Sammendrag Rådmannens kommentar Rapporten Innledning Faktabeskrivelse Vedlegg... 64

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Sammendrag... 3. Rådmannens kommentar... 8. Rapporten... 11 1 Innledning... 12. Faktabeskrivelse... 13. Vedlegg... 64"

Transkript

1

2 Sammendrag... 3 Rådmannens kommentar... 8 Rapporten Innledning Formål og problemstillinger Revisjonskriterier og metode Faktabeskrivelse Innledning Ressursfordelingsmodell Lærertetthet Kartleggingsverktøy Ansvarsdeling - resultatoppfølging Hvilke tiltak settes inn? Effekter av tiltakene? Levekårsforskjeller og skoleresultater Forskjeller ved to utvalgte skoler Hva skjer dersom effektene uteblir? Elever med spesialundervisning Vedlegg Oppfølging av kartlegginger Stavanger Kommune

3 Hovedbudskap: Skolene bruker en rekke kartleggingsverktøy. Disse gir god informasjon om elevenes ferdigheter (spesielt de svakeste), og brukes aktivt på skolene. Styrkingstiltakene ser ut til å ha begrenset effekt, andelen svake lesere er ikke redusert de siste årene. Det er store forskjeller mellom skolene. Stavanger har en lavere andel svake lesere enn fylkes- og landsgjennomsnittet. Bakgrunn: Hensikten med dette prosjektet har vært å vurdere hvordan kartlegginger av læringsutbytte blir brukt for å heve nivået hos de svakeste elevene. Sentrale spørsmål har vært: Hvordan brukes resultatene fra kartleggingene i den videre oppfølgingen, hvilke tiltak settes inn, hvilke effekter har tiltakene, og hva skjer hvis effektene uteblir. I prosjektet har vi i første rekke konsentrert oss om barnetrinnet, spesielt trinn, for å vurdere oppfølgingen av de som ligger under kritisk grense på kartleggingsprøvene. I de tilfeller vi har tatt med resultater fra mellomtrinn (5.-7.) og ungdomsskoletrinn, er det for å vurdere den samlede effekten av styrkingstiltakene. Effekter av styrkingstiltak. Tallene vi har gjennomgått kan tyde på at tidligere års styrkingstiltak og tilpasningsopplegg ikke har bidratt til å redusere andelen svake lesere. Tvert i mot ser det ut til å ha vært en liten økning i andel elever på de svakeste lesenivåene. De to årskullene vi følger på småskoletrinnet viser en negativ utvikling over tid på lesekartleggingene. Andelen svake lesere på åttende trinn har økt litt de fem siste årene (nasjonale prøver). Det er dessuten stadig flere elever som mottar spesialundervisning. Når det gjelder andelen svake lesere på femte trinn, er det en økning fra 2007/2008 til 2010/2011, men en nedgang (dvs. positiv utvikling) det siste året. Samlet sett indikerer dette at tidligere års tilpasnings- og styrkingstiltak ikke har bidratt til å redusere andelen svake lesere. Gjennomgangen vår viser samtidig at Stavanger kommer bedre ut enn fylkessnittet og landssnittet, på både lesekartlegginger og nasjonale prøver i lesing. Store forskjeller mellom skolene. Vi finner også svært store forskjeller i resultater mellom skolene og mellom trinnene, både mht. til andelen svake lesere, og mht. til utviklingen i andel svake lesere over tid. Oppfølging av kartlegginger i skole Stavanger kommune

4 Men det ser ikke ut til at det er noen sterk sammenheng mellom skolenes levekårsplassering (levekårsindeks) og andelen svake lesere. Det er stor spredning blant skolene. En rekke skoler som er plassert i områder med relativt store levekårsutfordringer har gjennomgående få svake lesere, mens en god del skoler i områder med mindre levekårsutfordringer har flere svake lesere. Det er vanskelig å si noe sikkert om hvorfor ikke sammenhengen er sterkere, og dette har sannsynligvis flere årsaker. Men det kan godt tenkes at levekårsressursen spiller inn her, og er med på å utjevne forskjellene mellom skolene. Kanskje er funnene en indikasjon på at Stavanger har lykkes i å utjevne levekårsforskjeller på skolefeltet? Men det kan også tenkes at levekårsforskjellene i byen er så små at de ikke gir særlige utslag mht. til skolenes resultater, og at det er andre variabler som har sterkere påvirkningskraft. Spesialundervisning. Dersom skolen har forsøkt ut tiltak, og forventede effekter har uteblitt, er det vanlig å henvise saken til PP-tjenesten for sakkyndig vurdering. Gjennomgangen viser at stadig flere blir meldt opp til PP-tjenesten, og en stadig høyere andel elever får spesialundervisning. Veksten i andel elever med spesialundervisning er også en nasjonal trend. Den sterkeste veksten i Stavanger kommer på mellomtrinnet (5-7). I gjennomgangen har vi fulgt et årskull fra de gikk i første klasse i 2006/2007, til de går i sjette i 2011/2012. Økningen i andel elever med spesialundervisning er formidabel. I første klasse har 2,8 prosent av elevene spesialundervisning, i sjette har 8,5 prosent av elevene spesialundervisning. Denne utviklingen fanger naturligvis opp i seg trenden om at det er blitt flere på mellomtrinnet som mottar spesialundervisning. Men veksten er likevel svært høy. Den sterke veksten i spesialundervisning har, etter alt å dømme, flere årsaker. Én av disse er at tilpasningsopplegg og eventuelle styrkingstiltak ikke har hatt den ønskede effekten. Styrkingstiltak. Gjennomgangen viser at skolene setter i verk en rekke tiltak for å følge opp de som scorer under kritisk grense. Intervjuene tyder på at det har vært en del positive effekter for enkeltelever, selv om tallene indikerer at det totalt sett er blitt litt flere svake lesere over tid. Det er utenfor vårt mandat å vurdere kvaliteten i det enkelte styrkingstiltak, men fra PP-tjenesten hevdes det at det er stor variasjon i hva skolene gjør med resultatene fra kartleggingsprøvene, og at tiltakene ikke alltid er godt nok gjennomtenkte. Hovedinnvendingen er at tiltakene noen ganger er for generelle, og ikke godt nok tilpasset elevens behov. Oppfølging av kartlegginger i skole Stavanger kommune

5 Suksesskriterier. I faktadelen har vi satt opp suksesskriterier for lesekursene, som er et av de vanligste styrkingstiltakene for elever som sliter med lesingen. Suksesskriteriene er basert på tilbakemeldinger i intervjuer med skoler, PPT og lesesenteret. Intervjuene våre tyder på at lærerne i all hovedsak står for undervisningen alene, og at det kan være utfordrende å sette inn gode nok styrkingstiltak da. Det ser samtidig ut til at klassetanken fremdeles er sterkt fremtredende, og at lærerne sjelden organiserer undervisningen av trinnet i andre grupper. Her ser det ut til at skolene har et forbedringspotensial. Gjennomgangen vår tyder på at det kan være betydelige forskjeller mellom skolene mht. hvor mye ressurser som settes inn i forbindelse med styrkingstiltakene, og tidspunktet for når et tilstrekkelig styrkingstiltak settes inn. En av skolene som kommer godt ut i undersøkelsen kjennetegnes ved å ha et klart uttalt mål om tidlig innsats, det settes inn betydelig med ressurser på småskoletrinnet, skolen har flere spesialpedagogårsverk, spesialpedagogene er tett på med faglig støtte og veiledning, og resultatene gjennomgående er gode. Kartlegginger. Skolene bruker en rekke kartleggingsverktøy på ulike trinn for å vurdere elevenes læringsutbytte. De nasjonale kartleggingsprøvene er blant de mest sentrale, og resultatene herfra brukes aktivt av lærerne, i samråd med skoleledelse. Kartleggingene gir god informasjon om elevenes (spesielt de svakestes) ferdigheter, og synes å være gode verktøy for videre oppfølging av elevene. I en del tilfeller foretar skolene egne retestinger, enten for trinnet som helhet, eller for å evaluere effektene av et styrkingstiltak. Skolene har ansvar for å følge opp kartleggingsprøvene. Begrunnelsen for dette er at kartleggingsprøvene har et rent pedagogisk formål, og skal i hovedsak være et verktøy for lærer. Skolene får tettere oppfølging fra skolesjefen når resultatene på nasjonale prøvene foreligger (5., 8. og 9. trinn). Begrunnelsen for dette er at nasjonale prøver primært skal gi styringsinformasjon til skoler og skoleeier. I forrige forvaltningsrevisjon av skole i Stavanger (2009), ga skolene uttrykk for at det hadde blitt for mange undersøkelser, tester og rapporteringer. I denne forvaltningsrevisjonen gir skolene uttrykk for at de kunne tenke seg flere kartlegginger, for eksempel en ekstra lesekartlegging mellom femte og åttende (nasjonale prøver). Funnet her avviker altså fra hovedfunnet i den forrige rapporten. Hvis tilbakemeldingene fra våre utvalgte skoler er representative for resten av skolene, kan dette tyde på at holdningene til kartleggingsprøver er endret: Lærerne er blitt mer positive til bruken av kartleggingene. Årsaken til dette er at verktøyene er mer brukervennlige, lærerne har god kompetanse i bruk av verktøyene, og sist, men ikke minst, de ser nytten av dem og bruker dem i Oppfølging av kartlegginger i skole Stavanger kommune

6 oppfølgingen. Men det kan også tenkes at skoler og lærere er (og har også tidligere vært) positive til bruk av kartleggingsprøver så lenge de gir en klar pedagogisk nytteverdi. Det er ikke sikkert de er mer positive til mengden av kartlegginger og undersøkelser i sin helhet. Hovedfunn kort oppsummert: Lærerne har bedre kartleggings- og analysekompetanse enn før, prøvene gir god styringsinformasjon, og resultatene drøftes (og brukes) på skolene. I tillegg har det vært et nasjonalt og lokalt fokus på tidlig innsats, og det har vært satset på kurs i lesing og skriving (for lærerne). Til tross for dette ser det ikke ut til at andelen elever med svake lesere har gått ned i Stavanger. Tvert i mot ser det ut til å ha vært en liten økning i andel elever på de svakeste lesenivåene. Hvorfor? Det er nok flere grunner til at det er slik, men én forklaring er at noen skoler ikke evner å sette inn tilstrekkelige styrkingstiltak på et tidlig nok tidspunkt. Gjennomgangen kan tyde på at det er en del forskjeller mellom skoler og trinn her. At enkelte skoler ikke evner å sette inn tilstrekkelige styrkingstiltak kan ha sin bakgrunn i flere forhold: Ledelsesutøvelse, kultur/holdning, kompetanse, ressurser og prioritering eller ressursdisponering. Vi ser også at lærertettheten i Stavanger har gått ned de siste årene, spesielt på ungdomsskole- og småskoletrinnet. Dette kan også ha innvirkning på skolenes muligheter til å drive tilpasset opplæring. Men selv om lærertettheten i Stavanger har gått ned, er Stavanger på nivå med gjennomsnittet for de andre storbykommunene i I 2011 var dessuten lærertettheten i Stavanger ørlite høyere på mellomtrinnet enn på småskoletrinnet. Dette til tross for at opplæringsloven sier at det skal være en særlig høy lærertetthet på småskoletrinnet. Vi anbefaler kommunen å Vurdere hva man kan gjøre for å redusere andelen svake lesere. En bør rette fokuset mot den tilpassede opplæringen og styrkingstiltakene som skolene setter inn i kjølvannet av kartleggingene. I den forbindelse tror vi det kan være nyttig med erfaringsutveksling på tvers av skolene, som involverer PPT og skolesjefen. Vurdere om skolesjefen bør ha en tettere oppfølging av de skolene som har mange elever under kritisk grense på de nasjonale kartleggingene Skolene i Stavanger har linjeledelse. Dette innebærer at de har et utstrakt selvstyre innen økonomi, personal og pedagogikk. Samtidig er det slik at kartleggingsprøvene først og fremst er et pedagogisk verktøy for læreren. I tillegg følges rektor/skoleledelse opp fra skolesjefen gjennom ledersamtaler, kvalitetsikringssytemer (Responsen og Dialogen) og rektormøter, og da kan resultater på kartleggingsprøver være et av temaene. Likevel mener vi skolesjefen bør vurdere en noe tettere oppfølging av skolene i etter- Oppfølging av kartlegginger i skole Stavanger kommune

7 kant av kartleggingsprøvene, gjerne på samme måte som man følger opp de nasjonale prøvene. Hensikten med dette er å sikre tidlig innsats. Vurdere hva man kan gjøre for å redusere veksten i andel elever med spesialundervisning Vurdere en sterkere prioritering av småskoletrinnet, slik at man skaper best mulig forutsetninger for tidlig innsats, i tråd med opplæringsloven. Vi ønsker samtidig å understreke at dette ikke nødvendigvis er helt lett. Det kan være spesielle utfordringer på enkelte trinn, eller med enkelte elever, som gjør at man må prioritere annerledes enn det som er intensjonen i lovteksten. Som nevnt har andelen elever med spesialundervisning økt kraftig på mellomtrinnet de siste årene. Dette kan både være en indikasjon på at utfordringene faktisk er størst på mellomtrinnet, men også på at innsatsen blir satt inn for sent. Oppfølging av kartlegginger i skole Stavanger kommune

8 Rogaland Revisjon IKS har foretatt en omfattende gjennomgang av hvordan kartlegginger følges opp av Stavanger kommune. Rapporten er grundig og gir rådmannen viktig informasjon og problemstillinger Stavangerskolen kan bruke i det videre forbedringsarbeidet. Rådmannen savner i noen grad perspektivet på at det er mye Stavanger faktisk får til. Rapporten peker på vesentlige forskjeller i hvordan skoler organiserer opplæringstilbudet. På mange skoler er klassetanken framtredende og styrende for hvordan undervisningen legges opp. Det må vurderes hvilke muligheter som ligger i opplæringslovens 8-2 om organisering av elever i grupper eller basisgrupper. Rådmannen vurderer større grad av intensiv opplæring i form av eksempelvis kursvirksomhet i kortere perioder og veksling mellom grupper. Det vil også kunne gi større grad av fleksibilitet og bedre utnyttelse av ressursene kan oppnås ved å parallellegge undervisningen på barnetrinnet. Gjennomgangen av sammenhengen mellom levekårsplassering og andel på nivå 1 på nasjonale prøver i lesing viser bare en svak sammenheng mellom levekårsplassering og skolenes resultater. Dette er et interessant moment av to grunner: Har Stavanger kommune klart å utjevne levekårsforskjeller gjennom dagens ressurstildelingsmodell? Hvilken betydning skal dette funnet få for revidering av ressursmodellen som skal igangsettes? Det er videre et interessant funn at lærerne er mer positive til kartlegginger siden forrige forvaltningsrevisjon (2009), og at de kan tenke seg en ekstra lesekartlegging mellom femte og åttende trinn. Revisjonen stiller spørsmål ved om tilbakemeldingene fra lærerne på de utvalgte skolene er representativt for lærere på alle skolene. Rådmannen vil bekrefte revisjonens inntrykk angående kartlegginger. I dialogsamtaler har lærerne gitt uttrykk for at kartlegginger bidrar til profesjonalisering av yrket. I denne sammenhengen har flere skoler ønsket en utvidet versjon av Vokal.no, som gir lærere anledning til å følge enkeltelevers resultater over tid. I sammendraget konkluderes det med at tidligere års tilpasnings- og styrkingstiltak ikke har bidratt til å redusere andelen svake lesere, men at det er en negativ utvikling i andel elever på de svakeste lesenivåene jo høyere opp på trinnene en kommer. Rapporten viser til at flere elever faller inn under kritisk grense med økt alder, og resultatene framstilles som veldig dårlige. Rådmannen vil bemerke at andelen elever på 2. og 3. trinn i lesing ligger under den nasjonale bekymringsgrensen på 20 % målt i resultater på nasjonale prøver. Rapporten omtaler også at det er stadig flere elever som mottar spesialundervisning. Revisjonsrapporten setter også dette i sammenheng med at tidligere års tilpasnings- og Oppfølging av kartlegginger i skole Stavanger kommune

9 styrkingstiltak ikke har hatt god nok effekt. Rådmannen mener at sammenhengen mellom årsak og virkning som trekkes er for bastant og for lite nyansert. I denne forbindelse vil rådmannen trekke fram IRIS 1 rapporten som påpeker 50 ulike «drivere» som årsaksfaktorer til økningen i spesialundervisningen. Dette tilsier at sammenhengene mellom årsak og virkning er langt mer sammensatt. Innføring av Kunnskapsløftet og økt vekt på internasjonale/nasjonale tester og kartlegginger er 2 av de 5 viktigste driverne som trekkes fram i IRIS rapporten. Dette er drivere som, til forskjell fra mange andre drivere i materialet, har virket på kort sikt. Rådmannen mener at det er grunn til å vektlegge disse driverne når en skal studere årsak og virkning, særlig når en ser en helt markant oppgang i andelen som får rett til spesialundervisning året etter at Kunnskapsløftet er innført. Rådmannen mener forvaltningsrapporten er utydelig på ansvarsområdene til de ulike nivåene. Skoleeier (nivå 1) skal støtte og utfordre skolene (nivå 2), men ikke gjøre jobben deres. Dette gjelder eksempelvis hvem som skal følge opp resultatene fra kartleggingsprøvene og hvordan skolens samlede ressurser skal fordeles. I forbindelse med at skolebudsjettet fordeles tildeles skolene mer ressurser for elever på 1. trinn, noe som er i tråd med opplæringslovens 1-3 Tilpassa opplæring og tidleg innsats. Stavanger kommunes driftsstyremodell innebærer at det er driftsstyret som gjør beslutningene om bruk av ressurser. Anbefalinger i forvaltningsrapporten: 1. Vurdere hva man kan gjøre for å redusere andelen svake lesere. 2. Vurdere om skolesjefen bør ha en tettere oppfølging av de skolene som har mange elever under kritisk grense på de nasjonale kartleggingene 3. Vurdere hva man kan gjøre for å redusere veksten i andel elever med spesialundervisning 4. Vurdere en sterkere prioritering av småskoletrinnet, slik at man skaper best mulig forutsetninger for tidlig innsats, i tråd med opplæringsloven. Redusere andelen svake lesere og elever på kritisk grense nasjonale prøver (punkt 1 og 2) Stavanger kommune bruker kartleggingsportalen Vokal og kan følge enkeltelever, klasser og skoler over tid. Vokal gir skolene god oversikt over elevenes læringsutbytte og endringer over tid. Det er lagt til rette for tett oppfølging av skolene med kurs i bruk av Vokal, hvordan man kan tolke og følge opp resultatene på nasjonale prøver og lese- og regnekartlegginger. En utvidet versjon av Vokal tas i bruk denne høsten. Skolene inviteres til workshops for hvordan de skal følge opp resultatene på nasjonale prøver. PPT vil også delta her. Oppfølging av nasjonale prøver skal fortsatt være jevnlig tema på rektormøter. Inneværende skoleår igangsettes ordningen med ressurslærere i lesing på hver skole. PPT har god spisskompetanse på tidlig innsats og rådmannen ser at det er viktig å involvere PPT ennå sterkere i arbeidet på den enkelte skole. 1 Rapport IRIS 2012/117: Spesialundervisning drivere og dilemma. Oppfølging av kartlegginger i skole Stavanger kommune

10 Redusere veksten i andel elever med spesialundervisning (punkt 3) Antallet elever som har rett til spesialundervisning, har i Stavanger økt betydelig de siste årene. Dette er en nasjonal trend. Forklaringer på økningen er flere, noen av de som framtrer som viktige «drivere» er: økt fokus på individuelle rettigheter, tidlig innsats, læreplan for Kunnskapsløftet og økt bruk av internasjonale/nasjonale tester og kartlegginger. Fokus må rettes mot tidlig innsats og inkludering slik at færre elever får behov for spesialundervisning. Velkvalifiserte lærere bør utføre spesialundervisningen. Den tilpassa opplæringen må ha ulike typer differensieringstiltak slik at alle elever har tilfredstillende læringsutbytte. Når de fleste ressursene brukes inn i den tilpassede opplæringen vil dette komme alle elever til gode. Sterkere prioritering av barneskoletrinnet, tidlig innsats (punkt 4) Rådmannen har tillit til at driftsstyret ved skolene disponerer midlene på best mulig måte for elevenes beste. Skoleeier vil tydeliggjøre skolenes ansvar for tidlig innsats i opplæringsloven og vil appellere skolene til å ha en bevisst holdning til hvordan de bruker sine ressurser slik at innsatsen settes inn tidlig. Rapporten er godt belyst med forskjeller mellom to skolers ulike evne til å sette inn styrkingstiltak på et tidlig tidspunkt. Den ene skolen har en gjennomgående «vente og se» holdning til eleven som strever, mens den andre skolen er «på» helt fra første bekymring meldes. Sitat fra foreldre på skole A illustrerer at denne skolen også har vært tydelig og konkret overfor foreldrene hva de kan bidra med i læringsarbeidet. Rådmannen mener det er et stort potensiale i å bedre samarbeid mellom hjem og skole slik at effekten av læringsarbeidet blir større. Med hilsen Per Haarr direktør Eli Gundersen skolesjef Unni Lill Borg saksbehandler Oppfølging av kartlegginger i skole Stavanger kommune

11 Oppfølging av kartlegginger i skole Stavanger kommune

12 Hensikten med prosjektet er å vurdere hvordan kartlegginger av læringsutbytte blir brukt for å heve nivået hos de svakeste elevene. Problemstillinger: Hva er de mest sentrale kartleggingsverktøyene som brukes for å vurdere elevenes læringsutbytte? Hvilke resultatanalyser gjøres på skolene? Hvem har ansvaret for å følge opp resultatene? Hvordan brukes resultatene i den videre oppfølgingen av elevene? Hvilke læringstiltak settes inn? Og når blir tiltakene satt inn? I hvilken grad samarbeider skolene og trinnene med andre i oppfølgingen av elevene? Hvilke effekter har tiltakene? Evalueres de? Og i hvilken grad endres tiltakene dersom effektene uteblir? Revisjonskriteriene er elementer som inneholder krav eller forventninger, og vil bli brukt til å vurdere funnene i de undersøkelser som gjennomføres. Revisjonskriterier, avgrensning og metode finnes i rapportens vedleggsdel. Oppfølging av kartlegginger i skole Stavanger kommune

13 I prosjektet har vi konsentrert oss om småskoletrinnet (1.-4. trinn), for å vurdere oppfølgingen av de som ligger under kritisk grense på kartleggingsprøvene. Vi starter derfor denne faktadelen ved å se nærmere på skolenes forutsetninger for å drive undervisning, dvs. ressurssituasjonen i skolen. Først går vi nærmere inn på Stavanger kommunes ressursfordelingsmodell (1.2), og viser hvordan denne skiller seg fra Sandnes modell på noen sentrale punkter. Deretter ser vi nærmere på lærertettheten i Stavangerskolen (1.3), og hvordan lærertettheten på småskoletrinnet er sammenlignet med de øvrige trinnene. I del 1.4 og 1.5 går vi nærmere inn på hvilke kartleggingsverktøy som brukes, og hvem som har ansvaret for analyse og oppfølging. Deretter, i del 1.6, gir vi en beskrivelse av hvilke styrkingstiltak det er vanlig å sette inn. I del 1.7 forsøker vi å svare på den vanskeligste, men kanskje mest politisk interessante, problemstillingen: Hvilke effekter har tiltakene? Dette gjør vi dels ved å følge andel under kritisk grense for samme årskull over tid, på kartleggingsprøver i lesing. Og dels gjør vi det ved å vurdere utvikling i andel elever på laveste nivå (er) i lesing på nasjonale prøver på femte og åttende trinn. I del 1.8 ser vi nærmere på om det er en sammenheng mellom levekårsforskjeller og skoleresultater, dvs. om skoler fra områder med gode levekår har færre svake lesere enn skoler fra områder med mindre gode levekår. I del 1.9 dykker vi ned på to utvalgte skoler for å beskrive forskjeller mellom skolene mht. når innsatsen blir satt inn, og en rekke andre forskjeller. I 1.10 går vi nærmere inn på hva som skjer når effektene av styrkingstiltakene uteblir. I en del tilfeller er det da vanlig å henvise elevene til PPtjenesten for å få en sakkyndig vurdering. En god del av disse utredningene munner ut i en tilrådning om spesialundervisning. I del 1.11 ser vi på utviklingen i andel elever med spesialundervisning de siste årene. Her sammenligner vi Stavanger med andre kommuner, og følger utvikling for enkelte årskull over tid. I tabellen under viser vi ressursfordelingen i Stavangerskolen. Tabellen viser ressurs til ordinær undervisning i ordinær skole. Oppfølging av kartlegginger i skole Stavanger kommune

14 Tabell 1 Ressursfordeling skoler Ordinær undervisning i ordinære skoler - illustrert med budsjettet for 2012 Ressurstype Ant. timer vår Antall timer høst Vektet gj.snitt Prosentvis fordeling I 1000 kroner Basisressurs ,12 % Ordinær elevressurs ,13 % Nynorsk elevressurs ,05 % 330 Levekårsressurs ,80 % Kategoriserte elever ord.skole ,70 % Personalsaker ,16 % Småskoletillegg og div. tillegg ,05 % SUM ,00 % I tabellen under har vi inkludert alle tilleggene til ressursene som går til den ordinære undervisningen. Disse utgjorde i 2012 nesten 480 millioner kroner. For å gjøre tabellen under noenlunde pedagogisk og oversiktelig, har vi utelatt ressurstyper på under én prosent av totalen. Tabell 2 - Ressursfordeling skoler illustrert med hele budsjettet for Type ressurs Kroner Prosent Ordinær elevressurs ,1 % Skolebygg ,3 % Spesialavdelinger ,2 % Kategoriserte elever ord.skole ,9 % Sentrale midler m.m ,6 % Minoritetsspråklige, inkl. samisk ,3 % Levekårsressurs ,9 % Lenden ,4 % Driftsbudsjett ,2 % Basisressurs ,9 % SFO ,4 % Seniorer ,3 % Ordinær elevressurs er basert på antall elever, og utgjør den største budsjettandelen. Sentrale midler forklares i fotnoten. 3 Vi har uthevet kategoriserte elever ved ordinær skole og levekårsressursen, for dette er ressurser som er ment å fange opp behovsforskjeller mellom skolene. I tillegg er det her Stavanger skiller seg mest fra Sandnes kommune. 2 Det vil si ordinær undervisning i ordinære skoler samt en rekke tillegg. 3 Sentrale midler er midler som skolene får som følge av uforutsette økninger i elevtall i løpet av året, endringer i antallet kategoriserte elever og deres behov, sykeundervisning osv. Vi får opplyst at hoveddelen av disse midlene går til endringer mht. kategoriserte elever. Oppfølging av kartlegginger i skole Stavanger kommune

15 I Stavanger blir levekårsressursen utbetalt på bakgrunn av sosio-økonomiske kriterier. Kort fortalt får skoler som tilhører soner med store levekårsutfordringer, mer penger enn skoler som tilhører soner med små levekårsutfordringer. Tanken er at det er mer krevende å drive tilpasset opplæring i områder med store levekårsutfordringer.. Levekårsressursen er koblet opp mot levekårsindeksen, der man har knyttet skolene til levekårssoner i indeksen 4. Kristiansand har også en egen levekårsressurs på 35 millioner kroner, slik som Stavanger. 5 Denne modellen ligner på Stavangers modell, dvs. at ressursen blir utbetalt på bakgrunn av sosio-økonomiske kriterier. I Sandnes finnes det ingen levekårsundersøkelse, og heller ingen levekårsressurs. Kategoriserte elever ved ordinær skole er ressurser tildelt på bakgrunn av andelen elever med omfattende funksjonshemminger, store generelle lærevansker, med psykososiale vansker og med medisinske behov. Denne type elever utgjør gjerne hoveddelen av de som har spesialundervisning 6. Skolenes andel elever innenfor disse gruppene er en av faktorene som ligger til grunn for ressurstildelingen i Stavanger. I Sandnes er ikke ressurstildelingen følsom overfor denne typen forskjeller mellom skolene. Fra 2012 er det slik at skolene får tildelt den samme økonomiske rammen, uavhengig av andelen elever med omfattende behov. I Sandnes hadde man samme modell som Stavanger frem til Da begynte man å gå bort fra denne modellen, og fra høsten 2012 får skolene en fast sum pr. elev 7. Det har vært en gradvis endring fra den gamle modellen til den nye flate finansieringsmodellen, fra 2010 til Begrunnelsen for endringen er todelt: Man ønsker primært å løse elevenes utfordringer innenfor den tilpassede opplæringen, og ønsker derfor ikke å skape..incentiver for å melde opp elever. I tabellen under viser vi hvilke utslag disse to ressurstypene får for den enkelte skole i Stavanger. 4 De med høyest verdi på indeksen, har flest levekårsproblemer. Det er til sammen 69 levekårssoner, og 41 skoler (26 barneskoler). Det betyr at barna ved noen skoler tilhører flere enn én levekårssone. Da beregnes snittet av levekårssonene for beregningen av tilleggsressursen, og de som har høyest verdi på indeksen får også størst levekårspott. 5 Kilde: Debatt i Fedrelansvennen mai/juni Dette gjelder kategoriserte elever innenfor den ordinære skolen, ikke utgifter til forsterkede avdelinger og atoavdelinger per barneskoleelev og 9516,- pr ungdomsskoleelev. 8 I 2010 fikk skolene 2/3 av mellomlegget mellom det man ville fått med den gamle modellen og det man får med den nye. I 2011 var det 1/3 og fra høsten 2012 får den nye modellen full effekt. Oppfølging av kartlegginger i skole Stavanger kommune

16 Tabell 3 Utslag levekårsressurs og kategoriserte elever ved ordinær skole, kronebeløp pr. elev (Kilde: Budsjett 2012) 9 Skole Levekårressurser pr elev Spesbehovsressurser pr. elev Sum Kvaleberg Storhaug Lunde Kampen Vassøy Nylund Kvernevik Godeset Tjensvoll Auglend Buøy Madlavoll Gautesete Hafrsfjord Skeie Våland Snitt barneskoler Roaldsøy Teinå Sunde Eiganes Tasta Hundvåg Jåtten Gausel Lassa Vaulen Madlamark Byfjord Vardenes Tastarustå Differanse mest og minst Tabellen viser at det er betydelig differanse mellom skolene som får mest, og skolene som får minst. I den nederste raden ser vi på differansen mellom den skolen som får mest og den som får mest ressurser i de ulike kategoriene. Gjennomsnittlig elevtall pr. skole i Stavanger er 326. For en skole med dette elevtallet ville differansen mellom mest og minst ressurser vært på nesten 2,6 millioner kroner. 9 Åmøy skoler er ikke med i oppstillingen. Skolen har bare 30 elever og får ikke tildelt ekstraressurser i form av levekårsressurs og spesialbehovsressurs. Oppfølging av kartlegginger i skole Stavanger kommune

17 Dette beløpet er ikke fasttømret i løpet av året, men vil kunne endre seg på bakgrunn av endringer i elevmassen. I praksis er beløpene pr. elev en del høyere ettersom det holdes tilbake sentrale midler som deles ut på grunn av økning i elevtall, endring i antall kategoriserte elever 10. I motsetning til dette får elevene i Sandnes et flatt beløp pr. elev, 7320,- kroner på barnetrinnet, uavhengig av hvilken levekårssone skolen er i, og hvor stor andelen spesialundervisning er. Det flate beløpet i Sandes og gjennomsnittsbeløpet (6341,-) i Stavanger er ikke helt sammenlignbart, ettersom man i Stavanger holder tilbake sentrale midler. En beregning vi har gjort viser at de sentrale midlene utgjør om lag 2500 kroner pr barneskole, men sentrale midler er mer enn utjevning mht. kategoriserte elever 11. Stavanger kommune har valgt en ressursfordelingsmodell som fanger opp behovsforskjeller mellom skolene. Skoler fra områder med store levekårsutfordringer får mer ressurser enn skoler fra områder med små levekårsutfordringer. I tillegg får skolene i Stavanger tildelt ressurser på bakgrunn av antall elever med store behov. I Sandnes finnes det ingen levekårsundersøkelse, og heller ingen levekårsressurs i ressurstildelingen. Sandnes tildeler heller ingen ressurser på bakgrunn av skolenes antall elever med store behov. Man tenker seg at forskjeller mellom skolene jevner seg ut over tid, og at man ikke skal skape incentiver for å melde opp elever. Som vi skal se under har det vært en nedgang i antall elever med spesialundervisning i Sandnes kommune fra 2009 til Nedgangen har kommet parallelt med en gradvis nedtrapping av den gamle ressurstildelingsmodellen. Dette kan tyde på at det er en sammenheng mellom endringer i andel spesialundervisningselever og endringer i ressursfordelingsmodell. Fra 2012 får modellen full effekt, noe som vil kunne føre til en ytterligere nedgang i andel elever med spesialundervisning i Sandnes. I Stavanger har det vært en betydelig økning i andelen elever med spesialundervisning de siste årene. Men når det gjelder ressursbruken er bildet motsatt: I Sandnes økes bruken av spesialundervisningstimer fra 2009 til 2011, mens bruken reduseres i Stavanger. Dette betyr at spesialundervisningen i Sandnes når færre elever, men hver enkelt elev mottar flere timer 12. Stavanger når flere elever, men ressursene smøres tynnere utover, dvs. de som får spesialundervisning får færre timer enn det de gjør i Sandnes. 10 Et grovt estimat viser at skolene på barnetrinnet i snitt får 2562 pr. elev gjennom de sentrale midlene. Da har vi lagt den opprinnelige ressursfordelingen mellom barne- og ungdomstrinn mht. kategoriserte elever. Men sentrale midler inneholder også andre variabler enn kategoriserte elever, slik at beregningen er meget grov. 11 Vi har tatt utgangspunkt i den opprinnelige fordelingen mellom barne- og ungdomstrinn for levekårs- og spesialbehovsressurser, og gjort en tilsvarende prosentvis fordeling mht. de sentrale midlene. 12 I gjennomsnitt. Oppfølging av kartlegginger i skole Stavanger kommune

18 Føring: Ifølge opplæringsloven skal det være en særlig høy lærertetthet fra 1-4 trinn, og denne skal særlig være rettet mot elever som er svake i lesing og regning. Behovet for tidlig innsats blir også understreket i Stavanger kommunes kvalitetsplan, God, bedre best. Man skal sikre hjelp på et så tidlig tidspunkt som mulig. I tabellen under ser vi på hvor mange elever det i gjennomsnitt er pr. lærer i Stavangerskolen. Figuren er et mål på lærertetthet, dvs. dess lavere antall elever, dess høyere er lærertettheten. Tabellen viser at lærertettheten er blitt noe redusert de siste årene. Spesielt gjelder dette småskole- og ungdomstrinnet. I 2011 er lærertettheten høyere på mellomtrinnet enn småskoletrinnet. Vi ser også at gjennomsnittlig gruppestørrelse på småskoletrinnet i 2011 er identisk med gruppestørrelsen på ungdomsskoletrinnet i Tabell 4 Gjennomsnittlig gruppestørrelse pr. småskole, mellom, og ungdomsskoletrinn (Stavanger, KOSTRA) 13 Trinn årstrinn 13,1 13,1 14,1 14, årstrinn 14,1 14,1 14,6 14, årstrinn 14,3 14,5 17,2 17,3 Gjennomsnitt 1-10 trinn 14 13,8 15,2 15,3 I figuren under sammenligner vi gjennomsnittlig gruppestørrelse på småskoletrinnet i Stavanger, sammen med de andre ASSS-kommunene. Figur 1 Gjennomsnittlig gruppestørrelse utvikling fra 1-4 trinn (KOSTRA) 16 15,5 Fredrikstad 15 14, , ,1 13,1 14,1 14,5 Bærum Oslo Drammen Kristiansand Sandnes Stavanger 12,5 Bergen 12 Trondheim 11, Tromsø 13 Teller=Elevtimer. Nevner = Lærertimer, dvs. det samlede antall timer lærerne underviser. Oppfølging av kartlegginger i skole Stavanger kommune

19 Vi ser at Stavanger har en langt høyere lærertetthet enn de andre kommunene i 2008 og 2009, men bildet endrer seg de to siste årene, og i 2011 ligger kommunen nært opp til snittet for de andre ASSS-kommunene (14,7), og på nivå med Sandnes (14,5) 14. I følge opplæringsloven skal det være en særlig høy lærertetthet fra 1-4 trinn, men i 2011 er lærertettheten omtrent lik på mellomtrinnet og på småskoletrinnet. Gruppestørrelsen har økt de siste årene på småskoletrinnet, i 2009 var det 13,1 elever pr. lærer, i 2011 var det 14,5. Den kraftigste økningen har kommet på ungdomsskoletrinnet., mens gruppestørrelsen på mellomtrinnet har været nokså lik de siste årene. Fra skolesjefen pekes det på at en del skoler har kuttet i ekstraressursene som tidligere har vært satt inn på småskoletrinnet, som følge av mindre undervisningsressurser. Vi anbefaler kommunen å vurdere en sterkere prioritering av småskoletrinnet, slik at man skaper best mulig forutsetninger for tidlig innsats, i tråd med opplæringsloven. Vi ønsker samtidig å understreke at dette ikke nødvendigvis er helt lett, og ikke alltid ønskelig. Sett for eksempel at det er størst elevutfordringer på mellomtrinnet ved enkelte skoler. Hva skal du da gjøre som skoleleder? Sette inn ressursene der utfordringer og behov er størst, eller følge intensjonen i lovteksten? Som vi skal se i et senere kapittel har andelen elever med spesialundervisning økt kraftig på mellomtrinnet de siste årene. Dette kan både være en indikasjon på at utfordringene faktisk er størst på mellomtrinnet, men også på at innsatsen blir satt inn for sent. Et annet moment er at flere med spesialundervisning på mellomtrinnet, øker ressurstilfanget og lærertettheten på dette trinnet. Dette kan være en av årsakene til at lærertettheten på mellomtrinnet har vært nokså stabil, mens lærertettheten på de andre trinnene er redusert (se del om spesialundervisning, for mer om dette). Når det gjelder den andre delen av lovparagrafen, at lærerressursene skal særlig være rettet inn mot de svakeste elevene, tyder gjennomgangen vår på at det er den. Intervjuene tyder på at det er de svakeste elevene som får mest spesialundervisning, det er de som blir tilbudt lesekurs, og det er de som får mest fokus i den ordinære undervisningen (på stasjoner, under lesesiesta osv), og det er her det er tettest samarbeid mellom skole og hjem). 14 Utviklingen i den totale lærertettheten (1.-10 trinn) er noenlunde lik den i figuren over, men Stavanger har litt lavere lærertetthet enn snittet for ASSS-kommunene i 2011 (Gjennomsnittlig gruppestørrelse er 15,3 i Stavanger mot 15,1 i snitt for hele gruppen). Oppfølging av kartlegginger i skole Stavanger kommune

20 Gjennomgangen viser at skolene bruker en rekke kartleggingsverktøy for å vurdere elevenes læringsutbytte. Det finnes nasjonale kartleggingsprøver i lesing på 1., 2. og 3. trinn. Disse prøvene er felles for alle landets skoler. Lesekartlegging på 3. trinn ble obligatorisk i 2011, mens lesekartleggingen på 7. trinn har utgått, og ble sist gang foretatt høsten Elever på 1. og 2. trinn kartlegges mot kompetansemålene etter 2. trinn i Kunnskapsløftet, mens det på 3. trinn kartlegges mot kompetansemålene etter 4. trinn I Stavanger er også Carlstens lesekartlegging på 4 trinn obligatorisk for alle skoler. Sandnes kommune har ingen tilsvarende obligatorisk kartlegging. I tallforståelse og regneferdighet er det obligatorisk kartleggingsprøve på 2. trinn og frivillige prøver for 1. og 3. trinn. Skolene kan gjennomføre en frivillig kartleggingsprøve i engelsk for 3. trinn, men det er ingen obligatoriske kartlegginger her før i femte klasse, og da gjennom nasjonal prøve i engelsk. I tillegg er det nasjonale prøver i lesing og regning på 5, 8 og 9 trinn, og nasjonale prøver i engelsk på 5. og 8. trinn. For mer om forskjell mellom kartleggingsprøver og nasjonale prøver, se vedlegg. Intervjuene i både Stavanger og Sandnes tyder på at skolene opplever kartleggingene som nyttige verktøy, og at disse brukes aktivt i oppfølgingen av elevene. Tilbakemelding fra ledelsen ved den ene skolen: Tidligere ble det sett på som ekstraarbeid, som spesialpedagog eller andre skulle foreta. Men dette har snudd. Vi ser at lærerne ser nytten. Også når det gjelder nasjonale prøver. Kartleggingene og prøvene gir et reelt bilde av hvordan de opplever elevene. Det er sjelden store overraskelser. En annen grunn til at skolene er fornøyde med direktoratets kartlegginger er at de favner bredt, og at det er en klar kobling til Kunnskapsløftet. Som regel er de en bekreftelse av det lærerne vet fra før, selv om resultatene kan inneholde enkelte overraskelser. Det ser ut til at lærernes kunnskaper om elevenes og klassens ferdigheter (spesielt de svake) systematiseres gjennom kartleggingsprøvene 15. Intervjuene tyder på at prøvene gir en god og nyansert informasjon om klassen, og om den enkelte elev, og er et godt grunnlag for videre oppfølging av de svake elevene. Dette illustreres i figuren under, som viser resultater på kartleggingsprøven i lesing på 2. trinn. 15 Jf. intervjuer. Oppfølging av kartlegginger i skole Stavanger kommune

SFO-undersøkelse 2009

SFO-undersøkelse 2009 SFO-undersøkelse 9 1 Stavanger samlet Målkrav 76,7,5 76,2 75,2 75,3 77,2 83,2 67 Aktivitetstilbud Tilrettelegging SFO-undersøkelsen 9 Undersøkelsen som ble gjennomført i november 9, retter seg mot foresatte

Detaljer

SAMLET SAKSFRAMSTILLING

SAMLET SAKSFRAMSTILLING SAMLET SAKSFRAMSTILLING Arkivsak: 12/607 Tilstandsrapport for Marker skole 2011-2012 ksbehandler: Ragnar Olsen Arkiv: A00 &14 Saksnr.: Utvalg Møtedato PS 54/12 Oppvekst og omsorgsutvalget 13.11.2012 PS

Detaljer

STAVANGERSKOLEN. Helhet og sammenheng i opplæringen

STAVANGERSKOLEN. Helhet og sammenheng i opplæringen STAVANGERSKOLEN Helhet og sammenheng i opplæringen Nye driftsstyremedlemmer 04.02.2015 Læringsmål for innlegget: Gi nye driftstyremedlemmer kunnskap om Stavangerskolen inklusive skolefritidsordningen Motivere

Detaljer

Nasjonale prøver et skoleeierperspektiv. Øystein Neegaard, 14.05.2012

Nasjonale prøver et skoleeierperspektiv. Øystein Neegaard, 14.05.2012 Nasjonale prøver et skoleeierperspektiv Øystein Neegaard, 14.05.2012 1 Hva er nasjonale prøver? Om nasjonale prøver på Udir Resultata skal brukast av skolar og skoleeigarar som grunnlag for ei kvalitetsutvikling

Detaljer

MØTEINNKALLING UTVALG FOR OPPVEKST, KULTUR, IDRETT OG FRITID

MØTEINNKALLING UTVALG FOR OPPVEKST, KULTUR, IDRETT OG FRITID Klæbu kommune MØTEINNKALLING UTVALG FOR OPPVEKST, KULTUR, IDRETT OG FRITID Møtested: Klæbu rådhus - formannskapssalen Møtedato: 07.03.2012 Tid: 16:30 Eventuelt forfall eller endret kontaktinformasjon (adresse,

Detaljer

SAMLET SAKSFRAMSTILLING

SAMLET SAKSFRAMSTILLING Side 1 av 6 SAMLET SAKSFRAMSTILLING Arkivsak: 13/513 Tilstandsrapporten for grunnskolen i Marker kommune. Saksbehandler: Ragnar Olsen Arkiv: Saksnr.: Utvalg Møtedato PS 20/14 Oppvekst og omsorgsutvalget

Detaljer

Lokal tilstandsrapport for Kråkstad- og Mørk skoler 2011 / 2012

Lokal tilstandsrapport for Kråkstad- og Mørk skoler 2011 / 2012 Lokal tilstandsrapport for Kråkstad- og Mørk skoler 2011 / 2012 1. Elever og undervisningspersonale Antall elever på Kråkstad: År 2007-08 Antall elever 321 323 301 304 300 Antall lærere på Kråkstad: År

Detaljer

RENNESØY KOMMUNE SINE RUTINER FOR Å SIKRE KONTROLL MED ELEVENES UTBYTTE AV OPPLÆRINGEN - NASJONALT TILSYN 2014-17 I RENNESØY KOMMUNE

RENNESØY KOMMUNE SINE RUTINER FOR Å SIKRE KONTROLL MED ELEVENES UTBYTTE AV OPPLÆRINGEN - NASJONALT TILSYN 2014-17 I RENNESØY KOMMUNE RENNESØY KOMMUNE SINE RUTINER FOR Å SIKRE KONTROLL MED ELEVENES UTBYTTE AV OPPLÆRINGEN - NASJONALT TILSYN 2014-17 I RENNESØY KOMMUNE 1. Slik sikrer rektor at undervisningspersonalet knytter opplæringens

Detaljer

Rutiner for skolens arbeid med Tilpassa opplæring (TPO)

Rutiner for skolens arbeid med Tilpassa opplæring (TPO) Rutiner for skolens arbeid med Tilpassa opplæring (TPO) Mål TPO-team skal bidra til å sikre skolens tilpassa opplæring jfr. 1-3 opplæringsloven Grunnlag for instruks Arbeidsoppgaver og rutiner i forhold

Detaljer

Analyse av nasjonale prøver i lesing, regning og engelsk på ungdomstrinnet 2014

Analyse av nasjonale prøver i lesing, regning og engelsk på ungdomstrinnet 2014 Analyse av nasjonale prøver i lesing, regning og engelsk på ungdomstrinnet 14 Sammendrag I 14 blir resultatene publisert på en ny skala der det nasjonale snittet er skalapoeng. Guttene presterer noe bedre

Detaljer

Hvordan er tilretteleggingen og oppfølgingen av opplæringstilbudet i grunnskolen?

Hvordan er tilretteleggingen og oppfølgingen av opplæringstilbudet i grunnskolen? Hvordan er tilretteleggingen og oppfølgingen av opplæringstilbudet i grunnskolen? Presentasjon av Riksrevisjonens undersøkelse av opplæringen i grunnskolen v/ekspedisjonssjef Therese Johnsen Kristiansand

Detaljer

Namdalseid kommunes. kvalitetssystem. etter opplæringslovens 13-10

Namdalseid kommunes. kvalitetssystem. etter opplæringslovens 13-10 Namdalseid kommunes kvalitetssystem etter opplæringslovens 13-10 August 2009 2 Bakgrunn Opplæringslovens 13-10 annet ledd sier følgende: Kommunen/fylkeskommunen og skoleeier for privat skole skal etter

Detaljer

Ressurssituasjonen for Madlamark, Gosen og Madlavoll skoler

Ressurssituasjonen for Madlamark, Gosen og Madlavoll skoler Notat Til: Fra: Kopi til: Kommunalstyret for oppvekst Rådmannen Dato: 28. juni 2011 Ressurssituasjonen for Madlamark, Gosen og Madlavoll skoler Bakgrunn Det vises til rådmannens svar på representanten

Detaljer

Samlet saksfremstilling Arkivsak 2527/15 VURDERING AV GRUNNSKOLEN I MELHUS 2014

Samlet saksfremstilling Arkivsak 2527/15 VURDERING AV GRUNNSKOLEN I MELHUS 2014 Samlet saksfremstilling Arkivsak 2527/15 VURDERING AV GRUNNSKOLEN I MELHUS 2014 Saksansvarlig Egil Johannes Hauge Utvalg Møtedato Politisk saksnummer Komite for liv og lære 27.05.2015 PS 24/15 Innstilling

Detaljer

SAMLET SAKSFRAMSTILLING

SAMLET SAKSFRAMSTILLING Side 1 av 7 SAMLET SAKSFRAMSTILLING Arkivsak: 15/481 Tilstandsrapport 2014/2015 Saksbehandler: Ragnar Olsen Arkiv: A20 Saksnr.: Utvalg Møtedato PS 29/15 Oppvekst og omsorgsutvalget 06.10.2015 PS 71/15

Detaljer

Samarbeidsutvalget, Grødem skole

Samarbeidsutvalget, Grødem skole Type møte MØTEINNKALLING Samarbeidsutvalget, Grødem skole Dato/ klokke Onsdag 01.04.09 kl. 18. 19.30 Personer Forfall Referent Leder SU : Kristine Enger poltisk repr. FAU: Linda Abrahamsen, Kathrine Edland

Detaljer

Tilsynsrapport. Malvik kommune og Sveberg skole

Tilsynsrapport. Malvik kommune og Sveberg skole 2, FYLKESMANNEN I SØR-TRØNDELAG Tilsynsrapport 1 Malvik kommune og Sveberg skole Tema: Tidlig innsats på 1. 4. trinn 3 Forord Tema for dette tilsynet, tidlig innsats, reguleres i opplæringsloven 1-3 andre

Detaljer

Tiltaksplan for Oppdalungdomsskole 2009

Tiltaksplan for Oppdalungdomsskole 2009 6.1 Oppvekstmiljø Barns totale oppvekstmiljø skal ses i en helhet slik at det er sammenheng mellom heim, barnehage/skole og fritid. Det skal utvikles gode lokale lærings-, kultur- og oppvekstmiljø knyttet

Detaljer

SAKSFREMLEGG. Saksnummer: 15/91-1. Saksbehandler: Tove Kristensen Knudsen Sakstittel: RESULTATER NASJONALE PRØVER 2014

SAKSFREMLEGG. Saksnummer: 15/91-1. Saksbehandler: Tove Kristensen Knudsen Sakstittel: RESULTATER NASJONALE PRØVER 2014 SAKSFREMLEGG Saksnummer: 15/91-1 Arkiv: B65 Saksbehandler: Tove Kristensen Knudsen Sakstittel: RESULTATER NASJONALE PRØVER 2014 Planlagt behandling: Hovedutvalg for oppvekst og kultur Administrasjonens

Detaljer

Saksfremlegg. Saksnr.: 09/3901-1 Arkiv: 434 A2 Sakbeh.: Per Hindenes Sakstittel: KVALITET I ALTA SKOLEN

Saksfremlegg. Saksnr.: 09/3901-1 Arkiv: 434 A2 Sakbeh.: Per Hindenes Sakstittel: KVALITET I ALTA SKOLEN Saksfremlegg Saksnr.: 09/3901-1 Arkiv: 434 A2 Sakbeh.: Per Hindenes Sakstittel: KVALITET I ALTA SKOLEN Planlagt behandling: Hovedutvalg for barn og unge Formannskapet Kommunestyret Innstilling: ::: &&&

Detaljer

Drammen kommune. Skoleeiers bruk av ulike data for kvalitetsutvikling

Drammen kommune. Skoleeiers bruk av ulike data for kvalitetsutvikling Drammen kommune Skoleeiers bruk av ulike data for kvalitetsutvikling Skoleeier (rådmann) Skole (rektor) Presentasjonen Del 1: Gi en oversikt over systematikken for oppfølgningen av skolene Del 2: Innføring

Detaljer

RAPPORTOPPFØLGING MARKER SKOLE

RAPPORTOPPFØLGING MARKER SKOLE RAPPORTOPPFØLGING MARKER SKOLE TILSTANDSRAPPORTEN Ragnar Olsen Marnet 02.04. Innhold ANALYSE AV OPPFØLGING AV MARKAR SKOLE HØSTEN... 2 ELEVER OG UNDERVISNINGSPERSONALE.... 2 TRIVSEL MED LÆRERNE.... 3 MOBBING

Detaljer

Skolebilde skoleåret 2013 2014

Skolebilde skoleåret 2013 2014 Skolebilde skoleåret 2013 2014 Del I Side 1 Del I (Fylles ut av skolen før skolevurderingsbesøket.) Skole: Trintom Elever 2011 202 2012 215 2013 216 Årsverk undervisningspersonale med godkjent utdanning.

Detaljer

NASJONALE PRØVER HØSTEN 2010

NASJONALE PRØVER HØSTEN 2010 KAE/versjon 100211 Saksbeh: Kjell-Arne Ekeberg Behandling: TU: 090311 KST 300311 NASJONALE PRØVER HØSTEN 2010 Forslag til vedtak: 1. Resultatene fra de nasjonale prøvene tas til orientering. 2. De foreslåtte

Detaljer

Hvordan bruke prøver som redskap for god underveisvurdering? Rogaland

Hvordan bruke prøver som redskap for god underveisvurdering? Rogaland Hvordan bruke prøver som redskap for god underveisvurdering? Rogaland Hva skal vi snakke om? Prøver som grunnlag for kunnskapsbaserte beslutninger I klasserommet I lærerkollegiet I kommunen Utdanningsdirektoratets

Detaljer

Ark.: Lnr.: 8735/11 Arkivsaksnr.: 11/1591-1

Ark.: Lnr.: 8735/11 Arkivsaksnr.: 11/1591-1 Ark.: Lnr.: 8735/11 Arkivsaksnr.: 11/1591-1 Saksbehandler: Brit-Olli Nordtømme TILSTANDSRAPPORT SKOLE 2011 Vedlegg: Tilstandsrapport 2010 SAMMENDRAG: Det stilles sentrale krav om at det skal utarbeides

Detaljer

Nasjonale prøver 2014. GODESET SKOLE skoleåret 2014-2015

Nasjonale prøver 2014. GODESET SKOLE skoleåret 2014-2015 Nasjonale prøver 2014 GODESET SKOLE skoleåret 2014-2015 Fakta om nasjonale prøver Formålet med nasjonale prøver er å vurdere i hvilken grad skolen lykkes med å utvikle elevenes ferdigheter i lesing, regning

Detaljer

Sammendrag av Kommunale skoleeiere: Nye styringssystemer og endringer i ressursbruk

Sammendrag av Kommunale skoleeiere: Nye styringssystemer og endringer i ressursbruk Sammendrag av Kommunale skoleeiere: Nye styringssystemer og endringer i ressursbruk Fjorårets rapport fra Senter for økonomisk forskning (SØF) i prosjektet Ressurser og læringsutbytte i grunnopplæringen

Detaljer

Læring og sunn utvikling i et trygt fellesskap

Læring og sunn utvikling i et trygt fellesskap Læring og sunn utvikling i et trygt fellesskap Strategisk plan for Ytteren skole 2014-2017 Innhold 1. Innledning 2. Forankring og faglige begrunnelser for valg av prioriterte områder 3. Framdriftsplan

Detaljer

Årsmelding for Kjeldås skole skoleåret 2012-13

Årsmelding for Kjeldås skole skoleåret 2012-13 Årsmelding for Kjeldås skole skoleåret 2012-13 Kjeldås skole; et godt sted å væreet godt sted å lære. Skolene i Sande har følgende satsingsområder: 1. God oppvekst, 2. Vurdering for læring(vfl) og 3. Klasseledelse.

Detaljer

SAMLET SAKSFRAMSTILLING

SAMLET SAKSFRAMSTILLING Melhus kommune 1 SAMLET SAKSFRAMSTILLING VURDERING AV GRUNNSKOLEN I MELHUS 26 PS sak: Utvalg Møtedato 38/7 Komite for liv og lære 6.6.27 Arkivsak: 7/122 Saksbehandler: Egil Johannes Hauge Rådmannens forslag

Detaljer

Prøver er ett vurderingsverktøy blant flere

Prøver er ett vurderingsverktøy blant flere Prøver er ett vurderingsverktøy blant flere Prøver i underveisvurderingen Hva slags informasjon trenger jeg/vi? Hvilken type informasjon gir prøven? Hva forteller resultatene meg om min gruppe? Hvordan

Detaljer

Tilstandsrapport for grunnskolene i Verdal kommune 2009. Presentasjon for Verdal kommunestyre 30.08.2010

Tilstandsrapport for grunnskolene i Verdal kommune 2009. Presentasjon for Verdal kommunestyre 30.08.2010 Tilstandsrapport for grunnskolene i Verdal kommune 2009 Presentasjon for Verdal kommunestyre 30.08.2010 1 Endring i opplæringslova aug 2009 - skoleeiere plikter å utarbeide en årlig rapport om tilstanden

Detaljer

EVALUERING AV INTRODUKSJONSPROGRAMMET I STORBYENE

EVALUERING AV INTRODUKSJONSPROGRAMMET I STORBYENE Saksframlegg STAVANGER KOMMUNE REFERANSE JOURNALNR. DATO GLO-14/21099-1 112582/14 29.12.2014 Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering: Innvandrerrådet 14.01.2015 Kommunalstyret

Detaljer

Lokal plan for arbeidet med Vurdering for læring i Lier

Lokal plan for arbeidet med Vurdering for læring i Lier Lokal plan for arbeidet med Vurdering for læring i Lier Ressursgruppe for skoleeier: Kommunale skoleeiere i satsingen Vurdering for læring (2014-2017) PULJE 6 Rådgiver skoleeier: Marianne Støa Pedagogisk

Detaljer

SAKSPROTOKOLL - LEKSEHJELP I KARMØYSKOLEN

SAKSPROTOKOLL - LEKSEHJELP I KARMØYSKOLEN SAKSPROTOKOLL - LEKSEHJELP I KARMØYSKOLEN Hovedutvalg oppvekst og kultur behandlet saken den 01.12.2014, saksnr. 46/14 Behandling: Ekornsæter (H) fremmet, på vegne av H, FrP og KrF, følgende fellesforslag:

Detaljer

ÅRSHJUL FOR KARTLEGGING EIGANES SKOLE 2014-2015 (Intern og ekstern kartlegging, ressursteamleder har ansvar for kartleggingsverktøyet)

ÅRSHJUL FOR KARTLEGGING EIGANES SKOLE 2014-2015 (Intern og ekstern kartlegging, ressursteamleder har ansvar for kartleggingsverktøyet) ÅRSHJUL FOR KARTLEGGING EIGANES SKOLE 2014-2015 (Intern og ekstern kartlegging, ressursteamleder har ansvar for kartleggingsverktøyet) 1. Ansvarlig for gjennomføring av kartlegging og føre inn resultatene

Detaljer

SKOLENETTVERKET EKSTERN VURDERING RAPPORT PÅ OPPFØLGING ETTER EKSTERN VURDERING. Nygård skole

SKOLENETTVERKET EKSTERN VURDERING RAPPORT PÅ OPPFØLGING ETTER EKSTERN VURDERING. Nygård skole SKOLENETTVERKET EKSTERN VURDERING RAPPORT PÅ OPPFØLGING ETTER EKSTERN VURDERING Vurderingstema: «Vurdering for læring m/ vekt på leseopplæring» Dato: 4.-7.november 2013 Fungerende rektor: Dag Røise dag.roise@søgne.kommune.no

Detaljer

Samlet saksfremstilling Arkivsak 2913/14 VURDERING AV GRUNNSKOLEN I MELHUS 2013

Samlet saksfremstilling Arkivsak 2913/14 VURDERING AV GRUNNSKOLEN I MELHUS 2013 Samlet saksfremstilling Arkivsak 2913/14 VURDERING AV GRUNNSKOLEN I MELHUS 2013 Saksansvarlig Egil Johannes Hauge Utvalg Møtedato Politisk saksnummer Komite for liv og lære 07.05.2014 PS 17/14 Innstilling

Detaljer

Kan inneholde data under publiseringsgrense. Tilstandsrapport for kåfjordskolen. våren 2012

Kan inneholde data under publiseringsgrense. Tilstandsrapport for kåfjordskolen. våren 2012 Tilstandsrapport for kåfjordskolen våren Innhold 1. Sammendrag...3 2. Hovedområder og indikatorer...4 2.1. Elever og undervisningspersonale...4 2.1.1. Lærertetthet...4 2.1.2. Antall elever og lærerårsverk...5

Detaljer

Pedagogisk Psykologisk Tjeneste

Pedagogisk Psykologisk Tjeneste Pedagogisk Psykologisk Tjeneste Pedagogisk Psykologisk Tjeneste Fagansvarlig Barbro Finanger Lande Telefon 72 42 81 37 Spesialpedagog/ logoped Kirsten Stubsjøen Telefon 72 42 81 38 Side 2 Hva er pedagogisk

Detaljer

KVALITETSPLAN FOR MÅLSELVSKOLEN 2015-2018. Målselv kommune. Mulighetslandet Målselv

KVALITETSPLAN FOR MÅLSELVSKOLEN 2015-2018. Målselv kommune. Mulighetslandet Målselv KVALITETSPLAN FOR MÅLSELVSKOLEN 2015-2018 Målselv kommune Mulighetslandet Målselv Innhold Innledning... 3 Fokusområdet lesing og skriving i alle fag... 4 Fokusområdet vurdering... 6 Fokusområdet læringsmiljø...

Detaljer

STRATEGI- OG ÅRSPLAN 2015 NORDSTRAND SKOLE. Dato: 6. januar 2015. Oslo kommune Utdanningsetaten Nordstrand skole

STRATEGI- OG ÅRSPLAN 2015 NORDSTRAND SKOLE. Dato: 6. januar 2015. Oslo kommune Utdanningsetaten Nordstrand skole Oslo kommune Utdanningsetaten Nordstrand skole STRATEGI- OG ÅRSPLAN NORDSTRAND SKOLE Dato: 6. januar Utdanningsetaten Besøksadresse: Telefon: 23 38 40 00 Org.nr.: 974590069 Nordstrand skole Nordstrandveien

Detaljer

Evaluering av spesialundervisning i grunnskolen under Kunnskapsløftet

Evaluering av spesialundervisning i grunnskolen under Kunnskapsløftet Evaluering av spesialundervisning i grunnskolen under Kunnskapsløftet 27.10.09 Hovedproblemstilling Hvilken sammenheng er det mellom ulike innsatsfaktorer i spesialundervisning (organisering, innhold,

Detaljer

ESSUNGA KOMMUN. 236 km2 5 503 innbyggere 3 små skoler Ikke gymnas. Nossebro skole

ESSUNGA KOMMUN. 236 km2 5 503 innbyggere 3 små skoler Ikke gymnas. Nossebro skole ESSUNGA KOMMUN 236 km2 5 503 innbyggere 3 små skoler Ikke gymnas Nossebro skole Utgangspunkt 1 Den nasjonale statistikken viste at Essunga kommun var blant de absolutt svakeste i landet. Utgangspunkt 2:

Detaljer

SAMLET SAKSFRAMSTILLING

SAMLET SAKSFRAMSTILLING Melhus kommune 1 SAMLET SAKSFRAMSTILLING VURDERING AV GRUNNSKOLEN I MELHUS 2010 PS sak: Utvalg Møtedato 27/11 Komite for liv og lære 04.05.2011 Arkivsak: 11/1991 Saksbehandler: Egil Johannes Hauge Rådmannens

Detaljer

OBS! Overgang barnehage-skole

OBS! Overgang barnehage-skole OBS! Overgang barnehage-skole FORORD Kommunen har et overordnet ansvar for at barn får en god overgang fra barnehage til skole. Barnehage er første del av utdanningsløpet, og kompetansen barnet har tilegnet

Detaljer

Arkivsaknr. Arkivkode Avd/Sek/Saksb htv Deres ref. Dato: 021109

Arkivsaknr. Arkivkode Avd/Sek/Saksb htv Deres ref. Dato: 021109 Type møte REFERAT samarbeidsutvalget, Grødem skole Dato/tidspunkt Onsdag 28.10.09 kl. 18.00 19.30 Innkalt Forfall Møteleder Referent Leder SU, Kristine Enger FAU: Kathrine Edland, nestleder FAU: Alf Helge

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Sluttbehandlende vedtaksinstans (underinstans): Kommunestyret Dok. offentlig: Ja Nei. Hjemmel:

SAKSFRAMLEGG. Sluttbehandlende vedtaksinstans (underinstans): Kommunestyret Dok. offentlig: Ja Nei. Hjemmel: Saksbehandler: Connie H. Pettersen SAKSFRAMLEGG Sluttbehandlende vedtaksinstans (underinstans): Kommunestyret Dok. offentlig: Ja Nei. Hjemmel: Møte offentlig Ja Nei. Hjemmel: Komm.l 31 Klageadgang: Etter

Detaljer

Meld. St. 22 Motivasjon-Mestring-Muligheter. Strategiplanen for ungdomsskolen

Meld. St. 22 Motivasjon-Mestring-Muligheter. Strategiplanen for ungdomsskolen Meld. St. 22 Motivasjon-Mestring-Muligheter Strategiplanen for ungdomsskolen Hvorfor fornye ungdomstrinnet? Elevenes motivasjon i grunnskolen faller med alderen, og er lavest på 10. trinn Elever lærer

Detaljer

INDERØY KOMMUNE Sakshaug skole Vennavn. 59 7670 INDERØY PLAN FOR KVALITETSSIKRING AV LESEOPPLÆRINGA VED SAKSHAUG SKOLE 2010 2011

INDERØY KOMMUNE Sakshaug skole Vennavn. 59 7670 INDERØY PLAN FOR KVALITETSSIKRING AV LESEOPPLÆRINGA VED SAKSHAUG SKOLE 2010 2011 INDERØY KOMMUNE Sakshaug skole Vennavn. 59 7670 INDERØY PLAN FOR KVALITETSSIKRING AV LESEOPPLÆRINGA VED SAKSHAUG SKOLE 2010 2011 FOREBYGGING AV LESEVANSKER PÅ 1. OG 2. KLASSE HANDLINGSPLAN: MÅL: - forebygge

Detaljer

RUNDSKRIV 03.03.09 BUDSJETT 2009 TIL SKOLENE I STAVANGER KOMMUNE

RUNDSKRIV 03.03.09 BUDSJETT 2009 TIL SKOLENE I STAVANGER KOMMUNE RUNDSKRIV 03.03.09 BUDSJETT 2009 TIL SKOLENE I STAVANGER KOMMUNE Hensikten med dette dokumentet er å beskrive hovedprinsippene som er fulgt ved fordelingen av lønns- og driftsbudsjettet mellom skolene

Detaljer

Handlingsplan for skoleåret 2012-2013

Handlingsplan for skoleåret 2012-2013 Handlingsplan for skoleåret 2012-201 Harestad skole «Vi ønsker å bli distriktets beste skole når det gjelder elevmiljø, grunnleggende ferdigheter og trivsel for både voksne og barn.» Skolens visjon og

Detaljer

Vi skal bli flinke i matte!

Vi skal bli flinke i matte! VERDAL KOMMUNE i samarbeid med Verdal videregående skole Vi skal bli flinke i matte! TILTAKSPLAN FOR MATEMATIKKFAGET 2008-2010 Forord Denne tiltaksplanen er en oppfølging av den tidligere Strategisk satsingsplan

Detaljer

TILTAKSPLAN 2013-2014

TILTAKSPLAN 2013-2014 Prioriteringer TILTAKSPLAN 2013-2014 Ekstra fokus 2013-2014 Kontinuerlige og lovpålagte prosesser Fagerlia videregående skole Vår visjon Kunnskap, mangfold, trivsel Vårt verdigrunnlag Fagerlia videregående

Detaljer

Innhold... 2. Sammendrag... 3 1.1 Fosterhjemsoppfølging... 5. Vedlegg... 18

Innhold... 2. Sammendrag... 3 1.1 Fosterhjemsoppfølging... 5. Vedlegg... 18 Spørreundersøkelse Innhold... 2 Sammendrag... 3 1.1 Fosterhjemsoppfølging... 5 1.1.1 Innledning... 5 1.1.2 Oppfølging fra barnevernet... 5 1.1.3 Tilsynsførerordningen... 10 Vedlegg... 18 Oppfølging fosterhjem

Detaljer

TIDSBRUKUTVALGETS RAPPORT Dokument til lærere, tillitsvalgte og skoleledere

TIDSBRUKUTVALGETS RAPPORT Dokument til lærere, tillitsvalgte og skoleledere TIDSBRUKUTVALGETS RAPPORT Dokument til lærere, tillitsvalgte og skoleledere Innledning: Tidsbrukutvalgets rapport er et konkret og godt dokument. Her er det forslag til tiltak som alle kan ta tak i. Nå

Detaljer

Utdanningspolitiske satsingsområder. Utdanningsforbundet Alta

Utdanningspolitiske satsingsområder. Utdanningsforbundet Alta 2015 Utdanningspolitiske satsingsområder Utdanningsforbundet Alta Vil ditt parti arbeide for å løfte kvaliteten i barnehagen Vil ditt parti arbeide for å løfte kvaliteten i gjennom å satse på systematisk

Detaljer

Kommunstyret. 11. desember 2014 10.12.2014 1

Kommunstyret. 11. desember 2014 10.12.2014 1 Kommunstyret 11. desember 2014 10.12.2014 1 Mobbesak ved Grua skole Saken kom fram gjennom leserbrev i avisen Hadeland med påfølgende nyhetsartikkel 12. september 2014 En mor valgte å ta barnet sitt ut

Detaljer

Strategisk plan for Storforshei skole 2014-2017

Strategisk plan for Storforshei skole 2014-2017 Strategisk plan for Storforshei skole 2014-2017 Opplæringlova Kunnskapsløftet Nasjonale pol. vedtak og føringer Politisk drøfting Strategisk plan for skoleavdelinga i RK Strategisk plan på skolenivå Med

Detaljer

Ungdom med kort botid i Norge. Sluttrapport fra prosjektene i Telemark

Ungdom med kort botid i Norge. Sluttrapport fra prosjektene i Telemark Ungdom med kort botid i Norge. Sluttrapport fra prosjektene i Telemark Til sammen har 13 skoler i Telemark deltatt i prosjektet «Ungdom med kort botid i Norge» i regi av Nasjonalt Senter for Flerspråklig

Detaljer

EVALUERING AV DRAMMENSSKOLEN - NORGES BESTE SKOLE» & «DRAMMEN NORGES BESTE BARNEHAGE

EVALUERING AV DRAMMENSSKOLEN - NORGES BESTE SKOLE» & «DRAMMEN NORGES BESTE BARNEHAGE EVALUERING AV DRAMMENSSKOLEN - NORGES BESTE SKOLE» & «DRAMMEN NORGES BESTE BARNEHAGE EVALUERING AV 1. satsingenes effektivitet Effektiviteten omhandler i hvilken grad målene for intervensjonen har blitt

Detaljer

Tall fra Grunnskolens informasjonssystem (GSI) 2011-12

Tall fra Grunnskolens informasjonssystem (GSI) 2011-12 Tall fra Grunnskolens informasjonssystem (GSI) 2011-12 Innhold Sammendrag... 2 Tabeller, figurer og kommentarer... 4 Elevtall... 4 Utvikling i elevtall... 4 Antall skoler og skolestørrelse... 5 Gruppestørrelse...

Detaljer

Pedagogisk rapport. Bakgrunnsinformasjon: Hvem meldte bekymring for at eleven ikke har tilfredsstillende utbytte av opplæringen?

Pedagogisk rapport. Bakgrunnsinformasjon: Hvem meldte bekymring for at eleven ikke har tilfredsstillende utbytte av opplæringen? Resultat Pedagogisk rapport Den pedagogiske rapporten er hjemlet i opplæringsloven 5-4: Eleven eller foreldra kan krevje at skolen gjer dei undersøkingar som er nødvendige for å finne ut om eleven treng

Detaljer

Vedlegg 3 Bruk av didaktisk relasjonstenkingsmodell som ramme for å kartlegge tilpasset opplæring (ordinær undervisning) og utbytte av denne

Vedlegg 3 Bruk av didaktisk relasjonstenkingsmodell som ramme for å kartlegge tilpasset opplæring (ordinær undervisning) og utbytte av denne Vedlegg 3 Bruk av didaktisk relasjonstenkingsmodell som ramme for å kartlegge tilpasset opplæring (ordinær undervisning) og utbytte av denne Den didaktiske relasjonstenkingsmodellen av Bjørndal og Lieberg

Detaljer

SAKSLISTE SIGDAL KOMMUNE

SAKSLISTE SIGDAL KOMMUNE SAKSLISTE SIGDAL KOMMUNE Styre/råd/utvalg: Hovedutvalget for oppvekst og kultur Møtested: Herredshuset Møtedato: 13.11.2013 Tid: 12.00 Det innkalles med dette til møte i Hovedutvalget for oppvekst og kultur

Detaljer

PEDAGOGISK UTVIKLINGSPLAN KROER SKOLE 2011

PEDAGOGISK UTVIKLINGSPLAN KROER SKOLE 2011 PEDAGOGISK UTVIKLINGSPLAN KROER SKOLE 2011 Alle elever får et fleksibelt og tilpasset opplæringstilbud Ansvarlig Kritisk suksessfaktor Strategisk initiativ Konkrete tiltak Alle Systematisk bruk av vurderingsverktøyet

Detaljer

Skolebilde skoleåret 2013 2014

Skolebilde skoleåret 2013 2014 Skolebilde skoleåret 2013 2014 Del I Side 1 Del I (Fylles ut av skolen før skolevurderingsbesøket.) Skole: Moen Elever 2011 143 2012 131 2013 141 Årsverk undervisningspersonale med godkjent utdanning.

Detaljer

;-) PLAN FOR OVERGANGER. for barn og unge. KONGSVINGER KOMMUNE www.kongsvinger.kommune.no. (pr. 26.03.14) T: 62 80 80 00 F: 62 80 00 01

;-) PLAN FOR OVERGANGER. for barn og unge. KONGSVINGER KOMMUNE www.kongsvinger.kommune.no. (pr. 26.03.14) T: 62 80 80 00 F: 62 80 00 01 PLAN FOR OVERGANGER ;-) for barn og unge (pr. 26.03.14) KONGSVINGER KOMMUNE www.kongsvinger.kommune.no T: 62 80 80 00 F: 62 80 00 01 A: Postmottak, 2226 Kongsvinger E: postmottak@kongsvinger.kommune.no

Detaljer

KUNNSKAP GIR MULIGHETER!

KUNNSKAP GIR MULIGHETER! STRATEGI FOR ØKT LÆRINGSUTBYTTE Prinsipper for klasseledelse og vurdering Øvre Eiker kommune KUNNSKAP GIR MULIGHETER! Grunnskolen i Øvre Eiker 1 Visjon og mål for skolen i Øvre Eiker: KUNNSKAP GIR MULIGHETER!

Detaljer

Revidertseptember2015 MULIG

Revidertseptember2015 MULIG FAGAVDELING SKOLE FELLESSYSTEM FOR KARTLEGGING Revidertseptember2015 BEST MULIG -SAMMEN Innholdsfortegnelse FAGAVDELING SKOLE - ASKØY KOMMUNE september 2015... 3 Endringer i ny revidering... 3 Gruppen

Detaljer

Å sette lesingen i system!

Å sette lesingen i system! Å sette lesingen i system! Det finnes trolig ikke en rektor, spesialpedagog eller lærer som ikke vil skrive under på at lesing er en av de viktigste ferdighetene elevene skal tilegne seg i løpet av grunnskolen.

Detaljer

Overordnet strategi for pedagogisk bruk av IKT 2014-2016

Overordnet strategi for pedagogisk bruk av IKT 2014-2016 Overordnet strategi for pedagogisk bruk av IKT 2014-2016 INNHOLDSFORTEGNELSE 1. INNLEDNING... 3 1.1. MANDAT, ORGANISERING OG PROSESS... 3 1.2. STRATEGIENS OPPBYGGING OG SKOLENES OPPFØLGING... 3 1.3. FYLKESKOMMUNENS

Detaljer

Tall fra Grunnskolens informasjonssystem (GSI) 2013/14

Tall fra Grunnskolens informasjonssystem (GSI) 2013/14 Tall fra Grunnskolens informasjonssystem (GSI) 2013/14 Innhold Sammendrag... 2 Innledning... 2 Elevtall, grunnskoler og lærertetthet... 2 Årsverk til undervisningspersonale og elevtimer... 2 Spesialundervisning...

Detaljer

Tilstandsrapport for grunnskolen i Båtsfjord kommune

Tilstandsrapport for grunnskolen i Båtsfjord kommune Tilstandsrapport for grunnskolen i Båtsfjord kommune Det er fastsatt i opplæringsloven og privatskoleloven at skoleeiere plikter å utarbeide en årlig rapport om tilstanden i opplæringen. I St.meld.nr 31

Detaljer

Årsmelding for Selvik skole skoleåret 2013-14

Årsmelding for Selvik skole skoleåret 2013-14 Årsmelding for Selvik skole skoleåret 2013-14 Selvik skole; ET STED HVOR ALLE ER TRYGGE OG TRIVES, SÅ DET SKAPES GROBUNN FOR PERSONLIG OG FAGLIG VEKST Sandeskolen har følgende visjon: «Alle skal ha minst

Detaljer

PLAN FOR KVALITETSSIKRING AV LESEOPPLÆRINGA VED SAKSHAUG SKOLE 2013 2014. 1. 7. klasse

PLAN FOR KVALITETSSIKRING AV LESEOPPLÆRINGA VED SAKSHAUG SKOLE 2013 2014. 1. 7. klasse PLAN FOR KVALITETSSIKRING AV LESEOPPLÆRINGA VED SAKSHAUG SKOLE 2013 2014 1. 7. klasse FOREBYGGING AV LESEVANSKER I 1. KLASSE HANDLINGSPLAN: MÅL: - forebygge lesevansker Kartleggingsprøve 1.kl.: Språk 6-16,

Detaljer

Felles pedagogisk praksis på Hatlane skole og SFO

Felles pedagogisk praksis på Hatlane skole og SFO Felles pedagogisk praksis på Hatlane skole og SFO Hatlane skole og SFO Hatlane skole (tidl. Nørvasund skole) er en skole som startet i 1931. På 1990-tallet ble skolen slått sammen med Ratvikåsen spesialskole.

Detaljer

Kunnskapsløftet. For hvem? Barnehage, grunnskole og videregående skole for synshemmede?

Kunnskapsløftet. For hvem? Barnehage, grunnskole og videregående skole for synshemmede? Kunnskapsløftet. For hvem? Barnehage, grunnskole og videregående skole for synshemmede? Innledning/Dronning Sonjas skolepris Kunnskapsløftet Kunnskapsløftet og synshemmede St.melding nr. 16 (2006-2007)

Detaljer

Tilstandsrapport for grunnskolen

Tilstandsrapport for grunnskolen Tilstandsrapport for grunnskolen Tilstandsrapporten for grunnskolen 2013/14 Eide Kommune Innhold 1.0 Innledning... 2 2.0 Sammendrag... 2 3.0 Årstimer til undervisning og spesialundervisning... 3 4.0 Læringsmiljø...

Detaljer

Korrigerende opplysninger til sak om uttalelse om Moamarka Montessoriskole:

Korrigerende opplysninger til sak om uttalelse om Moamarka Montessoriskole: Korrigerende opplysninger til sak om uttalelse om Moamarka Montessoriskole: I etterkant av formannskapsmøtet 03.06.13 mottok kommunen opplysninger om at det var feil i de økonomiske beregningene som var

Detaljer

Kommentarer til Økonomiplanen 2014 2017 Utdanningsforbundet Sandnes vil med dette kommentere Rådmannens forslag til økonomiplan for 2014 2017.

Kommentarer til Økonomiplanen 2014 2017 Utdanningsforbundet Sandnes vil med dette kommentere Rådmannens forslag til økonomiplan for 2014 2017. Vår dato 04.11.2013 Vår saksbehandler Hans Fredrik Hansen Sandnes Direkte telefon 51335579 Bystyret Kommentarer til Økonomiplanen 2014 2017 Utdanningsforbundet Sandnes vil med dette kommentere Rådmannens

Detaljer

VEILEDET LESING. Kristin Myhrvold Hopsdal

VEILEDET LESING. Kristin Myhrvold Hopsdal VEILEDET LESING HVILKE FORVENTNINGER HAR DERE TIL DENNE ØKTEN? PLAN: Hva er lesing? Hvorfor leser vi? Hva sier K-06? Hva er veiledet lesing? PAUSE Hvordan bruke veiledet lesing? Praksisfortellinger Foreldresamarbeid

Detaljer

Minoritetsspråklige elever

Minoritetsspråklige elever Skoleeiernettverk Larvik 12. mai 2014 Minoritetsspråklige elever Foto: Carl-Erik Eriksson 1 Oppvekstkontoret Hvem er vi? Oppvekstkontoret er et drifts- og forvaltningskontor innenfor avdeling Oppvekst

Detaljer

Behandles av utvalg: Møtedato Utvalgssaksnr. Utvalg for kultur og oppvekst 20.06.2011 52/11

Behandles av utvalg: Møtedato Utvalgssaksnr. Utvalg for kultur og oppvekst 20.06.2011 52/11 SANDNES KOMMUNE - RÅDMANNEN Arkivsak Arkivkode Saksbeh. : 201103118 : E: A20 : Richard Olsen Behandles av utvalg: Møtedato Utvalgssaksnr. Utvalg for kultur og oppvekst 20.06.2011 52/11 SANDNES KOMMUNE

Detaljer

Innhold Innledning... 2 Årsverk, lærere... 3 Antall elever... 3 1. Læringsmiljø... 4 2. Motivasjon... 4 3. Klasseledelse... 6 4.

Innhold Innledning... 2 Årsverk, lærere... 3 Antall elever... 3 1. Læringsmiljø... 4 2. Motivasjon... 4 3. Klasseledelse... 6 4. Innhold Innledning... 2 Årsverk, lærere... 3 Antall elever... 3 1. Læringsmiljø... 4 2. Motivasjon... 4 3. Klasseledelse... 6 4. Kartlegging og vurdering... 8 Nasjonale prøver 2014/2015: Ny skala og utvikling

Detaljer

SOLVANG SKOLES PEDAGOGISKE UTVIKLINGSPLAN 2014/2015

SOLVANG SKOLES PEDAGOGISKE UTVIKLINGSPLAN 2014/2015 SOLVANG SKOLES PEDAGOGISKE UTVIKLINGSPLAN 2014/2015 Vår visjon: Nasjonale satsingsområder: Kommunale satsingsområder: Hamarskolen som merkevare Kunnskap til styrke Økt læringsutbytte og grunnleggende ferdigheter

Detaljer

God, bedre, best! Kvalitetsplan for skole 2011 2015

God, bedre, best! Kvalitetsplan for skole 2011 2015 God, bedre, best! Kvalitetsplan for skole 2011 2015 God, bedre, best! Kvalitetsplan for skole 2011 2015 Innhold Forord...7 Innledning...8 Fokusområder og skolenes planer... 10 Læringsplakaten...11 Lesing,

Detaljer

PLAN FOR LESEOPPLÆRING INNSET SKOLE, 1.-7. KLASSE

PLAN FOR LESEOPPLÆRING INNSET SKOLE, 1.-7. KLASSE PLAN FOR LESEOPPLÆRING INNSET SKOLE, 1.-7. KLASSE Juni, 2010 INNLEDNING Å beherske lesekunsten er viktig for å klare seg i dagens samfunn og grunnleggende for alle fag i skolen. God leseferdighet er avgjørende

Detaljer

FORELDREAKTIV SKOLE I STEINKJER KOMMUNE

FORELDREAKTIV SKOLE I STEINKJER KOMMUNE FORELDREAKTIV SKOLE I STEINKJER KOMMUNE ORGANISERING OG INNHOLD Revidert 2014 1 Innhold 1.0 BAKGRUNN... 3 1.1 Rammeplan for samarbeid heim - skole... 3 1.2 Hva er foreldreaktiv skole?... 3 2.0 FORMÅL...

Detaljer

Tilstandsrapport for grunnskolen i Engerdal kommune

Tilstandsrapport for grunnskolen i Engerdal kommune Tilstandsrapport for grunnskolen i Engerdal kommune Den årlige tilstandsrapporten inngår som en del av det ordinære plan-, budsjett- og rapporteringsarbeidet hos skoleeieren og har kvalitetsutvikling som

Detaljer

Mal for pedagogisk rapport

Mal for pedagogisk rapport Mal for pedagogisk rapport Gjelder Navn: Født: Foresatte: Skole: Rapporten er skrevet av: Trinn: Dato: Bakgrunnsinformasjon Elevens skolehistorie, (Problem)beskrivelse, Forhold av særlig betydning for

Detaljer

Møteinnkalling for Arbeidsmiljøutvalget. Saksliste

Møteinnkalling for Arbeidsmiljøutvalget. Saksliste Trøgstad kommune Møtedato: 28.10.2014 Møtested: Møterom Havnås Møtetid: 14:00 Møteinnkalling for Arbeidsmiljøutvalget Forfall meldes til telefon 69681616. Varamedlemmer møter bare etter nærmere innkalling.

Detaljer

spesialpedagogisk hjelp før skolepliktig alder

spesialpedagogisk hjelp før skolepliktig alder Rutiner vedrørende spesialundervisning og spesialpedagogisk hjelp før skolepliktig alder Fagansvarlig oppvekst Oppdal kommune Vedtatt i Driftsutvalget i sak 08/15, 04.11.08 Innhold RUTINER VEDR.... 3 SPESIALUNDERVISNING

Detaljer

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 41%

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 41% Skolerapport Antall besvarelser: 194 BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 41% Foto: Marius Solberg Anfinsen, Bergen kommune OM UNDERSØKELSEN 01 Undersøkelsen er gjennomført i perioden 27. mai til 17.

Detaljer

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 46%

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 46% Skolerapport Antall besvarelser: 23 BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 46% Foto: Marius Solberg Anfinsen, Bergen kommune OM UNDERSØKELSEN 01 Undersøkelsen er gjennomført i perioden 27. mai til 17. juni

Detaljer

Analyse av nasjonale prøver i lesing, 2007-2010

Analyse av nasjonale prøver i lesing, 2007-2010 Analyse av nasjonale prøver i lesing, - Denne analysen søker å fremstille endringer i resultater på nasjonale prøver i lesing for. og. på fylkes- og kommunenivå for til. For ble det i tillegg avholdt nasjonale

Detaljer