A TWO YEAR EXPERIENCE WITH WICKSTRØMS 3STEP EAR REKONSTRUKTION METHOD.

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "A TWO YEAR EXPERIENCE WITH WICKSTRØMS 3STEP EAR REKONSTRUKTION METHOD."

Transkript

1 22-26 oktober 2007 Vitenskapelige forhandlinger Abstrakt nr: 27 A TWO YEAR EXPERIENCE WITH WICKSTRØMS 3STEP EAR REKONSTRUKTION METHOD. MD H. Seland1, MD H.C Sylvester Jensen2, Dr. Med S.O Wikstrøm1 Dep. of Plastic and reconstructive surgery, Hauekeland University Hospital, Bergen, Norway. Dep. of Plastic and reconstructive surgery Malmø University Hospital, Sweden For many years the microtia patients in Norway had no satisfactory reconstruction alternative. Most patients were sent abroad and many others walked around with disaster ears as living proof of failed reconstructions. In 2003 the Departement of Plastic and Reconstructive surgery in Bergen, started a joint venture program with Dr. Wickstrøm, and his Scandinavian Ear reconstruction center. With a population of 4 million and only 8 newborn cases a year, our aim was to be able to handle most reconstructions ourselves, and at the same time have a close link to a larger center for discussions and help in the more difficult ear reconstructions. Over the past two years we have operated 30 microtia patients with Wickstrøms 3 step method in Bergen. The age ranging from 7 to 35 years by both untouched ears and disaster ears. Until now we have had no major complications with this method. Our results and complications will be thoroughly discussed. Conklusion: In a small population like Norway we found that having a close link to a larger Ear reconstruction Center has been of essential value. A continuous dialogue and hands on help. has enabled us to give the patient a safe reconstruction alternative. Wicstroms 3 step reconstruction method works well with both untouched ears and disaster ears.

2 22-26 oktober 2007 Vitenskapelige forhandlinger Abstrakt nr: 28 NOSE RECONSTRUCTIONS WITH COMPOSITE GRAFTS, BY ALAR DEFECTS UP TO 2,5 CM. MD H. Seland1, MD H.C.Sylvester Jensen2, Dr. Med. S.O Wikstrøm1 Dep. Of Plastic and Reconstructive surgery, University Hospital, Bergen, Norway. Dep. Of Plastic and Reconstructive surgery, University Hospital Malmø, Sweeden The use of composite grafts from the ear by nasal defects is well documented. The literature shows that this is a safe method by defects up to 1 cm2, given the patient is not over 60 years, a heavy smoker ore having Diabetes. We would like to present a method where defects up to 2,5 cm can be treated. The anterocranial part of the ear helix is, due to its fine lining, the optimal donor site for nasal alar defect. By harvesting the graft with a large skin flap on the anterior side and keeping the cartilage only 2-3 mm wide, the length of the graft can bee exceeded up to 2-2,5 cm. A good inner lining can be created by degloving an earlier onset skingraft. We will demonstrate two patients, with operation method, results, complications and possible pitfalls. Conclusion: Nose alar defects up to 2,5 cm can be successfully reconstructed with composite grafts from the ear by keeping the cartilage width as little as possible combined with a good skin flap for circulation. Essential for the result is a good patient selection and compliance.

3 22-26 oktober 2007 Vitenskapelige forhandlinger Abstrakt nr: 29 TOTAL REKONSTRUKSJON AV UNDERLEPPE MED LOKALE LEPPER. MD H. Seland, MD E. Hauge, MD. P.E Gravem Dep. Of Plastic and Reconstructive surgery, University Hospital, Bergen, Norway. Ved defekter som omfatter 50% eller mindre av underleppen er rekonstruksjon med forskjellige lokale lapper. (Abbey Flap, Trappetrinnsplastikk,o.l ) velkjent. Når defekten øker og inbefatter hele underleppen vil vi i mikrokirurgiens tidsalder lett ty til frie lapper. Dette gir som regel et dårligere funksjonelt og kosmetisk resultat. Vi ønsker å presentere Karapandzic prosedyren. Med denne prosedyren kan man oppnå et meget tilfredstillende kosmetisk og funksjonelt resultat, såfremt pasienten ikke er strålebehandlet på forhånd. Metoden og kliniske eksempler vil bli presentert. Konklusjon: Ved total rekonstruksjon av underleppen bør lokale lappeplastikker som Karpandzic prosedyren være første valg da det som regel er kosmetisk og funksjonelt overlegent det man vil oppnå med fire lapper.

4 22-26 oktober 2007 Vitenskapelige forhandlinger Abstrakt nr: 30 METASTATISK BASALCELLECARCINOM (BCC) - ET SJELDENT TILFELLE Oliver N.K Gullestad H.P Ryder T Avdeling for operativ behandling, seksjon for plastikkirurgi Rikshospitalet-Radiumhospitalet HF Introduksjon: BCC er den mest vanlige formen for hudcancer. 80% presenterer på hode eller hals. Metastatisk BCC derimot, er en meget sjelden sykdom med ca 250 rapporterte tilfeller i litteraturen. Det er ukjent hvorfor BCC metastiserer. Kriteriene for diagnostiseringen er at den primære tumor har opprinnelse i cutis, og metastasene må være demonstrert som fjernmetastaser. Det må også være likhet histologisk sammenliknet mellom den primære tumor og metastasene. Medvirkende faktorer til aggressiv BCC atferd inkluderer: defekt i cellulær immunitet, størrelsen på tumor, lokalisasjon av primær tumor, dybde av invasjon, ufrie kirurgiske marginer, resistens til strålebehandling, multiple lesjoner, alder ved presentasjon, residiv lokalt og infiltrativ histologisk mønster. Pasienten: Pasienten er en 64 år gammel tidligere frisk mann. Han ble operert i 94 for en hudtumor på rygg og histopatologi viste BCC ufrie marginer. Det ble deretter utført udvidet excisjon. Pasienten presenterte så i 2003 med en infiltrerende tumor på høyre side hals. Tumors vekstmønster passet med nodulær type BCC, og den infiltrerte i dypet med ufrie reseksjonsrender. Han ble henvist for strålebehandling. I 2004 ble pasienten operert for ny tumor samme sted. CT thorax viste multiple metastatser i begge lunger. Lungebiopsi viste tumorvev morfologisk lik BCC. Ved sammenlikning med tidligere påvist BCC på hals var morfologien forenelig med spredning fra samme tumor. I februar 2007 merket pasienten relativt hurtig voksende og smertefulle metastaser i høyre axille. CT thorax viste da progresjon av lungemetastase. Det ble deretter utført et paliativt axilleglandeltoilett. Det var BCC i 15 av 30 lymfeglandler, påvist perinodal vekst og uttalt perinevral vekst. Pasienten ble diskutert i onkologisk forum og bestemt postoperativ strålebehandling mot axillen. Han har fått noe tiltakende dyspnoe, men er fortsatt fysisk aktiv. Han følges poliklinisk. Konklusjon: BCC er den mest vanlige maligniteten blant hvite mennesker, men metastaserer meget sjeldent. Vi presenterer en sjelden kasuistikk med BCC som har metastasert til axilleglandler høyre side og lunger bilateralt.

5 22-26 oktober 2007 Vitenskapelige forhandlinger Abstrakt nr: 31 KJEMORESISTENS VED MALIGNT MELANOM Busch C 1,2, Geisler J 1, Lillehaug JR 2 og Lønning PE 1 Institutt for indremedisin, med fak, UiB Molekylærbiologisk institutt, UiB Bakgrunn: Metastatisk malignt melanom er en av de mest kjemoresistente tumorformer hos mennesket, med bare ca 10 % respons på standard behandling. Behandling med dacarbazine (DTIC) ble introdusert på 70 tallet, og på tross av intens forskning på området er det ikke kommet behandling som er mer effektiv. Immunterapi har virket lovende, men verken adjuvant behandling med interferon eller vaksiner har gitt overbevisende resultater. Tidligere mente man at kjemoresistens skyltes aktive transportmekanismer av cellegift ut av tumorceller. I dag er forskningsfokus på defekter i signalveier og gener som kontrollerer programmert celledød, celle cyclus og DNA reparasjon. Vårt mål har vært å se på noen utvalgte gener i disse signalveiene for å se om disse kan samsvare med respons eller overlevelse. Materiale: Fra 2000 og videre er det inkludert 74 pasienter. Metastasene er biopsert, videre har pasientene fått standard behandling, DTIC eller Temozolomide. Det er stort sett åpne biopsier fra kutane, subkutane og lymfeknute metastaser, men også biopsier fra lever og lunge. Behandlingseffekten er gjort opp etter 6 uker. Metode: Biopsiene er tatt direkte og frosset i flytende nitrogen. Fra biopsiene er det renset RNA og DNA, og det er gjort diverse genanalyser for å påvise enkeltnukleotide mutasjoner, delesjoner, amplifikasjoner, hypermetylering og uttrykking av aktuelle gener. Resultater: I vårt materiale er det til nå ikke påvist enkeltgen som predikerer respons for DTIC eller Temozolomide. Resultatene vil bli presentert og diskutert i detalj på møtet. Konklusjon: De underliggende mekanismer for kjemoresistens i melanomer er ikke kartlagt, men synes å være sammensatt av mange komponenter. En rekke signalveier og makromolekylære funksjoner må undersøkes nøye for å finne forklaringer som kan danne grunnlaget for nye behandlingsstrategier. Fremtidens cellegift eller adjuvant terapi forventes å bli skreddersydd tumoren til den enkelte pasient slik at genfeil i signalveiene angripes direkte.

6 22-26 oktober 2007 Vitenskapelige forhandlinger Abstrakt nr: 32 NYTT MELDESKJEMA OG EGET REGISTER FOR MALIGNE MELANOMER BUSCH C Plastikkirurgisk avdeling, Haukeland universitetssykehus En arbeidsgruppe fra Kreftregisteret og Norsk melanomgruppe har laget et nytt skjema for melding av maligne melanomer. Dette vil erstatte Melding til Kreftregisteret solide svulster (anno ) for denne tumorformen. Bakgrunnen for dette er at man har sett at det eksisterende skjemaet har vært lite egnet for melanomer. Flere andre krefttyper har også fått sine egne meldinger. Gruppen har hatt som mål å lage et skjema som bedre kan danne grunnlag for et nasjonalt behandlings og kvalitetsregister for maligne melanomer. Gjennom dette spesialregisteret vil man lettere kunne få oversikt over og kvalitetssikret diagnose setting og behandling. Det vil bli lettere å se forskjeller i behandlingspraksis og overlevelse. En slik oversikt vil medvirke til at pasienter får best mulig behandling. For at dette registeret skal bli velfungerende, er vi avhengige av å ha et godt samarbeide med alle aktuelle faggrupper. Det er laget nye skjema både for den kliniske meldingen og for patologi meldingen. Vi har nå forsøkt å lage et skjema som er bedre tilpasset den digitale virkelighet med menyer som aktiveres etter hvilken type melding det er snakk om. Alle nye sykdomsmanifestasjoner og behandlinger skal meldes, og dette er forklart nøye i veilederen. Skjemaene er utprøvd ved flere avdelinger og vil bli tatt i bruk fra Alle skjemaene inneholder en veiledning og en oppdatert kortversjon av TNM klassifikasjonen for melanomer. Skjemaet kan lastes ned fra kreftregisterets hjemmeside. Det vil bli mulig å fylle inn opplysningene rett i skjemaet og laste opp opplysningene til kreftregisteret, alternativt kan skjemaet skrives ut og sendes inn. Det nye elektroniske skjemaet med menyer vil bli gjennomgått. For Norsk melanomgruppe Christian Busch

7 22-26 oktober 2007 Vitenskapelige forhandlinger Abstrakt nr: 33 SKJEMMENDE MEDFØDT PANNEFURE EN KASUISTIKK Weiss I, Begic A Plastikkirurgisk avdeling, Sykehuset Telemark HF, Ulefossveien Skien Innledning Endoskopisk kirurgi har i løpet av de siste årene tatt viktige steg fremover innenfor plastikkirurgi. Endoskopisk panneløft har blitt mer og mer populær del av kosmetisk plastikkirurgi, særlig hos menn. Det klassiske panneløft kan imidlertid være fordelaktig i enkelte tilfeller på grunn av lettere tilgang og bedre oversikt. Vi kommer til å vise en kasuistikk med indikasjon, behandling og resultat i forbindelse med en skjemmende medfødt horisontal pannefure. Materiale En frisk 19 år gammel mann ble i juni 2007 undersøkt i forbindelse med en dyp kosmetisk skjemmende horisontal pannefure. Pasienten diskuteres i plenum og man bestemmer seg i første omgang for excisjon av pannefuren med direkte sutur. Da pasienten møter til avtalt operasjon finner man en dyp fure beliggende horisontalt midt i en kort panne samt meget lavtsittende hårgrense. Pannefuren blir enda mer tydelig ved sammentrekning av frontalis muskel (løfting av øyebryn). Metode Man velger å utføre et åpent panneløft gjennom klassisk bikoronalt snitt. Dette gir bra tilgang og god oversikt over underlignende strukturer. Etter reseksjon av abberent høytliggende feste til musculus frontalis gjør man excisjon av 1,5 cm bred hudstripe i hårbunnen. Det postoperative forløpet var komplikasjonsfritt med et tilfredsstillende resultat. Konklusjon: Aksesorisk horisontal pannefure kan i enkelte tilfeller være meget skjemmende og bør av denne grunnen betraktes som medisinsk indikasjon for operativ behandling. Tilstanden kan med fordel behandles med åpent panneløft kombinert med reseksjon av feste til m.frontalis

8 22-26 oktober 2007 Vitenskapelige forhandlinger Abstrakt nr: 34 TIDLIG KORREKSJON AV HYPOSPADI GIR LAVERE RISIKO FOR POSTOPERATIV FISTEL Korvald, C og Stubberud, K Plastikkirurgisk avdeling, Rikshospitalet, 0027 Oslo Plastikkirurgisk avdeling ved Rikshospitalet har gjennom en årrekke operert unge gutter med hypospadi. Tradisjonelt har disse guttene fått korrigert tilstanden i sjette leveår. Vi startet å korrigere guttene i løpet av første leveår (12-24 måneder) fra og med høsten Samtidig beholdt vi gammel venteliste for inntak i sjette leveår. I løpet av 2 år ble 120 barn primæroperert for hypospadi ved tubularisert incidert uretralplate (TIP, a.m. Snodgrass) med samtidig glansplastikk og alternativt forhudsplastikk eller omskjæring. Omtrent halvparten av guttene ble operert i 2. leveår. 111 av guttene har vært kontrollert postoperativt. Opptreden av fistel ble satt som hoved-endepunkt og meatusstenose som bi-endepunkt. Vi definerte følgende faktorer som kunne ha innvirkning på fistel- og stenoseraten: alder, bruk av intermediærlag (dartos), samtidig forhudsplastikk og operatør. Logistisk regresjon ble brukt for å identifisere signifikante risikofaktorer av disse i forhold til endepunktene. Risikofaktorer for fistel Odds ratio CI p-verdi Alder <2 år ved operasjon 0,26 0,08 0,83 0,023 Dartos som intermediærlag 0,61 0,20 1,84 NS Samtidig forhudsplastikk 1,36 0,27 6,89 NS Operatør 2,24 0,79 6,32 NS Det var ingen signifikante prediktorer for postoperativ meatusstenose. Det har ikke tidligere vært dokumentert at komplikasjonsraten blir lavere når man opererer gutter for hypospadi i lavere alder. Uansett dokumenterer dette at det var riktig å legge om til operasjon i 2. leveår, slik vi gjorde for to år siden. Sjansen for fistel postoperativt er dermed redusert til en fjerdedel.

9 22-26 oktober 2007 Vitenskapelige forhandlinger Abstrakt nr: 35 CONTINUOUS TRANSVERSAL GROWTH OF THE PALATE FOLLOWING TREATMENT OF OSSEOUS SUBMUCOUS CLEFT PALATES BY GUIDED TISSUE REGENERATION (GTR) Matzen M 1, Kostopoulos L 2, Karring T 3, Hjørting-Hansen E 4 1 Dept. of Plastic Surgery, Rikshospitalet University Hospital; Oslo (Norway), 2 Dept. of Oral and Maxillofacial Surgery, Aarhus University Hospital and Royal Dental College, 3 Dept. of Periodontology and Oral Gerontology, Royal Dental College, Faculty of Health Sciences, University of Aarhus; Aarhus, 4 Dept. of Oral and Maxillofacial Surgery, Copenhagen University Hospital and School of Dentistry, Faculty of Health Sciences, University of Copenhagen; Copenhagen (Denmark) Background: It has been shown that treatment of osseous submucous cleft palates by GTR results in osseous healing and formation of a new midpalatal suture-like tissue. Objective: The aim of this investigation was to evaluate whether the formation of a new midpalatal suture-like tissue by GTR in growing animals affects transversal growth of the palate. Materials & Methods: Forty-two 1-month-old Wistar rats were randomly assigned to 3 groups: A: an osseous submucous cleft palate was created surgically. B: a cleft palate was created and covered both nasally and orally with an e-ptfe barrier membrane. C: no treatment was performed. Results: Increase of maxillary intermolar distance was arrested in group A after 5 months. Intermolar distance in group B continued to increase and did not differ significantly from the distance in group C during the remaining experimental period. Histological analysis showed that all of the 9 remaining animals in group A healed with connective tissue in the defect, while 5 out of 9 remaining animals in group B healed with bone and a new midpalatal suture. Conclusion: Healing of cleft palates with bone and establishment of a new median palatine suture can be obtained by GTR and this results in continuous transversal growth of the palate.

10 22-26 oktober 2007 Vitenskapelige forhandlinger Abstrakt nr: 36 REKONSTRUKSJON AV BLØTVEVSDEFEKTER OVER CALCANEUS Vanja Busic, Haris Mesic*, Christian Tiller, Pål Krøger, Jan Terje Røttingen Stavanger Universitetssjukehus, *Ullevål Universitetssykehus Bløtvevsdefekter over calcaneus er enten defekter som kommer i sammenheng med beinfrakturen eller er isolerte bløtvevskader som kommer grunnet forskjellig etiologi. Behandlingsalternativer er hudtransplantasjon, lokale fasciocutane- eller perforatorlapper, og frie lapper. Hud transplantasjon fører til ustabilt arr og over 50% av opererte pasienter krever sekundære inngrep. Rekonstruksjon av bløtvevsdefekter over calcaneus er krevende pga. kontinuerlig belastning og anatomiske forskjell i plantar hud som har dempe funksjon i tillegg. Rekonstruksjonmetoden må ta dette i betraktning og metodevalg har stor betydning både funksjonell og estetisk. Foredrag viser forskjellige lokale og fri lapper for mest optimale rekonstruksjon av bløtvevsdefekter over calcaneus.

11 22-26 oktober 2007 Vitenskapelige forhandlinger Abstrakt nr: 37 PERSISTERENDE CSF-LEKKASJE BEHANDLET MED FRI MUSKULOPERITONEAL LAPP Lindholm P 1, de Weerd L 1, Brommeland T 2, Kloster R 2. 1 Plastikk-og håndkirurgisk avdeling, Universitetssykehuset Nord-Norge, Tromsø 2 Nevrokirurgisk avdeling,universitetssykehuset Nord-Norge, Tromsø CSF-lekkasje etter kompliserte nevrokirurgiske reseksjoner er en alvorlig komplikasjon. Konservativ behandling og bruk av lokale lappeplastikker er ofte førstevalg. Når defekten i dura og kraniet er omfattende og i tillegg til at pasienten har fått strålebehandling, vil det være vanskelig å bruke lokale lapper. For å kunne behandle CSF-lekkasjen må man da tilføre godt vaskularisert vev. Vi beskriver her bruk av en fri muskuloperitoneal lapp til å lukke defekten. Fordelen og mulige ulemper med teknikken blir diskutert.

12 22-26 oktober 2007 Vitenskapelige forhandlinger Abstrakt nr: 38 ANTEROLATERAL LÅRLAPP ERFARINGER MED EN NY FRI LAPP Myrseth, L E, Røkkum M, Haugstvedt J R, Jetlund O* Seksjon for hånd-og mikrokirurgi, Ortopedisk avd. og ØNH-avd.*, Rikshospitalet, 0027 Oslo Perforatorlapper er hud/fascie/muskel-lapper forsynt av karstilk som perforerer muskel/fascie. De finnes flere steder på kroppen. Anterolateral lårlapp ble første gang beskrevet i 1984 og har blitt en av de mest benyttede av disse lappene. Den har flere fordeler: man kan få store lapper, man kan ta den med eller uten muskel og med varierende mengde subcutant vev. Vi har brukt lappen et års tid og presenterer teknikken og vår erfaring med de første åtte pasientene. Materialet består av 8 pasienter. Gjennomsnittsalder var 48 (36-68) år. 4 pasienter hadde ortopediske problemstillinger (seq. brannskade, amputasjonsskade hånd, sarkom planta, åpen crusfraktur med bløtdelsdefekt), 4 hadde ØNH-cancere. Halvparten av pasientene ble operert akutt, halvparten med en forsinket (1 uke- 33 år) prosdedyre. Halvparten av pasientene var røykere. Gjennomsnittlig operasjonstid (for hele prosedyren) var 6t 45min (5t 8t 22m). Vi hadde tre komplikasjoner, to hematom som ble evakuert tidlig, en pasient fikk infeksjon. Alle lappene klarte seg og innhelet fint. Metoden er anvendelig for et flertall problemstillinger, den kan brukes på små og store defekter og har vist seg pålitelig.

13 22-26 oktober 2007 Vitenskapelige forhandlinger Abstrakt nr: 39 JOHANSON-ASPELUNDS TRAPPEPLASTIKK VED LEPPECANCER Tiller C, Krøger P Plastikkirurgisk avdeling, Stavanger Universitetssykehus I 1974 presenterte B Johanson og Stavangers Einar Aspelund en teknikk for å eksidere større nedre leppetumores. Denne operasjonsmetoden er kjent internasjonalt som Johansons step technique og her hjemme som trappeplastikk. Operasjonsmetoden brukes ved vår avdeling relativt hyppig og man vil gjennomgå inngrepets indikasjon og teknikk. Avdelingens nye retningslinjer for håndtering av leppecancer vil også presenteres.

14 22-26 oktober 2007 Vitenskapelige forhandlinger Abstrakt nr: 40 MINIMAL INVASIV OTOPLASTIKK Tvedt BJ Plastikkirurgisk avdeling, Rikshospitalet, 0027 OSLO I korreksjonen av utstående ører finnes det et uttall av teknikker. Moderne teknikker kan hovedsakelig inndeles i brusk-skjærende teknikker og ikke brusk-skjærende teknikker. Målet med denne estetiske operasjonen er å få øret til å se normalt ut med så få spor etter operasjonen som mulig uten å få residiv. De siste årene har jeg brukt en metode som først ble beskrevet av Kaye i 1969 og senere av Peled i 1995 og Benedict i Det er en ikke brusk-skjærende teknikk som hovedsakelig adresserer antihelixfolden. Operasjonsteknikken innebærer lateral brusksvekkelse (Stenstøm rasping) og perkutant satt horisontale madrassuturer (perkutane Mustardè suturer). Denne teknikken er overlegen åpen teknikk når det gjelder kontroll på antihelix form og aurikkelsymmetri. Teknikken gir mindre arrsequeler, sensibilitetsforstyrrelser og minimerer muligheten for utvikling av aurikkel vrak Operasjonsteknikken gjennomgås.

15 22-26 oktober 2007 Vitenskapelige forhandlinger Abstrakt nr: 41 BRUK AV ANALYSER I VALG AV OPERASJONSMETODER TIL AURIKKELPLASTIKK Tvedt BJ Plastikkirurgisk avdeling, Rikshospitalet, 0027 OSLO Det normale øret har en lett gjenkjennbar form. Selv om det er mange normalvarianter vil et signifikant avvik fra normalen tiltrekke seg uønsket oppmerksomhet. Spesielt vil utstående ører være påfallende. Korreksjon av utstående ører krever en god forståelse av elementene som utgjør et normalt øre. Særlig gjelder dette når man benytter teknikker som opererer øret fra medialsiden. Anatomiske analyser i diagnostikken av ørenes utståenhet er essensielle i den preoperative planleggingen av aurikkelsplastikk. Slike analyser gjennomgås i relasjon til valg av operasjonsmetoder.

16 22-26 oktober 2007 Vitenskapelige forhandlinger Abstrakt nr: 42 REPLANTASJON VED SEGMENTELL AMPUTASJON AV DET YTRE ØRET DELVIS VELLYKKET KOMPOSITTGRAFT VED HJELP AV IGLER Saidian S 1, Tvedt B 1, Steinbach F 1, Stubberud K 2. 1 Plastisk kirurgisk avdeling, Rikshospitalet, Oslo. 2 Drammen Private Sykehus AS. Innledning Primær rekonstruksjon (replantasjon) ved amputasjon av det ytre øret gir oftest bedre kosmetisk resultat enn sekundære rekonstruksjoner. Replantasjon ved segmentelle amputasjoner av det ytre øret kan være vanskelige og mislykkes oftest. I litteraturen er det beskrevet flere replantasjonsteknikker. Mikrokirurgisk replantasjon av det ytre øre ble første gang utført i 1976 og er for tiden anbefalt førstehånds valg. Venøs stase er en vanlig komplikasjon som årsaker de fleste uheldige utfall. Vanlige følgetilstander er hyperpigmentering, partiell tap, kraftig arrdannelse og deformasjon. Vi presenterer her en pasient med segmentell amputasjon av det ytre øret uten mulighet til primær mikrokirurgisk rekonstruksjon. Kasus 12 år gammel pike som ble bitt av en hest i venstre øre og pådro seg segmentell amputasjon av hele laterale del av venstre øre, fra øvre pol til øreflippen. Amputatet målte 6 x 1 cm, omfattende helix og del av antehelix. Det ble samme dag gjort forsøk til mikrokirurgisk replantasjon. Det var dog ikke mulig å finne kar med god kaliber for mikrovaskulær anastomose. En valgte å replantere amputatet som komposittgraft. Postoperativt ble det brukt blodigler på graftet for drenasje av evt. hematom med skiftning hver 12 time. I tillegg ble pasienten behandlet med antibiotika, Fragmin og Reomacrodex. Iglebehandlingen ble avsluttet på 3. dag da det ikke var noe tegn til sirkulasjon eller hematom. På 4. dag viste den replanterte del av øret klare tegn til sirkulasjon og venøs stase hvorfor en startete opp med iglebehandling igjen. Pasienten ble behandlet med igler i totalt 14 dager men utviklede nekrose over laterale del av helixkanten under de siste dagene. Ca 50 % av den replanterte del av øret kunnete feste seg med god sirkulasjon. Diskusjon Ved Rikshospitalets ØNH avdeling har man god erfaring med transplantasjon av store komposittgraft (>2 cm 2 ) og postoperativ bruk av igler. I den aktuelle kasus valgte man denne fremgangsmåte grunnet amputatets lokalisasjon og størrelse, da mikrovaskulær anastomosering ikke var mulig. Behandlingen gav et delvis vellykket resultat. Man kan spekulere i ulike årsaker till dette. Flere faktorer er involverte i utfallet, bl a primær skademekanisme, venøs stase og infeksjon. Konklusjon Replantasjon av segmentelle øreamputasjoner i form av komposittgraft kan være et alternativ når mikrovaskulær anastomosering ikke er mulig. Postoperativ venøs stase er en vanlig komplikasjon og kan behandles med blodigler.

17 22-26 oktober 2007 Vitenskapelige forhandlinger Abstrakt nr: 43 PARAFFINOM I SKALPEN - PASIENTKASUS Tvedt BJ, Korvald C, Høgevold HH Plastikkirurgisk avdeling, Rikshospitalet, 0027 OSLO Pasienten fikk en planke i hodet påsken 06 og pådro seg et sår som ikke ville gro. Han hadde en hevelse i hele skalpen og CT ved lokalsykehus viste en subkutan fortykning på opptil 3 cm og luftlokulamenter med forbindelse til såret. Ved undersøkelse august 06 hadde han en sårhule på 6 cm i diameter med puss. Det kom etter hvert frem at pasienten fikk injisert en væske i hodebunnen i USA 60 år tidligere for å forebygge håravfall. Pasienten ble operert med eksisjon av sår og fremmedlegemer i oktober 07. Subcutant fant man en tykk porøs skorpe bestående av kalsifisert fibrotisk vev fylt med små sjøer av gulaktig salve. Histologi viste amorft materiale og fremmedlegemereaksjon uten atypi. Ved søk på MEDLINE fant vi to artikler som omhandlet det samme klinisk bildet. Innlegget vil belyse denne behandlingsmåten som er brukt bla. mot håravfall og augmentasjon av spesielle kroppsdeler, og de funn som kan gi indikasjon på at en slik behandlingsmåte er undergått.

18 22-26 oktober 2007 Vitenskapelige forhandlinger Abstrakt nr: 44 ARTERIOVENØS MALFORMASJON VAR EGENTLIG ANGIOSARCOM Saidian S. Plastisk kirurgisk avdeling, Rikshospitalet, Oslo. Innledning Plastisk kirurgisk avdeling ved Rikshospitalet har (i samarbeid med Radiologisk avdeling) landsfunksjon for utredning og behandling av vaskulære malformasjoner. En del malformasjoner kan manifestere seg som bløtdelstumorer hvorfor mange pasienter henvises initialt til Sarcomgruppe ved Radiumhospitalet eller Haukelands Universitetssykehus. Her presenteres en pasient med suspekt vaskulær malformasjon som senere viste seg å være et angiosarcom. Kasus 65 år gammel kvinne med overvekt (140 kg), hypertensjon, hyperlipidemi og hyperthyreose. På sommeren 2004 ble det påvist en forstørret lymfekjertel i høyre axille, utredet med mammografi, ultralyd og MR uten tegn til primær mammacancer. Operert juli -04 med ekstirpasjon av en ca 5 cm stor tumor der histopatologi viste lymfeknutemetastase fra adenocarcinom. Operert i august -04 med axilletoilette og det ble påvist metastase i 5 av 14 lymfeknuter. Endelig primærstadium TxpN2a(5/14)M0, østrogenreseptor positiv. Strålebehandlet mot brystet og regionale glandelstasjoner, etterfulgt av adjuvant hormonterapi (Arimidex). Siden januar -06 hadde pasienten hatt en liten rød flekk proksimalt på høyre overarm. Lesjonen hadde vokst, blitt gradvis større, smertefull og lettblødende. Stansebiopsi utført hos primærlegen hadde vist benign angiomatøs lesjon. Forsøk på utredning med MRangiografi ble mislykket grunnet overvekt. Ble da utredet med konvensjonell angiografi som viste arteriovenøs malformasjon utgående fra caudal gren til arteria axillaris. I følge henvisende lege hadde pasienten vært kasteball mellom ulike institusjoner siden juni -06. Ved undersøkelse i februar -07 hadde pasienten en 7 x 6 cm stor mørkerød, eksofytisk og lobulær tumor ventromedialt, proksimalt på høyre overarm. Lesjonen hadde en del krustedannelser, en subcutan indurert komponent på 10 x 10 cm og ingen palpabel pulsasjon. Grunnet klinisk malign bilde ble pasienten henvist til Radiumhospitalets Sarcomgruppe. Der ble hun utredet med CT (MR var ikke mulig grunnet overvekt), ultralyd og punksjonscytologi som viste maligne celler. Angiosarcom ble bekreftet ved nålebiopsi. Pasienten ble operert med vid excisjon av tumor og delhudstransplantasjon. Histopatologi viste høygradig malignt angiosarcom (malignitetsgrad IV). Konklusjon I følge gjeldende retningslinjer og praksis bør pasienter med suspekte bløtdelstumorer (>5 cm), henvises direkte til Sarcomgruppe for å unngå unødvendig forsinkelse i diagnostikk og behandling. Etter utelukking av malignitet kan pasienter med vaskulære malformasjoner henvises til Plastisk kirurgisk avdeling ved Rikshospitalet.

19 22-26 oktober 2007 Vitenskapelige forhandlinger Abstrakt nr: 45 PSYKOLOGISKE PROSESSER HOS KVINNER SOM VURDERER ET KOSMETISK KIRURGISK INNGREP Solvi, A. S. 1, Foss, K. 1, von Soest, T. 2, Roald, H. 3, Skolleborg, K. 3 & Holte, A. 1,4 1 Nasjonalt folkehelseinstitutt, divisjon for psykisk helse, Pb Nydalen, 0403 Oslo, 2 NOVA, 3 Colosseumklinikken, 4 Psykologisk institutt, Universitetet i Oslo Bakgrunn Denne studien undersøker psykologiske prosesser hos kvinnelige prospektive brystforstørrelsespasienter. Kunnskap om dette kan være en hjelp til plastikkirurger når de skal adressere potensielle pasienters motiver og forventninger til en brystforstørrelsesoperasjon. Målet er å sikre at pasientene blir fornøyde med sin avgjørelse, og i tillegg kan kirurgene unngå klager. Studien kan også bidra til en bredere forståelse for den økende tendensen kvinner i vestlige land har til å oppsøke kosmetisk brystkirurgi. Metode Et kvalitativt, deskriptivt, fenomenologisk design ble anvendt. Fjorten kvinnelige prospektive brystforstørrelsespasienter i alderen ble rekruttert fra en privat plastisk kirurgisk klinikk og intervjuet. Intervjuformatet er informantsentrert. Intervjuene ble tatt opp på bånd, transkribert, kodet og analysert fenomenologisk ved bruk av et QSR-N*Vivo software program. Resultater Vi fant fire forskjellige psykologiske prosesser som kunne føre til avgjørelsen om å gjennomføre kosmetisk brystforstørrelseskirurgi; ønske om å etablere, forbedre, reparere, eller gjenskape utseende av egne bryster. Motiver for å gjennomføre operasjonen var forbundet disse psykologiske prosessene. Konklusjon Resultatene gir ny innsikt i psykologiske prosesser som kvinner som søker kosmetisk brystforstørrelse går gjennom. Ved å adressere den potensielle pasientens psykologiske prosess(er), kan kirurgen hjelpe kvinnen til å komme fram til en god avgjørelse for nettopp henne i denne situasjonen. Studien kan også være med på å legge grunnlag for fremtidige kvantitative studier, blant annet i kartlegging av prevalens for de ulike psykologiske prosessene.

20 22-26 oktober 2007 Vitenskapelige forhandlinger Abstrakt nr: 46 STANDARDISERT METODE FOR EVALUERING AV KOSMETISKE RESULTATER ETTER BRYSTKIRURGI UTOPI ELLER EN REALISTISK MÅLSETNING? Begic A, Fazlagic E, Guldvog I. Plastikkirurgisk avdeling og kirurgisk avdeling, Sykehuset Telemark HF, 3710 Skien På grunn av sin form og oppbygging samt faktum at det er dannet av kun bløtvev er det vanskelig å måle brystet på en standardisert måte. Det er enda vanskeligere med forandringer etter brystkirurgi. I det daglige arbeidet vårt så vel som i de internasjonale fora og faglig litteratur ser vi ofte at kun de beste resultatene blir presentert. Evaluering av resultater foregår til vanlig med pasienten stående foran operatør, eller i beste tilfelle en annen kirurg. Vurdering er påvirket av ulike lokale faktorer (kirurgenes erfaring, pasientens kroppsstilling, lyssetting, tidsforbruk o.a.). Vi har derfor forsøkt å etablere en pålitelig og valid metode for gjennomgang av resultater etter brystkirurgi. Materiale og metode: I perioden mellom januar 2001 og juni 2004 ble en konsekutiv gruppe på 454 pasienter operert med brystbevarende kirurgi inkludert vaktpost lymfeknute biopsi ved STHF. Estetiske resultater ble evaluert av de første 346 pasientene (83 %) med oppfølgingstid på minst 12 måneder. Etter 1.oktober 2001 ble alle pasienter operert med saltvannsmetode. Digitale fotobilder i 3 retninger ble tatt av samtlige pasienter 12 måneder postoperativt og minst 6 måneder etter avsluttet strålebehandling. Pasienttilfredsheten ble vurdert ved hjelp av spørreskjema med 18 spørsmål. Fotomateriale ble evaluert av 6 observatører: 2 kirurger, 2 kvinnelige sykepleiere og 2 plastikkirurger. Man har brukt Telemark poengskjema og analoge skalaer med fokus på bryststørrelsen, øvre pol, ptose, brystets form og symmetri. Det friske brystet var tatt som utgangspunkt. Resultatene ble analysert i henhold til variasjoner mellom ulike komitémedlemmer og komiteer og ble sett i forholdt til pasientenes egen vurdering. Resultater: Gjennomsnittlig poengsum for hver observatør ble vurdert og det ble funnet høy intern konsistens på hver variabel (Cronbachs α). Det ble videre funnet høy konsistens internt i komiteene. Test-retest metoden ble brukt til å vurdere intraobserver-reliabilitet. Metodenes validitet ble testet ved å sammenligne resultater av evaluering av fotomateriale og pasientenes tilfredshet. Det ble funnet signifikant korrelasjon for alle relevante variabler. Konklusjon: Telemark poengskjema gir mulighet for en enkel og pålitelig vurdering av resultater etter brystkirurgi. Metoden kan brukes for daglig kvalitetskontroll i offentlig og privat sektor, kontroll av opplæringsstige, multisentriske studier, retrospektive og prospektive undersøkelser og eventuelt for kvalitetskontroll i presentasjoner og publikasjoner.

Når kniven må til - operativ behandling av trykksår. Christian Tiller Plastikk- og håndkirurgisk avdeling Stavanger Universitetssykehus

Når kniven må til - operativ behandling av trykksår. Christian Tiller Plastikk- og håndkirurgisk avdeling Stavanger Universitetssykehus Når kniven må til - operativ behandling av trykksår Christian Tiller Plastikk- og håndkirurgisk avdeling Stavanger Universitetssykehus Bakgrunn Definisjon: Sår som oppstår når vev overliggende ben får

Detaljer

Pakkeforløp brystkreft. Ellen Schlichting Seksjon for bryst- og endokrinkirurgi Avdeling for kreftbehandling

Pakkeforløp brystkreft. Ellen Schlichting Seksjon for bryst- og endokrinkirurgi Avdeling for kreftbehandling Pakkeforløp brystkreft Ellen Schlichting Seksjon for bryst- og endokrinkirurgi Avdeling for kreftbehandling Generelt om brystkreft Vanligste kreftform hos kvinner Utgjør 22% av all kreft hos kvinner 3.000

Detaljer

God kommunikasjon mellom ledelsen ved Radiologisk Avd. SiV og Unilabs Tønsberg.

God kommunikasjon mellom ledelsen ved Radiologisk Avd. SiV og Unilabs Tønsberg. Arbeidsdeling : SiV-Tønsberg - - - Unilabs Røntgen Tønsberg God kommunikasjon mellom ledelsen ved Radiologisk Avd. SiV og Unilabs Tønsberg. Utveksler nå bilder digitalt. Tilpassede protokoller. Unilabs

Detaljer

Pakkeforløp brystkreft. Ellen Schlichting Seksjon for bryst og endokrinkirurgi Avdeling for kreftbehandling

Pakkeforløp brystkreft. Ellen Schlichting Seksjon for bryst og endokrinkirurgi Avdeling for kreftbehandling Pakkeforløp brystkreft Ellen Schlichting Seksjon for bryst og endokrinkirurgi Avdeling for kreftbehandling Generelt om brystkreft Vanligste kreftform hos kvinner Utgjør 22% av all kreft hos kvinner 3.000

Detaljer

SINUS PILONIDALIS BEHANDLINGSALTERNATIVER / PRO OG CONTRA MARCUS GÜRGEN OVERLEGE KIRURGISK AVDELING SØRLANDET SYKEHUS HF FLEKKEFJORD

SINUS PILONIDALIS BEHANDLINGSALTERNATIVER / PRO OG CONTRA MARCUS GÜRGEN OVERLEGE KIRURGISK AVDELING SØRLANDET SYKEHUS HF FLEKKEFJORD BODØ, 6. FEBRUAR 2009 NIFS-SEMINAR SINUS PILONIDALIS BEHANDLINGSALTERNATIVER / PRO OG CONTRA MARCUS GÜRGEN OVERLEGE KIRURGISK AVDELING SØRLANDET SYKEHUS HF FLEKKEFJORD Sinus pilonidalis er i utgangspunktet

Detaljer

Utredning ved mistanke om brystkreft Pakkeforløp. Linda Romundstad overlege, seksjonsleder BDS, VVHF

Utredning ved mistanke om brystkreft Pakkeforløp. Linda Romundstad overlege, seksjonsleder BDS, VVHF Utredning ved mistanke om brystkreft Pakkeforløp Linda Romundstad overlege, seksjonsleder BDS, VVHF Indikasjon for brystdiagnostikk Symptomer Økt risiko: familiær, tidligere sykdom/ behandling, premalign

Detaljer

Erfaringer fra pakkeforløp brystkreft. Ellen Schlichting Seksjon for bryst- og endokrinkirurgi Avdeling for kreftbehandling

Erfaringer fra pakkeforløp brystkreft. Ellen Schlichting Seksjon for bryst- og endokrinkirurgi Avdeling for kreftbehandling Erfaringer fra pakkeforløp brystkreft Ellen Schlichting Seksjon for bryst- og endokrinkirurgi Avdeling for kreftbehandling Generelt om brystkreft Vanligste kreftform hos kvinner Utgjør 22% av all kreft

Detaljer

Bariatrisk kirurgi i Helse-Nord Torunn K. Nestvold Overlege gastrokirurgisk seksjon/ Seksjonsoverlege Regionalt senter for behandling av sykelig

Bariatrisk kirurgi i Helse-Nord Torunn K. Nestvold Overlege gastrokirurgisk seksjon/ Seksjonsoverlege Regionalt senter for behandling av sykelig Bariatrisk kirurgi i Helse-Nord Torunn K. Nestvold Overlege gastrokirurgisk seksjon/ Seksjonsoverlege Regionalt senter for behandling av sykelig overvekt Nordlandssykehuset Bodø HF Bakgrunn Høsten 2004

Detaljer

Hva vet vi om offentlig oppfølging av privatfinansierte helsetjenester

Hva vet vi om offentlig oppfølging av privatfinansierte helsetjenester Helse Sør-Øst RHF Gode og likeverdige helsetjenester til alle som trenger det, når de trenger det, uavhengig av alder, bosted, etnisk bakgrunn, kjønn og økonomi. Hva vet vi om offentlig oppfølging av privatfinansierte

Detaljer

Erfaringer fra smertebehandling ved brystrekonstruksjon. Torbjørn Rian Anestesilege Seksjonsansvar plastikkirurgisk anestesi

Erfaringer fra smertebehandling ved brystrekonstruksjon. Torbjørn Rian Anestesilege Seksjonsansvar plastikkirurgisk anestesi Erfaringer fra smertebehandling ved brystrekonstruksjon Torbjørn Rian Anestesilege Seksjonsansvar plastikkirurgisk anestesi Inngrep Rekonstruksjon med eget vev - fri lapp -DIEP (deep inferior epigastric

Detaljer

VELKOMMEN TIL AVIVA en spesialistklinikk for plastisk kirurgi, kosmetiske inngrep og skjønnhetsbehandlinger.

VELKOMMEN TIL AVIVA en spesialistklinikk for plastisk kirurgi, kosmetiske inngrep og skjønnhetsbehandlinger. VELKOMMEN TIL AVIVA en spesialistklinikk for plastisk kirurgi, kosmetiske inngrep og skjønnhetsbehandlinger. DR. HALFDAN VIER SIMENSEN Gründer av Aviva Helse AS og ansvarlig plastikk- og generellkirurg

Detaljer

Ola Christiansen, Ahus

Ola Christiansen, Ahus Anbefalinger basert på systemisk litteraturgjennomgang. De fleste publikasjoner er retrospektive analyser, det er kun et fåtall som er randomiserte og kontrollerte. 2-3% av alle kreftformer. 597 nye tilfeller

Detaljer

Kasuistikk for juni 12. Overlegene Stein Arve Lund og Jon Egge Haugesund Sjukehus

Kasuistikk for juni 12. Overlegene Stein Arve Lund og Jon Egge Haugesund Sjukehus Kasuistikk for juni 12 Overlegene Stein Arve Lund og Jon Egge Haugesund Sjukehus Vi skal her presentere en kasuistikk hvor en behandlet et komplisert pseudoaneurysme etter fjerning av et PICCO kateter.

Detaljer

Osteomyelitt Kronisk osteomyelitt hos voksne Mars 2019

Osteomyelitt Kronisk osteomyelitt hos voksne Mars 2019 Osteomyelitt Kronisk osteomyelitt hos voksne Mars 2019 Plan Osteomyelitt - kort definert Stille diagnosen Behandling Varighet & prognose Marginal definisjon Infeksjon som omfatter beinvevet Stort sett

Detaljer

Diagnostisk senter Stavanger Universitetssjukehus

Diagnostisk senter Stavanger Universitetssjukehus Diagnostisk senter Stavanger Universitetssjukehus Olav Lutro Overlege Stockholm 16.11.18 Bakgrunn 01.10.15 Diagnostisk pakkeforløp «Personer med kreftsykdom som debuterer med uspesifikke symptomer opplever

Detaljer

Temadag for helsesøstre 14.10.2015. Ved Anett Mykleby, overlege Barnenevrologisk seksjon Barne og ungdomsklinikken Ahus

Temadag for helsesøstre 14.10.2015. Ved Anett Mykleby, overlege Barnenevrologisk seksjon Barne og ungdomsklinikken Ahus Temadag for helsesøstre 14.10.2015 Ved Anett Mykleby, overlege Barnenevrologisk seksjon Barne og ungdomsklinikken Ahus Hodepine hos barn - hvordan kan vi hjelpe? Rollen til en helsesøster hos barn med

Detaljer

Pasientinformasjon Mars 2009

Pasientinformasjon Mars 2009 Pasientinformasjon Mars 2009 Stadium I non-seminom testikkelkreft uten karinnvekst (CS1 VASC-) I dag helbredes nesten 100 % av pasienter med testikkelkreft i stadium I (uten påvist spredning av svulsten).

Detaljer

Manual. Melding til Colorectalcancerregisteret Kreftregisteret for svulster i colon og rectum

Manual. Melding til Colorectalcancerregisteret Kreftregisteret for svulster i colon og rectum Manual Melding til Colorectalcancerregisteret Kreftregisteret for svulster i colon og rectum Innhold 1. Introduksjon... 3 2. Lovhjemmel... 3 3. Opprettelse av Norsk Colorectalcancer Gruppe... 3 4. Om Melding

Detaljer

Pasientguide. Lymfødempoliklinikk

Pasientguide. Lymfødempoliklinikk Pasientguide Lymfødempoliklinikk 1 Lymfødempoliklinikk Enhet fysioterapi og ergoterapi på Klinikk Kirkenes har poliklinisk tilbud til pasienter med lymfødem. Lymfødempoliklinikken prioriterer Pasienter

Detaljer

Om kvalitet i behandling. Andreas Stensvold MD, PhD Avdelingssjef Sykehuset Øs;old 3 november 2014

Om kvalitet i behandling. Andreas Stensvold MD, PhD Avdelingssjef Sykehuset Øs;old 3 november 2014 Om kvalitet i behandling Andreas Stensvold MD, PhD Avdelingssjef Sykehuset Øs;old 3 november 2014 Bindinger Avdelingssjef Sykehuset Øs4old med budsje8ansvar Utdannet onkolog fra Radiumhospitalet Tidligere

Detaljer

SUN Cooperation EDUMED Klinikk Zagreb, Kroatia PRISLISTE 2014. Konsultasjon 350,00

SUN Cooperation EDUMED Klinikk Zagreb, Kroatia PRISLISTE 2014. Konsultasjon 350,00 SUN Cooperation EDUMED Klinikk Zagreb, Kroatia PRISLISTE 2014 MEDISINSKE BEHANDLINGER pris i NOK Konsultasjon 350,00 1 BRYSTOPERASJON Bryst augmentation/implantater, silikon 26.900,00 31.400,00 Korrigering

Detaljer

Prioriteringsveileder - Gastroenterologisk kirurgi. gastroenterologisk kirurgi. Fagspesifikk innledning - gastroenterologisk kirurgi.

Prioriteringsveileder - Gastroenterologisk kirurgi. gastroenterologisk kirurgi. Fagspesifikk innledning - gastroenterologisk kirurgi. Prioriteringsveileder - Gastroenterologisk kirurgi Publisert Feb 27, 2015, oppdatert Apr 12, 2015 Fagspesifikk innledning - gastroenterologisk kirurgi Fagspesifikk innledning - gastroenterologisk kirurgi

Detaljer

LUNGESYKEPLEIERE. Palliativt team ved HUS

LUNGESYKEPLEIERE. Palliativt team ved HUS NSFs FAGGRUPPE AV LUNGESYKEPLEIERE Palliativt team ved HUS Kasuistikk Kvinne, 52år, gift for andre gang To voksne sønner fra første ekteskap Arbeider i offentlig sektor Pasienten har stort sett vært frisk

Detaljer

Kvalitetsindikatorer Brystkreft og Hjerneslag erfaringer fra Helse-Bergen

Kvalitetsindikatorer Brystkreft og Hjerneslag erfaringer fra Helse-Bergen Kvalitetsindikatorer Brystkreft og Hjerneslag erfaringer fra Helse-Bergen Sidsel Aardal overlege, dr.med. Seksjon for Helsetenesteutvikling Helse-Bergen Logistikk henviste pasienter med kliniske funn/symptomer

Detaljer

Erfaringer i forbindelse med innføring av kvalitetsregister for pasienter som er opereres i nesen eller bihulene

Erfaringer i forbindelse med innføring av kvalitetsregister for pasienter som er opereres i nesen eller bihulene Erfaringer i forbindelse med innføring av kvalitetsregister for pasienter som er opereres i nesen eller bihulene Vegard Bugten Overlege / Førsteamanuensis ØNH-avd / NTNU 1 Kvalitetsregister og forskning

Detaljer

Åreknuter Pasientinformasjon

Åreknuter Pasientinformasjon Åreknuter Pasientinformasjon Informasjon til deg som har åreknuter: Åreknuter (varicer) er synlige, uregelmessige utvidelser i beinas overfladiske blodårer (vener). Årsak til dette er oftest en kombinasjon

Detaljer

Lars Aabakken Medisinsk avd Oslo Universitetssykehus/Rikshospitalet

Lars Aabakken Medisinsk avd Oslo Universitetssykehus/Rikshospitalet Lars Aabakken Medisinsk avd Oslo Universitetssykehus/Rikshospitalet 2% fem års overlevelse Cancer pancreatis I USA: 42000 med diagnosen i 2009, 35000 vil dø av sin sykdom 4. største cancer-dødsårsak

Detaljer

Prioriteringsveileder - Hud- og veneriske sykdommer

Prioriteringsveileder - Hud- og veneriske sykdommer Prioriteringsveileder - Hud- og veneriske sykdommer Publisert Feb 27, 2015, oppdatert Apr 12, 2015 Fagspesifikk innledning - dermatologi Fagspesifikk innledning - dermatologi Innledning Dermatologifaget

Detaljer

Kreftkoding 2014 en utfordring for helseforetakene. Sidsel Aardal overlege, dr.med. Haukeland Universitetssykehus 4.November 2013

Kreftkoding 2014 en utfordring for helseforetakene. Sidsel Aardal overlege, dr.med. Haukeland Universitetssykehus 4.November 2013 Kreftkoding 2014 en utfordring for helseforetakene Sidsel Aardal overlege, dr.med. Haukeland Universitetssykehus 4.November 2013 Hoveddiagnosen er det viktigste -Ved nyoppdaget kreftsykdom koder man med

Detaljer

Inngang til lungekreft utredning. Emnekurs radiologi Rogaland 2018 Michael Schubert

Inngang til lungekreft utredning. Emnekurs radiologi Rogaland 2018 Michael Schubert Inngang til lungekreft utredning Emnekurs radiologi Rogaland 2018 Michael Schubert «Målgrupper for retningslinjene er spesialister innen medisin, kirurgi, onkologi, radiologi og patologi og allmennleger.

Detaljer

Dag Nordhaug Klinikk for Hjerte- og Lungekirurgi St. Olavs Hospital mars 2008

Dag Nordhaug Klinikk for Hjerte- og Lungekirurgi St. Olavs Hospital mars 2008 Dag Nordhaug Klinikk for Hjerte- og Lungekirurgi St. Olavs Hospital mars 2008 Omfang Indikasjoner for kirurgi og preoperativ utredning Kirurgisk teknikk: thoracotomi, lobectomi Postoperativt forløp og

Detaljer

Kronisk pankreatitt nasjonal veileder. Truls Hauge Gastromedisinsk avdeling Oslo universitetssykehus

Kronisk pankreatitt nasjonal veileder. Truls Hauge Gastromedisinsk avdeling Oslo universitetssykehus Kronisk pankreatitt nasjonal veileder Truls Hauge Gastromedisinsk avdeling Oslo universitetssykehus Nasjonal veileder Norsk veileder for diagnostikk og behandling av kronisk pankreatitt 2016 NGF-nytt 4/2016

Detaljer

CHIRURGIA MINOR EKSISJON OG SUTURERING I HUD OG SUBKUTANT VEV. Aga Zwaan, Plastikk og Håndkir avd, SUS. mandag 1. oktober 12

CHIRURGIA MINOR EKSISJON OG SUTURERING I HUD OG SUBKUTANT VEV. Aga Zwaan, Plastikk og Håndkir avd, SUS. mandag 1. oktober 12 CHIRURGIA MINOR EKSISJON OG SUTURERING I HUD OG SUBKUTANT VEV Aga Zwaan, Plastikk og Håndkir avd, SUS 2 HUDENS ANATOMI Epidermis Dermis Adnexorganene (hårfollikler,talg -og svettekjertler) Subcutis 2 Eksisjon

Detaljer

Definisjon og anatomisk inndeling Klinikk Diagnostikk/utredning Vanligste oppfylninger

Definisjon og anatomisk inndeling Klinikk Diagnostikk/utredning Vanligste oppfylninger Oppfylninger i mediastinum 08.03.18 Hallgeir Tveiten Overlege Lungemed. avd. OUS Ullevål Disposisjon Definisjon og anatomisk inndeling Klinikk Diagnostikk/utredning Vanligste oppfylninger Definisjon Området

Detaljer

Påskeegg 6. Årsmøte i Patologforeningen mars 2011

Påskeegg 6. Årsmøte i Patologforeningen mars 2011 Påskeegg 6 Årsmøte i Patologforeningen 17.-19. mars 2011 Ingvild Lobmaier, Klinikk for Diagnostikk og Intervensjon, Avd. for patologi, Oslo Universitetssykehus - Radiumhospitalet Sykehistorie 69 år gammel,

Detaljer

Legevaktsarbeid med kasuistikker. Kurs LIS1 Bodø, september -18 Eldbjørn Furnes Fastlege Tromsø

Legevaktsarbeid med kasuistikker. Kurs LIS1 Bodø, september -18 Eldbjørn Furnes Fastlege Tromsø Legevaktsarbeid med kasuistikker Kurs LIS1 Bodø, september -18 Eldbjørn Furnes Fastlege Tromsø Kasuistikk Tidligere frisk 41 år gammel kvinne innkommer kl 02:30 - våknet av klumpfølelse i hals kl 01:30,

Detaljer

Akutte trykksår. Thomas Sjøberg Plastikkirurgisk avdeling UNN

Akutte trykksår. Thomas Sjøberg Plastikkirurgisk avdeling UNN Akutte trykksår Thomas Sjøberg Plastikkirurgisk avdeling UNN Definisjon 1 Et akutt trykksårer en alvorlig form av LIGGESÅR, relatert til neurologisk lidelse, f eks i hemiplegi eller paraplegi. Ref: Medilexicon

Detaljer

Gastrostomy in children; parent reported outcome and effect on maternal psychological distress

Gastrostomy in children; parent reported outcome and effect on maternal psychological distress Gastrostomy in children; parent reported outcome and effect on maternal psychological distress Tone Lise Åvitsland Seksjon for Barnekirurgi, Oslo Universitetssykehus (nåværende arbeidssted: Bærum Sykehus)

Detaljer

FAGLIG FORSVARLIGHET Andres Neset ass. fylkeslege

FAGLIG FORSVARLIGHET Andres Neset ass. fylkeslege FAGLIG FORSVARLIGHET Andres Neset ass. fylkeslege 1 Forsvarlighet i helselovgivningen Spesialisthelsetjenesteloven 2-2 Helse- og omsorgstjenesteloven 4-1 Helsepersonelloven 4 Spesialisthelsetjenesteloven

Detaljer

Melanom og non melanom hudcancer hos sykehjemspasienter

Melanom og non melanom hudcancer hos sykehjemspasienter Melanom og non melanom hudcancer hos sykehjemspasienter Lis-lege Ellen Cathrine Pritzier Hudavdelingen SUS Forum for sykehjemsleger Sør-Rogaland 24. April 2012 Aldersforandringer gir solare lentigines

Detaljer

Okuloplastikk Medfødt entropion Ervervet entropion Medialt ektropion Generelt ektropion Arraktig ektropion Medfødt ptose Ervervet ptose

Okuloplastikk Medfødt entropion Ervervet entropion Medialt ektropion Generelt ektropion Arraktig ektropion Medfødt ptose Ervervet ptose Okuloplastikk Hovedansvarlig Dag Einar Lysebo Medansvarlig Eyvind Rødahl Første utgave skrevet av: Kristin Eidal, Reidar Lager og Bjørn Simensen i 2011. Vedtatt: November 2011, Revidert 2018 Medfødt entropion

Detaljer

Nyreerstattende behandling i Helse-Nord 2000-2012 resultater, mulige forklaringer og aktuelle tiltak

Nyreerstattende behandling i Helse-Nord 2000-2012 resultater, mulige forklaringer og aktuelle tiltak Møtedato: 26. februar 2014 Arkivnr.: Saksbeh/tlf: Sted/Dato: Jan Norum, 75 51 29 00 Bodø, 14.2.2014 Styresak 21-2014 Nyreerstattende behandling i Helse-Nord 2000-2012 resultater, mulige forklaringer og

Detaljer

Det er særdeles viktig at du slutter å røyke minst 4 uker før operasjonen og 2 uker etter.

Det er særdeles viktig at du slutter å røyke minst 4 uker før operasjonen og 2 uker etter. Mageplastikk Mageplastikk er en operasjonsmetode hvor overflødig hud og fettvev fjernes. Ofte gjøres det fettsuging og stramming av underliggende muskel samtidig. Mange har fettansamlinger på magen, ofte

Detaljer

Akuttmedisin 2010 Karl R. Hetland Håndkirurgisk Seksjon Oslo Universitetssykehus. Traumatiske Amputasjoner

Akuttmedisin 2010 Karl R. Hetland Håndkirurgisk Seksjon Oslo Universitetssykehus. Traumatiske Amputasjoner Akuttmedisin 2010 Karl R. Hetland Håndkirurgisk Seksjon Oslo Universitetssykehus Traumatiske Amputasjoner Historikk Replantasjoner 1983 til 2006 Ved K.M.I. og Rikshospitalet Kronprinsesse Märthas Institutt

Detaljer

Viktig informasjon til pasienter som starter på behandling med MAVENCLAD

Viktig informasjon til pasienter som starter på behandling med MAVENCLAD Viktig sikkerhetsinformasjon MAVENCLAD 10 mg tabletter kladribin Pasientveiledning Viktig informasjon til pasienter som starter på behandling med MAVENCLAD Melding av bivirkninger Kontakt lege dersom du

Detaljer

Epidemiologi - en oppfriskning. Epidemiologi. Viktige begreper 12.04.2015. Deskriptiv beskrivende. Analytisk årsaksforklarende. Ikke skarpt skille

Epidemiologi - en oppfriskning. Epidemiologi. Viktige begreper 12.04.2015. Deskriptiv beskrivende. Analytisk årsaksforklarende. Ikke skarpt skille Epidemiologi - en oppfriskning Epidemiologi Deskriptiv beskrivende Hyppighet og fordeling av sykdom Analytisk årsaksforklarende Fra assosiasjon til kausal sammenheng Ikke skarpt skille Viktige begreper

Detaljer

Klinisk emnekurs i hudsykdommer Non-melanom hudkreft. Fredag 22.01.16. Kjell Arne Stene Hoff Spes. Hud og venerologi

Klinisk emnekurs i hudsykdommer Non-melanom hudkreft. Fredag 22.01.16. Kjell Arne Stene Hoff Spes. Hud og venerologi Klinisk emnekurs i hudsykdommer Non-melanom hudkreft Fredag 22.01.16. Kjell Arne Stene Hoff Spes. Hud og venerologi Non-melanom hudkreft Aktiniske keratoser Plateepitelkarsinom Basalcellekarsinom Innledning

Detaljer

Nevrokirurgi Prioriteringsveileder: Veiledertabell, juni 2009

Nevrokirurgi Prioriteringsveileder: Veiledertabell, juni 2009 Nevrokirurgi Prioriteringsveileder: Veiledertabell, juni 2009 1 2 3 4 5 6 Lovmessig grunnlag og ansvar for rettighetstildeling i Fagspesifikk innledning Nevrokirurgi Ikke-rumperte cerebrale aneurismer

Detaljer

Reservoarkirurgi Spesialisering?

Reservoarkirurgi Spesialisering? Reservoarkirurgi Spesialisering? Hans H. Wasmuth St Olavs Hospital Universitetssykehuset i Trondheim I Norge gjøres det nå omtrent 50 bekkenreservoar pr. år Volum - kvalitet Volum? Kvalitet? Overførings

Detaljer

Forløpskoordinatorens rolle i Pakkeforløp for kreft. Fagseminar Sundvolden 29.10.15

Forløpskoordinatorens rolle i Pakkeforløp for kreft. Fagseminar Sundvolden 29.10.15 Forløpskoordinatorens rolle i Pakkeforløp for kreft Fagseminar Sundvolden 29.10.15 1 2 PAKKEFORLØP FOR KREFT Utarbeidet av Helsedirektoratet Politisk oppdrag fra Helse- og omsorgsdepartementet, som skal

Detaljer

2006: Fasting glucose 7.0 mmol/l or A two-hour post glucose challenge value 11.1 mmol/l. Impaired glucose tolerance (IGT) is defined as a fasting

2006: Fasting glucose 7.0 mmol/l or A two-hour post glucose challenge value 11.1 mmol/l. Impaired glucose tolerance (IGT) is defined as a fasting 2006: Fasting glucose 7.0 mmol/l or A two-hour post glucose challenge value 11.1 mmol/l. Impaired glucose tolerance (IGT) is defined as a fasting glucose

Detaljer

Brystkreft og gener. Vårmøtet 2013. Britt Fritzman

Brystkreft og gener. Vårmøtet 2013. Britt Fritzman Brystkreft og gener Vårmøtet 2013 Britt Fritzman Hjelp jeg har fått brystkreft! Hvilken behandling skal jeg ha? Overlever jeg? Det er ingen i familien min som har hatt brystkreft! Hva har jeg gjort galt

Detaljer

Operasjon ved Seneskade i Skulderen

Operasjon ved Seneskade i Skulderen Operasjon ved Seneskade i Skulderen Andre navn: Rotator cuff ruptur. Skade i rotatormansjetten. ( alle bilder: www.alltheweb.com ) Rotatorsenene i skulderen er 4 kraftige sener, som stabiliserer leddkulen

Detaljer

Fotterapi og kreftbehandling

Fotterapi og kreftbehandling Fotterapi og kreftbehandling Autorisert fotteraput Karina Solheim Fagkongress Stavanger 2015 Kreftoverlevere Man regner at 1 av 3 vil bli rammet av kreft i løpet av livet. Den relative femårsoverlevelse

Detaljer

Ultralyd hals. Overlege Åse Tangerud Avd. for bildediagnostikk, Drammen sykehus VVHF

Ultralyd hals. Overlege Åse Tangerud Avd. for bildediagnostikk, Drammen sykehus VVHF Ultralyd hals Overlege Åse Tangerud Avd. for bildediagnostikk, Drammen sykehus VVHF Anatomi Størrelse: Normalt ca. 4x2x2 cm hos voksne > 2 cm ap-diameter sannsynlig forstørret >2,5 cm sikkert forstørret

Detaljer

Fellesregistre - Kreftregisteret. Jan F Nygård Kreftregisteret

Fellesregistre - Kreftregisteret. Jan F Nygård Kreftregisteret Fellesregistre - Kreftregisteret Jan F Nygård Kreftregisteret Kreftregisteret > Opprettet i 1951 > Samle inn opplysninger om all kreft i Norge (Kreftregisterforskiften); > Formål: Etablere viten og spre

Detaljer

Funksjonsfordeling og kvalitetsforbedring. Hvordan kan vi øke kvaliteten til beste for pasienten?

Funksjonsfordeling og kvalitetsforbedring. Hvordan kan vi øke kvaliteten til beste for pasienten? Funksjonsfordeling og kvalitetsforbedring. Hvordan kan vi øke kvaliteten til beste for pasienten? Ellen Schlichting Gastrokirurgisk avdeling Ullevål universitetssykehus Er volum viktig for resultatet etter

Detaljer

Brystkreft: hyppigheten øker men dødeligheten går ned hvorfor? Lars Vatten, dr med Professor i epidemiologi. Det medisinske fakultet NTNU, Trondheim

Brystkreft: hyppigheten øker men dødeligheten går ned hvorfor? Lars Vatten, dr med Professor i epidemiologi. Det medisinske fakultet NTNU, Trondheim Brystkreft: hyppigheten øker men dødeligheten går ned hvorfor? Lars Vatten, dr med Professor i epidemiologi Det medisinske fakultet NTNU, Trondheim 1 Dødelighetskurven for brystkreft viste en svakt økende

Detaljer

NASJONAL BEHANDLINGSTJENESTE FOR TRANSSEKSUALISME M-K

NASJONAL BEHANDLINGSTJENESTE FOR TRANSSEKSUALISME M-K NASJONAL BEHANDLINGSTJENESTE FOR TRANSSEKSUALISME M-K Pasientinformasjon- om det kirurgiske behandlingstilbudet ved NBTS Informasjon om det kirurgiske behandlingstilbudet ved NBTS «Kan jeg få brystimplantater?»

Detaljer

KYSTHOSPITALET I HAGEVIK

KYSTHOSPITALET I HAGEVIK KYSTHOSPITALET I HAGEVIK Artroskopisk behandling av hofte Denne folderen inneholder informasjon til pasienter som skal få utført artoskopisk behandling av hofte. Se i tillegg folder med generell informasjon

Detaljer

Bløtvevssarkomer. Bløtvev. Fettvev. Muskulatur Heterogen gruppe - mer enn 50 ulike grupper

Bløtvevssarkomer. Bløtvev. Fettvev. Muskulatur Heterogen gruppe - mer enn 50 ulike grupper Pattedyr er satt sammen av kun fire grunnleggende vevstyper Bløtvevssarkomer Årsmøte i Histoteknikerforeningen 2013 Ingvild Lobmaier, lege Avd. for patologi, OUS epitelialt vev muskelvev bindevev nervevev

Detaljer

Populasjonsbaserte behov for plastikkirurgiske inngrep

Populasjonsbaserte behov for plastikkirurgiske inngrep Populasjonsbaserte behov for plastikkirurgiske inngrep Bestilling fra Arthur Revhaug, K3K, UNN HF I forbindelse med planlegging av framtidig drift av operativ aktivitet ved UNN HF er det framkommet et

Detaljer

PÅSKEEGG NR. 1. Anca Naas, Avdeling for Patologi, Sykehuset i Vestfold

PÅSKEEGG NR. 1. Anca Naas, Avdeling for Patologi, Sykehuset i Vestfold PÅSKEEGG NR. 1 Anca Naas, Avdeling for Patologi, Sykehuset i Vestfold Sykehistorie! 45 år gammel kvinne oppsøker lege grunnet en palpabel kul i høyre bryst.! Klinisk us: relativ fast, glippende kul.! Røntgen

Detaljer

Enhetlig koding på tvers av sykehus og foretak, en utfordring. Sidsel Aardal overlege, dr.med. Helse Bergen

Enhetlig koding på tvers av sykehus og foretak, en utfordring. Sidsel Aardal overlege, dr.med. Helse Bergen Enhetlig koding på tvers av sykehus og foretak, en utfordring Sidsel Aardal overlege, dr.med. Helse Bergen Enhetlig koding - hvorfor det? -Felles forståelse av kodeverket er viktig. -Sammenlikne aktivitet

Detaljer

SEKUNDÆRE REKONSTRUKSJONER VED FACIALISPARESE. Therese H. Bjark Avdeling for plastikk- og rekonstruktiv kirurgi Oslo Universitetssykehus

SEKUNDÆRE REKONSTRUKSJONER VED FACIALISPARESE. Therese H. Bjark Avdeling for plastikk- og rekonstruktiv kirurgi Oslo Universitetssykehus SEKUNDÆRE REKONSTRUKSJONER VED FACIALISPARESE Therese H. Bjark Avdeling for plastikk- og rekonstruktiv kirurgi Oslo Universitetssykehus ÅRSAKER TIL FACIALISPARESE Idiopatisk Kongenitt isolert Syndrom (f.

Detaljer

Thoraxkirurgi Prioriteringsveileder: Veiledertabell, juni 2009

Thoraxkirurgi Prioriteringsveileder: Veiledertabell, juni 2009 Thoraxkirurgi Prioriteringsveileder: Veiledertabell, juni 2009 1 Lovmessig grunnlag og ansvar for rettighetstildeling i 2 Fagspesifikk innledning - Thoraxkirurgi 3 Håndsvetting og rødming 4 Lungemetastase

Detaljer

Genfeil i kreftsvulster nøkkelen til en mer persontilpasset behandling?

Genfeil i kreftsvulster nøkkelen til en mer persontilpasset behandling? Genfeil i kreftsvulster nøkkelen til en mer persontilpasset behandling? Hege G. Russnes Forsker ved Avd. For Genetikk, Institutt for Kreftforskning og overlege ved Avd. For Patologi Oslo Universitetssykehus

Detaljer

Bariatrisk kirurgi - Moss

Bariatrisk kirurgi - Moss Bariatrisk kirurgi - Moss Våre mål - Bli et høyvolumsenter - Få bred erfaring gastro øvre - Høyspesialisert fagkompetanse - Opplæring Tom Nordby overlege kirurgisk avdeling SØ Tverrfaglig team Overvekt

Detaljer

INNLANDSKONGRESSEN FOR HELSEFORSKNING. Hva kan behandles kirurgisk Overlege, Dr. med. Sven Ross Mathisen Karkirurgisk seksjon, kir avd.

INNLANDSKONGRESSEN FOR HELSEFORSKNING. Hva kan behandles kirurgisk Overlege, Dr. med. Sven Ross Mathisen Karkirurgisk seksjon, kir avd. INNLANDSKONGRESSEN FOR HELSEFORSKNING Hva kan behandles kirurgisk Overlege, Dr. med. Sven Ross Mathisen Karkirurgisk seksjon, kir avd. Carotis stenose Hjerneslag Insidens: 13 000-15 000/år i Norge Prevalens

Detaljer

KLH 3002 Epidemiologi Eksamen Høst 2011 Eksaminator: Geir W. Jacobsen, ISM

KLH 3002 Epidemiologi Eksamen Høst 2011 Eksaminator: Geir W. Jacobsen, ISM KLH 3002 Epidemiologi Eksamen Høst 2011 Eksaminator: Geir W. Jacobsen, ISM Oppgaven består av 18 spørsmål, hvorav de første 15 er flervalgsspørsmål (ett poeng per oppgave) - sett ring rundt riktig svar.

Detaljer

Indikasjoner for rtg LS - columna

Indikasjoner for rtg LS - columna Indikasjoner for rtg LS - columna -og annen radiologisk utredning ved lave ryggsmerter eller isjias/nerverotaffeksjon Jonas Lind Overlege Nevroradiologisk seksjon, Haukeland Universitetssykehus Konklusjoner

Detaljer

ANDERS THORSTENSEN ST.OLAVS HOSPITAL OG NTNU KASUISTIKK HØSTMØTET 2010

ANDERS THORSTENSEN ST.OLAVS HOSPITAL OG NTNU KASUISTIKK HØSTMØTET 2010 ANDERS THORSTENSEN ST.OLAVS HOSPITAL OG NTNU KASUISTIKK HØSTMØTET 2010 1 SYKEHISTORIE 48 år gammel mann. Tidligere hypertensjon og kroniske nakkesmerter. Ingen medikamenter Vekttap 18 kg. Kvalme og oppkast.

Detaljer

Norsk Nyfødtmedisinsk Kvalitetsregister Kvalitetsregister integrert i pasientbehandling

Norsk Nyfødtmedisinsk Kvalitetsregister Kvalitetsregister integrert i pasientbehandling Kvalitetsregister integrert i pasientbehandling April 2012 Perinatalmedisinsk nettverk????? Neonatalprogrammet Krise Stortinget Formål Strukturert, prospektiv innsamling av nasjonale data omkring nyfødte

Detaljer

BLOTTLAGTE ORTOPEDISKE IMPLANTATER

BLOTTLAGTE ORTOPEDISKE IMPLANTATER BLOTTLAGTE ORTOPEDISKE IMPLANTATER Bodo Günther Ortopedisk Avdeling Haukeland Univ. Sykehus NIFS SEMINAR 5/6 FEB. BODØ ORTOPEDI Ved svært mange av våre inngrep bruker vi metal/ plast komponenter Disse

Detaljer

Neoadjuvant behandling for hvem?

Neoadjuvant behandling for hvem? Kurs i laparoskopisk kirurgi: Neoadjuvant behandling for hvem? Knut Jørgen Labori Seksjon for lever- og pankreaskirurgi Oslo universitetssykehus Disposisjon Forventet gevinst av neoadjuvant kjemoterapi?

Detaljer

Vulvacancer. Bakgrunn

Vulvacancer. Bakgrunn Kategori: Pasientbehandling somatikk Gyldig fra: 07.09.2017 Organisatorisk plassering: HVRHF - Helse Bergen HF - Kvinneklinikken Retningslinje Dok. eier: Albrechtsen, Susanne Dok. ansvarlig: Bjørge, Line

Detaljer

Praktisk MR diagnostikk Forberedelser og klinisk bruk. Gunnar Myhr Medisinsk ansvarlig lege Unilabs Røntgen Trondheim

Praktisk MR diagnostikk Forberedelser og klinisk bruk. Gunnar Myhr Medisinsk ansvarlig lege Unilabs Røntgen Trondheim Praktisk MR diagnostikk Forberedelser og klinisk bruk Gunnar Myhr Medisinsk ansvarlig lege Unilabs Røntgen Trondheim Disposisjon Viktig pasientinformasjon Kliniske eksempler MR kne eksempler 2008-05-22

Detaljer

Prioriteringsveileder - Thoraxkirurgi

Prioriteringsveileder - Thoraxkirurgi Prioriteringsveileder - Thoraxkirurgi Publisert Feb 27, 2015, oppdatert Apr 12, 2015 Fagspesifikk innledning - thoraxkirurgi Fagspesifikk innledning thoraxkirurgi For de fleste pasienter som henvises til

Detaljer

Aortaaneurismer og aortaskader. Jørgen Joakim Jørgensen Oslo vaskulære senter og Avdeling for Traumatologi Oslo universitetssykehus

Aortaaneurismer og aortaskader. Jørgen Joakim Jørgensen Oslo vaskulære senter og Avdeling for Traumatologi Oslo universitetssykehus Aortaaneurismer og aortaskader Jørgen Joakim Jørgensen Oslo vaskulære senter og Avdeling for Traumatologi Oslo universitetssykehus En tikkende bombe Den første vellykkede operasjonen for rumpert

Detaljer

Rapportering fra Nasjonalt register for leddproteser. Leif Ivar Havelin

Rapportering fra Nasjonalt register for leddproteser. Leif Ivar Havelin Rapportering fra Nasjonalt register for leddproteser Leif Ivar Havelin Nasjonalt register for leddproteser (1987) Hofteregisteret Coxarthrose, utslitt hofte Første vellykkede hofteprotese: Charnley, 1962

Detaljer

Operasjon med en hofte- eller kneprotese er en enestående suksesshistorie i kirurgien!

Operasjon med en hofte- eller kneprotese er en enestående suksesshistorie i kirurgien! Ortoped kirurg Operasjon med en hofte- eller kneprotese er en enestående suksesshistorie i kirurgien! it is one of the most dramatic life changing surgical procedures performed in medicine today. Etter

Detaljer

Tilfeldige bildefunn i nyrene hvorfor bry seg?

Tilfeldige bildefunn i nyrene hvorfor bry seg? Høstmøtet 2014, NFAR-sesjonen Tilfeldige bildefunn i nyrene hvorfor bry seg? Jarl Åsbjörn Jakobsen, dr.med., MHA. Overlege, Enhet for abdominal radiologi - Rikshospitalet, Avdeling for radiologi og nukleærmedisin,

Detaljer

Kvalitetsregistre brukt til styring:

Kvalitetsregistre brukt til styring: Kvalitetsregistre brukt til styring: Indikatorer for måling av uberettiget variasjon Eva Stensland, Leder av nasjonalt servicemiljø for medisinske kvalitetsregistre Bakgrunn Økende interesse for data/resultater

Detaljer

Reiserapport fra ASBrS i Las vegas

Reiserapport fra ASBrS i Las vegas Reiserapport fra ASBrS i Las vegas 26.4-30.4.17 Med et reisestipend fra NFBE fikk jeg muligheten til å delta på det 18. årlige møtet til American society of breast surgeons (ASBrs). Kongressen ble avholdt

Detaljer

Akuttilstander i onkologien. Kjetil Boye Overlege, Avd. for Kreftbehandling OUS Radiumhospitalet

Akuttilstander i onkologien. Kjetil Boye Overlege, Avd. for Kreftbehandling OUS Radiumhospitalet Akuttilstander i onkologien Kjetil Boye Overlege, Avd. for Kreftbehandling OUS Radiumhospitalet Disposisjon Innledning Kasuistikk Kompresjon av medulla spinalis/cauda equina Vena cava superior syndrom

Detaljer

PASIENTHEFTE ULCERØS KOLITT

PASIENTHEFTE ULCERØS KOLITT PASIENTHEFTE ULCERØS KOLITT INNHOLDSFORTEGNELSE Hva er ulcerøs kolitt?... 5 Symptomer... 7 Diagnose... 9 Årsaker til ulcerøs kolitt... 11 Prognose... 13 Behandling... 13 Hva kan man gjøre selv... 15 Hva

Detaljer

CASE OF THE MONTH NOV 12. Marit Morken Overlege Kar-thorax seksjon, Klinikk for bildediagnostikk St.Olavs Hospital

CASE OF THE MONTH NOV 12. Marit Morken Overlege Kar-thorax seksjon, Klinikk for bildediagnostikk St.Olavs Hospital CASE OF THE MONTH NOV 12 Marit Morken Overlege Kar-thorax seksjon, Klinikk for bildediagnostikk St.Olavs Hospital Mann som er under utredning for en lettgradig kognitiv svikt får påvist et infrarenalt

Detaljer

Cancer ukjent origo Høstmøtet 2012 NSMB/NFMB

Cancer ukjent origo Høstmøtet 2012 NSMB/NFMB Cancer ukjent origo Høstmøtet 2012 NSMB/NFMB Sunil X. Raj Overlege Kreftklinikken St. Olavs Hospital 10.10.12 1 Definisjon Ingen konsensus om definisjon Histologisk verifisert metastase fra en solid cancer

Detaljer

Najonalt Kvalitetsregister for Ryggkirurgi

Najonalt Kvalitetsregister for Ryggkirurgi Om registereret Bakgrunn Nasjonalt Kvalitetsregister for Ryggkirurgi (NKR) har som mål å sikre kvaliteten på ryggkirurgi som utføres ved norske sykehus. Målgruppen er pasienter som blir operert for degenerative

Detaljer

Forekomst, varighet og intensitet.

Forekomst, varighet og intensitet. Forekomst, varighet og intensitet. Tore Kr. Schjølberg Høgskolen i Oslo, Videreutdanning i kreftsykepleie. 1 Bakgrunn Kreftpasienter er stort sett godt orienterte. Kunnskaper om fatigue er annerledes enn

Detaljer

ESSAYOPPGAVE 1 10 poeng Eksamen IIID, ordinær vår 2014

ESSAYOPPGAVE 1 10 poeng Eksamen IIID, ordinær vår 2014 ESSAYOPPGAVE 1 10 poeng Eksamen IIID, ordinær vår 2014 Laila er 26 år, aldri vært hospitalisert. Tidligere frisk, bruker p-piller. Innlegges nå grunnet ubehag fortil i venstre bryst som debuterte for ca.

Detaljer

Leverkreft og koleangiocarcinom. Ola Røkke

Leverkreft og koleangiocarcinom. Ola Røkke Leverkreft og koleangiocarcinom Ola Røkke Trender for kreft i lever Mortalitet ved kreft i lever Hepatocellulært carcinom (HCC) Norge Akershus Oslo Menn/Kvinner Totalt (2010) 161/år 18/år 21/år 2/1 Lokalisert

Detaljer

Multimodal smertebehandling

Multimodal smertebehandling Har peroperativ lokal infiltrasjonsanalgesi med Ropivacain betydning for smerteopplevelsen postoperativt for pasienter operert med primær totalprotese i hofteleddet? Janne Kristin Hofstad Operasjonssykepleier,

Detaljer

THE WORLD IS BEAUTIFUL > TO LOOK AT. AMD (Aldersrelatert Makula Degenerasjon) En brosjyre om aldersrelatert synstap

THE WORLD IS BEAUTIFUL > TO LOOK AT. AMD (Aldersrelatert Makula Degenerasjon) En brosjyre om aldersrelatert synstap THE WORLD IS BEAUTIFUL > TO LOOK AT AMD (Aldersrelatert Makula Degenerasjon) En brosjyre om aldersrelatert synstap Det er viktig at vi passer på øynene for å beskytte synet, særlig fordi synet kan bli

Detaljer

Generell patologi, sykdomslære og mikrobiologi

Generell patologi, sykdomslære og mikrobiologi Eksamensoppgave høsten 2010 Ny/utsatt eksamen Bokmål Fag: Generell patologi, sykdomslære og mikrobiologi Eksamensdato: 10.desember 2010 Studium/klasse: Sykepleie Emnekode: DSYK4003-203 Eksamensform: Skriftlig

Detaljer

effekter av forebyggende psykisk helsearbeid i videregående skole et longitudinelt intervensjonsstudie med Solomons design Bærum DPS

effekter av forebyggende psykisk helsearbeid i videregående skole et longitudinelt intervensjonsstudie med Solomons design Bærum DPS effekter av forebyggende psykisk helsearbeid i videregående skole et longitudinelt intervensjonsstudie med Solomons design Bærum DPS foredragets oppbygning: innledning intervensjon bakgrunn/metode/design

Detaljer

Leucokori og Retinoblastom. 25. Oktober 2018 Primærmedisinsk uke- Oslo Marlies Hummelen, overlege RB og strabisme

Leucokori og Retinoblastom. 25. Oktober 2018 Primærmedisinsk uke- Oslo Marlies Hummelen, overlege RB og strabisme Leucokori og Retinoblastom 25. Oktober 2018 Primærmedisinsk uke- Oslo Marlies Hummelen, overlege RB og strabisme Leucokori og Retinoblastom Leuko=hvit, coria= pupille Leucokori og Retinoblastom Normal

Detaljer

Kasuistikk tirsdag 08.10.13. Kristin Angel, LIS, lungeavdelingen.

Kasuistikk tirsdag 08.10.13. Kristin Angel, LIS, lungeavdelingen. Kasuistikk tirsdag 08.10.13 Kristin Angel, LIS, lungeavdelingen. Bakgrunn Mann, 43 år gammel. Samboer, ett barn. Kontorarbeid. Aldri eksponert for støv eller gass. Aldri røkt. Ingen kjent forekomst av

Detaljer

Høringssvar - Regional plan for plastikkirurgi

Høringssvar - Regional plan for plastikkirurgi Helse Nord RHF Sjøgate 10 8038 Bodø postmottak@helse-nord.no Deres ref.: Vår ref.: 2013/3742-6 Saksbehandler/dir.tlf.: Einar Bugge, 777 55850 Dato: 15.12.2014 Høringssvar - Regional plan for plastikkirurgi

Detaljer