Ulike scener og novelle skrevet ved Isbjørnen forfattercamp. OPPGAVE: Skriv en scene fra en kirke.

Transkript

1 Ulike scener og novelle skrevet ved Isbjørnen forfattercamp. OPPGAVE: Skriv en scene fra en kirke. INT. KIRKEROM - DAG. På veggene henger det tunge kristus-motiver, kors og tepper. På gulvet ligger det madrasser, noen leker og i hjørnet står det en tv. Det ligner et slags hjem. Ved vinduet sitter NIHAD (8) og kikker ut på snøen som faller ned. Nihad åpner vinduet, strekker ut hånden og forsøker å fange snøflakene som detter mot bakken. ZICHO (O.S.) Nihad, lukk vinduet! ZICHO (39) ser sliten ut, men har et mildt uttrykk i ansiktet. NIHAD Jeg ville bare fange snøen. ZICHO Vi skal ikke ha vinduet åpent når det er lyst ute. Det vet du. Nihad lukker vinduet inntil. Zicho setter seg foran TV-en, kikker tomt på den. Et eller annet meningsløst realityprogram. Nihad betrakter han. NIHAD På skolen akte vi i snøen med plastikkposer. Vi bare bandt dem på oss, også sklei vi nedover bakken, det gikk kjempefort. Så fint. ZICHO Zicho kikker på TV-en. NIHAD Vi kan ake i dag. Nihad ser på Zicho, han svarer ikke, bare kikker på TV-en. NIHAD (CONT D) Jeg vet om en akebakke, den er like ved oss. Vi kan løpe dit, ake bare en tur, også løper vi tilbake. ZICHO Nihad, vær så snill.

2 2. NIHAD Men det er lørdag, politiet jobber ikke på lørdager, ingen i Norge jobber på lørdager. Det sier de på skolen. Zicho snur seg mot han, hever stemmen. ZICHO Politet jobber alle dager. Hele tiden, hele året. Hører du. Hele tiden. Zicho snur seg mot TV-en og skur opp lyden. Nihad går bort til TV-en og skrur den av i protest. Zicho reiser seg irritert opp fra stolen og skrur TV-en på igjen. Summingen fra TV-en fyller rommet. Nihad går bort og trekker ut kontakten. STILLHET. Zicho stirrer på Nihad. Nihad stirrer tilbake på han, holder blikket akkurat som den voksne mannen. NIHAD Hvis noen fanger oss, så sier jeg at jeg er deg, også kan du si at du er meg. De kan ikke kaste ut et barn. Du må bare si at du heter Nihad. Så sier jeg at jeg heter Zicho. Så er det meg de fanger og ikke deg. Jeg skal passe på deg. Nihad rekker Zicho jakka hans. Zicho har tårer i øynene, han tar i mot jakka. NIHAD (CONT D) Ta på deg denne, så ser du ut som meg. Zicho begynner å kle på seg Nihads jakka, han får så vidt den ene armen inn i det ene ermet. NIHAD (CONT D) Nå er du helt lik meg. Du ser ikke voksen ut i det hele tatt. Du trenger ikke være redd, pappa. Nihad strekker hånda si mot faren, han oppdager at farens hender skjelver. Zicho begynner å ta på seg noen yttersko, men Nihad stopper han. Kom her. NIHAD (CONT D)

3 3. Nihad strekker hånda frem mot faren, og leier han bort til vinduet. Nihad åpner vinduet opp. NIHAD (CONT D) Strekk ut armen og lukk øynene. Zicho strekker armen ut av vinduet. NIHAD (CONT D) Pappa, nå aker vi, kjenner du hvordan det kiler i kroppen. Det går sinnsykt fort. Du leder, du har kjempe fart. Jeg kommer rett bak deg. Nihad strekker hånden si ut av vinduet sammen med faren, farens hender folder seg over hans.

4 4. OPPGAVE: Skriv en novelle. Badeshortsen Håndkleet klistrer seg inntil badeshortsen når jeg går. Det er vått. Selv om jeg la det i en av de runde hyllene ved bassengkanten. Mamma skulle absolutt legge sitt håndkle sammen med mitt, enda det var mange hyller ledig. Det var ikke plass til begge, og de datt ut. Ned på den våte bassengkanten. Mitt først, det tok støyten. Mamma har sitt tørre håndkle over skuldrene. De grønne blomstene på badedrakta klistrer seg inn i rumpa. Mamma har hatt den samme badedrakta hele livet mitt. Den blir mindre og mindre, mer og mer av mamma viser seg. Puppene presser seg over kanten, håret titter frem fra undersiden, og bak smiler rumpa mot meg, mange små smilefjes. Mamma stopper. Hun snur seg mot meg, og åpner døra. Lukta av klor blander seg med noe søtt. Shampo, såpe, kremer. Jeg kjenner mammas søte lukter på badet, men dette er noe annet. Mer intenst. Jeg blir stående i døråpningen, forsøker å dekke meg til med håndkleet, men det er for lite. Det teite håndkleet med navnet mitt brodert inn med løkkeskrift i blått. Kom igjen. Jeg fryser. Mamma dytter meg inn, og lukker døra bak meg. Jeg hører lyden fra tolv dusjer. Bak den hvite veggen, er det tolv dusjhoder, under de tolv dusjhodene kan det stå tolv jenter, damer, kvinner. Jeg lytter etter stemmer, jeg hører ingen, bare dusjene. Vann. Mamma kler av seg badedrakta, og henger den opp på en knagg, sammen med håndkleet. Så går hun rundt hjørnet. Jeg blir stående alene. Når som helst kan døra gå opp, og det kan komme noen inn. Noen som lurer på hva jeg gjør her. Har han gått feil vil de tenke. Hvorfor er han her. Er det noe rart med han. Kanskje han trenger hjelp. Kommer du? Mamma titter frem, ansiktet hennes er vått. Hun smiler. Tar hviskestemmen, som ikke er hviskete i det hele

5 5. tatt. Det er bare noen eldre damer her. Du trenger ikke være sjenert. Jeg rister på hodet. Jeg er ikke sjenert. Døra går opp. En dame i bikini kommer mot meg. Hun er voksen, men yngre enn mamma, rettere i ryggen, strammere. Jeg rekker henne rett til puppene, hun har to trekanter over puppene, to likesidete trekanter, akkurat sånne som vi lærer om i mattetimen. Hun ser ikke på meg, registrerer meg ikke. Bare snur seg rundt, og henger opp de likesidete trekantene på en knagg, så trusa. Rumpa hennes er helt fri for smilefjes. Hun går bak veggen. Mamma smiler til meg, hever øyenbrynene, bruker hviskestemmen igjen. Den intense hviskestemmen. Ser du. Det er ingen som bryr seg om at du er her. Jeg henger fra meg håndkleet på knaggen ved siden av de likesidete trekantene, passer på at håndkleet mitt berører dem. Kanskje håndkleet mitt vil lukte annerledes. Jeg går inn i den nærmeste luka, stiller meg med ansiktet inn mot veggen. Den hvite muren i dusjen har et gult preg. Muren i guttegarderoben på skolen, er annerledes, helt gul. Sikkert fordi vi pleier å stå og tisse i dusjen, la strålene våre treffe murveggen, se hvem som kan treffe høyest. Jeg lurer på om det er sånn i guttegarderoben i svømmehallen også. Om de voksne mennene pleier å stå og tisse på veggen. Du kan ikke dusje med badeshortsen. Jeg snur meg. Mamma har stukket hodet inn i dusjen min. Du blir ikke ren. Vaske hele kroppen vet du. Håret hennes er samlet i en knute på toppen av hodet, dekket av shampo, skum. Mamma tar hånda mi, og fyller den med såpe. Jeg tar såpen på skuldrene. Ikke tull nå. Ta av deg shortsen og vask deg ordentlig. Mamma stikker hodet tilbake i sin egen bås. Jeg snur meg mot veggen. Jeg hører at det er stemmer rundt. Damestemmer som blander seg med lyden av rennende vann.

6 6. Jeg løsner forsiktig på knuta i badeshortsen. Shortsen faller ned på dusjgulvet. Shortsen er altfor stor, mamma mener at jeg skal ha noe å vokse i. Jeg kommer til å bli stor, når jeg blir ungdom, sier mamma. Pappa var visst en stor mann. Jeg lurer på om det er sånn at man alltid må bli like stor som sine foreldre. Egentlig tror jeg det bare er noe mamma sier fordi hun vil at jeg skal bli stor, ligne på pappa. At mamma savner pappa, og at hun håper at jeg skal ligne på han. Jeg skal bare ta badstu. Du kan kle på deg imens, sier mamma. Hun snur seg og går med alle smilefjesene sine mot badstuedøra. Jeg trekker meg inn i båsen. Dusjflisene har en rød flekk. Kanskje det er blod. Damer blør mye. Mamma må kjøpe bind hver måned, for å holde blodet på plass. Hun er alltid litt sur hver gang det skjer. Jeg tar fingeren bort på den røde flekken. Pirker på den, den forsvinner. Jeg har noens blod på hendene. Er du snart ferdig? Det er en lys stemme. Det er en jente, noen år eldre enn meg. Hun går sikkert på ungdomsskolen. Jeg kikker rett på puppene hennes, på to små struttende berg. Jeg forter meg å kikke ned. Hun fniser, ler, så hele tanngarden hennes kommer til syne. Jeg plukker opp den våre badeshortsen min fra gulvet. Rundt meg hører jeg stemmer, hviskende stemmer. Jeg vet ikke hvor mange det er, jeg vil ikke se. Jeg forter meg bort til badstuedøra. Kommer du hit? Mamma sitter helt øverst, der hvor lufta er tettest. Hun sitter med hodet i hendene, foroverlent som hun holder på å falle helt sammen. Krepere i varmen. På den andre hylla sitter det en dame, hun spriker med beina, bretter seg ut, mens hun lener seg fremover. Håret på hodet blander seg med håret der nede. Det er som de er ett. Et grått krøllete dyr. Hun har øynene lukket. Mamma gjør tegn til at jeg skal sette meg. Jeg setter meg på kanten på første rad. Det

7 7. brenner i rumpa. Damen på andre rad puster tungt. Det høres ut som hun holder på å kveles. Er det ikke deilig, sier mamma. Hun setter seg ved siden av meg. Hele panna hennes er fullt av svetteperler. Nesa hennes er rød, mamma får alltid rød nesa, når det er kaldt, og når det er varmt. Jeg nikker. På en måte er det bedre her inne, sannsynligheten for at noen skal komme inn, er mindre. De fleste liker vel ikke å steke seg selv. Det er bare gamle damer som gjør det. Gamle damer som ikke synes det er rart at en gutt på ni år er i garderoben sammen med mammaen sin. Mamma har lukkede øyne. Jeg lukker øynene jeg også. Hvis jeg bare holder ut her inne, så kan jeg få mamma til å forte seg å kle på seg, også er vi snart ute av garderoben, snart er vi på bussen på vei hjem, snart er vi hjemme. Hvis jeg teller til 240 inni meg, kan jeg mase på mamma om å gå. Da har jeg vært tålmodig. Da har jeg vært flink. Døra har en høy og knirkende lyd. Akkurat som døra på hytta. Den etterlater ikke noe tvil om at det kommer noen inn. Jeg åpner øynene. De to struttende puppene kikker på meg. Jeg trenger ikke å se opp, jeg vet at det er jenta med tannkjøttsmilet. Jeg holder meg fast i det brennende treverket, fester blikket på badeshortsen min. Den klistrer seg fast til kroppen min. Den søte lukta trenger igjennom den varme lufta. Jenta sitter en meter fra meg, men enser meg ikke, ser ned på lårene sine. Drar hendene over lårene sine. Leter i huden sin. For hver gang hun gjør det, lukter det søtere. Mamma har øynene lukket. Hun har ikke latt merke til at det har kommet noen inn. Mamma bryr seg ikke, og hun tenker at jeg er likedan. At vi er like. Mamma og jeg. Jeg lukker øynene, men den søte lukta tvinger meg til å holde øynene åpne. Akkurat som nesa bestemmer. Den vil at jeg skal se. Jeg legger hodet på skakke, kikker bort på jenta. Håret hennes har falt til

8 8. siden, hun er foroverbøyd, konsentrerer seg om lårene sine. Drar intenst på dem, opp og ned med hendene. Jeg ser på henne. Fargen der nede er annerledes enn mamma, enn den gamle dama som bretter seg ut. Jenta er struttende der også, fargen er klar. Sterk. Badeshortsen klistrer seg. Den kiler. Den kribler. Den reiser seg. Jeg kikker ned. Jeg lener meg fremover. Mamma har lukkede øyne. Jeg tørr ikke å snu meg mot der jenta sitter. Jeg hører et fnis, tror jeg. Eller et pust, et hves, kanskje er det hun gamle som hveser. Jeg kikker på badeshortsen min. Den har skiftet form der nede. Jeg kan ikke lenger skjule at jeg ikke tilhører her. Jeg legger hele tyngden over skrittet mitt. Vi går. Mamma har sperret opp øynene, ansiktet hennes er helt rødt. Jeg rister på hodet. Jeg trodde ikke du likte badstue? sier mamma. Jeg svarer ikke, lener meg forover. Man skal ikke være her inne for lenge. Det er ikke bra for huden sier mamma, og reiser seg. Jeg blir sittende. Mamma smiler mot meg. Jeg visste at du kom til å like badstue, tilslutt. Hun går bort til døra. Den gamle dama på andre rad har satt seg opp. Jenta retter seg opp i ryggen. De kikker på meg, alle tre, den gamle dama, mamma og jenta. Mamma åpner døra inn til garderoben, det skarpe lyset fra dusjene kommer inn i badstua. Kommer du? Jeg rister på hodet. Vi lager hamburger i kveld. Etter at du har gjort lekser. Kom nå, Jeg krummer meg sammen. Tobias!, mamma går bort til meg. Gulvet er brunt, brune gamle fliser. Jeg tenker på hvor mange føtter som har gått på de brune flisene, hvor mange nakne føtter som har gått på de brune flisene, de nakne kroppene på de brune flisene. Jeg blir varm på innsiden også. Jeg prøver å tenke på noe annet. På noe annet brunt. På bæsj. Det går ikke.

9 9. Mamma tar tak i meg, og drar meg opp fra benken. Jeg ser på det brune gulvet, på det brune bæsje- gulvet. Jeg står oppreist i badstua, lyset fra garderoben treffer badeshortsen min. Lyset etterlater ingen tvil. Mamma slipper hånda mi. Jeg kikker ned, vil ikke møte blikket hennes. Gå på do, hvisker mamma, denne gangen er det med ordentlig hviskestemme. Så lavt at bare jeg kan høre det. Hun rører meg ikke. Jeg går ut i lyset i garderoben. Mamma følger bak meg. Flere skritt bak, akkurat som hun ikke kjenner meg, lenger.

10 10. OPPGAVE: Adapsjon av egen novelle. INT. SVØMMEHALL - DAG, 9, strammer snorra i badeshortsen. Badeshortsen er altfor stor for den tynne hengslete kroppen hans. Tobias har svømmebriller på hodet, han kikker foran seg, på guttegjengen i ungdomsskolealder som står og dytter på hverandre. Tobias sniker seg forbi og går til kanten, snur seg og forsikrer seg om at han har hele guttengjengens oppmerksomhet, før han hopper. Tobias tar spikeren mot vannflaten. Lyden fra svømmehallen slår mot han. INT. SVØMMEHALL, UNDER VANN- DAG. Stillhet. Tobias synker nedover og nedover i vannet. Ned mot bassenggulvet. To øyne, to svømmebriller stirrer på han. Svømmebrillene kommer mot han, det er (46), moren. Hun tar tak i Tobias, og drar han opp mot overflaten. INT. SVØMMEHALL, VANNFLATEN- DAG. Overalt er det summing av barn og voksne. Tobias svømmer, Hjørdis følger etter han. Du skulle hoppe fra en-meteren. Jeg gikk feil. Hjørdis svømmer opp ved siden hans, styrer retningen deres mot bassengkanten. Kom, vi skal opp av bassenget. Men jeg har ikke hoppet fra enmeteren ennå. Du lovte. Hjørdis sender han et blikk, demonstrerer at diskusjonen er over. Hun begynner å gå opp stigen. Badedrakta hennes er alt for liten, og rumpa hennes kommer tilsyne.

11 11. En gutt på Tobias sin alder kikker på Hjørdis og ler. Tobias blir i vannet, later som han ikke kjenner Hjørdis. Hjørdis står på kanten av bassenget, hun drar badedrakta ut av rumpa. Tobias! Den unge gutten kikker på Tobias. Tobias unngår blikket hans og svømmer bort til stigen, men han må vike for en MANN som er på vei ned. Mannen vinker til noen. Tobias snur seg og ser at det er den unge gutten, Tobias forter seg opp stigen. INT. SVØMMEHALL, BASSENGKANT- DAG. Hjørdis rekker Tobias hans håndkle, maken til hennes. Grønt blomstrete, samme type blomster som på Hjørdis sin gule badedrakt. Kan jeg ikke bare hoppe en gang til? Hjørdis bøyer seg ned, så hele rumpa hennes kommer tilsyne, kaster på håret og plasserer det inn i en håndklee-turban. Hun ser på Tobias. Tobias nikker. Du hoppa fra fem-meteren, ikke sant? (CONT D) Hvor mange en-metere er det i en fem-meter? Tobias ser spørrende på henne. Hjørdis holder opp fem fingere. Fem? Nettopp. Det er akkurat som man kan velge mellom å kjøpe en brus på kafè, eller fem brus i butikken. (MORE)

12 12. HJøRDIS (CONT'D) Hvis du ikke hadde hoppet fra femmeteren, kunne du hoppet fem ganger fra en-meter. Hun tar håndkleet fra Tobias og begynner å tørke han på overkroppen. Det er bare småbarn som hopper fra en-meteren. Jeg hopper fra en-meteren. En gang ja. Guttegjengen fra fem-meteren kommer mot dem. Tobias forsøker å vri seg ut av morens håndklegrep, men det går ikke. Han møter blikket til en av guttene, og ser ned. Guttene passerer, Tobias ser på føttene til guttene. Store føtter. Han kikker ned på sine egne føtter. De er små. Tobias! (O.S.) Han snur seg, Hjørdis er på vei ned trappa etter guttene. Tobias tar svømmebrillene på og går motvillig etter moren. INT. TRAPP NED TIL GARDEROBEN- DAG. Lyset er sterkere, ekkoet i svømmehallen er svakere. Tobias går et skritt bak moren. Hele rumpa hennes er fullt av smilefjes, små fjes som smiler til han, blunker, geiper. Tobias tar av seg svømmebrillene, stirrer ned på trappetrinnet. Lyden av guttegjengen som ler. Tobias kikker opp, på ryggene til guttene, som dytter til hverandre, herjer, leker. INT. UTENFOR GARDEROBE DØR - DAG. Guttegjengen stopper foran et bassengvindu, kikker, peker. Tobias somler, tar små museskritt mot dem.

13 13. Hjørdis merker det ikke og går rett bort til døra til damegarderoben. Hun åpner døra, og først da legger hun merke til at Tobias ikke er rett bak henne. Tobias, fort deg. En av guttene snur seg, gjør de andre oppmerksomme på at damegarderoben er åpen. Alle blir mer interesserte i hva de kan skimte der inne. Hele gjengen kikker. Tobias blir stående. (CONT D) Tobias, jeg blir kald. Guttene kikker bort på Tobias, ler. (CONT D) Du skal få hoppe fra en-meteren en annen gang, fort deg nå. Tobias stirrer ned på de hvite baderomsflisene. Han ser at noen føtter nærmer seg, to føtter med grønnlakkerte negler, det er Hjørdis. Hun tar tak i han, og drar han med seg bort til damegarderoben. INT. DAMEGARDEROBE - DAG. Lyden av guttelatter stilner i det døra går igjen. Bare dusjene som sildrer, kvinnestemmer, et rosa skjær. Hjørdis tar av seg badedrakta. Hun henger den opp på en knagg, står helt naken med bare det blomstrete håndkleet på hodet. Det var ikke meningen å ta deg hardt i armen. Man kan ikke stå sånn og holde døra åpen, vet du. Tobias fikler med badeshortsen sin, kaster stadige blikk på garderobedøra. Hjørdis vikler løs håndkleet fra håret, og henger det opp på knaggen, så svømmebrillene. (CONT D) Vi kan hoppe fra en-meteren en annen gang. Begge to. Hun smiler, stryker han på kinnet.

14 14. (CONT D) Jeg er ikke så pyse skjønner du. Jeg har faktisk hoppet fra tre meteren en gang. Ikke fra et hoppetårn, men jeg er ganske sikker på at det var tre meter til vannflaten. Hvordan kan du vite at det var tremeter? Men sånn bare vet man, øyemål. Det er lettere å se når man blir voksen. MERETE, 56, kommer fra dusjene og mot dem. Hun har et håndkle bundet rundt livet, badehette på hodet og ingenting over puppene. Hun stopper opp foran Hjørdis, Tobias kikker ned i gulvet, unngår å se på Merete. De snakker over hodet på han. MERETE Så det er sønnen din? Tobias. Vi er her av og til, vi bor i nærheten. MERETE Tobias, så fint navn. Merete snur seg mot Tobias, bøyer seg ned og tar en veldig søt stemme. MERETE (CONT D) Hvor gammel er du blitt nå da? Ni. MERETE Hvilken klasse går du i? Tredje. MERETE Jeg heter Merete. Jeg jobber med mammaen din. Merete snur seg mot Hjørdis igjen.

15 15. Merete smiler. MERETE (CONT D) Så søt han er, da. Han er litt sint for at han ikke fikk hoppe fra en meteren. MERETE Det går nok snart over. Hvor mange kalorier tror du at jeg forbrenner når jeg svømmer tusen meter? Fem hundre. MERETE Syvhundre og femti. Merete går. Hjørdis går bak dusjveggen, Tobias blir stående. Lyden av kvinnestemmer blander seg med vann og et sterkere rosa skjær. INT. DUSJ, DAMEGARDEROBE- DAG. Tobias står alene ved rekken av håndklær, badedrakter, bikinier, shampoo-flasker og kremer ligger på gulvet. Han kikker stadig bort på døra. Det går i døra, og Tobias forter seg å ta på seg svømmebrillene, mens han forsøker å gjemme seg bak et håndkle. Døra går opp og inn kommer en ung kvinne med bare likesidete trekanter til å dekke puppene og der nede. Trekantene hopper, hopper og hopper mot Tobias. Tobias forsøker å gå i ett med veggen. Kvinnen snur seg og går bort til en knagg på den andre siden, hun enser ikke Tobias. Tobias tar av seg sine svømmebriller. Kvinnen står med ryggen til. Hun tar av seg sin bikini, henger den opp på en knagg og går naken forbi Tobias, hun enser han ikke. (O.S.) Står du der ennå. Tobias snur seg, Hjørdis har stukket hodet inn. Håret hennes er vått, sminken renner nedover kinnet.

16 16. (CONT D) Du trenger ikke være sjenert, det er ingen som bryr seg om at du er her. INT. DUSJBÅS - DAG. Tobias stirrer inn i veggen. Lyden av kvinnestemmer er mer intens enn tidligere. Han forsøker å overdøve den med å trykke og trykke på knappen så dusjstrålen ikke skal stoppe. (O.S.) Du må dusje hele kroppen. Tobias snur seg. Hjørdis holder en grønn flaske med såpe. Hun tar hånda til Tobias, fyller den med såpe. Han legger såpen over skuldrene. (CONT D) Vaske seg ordentlig. Jeg gjør det. Hele kroppen. Tobias begynner å pirke på knuta på badeshortsen. Han gir opp. (CONT D) Får du den ikke opp? Jo da. Tobias forsøker en gang til, liksom lirker på den. Du kan ikke knyte så stramt om du ikke får den opp. Den er litt stor. Hjørdis tar over, begynner å knyte opp knuten. Hun strever, irriterer seg over hvor stramt den er knytt. Det det sleit alltid faren din med, han fikk ikke opp sine egne knuter.

17 17. Med et rykk løsner hun knuten. Badeshortsen holder på å falle ned, men Tobias holder den igjen. (CONT D) Ta og dusj ferdig her nå, også går du og kler på deg. Jeg går i badstua. Hjørdis går. Tobias snur seg inn mot veggen, han slipper taket på shortsen. INT. DUSJBÅS - DAG. Tobias studerer flisene, han oppdager en flekk. Flekken er rød, Tobias tar fingeren bort på flekken, gnikker på den. LISA (O.S.) Hva gjør du? Tobias snur seg, han kikker rett på noen runde bryster. De tilhører, LISA (13). Hun er naken, men tygger på en tyggegummi, blåser en rosa boble. Tobias dekker seg til, legger det ene benet over det andre, så hun ikke skal se hele han. Jeg fjerner flekker. Lisa ser på han, smiler så den rosa tyggegummien synes. (CONT D) Jeg jobber her. Jeg er flekkefjerner. Lisa ler, hele kroppen hennes rister. De små brystene hopper. Hun stopper opp, betrakter han, mens hun drar i tyggisen sin. LISA Hvor er mammaen din? Tobias svarer ikke, han snur seg og tar på seg badeshortsen og går ut av dusjbåsen. Han stirrer ned på det våte gulvet på avtrykk av føtter, lange hår, rosa såperester. Lyden av høy kvinnelatter. INT. BADSTUE- DAG. Tobias lukker igjen badstuedøra. Hjørdis sitter øverst hun har hodet i hendene og ser ut som hun holder på å falle helt sammen. En gammel dame sitter på annen rad og spriker med beina, mens hun lener seg fremover, lyden av pusten hennes fyller hele rommet.

18 18. Mamma? Hjørdis kikker opp, smiler når hun ser Tobias. (CONT D) Er du snart ferdig? Tobias snakker høyt, den gamle damen puster tyngre, som hun vil markere at rommet er hennes. Hjørdis går ned og legger håndkleet sitt på første rad. Hun gjør tegn til at Tobias skal sette seg. Tobias setter seg ned på kanten. Er det ikke deilig? Når skal vi gå? Du kan gå og kle på deg, men jeg skal være her helt til den der har rent ut. Hjørdis peker på en sandklokke på veggen. Det er mye sand igjen. Hjørdis smiler, ser på Tobias. (CONT D) Slapp litt av, vi stresser alt for mye, alle gjør det, også barn. Senk skuldrene og lukk øynene. Hjørdis senker skuldrene og lukker øynene for å demonstrere for Tobias. Hun kommer tilsynelatende i en veldig ro. Tobias forsøker å gjøre det samme, senke skuldrene, han betrakter svetteperlene som renner og renner fra Hjørdis våte ansikt. Han kikker bort på sandklokken, sanden ser ikke ut som den har beveget seg noe. Tobias lukker igjen øynene. Lyden av døra som knirker. Tobias sperrer opp øynene, og kikker rett på noen små hoppende berg, det er Lisa som har kommet inn. Tobias tar til seg blikket, og snur seg mot Hjørdis. Hjørdis sitter med lukkede øyne og puster tungt. Inn og ut. Tobias lukker øynene igjen, kniper dem sammen, lyden av Lisas tyggisbobler som sprekker får han til å smugtitte på henne. Lisa har satt seg like ved siden av han, hun studerer lårene sine, lar fingrene gli opp og ned langs lårene, mens hun leter i sin egen hud, mens hun stadig blåser tyggegummibobler.

19 19. Tobias snur hodet mot henne, kikker. Hun legger seg ned på benken, strekker ut beina mot han. Tobias tar på svømmebrillene, og vender ansiktet opp mot taket. Det er duggete, brunt, tre. INT. BADSTUE- LIKE ETTER. En høy lyd, et pes, dyrelignende lyder. Tobias kikker seg over skulderen, den gamle damen er blitt til et grått dyr. En stor grå pelsdott med stirrende øyne. Tobias trekker seg bakover. Lyden av en katt som maler. Det er Lisa, hun ligner en rosa perserkatt med en lang hale. Øynene hennes er grønne stirrende. Hun kommer mot han, stryker seg langs kanten av benken. Det grå dyret får mer og mer hår, håret vokser utover og kommer nærmere og nærmere Tobias. Det grå håret begynner å omfavne han, mens kattedyret smyger seg inntil han. Tobias er fanget i en masse av grått hår, de smyger, koser seg, stryker seg. Tobias prøver å vri seg unna, men han bli begravet i det grå håret, halen til kattedyret. Dyrene lager høyere og høyere mase og peselyder. Tobias slår ut med armene, vrir seg løs, tar tak i dyrene og kaster dem til siden. Stillhet. INT. BADSTUE- DAG. Tobias slenger fra seg sine svømmebriller, og lener seg fremover, skjuler skrittet. Han kikker rundt seg i badstua. Den gamle damen sitter og spriker med beina, den unge jenta drar fingrene over lårene sine, de ser ikke på han, enser han ikke. Hjørdis reiser seg. Kom vi går. Tobias rister på hodet. (CONT D) Jeg trodde ikke du likte badstue? Hjørdis smiler. Tobias lener seg fremover, bare rister på hodet til svar. Han stirrer ned på de brune flisene, på den ene flisen er det avtrykk etter en fot. (O.S.) (CONT D) Man skal ikke være her for lenge, det er ikke bra for huden.

20 20. Tobias legger hele sin overkropp over beina. Han holder fast i knærne sine. Han ser noe rødt som blinker mot han på gulvet, et skall fra en rosa neglelakk. Han kikker en annen vei, stirrer på det brune gulvet, men den rosa blinkende skallbiten fanger hans oppmerksomhet. (O.S.) (CONT D) Vi lager hamburger i kveld, hvis du forter deg litt. Etter at du har gjort lekser. Hjørdis tær med den grønne neglelakken kommer inn i synsfeltet hans, føttene hennes tråkker på den rosa skallbiten. Hun setter seg på huk ved siden av han. (CONT D) Okey du kan spise hamburger mens du gjør lekser, men ikke tro det blir noen vane. Hun reiser seg opp, rekker hånda frem mot han. Tobias fortsetter å tviholde på sine bein. Hjørdis blir irritert og åpner døra, lyset fra dusjene kommer treffer Tobias som sitter sammenkrøllet på første rad. Tobias. (CONT D) Tobias blir sittende han stirrer på sandklokken, sanden har forlengst rent ut. Hjørdis tar tak i han, og drar han opp. Tobias stirrer inn i det skarpe lyset fra dusjen. Lyset treffer badeshortsen. Den etterlater ingen tvil. Hjørdis slipper hånda til Tobias. Tobias kikker ned på tærne til Hjørdis, de grønne tærne krummer seg sammen. (O.S.) (CONT D) (hvisker) Gå på do. Tobias kikker opp, søker Hjørdis blikk, men hun snur ryggen til han, dekker kroppen med det blomstrete håndkleet og forter seg ut av badstuen. Døren lukker seg foran Tobias. EXT. SVØMMEHALL - SENERE. Tobias går ut av svømmehallen, han har en sekk på ryggen, og er kledd i en søt gul jakke, barnslig stil. Den tunge døra til hallen går igjen bak han.

21 21. Han snur seg ser Hjørdis nærme seg fra innsiden. Han åpner døra for Hjørdis, holder den opp som en gentlemann. Hjørdis møter blikket hans, nikker, smiler kort. Tobias smiler, lukker igjen døra. Han kikker opp på himmelen, den er blå som bassenget. TIL SVART.

22 22. OPPGAVE: Skrive en scene med et ektepar hvor en blir rammet av alzheimer. EXT. EPLEHAGE - DAG Jens (71) står i trappa og plukker epler, Birgitte (69) i rullestol holder stigen. De har på seg den samme typen arbeidsdress, dressene bærer preg av et langt liv. BIRGITTE Se på det der på siden. Det røde. Jens forsøker å nå det rød eplet, men strever, strekker seg og strekker seg. BIRGITTE (CONT D) Ikke det der, det rød på siden. JENS Jeg vet hvilket du mener, men jeg kan ikke fly heller. BIRGITTE Så får du vel flytte stigen da. JENS Da må du først flytte deg. Birgitte flytter rullestolen demonstrativt, Jens begynner å gå ned fra stigen, han går sakte, et og et skritt. Han når bakken. BIRGITTE Flytt nå stigen litt til venstre. Jens flytter stigen til Birgitte er fornøyd. JENS Jeg bare skjønner ikke hvorfor du må ha akkurat det eplet når det finnes minst ti andre. BIRGITTE Hvorfor måtte du ha akkurat meg, når det fantes minst ti andre. Jens smiler, stryker henne på kinnet. BIRGITTE (CONT D) Ja, ja, så kom igjen nå da.

23 23. Jens begynner å gå opp stigen, sakte, sakte, veldig sakte. Birgitte blir irritert. BIRGITTE (CONT D) Du trenger da ikke gjøre det så dramatisk. Jens snur seg mot henne, det er som han prøver å si noe, men klarer det ikke. Han faller ned fra stigen, rett på bakken. Jens? BIRGITTE (CONT D) Birgitte strever med rullestolen, klarer omsider å komme seg bort til han. BIRGITTE (CONT D) Det er ikke noe gøy lenger. Kan du sette deg opp? Jens ligger livløs på bakken. BIRGITTE (CONT D) Men kjære deg Jens, vi er ikke unge. Vi kan ikke drive og tulle sånn. Ingen reaksjon. Jens bare kikker på henne. Birgitte dytter til han med rullestolen, Jens beveger seg ikke. Jens? BIRGITTE (CONT D) Birgitte knyter av seg hårbandet hun har på hodet, bøyer seg ned, strever med klarer omsider å feste det til Jens fot. Hun fester hårbandet til rullestolen. Birgitte har Jens hengende etter seg festet til rullestolen. Hun kommer seg bortover på gresset. JENS (O.S.) Birgitte, prøver du å drepe meg? Birgitte snur seg. Jens har våknet til. JENS (CONT D) Du kan ikke dra meg rundt på den måten. Jeg er ikke hunden din. BIRGITTE Hva skjedde?

24 24. JENS Det er greit at du blir irritert over at jeg ikke vil hente akkurat det eplet, men det går en grense. BIRGITTE Hva skjedde etter at du ikke hentet det eplet? JENS Du bandt meg fast til rullestolen, husker du ikke det? BIRGITTE Selvfølgelig husker jeg det. Tror du jeg binder deg fast for morro skyld. JENS Nå må du roe deg, det er ikke sunt i vår alder å bli så sinte. Jens reiser seg opp legger armene rundt henne. JENS (CONT D) Det er ikke noe vits å krangle om et eple. Birgitte nikker. Jens går bort til stigen, er på vei opp. BIRGITTE Kan vi ikke heller gå hjem. Jeg trenger ikke det eplet. JENS Selvfølgelig skal du få det eplet. Jens begynner å klatre opp stigen. BIRGITTE Forsiktig. Jens snur seg, smiler. JENS Ikke oppfør deg som en gammel dame. Jens klatrer oppover. Birgitte følger med bekymret.

25 25. OPPGAVE: Skriv en scene etter handlingsreferat: INT. BADEROM, FAMILIEN MIKRALOVICHS HUS. DORIS (20) har øynene lukket, hun sitter på toalettet og tripper med beina. Hendene hennes er nesten hvite, så hardt holder hun rundt en liten hvit pinne, en graviditetstest. Lyden av at det piper i en mobil. Alarmen går. Doris åpner øynene, kikker ned på testen. Ordet positiv, lyser mot henne. Hun kaster testen fra seg på gulvet, legger seg ned og tar sit-ups. Hun blir helt rød i ansiktet, men gir seg ikke. Så begynner hun å hoppe, tar spenst hopp på det lille baderomsgulvet, bryr seg ikke om at hun kræsjer inn i badekaret. Før hun igjen legger seg ned på gulvet, og tar situps med en sånn bestemthet at den spe skikkelsen ligner mer en soldat enn en ung kvinne. Hun drikker rett fra vasken lar strålene strømme inn i munnen. Så tar hun opp en ny test fra lomma. Med en slags vemmelse tar hun testen ut av emballasjen. Doris setter seg ned og tisser på pinnen. Lyden av en simpel stråle. Hun presser og presser, så hun får tårer i øynene. Hun tar pinnen opp, tviholder på den med hendene. Med en spe stemme, begynner hun å be. DORIS Jeg vet jeg ikke pleier å be, unnskyld, men hvis du finnes, kan du hjelpe meg. Bare denne gangen. Lyden av en dør som åpnes. Doris! Faen. MIKAS (O.S.) DORIS Doris kaster fra seg pinnen hun har i hendene, hiver seg over pinnen som ligger på gulvet og forsøker å gjemme dem i søppelkassa. I søppelkassa ligger det flere pinner, hun har sittet der lenge. Desperat kikker hun rundt seg, etter noe sted å gjemme dem. Vinduet. Doris kaster innholdet i søppelkassa ut av vinduet.