REGULERINGEN AV Aurdalsfjorden.

Transkript

1 REGULERINGEN AV Aurdalsfjorden. KRAV OM REVISJON AV KONSESJONSVILKÅRENE Vedtatt i Sør-Aurdal kommune kommunestyre den i sak. Vedtatt i Nord-Aurdal kommunestyre den.. i sak 1

2 Innhold. 1. Innledning Arbeidsgruppens arbeid Sakens bakgrunn Om Aurdalsfjord-reguleringen Konsesjoner Det rettslige grunnlaget Endret Manøvrering Videre saksbehandling og generelt om aktiviteten 9 i reguleringens influensområde. 6. Avbøtende tiltak, krav til undersøkelser 10 og nye konsesjonsvilkår Krav om endring i manøvrering og fylling Krav om nye endrede vilkår for natur og miljøhensyn Økonomiske krav Standardkrav fra Direktoratet for 17 Naturforvaltning Forholdet til vannforskriften Andre krav Prioritering av kravene Referanser Vedlegg. 21 2

3 1. Innledning. Etter lovendringen av vassdragsreguleringsloven i 1992 ble det bl.a. vedtatt at tidligere gitte tidsubegrensede konsesjoner kan revideres 50 år etter konsesjonstidspunktet. Konsesjon for utbygging av Aurdalsfjorden i Begnavassdraget ble gitt På bakgrunn av dette ble det avholdt møte mellom representanter fra kommunene Sør-Aurdal og Nord-Aurdal den og begge kommunene fattet i mai/juni 2009 vedtak om å få åpnet en sak om revisjon av konsesjonsvilkårene for Aurdalsfjorden. Arbeidsgruppen har i tråd med mandatet gitt fra kommunene utarbeidet et forslag til krav om endringer i konsesjonsvilkårene for Aurdalsfjorden, og legger med dette frem sin innstilling til kommunestyrene. I innstillingen er det tatt hensyn til de allmenne interessene knyttet til reguleringen, basert på de uttalelser som er kommet inn. 2. Arbeidsgruppens arbeid. Arbeidsgruppen har bestått av representanter fra Nord-Aurdal kommune,sør-aurdal kommune, Grunneierlaget for Begna elv og Aurdalsfjorden grunneierlag har sittet i arbeidsgruppen: - fra Sør-Aurdal kommune: Ordfører Kåre Helland, planlegger Erling Aas, plansjef Svein Granli, rådgiver Stig Solbrekken. - fra Nord-Aurdal kommune: Varaordfører Svein Erik Hilmen og virksomhetsleder Christian Rieber- Mohn - fra Grunneierlaget for Begna elv: Knut Omar Storsveen og Nils Arne Bergsund - Aurdalsfjorden grunneierlag: Gulbrand Anmarkrud og Asbjørn Tøfte Kåre Helland har ledet arbeidsgruppa. Stig Solbrekken har vært sekretær for arbeidet. Arbeidsgruppen har hatt fem møter og avholdt informasjonsmøte for grunneiere, lag og organisasjoner og privatpersoner i de to kommunene. I tillegg til de ordinære medlemmene av arbeidsgruppen har Foreningen til Bægnavassdragets Regulering, representert ved Øyvind Eidsgård,. bidratt med viktig informasjon om selve utbyggingen. 3. Sakens bakgrunn Om Aurdalsfjorden-reguleringen. I det kommende gis en kort beskrivelse av reguleringen av Aurdalsvassdraget. Beskrivelsen er basert på materiale fra Foreningen til Begnavassdragets regulering. Det påpekes imidlertid at dette kun er en kort innledende beskrivelse av reguleringen. Arbeidsgruppen forventer at konsesjonæren gjennom revisjonsdokumentet kommer med de opplysninger NVE krever. Aurdalsfjorden ligger i Oppland fylke, og hører inn under Begnavassdragets nedslagsfelt. Nedslagsfeltet er på ca 2840 kvadratkilometer og ligger i kommunene, Vang, Øystre og 3

4 Vestre Slidre, Nord-Aurdal og Sør-Aurdal samt Tisleiavassdraget. Vannet fra Øystre Slidre og Vestre Slidre løper ut i Strandefjorden og føres videre til Aurdalsfjorden der Tisleiavassdraget munner ut. Elva Begna har sitt utspring i Aurdalsfjorden. Bagn kraftverk har magasin i Begna i Sør-Aurdal og Nord-Aurdal kommune. Inntaket til kraftverket ligger i Sør-Aurdal. Installasjon i Bagn kraftverk er 69.0 MW med en årlig produksjon for et midlere år på ca 342 GWh. Tabell 1. 1 Hydrologiske grunnlagsdata Aurdalsfjorden Nedbørsfelt Areal km² Midlere avløp mill m³/år Midlere avløp m³/s Magasin mill m³ Aurdalsfjorden 187,23 78,58 2,49 11,4 15 2,3 Utrovatn Begna 42,91 39,27 1,25 11,0 28 1,1 Vangsmjøsa 344,78 260,38 8,26 54,2 21 0,9 Slidrefjord 292,05 149,76 4,75 38,1 25 0,6 Strandefjord 380,3 173,13 5,49 78,9 46 6,5 Sum 14,4 Fullt magasin i GWh Utnyttet i nærmeste kraftverk Ylja 95,84 108,39 3, ,2 Tabell 1. 2 Hydrologiske grunnlagsdata Tisleiavassdraget Nedbørsfelt Areal km² Midlere avløp mill m³/år Midlere avløp m³/s Magasin mill m³ Magasinprosent Magasinprosent Fullt magasin i GWh Utnyttet i nærmeste kraftverk Helin Flyvatn ,9 Storevatn ,3 Tisleifjorden ,7 Bløytjern

5 Sum ,6 Tabell 1. 3 Hydrologiske grunnlagsdata Øystre Slidre Nedbørsfelt Areal km² Midlere avløp mill m³/år Midlere avløp m³/sn Magasin mill m³ Magasinprosent Fullt magasin i GWh Utnyttet i nærmeste kraftverk Rysntjern 10,07 9,94 0, ,2 Olevatn 101,53 113,8 3,61 61, ,2 Sendebotntjern 10,27 12,46 0, ,5 Fleinsendin 38,52 41,28 1,31 10,6 26 6,3 Beito 95, , ,6 Øyangen Volbufjord 429,16 207,33 6, ,9 Sum 99,9 Tabell 2.1 Oversikt over magasiner i Aurdalsfjorden Magasin Øvre moh Nedre moh Oppdemning Senkning Reg.høyde m Aurdalsfjorden 306,99 303,24 0,75 3 3,75 Utrovatn Begna 971,20 965,70 1,5 4 5,5 Vangsmjøsa 465,70 462,70 0,7 2,3 3,0 Slidrefjord 366,21 362,71 1,45 2,05 3,5 Strandefjord 355,27 348,27 1,5 5,5 7,0 Tabell 2.2 Oversikt over magasiner Tisleiavassdraget Magasin Øvre moh Nedre moh Oppdemning Senkning Reg.høyde m Helin Flyvatn Storevatn Tisleifjorden Bløytjern Tabell 2.3 Oversikt over magasiner i Øystre Slidre Magasin Øvre moh Nedre moh Oppdemning Senkning Reg.høyde m Rysntjern 1430, , Olevatn 1004,41 991, Sendebotntjern 1190, , Fleinsendin 952,71 947,21 1,7 3,8 5,5 5

6 Beito Øyangen 676,58 668,28 6 2,3 8,3 Volbufjord 434,23 431, Konsesjoner. Betingelser for å regulere Aurdalsfjorden er gitt i Kongelig Resolusjon til Foreningen til Bægnavassdragets Regulering slik: Aurdalsfjorden i Begnavassdraget Det ble samtidig fastsatt vilkår for konsesjonen (senere benevnt konsesjonsvilkår ). Konsesjonen ble gitt med hjemmel i vassdragsreguleringsloven av 14. desember Andre konsesjoner av betydning: for Åbjøravassdraget for Helin i Vang for Flyvatn for ytterligere regulering av Tisleifjord for Vangsmjøsa/Slidrefjord for Strandefjorden 3.3. Det rettslige utgangspunktet for revisjonen. Vassdragsreguleringslovens 10 nr 3 bestemmelser om revisjon av konsesjonsvilkår ble endret ved lov av 19. juni 1992 nr. 62, Lov om endring i vassdragsreguleringsloven, hvor det generelle revisjonsintervall ble satt til 30 år. Denne endringen gjaldt imidlertid ikke for tidligere gitte konsesjoner. For disse ble det i bestemmelsen pkt. 6 inntatt følgende: Tidligere gitte tidsubegrensede konsesjoner kan revideres 50 år etter konsesjonstidspunktet. Det som ble tatt inn under lovrevisjonen i 1992 vedrørende rammene for en sak om revisjon av konsesjonsvilkår har likevel gyldighet også når det gjelder eldre tidsubegrensede konsesjoner. I Ot. prp. nr. 50 ( ) heter bl.a. på side 46 følgende: Den alminnelige revisjon er m.a.o. ment å innebære en modernisering eller ajourføring av konsesjonsvilkårene( ) Under enhver omstendighet vil hensynet til konsesjonærens økonomi og de samfunnsmessige kostnader være sentrale moment ved avveiningen av hvilke endringer som kan og bør foretas. Overfor gamle reguleringer hvor anlegget for lengst er nedskrevet, kan det sies å være grunn til å gå lenger ved revisjon enn ved nyere konsesjoner. På den annen side må man ta hensyn til at forholdene har festet seg gjennom lang tid. En overskridelse av forbudet i Grunnloven 97 mot en urimelig og vilkårlig tilbakevirkning anser departementet imidlertid som en lite aktuell problemstilling. 6

7 Grensen for hva som kan kreves endret, går ved det departementet uttaler i proposisjonen: Konsesjonen som sådan, det essensielle ved tillatelsen som for eksempel bestemmelser om reguleringshøyder, selve overføringen osv. skal den alminnelige revisjonsadgang ikke omfatte. Departementet presiserer i proposisjonen at: Det kan være aktuelt å pålegge minstevannsføring eller foreta justeringer av tidligere fastsatte minstevannsføringer. Det er etter kommunenes syn også klart forutsatt i forarbeidene at det også kan stilles økonomiske vilkår, jf. Ot. prp. nr. 50 ( ) side 47: For de fleste vilkår vil en skjerpelse kun føre til økonomisk belastning for konsesjonæren (eks, konsesjonsavgifter, næringsfond og naturvernvilkår), mens en skjerpelse i form av nye strengere vilkår om minstevassføring også vil medføre produksjonstap som vil kunne få betydning for landets totale kraftproduksjon. Dette tap må veies opp mot den miljømessige vinning. Videre uttaler departementet i neste avsnitt samme sted: Revisjon kan omfatte vilkår av høyst forskjellig karakter. Etter departementets oppfatning har det derfor lite for seg å forsøke og angi konkret hvilke endringer eller nye vilkår som i fremtiden kan bli aktuelle. Det vil avhenge av hvilke forhold som gjør en endring påkrevet eller ønskelig (ny lovgivning, endringer i samfunnsoppfatning, interessekonflikter, nye skader eller ulemper, økologiske, hydrologiske eller økonomiske forhold etc.). Det fremgår som nevnt også på side 46 i Ot prp nr 50 at den alminnelige revisjon er ment "å innebære en modernisering eller ajourføring av konsesjonsvilkårene", og vilkår om næringsfond inngår som et standardvilkår ved nye reguleringskonsesjoner. Kommunene går ut fra at NVE vil vurdere kommunenes krav ut fra den ramme Stortinget fastsatte ved behandlingen av Ot prp nr 50. Kommunene viser også til St meld nr 24 ( ) hvor det under punkt fremgår: Regjeringen vil legge økt vekt på miljøhensyn i den framtidige forvaltning av vannkraftressursene. Dette gjør det begrenset hvor mye vannkraft som kan bygges ut. For å sikre en helhetlig forvaltning i tråd med dette, er det nødvendig å intensivere arbeidet med å revidere miljøvilkår for eksisterende utbygginger,(...). I konsesjon for Aurdalsfjorden punkt 18 heter det at; Viser det seg at slippingen etter dette reglement medfører skadelige virkninger av omfang for almene interesser, kan kongen uten erstatning til konsesjonæren, men med plikt for denne til å erstatte mulige skadevirkninger for tredjemann, fastsette de endringer i reglementet som er nødvendige. 7

8 4.0 Endret manøvrering I 1958 når konsesjon for Aurdalsfjorden ble gitt var målet med manøvreringen at man skulle skape mest mulig jevn drift av kraftverket. Det vil si at magasinet fyltes opp på sommeren, og ble brukt på vinteren (=nedtapping). Med økt samspill med det europeiske kraftmarkedet har dette endret seg, Bagn Kraftverk har de senere årene blitt kjørt mer etter vannverdier (kraftpriser), enn etter oppfyllingsrutiner som var tilfellet i perioden (Ytterligere modernisering for 150 millioner kroner vil gjøre verket i stand til å effektkjøre enda mer.) Dette fører til raske endringer i vannstanden. Raske endringer i vannstanden medfører nye og større skadevirkninger for miljøet av omfang for almene interesser som ikke var forutsatt og kjent når konsesjonen ble gitt i Nye skadevirkninger som følge av effektkjøring: - Skader på fiskebestand - Skader på elveperlemusling og andre bunndyr - Gjengroing på enkelte elvestrekninger Større skadevirkninger enn forutsatt: - Mer Isgang og sprengning - Mer Frostrøyk - Mer skader på elveløp og vegetasjon - Forringelse av fiske og friluftsliv Det er tre forhold som er sentrale i forhold til manøvreringsreglementet 1. Få etablert klare regler for hvor raskt vannstanden ut fra Bagn kraftverk kan endres. 2. Få etablert klare regler for hvor raskt Aurdalsfjorden kan fylles og tappes. 3. Slipping av vann før og under store nedbørsmengder for å hindre flom Kommunene ber om at Foreningen til Bægnavassdragets Regulering framskaffer kjøredata for verket for å synliggjøre endringer i kjøremønster før og etter 1991 da den nye energiloven trådte i kraft og Norge ble en del av det europeiske kraftmarkedet. I punkt 18 i konsesjonen for Aurdalsfjorden og punkt 6 i Manøvreringsreglementet er det fastslått at Kongen har hjemmel til å endre manøvreringsreglement og pålegge konsesjonæren å erstatte skadevirkninger som effektkjøringen medfører. 8

9 5. Videre saksbehandling og generelt om aktiviteten i reguleringens influensområde Utbyggingen av Aurdalsfjorden ble gjennomført i en tid da hensynet til natur og miljø var helt annerledes enn i dag. Kunnskapen om de direkte og indirekte virkningene av vassdragsreguleringer var også langt mindre enn de kunnskapene man i dag har tilegnet seg. Dette bærer også anleggene og områdene rundt preg av. Dette er et utgangspunkt som det etter kommunens syn er viktig å ha klart under den videre behandlingen. Kommunene legger også vekt på at vurderingen av behovet for revisjon av konsesjonsvilkårene må ta utgangspunkt i forholdene slik de er i dag. Revisjonen skal først og fremst være en modernisering av konsesjonsvilkårene. De konsesjonsvilkårene som etableres i dag, varierer betydelig fra regulering til regulering, avhengig av de enkelte naturinngrep og reguleringens konfliktgrad. Det er derfor nødvendig med kunnskap om hvilken aktivitet som utøves i de regulerte områdene før nye konsesjonsvilkår fastsettes. Kommunene går ut fra at konsesjonsmyndighetene vil befare det aktuelle området som et ledd i sin saksbehandling. En slik befaring vil gi det beste inntrykket av forholdene i dag. En slik befaring bør gjennomføres i en tid på året der virkningene av reguleringen er mest fremtredene. Med bakgrunn i dette gis det derfor bare en kort generell beskrivelse av den øvrige aktiviteten i reguleringens influensområde: Den gang reguleringene ble foretatt var kommunene i stor grad et jord- og skogbrukssamfunn hvor fiske, jakt og friluftsmuligheter for andre enn innbyggerne i bygda hadde liten verdi. De siste årene har reiselivsnæringen utviklet seg til å bli et meget viktig næringsgrunnlag og har stått for en økende andel av sysselsettingen i kommunene. Fundamentet for reiselivsnæringen er naturkvaliteter, særlig fiske, jakt og friluftsmuligheter. Stadige flere benytter seg av naturen i og rundt Aurdalsfjorden og i og langs elva Begna. For kommunene er det derfor svært viktig at man i størst mulig grad forener interesser knyttet til vassdragsreguleringene med andre interesser i området. Utbyggingen av fritidsboliger og overnattingsbedrifter vært betydelig. Bruken av sjø og utmark har også endret karakter: Fra å være dominert av primærnæringer til friluftsliv og natur opplevelser. Det setter strengere krav til hvordan naturinngrep skal gjennomføres, og hvilke avbøtende tiltak som skal iverksettes. Da det ikke er vedtatt noen regler for behandlingen av saker som denne, er det av stor betydning innledningsvis at NVE gir til kjenne hvilken behandling saken vil undergis utover det som fremgår av V-Notat 9/98. Dette gjelder både behandlingstiden, synet på de krav som fremmes, og når NVE akter å befare det aktuelle området. Når NVE åpner for revisjon av konsesjonsvilkårene for Aurdalsfjorden vil kommunene vurdere om det er behov for juridisk og/eller teknisk bistand i det videre arbeidet. Det vil påligge konsesjonæren å dekke utgiftene til slik bistand, etter at NVE har åpnet for revisjon. 9

10 6. Avbøtende tiltak - de enkelte krav til undersøkelser og nye konsesjonsvilkår. Kommunene, som representant for de allmenne interesser, fremmer i henhold til følgende krav med hjemmel i punkt 3.3 endringer i konsesjonsvilkårene overfor NVE for å bøte på noen av de negative konsekvensene reguleringen har ført med seg: Krav om endring i manøvrering og fylling Krav om endring av manøvreringsreglement på Aurdalsfjorden Krav om minstevannsføringer Krav om fastsettelse av fyllingsdatoer Krav om nye endrede vilkår for natur og miljøhensyn Krav om arkeologiske undersøkelser i reguleringssonene Krav om fiskeribiologiske undersøkelser i hele Begnavassdraget Krav om elvemuslings undersøkelser i aktuelle deler av Begnavassdraget Krav om etablering av terskler i elveløp Krav om restaurering av elveløp Krav om utsettingsplasser for småbåter i Aurdalsfjorden Krav om merking av usikker is Frostrøyk Isgang i elveløp Krav om opprettelse av miljøfond Økonomiske krav Krav om fastsetting av konsesjonskraftmengde Krav om at prisen på konsesjonskraften skal følge OED fastsatte normalpris for 10

11 Konsesjonskraft Krav om opprettelse av næringsfond 7.0 Standardkrav for naturforvaltning utarbeidet av DN tas inn i konsesjonen. Kommunene forutsetter videre at krav i gjeldene konsesjon som ikke lenger har gyldighet, tas ut Manøvreringsreglement og fyllingsrestriksjoner Kommunene vil forholde seg til at HRV og LRV ikke er blant vilkårene som kan revideres. Sammen med vannføringen ut av magasinene er dette forhold som skaper størst konflikt. Samtidig vil reguleringshøyder og magasinkapasitet i stor grad bestemme verdien av energiproduksjonen i forhold til å styre mest mulig produksjon til tider hvor etterspørselen etter energi er størst og prisen høyest. Vannressurslovens 10 stiller strenge krav til å opprettholde minstevannsføringer. Når vannressursloven trådde i kraft den ble det også gjort endringer i vassdragsreguleringslovens 19 som ivaretar dette hensynet. Med de holdninger som er nedfelt i den nye vassdragslovgivingen ser kommunene det som naturlig at bestemmelsene om minstevannføring i regulerte vassdrag vies særlig oppmerksomhet ved revisjon av konsesjonsvilkår Endring av manøvreringsreglement. Kommunene krever; 1. Endring i manøvreringsreglement for Aurdalsfjorden med hjemmel i punkt 18 i konsesjonen for Aurdalsfjorden og punkt 6 i Manøvreringsreglementet for Aurdalsfjorden. 2. Konsesjonæren pålegges å erstatte de skadevirkninger som effektkjøringen medfører som er beskrevet i dette dokument. 3. Kommunene ber NVE å vurdere behovet for en samlet revisjon av alle manøvreringsreglement i hele vassdraget for å få bedre helhet og samsvar. I de opprinnelige konsesjonsvilkåra er det lagt vekt på grunngivinga for utbyggingen var målet med manøvreringen at man skulle skape mest mulig jevn drift av kraftverket. Det vil si at magasinet skal fylles opp på sommeren, og brukes på vinteren (=nedtapping). Med økt samspill med verden rundt har dette behovet blitt mindre, og Bagn Kraftverk blir 11

12 kjørt mer etter vannverdier (kraftpriser), enn etter oppfyllingsregler. Dette fører til hyppigere endringer i vannstanden. Disse endringene i vannstanden har negative konsekvenser for miljøet. Det kan føre til økt erosjon ved at poretrykket er stort når magasinet blir tappet ned og at fisken kan få problemer med å orientere seg opp bekker og medføre skader/ utryddelse av elveperlemuslingen. Områder med erosjon og utvasking bør plastres. Effektkjøringen fører dessuten til overvann som vanskeliggjør ferdsel på isen på de fleste magasiner og vann i reguleringsområdet.. Etter kommunenes syn har kjøremønstret endret seg såpass dramatisk fra konsesjonene ble gitt til i dag, at det må føre til økonomisk kompensasjon til kommunene Krav om minstevannsføring. Kommunene stiller krav om at det innføres minstevannsføring på strekningen Bagnsdammen- Bagn og høyere minstevannsføring på strekningen Bagn kraftverk og videre nedover i vassdraget. Kommunene vil imidlertid ikke foreslå konkrete størrelser på minstevannsføringen. Dette begrunnes med at det i V-Notat 9/98 presiseres at: Det vil for eksempel ikke være nødvendig å tallfeste et ønske om minstevannsføring. Like viktig er at det må til hydrologiske og (fiskeri)biologiske undersøkelser for å kunne fastsette en minstevannsføring. I forbindelse med dette kravet poengteres det derfor at det bør påligge konsesjonæren og ta kostnaden med å utføre følgende undersøkelser: o Hydrologiske undersøkelser o (Fiskeri)biologiske undersøkelser o Friluftlivsundersøkelser Innføring av minstevannføring på strekningen Bagnsdammen-Bagn og høyere minstevannføring i elva Begna gi bedre muligheter for vannlevende og vanntilknyttede organismer, i og langs vassdragene. Opplevelsen av vassdraget vil generelt bli bedre. Samtidig vil også effekten av avbøtende tiltak, eksempelvis terskelbygging og kulper, øke når en sikrer minstevassføring. Fisk vil kunne vandre videre nedover vassdraget, og gi grunnlag for et attraktivt fiske. Minstevannsføringen må ses i sammenheng med etableringen av et kunstig elveløp/fisketrapp som gir fisken en mulighet til tilbakevandring, og restaurering av elveløp. Krav om minstevannsføring kan begrunnes ytterligere i elvas forurensingssituasjon. Generelt kan vassdragsregulering føre til at eksisterende vannforurensning øker på grunn av redusert vannføring eller ved at vannet får endret oppholdstid. Naturlig vannkvalitet kan også endres ved vassdragsregulering ved at man blander vann av ulik kvalitet Fyllingstidspunkter. Kommunene stiller krav om at det blir fastsatt krav om datofesting av fyllingstidspunkter for Aurdalsfjorden og revisjon av gjeldende manøvreringsreglement. 12

13 Begrunnelse av kravet. Med den store reguleringshøyden for Aurdalsfjorden blir store områder liggende åpne ved nedtapping på vinteren til laveste regulerte vannstand. Det er estetisk lite tiltalende når isen går om våren. Bruken av vannet til fiske og rekreasjon hindres av lange tørrlagte strender. Aurdalsfjorden bør i størst mulig grad fylles opp før turisttrafikken på sommeren begynner. Hydrologiske undersøkelser bør være et godt grunnlag for å bestemme når oppfyllingen kan skje Krav om nye endrede vilkår for natur og miljøhensyn Krav om arkeologiske undersøkelser i reguleringssonene. Kommunene stiller krav om at det må gjennomføres arkeologiske undersøkelser i reguleringssonene i Aurdalsfjorden, Bagnsdammen og langs elva Begna. Det bør også foretas etter undersøkelser på de anlagte anleggsveiene Fiskeribiologiske undersøkelser i hele Begnavassdraget. Kommunene stiller krav om at de fiskebiologiske undersøkelsene i Aurdalsfjorden og Begnavassdraget skal fortsette. Kommunene støtter opp om det arbeidet som fylkesmann har utført. Krav om fiskeribiologiske undersøkelser er i dag lagt inn i punkt 14 i konsesjonen. Etter kommunenes oppfattning vil det være riktig å fortsette med fiskeribiologiske undersøkelser blant annet for å finne ut hvilke tiltak som må gjøres for å ta vare på eksisterende fiskestamme og eventuell utsetting av fisk på en best mulig måte slik at bestanden til enhver tid er av høy kvalitet. Fagrapport Bedre bruk av fiskeressursene i regulerte vassdrag i Oppland fra 2009 utarbeidet av fylkesmannens miljøvernavdeling, påviser at antall ørret i Begna både vandrende og yngel har sunket i perioden og at varierende kjøring av kraftverket i Bagn er en viktig årsak til nedgangen Undersøkelse av elveperlemuslingbestanden i deler av Begnavassdraget Kommunene stiller krav om at elveperlemuslingbestandene kartlegges fra Bagn og sørover til Buskerud, og at konsekvenser av effektkjøring i forhold til elveperlemuslingens levevilkår og forplantningsevne klarlegges. Begrunnelse for kravet Det er påvist bestand av utryddningstruet eleveperlemusling i Begnavassdraget. Elveperlemuslingen er definert som sårbar på norsk rødliste. I dag er bestandene i Norge sterkt redusert, særlig sør for Dovre. 13

14 Elveperlemuslingen er svært følsom for forurensing og krever helt rent, klart, kaldt og raskt strømmede vann..i handlingsplan for Handlingsplan for elvemusling, Margaritifera margaritifera." Rapport Direktoratet for naturforvaltning 2006 vedtatt av direkturatet slåes det fast.. Alle nåværende naturlige populasjoner skal opprettholdes eller forbedres.. I rapport 5/00 Utbredelse og bestandsstatus Margaritifera margaritfera i Begna, Utarbeidet av fylkesmann i Oppland slår fylkesmann fast at vassdraget har høy verneverdi som leveområde for elvemusling. Det er bare påvist elveperlemusling i et vassdrag i Valdres, derfor slår rapporten fast at elva Begna har derfor stor verdi som typevassdrag i regional sammenheng. og fastslår at bestanden er sårbar og at det forsterker behovet for tiltak. I NVE sitt avslag på utbygging av KvernFossen (NVE ki/inh) vektlegger NVE at Elevemussling er kategorisert som sårbar (VU) på den norske Rødlista 2006 og som Sterkt Truet på IUCN sin Globale Rødliste og er ansvarsart for Norge Etablere kunstig elveløp/fisketrapp/fangstkum Kommunene stiller krav om etablering kunstig elveløp/fisketrapp/fangstkum der det måtte være naturlig. Kravet må ses i sammenheng med krav om minstevannsføring kap Etablering av kunstig elveløp/fisketrapp/fangstkum kan bidra til å hindre forringelse og forbedre forholdet i Begnavassdraget Etablere terskler i elveløpet. Kommunene stiller krav om at det bør vurderes etablering av terskler i Begnavassdraget. I forbindelse med dette kravet poengteres det derfor at det bør påligge konsesjonæren å ta kostnaden med å utføre følgende undersøkelser: o Hydrologiske undersøkelser o (Fiskeri)biologiske/økologiske undersøkelser o Friluftslivsundersøkelser Etablering av terskler kan bidra til å hindre forringelse og forbedre forholdet i Begnavassdraget Krav om restaurering av elveløp på strekningen Bagnsdammen- Bagn sentrum Kommunene stiller krav om restaurering av elveløp slik at levevilkårene for fisk og bunndyr bedres ved lav vannføring i elvene. Mulighetene for overvintring ved lav vannstand i Begna bedres. 14

15 Lav vannstand i elva fører til at fisk og bunndyr kreperer dersom det ikke er store og mange nok kulper som de kan overleve i både sommer og vinter Krav om utsettingsplasser for småbåter. Kommunene stiller krav om at det etableres utsetingsplasser for småbåter i Aurdalsfjorden. Bruk av båt for fiske, sport og rekreasjon er et viktig element i allmennhetens bruk av Aurdalsfjorden. Ved nedtapping er det vanskeligere å komme til vannene både fordi strendene blir lange, men også på grunn av den avdekte bunnens beskaffenhet. Effektkjøring av verket med hurtig endring av vannstanden nødvendiggjør dessuten at båter må dras opp til sikker høyde Krav om merking av usikker is. Kommunene krever at de partier av isen på vann og inntaksmagasin som mister bæreevne på grunn av reguleringene må merkes eller sikres på annen måte. Med økt bruk og ferdsel, også på isen av personer uten lokalkunnskap, er det fare for at de beveger seg ut på usikker is og går gjennom med fare for liv og helse. Det er ikke lenger råd å lage isveier over magasin og elv. Dette hindrer blant annet uttak av ved. Effektkjøring av kraftverket kan endre strømforholdene i magasinene og tære på isen og gjøre den usikker på steder der det tidligere var normal sikker is Frostrøyk. Kommunene krever mer jevn kjøring av kraftverket (punkt Manøvreringsreglement) og kartlegging av den øke skadevirkningen som frostrøyk medfører.. Frostrøyk (luftovermetning) er forekommende både ved utløpet fra kraftstasjonen og andre steder med mer åpne elver enn før. Effektkjøring bidrar til mer frostrøyk. For eksempel går Begna åpen hele året nedenfor utløpet, noe som ikke var tilfelle før utbyggingen. Frostrøyk fører til lokal tåkelegging. Den fryser og legger seg på hus, vegetasjon og bakken. På vei kan den være farlig for ferdselen Isgang i elveløpet nedover Begna. Kommunene krever mer jevn kjøring av kraftverket (punkt Manøvreringsreglement) og bedre tilsyn med elveløpet for å forebygge gjenfrysing og kjøving og redusere behovet for sprengning av is. Kommunene krever at fremveksten av vannvegetasjon i elva Begna kartlegges. Ujevn kjøring av kraftverket fører til at Begna fra Bagn er utsatt for sterk gjenfrysning og kjøving. For å holde elveløpet fritt for is og hindre oversvømmelse blir isen sprengt. Bruk av sprengstoff endrer bunnforhold. 15

16 Gjenfrysning og kjøving fører til fiskedød og desimering av bunndyrpopulasjonen. Jevnere drift av kraftverket vil redusere isdannelsen og hindre at vannføringen endrer seg raskt. Sterk kjøving er til skade for vegetasjon langs elveløpet og for etablert næringsvirksomhet. Tilsynet med elveløpet i perioder med fare for kjøving må bli bedre. Niva rapport LNR Vannkvalitet og biologiske forhold i Øystre Slidre-vassdraget og Begna i 2000 påviser at dagens kjøremønster med påfølgende issprengning medfører stor framvekst av vannvegetasjon Krav om miljøfond. Kommunene krever at det etableres et miljøfond for å bedre forholdene i Aurdalsfjorden og i elva Begna. Kommunene ønsker å komme tilbake til størrelse på fondet i neste runde da det kreves en del ressurser for å finne ut størrelsen på miljøfond i tilsvarende nye utbygginger. Kommunene skal forvalte miljøfondet. Effektkjøringen som foregår i Bagn kraftverk medfører nye og større skadevirkninger som ikke var kjent da konsesjon ble gitt i De siste årenes effektkjøring har påført Begnavassdraget skader som ikke bare kan rettes opp ved innføring av revidert manøvreringsreglement og andre bestemmelser. I forbindelse med modernisering av Bagn kraftverk vil potensialet som ligger i effektkjøring bli enda mer utnyttet. Derfor trengs det et fond i hver kommune for avbøte skadevirkningene som effektkjøringen har påført og vil påføre miljøet. Dette er særlig viktig i Begnavassdraget som har bestander av elveperlemusling Økonomiske krav. Det er etter kommunenes syn også klart forutsatt i forarbeidene at det også kan stilles økonomiske vilkår, jf. Ot. prp. nr. 50 ( ) side 47 (se kap. 2.3 for utfyllende forklaring). På bakgrunn av dette stiller kommunene følgende finansielle krav: Fastsetting av konsesjonskraftmengde. Fastsetning av konsesjonskraftsmengde skal skje etter samme prinsipp som før. Tretti (30) års periode som blir brukt som grunnlag må fortløpende endres hvert tiende (10.) år, slik at det er rullering i tretti års perioden. Dette for å ta hensyn til eventuelt endra normalårsproduksjon. Begrunnelse for krav: Det er et faktum at klimaet er i endring og at det er mer vann nå enn for 50 år siden. Det bør derfor være et krav at konsesjonskraftmengden også øker dersom middelproduksjonen ved kraftverket øker. Derfor bør en ha en rullering av det hydrologiske grunnlaget som fanger opp eventuelle endringer. Økning av effektuttaket og større slukeevne har økt produksjonen. Det skal også komme utbyggingskommunene til gode. Klimaendringene med økt nedbør gir økt produksjon Prisen på konsesjonskrafta Prisen for konsesjonskrafta skal følge den av OED fastsatte normalpris for konsesjonskraft. For å forenkle utrekninga, og for å få mer forutsigbare priser på konsesjonskrafta, bør prisen være lik OED sin normalpris for konsesjonskraft. I verste fall kan ei større utbedring som blir 16

17 utgiftsført direkte, føre til at det blir ulønnsomt for kommunene å ta ut konsesjonskrafta det året. Dette har negative følger for økonomien til kommunene. Kommunene forhandler med Skagerak Kraft om uttakskontrakter for konsesjonskraft. Bruk av OED-pris er der ett element i drøftelsene. Resultatet av forhandlingene vil være avgjørende for om dette kravet fastholdes eller ikke Krav om næringsfond Ved utbyggingen av Aurdalsfjorden i 1958 ble konsesjonæren i pkt 16 pålagt å betale kr til fond for fremme av landbruket i Nord-Aurdal. De årlige konsesjonsavgiftene benyttes i kommunenes generelle næringsfond. Kommunene mener det er grunnlag for et krav om årlig innbetaling av en viss størrelse til kommunale næringsfond. Kommunene ønsker å komme tilbake til størrelse på fondene i neste runde da det kreves en del ressurser for å finne ut størrelsen på næringsfond i tilsvarende nye utbygginger. Kommunene legger til grunn at det bør innbetales en sum tilsvarende etablering av næringsfond ved en ny konsesjon. Uansett om kommunene skulle få gjennomslag for alle endringene i konsesjonsvilkår som er foreslått, er reguleringen av Aurdalsfjorden en stor inngripen i naturen i reguleringens influensområde. De foreslåtte endringer i konsesjonsbetingelser vil bare delvis kunne rette opp de nye negative konsekvenser utbyggingen har fått. Man kan eksempelvis nevne tørrlagte elver, Aurdalsfjorden med 3,75 m reguleringshøyde og lange perioder der de tørrlagte strendene lyser i mot en. Valdres er en stor reiselivsregion. De inngrepene som er gjort har en stor virkning på den naturen vi har å vise fram til hytteeiere, besøkende og bygdefolk. Kommunene synes derfor at en kompensasjon gjennom et næringsfond vil være på sin plass. Ved nye utbygginger er dette standardkrav. Hvorfor skal det være forskjell på nye og gamle utbygginger i så måte? 17

18 6.4 Standarvilkår for naturforvaltning utarbeidet av Direktoratet for naturforvaltning tas inn som krav i nye konsesjonsvilkår. Det følger av V-Notat 9/98 at det ikke forventes presise forslag til nye vilkår. Kommunene finner det likevel på sin plass å forslå at standardvilkår for naturforvaltning utarbeidet av DN tas inn i konsesjonen. Kommunene mener at standardvilkårene for naturforvaltning i stor grad vil kunne medvirkende til at flere av de negative virkningene nevnt over reduseres. Standardvilkårene for naturforvaltning sier: I. Konsesjonæren plikter etter nærmere bestemmelser gitt av Direktoratet for naturforvaltning (DN): 1. å sørge for at forholdene i Aurdalsfjorden og Begnavassdraget er slik at de stedegne fiskestammene i størst mulig grad opprettholder naturlig reproduksjon og produksjon og at de naturlige livsbetingelsene for fisk og øvrige naturlige forekommende plante- og dyrepopulasjoner forringes minst mulig. 2. å kompensere for skader på den naturlige rekruttering av fiskestammene ved tiltak. 3. å sørge for at fiskens vandringsmuligheter i vassdraget opprettholdes og at inntak og utløp ved kraftstasjoner og overføringer er utformet slik at tap av fisk unngås. 4. å sørge for at fiskemulighetene i størst mulig grad opprettholdes. II. Konsesjonæren plikter etter nærmere bestemmelser gitt av DN å sørge for at forholdene for plante- og dyrelivet i området som direkte og indirekte berøres av reguleringen forringes minst mulig og om nødvendig utføre kompenserende tiltak. III. Konsesjonæren plikter etter nærmere bestemmelser av DN å sørge for at friluftslivets bruks- og opplevelsesverdier i områder som berøres direkte eller indirekte av anleggsarbeid og regulering tas vare på i størst mulig grad. Om nødvendig må det utføres kompenserende tiltak og tilretteleggingstiltak. IV. Konsesjonæren plikter etter nærmere bestemmelser av DN å bekoste naturvitenskaplige undersøkelser samt friluftslivsundersøkelser i de områdene som berøres av utbyggingene og reguleringen. Dette kan være arkiveringsundersøkelser, langtidsundersøkelser og eller etterundersøkelser. Konsesjonæren kan også tilpliktes å delta i fellesfinansiering av større undersøkelser som omfatter områdene som direkte eller indirekte berøres av utbyggingen. V. Fra og med det år konsesjonen er gitt, plikter konsesjonæren å innbetale årlige beløp til hver av kommunene Nord-Aurdal og Sør-Aurdal på kr. xx til fremme av fisk/vilt/friluftsliv. Beløpet skal justeres etter de tidsintervaller som loven til enhver tid bestemmer. Beløpene skal nyttes etter nærmere bestemmelse av kommunestyrene. Med hensyn som kommer friluftslivet til gode skal beløpene nyttes etter nærmere bestemmelser gitt av DN. VI. Konsesjonæren kan bli pålagt å dekke utgiftene til ekstra oppsyn, herunder jakt- og fiskeoppsyn i anleggstiden. VII. Alle utgifter forbundet med kontroll og tilsyn med overholdelsen av ovenfornevnte vilkår eller pålegg gitt med hjemmel i vilkår, dekkes av konsesjonæren. 18

19 Merknad: Kommunene har i punkt V valgt å ikke sette inn noen eksakt beløp, men legger til grunn at summen bør være i samme størrelsesorden som pålegges ved nye konsesjoner Forholdet til EUs Vanndirektiv og Vannforskriften. EUs vanndirektiv som ble innlemmet i EØS-avtalen i 2008 setter som mål at det skal ivaretas eller oppnås god miljøtilstand i vannforekomstene. Tilstanden måles både ut fra økologiske og kjemiske forhold. Forskrift om rammer for vannforvaltningen ble satt i verk fra 1. jan Kommunene krever at miljømålene for sterkt modifiserte vassdrag slik de går fram av forskriftens 5 legges til grunn ved revisjonen. Aurdalsfjorden og Begnavassdraget er en sterkt modifisert vannforekomst etter forskriftens 3 g, og innbefattes dermed av forskriften. I vannforskriftens 5 slåes det fast at; Tilstanden i kunstige og sterk modifiserte vassdrag skal beskyttes mot forringelse og forbedres med sikte på at vannforekomstene skal ha minst godt økologisk potensial Påbudet om at tilstanden i regulerte vassdrag skal beskyttes mot forringelse har betydning i Aurdalsfjorden og Begnavassdraget hvor man de siste årene har endret kjøremønstret for å oppnå enda høyere pris for vannet med økende skade omfang og er i gang med modernisering av Bagn kraftverk for å kunne øke effektkjøringen enda mer og dermed påføre nye skader og øke de eksisterende skadene ytterligere Andre krav. Kommunene forbeholder seg retten til å komme med ytterligere krav eller endre kravene under befaring, og når forslaget til nye vilkår sendes på høring. 19

20 7.0 Prioritering av kravene. Kommunene prioriterer kravene slik: Prioritet nr Punkt nr Benevnelse 1.a Krav om endring av manøvreringsreglement på Aurdalsfjorden 1.b Krav om undersøkelse av elveperlemuslingbestanden i deler av Begnavassdraget 1.c Fyllingstidspunkt 1.d Krav om minstevannføring 1.e Krav om fiskeribiologiske undersøkelser i hele Begnavassdraget 1.f Krav om restaurering av elveløp 1g Isgang i Begna 1.h Frostrøyk 2a Krav om miljøfond. 2.b Pris på konsesjonskraft 2.c Fastsetting av konsesjonskraftmengde 2.d Krav om næringsfond 3.a 6.5 Forholdet til vannforskriften 3.b Etablere terskler 4.a Krav om kunstig elveløp/fisketrapp/fangstkum 4.b Krav om utsettingsplasser for småbåter 4.c Krav om merking av usikker is 5.a 7.0 Standardkrav for naturforvaltning utarbeidet av DN 5.b Krav om arkeologiske undersøkelser i reguleringssonene 20

21 8.0 Referanser. Miljøverndepartementet. Forskrift nr Forskift om rammer for vannforvaltningen NVE. V- notat Revisjon av konsesjonsvilkår. NVE. Veileder Hensynet til kulturminner og kulturmiljø ved etablering av energi- og vassdragsanlegg. NVE Avslag på utbygging av KvernFossen (NVE ki/inh) Fylkesmann i Oppland Miljøvernavdelingen Bedre Bruk av fiskeressursene i regulerte vassdrag i Oppland. Direktoratet for naturforvaltning Håndbok nr 9. Inngrep i vassdrag. Direktoratet for naturforvaltning Handlingsplan for elvemusling, Margaritifera margaritifera."rapport Niva rapport LNR Vannkvalitet og biologiske forhold i Øystre Slidre-vassdraget og Begna i 2000 Tillatelse for Foreningen til Bægnavassdragets regulering til å regulere Aurdalsfjord i Begna Vedlegg. 21