SERVICE. Bedre helse? NR NORGE LIGGER PÅ OECD-TOPPEN I SYKEFRAVÆR. HVORDAN SKAL PROBLEMENE LØSES FREMOVER? VI HAR HELSE SOM TEMA.

Transkript

1 SERVICE M EDLEMSBLAD FRA S ERVICEBEDRIFTENES L ANDSFORENING (SBL) NR ÅRGANG Bedre helse? NORGE LIGGER PÅ OECD-TOPPEN I SYKEFRAVÆR. HVORDAN SKAL PROBLEMENE LØSES FREMOVER? VI HAR HELSE SOM TEMA. SE SIDE5-13

2 1 av 2 sliter 1 av 2 norske bedrifter sliter med å få tak i kvalifisert arbeidskraft, viser en ny undersøkelse fra konsulentfirmaet Deloitt. 8 av 10 sier at mangel på arbeidskraft skader bedriftenes lønnsomhet. Bedrifter svarer med følgende tiltak: Økt rekrutteringsinnsats Bedre bonus og incentivordninger Høyere lønninger Økt arbeidsinnvandring løser ikke problemene, i følge undersøkelsen. Demografiske begrensninger gjør dessuten at mange bedrifter er tvunget til å reorganisere og bruke sine arbeidskraftressurser på nye måter. Eksempler er å rive avdelingsgrenser, flytte folk over i fleksible ressurspools og satse mer på medarbeiderutvikling. Hensikten er få mer ut av den arbeidskraften man allerede har. Styrket personalledelse og jobbrotasjon nevnes også som viktige tiltak. LEDER hverdagshelter Nærmere hverdagshelter jobber i SBL-bedriftene, når all deltid er regnet med. Dette er folk å være stolte av. Det er personer som jobber i ordnede forhold,som sprer glede og trygghet. Vår utfordring er å få frem i lyset den jobben som gjøres. Vi vil gjerne løfte frem de gode eksemplene og historiene som kan vise våre motstandere og skeptikere at SBL-bedriftene gjør en viktig innsats i samfunnet. Service og tjenester er ofte en til en forhold mellom to personer. Det er det som gjør jobben så levende og spennede, men også komplisert. Suksess er veldig personavhengig. Sagt på en annen måte. Holdning og yrkesutøvelse hos serviceleverandøren og forventning og opplevelse hos den som mottar tjenesten må stemme. Da kommer suksessen vi etterlyser. Utfordringen er gitt: Meld fra til vår informasjonssjef Baard Fiksdal om saker og hendelser du føler glede over. SBL er første og fremst for og med mennesker. Derfor må vi også være beste på dette området. SBL har tatt konsekvensen av dette ved nylig å ansette Laila Windju som direktør for området Arbeidsliv. Det omfatter våre aktiviteter på områder som tariff, arbeidsjus, IA, HMS og annet som gjerne kalles HR-funksjonen hos våre medlemmer. Som tidligere personalsjef i en av ladets største serviebedrifter og medlem av NHOs øverste organ Arbeidsutvalget, er vi sikker på at hun forstår våre medlemmers hverdag og behov og kan bidra ytterligere til at SBLs og NHOs spisskompetanse, styres og utvikles i tråd med medlemmenes behov. God service avler ønske om mer service. SBL vokser med våre medlemmer og vi tror at denne utviklingen vil fortsette. Vi ønsker velkommen nye medlemmer som vil være i front med utviklingen og ikke kopiister. Service er også jakten på stadig forbedringer. Det er ikke til å unngå at ting kan gå galt. Forskjellen på den gode og dårlige servicebedrift er evnen til å lære av feil og gjøre tiltak for at det ikke gjentar seg. De som slukker brannen og glemmer den til neste oppstår, kan aldri få suksess. Som det står på menyen på enkelte restauranter: Er du misfornøyd med servicen fortell det til oss. Er du fornøyd så fortelle det til alle andre. Petter Furulund IA i praksis Tema: Konferansen tar opp samarbeidet mellom arbeidstaker, arbeidsgiver, primærhelsetjeneste, bedriftshelsetjeneste og NAV. Sted: Industriens Hus, Oscarst. 20, 0306 Oslo Hovedstyresalen Tid: Møteleder: Geir Riise Åpning NHO, Norsk Industri og SBL arrangerer konferansen "Inkluderende arbeidsliv i praksis" i Oslo 3. mai Allmennlegens rolle i IA-arbeidet, Jan E. Kristoffersen, leder Allmennlegeforeningen Gult Kort, Kjartan Olafsson, spesialist i allmennmedisin, Legegruppen Sunnfjord Medisinske Senter BHTs rolle sett fra BHT, Siv Aase Eggen, Ytre Sunnfjord Bedriftshelsetjeneste Lunsj BHTs rolle sett fra NAV, Vigdis Solheim BHTs rolle i IA sett fra BB Servicesystem, Marianne Ullaland Knapstad Pause Geir Riise innleder til debatt Påmelding til: marit.wiik@norskindustri.no Deltakeravgift: kr. 500,-

3 INNHOLD Side 2 Leder Side 3 Innhold Side 4 Kommentar: Virksomhetsoverdragelse Side 5 HMS - en god investering Side 7 Hjelper etter samlivsbrudd Side 8 Større ansvar for sykdom Side 9 Bokser ned sykefraværet Side mistet BHT-tilbud Side 12 BHT før og etter IA-avtalen Side 13 Matnyttig og viktig Side 14 Å lede ungdom Side 16 PHL går inn i SBL Side 17 Entusiastiske gründere Side 18 Juridiske spørsmål og svar Side 19 Petit: To ulver og en sau Side 20 Nye medlemmer 3SERVICE nr OPPLAG UTGIVER Servicebedriftenes Landsforening (SBL) ADRESSE boks 5473 Majorstua, 0305 Oslo TELEFON REDAKTØR/layout Baard Fiksdal TRYKK og DISTRIBUSJON Akershus Reklame Team Red. avsluttet 2. april. 2007

4 Stein Johnsen Fagansvarlig for arbeidsrettsområdet i SBL Virksomhetsoverdragelser KOMMENTAR Vi har sett nærmere på Arbeidsmiljølovens regler om virksomhetsoverdragelse. - Er det overdragelse av virksomhet fra en arbeidsgiver til en annen arbeidsgiver vil dette medføre at alle arbeidstakerne blir overført med samme lønns og arbeidsvilkår. - Hvor finnes reglene: EU direktiv ble implementert i arbeidsmiljøloven (AML) 1. januar Reglene følge av AML kapittel 16, rettspraksis fra EF domstolen og norske domstoler. Når er det virksomhetsoverdragelse? Det er ikke bare når hele virksomheten blir overført til en arbeidsgiver til en annen arbeidsgiver at det kan foreligge virksomhetsoverdragelse etter AML. Også når deler av virksomheten blir overført kan reglene komme til anvendelse. Typiske eksempler på dette er outsourcing av støttefunksjoner som renhold, vakt og kantine. Eller når leverandør av støttefunksjoner skiftes ut, gjerne etter en anbudskonkurranse. - For at det skal være virksomhetsoverdragelse må en betydelig del av det som kjennetegner virksomheten faktisk være overført. Eksempler: Innholdet av renhold og vaktvirksomhet er for det vesentlige de ansatte (ca. 80% av totale kostnader går til nettopp de ansatte.) Da det som kjennetegner denne type servicevirksomheter er ansatte må en etter antall og kvalifikasjoner betydelig del av arbeidstyrken faktisk være overtatt, jfr. EF domstolen og Norsk Høyesterett. Ved industriell virksomhet vil det være mer avgjørende om maskiner og utstyr er overtatt, da detter kjennetegner denne type virksomhet. Ved virksomhet som kjennetegnes av både ansatte og utstyr, for eksempel bakketjenester på flyplass, såkalt ground handling, vil overtagelse av ansatte og utstyr veie mer likt. Uansett vil domstolene foreta en total vurdering av om alle elementer som kjennetegner virksomheten er overført i så stor grad at elementene til sammen medfører at en betydelig del av virksomheten er overført fra en arbeidsgiver til en annen. Typiske elementer som domstolene har lagt vekt på er: Samme type aktivitet videreføres, samme kundegruppe, samme lokaler, samme vann og strøm og lignende, overtatt utstyr, leie av utstyr, overtatt ansatte. En samlet vurdering av om en betydelig del av det som kjennetegner den konkrete virksomhet faktisk er overført blir avgjørende. Virkningen av virksomhetsoverdragelse Alle arbeidstakeres lønns- og arbeidsvilkår, som foreligger på overføringstidspunktet, overføres automatisk til ny arbeidsgiver. Arbeidstakerne har imidlertid innenfor gitt frist, anledning til å reservere seg mot å være med over til ny arbeidsgiver, jfr. AML Arbeidstaker kan også ha saklig grunn til å velge å opprettholde arbeidsforholdet til arbeidsgiver som overfører virksomhet, jfr. rettspraksis. - Tariffavtale følger med ved virksomhetsoverdragelse hvis ny arbeidsgiver ikke senest innen tre uker etter overdragelsestidspunktet skriftlig erklærer overfor fagforeningen at de ikke ønsker å bli bundet. - Kollektiv alders-, etterlatte - og uførepensjon overføres, men ny arbeidsgiver kan velge å gjøre allerede eksisterende pensjonsordninger gjeldende for de overførte arbeidstakerne. - Alle arbeidstakere overføres ved virksomhetsoverdragelse, men arbeidsgiver har (som alle arbeidsgivere) anledning til å gå til oppsigelse saklig begrunnet i rasjonalisering/driftsinnskrenkning. Da må imidlertid alle reglene om oppsigelse følges (saksbehandling, formkrav, saklig grunn, frister osv.). - Saksbehandling ved virksomhetsoverdragelse: Tidligere og ny arbeidsgiver skal så tidlig som mulig drøfte overdragelsen med arbeidstakernes tillitsvalgte. Det skal gis informasjon om: Grunn til overdragelsen, fastsatt eller foreslått dato for overdragelsen, de rettslige, økonomiske og sosiale følger av overdragelsen for arbeidstakerne, endringer i tariffavtaleforhold, planlagte tiltak overfor arbeidstakerne, reservasjons- og fortrinnsrett, og fristen for å utøve slike rettigheter. - Arbeidstakerne skal av arbeidsgiverne gis samme informasjon som tillitsvalgte har fått. Mer om saken finner du på se under Juss og tariff og nyttige artikler. SBLs medlemsblad Service nr. 2 april

5 tema: HELSE Norge ligger på OECD-toppen i sykefravær. Å få fraværet ned er et av vår tids heteste politiske temaer. Vi har sett nærmere på noen av de løsninger som 70 bedriftshelsetjenester i SBL bidrar med. En god investering 5

6 tema: HELSE - Jeg tror mange bedrifter ikke er klar over alt de går glipp av når de velger bort bedriftshelsetjenester (BHT), sier fabrikksjef Kjell Roger Larsen ved Modum Glassindustri. Tekst og foto: Baard Fiksdal Latter og gumling på knekkebrød med brunost fyller det lille spiserommet en fredag i slutten av mars. Vi er på besøk hos Modum Felles Bedriftshelsetjeneste som er en av 70 BHT-medlemmer i SBL. Her sitter fire trivelige damer rundt bordet. - De driver en populær tjeneste. Dette er veldig bra, sier Kjell Roger Larsen. Han leder en av 50 lokale bedrifter med litt over ansatte som er tilknyttet Modum Felles Bedriftshelsetjeneste, på Åmot mellom Drammen og Hønefoss. Evaluerer arbeidsmiljø - Vi får alt vi trenger inne helse, miljø og sikkerhet (HMS), forteller Larsen. Hvert tredje år evalueres bedriftens arbeidsmiljø ved hjelp av en spørreundersøkelse. Målet er å skape bedre arbeidsmiljø, forebygge arbeidsrelaterte sykdommer og plager, samt hindre ustøting fra arbeidslivet. - Modum Felles Bedriftshelsetjeneste bistår med vernerunder, støymålinger og annet som gir oss kunnskaper om hvor vi står og hva vi bør gripe fatt i. Dessuten har de gjennomført kurs i løfteteknikk og et kurs i førstehjelp for oss, forteller Larsen. Arbeidet ved glassfabrikken kan ofte være fysisk tungt. Å ta seg god tid - Å avdekke mistrivsel eller andre problemer krever at man tar seg god tid med den enkelte ansatte. Like god tid og service får man som regel ikke hos sin fastlege, sier Larsen. Han har 40 ansatte som får hjelp ved behov. Vonde rygger og armer er de vanligste plagene som bedriften får hjelp med. Sykefraværet har vært nede i tre prosent. Nå ligger det på fem prosent. Sykefraværskurs - Et viktig tiltak for å få ned sykefravær er såkalte STYRK-kurs, forteller lege Marijke Engbers. Hun er daglig leder ved Modum Felles Bedriftshelsetjeneste. Målgruppen for disse kursene er menn og kvinner som står i fare for å bli sykemeldt, har hyppige fravær eller har vært lenge borte fra jobb. - STYRK supplerer den individuelle oppfølgingen som skal finne sted på hver arbeidsplass, sier Engbers. Kurset består av 12 samlinger over 8 uker som er en blanding av temaundervisning, fysisk aktivitet og avspenning. Det undervises i alt fra kosthold til konflikthåndtering og hvordan skape energi og glede. Den fysiske aktiviteten består av stavgang, spinning, folkedans, styrkeøvelser og bassengtrening. Ta kontroll over livet ditt - Å kombinere arbeidsliv og privatliv kan være en utfordring for enkelte, sier Engbers og hun fortsetter: - Når arbeidsevnen svikter kan man oppleve seg selv som en kasteball i systemet. Det er andre som bestemmer hva som skal gjøres og hvordan det skal gjøres. Man har mistet kontroll over livet sitt. Nøkkelspørsmålene er Hvordan vil du at livet ditt skal være?, og Hva må du gjøre for å få det til? 6 Modum Felles Bedriftshelsetjeneste. Fra venstre: Rigmor Hansen administrasjon, Kjell Roger Larsen fabrikksjef Modum Glassindustri. Sonja Wiger Ellingsen helsesekretær. Gry Roness bedriftssykepleier Marijke Engbers bedriftslege og daglig leder 40 prosent av bedriftene i Norge går glipp av BHT-innsats Kvier seg? Det er en del som kvier seg for å fortelle om personlige problemer, sykdom eller plager på jobben. -Det gjelder oss alle, men særlig innvandrere har en tendens til å holde sine plager for seg selv, forteller Kjell Roger Larsen. - Hvis du har sagt fra en gang og ikke blitt hørt, så vil du aldri ta opp krevende spørsmål igjen, sier Engbers. Bedriftshelsetjenester prøver å gjøre det lettere for den enkelte å vise åpenhet. Gjerrig? -Det er bare 60 prosent av bedriftene i Norge som investerer i bedriftshelsetjenester for sine ansatte. Er det gjerrighet som stopper resten fra å gjøre det samme? -Å satse på BHT er i alle fall god økonomi for oss. Utgiftene henter vi fort inn i reduserte sykfraværskostnader, slutter Larsen.

7 Hjelper etter samlivsbrudd tema: HELSE 1 av 4 samlivsbrudd leder til alvorlig sykefravær. BHT bidrar til å redusere skadene. Tekst: Baard Fiksdal -Folk som sliter etter samlivsbrudd har problemer med å få tilstrekkelig tid og hjelp hos lege eller i en psykiatri som har sprengt kapasitet. Den lovpålagt meglingen hos familievernkontorene oppleves ofte av brukerne som en papirøvelse med liten verdi. Derfor har BHT en viktig rolle å spille. Vi er et viktig suplement til andre tilbud, sier psykotraumatolog Arnfinn Gundersen ved SBLbedriften Hemis. Dette er Nord-Norges største leverandør av HMS-tjenester skilsmisser Problemene er store gifte par går fra hverandre årlig i Norge. 25 prosent av de som går gjennom et samlivsbrudd blir sykemeldt, mens tre av fire får problemer som nedstemthet eller konsentrasjonsvansker på jobben. Bare én av tre arbeidsgivere tilrettelegger arbeidet i forbindelse med samlivsbruddet, viser en undersøkelse i rapporten Sorg uten blomster. Undersøkelsen er utført av MMI på oppdrag for Foreningen 2 Foreldre i oktober Folk kommer til oss med for eksempel rygg, nakke og skulderproblemer. Da kan den bakenforliggende årsakenen faktisk være samlivsbrudd, sier Arnfinn Gundersen. Han forteller at kvinner er generelt mer åpne om sine plager enn menn. Arnfinn Gundersen ved SBL-bedriften HEMIS i Bodø Varsler bedriften Åtte av ti informerer arbeidsgiveren om samlivsbruddet, viser undersøkelsen. Yngre mennesker forteller det oftere enn i aldersgruppen 45+. Tre av fire opplever problemer som nedstemthet, konsentrasjonsvansker, søvnløshet, vekttap, nedsatt yteevne og hode- og nakkesmerter under samlivsbruddet. To av tre har slike plager også etter bruddet. -Det er ganske vanlig at først og fremst menn sitter på jobben og grubler over situasjonen. De frykter for fremtiden, og er særlig bekymret for hvordan det skal gå med barna. Bedriftshelsetjenesten forsøker å være en samtalepartner og rådgiver. Gjennom samtaler og refleksjon forsøker vi å få arbeidstaker til selv å lete frem muligheter som fins i nettverk, familie, venner og annet, forteller Gundersen. Undersøkelsen avdekker at så mange som sju av ti synes samlivsbruddet var en stor eller ganske stor psykisk belastning. Like mange synes barnas reaksjoner er det mest belastende. Taus konflikt og krangling om økonomi er de to mest vanlige konflikttypene mellom de voksne. 7 Trenger fleksibilitet Drøyt halvparten er ganske eller meget fornøyd med behandlingen de har fått på arbeidsplassen under og etter bruddet, men bare en av tre arbeidsgivere (38 prosent) hadde gjennomført tiltak for å tilrettelegge arbeidsdagen best mulig i bruddfasen. Større fleksibilitet og lavere effektivitetskrav er de vanligste måtene å hjelpe den ansatte på. Hvis du som leder trenger gode råd for hvordan du skal takle problemene kan bedriftshelsetjenestene være en god rådgiver. Lenge borte Halvparten av de sykmeldte blir borte fra jobben i mer enn én måned, viser undersøkelsen. Ni av ti var friske før samlivsbruddet. Det er flest kvinner med lav inntekt i offentlig sektor som blir sykmeldt, men også menn får helseproblemer i tilknytning til samlivsbruddet. Nesten hver femte mann (18 prosent) som gjennomgår et samlivsbrudd, blir sykmeldt. En av hundre som gjennomgår et samlivsbrudd, blir uføretrygdet som følge av bruddet kroner Gjennomsnittlig er en som går gjennom et samlivsbrudd sykmeldt i 28,3 dager. I tillegg kommer tiden i etterkant av bruddet (gjennomsnittlig 7,7 måneder) med nedsatt yteevne. Hvis man antar at den nedsatte yteevnen er ti prosent av arbeidstiden, vil dette utgjøre 18 dager. Til sammen blir dette 46,3 dager. De økonomiske kostnadene betales av både arbeidsgiveren og det offentlige og vil sammenlagt beløpe seg til over sytti tusen kroner, i følge rapporten Sorg uten blomster.

8 tema: HELSE Du fœr st rre ansvar 1. mars ble folketrygdloven og arbeidsmiljøloven endret. De nye regler pålegger deg å sikre at ansatte får bedre oppfølging når de er syke. De viktigste punketene er som følger: Arbeidsgiver skal ta initiativet til å lage en oppfølgingsplan i samarbeid med arbeidstaker. Planen skal beskrive hva som skal til for at den sykmeldte kan være helt eller delvis i arbeid, og den skal være ferdig senest etter 6 ukers sykmelding. Tidligere var fristen 8 uker. Unntaket er hvis dette åpenbart er unødvendig, for eksempel i tilfeller der det er klart at arbeidstaker kan komme tilbake til jobb uten tilrettelegging, eller når arbeidstaker høyst sannsynlig ikke vil være i stand til å komme tilbake i arbeid. Hvis arbeidstakeren har vært sykmeldt på fulltid i 12 uker, skal arbeidsgiver innkalle til et dialogmøte. Hvis arbeidstaker ønsker det, skal legen eller sykmelder delta. Finnes det bedriftshelsetjeneste, skal den delta. Målet med møtet er å finne løsninger i virksomheten som kan hjelpe den sykmeldte tilbake i arbeid. Hvis sykmeldingen forlenges, skal NAV-kontoret innkalle til et nytt dialogmøte etter senest 6 måneder. Dersom arbeidsgiver og arbeidstaker, eller arbeidstaker alene ønsker det, skal legen eller annen sykemeldende delta i dialogmøtet Arbeidsgiver skal vurdere om arbeidstakeren gjennom endringer i arbeidsoppgaver eller annen bedriftsintern tilrettelegging delvis kan utføre arbeidsoppgaver slik at det ytes graderte sykepenger. NAV tilsvarende rett til å be om denne. Senest når arbeidsuførheten har vart 6 måneder skal NAV avholde et dialogmøte mellom den sykemeldte og arbeidsgiver. Arbeidsgiver kan ilegges tvangsmulkt dersom det ikke utarbeides og utleveres oppfølgingsplan samt gjennomføres dialogmøte. Tvangsmulkten utgjør 6 promille av grunnbeløpet i Folketryden for hver dag etter utløpet av den nye fristen for hver melding som ikke er sendt.. Størrelsen på tvangsmulkten utgjør pr. januar 2007 kr. 380,- pr. dag. Fra 1. januar 2007 bortfalt den reduserte arbeidsgiversatsen for arbeidstakere over 62 år. Et hefte som gir oversikt over reglene finner på sbl.no NAV har anledning til å få seg forelagt oppfølgingsplanen. Dersom oppfølgingsplanen er blitt revidert etter dialogmøte har Sparer fem mill. med IA-avtale Fra venstre HR-sjef i Loomis Gry Skjønhaug, NAV-representanter Tor Arne Jensen og Bodil Irene Helgeland, samt HRsjef i Securitas Gert Erik Engelien. Kutt i sykefraværet på 20 prosent og fem millioner sparte kroner i løpet av Det er målet for Securitas og Loomis Norge som underskrev IA-avtaler i mars. Tekst og foto: Baard Fiksdal De to SBL-bedriftene har ansatte som blir omfattet av avtalen om Inkluderende Arbeidsliv (IA). Avtalen er meget viktig fordi den trolig blir retningsgivende for vakt- og sikkerhetsbransjen i Norge. Tett oppfølging IA-avtalen blir en viktig del av vårt systematiske HMS-arbeid. Vi har satt oss et ambisiøst mål, sier adm. direktør Roar Lund i Securitas. Han fortsetter: Sykefraværet vårt har i flere år vært relativt lavt og er nå på 6,3 prosent, men vi ser at det fortsatt kan gjøres mye på dette området. Målet er å senke langtidssykefraværet med 20 prosent innen utgangen av Det vil spare Securitas for timeverk bare i indirekte kostnader. Ifølge Lund er suksesskriterium nummer én tett oppfølging. IA-avtalen er forpliktende og dialog mellom den ansatte, nærmeste leder og den ansattes fastlege står sentralt. Nye plikter Vi synes det er gledelig at også Securitas, som er et stort selskap i en viktig bransje, tar dette skrittet, sier NHOs direktør for arbeidslivspolitikk Sigrun Vågeng. NHO er opptatt av å ta i bruk gode virkemidler for å få ned sykefraværet og få flere så tidlig som mulig tilbake i jobb etter sykdom. Vågeng peker på flere gode grunner for bedriftene til å tegne IA-avtale: 8 - Fra 1. mars kommer nye plikter for arbeidsgivernes oppfølging av sykmeldte arbeidstakere. Disse pliktene er alternativ til en større medfinansiering av sykefraværet fra arbeidsgiver, sier Vågeng. Signaleffekt - Det er et viktig skritt, med stor signaleffekt, at medlemsbedriften Securitas inngår IAavtale, sier SBL-direktør Petter Furulund. Jo flere bedrifter som inngår avtaler, jo vanskeligere blir det for regjeringen å dytte regningen over på arbeidsgiverne, sier han. Allerede i dag dekker arbeidsgivere om lag 35 prosent av kostnadene i sykelønnsordningen. I tillegg kommer andre kostnader, som lønn til vikarer og overtidsbetaling.

9 tema: HELSE Bokset ned sykefraværet Direktørene Stig Gilberg i Loomis og Roar Lund i Securitas underskriver IA-avtaler. Fordeler med IA IA-bedrifter får en kontaktperson på NAV arbeidslivssenter. Det ligger flere virkemidler i IA-avtalen forbeholdt IA-bedrifter, bl.a. en tredobling av tilretteleggingstilskuddet. Det er gratis å være en IA-bedrift og avtalen kan sies opp med en måneds varsel. IA-bedriftene i NHO rapporterer at IA bidrar til godt arbeidsmiljø. Alle tjener på et lavere sykefravær. SBL-bedriften Hjelp 24 foreslo boksing og bryting. Det bidro til at sykefraværet ble redusert med utrolige 82 prosent på mindre enn ett år. De noe utradisjonelle metodene for å få ned sykefraværet er prøvd ut ved Trondheim brevsenter, og det er ansatte ved Postreklamesenteret der som har oppnådd de mest oppsiktvekkende resultatene. Godt å blåse ut Mye av æren for nedgangen tilskrives treningsopplegget som bedriftshelsetjenesten Hjelp 24 har fått ansatte med på det siste året. Boksing og bryting inngår som en del av oppvarmingen. Deltakerne i treningsopplegget føler det er godt å få slått fra seg litt. Å få blåst ut litt, er helsebringende. Og deltakerne synes det er moro å gjøre noe såpass uvant, sier fysioterapeut Gry Marte Haagensen i Hjelp 24, som er ansvarlig for treningen. Hun gjør oppmerksom på at det ikke går hardt for seg. Det er ikke er noen Fight Club vi holder på med akkurat, nei. Boksingen skjer riktignok med hansker, men det bokses mot puter. Så langt er det ingen som har takket nei til denne delen av treningen, sier Haagensen. Sykefraværet ved brevsenteret er nå på 6,3 prosent og 4,1 prosent ved Postreklamesenteret. Før treningen startet i mai i 9 fjor lå sykefraværet på henholdsvis 14,6 og 23,6 prosent. Målgruppa for treningsopplegget har et arbeid som kan være ensidig og statisk. De står mye oppreist og jobber mye med armene ut foran seg. Da kan veien være kort til vonde skuldre, nakke og rygg hvis man ikke forebygger, sier Haagensen. Hjelp 24 er bedriftshelsetjeneste for arbeidstakere. Erfaringen er at statisk arbeid er synderen bak mye av sykefraværet. De fleste yrkeskategorier har sykefravær som følge av at arbeidsoppgaver og sittestillinger er for lite varierte. Trim og trening gjør kroppen bedre rustet til å tåle påkjenningene. En times intens treningsøkt i uka, slik vi praktiserer i Trondheim, er også nok til at smerteterskelen blir høyere, sier Haagensen. Smitter Treningen har ført til flere avleggere, som røykesluttkurs og daglig pausetrim. Dessuten samarbeider vi med det lokale idrettslaget, blant annet med stavgangtur en kveld i uka, sier Anita Sandø, tidligere produksjonssjef ved Trondheim brevsenter.

10 tema: HELSE mistet BHT Statens satsing på et inkluderende arbeidsliv (IA) undergraver bedriftshelsetjenesten. Hver tredje lege har sluttet i slike tjenester siden den første IA-avtalen ble undertegnet i Samtidig har arbeidstakere mistet tilbud om bedriftshelsetjenester. Tekst: Øivind Fjeldstad 10

11 -tilbud Ifebruar 2004 valgte Nes kommune i Akershus å bli en inkluderende arbeidslivsvirksomhet. Omtrent samtidig sa kommunen opp mesteparten av avtalen med Nes HMS som hadde ansvaret for bedriftshelsetjenesten i kommunen. Avtalen ble bare beholdt for de arbeidstakerne som kommunen hadde plikt til å tilby bedriftshelsetjeneste (BHT). Resultatet var at 80 prosent av de ansatte ikke lenger hadde rett til bedriftshelsetjeneste. Penger å spare Nes HMS hadde fått skryt for sitt bidrag til at sykefraværet i kommunen var lavt. Derfor kunne det virke overraskende at kommunen kuttet i bedriftshelsetjenesten, samtidig som den gjennom IA-avtalen forpliktet seg til å arbeide for å redusere sykefraværet. Forklaringen var enkel. Det var penger å spare. Bedriftshelsetjeneste koster penger, men i Akershus, som i alle andre fylker, var det i forbindelse med IA-avtalen blitt opprettet et statlig arbeidslivssenter, som tilbyr sine tjenester gratis til bedriftene. Ingen fullverdig bedriftshelsetjeneste riktignok, men tilstrekkelig til at Nes kommune så det som et lønnsomt alternativ. I stedet for utbygging Nes kommune er ikke alene om å tilpasse seg IA-avtalen på denne måten. Etter at arbeidet for et inkluderende arbeidsliv ble igangsatt i 2001, har et stort antall offentlige og private virksomheter sagt opp eller redusert sine avtaler om bedriftshelsetjeneste. Det ser ut til å være en flukt av ansatte fra bedriftshelsetjenesten. De siste fem seks årene har antall leger i bedriftshelsetjenesten gått ned med 30 prosent, forteller Arve Lie, overlege og rådgiver ved Statens arbeidsmiljøinstitutt (Stami). Også tallet på sykepleiere, yrkeshygienikere og fysioterapeuter er redusert. Det samlede antall årsverk i bedriftshelsetjenesten gikk ned med 13 prosent fra 2000 til I motsatt retning I 2001 ledet Arve Lie et offentlig utvalg som anbefalte å gjøre bedriftshelsetjeneste obligatorisk for alle bedrifter. Utvalget gikk inn for utbygging av tjenesten for å oppnå full dekning i løpet av ti år. I dag konstaterer Lie med bekymring at utviklingen har gått i motsatt retning. En klar overlapping I prinsippet skal arbeidslivssentrene og bedriftshelsetjenestene (BHT) være samarbeidspartnere, ikke konkurrenter. «Har BHT den kompetansen som virksomheten etterspør, vil det ikke være naturlig at arbeidslivssenteret tilbyr sin bistand på samme område.» Det fastslo trygdeetaten i Og på nettsidene til NAV, den nye arbeids- og velferdsetaten, kan man lese at «Arbeidslivssenteret skal samarbeide med og være supplement til bedriftshelsetjenestens arbeid der det er nødvendig og ønskelig». En oversikt over arbeidslivssentrenes oppgaver viser imidlertid at det er en klar overlapping i forhold til bedriftshelsetjenesten. Det gjelder blant annet forebyggende arbeid, oppfølging av sykefravær og oppfølging av arbeidstakere med behov for tilrettelegging. I praksis har det da også vist seg at arbeidslivssentrene har spist seg inn på bedriftshelsetjenestens enemerker. Særlig de kommunale Om lag fem prosent av bedriftshelsetjenestens omsetning har gått tapt ved at arbeidslivssentrene har tatt over, ifølge anslag fra Stami. Og viljen til å ofre bedriftshelsetjenesten for å spare penger, ser ut til å være særlig stor på de kommunale arbeidsplassene. Når de ser at de kan få tjenester gratis fra arbeidslivssentrene, forhandler de seg ut av avtaler med bedriftshelsetjenesten. Konkurransen er ikke fair, sier Arve Lie, som er tilknyttet Stamis fagsekretariat for bedriftshelsetjenesten. Han poengterer at det ikke er vond vilje fra arbeidslivssentrene som gjør at de utkonkurrerer bedriftshelsetjenesten. Det er mange entusiastiske medarbeidere ved arbeidslivssentrene. Opptil hver fjerde medarbeider har bakgrunn i bedriftshelsetjenesten. Og med lik bakgrunn er sjansen for at man gir seg i kast med de samme oppgavene ganske stor. Vil ikke stå fram Velferd kjenner til flere konkrete eksempler på bedriftshelsetjenesteselskaper som har opplevd å miste oppdrag til arbeidslivssentrene. Men de kvier seg for å stå fram med sine erfaringer. Vi ønsker å ha et godt forhold til arbeidslivssentrene, sier lederen for et bedriftshelsetjenestefirma, som ikke vil la seg intervjue om firmaets tap av oppdrag. Når virksomhetene slipper å stå fram med 11 FAKTA om BHT Drøyt en million norske arbeidstakere arbeider i virksomheter med bedriftshelsetjeneste (BHT). BHTs oppgaver omfatter både innsats for et bedre arbeidsmiljø i bedriften som helhet og arbeid rettet mot den enkelte ansatte. Forebyggende helsearbeid står sentralt. En bransjeforskrift fra 1989 fastsetter hvilke bedrifter som er forpliktet til å ha bedriftshelsetjeneste. Forskriften omfatter i stor grad tradisjonelt mannsdominerte bransjer med belastende kjemisk og fysisk arbeidsmiljø og høy ulykkesrisiko. Flere bransjer har ikke krav om bedriftshelsetjeneste selv om arbeidstakerne utsettes for store belastninger. Eksempelvis er det ikke krav om BHT i den kvinnedominerte helse- og sosialsektoren. BHTs roller, ansvar og oppgaver utredes for øyeblikket av en gruppe som er nedsatt av Arbeids- og inkluderingsdepartementet. Den skal blant annet gjennomgå bransjeforskriften og vurdere hvilke kriterier som skal stilles for at en virksomhet skal ha plikt til å etablere bedriftshelsetjeneste. Utredningen skal være ferdig innen 1. september i år. FAKTA om Arbeidslivssentrene Det ble opprettet arbeidslivssentre i alle fylker etter at staten og partene i arbeidslivet undertegnet avtalen om et inkluderende arbeidsliv, IA-avtalen, i Arbeidslivssentrene er bindeleddet mellom myndighetene og arbeidslivet i IAarbeidet. En virksomhet som ønsker å bli IAbedrift, må undertegne en samarbeidsavtale med et arbeidslivssenter. Arbeidslivssentrene kanaliserer økonomisk støtte fra staten til bedriftenes IA-arbeid. IA-avtalen innebærer at arbeidslivssenteret tilbyr assistanse når det gjelder blant annet forebygging og oppfølging av sykefravær, hjelp i vanskelige enkeltsaker og innsats for arbeidstakere med behov for tilrettelegging. Dette er arbeidsoppgaver som også bedriftshelsetjenesten er engasjert i. Arbeidslivssentrene lå tidligere under Trygdeetaten og er nå underlagt NAV, den nye arbeids- og velferdsetaten.

12 tema: HELSE Trond L. Halvorsen er styreleder for BHTs bransjegruppe i SBL navn, er de mer villige til å lette på sløret. Sju av ti bedriftshelsetjenester fortalte i en spørreundersøkelse i 2005 at de hadde mistet oppdrag som følge av at arbeidslivssentrene ble etablert. De svarte at de i stor grad opplevde arbeidslivssentrene som en konkurrent, og at forholdet var anstrengt. Spørreundersøkelsen ble utført for Servicebedriftenes Landsforening, og konklusjonen var klar: Opprettelsen av arbeidslivssentrene har ført til betydelige tap av oppdrag for bedriftshelsetjenesten. Svekker IA-innsatsen Vi opplever at beskrivelsen i undersøkelsen fra 2005 gir et dekkende bilde av situasjonen også i dag. Vi ser at arbeidslivssentrene har tilbud på områder som tradisjonelt har vært ivaretatt av bedriftshelsetjenesten, sier Trond L. Halvorsen, styreleder for BHTs bransjegruppe i SBL. Halvorsen arbeider som daglig leder i firmaet Hemis, som er Nord-Norges ledende leverandør av bedriftshelsetjenester. Han bedyrer imidlertid at han ikke ber for sin syke mor. Bransjen er bekymret for at innsatsen for et inkluderende arbeidsliv blir svekket: Bedriftshelsetjenesten har mye større nærhet til bedriftene enn arbeidslivssentrene fordi de er lokalisert mange flere steder. De besitter også kompetanse som arbeidslivssentrene ikke har. Men mange bedriftshelsetjenesteselskaper er små. Hvis man river det økonomiske grunnlaget bort for disse, svekker man et viktig nettverk av hjelpere i IAarbeidet. Konkurransen mellom arbeidslivssentrene og bedriftshelsetjenesten er ikke bare skadelig, den er også unødvendig, mener Trond L. Halvorsen: Vi mener det er oppgaver nok til alle. Og mange steder er det et utmerket samarbeid på lokalplanet. Utfordringen ligger hos sentrale myndigheter, som må sørge for en klarere rollefordeling og større ryddighet i forholdet mellom arbeidslivssentrene og bedriftshelsetjenesten. Artikkelen er også trykket i bladet Velferd nr Bedriftshelsetjensten før og etter IA-avtalen Tabellen nedenfor viser at omfanget av bedriftshelsetjenesten (BHT) i Norge er vesentlig redusert etter at avtalen om et inkluderende arbeidsliv, IA-avtalen, ble undertegnet. Riktig nok er det en økning i tallet på bedrifter med avtale om bedriftshelsetjeneste, men tallet på arbeidstakere som er omfattet av slike avtaler har gått ned. En forklaring er at bedriftshelsetjenesten jobber med flere små virksomheter enn før, mens de taper i konkurransen om de store og mest lønnsomme kundene. Arbeidslivssentrene har mange steder valgt å satse nettopp på store virksomheter, fordi det gir en mulighet til å nå mange arbeidstakere. År 2000 År 2006 Endring i prosent Antall bedriftshelsetjenesteselskaper ,8 Antall ansatte i virksomheter med bedriftshelsetjeneste ,8 Antall virksomheter med avtale om bedriftshelsetjeneste ,9 Ansatte i bedriftshelsetjenesten Sykepleier ,5 Lege ,0 Yrkeshygieniker/verneingeniør ,0 Fysio-/ergoterapeut ,6 Psykolog ,0 Administrativt + andre ,0 Sum årsverk ,3 Kilde: Statens arbeidsmiljøinstitutt UNDERSØKER: Arbeidslivssentrene kan ikke erstatte bedriftshelsetjenesten, fastslår NAVs direktør for arbeid og aktivitet, Erik Oftedal. NAV skal vurdere om arbeidslivssentrene tilbyr gratistjenester som bedriftene fortsatt bør betale for. 12

13 Vil se på KJØRE- REGLENE Det er grunn til bekymring hvis nedgangen i bedriftshelsetjenesten er knyttet til at virksomheter inngår IA-avtale, sier Erik Oftedal, direktør i NAV. Arbeidslivssentrene kan ikke erstatte bedriftshelsetjenesten, fastslår NAVs direktør for arbeid og aktivitet, Erik Oftedal. Han ønsker ikke å kommentere Velferds tall, som viser omfanget av flukten fra bedriftshelsetjenesten, men han er klar på at bedriftshelsetjenesten spiller en viktig rolle i innsatsen for et inkluderende arbeidsliv (IA). Det er opplagt at bedriftshelsetjenesten tilbyr tjenester som arbeidslivssentrene ikke tilbyr. Så hvis bedrifter sier opp avtaler med bedriftshelsetjenesten fordi de inngår IA-avtale og mottar bistand fra arbeidslivssentrene, sier de samtidig fra seg viktig kompetanse i arbeidet for å få ned sykefraværet. Ønsker godt samarbeid Arbeidslivssentrene er underlagt NAV, og Erik Oftedal forsikrer om at NAV ønsker et godt samarbeid med bedriftshelsetjenesten. Men utfordringene knyttet til sykefraværet gjør det naturlig for myndighetene å bistå bedrifter med å forebygge sykefravær, fastslår han. Oftedal konstaterer at arbeidslivssentrenes virksomhet dermed grenser opp mot bedriftshelsetjenestens arbeidsområder. Kritikken om urettferdig konkurranse gjør at NAV nå gjennomgår kjørereglene for forholdet mellom de to aktørene. Gjennomgangen gjøres i samarbeid med Servicebedriftenes Landsforening. Vi vil stille spørsmålet om vi tilbyr tjenester som bedriftene bør betale for. Vi er genuint opptatt av å bruke våre ressurser mest mulig effektivt, og da er vi ikke interessert i å tilby gratis tjenester der det er tradisjon for at bedrifter betaler, sier NAV-direktør Erik Oftedal. 13 tema: HELSE Nye sykfraværsregler skaper økt fokus på lederollen. Dette var omkvedet da SBL i midten av mars arrangerte seminaret Systematisk HMS-arbeid for arbeidsgivere". Vi spurte fem deltagere om hva de syns om seminaret - Matnyttig og viktig Øyvind Blåhella F&M-manager i Medirest Norge De nye reglene er meget omfattende. Det er svært mye å sette seg inn i. Så langt har SBLseminaret vært matnyttig. Jeg tror at regelverket vil få stor betydning for norsk arbeidsliv og bidra til redusert sykefravær. Elisabeth Erlandsen Daglig leder i Østfold Kompetansesenter Jeg driver en attføringsbedrift og har mye erfaring på området, samt 40 timers HMS-kurs. Vi er naturlig nok veldig opptatt av temaet og at sykefraværsarbeidet løftes frem. Særlig er det psykososiale arbeidet viktig. Vi kan alle gjøre mer for å få folk til å trives bedre på jobben. Her vil arbeidsgivers rolle bli stadig viktigere. Vi er også IA-bedrift og har nå to regelverk å støtte oss på. Terje Fauske Daglig leder Orcus Rogaland. Seminaret er bra. Jeg tenker litt på at når alle bedrifter i Norge nå er pålagt å sette fokus på sitt HMS-arbeid så må det jo gi stor effekt. Vi som jobber innenfor bemanningsbransjen bør være helt i front. Det snakkes mye om HMS rundt omkring, men jeg er redd det kan bli en del tomt prat. Nå har vi fått et regelverk som tydeliggjør lederes ansvar. Håvard Larsen Styreleder i HH Prosjektassistanse AS Vi er foreløpig bare to ansatte, men har planer om å vokse. Derfor er timingen for dette seminaret bra for oss. Alle arbeidsgivere er tjent med å satse på HMS. Det er ikke bare en plikt, men noe som alle er tjent med. Jorunn Korsfur Skarsaune Avd. leder i Hjelp 24 BHT Arbeidsgivers rolle og funksjon i HMS-arbeidet får nå økt fokus. Det er veldig bra at SBL arrangerer seminar og kurs om dette. Organisasjonen gjør klokt i å løfte frem betydningen av sykefraværsarbeidet slik at dette ikke blir noe som bedrifter driver med halvhjertet.

14 Bygger bro mellom skole og arbeidsliv Bak og fremover: Inspektør Gerd Louise Molvig ved Malakoff vidergående, Pål Starås, Stian Lundell, Steinar Rosenvinge og Stein Gunnar Martinsson. Guttene er svært glade for de mulighetene til jobb som samarbeidet mellom skolen og att føringsbedriften har gitt. 14

15 I sju år har attføringsbedriften KIAS i Moss samarbeidet med Malakoff videregående skole for å gi tilbud til elever som står i fare for å droppe ut av skolen. Hadde det ikke vært for dette prosjektet hadde jeg reket rundt i byen, sier Pål Starås (23). Tekst og foto: Per Christian Langset Idag jobber han i stedet for fullt som montør for SBL-bedriften Partnertech i Moss. - Jeg er glad jeg takket ja da jeg fikk dette tilbudet. Jeg mistrivdes på skolen og var fryktelig lei av teori og undervisning. Jeg sa til skolen at enten må jeg få et annet tilbud eller så slutter jeg, forteller han. Gjennom prosjektet Oasen som er et samarbeid mellom attføringsbedriften Krapfoss Industrier AS og Malakoff videregående skole fikk han et tilbud hvor han fikk prøve seg i ulike avdelinger i attføringsbedriften, samtidig som lærere fra Malakoff kommer til bedrfiten og underviser i teoretiske fag. - Jeg fikk prøve meg i ulike deler av bedriften og lærte mye forskjellig. Jeg sluttet å skulke, som jeg hadde gjort på skolen, og jeg fikk se den praktiske nytten av også kunne en del teoretiske ting. I løpet av to år her på KIAS fullførte jeg kompetansebevis i montasje og fikk lærekontrakt i bedriften Partnertech. Der har jeg jobbet i snart fem år og stortrives, forteller han. God samfunnsøkonomi Hvert år de siste 7 sju årene har mellom seks og sju skoletrette elever fra Malakoff vidergående skole fulgt et eget opplæringsprogram hos KIAS. Evalueringer av prosjektet viser entydig at elever med lærevansker har bedre læreforutsetninger gjennom praktisk arbeid. - Jeg tror det er flere grunner til at dette har gitt gode resultater. Ikke minst har KIAS en verdiplattform i bunn som er veldig viktig. Her får elevene lov til å være underveis, og de får tett og grundig oppfølging, sier undervisningsinspektør Gerd Louise Molvig ved Malakoff videregående skole. Hun mener attføringsbedrifter er en svært egnet samarbeidspartner for videregående skoler, for å forhindre et økende problem med stadig flere drop-outs. - Ved at elevene kan komme hit for å få arbeide med noe praktisk og få sosial trening i et arbeidsmiljø ser vi at de modnes enormt som mennesker. De lærer seg å ta ansvar. Dessuten får de karrieremuligheter, gjennom det nettverket attføringsbedriften har mot næringslivet ellers. Vi har svært gode erfaringer med dette prosjektet og har nå søkt fylket om midler til at det får fortsette, forteller hun. Prosjektet har så langt vært støttet av Aetat, men det ligger utenfor det nye NAVs ansvarsområde, og står derfor nå i fare for å bli lagt ned. - Det ville vært tragisk. Vi må være såpass ærlige å si at et flertall av disse elevene som har vært her, sannsynligvis ville endt opp på trygd uten dette tilbudet. Så samfunnsøkonomisk må dette være en gunstig ordning, sier hun. Enorme ressurser Attføringskoordinator Egil Blomgren ved KIAS har hatt ansvaret for den daglige oppfølgingen av ungdommene. Han er imponert over hvordan ungdommene endrer innstilling og oppførsel allerede etter kort tid i bedrift. - Vi har fått inn elever som har vært svært negative og lite interessert, men som etter en stund blomstrer. Vi stiller krav til elevene. De må tilpasse seg et arbeidsmiljø med andre voksne og for en forsmak på det voksne arbeidslivet. Samtidig skjer det i trygge rammer, forteller han. Blomgren mener ungdommer dropper ut generelt svært ofte kan fungere som vitamininnsprøytinger i bedrifter. - Greier man som bedrift og arbeidsplass å gi ungdommer tillitt og trygghet, vil man få masse igjen. Ungdommer er spontane og ærlige, og ofte svært flinke til å gi tilbakemelding. Vi har fått gode tilbakemeldinger fra eksterne arbeidsgivere på ungdommer som har blitt formidlet fra oss. Vil hjelpe andre Stein Gunnar Martinson og Stian Lundell er begge elever ved Malakoff videregående skole, men har de siste to årene tilbrakt mesteparten av skoledagene ved KIAS. - Jeg klarte nesten ikke å si med ord hvor lei jeg var skolen. Jeg slet med fagene, men også med skolemiljøet, hvor jeg har blitt mobbet mye på både barne- og ungdomsskolen. Jeg tør ikke tenke på hva jeg hadde gjort hvis jeg ikke hadde fått lov til å være her, sier Stian. Han får nå et unikt skoleløp hvor han nå får muligheten til å ta kompetansebevis som sykkelreperatør. Gjennom KI- AS har han nå fått muligheten til å jobbe hver fredag på et sykkelverksted i Moss. - Jeg vet om andre ungdommer som sliter både på skolen og ellers. Jeg ser lyst på min egen situasjon nå, og prøver å hjelpe de. Det er mange som kunne ha bruk for et slikt opplegg, sier han. Attføringsbedriften Velle Utvikling AS i Tønsberg samarbeider med Vestfold fylkeskommune om å gi ungdom som har droppet ut av skolen et nytt og bedre tilbud. Her får ungdom yrkesrettet opplæring og muligheten til å ta fagbrev, kombinert med arbeidstrening i et bedriftsreelt miljø. Bare i Vestfold dropper 400 elever ut av videregående skole hvert år. Bedriften tilbød plass til 15 lærlinger og lærekandidater i fjor høst, som her får en sjanse til å utdanne seg gjennom praktisk arbeid i verksted, trykkeri, barnehage, kantine eller på kontor. - Hvis det ikke tas et krafttak for disse elevene og det på et tidlig tidspunkt, vil flere av disse være personer i det stadig voksende antallet unge uføretrygdede. Nå kan utdanningssektoren og attføringssektoren gjøre hverandre gode til beste for ungdommer som sliter i skolen, sier direktør Johan-Martin Leivkoll i Attføringsbedriftene i SBL. Det synes som om skoleverket mangler verktøyene for denne gruppen som regelmessig er unge gutter; ofte også med lese og skrivevansker.

16 PHL går inn i SBL Private Hjemmetjenesters Landsforbund (PHL) har besluttet å anbefale sine 20 medlemsbedrifter å gå inn i SBL. Tekst: Baard Fiksdal Mer om PHL finner du på - Vi ønsker å bli medlem av SBL og NHO, først og fremst på grunn av næringspolitikken. Vi vil gjerne bli en del av et større fellesskap og få muligheter til å påvirke våre rammebetingelser, sier leder av PHL, Trude Wester. Hun er sykepleier og driver Tromsø Private Omsorgstjenester. Konstruktivt - Vi har hatt meget konstruktive samtaler med PHL. Dette er meget gledelig. Organisasjonens medlemmer ønskes velkommen til oss. Trude Wester vil sitte i næringsutvalget for bransjegrupperingen SBL Helse og Omsorg, forteller Furulund. PHL har eksistert i to år og ble dannet for å fremme utviklingen av private omsorgsog hjemmetjenester. PHL hjelper grundere i gang med å starte virksomhet, følger dem opp, og er en politisk aktør. Dette er oppgaver som er sammenfallende med SBL Helse og Omsorgs virksomhet i - Å utvikle næringen er meget viktig for PHL-bedriftene. Vi har tro på at våre medlemmer har større muligheter for nå sine mål i SBL enn vi klarer med en liten organisasjon, sier Trude Wester. PHLs nåværende virksomhet vil bli avviklet. Hjelper eldre Bedriftene henvender seg først og fremst til eldre og funksjonshemmede, barnefamilier og andre som har behov for bistand i hjemmet. Eksempler på arbeidsoppgaver er renhold av boliger, handle dagligvarer, snømåking, hagearbeid og lignende. - Vi tar oss av alle små og litt større oppgaver som folk trenger i hverdagen. Vi ledsager folk til lege o.a., vi rimer av kjøleskapet, vi henger opp gardiner osv - i det hele tatt hjelper vi våre kunder med det som dagliglivet består av, forteller Wester. PHL har følgende medlemmer ØSTLANDET Gråstein Seniorservice, Drammen Omsorgsspesialisten, Oslo Seniorstøtten, Oslo seniorstotten@ chello.no A.S.O.R. (Active Service Omsorg Rekruttering), Oslo CityMaid Hjemmeservice, Oslo STC Omsorg, Moss KOBBL Omsorg & Service, Kongsvinger Omsorg og Helse AS, Snarøya Hjelp24, Oslo VESTLANDET: Hjelp i Hjemmet, Bergen Hjemmeomsorg, Stavanger 16 Hverdagshjelpen AS, Nesoddtangen Sandnes & Omegn private hjemmesykepleie, Sandnes Jobpartner as, Ålesund Hjemme Best as, Haugesund marit.brathole@haugnett.no NORD-NORGE: Tromsø Private Omsorgstjeneste, Tromsø MIDT-NORGE: Bo-Nær Servicesenter, Namsos Tordenskiold Senter, Trondheim TOBB Omsorg as, Trondheim SØRLANDET: Trygg Hjemme as, Kristiansand

17 Solveig Thorstensen og Anja Ludvigsen er entusiastiske grundere av Oslo Helse og Omsorg Entusiastiske gründere Tekst og foto: Hedvig Bjørnstad De har bred erfaring fra helse- og omsorgssektoren, møttes på barcelorstudiet i helseledelse og helseøkonomi ved UiO og bar på en drøm å starte egen bedrift. De fant tonen så godt at 10. juni 2005 så Oslo Helse- og Omsorg dagens lys, bedriften som de omtaler som sin førstefødte. Noe av det første Solveig og Anja forteller er at hadde de visst hvor mye som kreves, så hadde de kanskje ikke gjort dette om igjen. Men, føyer Anja til, mest av alt har det likevel vært moro. -Vi lærer å kjenne oss selv på en ny måte. Det har vært kort mellom oppturer og nedturer. Drivkraften ligger i det å være selvstendig og gi brukerne et godt tilbud. Det er tøft å drive egen virksomhet i denne bransjen. I forhold til andre som vurderer å starte for seg selv, er Anja og Solveig opptatt av at det er viktig å vite hva en går til. Så langt har de måttet være tilgjengelige døgnet rundt, året rundt. Når ansatte blir syke, stepper de inn. Dette dreier seg jo om døgnbaserte tjenester. Lettjente penger har det på ingen måte vært. Begge gründerne er veldig opptatt av at det er viktig at brukerne får et valg. Dette er brukernes mulighet til selv å påvirke kvaliteten. At så mange fortsatt er skeptiske til private helse- og omsorgsvirksomheter, synes de er ufattelig. Dersom hensynet til brukerne skal være førsteprioritet, burde saken være klar. Brukerne er fornøyd! Anja påpeker dessuten at hun synes at også de kommunale hjemmetjenestene har blitt veldig mye bedre etter at de private kom på banen. Solveig på sin side understreker at Fritt brukervalg handler ikke om bestemor på anbud! -De som mener det, har ikke forstått noen ting. - Vi konkurrerer kun på kvalitet, ikke pris. Det handler egentlig om å gi de eldre en makt som de rettmessig har krav på. En annen side ved dette er at det ofte er veldig lite ekstra hjelp som skal til for at enkelte eldre kan bli boende hjemme noe lengre. Og det er samfunnsøkonomisk svært lønnsomt. Oslo Helse og Omsorg har allerede 10 ansatte og de unge lederne er opptatt av å kunne være gode arbeidsgivere. -Det er handler ikke bare om at vi har valgt ut våre medarbeidere, men de ansatte har også valgt oss. I en så krevende bransje, er det lett å få følelsen av å ikke strekke til. Egentlig burde vi nok være litt mer som menn, og ikke ta ting så høytidlig, føyer Anja til. Begge er godt fornøyd med samarbeidet med Helse- og Velferdsetaten. De må imidlertid innrømme at kontrakter med så lite som 5 minutter på enkeltbesøk ikke akkurat er til å juble over, og spør seg om dette hadde vært mulig i andre sektorer. På den annen side, har de forståelse for kommunens situasjon. Oslo Helse og Omsorg har sluppet til for å bidra til en bedre og mer kostnadseffektiv helsetjeneste. Avtalene er beregnet ut ifra kommunens tidligere kostnads og tidsrammer for besøk hos brukerne. 17 I mars 2006 solgte Anja og Solveig halve virksomheten til SBL-bedriften Norlandia Omsorg AS. Det gav en ny trygghet, og nå kunne de for første gang ta ut lønn. For dem har det å selge deler av virksomheter vært bare positivt, for de føler at de har fått beholde styringen og kan fortsatt gjøre tingene på sin måte. Da de startet bedriften hadde de vikarjobber i offentlig sektor for å få det hele til å gå rundt, og de hadde kun private kunder. Så innførte Oslo kommune fritt brukervalg i forhold til hjemmetjenester i samtlige bydeler i Oslo, og nå er Oslo Helse og Omsorg den ene av to bedrifter som har avtale med kommunen om å tilby hjemmehjelp i samtlige bydeler. I tillegg er de en av tre bedrifter med avtale om hjemmesykepleie i bydel Vestre Aker. Bydelen er foreløpig den eneste i Oslo kommune som tilbyr fritt brukervalg i forhold til hjemmesykepleie. -Den største utfordringen i dag er mangel på arbeidskraft. Markedet er helt støvsugd for arbeidskraft. Både Anja og Solveig synes derfor at det er merkelig at Stoltenberg kan gå ut og love brukerne faste hjemmehjelpere. Hvordan kan han gjøre det? I denne bransjen er det mange som kun vil jobbe i korte perioder. Det er i det hele tatt veldig mye de kunne tenke seg å ta opp med statsminister Stoltenberg. Anja og Solveig kunne generelt svært gjerne tenke seg å realitetsorientere politikere i forhold til bransjen. -Det er et samfunnsproblem at ikke hjemmehjelpyrket har bedre status. Vi kommer inn på faren for å få en utvikling med større forskjeller mellom de som har nok og de som ikke har det. Anja påpeker at livet er blodig urettferdig, men det blir ikke noe mindre urettferdig om man unnlater å legge til rette for valgfrihet for brukere av helse- og omsorgstjenester, tvert imot. Dersom politikerne ønsker å gjøre noe for de svake som ikke har mulighet til aktivt å velge tjenesteyter selv, bør politikerne sørge for at det gis nok tid til disse brukerne. Det kan være veldig urettferdig hvordan tildeling av tjenester praktiseres. -Det er dessverre slik at de som står på og er såkalt ressurssterke, som orker å klage, får vesentlig mer. I forhold til likhetsprinsipp, er det tankevekkende at det er ganske ulikt mellom bydelene hvor mye brukerne tildeles av hjemmetjenester. -Derfor er det veldig positivt at det nå foreligger et bystyrevedtak på at alle skal få minimum 4 timer pr måned, avslutter Anja og Solveig før de haster tilbake til sine brukere.

18 Juridiske spørsmål Av Terje Hovet og Linda Leiro Egseth & svar Spørsmål: Et par av våre arbeidstakere, som går på timelønn, har krevd betaling for skjærtorsdag, langfredag og 2. påskedag. Dette var dager de ikke jobbet, da det er offentlig fridager. Har de rett på betaling? Og hva med 1. og 17. mai? Svar: Svaret er avhengig av om disse arbeidstakerne er omfattet av en tariffavtale eller ikke. Dersom de er omfattet av en tariffavtale vil bilag om helligdagsgodtgjørelse regulere dette. I henhold til bilaget vil arbeidstakerne ha rett til betaling for høytids- og helligdager de ellers skulle ha arbeidet på, men har fri. Vilkåret er at de har vært, eller kommer til å være, i arbeid i minst 30 dager. Dersom de ikke er omfattet av en tariffavtale har dere kun plikt til å betale for 1. og 17. mai, dersom de ellers skulle ha jobbet disse dagene. Dette følger av lov av 26. april 1947 nr. 1 om 1 og 17. mai som høgtidsdager. Vilkåret er også her at de har vært, eller kommer til å være, i arbeid i minst 30 dager. Når det gjelder helligdager har dere ikke plikt til å betale for disse. Enkelte bedrifter har laget egne regler der de på visse vilkår gir helligdagsgodtgjørelse. Dere bør sjekke om dere har noe slikt. Hvis ikke, kan kravet om betaling for helligdagene i påsken avvises. Spørsmål: Vi har opplevd at en arbeidstaker selv sa opp, også sluttet lenge før oppsigelsestiden var ute. Er det noe vi kan gjøre med slik fantegåing? Svar: Selv om arbeidstakeren selvfølgelig har plikt til å arbeide ut oppsigelsestiden, er det ingen mulighet til å tvinge vedkommende til å arbeide ut tiden. Derimot kan dere som arbeidsgiver foreta trekk i lønn eller feriepenger dersom dere har hatt ekstrautgifter som følge av at arbeidstakeren sluttet før han skulle. Dette følger av arbeidsmiljøloven nr 2) e). For eksempel kan det foretas trekk dersom den urettmessige fratreden har medført at dere må betale overtidstillegg til andre medarbeidere, dere må betale høyere lønn fordi dere må ha en løsning på plass raskt eller må etablere midlertidige ordninger som medfører ekstrautgifter. Ekstrautgiftene må kunne dokumenteres. Utgifter arbeidsgiver uansett ville hatt som følge av at arbeidstakeren slutter, for eksempel stillingsannonse og opplæringskostnader, gir ikke grunnlag for trekk. Arbeidsgiver plikter å drøfte grunnlaget for trekket og beløpets størrelse med arbeidstakeren og evt. tillitsvalgte, før trekket foretas. Det følger av (4). Spørsmål: Jeg har en arbeidstaker som er permittert, men i hele permitteringsperioden har vedkommende vært sykemeldt. Har dette noen innvirkning for hvor lenge arbeidstaker har rett på dagpenger under permittering? Svar: Iht lov og forskrift om lønnsplikt under permittering er maksimal permitteringsperiode på totalt 34 uker. Etter 34 uker permittering er utgangspunket at arbeidstaker krav på lønn for evt. overskytende permittering. Imidlertid er det presisert i rundskriv til dagpenger under permittering at dersom arbeidstaker har hatt fravær som følge av sykdom, ferie eller andre avtalte tjenestefravær under permitteringen, vil permitteringsperiode og dagpengeperiode forskyves tilsvarende fraværet. Dette medfører således at den begrensede permitteringsperioden ikke forbrukes ved sykdomsfravær. Spørsmål Bedriften har pålagt tre ansatte å delta på et kurs. Kurset varer fra kl Arbeidstakerne får forlenget reisetid til og fra bosted og kurslokalet på samlet 1 time. Hva anses som arbeidstid på slik kursdeltakelse? Svar: Ettersom kurset er pålagt, må det legges til grunn at arbeidstakerne har krav på lønn for kursets varighet. Når det derimot gjelder reisetiden, anses denne i utgangspunktet ikke som arbeidstid. Dette gjelder selv om de får forlenget reisetid ift vanlig reise til og fra bosted og ordinær arbeidsplass. Situasjonen vil imidlertid kunne være annerledes dersom arbeidstakerne først kommer innom arbeidet for eksempel kl for deretter å reise til kurset. I slikt tilfelle vil også reisetiden til kurset måtte anses som arbeidstid. 18

19 Petit Demokrati er to ulver og en sau som skal stemme over hva som er til middag, tenkte Kristin Halvorsen (SV) og kikket nervøst bort på Jens Stoltenberg (Ap) og Åslaug Haga (Sp). Regjeringen har særlig funnet det vanskelig å bli enig om været. Norges interesse for globale klimaproblemer har økt i takt med at snøen kom noe sent til Østlandet i år. Vår nasjonale egenart lå i flere uker meget våt og deprimert uten nevneverdig skiføre. Den første meteorolog, som melder om kraftig snøfall, har vår fulle støtte, skrev Aftenposten. Å bli enig om værmeldingen for de neste 25 år har falt tungt for regjeringen. Miljøvernminister Helen Bjørnøy (SV) gikk ut med målene for hvor høy temperaturen skal være på jorden i 2030, men da måtte Jens korrigere og si at det var slett ingen grunn til å være så veldig presis. Presis er man heller ikke i Bjørvika i Oslo havn. Her har kulturminister Trond Giske glemt å tenke på at klimaendringene kan få havet til å stige 2,6 meter. Dermed kan det bli stormflo inne i operaen og man må trolig foreta en rekke tilpasninger som for eksempel å gjøre om Henrik Ibsens Fruen fra havet til et syngespill. Det må videre legges til grunn at gasskraftverket på Kårstø bygges og at Senterpartiets bidrag til CO2-rensing er at partileder Åslaug Haga har sluttet å røyke sigarillos. Nå er det jo for øvrig slik med klimatiske forhold og mye annet i kongerike at det er lett å glemme snøen som falt i fjor. Den snøen var dessuten uhyre glatt. Ved for eksempel Sognsvann gikk det riktig ille. Gerd Liv Valla falt og brakk ryggen. Dermed måtte LO langt på vei ledes av Roar Flåthen, senere kalt Redningsflåten. Det skjedde mens det blåste opp til mediestorm. - Yssen går det, sa forbundsleder Per Østvold (SV), som i en rekke aviser følte seg tvunget til å fortelle allmennheten at LOlederen faktisk er ET MENNESKE av kjøtt og blod. Detaljene i den videre informasjonsflom var imponerende. Gerd Liv Valla presiserte for eksempel meget nøye at hun ikke er EN PUSEKATT. Andre dyr som esel eller elefant tok hun dog ikke avstand fra. Det er her Arbeiderpartiet, tradisjonelt kalt To ulver og en sau ØRNEN blant partiene, kan komme og rydde opp. Det er i slike situasjoner Ap-sekretær Martin Kolberg ringer til Utenriksdepartementet. Kolberg vil da spørre om de ikke på en eller annen måte kan ha en ledig stilling på lur, eller i det minste en kriseberedskap mot bølger av misnøye, også kalt fagbevegelsen, som skyller så iltert over landet, nærmest som en politisk tsunami. LO-sekretariatet skal i skrivende stund låse seg inne sammen med en såkalt granskningsrapport. Det skjer på samme måte som ved et pavevalg i følge DN. Når en ny LO-leder er valgt vil Rolf Utgård komme ut på en balkong, rulle seg en rullings og sende ut det forløsende signal, grå røyk. I motsatt fall kan Per Østvold brenne sokkene sine. I mellomtiden vil SVs kjernevelgere sitte med et mykt og koselig designpledd (vervepremie i bokklubben) og leser en ny og ærlig bok om hvor sjokkerende mye arbeid det er å bli MAMMA i Norge i dag, mens de ellers nipper rødvin i urbane former og mener at ulven må få leve på bygda, og dessuten at norske soldater godt kan få være i Afghanistan, men de bør trekkes ut hvis det blir krig og sånn. Når det er sagt må man for all del ikke glemme at det hører med til partihistorien at SV ble født under en kraftig motstand mot NATO, pint under Finn Gustavsen, for ned til dødsriket med Berge Furre, sto opp fra de døde med Hanna Kvanmo, dro til himmels med Kristin Halvorsen, sitter nå hos Jens, den allmektige faders høyre hånd, og skal derfra komme igjen for å dømme levende og døde med nye, voldsomme skattekrav. Har vi hørt. Mens halve SV står og demonstrerer mot seg selv på plenen foran Stortinget kan det være lett å påstå at en mann som ikke skifter mening, ikke er en mann, men et monument. Det er i slike situasjoner at partileder Siv Jensen benytter den såkalte Frpkoden, også kalt Carl I. Hagens svigermor på Dombås. Siv kan fortelle at når alle de andre er opptatt av været så er hun det også, men hun vil tvile litt til på om klima er så veldig menneskeskapt, da. Dessuten er det nærliggende og opplyse om at Solen går sin gang, som det heter i litteraturen, eller Solheim går i gangene, som de sier i UD når tidligere SV-leder Erik Solheim kommer på at det er bedre å telle sine nederlag innenfor enn utenfor regjeringen. Man kan dessuten legge merke til at parti-nestleder-hustru Vendela Kirsebom (V) på sin side har gjort det kjent at hun foretrekker diskré filippinsk hushjelp fremfor svenske jenter som trur de er kommet hit som gjester. Som man forstår: Vi har alle vårt å slite med. Det er ingen grenser for internasjonale problemer som rammer vårt land. Ikke en eneste avis skrev så mye som et pip om global oppvarming i vinterferien. Det kan ha sammenheng med at det var gode skiforhold i det meste av landet. En annen sak er at et voldsomt snøvær i følge media skal ha rammet Sørlandet med kritikkverdige forhold på E18 og andre steder. Etter at kong vinter på denne måten har gjenerobret tronen og herjet hensynsløst med sitt folk rykket samferdselsminister Liv Signe Navarsete ut i Aftenposten og sa at problemene er den forrige regjeringens feil. Været er med andre ord en slags arvesynd, se Ibsen, Gengangere (1881): - Mor, gi meg solen, sa Osvald og døde. Baard Fiksdal 19 SBLs medlemsblad Service nr. 2 april 2007

20 B-blad Returadresse: Servicebedriftenes Landsforening Postboks 5473 Majorstua 0305 Oslo NYE MEDLEMMER Academic Work AS Gjerdrumsvei OSLO AS Blima Adolph Bergsvei BERGEN DFIND AS c/o Proffice AS, Postboks 828, Sentrum 0103 OSLO Exact Bemanning AS Postboks JESSHEIM Exsto Offshorejobb AS Bromstadveien TRONDHEIM Fagformidling Viken AS Nedre Hjellegate13, 3724 SKIEN Gilconsult AS Huldreveien 5 A 0781 OSLO Gran ASVO AS Kjekstadvegen GRAN Mesterjobb Human Resources AS Snarøyveien SNARØYA Multivent AS Postboks HAUGESUND Orcus Hordaland AS Vestre Lurane OS Proffice Aviation AS Postboks 828 Sentrum 0152 OSLO Proffice Management AS Postboks 828 Sentrum 0103 OSLO Proffman AS Postboks HALDEN Rycon AS Postboks 118, Maglerud 0612 OSLO Schianders Personell AS Solgaard Skog MOSS Service Team Norge AS Ankersgata HØNEFOSS Swebygg Norge AS Gaukesvingen BJUGN Tromsø Private Omsorgstjeneste AS Mellomveien TROMSØ Vakt Service Nord AS Hovedavdeling Postboks TRONDHEIM Vigonor ANS Langstranda BODØ