E = mc 2. Men act upon the world, and change it, and are changed in turn by the consequences of their action. Hva er problemet? Verbal Behavior, p.

Transkript

1 Hvordan vi snakker om språk - og litt om hvorfor Verbal atferd, RFT, psykolingvistikk og andre språkviten- skapelige tilnærm- inger som ideologisk praksis. Jon Arne Farsethås Janiche Dankertsen Nature is a miser. She clothes her children in hand-me-downs, builds new machinery in makeshift fashion from sundry parts, and saves genetic expenditures whenever she can by relying on high probability world events to ensure and stabilize outcomes. Looking at the beauty of her finished products, we often fail to see that they are held together with tape and safety pins. It is only when something goes wrong we notice where the seams are. Elisabeth Bates, 1979 Men act upon the world, and change it, and are changed in turn by the consequences of their action. Hva er problemet? E = mc 2 Verbal Behavior, p. 1 Verbal Behavior Funksjonell analyse hvor klassifikasjon og beskrivelse er basert på kontrollerende (motivasjonelle) variabler. En rent teoretisk (fortolkende bok), hvor det ikke forekommer direkte eksperimentell eller annen empiri, og hvor den eksperimentelle empirien som ligger til grunn for fortolkningen heller ikke henvises til. Transformasjonell generativ grammatikk But the fundamental reason for [the] inadequacy of traditional grammars is a more technical one. Although it was well understood that linguistic processes are in some sense creative, the tecnical devices for expressing a system of recursive processes were simply not available until much more recently. In fact, a real understanding of how a language can (in Humboldt s words) make infinite use of finite means has developed only within the last thirty years, in the course of studies in the foundations of mathematics. Chomsky, (1965) Aspects of the Theory of Syntax. 1

2 children unerringly use computationally complex structure-dependent rules rather than computationally simple rules the language faculty appears to be, at its core, a computational system that is rich and narrowly constrained in structure and rigid in its essential operations, nothing at all like a complex of dispositions or a system of habits and analogies. Chomsky: Knowledge of language, 1987, pp 7, 43. Hvorfor? Resepsjonshistorie. Klassikere? To anmeldelser Chomsky s i Language og en av Tikhomirov i Word (B of O solgte visst i 17 eks.) Har noen lest Chomsky? Og nå? Hundrevis av referanser til et kontrovers som dreide seg om noe helt annet, eller i praksis ikke eksisterte. Ingen leste Skinner, og ikke engang Chomsky mener at artikkelen var spesielt viktig i forbindelse med behaviorismens tap av hegemoni og kognitivismens oppblomstring. Og det dreide seg ikke om hvordan språk læres. Det står det egentlig ikke et ord om, hverken hos Skinner eller Chomsky. Lingvistikk? Hva i all verden er det? Sjekk Encyclopedia of linguistics. Men jeg vil egentlig ikke anbefale det. I hvert fall : Dette er ikke et enhetlig område som representerer noen spesiell tilnærming eller vitenskapsteoretisk posisjon. Her finner man alt: alle mulige teoretiske debatter og posisjoner på ulike nivåer, og først og fremst beskrivelser av språklige fenomener. Hva vet du om plystrespråk? Relational Frame Theory A Post - Skinnerian Account of Human Language and Cognition..the term post - Skinnerian suggests that it is now time for behavior analysis to abandon many of the specific theoretical formulations of its historical leader in the field of complex human behavior, on the grounds of the empirical and conceptual developments in that very field. Hayes, Barnes-Holmes & Roche (eds), 2001, p. xii This book is meant to declare, to behavioral and non-behavioral psychologists alike, that this inductive, slow and fastidious tradition now has the empirical and conceptual tools to conduct an experimental analysis of virtually every substantive topic in human language and cognition. A new day has dawned Hayes, Barnes-Holmes & Roche (eds), 2001, p. xii 2

3 RFT Dette er RFT : C func [C rel Ar x B and Br y C{Af 1 ///Bf 2 r p and Cf 3 r q }] Gitt arbitrært anvendbare stimulusrelasjoner mellom A, B og C, og gitt en kontekst som aktualiserer transformasjon av en gitt funksjon av A, vil funksjonene til B og C modifiseres i henhold til de underliggende relasjonene mellom A, B og C. Our definition of verbal behavior, incidentally, includes the behavior of experimental animals where reinforcements are supplied by an experimenter or by an apparatus designed to establish contingencies which resemble those maintained by the normal listener. The animal and experimenter comprise a small but genuine verbal community. Skinner, 1957, (footnote 11, p. 108) Skinner (1966, 1989), as he had done with verbal behavior in 1957, cast rule-governed behavior in direct contingency terms. In Skinner s hands, rule-governed behavior was behavior like any other behavior..the difference was simply that [its] discriminative stimulus specified a contingency however, Skinner did not provide a clear definition of the term specify. Hayes, Barnes-Holmes & Roche (eds), 2001, p. 16. Forholdet til Skinner Unfortunately, Skinner s analysis missed the fundamental core of human language and cognition - its derived ralational nature. Skinner knew that derived relations occur, but he thought that they came at the end of the process, not at the beginning. p. 253 The language hypothesis that is, the idea that the differences between instructed and uninstructed performances could be accouted for by human language. This simple, common sense idea, was revolutionary for behavior analysis because it gradually but inexorably undermined the Skinnerian view of verbal behavior itself. Hayes, Barnes-Holmes & Roche (eds), 2001, p. 16. Kontinuitetsbrudd..it appears that an old strategic assumtion of the behavior analytic tradition, namely that animal learning might provide all of the principles needed for the analysis of complex human behavior, can only take us so far. P.49. 3

4 The key concept that underlies Relational Frame Theory is extremely simple - try to think of relating per se as learned behavior. p.153 Avledet relasjonell atferd Overgripende, rent funksjonelle operanter generaliserte eller høyere ordens klasser Relasjonell atferd transposisjon Arbitrær kontekstuell kontroll over abstraherte responsrammer arbitrær kontekstkontroll over rent funksjonelle operanter på grunnlag av multiple eksemplarer Verbale stimuli.verbal stimuli are stimuli that have their effect because they participate in relational frames. Thus, verbal stimuli are not stimulus products, but stimulus functions. The stimuli that gave rise to these functions is not somebody else s history, but the history of the organism of interest. Verbale forsterkere In RFT terms, a verbal reinforcer is a consequence that functions as a reinforcer because it participates in a relational frame. As such, it is a special kind of conditioned reinforcer. Hayes, Barnes- Holmes & Roche (2001), p. 44. Hayes, Barnes- Holmes & Roche (2001), p. 34. A verbal discriminative is a stimulus that has discriminative-like functions due to its participation in relational frames (some rules are good examples). The source of control for a verbal discriminative stimulus is not a direct history of a greater probability of reinforcement in the presence of the event for a given event than in the absence of that event, as it would be with a nonverbal discriminative stimulus. Similarly, it is not due to stimulus generalization from discriminative stimuli. Rather, this function involves the tranformation of antecedent functions through relational frames. Et nytt atferdsprinsipp We believe.that relational frames involve a new type of generalized operant. We say new, because the instrumental behavior of relational framing alters the functions of behavioral processes. Hayes, Barnes- Holmes & Roche (2001), p. 44. Hayes, Barnes- Holmes & Roche (2001), p

5 Implikasjoner If the present analysis is correct, relational frames alter other behavioral processes as a direct target of that learning. This means that much of what we know in behavioral psychology must now be examined in the context of of the relational framing process Hayes, Barnes- Holmes & Roche (2001), p. 49. Utsikter If Relational Frame Theory is valid we must rethink all of behavioral psychology as it applies to verbal organisms. even the most basic behavioral preparations with human beings need to be reexamined and reconsidered. it would take dozens of laboratories many years to do what is needed. It is not clear that this will happen,. p Hvorfor ikke? Langt fram til praktisk anvendelse som gjør noen forskjell Teoretisk og eksperimentelt kompleks og formalistisk inntil det ugjennomtrengelige Mangler eksplisitt forankring til lingvistikk og nevrobiologiske tilnærminger Nevrolingingvistisk orienterte forskningsmiljøer vil foretrekke enklere og mer direkte anvendbare lingvistiske modeller, med tydeligere strukturelle kvaliteter. RFT Dette er RFT : C func [C rel Ar x B and Br y C{Af 1 ///Bf 2 r p and Cf 3 r q }] Gitt arbitrært anvendbare stimulusrelasjoner mellom A, B og C, og gitt en kontekst som aktualiserer transformasjon av en gitt funksjon av A, vil funksjonene til B og C modifiseres i henhold til de underliggende relasjonene mellom A, B og C. RFT -Data in search of a principle? David Palmer, 2004 If we make the further provision that the listener must be responding in ways which have been conditioned precisely in order to reinforce the behavior of the speaker, we narrow our subject to what is traditionally recognized as the verbal field. Verbal Behavior, p

6 RFT? Something less than full-fledged relational autoclitic behavior is involved when partially conditioned autoclitic frames combine with responses appropriate to a specific situation...the speaker can compose a new unit.. The boy s bicycle.this is not simply the emission of two responses separately acquired.[.] The relational aspects of the situation strength a frame, and specific features of the situation strengthen responses fitted into it. Verbal Behavior, p. 336 Og så da? Psykolingvistikkens opprinnelige program er lagt dødt. Verbal Behavior er ikke så langt blitt lagt til grunn for noen omfattende forskningstradisjon, og kommer antakelig heller ikke til å bli det. Funksjonelle analyser av språklige fenomener vil integreres i nevrovitenskapene, en utvikling som allerede er i gang og gir resultater. Operant metodologi vil være et viktig innslag. Studier av barns etablering av språk vil fjerne den cartesianske apen som ser ut til å sitte på skuldrene til praktisk talt alle som beskjeftiger seg med språk. Anvendt atferdsanalyse vil forhåpentlig komme i nærmere kontakt med nevrovitenskapelige forskningsmiljøer, og dermed bli i stand til å bidra mer. It is time for researchers to recognise that intervention studies are not just an optional, applied adjunct to experimental work, but that they provide the best method available for evaluating hypotheses and unconfounding correlated factors Så hvem har frambrakt kunnskaper Dessverre i liten grad atferdsanalytikere I enda mindre grad lingvister. I all hovedsak tradisjonell utviklingspsykologi (for eksempel Bates, Bishop), og nevrolingvistikk. Og afasistudier D. Bishop (1997) Tre særlige interesseområder Distribusjon av funksjoner Imitasjonens rolle Umodenhetshypotesen 6

7 Apraksi 7

8 Immaturity of the brain is a learning handicap that greatly aids language acquisition Deacon,1997. p. 141 Umodenhetshypotesen Kanzi Pidgin og creolisering Læringsvinduer Plastisitet Kanzi Nå er det pause - minst Paradokset atferdsanalyse Mens psykolingvistikken ikke har bidratt med annet enn interessante teoretiske begreper, har anvendt atferdsanalyse hatt stor praktisk betydning på området språktrening, på tross av at dette ikke er et tema som overhodet berøres i boken. Hvorvidt RFT vil kunne ha en lignende praktisk anvendelse gjenstår å se. ACT knyttes gjerne til RFT, og er definitivt et positivt bidrag. Men det (svært) vanskelig å se noen klar sammenheng med RFT. 8

9 Så hva har de funnet? Språklæringen er en langt mindre rettlinjet og logisk prosess enn både nativister og environmentalister implisitt har antydet. Det er et ganske slingrete og ulogisk lærings- og utviklingsforløp. Bælom og hoppedilledokk - hvorfor heter ikke ting det de heter? Vet ikke, men hvorfor er det ingen som har giddet å interessere seg? Troen på det lineært rasjonelle. Hva betyr dette? Mamma er glad i deig (?) Mamma, er glad i deg! Mamma er glad! Er glad i mamma! Mamma er glad i meg! Meg er glad (Hvem er meg og deg og mamma?) Språkinnvikling å finne Grunnform Finte (fellesform for infinitiv, futurum og presens, muligens preteritum) Ny grunnform: Finne (infinitiv,futurum og presens. Finte er nå bare preteritum, som etter hvert erstattes av fant. (Voila!) Men utviklingen stopper ikke når man er i mål: Neste form er Fante (altså en helgardert blanding av svak og sterk bøyningsform. Kanskje.) Språkinnvikling - falle Grunnform : Falte (alle former, også transitivt) Ny grunnform : Falle, ledsaget av ny preteritum: Falti (f.eks tappa, tolen) Og konvensjonelle preposisjoner er bare rot: Semedmeg! Sammen med spatiale kombinasjonspreposisjoner : Undri bordet Kloklo Kliola Klekl Forvanskninger Og festlige bøyninger (anvendelse av relasjonelle rammer): Pappa mine Lille pappamor Itte doa dine 9

10 Hva vet vi om språk? Hvis vi med det mener hva vi vet om hvordan det etableres hos barn, er svaret: Forbausende lite i forhold til hvor viktig spørsmålet er. Og hvorfor er det slik? 1)Fordi språkforskning ofte har vært sittet som gissel i skyttergravene under den ideologiske krigen mellom nativister og environmentalister. 2)Fordi ideologene (inkludert Skinner) bare snakker om voksent språk. Det står egentlig ikke et ord om språklæring i Verbal Behavior. Det er en analyse av kontrollerende betingelser for etablert verbal atferd. Og Chomsky trenger ikke undersøke hvordan språk læres, siden han mener at det i prinsippet ikke er mulig Hva vet vi om språk? Vi vet at de basale funksjonene synes å være modalitetsfrie. Markører for sideordning, underordning, refleksiver osv. i sammensatte tegnkomplekser synes bare å beherskes av mennesker. (Dog ikke nødvendigvis av jurister) Språklige funksjoner er distribuert over hele hjernen, ikke en lokalisert evne. (Og afasiområder er indikative, men må ikke entydig identifiseres som ansvarlige for funksjonene de berører. Det er fortsatt forskjell på nødvendig og tilstrekkelig.) Og resultatet? Naturligvis en bekreftelse av Skinners funksjonelle analytiske tilnærming. Men neppe basert på begrepsbruken i Verbal Behavior (kanskje ikke engang det feiende flotte begrepet autokliter) Bedre kunnskaper vil føre til bedre intervensjonspraksis Og på det rent beskrivende plan har skolegrammatikken også overlevd psykolingvistikken, og slik vil det ganske sikkert fortsette. Imitasjon: Noe du vet helt klart vet hva er - før du tenker over det Mennesker og dyr gjør det samme som Under hvilke kontrollbetingelser? Smittsom atferd. Stimulus enhancement. (for eksempel fugler og melkeflasker) Kulturell overføring: vasking av mat hos aper. Imitasjon Mest typisk: Språk. Vi kan være så uenige vi bare vil om språklæring: er du fra Valdres snakker du som andre i Valdres, er du fra Sechuan snakker du som andre fra Sechuan. Så imitasjon er et basalt faktum, språklig og dermed sosialt. 10

11 Imitasjon Hvordan lærer barn språk? Selvfølgelig ved imitasjon men de imiterer seg ikke til forståelse, de forstår seg til imitasjon. Hvorfor? Fordi språket er vårt senest utviklede forståelsesapparat, og Den fonolgiske sløyfa utvikles sent, dvs, generelt etter den temporal/parietal- forståelses-sløyfa. Speilnevroner Grunnlaget for imitasjonsferdigheter er et fungerende speilnevronsystem. (monkey see monkey do nevroner) Systemet befinner seg frontalt og er knyttet til pre- og hjelpemotoriske områder. Ofte dysfunksjonelt hos barn med autisme eller andre utviklingsforstyrrelser Words have wings, but fly not where we would. (George Eliot) Words have wings, but fly not where we would. (George Eliot) Gest -komplekset 1. Vise 2. Gi 3. Kommunikativ peking 4. Rituelle mands Talespråk Ikke referensiell tale går forut for referensiell tale Nivået på ikke-referensiell tale korrelerer med senere utvikling av reell navngiving Ikke referensiell og referensiell tale viser samme mønster av korrelasjon med kommunikative og kognitive mål 11

12 Språk og symbolsk lek we find a remarkable overlap in content between vocal vesus gestural naming the two vocabularies are virtually the same (..the large class of proper names in the children s vocabularies are not clearly associated with a class of gestures.) Gester og tale Indeed, we see no evidence to suggest that a 13-month-old is in any way biased toward the development of vocal language as opposed to gestural language. Gester, tale og symboler Our findings support the view that the human symbol-using system is extraordinarily plastic, and relatively modality-free. This does not mean that we have no special preparations for processing information in the acoustic-articulatory modality. However, at the early stages the cognitive organization underlying symbol use in gesture and in speech appears to be the same. (p.177) Imitasjon In contrast with the relatively clear sequencing from comprehension to production, imitation seems to occur at any point in the process of lexical acquisition, at least in this age range[9-13 mnd.]. But notice that imitation almost always involves the same meanings that occur in all other forms of language use. There is no evidence to support the view that children imitate completely unfamiliar or discrepant sounds. Instead they seem to imitate words that have already become familiar, in comprehension if not in production. Parallelle sekvenser Ikke-referensielle ord Barnet viser til korrekt bruk av et objekt ved å utføre en assosiert handling Barnet later som det utfører egne vanlige handlinger utenfor vanlig kontekst (temporal dekontekstualisering) Barnet later som det utfører egne vanlige handlinger utenfor kontekst (dekontekstualisering ved rollereversering) Barnet bruker objekter på en måte som er uvanlig eller bare abstrakt relatert til det originale objektet (referanse med redusert kontekststøtte) Barnet bruker et ord som en prosedyre,del av en rutine eller et spill Barnet bruker et ord for å foregripe eller huske prosedyren, rutinen eller spillet (temporal dekontekstualisering) Barnet bruker ord for å betegne hva det selv eller andre gjør, eller for å navngi involverte subjekter eller objekter (dekontekstualisering ved rollereversering) Barnet bruker ord for å kategorisere nye personer, objekter eller hendelser (referanse med redusert kontekststøtte) Ikke-referensielle ord er ikke navn på handlinger eller objekter, de er snarere prosedyrer som anvendes i begrensede kontekster som kan inkludere spesielle handlinger eller objekter. første verbale skjema, prekonsepter (Piaget) 12

13 To modeller for organisering av språkfunksjoner Kontinuitet Frenologisk Medfødt representasjon Innholdsspesifikke nevrale mekanismer for læring og prosessering Fast lokalisering Kompakt lokalisering Universell lokalisering Emergent Emergent representasjon Generelle nevrale mekanismer for læring og prosessering Plastisk lokalisasjon Distribuert lokalisering Variabel lokalisering Skillet mellom nonreferanse og referanse impliserer ikke diskontinuitet. Utviklingen representerer ikke en overgang fra prosedyre til mentalt objekt. Referanse eller navngiving er en annen prosedyre som utvikles ved gradvis dekontekstualisering, hvor den vesentlige invariant over kontekster er referanseobjektet eller handlingen. En slik dekontekstualisering finner sted både for verbale og nonverbale funksjoner. Imitasjon og symbolsk lek I suggest that symbolic play is best viewed as imitative play, while combinatorial or manipulative play might be viewed as tooluse play. Referensielle ord Ved referanse eller navngiving brukes den vokale gesten til å antisipere, gjenkjenne, identifisere eller huske en klasse med objekter eller hendelser 13