KARTLEGGING AV SALAMANDERE I VESTBY KOMMUNE. Stein Andersen

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "KARTLEGGING AV SALAMANDERE I VESTBY KOMMUNE. Stein Andersen"

Transkript

1 KARTLEGGING AV SALAMANDERE I VESTBY KOMMUNE Stein Andersen Vestby 2011

2 Forord Denne undersøkelsen er en videreføring av Norges Naturvernforbunds lokallag i Vestbys (NiV) undersøkelser av dammer i kommunen i 2009 og Da var undersøkelsene rettet mot storsalamandere in tråd med Direktoratet for Naturforvaltnings (DN) handlingsplan for stor salamander (2008), årets undersøkelse er også rettet mot småsalamander. På grunn av annet registreringsarbeid i Vestby kommune har damregistreringen kommet noe sent i gang, salamanderregistreringen ble foretatt i august og utover. NiV v/ Paul Sporsheim har hjulpet til med å påvise hvilke dammer som de ikke har undersøkt tidligere. Ola Raumli, inspektør ved Vestby skole, har bidratt med verdifull informasjon vedr. dammen ved skolen. Vestby, november 2011 Stein Andersen Forside: Larve av storsalamander (Triturus cristatus) Alle bilder i rapporten er tatt av Stein Andersen. Bildene på side 4 er tatt i juni i Hobøl kommune. 1

3 Innhold 1. Innledning Salamanderens biologi Metode Resultater/diskusjon Trusler/tiltak Litteraturliste Vedlegg 1. Funn av salamander Vedlegg 2. Undersøkte dammer med bilder

4 1. Innledning Amfibier er meget følsomme for miljøforandringer, og de er derfor på verdensbasis i sterk tilbakegang. Mer enn en tredjedel av verdens kjente amfibiearter er truet (Gustafson 2011), våre to salamanderarter er blant disse. Antatte årsaker er bl.a. ødeleggelse av leveområder, forurensning av forskjellige typer og global forandring av økosystemer (Gardner 2001, Collins og Storfer 2003). I Norge er flere amfibier først og fremst truet av forurensning, og av at leve- og gyteområdene ødelegges (herunder utsetting av fisk). Blant annet har antallet dammer i det østlandske kulturlandskapet de siste 10 år blitt redusert med rundt 30 %, og dette er en trend som fortsatt pågår (Kålås m. fl a). I henhold til Kålås m. fl. (2010 b) er begge våre salamanderarter rødlistet, storsalamander (Triturus cristatus) er satt til VU (sårbar) og småsalamander (Lissotriton vulgaris [Triturus vulgaris]) er satt til NT (nær truet). Follo regnes som et kjerneområde for storsalamander (Isdahl m. fl. 2010), kommunene i regionen har derfor et stort ansvar for å ta vare på arten. Denne undersøkelsen ser på utbredelsen av stor- og småsalamander i dammer som ikke tidligere er undersøkt, eller som ikke har vært undersøkt på flere år. 3

5 2. Salamanderens biologi Salamandere tilhører virveldyrene (Chordata), og er der i klassen amfibier (Amphibia). De fleste amfibier har livsløp som både er i vann og på land, vannmiljø brukes da stort sett til formering. Imidlertid foregår overvintringen hos noen arter i bunnsedimentet i vann. Våre to norske salamandere er i Triturus-slekten, og er i blant de amfibiene med stort sett terrestrisk livsløp. Salamanderne er stort sett nattaktive, fødesøk, forflytting og overvintring foregår på land, formering i vann (Dolmen 2008). Dammer med tilhold av storsalamander har høyere næringsinnhold enn andre dammer, som et resultat av dette er det også større biomangfold i disse dammene (Gustafson 2011). Småsalamanderen er som voksen fra syv til litt over 10 cm lang, fargen kan være fra brun via grå til svart (fig. 1). I lekedrakt er rygg- og halekam sammenhengende. Huden er på landlevende individer tørr og glatt. Buken er rød-oransje med mørke «tusjflekker» hos hannen og «blyantprikker» hos hunnen. Småsalamanderen er ikke like sterkt knyttet til fuktig mark som storsalamanderen i den terrestriske fasen (DN 2008). Figur 1. Hanne av småsalamander (Lissotriton vulgaris). Legg merke til den glatte huden, hudfargen, flekkene og fargen på undersiden. En voksen storsalamander er betydelig større, fra 11 til over 15 cm, fargen er mørkebrun eller svart med små hvite prikker og svarte flekker (fig. 2.). I lekedrakt er rygg- og halekam adskilt ved haleroten. På landlevende dyr er huden fuktig og kledd med småvorter, i tillegg er storsalamanderen giftig da huden har giftkjertler. Dette gjør at den har få fiender som voksen. Buken er som oftest safrangul med mørke flekker (Dolmen 2008, DN 2008). Storsalamanderen kan bli gammel, det er funnet individer som er opp mot 15 år gamle. Figur 2. Voksen hanne av storsalamander (Triturus cristatus). Legg merke til hudfargen, vortene og fargene på undersiden. Etter lek som foregår både i vann og på land, vil parringen stort sett foregå nattestid på land i mai/juni (Malmgren 2007, Dolmen 2008). Deretter vil salamandere legge egg på f.eks. tjønnaksblader under vann og på myke gressarter som f.eks. div. søtgras (Gustafson 2011). Eggene legges enkeltvis og bladene blir brettet rundt eggene for beskyttelse (Malmgren 2007, Dolmen 2008, Gustafson 2011), hvilket gjør at det er lett å skille salamanderegg fra andre amfibieegg. Hvis det ikke finnes egnede planter har småsalamanderen vist at den kan legge egg i gelèbånd med opp til 15 egg i hvert bånd (Bell og Lawton 1975). 4

6 Når lek og gytefasen er over vil de voksne salamanderne etter hvert søke opp på land, hvor de oppsøker gjemmesteder. Huden vil bli tørrere i motsetning til i vannfasen hvor den er mykere og egnet for oksygenopptak, i tillegg vil storsalamanderen få en del småvorter. Rygg- og halekammen på begge arter vil også forsvinne. På grunn av sin større avhengighet av fukt vil storsalamanderen gjerne holde seg en lengre tid i dammen etter lek og parring, den kan vandre ut av så sent som i juli. Eggene klekkes etter to til tre uker alt etter vanntemperatur (Gustafson 2011), og larvene er utpregede rovdyr fra begynnelsen av. Alt etter hvor store salamanderlarvene er spiser de dyreplankton, små krepsdyr, insektlarver og til og med andre amfibielarver. Det er også en del dyr som spiser salamanderlarver, bl.a. fisk, andefugler og virvelløse dyr som vannkalver, øyenstikkerlarver, ryggsvømmere og andre salamandere (Davic og Welsh 2004). Etter noen uker begynner lemmene å utvikle seg, først kommer forbeina og noe tid senere kommer bakbeina. Larver av småsalamander er lysebrune til mørkebrune med en mengde små prikker over hele kroppen. Tærne er korte og halemembranen går helt ut til halespissen. Storsalamanderlarvene gir et mørkere inntrykk, de har store, mørke flekker på en halemembran som ender før halespissen slik at denne da ser ut som en tynn «pisk». Tærne er lange. I august-september alt etter temperaturforhold og når de ble klekket skjer en siste, stor forvandling hos salamanderlarvene. De gjennomgår en metamorfose hvor gjellene skrumper inn og larvene begynner å puste med lungene. Disse juvenile individene vil så trekke opp på land i retning av skog og busker (Malmgren 2002, Skei m. fl. 2010), og finne skjul under trerøtter og steiner, i mursprekker og jordhuler o.l. Dette er for å unngå predasjon, men også for å opprettholde et visst fuktighetsnivå for å hindre uttørking (Malmgren 2007, Gustafson 2011). De samme stedene kan brukes til overvintring forutsatt et de er frostfrie. 5

7 3. Metode Aktuelle kartbaser er brukt for å finne dammer som ikke har blitt undersøkt i 2009 og I tillegg er det kommet muntlige henvendelser fra publikum og ansatte i Vestby kommune om dammer som bør undersøkes. Ved denne undersøkelsen ble det utelukkende bruk håv. Hovslagene ble foretatt i Z-sveip, hoven blir ført gjennom vannet i Z-formede bevegelser som rimelig effektivt fanger opp det som er i vannet i området rundt håven. Dette er hovedsakelig en kvalitativ fangstmetode (Skei m. fl. 2010), salamanderbestanden er bare vurdert etter kriteriet finnes/finnes ikke. Fra hvert funnsted ble minst en salamanderlarve av hver art fotografert som dokumentasjon, alle undersøkte dammer ble også fotografert. Det er heller ikke tatt hensyn til geologi, meteorologi o.l. Vannkjemi er ikke vurdert. Vegetasjonsdekning i vann og på land er vurdert på generell basis, det er ikke foretatt artsbestemmelse av vegetasjon i særlig grad. Alle besøkte dammer er sjekket opp mot Natur 2000, DNs Naturbase og DNs Artskart for å se om det tidligere er registrert funn i dammene. 6

8 4. Resultater/diskusjon Totalt 25 dammer ble undersøkt, av disse var det funn av salamander i 12 dammer. Storsalamander ble funnet i tre dammer, og småsalamander i 11. I to av dammene ble begge artene funnet. I tillegg er det kommet inn muntlig informasjon om funn av stor- og småsalamander i dammen ved Vestby skole. Disse funnene ble gjort av skoleklasser i 2010 og 2011 i forbindelse med ekskursjoner (Ola Raumli pers. medd.). I samtlige dammer det ble håvet i ble det funnet bestander av igler, fåbørstemark, vannkalver, rygg-/buksvømmere og øyenstikker-/vannymfelarver i tillegg til andre virvelløse vanndyr. Det var også døgnfluenymfer i de fleste dammene. I tillegg var det overflateteger (vannløpere/skomakere). Mange av disse gruppene er gode byttedyr for salamanderlarvene, men det er også slik at noen av gruppene har salamanderlarver på menyen (f.eks. ryggsvømmere og vannkalvlarver). I 11 dammer ble det ikke gjort funn. Søndre Østerud II er en potensielt god salamanderdam, men det var vanskelig å komme til for en ordentlig registrering. Erikstadveien ser også ut til å være et godt habitat. Da dammen er relativt grunn og i tillegg har en god solinnstråling, er det mulig at dammen ble undersøkt så sent at flesteparten av evnt. salamanderlarver hadde krøpet på land. Fire dammer (Borgerud II, Sjøveien 13, Slottebråten og Såner) var så gjengrodd at de egnet seg dårlig som salamanderhabitat, men kan muligens brukes av andre amfibier. En dam (Borgerud I) var helt gjengrodd og derfor ikke funksjonell som habitat for salamander eller andre amfibier. En dam var gjenfylt med masser (Søndre Karder), en var uttørket (Øvre Randem). To dammer var nye i sommer (Støttumenga og Furukollen 10). Dammen ved Vestby skole ble også forsøkt undersøkt i samband med denne rapporten, men p.g.a. meget høy vannstand var det ikke mulig å komme til rundt storparten av dammen for en selvstendig undersøkelse. Samtlige funn av storsalamander i denne undersøkelsen er ikke tidligere registrert i Artskart, Naturbase eller i Natur 2000 med unntak av dammen ved Vestby skole. Det ble funnet småsalamander i 11 dammer, kun tre av disse dammene er registrert med tidligere funn. Alle dammene der det ble funnet småsalamander i denne undersøkelsen er også potensielt gode storsalamanderdammer. Unntak er Søndre Østerud I som er for gjengrodd til at storsalamandere vil kunne trives der. Storsalamanderlarver er i stor grad nektoniske (tilhold i frie vannmasser) i forhold til larver av småsalamanderen (Malmgren 2007, DN 2008, Dolmen 2008), noe som gjør den sårbar for begynnende gjengroing. Storsalamanderens levemåte gjør den i tillegg spesielt sårbar for fiskepredasjon av nektonisk fisk, som f.eks. laksefisk. Ingen av dammene som ble undersøkt i år har en kjent fiskebestand. Dette prosjektet viser at småsalamanderen er tilstedeværende i storparten av de undersøkte dammene med en god vannflate, storsalamanderen ble funnet i tre dammer. Metoden med håving gjør at larver av storsalamanderen lettere kan unngå å bli fanget da larvene kan være utenfor håvens rekkevidde, arten kan derfor være underrepresentert i fangsten. Dette må ikke tolkes dithen at storsalamanderen ikke finnes i dammene den ikke ble funnet i, eller at den ikke bruker dammene på jevnlig basis. Larvene kan som nevnt ha unnveket håven eller det kan f.eks. av en eller annen årsak ha skjedd en kollaps i larvebestanden i denne sesongen. Gjengroing kan gjøre at det er små bestander av storsalamander i en dam, og at det da i tillegg er vanskelig å håve p.g.a. vannvegetasjonen (Skei m. fl. 2010). Amfibier, heriblant salamandere, er også kjent for å veksle mellom ulike gytedammer innenfor leveområdet sitt år for år (Strand 2001). Dette gjør det viktig å ivareta dammer og kulturlandskapet innenfor Vestby kommune slik at landskaps- og dammosaikken også blir 7

9 opprettholdt. I et landskap med dammer vil noen dammer produsere individer som utvandrer til andre dammer, mens andre dammer igjen ikke produserer nok individer selv og derfor blir grunnlaget for innvandring. På denne måten spres gener effektivt (DN 2008). Ved gjenfylling, gjengroing, nedbygging m.m. av dammer blir selve yngleområdene ødelagt, i tillegg vil veier og bygninger ødelegge salamandernes trekkveier, terrestriske oppholds- og overvintringssteder. Det blir lenger mellom dammene. En slik habitatfragmentering gir en grovkornet mosaikk som vil vanskeliggjøre salamanderes overlevelse på lang sikt på grunn av innavl da det er vanskelig for utvandrende salamandere å finne egnede dammer. Selv om salamandere er funnet så langt unna mordammen som nesten 1300 meter i åpent landskap, er ikke dette det normale da det i hovedsak regnes at salamandere ikke vandrer lenger enn 300 meter til terrestrisk oppholds-/overvintringssted (Dolmen 2008). Imidlertid vil salamandre på vandring til nytt gytested måtte vandre over store distanser med langt større sjanse for å støte på farer hvis det er langt mellom ordentlige skjulesteder og dammer. Utbredelse av veier med stor fare for å bli overkjørt er i stadig større grad blitt et problem (DN 2008). 8

10 5. Trusler/tiltak Mye areal i Vestby kommune er under sterkt press i forbindelse med utbygging av boliger og industri. Samtidig er regionen kjerneområdet for storsalamanderen. Dolmen (2008) sier at «enhver utbygging nærmere enn m i fra dammene er i virkeligheten inngrep i salamanderens leveområde». Områder som før inneholdt en god blanding av kulturlandskap med dammer og landbruk blir nå bygd ned. I den forbindelse blir dammer borte og oppholdssteder for salamandere ødelagt. I tillegg kommer trusselen om tilsig av forurensning fra industrien i gjenværende dammer, enten ved selve byggingen, eller fra selve industrivirksomheten. Tiltakshaver må påse at det evnt. forurensning dreneres bort i bra dammene, samles opp og deponeres på en forsvarlig måte. Forurensning fra landbruket f.eks. i form av tilsig fra gjødsel og silosaft er også et problem. Det økte næringsinnholdet i dammen vil gi økt fare for tilvekst og dermed raskere gjengroing. Ved å sørge for at det rundt dammen er en randsone med gressvekst eller annen vegetasjon vil mye av tilsiget tas opp av jordsmonnet/vegetasjonen. Dette vil også hjelpe på partikkelavrenning fra jordbruksarealene. Det er ikke noe i veien for å bruke dette området til fôrdyrking eller moderat beite hvor beitedyrene har begrenset tilgang til dammen som drikkevannskilde (Vedum m. fl. 2004). Siloer kan med fordel tettes bedre slik at de ikke lekker, evnt. at utslipp håndteres forsvarlig på andre måter. Nye veier er en stor trussel for salamandere i den terrestriske fasen. Her bør veimyndighetene gå inn for å lage små kulverter/rør med ledemurer slik at salamandere og andre amfibier ledes under veien på en sikker måte. Disse undergangene bør legges i fuktdrag, dette gjør det også kostnadseffektivt i og med at det ofte blir lagt rør på slike steder allikevel. Skogområder i nærheten av dammene må bevares da disse er viktige for salamandere, forskning viser at salamandere bevisst søker mot skog når de kommer opp fra dammene (Malmgren 2002). Gjengroing av dammer ved at de ikke lenger er i bruk er også en reell trussel i tillegg til bevisst gjenfylling av dammene. Tilstedeværelsen av f.eks. andemat utgjør en potensiell trussel da denne planten plutselig kan formere seg eksplosivt og brått dekke dammen i en tykk matte. Dammer hvor denne planten finnes bør holdes under oppsikt og evnt. lukes jevnlig. Alle dammer som gror igjen bør i samarbeid med grunneier skjøttes/restaureres, gjenfylte dammer bør graves opp. Det finnes tilskuddordninger til dette. Utsetting av fisk utgjør en stor trussel, selv om man må ha tillatelse til å sette ut fisk i dammer med salamandere gjøres dette av grunneiere. Det bør vurderes å lage nye dammer på egnede steder, disse skal ikke være en erstatning for utgående dammer. På denne måten minsker man defragmenteringen, mosaikken blir finere slik at amfibiene lettere finner fram til nye gytedammer. Naturmangfoldloven tilsier at man nå skal ta mer hensyn til rødlistede arter, dette må forvaltningen påse at blir fulgt opp. 9

11 6. Litteraturliste Bell, G. og Lawton, J. H The Ecology of the Eggs and Larvae of the Smooth Newt (Triturus vulgaris) Linn)). The Journal of Animal Ecology, Vol. 44, No. 2, pp British Ecological Society. London. Collins, J. P. og Storfer, A Global amphibian declines: sorting the hypotheses. Diversity and distributions 9, pp Davic, R. D. og Welsh, H. H On the Ecological Roles of Salamanders. Annu. Re. Ecol. Syst : Direktoratet for naturforvaltning (DN) Handlingsplan for stor salamander Triturus cristatus. Rapport Trondheim. Dolmen, D Storsalamanderen Triturus cristatus i Norge faglig bakgrunnsstoff og forslag til en forvaltningsplan, NTNU Vitenskapsmuseet Zoologisk notat 2008, 3. Trondheim. Gardner, T Declining amphibian populations: a global phenomenon in conservation biology. Animal Biodiversity and Conservation, 24.2: pp Gustafson, D Choosing the Best of Both Worlds. The double life of the Great Crested Newt. Doctoral Thesis. Swedish University of Agricultural Sciences. Skinnskatteberg. Isdahl, T., Bendixby, L. og Dervo, L Oppfølging av handlingsplan for storsalamander årsrapport Fylkesmannen i Oslo og Akershus (FMOA). Oslo. Kålås, J. A., Henriksen, S., Skjelseth, S. og Viken, Å. (red.) a. Miljøforhold og påvirkninger for rødlistearter. Artsdatabanken, s Trondheim. Kålås, J. A., Viken, Å., Henriksen, S. og Skjelseth, S. (red.) b. Norsk rødliste for arter Artsdatabanken, s Trondheim. Malmgren, J. C How does a newt find its way from a pond? Migration patterns after breeding and metamorphosis in Great crested newts (Triuturus cristatus) and smooth newts (T. vulgaris). Herpetilogical journal, Vol. 12, pp Örebro. Malmgren, J. C Åtgärdsprogram för bevarande av større vattensalamander och dess livsmiljöer (Triturus cristatus). Naturvårdsverket. Stockholm. Skei, J. K., Dervo, B., van der Koiij, J. og Kraabøl, M. J Evaluering av registreringsmetoder for nasjonal overvåkning av storsalamander Triturus cristatus i Norge. NINA-rapport s + vedlegg. Lillehammer. Strand, L. Å Dammer på Romerike. Endringer vedrørende dammene og amfibienes bruk av disse i løpet av en 10-års periode. Fylkesmannen i Oslo og Akershus. Oslo. Vedum, T. V., Hofstad, H., Åstrøm, S., Ødegaard, R., Dolmen, D., Sørensen, S., Vold, K. F., Bryhn, K. Ø Dammer i kulturlandskapet til glede og nytte for alle. Fylkesmannen i Hedmark og Norsk Ornitologisk forening avd. Hedmark. Rapport nr. 03/ sider. Hamar. 10

12 Vedlegg 1. Funn av salamander. Følgende observasjonskoder er brukt i tabellen: J=juvenil, V=voksen, O=observert, A=andrehåndsopplysning, F=foto. Alle koordinater bruker UTM WGS84. Truethetskategorien på arter er basert på Norsk Rødliste (Kålås m. fl b. Artsdatabanken). Lokalitetsnavn Kode Dato Truethetskat. UTM-koord Merknader Stor salamander Authen J, O,F Sårbar (VU) 32V Deli J, O, F Sårbar (VU) 32V Søndre Skøien J, O, F Sårbar (VU) 32V Vestby skole A Sårbar (VU) 32V Via inspektør ved Vestby skole, Ola Raumli. Funnet av div. skoleklasser i.f.m. ekskursjoner. Også tidligere funn. Liten salamander Authen J, O, F Nær truet (NT) 32V Tidligere funn: 1994, 1995 Damnes J, O, F Nær truet (NT) 32V Deli J, O, F Nær truet (NT) 32V Gamle Hobølvei 23 J, O, F Nær truet (NT) 32V Nordre Vienæs I J, O, F Nær truet (NT) 32V Nordre Vienæs II J, O, F Nær truet (NT) 32V Søndre Augerud J, O, F Nær truet (NT) 32V Søndre Mørk J, O, F Nær truet (NT) 32V Tidligere funn: 2004 Søndre Vienæs J, O, F Nær truet (NT) 32 V Søndre Østerud J, O, F Nær truet (NT) 32V Vestby skole A Nær truet (NT) 32V Via inspektør ved Vestby skole, Ola Raumli. Funnet av div. skoleklasser i.f.m. ekskursjoner. Også tidligere funn. Østbydammen J, O, F Nær truet (NT) 32V

13 Vedlegg 2. Undersøkte dammer med bilder Authen UTM 32V Besøkt dato: Areal: 389 m 2. Høyde: 89 m.o.h. Funn: Storsalamander, småsalamander. Tidligere funn: Småsalamander (1994, 1995) Gårdsdam, ca. 1,5 m. dyp i henhold til eier. Store bjørker på øst- og vestsiden. Nord- og sørsiden er åpen, noe som er ideelt for solinnstråling. Dette gir gode oppvekstvilkår for salamanderlarver. Tjønnaks, noe andemat. Eier er positivt innstilt til dammen og det som lever der. Dammen er vurdert som viktig i Naturbase. Storsalamander (til venstre) og småsalamander Borgerud I UTM 32V Besøkt dato: Areal: ca. 50 m 2. Høyde: 53 m.o.h. Funn: Ingen. Tidligere funn: Ingen Gårdsdam som er helt gjengrodd med torvmoser (Sphagnum sp.), og er dermed et ikke egnet habitat for salamandere. Egnet for restaurering da dammen ligger åpent og lyst til. Gode overvintringsmuligheter i området rundt dammen, i tillegg er det en større, nesten gjengrodd dam ca. 100 m. nordøst (se Borgerud II). Uttalelser fra eier kan tyde på at han ønsker å planere ut hele eller deler av området. 12

14 Borgerud II UTM 32V Besøkt dato: Areal: 175 m 2. Høyde: 50 m.o.h. Funn: Ikke relevant. Tidligere funn: Ingen Skogsdam i kanten av hogstfelt. Besøk kun for å stadfeste grad av gjengroing. Denne dammen er så godt som helt gjengrodd med torvmoser (Sphagnum sp.) og siv-/starrarter, og er dermed et ikke egnet habitat for salamandere pr. dags dato. Det er også en del trær som hindrer solinnstråling. Dammen kan muligens brukes av andre amfibier. Med oppgraving/restaurering kan denne dammen bli et bra tilholdssted/gyteområde for salamandere da omgivelsene også ser ut til å ha bra overvintringsplasser. Uttalelser fra eier kan tyde på at han ønsker å planere ut hele eller deler av området. Damnes UTM 32V Besøkt dato: Areal: 209 m 2. Høyde: 43 m.o.h. Funn: Småsalamander. Tidligere funn: Ingen. Skogkantdam som ser ut til å bli brukt til vanning da det var pumpe ved dammen og vannledning som førte vekk fra pumpa. Ukjent dybde, men dammen ser dyp ut. Den viser tegn til begynnende gjengroing, spesielt fra østsiden. Tjønnaks. Dammen er omgitt av relativt tett skog som hindrer solinnstråling. Mot sør er det mer glissent, men allikevel ganske tett. Potensielt god dam for storsalamander. Dammen er vurdert som svært viktig i Naturbase. Deli UTM 32V Besøkt dato: Areal: 169 m 2. Høyde: 67 m.o.h. Funn: Storsalamander, småsalamander. Tidligere funn: Ingen. Skogkantdam, men ligger på en trebevokst øy litt inne på et jorde. Virker medium dyp, ikke mulig å se bunn p.g.a. grått vann. Tjønnaks. Dammen er delvis gjengrodd med alger, den bør overvåkes så ikke alger og vegetasjon får mulighet til å ta overhånd. 13

15 Erikstadveien UTM 32V Besøkt dato: Areal: ca. 50 m 2. Høyde: 74 m.o.h. Funn: Ingen. Tidligere funn: Ingen. En langstrakt grunn dam på et hogstfelt. I henhold til kart er det liten bekk/fuktdrag her, men i.f.m. hogst ser det ut til at det har det blitt kjørt opp dype spor som vann har samlet seg i. To-tre meter på det bredeste, etablert vannvegetasjon i/ved vannet, noe som antyder at det har vært vannansamlinger her over tid. Dammen bør undersøkes tidligere på sommeren, fint salamanderhabitat med god solinnstråling. Furukollen 10 UTM 32V Besøkt dato: Areal: ca. 35 m 2. Høyde: 68 m.o.h. Funn: Ikke relevant. Tidligere funn: Ikke relevant. Påbegynt dam som skal huse gullfisk i henhold til sønnen i huset. Det er ennå ikke vann i dammen som skal stå og sette seg i to år. Hvis dammen er fylt opp med vann til våren er det mulig at salamandere og/eller andre amfibier begynner å etablere seg i dammen da det er en annen dam hvor det er påvist småsalamander ca. 270 m. nord/nordvest for, og et lite vassdrag ca. 150 m. sør for den påbegynte dammen. Bør følges opp. Gamle Hobølvei 23 UTM 32V Besøkt dato: 10: Areal: 168 m 2. Høyde: 51 m.o.h. Funn: Småsalamander. Tidligere funn: Ingen. Gammel vanningsdam i en privat hage. Middels dyp. P.g.a. gjerde helt nede i vannkanten rundt dammen kom jeg bare til for håving ved porten. For en del år siden i bruk som andedam. Lite tegn til gjengroing, bra habitat for storsalamander. 14

16 Nordvangveien 5 UTM 32V Besøkt dato: Areal: 9 m 2. Høyde: 58 m.o.h. Funn: ingen. Tidligere funn: Ingen. Terrassedam, ca. 6x1,5 m. Grunn. Eier sier det er salamander der, dette er mest sannsynlig liten salamander. Hun er veldig ivrig på å ha dem i dammen og å legge til rette for dette. Dammen bør undersøkes til sommeren igjen, også med tanke på spissnutefrosk. Nordre Vienæs I UTM 32V Besøkt dato: Areal: 210 m 2. Høyde: 58 m.o.h. Funn: Småsalamander. Tidligere funn: Ingen Stor, grunn gårds-/skogkantdam. Nordre delen har et overheng av trær, storparten ellers er åpen med god solinnstråling. Noe andemat langs kantene i hele dammen. Tjønnaks. Et egnet habitat for storsalamander, eier mener også å ha funnet en hanne av arten i et blomsterbed. Dammen er vurdert som lokalt viktig i Naturbase. Nordre Vienæs II UTM 32V Besøkt dato: Areal: 268 m 2. Høyde: 39 m.o.h. Funn: Småsalamander. Tidligere funn: Ingen. Stor, grunn skogsdam. Trær rundt hele med tilhørende manglende solinnstråling. Sørover er trærne lavere, men solinnstrålingen er allikevel hindret. Det er hugd ut en kraftgate, dette gjør innstrålingen noe bedre i deler av dammen. Tjønnaks. Dammen er relativt lite gjengrodd, men det er tegn til begynnende gjengroing i de sørlige delene av dammen. Dammen er vurdert som lokalt viktig i Naturbase. 15

17 Sjøveien 13 UTM 32V Besøkt dato: Areal: ca. 40 m 2. Høyde: 33 m.o.h. Funn: Ingen. Tidligere funn: Ingen. Naturlig hagedam. En god del overhengende busker rundt dammen som hindrer solinnstråling og et godt overblikk over dammen. Sterkt gjengrodd av sverdliljer. Eier mente det hadde vært salamandere og andre amfibier der tidligere. Han mente også at gråvannsutslipp fra hyttene ovenfor dammen var grunnen til at amfibiene nå var borte. Det ble gitt råd om restaurering av dammen som et foreløpig tiltak, eieren var ivrig på å få amfiene tilbake. Sletta UTM 32V Besøkt dato: Areal: 71 m 2. Høyde: 55 m.o.h. Funn: Ingen. Tidligere funn: Ingen. Liten gårdsdam anlagt som vannhinder for sprangridning. Ligger på hestebeite. Grunn, ca. 0,5 m. Ligger åpent til med god solinnstråling. Relativt godt salamanderhabitat i den terrestriske fasen, spesielt mot øst. Det er noe vannvegetasjon, men ingen flytebladsplanter ble observert. I tillegg til håving etter salamanderlarver ble søkt etter voksne individer på land i og med at undersøkelsen av denne dammen foregikk sent på høsten. Bør undersøkes neste år. Det pågår byggearbeid sør for dammen, dette kan ha innvirkning på evnt. salamandere på vei til eller fra dammen. Slottebråten UTM 32V Besøkt dato: Areal: 140 m 2. Høyde: 77 m.o.h. Funn: Ingen. Tidligere funn: Ingen. Gårdsdam. Ukjent dybde da den er sterkt gjengrodd av bl.a. sverdliljer og andemat. Lite trevegetasjon mot nord, og vest, men mot øst og sør er det mindre solinnstråling. Potensielt godt habitat for salamandere, men bør restaureres/skjøttes. 16

18 Støttumenga UTM 32V Besøkt dato: Areal: ca. 28 m 2. Høyde: 83 m.o.h. Funn: Ingen. Tidligere funn: Ikke relevant. Gårdsdam som ble anlagt i sommer. Dybde ca cm. i henhold til eier. Han tenker å utvide dammen ytterligere og gjøre den litt dypere. Det har vært en større dam der tidligere, men den ble fylt igjen for noen tiår tilbake. Åpent i alle retninger gjør at solinnstrålingen er god. Potensiell god salamanderlokalitet med gode overvintringsmuligheter. Søndre Augerud UTM 32V Besøkt dato: Areal: 495 m 2. Høyde: 48 m.o.h. Funn: Småsalamander. Tidligere funn: Ingen. En stor, dyp, kunstig gårds-/skogkantdam. Det har vært forsøkt med ørretoppdrett her tidligere, men fisken overlevde ikke vinteren i følge eier. Lagt til rette for ender med andehus/-flåte. God vannvegetasjon langs kantene, men ikke tegn til gjengroing. Tjønnaks. Også god solinnstråling fra sør, øst og vest. Dammen er vurdert som lokalt viktig i Naturbase. Søndre Karder UTM 32V Besøkt dato: Areal: 49 m 2. Høyde: 66 m.o.h. Funn: Ingen. Tidligere funn: Ingen. Gårdsdam som er gjenfylt. Meget lav vannstand gjorde at den ikke fungerte som en gårdsdam i følge driver av gården. Eies av Frelsesarmeen som kaller den Soldammen gård. Bør vurderes restaurert da dammen er viktig for spredning og ivaretakelse av amfibier. Sett østover Sett sørover 17

19 Søndre Mørk UTM 32V Besøkt dato: Areal: 1053 m 2. Høyde: 57 m.o.h. Funn: Småsalamander. Tidligere funn: Storsalamander, småsalamander (2004). Stor gårdsdam med ukjent dybde. God vegetasjon i vannkant og ingen tegn til gjengroing. Andemat og tjønnaks. Lav tre-/busk-vegetasjon i sørenden gjør at solinnstrålingen her er dårlig. Innstrålingen til nordenden av damen ser ut til å være god. Hester bruker nordvestenden av dammen som drikkevann. Dammen er vurdert som svært viktig i Naturbase. Søndre Skøien. UTM 32V Besøkt dato: Areal: 61 m 2. Høyde: 46 m.o.h. Funn: Storsalamander. Tidligere funn: Ingen Skogkantdam som er middels stor og middels dyp. De er ikke tegn til gjengroing i dammen. Tjønnaks, og mye andemat. Trær og busker i sydenden av dammen skygger noe for solinnstråling, dette kan over tid kan hindre varmeinnstråling til dammen etter hvert som disse buskene vokser til. Eier er meget positivt innstilt til dammen, synes det var morsomt å ha stor salamander på gården. 18

20 Søndre Vienæs UTM 32 V Besøkt dato: Areal: 197 m 2. Høyde: 40 m.o.h. Funn: Småsalamander. Tidligere funn: Ingen. Mellomstor gårds-/skogkantdam, ca. 1,5 meter dyp. Dammen har på besøkstidspunktet en svært stor bestand av liten salamander, eieren mente bestemt at han også hadde sett storsalamander der. Andemat og tjønnaks. Noe gjengroing i nordre del av dammen. Eier spurte om evnt. støtteordninger for skjøtsel av dammen, han virket interessert i å ta vare på den. Søndre Østerud I UTM 32V Besøkt dato: Areal: 238 m 2. Høyde: 54 m.o.h. Funn: Småsalamander. Tidligere funn: Ingen. Mellomstor skogkantdam, ukjent dybde. Dammen bærer preg av sterkt gjengroing av diverse siv- og starrarter. Det er også mye busk-/trevegetasjon rundt som hindret solinnstråling. Eier virket interessert i å skjøtte dammen. Søndre Østerud II UTM 32V Besøkt dato: Areal: 312 m 2. Høyde: 44 m.o.h. Funn: Ingen. Tidligere funn: Ingen. Stor, åpen skogkantdam, virker dyp. Ikke tegn til gjengroing. Omkranset av løv- og barskog som hindrer en god solinnstråling. Vanskelig å komme til p.g.a. delvis bratte kanter og løse flytekanter. Dette kan komme av høy vannstand. Ser ut til å være et meget godt habitat for salamander. 19

Kjell Sandaas Naturfaglige konsulenttjenester. Undersøkelse av 3 dammer Kommunedelplan Jessheim sørøst Ullensaker kommune - Akershus 2013

Kjell Sandaas Naturfaglige konsulenttjenester. Undersøkelse av 3 dammer Kommunedelplan Jessheim sørøst Ullensaker kommune - Akershus 2013 Kjell Sandaas Naturfaglige konsulenttjenester Undersøkelse av 3 dammer Kommunedelplan Jessheim sørøst Ullensaker kommune - Akershus 2013 Kjell Sandaas Naturfaglige konsulenttjenester Øvre Solåsen 9 N-1450

Detaljer

Supplerende undersøkelser av naturmangfold (amfibier) i forbindelse med planlagt ny avkjøring for Rv 35 fra Badeveien ved Vikersund, Modum kommune

Supplerende undersøkelser av naturmangfold (amfibier) i forbindelse med planlagt ny avkjøring for Rv 35 fra Badeveien ved Vikersund, Modum kommune Supplerende undersøkelser av naturmangfold (amfibier) i forbindelse med planlagt ny avkjøring for Rv 35 fra Badeveien ved Vikersund, Modum kommune Notat til Modum kommune Leif Åge Strand Adele Stornes

Detaljer

Grunn. Telemark grense til Porsgrunn stasjon

Grunn. Telemark grense til Porsgrunn stasjon Detaljplan/Regulering UVB Vestfoldbanen Grunn 00 Notat 13.04.10 RHE ØPH JSB Revisjon Revisjonen gjelder Dato: Utarb. av Kontr. av Godkj. av Tittel Antall sider: 1 av 9 UVB Vestfoldbanen Grunn arealer for

Detaljer

Kartlegging av Lestes dryas (sørlig metallvannymfe) i Hallingdal, 2014. Av Sondre Dahle

Kartlegging av Lestes dryas (sørlig metallvannymfe) i Hallingdal, 2014. Av Sondre Dahle SABIMA kartleggingsnotat 16-2014 Kartlegging av Lestes dryas (sørlig metallvannymfe) i Hallingdal, 2014. Av Sondre Dahle Lestes dryas hann fotografert på Kvarteig, Nesbyen Side 1 av 8 Kartleggingsnotat

Detaljer

Undersøkelse av mulig salamanderlokalitet i Kollenveien 22 i Skien kommune 2015

Undersøkelse av mulig salamanderlokalitet i Kollenveien 22 i Skien kommune 2015 Rapport NP 4-2015 Undersøkelse av mulig salamanderlokalitet i Kollenveien 22 i Skien kommune 2015 Skien, 09.06.2015 Lars Tormodsgard Side 2 av 15 Innhold 1.0 Bakgrunn... 3 Livssyklus stor og liten salamander...

Detaljer

Kartlegging av storsalamanderlokaliteter i Sør-Trøndelag - rapport for 2013

Kartlegging av storsalamanderlokaliteter i Sør-Trøndelag - rapport for 2013 2013 Kartlegging av storsalamanderlokaliteter i Sør-Trøndelag - rapport for 2013 Eva Tilseth Jon Kristian Skei 1 Forsidebilde/layout: Eva Tilseth. Tjønn øst for Steintjønna, Trondheim.. 2 Forord På oppdrag

Detaljer

Amfibieregistreringer ved Solberg, Hobøl - med vurderinger i forhold til planlagt boligprosjekt

Amfibieregistreringer ved Solberg, Hobøl - med vurderinger i forhold til planlagt boligprosjekt Amfibieregistreringer ved Solberg, Hobøl - med vurderinger i forhold til planlagt boligprosjekt Notat til Hobøl kommune Morten Hage TRITURUS NATURINFORMASJON Forord I forbindelse med et planlagt boligprosjekt

Detaljer

Forekomst av salamander i Lier kommune

Forekomst av salamander i Lier kommune Forekomst av salamander i Lier kommune - Lokaliteter i Gullaug - Lahellområdet Børre K. Dervo NINAs publikasjoner NINA Rapport Dette er en elektronisk serie fra 2005 som erstatter de tidligere seriene

Detaljer

Skjøtselsinnspill for Esvika, Asker kommune

Skjøtselsinnspill for Esvika, Asker kommune Skjøtselsinnspill for Esvika, Asker kommune Kim Abel BioFokus-notat 2012-12 Ekstrakt BioFokus har på oppdrag for Asker kommune ved Tomas Westly gitt innspill til skjøtsel av en dam og en slåttemark rundt

Detaljer

Amfibier i Nesodden kommune 2007. Utbredelse og bestandsstatus Faglige prioriteringer Forslag til tiltak. Kjell Sandaas

Amfibier i Nesodden kommune 2007. Utbredelse og bestandsstatus Faglige prioriteringer Forslag til tiltak. Kjell Sandaas Amfibier i Nesodden kommune 2007 Utbredelse og bestandsstatus Faglige prioriteringer Forslag til tiltak Kjell Sandaas Naturfaglige konsulenttjenester Kjell Sandaas Firma: Kjell Sandaas Org. nr. 890 651

Detaljer

Storsalamander. og andre amfibier. Arter fra urtiden i din dam

Storsalamander. og andre amfibier. Arter fra urtiden i din dam Storsalamander og andre amfibier Arter fra urtiden i din dam Den spennende dammen Amfibiedammer beriker området Kolbutjønnmyra i Melhus kommune i Sør-Trøndelag har en typisk myrdam. Foto: Eva Tilseth.

Detaljer

Populasjonsdynamikk, bestandsstørrelse og funksjonsområde hos midt-norsk salamander.

Populasjonsdynamikk, bestandsstørrelse og funksjonsområde hos midt-norsk salamander. 2014 Populasjonsdynamikk, bestandsstørrelse og funksjonsområde hos midt-norsk salamander. Rapport feltarbeid. Jon Kristian Skei Eva Tilseth Dag Dolmen Forside foto/layout: Eva Tilseth 2 Forord Sommeren

Detaljer

Naturverdier på tomteareal ved Brydedamveien 24 i Sandefjord

Naturverdier på tomteareal ved Brydedamveien 24 i Sandefjord Naturverdier på tomteareal ved Brydedamveien 24 i Sandefjord Arne E. Laugsand BioFokus-notat 2014-39 Ekstrakt Biofokus har på oppdrag for byggmester Svein Are Aasrum undersøkt et tomteareal for biologisk

Detaljer

Amfibier i Ås kommune 2011. Utbredelse og bestandsstatus Faglige prioriteringer Forslag til tiltak. Kjell Sandaas

Amfibier i Ås kommune 2011. Utbredelse og bestandsstatus Faglige prioriteringer Forslag til tiltak. Kjell Sandaas Amfibier i Ås kommune 011 Utbredelse og bestandsstatus Faglige prioriteringer Forslag til tiltak Kjell Sandaas Naturfaglige konsulenttjenester Kjell Sandaas Firma: Kjell Sandaas Org. nr. 890 651 06 MVA

Detaljer

Forvaltningsplan for vernede amfibiedammer i Hurum og Røyken

Forvaltningsplan for vernede amfibiedammer i Hurum og Røyken Forvaltningsplan for vernede amfibiedammer i Hurum og Røyken Fylkesmannen i Buskerud Forvaltningsplan for vernede amfibiedammer i Hurum og Røyken 2 Fylkesmannen i Buskerud Forvaltningsplan for vernede

Detaljer

Triturus vulgaris i Oppdal

Triturus vulgaris i Oppdal Kartlegging av småsalamander Triturus vulgaris i Oppdal med biologisk status for Elgtjønna Irvin Kilde Mastergradstudent økologi/systematikk NTNU Vitenskapsmuseet Seksjon for naturhistorie 7491 Trondheim

Detaljer

Kartlegging av naturtypen store gamle trær, Snipetorp Skien kommune. Stefan Olberg. BioFokus-notat 2013-3

Kartlegging av naturtypen store gamle trær, Snipetorp Skien kommune. Stefan Olberg. BioFokus-notat 2013-3 Kartlegging av naturtypen store gamle trær, Snipetorp Skien kommune Stefan Olberg BioFokus-notat 2013-3 Ekstrakt BioFokus har på oppdrag for ROM Eiendom undersøkt store gamle trær på Snipetorp, gbn. 300/409,

Detaljer

Vurdering av biologiske verdier Slaabervig mai 2008. Grunnlag for reguleringsplan Slaabervig.

Vurdering av biologiske verdier Slaabervig mai 2008. Grunnlag for reguleringsplan Slaabervig. Vurdering av biologiske verdier Slaabervig mai 2008. Grunnlag for reguleringsplan Slaabervig. Områdebeskrivelse Slaabervig, Hisøya, Arendal kommune. Området ligger østsiden av Hisøya, mot Galtesund i Arendal

Detaljer

VURDERING AV EFFEKT AV RESTAURERINGSTILTAK I 5 DAMMER OG UNDERSØKELSE AV NYANLAGTE DAMMER I OSLOS BYGGESONE

VURDERING AV EFFEKT AV RESTAURERINGSTILTAK I 5 DAMMER OG UNDERSØKELSE AV NYANLAGTE DAMMER I OSLOS BYGGESONE O S L O K O M M U N E Friluftsetaten VURDERING AV EFFEKT AV RESTAURERINGSTILTAK I 5 DAMMER OG UNDERSØKELSE AV NYANLAGTE DAMMER I OSLOS BYGGESONE Leif Åge Strand November 2006 2 INNHOLD 1 BAKGRUNN...3 2

Detaljer

KLEPPERBEKKEN, IDD, HALDEN KOMMUNE NATURKARTLEGGING OG VURDERING AV NATURVERDIER

KLEPPERBEKKEN, IDD, HALDEN KOMMUNE NATURKARTLEGGING OG VURDERING AV NATURVERDIER KLEPPERBEKKEN, IDD, HALDEN KOMMUNE NATURKARTLEGGING OG VURDERING AV NATURVERDIER 19. OKTOBER 2009 Notat 2009:1 Utførende institusjon: Wergeland Krog Naturkart Kontaktperson: Ola Wergeland Krog Medarbeidere:

Detaljer

Elvemuslingen i Leiravassdraget i Oppland 2006

Elvemuslingen i Leiravassdraget i Oppland 2006 Elvemuslingen i Leiravassdraget i Oppland 2006 Espen Lund Naturkompetanse Notat 2006-5 Forord For å oppdatere sin kunnskap om elvemusling i Leiravassdraget i Gran og Lunner, ga Fylkesmannen i Oppland,

Detaljer

Det må begrunnes hvorfor naturmangfold eventuelt ikke blir berørt

Det må begrunnes hvorfor naturmangfold eventuelt ikke blir berørt Vurderinger i forhold til Naturmangfoldloven 8-12 Dette skal alltid fylles ut og sendes sammen med forslag til reguleringsplan. Oppsummering av vurderingene legges inn i planbeskrivelsen. Plannavn: Pland-id:

Detaljer

Vedlegg II. Forslag til forskrifter for forslag til prioriterte arter. Forskrift om dragehode (Dracocephalum ruyschiana) som prioritert art

Vedlegg II. Forslag til forskrifter for forslag til prioriterte arter. Forskrift om dragehode (Dracocephalum ruyschiana) som prioritert art Vedlegg II. Forslag til forskrifter for forslag til prioriterte arter. Forskrift om dragehode (Dracocephalum ruyschiana) som prioritert art forvaltning av naturens mangfold (naturmangfoldloven) 23, 24,

Detaljer

Ås kommune 2009. Frosk. Sum. Totalt. 1 Fjøser 32594811 6614756 2400 jordbruk 2009 1 1 1 2 3. Andre Merknader. Utilgjengelig. Opplysninger grunneier

Ås kommune 2009. Frosk. Sum. Totalt. 1 Fjøser 32594811 6614756 2400 jordbruk 2009 1 1 1 2 3. Andre Merknader. Utilgjengelig. Opplysninger grunneier Amfibielokaliteter i Ås kommune Oppdatert pr: 20.10.2009 (KJELL SANDAAS). Arbeidet har vært innrettet mot å konstatere forekomst av viktige arter raskt. Begge froskeartene og padde er klart underregistrert.

Detaljer

Horndykker (Podiceps auritus) i Buskerud 2014. Torgrim Breiehagen og Per Furuseth

Horndykker (Podiceps auritus) i Buskerud 2014. Torgrim Breiehagen og Per Furuseth Horndykker (Podiceps auritus) i Buskerud 2014 Torgrim Breiehagen og Per Furuseth Februar 2015 Sammendrag Denne rapporten fra Naturvernforbundet i Buskerud sammenfatter forekomsten av horndykker (Podiceps

Detaljer

Stintevja. Kjell Sandaas. en dam i Fet kommune Akershus 2008. Stintevja fra Rovenveien. Blodrød høstlibelle. Eggklase av spissnutefrosk.

Stintevja. Kjell Sandaas. en dam i Fet kommune Akershus 2008. Stintevja fra Rovenveien. Blodrød høstlibelle. Eggklase av spissnutefrosk. Stintevja en dam i Fet kommune Akershus 2008 Stintevja fra Rovenveien. Blodrød høstlibelle. Eggklase av spissnutefrosk. Kjell Sandaas Forord Her kan kommunen skrive inn hva de måtte ønske. Innhold Innledning

Detaljer

Undersøkelse av 6 dammer med amfibier på Oustøya Bærum kommune - Akershus fylke, 2010

Undersøkelse av 6 dammer med amfibier på Oustøya Bærum kommune - Akershus fylke, 2010 Undersøkelse av 6 dammer med amfibier på Oustøya Bærum kommune - Akershus fylke, 2010 RAPPORT NR. 5/2011 FYLKESMANNEN I OSLO OG AKERSHUS Miljøvernavdelingen Postboks 8111, Dep. 0032 OSLO Telefon 22 00

Detaljer

Tiltak for storsalamander Triturus cristatus i Malvik kommune 2012

Tiltak for storsalamander Triturus cristatus i Malvik kommune 2012 2012 Tiltak for storsalamander Triturus cristatus i Malvik kommune 2012 Jon Kristian Skei Eva Tilseth Dag Dolmen Forside: Lårtjernholoa vestre dam. Foto: Eva Tilseth. 2 Forord Rapporten omhandler oppfølging

Detaljer

På leting etter elvemusling i Fersetvassdraget på Vega i Nordland

På leting etter elvemusling i Fersetvassdraget på Vega i Nordland Fylkesmannen i Nord-Trøndelag Miljøvernavdelingen På leting etter elvemusling i Fersetvassdraget på Vega i Nordland (Margaritifera margaritifera) Fra nedre deler av Fersetvassdraget. Foto: Anton Rikstad

Detaljer

Nasjonal overvåking av storsalamander Triturus cristatus 2013 resultater fra Midt-Norge

Nasjonal overvåking av storsalamander Triturus cristatus 2013 resultater fra Midt-Norge Nasjonal overvåking av storsalamander Triturus cristatus 2013 resultater fra Midt-Norge RAPPORT NR. 7/2013 FYLKESMANNEN I OSLO OG AKERSHUS Miljøvernavdelingen Postboks 8111, Dep. 0032 OSLO Telefon 22 00

Detaljer

Reguleringsplan Blakstadheia Froland kommune

Reguleringsplan Blakstadheia Froland kommune Biologisk mangfold Reguleringsplan Blakstadheia Froland kommune Asbjørn Lie Agder naturmuseum og botaniske hage IKS 2012 Forord Agder naturmuseum og botaniske hage er bedt av Geir Johnny Ringvoll, Stærk

Detaljer

Biologiske verdier ved Alcoaparken ved Huseby, Farsund kommune

Biologiske verdier ved Alcoaparken ved Huseby, Farsund kommune NOTAT Vår ref.: BOD-01695 Dato: 18. september 2012 Biologiske verdier ved Alcoaparken ved Huseby, Farsund kommune På oppdrag fra Farsund kommune har Asplan Viak utarbeidet et forslag til reguleringsplan

Detaljer

Elvesandjegeren. Vassdragenes viking

Elvesandjegeren. Vassdragenes viking Elvesandjegeren Vassdragenes viking Fakta om elvesandjegeren Lever nesten utelukkende på sandflater langs større elver Finnes i dag langs fem norske vassdrag Er sterkt truet (EN) i Norge Har status som

Detaljer

Mustaad Eiendom Lilleakerveien 26 m.fl.

Mustaad Eiendom Lilleakerveien 26 m.fl. Mustaad Eiendom Lilleakerveien 26 m.fl. Ved Lilleaker ligger ca. 200 meter av Ring 3 åpen i en utgravd trasé med av- og påkjøringsramper som del av rv. 150 Ring 3 - Granfosslinjen. Gjeldende plan regulerer

Detaljer

Biofokus-rapport 2011-17

Biofokus-rapport 2011-17 Ekstrakt BioFokus har på oppdrag fra Dyrø og Moen arkitekter AS utført en naturfaglig utredning av området ved Pentagon, Ås kommune. Området er beskrevet og fire naturtypelokaliteter er avgrenset. Rapporten

Detaljer

Skjøtselsplan for Snarøytjernet

Skjøtselsplan for Snarøytjernet Skjøtselsplan for Snarøytjernet Forord 14 i reguleringsplanen for Ropern fastsetter at Natur og idrettsseksjonen i Bærum kommune skal utarbeide en skjøtselsplan for Snarøytjernet. All skjøtsel skal skje

Detaljer

Åkerriksa er en kritisk truet fugleart

Åkerriksa er en kritisk truet fugleart Åkerriksa er en kritisk truet fugleart DET KAN VI GJØRE NOE MED NÅ! Fylkesmannen i Rogaland Åkerriksa er lysebrun og spraglete med brune og grå striper på hodet. Fuglens karakteristiske sang lyder som

Detaljer

Prøvefiske i Vestre Sandbotntjern 2005 Gran jeger- og fiskerforening, Gran kommune

Prøvefiske i Vestre Sandbotntjern 2005 Gran jeger- og fiskerforening, Gran kommune Prøvefiske i Vestre Sandbotntjern 2005 Gran jeger- og fiskerforening, Gran kommune av Espen Lund Naturkompetanse AS, Brugata 50, 2321 Hamar Forord Gran jeger- og fiskerforening prøvefisket med garn i Vestre

Detaljer

ØRVIKDAMMEN. Engang en isdam med stort biologisk mangfold, nå en yngledam for karpe. Restaurering av en lokalitet for storsalamander,

ØRVIKDAMMEN. Engang en isdam med stort biologisk mangfold, nå en yngledam for karpe. Restaurering av en lokalitet for storsalamander, ØRVIKDAMMEN Engang en isdam med stort biologisk mangfold, nå en yngledam for karpe Restaurering av en lokalitet for storsalamander, ved å fjerne ulovlig utsatt karpe 01.09.2013 KJELL-HENRIK SEMB Restaurering

Detaljer

Målestasjon for vannføring i Sørkedalselva Hensyn til elvemusling

Målestasjon for vannføring i Sørkedalselva Hensyn til elvemusling Målestasjon for vannføring i Sørkedalselva Hensyn til elvemusling Tryvann vinterpark Oslo kommune 2010 Kjell Sandaas Naturfaglige konsulenttjenester Forord Oppdraget er utført for Tryvann skisenter AS

Detaljer

Ny bru ved Åmot og mulig forekomst av elvemusling i Heggelielva

Ny bru ved Åmot og mulig forekomst av elvemusling i Heggelielva Kjell Sandaas Naturfaglige konsulenttjenester Ny bru ved Åmot og mulig forekomst av elvemusling i Heggelielva Oslo kommune Oslo og Akershus fylker 2013 Kjell Sandaas Naturfaglige konsulenttjenester Øvre

Detaljer

SLEIP OG FREKK, FÅ DEN VEKK!

SLEIP OG FREKK, FÅ DEN VEKK! SLEIP OG FREKK, FÅ DEN VEKK! Foto: Bioforsk/Arild Andersen -TILTAK I ØRLAND KOMMUNE MOT BRUNSKOGSNEGL Landbrukskontoret i Ørland/Bjugn Hanne K. Høysæter Hvorfor Aksjon Brunskognegl? Ørland hagelag (Hageselskapet)-

Detaljer

Storsalamander i Orkdal kommune

Storsalamander i Orkdal kommune 2013 Storsalamander i Orkdal kommune tiltak i Storlomtjønnåsenområdet, Svorkmo Eva Tilseth Bjørn Sæther 2 Foto forside/layout: Eva Tilseth. Tritjønnmyran fra vest mot øst. 3 Forord Det ble på bakgrunn

Detaljer

Fig.1: Kartskisse over Indrelva med stasjoner I- 1 til I- 5, kilde Vann- nett.

Fig.1: Kartskisse over Indrelva med stasjoner I- 1 til I- 5, kilde Vann- nett. Rødøy Lurøy vannområde Befaring 4.06-2013 Indrelva i Lurøy I- 5 I- 4 I- 1 I- 2 I- 3 Fig.1: Kartskisse over Indrelva med stasjoner I- 1 til I- 5, kilde Vann- nett. Beskrivelse: Indrelva ligger ved Konsvikosen

Detaljer

Innledning. Rapport. Mål: Finne ut om Mjøsa er forurenset, om det er søppel der og finne ut hva som lever der.

Innledning. Rapport. Mål: Finne ut om Mjøsa er forurenset, om det er søppel der og finne ut hva som lever der. Innledning Vi har hatt om Mjøsa og vannforbruk. Vi har funnet ut mye interessant. Vi har funnet ut om Mjøsa og hvor mye vann folk bruker ved å besøke Niva, Hias, tatt ph-prøver, vært på utflukter ved Mjøsa,

Detaljer

Oppdragsgiver Olav Vasseljen Rapporttype. Konsekvensvurdering 2012.05.15 VASSELJA OPPDYRKINGSOMRÅDE FISKEUNDERSØKELSE OG SØK ETTER ELVEMUSLING

Oppdragsgiver Olav Vasseljen Rapporttype. Konsekvensvurdering 2012.05.15 VASSELJA OPPDYRKINGSOMRÅDE FISKEUNDERSØKELSE OG SØK ETTER ELVEMUSLING Oppdragsgiver Olav Vasseljen Rapporttype Konsekvensvurdering 2012.05.15 VASSELJA OPPDYRKINGSOMRÅDE FISKEUNDERSØKELSE OG SØK ETTER ELVEMUSLING FISKEUNDERSØKELSE OG SØK ETTER ELVEMUSLING 2 (11) VASSELJA

Detaljer

Kurs om humler og relatert for kommuneansatte i Østfold, Oslo og Akershus

Kurs om humler og relatert for kommuneansatte i Østfold, Oslo og Akershus Kurs om humler og relatert for kommuneansatte i Østfold, Oslo og Akershus Østfold 3. mars og Akershus 5. mars 2015 Roald Bengtson (La Humla Suse) Humlers forekomst og biologi/økologi Rundt 250 arter av

Detaljer

Prøvefiske i Frøylandsvatnet i september 2009

Prøvefiske i Frøylandsvatnet i september 2009 NOTAT Til: Aksjon Jærvassdrag Fra: Harald Lura Dato:.1. SAK: Prøvefiske Frøylandsvatn 9 Prøvefiske i Frøylandsvatnet i september 9 Innledning Siden 5 er det gjennomført flere undersøkelser for å kartlegge

Detaljer

Kartlegging av biologisk mangfold i forbindelse med Vollen VA anlegg i Asker kommune

Kartlegging av biologisk mangfold i forbindelse med Vollen VA anlegg i Asker kommune Kartlegging av biologisk mangfold i forbindelse med Vollen VA anlegg i Asker kommune Arne Endre Laugsand BioFokus-notat 2013-7 Ekstrakt BioFokus har undersøkt verdier for biologisk mangfold langs trasé

Detaljer

Søk etter klapregresshoppe i Oslo 2008 Rapport, 17. september 2008

Søk etter klapregresshoppe i Oslo 2008 Rapport, 17. september 2008 Søk etter klapregresshoppe i Oslo 2008 Rapport, 17. september 2008 På oppdrag fra avdelingsingeniør Lars Ove Hansen ved Naturhistorisk museum i Oslo har BioFokus i 2008 gjort søk etter klapregresshoppe

Detaljer

Hva skjer med blinken (sjørøya) i Nord-Norge?

Hva skjer med blinken (sjørøya) i Nord-Norge? Hva skjer med blinken (sjørøya) i Nord-Norge? Langs Nord-Norges lange kyst munner det ut mer enn 400 vassdrag som har en slik størrelse at fisk kan vandre opp i dem for å overvintre eller gyte. Etter siste

Detaljer

Grunn. Tilleggsnotat Kartlegging av naturverdier på nye arealer til anleggsveier for parsell 12.2 Telemark grense til Porsgrunn stasjon 10.

Grunn. Tilleggsnotat Kartlegging av naturverdier på nye arealer til anleggsveier for parsell 12.2 Telemark grense til Porsgrunn stasjon 10. Detaljplan/Regulering UVB Vestfoldbanen Grunn Tilleggsnotat Kartlegging av naturverdier på nye arealer til anleggsveier for parsell 12.2 10. mai 2012 00 Notat 10.05.12 RHE JHE JSB Revisjon Revisjonen gjelder

Detaljer

Vi er også litt i villrede om hva som er definisjonen på «landlevende planter». De fleste planter vi bruker i hagedammen lever både på land og i vann.

Vi er også litt i villrede om hva som er definisjonen på «landlevende planter». De fleste planter vi bruker i hagedammen lever både på land og i vann. Aurskog 20/10-2014 Miljødirektoratet Postboks 5672 Sluppen 7485 Trondheim Deres ref: 2014/7968 Vi viser til Høringsbrev av 02/07 2014.10.18 om fremmede organismer og sender hermed våre kommentarer. Norsk

Detaljer

Flomvoll langs Sogna ved Gardhammar, Ringerike kommune biologisk vurdering

Flomvoll langs Sogna ved Gardhammar, Ringerike kommune biologisk vurdering Flomvoll langs Sogna ved Gardhammar, Ringerike kommune biologisk vurdering Tom Hellik Hofton BioFokus-notat 2014-44 Ekstrakt BioFokus (ved Tom H. Hofton) har på oppdrag for tiltakshaver Lars Fredrik Stuve

Detaljer

BioFokus-notat 2014-47

BioFokus-notat 2014-47 Ekstrakt Furumo Eiendomsselskap AS planlegger et utbyggingstiltak med tett lav bebyggelse i et område ved Eikjolveien i Ski kommune. Kommunen ønsker at tiltaket vurderes i forhold til naturmangfoldloven.

Detaljer

Mo i Rana lufthavn, Rana kommune vurderinger av naturverdier

Mo i Rana lufthavn, Rana kommune vurderinger av naturverdier AVINOR-BM-Notat 6-2013 Anders Breili, Asplan Viak AS, Hamar 23.10.2013 Mo i Rana lufthavn, Rana kommune vurderinger av naturverdier Bakgrunn: Området ble kartlagt 30.07.2013 av Anders Breili, Asplan Viak

Detaljer

Gjenutsetting av fisk

Gjenutsetting av fisk Gjenutsetting av fisk fang og slipp! Hva? Hvorfor? Hvordan? Gjenutsetting av fisk Utgitt av: Norges Jeger- og Fiskerforbund Norske Lakseelver Med støtte fra Direktoratet for naturforvaltning ved Statens

Detaljer

Verdi og sårbarhetsanalyse E18 Østfold grense Vinterbro

Verdi og sårbarhetsanalyse E18 Østfold grense Vinterbro og sårbarhetsanalyse E18 Østfold grense Vinterbro Naturmiljø Avgrensning Temaet naturmiljø omhandler naturtyper og artsmangfold som har betydning for dyr og planters levegrunnlag, samt geologiske elementer.

Detaljer

Biofokus-rapport 2010-13. Dato

Biofokus-rapport 2010-13. Dato Ekstrakt Stiftelsen Biofokus har på oppdrag fra Ski kommune gjort biologiske registereringer etter naturtypemetodikk i 38 utvalgte dammer i søndre del av kommunen. Det har vært fokus på vegetasjon og amfibier,

Detaljer

LILLEBAUG GARTNERI NATURMANGFOLD

LILLEBAUG GARTNERI NATURMANGFOLD LILLEBAUG GARTNERI NATURMANGFOLD Av Helge Fjeldstad, Miljøfaglig Utredning AS, Oslo 22.01.2015 Utførende institusjon: Miljøfaglig Utredning AS Prosjektansvarlig: Helge Fjeldstad Prosjektmedarbeider(e):

Detaljer

Sandane lufthavn, Anda, Gloppen kommune vurderinger av naturverdier

Sandane lufthavn, Anda, Gloppen kommune vurderinger av naturverdier AVINOR-BM-Notat 1-2013 Geir Gaarder, Miljøfaglig Utredning, Tingvoll 04.12.2013 Sandane lufthavn, Anda, Gloppen kommune vurderinger av naturverdier Bakgrunn: Området ble kartlagt 09.06.2013 av Geir Gaarder,

Detaljer

Kartlegging av ravinedal ved Lystad massemottak

Kartlegging av ravinedal ved Lystad massemottak Kartlegging av ravinedal ved Lystad massemottak Arne Laugsand BioFokus-notat 2012-8 Ekstrakt Det er planer om utvidelse av Lystad massemottak i Ullensaker kommune. På oppdrag for Follo prosjekt a/s har

Detaljer

Grøntområder i Åsedalen

Grøntområder i Åsedalen NOTAT Vår ref.: KBS-1987 Dato: 27. november 2013 Grøntområder i Åsedalen I forbindelse med fremtidig boligutvikling i Åsedalen, ønsker Åsedalen Boligpark AS å få en oversikt over grønnstrukturer som kan

Detaljer

Kartlegging av prikkrutevinge Melitaea cinxia på Rauer i Fredrikstad 5. juni 2010 og 1. juni 2011

Kartlegging av prikkrutevinge Melitaea cinxia på Rauer i Fredrikstad 5. juni 2010 og 1. juni 2011 Kartlegging av prikkrutevinge Melitaea cinxia på Rauer i Fredrikstad 5. juni 2010 og 1. juni 2011 Hallvard Holtung Oslo 4. februar 2012 Innledning Under kartleggingen av prikkrutevinge på Rauer 1. juni

Detaljer

Yrende liv i Gammelelva på Hovin

Yrende liv i Gammelelva på Hovin Yrende liv i Gammelelva på Hovin Hovin skole har unike muligheter for uteskole og det vet de å benytte seg av. 15 elever fra 5. trinn med lærer Wenche Stenløs Bolland hadde en opplevelsesrik dag med tema

Detaljer

TRIO-PARKEN, MOSS KARTLEGGING AV NATURTURTYPER OG BIOMANGFOLD

TRIO-PARKEN, MOSS KARTLEGGING AV NATURTURTYPER OG BIOMANGFOLD TRIO-PARKEN, MOSS KARTLEGGING AV NATURTURTYPER OG BIOMANGFOLD WKN rapport 2013:4 5. JULI 2013 R apport 2 013:4 Utførende institusjon: Wergeland Krog Naturkart Kontaktperson: Ola Wergeland Krog Oppdragsgiver:

Detaljer

Kart - naturtyperegistrering, Vikermyra lokalitet 512

Kart - naturtyperegistrering, Vikermyra lokalitet 512 Notat Biologisk inventering,vikermyra i Modum Kommune Dato: 24/7 og 5/8-2008 Registrator: Morten Eken, miljøvernansvarlig Modum kommune Bakgrunnen for inventeringen er planlagt utbygging i området. Området

Detaljer

(Margaritifera margaritifera)

(Margaritifera margaritifera) Rapport 2012-02 Kartlegging av elvemusling (Margaritifera margaritifera) i Nord-Trøndelag 2011 Nordnorske ferskvannsbiologer Sortland Rapport nr. 2012-02 Antall sider: 15 Tittel : Forfatter (e) : Oppdragsgiver

Detaljer

Innholdsfortegnelse. Revidert 11.02.2013

Innholdsfortegnelse. Revidert 11.02.2013 Revidert 11.02. Dette dokumentet inneholder retningslinjer for banen til Jæren GK på Grødem og vil danne grunnlaget for videre utvikling av banen og med de forandringer som kan/vil komme i fremtiden. Innholdsfortegnelse

Detaljer

NOTAT. Persveien 26-28, Oslo - Økologiske verdier ihht BREEAM OMRÅDEBESKRIVELSE OG AVGRENSNING. Hans Kristian Woldstad, Fabritius.

NOTAT. Persveien 26-28, Oslo - Økologiske verdier ihht BREEAM OMRÅDEBESKRIVELSE OG AVGRENSNING. Hans Kristian Woldstad, Fabritius. Til: Hans Kristian Woldstad, Fabritius Fra: Leif Simonsen Dato: 2012-10-22 Persveien 26-28, Oslo - Økologiske verdier ihht BREEAM I forbindelse med planlagt byggeaktivitet i Persveien 26-28 i Oslo er undertegnede

Detaljer

ESKELUND SYD, RYGGE KOMMUNE KARTLEGGING AV NATURTYPER SAMT VURDERING AV POTENSIAL FOR FOREKOMST AV SJELDNE ARTER

ESKELUND SYD, RYGGE KOMMUNE KARTLEGGING AV NATURTYPER SAMT VURDERING AV POTENSIAL FOR FOREKOMST AV SJELDNE ARTER ESKELUND SYD, RYGGE KOMMUNE KARTLEGGING AV NATURTYPER SAMT VURDERING AV POTENSIAL FOR FOREKOMST AV SJELDNE ARTER WKN rapport 2013:1 6. 4. JANUAR 2013 Rapport 2013:1 Utførende institusjon: Wergeland Krog

Detaljer

Kartlegging av elvemusling (Margaritifera margaritifera) i Nordland 2011

Kartlegging av elvemusling (Margaritifera margaritifera) i Nordland 2011 Rapport 2012-01 Kartlegging av elvemusling (Margaritifera margaritifera) i Nordland 2011 Nordnorske ferskvannsbiologer Sortland Rapport nr. 2012-01 Antall sider: 24 Tittel : Forfatter(e) : Oppdragsgiver

Detaljer

BioFokus-notat 2015-3

BioFokus-notat 2015-3 Vurdering av naturverdier i eikelund ved Seiersten idrettsplasss Stefan Olberg BioFokus-notat 2015-3 Ekstrakt BioFokus har på oppdrag fra Follo Prosjekter AS undersøkt biologisk mangfold i en eikelund

Detaljer

Notat Stedsangivelser er utelatt i denne internettversjonen av notatet. Kontakt Trysil kommune for detaljer.

Notat Stedsangivelser er utelatt i denne internettversjonen av notatet. Kontakt Trysil kommune for detaljer. Atle Rustadbakken Naturkompetanse Vogngutua 21 2380 Brumunddal Tlf + 47 62 34 44 51 Mobil + 47 916 39 398 Org. nr. NO 982 984 513 Vår ref: AR Deres ref: Jan Bekken Sted/dato: Brumunddal 21.05.2002 Notat

Detaljer

Hjort: Bilde lånt fra NRK. Gevir fra en bukk.

Hjort: Bilde lånt fra NRK. Gevir fra en bukk. Elg: Finnes i skogområder i hele landet unntatt enkelte steder på Vestlandet. Elgoksen kan bli opptil 600 kg, elgkua er mindre. Pelsen er gråbrun. Kun oksene som får gevir, dette felles hver vinter. Elgen

Detaljer

Stikker skorpioner alle dyrene de spiser?

Stikker skorpioner alle dyrene de spiser? Stikker skorpioner alle dyrene de spiser? Innlevert av 5, 6, & 7 ved Norwegian Community School (Nairobi, Utlandet) Årets nysgjerrigper 2014 Vi går på den norske skolen i Kenya (NCS). Vi liker å forske

Detaljer

Naturmangfold trusler og muligheter

Naturmangfold trusler og muligheter Naturmangfold trusler og muligheter Arnodd Håpnes Norges Naturvernforbund Trondheim 18.09. 2010 - Tapet av biologisk mangfold skulle stanses innen 2010 (Johannesburg og Stortinget). - Og hva skjer i Nagoya

Detaljer

KULTURHISTORISK REGISTRERING

KULTURHISTORISK REGISTRERING TELEMARK FYLKESKOMMUNE REGIONALETATEN KULTURHISTORISK REGISTRERING I VINJE KOMMUNE TROVASSTJØNN / ØYFJELL GNR. 80, BNR. 2 RAPPORT FRA KULTURHISTORISK BEFARING/REGISTRERING Kommune: Vinje Gardsnavn: Trovsstjønn,

Detaljer

4. hestehov 5. hvitveis 6. brennesle. 7. løvetann 8. blåklokke 9. rødkløver. 10. blåbær 11. markjordbær 12. multer

4. hestehov 5. hvitveis 6. brennesle. 7. løvetann 8. blåklokke 9. rødkløver. 10. blåbær 11. markjordbær 12. multer Planter. Del 1. 1. prestekrage 2. fluesopp 3. kantarell 4. hestehov 5. hvitveis 6. brennesle 7. løvetann 8. blåklokke 9. rødkløver 10. blåbær 11. markjordbær 12. multer Planter. Del 1. Nivå 1. Power Point-presentasjon

Detaljer

Innhold Forord Mangfoldet i naturen Livet oppstår og utvikler seg Darwin og utviklingslæra

Innhold Forord Mangfoldet i naturen Livet oppstår og utvikler seg Darwin og utviklingslæra Forord... 11 Bakgrunnskunnskap... 11 Turer og aktiviteter i naturen... 11 Bruk nærmiljøet... 11 Samtaler... 12 De yngste barna i barnehagen... 12 Del 1 Mangfoldet i naturen... 13 Hva menes med biologisk

Detaljer

Rapport naturmangfold Fet renseanlegg

Rapport naturmangfold Fet renseanlegg Rapport naturmangfold Fet renseanlegg Forord I forbindelse med utredning av lokaliseringsmuligheter for nytt renseanlegg på Fetsund og innsigelse fra Fylkesmannen ang valg av lokalitet, er det utarbeidet

Detaljer

Skien kommune Fjellet kraftstasjon

Skien kommune Fjellet kraftstasjon TELEMARK FYLKESKOMMUNE KULTURHISTORISK REGISTRERING Skien kommune Fjellet kraftstasjon GNR. 23, BNR. 1 Økteren sett fra veien nord for Bestulåsen. Bildet er tatt mot sørøst. RAPPORT FRA KULTURHISTORISK

Detaljer

13/690-13 K60 HK/TEKN/MHA 07.01.2014 PÅVISNING AV ELVEMUSLING I DELER AV SØAVASSDRAGET OG ÅELVA 2013

13/690-13 K60 HK/TEKN/MHA 07.01.2014 PÅVISNING AV ELVEMUSLING I DELER AV SØAVASSDRAGET OG ÅELVA 2013 Til: Martin Georg Hanssen Kopi til: 13/690-13 K60 HK/TEKN/MHA 07.01.2014 PÅVISNING AV ELVEMUSLING I DELER AV SØAVASSDRAGET OG ÅELVA 2013 I Hemne foreligger lite kunnskap om utbredelse av elvemusling i

Detaljer

Høringsuttalelse til forslag til forskrift for prioriterte arter

Høringsuttalelse til forslag til forskrift for prioriterte arter Direktoratet for naturforvaltning Artsforvaltningsavdelingen v/terje Klokk Terje.Klokk@dirnat.no 23. juni 2010 Høringsuttalelse til forslag til forskrift for prioriterte arter SABIMA ser med glede på at

Detaljer

Røyrmyra vindkraftverk: Virkninger for naturmangfold

Røyrmyra vindkraftverk: Virkninger for naturmangfold NOTAT Vår ref.: TT - 01854 Dato: 10. juli 2013 Røyrmyra vindkraftverk: Virkninger for naturmangfold 1. Innledning Dette notatet gir en oversikt over naturmangfoldet i og ved planområdet for Røyrmyra vindkraftverk

Detaljer

Tema fremmede arter i ferskvann Friluftsliv, fiskeforvaltning og vannforvaltning 30. oktober 1. november 2012

Tema fremmede arter i ferskvann Friluftsliv, fiskeforvaltning og vannforvaltning 30. oktober 1. november 2012 Tema fremmede arter i ferskvann Friluftsliv, fiskeforvaltning og vannforvaltning 30. oktober 1. november 2012 Jarle Steinkjer Direktoratet for naturforvaltning Antall fremmede arter dokumentert i Norden

Detaljer

Kartlegging av biologiske verdier ved Løvenskioldbanen

Kartlegging av biologiske verdier ved Løvenskioldbanen Kartlegging av biologiske verdier ved Løvenskioldbanen Stefan Olberg BioFokus-notat 2013-13 Ekstrakt BioFokus har på oppdrag for Rieber prosjekt AS kartlagt biologiske verdier ved Løvenskioldbanen i Bærum.

Detaljer

Kulturlandskapsarbeidet i Vesterålen landbrukstjenester

Kulturlandskapsarbeidet i Vesterålen landbrukstjenester S. 25-43 -Miljøplan på gårdsbruk Kulturlandskapsarbeidet i Vesterålen landbrukstjenester -Miljøprogram for landbruket i Nordland d -Nasjonalt miljøprogram -Lokale tiltaksstrategier/smil Mobilisering og

Detaljer

Kristina Bjureke, UiO, Oslo 09.03.2014. Fremmede arter i Norge med norsk svarteliste.

Kristina Bjureke, UiO, Oslo 09.03.2014. Fremmede arter i Norge med norsk svarteliste. Kristina Bjureke, UiO, Oslo 09.03.2014 Fremmede arter i Norge med norsk svarteliste. Första rødliste 2006 og svarteliste 2007 Rødliste 2010 og svarteliste 2012 Hvilken er opprinnelig og hvilken er introdusert?

Detaljer

Det antas at tiltaket vil ha en liten negativ konsekvens for biologisk mangfold i området.

Det antas at tiltaket vil ha en liten negativ konsekvens for biologisk mangfold i området. NOTAT Oppdragsgiver: GE Røyken Terrasse AS Oppdrag: Detaljregulering Spikkestadveien 3-5 Del: Konsekvensvurdering naturmiljø Dato: 4.6.2013 Skrevet av: Heiko Liebel Arkiv: Kvalitetskontr: Rein Midteng,

Detaljer

Rovviltnemnden kan til enhver til endre eget vedtak om kvote for lisensfelling dersom nye opplsyninger tilsier det.

Rovviltnemnden kan til enhver til endre eget vedtak om kvote for lisensfelling dersom nye opplsyninger tilsier det. NOTAT Til: Rovviltnemnda i region 3 Fra: Sekretariatet Dato: 15.08.2013 Forslag til kvote og områder for lisensfelling av ulv i Oppland/region 3 i 2013/2014 Rovviltnemnda skal på det kommende møtet 21.

Detaljer

Tema - Område Kommune Mål Asperøya - fremmede arter K 1 Asperøya hogst K 1, 4, 5 Asperøya - informasjonsplansje K 4 Asperøya parkeringsplass K 4

Tema - Område Kommune Mål Asperøya - fremmede arter K 1 Asperøya hogst K 1, 4, 5 Asperøya - informasjonsplansje K 4 Asperøya parkeringsplass K 4 Tema - Område Kommune Mål Asperøya - fremmede arter K 1 Asperøya hogst K 1, 4, 5 Asperøya - informasjonsplansje K 4 Asperøya parkeringsplass K 4 Asperøya - plan for skjøtsel og besøk K 1-5 Asperøya slått

Detaljer

UTREDNING NATURMILJØ NILSESVINGEN

UTREDNING NATURMILJØ NILSESVINGEN Oppdragsgiver: Statens vegvesen Oppdrag: 528565 FV 251 Ringveien Sandefjord Dato: 2014-02-25 Skrevet av: Hallvard Holtung Kvalitetskontroll: Rein Midteng UTREDNING NATURMILJØ NILSESVINGEN INNLEDNING Asplan

Detaljer

Restaurering av dammer i Hedmark

Restaurering av dammer i Hedmark Norsk Ornitologisk Forening, Avd. Hedmark Restaurering av dammer i Hedmark Trond Vidar Vedum Norsk Ornitologisk Forening Avd. Hedmark, Foto: Lars Kapelrud Foto: Lars Kapelrud Kristin Ødegård Bryhn seniorrådgiver

Detaljer

E6 4-FELT GJENNOM SARPSBORG VURDERING AV BRULØSNING OVER SKJEBERGBEKKEN KONTRA KULVERT

E6 4-FELT GJENNOM SARPSBORG VURDERING AV BRULØSNING OVER SKJEBERGBEKKEN KONTRA KULVERT E6 4-FELT GJENNOM SARPSBORG VURDERING AV BRULØSNING OVER SKJEBERGBEKKEN KONTRA KULVERT WKN notat 2006:2 27. APRIL 2006 Notat 2006: 2 Utførende institusjon: Wergeland Krog Naturkart Kontaktperson: Ola Wergeland

Detaljer

GODKJENNING AV PLAN FOR NYDYRKING GNR 10,BNR 1. Fylkesmannen i Nordland av 21.2.2014. Sametinget av 10.2.2014.

GODKJENNING AV PLAN FOR NYDYRKING GNR 10,BNR 1. Fylkesmannen i Nordland av 21.2.2014. Sametinget av 10.2.2014. Torstein Hanssen Tormodsvoll 8804 SANDNESSJØEN Saksnr. Arkivkode Avd/Sek/Saksb Dato Gradering 14/237-8 GNR 10/1 TLE/LAN/HHO 11.03.2014 GODKJENNING AV PLAN FOR NYDYRKING GNR 10,BNR 1 I Saksdokumenter (vedlagt):

Detaljer

Kulturlandskapet som pedagogisk ressurs

Kulturlandskapet som pedagogisk ressurs 506 B. Bele og S. Flæsen Almendingen / Grønn kunnskap 9 (2) Kulturlandskapet som pedagogisk ressurs Bolette Bele 1), Siv Flæsen Almendingen 2) / bolette.bele@planteforsk.no 1) Planteforsk Kvithamar forskingssenter,

Detaljer

SAASTADBRÅTEN - BOLIGER, RYGGE KOMMUNE KARTLEGGING AV NATURTYPER OG KONSEKVENSVURDERING AV TILTAKET

SAASTADBRÅTEN - BOLIGER, RYGGE KOMMUNE KARTLEGGING AV NATURTYPER OG KONSEKVENSVURDERING AV TILTAKET SAASTADBRÅTEN - BOLIGER, RYGGE KOMMUNE KARTLEGGING AV NATURTYPER OG KONSEKVENSVURDERING AV TILTAKET WKN rapport 2015:4 12. OKTOBER 2015 R apport 2 015:4 Utførende institusjon: Wergeland Krog Naturkart

Detaljer