Oppgave 2 - Informasjonsskriv til Universitetsforlaget

Transkript

1 1 Bjørn Lindstad - kandidatnr.: 1590 Formidling og forleggeri Høsten 2009 Oppgave 2 - Informasjonsskriv til Universitetsforlaget Bakgrunn for henvendelsen Denne henvendelsen er knyttet til min mastergradsoppgave i faglitterær skriving på høgskolen i Vestfold. I dette studiet skal man, i tillegg til å skrive en masteroppgave, gjennom 4 (5) fagmoduler. Vanligvis bruker man ett semester per modul. Denne høsten heter modulen Formidling og forleggeri. Her er mitt hovedprosjekt å kontakte et forlag for å promotere en ide til bokutgivelse. Kort beskrivelse av bokprosjektet Mitt bokprosjekt er å skrive en diskursanalyse av det norske litteraturfeltet. Litteraturfeltet kan deles inn i ulike felt, eller delfelt. De to viktigste er, etter mitt syn, det faglitterære og det skjønnlitterære delfeltet. Her finnes det en rekke aktører som har ulike posisjoner og roller der deres handlinger motiveres ut i fra feltspesifikke interesser. Med aktører menes her eksempelvis: forfattere, forlag, kritikere og forfatterorganisasjoner. Det foregår hele tiden en underliggende strid, både innad i, og mellom delfeltene, om hvilke kriterier som skal ligge til grunn for kunstnerisk og litterær kvalitet eller verdi. Noen aktører har større definisjonsmakt enn andre. Dette er aktører som bestemmer hva som er og hva som ikke er litteratur, eller; hva som defineres som bare litteratur i forhold til litteratur som kunst. Slike aktører innehar gjerne posisjoner høyt oppe i hierarkiet i delfeltene. Innholdet i boken skal formidles slik at det kan leses og forstås av alle. Det jeg først og fremst er ute etter er hva publikum ikke oppfatter av det som skjer i formidlingen av bøker eller i litteraturdebatten. For folk flest er bøker kun noe som har med bokhandelen eller bokklubben å gjøre og litteraturdebatter en form for krangling mellom litteraturkjendiser. I virkeligheten er det en kakkafoni av stemmer fra aktører, med ulike motiver, som beveger seg rundt i litteraturfeltet. Jeg skal se nærmere på hvordan disse aktørene posisjonerer seg, hvilke sett med verdier som gjennomsyrer

2 2 deres utsagn i media, i artikler, i bokkataloger etc. Konkret skal jeg undersøke hvordan forfattere, forlag, kritikere og forfatterorganisasjoner iscenesetter seg selv. Fløgstadsaken er et aktuelt eksempel på hvordan en slik iscenesettelse kan vekker strid. 1 Stridens hensikt er å komme i posisjon, som gir makt til selv å definere og, til å gi andre posisjoner. Dette er en kontinuerlig prosess som skaper maktforskyvninger innad i litteraturinstitusjonen. Derav striden. Som fundament for analysen tenker jeg derfor å bruke den franske filosofen og sosiologen Pierre Bourdieu og hans teori om sosiale og kulturelle felt. 2 Teorien er anvendelig fordi den fremstår som en helhetlig fortolkningsmodell i forhold til aktørenes handlinger i delfeltet. Ofte er aktørenes motiver ikke synlige på overflaten. Jeg vil derfor i tillegg trekke inn retorikkenes etos, patos og logosaspekter i analysene av aktørenes handlinger og utsagn. Selv om både navnet Bourdieu, og begrepene; retorikk og diskursanalyse kan høres tungt ut tror jeg likevel det er mulig å lage en god fortelling, med temperatur og driv, som retter seg mot allmennmarkedet. Bokprosjektet har arbeidstittelen: Litteratur og lidenskap om posisjoner og hierarkier i det norske litteraturfeltet Hvorfor er det behov for akkurat denne boken? Det er behov for denne boken av tre hovedårsaker. 1. For det første fordi det ikke finnes en analyse av litteraturfeltet, som både setter aktørenes handlinger i system, og som setter dette i sammenheng med litteratursosiologiske perspektiver i litteraturkritikken og litteraturpolitikken. 2. I tillegg til folk flest er det et åpenbart marked alle forfatter og litteraturstudier på universitets og høgskolenivå. 1 Denne saken refererer til en debatt som startet etter at historikeren Tore Pryser gikk ut i Dagbladet og anklaget Kjartan Fløgstad for ikke å oppgi han som kilde til mye av det historiske materialet som forelå i Fløgstads nye roman; Grense Jacobselv. 2 Pierre Bourdieu, The Field of Cultural Production, Cambridge 1993 og The Distinction London Se også; Bourdieu, Kultursociologiska texter. Brutus Östlings bokförlag, Stehag 1993

3 3 3. Og sist fordi det i pensumlitteraturen innen Nordiske (litteratur) fag, litteraturvitenskap og forfatterstudier er et totalt fravær av lærebøker som setter studentene i stand til å gjennomføre gode analyser av ulike former for maktstrukturer i den norske litteraturinstitusjonen. Leseren vil, etter å ha lest boken, se litteraturfeltet på en ny og mer kritisk måte. For en studerende vil boken tilføre kompetanse på hvordan aktørenes handlinger er knyttet til feltspesifikke motiver, og hvordan man kan tolke handlingene gjennom retorikkens briller. Etter min oppfatning tar bokprosjektet opp i seg et enkelt trekk ved tidsånden som synes å bre seg innad i deler av litteraturfeltet. Tidsånden handler om at noe i samtiden har en høyere puls. På den måten er tidsånden en metafor som reflekterer kraft og høy blodgjennomstrømning. I litteraturfeltet kan man måle dette gjennom et gitt temas aktualitet. Nedenfor vil jeg kort nevne to forhold som kan være gode indikatorer på om mitt bokprosjekt er en del av dette. NFF har i lengre tid arbeidet med å opprette et eget stipendiat for litteratursosiologisk forskning knyttet til institutt for lingvistiske og nordiske studier ved Universitetet i Oslo. Dette bekrefter det faktum at det innenfor akademia er lite fokus på litteratursosiologisk tilnærming. Dette gjenspeiles også i pensumlitteraturen. Etter min oppfatning henger dette sammen med litteraturvitenskapens dominans i den norske litteraturinstitusjonen de siste tiårene, med dens ensidige fokus på verkinterne forhold i litteraturen. Det kan se ut som denne tendensen nå er i ferd med å snu. I 2008 mottok jeg et stipend fra NFF fordi jeg har valgt en litteratursosiologisk vinkling på masteroppgaven. Jeg opplever at NFF er en viktig markør i forhold til hvilke temaområder som både er og vil bli aktuelle fremover. Dette er med på understreke at det er en gryende interesse for en litteratursosiologisk tilnærming, innenfor akademia generelt, i faglitterære kretser spesielt.

4 4 Det er rimelig å tro at bokprosjektet vil være kvalifisert til å motta stipender fra NFF. I tillegg vil også Institusjonen Fritt Ord kunne gi støtte til utvikling av denne type bokprosjekt. Jeg antar at Universitetsforlaget også sitter på informasjon om mulige andre steder å søke om midler til å gjennomføre prosjektet. Boken baserer seg på en ide som jeg tror få andre er i stand til å formidle på en like god måte som meg. Årsaken er at jeg både har god kunnskap om den norske litteraturinstitusjonen og har gjennomført liknende feltspesifikke analyser tidligere. 3 I tillegg vil masterstudiet i faglitterær skriving virke stimulerende på hvordan jeg som faglitterær forfatter skal klare å formidle et tilsynelatende tungt stoff til en bred målgruppe. Hvis Universitetsforlaget finner dette interessant håper jeg at informasjonsskrivet fører frem til et møte der vi kan diskutere bokprosjektet mer i detalj. Vennlig hilsen 3 Eget studie av kunstformidling i

5 5 Utdrag fra et mulig innledningskapittel I et historisk perspektiv har forfatterne innehatt en nærmest mytisk posisjon i Norge. Mange norske forfattere fikk en enorm innflytelse i sin samtid, også i en europeisk sammenheng. I kapittel 1 skal jeg se nærmere på hvordan de største norske forfatterne ble en viktig brikke i nasjonsbyggingen, både før og etter dannelsen av den norske staten, i begynnelsen av forrige århundre. Det var ingen selvfølge at det internasjonale samfunnet ville anerkjenne Norge som en selvstendig stat. For å underbygge det nasjonale ble norske forfattere, 4 deres verker og det de representerte utad, trukket frem som en del av det genuint norske. Denne oppvurderingen av det genuint norske var i seg selv, ikke det vesentlige. Det som gjorde at det likevel fikk betydning hang først og fremst sammen med at det romantiske kunstsynet fremdeles preget datidens Europa. Det romantiske kunstsynet oppfattet kunstneren som en autonom størrelse som formidlet det autentiske og det genuine gjennom sin kunst. Koblingen mellom tidsåndens rådende kunstsyn og det som ble oppfattet som det genuint norske ble en viktig brikke i nasjonsbyggingen, både før og etter dannelsen av den norske staten. I og med at kampen om løsrivelse fra Sverige førte frem, ble forfattere som var med å målbære det nasjonale, opphøyet som nasjonale ikoner. Det romantiske kunstsynet knyttes primært opp til skjønnlitteraturen. Det er også skjønnlitteraturen som har innehatt den dominerende posisjonen i den norske litteraturinstitusjonen. I denne boken skal vi vise hvordan romantikkens syn på forfatterposisjonen fortsatt i dag har dominans, men også hvordan denne utfordres. For dominansen er ikke selvsagt. Det få reflekterer over er at mange av de tidlige, store litteratene i all vesentlighet ble oppfattet som sakprosaforfattere i sin samtid. 5 I boken; Bok-Norge påpeker generalsekretær i Norsk faglitterære forfatter- og oversetterforening (NFF), Trond Andreassen, at den viktigste delen av Henrik Wergelands forfatterskap besto av (...) sakprosa, av opplysnings- og kampskrifter. 6 4 Dette gjaldt også for andre kunstnergrupper særlig innen malerkunsten 5 I boken vil både sakprosaforfatter og faglitterær forfatter benyttes da begrepene er ekvivalente 6 Trond Andreassen Bok-Norge, En litteratursosiologisk oversikt Universitetsforlaget utg. side 246.

6 6 Også Bjørnson og Garborg skrev sakprosa 7 men blir likevel bare husket som skjønnlitterære forfattere. I det første kapittelet skal vi se nærmere på hvilke måter forfattere har vært, og fremdeles blir gjort til, gjenstand for nasjonsbygging helt frem til våre dager. Den norske litteraturinstitusjonen består av flere forgreninger eller delfelt. Det skjønnlitterære og det faglitterærere feltet representerer de to viktigste delfeltene. I kapittel 2 skal jeg forsøke å vise hvordan hvert delfelt består av mange aktører som beveger seg på flere nivåer, med ulike roller og motiver. Et eksempel kan være en kritiker som begynner sin karriere ved å anmelde ukjente forfattere. Etter hvert klarer han eller hun å få inn anmeldelser av mer kjente forfattere. Dette øker ens verdi som kritiker. Godt formulerte anmeldelser, som inneholder samtidens konvensjoner for slike tekster, gir økt anerkjennelse innen kritikerkorpset, men også blant forfattere, ja til og med blant lesere. Økt anerkjennelse gir økt status. På sikt kan en kritiker opparbeide seg et statusnivå som gir makt til å kunne definere hva som er bra og hva som er dårlig. Men hvor lenge var Adam i paradis? La oss anta at den samme kritikeren slakter en ny bok av en forfatter med høy anerkjennelse. Mang en litteraturdebatt har hentet næring fra slike anmeldelser. Kanskje vil anmeldelsen i dette tilfellet gi næring til en avisdebatt om god og dårlig litterær kvalitet? I så fall vil situasjonen som har oppstått rundt boken være eksemplarisk. For både innad og mellom delfeltene foregår det hele tiden en strid om definisjonsmakt. Denne striden er i første rekke knyttet til hvilke kriterier som skal ligge til grunn for kunstnerisk og litterær kvalitet eller verdi. Dette er sentrale begreper som virker styrende på hvem som har anerkjennelse innenfor feltet og hvem som er utenfor. De som er utenfor forsøker å opparbeide seg anerkjennelse nok til å komme inn. I følge Bourdieu er stridens hensikt å komme i posisjon som gir makt til selv å definere og til å gi andre posisjoner. Resultatet er at det hele tiden foregår en prosess hvor det skjer maktforskyvninger innad i litteraturinstitusjonen. Grekerne utviklet retorikken til en kunst for 2500 år siden og den eldste læreboken i retorikk man kjenner til er Aristoteles sin Retorikk som dateres til rundt 330 f.kr. 7 Bjørnson var kjent i hele Europa som en aktiv forkjemper for enkeltindivider og minoriteters rettigheter. Selv den tyske keiser lyttet til ham. Garborg skrev i store deler av sitt liv artikler og essays av vesentlig betydning.

7 7 Gjenoppdagelsen av antikkens tekster 8 falt sammen med i den italienske renessansen og dannet således også grunnlaget for en videreutvikling og, frem mot vår tid, en modernisering av retorikken som fag. Når du og jeg leser en kritikk, en omtalte av en bok eller ser en TV debatt om bøker, så befinner vi oss i en situasjon der noe som har med litteratur å gjøre, blir formidlet til oss gjennom en avsender. Ofte besitter avsenderen en spesiell posisjon i litteraturfeltet. Like ofte er av senderens motiver ikke synlige på overflaten. Jeg vil derfor i kapittel 3 trekke inn retorikkenes etos, patos og logosaspekter i analysen av de forskjellige aktørenes handlinger og utsagn. Ved å analysere avsenderens budskap kan vi finne frem til spor, eller signaler i teksten, som har til hensikt å styre oss som mottakere i en bestemt retning. Retorikk kalles ofte for kunsten å overtale. Når noen kommenterer et utsagn som; retorisk, mener vedkommende at utsagnet åpenbart brukes i den hensikt å virke overbevisende, eller overtalende. I slike sammenhenger er det retoriske grepet med andre ord synlig. Men ved både å spille på en blanding av følelser og rasjonelle argumenter kan avsenderen overbevise på en slik måte at vi ikke tenker over hva det var med innholdet i budskapet som gjorde at vi ble overbevist. I slike sammenhenger er det retoriske grepet usynlig. Aktørene i litteraturfeltet bruker ulike former for retoriske grep i formidlingen av seg selv, av andre og av den type delfelt de representerer. I kapittelet skal vi se nærmere på hvordan retorikken kan inngå som et egnet analyseverktøy når man skal tolke innholdet i aktørenes formidling. Er det for eksempel forskjeller på hvordan forlagene formidler faglitteratur i forhold til skjønnlitteratur? Favoriserer forlagene enkelte sjangere? Ved å stille slike spørsmål blir det tydeligere hvilke utslag måten slike sjangere formidles på får. I kapittel 4 skal vi ta organisasjonene i litteraturfeltet nærmere i øyesyn. I Norge spiller de demokratisk oppbygde organisasjonene en viktig rolle som aktive samfunnsaktører. Dette henger blant annet sammen med at en rekke interesseorganisasjoner var kunnskapsleverandører for de ulike statlige forvatningsorganene i oppbyggingen av den unge, norske staten tidlig på 8 Årsaken til at mye av antikkens litteratur ble bevart var at arabiske lærde hadde oversatt mye av den antikke litteraturen til arabisk. Denne ble gjort tilgjengelig i Europa rundt år 1100 og fikk etter hvert stor utbredelse gjennom boktrykkerkunsten.

8 8 nittenhundretallet. I dag er interesseorganisasjonene fremdeles en vesentlig premissleverandør, men også en pressgruppe, inn mot sentrale politiske myndigheter. Slik er det og i kulturlivet. I den norske litteraturfeltet utgjør Norsk forfatterforening (DnF), NFF, Norske Barne- og ungdomsbokforfattere (NBU) og Den norske forleggerforeningen (DNF) de viktigste interesseorganisasjonene. I denne boken skal vi konsentrere oss om forholdet mellom DnF og NFF. Norsk forfatterforening ble stiftet i Foreningen var en viktig pådriver for å etablere statlige ordninger med kunstnerlønn, og senere, innkjøps og vederlagsordninger. I og med at de sentrale myndigheter var en partner i denne tilblivelsesprosessen ble staten etter hvert en viktig aktør i oppbyggingen av det skjønnlitterære delfeltet. Årsaken til at staten involverte seg på en aktiv måte i litteraturpolitikken, er både knyttet til den nevnte nasjonsbyggingen, og til viktigheten av å etablere gode vilkår for norsk språk og skriftkultur. Det faglitterære delfeltet har hatt en helt annen utvikling innenfor litteraturinstitusjonen. Foreningen ble stiftet som Faglitterær forfatterforening 1978 etter et initiativ fra forfatteren Bjørn Bjørnsen, men endret senere navn, etter å ha tatt opp i seg Norsk faglitterær oversetterforening, til Norsk faglitterære forfatter- og oversetterforening. Stiftelsen av foreningen kom som et resultat av den generelle velstandsutviklingen i Norge. De faglitterære forfatterne hadde fått nok av å måte skrive under på tilfeldige kontrakter med dårlige økonomiske vilkår, og av å ikke kunne søke stipend og støtteordninger. Ved å etablere en interesseforening fikk man etablert en struktur som kunne sette dette inn i en kulturpolitisk sammenheng. I dag finnes det et stort faglitterært forfatter- og oversettermiljø og mange faglitterære forfattere er organisert i NFF. Et av hovedperspektivene i boken er, som tidligere nevnt, å vise hvordan artikler, bøker og debatter i pressen også er uttrykk for en strid om posisjoner som alltid foregår mellom aktørene i den norske litteraturinstitusjonen. I dette kapittelet skal vi derfor gå nærmere inn på hvordan aktører i knyttet til NFF i flere år har drevet en aktiv lobbyvirksomhet inn mot sentrale politiske myndigheter. Målet har vært å oppnå det samme korporative forholdet til staten som det de skjønnlitterære forfatterne har. Vi skal videre se på hvilke retoriske grep som ble tatt i bruk og om lobbyvirksomheten har ført til maktforskyvninger i den norske litteraturinstitusjonen.

9 9 Litteraturliste Pierre Bourdieu, The Field of Cultural Production, Cambridge 1993 Pierre Bourdieu, The Distinction London 1984 Bourdieu, Kultursociologiska texter. Brutus Östlings bokförlag, Stehag 1993 Trond Andreassen Bok-Norge, En litteratursosiologisk oversikt Universitetsforlaget 2005, 3 utgave