Varmepumper for oppvarming og kjøling av bygninger

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Varmepumper for oppvarming og kjøling av bygninger"

Transkript

1 Varmepumper for oppvarming og kjøling av bygninger Jørn Stene SINTEF Energiforskning AS Avdeling Energiprosesser 2000

2 2 INNHOLDSFORTEGNELSE Side 1. INNLEDNING Hovedprinsipp og virkemåte Effektivitet - effektfaktor og årsvarmefaktor Varmekilder Arbeidsmedier PROSJEKTERING AV VARMEPUMPEANLEGG Dimensjonering - varmepumper som grunnlastkilde Utforming av energisentraler Styring og regulering av anlegg Drift og vedlikehold - levetid for anlegg ANLEGGSEKSEMPLER - SYSTEMLØSNINGER Boliger Boligblokker Større bygninger - yrkesbygg Fjernvarme- og fjernkjølesystemer Nærvarmeanlegg INVESTERINGSKOSTNADER OG LØNNSOMHET MULIGE MILJØPROBLEMER MED VARMEPUMPER Eventuelle utslipp av drivhusgasser Temperatursenkning i varmekilder Lekkasjer til jord og grunnvann...18 REFERANSER

3 3 1 INNLEDNING Varmepumper produserer varme og eventuelt kjøling for bruk i: Bygninger Alle typer boligbygg (eneboliger, flermannsboliger, rekkehus, blokker osv.) Større bygninger (forretningsbygg, hoteller, sykehus/-hjem, skoler, industribygg osv.) Svømmehaller, idrettshaller osv. Fjernvarme- og fjernkjølesystemer Nærvarmeanlegg Industrielle prosesser Oppvarming av prosessvann Tørking Inndamping Destillasjon Dampproduksjon I denne rapporten er det kun sett på varmepumper for klimatisering av bygninger. 1.1 HOVEDPRINSIPP OG VIRKEMÅTE Varmepumpeteknologien muliggjør utnyttelse av lavverdig omgivelsesvarme (fornybar energi) fra sjøvann, grunnvann, fjell, jord, uteluft osv. eller ulike former for lavtemperatur overskuddsvarme (ventilasjonsluft, avløpsvann, kjølevann osv.). Dette er varme som normalt ikke kan utnyttes til oppvarmingsformål på grunn av for lavt temperaturnivå. For å drive varmepumpeprosessen må det tilføres høyverdig energi (eksergi). Dette vil i de fleste tilfeller være elektrisitet, men det er også installert en del gass- og dieseldrevne anlegg i Europa, USA og Japan (ikke Norge). Varmepumpen avgir en varmemengde som er tilnærmet lik summen av varmemengden som er tatt opp fra varmekilden og tilført elektrisk energi drift av varmepumpen. Det betyr at bruken av høyverdig energi blir betydelig redusert i forhold til oppvarmingssystemer basert på direkte bruk av elektrisitet i panelovner/elektrokjeler eller gass- og oljefyrte kjelanlegg. En varmepumpe består prinsipielt av fire hovedkomponenter fordamper, kompressor, kondensator og strupeventil bundet sammen med en lukket rørkrets, figur 1.1. I rørkretsen sirkulerer et arbeidsmedium eller prosessmedium (kapittel 1.4), som henter varme ved lav temperatur fra varmekilden, og avgir denne varmemengden ved en høyere temperatur til varmeforbruker. I denne kontinuerlige kretsprosessen gjennomgår arbeidsmediet ulike tilstandsforandringer: 3

4 4 Ved innløpet til fordamperen (varmeveksler) er arbeidsmediet i væskefase, og trykket holdes så lavt at mediet har lavere temperatur enn varmekilden. Temperaturforskjellen fører til at varme strømmer fra varmekilden til arbeidsmediet, som begynner å fordampe. Ved utløpet av fordamperen har all væsken fordampet, og varmemengden som er overført fra varmekilden har økt energiinnholdet i arbeidsmediet (væske gass). Figur 1.1 Prinsipiell oppbygging og funksjon av et varmepumpeanlegg Arbeidsmediet i gassfase suges inn i en kompressor. Kompressoren øker trykket og dermed temperaturen på gassen. Det meste av energimengden tilført kompressoren går med til å øke energiinnholdet i gassen. Kompressoren opprettholder så lavt trykk i fordamperen at varme kan overføres fra varmekilden til arbeidsmediet. Arbeidsmediet i gassfase ved høyt trykk og høy temperatur strømmer over i en kondensator (varmeveksler). Ettersom arbeidsmediet holder en høyere temperatur enn det mediet som skal varmes opp (f.eks. vann i en radiatorkrets), overføres varme til radiatorkretsen. Ved varmeavgivelsen kondenserer arbeidsmediet, og ved utløpet av kondensatoren er alt arbeidsmediet i væskefase (gass væske). Arbeidsmediet i væskefase ved høyt trykk og høy temperatur strømmer til en strupeventil (trykkreduksjonsventil). Der senkes trykket og dermed temperaturen på mediet til henholdsvis fordampningstrykk og -temperatur. Arbeidsmediet i væskefase strømmer til fordamperen, og kretsløpet kan gjentas på nytt. Ettersom varmepumper pumper varme fra et lavt temperaturnivå til et høyere temperaturnivå, kan anleggene også med fordel utnyttes som kombinerte varmepumpe-/kjøleanlegg (integrerte energianlegg). Overskuddsvarmen fra bygningens kjøledistribusjonssystem fungerer da som varmepumpens varmekilde. I avfuktningsanlegg føres den varme, fuktige luften over fordamperen slik at luften avkjøles og avfuktes. Den tørre, kalde luften varmes deretter i kondensatoren. 4

5 5 1.2 EFFEKTIVITET EFFEKTFAKTOR OG ÅRSVARMEFAKTOR Varmepumpens effektivitet eller evne til å spare høyverdig energi ved ulike driftstilstander uttrykkes ved hjelp av effektfaktoren, COP (Coefficient of Performance). Den angir forholdet mellom avgitt varmeeffekt fra varmepumpen og tilført elektrisk effekt til kompressoren. Effektfaktoren skal være så høy som mulig. Effektfaktoren er svært avhengig av varmepumpens temperaturløft, det vil si temperaturforskjellen mellom anleggets fordampnings- og kondenseringstemperatur. Jo lavere temperaturløft, desto høyere effektfaktor, figur 1.2. En oppnår dermed størst energisparing i de anleggene der en kan utnytte en varmekilde med relativt høy og stabil temperatur, og hvor varmen leveres til et varmedistribusjonssystem med moderate temperaturkrav. Eksempel på lavtemperatur varmedistribusjonssystemer er vannbåren gulvvarme (35-45ºC), lavtemperatur radiatorer (45-55ºC) og viftekonvektorer (35-45ºC). Figur 1.2 Varmepumpens effektfaktor (COP) som funksjon av temperaturløftet Varmepumpens effektivitet over en hel fyringssesong uttrykkes ved hjelp av årsvarmefaktoren. Den angir forholdet mellom årlig avgitt varmemengde fra varmepumpen og tilført elektrisk energi til kompressoren. Årsvarmefaktoren skal være så høy som mulig. For komplette varmepumpeanlegg med spisslastkjel, pumper osv. (kapittel 2) vil årsvarmefaktoren ligge noe lavere enn for selve varmepumpeaggregatene. Tabell 1.1 viser hvordan årsvarmefaktoren eksempelvis vil kunne variere for ulike størrelser av varmepumpeanlegg (inkl. spisslast) ved bruk av varmedistribusjonssystemer med forskjellige temperaturkrav. Varmepumpens effekt- og energidekning er henholdsvis 50% og 90%, og varmekildens middeltemperatur i fyringssesongen er satt til 5ºC. Tabell 1.1 Eksempel på årsvarmefaktorer for varmepumpeanlegg med ulike rammebetingelser Bygningskategori og maks. netto effektbehov Gulvvarmesystem (40 C/30 C) Lavtemperatur radiatorer (55 C/45 C) Høytemperatur radiatorer (80 C/60 C) Boliger (10 kw) 2,8-3,2 2,3-2,5 1,8-2,0 Større bygninger (200 kw) 4,0-4,5 3,3-3,6 2,5-2,9 5

6 6 1.3 VARMEKILDER Varmepumper kan trekke varme fra en rekke lavtemperaturkilder. I tabell 1.2 neste side er det gitt en komplett oversikt over aktuelle varmekilder i Norge med hensyn til bruksområder, temperaturnivå ved dimensjonerende forhold og temperaturnivå over fyringssesongen, generelle fordeler og ulemper, spesielle hensyn som må taes ved utforming og drift av anleggene, tilgjengelighet samt muligheter for å bruke varmekilden i varmepumpebaserte nærvarme- og fjernvarmeanlegg. Vanligvis er det tilgjengeligheten som bestemmer valget av varmekilde. Hvis en har flere likeverdige varmekilder med hensyn til temperaturnivå og tilgjengelighet, må det gjøres en teknisk/- økonomisk sammenligning for å finne det beste alternativet. I en slik sammenligning vil kostnader for tilknytning til varmekilden, valg av pumper, varmevekslere osv. samt vedlikeholdsbehov være avgjørende faktorer. I Norge er det installert flest varmepumpeanlegg med ventilasjonsluft (boliger), uteluft (boliger) eller sjøvann (yrkesbygg osv.) som varmekilde. Grunnvarme (fjell/grunnvann) forventes imidlertid å få vesentlig større betydning pga. teknologisk utvikling og reduksjon i borekostnadene. Sjøvann, som må betraktes som den beste lavtemperaturkilden der den er tilgjengelig, er særlig aktuell for større varmepumpeanlegg (yrkesbygg, industri, fjernvarme). På grunn av Golfstrømmen er de beste temperaturforholdene på kysten langs Vestlandet og opp til Trøndelag. SINTEF Energiforskning AS har i perioden fulgt opp nærmere 15 prototyp- og demonstrasjonsanlegg med sjøvann som varmekilde /6, 7/. Anleggsstørrelsen har variert fra ca. 50 kw til nærmere 7 MW. De anleggene som ble installert sist i perioden har hatt vesentlig mindre feil og driftsforstyrrelser enn de første anleggene, og sett under ett er erfaringene med større sjøvannsbaserte anlegg gode. I prosjekteringsfasen er det imidlertid meget viktig at varmeopptakssystemet med sjøvannsledning, pumpestasjon, fordamperutforming inkl. materialvalg utføres korrekt /6, 7/. Grunnvarme (fjell/grunnvann) har relativt høy og stabil temperatur som gir gode driftsbetingelser og relativt høy effektfaktor for anleggene. I områder med stor oppsprekking av fjellgrunnen og godt grunnvannstilsig (f.eks. Oslo-området), er mulig varmeuttak per meter borehull svært høyt. Ettersom selve borebrønninstallasjonen tar liten plass, er dette en velegnet varmekilde selv i tettbygde strøk, så lenge det finnes fast fjellgrunn. Hvis det er mye løsmasse over grunnfjellet vil dyre foringsrør medføre betydelige merkostnader. Vedlikeholdsbehovet for denne typen anlegg er svært lite på grunn av indirekte systemløsning med kollektorslanger, og driftssikkerheten blir derfor høy. Det finnes anlegg av denne typen som ble installert i boliger i 70-årene, og som har gått i 20 år uten nevneverdige driftsproblemer. Grunnvann er en meget god varmekilde på grunn av stabil og relativt høy temperatur. Det beste grunnvannstilsiget har en på elveslettene i de store dalførene (løsavsetninger), og dersom grunnvannsmagasinet har kontakt med innsjø eller vassdrag kan en ta ut store vannmengder. Grunnvann kan inneholde jern og mangan, som kan gi utfelling i pumper, varmevekslere, ventiler osv. og påfølgende driftsproblemer. Det er derfor alltid påkrevet med en grundig vannanalyse før en velger systemløsning. I noen anlegg hvor dette ikke har vært gjort, har resultatet vært driftsstans og betydelige kostnader til ombygging. 6

7 7 Tabell 1.2 Oversikt over temperaturnivå, egenskaper, utnyttelsesmuligheter osv. for ulike varmekilder for varmepumpeanlegg Varmekilde T dim [ C] T var [ C] Fordeler Ulemper Viktige forhold ved utforming av varmeopptakssystem osv. NV eller FV? Tilgjengelighet i Norge Bruksområder Sjøvann 3 C til 8 C 4 C - 5 C Meget god varmekilde hvis tilgjengelig. Høy, stabil temperatur pga. Golfstrømmen Kan gi problemer med hensyn til korrosjon, begroing og utfrysing av vann i varmeopptakssystemet Indirekte systemer med kollektorslanger for mindre anlegg. Større anlegg med direkte sjøvannsinntak krever sjøvannsbestandige materialer i varmevekslere, pumper osv. Korrekt utforming av sjøvannssystem og pumpestasjon er viktig. NV og FV Langs hele kysten Yrkesbygg, boligbygg Ferskvann 0 C til 4 C 5 C - 10 C God varmekilde, men ikke mye brukt Begrenset varmeuttak før vannet fryser. Brakkvann og forurenset vann er tildels meget korrosivt. Indirekte systemer med kollektorslanger for mindre anlegg. For åpne systemer med direkte vanninntak kreves frostsikre fordamperløsninger. Vannkvaliteten må sjekkes for riktig materialvalg i varmevekslere og pumper NV Ved innsjøer og større elver (hele landet) Boligbygg, yrkesbygg Grunnvann 4 C til 8 C Liten Meget god varmekilde hvis tilgjengelig. Stabil, høy temperatur. Kan inneholde jern og mangan (utfelling). Kan gi relativt høye investeringer. Indirekte systemer med kollektorslanger for mindre anlegg. Ved direkte grunnvannsopptak må vannkvaliteten sjekkes nøye. Ved fare for utfelling brukes indirekte systemløsning. NV og FV I dalfører og på elvesletter (hele landet) Yrkesbygg, boligbygg Grunnvarme 4 C til 8 C Liten Meget lovende varmekilde med stabil og rel. høy temperatur Relativt høye investeringer, men prisene er på vei ned. Kun indirekte anlegg med kollektorslanger. Borehullsdybde opp til 180 meter. Varmeuttaket er svært avhengig av blant annet oppsprekking av fjellgrunnen og grunnvannstilsiget. NV Ved fast fjell (hele landet) Boligbygg, yrkesbygg Jord 0 C Liten pga. utfrysning God varmekilde med rel. høy og stabil temperatur Krever store arealer uten for mye stein Kun indirekte anlegg hvor en kollektorslange graves ned på 0,5-1 m dyp. Feildimensjonering kan gi permafrost. - Sør-Norge og langs kysten Boliger Uteluft -40 C til -10 C 0 C - 50 C Tilgjengelig overalt. Gir relativt lav investering Har lav temperatur når varmebehovet er størst (gir lite effekttilskudd) Fordamperen må være utformet for Nordisk klima. Mindre luft-luft varmepumper krever åpen romløsning for å kunne brukes. Har kortere levetid enn anlegg med andre varmekilder. - Langs kysten. Ikke innlandsklima! Boliger og evt. mindre yrkesbygg Kloakk 5 C til 10 C 2 C - 5 C Meget god varmekilde med høy temperatur Inneholder partikler, fett, hår osv. som kan gi gjentetting/beleggsdannelse Krever silsystem o.l. for fjerning av større partikler osv. Viktig med korrekt utforming og regelmessig rensing av fordampersystemet for å forhindre beleggsdannelse osv. FV Ved kloakktunneler eller renseanlegg Store anlegg Ventilasjonsluft 20 C til 25 C Stabil Lav investering Konkurrerer med vanlige varmevekslere. Begrenset energisparing. Anlegget monteres enten direkte i ventilasjonskanalen (mindre anlegg) eller tilkobles et vannbårent varmesystem og konvektorer i ventilasjonskanalen. - Kun i bygg med mekanisk ventilasjon Boligbygg, yrkesbygg Gråvann > 10 C Liten God varmekilde når den er tilgjengelig Inneholder fett osv. som gir beleggsdannelse osv. Direkte systemer mest vanlig. Fordamperen må være tilgjengelig for hyppig rensing for å unngå beleggsdannelse. NV Begrenset tilgjengelighet Yrkesbygg Kjølevann > 10 C Liten Meget god varmekilde med høy temperatur Kan være korrosivt. Spillvannet pumpes direkte til varmepumpens fordamper. Materialvalg i varmevekslere osv. må tilpasses vannkvaliteten. FV Begrenset tilgjengelighet Større sentra, byer o.l. T dim = varmekildens temperatur ved dimensjonerende forhold [ºC] T var = varmekildens temperaturvariasjon i fyringssesongen [ºC] NV = nærvarmeanlegg FV = fjernvarmeanlegg

8 8 Uteluften er lett tilgjengelig overalt, men har den ulempe at temperaturen er lavest når varmebehovet er størst. Luft-til-luft varmepumper (komfortvarmepumper) for boliger har vært solgt i stort antall i Norge og andre land, og det er mange fornøyde brukere. Det har imidlertid vært et problem med en del useriøse selgere som har solgt anlegg som aldri burde vært installert på grunn av for kaldt klima, uegnet romløsning i boligen eller svært dårlig kvalitet på aggregatene. I slike anlegg vil energisparingen bli langt mindre enn forventet, og anleggets levetid vil være vesentlig kortere enn for vann-til-vann varmepumper. Hvis høykvalitets luft-til-luft varmepumper blir installert på riktig måte kan denne typen anlegg gi brukbar energisparing og god lønnsomhet. Energisparingen for et varmepumpeanlegg er imidlertid nært knyttet til varmekildens temperatur. Forskjellen i energisparing mellom uteluftbaserte varmepumper og varmepumper som bruker sjøvann, grunnvann, grunnvarme o.l. som varmekilde er nært knyttet til klimaet. Avhengig av anleggets størrelse og kvalitet, vil differansen i energisparing kunne variere med typisk 15-40%, og forskjellen er minst i kystnære områder hvor utelufttemperaturen er relativt moderat i vintersesongen. Et annet forhold for uteluftvarmepumper er at de gir relativt liten varmeeffekt ved lave utetemperaturer, slik at andelen spisslast må økes. 1.4 ARBEIDSMEDIER Arbeidsmediet eller prosessmediet i et varmepumpeanlegg er helt essensielt for anleggets funksjon. Tidligere benyttet varmepumper klorholdige arbeidsmedier som KFK-12 (R-12), KFK- 502 (R-502) og tildels også KFK-114 (R-114). Dette er medier som har en nedbrytende effekt på stratosfærens ozonlag samtidig som de er sterke drivhusgasser. Mediene er nå regulert av Montreal-protokollen, og i Norge ble det forbudt å bruke KFK i nye varmepumpeanlegg fra juni I 1996 ble det innført totalforbud mot KFK-import til Norge. HKFK-stoffene, deriblant R- 22, ble regulert av Montreal-protokollen fra 1995, og vil bli forbudt i nyanlegg fra årtusenskiftet. Miljøvennlig alternativer til KFK og HKFK-stoffene er: Syntetiske arbeidsmedier (HFK), hvor de mest aktuelle alternativene for varmepumpeanlegg er HFK-134a, R-404A, R-407C og R-410A Naturlige arbeidsmedier dvs. ammoniakk, hydrokarboner (f.eks. propan og propylen) og karbondioksid (CO 2 kun kommersielt tilgjengelig i tappevannsvarmepumper) 2 PROSJEKTERING AV VARMEPUMPANLEGG Lønnsomheten for et varmepumpeanlegg er i langt større grad avhengig av riktig dimensjonering, utforming og styring av anlegget enn tilfellet er for konvensjonelle kjelsentraler for elektrisitet, olje eller gass. Dette fordi selve eksistensberettigelsen for et varmepumpeanlegg ligger i anleggets energieffektivitet, med andre ord evnen til å spare høyverdig energi. Prosjektering, installasjon og drift av varmepumpeanlegg krever derfor større eller mindre grad av tverrfaglig spesialkompetanse avhengig av installasjonens kompleksitet. 2.1 DIMENSJONERING VARMEPUMPER SOM GRUNNLASTKILDE Spesifikk investering (kr per kw varmeytelse) for komplette varmepumpeanlegg ligger typisk 3-5 ganger høyere enn for konvensjonelle fyringsanlegg (kap. 4). Hvis varmepumpen dimensjoneres for å dekke maksimalt effektbehov, vil en få et kostbart anlegg som utnyttes dårlig. Anleggene vil

9 9 dessuten få lavere årsvarmefaktor på grunn av lavere virkningsgrad ved dellastkjøring. Varmepumper for bygningsoppvarming dimensjoneres derfor normalt for å dekke kun en viss andel av bygningens netto effektbehov (grunnlast). Nødvendig spisslast (tilsatsvarme) leveres fra et kjelanlegg (elektrisitet, olje, gass), eventuelt fra panelovner, el.kassetter eller vedovner i boliger. Optimal effektdekning for varmepumpeanlegg er avhengig av bl.a. bygningens netto effekt- og energibehov, investeringskostnader og energipriser, og vil typisk kunne utgjøre fra 40% til 70% av bygningens netto effektbehov ved dimensjonerende forhold. Varmepumpen vil da dekke i størrelsesorden 90-95% av bygningens årlige romvarmebehov, mens de resterende 5-10% leveres fra spisslastkilden. Figur 2.1 viser et eksempel på dimensjonering av et varmepumpeanlegg. Figur 2.1 Prinsipiell framstilling av varmepumpens effekt- og energidekning Spisslastkilden skal dimensjoneres for å kunne dekke hele effektbehovet i tilfelle driftsstans eller service på varmepumpen. For å oppnå ønsket energifleksibilitet bør spisslastkilden fortrinnsvis bruke annen energibærer enn elektrisitet, da dette vil gi lavere effektuttak i elektrisitetsnettet. 2.2 UTFORMING AV ENERGISENTRALER Ved prosjektering av varmepumpeanlegg er det viktig at energisentralen ses på som en integrert del av bygningens totale varme- og eventuelt kjølesystem. Anleggene kan bygges opp av standard, serieproduserte varmepumpeaggregater eller spesialbygde aggregater. Standardaggregater produseres i større serier med ytelse fra noen kw opp til ca. 800 kw per enhet. Spesialbygde aggregater lages i små serier etter kundens spesifikasjoner, og er først og fremst aktuelle på store anlegg eller der en ikke har mulighet til å benytte standard løsninger. Av kostnadshensyn er det vanligvis kun aktuelt å etterinstallere varmepumper i bygninger med vann- eller luftbårne varmedistribusjonssystemer. Unntaket er boliger som har så åpen romløsning at en kan benytte luft-til-luft eller vann-til-luft varmepumpeanlegg med fordeling av varm luft fra et eller flere steder i boligen. I nybygg hvor en planlegger bruk av varmepumpe, vil en i de aller fleste tilfeller installere et vannbårent varmedistribusjonssystem.

10 STYRING OG REGULERING AV ANLEGG For at et varmepumpesystem skal gi den forventede energisparing og ha et minimum av driftsforstyrrelser, er det av meget stor viktighet at anlegget styres og reguleres korrekt. For å få et best mulig system til lavest mulig kostnader er det viktig å tenke styring og regulering helt fra starten av prosjektet. I større bygninger der det er installert eller planlegges systemer for sentral driftskontroll, vil det være mulig å integrere varmepumpeanleggets styre- og reguleringssystem i dette. Det vil gi bedre oppfølging av anlegget, lette driften og redusere personellbehovet. I årenes løp er det dessverre installert en del varmepumpeanlegg som har gitt mindre energisparing enn forventet, eller som har hatt mer eller mindre alvorlige driftsproblemer. I tillegg til feilaktig dimensjonering og oppkobling av anleggene, valg av feil systemløsninger og bruk av feil komponenter, skyldes disse problemene først og fremst at anleggene enten har kjørt med høyere turtemperatur enn nødvendig og at spisslastkjelen har blitt koblet unødvendig inn. 2.4 DRIFT OG VEDLIKEHOLD LEVETID FOR ANLEGG Forebyggende vedlikehold bør gjennomføres på alle typer varmepumpeanlegg for å redusere antall driftsforstyrrelser og derved øke driftssikkerheten og redusere faren for lekkasje av arbeidsmedium. Samtidig vil dette bidra til å øke anleggets levetid, og sikre at anleggets energieffektivitet opprettholdes. Vedlikeholdskostnadene for et varmepumpeanlegg er bestemt av en rekke faktorer, og utgjør i størrelsesorden 2-3% av anleggets investeringskostnader. For vann-til-vann varmepumper i boliger må en kunne regne minst 15 års levetid, mens luft-til-luft varmepumper normalt vil ligge en del lavere på grunn av langt mer dynamiske driftsforhold. Større anlegg i yrkesbygg og nær-/fjernvarmesystemer vil kunne ha en typisk levetid fra 20 til 30 år. Dette forutsetter imidlertid riktig dimensjonering og oppbygging av anleggene, gode driftsbetingelser, korrekt styring/regulering og regelmessig ettersyn/vedlikehold. 3 ANLEGGSEKSEMPLER - SYSTEMLØSNINGER 3.1 BOLIGER Varmepumper for boliger leveres i effektområdet 2 til 15 kw. Under ellers like forhold er det lettere å oppnå god økonomi for store varmepumpeanlegg enn for små. Dette fordi spesifikk investering [kr/kw] er lavere jo større anlegget er, og virkningsgraden for motor og kompressor øker med størrelsen. Kontinuerlig utvikling av kompressorer/motorer, varmevekslere, aggregater og bruk av nye arbeidsmedier har imidlertid de senere årene ført til at selv mindre anlegg kan oppnå relativ høy effektivitet og akseptabel lønnsomhet. For å forbedre lønnsomheten ytterligere kan det være aktuelt å installere en større varmepumpe i en felles energisentral for flere hus. Varmen fordeles da fra energisentralen ut til de forskjellige boligene i et nærvarmesystem (kapittel 3.5). I de minste boligene ligger forholdene ligger best til rette for installasjon av rimelige varmepumper med uteluft eller avtrekksluft som varmekilde. For større boliger som har eller skal ha vannbåren varme (gulvvarme/radiatorer), vil varmepumper som utnytter grunnvarme, ferskvann/sjøvann eller jord som varmekilde være et aktuelt alternativ (indirekte anlegg med kollektorslanger). Svært mange varmepumper som er installert i norske boliger er såkalte luft-til-luft varmepumper, som bruker uteluften som varmekilde og blåser varm luft inn i boligen, figur 3.1.

11 11 Figur 3.1 Eksempel på luft-til-luft varmepumpe for enebolig De fleste luft-til-luft varmepumpene er reversible og kan også levere kjøling, og betegnes derfor komfortvarmepumper. Ulempen med denne typen anlegg er at de gir mindre energisparing enn ved bruk av andre varmekilder (klimaavhengig), og de egner seg klart best for bruk i områder med milde vintre (kystklima osv.). Ettersom varmefordelingen skjer med varm luft fra en eller flere inneenheter, bør anleggene kun installeres i boliger med åpen planløsning hvor luften kan strømme fritt til de enkelte rom. En bør alltid være oppmerksom på mulig viftestøy fra anleggets inne- og utedel. Driftserfaringene fra denne typen luft-til-luft varmepumper har vært gode så lenge anleggene har vært installert i områder med milde vintre samt at de andre forutsetningene for vellykket drift har vært oppfylt. Det bør imidlertid understrekes at det er meget stor kvalitetsforskjell på denne typen anlegg, og normalt følger pris og kvalitet hverandre. I tillegg finnes det en del useriøse aktører i markedet som har lavt kunnskapsnivå om varmepumper. Det finnes derfor en del eksempler på anlegg av relativt dårlig kvalitet, som dessuten har vært installert i innlandsklima og hvor boligene ikke har vært særlig godt egnet for denne typen installasjoner. I tillegg til lav energisparing blir levetiden relativt kort på grunn av ekstreme driftsforhold med store temperaturendringer på fordampersiden og hyppig avrimning (klimaavhengig). Ved bruk av grunnvarme, sjøvann/innsjøvann eller jord som varmekilde, vil investeringen bli høyere, men anleggene får langt bedre driftsbetingelser, lengre levetid og høyere energisparing. Figur 3.2 viser et eksempel på boligvarmepumpe med grunnvarme som varmekilde. For denne typen boligvarmepumper brukes det nesten utelukkende indirekte systemer på varmeopptakssiden med kollektorslanger, hvor det sirkulerer en frostsikker væske (kapittel 5.3). I grunnvarmesystemer senkes kollektorslangen ned i hullet og utgjør en lukket krets mellom borehullet og varmepumpen. Nødvendig brønndybde vil være i størrelsesorden m, avhengig av blant annet bergart, oppsprekking, grunnvannstilsig og terrengets helning. Årlig energiuttak vil variere fra 100 til 250 kwh per meter borehull. Driftserfaringene fra grunnvarmebaserte varmepumpeanlegg er meget gode både i Norge og Sverige.

12 12 Figur 3.2 Eksempel på borebrønn/kollektor for grunnvarmebasert boligvarmepumpe (fra Norman-Etek AS) 3.2 BOLIGBLOKKER I boligblokker med sentralvarmeanlegg eller felles system for varmtvannsberedning, vil installasjon av varmepumper ofte gi god lønnsomhet. Mange anlegg bruker avtrekksluften fra ventilasjonsanlegget som varmekilde, og dekker hele varmtvannsproduksjonen i blokken, evt. romoppvarming. Hvis det ikke er felles mekanisk ventilasjon, er det aktuelt å bruke eksterne varmekilder som grunnvarme eller sjø. I Oslo er det installert en rekke slike anlegg, og driftserfaringene er meget gode. 3.3 STØRRE BYGNINGER - YRKESBYGG Varmepumper i yrkesbygg leveres i effektklasser fra noen titalls kw til et par MW. Av kostnadsmessige og praktiske hensyn er det først og fremst aktuelt å installere varmepumper i yrkesbygg som har installert vannbåren varme. Andelen vannbåren varme i yrkesbygg er i dag ca. 65%, og det installeres vannbårne lavtemperatur varmedistribusjonssystemer i en økende andel større nybygg. I sin enkleste utførelse dimensjoneres varmepumpen kun for å dekke romoppvarming og oppvarming av ventilasjonsluft. Mange bygninger som blant annet hoteller, sykehus, sykehjem, skoler og idrettshaller har imidlertid et stort forbruk av varmt tappevann, og i mange tilfeller vil det være aktuelt å la varmepumpen dekke hele eller deler av dette behovet. Varmtvannsberedning vil øke varmepumpens driftstid og generelt gi bedre lønnsomhet for anlegget. I bygninger som har stort behov for klimakjøling og/eller dataromskjøling (hoteller, kontorbygg, konferansesentre osv.), har

13 13 det dessuten blitt mer vanlig å installere kombinerte varmepumpe-/kjøleanlegg. Denne typen anlegg har vanligvis svært god lønnsomhet. Aktuelle varmekilder for større varmepumpeanlegg i yrkesbygg er først og fremst sjøvann, grunnvarme, grunnvann, og uteluft. Figur 3.3 viser et eksempel på et varmepumpeanlegg med to varmepumpeaggregater for oppvarming og kjøling av et større kontorbygg. Figur 3.3 Eksempel på varmepumpeanlegg for oppvarming og kjøling av et kontorbygg Driftserfaringene fra større anlegg i yrkesbygg har stort sett vært gode. Det har imidlertid vært en del anlegg som har vært beheftet med driftsproblemer. Det meste av problemene skyldes overdimensjonering av varmepumpen, feilkonstruerte varmeopptakssystem, uegnede løsninger på varmedistribusjonssiden og feil i styre- og reguleringssystemet /6, 7/. Dette viser klart at det trengs tverrfaglig spesialkompetanse for å prosjektere, installere og drive større varmepumpeanlegg. 3.4 FJERNVARME- OG FJERNKJØLESYSTEMER Fjernvarme er en aktuell løsning der flere store varmeforbrukere er samlet på et mindre geografisk område, det vil si i byer og tettsteder. Hvis det dessuten er mange brukere som har et stort behov for ventilasjonskjøling, kan det være aktuelt å bygge et kombinert fjernvarme-/fjernkjøleanlegg basert på varmepumpe. Så lenge det er tilstrekkelig tilgang på en god varmekilde framstår varmepumper i dag som et lønnsomt og miljøvennlig alternativ i nye fjernvarmeanlegg i Norge. Tabell 3.1 gir en oppdatert oversikt over installerte fjernvarme- og fjernkjøleanlegg med varmepumper i Norge. Med hensyn til valg av varmekilde regnes sjøvann som et meget aktuelt alternativ ettersom de største byene ligger langs kysten hvor tilgangen til sjøvann er god. I en del tilfeller kan det også være aktuelt å bruke kloakk/avløpsvann såfremt fjernvarmeanlegget kan plasseres ved en hovedkloakktunnel eller et renseanlegg. Hvis en verken har tilgang på sjøvann eller kloakk kan grunnvann være et alternativ, men det krever svært godt tilsig og tilfredsstillende vannkvalitet. Figur 3.4 viser en prinsipiell skisse av et fjernvarmeanlegg med varmepumpe i energisentralen.

14 14 Tabell 3.1 Varmepumpebaserte fjernvarme- fjernkjøleanlegg i Norge (1998) Anlegg Varmeytelse Kjøleytelse Varmekilde Arbeidsmedium Installert Skøyen Vest 2,1 MW - Kloakk KFK Sandvika 13 MW 9 MW Kloakk HFK-134a 1988 Ålesund 6 MW - Sjøvann HFK-134a 1989 Bodø 1,8 MW - Sjøvann Ammoniakk 1992 Stjørdal 1,4 MW - Kloakk Ammoniakk 1993/-97 Bergen 2 MW 1,5 MW Sjøvann Ammoniakk 1995/-97 Gardermoen 8 MW 6 MW Grunnvann Ammoniakk 1997 Driftserfaringene med varmepumpebaserte fjernvarme- og fjernkjøleanlegg har stort sett vært bra, men noen anlegg har hatt tidvise driftsproblemer i forbindelse med bruk av kloakk som varmekilde (Skøyen Vest), styring og regulering av anleggene (Sandvika, Ålesund) samt uheldig utforming av delsystemer (Bergen). En viktig erfaring er at slike store varmepumpeanlegg ikke bør bygges for komplekse, og det bør i størst mulig grad velges gjennomprøvde systemløsninger. Lønnsomheten er dessuten svært avhengig av at kostnadene for selve rørnettet holdes på et akseptabelt nivå. Vanskelige grunnforhold med mye fjell, kryssing av gater osv. har for noen anlegg medført uforholdsmessige store kostnader (Ålesund). Det er derfor svært viktig at kulvertkostnadene blir riktig stipulert i forprosjektet. Figur 3.4 Eksempel på varmepumpeaggregater installert i et stort fjernvarmeanlegg

15 15 Et annet problem med denne typen anlegg er at investeringene og inntjeningen kan bli sterkt faseforskjøvet hvis de fleste abonnentene først kobler seg til nettet lang tid etter at anlegget står klart. Dette kan også føre til driftsproblemer og lav effektfaktor for selve varmepumpeanlegget på grunn av drift på dellast over lang tid (Sandvika). Det bør derfor alltid foreligge en plan som sikrer at de fleste abonnentene kan kobles til nettet i rimelig tid etter at anlegget er ferdigstilt. 3.5 NÆRVARMEANLEGG I en del tilfeller kan det være økonomisk gunstig at grupper av eneboliger, rekkehus, osv. knyttes sammen i et nærvarmeanlegg med felles energisentral. Nærvarmeanlegg kan lett tilpasses mindre utbyggingsområder, og en har flere muligheter når det gjelder valg av varmekilde enn for større anlegg. Nærvarme er generelt sett bedre tilpasset norsk bosettingsmønster og infrastruktur enn store fjernvarmeanlegg. I tillegg til forbedret økonomi, vil et varmepumpebasert nærvarmesystem oppnå høyere årsvarmefaktor og dermed større energisparing enn mange små boligvarmepumper. Ettersom kvalifisert personale vil ha ansvar for all drift og vedlikehold av anlegget, vil den enkelte abonnent slippe alle tekniske vurderinger og inngrep. Det er forøvrig mest vanlig at sentrale utbyggingsselskaper, boligbyggelag og energiselskaper står som ansvarlig for denne typen utbygginger. Et nærvarmeanlegg bygges i prinsippet opp som et lite fjernvarmeanlegg. Energisentralen, som blant annet består av en varmepumpe og kjel for spisslast, dekker husstandenes romoppvarmingsbehov. Normalt vil elektriske beredere plassert i de enkelte boliger dekke varmtvannsbehovet, men det er også en mulighet at nærvarmeanlegget står for forvarming av varmtvann. I motsetning til store fjernvarmesystemer benyttes nesten alltid direkte tilkobling av de enkelte abonnentene til primærnettet. Hvis energisentralen skal forvarme varmtvann benyttes varmevekslere mellom primærnettet og varmtvannskretsene (indirekte tilkobling). Det er forøvrig mest hensiktsmessig at hver husstand eller bygg får installert utstyr for individuell energiavregning, ettersom felles avregning etter boligareal osv. erfaringsvis vil kunne føre til energisløsende vaner. Figur 3.5 viser til en teknologikonkurranse i Bergen i 1997 hvor vinnerutkastet ble et sjøvannsbasert nærvarmeanlegg som skal levere varme til ca. 150 boliger. Figur 3.5 Vinner i teknologikonkurranse i nærvarmeanlegg med varmepumper

16 16 4 INVESTERINGSKOSTNADER OG LØNNSOMHET Varmepumpeanlegg koster av ulike grunner mer i anskaffelse enn andre oppvarmingssystemer, men på grunn av vesentlig lavere forbruk av høyverdig energi får anleggene svært lave driftskostnader. Varmepumper vil derfor i mange tilfeller kunne framstå som det mest lønnsomme alternativet når årskostnader og andre lønnsomhetskriterier legges til grunn. Lønnsomheten for et varmepumpeanlegg er i vesentlig grad knyttet til utforming og god utnyttelse av anlegget, og de viktigste faktorene omfatter: Spesifikk anleggsinvestering (kr/kw) og rentenivå Ekvivalent driftsid for anlegget Varmepumpeanleggets årsvarmefaktor Energipriser Spesifikk investering for et varmepumpeanlegg [kr per kw installert varmeytelse], avtar med økende størrelse for anlegget. Figur 4.1 viser kostnadskurver for ulike størrelser av varmepumpeanlegg. Det er oppgitt kostnader for varmepumpeaggregater samt komplette varmepumpeanlegg (energisentraler) inkl. spisslastkjel og annet nødvendig hjelpeutstyr. Spesifikk investering for varmepumpeaggregater samt ferdige monterte varmepumpeanlegg inkl. spisslastenhet 25000,0 Spesifikk investering (kr/kw) 20000, , ,0 5000,0 0,0 1,0 10,0 100,0 1000, , ,0 Aggregatstørrelse (kw) Spesifikk investering, varmepumpeaggregat Spesifikk investering, komplett varmepumpeanlegg P&D-anlegg, varmepumpeaggregat P&D-anlegg, komplett varmepumpeanlegg Spesifikk investering, varmepumpeaggregat med NH3 Figur 4.1 Investeringskostnader (kr/kw) for varmepumpeaggregater og komplette varmepumpeanlegg Tallmaterialet er basert på kostnader for prototyp- og demonstrasjonsanlegg (P&D-anlegg) fulgt opp av SINTEF Energiforskning AS i perioden /2, 6, 7/ samt innhentede kostnader fra norske konsulenter (rådgivere), entreprenører og leverandører, april Figuren viser at spesifikk investering stabiliserer seg på ca kr/kw for store varmepumpeanlegg. Varmepumper med ammoniakk som arbeidsmedium har typisk 15-20% høyere årsvarmefaktor enn aggregater med konvensjonelle arbeidsmedier. Ammoniakkanlegg er imidlertid noe dyrere i innkjøp, og det er først og fremst er aktuelt å bruke ammoniakk på større anlegg i yrkesbygg.

17 17 Tilbakebetalingstider for ulike typer av varmepumpeanlegg vil typisk kunne være (1998-nivå): Boliger 5-12 år (luft-til-luft og vann-til-vann varmepumper) Yrkesbygg 3-5 år (vann-til-vann varmepumper) Industri 1-3 år (vann-til-vann varmepumper og anlegg integrert i prosesser) 5 MULIGE MILJØPROBLEMER MED VARMEPUMPER 5.1 EVENTUELLE UTSLIPP AV DRIVHUSGASSER Syntetiske arbeidsmedier som HFK (kapittel 3.5.5) bidrar til drivhuseffekten hvis de ved utilsiktede lekkasjer slipper ut av anleggene. GWP-verdiene (GWP Global Warming Potential) i forhold til CO 2 for de mest brukte HFK-mediene ligger i området De naturlige arbeidsmediene, ammoniakk, hydrokarboner og CO 2, har ingen negative miljømessige konsekvenser, og forventes derfor å ta en stadig større andel av markedet i tiden framover. Dagens varmepumpeanlegg har relativt lav arbeidsmediefylling (kg/kw) og små lekkasjer. Det er derfor vanlig å regne med en årlig lekkasjerate på maksimalt 3-5%. Hvis en tar utgangspunkt i et anlegg på 100 kw med 15 kg HFK-134a, årlig varmeproduksjon 400 MWh, COP 3,5, årlig lekkasjerate 5% og 20 års levetid, vil utslippene av HFK tilsvare utslipp av ca. 19 tonn CO 2. Det tilsvarer brenning av ca liter olje. Energisparingen i denne 20-års perioden tilsvarer imidlertid ca. 2,3 GWh, eller liter olje. Netto, positiv miljøeffekt blir derfor meget betydelig. Hvis anlegget alternativt hadde brukt ammoniakk, propan eller CO 2 som arbeidsmedium ville de eneste klimagassutslippene komme fra en eventuell olje- eller gassfyrt spisslastkjel. 5.2 TEMPERATURSENKNING I VARMEKILDER Muligheter for temperatursenkning i varmekilden/varmereservoaret må vurderes ved prosjektering av varmepumpeanlegg, og problemstillingen er spesielt aktuell for følgende varmekilder: Ferskvann meget stort varmeuttak fra mindre innsjøer vil kunne føre til en temperatursenkning av de øvre vannlag. Den økologiske påvirkning som kan forventes er svært avhengig av endrede strømforhold, temperaturforandringer og oppumping av dypvann. Store varmepumpeanlegg bør derfor kun hente vann fra store vannmagasiner, dvs. store innsjøer. I små bassenger kan virkningene bli store, og faren for resirkulasjon mellom utløps- og inntaksledningen er også overhengende. Jord stort varmeuttak innenfor et for lite areal vil kunne medføre permafrost. Det er viktig at kollektorslangen får riktig lengde, at en har rikelig med areal for varmeopptak og at klimaet ikke er for kaldt slik at jorden blir tilstrekkelig oppvarmet sommerstid (regenereringsfase). Grunnvarme hvis et stort antall energibrønner for grunnvarme bores innenfor et lite geografisk område vil varmeuttaket fra de enkelte brønnene kunne påvirke hverandre, og føre til lavere temperaturer enn for enkeltbrønner. Det er derfor viktig at brønnene ikke plasseres for tett og at de ligger riktig i forhold til hverandre.

18 18 Sjøvann meget stort varmeuttak fra spesielt trange og små terskelfjorder, som periodevis har begrenset vannutskiftning, vil kunne føre til en temperatursenkning i fjorden. Store sjøvannsbaserte varmepumper vil normalt ikke føre til målbare temperaturendringer på grunn av den betydelige energiomsetningen i sjøvannet (solinnstråling, omrøring). 5.3 LEKKASJER TIL JORD OG GRUNNVANN Lekkasje av sekundærmedium (frostsikker væske) fra jord-, vann- eller grunnvarmekollektorer i varmepumpeanlegg er en mulig kilde til forurensning av jord og grunnvann. Det har tidligere vært brukt etylenglykol som sekundærmedium (helsefarlig), mens det i dag er mer vanlig å bruke f.eks. etanol. Nye, miljøvennlige sekundærmedier har dessuten kommet på markedet (f.eks. kaliumformiat), og vil etterhvert bli brukt i denne typen anlegg. Svenske undersøkelser har vist at risikoen for lekkasje i alle tilfelle er særdeles liten ettersom det brukes helsveiste plastslanger, og slangene normalt ligger meget godt skjermet mot mekanisk belastning.

19 19 REFERANSER 1. SINTEF Energiforskning AS, Avdeling klima- og kuldeteknikk og Norsk varmepumpeforening (NOVAP). Varmepumpestatistikk. 2. Stene, J. og Eggen, G.: Strategic Alliances National Opportunity Paper on Heat Pumps Norway. SINTEF-rapport STF84 A ISBN SINTEF Energiforskning AS. Trondheim, april Energidata AS: "Anvendelse av varmepumper - rammebetingelser". ED /115. Trondheim juli Rapporten består av følgende delrapporter: 4. Stene, J.: Varmepumper grunnleggende varmepumpeteknikk 4. utg SINTEFrapport STF11 A ISBN SINTEF Energiforskning AS. Trondheim Stene, J.: Varmepumper bygningsoppvarming 3. utg SINTEF-rapport STF11 A ISBN SINTEF Energiforskning AS. Trondheim, Eggen, G.: Erfaringer fra prototyp- og demonstrasjonsanlegg for varmepumper. SINTEF-rapport STF11 A SINTEF Energiforskning AS, Klima- og kuldeteknikk Eggen, G.: Driftserfaringer fra SINTEFs oppfølgingsprogram for varmepumper. Foredrag ved Norsk Kjøleteknisk Møte, mars Kuldehåndbok Skarland Press AS. ISBN Oslo, November VVS Årbok 1998 VVS-bransjens oppslagsverk. Skarland Press AS. Oslo, Februar 1998.

varmepumper Fagpresentasjon om NTNU Det skapende universitetet Jørn Stene NTNU, Institutt for energi- og prosessteknikk COWI AS, Trondheim

varmepumper Fagpresentasjon om NTNU Det skapende universitetet Jørn Stene NTNU, Institutt for energi- og prosessteknikk COWI AS, Trondheim Fagpresentasjon om varmepumper Jørn Stene, Institutt for energi- og prosessteknikk COWI AS, Trondheim Utarbeidet av Jørn Stene jost@cowi.no 2011 1 Varmepumper i bygninger og industri Hvorfor bruker vi

Detaljer

energi fra omgivelsene av Roy Peistorpet

energi fra omgivelsene av Roy Peistorpet Varmepumper energi fra omgivelsene av Roy Peistorpet Emner Varmepumpens virkemåte Varmekilder Fjernvarmeløsninger Dimensjonering Varmepumper - viktige momenter Andre navn på varmepumper Omvendt kjøleskap

Detaljer

Driftskonferansen 2011 Color Fantasy 27-29.September

Driftskonferansen 2011 Color Fantasy 27-29.September Driftskonferansen 2011 Color Fantasy 27-29.September Brødrene Dahl,s satsing på fornybare energikilder Hvilke standarder og direktiver finnes? Norsk Standard NS 3031 TEK 2007 med revisjon 2010. Krav om

Detaljer

Utfasing av oljefyr. Varmepumper, biovarme og solvarme. Mai 2012 COWI. Jørn Stene

Utfasing av oljefyr. Varmepumper, biovarme og solvarme. Mai 2012 COWI. Jørn Stene Utfasing av oljefyr Varmepumper, biovarme og solvarme Jørn Stene jost@cowi.no AS Divisjon Bygninger NTNU Inst. energi- og prosessteknikk 1 Mai 2012 Pelletskjel eller -brenner Uteluft som varmekilde Jord

Detaljer

Smarte oppvarmings- og kjølesystemer VARMEPUMPER. Jørn Stene

Smarte oppvarmings- og kjølesystemer VARMEPUMPER. Jørn Stene Smarte oppvarmings- og kjølesystemer VARMEPUMPER Jørn Stene SINTEF Energiforskning Avdeling energiprosesser NTNU Institutt for energi- og prosessteknikk 1 Høyt spesifikt energibehov i KONTORBYGG! 250-350

Detaljer

System. Novema kulde står ikke ansvarlig for eventuelle feil eller mangler som fremkommer og sidene kan endres uten varsel.

System. Novema kulde står ikke ansvarlig for eventuelle feil eller mangler som fremkommer og sidene kan endres uten varsel. Varmepumpe luft vann. Systemsider. Novema kulde systemsider er ment som opplysende rundt en løsning. Sidene tar ikke hensyn til alle aspekter som vurderes rundt bygging av anlegg. Novema kulde står ikke

Detaljer

VARMEPUMPER. Utarbeidet av Norsk Gartnerforbund med finansiering av SLF

VARMEPUMPER. Utarbeidet av Norsk Gartnerforbund med finansiering av SLF VARMEPUMPER UtarbeidetavNorskGartnerforbund medfinansieringavslf «Varmepumperutnytterfornybarvarmeformaveksterne,fritt tilgjengeligevarmekilder.behovetforenergitiloppvarming reduseresdermedmedtypisk50til80forholdtilkonvensjonelle

Detaljer

Varmepumper. Av Thomas Lund. COWI presentasjon

Varmepumper. Av Thomas Lund. COWI presentasjon Varmepumper Av Thomas Lund 1 Temaer 1.Hva er en varmepumpe 2.Aktuelle varmekilder, tekniske krav og bruksområder 3.Eksempel på anlegg 2 Hva er en varmepumpe? 2deler 1del 3 deler lavtemp. + el. = varme

Detaljer

Rådgivende ingeniører VVS - Klima - Kulde - Energi. Rådgivende ingeniører i miljø

Rådgivende ingeniører VVS - Klima - Kulde - Energi. Rådgivende ingeniører i miljø Rådgivende ingeniører VVS - Klima - Kulde - Energi Rådgivende ingeniører i miljø N 1 PROSJEKTORGANISASJON Utbygger/byggherre: Statsbygg RIV: Hovedentreprenør: HENT Rørlegger: VVS Senteret Automatikk: Siemens

Detaljer

Behov for ettervarming av varmtvann [%] 35 4,6 45 55 45 3,7 65 35 55 2,9 85 15

Behov for ettervarming av varmtvann [%] 35 4,6 45 55 45 3,7 65 35 55 2,9 85 15 Montasje av varmesystem mot vannbårne varmepumper. Systemsider. Novema kulde systemsider er ment som opplysende rundt en løsning. Sidene tar ikke hensyn til alle aspekter som vurderes rundt bygging av

Detaljer

SAK/OPPGAVE (tittel) TEMAHEFTE Varmepumper i boliger. Jørn Stene og Marit Brånås OPPDRAGSGIVER(E) ENOVA SF

SAK/OPPGAVE (tittel) TEMAHEFTE Varmepumper i boliger. Jørn Stene og Marit Brånås OPPDRAGSGIVER(E) ENOVA SF TEKNISK RAPPORT Energiforskning SAK/OPPGAVE (tittel) TEMAHEFTE Varmepumper i boliger SINTEF Energiforskning AS SAKSBEARBEIDER(E) Jørn Stene og Marit Brånås Postadresse: 7465 Trondheim Resepsjon: Sem Sælands

Detaljer

energibrønner vs. uteluft

energibrønner vs. uteluft energibrønner vs. uteluft som energikilde til varmepumper Oppdragsgiver Norsk brønnborerforening Bjørn Halvorsen Oppdragstaker Futurum Energi AS Bjørn Gleditsch Borgnes Sted / Dato Asker 31.03.09 Futurum

Detaljer

Denne varmen kan en bergvarmepumpe foredle til varme. Ved å bore ett eller flere hull 80-300 meter ned i fjellet hentes varmen opp.

Denne varmen kan en bergvarmepumpe foredle til varme. Ved å bore ett eller flere hull 80-300 meter ned i fjellet hentes varmen opp. Varmepumpe brukt mot energibrønn. Systemsider. Novema kulde systemsider er ment som opplysende rundt en løsning. Sidene tar ikke hensyn til alle aspekter som vurderes rundt bygging av anlegg. Novema kulde

Detaljer

Semesteroppgave. Varmepumpe

Semesteroppgave. Varmepumpe Semesteroppgave Varmepumpe Sted: Kuldelaboratorium, Kolbjørn Hejes vei 1.d (til høyre for hovedinngangen til Kjelhuset) Målsetting: Etter å ha gjennomført semesteroppgaven skal studenten ha fått kjennskap

Detaljer

Eksempelsamling. Energikalkulator Bolig. Versjon 1.0 15.09.2008. 3 eksempler: 1: Installere nytt elvarmesystem med styring.

Eksempelsamling. Energikalkulator Bolig. Versjon 1.0 15.09.2008. 3 eksempler: 1: Installere nytt elvarmesystem med styring. Eksempelsamling Energikalkulator Bolig Versjon 1.0 15.09.2008 3 eksempler: 1: Installere nytt elvarmesystem med styring. 2: Sammenligning mellom pelletskjel med vannbåren varme og nytt elvarmesystem. 3:

Detaljer

Informasjon om energieffektive varmeløsninger. Varmepumpe. et smart alternativ til panelovnene

Informasjon om energieffektive varmeløsninger. Varmepumpe. et smart alternativ til panelovnene Informasjon om energieffektive varmeløsninger Varmepumpe et smart alternativ til panelovnene Varmepumpe gir behagelig oppvarming og lavere strømutgifter En varmepumpe gir deg varme til boligen din. Mange

Detaljer

Slik lykkes du med varme- pumpe i rehabiliteringsprosjekter i større bygninger

Slik lykkes du med varme- pumpe i rehabiliteringsprosjekter i større bygninger Slik lykkes du med varme- pumpe i rehabiliteringsprosjekter i større bygninger Jørn Stene Spesialist COWI AS, Divisjon bygninger Førsteamanuensis II NTNU, Energi- og prosessteknikk 1 Rehabiliteringsprosjekter

Detaljer

INNHOLDSFORTEGNELSE. Side

INNHOLDSFORTEGNELSE. Side 2 INNHOLDSFORTEGNELSE Side 1 INNLEDNING...4 1.1 VARMEPUMPER FOR OPPVARMING OG KJØLING AV STØRRE BYGNINGER...4 1.2 CO 2 SOM ARBEIDSMEDIUM I VARMEPUMPER...4 1.3 FORPROSJEKT FOR PROTOTYP CO 2 -VARMEPUMPE...5

Detaljer

- Vi tilbyr komplette løsninger

- Vi tilbyr komplette løsninger Bli oljefri med varmepumpe - Vi tilbyr komplette løsninger - Spar opptil 80% av energikostnadene! Oljefyren din er dyr i drift, og forurensende. Et godt og lønnsomt tiltak er å bytte den ut med en varmepumpe.

Detaljer

Luft-vann varmepumpe. - smart oppvarming

Luft-vann varmepumpe. - smart oppvarming Luft-vann varmepumpe - smart oppvarming Smart oppvarming Smart sparetiltak Ved å installere kwsmart luft-vann varmepumpe vil det totale energiforbruket i boligen din reduseres betraktelig. Strømregningen

Detaljer

Simulering av CO 2 - varmepumpe til oppvarming og klimakjøling av kontorbygg Case-studium Bygdøy Allé 23

Simulering av CO 2 - varmepumpe til oppvarming og klimakjøling av kontorbygg Case-studium Bygdøy Allé 23 TR A6041 Simulering av CO 2 - varmepumpe til oppvarming og klimakjøling av kontorbygg Case-studium Bygdøy Allé 23 Trond Andresen Jørn Stene November 2004 2 INNHOLDSFORTEGNELSE Side 1 INNLEDNING...3 2

Detaljer

14-7. Energiforsyning

14-7. Energiforsyning 14-7. Energiforsyning Lastet ned fra Direktoratet for byggkvalitet 09.10.2015 14-7. Energiforsyning (1) Det er ikke tillatt å installere oljekjel for fossilt brensel til grunnlast. (2) Bygning over 500

Detaljer

Grenland Bilskade Geovarmeanlegg

Grenland Bilskade Geovarmeanlegg Grenland Bilskade Geovarmeanlegg SLUTTRAPPORT Prosjekt: ENOVA SID 04-758 BB Miljøprosjekt: O2004.086 29.1.07 Bakgrunn På grunnlag av søknad til ENOVA ble prosjektet gitt en støtte på kr 50.000,- inkl.

Detaljer

Kjøpsveileder luft/luft-varmepumpe. En veileder fra Enova og Miljødirektoratet.

Kjøpsveileder luft/luft-varmepumpe. En veileder fra Enova og Miljødirektoratet. Kjøpsveileder luft/luft-varmepumpe En veileder fra Enova og Miljødirektoratet. 1 Hva er en luft/luft-varmepumpe? En luft/luft-varmepumpe henter ut varmeenergi fra uteluften, tilfører noe elektrisitet og

Detaljer

Kjøpsveileder pelletskamin. Hjelp til deg som skal kjøpe pelletskamin.

Kjøpsveileder pelletskamin. Hjelp til deg som skal kjøpe pelletskamin. Kjøpsveileder pelletskamin Hjelp til deg som skal kjøpe pelletskamin. 1 Pelletskamin Trepellets er en energikilde som kan brukes i automatiske kaminer. Trepellets er tørr flis som er presset sammen til

Detaljer

Skåredalen Boligområde

Skåredalen Boligområde F J E R N V A R M E i S k å r e d a l e n I n f o r m a s j o n t i l d e g s o m s k a l b y g g e! Skåredalen Boligområde Skåredalen er et utbyggingsområde i Haugesund kommune med 1.000 boenheter som

Detaljer

Implementering av nye krav om energiforsyning

Implementering av nye krav om energiforsyning Implementering av nye krav om energiforsyning i kommunale næringsbygg (Implementation of new official requirements for the supply of energy in municipal non residential buildings) 19.09.2008 Masteroppgave

Detaljer

Rådhuset 8805 SANDNESSJØEN Tlf. 75 04 40 60 75 04 24 99. Faks 75 04 40 61 E-post: safjas@frisurf.no

Rådhuset 8805 SANDNESSJØEN Tlf. 75 04 40 60 75 04 24 99. Faks 75 04 40 61 E-post: safjas@frisurf.no Rådhuset 8805 SANDNESSJØEN Tlf. 75 04 40 60 75 04 24 99 Faks 75 04 40 61 E-post: safjas@frisurf.no Siste års økende forbruk av elektrisk energi har rettet fokus på andre energikilder. Bruk av elektrisitet

Detaljer

Innovative Varmepumpeløsninger. Grønn Byggallianse 23 oktober 2013

Innovative Varmepumpeløsninger. Grønn Byggallianse 23 oktober 2013 Grønn Byggallianse 23 oktober 2013 Kort om ABK Etablert 1991. Hovedkontor i Oslo Norges ledende grossist, leverandør og kompetansesenter innenfor varmepumper og varmeopptak 72 ansatte hvorav 17 ingeniører

Detaljer

Varmepumper miljøvennlig og kostnadseffektivt

Varmepumper miljøvennlig og kostnadseffektivt Varmepumper miljøvennlig og kostnadseffektivt Bjørn Gleditsch Borgnes Futurum Energi AS Rådgivning fornybar energi Mulighetsstudier, tidlig planlegging Varmepumper Andre energikilder (bio, sol, etc) Lønnsomhetskalkyler

Detaljer

KRAV TIL TILKOBLINGSMULIGHETER FOR ALTERNATIVE VARMEKILDER UTSTYR FOR FORSYNING, DISTRIBUSJON, TAPPING OG GJENVINNING AV VARMTVANN

KRAV TIL TILKOBLINGSMULIGHETER FOR ALTERNATIVE VARMEKILDER UTSTYR FOR FORSYNING, DISTRIBUSJON, TAPPING OG GJENVINNING AV VARMTVANN Innspill til nye tema i Byggforskriften (TEK): KRAV TIL TILKOBLINGSMULIGHETER FOR ALTERNATIVE VARMEKILDER UTSTYR FOR FORSYNING, DISTRIBUSJON, TAPPING OG GJENVINNING AV VARMTVANN Dag A. Høystad Norges Naturvernforbund

Detaljer

VARMEPUMPER OG ENERGI

VARMEPUMPER OG ENERGI FAGSEMINAR KLIPPFISKTØRKING Rica Parken Hotell, Ålesund Onsdag 13. Oktober 2010 VARMEPUMPER OG ENERGI Ola M. Magnussen Avd. Energiprosesser SINTEF Energi AS 1 Energi og energitransport Varme består i hovedsak

Detaljer

Årsvarmefaktor for varmepumpesystemer

Årsvarmefaktor for varmepumpesystemer Årsvarmefaktor for varmepumpesystemer Jørn Stene Overingeniør, COWI AS Førsteamanuensis II, NTNU Varmepumpe # 1 10.6 2010 Varmepumpekonferansen 2010 NOVAP COWI AS Flerfaglig rådgivende ingeniørselskap

Detaljer

Lørenskog Vinterpark

Lørenskog Vinterpark Lørenskog Vinterpark Energibruk Oslo, 25.09.2014 AJL AS Side 1 11 Innhold Sammendrag... 3 Innledning... 4 Energiproduksjon... 6 Skihallen.... 7 Energisentralen.... 10 Konsekvenser:... 11 Side 2 11 Sammendrag

Detaljer

Luft-vann varmepumpe. Systemskisser

Luft-vann varmepumpe. Systemskisser Luft-vann varmepumpe Systemskisser Erstatning av oljefyr Mot dobbelmantlet bereder Komplett løsning i nye boliger Flerboliger eller stort varmebehov Stort varmtvannsbehov 1 Boligoppvarming og varmt tappevann

Detaljer

Terralun - energilagring i grunnen - brønner

Terralun - energilagring i grunnen - brønner Terralun - energilagring i grunnen - brønner Månedens tema, Grønn Byggallianse Nær nullenergibygg 13.3.2013 Randi Kalskin Ramstad, Asplan Viak og NTNU Institutt for geologi og bergteknikk Per Daniel Pedersen,

Detaljer

En serie med faktahefter fra Norsk Teknologi Hefte nr 12

En serie med faktahefter fra Norsk Teknologi Hefte nr 12 Større varmepumpeanlegg i Norge En serie med faktahefter fra Norsk Teknologi Hefte nr 12 Forord Interessen for varmepumpeanlegg brer om seg i Norge. Dette skyldes i første rekke at varmepumper er et miljøvennlig

Detaljer

POTENSIALET FOR UTNYTTELSE AV GEOTERMISK VARME I NORGE

POTENSIALET FOR UTNYTTELSE AV GEOTERMISK VARME I NORGE TGB 4800 Eksperter i Team POTENSIALET FOR UTNYTTELSE AV GEOTERMISK VARME I NORGE Gruppe 6 Bjørnar Strand Ketil Brun Kjell Gabriel Garpestad Noman Ahmed Tellef Lunden Øystein Wærstad Forord Denne rapporten

Detaljer

Fjernvarme nest best etter solen? Byggteknisk fagseminar, Harstad

Fjernvarme nest best etter solen? Byggteknisk fagseminar, Harstad Fjernvarme nest best etter solen? Byggteknisk fagseminar, Harstad Monica Havskjold, Dr.ing. Xrgia 16. feb. 2011 www.xrgia.no post@xrgia.no Kort om min bakgrunn Utdannelse Maskiningeniør NTH (nå NTNU) Termodynamikk

Detaljer

KJØP AV VARMEPUMPE Luft/luftvarmepumpe

KJØP AV VARMEPUMPE Luft/luftvarmepumpe EN GUIDE TIL KJØP AV VARMEPUMPE Luft/luftvarmepumpe Oppvarmingskostnader er kjedelig, men nødvendig i et land som Norge. For å redusere dem behøver du riktig oppvarming som fungerer for huset ditt. En

Detaljer

Fornybar Varme. Trond Bratsberg. Enova Fornybar Varme

Fornybar Varme. Trond Bratsberg. Enova Fornybar Varme Fornybar Varme Trond Bratsberg Rådgiver Enova Fornybar Varme Enova strategi: Fornybar varme i fremtidens bygg Framtidens bygg skal være passivhus Framtidens bygg skal være utstyrt med fleksibelt oppvarmingssystem

Detaljer

Viftekonvektorer. 2 års. vannbårne. Art.nr.: 416-087, 416-111, 416-112 PRODUKTBLAD. garanti. Kostnadseffektive produkter for størst mulig besparelse!

Viftekonvektorer. 2 års. vannbårne. Art.nr.: 416-087, 416-111, 416-112 PRODUKTBLAD. garanti. Kostnadseffektive produkter for størst mulig besparelse! PRODUKTBLAD Viftekonvektorer vannbårne Art.nr.: 416-087, 416-111, 416-112 Kostnadseffektive produkter for størst mulig besparelse! 2 års garanti Jula Norge AS Kundeservice: 67 90 01 34 www.jula.no 416-087,

Detaljer

Energi- og miljølære Varmepumper

Energi- og miljølære Varmepumper Energi- og miljølære Varmepumper HIO Per Daniel Pedersen 24. November 2003 Rembra as E-mail: post@rembra.no Varmepumpe i energisystemet transmisjonstap ventilasjonstap Tilført energi infiltrasjon - - varmtvann

Detaljer

Luft- vann varmepumpe Utgave

Luft- vann varmepumpe Utgave Luft- vann varmepumpe Utgave 2,0. 2008-2009 - smart oppvarming av bolig og tappevann - kvalifiserer til støtte fra Enova 1 Smart oppvarming Smarte sparetiltak Når du velger en kwsmart luft-vann varmepumpe

Detaljer

Varmepumpeveileder 2003

Varmepumpeveileder 2003 Varmepumpeveileder 2003 Denne veilederen er utarbeidet på initiativ av Statsbygg og NVEs byggoperatør. Den er først og fremst tilrettelagt for mulig bruk av varmepumper i oppvarmingssystem i større bygg.

Detaljer

Kursdagene 2010 Sesjon 1, Klima, Energi og Miljø Nye krav tekniske installasjoner og energiforsyning

Kursdagene 2010 Sesjon 1, Klima, Energi og Miljø Nye krav tekniske installasjoner og energiforsyning Kursdagene 2010 Sesjon 1, Klima, Energi og Miljø Nye krav tekniske installasjoner og energiforsyning Hvordan påvirker de bransjen? Hallstein Ødegård, Oras as Nye krav tekniske installasjoner og energiforsyning

Detaljer

Nydalen Energi AS. Varmepumper i fjernvarme- og nærvarmeanlegg. Roy Frivoll, forvaltningsdirektør 4.11.2010

Nydalen Energi AS. Varmepumper i fjernvarme- og nærvarmeanlegg. Roy Frivoll, forvaltningsdirektør 4.11.2010 Avantor AS Nydalen Energi AS Varmepumper i fjernvarme- og nærvarmeanlegg Roy Frivoll, forvaltningsdirektør 4.11.2010 Litt om Avantor Avantor ble stiftet t i 1971 Gjelsten & Røkke kjøpte Nydalen fra Elkem

Detaljer

Toshiba kwsmart - luft-vann varmepumpe for nybygg og passivhus

Toshiba kwsmart - luft-vann varmepumpe for nybygg og passivhus Toshiba kwsmart - luft-vann varmepumpe for nybygg og passivhus Det smarteste du kan gjøre med boligen din Best i det lange løp Det smarteste valget Luft-vann varmepumpen Toshiba kwsmart utnytter gratis,

Detaljer

Cleantuesday. Hybrid Energy AS. Waste Heat Recovery: Technology and Opportunities. Hybrid Høytemperatur Varmepumpe. 11 Februar 2014.

Cleantuesday. Hybrid Energy AS. Waste Heat Recovery: Technology and Opportunities. Hybrid Høytemperatur Varmepumpe. 11 Februar 2014. Cleantuesday Hybrid Energy AS Hybrid Høytemperatur Varmepumpe Waste Heat Recovery: Technology and Opportunities 11 Februar 2014 vann/ammoniakk Varmepumper i Norge Norge har god kapasitet og tilgang på

Detaljer

Komfort med elektrisk gulvvarme

Komfort med elektrisk gulvvarme Komfort med elektrisk gulvvarme Komfort med elektrisk gulvvarme Varme gulv - en behagelig opplevelse Virkemåte og innemiljø Gulvoppvarming med elektriske varmekabler har mange fordeler som varmekilde.

Detaljer

FJERNVARME ET TRYGT OG MILJØVENNLIG ALTERNATIV

FJERNVARME ET TRYGT OG MILJØVENNLIG ALTERNATIV FJERNVARME ET TRYGT OG MILJØVENNLIG ALTERNATIV Norske myndigheter legger opp til en storstilt utbygging av fjernvarme for å løse miljøutfordringene. Fjernvarme tar i bruk fornybare energikilder, sparer

Detaljer

FJERNVARME ET MILJØVENNLIG ALTERNATIV

FJERNVARME ET MILJØVENNLIG ALTERNATIV FJERNVARME ET MILJØVENNLIG ALTERNATIV Fjernvarme er en av EU-kommisjonens tre pilarer for å nå målet om 20 prosent fornybar energi og 20 prosent reduksjon av CO2-utslippene i 2020. Norske myndigheter har

Detaljer

Terralun. - smart skolevarme. Fremtidens energiløsning for skolene. Lisa Henden Groth. Asplan Viak 22. Septemebr 2010

Terralun. - smart skolevarme. Fremtidens energiløsning for skolene. Lisa Henden Groth. Asplan Viak 22. Septemebr 2010 Terralun - smart skolevarme Fremtidens energiløsning for skolene Lisa Henden Groth Asplan Viak 22. Septemebr 2010 Agenda Bakgrunn Terralun-konsept beskrivelse og illustrasjon Solenergi Borehullsbasert

Detaljer

Tekniske installasjoner i Passivhus.

Tekniske installasjoner i Passivhus. . Øivind Bjørke Berntsen 06.11.2011 siv.ing. Øivind B. Berntsen AS Agder Wood 1 NS 3700 Passivhusstandard. (bolig) Sintef rapport 42: Kriterier for passivhus. Yrkesbygg 06.11.2011 siv.ing. Øivind B. Berntsen

Detaljer

Mats Rosenberg Bioen as. Bioen as -2010-02-09

Mats Rosenberg Bioen as. Bioen as -2010-02-09 Grønne energikommuner Mats Rosenberg Bioen as Mats Rosenberg, Bioen as Kommunens rolle Eksempel, Vågå, Løten, Vegårshei Problemstillinger Grunnlast (bio/varmepumper)? Spisslast (el/olje/gass/etc.)? Miljø-

Detaljer

Varmeplan - Solstad Vest i Larvik.

Varmeplan - Solstad Vest i Larvik. Vedlegg 2 Varmeplan - Solstad Vest i Larvik. Oppdragsgivere : Stavern eiendom AS og LKE Larvik, 28.11.14 Innholdsfortegnelse 1. Innledning 2. Effekt og varmebehov 3. Varmesentral 4. Fjernvarmenettet 5.

Detaljer

LUFT TIL VANN VARMEPUMPE FOR DIN BOLIG

LUFT TIL VANN VARMEPUMPE FOR DIN BOLIG LUFT TIL VANN VARMEPUMPE FOR DIN BOLIG ALTHERMA Den totale komfortløsningen REVOLUSJON BASERT PÅ SOLID ERFARING Daikin har mer enn 40 års erfaring med produksjon av varmepumper, og produserer mer enn en

Detaljer

Avanserte simuleringer av energiforsyning praktiske erfaringer

Avanserte simuleringer av energiforsyning praktiske erfaringer Avanserte simuleringer av energiforsyning praktiske erfaringer V/ KRISTIAN H. KLUGE, ERICHSEN & HORGEN AS Nytt Nasjonalmuseum skal bygges på Vestbanen i Oslo. Byggherre: Statsbygg. Areal: 54.400 m² Byggestart:

Detaljer

Energimerking og fjernvarme. av siv.ing. Vidar Havellen Seksjon for energi og infrastruktur, Norconsult AS

Energimerking og fjernvarme. av siv.ing. Vidar Havellen Seksjon for energi og infrastruktur, Norconsult AS Energimerking og fjernvarme av siv.ing. Vidar Havellen Seksjon for energi og infrastruktur, Norconsult AS 1 Energimerking Myndighetene ønsker at energimerket skal bli viktig ifm kjøp/salg av boliger og

Detaljer

www.novemakulde.no Varmepumper Luft luft Luft vann Vann vann Avtrekk Viftekonvektorer Bolig varmepumper

www.novemakulde.no Varmepumper Luft luft Luft vann Vann vann Avtrekk Viftekonvektorer Bolig varmepumper Varmepumper Luft luft Luft vann Vann vann Avtrekk Viftekonvektorer Bolig varmepumper Dimensjonering Så lenge det er en temperaturforskjell mellom inne og ute så vil det være en lekkasje av varme, siden

Detaljer

Gamlingen. Alternativer for dekning av energibehov, v2. 2013-09-23 Bjørn Sollie

Gamlingen. Alternativer for dekning av energibehov, v2. 2013-09-23 Bjørn Sollie Gamlingen Alternativer for dekning av energibehov, v2 2013-09-23 Innledning Dette dokument baseres til en viss grad på tidligere skrift «Mulig energileveranse fra Tjensvoll til Gamlingen» datert 2013-03-06.

Detaljer

Veileder for installasjon av energimåling av varmepumper

Veileder for installasjon av energimåling av varmepumper Veileder for installasjon av energimåling av varmepumper Enova er et statlig foretak som skal drive fram en miljøvennlig omlegging av energibruk, fornybar energiproduksjon og ny energi- og klimateknologi.

Detaljer

A2 Miljøbyen Granås, Trondheim

A2 Miljøbyen Granås, Trondheim A2 Miljøbyen Granås, Trondheim Ref: Tore Wigenstad, Sintef Byggforsk A2.1 Nøkkelinformasjon Byggherre : Heimdal Utbyggingsselskap AS (HUS) Arkitekt : Madsø Sveen Utredning av energiløsninger : SINTEF Byggforsk

Detaljer

Bruk av grunnvarme Bidrag til energiutredning for Ringerike og Hole kommune.

Bruk av grunnvarme Bidrag til energiutredning for Ringerike og Hole kommune. Bruk av grunnvarme Bidrag til energiutredning for Ringerike og Hole kommune. Grunnvarme er energi lagret i løsmasser, berggrunn og grunnvann. Energien utnyttes ved bruk av varmepumpe. Uttak av grunnvarme

Detaljer

AQUAREA LUFT-VANN VARMEPUMPE. hvert HUS. har betydning

AQUAREA LUFT-VANN VARMEPUMPE. hvert HUS. har betydning 2011 AQUAREA LUFT-VANN VARMEPUMPE vert HUS hvert HUS har betydning PANASONIC VaRME- Og kjølesystemer TEKNologi FoR DINe BEHOV Panasonic forstår hva som kreves av varmepumper i et nordisk klima. Panasonic

Detaljer

Luft-vann varmepumpe. - Smart oppvarming av bolig og tappevann - Kvalifiserer til støtte fra Enova

Luft-vann varmepumpe. - Smart oppvarming av bolig og tappevann - Kvalifiserer til støtte fra Enova Luft-vann varmepumpe - Smart oppvarming av bolig og tappevann - Kvalifiserer til støtte fra Enova 1 Smart oppvarming Smarte sparetiltak Når du velger en kwsmart luft-vann varmepumpe vil energiforbruket

Detaljer

Tappevannsoppvarming. System

Tappevannsoppvarming. System Tappevannsoppvarming Tappevannsforbruket varierer sterkt over døgnet og har i boliger en topp om morgenen og om kvelden. Vannet i nettet varierer litt over årstidene og kan gå fra 5 12 C når det tappes

Detaljer

Et valg for livet! Alpha-InnoTec varmepumper det perfekte varmesystem for norske boliger. VI HENTER REN ENERGI FRA SOL, VANN OG JORD

Et valg for livet! Alpha-InnoTec varmepumper det perfekte varmesystem for norske boliger. VI HENTER REN ENERGI FRA SOL, VANN OG JORD VI HENTER REN ENERGI FRA SOL, VANN OG JORD Et valg for livet! Alpha-InnoTec varmepumper det perfekte varmesystem for norske boliger. www.alpha-innotec.no 3 Wärme pumpen Natur bewahren Varmepumper er fremtidens

Detaljer

Området Stavanger Forum RÅDGIVANDE INGENJÖR KYLTEKNIK

Området Stavanger Forum RÅDGIVANDE INGENJÖR KYLTEKNIK Området Stavanger Forum Ny Ishall Siddishalle n Ny Utstillingshall Eks. hotell, IMI, Stavanger Forum Fremtidig hotell Fremtidig Oilers Arena Eks. idrett Eks. idrett Vedtak energibruk Stavanger Forum De

Detaljer

VRV Variable Refrigerant Volume

VRV Variable Refrigerant Volume VRV Variable Refrigerant Volume Siv.ing. Knut Megård, Friganor AS Innledning I Europa selges over 100 000 VRV-systemer i året. I Norge er systemet foreløpig relativt lite utbredt, men interessen og utbredelsen

Detaljer

Godt å vite før du anskaffer en varmepumpe

Godt å vite før du anskaffer en varmepumpe Godt å vite før du anskaffer en varmepumpe Informasjon, tips og gode råd for installasjon av varmepumpe. Vi vil dele vår kunnskap med deg Å bytte varmesystem er et stort inngrep i ditt hus, og medfører

Detaljer

Fjernvarme infrastruktur i Svolvær

Fjernvarme infrastruktur i Svolvær Fjernvarme infrastruktur i Svolvær SAMMENDRAG Prosjektet omfatter utvidelse av infrastrukturen for fjernvarme i Svolvær sentrum med levering av varme fra varmesentralen i Thon Hotell Svolvær. Prosjektet

Detaljer

Manual til laboratorieøvelse Varmepumpe

Manual til laboratorieøvelse Varmepumpe Manual til laboratorieøvelse Varmepumpe Versjon 06.02.14 Teori Energi og arbeid Arbeid er et mål på bruk av krefter og har symbolet W. Energi er et mål på lagret arbeid det vil si at energi kan omsettes

Detaljer

Fjernkjøling. j 04,11,2010 Av siv.ing Vidar Havellen, Norconsult AS

Fjernkjøling. j 04,11,2010 Av siv.ing Vidar Havellen, Norconsult AS Fjernkjøling j 04,11,2010 Av siv.ing Vidar Havellen, Norconsult AS Om Norconsult Norconsult er Norges og en av Nordens største tverrfaglige rådgiver rettet mot samfunnsplanlegging og prosjektering Selskapet

Detaljer

SGP Varmeteknikk AS og Galletti / HiRef

SGP Varmeteknikk AS og Galletti / HiRef SGP Varmeteknikk AS og Galletti / HiRef HPS - Luft / vann varmepumper. Turvannstemperaturer opp til 60 C, ved -10 C utetemperatur 1 Litt om Galletti S.p.A, HiRef S.p.A og SGP Varmeteknikk AS 1960. Leverer

Detaljer

Toshiba kwsmart luft-vann varmepumpe - løsninger for rehabilitering

Toshiba kwsmart luft-vann varmepumpe - løsninger for rehabilitering Toshiba kwsmart luft-vann varmepumpe - løsninger for rehabilitering Det smarteste du kan gjøre med boligen din Best Best i det i lange det lange løp løp Smart, smartere, smartest Har du en bolig med vannbåren

Detaljer

FORNYBARE OPPVARMINGSLØSNINGER. Informasjonsmøte Nøtterøy 04.11.2014 Silje Østerbø Informasjonsansvarlig for Oljefri

FORNYBARE OPPVARMINGSLØSNINGER. Informasjonsmøte Nøtterøy 04.11.2014 Silje Østerbø Informasjonsansvarlig for Oljefri FORNYBARE OPPVARMINGSLØSNINGER Informasjonsmøte Nøtterøy 04.11.2014 Silje Østerbø Informasjonsansvarlig for Oljefri Hovedtyper oljefyrte oppvarmingsløsninger Oljefyrte ildsteder - Punktoppvarmingskilde

Detaljer

Valg av varmepumpeløsning for et fjernvarmeanlegg

Valg av varmepumpeløsning for et fjernvarmeanlegg Valg av varmepumpeløsning for et fjernvarmeanlegg En gjennomgang av aktuelle varmepumpeløsninger i et fjernvarmeanlegg avhengig av størrelse og krav til temperaturer i anlegget Gjermund Vittersø www.thermoconsult.no

Detaljer

Atlas Copco Kompressorteknikk AS. Eyde nettverket 05.05.2011 Thor Arne Hallesen

Atlas Copco Kompressorteknikk AS. Eyde nettverket 05.05.2011 Thor Arne Hallesen Atlas Copco Kompressorteknikk AS Eyde nettverket 05.05.2011 Thor Arne Hallesen Energi å spare? Hvor store er dine energikostnader? Hva er deres årlige energiforbruk på kompressorene? Hva skulle det innebærer

Detaljer

Standard teknisk kravspesifikasjon for utforming av varmeanlegg i bygninger tilknyttet HAV Energi AS

Standard teknisk kravspesifikasjon for utforming av varmeanlegg i bygninger tilknyttet HAV Energi AS Standard teknisk kravspesifikasjon for utforming av varmeanlegg i bygninger tilknyttet HAV Energi AS 19. august 2014, v. 1.0 1. Innledning Denne kravspesifikasjonen gjelder for de bygningene som skal tilknyttes

Detaljer

Ekskursjon til Melhus sentrum Grunnvann til oppvarming 11. mars 2014

Ekskursjon til Melhus sentrum Grunnvann til oppvarming 11. mars 2014 Ekskursjon til Melhus sentrum Grunnvann til oppvarming 11. mars 2014 Utarbeidet av Randi Kalskin Ramstad, Bernt Olav Hilmo, Gaute Storrø og Bjørn Frengstad. Innhold Generelt om bruk av grunnvann til oppvarming

Detaljer

Hindrer fjernvarme passivhus?

Hindrer fjernvarme passivhus? Hindrer fjernvarme passivhus? Teknobyen studentboliger passivhus Foto: Visualis arkitektur Bård Kåre Flem, prosjektsjef i SiT Tema i dag Passivhus hvorfor Kyoto pyramiden Lover/forskrifter krav og plikt

Detaljer

Råd om energimåling av varmepumper for boligeier

Råd om energimåling av varmepumper for boligeier Råd om energimåling av varmepumper for boligeier Hvorfor energimåling av varmepumper? Ville du kjøpt en bil uten kilometerteller? For å finne ut hvor mye "bensin" varmepumpen din bruker "per kilometer"

Detaljer

Hovedpunkter nye energikrav i TEK

Hovedpunkter nye energikrav i TEK Hovedpunkter nye energikrav i TEK Gjennomsnittlig 25 % lavere energibehov i nye bygg Cirka 40 % innskjerpelse av kravsnivå i forskriften Cirka halvparten, minimum 40 %, av energibehovet til romoppvarming

Detaljer

NS 3031 kap. 7 & 8 / NS-EN 15603

NS 3031 kap. 7 & 8 / NS-EN 15603 NS 3031 kap. 7 & 8 / NS-EN 15603 Niels Lassen Rådgiver energi og bygningsfysikk Multiconsult AS Kurs: Nye energikrav til yrkesbygg 14.05.2008 Disposisjon Energiytelse og energisystemet for bygninger NS

Detaljer

A 14.10.10 Varmepumpevurdering JOST SLI Rev Dato Tekst Egenkontroll Sidemannskontroll TFK/ Godkjent

A 14.10.10 Varmepumpevurdering JOST SLI Rev Dato Tekst Egenkontroll Sidemannskontroll TFK/ Godkjent Nedre Melhus Omsorgssenter NOTAT - Vurdering av varmepumpesystem 1 SAMMENDRAG OG KONKLUSJON... 2 2 VURDERING AV VARMEPUMPEANLEGG... 4 2.1 ENERGIRAMMEBEREGNING DIMENSJONERENDE EFFEKT- OG ENERGIDATA... 4

Detaljer

Varmepumper i fjern- og nærvarmeanlegg. Daniel Kristensen. ABK AS

Varmepumper i fjern- og nærvarmeanlegg. Daniel Kristensen. ABK AS Varmepumper i fjern- og nærvarmeanlegg. Om varmeopptak 04 november 2010 Om varmeopptak. 04.november 2010 Daniel Kristensen. ABK AS Om ABK Klimaprodukter ETABLERT: 1991. Juridisk navn. ABK AS. JOBBER MED:

Detaljer

Sluttrapport for Gartneri F

Sluttrapport for Gartneri F PROSJEKT FOR INNSAMLING AV ERFARINGER OG DRIFTSDATA FRA PILOTANLEGG BIOBRENSEL OG VARMEPUMPER I VEKSTHUS. Sluttrapport for Gartneri F Gartneriet Veksthusanlegget er ca 6300 m2. Veksthus, form, tekkemateriale

Detaljer

luft/vann varmepumpe Garantert drift ned til -25 C Kan levere 10,1 kw ved -20 C Patentert Zubadan teknikk

luft/vann varmepumpe Garantert drift ned til -25 C Kan levere 10,1 kw ved -20 C Patentert Zubadan teknikk Revolusjonerende luft/vann varmepumpe Garantert drift ned til -25 C Kan levere 10,1 kw ved -20 C Patentert Zubadan teknikk Ecodan luft/vann varmepumpen er utviklet og patentert i Japan av Mitsubishi Electric.

Detaljer

Besøk av EL-core 13. november 2012

Besøk av EL-core 13. november 2012 Besøk av EL-core 13. november 2012 Nøkkeltall (2012): Ca. 84 GWh leveranse Ca. 70 MW grunn/spiss produksjonskapasitet Ca. 20 MW reserve Ca. 18 km grøft (36 km rør) Ca. 185 kundesentraler Ca. 55 mill. kroner

Detaljer

Varmesystemer i nye Energiregler TEK

Varmesystemer i nye Energiregler TEK Varmesystemer i nye Energiregler TEK muligheter for å se/e krav 3l dimensjonerende temperatur f.eks. 60 grader hvor stor andel skal omfa/es av kravet 3l fleksible løsninger mulige kostnadsbesparelser ved

Detaljer

Vedlegg: Prinsippskisser

Vedlegg: Prinsippskisser Vedlegg: Vedlegg 1 - Kart over konsesjonsområdet (side 2) Vedlegg 2 - Vedtekt til Plan- og bygningsloven 66A vedr. tilknytningsplikt (side 3-4) Vedlegg 3 - Dimensjoneringsgrunnlag, pålagt tilknytning (side

Detaljer

Lyse LEU 2013 Lokale energiutredninger

Lyse LEU 2013 Lokale energiutredninger Lokale energiutredninger Forskrift om energiutredninger Veileder for lokale energiutredninger "Lokale energiutredninger skal øke kunnskapen om lokal energiforsyning, stasjonær energibruk og alternativer

Detaljer

Luft-vannvarmepumpe. 5 års. 2 års. Art.nr.: 416-108 / All-in-One PRODUKTBLAD. Med 200 l tank til varme og kranvann. garanti. garanti Øvrige deler

Luft-vannvarmepumpe. 5 års. 2 års. Art.nr.: 416-108 / All-in-One PRODUKTBLAD. Med 200 l tank til varme og kranvann. garanti. garanti Øvrige deler PRODUKTBLAD Luft-vannvarmepumpe Art.nr.: / All-in-One Med 200 l tank til varme og kranvann 5 års garanti Kompressordel 2 års garanti Øvrige deler Jula Norge AS Kundeservice: 67 90 01 34 www.jula.no / All-in-One

Detaljer

UTNYTTELSE AV ENERGI OG UTSLIPP AV KARBONDIOKSID

UTNYTTELSE AV ENERGI OG UTSLIPP AV KARBONDIOKSID UTNYTTELSE AV ENERGI OG UTSLIPP AV KARBONDIOKSID Internasjonale sammenlikninger viser at Essoraffineriet på Slagentangen er et av de beste raffineriene i verden til å utnytte energien. Dette oppnåes ved

Detaljer

Toshiba varmepumper. Den komfortable måten å spare strøm på

Toshiba varmepumper. Den komfortable måten å spare strøm på Toshiba varmepumper Den komfortable måten å spare på Å installere en varmepumpe av høy kvalitet er en betydelig investering for de fleste. Til gjengjeld byr den på mange fordeler. På de neste sidene kan

Detaljer

www.dahl.no EFFEKTBEHOV

www.dahl.no EFFEKTBEHOV EFFEKTBEHOV Varmebok 1 Effektbehov Vi må vite byggets største effektbehov for å bestemme hvor stor oppvarmingskilden skal være. Eksempler på oppvarmingskilder er: dobbeltmantlet bereder, varmepumpe, oljekjele,

Detaljer

Birger Bergesen, NVE. Energimerking og energivurdering

Birger Bergesen, NVE. Energimerking og energivurdering Birger Bergesen, NVE Energimerking og energivurdering Energimerking Informasjon som virkemiddel Selger Kjøper Energimerking Informasjon som virkemiddel Selger Kjøper Fra direktiv til ordning i norsk virkelighet

Detaljer

Råd om energimåling av varmepumper for boligeier

Råd om energimåling av varmepumper for boligeier Råd om energimåling av varmepumper for boligeier Enova er et statlig foretak som skal drive fram en miljøvennlig omlegging av energibruk, fornybar energiproduksjon og ny energi- og klimateknologi. Vårt

Detaljer

Fjernvarmeutbygging på Fornebu

Fjernvarmeutbygging på Fornebu Fjernvarmeutbygging på Fornebu Claus Heen 20.11.2008 1 Fortum Nøkkeltall Børsnotert energikonsern innen elektrisitet, gass og varme Omsetning ca 30 milliarder kr/år Ansatte 8 900 Salg av elkraft 60 TWh/år

Detaljer