Hvorfor råtner eplet fortere når man stikker hull på det?

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Hvorfor råtner eplet fortere når man stikker hull på det?"

Transkript

1 Hvorfor råtner eplet fortere når man stikker hull på det? Nysgjerrigperoppgave levert av: Emilie, Lillian, Linn, Helene, Magnus, Mathias, Olve og Bastian Vevelstadåsen skole, år

2 Innholdsfortegnelse Innholdsfortegnelse 2 Innledning 3 Problemstilling 5 Hypoteser: 5 Litt om frukt og epler 6 Avklaring og begrensning av oppgaven: 7 Hypotese 1. Skallet er til beskyttelse og når det blir hull på det kommer det luft til som ødelegger eplet. 8 Utprøving av hypotese 1 9 Hypotese 2: Det kommer bakterier inn i eplet gjennom hullet og disse ødelegger eplet. 11 Hypotese 3. Noe kommer ut av eplet. Kanskje næringen eller safta. 14 Hypotese 4: Når det blir hull i skallet kommer mugg til som ødelegger eplet. 21 Hovedkonklusjon 24 Ny problemstilling: Hvorfor råtner epler som ikke har fått hull i seg. 25 Disse har vi ringt til! 28 Litteraturliste 29 Vedlegg 30 2

3 Innledning Da Linn akkurat hadde kommet hjem fra en slitsom skoledag og skulle til å sette seg ned foran TV-en, ringte telefonen. Det var moren til Linn som ringte og lurte på om hun hadde kommet hjem. Ja, jeg har kommet hjem svarte Linn og skulle til å legge på da moren sa,, vent litt, du må huske på å gjøre leksene dine da!! Ja da, ja da sa Linn irritert og la på. Linn var ikke i det beste humøret til å gjøre lekser etter en så slitsom dag på skolen. Humøret hennes var ikke akkurat blitt bedre etter at moren hadde ringt bare for å mase på at hun skulle gjøre lekser. For å hevne seg på moren tok hun likegodt og stakk en finger inn i et fristende eple som lå på fruktfatet foran henne på bordet. Det var til pass for moren. Ett par timer senere kom mammaen til Linn hjem og hun oppdaget selvsagt hullet i eplet. Hun sa da til Linn at det eplet vil råtne fortere enn de andre, så slikt tull fikk hun slutte med. Så kom dagen for Nysgjerrigper og Linn tenkte på det moren hennes hadde sagt. Kanskje dette var noe hun kunne forske på. Hvorfor råtner det eplet med hull i seg fortere enn de andre på fruktfatet? 3

4 Heldigvis ble eplespørsmålet valgt til å bli en oppgave vi kunne forske på!!! Det var 8 stykker som hadde lyst til å være med å forske på epler. Vi heter : Bastian, Linn, Helene, Lillian, Emilie, Magnus, Mathias og Olve. Vi går i klasse 6a og 6c Vi har forsket masse og hatt det kjempe gøy. Det har vært noen diskusjoner her og der, men heldigvis har det ordnet seg underveis. Vi har elsket å forske på epler. Klasserommet har vært fullt av store og små halvråtne epler. Skikkelig ekkel lukt ble det på slutten, men det har vært morsomt. Siden dataen ikke har fungert helt bra har vi jobbet masse etter skoletid når det ikke var kø og Internett fungerte. Nå er vi alle kjempe spente på om vi vinner en premie!! Bakerst fra venstre: Emilie, Linn, Magnus, Mathias Forann fra venstre: Helene, Lillian, Bastian og Olve 4

5 Problemstilling Hvorfor råtner eplet fortere når man stikker hull på det? Hypoteser: Før vi begynt å forske hadde vi disse trosvarene eller hypotesene: 1. Skallet er til beskyttelse og når det blir hull på det kommer det luft til som ødelegger eplet. 2. Det kommer bakterier inn i eple gjennom hullet og disse ødelegger eplet. 3. Noe kommer ut av eplet. Kanskje næringen eller safta. 4. Når det blir hull i skallet kommer mugg til som ødelegger eplet. 5

6 Litt om frukt og epler En frukt er en slags frøbeholder som passer på frøene til de blir spredt av vær og vind eller av dyr. Nesten alle frukter ser forskjellige ut, men inndeles bare i 2 grupper! 1 Falske og ekte frukter heter de 2 gruppene. Ekte frukter dannes av hunndelen av en blomst. Blåbær, stikkelsbær og rips er bær og bær er en ekte frukt med frø inni. Bananer, tomater og appelsiner er også bær! Det er jo litt rart!! Steinfrukt som plomme og kirsebær er også ekte frukter. Falske frukter dannes av en annen del av blomsten. Epler dannes av blomstens bunn og det betyr at epler er en falsk frukt. Store trær ser man ikke ofte hos eple dyrkere. Det er fordi små trær er lettere å høste og gir eplene mer sollys og de trenger ikke så mye sprøyting. Det finnes mange eplesorter. Noen er søte og noen er sure. Det finnes røde, gule og grønne saftige epler. De modner til forskjellige tider. Epler er mye mer holdbare enn andre fruktarter. Det første eplet som ble dyrket i Norge var ved Hardanger for 2000 år siden 2. I Norge dyrker vi epler i hele Sør-Norge. Mennesker har spist epler i mange år. Forsker tror vi begynte å spise epler for ca 8500 år siden 3. I et eple er det en viktig vitamin som heter vitaminen c. Det vokser ville epletrær i Norge. Disse trærne får sure og små frukter Norsk epler et hefte utgitt av opplysningskontoret for frukt og grønnsaker 3 Hefte Norske epler 6

7 Avklaring og begrensning av oppgaven: Vi har kjøpt tre forskjellige typer. Et hardt, litt surt grønt eple, et stort litt bløtt gult eple og et hardt litt søtt rødt eple. Alle eplene ble kjøpt på samme butikk. Før vi begynte å forske på råtne epler måtte vi først sjekke om det stemte det mammaen til Linn sa at epler virkelig råtner fortere når man stikker hull på det. Vi gjorde det ganske enkel ved å ta to epler og stikke hull på det ene og se hvem som råtnet først. Det eplet med hull råtnet skikkelig fort. Bare etter to uker var det blitt kjempe ekkelt. Det andre eplet står fortsatt i klasserommet og er like fint. Da visste vi at problemstillingen vår stemte. Etter å ha satt opp en plan for hvor mange forsøk vi skal gjøre dro vi på butikken og kjøpte 15 epler. Disse har vi nå veid, målt og nummerert slik at vi kan vite hvilket eple vi har i de enkelte forsøkene. Alle nummerlappene ble hengt i stilken på eplet. Vi har passet på at nummerlappene er helt like slik at vekta på eplet ikke skal bli forskjellig pga lappene. Vi har funnet ut at vi må gjøre masse forsøk med epler som har fått hull i skallet og akkurat like mange som ikke har fått hull i skallet. Ellers skal vi lese bøker, sende mail og ringe rundt for å få hjelp på spørsmålet vårt. Vi håper at dette vil bli veldig lærerikt for oss og at vi vil oppdaget noe nytt. Nå vil vi prøve å finne ut hvorfor eplet råtner fortere når vi stikker hull på det! 7

8 Hypotese 1. Skallet er til beskyttelse og når det blir hull på det kommer det luft til som ødelegger eplet. I Gyldendal store leksikon fant vi ut at når fruktkjøtt får luft på seg blir det brunt. Dette kalles oksidering. Eplet blir brunt fordi det i lufta er gasser og i denne gassen er det oksygen. Oksygen fester seg på eplet og starter en kjemisk reaksjon. Eplekjøttet og safta blir brunt av oksygen 4. Det står ikke noe om at eple begynner å råtne, men vi se jo at eplekjøttet blir mykt og vått der det har oksidert. Forsker Merethe og forsker Jorunn har sendt mail og fortalt oss at epleskallet har et vokslag som beskytter. 5 Vi har funnet i bladet Forskning at 6 epler fra sydligere land vokser i varmere klima og får bedre skall. Da forteller professor Finn Måge fra Norges landbrukshøgskole (NLH) at det gjør epler mer lagringsdyktige. Epler med tykkere skall vil derfor holde seg pene i butikken lengre og være bedre å kjøpe. Konklusjon Det kommer oksygen inn i eplet når skallet er borte og oksygen finnes i luft. Hypotese 1 stemmer! 4 Gyldendals store leksikon bind O 5 Vedlegg 1 og

9 Utprøving av hypotese 1 Hypotese 1: Skallet er til beskyttelse og når det blir hull på det kommer det luft til. UTSTYR: dl mål (med kaldt vann), hvit hyssing, markeringstape, vekt og et gult eple. Litt om forsøket. Vi tok et gult eple og skrelte det å la det i et dlmål med kaldt vann. Det var vann til litt over halvparten av dl-målet. Vi bant eplet i stilken slik at du fikk 2 ender, de to endene tapet vi fast til kanten på dl-målet slik at en del av eplet var over vann og en del var under vann. Vi skal nå sjekke hva som skjer med et eple som ikke har skall hvor halvparten ligger i friluft og den andre halvparten ligger under vann! Eplet er gult og veier 163g når vi startet forsøket. Dag 1 Etter en dag var den delen over vann ganske brun mens den delen under vann var fortsatt like fin, det var også kommet en mørkebrun ring rundt stilken på eplet. Dag 2 Den delen av eplet som er i friluft er blitt kjempebrun, men den delen av eplet som er under vann er fin bortsett fra noen små lysebrune flekker. Det har også kommet ganske mange små luftbobler rundt den delen som er under vann og på bunden av dl-målet. 9

10 Dag 3 I dag har det kommet mange mørke brune ringer på den delen over vann og de ringene er veldig myke. Den delen som er under vann er like fin som dag 2, mens den delen som er over vann blir bare brunere og brunere. Dag 8 I dag er det mandag og eplet har ligget i glasset i over en uke. Det som ligger under vann ser ganske bra ut. Det er neon brune flekker på det ellers er det ganske lyst. Det som er over vann er helt ekkelt. Nå er det kommet gråe flekker og noe som ser ut som hvite hår. Konklusjon: Hypotese 1 er riktig. Vi har funnet ut at vannet er som en slags en beskyttelse for eplet, den erstatter liksom skallet som er borte, og i vannet kommer ikke oksygen så bra til, men det gjør den over vann. Dermed er hypotese 1 riktig. PS: hvis dere har skrelt epler så burde dere putte dem i vann så holder de seg mye lenger!! 10

11 Hypotese 2: Det kommer bakterier inn i eplet gjennom hullet og disse ødelegger eplet. Hva er egentlig en bakterie? 7 Her har vi tegnet en bakterie. Egentlig er bakterier ganske små organismer. De har en bredde som varierer fra 0,25-2 um. Det betyr at 1um er det samme som 0,001 mm På 1 mm får du plass til ca 4000 bakterier. Bakterier er både venner og fiender for alt levende. Sammenliknet med andre celler er bakterier enkelt bygd inni. Mange kan ikke bevege seg, men noen bruker hårlignende tråder som heter flagceller til og komme seg gjennom vann med. Og de svinger fra side til side og kan svinge rundt i alle retninger. Bakterier er så små at man kan putte milliarder av bakterier inn i en fyrstikkeske! Vi har milliarder av bakterier som lever i kroppen vår og Denne bakterien er forstørret ca ganger på huden. Disse bakteriene lever i en symbiose med oss, til gjensidig nytte og beskyttelse.huden vår beskytter oss mot bakterier og virus. Det finnes slemme og snille bakterier. De slemme gir oss dødelige bakterier som streptokokker og er til og med kjøttetende. De kan spise opp foten din! De snille bakteriene helbreder oss fra de slemme bakteriene Det finnes også snille bakterier i naturen. De som lever av dødt organisk materiale kaller vi saprofytter 8. Saprofytter lever av døde dyr og planter. De er altså viktige nedbrytere som bryter ned dødt materiale slik at næringsstoffene kan bli brukt opp igjen. De er med på å renske opp naturen og lager god matjord 9 7 Burnie, David: Mikroskopisk liv. Damm forlag 8 Bjerketvedt og Pedersen: Grunnleggende biologi og miljølære. Landbruksforlaget

12 Forsøk 1 For å få bakterier inn i eplet fant vi ut at vi kunne bite hull med tennene. Vi har lært at vi har masse bakterier i munnene så da fant vi at det var en grei måte å få bakterier inn i eplet på. Linn bet derfor hull i 3 forskjellige epler - et gult, et grønt og et rødt eple. Det røde eplet var ikke størst, men det mykeste. Det gule eplet var størst og det grønne eplet var hardt og lite. Dette skjedde: Det røde eplet ble brunt først og deretter fulgte det gule etter. Det tok 12 minutter før det grønne eplet begynte å bli brunt. Når det grønne først begynte å bli brunt var det røde og det gule eplet blitt enda mer brunt. Men det vi syntes var snodig var at etter 14 minutter tok det grønne eplet igjen det gule i og bli like brunt. Så etter 15 minutter var det gule og det grønne like brune. Det røde var blitt veldig brunt!!! Hypotesene til dette forsøket er at bakterier kommer mye lettere til. Vi har ikke godt nok mikroskop til å se om det er kommet noen bakterier inn i eplet. Så vi vet ikke om det er kommet noen bakterier inn, men vi tror det og vi setter disse eplene på hylla og sjekker dem i morgen for å se hva som har skjedd. Foreløpig kan vi bare se at oksygenet har brunet eplet der skallet er borte. I bladet Forskning 10 fant vi ut at bakterier kan overføres på mange måter, de vanligste er direkte kontakt, via luft eller næringsmidler. En skummel bakterier heter Salmonella. Den ødelegger ikke maten som den ligger i, men gjør menneskene som spiser denne maten syke

13 Å nei! I dag har vi fått en mail fra en forsker som heter Jorunn Børve og hun sier at menneskebakterier ikke kan smitte over på epler. 11. I dag har vi også fått mail fra en annen forsker som heter Finn og han forteller at det er så surt i epler at få bakterier klarer seg i epler. 12 Vi fant på frokost TV sin side 13 at i eple så finnes det stoffer som virker naturlig bakteriehemmende og reduserer vekst av uønskede bakterier i tynntarmen og tykktarmen. I tillegg inneholder epler rikelig med antioksidanter, som er betennelses hemmende. Han legen hadde også skrevet at rå friske epler virker rensende på tennene og styrker tannkjøttet når de tygges. Konklusjon Å flytte bakterier fra menneskemunnen over til eplet fungerer ikke. Menneskebakterier ødelegger ikke epler. Hypotese 2 stemmer ikke. Vi lar uansett eplene stå og ser hva som skjer! Jafs, jafs!!!!! 11 Vedlegg 4 12 Vedlegg

14 Hypotese 3. Noe kommer ut av eplet. Kanskje næringen eller safta. Forsøk 1 Vi gjør et forsøk hvor vi skreller bort nesten alt skallet. Nå skal vi se hva som skjer når eplet plutselig er helt naken Før vi begynner å skrelle vasker vi oss skikkelig godt med såpe slik at vi ikke skal ha noe skitt på hendene. Vi vil ikke at forsøket skal bli ødelagt av andre ting som kan påvirke. Vi bruker et rødt, et grønt og et gult eple. Disse 3 eplene lot vi stå over natta på hylla i klasserommet. Dette skjedde: Det rare var at disse eplene ble ikke brune eller oksiderte så fort som de andre eplene med bite hull. Så da vi kom på skolen neste dag var de ikke så veldig brune, men de var kjempe tørre og bitte små! Alle eplene hadde gått ned i vekt. Det gule eplet som var størst hadde gått ned 14 g. Det røde hadde gått ned 12g og det grønne lille eplet hadde gått ned 13 g. Vi sjekket om vi kunne se noe som hadde rent ned på hylla, men det var tørt rundt eplene. Vi tror derfor at næringen eller safta fordamper ut i lufta akkurat som vann fordamper etter en stund hvis du søler noe. Vi har lært i naturfagtimen at lufta faktisk er full av vann. Vi kan bare ikke se det. Hvis vannet blir avkjølt kan vi se det. Særlig om vinteren er det lett å se når vi puster ut varm luft av munnen. Da ser det ut som om vi puster ut røyk. Det er egentlig vann som plutselig blir kald, da synes den. Varm luft kan inneholde mer vann enn kald luft. Jo varmere det er jo mer vann er det i lufta Kullerud,Parmann og Røyr: GEO 1. Universitetsforlaget 14

15 Forsøk 2: Vi tar et glass med meierienes 100 % eplejuice som vi har kjøpt på butikken og setter på hylla ved siden av de innskrumpa eplene. Vi skal sjekke hva som skjer med eplesafta. I dette forsøket skal vi late som om dette er safta fra våre epler. Etter 1 uke er det bare noe skikkelig kliss igjen i glasset. Det er søtt og klissete. Konklusjon: Vi tror da at det er bare næringa og sukker igjen. Det er vannet som forsvinner. Forsøk 3 Til dette forsøket bruker vi en stor lufttett plastpose, vekt, potetskreller, markeringstape, en svart penn og 3 epler: et rødt, et gult og et grønt. I dette forsøket skal vi sjekke om vi kan fange opp det som forsvinner ut av eplet. Vi har puttet 3 epler (et rødt, et gult og et grønt) i en stor lufttett plastpose. Vi har skrelt alle eplene med en vanlig potetskreller. Vi har brukt markeringstape og satt rundt stilken på eplene og skrevet nummer på lappene med en svart penn. Vi har lagd presis like store tapebiter til hvert eple så det ikke skal ha noe å si på vekta. Til dette forsøket har vi brukt eple nummer 17, 18 og 19. Dag 1 Etter en dag så har alle eplene fått små, lysebrune flekker, og det har kommet litt saft ut av eplene. Safta har en litt gulaktig farge. Vekt: Nr. 17 grønn, 137g. Nr. 18 rød, 151g. Nr. 19 gul, 198g. 15

16 Dag 2 I dag har alle eplene fått mye mørkere flekker og de er større enn dagen før. Det har kommet en god del mer saft i posen og saften er fortsatt gulaktig vi tror at eplene på en måte svetter siden det er varmt i posen. Alle eplene har gått ned i vekt. Vekt: Nr 17 grønn:120g det har gått ned 17g siden deg 1. Dette eple er nest mest brunt. Nr 18 rød:125g og det har gått ned 26g siden dag 1.Dette eplet er mest brunt av alle 3 eplene. Nr 19 gult:155g det har gått ned 13g siden dag 1. Dette eplet er minst brunt. Hvis du ser litt nøye på vekten kan du se at det som er minst brunt er det eplet som har gått ned minst i vekt, altså det gule. Mens det som har gått ned mest i vekt, altså det røde er mest brunt av alle eplene. Vi tror derfor at næringen til eplene har mye og si for at ikke eplet skal bli brunt. Siden det som har gått ned mest er jo også den som har sluppet av seg mest vekt, og den vekten er sikkert saften som ligger nederst i posen. Dag 3 Når vi kom på skolen i dag for og sjekke eplene så vi til vår store forbauselse at det gule og det røde hadde fått røde prikker akkurat som om eplene hadde fått røde hunder eller vannkopper. Det grønne eplet hadde ikke fått noen røde prikker, mens det røde eplet hadde fått mest røde prikker. Nå er alle 3 eplene dekket av en slags brun farge over hele eplet. I dag er det ca. 2 ss saft i posen og eplene har begynt å gi fra seg litt lukt som ikke lukter noe godt i det hele tatt! Nå har eplene begynt å gå ned mindre i vekt enn de to første dagene. Vekt: Nr.17 grønn, 116g. Det har gått ned 4g siden dag 2. Nr. 18 rød 115g. Det har gått ned 8g siden deg 2. Nr. 19 grønn 145g. Det har gått ned 10g diden dag 2. 16

17 Dag 4 I dag har de røde prikkene blitt mer synlige på det røde og det gule eplet, men de røde prikkene er blitt litt mindre enn de var på dag 3. Det er veldig varmt inne i posen, og det har kommet mye mer saft i posen. Nå er det ikke bare saft i bunnen av posen, men det har også festet seg på kantene. Det har også kommet dugg på veggen av posen. Alle eplene er klissete. Det lukter mye verre av eplene enn før og alle eplene er myke. Vekt: Nr. 17 grønn, 111g. Det har gått ned 5g siden dag 3. Nr. 18 rød., 112g. Det har gått ned 3g siden dag 3. Nr. 19 gul, 137g. Det har gått ned 8g siden dag 3. Det er det gule eplet som har sluppet ut mest saft. Dag 5 I dag har dette forsøket kommet inn i sluttfasen. Det er bare en dag igjen. Og i dag er de røde prikken nesten ikke synlige lenger, men alle eplene har fått en mørkere brunfarge. Og i dag stinker det noe så innmari av eplene og det er klamt og varmt inne i posen og mye mer saft har kommet ut av eplene. Det har kommet i hvert fall 3 ss saft i posen. Det har kommet hvit mugg på eplene. Vekt: Nr. 17 grønn, 105g. Det har gått ned 6g siden dag 4. Nr. 18 rød, 106g. Det har gått ned 6g siden dag 4 Nr. 19 gul, 125g. Det har gått ned 12g siden dag 4. Dag 6 I dag har de røde prikkene blitt mer synlige på det røde og det gule eplet, men de røde prikkene er blitt litt mindre enn de var på dag 3. 17

18 I dag er det den siste dagen med dette forsøket. Eplene stinker forferdelig og det er ca. like mye saft i posen som det var i går, med det har kommet store hvite flekker av mugg som har boret seg inn i eplet. Men det rareste er at eplene merkelig nok har gått opp i vekt! Det vi tror er grunnen til at eplene har gått opp i vekt er at muggen veier litt så det blir høyere vekt på eplene! Vekt: Nr. 17 grønn, 113g. Det har gått opp 8g siden dag 5. Nr. 18 rød, 118g. Det har gått opp 12 siden dag 5. Nr. 19 gul 135 g. Det har gått opp 10g siden dag 5. Eplene har fått mugg. Det ser ut som hår. Vi tror det heter sjeggmugg! 18

19 Svetter epler slik som mennesker? Hvis eplet er inne i et lufttett sted som for eksempel en lufttett pose. Så hvis det er så varmt inne i posen at eplet på en måte svetter slik som oss mennesker, og svetten dens er jo næringen eller safta. Da begynner jo eplet sakte men sikkert og tørke ut slik som oss mennesker. For vi mennesker klarer oss ikke uten væske, men vi drikker hvis det er varmt og vi svetter mye, men epler kan jo ikke drikke så eplene bare dør ut litt etter litt og bare blir brunere og brunere til slutt har eplet sluppet ut all væsken og har skrumpet totalt inn og blitt kjempetørre og har skrumpet inn til ingenting. Så epler svetter slik som mennesker på en måte så svaret er ja Konklusjon: Alle posene fikk eplesaft i seg, så noe kommer ut av eplene. I tillegg har eplene mistet vekt, så noe forsvinner fra eplene. Men vi tror ikke lenger at det er næringa eller saft som har forsvunnet fra de innskrumpa eplene. Vi tror det er vann som fordamper fra epler med hull. Hypotese 3 er derfor litt feil! 19

20 Vi har også funnet en artikkel på Internett som handler om at epler kan frysetørkes. Da har de stor maskiner som tar ut vannet, mens alt det sunne blir igjen i eplet. Siden vi i Norge har verdens beste epler har alle frokostblandingsfabrikker blitt kjempe interessert i norske tørkede eplebiter. 15 Det er forskerne ved NTNU som lager disse eplebitene uten vann. I artikkelen skriver de at prosent av verdens matvarer ødelegges på vei til forbruker, på grunn av for dårlig oppevaring. Hvor mange megatonn mat dette blir hvert år i en verden hvor mange sulter, er det ingen som vet. Men med bedre tørkemetoder kunne mye mat vært reddet. Det er kjempe fint at norske forskere skal forandre dette. Vi har funnet mer bevis på at det er vannet som forsvinner fra eplene og ikke næringa

21 Hypotese 4: Når det blir hull i skallet kommer mugg til som ødelegger eplet. I år har vi hatt masse om sopp i naturfagtimen. Da lærte Gro oss at det finnes 3 typer med sopp: 1) gjærsopp, 2) muggsopp og 3) hattsopp. Vi lærte da at muggsopp finnes overalt i lufta. Muggsopp elsker sukker og fuktighet 16. Vi har gjort forsøk i klasserommet med biter av ost, leverpostei og epler for å sjekke om det kommer mugg. Det gjorde det. Da fikk vi bevist at det finnes mugg i lufta selv om vi ikke kan se det. Vi regner derfor med at også mugg kommer inn i epler med hull i skallet. Utprøvning hypotese 4 Vi vil nå finne ut om hypotese 4 er riktig eller gal. Forsker Jorunn ga oss et tips om at vi burde gjøre dette forsøket. Vi gikk ned til butikken og kjøpte flere epler: 2 gule epler, 2 røde epler og 2 grønne epler. UTSTYR: Mugg, hansker, 6 små plastposer, tørkepapir og hendene våre. 1)Vi tok et eple fra hver farge og skrelte to små områder. I det ene hullet tok vi mugg fra et eple som hadde ligget i en plastpose noen dager. I det andre hullet tok vi mugg fra eplebitene som var 6 måneder gamle! Gjett om det stinka!! 2)Så tok vi et eple fra hver farge og bare smurte muggen utenpå skallet. 3)Så tok vi et papir og gjorde det litt fuktig med varmt vann og tok det rundt eplene og la dem i små plastposer. Så tok vi ut lufta ved å suge den ut og knøyt igjen posen. 16 Andersen, Harnæs og Holmen: Terrella. Damm

22 4) Så måtte vi legge de 6 eplene et varmt sted. Vi gikk rundt i skolebygningen for å finne det varmeste rommet og vi kom fram til at i datarommet var det nok varmest. Vi la de røde og gule eplene på datarommet og de grønne eplene i klasserommet for å se forskjellen i et varmt rom og ikke i et så fult varmt rom. Dette gjorde vi på en fredag og så lot vi dem stå over helgen og på mandag så vi på hva som hadde skjedd. Mandag: De røde og gule eplene som hadde hull i seg og som lå på datarommet hadde råtnet noe forferdelig! Vi så nesten ikke noe mugg på eplene som hadde fått mugg fra eplene i en plastpose, men det kan jo komme av at papiret hadde vasket det av. De eplene som hadde fått mugg fra eplebiter som har ligget i en boks i 6 måneder så vi mye mer mugg på og hadde råtnet mer en det andre hullet. De eplene som ikke hadde hull i seg, men som vi bare hadde tatt mugg på utenpå skallet som lå i datarommet hadde det ikke skjedd noe med! Muggen hadde ikke kommet inn i eplene og eplene hadde ikke råtnet noe! De eplene som hadde ligget i klasserommet hadde også råtnet, men ikke så mye som de eplene som hadde ligget i datarommet. De som ikke hadde hull i seg hadde det ikke skjedd noe med Konklusjon: Hypotese 4 er riktig Mugg kommer lettere til fordi de eplene vi hadde lagd hull i og hadde smurt mugg på, hadde råtnet veldig. De eplene som ikke hadde hull i seg hadde ikke råtnet. Det viser at skallet er en flott og effektiv bekytelse! 22

23 Foto av tre forskjellige muggtyper på en frukt. Her er Olve og Emilie i gang med å skrive ned oppgaven på data. Alt som skal inn er kladdet først. Olve skriver og Emilie forteller hva som skal skirves. 23

24 Hovedkonklusjon Etter å ha gjort masse forsøk og sjekket ut hva som skjer med epler som får hull i seg har vi oppdaget at epler har best av å ha skall på seg. Hvis litt av skallet blir tatt bort kommer det rask oksygen og mugg fra lufta som begynner å ødelegge eplet. Hvis eplet ligger i en pose råtner det mer. Det er fordi det blir varmt og fuktig i en pose. Mugg liker sukker og fuktighet og det er det i et eple med bare litt hull i skallet. Hvis du tar bort alt skallet tørker eplet så fort inn at det ikke blir nok fuktighet til at muggen liker seg. Eplet blir til en liten innskrumpa klump. 24

25 Ny problemstilling: Hvorfor råtner epler som ikke har fått hull i seg. Nå har vi hatt masse epler i klasserommet som ikke har hull i skallet. Det som vi da har oppdaget er at hvis eplet får et slag eller dunk i seg så begynner den å råtne akkurat der. Dette synes vi er kjempe rart, for der kommer det jo ikke noe mugg eller noe vann ut. Dette må undersøkes videre! 25

26 Da finner vi oss et leksikon og leser om epler. Her står det at dersom eplene får et dunk i skallet så ødelegges celleveggen. Her har vi tegnet en plantecelle. Celleveggen er den ytterste veggen i alle celler. Et eple har flere millioner celler inni seg. Det er celler som er satt sammen som blir til et eple. Forsøk: Vi skal gjøre et forsøk for å se hvordan en cellevegg kan ødelegges. Vi får låne en bok med forsøk 17 Vi tar et tynt lag med løk og legger under mikroskop. Oppå dette tar vi en bitte liten dråpe med jod. Det er for å gi litt farge til løkhuden. Så legger vi det på en glassplate og legger en ny glassplate over. Så ser vi på cellene under mikroskop. Vi har funnet et bilde fra internett som viser hvordan en plantecelle ser ut når den er forstørret 18 Når vi tar på sterkt saltvann så ødelegges celleveggen. Da vi startet var det mange små rom. Når saltvannet kommer inn så ødelegges veggene og vi får til slutt et stor rom. Her har vi tegnet før og nå tegning. Det er ikke noe lurt å vanne blomstene med saltvann!!!!! 17 Moen og Hoff: Forsøk i grunnskolen.kgm produksjon

27 Vi sender en mail til en professor ved Landbrukshøyskolen på Ås 19. han forteller oss masse om epler. Heldigvis sier han mye av det vi har funnet ut om celleveggen i eplet. En cellevegg i et eplet tåler ikke mye før det blir helt most. Det han sier er at eplesaft da flyter inn og rundt eplecellene. Konklusjon Et eple kan begynne å råtne selv om den ikke får hull i skallet. Får yttersiden et dunk vil det ødelegge cellene som er innenfor. Gamle epler vil også bli brunt fordi cellene blir gamle og ødelegges. Avslutning Selv om epler ikke blir utsatt for dunk eller får hull i skallet så blir de ødelagt. Et eple puster og lever selv etter at det er tatt ned fra treet. 20 Dersom du legger et eple i en luftettboks vil eplet dø fordi det ikke får oksygen 21. Et eple kan holde seg bra i nesten ett halvt år hvis det oppbevares litt kjølig og ikke med for mye lys på seg. I gamle dager så pakket de forsiktig ned epler i kasser og hadde i kjelleren. Da kunne de spise epler hele vinteren og helt frem til våren. Det var kjempe lurt for da fikk de i seg viktige vitaminer også om vinteren. Selv om epler ser ganske solide ut bør man behandle dem veldig forsiktig. Da vil ikke eplene dine gå så fort i stykker og de vil vare mye lengere. Det er i hvert fall ikke noe lurt å stikke fingeren i dem slik Linn gjorde før!!!!! 19 Vedlegg Vedlegg 6 27

28 Disse har vi ringt til! Nå har vi drevet med og ringt til forskjellige matfirmaer og vi har funnet ut at det de sa lignet veldig på hypotesene som vi trodde. Olve og Emilie har funnet nummerne og Lillian har vært ringedame. Dette var det spesialistene sa! Navn: Ole Firma: Bama Dato: De svarte: Skallet er til beskyttelse, luft kommer til. mikroorganismer kommer inn i eplet og starter forråtningsprosessen. Navn: Hilde Firma: Frukt og grønt AS Dato: De svarte: Når det går hull på skallet så renner safta ut og så begynner aldersprosessen og så råtner det. Navn: Stein Firma: Euro Frukt AS Dato: De svarte:man bryter en cellevegg. Så det renner ut. Navn: Ole Andre Firma: Norges Frukt AS Dato: De svarte: Fordi saften og næringen renner ut. Det samme gjeller andre frukter! En aldringsprosess starter. 28

29 Litteraturliste 1. Gyldendals store norske leksikon. Der fant vi stoff om bakterier. Side Burnie, David: Mikroskopisk liv. Damm forlag Der fant vi et fint bilde av en bakterie. Side Newton. Der fant vi masse om eplesorter og om andre frukter. Side 68 og Norske epler. Hefte utgitt av opplysningskontoret for frukt og grønnsaker. Der fant vi litt om eplesorter og epletrær. Side Barnas leksikon. Der fant vi masse om hvor viktige bakterier egentlig er for kroppen. Side Media Cappelens leksikon. Der fant vi masse om bakterier og om hvordan de ser ut. Side Konversasjons leksikon 2. der fant vi mer om bakterier. Side Gyldendals store norske leksikon 2. Der fant vi ut om bakteriesvulster og hvilke bakterier vi har i kroppen. Side 36 og Konversasjons leksikon 5. der fant vi mer om epletrær og frukter. Side Andersen, Harnæs og Holmen: Terrella. N.W Damm & søn. 11. Johansen og Steineger: Globus Naturfag 6. Cappelen. Vi har vært på disse internett-adressene for å finne stoff til prosjektet vårt:

mmm...med SMAK på timeplanen

mmm...med SMAK på timeplanen mmm...med SMAK på timeplanen Eit undervisningsopplegg for 6. trinn utvikla av Opplysningskontora i landbruket i samarbeid med Landbruks- og matdepartementet. Smakssansen Grunnsmakane Forsøk 1 Forsøk 2

Detaljer

Hvorfor er tennene hvite?

Hvorfor er tennene hvite? Hvorfor er tennene hvite? Innlevert av 7b Grålum skole ved Grålum barneskole (Sarpsborg, Østfold) Årets nysgjerrigper 2011 Tusen takk for støtte av tannlege team Hilde Aas som hjalp oss, vi har også fått

Detaljer

Årets nysgjerrigper 2010

Årets nysgjerrigper 2010 Årets nysgjerrigper 2010 Prosjekttittel: Hvorfor iser tennene Klasse: 4A og 4B Skole: Emblem skule (Ålesund, Møre og Romsdal) Antall deltagere (elever): 20 Dato: 03.06.2010 Side 1 Vi er ei klasse på 20.

Detaljer

Hver skog eller hvert voksested har spesielle egenskaper som gjør det mulig for ulike arter og organismer å utvikle seg. Dette kalles en biotop.

Hver skog eller hvert voksested har spesielle egenskaper som gjør det mulig for ulike arter og organismer å utvikle seg. Dette kalles en biotop. Hver skog eller hvert voksested har spesielle egenskaper som gjør det mulig for ulike arter og organismer å utvikle seg. Dette kalles en biotop. Biotoper er avgrensede geografiske områder som gir muligheter

Detaljer

I meitemarkens verden

I meitemarkens verden I meitemarkens verden Kapittel 6 Flerspråklig naturfag Illustrasjon Svetlana Voronkova, Tekst, Jorun Gulbrandsen Kapittel 1. Samir får noe i hodet. Nå skal du få høre noe rart. Det er ei fortelling om

Detaljer

Hva fiser man mye av?

Hva fiser man mye av? Hva fiser man mye av? Innlevert av 2.klasse ved Uvdal skole (Nore og Uvdal, Buskerud) Årets nysgjerrigper 214 Takk, Birger Svihus, for informasjon om fis. Vi synes det har vært gøy å jobbe med nysgjerrigperprosjektet

Detaljer

Liv Mossige. Tyskland

Liv Mossige. Tyskland Liv Mossige Tyskland Ha langmodighet, o Herre, Med oss arme syndens børn! Gi oss tid og far med tål Før du tender vredens bål, Og når hele verden brenner, Rekk imot oss begge hender! (Salme 647, Landstad,

Detaljer

Hilde Hagerup. Jeg elsker deg

Hilde Hagerup. Jeg elsker deg Hilde Hagerup Jeg elsker deg 2009, 2011 H. Aschehoug & Co. (W. Nygaard), Oslo www.aschehoug.no Tilrettelagt for ebok av Book Partner Media, København 2011 ISBN 978-82-03-25372-0 Bibliotekutgave - kun til

Detaljer

Elevene skal finne frukt og grønnsaker gjemt i et virvar av bokstaver, tegne dem og undersøke med tanke på smaksopplevelser

Elevene skal finne frukt og grønnsaker gjemt i et virvar av bokstaver, tegne dem og undersøke med tanke på smaksopplevelser OPPGAVER BARNETRINNET 1 (3) Bokstav-virvar Elevene skal finne frukt og grønnsaker gjemt i et virvar av bokstaver, tegne dem og undersøke med tanke på smaksopplevelser S G E R K I W I G S I T R O N U U

Detaljer

Lisa besøker pappa i fengsel

Lisa besøker pappa i fengsel Lisa besøker pappa i fengsel Historien om Lisa er skrevet av Foreningen for Fangers Pårørende og illustrert av Brit Mari Glomnes. Det er fint om barnet leser historien sammen med en voksen. Hei, jeg heter

Detaljer

FRISKE TENNER FÅR DU VED Å

FRISKE TENNER FÅR DU VED Å FRISKE TENNER! FRISKE TENNER FÅR DU VED Å spise sunn mat til faste måltider godt for kropp og tenner drikke vann når du er tørst, mellom måltidene og om natten pusse tenner morgen og kveld med fluortannkrem

Detaljer

Kva er økologisk matproduksjon?

Kva er økologisk matproduksjon? Nynorsk Arbeidshefte om økologisk landbruk for elevar i grunnskulen Nynorsk Arbeidsheftet er utarbeidd av og utgjeve av Norsk senter for økologisk landbruk med økonomisk støtte frå Fylkesmannens landbruksavdeling

Detaljer

Hvorfor blir håret mørkere når det blir vått?

Hvorfor blir håret mørkere når det blir vått? Hvorfor blir håret mørkere når det blir vått? Innlevert av 7b ved Kråkstad skole (Ski, Akershus) Årets nysgjerrigper 2013 Vi ville gjerne forske på noe og hadde en idedugnad. Mange forslag kom opp, og

Detaljer

Hvorfor blir det færre og færre elever på noen skoler enn på andre?

Hvorfor blir det færre og færre elever på noen skoler enn på andre? Konsvik skole 8752 Konsvikosen v/ 1.-4. klasse Hei alle 1.-4.klassinger ved Konsvik skole! Så spennende at dere er med i prosjektet Nysgjerrigper og for et spennende tema dere har valgt å forske på! Takk

Detaljer

Nynorsk Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling Universitetet i Oslo Hovudtest Elevspørjeskjema 8. klasse Rettleiing I dette heftet vil du finne spørsmål om deg sjølv. Nokre spørsmål dreier seg

Detaljer

Opplysningskontoret for frukt og grønt ønsker å inspirere og motivere til økt forbruk av frukt og grønt. Myndighetenes kostholdsanbefalinger lyder

Opplysningskontoret for frukt og grønt ønsker å inspirere og motivere til økt forbruk av frukt og grønt. Myndighetenes kostholdsanbefalinger lyder Opplysningskontoret for frukt og grønt ønsker å inspirere og motivere til økt forbruk av frukt og grønt. Myndighetenes kostholdsanbefalinger lyder Spis minst fem porsjoner grønnsaker, frukt og bær hver

Detaljer

The agency for brain development

The agency for brain development The agency for brain development Hvor er jeg, hvem er jeg? Jeg hører pusten min som går fort. Jeg kan bare se mørke, og jeg har smerter i hele kroppen. Det er en ubeskrivelig smerte, som ikke vil slutte.

Detaljer

I hvilken klasse går Ole? Barnehagen 1. klasse 2. klasse Hvor gammel er Kristine? 5 år 7 år 8 år. Hvor gammel er Ole?

I hvilken klasse går Ole? Barnehagen 1. klasse 2. klasse Hvor gammel er Kristine? 5 år 7 år 8 år. Hvor gammel er Ole? Kristine og dragen. Kristine er en fem år gammel jente. Hun har en eldre bror som heter Ole. Ole er åtte år og går i andre klasse på Puseby Skole. Kristine og Ole er som regel gode venner. Men av og til

Detaljer

Minnebok. Minnebok NYNORSK

Minnebok. Minnebok NYNORSK Minnebok NYNORSK 1 Minnebok Dette vesle heftet er til dykk som har mista nokon de er glad i. Det handlar om livet og døden, og ein del om korleis vi kjenner det inni oss når nokon dør. Når vi er triste,

Detaljer

Uteskole i vårskogen bak Flå skole

Uteskole i vårskogen bak Flå skole Uteskole i vårskogen bak Flå skole Torsdag 9. april hadde 1. og 2. trinn ved Flå skole utedag i Emilskogen. På spørsmål om hva fotosyntesen betyr, kom følgende gode svar fra en av elevene: «Ja, vi puste

Detaljer

mmm...med SMAK på timeplanen

mmm...med SMAK på timeplanen mmm...med SMAK på timeplanen Et undervisningsopplegg for 6. trinn utviklet av Opplysningskontorene i landbruket i samarbeid med Landbruks- og matdepartementet Smakssansen Grunnsmakene Forsøk 1 Forsøk 2

Detaljer

Årets nysgjerrigper 2007

Årets nysgjerrigper 2007 Årets nysgjerrigper 2007 Prosjekttittel: Hvorfor er godteri billigere i Sverige enn i Norge? Klasse: 5a, 5b og 5c Skole: Vevelstadåsen skole (Ski, Akershus) Antall deltagere (elever): 8 Dato: 02.05.2007

Detaljer

Krypende post Uke 42. Epledagen: Livet på avdelingen:

Krypende post Uke 42. Epledagen: Livet på avdelingen: Livet på avdelingen: Feiekosten er en stor favoritt for tiden. Vi har mange flinke feiere som feier både gulv og tepper.. Krypende post Uke 42 Epledagen: Fredag 17.oktober var det epledagen!! Dette ønsket

Detaljer

PETTER PADDE OG NEDBRYTERNE

PETTER PADDE OG NEDBRYTERNE PETTER PADDE OG NEDBRYTERNE Du trenger: Saks Lim Tykt printerpapir Kontaktpapir eller lamineringsmaskin og laminat Tynn, hvit hyssing Teip Blomsterpinner En boks med tørre bønner, eller tørre erter Du

Detaljer

VETERANEN. Alexander J. L. Olafsen. Kjellbergveien 16 3213 Sandefjord alexander_olafsen@live.no 406 01 138

VETERANEN. Alexander J. L. Olafsen. Kjellbergveien 16 3213 Sandefjord alexander_olafsen@live.no 406 01 138 VETERANEN By Alexander J. L. Olafsen Copyright (C) 2014 Alexander J. L. Olafsen Kjellbergveien 16 3213 Sandefjord alexander_olafsen@live.no 406 01 138 1 INT. I STUA - DAG (SKUDD AVFYRES) I en stor hvit

Detaljer

Hvorfor knuser glass?

Hvorfor knuser glass? Hvorfor knuser glass? Innlevert av 3. trinn ved Sylling skole (Lier, Buskerud) Årets nysgjerrigper 2013 Ansvarlig veileder: Magnhild Alsos Antall deltagere (elever): 7 Innlevert dato: 30.04.2013 Deltagere:

Detaljer

Kristin Ribe Natt, regn

Kristin Ribe Natt, regn Kristin Ribe Natt, regn Elektronisk utgave Forlaget Oktober AS 2012 Første gang utgitt i 2012 www.oktober.no Tilrettelagt for ebok av Type-it AS, Trondheim 2012 ISBN 978-82-495-1049-8 Observer din bevissthet

Detaljer

Hva skjer hvis man må være uten kaffe(koffein)?

Hva skjer hvis man må være uten kaffe(koffein)? Hva skjer hvis man må være uten kaffe(koffein)? Innlevert av gruppe i 7B ved Nord- Aurdal Barneskole (Nord-Aurdal, Oppland) Årets nysgjerrigper 2015 Ansvarlig veileder: Birgitta Eraker Antall deltagere

Detaljer

mmm...med SMAK på timeplanen

mmm...med SMAK på timeplanen mmm...med SMAK på timeplanen Et undervisningsopplegg for 6. trinn utviklet av Opplysningskontorene i landbruket i samarbeid med Landbruks- og matdepartementet. Smakssansen Grunnsmakene Forsøk 1 Forsøk

Detaljer

Vibeke Tandberg. Tempelhof. Roman FORLAGET OKTOBER 2014

Vibeke Tandberg. Tempelhof. Roman FORLAGET OKTOBER 2014 Vibeke Tandberg Tempelhof Roman FORLAGET OKTOBER 2014 Jeg ligger på ryggen i gresset. Det er sol. Jeg ligger under et tre. Jeg kjenner gresset mot armene og kinnene og jeg kjenner enkelte gresstrå mot

Detaljer

Naturfag for ungdomstrinnet

Naturfag for ungdomstrinnet Naturfag for ungdomstrinnet Immunforsvaret Illustrasjoner: Ingrid Brennhagen 1 Vi skal lære om bakterier og virus hvordan kroppen forsvarer seg mot skadelige bakterier og virus hva vi kan gjøre for å beskytte

Detaljer

Årets nysgjerrigper 2010

Årets nysgjerrigper 2010 Årets nysgjerrigper 2010 Prosjekttittel: Finnes det jente og guttefarger? Klasse: 1.-4.trinn Skole: Konsvik skole (Lurøy, Nordland) Antall deltagere (elever): 13 Dato: 22.04.2010 Side 1 Vi takker foreldrene

Detaljer

En eksplosjon av følelser Del 3 Av Ole Johannes Ferkingstad

En eksplosjon av følelser Del 3 Av Ole Johannes Ferkingstad En eksplosjon av følelser Del 3 Av Ole Johannes Ferkingstad MAIL: ole_johannes123@hotmail.com TLF: 90695609 INT. SOVEROM EVEN MORGEN Even sitter å gråter. Han har mye på tankene sine. Han har mye å tenke

Detaljer

Nasjonale prøver. Lesing 5. steget Eksempeloppgåve 3. Nynorsk

Nasjonale prøver. Lesing 5. steget Eksempeloppgåve 3. Nynorsk Nasjonale prøver Lesing 5. steget Eksempeloppgåve 3 Nynorsk Leite etter mat Her er tre prosjekt som handlar om kva små skapningar et, og korleis dei leiter etter mat. Først må du finne verkelege maur,

Detaljer

Undersøkelse om Skolefrukt

Undersøkelse om Skolefrukt Undersøkelse om Skolefrukt Rapport Gjennomført oktober 2012 med Questback Om undersøkelsen Formålet med undersøkelsen er å få tilbakemelding fra foresatte og elever hvordan de oppfatter skolefruktordningen.

Detaljer

Kom skal vi klippe sauen

Kom skal vi klippe sauen Kom skal vi klippe sauen KOM SKAL VI KLIPPE SAUEN Kom skal vi klippe sauen i dag Klippe den bra, ja klippe den bra Så skal vi strikke strømper til far Surr, surr, surr, surr, surr. surr Rokken vår går,

Detaljer

Årets nysgjerrigper 2009

Årets nysgjerrigper 2009 Årets nysgjerrigper 2009 Prosjekttittel: Hvorfor blir man gul på fingrene og svart på klærne av løvetann? Klasse: 6. trinn Skole: Gjerpen Barneskole (Skien, Telemark) Antall deltagere (elever): 5 Dato:

Detaljer

Årets nysgjerrigper 2008

Årets nysgjerrigper 2008 Årets nysgjerrigper 2008 Prosjekttittel: Hvorfor får vi "hjernefrys"? Klasse: 6. trinn Buggeland skole Skole: Buggeland (Sandnes, Rogaland) Antall deltagere (elever): 20 Dato: 30.04.2008 Side 1 Ansvarlig

Detaljer

Nysgjerrigper 2014-05-01. Hva avgjør hvor mye noe lukter? En rapport av 7. trinn ved Hallagerbakken skole

Nysgjerrigper 2014-05-01. Hva avgjør hvor mye noe lukter? En rapport av 7. trinn ved Hallagerbakken skole Nysgjerrigper 2014-05-01 Hva avgjør hvor mye noe lukter? En rapport av 7. trinn ved Hallagerbakken skole Innhold Innledning... 4 Forarbeid... 5 Våre forsøk og hypoteser... 7 Faser: Gass, Væske og Fast

Detaljer

MORALSK RESSONERING: Karakteregenskaper:

MORALSK RESSONERING: Karakteregenskaper: MORALSK RESSONERING: Karakteregenskaper: Historie: Martin og Anders er gode kamerater. På flere fester har Martin drukket alkohol. Anders begynner å bli bekymret for kameraten. Dilemma: Skal Anders si

Detaljer

Skoletorget.no Moses KRL Side 1 av 6

Skoletorget.no Moses KRL Side 1 av 6 Side 1 av 6 De ti landeplager Sist oppdatert: 4. januar 2003 Denne teksten egner seg godt til enten gjenfortelling eller opplesning for barna. Læreren bør ha lest gjennom teksten på forhånd slik at den

Detaljer

Hva er alle ting laget av?

Hva er alle ting laget av? Hva er alle ting laget av? Mange har lenge lurt på hva alle ting er laget av. I hele menneskets historie har man lurt på dette. Noen filosofer og forskere i gamle antikken trodde at alt var laget av vann.

Detaljer

Kostvaner hos skolebarn

Kostvaner hos skolebarn september/oktober 2003 Kostvaner hos skolebarn Elevskjema Skole: Klasse: ID: 1 Kjære skoleelev Vi ber deg om å hjelpe oss med et prosjekt om skolebarns matvaner. Denne undersøkelsen blir gjennomført i

Detaljer

Du er klok som en bok, Line!

Du er klok som en bok, Line! Du er klok som en bok, Line! Denne boken handler om hvor vanskelig det kan være å ha oppmerksomhets svikt og problemer med å konsentrere seg. Man kan ha vansker med oppmerk somhet og konsentrasjon på

Detaljer

Hvorfor begynner folk å snuse, og hvorfor klarer de ikke å slutte?

Hvorfor begynner folk å snuse, og hvorfor klarer de ikke å slutte? Hvorfor begynner folk å snuse, og hvorfor klarer de ikke å slutte? Innlevert av 5-7 ved Samfundet skole, Egersund (Eigersund, Rogaland) Årets nysgjerrigper 2012 Vi er tre jenter i fra 6 og 7 klasse. Vi

Detaljer

Da Askeladden kom til Haugsbygd i 2011

Da Askeladden kom til Haugsbygd i 2011 Da Askeladden kom til Haugsbygd i 2011 Nå skal jeg fortelle dere om en merkelig ting som hendte meg en gang. Det er kanskje ikke alle som vil tro meg, men du vil uansett bli forundret. Jeg og den kule

Detaljer

Brannsår, rus eller friheit?

Brannsår, rus eller friheit? Brannsår, rus eller friheit? Eg la hendene bak ryggen og kneip meg sjølv i armen. Eg hadde førebudd meg på dette. Førebudd meg for den vonde heksa. Ho sat der, i sofaen, rusa. Alt var gitt opp, og no var

Detaljer

Seks fabelaktige fordeler i din grønne smoothie

Seks fabelaktige fordeler i din grønne smoothie Seks fabelaktige fordeler i din grønne smoothie Hvordan du starter dagen er essensielt for optimal energi og helse. Det som mange av oss har oversett er hva vi spiser til frokost. Er du som jeg vokst opp

Detaljer

Den gode gjetaren. Lukas 15:1-7

Den gode gjetaren. Lukas 15:1-7 Den gode gjetaren Lukas 15:1-7 Bakgrunn I denne forteljinga formidlar du noko om kva ei likning er. Difor er delen om gullboksen relativt lang. Det å snakke om dei ulike filtstykka som ligg i boksen, er

Detaljer

3 Gjer setningane om til indirekte tale med verba i preteritum. Han fortalde: Ho bur på Cuba. Han fortalde at ho budde på Cuba.

3 Gjer setningane om til indirekte tale med verba i preteritum. Han fortalde: Ho bur på Cuba. Han fortalde at ho budde på Cuba. LEDDSETNINGAR 1 Gjer setningane om til forteljande leddsetningar. Carmen er kona hans. Luisa går på skule i byen. Leo er tolv år. Ålesund er ein fin by. Huset er raudt. Det snør i dag. Bilen er ny. Arne

Detaljer

Ikke bare en dans på roser

Ikke bare en dans på roser Ikke bare en dans på roser Den første bloggen var rene solskinnshistorien, men her kommer, omsider, litt om hvordan det var å komme hit og hvordan de første fire ukene har vært. Alle sa til meg; «Du er

Detaljer

Uteskole om vannets kretsløp og insektene i skogen

Uteskole om vannets kretsløp og insektene i skogen Uteskole om vannets kretsløp og insektene i skogen Hovin skole har unike muligheter for å ha undervisning utendørs. I vår var prosjektet Klima, Miljø og Livsstil sammen med 1. og 2. trinn på Kælahaugen,

Detaljer

Tyra Teodora Tronstad og Bjørn Sortland. Det blir pinlig uansett

Tyra Teodora Tronstad og Bjørn Sortland. Det blir pinlig uansett Tyra Teodora Tronstad og Bjørn Sortland Det blir pinlig uansett Om forfatterne: Tyra Teodora Tronstad og Bjørn Sortland kjente ikke hverandre mens de skrev denne boka. De skrev uten å ha snakket sammen,

Detaljer

Hvorfor skriver jenter ofte penere enn gutter?

Hvorfor skriver jenter ofte penere enn gutter? Hvorfor skriver jenter ofte penere enn gutter? Innlevert av 7D ved Bekkelaget skole (Oslo, Oslo) Årets nysgjerrigper 2013 Vi har brukt lang tid, og vi har jobbet beinhardt med dette prosjektet. Vi har

Detaljer

SMOOTHIES. Enklere blir det ikke

SMOOTHIES. Enklere blir det ikke BlåBokstaver Foto: Lisa Westergaard varenr. 2011 11/30 000 Revidert 2011. 6.opplag SMOOTHIES Enklere blir det ikke Tips og råd på www.melk.tv Nå kan du få mange gode tips og råd til matlaging og ernæring

Detaljer

Birger og bestefar På bytur til Stavanger

Birger og bestefar På bytur til Stavanger Birger og bestefar På bytur til Stavanger Små skodespel laga for mellomtrinnet Forfattarar: Ola Skiftun og Sigrun Fister Omarbeidd til skodespel av Stavanger Sjøfartsmuseum Denne dagen var heilt spesiell,

Detaljer

Kvinne 66 kodet med atferdsskårer

Kvinne 66 kodet med atferdsskårer Kvinne 66 kodet med atferdsskårer Målatferd: Redusere alkoholforbruket 1. Sykepleieren: Men det ser ut som det er bra nå. (Ukodet) Pasienten: Ja, nei, det går fort over dette her. 2. Sykepleieren: Gjør

Detaljer

Kvinne 66 ukodet. Målatferd: Redusere alkoholforbruket

Kvinne 66 ukodet. Målatferd: Redusere alkoholforbruket Kvinne 66 ukodet Målatferd: Redusere alkoholforbruket 1. Sykepleieren: Men det ser ut som det er bra nå. Pasienten: Ja, nei, det går fort over dette her. 2. Sykepleieren: Gjør det vondt? Pasienten: Ja,

Detaljer

Kim Hiorthøy Du kan ikke svikte din beste venn og bli god til å synge samtidig Tekster og Tegninger. Forlaget Oktober

Kim Hiorthøy Du kan ikke svikte din beste venn og bli god til å synge samtidig Tekster og Tegninger. Forlaget Oktober Kim Hiorthøy Du kan ikke svikte din beste venn og bli god til å synge samtidig Tekster og Tegninger Forlaget Oktober En morgen, rett etter frokost, ringte det på. Jeg gikk mot døren for å åpne, men så

Detaljer

I India drikker alle saltvann

I India drikker alle saltvann I India drikker alle saltvann Hva er vann? Først legger man vann i en kopp, så setter man den i fryseren og da blir det til is. Så tar man bitte litt varmt vann oppi og da blir det lunka vann. Sara 5 år

Detaljer

Vannkonkurransen 2005

Vannkonkurransen 2005 Vannkonkurransen 2005 Vann i lokalt og globalt perspektiv - bidrag fra 4. klasse ved Samfundets skole i Egersund Egersund, desember 2005 1 Hei! Vi er 13 elever ved Samfundets skole i Egersund. Vi heter

Detaljer

Benedicte Meyer Kroneberg. Hvis noen ser meg nå

Benedicte Meyer Kroneberg. Hvis noen ser meg nå Benedicte Meyer Kroneberg Hvis noen ser meg nå I Etter treningen står de og grer håret og speiler seg i hvert sitt speil, grer med høyre hånd begge to, i takt som de pleier. Det er en lek. Hvis noen kommer

Detaljer

Torun Lian Alice Andersen Illustrert av Øyvind Torseter

Torun Lian Alice Andersen Illustrert av Øyvind Torseter Torun Lian Alice Andersen Illustrert av Øyvind Torseter Forfatteromtale: Torun Lian (født i 1956) er forfatter, dramatiker og filmregissør og har mottatt en lang rekke norske og utenlandske priser for

Detaljer

DEILIGE DRIKKER. Friske tørsteslukkere du kan lage selv. Friske fristelser i NORGE. underveis. Du finner alle våre restauranter på:

DEILIGE DRIKKER. Friske tørsteslukkere du kan lage selv. Friske fristelser i NORGE. underveis. Du finner alle våre restauranter på: Friske fristelser i NORGE Du finner alle våre restauranter på: marche-restaurants.com * HVAM DEILIGE DRIKKER Friske tørsteslukkere du kan lage selv LIER SØR*/NORD HOLMESTRAND Si at du liker Marché! facebook.com/marcherestaurantsnorge

Detaljer

Bjørn Ingvaldsen. Far din

Bjørn Ingvaldsen. Far din Bjørn Ingvaldsen Far din Far din, sa han. Det sto en svart bil i veien. En helt vanlig bil. Stasjonsvogn. Men den sto midt i veien og sperret all trafikk. Jeg var på vei hjem fra skolen, var sein, hadde

Detaljer

Spørjeskjema for elevar 4. klasse, haust 2014

Spørjeskjema for elevar 4. klasse, haust 2014 Spørjeskjema for elevar 4. klasse, haust 2014 (Nynorsk) Du skal IKKJE skrive namnet ditt på nokon av sidene i dette spørjeskjemaet. Vi vil berre vite om du er jente eller gut og kva for klasse du går i.

Detaljer

Historien om universets tilblivelse

Historien om universets tilblivelse Historien om universets tilblivelse i den første skoleuka fortalte vi historien om universets tilblivelse og for elevene i gruppe 1. Her er historien Verden ble skapt for lenge, lenge siden. Og det var

Detaljer

Joakim Hunnes. Bøen. noveller

Joakim Hunnes. Bøen. noveller Joakim Hunnes Bøen noveller Preludium Alt er slik det plar vere, kvifor skulle noko vere annleis. Eg sit ved kjøkenvindauget og ser ut. Det snør, det har snødd i dagevis, eg har allereie vore ute og moka.

Detaljer

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK. Sverdet - Juni 2014

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK. Sverdet - Juni 2014 PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK Sverdet - Juni 2014 Heisann! Sommerværet fortsatte i juni, og vi kunne tilbringe kjempemasse tid ute, og finne på masse kjekke aktiviteter som ofte faller ut resten av året på grunn

Detaljer

BLUE ROOM SCENE 3. STUDENTEN (Anton) AU PAIREN (Marie) INT. KJØKKENET TIL STUDENTENS FAMILIE. Varmt. Hun med brev, han med bok. ANTON Hva gjør du?

BLUE ROOM SCENE 3. STUDENTEN (Anton) AU PAIREN (Marie) INT. KJØKKENET TIL STUDENTENS FAMILIE. Varmt. Hun med brev, han med bok. ANTON Hva gjør du? BLUE ROOM SCENE 3 STUDENTEN (Anton) AU PAIREN (Marie) INT. KJØKKENET TIL STUDENTENS FAMILIE. Varmt. Hun med brev, han med bok. Hva gjør du? Skriver brev. Ok. Til hvem? Til en mann jeg møtte på dansen/

Detaljer

Skogens røtter og menneskets føtter

Skogens røtter og menneskets føtter Elevhefte Skogens røtter og menneskets føtter Del 1 Frøspiring og vekst NAVN: Skogens røtter og menneskets føtter Frøspiring og vekst Innhold Del 1 Frøspiring og vekst... 1 1. Alle trær har vært et lite

Detaljer

INNLEDNING 4 HYPOTESENE: 5 HYPOTESENE SKAL NÅ BLI UTPRØVD: 5

INNLEDNING 4 HYPOTESENE: 5 HYPOTESENE SKAL NÅ BLI UTPRØVD: 5 1 Innholdsfortegnelse Innholdsfortegnelse 2 Problemstilling: Hvorfor er det forskjellige mønstre på hver side av pannekaka? 3 INNLEDNING 4 HYPOTESENE: 5 HYPOTESENE SKAL NÅ BLI UTPRØVD: 5 Hypotese 1: Kanskje

Detaljer

Moira Young. Blodrød vei. Oversatt av Torleif Sjøgren-Erichsen. Gyldendal

Moira Young. Blodrød vei. Oversatt av Torleif Sjøgren-Erichsen. Gyldendal Moira Young Blodrød vei Oversatt av Torleif Sjøgren-Erichsen Gyldendal Til mine foreldre og til Paul Lugh ble født først. Ved vintersolverv, da sola henger lavest på himmern. Deretter meg. To timer seinere.

Detaljer

Elektrisk tørkeapparat for mat IT008231

Elektrisk tørkeapparat for mat IT008231 Elektrisk tørkeapparat for mat IT008231 Viktige sikkerhetsanvisninger - Sørg for at spenningen på apparatet korresponderer med den i veggen din. - Ikke la barn bruke apparatet uten tilsyn. Hold apparatet

Detaljer

Krypende post for februar

Krypende post for februar Krypende post for februar Lekegrupper: Vi har gjort noen endringer i forhold til lekegruppene da det har blitt forandringer i barnegruppen. Vi har nå 3 lekegrupper istedenfor 4. Det er blå, rød og gul

Detaljer

Optima hudpleie - Naturleg balanse

Optima hudpleie - Naturleg balanse Optima hudpleie - Naturleg balanse OPTIMAKONSEPTET Nedanfor finn du dei viktigaste årsakene til at Optima har så god effekt på mange hudplager (kløe, tørr hud, sprekker, overflate sår etc). Alle Optimaprodukta

Detaljer

Undersøkelse om epler med vekt på økologisk

Undersøkelse om epler med vekt på økologisk Undersøkelse om epler med vekt på økologisk Rapport Gjennomført oktober 2013 med Questback Om undersøkelsen Formålet med undersøkelsen er å få tilbakemelding fra elever og foresatte på økologiske epler.

Detaljer

Gro Wollebæk KAPITTELPRØVER. Bokmål

Gro Wollebæk KAPITTELPRØVER. Bokmål Gro Wollebæk KAPITTELPRØVER SpireRØD Bokmål Kapittelprøver Oppsummering av målene: Etter hvert kapittel i Spire rød er det en tekstramme som oppsummerer målene. Læreren bør ta seg tid til å gjennomgå disse

Detaljer

Mina kjenner et lite sug i magen nesten før hun åpner øynene. Hun har gledet seg så lenge til denne dagen!

Mina kjenner et lite sug i magen nesten før hun åpner øynene. Hun har gledet seg så lenge til denne dagen! Mina kjenner et lite sug i magen nesten før hun åpner øynene. Hun har gledet seg så lenge til denne dagen! 17. mai er annerledes enn alle andre dager. En stor bursdag der alle er invitert, tenker Mina,

Detaljer

Heftet er skrevet og utgitt av For Fangers Pårørende (FFP) Illustrasjoner: Darling Clementine Layout: Fjeldheim & Partners AS

Heftet er skrevet og utgitt av For Fangers Pårørende (FFP) Illustrasjoner: Darling Clementine Layout: Fjeldheim & Partners AS Heftet er skrevet og utgitt av For Fangers Pårørende (FFP) Illustrasjoner: Darling Clementine Layout: Fjeldheim & Partners AS Copyright: FFP, Oslo 2016 Første utgivelse: 2003 Hei, jeg heter Lisa. Vet du

Detaljer

MIN SKAL I BARNEHAGEN

MIN SKAL I BARNEHAGEN MIN SKAL I BARNEHAGEN Bilde 1: Hei! Jeg heter Min. Jeg akkurat fylt fire år. Forrige uke hadde jeg bursdag! Jeg bor i Nord-Korea. Har du hørt om det landet før? Der bor jeg sammen med mamma, pappa, storebroren

Detaljer

Ordenes makt. Første kapittel

Ordenes makt. Første kapittel Første kapittel Ordenes makt De sier et ord i fjernsynet, et ord jeg ikke forstår. Det er en kvinne som sier det, langsomt og tydelig, sånn at alle skal være med. Det gjør det bare verre, for det hun sier,

Detaljer

Innhold. Fakta om bjørn Bilete og video av bjørn Spørjeunders. rjeundersøking

Innhold. Fakta om bjørn Bilete og video av bjørn Spørjeunders. rjeundersøking Bjørn og Rovdyr Innhold Fakta om bjørn Bilete og video av bjørn Spørjeunders rjeundersøking For eller imot bjørn i Jostedalen? Intervju med nokre ikkje-bønder i dalen Intervju med nokre bønder i dalen

Detaljer

Karbondioksid i pusten

Karbondioksid i pusten Karbondioksid i pusten Luften vi puster ut inneholder gassen karbondioksid. Hva skjer når gassen karbondioksid løses i vann? Vi bruker BTB-løsning som er en syrebaseindikator som er blå i basisk løsning

Detaljer

Utlysning: vi søker fire ungdommer til å sitte i nominasjonsjuryen

Utlysning: vi søker fire ungdommer til å sitte i nominasjonsjuryen Utlysning: vi søker fire ungdommer til å sitte i nominasjonsjuryen Går du på ungdomsskolen og ønsker en utfordring? Vi søker fire elever fra hele landet som skal nominere 5 bøker til UPrisen 2015. Vi leter

Detaljer

Næringskjeder i havet

Næringskjeder i havet Ved dette besøket på Polaria skal du lære litt om noen av de næringskjedene som finnes i havet. 1. Spørsmål til filmen «SVALBARD ARKTISK VILLMARK» a. Hvor mange unger hadde isbjørnen? b. Hva gjorde hvalrossen?..

Detaljer

Så, se, smak og samarbeid

Så, se, smak og samarbeid Så, se, smak og samarbeid Et undervisningsopplegg i utforskende læring for 4.-7. klasse Utarbeidet av Naturhistorisk museum, Universitetet i Oslo Beregnet tid: Forarbeid 1 timer, besøk i Botanisk hage

Detaljer

Hvorfor speiler objekter seg i vann?

Hvorfor speiler objekter seg i vann? Hvorfor speiler objekter seg i vann? Laget av klasse 7c Løkeberg Skole 2015 1 Forord Vi er klasse 7c på Løkeberg skole. Vi har fått hjelp av fire studenter fra høyskolen i Oslo, som har hatt praksisuker

Detaljer

Hvorfor blir vi røde i ansiktet når vi har gym?

Hvorfor blir vi røde i ansiktet når vi har gym? Hvorfor blir vi røde i ansiktet når vi har gym? Laget av 6.klasse Tollefsbøl skole.april 2011 Innholdsliste Innledning side 3 Hypoteser side 4 Plan side 5 Dette har vi funnet ut side 6 Brev side 6 Informasjon

Detaljer

Kvifor er dei fleste mobiltelefonar rektangulære?

Kvifor er dei fleste mobiltelefonar rektangulære? Kvifor er dei fleste mobiltelefonar rektangulære? Innlevert av 6. og 7. ved Marvik Skule (Suldal, Rogaland) Årets nysgjerrigper 2015 Det er første gong både lærar og elevar i 6. og 7. ved Marvik skule

Detaljer

mmm...med SMAK på timeplanen

mmm...med SMAK på timeplanen mmm...med SMAK på timeplanen Et undervisningsopplegg for 6. trinn utviklet av Opplysningskontorene i landbruket i samarbeid med Landbruks- og matdepartementet Smakssansen Grunnsmakene Forsøk 1 Forsøk 2

Detaljer

Utarbeidet med økonomiske midler fra Utdanningsdirektoratet

Utarbeidet med økonomiske midler fra Utdanningsdirektoratet Fritt Fram 3 Temabok 6 Bliss-utgave 2007 Oversatt til Bliss av Astri Holgersen Tilrettelagt av Trøndelag kompetansesenter ved Jørn Østvik Utarbeidet med økonomiske midler fra Utdanningsdirektoratet Temabok

Detaljer

Årets nysgjerrigper 2007

Årets nysgjerrigper 2007 Årets nysgjerrigper 2007 Prosjekttittel: Hvorfor får man fregner? Klasse: 5a, 5b og 5c Skole: Vevelstadåsen skole (Ski, Akershus) Antall deltagere (elever): 6 Dato: 02.05.2007 Side 1 Ansvarlig veileder:

Detaljer

Velkomen til. Dette heftet tilhøyrer:

Velkomen til. Dette heftet tilhøyrer: Velkomen til Dette heftet tilhøyrer: 1. samling: Kva er Bibelen? Skapinga. Babels tårn Forskaroppgåve 1 På denne samlinga har vi snakka om Bibelen. Det er ei gammal bok som har betydd mykje for mange.

Detaljer

Hvorfor ser vi lite i mørket?

Hvorfor ser vi lite i mørket? Hvorfor ser vi lite i mørket? Innlevert av 5A ved Volla skole (Skedsmo, Akershus) Årets nysgjerrigper 2015 Hei til dere som skal til å lese dette prosjektet! Har dere noen gang lurt på hvorfor vi ser lite

Detaljer

Hanne Ørstavik Hakk. Entropi

Hanne Ørstavik Hakk. Entropi Hanne Ørstavik Hakk. Entropi 2012 Forlaget Oktober AS, Oslo Første gang utgitt i 1994/1995 www.oktober.no Tilrettelagt for ebok av Type-it AS, Trondheim 2012 ISBN 978-82-495-1026-9 Hakk En sel kommer mot

Detaljer

Tor Fretheim. Kjære Miss Nina Simone

Tor Fretheim. Kjære Miss Nina Simone Tor Fretheim Kjære Miss Nina Simone FAMILIEN De trodde det ikke. De klarte ikke å forstå at det var sant. Ingen hadde noen gang kunnet tenke seg at noe slikt skulle skje. Sånt hender andre steder. Det

Detaljer

Gjenoppbygging av en skadet tarm. 30.06.2012 www.mammasmatside.no

Gjenoppbygging av en skadet tarm. 30.06.2012 www.mammasmatside.no Gjenoppbygging av en skadet tarm 1 Tarmen Hos en voksen person er tarmen 12 meter lang. Langs hele tarmen står det tett i tett med tarmtotter. Hvis vi bretter ut hele tarmen så blir overflaten like stor

Detaljer