Dokument id: Utarbeidet av: Godkjent: Dato: Versjon.: Side: Av: hmstf-i-07 Per Morten Hansen Ole Ringdal

Transkript

1 hmstf-i-07 Per Morten Hansen Ole Ringdal Laser sikkerhets instruks, fakultetet for teknologiske fag. 1. Formål Instruksen skal sikre at fakultetet oppfyller kravene beskrevet i strålevernslovgivningen slik at man oppnår en best mulig beskyttelse av personell og utstyr mot potensielle farer relatert til håndtering av laserutstyr. 2. Gyldighetsområde Instruksen gjelder for alle fast ansatte, studenter og midlertidig ansatte ved fakultetet som har befatning med laserutstyr. Med befatning menes innkjøp, installering, bruk og avhending. 3. Myndighet og ansvarsområde Linjeledelsen er ansvarlig for at det finnes et strålevern ved fakultetet og at dette er organisert slik at det oppfyller kravene i strålevernslovgivningen. Strålevernkoordinator skal arbeide for at fakultetet oppfyller kravene til helse, miljø og sikkerhet slik de er fastsatt i strålevernlovgivningen. Se også egen funksjonsbeskrivelse. 4. Definisjoner LASER: Light Amplification by Stimulated Emission of Radiation. MPE: Maximum Permissable Exposure 5. Lover og forskrifter Arbeidsmiljøloven og strålevernsloven med tilhørende forskrifter regulerer bruk av laser i Norge. I tillegg gjelder internasjonale standarder EN og IEC/TR som forskrift. Strålevernsloven ( LOV nr36). Strålevernsforskriften (FOR nr 1380). Arbeidsmiljøloven (LOV nr 62). Forskrift om vern mot kunstig optisk stråling på arbeidsplassen (FOR nr 605). EN 60825; Safety of laser products Part 1: Equipment classification, requirements and user's guide. Leverandøren av laserutstyret har et stort ansvar i å informere brukeren om de spesifikke kravene spesifisert i EN :2001. Dette vil variere med modelltype avhengig av konstruksjonen av laseren. Leverandøren har videre plikt til å forholde seg til laserstandarden og skal kunne gi anbefalinger i henhold til denne. EN er gjeldende i Europa. I USA er ANSI Z136 gjeldende laserstandard.

2 hmstf-i-07 Per Morten Hansen Ole Ringdal Sikker bruk av lasere ved HiT, TF Administrative og tekniske tiltak Utstyrsansvarlig. Alle klasse 3B og klasse 4 lasere ved HiT, TF skal ha en utstyrsansvarlig som har et overordnet ansvar for apparatur, dokumentasjon, instrument journal, strålevern og brukeropplæring. Utstyrsansvarlig er også ansvarlig for avhending av utstyr og at strålevernskoordinator får beskjed om dette. Opplæring. Utstyrsansvarlig sørger sammen med strålevernskoordinator for at brukerne har fått den nødvendige opplæring. Kun autorisert personell med dokumentert opplæring har lov til å operere laserutstyr klasse 3B og 4. Kontrollert område. Det skal etableres et kontrollert område rundt en laser, der strålingen kan komme over maksimalt tillatte nivåer av stråling. Avgrensingen av et slikt område er vanligvis vegger, gulv og tak i et rom, men det kan også være begrenset av forheng eller annen avskjerming. Området skal være skiltet. Adgangsbegrensning. Hvis mulig skal det være begrenset tilgang til rom der laserutstyr klasse 3B og 4 oppbevares og opereres. Dette for å hindre eksponering over faregrensene (MPE) og at utstyr kommer på avveie. Skjerming. Hvis mulig, sørg for å skjerme så nær strålingskilden som mulig. Dette reduserer sannsynligheten for eksponering av direkte og reflektert stråling. Bruk godkjente skjermingsmaterialer. Merking og skilting. Varselskilt skal plasseres godt synlig på dørene der det benyttes lasere klasse 3B og 4. Informasjon om faremomenter og forhåndsregler skal stå på romkortet. Utstyret skal være forskriftmessig merket: Stråleutgang, klassifisering, advarsel mot åpning av deksel, etikett med produktinformasjon, varsel om eventuell usynlig stråling. For den enkelte Øyevern. Bruk alltid laserbriller tilpasset det spesifikke utstyret. Egnede briller bør følge når man kjøper utstyret. Leverandør bør kunne opplyse om hvor godt brillene beskytter og om de er tilpasset strålekilden som brukes. Vern av huden. Hudforbrenning kan unngås ved å bruke egnede klær eller annen tøybeskyttelse. Ikke plasser hendene direkte i strålegangen. Opplæring. Sørg for at du har fått den nødvendige opplæring i bruk av utstyret. Kun autorisert personell med dokumentert opplæring har lov til å operere laserutstyr klasse 4. Gjennomgå utstyrsmanualens sikkerhetsinstruksjoner og sjekkliste nøye før oppstart av laser. Dersom du er i tvil, kontakt strålvernskoordinator eller instrumentansvarlig.

3 hmstf-i-07 Per Morten Hansen Ole Ringdal Lovpålagte krav og retningslinjer. I henhold til strålevernslovgivningen er det definerte krav og retningslinjer HiT må følge: Meldingsplikt. Lasere klasse 4 er omfattet av kravet om melding. Anskaffelse, bruk, håndtering, flytting, tap og avhending meldes elektronisk til statens strålingsvern. Strålevernskoordinator sørger for at dette blir gjort. Laser klasse 4 må ikke anskaffes, brukes eller håndteres før man har fått bekreftelse fra statens strålingsvern om at slik melding er mottatt. Oversikt. Strålevernskoordinator holder oversikt over ioniserende strålekilder og lasere klasse 3B og 4 ved HiT, TF. Serienummer, produsent/modell eller annen informasjon som entydig kan identifisere kilden registreres. Dokumentert opplæring. I samråd med utstyrsleverandør skal det utarbeides skriftlige arbeidsinstrukser for sikker bruk av strålekilder. Det er krav til dokumentert opplæring for selvstendig håndtering og operering av klasse 3B og 4 lasersystemer. En liste over godkjente brukere skal oppbevares av instrumentansvarlig og kopi sendes til strålevernskoordinator. Det skal gis opplæring i riktig bruk av hensiktsmessig personlig verneutstyr. Risikovurdering og forebyggende tiltak. Nye aktiviteter som omfatter strålekilder, skal ikke settes i gang før risiko er vurdert. Dersom vurderingene viser for høy risiko for arbeidstakere eller andre personer, eller at strålekilder kan komme på avveier, skal det iverksettes tiltak for å forebygge slik risiko. Eksempler på tiltak som skal vurderes: o Merking med skilt på dører og utstyr. o Adgangsbegrensning og adgangskontroll. o Forrigling (interlock) på dørene som slår av laseren når dørene åpnes. o Beskyttelse mot brann og eksplosjon. o Skjerming rundt strålingskilden. Tildekking av vinduer. o Sikring mot tyveri, sabotasje og skade. o Sørge for informasjon og opplæring. o Bruk av riktig verneutstyr. Beskyttelsesbriller tilpasset den spesifikke laser. o Eksponering vurderes og om nødvendig måles og beregnes. Undersøk grenseverdier for eksponering, nivå, bølgelengde, eksponeringstid og avstand. Beredskapsplan. For å redusere mulige konsekvenser av ulykker og unormale hendelser, skal det på grunnlag av risikovurderingen, utarbeides en beredskapsplan som opprettholder evnen til å håndtere ulykker og unormale hendelser. Krav til strålingskildene. Teknisk dokumentasjon på strålekildens ytelse, bruksanvisning, vedlikeholdsbeskrivelser, samt beskrivelser av strålevern og sikkerhet skal finnes på norsk eller engelsk, og følge relevante harmoniserte standarder.

4 hmstf-i-07 Per Morten Hansen Ole Ringdal Laser klasseinndeling. /1, 4/. Lasere inndeles i følgende klasser ut fra den risiko de representerer: Laserklasse 1 1M 2 2M 3R 3B 4 Beskrivelse Laseren er sikker fordi den enten har lav effekt eller er fullstendig innelukket slik at strålingen ikke kan komme ut. Som eksempel kan det nevnes at effekten på klasse 1 lasere som ikke er pulset (dvs. kontinuerlig utstråling), er lavere enn 0,4 mw i det røde området eller 0,04 mw i det blå området. Det kan være andre verdier for andre deler av spekteret eller hvis laseren er pulset. Selve laseren som er innelukket i et laser klasse 1- produkt, kan i seg selv være en høyere klasse, men er ufarlig fordi konstruksjonen hindrer at strålingen kommer ut. Servicepersonell må være oppmerksom på dette hvis de åpner apparatet. Laseren er sikker å se på fordi strålen er spredt ut så bare deler av den kan treffe øyet. Disse laserne kan likevel innebære en risiko hvis man ser på dem med optiske instrumenter som samler strålen. Laseren er sikker å se på under normale omstendigheter, også med optiske instrumenter, fordi naturlige unnvikelsesmekanismer begrenser eksponeringstiden. Lasere av klasse 2 kan være skadelige for øynene hvis personer tvinges til å se rett inn i dem, noe som har vært rapportert under barns lek med laserpenner. Laseren har lav effekt, maksimum 1 mw, og sender ut synlig lys Laseren er sikker å se på fordi strålen er spredt ut så bare deler av den kan treffe øyet. Disse laserne kan likevel innebære en risiko hvis man ser på dem med optiske instrumenter som samler strålen. Laseren har lav effekt, maksimum 1 mw, og sender ut synlig lys på samme måte som for lasere av klasse 2. Laseren er sikker å se på bare i korte tidsintervaller. Ellers kan den overskride maksimalt tillatte nivåer og potensielt forårsake øyeskade. Maksimal effekt er 5 mw eller fem ganger effektgrensen (accessible emission limit, AEL) for tilsvarende klasse 1 laser. Laserstrålen kan forårsake øyeskade hvis den treffer øyet direkte, men diffus refleksjon er vanligvis, men ikke alltid, ufarlig. Refleksjon i speilende overflater kan være like farlige som direkte eksponering for laserstrålen. Eksponeringsforholdene og styrken på laseren er avgjørende for hvor sannsynlig og alvorlig en øyeskade blir etter en utilsiktet eksponering. Laseren kan ha en maksimumseffekt på 500 mw hvis strålen sendes ut kontinuerlig og bølgelengden er lenger enn 315 nm. Effektgrensene er annerledes ved andre bølgelengder eller hvis laseren er pulset. Effekten er større enn for klasse 3 B lasere, og det er ingen øvre grense for effekten. Det vil si at noen lasere av denne klassen kan være svært sterke og forårsake meget alvorlige skader. Laseren har potensial til å forårsake skade både på hud og øyne og kan være brannfarlige. Både direkte stråler, speilende og diffuse refleksjoner kan forårsake øyeskade.

5 hmstf-i-07 Per Morten Hansen Ole Ringdal Potensielle farer ved bruk av laser. /1, 2/ Følgende potensielle farer er relatert til operering av laserutstyr: Øyeskader Hud Elektrisitet Brann og eksplosjonsfare Helseskadelige materialer De alvorligste skadene man kan få av laserbestråling, er arrdannelse på netthinnen som kan gi helt eller delvis synstap. Avhengig av bølgelengde kan laserlys gi skade på netthinnen, hornhinnen og øyelinsen med tilhørende synstap Siden laserstrålen normalt er en samlet tynn stråle, vil den kunne fokuseres til en svært liten flekk på netthinnen hvis den når inn i øyet. Derfor er øynene et spesielt kritisk organ ved lasereksponering. Lasere kan sende ut stråling med bølgelengder i UV-, IR-, eller det synlige området. Synlig lys vil gi unnvikelsesreaksjon i løpet av brøkdeler av et sekund. UV og IR kan ikke sees, og man vil for eksempel ikke blunke, selv om man får sterk stråling inn i øyet. Dette er det tatt hensyn til i reglene for klassifisering av lasere som plasserer dem i ulike klasser avhengig av potensiell risiko for skade. Eksponering for laserbestråling kan gi arrdannelser på huden. Skade kan oppstå ved eksponering for IR lys (termisk forbrenning, uttørring av huden) eller UV lys ( solbrenthet, hudkreft, akselerert aldring av huden). I tillegg kan man oppleve depigmentering av huden. Mange lasere inneholder komponenter med høy spenning som kan medføre livsfare ved feil bruk. For å redusere risikoen for elektrisk sjokk er det viktig å følge retningslinjer fra leverandøren. Livsfarlig spenning og lagret energi kan være tilstede i strømforsyningen og i laser hodet både under drift og standby. Klasse 4 lasere kan være i stand til å antenne brennbart materiale. Tekstiler og materialer i området bør være brannsikre. Giftig røyk kan avgis i interaksjon mellom laserstrålen og visse kjemiske stoffer. Sørg for tilstrekkelig ventilasjon. De fleste laser fargestoff anses som helsefarlige materialer og må behandles deretter. Husk å undersøk spesifikke farer og forhåndsregler i sikkerhetsdatabladet.

6 hmstf-i-07 Per Morten Hansen Ole Ringdal Ti gylne regler vedrørende lasersikkerhet. /3/ Denne listen over tommelfingerregler er ment som et hjelpemiddel for sikker bruk av lasere. 1. Ikke sikt langs strålegangen til en laser. Ikke se langs refleksjoner (fra speil eller andre reflekterende flater). Ikke se på diffuse refleksjoner. Ikke se bakover langs den optiske aksen i et eksperiment med laseren tent. Dersom det ser lyst ut ikke stirr på det. 2. Sørg for godt arbeidslys i rommet. Jo mer lys i rommet, desto mindre blir øynenes pupiller og desto lavere blir sannsynligheten for at laserstrålen trenger in i øyet. 3. Ta av personlige smykker. Klokker, ringer etc. fungerer som reflektorer. Når du går inn i en laser lab, fjern alt som kan medføre refleksjonsfare. Dette gjøres for å beskytte deg og dine kollegaer. 4. Lokaliser og terminer alle reflekterte laserstråler. Sørg for at alle stråler er terminert med en egnet strålestopper som er designet for å kunne håndtere laserstrålens effekt. Husk at alle gjenstander som slipper gjennom laserlys også vil reflektere strålen. Med IR eller UV lasere vil man ikke kunne se disse laserstrålene! Husk at vakuumbeholdere i rustfritt stål og datamonitorer vil fungere som reflektorer for slike stråler. 5. Sørg for at alle optiske komponenter er montert på en sikker måte. Benytt stativ av god kvalitet, forsvarlig klamret fast til bordplaten etc. Dette motvirker at det forsøksutstyrets strålegang kommer ut av kurs og reduserer sannsynligheten for at en laserstråle sveiper over deg ved et uhell. 6. Sørg for at laserutstyr monteres med strålen i et horisontalt plan under øyenivå, helst i hoftehøyde. Horisontale stråler er lettere å arbeide med og er forutsigbare. Unngå vertikale og skjeve stråler dersom dette er mulig. Forandre strålehøyde bare dersom dette er helt nødvendig og bare med et periskop 7. Ikke bøy deg ned under strålen. Dersom du mister noe, blokker laserstrålen ved stråleutgangen før du plukker opp gjenstanden. Dersom du ikke kan blokkere strålen (for eksempel, dersom du er midt i et forsøk), spark gjenstanden bort slik at du ikke snubler i den. Dersom du må sitte, sørg for at stolen er såpass høy at hodet er høyere enn strålen. 8. Husk, optiske komponenter reflekterer, transmitterer og absorberer lys. Ofte vil en transmitterende komponent reflektere lys, en reflekterende komponent vi vil også transmittere lys osv. Dette kan føre til laserstråler på avveie. Vær oppmerksom på at refleksjon etc. i komponenter vil variere i forhold til hvilket område av spekteret det er og forskjellig lyspolarisasjon. Vær også oppmerksom på at optiske komponenter kan forandre sin karakteristikk når de benyttes sammen med høyenergi lasere. Visse filter kan blekne, sprekke og til og med eksplodere. 9. Ikke glem ikke-optiske farer. Ikke snuble, få støt, søl kjemikalier, brenn deg på flytende nitrogen etc. Husk at laser fargestoffer og løsemidler ofte er farlige kjemikalier som krever vurdering av risiko før bruk 10. Bruk laser verneutstyr. Vær sikker på at du har riktig type laserbriller tilgjengelig og pass på at du faktisk bruker det. Beskytt huden i tillegg til øynene. Ikke plasser hendene i strålegangen.

7 hmstf-i-07 Per Morten Hansen Ole Ringdal Referanser 1. Statens strålingsvern. ( ) Caltech safety office. (1998). Laser safety manual. Caltech institute of technology University of Nottingham, laser safety. ( ). Ten golden rules for laser safety NTNU prosedyre ( ). Sikker bruk av lasere Wikipedia ( ) Strålevernsforskriften FOR nr 1380 ( ) Forskrift om vern mot kunstig optisk strålin g på arbeidsplassen ( )