaia-Oslo as FORSLAG OM
Frydenhaug skole. Fra passivhus til nesten Frudenullenergi
Fra passivhus til nesten Frudenullenergi Drammen Eiendom KF Frydenhaug skole Frydenhaug skole Et miljøbygg med varmepumpe og solfanger i et vakkert samspill som produserer det grønne gull Godt inneklima
Ref: Tor Helge Dokka og Michael Klinski, SINTEF Byggforsk 2010
Myhrerenga Borettslag, Skjedsmo Ref: Tor Helge Dokka og Michael Klinski, SINTEF Byggforsk 2010 Nøkkelinformasjon Byggherre: Myhrerenga Borettslag/USBL Arkitekt: Arkitektskap Rådgivende VVS: Norconsult
NOTAT V-04 Oslo den 11.november 2014 o:\prosjekter\273-bøler skole, bygningsfysikk\2 utgående korresp\n-04.docx
Siv ing Netteberg AS Rådgivende ingeniør i VVS- og klimateknikk NOTAT V-04 Oslo den 11.november 2014 o:\prosjekter\273-bøler skole, bygningsfysikk\2 utgående korresp\n-04.docx 273 Bøler skole Bygningsfysikk
RØA MILJØBOLIGER
RØA MILJØBOLIGER www.roamiljoboliger.no ved FREDERICA MILLER arkitekt GAIA-OSLO AS. www.gaiaoslo.no BIDRAG TIL GLOBAL OPPVARMING GAIA-Oslo as Bærekraftig Arkitektur og Planlegging NORGES UTSLIPP AV CO2
Eksempel på passivhuskonsept for en trehusleverandør
Norsk bygningsfysikkdag 25.november 2008, Oslo Eksempel på passivhuskonsept for en trehusleverandør Trine D. Pettersen, Mesterhus Norge Hva er Mesterhus Mesterhus Lavenergi (2004) Bygd ca. 600 lavenergiboliger
Rehabilitering etter passivhuskonseptet: Myhrerenga Borettslag,Skedsmo
Rehabilitering etter passivhuskonseptet: Myhrerenga Borettslag,Skedsmo Arkitekt Michael Klinski Sintef Byggforsk SINTEF Byggforsk 1 15 km nordøst for Oslo SINTEF Byggforsk 2 Slik var det.. Bygget i 19681970
Ombygging til moderne bruk Bygningsfysikk. Pål Kjetil Eian, Norconsult AS
Ombygging til moderne bruk Bygningsfysikk Pål Kjetil Eian, Norconsult AS 1 Hva er bygningsfysikk? Kunnskapen om de fysiske prosessene knyttet til varme-, luft- og fukttransport i en bygning (fysikkens
Energikilder og varmeløsninger i passivhus kan vi gjøre det enklere og billigere? Tore Wigenstad, Skanska
Energikilder og varmeløsninger i passivhus kan vi gjøre det enklere og billigere? Tore Wigenstad, Skanska CASE: Finstad Park, Ski TEK10 -> Lavenergi -> Passivhus CASE: Finstad Park, Ski TEK10 -> Lavenergi
1.1 Energiutredning Kongsberg kommune
PK HUS AS SETRA OVERORDNET ENERGIUTREDNING ADRESSE COWI AS Kongens Gate 12 3611 Kongsberg TLF +47 02694 WWW cowi.no INNHOLD 1 Bakgrunn 1 1.1 Energiutredning Kongsberg kommune 1 2 Energibehov 2 2.1 Lavenergihus
INTENSJON KRAV TILTAK
PASSIVHUS INTENSJON KRAV TILTAK Dr.ing. Tore Wigenstad, SINTEF Byggforsk PASSIVHUS INTENSJON KRAV TILTAK PROBLEMSTILLING: PASSIV - AKTIV PROBLEMSTILLING: PASSIV - AKTIV PASSIV AKTIV PASSIV AKTIV 15 kwh/m
Energibruk TEK 8-2. TEK Helse og miljø - Energibruk 1
Energibruk TEK 8-2 Byggverk med installasjoner skal utføres slik at det fremmer lavt energi- og effektbehov som ikke overskrider de rammer som er satt i dette kapittel. Energibruk og effektbehov skal være
SVANEMERKET BOLIG. Miljømerking Norge
SVANEMERKET BOLIG Miljømerking Norge Et nytt hjem er på mange måter en ny start. En mulighet til å se fremover. Frem mot en hverdag full av muligheter. Og du vil ha en bolig som er en trygg ramme rundt
SIMIEN Evaluering passivhus
Evaluering mot NS 3700 Varmetapsramme Energiytelse Minstekrav Luftmengder ventilasjon Samlet evaluering Resultater av evalueringen Bygningen tilfredstiller kravet for varmetapstall Bygningen tilfredsstiller
Kriterier for Passivhus og Lavenergiboliger
Kriterier for Passivhus og Lavenergiboliger - Møte arbeidsgruppa 23 mai 2008 - Tor Helge Dokka & Inger Andresen SINTEF Byggforsk AS 1 Bakgrunn Tysk Standard Årlig oppvarmingsbehov skal ikke overstige 15
Varmesystemer i nye Energiregler TEK
Varmesystemer i nye Energiregler TEK muligheter for å se/e krav 3l dimensjonerende temperatur f.eks. 60 grader hvor stor andel skal omfa/es av kravet 3l fleksible løsninger mulige kostnadsbesparelser ved
Kunnskap fra. Jens Petter Burud, Hans Martin Sivertsen, Åge Rødde Trondheim 21. oktober 2012
Jens Petter Burud, Hans Martin Sivertsen, Åge Rødde Trondheim 21. oktober 2012 Passivhus Energitak svarende Passivhus nivå Hvorfor Passivhusnivå? Virkning av tak på miljø og drift Passivbygg Et bygg nesten
Rehabilitering av Myhrerenga borettslag
Lavenergiløsninger Tema boliger Bergen, 23. februar 2010 Arkitekt Michael Klinski SINTEF Byggforsk Rehabilitering av Myhrerenga borettslag Med bidrag fra Ingvild Røsholt og Louise Halkjær Pedersen, Arkitektskap
Hva er et Lavenergi- og Passivhus?
Hva er et Lavenergi- og Passivhus? Niels Lassen Rådgiver energi og bygningsfysikk Multiconsult AS 12.01.2010 Innføring om Passivhus Innføring om Lavenergihus prns 3700 og dokumentasjon Noen eksempler på
SIMIEN Evaluering passivhus
Evaluering mot passivhusstandarden Varmetapsramme Energiytelse Minstekrav Luftmengder ventilasjon Samlet evaluering Resultater av evalueringen Bygningen tilfredstiller kravet for varmetapstall Bygningen
Lønnsom rehabilitering etter passivhuskonseptet: Myhrerenga borettslag, Skedsmo
Frokostmøte Bærum, 20. januar 2010 Arkitekt Michael Klinski SINTEF Byggforsk Lønnsom rehabilitering etter passivhuskonseptet: Myhrerenga borettslag, Skedsmo 1 Hva er et passivhus? Tysk definisjon: Komfortabelt
Hva er miljøprogrammering?
Hva er miljøprogrammering? - Prosessen gjennom et prosjekt - Hvordan fastsette miljømål? - Hvordan forankre og integrere miljømålene? Siv.ing ing.. Katharina Th. Bramslev Premisser for miljøprogrammet
Flexit boligventilasjon
Flexit boligventilasjon Nå får du opp til 20 000 kr i tilskudd fra Enova for ettermontering av balansert ventilasjon! A FOR ET SUNT INNEMILJØ Hvorfor ventilere? Du er sikkert nøye med hva barna spiser,
Hybrid ventilasjon. Hybrid ventilasjon godt inneklima og energieffektive løsninger
Hybrid ventilasjon Vår visjon: BSI As skal være en ledende systemintegrator og bistå markedet med de beste løsninger for å oppnå bærekraftige bygg med de mest energieffektive løsninger og dokumentert godt
NS 3031 kap. 7 & 8 / NS-EN 15603
NS 3031 kap. 7 & 8 / NS-EN 15603 Niels Lassen Rådgiver energi og bygningsfysikk Multiconsult AS Kurs: Nye energikrav til yrkesbygg 14.05.2008 Disposisjon Energiytelse og energisystemet for bygninger NS
Godt å vite før du anskaffer en varmepumpe
Godt å vite før du anskaffer en varmepumpe Informasjon, tips og gode råd for installasjon av varmepumpe. Vi vil dele vår kunnskap med deg Å bytte varmesystem er et stort inngrep i ditt hus, og medfører
STADIONKVARTALET ENERGIFORSYNING
Oppdragsgiver Vestaksen Mjøndalen stadion AS 2012-11-30 STADIONKVARTALET ENERGIFORSYNING NOTAT Oppdrag Kunde Notat nr. Til Mjøndalen Stadion Regulering Vestaksen Eiendom AS Elektro_1_rev_2 Morten Hotvedt
Energikonsept for oppgradering av Nordre Gran borettslag i Oslo
Passivhus Norden, Trondheim 22. 23. oktober 2012 Energikonsept for oppgradering av Nordre Gran borettslag i Oslo Michael Klinski, Peter G. Schild, Karine Denizou 1 Nordre Gran BRL 7 blokker fra 1977-79
Om varmepumper. Hvorfor velge varmepumpe til oppvarming? Varmepumper gir bedre inneklima
Om varmepumper Hvorfor velge varmepumpe til oppvarming? Ved å benytte varmepumpe til oppvarming utnyttes varme som er tilført fra solen og lagret i jord, fjell, luft og vann. En varmepumpe henter varme
SLIK FÅR DU GODT INNEKLIMA ETTER OPPUSSING DEL 3: ETTERMONTERING AV VENTILASJON I SMÅHUS
SLIK FÅR DU GODT INNEKLIMA ETTER OPPUSSING DEL 3: ETTERMONTERING AV VENTILASJON I SMÅHUS Hvorfor skal et hus ha ventilasjon Prosessen der luft byttes ut Mindre fukt CO2 Lukt Illustrasjon: Flexit 2 23.11.2017
Kjøpsveileder Balansert ventilasjon i boliger. Hjelp til deg som skal kjøpe balansert ventilasjon.
Kjøpsveileder Balansert ventilasjon i boliger Hjelp til deg som skal kjøpe balansert ventilasjon. Balansert ventilasjon i boliger Ventilasjon er viktig og nødvendig for å sikre godt inneklima i boliger.
1 Innledning Energi og effektbehov Krav til energiforsyning i TEK Fjernvarme... 5
Oppdragsgiver: Bragerhagen AS Oppdrag: 533715 Engene. Reguleringsplan. Temautredninger Del: Dato: 2014-05-22 Skrevet av: Lars Bugge Kvalitetskontroll: Espen Løken ENERGILØSNINGER ENGENE 100 INNHOLD 1 Innledning...
UTKAST Foreløpige innspill fra NBBL til nye energiregler i TEK15 -
Oslo, 15. november 2013 UTKAST Foreløpige innspill fra NBBL til nye energiregler i TEK15 - Det vises til Direktoratet for Byggkvalitet (DiBK) sitt arbeid med nye energiregler i TEK basert på Rambølls rapport:
Oppgradering til passivhusstandard bygningsfysikk. Ingrid Hole, Norconsult AS
Oppgradering til passivhusstandard bygningsfysikk g y Ingrid Hole, Norconsult AS Eksempel energibudsjett (TEK) Netto energibehov: Energipost gp Boligblokk Kontorbygg Romoppvarming 37,5 27,9 Ventilasjonsvarme
ENERGIEFFEKTIV BEHOVSSTYRT VENTILASJON KLIMA ENERGI OG MILJØ. Fremtidens byggenæring Onsdag 8. januar 2014 VKE www.vke.no v/ Mats Eriksson
ENERGIEFFEKTIV BEHOVSSTYRT VENTILASJON KLIMA ENERGI OG MILJØ Fremtidens byggenæring Onsdag 8. januar 2014 VKE www.vke.no v/ Mats Eriksson 1 NYE ENERGIKRAV TEK10 Nye energikrav 2015 Passivhusnivå Nye energikrav
Fjernvarmedagene 2012
Fjernvarmedagene 2012 Norsk fjernvarme Gardermoen 2012-10-25 Lavenergibygninger med lavtemperaturvarme av Rolf Ulseth SINTEF / NTNU 4. generasjons fjernvarmesystemer! Hva er det? Det er fjernvarmesystemer
Fra passivhus til plusshus Frokostmøte Bergen, 26. mai 2010 Magnar Berge, Høgskolen i Bergen
Fra passivhus til plusshus Frokostmøte Bergen, 26. mai 2010 Magnar Berge, Høgskolen i Bergen Agenda Definisjoner Prosjektmål Prosjekteringsprosess Status nå Byggetekniske løsninger Energiresultater Definisjoner
Varmetapsbudsjett. Energiytelse Beskrivelse Verdi Krav
-14 OPPDRAG Nye Frogner Sykehjem RIV OPPDRAGSNUMMER 832924/832925 OPPDRAGSLEDER Ove Thanke OPPRETTET AV Marthe Bihli DATO S-35 Strateginotat passivhus Vedlagt passivhusberegning. Dette som et resultat
SIMIEN Evaluering lavenergihus
Resultater av evalueringen Evaluering mot passivhusstandarden Varmetapsramme Bygningen tilfredstiller kravet for varmetapstall Energiytelse Bygningen tilfredsstiller krav til energiytelse Minstekrav Bygningen
Passivhusstandarden NS 3701
Thor E. Lexow, 11. september 2012 Passivhusstandarden NS 3701 - INNHOLDET I STANDARDEN - HVORDAN DEN SKILLER SEG FRA TEK10 - HVORDAN SKAL STANDARDEN BRUKES Norsk Standard for passivhus yrkesbygninger Omfatter
Driftskonferansen 2011 Color Fantasy 27-29.September
Driftskonferansen 2011 Color Fantasy 27-29.September Brødrene Dahl,s satsing på fornybare energikilder Hvilke standarder og direktiver finnes? Norsk Standard NS 3031 TEK 2007 med revisjon 2010. Krav om
Energieffektivisering
REHABILITERING OG BUNDET ENERGI Eksisterende bærekonstruksjon beholdes og regnes dermed ikke inn i bundet energi Bevisst valg av tilførte materialer Ved å gjenbruke feks fasadeglass til innvendige skillevegger
Skifte av vinduer ga tettere hus
Sverre Holøs, Skifte av vinduer ga tettere hus 1 Disposisjon Starrmyra, en representant for rehabiliteringspotensialet Oppgraderingstiltak: vindusskifte Oppfølging og forskerspørsmål Målinger og observasjoner
Nullutslipp er det mulig hva er utfordringene? Arne Førland-Larsen Asplan Viak/GBA
Nullutslipp er det mulig hva er utfordringene? Arne Førland-Larsen Asplan Viak/GBA Nullutslippsbygg Ingen offisiell definisjon «Null klimagassutslipp knyttet til produksjon, drift og avhending av bygget»
Revisjon av Teknisk Forskrift 2007
Revisjon av Teknisk Forskrift 2007 Nye energikrav Gunnar Grini STATENS BYGNINGSTEKNISKE ETAT BAKGRUNN Soria Moria-erklæringen Kyotoforpliktelsene Svakheter i dagens krav Ønske om forenkling EU-direktiv
NORDIC INVERTER. Modell 12 FR-N LUFT/LUFT PRODUKTFAKTA
PRODUKTFAKTA NORDIC INVERTER Modell 12 FR-N LUFT/LUFT En ny generasjon luft/luft varmepumper. Toppresultater i Forbrukerrapportens varmepumpetest 2006. Mer effektiv, stillegående og nytt smalere design.
SIMIEN Evaluering passivhus
Evaluering mot NS 3701 Varmetapsramme Energiytelse Minstekrav Luftmengder ventilasjon Samlet evaluering Resultater av evalueringen Bygningen tilfredstiller kravet for varmetapstall Bygningen tilfredsstiller
Kurs i prosjektering og bygging av passivhus. Tema: Ventilasjon
Kurs i prosjektering og bygging av passivhus Tema: Ventilasjon Kurs i prosjektering og bygging av passivhus Tema: Ventilasjon Kurs i prosjektering og bygging av passivhus 2 Innhold Krav til ventilasjonsanlegget
Drammen Eiendom KF. Hyggelig å være her. Teknisk leder Geir Andersen Drammen Eiendom KF.
Hyggelig å være her. Teknisk leder Geir Andersen Drammen Eiendom KF. DRAMMEN EIENDOM KF Kommunens eiendomsforvalter Eier 360.000 m2 21 Skoler 25 Barnehager 7 Bo - servicesentre 3 Idrettsbygg 2 Isbaner
HVOR SER VI DE VANLIGE FEIL OG MANGLER
HVOR SER VI DE VANLIGE FEIL OG MANGLER Kjell Petter Småge Daglig leder/energikultivator «Gamle» men gode referanser Energispareprisen 2011 Nytt hovedkontor for Sparebank1 SMN Byggherreombud: EvoTek AS
Resultater av evalueringen
Evaluering mot NS 3701 Varmetapsramme Energiytelse Minstekrav Luftmengder ventilasjon Samlet evaluering Resultater av evalueringen Bygningen tilfredstiller kravet for varmetapstall Bygningen tilfredsstiller
Boligventilasjon praktiske problemer Kristoffer Polak Standard Norge
praktiske problemer Kristoffer Polak Standard Norge Presentasjon på NiO fagmøte, 8. februar. 2012, Kristoffer Polak Standard Norge 2 Å lage boligventilasjon er Ikke en enkel oppgave Det er en vanskeligere
SIMIEN Evaluering passivhus
Evaluering mot NS 3701 Varmetapsramme Energiytelse Minstekrav Luftmengder ventilasjon Samlet evaluering Resultater av evalueringen Bygningen tilfredstiller kravet for varmetapstall Bygningen tilfredsstiller
Revisjon av Teknisk Forskrift 2007
Revisjon av Teknisk Forskrift 2007 Nye energikrav STATENS BYGNINGSTEKNISKE ETAT Hovedpunkter nye energikrav i TEK 07 Gjennomsnittlig 25 % lavere energibehov i alle nye bygg Cirka 40 % innskjerpelse av
SIMIEN Evaluering passivhus
Evaluering mot NS 3701 Varmetapsramme Energiytelse Minstekrav Luftmengder ventilasjon Samlet evaluering Resultater av evalueringen Bygningen tilfredstiller kravet for varmetapstall Bygningen tilfredsstiller
Hva er et miljøbygg? Hvor har vi vært, hvor er vi og hvor skal vi? Energidagen Trondheim 2017
Hva er et miljøbygg? Hvor har vi vært, hvor er vi og hvor skal vi? Energidagen Trondheim 2017 Ole Aksel Sivertsen Markedssjef Bygg og energisystem Enova SF Livskraftig forandring veien mot lavutslippssamfunnet
Revisjon av Teknisk Forskrift 2007
Revisjon av Teknisk Forskrift 2007 Nye energikrav STATENS BYGNINGSTEKNISKE ETAT Hovedpunkter nye energikrav i TEK 07 Gjennomsnittlig 25 % lavere energibehov i alle nye bygg Cirka 40 % innskjerpelse av
Bygg kompakt og godt isolert
Bygg kompakt og godt isolert Kan solutnyttelse kompensere for dårlig isolering? Isolasjonsprodusentenes forening 10. mai 2007 Michael Klinski Husbanken Region øst 12. mai. 2007 1 Lav energibruk i praksis
VENTILASJON VENTILASJON
32 VENTILASJON VENTILASJON Stikkordregister Blås opp en plastpose og legg den i fryseren. Etter en kort stund er posen full av dugg og vanndråper. Vannet kommer ikke ut fordi det ikke finnes ventilasjon.
Passiv klimatisering
Passiv klimatisering - Betong med fortrinn som energisparer i bygg - Tor Helge Dokka SINTEF Arkitektur og byggteknikk 1 Disposisjon Passiv/naturlig klimatisering, hva og hvorfor Utnyttelse av tung bygningsmasse/betong/termisk
SIMIEN Evaluering lavenergihus
Evaluering mot NS 3700 Varmetapsramme Energiytelse Minstekrav Luftmengder ventilasjon Samlet evaluering Resultater av evalueringen Bygningen tilfredstiller kravet for varmetapstall Bygningen tilfredsstiller
(3) Småhus i dette kapittelet omfatter enebolig, to- til firemannsbolig, rekkehus og kjedehus.
TEK 10 - Engergi Byggteknisk forskrift eller TEK 10 som den vanligvis benevnes, inneholder de viktigste reglene for utførelse av bygning. Den gjelder for bygninger som er påbegynt etter 1.7.10. Det gjelder
De 5 mest effektive tiltakene for deg som bor i bolig bygd etter 1987
nyere bolig bygd etter 1987 Energisparing for deg som bor i en ny bolig Fremtidens energiløsninger gode å leve med BOLIG bygd etter 1987 De 5 mest effektive tiltakene for deg som bor i bolig bygd etter
Myhrerenga borettslag. passivhus- konseptet. VVS-dagene 2010. Lillestrøm, 21. oktober 2010. Michael Klinski, Tor Helge Dokka.
VVS-dagene 2010 Lillestrøm, 21. oktober 2010 Michael Klinski, Tor Helge Dokka SINTEF Byggforsk Myhrerenga borettslag rehabiliterer etter passivhus- konseptet t SINTEF Byggforsk 1 Energi i boliger i Norge
ENERGIBEREGNINGER FERRY SMITS, M.SC. MRIF
ENERGIBEREGNINGER FERRY SMITS, M.SC. MRIF Ill.: TOBB Nye Boliger ENERGIBEREGNINGER PRAKTISKE EKSEMPLER Metoder Seksjoner, soning og bygningskategorier Arealberegninger Oppbygging energiberegning i simien
Hva er et Lavenergi- og Passivhus?
Hva er et Lavenergi- og Passivhus? Niels Lassen Rådgiver energi og bygningsfysikk Multiconsult AS 12.02.2010 Innføring om Passivhus Innføring om Lavenergihus prns 3700 og dokumentasjon Noen eksempler på
Energianalyse av lavenergiboliger Trolldalslia 35 A,B,C,D. Studenter: Linn Borgersen, Doris Poll Bergendoff, Jan Raanes, Per Atle Aanonsen
Energianalyse av lavenergiboliger Trolldalslia 35 A,B,C,D Studenter: Linn Borgersen, Doris Poll Bergendoff, Jan Raanes, Per Atle Aanonsen Universitet i Agder, Grimstad 29 Mai 2009 1 Vi vil ta for oss:
Energioppgradering: Fra behov og argumenter til realisering. Hva er suksesskriteriene for vellykket rehabilitering?
Energioppgradering: Fra behov og argumenter til realisering. Hva er suksesskriteriene for vellykket rehabilitering? 2013 04 09 Anne Gunnarshaug Lien, Seniorrådgiver SINTEF Byggforsk Bedre energistandard
Sparebank1 Midt-Norge Om systemene og erfaring etter 5 års drift
Sparebank1 Midt-Norge Om systemene og erfaring etter 5 års drift Jens Petter Burud Direktør for Teknologi og Utvikling Energi i Bygg 10.4.2015 2 External / Internal / Confidential s fagområder Varme og
Høringsforslag om nye energikrav i bygg - TEK 15
Høringsforslag om nye energikrav i bygg - TEK 15 Innspill fra VVS-Foreningen NORSK VVS Energi- og Miljøteknisk Forening - - - - - - - - - - - - NOTAT Norconsult AS Vestfjordgaten 4, NO-1338 Sandvika
NOTAT. 1. Bakgrunn. 2. Sammendrag. 3. Energikrav i TEK10. Energiberegning Fagerborggata 16
NOTAT Oppdrag 1350002287 Kunde Peab AS Notat nr. H-not-001 Dato 2014/03/19 Til Fra Kopi Kåre I. Martinsen / Peab AS Margrete Wik Bårdsen / Rambøll Norge AS Kristofer Akre Aarnes / Rambøll Norge AS Energiberegning
Kjøpsveileder avtrekksvarmepumpe. Hjelp til deg som skal kjøpe avtrekksvarmepumpe.
Kjøpsveileder avtrekksvarmepumpe Hjelp til deg som skal kjøpe avtrekksvarmepumpe. 1 Hva er en avtrekksvarmepumpe? Rundt oss finnes det energi over alt. Selv om luften, bakken og sjøen føles kald så er
Neste generasjon behovsstyring. Geir Bruun Frokostmøte
Neste generasjon behovsstyring Geir Bruun Frokostmøte 10.5.17 1 Kort om GK Historie GK ble etablert i 1964. GK eies i dag 100 % av familien Karlsen. Fagområder Ventilasjon, byggautomasjon, kulde, rør og
Energieffektive løsninger. nå og for fremtiden
Skog og Tre 2011 ARKITEKT BENGT G. MICHALSEN AS Energieffektive løsninger. nå og for fremtiden Hvem er vi? 06.06.2011 ARKITEKT BENGT G. MICHALSEN AS 2 Målsetting: Energieffektivt byggeri med større bruk
Energibruk i boligplanleggingen - 25.10.06 Steinar Anda seniorarkitekt i Husbanken. Hvorfor energisparing?
Miljø Energibruk i boligplanleggingen - 25.10.06 Steinar Anda seniorarkitekt i Husbanken Hvorfor energisparing? Drivhuseffekten global oppvarming klimakatastrofer Fossile energikilder tømmes kommende global
BEBOERNES INNVIRKNING PÅ ENERGIBRUKEN
BEBOERNES INNVIRKNING PÅ ENERGIBRUKEN -ENERGIBRUK OG INNETEMPERATUR I BOLIGER MED LAVT ENERGIBEHOV Lars Gullbrekken(presenterer), Judith Thomsen, Steinar Grynning Norsk Bygningsfysikkdag, 24.11.2016 Agenda
Norges energidager NVE, 16. oktober 2014
Norges energidager NVE, 16. oktober 2014 Skjer energiomleggingen av seg selv? Hvorfor bruke vannbåren varme i energieffektive bygg? Marit Kindem Thyholt og Tor Helge Dokka 1 Innhold Fremtidens bygg med
BINGEPLASS INNHOLD. 1 Innledning. 1.1 Bakgrunn. 1 Innledning 1 1.1 Bakgrunn 1 1.2 Energiutredning Kongsberg kommune 2
BINGEPLASS UTVIKLING AS, STATSSKOG SF, KONGSBERG TRANSPORT AS OG ANS GOMSRUDVEIEN BINGEPLASS ADRESSE COWI AS Kongens Gate 12 3611 Kongsberg TLF +47 02694 WWW cowi.no OVERORDNET ENERGIUTREDNING INNHOLD
Forskrift om endring i forskrift om tekniske krav til byggverk (byggteknisk forskrift)
Forskrift om endring i forskrift om tekniske krav til byggverk (byggteknisk forskrift) Hjemmel: Fastsatt av Kommunal- og moderniseringsdepartementet 12.11.2015 med hjemmel i lov 27. juni 2008 nr. 71 om
EIERFORHOLD OSU 1/3 1/3 1/3
Presentasjon BJØRVIKA / OSU Miljø- og energihåndtering. Hvor står næringen? 1 11. mai 2010 av Paul E. Lødøen, Adm. direktør, Oslo S Utvikling AS (OSU) 1 EIERFORHOLD OSU 1/3 1/3 1/3 2 Bjørvika i fremtiden
Aventa energikontrollsystem
Aventa energikontrollsystem Aventa regulering et komplett, nettbasert varmereguleringsenergimålingssystem for vannbårne varmeanlegg LON-basert 2-veiskomunikasjon med effektiv fjernavlesning for rettferdig
Arnkell Petersen Energi-, VVS- og inneklimarådgiver Erichsen & Horgen AS
Arnkell Petersen Energi-, VVS- og inneklimarådgiver Erichsen & Horgen AS Horten VGS Norges første BREEAM OUTSTANDING SKOLEBYGG Et forbildeprosjekt innen energiytelse: PLUSSHUS Energikonsept - Bygningsdesign
SIMIEN Evaluering passivhus
Evaluering mot NS 3701 Varmetapsramme Energiytelse Minstekrav Luftmengder ventilasjon Samlet evaluering Resultater av evalueringen Bygningen tilfredstiller kravet for varmetapstall Bygningen tilfredsstiller
Blir inneklimaet offeret når energiforbruket skal minimaliseres. Siv.ing. Arve Bjørnli abj@moe as.no Moe Polyplan AS http://www.moe as.
Blir inneklimaet offeret når energiforbruket skal minimaliseres /? Siv.ing. Arve Bjørnli abj@moe as.no http://www.moe as.no Lover og forskrifter Grunnlaget og utgangspunktet for planlegging, prosjektering
Miljøhuset GK - Norges beste hus? Torfinn Lysfjord, Direktør eksisterende bygninger, GK Norge AS
Miljøhuset GK - Norges beste hus? Torfinn Lysfjord, Direktør eksisterende bygninger, GK Norge AS GK Etablert i 1964 100% eiet av familien Karlsen Omsetning ~ 3,2 milliarder NOK ~ 1 850 ansatte GK skal
Årssimulering av energiforbruk Folkehuset 120, 180 og 240 m 2
Årssimulering av energiforbruk Folkehuset 120, 180 og 240 m 2 Zijdemans Consulting Simuleringene er gjennomført i henhold til NS 3031. For evaluering mot TEK 07 er standardverdier (bla. internlaster) fra
Forretnings ide: Total tekniske entrepriser i en kontrakt via integrasjon elektro, rør og ventilasjon.
Forretnings ide: Total tekniske entrepriser i en kontrakt via integrasjon elektro, rør og ventilasjon. TEVAS 2011 Ansatte: 7 ansatte per i dag Sivilingeniør og ingeniører Adm. personell Fagområder: Sanitæranlegg