Kont^^rson hos søker:

Transkript

1 Søknad om deltakelse i Boligsosialt utviklingsprogram 1. Formalia om kommunen Kommune navn: Hamar kommune Adresse: P , 2306 Hamar Prosjektnavn: Krafttak for boligtilbud til vanskeligstilte Kont^^rson hos søker: - f^avn: I :,-Titte-l: :-E I e :-Tlf/rnobi-hlfl Miguel da Luz : Rådgiver : miguel.daluzåbarnar.kommune.no I : / Begrunnelse for a søke Hvorfor vil Hamar kommune bli med i satsningen? I Hamar kommune har vi lykkes med enkelte tiltak overfor noen grupper vanskeligstilte på boligmarked. Fortsatt har kommunen betydelig utfordringer når det gjelder boligsosialt arbeid og det jobber vi kontinuerlig med. Utfordringene kan knyttes til ressursniangel, manglende boligsosial kompetanse eller måten vi organiserer boligarbeidet på. Disse gir utslag i mangelfullt boligtilbud og oppfølging av vanskeligstilte. Den politiske ledelsen har vedtatt at det skal arbeides målrettet for å møte hovedutfordringene. Derfor skal vi ta en krafttak for å bygge en plattform for boligarbeid og boligtilbud til vanskeligstilte. Vi har evaluert boligplan og boligsosial handlingsplan og evalueringen avdekket en rekke avvik fra vedtatte mål og tiltak. Boligplanen er under revidering. I mandatet for revidering av boligplanen er deltakelse i dette programmet vurdert som en viktig prosess i implementering av målene og tiltak for videre boligarbeid. Satsingsområder i boligsosialt utviklingsprograin skal være direkte knyttet til utviklingsarbeidet som vil bli definert i revidert boligsosial handlingsplan, 3. Behov og utfordringer a. Kjente problemer innen det holigsosiale feltet og satsingsomrader i programmet I samarbeid med berørte resultatenheter har vi kartlagt behovene i det boligsosiale feltet og definert fire områder vi vil prioritere a jobbe med i programperioden: Boliger med oppfølgingstjenester Få flere vanskeligstilte 'Yra leie til eie" Helhetlig bruk av Husbankens økonomiske virkemidler Organisering av holigarbeid for a få til en harmonisering av holigsasialt arbeid og eiendomsforvaltning Boliger med oppfølgingstjenester 3.I.a. Boliger til multifunksjonshemmede barn Den medisinske utviklingen medfører at kommunen møter og vil møte økende behov for boliger og tjenester for multifunksjonshemmede barnlunge. Etter vårt anslag vil vi i perioden ha behov for 47 omsorgsboliger med heldøgns tjenester. I samme perioden vil vi ha behov for 16 boliger for brukere som vil bo i egen bolig som er fysisk tilrettelagt og med tilbud av tjenester. På kortere sikt vil behovet være 29 omsørgsboliger med heldøgns tjenester og I I fysisk tilrettelagt boliger med tjenestetilbud. Side I av 8

2 3.1.b. Sykehjemsplasser og omsorgsboliger Videre har kommunen utredet investeringsbehov knyttet til institusjonsplasser og omsorgsboliger (for alle brukergrupper) fram til Denne utredningen viser et behov for 144 boenheter med bemanning med en investeringsramme på 232 millioner kroner. Ser vi på kostnadene vil 80 % av det totale investeringsbeløpet [farget felt] omhandle boliger med oppfølging. Prosjekt År Nye enheter Moderniserte enheter Totalt antall enheter Investeringsbeløp Renovering A-fløy Finsal Renovering B-floy Finsal. 2008/ Boliger til funksjonshemmede oppi. Boliger til unge multifunksjonshemmede oppf. Boliger til Psykiatri oppf. Boliger til Psykiatri oppf Gjennomgangsboliger til mennesker med rusproblemer. Tiltak er under planlegging Boliger for yngre psykisk funksjonshemmede Omsorgsboliger SUM TOTALT oppf ppf oppf. STOTAL M ( oppfølging) Kilde: Formannskapssak 182/ opp 3.1.e. Boliger til bostedsløse Det er registrert ca. 20 bostedsløse i Hamar. Antallet bostedsløse har holdt seg på dette nivået over flere år til tross for at vi lykkes med noen tiltak overfor bostedsløse. Kirkens sosialtjenesters akutthybler (Arbeideren) og gjennomgangsleiligheter (Folkestadsgate) har så å si fullt belegg. Krav om å være rusfri for å kunne bo i disse leilighetene skaper visse utfordringer. Når en bruker ikke oppfyller krav om å være rusfri, har kommunen begrensede hjelpemuligheter. 3.1.d. Rusomsorg og psykiatri Punkter bog c. 3.1.e. Boliger til ungdommer (yngre psykisk funksjonshemmede) Oppsummering: Behovet for boliger med oppfølgingstjenester gjelder mange brukergrupper. Oppmeldte og kartlagte behov (vedlegg 1) viser at fram til 2015 vil vi ha behov for 170 boliger (boenheter). Side 2 av8

3 3.2. "Fra leie til eie" Kommunen har totalt 470 utleieboliger. Hvert år kjøper kommunen flere boliger til bosetting av flyktninger. Det er stor etterspørsel etter kommunale utleieboliger. Kommunen har for lav sirkulasjon i sin boligmasse - mange leietakere forblir lenge i leide boliger uten at det vurderes andre alternativer. Behovet for boliger i kommunal regi er større enn tilgangen, samtidig klarer ikke kommunen å formidle hele tilskuddet som Husbanken har gitt tilsagn om. Det er behov for å kartlegge kommunale leieforhold og vurdere hvordan vi kan jobbe å få flere vanskeligstilte på "eierside". Dette har sammenheng med: - at vi realiserer målsettingen om at de som har behov og vil, får mulighet til å eie egen bolig - helhetlig bruk av Husbankens virkemidler - at kvalifiseringsstønad blir vurdert annerledes enn i dag (stønaden godkjennes som inntekt i beregning for søknad om startlån) - mulighet til å eie gir selvhjulpenhet og ansvarlighet Oppsummering: Hamar har behov for å arbeide aktiv for at flest mulig skal kunne eie sin egen bolig. Det er også behov for flere kommunalt disponerte utleieboliger og å få økt sirkulasjon i kommunale utleieboliger. Kommunen mangler et helhetlig og offensiv bruk av Husbankens virkemidler Helhetlig bruk av Husbankens økonomiske virkemidler Henger sammen med punktene 3.1. og Boligsosialt arbeid og eiendomsforvaltning Syv kommunale enheter arbeider med bolig og boligsosialt arbeid. Eiendomsavdelingen forvalter og vedlikeholder eiendomsmassen, Strategiavdelingen bistår i utredninger m.m. Servicekontoret forvalter Husbankens låne- og tilskuddsordninger, avdelingene Barn og familie, Levekår og folkehelse, NAV og Pleie og omsorg har oppfølging av respektive brukere. I tillegg har kommunen et forpliktende samarbeid med Kirkens sosialtjeneste (Hamar tiltakene) når det gjelder lavterskel botiltak innen rusomsorg. Boligforum er et samarbeidsorgan som er opprettet på tvers av disse kommunale enhetene som følge av arbeidet med boligsosial handlingsplan. Forumets oppgaver er å få til en bedre utnyttelse av ressursene innen gjeldende økonomiske rammer samt sørge for helhetlig og langsiktighet i boligarbeidet. Oppsummering: Det synes som om vi har en for fragmentert organisasjonsmodell. Dette gir noen utfordringer når det gjelder det boligsosiale perspektivet. Det boligsosiale (brukerperspektivet) er til dels "løsrevet" fra det som er eiendomsforvaltning (vedlikehold og foretningsmessig drift av kommunale boligeiendommer). Boligbehov for vanskeligstilte - Hamar kommune Relevante vedlegg - Vedlegg 1: Liste over Boligbehov for vanskeligstilte i Hamar kommune (oppdatert mai 2009) - Vedlegg 2: Mandat - revidering av boligplan Vedlegg 3: Boligsosial handlingsplan (under revidering) - Vedlegg 4: Kommuneplan - samfunnsdel (under revidering) - Vedlegg 5: Rusmiddelpolitisk handlingsplan Side 3 av 8

4 4. Hovedmål for kommunens prosjekt Hovedmålet for Hamar kommune er å få til et krafttak for boligtilbud til vanskeligstilte. Kommunen skal intensivere innsatsen overfor målgruppen ved å benytte egne ressurser, direkte finansiering og Husbankens kompetansetilskudd innen rammen av utviklingsprogrammet. Prosjektets delmål skal være satsinger på følgende: n utvikle boligtilbud med oppfølgingstjenester n få flere i målgruppen fra leieforhold til å eie egen bolig få bedre og mer helhetlig utnyttelse av Husbankens økonomiske virkemidler n få til en harmonisering av boligsosialt arbeid og eiendomsforvaltning Effektmål: Bidra til å realisere målet om at Hamar skal være sentrum for det mest attraktive boområdet i innlandet -jf. kommuneplanens visjon. Bidra til å realisere målet om at brukerne skal ha egen bolig i egnet bomiljø jf. boligplanens visjon Bidra til at kommunen får en hensiktsmessig organisering av det boligsosiale arbeid: - møte brukere med tydelig og avklarte forventninger - utnytte ressursene på best mulig måte - systematisere samarbeidet med øvrige aktører på boligfeltet Resultatmål: Hamar skal drive målrettet og forutsigbart boligarbeid overfor de vanskeligstilte Hamar kommune skal sørge for at de som faller utenfor det ordinære boligmarkedet gis egnede og riktig botilbud Tilbudet overfor de vanskeligstilte på boligmarkedet skal være i samsvar med brukernes individuelle behov og hjemlet i gjeldende lovverk Prosessmål: Hamar deltar i Husbankens boligsosiale utviklingsprogram fra Brukermedvirkning skal ivaretas i programmet Gjennomføring av det boligsosiale utviklingsprogrammet skal ha en tydelig politisk forankring 5. Organisering 5.a. Dagens organisering av det boligsosiale arbeidet i kommunen Hamar kommunes boligarbeid utøves av ulike organisatoriske enheter i kommuneadministrasjonen og noen samarbeidsaktører. Ved revidering av boligsosial handlingsplan ble det opprettet et kommunalt boligforum bestående av representanter fra berørte avdelinger. Forumet er et drøftings- og rådgivende organ som møtes en gang i måneden. Nedenfor gis en oversikt over berørte avdelinger/aktører og deres ansvarsområder: 1. Servicekontoret: Forvaltning av boligvirkemidler som statlig bostøtte, startlån og boligtilskudd 2. Eiendomsavdelingen: Anskaffelse, drift, vedlikehold samt forvaltning og kontraktsmessige forhold tilknyttet bolig 3. Oppgaver knyttet til brukeroppfølging og brukerveiledning utøves av følgende: - NAV: har ansvar for brukerer etter lov om sosiale tjenester Side 4 av 8

5 - Levekår og folkehelse: Bosetting- og inkluderingskontoret har ansvar for bosetting og oppfølging av flyktninger etter lov om introduksjonsordning - Barn og familieavdelingen: Oppfølging for de som er under barnevernets omsorg - Pleie og omsorgsavdelingen: Pleie og omsorgstjenester - Strategiavdelingen: Overordnede planer og utredninger: 4. Kirkens sosialtjenester driver Hamar tiltakene som er en kjede av lavterskel tilbud for personer i aktiv rusmiddelbruk eller under rusomsorg. Kirkens sosialtjenester har en driftsavtale med Hamar kommune. Kommunen bidrar med 2,6 mill årlig til tiltakene. 5.b. Prosjektorganisering Styringsgruppe Prosjektgruppe Prosjektets Strategisk ledermøte Vil bli vedtatt av Strategisk ledermøte. l den organisering (består av Rådmannen, type prosjekt skal arbeidsgrupper bestå av assisterende rådmann og lederen utvalgte ledere fra følgende fagavdelinger: for Strategiavdelingen og noen Eiendomsavdelingen, NAV, Levekår og rullerende resultatenhetsledere folkehelse, Barn og familie, Servicekontoret, eller andre ut fra sak) Pleie og omsorg og Strategiavdelingen. I tillegg skal vi ha representanter/bidrag fra brukerorganisasjoner og relevante frivillige organisasjoner. Fra 2. linjetjeneste skal vi trekke inn Fylkesmannen i Hedmark, Sykehuset Innlandet HF, KoRus-Øst (Østnorsk kompetansesenter). Eiendomsaktør HOBBL' eller andre. Ansvarlig linjeleder Prosjektleder Leder fr Strategiavdelingen Vil bli utlyst. Tidsressurs prosjektleder Tidsressurs prosjektgruppe Ressursbruk Minimum 100% Avtales senere Den endelige organiseringen kan gi andre føringer Kostnader og finansiering Prosjektkonto for prosjektleder Kommunens egeninnsats og direktefinansiering og Husbankens kompetansetilskudd 6. Samarbeidspartnere 6.a. Samarbeidspartnere - Relevante resultatenheter - Husbanken - Brukerorganisasjoner - Sykehuset Innlandet HF og KoRus-Øst - Fylkesmannen i Hedmark, Sosial- og helseavdelingen - Tredjesektor. Kirkens sosialtjeneste og aktørene i "Hamar-modellen". 6.b. Samarbeidsmåter Hamar kommune benytter egen intern prosjektplan som innholder en milepælsplan, aktivitetsplan og interessentmodell. Samarbeidsmåter og involvering av aktuelle aktører vil bli ' Hamar og omegn boligbyggelag Side 5 av 8

6 ytterligere spesifisert i den. Per dags dato fungerer samarbeidet med eksterne aktører fra resultatenhetenes ståsted. - Husbanken jf føringer for boligsosialt utviklingsprogram. Forpliktende samarbeidsavtale vil regulere dette samarbeidet. - Brukerorganisasjoner: Skal være sentrale både i planlegging og gjennomføring av prosjektet. Brukerrepresentanter vil delta i prosjektgruppen og vil bli brukt som rådgivere. - Sykehuset Innlandet HF og KoRus -Øst: I forhold til planlegging og gjennomføring av prosjektet, rådgivning, deltakelse i prosjektgruppe og kompetansetilførsel når det gjelder rus og psykisk helse. - Fylkesmannen i Hedmark (FM), Sosial- og helseavdelingen. I forhold til planlegging og gjennomføring av prosjektet, rådgivning, deltakelse i prosjektgruppe og kompetansetilførsel på boligsosialt arbeid. FM har fra 2009 finansiert et treårige prosjekt på oppfølgingstjenester i bolig for bostedsløse. - Tredje sektor: Kirkens sosialtjeneste og aktørene i "Hamar-modellen". Det er bygd opp betydelig kompetanse gjennom Hamar-modellen. Denne kompetanse og de erfaringene som er gjort skal være relevante i prosjektet. Kommunen arbeider med å utkrystallisere sin frivillighetspolitikk. Dette for å kunne trekke opp tilnærminger til øvrige aktører i tredje sektor. 7. Brukermedvirkning Medvirkningen i tilknytning til prosjektet Brukere av kommunens boligsosialt arbeid. Brukerrepresentanter skal (slik beskrevet under punkt 6) være deltakere i prosjektgruppe og skal medvirke i planlegging og gjennomføring av prosjektet. Andre brukerinstanser som vil medvirke (som hørende og rådgivende organer) i planlegging og gjennomføring av prosjekter er Rådet for mennesker med nedsatt funksjonsevne, Mangfoldsutvalget (politisk utvalg med mandat fra Formannskapet), "Fagrådet for psykisk helsearbeid" (kommunalt organ på tvers av avdelinger og med brukerrepresentanter, se også punkt 8.1.b), Hamar Rusforum (består av brukerrepresentanter, representanter fra kommunale avdelinger og NAV, representant fra KoRus-Øst (Østnorsk kompetansesenter for rusavhengighet), Mental Helse Hedmark (brukerstyrt organisasjon), Innvandrerrådet i Hedmark og RIO-innlandet (rusmisbrukernes interesseorganisasjon). Eiendomsaktører: HOBBL og/eller andre. Eiendomsaktørene er sentrale brukere av kommunens kompetanse når det gjelder boligarbeid. I denne sammenheng skal de være medvirkere i tenkning rundt organisering, drift og forvaltning av kommunale utleieboliger. 8. Referanseprosjekter I Hamar kommune har det blitt utviklet noen prosjekter og tiltak i forhold til oppfølging av vanskeligstilte på boligmarked. Rusomsorg spesielt har fått et løft med Hamar-tiltakene. Likevel står utfordringer i køen: Det er flere brukergrupper kommunen ikke har klart å gi et tilfredsstillende tilbud til og det skjer en utvikling som tilsier at behovet vil øke når det gjelder noen brukergrupper. Denne programsatsingen fra Husbanken ser vi på som en mulighet til å jobbe fram helhetlig strategi som vil bidra til å harmonere kommunens total ressursbruk Implementerte boligsosiale utviklingsarbeid i kommunen 8.1.a. Hamarmodellen og kommunens rus/psykisk oppfølgingsteam Hamarmodellen er et samarbeid mellom Stiftelsen Kirkens sosialtjeneste, Kirken den Norske, Friomsorgen og Hamar kommune. Hamarmodellen består av BARM-senteret (høyterskeltilbud/oppfølging til de som har blitt rusfrie), Folkestadgate (boligtilbud med Side 6 av 8

7 bemanning, 5 leiligheter, for de som nettopp har blitt rusfrie), Arbeidere (værested for aktive rusmisbrukere med to akutthybler) og Hamar tjenestesentral (jobbtilbud til rusmisbrukere). Det er dannet en faglig referansegruppe knyttet til Hamarmodellen, med alle lederne i Hamarmodellen, politiet, Rusmisbrukernes interesseorganisasjon (RIO), PRO LAR (interesseorganisasjon), Sykehuset Innlandet v/dps rus og Østnorsk kompetansesenter, Nav Hamar, Ringsaker kommune og Stange kommune. Kommunens rus/psykisk oppfølgingsteam har samarbeid med de nevnte instanser også rundt brukere som ikke omfattes av Hamarmodellen. I tillegge er det tett samarbeid med Fylkesmannens rusrådgiver. Kommunens rus/psykisk oppfølgingsteam i Nav Hamar, jobber tett mot Hamarmodellen. Teamets tre miljøarbeidere jobber turnus, og har daglig oppfølging av brukere i bolig, også i kommunale boliger utenfor Hamar-modellen. Rundt enkelte spesielt belastede kommunale boliger, har teamet inngått et samarbeid med brukere, naboer og politiet, sånn at uniformert politi patruljerer jevnlig i nabolaget. Det er også inngått avtale om at sivilt politi med jevne mellomrom stikker innom på besøk i belastede boliger. Teamet har også fått leid en hytte gratis av Borregaard industrier, til egen brukergruppe. Brukergruppa har satt hytta i stand, og holder hytta ved like ved å skifte ut materialer, male, sy gardiner osv. Dette er gjort både som en aktivitet, og for at de skal få et eierforhold til hytta. Det kan være en inspirasjon i forhold til det å ivareta egen bolig. Ideen kan videreutvikles i forbindelse med tanken om å bygge "småhus" for rusmisbrukere, hvor de kan være med på istandsetting selv. Det har vært et samarbeid med Husbanken tidligere rundt "småhusene", men prosjektet er enda ikke realisert. Samarbeidet mellom rus/psykisk oppfølgingsteam og kommunens eiendomsavdeling har utviklet seg til å bli sterkt og godt. Rus/psykisk oppfølgingsteam får inn mange av sine brukere i kommunale boliger med 11 kontrakter og tett oppfølging fra teamet. 8.1.b. Plan for psykisk helsearbeid I tilknytning til Plan for psykisk helsearbeid har vi ivaretatt tverrfaglighet på systemnivå ved at det ble opprettet "Fagråd for psykisk helsearbeid". Det er også iversatt en rekke tiltak rettet mot mennesker med både psykiske problemer og rusproblemer. Disse har vært drevet av rus/psykisk oppfølgingsteam i NAV med miljøarbeidertjeneste, lavterskel somatisk helsetilbud, boligkontakt, tannpleier, ruskonsulenter og psykiatrikonsulent. Tett samarbeid med Hamar-modellen (se over). 8.1.c. Boligplan Lagt til rette for at flere boligaktører implementerer sine prosjekter - det bygges mange boliger i kommunen - i perioder flere enn det som er målsatt. Boligbygging har imidlertid ikke kommet de vanskeligstilte til gode. 8.1.d. Boligsosial handlingsplan Ved revidering av boligsosial handlingsplan ble det vedtatt å opprette et kommunalt boligforum - et rådgivende organ med aktører fra alle kommunens resultatenheter som er involvert i boligarbeid/brukere med boligbehov. Det har blitt opprettet en stilling som boligkontakt i NAV s rus/psykisk oppfølgingsteam. Det er fattet vedtak om større risikovilje ved innvilgelse av startlån, med mål at flere skal kunne eie sin egen bolig. I enkelte tilfeller har dette ført til løsninger vi ellers ikke ville fatt til. I boligsosial handlingsplan ble det vedtatt å prioritere særlig vanskeligstilte til kommunale utleieboliger. Det har også blitt brukt 11 kontrakter og tilleggsavtale til ordinær husleiekontrakt. Kommunen har ikke hatt utkastelser på grunn av bråk/uro eller ubetalt husleie det siste året. Side 7 av 8

8 8.1.e. Fattigdomsutredning 2006/2007 I denne utredningen henvises til boligpolitikken som et tiltak mot fattigdom. 8.1.f. Rusmiddelpolitisk handlingsplan I rusmiddelpolitisk handlingsplan henvises til boligplan og boligsosial handlingsplan for å kunne iversette forebyggende og rehabiliterende tiltak. Siden januar 2009 har tre personer (rusmiddelavhengige) kjøpt sin egen bolig. 8.1.g. Plan for helhetlige og koordinerte tjenester (habilitering og rehabilitering) Bolig er sentralt i habiliterings- og rehabiliteringsarbeid. Et tiltak i denne planen ble å opprettet en felles koordinerende enhet (for barn og voksne). Enheten jobber med individuell plan, og tverrfaglig/tverretatlig samarbeid. Koordinerende enhet ble opprettet som følge av omdisponert stillinger fra andre enheter, samt 100% stilling fra Opptrappingsplan psykisk helse. 8.1.h. Tjenesten for funksjonshemmede (utviklingshemmede) i kommunen Miljøarbeid i bofellesskapene er en sentral del av tjenesteytingen til funksjonshemmede. I 2007 ble det foretatt et stort omorganiseringsarbeid for å tilpasse brukergruppene i de enkelte bofellesskap, 15 brukere fikk nytt bosted og 67 fikk ny arbeidsplass. 8.1.i. Ungdomsbolig ble det etablert et boligtiltak med hensikt å gi avlastning til foreldre og/eller kartlegge behov for videre bistand fra kommunen. 8.1.j. Omsorgsboliger i Holsetgården borettslag I år 2000 ble Holsetgården borettslag realisert med finansiering (lån og tilskudd fra Husbanken). Kommunen disponerer 29 omsorgsleiligheter hvor kommunen har tildellingsrett. Prosjektet ble gjennomført i samarbeid med HOBBL som byggherre og driver av borettslaget. Kommunen tildeler leilighetene til personer med funksjonshemming, utviklingshemning, psykiske lidelser og eldre. Innskuddet er regulert i forhold til konsumprisindeksen og eventuelle påkostninger. Deler av kompensasjonstilskuddet ble avsatt til kommunal bostøtte for beboere i borettslaget. 9. Økonomi 9.1. Finansiering I samsvar med den finansieringsmodellen som Husbanken har utarbeidet for programmet vil Hamar kommune forplikte seg både i forhold til direkte finansiering og egen innsats. Modellen har blitt behandlet i administrasjon, i komite for velferd og i formannskapet. Formannskapet har i møte den vedtatt følgende: Vedtak Formannskapet tar til etterretning at kommunens deltakelse i Husbankens boligsosiale utviklingsprogram vil medføre konkrete forpliktelser i form av egen innstas og direkte finansiering. Kommunens økonomiske forpliktelser ved deltakelse i programmet skal behandles i økonomiplan for 2010, 2011 og Formannskapet gir sin tilslutning til komite for velferds vurderinger av kommunens ambisjonsnivå. Komiteens vurderinger skal suppleres med faglige innspill fra berørte resultatenheter. Enstemmig vedtatt. 9.2 Andre tiltaksmidler for 2009 innen det boligsosiale området Det har blitt innvilget kr over kapittel for oppfølgingstjenester i bolig for bostedsløse (tiltak plassert i NAV). Det tas forbehold om at det kan finnes andre tiltaksmidler som vi ikke kjenner til. Side 8 av 8

9 VE: al>r-g-g- 1 Boligbehov for vanskeligstilte - Hamar kommune 2009 Behov/Kate ori Antall Kommentar Bostedsløse (UFB) 20 De fleste av disse ville profitere på et lavterskel botilbud. Jf. unkt under - de fleste U FB ville profilere på et lavterskel botilbud. SE PUNKT OVER! Behov for lavterskel boligtilbud Rus/psykiatri - (20) NAV: Det er også viktig å ta med at det kan være mørketall i forhold til behov for bemannet Behov for heldøgnsbemannede boliger 78 bolig. Registrering betinger at vi far kontakt med personer som ikke har bolig. O = Pleie og omsor. - (3) Barn og familie. Behov på lang sikt: 29 personer i perioden (9) PØ: Søkere til sykehjem tilrettelagt for demente. De som ikke venter på plassen inne på korttidsplass har forsterket bemanning hjemme. - (9) PO: Søkere til omsorgsboliger med heldøgns bemanning for demente (Klukstuen boenheter) - (24) PO: Søkere til omsorgsboliger med heldøgns bemanning: (Kåtorp/Kløverenga) - (13) PO: Søkere til heldøgnsbemanning psykisk helse. Samlokaliserte boliger Behov for institusjonsplass (rus/psykiatri) 15 Flere er søkt inn. Behovet er langt høyere. Rus/psyk har ca 130 brukere, og det er rimlig å anta at det er mange flere i NAV systemet som har behov for instutisjonsplass. Behov for institusjonsplass, nedsatt funksjonsevne, 10 PØ: Søkere til ordnært sykehjem. De som ikke venter på plassen inne på korttidsplass har forsterket eldre bemanning hjemme Egen bolig - fysisk tilrettelagte og med 10 (7) PO: Bofelleskap for funksjonshemmede. miljøarbeidertjeneste (3) Barn og familie. Behov på lang sikt: 11 personer i perioden Mangler egnet bolig i forhold til nåværende livssituasjon. Endring i familiesituasjon. Andre behov NAV: store utfordringer i forhold til at vi ikke har nok egnede boliger for vanskligstilte. Det er mange hensyn som skal i varetas. Tenker spesielt på nabolag. Mange av brukere bør ikke bo sammen, fordi dette skaper uheldige konsultasjoner og miljøer. 7 Bosatte flyktninger som bor i uegnet bolig i forhold til livssituasjon. NAV: Behov for enkelt boliger (små hus), der det ikke er naboer veldig tett på. Også behov for bemannede botiltak, lignede Folkestadsgt. Men tilrettelagt slik at man kan bo selv om man ikke er rusfri. TOTAL PO: Trygdeleiligheter og omsorgsboliger med fast bemanning.