Kjære konferansedeltakere! Hjertelig velkommen.

Transkript

1 Kjære konferansedeltakere! Hjertelig velkommen. Slide 1 Først av alt vil jeg ønske velkommen til Nordland. Som fylkesråd for næring er det et privilegium å møte ulike aktører fra hele Nordkalottområdet. Jeg er av den oppfatning at politikk utvikles i mellommenneskelige relasjoner. Jeg ser derfor frem til å tilbringe formiddagen sammen med dere. Nordland er et stort og vidstrakt fylke, men vi bor spredt. Fylkeskommunes viktigste rolle er å se helheten og gjennom det tilrettelegge for regional utvikling. For fylkesrådet er det viktig å bidra til en positiv utvikling av nordlandssamfunnet. Hvordan får vi til det? Jeg vil i dette innlegget snakke om koblinger mellom næringslivet og arbeidsmarkedet i regionen. Jeg ønsker gjerne innspill fra dere om hvordan vi kan utvikle regionen videre. Slide 2 Først vil jeg komme litt inn på bakteppet og utfordringene som påvirker omgivelsene. Energi spiller i dag en viktig rolle i forhold til tre store globale utfordringer. For det første: Verdens energibehov vokser raskt, hovedsaklig på grunn av den økonomiske veksten i store land som Kina, India, Russland og Brasil. Det internasjonale energibyrået har estimert en vekst på ca. 40 % i energiforbruket fram mot For mange land er det snakk om å bruke energi for å løfte mennesker ut av fattigdom. Selv med energieffektiviserende tiltak i mange industriland vil vi likevel få en sterk økning i etterspørselen etter energi i årene som kommer. En annen viktig global utfordring er klimaendringene. Det er satt politiske mål om reduksjon i CO 2 -utslipp både nasjonalt og i EU som Norge må leve opp til. I klimaforliket fra 2008 var det tverrpolitisk enighet om en reduksjon av tonn CO 2 ekvivalenter innen EU sitt klimadirektiv, de såkalte målene, legger til grunn 20 % reduksjon i CO 2 -utslipp, 20 % energisparing og 20 % av energiforbruket fra fornybar energi innen Hvor store forpliktelser Norge får vil bli avklart i år. Den tredje internasjonale utfordringen er finanskrisen. Da den finansielle lavkonjunkturen startet i 2008 var det mange som spådde høye ledighetstall i Norge. Dette har ikke slått til. Finansuroen har vist oss at veksten i Nordlandsøkonomien fortsatte lengre enn i Norge for øvrig. Nordland ble senere rammet, og mer avgrenset enn i mange andre regioner. Vi ser også at satsingen i og rundt produksjonen av såkalte Wafere og

2 Solceller har kommet styrket ut av lavkonjunkturen. Det samme kan vi si om utvikling i lakseoppdrett. Pelagisk fiskeindustri (først og fremst sild) er også inne i en god periode med stor eksport til både Europa, Russland og Afrika. Arbeidsmarkedet i Nord-Norge har altså utviklet seg langt bedre i kjølevannet av finanskrisen enn man fryktet. Mye av dette skyldes et omstillingsdyktig næringsliv og en sterk offentlig sektor. Slide 3: Utfordringer gir også muligheter. For energisektoren betyr disse utfordringene nye markeder. Både i form av eksport og ved å finne nye måter å anvende energi på. Vi vil fortsatt ha behov for fossile brensler i lang tid framover, men disse må gjøres mer bærekraftige gjennom ny teknologi og renselsemetoder. Vi må øke andelen fornybar energi for å få ned CO 2 -utslippene. Vi må utvikle miljøteknologi som gir bærekraftige løsninger for all energiproduksjon og forbruk. Dette gir igjen åpning for nye arbeidsplasser langs hele verdikjeden både innenfor petroleums- og kraftsektoren. For Nordland fylke betyr det mulighet til å skape attraktive arbeidsplasser slik at vi kan holde på og tiltrekke oss den kompetansen og de menneskene vi trenger. Slide 4: Nordland fylkeskommune har jobbet mye for å skape verdier og ringvirkninger gjennom petroleumssektoren. Ikke minst i forhold til Helgeland. Vårt uttalte mål og premiss for petroleumsaktivitet utenfor kysten vår er at den også skal skape ringvirkninger og aktivitet på land. Sentrale mål er blant annet økte leveranser fra regionale bedrifter, ilandføring, elektrifisering og etablering av ny gassbasert industri. Dette jobber vi for blant annet gjennom det nyetablerte Norskehavsrådet sammen med Møre og Romsdal, Nord- og Sør-Trøndelag fylkeskommuner. Vi vil også se at oljeselskapene skaper suksesshistorier gjennom den aktiviteten som allerede finnes på nordlandssokkelen før vi ønsker å åpne for aktivitet lenger nord. Nordland er i startgropen av en rivende utvikling innenfor denne sektoren. Som fylkesråd for næring har det vært viktig for meg å fokusere på samspillet med oljeselskapene. Skal det offentlige fokusere på utvikling og tilrettelegging for arbeidskraft er vi avhengige av at dette skjer i tett samspill med private aktører. Jeg tror noe av nøkkelen til å utvikle et attraktiv nordlandssamfunn ligger her.

3 Slide 5: Fylket ønsker også å skape verdier og arbeidsplasser innenfor fornybar energi. Både gjennom den tradisjonelle vannkraften og ny fornybar energi som vindkraft, småkraft og bioenergi. Vi jobber nå med å utarbeide en klima- og energiplan for fylket: Fylkesdelplan klimautfordringene i Nordland. Planen innholder en oversikt over klimagassutslipp, kartlegging av energiforbruk og en opplisting med mulige satsningsområder og tiltak. Planen er forankret i fylkesdelplanen hvor målet er å være synlig på flere områder, som en offensiv og ansvarlig region i skandinavisk sammenheng. Det gjelder å ha fokus på både klima, transport, næringsutvikling, kompetanse og teknologi, medvirkning og dialog i planprosesser. Samtidig jobber vi med en strategi for å skape næringsmessige ringvirkninger i fylket gjennom denne nye industrien. Andre regioner er allerede på banen og posisjonerer seg og det er viktig at vi i Nordland også benytter mulighetene som gir seg, både for vertskommuner, utbyggere og leverandørindustri. Verden vil ha behov for olje og gass i mange tiår framover, og norsk olje og gass vil fortsatt spille en viktig rolle. Samtidig øker olje- og gasselskapene sitt engasjement innen fornybar energiproduksjon. BP definerer seg ikke lenger som et oljeselskap, men som et integrert energiselskap. Statoil gjør store investeringer i offshore vindkraft. Klimautfordringene og veksten i etterspørsel vil skape nye markeder. Et eksempel er at kraft fra land kan gjøre petroleumsaktiviteten mer bærekraftig gjennom elektrifisering. Vi ser at det derfor er viktig å se hele energisektoren samlet for å sikre synergi mellom de forskjellige aktivitetene. Vi snakker ikke om enten olje/gass eller fornybar energi. Vi trenger begge deler. For å kunne se de mulighetene og utfordringene energisektoren gir for Nordland fylke samlet vurderer vi å etablere et energiråd med faglig ekspertise fra alle deler av sektoren samt leverandørindustrien. Slide 6: Nordland, og ikke minst Helgeland, har mange konkurransefortrinn innenfor energisektoren. Både naturgitte, industrielle og kompetansemessige. Det startet med vann, fosser og fjell. Vi er et av landets største vannkraftfylker, og har skapt verdier i denne industrien i over 100 år. Kraftselskapene i fylket, har vært motorer i samfunnsbyggingen og har lange tradisjoner for å tenke lokal og regional verdiskaping

4 Vannkraften la grunnlaget for den norske industrialiseringen, slik de blant annet gjorde det for prosessindustrien i Nordland. Slide 7: Hele petroleumsbransjen ser nå mot nord når det gjelder olje og gass. Aktiviteten på Nordlandssokkelen er allerede godt i gang, rett utenfor kysten her. Aktiviteten i Norskehavet har størst fokus i bransjen for tiden, og Helgeland har en sentral geografisk plassering i forhold til denne aktiviteten. Forsyningsbasen i Sandnessjøen, kan bli en spydspiss for Helgeland i posisjoneringen mot oljeindustrien. Det samme gjelder helikopterbasen i Brønnøysund. Leverandørinstrien på Helgeland har store muligheter her og spennvidden er stor. Alt fra store V&M leveranser til engros og andre tjenester. Slide 8: Prosjektet Gassmaks i Nordland viser mulighetene for å skape et nytt industrieventyr basert på ilandføring av naturgass til Nordland. Mulighetsstudien ble bestilt av fylkeskommunen og arbeidsgruppen har bestått av Industrivekst Mosjøen, Mo Industripark, Forskningsrådet og NORUT i tillegg til Nordland fylkeskommune. Gassmaks i Nordland tar utgangspunkt i det faktum at Nordland i dag i hovedsak er en råvareleverandør. De store olje- og gassfunnene på Helgelandskysten har aktualisert spørsmålet om disse naturressursene kan bidra til å skape flere industriarbeidsplasser i Nordland. Mulighetsstudien viser store muligheter ny industriell virksomhet, og kommer med anbefalinger om tiltak for å oppnå dette. Nordland fylkeskommune vil arbeide aktivt for å synliggjøre og følge opp rapportens innhold både mot sentrale politiske aktører og oljeselskapene. Vi vil også arrangere en konferanse i løpet av våren hvor politikere, aktuelle industrielle aktører, representanter fra olje- og gassbransjen og representanter fra FoUmiljøene møtes for å drøfte rapportens innhold og hvilke muligheter som kan være interessant å forfølge for å skape industrielle arbeidsplasser i fylket. Slide 9: Vi har også naturgitte ressurser innenfor ny fornybar energi som vindkraft, bio og småkraft. Fylkesdelplan for vindkraft i Nordland ble vedtatt i Fylkestinget i desember i fjor, og tilsvarende plan for småkraft vil ferdigstilles i år. Aktiviteten begynner nå å komme i gang. Nygårdsfjellet i Narvik setter snart i gang med fase 2 i sin vindkraftutbygging og skal sette opp ytterligere 11 vindturbiner. Andmyran i Andøy kommune fikk opprettholdt sin konsesjon senest i begynnelsen av mars, og kommer kanskje i gang med sitt prosjekt alleredetil neste år. Helgeland har også gode vindressurser og flere vindkraftprosjekter under utvikling. Vindindustrien skaper muligheter for lokale arbeidsplasser og kompetanseutvikling. Og ikke

5 minst passer den godt inn sammen med vannkraft. Vindkraft er ferskvare og kan balanseres med vannkraft som magasineres når vinden blåser friskt. Slide 10: I tillegg har vi lange og gode industrielle tradisjoner i fylket og spesielt i denne regionen. Innenfor petroleum og fornybar energi har vi allerede gode eksempler på leverandørindustri som for eksempel Nexans på Rognan og REC i Glomfjord. Nexans Norway er den ledende leverandøren av kraftkabler i Norge, og er blant verdens ledende innen høyspente sjøkabler som de leverer både til petroleumssektoren og offshore vindkraft prosjekter. REC Wafer Mono og Multi produserer høykvalitets og høyeffektive mono- og multikrystalliske silisiumswafere til solcelleindustrien. Begge er gode eksempler på muligheten for å nå ut internasjonalt med utgangspunkt i Nordland. Slide 11: Leverandørindustrien på Helgeland er også aktive og jobber for V&M-kontrakter innenfor petroleumssektoren. Her ligger også muligheten til å posisjonere seg mot tilsvarende oppgaver innenfor for eksempel offshore vindkraft. Dette er en industri som ennå er kommet kort i Norge, men som er stor i Europa. Et eksempel her er Statkraft og Statoil sine satsinger i Storbritannia. Disse selskapene og deres underkontraktører kan like gjerne ta med seg norske underleverandører ut i verden som å handle med dem her hjemme. Vår tradisjonelle tilnærming til energisektoren har vært som kraftprodusent og med basis i et hjemmemarked i fylket. Når det gjelder leverandørindustri og kompetanseutvikling kan vi gjerne se ut også, både over fylkes- og landegrensene. Her ligger det store muligheter. Slide 12: Norge og Nordland har verdens beste prosessindustri. Jeg våger påstanden. Vår industri har den mest moderne teknologien, de reneste produksjonsprosessene, og produksjonen skjer ved hjelp av fornybar vannkraft. Her har vi Alcoa Mosjøen og Alcoa Mosjøen Anode som gode eksempler. Alcoa Mosjøen produserer i dag spesiallagede valseemner og lavjerns støpelegereinger, og sysselsetter om lag 335 medarbeidere. Det er viktig for Nordland fylkeskommune å ta vare på og bidra til å videreutvikle prosessindustrien slik at den fortsatt skal være verdens beste og mest konkurransedyktige. Det krever hardt arbeid med å stadig forbedre og effektivisere driften, spesielt med tanke på energiforbruk. Dette er løp Nordland fylkeskommune har vært med på, og vil være med på også i fremtiden. Slide 13: Som produksjonsfylke har Nordland noen utfordringer. Vårt kraftoverskudd gjøre det nødvendig å føre kraft ut av fylket. Her har vi flere flaskehalser i sentralnettet som

6 setter begrensninger i forhold til ny produksjon. Framtida vil kreve utbygging av nett, både mellom landsdelene og til utlandet. Dette er lange og tidskrevende løp, og det er viktig med en god og langsiktig nettpolitikk og -strategi for fylket. Til tross for mange konkurransefortrinn som jeg har vært inne på tidligere har vi også store utfordringer når det gjelder å posisjonere oss, både innenfor petroleum og fornybar energi. Andre regioner har store forsprang innenfor leverandørindustrien. Vi må jobbe aktivt med kompetanse- og leverandørutvikling for å kvalifisere oss til de store kontraktene. Vi må skape allianser og samarbeid som kan hjelpe oss inn i de markedene vi ønsker å være tilstede. Slide 14: Helgelandsregionen har gode muligheter til å bli en sentral næringsklynge med bedrifter og industri som er involvert både i petroleum, vannkraft, vindkraft og leverandørindustri. Dere har naturressursene. Dere har godt etablerte industrimiljø, ja, faktisk en av de største industriklyngene i landet. Og dere har forsyningsbasen i Sandnessjøen og og helikopterbasen i Brønnøysund. Hvordan skal vi få dette til? Å jobbe innenfor petroleums- og kraftbransjen krever langsiktighet, fokus og ressurser. Men mulighetene er store for å skape arbeidsplasser og lokale ringvirkninger. Slide 15: Samarbeid er viktig. Samarbeid mellom bedrifter. Samarbeid mellom kommuner og regioner. Samarbeid mellom industri, forskningsmiljø og offentlige myndigheter. Dersom vi konkurrer internt risikerer vi at aktiviteten og verdiene forsvinner til andre deler av landet. Vilje og evne til å samhandle og til å videreutvikle egne konkurransefortrinn er sentralt for å skape industriell utvikling gjennom energisektoren. Slide 16 Et annet svært viktig fokusområde for fylkeskommune er forholdet mellom utdanning og arbeidsmarked. Her vil jeg understreke fylkesrådets klare holdning til at kunnskap må prioriteters. Jeg tenker både på etablering av kompetanseintensive arbeidsplasser som et virkemiddel for å øke arbeidskraftinnvandring til Nordland, og på frafallet i videregående skole. Ulike rapporter og statistikker minner oss om at stadig flere ikke gjennomfører videregående skole. Et attraktivt Nordlandssamfunn er også et samfunn hvor ungdommen blir tatt på alvor. Det vi ser er at dette problemet forplanter seg. Fylkesrådet har av den grunn satt i

7 gang prosjektet En bedre skole nettopp som et verktøy for å bedre resultater og redusere frafall. For meg er det avgjørende å se hvilke koblinger det er mellom næringspolitikk og arbeidsmarkedspolitikk. Det et store potensialer for næringsutvikling i en rekke bransjer som økende petroleumsaktivitet, grønn energi, vekst i havbrukssektoren og ulike servicenæringer. På lignende måter er det stort behov for arbeidskraft innenfor helse- og omsorgsyrker. I Indeks Nordland pekes det på at ingeniørarbeidskraft er det viktigste fagområdet for å skape næringsutvikling. Rekruttering til ingeniørfag må starte på ungdomstrinnet og på videregående skoles nivå. Mulighetene som finnes for å få arbeid i virksomheter i Nordland må synliggjøres for elever og studenter. Her har både virksomhetene og skolene et felles ansvar. Det er viktig å sette i gang tiltak som kan øke interessen for realfag. Det må satses både på jenter og gutter som kan få øynene opp for de mulighetene som finnes innenfor teknologiske fagområder og arbeidsplasser. Dette vil være med å skape en større bredde i rekrutteringsgrunnlaget for ulike fagområder, samt at mulighetene blir større for den enkelte utdanningssøker. I dagens arbeidsmarked er det stadig større krav til formalkompetanse. Jeg mener at vi har en plikt til å gi våre ungdommer en god skolegang slik at de også kan ta del i et kunnskapsintensivt arbeidsliv. Finanskrisen til tross, utviklingen i Nordland har de siste par årene vært preget av enkelte lyspunkter, spesielt med hensyn til befolkningsutvikling og ledighetsutvikling. Økonomien i bedriftene har variert alt etter hvordan finanskrisen har virket inn. Den langsiktige trenden viser imidlertid at Nordland taper i konkurransen om høyt utdannet arbeidskraft. Få av de som reiser fra fylket kommer tilbake, blant annet med bakgrunn i at det finnes for få relevante jobber for kompetansegruppene. Nordland har dermed over tid hatt sterk ubalanse mellom tilog fraflytting. Hvordan kan vi klare å snu denne utviklingen? Rekrutteringsgrunnlaget består både av ungdomstrinnet og etablerte voksne personer. De mest mobile av disse er ungdom. Voksne etablerte personer, gjerne med en fagutdanning som grunnlag blir ofte veldig godt skikket som ingeniører eller annen type arbeidskraft når de tar høyere utdanning. En tilleggsdimensjon er at disse ofte er mer stedbundne enn ungdom og det skal mer til at de lar seg friste av tilbud utenfor egen region.

8 Vi vet at det over tid har blitt stadig større behov for teknologisk arbeidskraft både i privat og offentlig sektor. En aldrende arbeidsstokk vil etter hvert kreve nyrekruttering. Nyutvikling og økt næringsutvikling vil på samme måte kreve økt rekruttering både av fagarbeidere og ingeniører. For å sikre en positiv utvikling er det nødvendig å tenke langsiktig med hensyn til rekruttering av arbeidskraft til ulike sektorer. Dette både for å sikre tilfredsstillende kvalitet på opplæringen og for at det trengs tid til å planlegge og iverksette tiltak i skolen. Demografien i Norge er i endring. Dette fører til at tjenesteproduksjonen i offentlig sektor øker og vil fortsette å øke. Dette er en naturlig konsekvens av at antall eldre er kraftig økende, mens antall personer i arbeidsdyktig alder faller. Det betyr at tilgang på arbeidskraft vil være en sentral utfordring for offentlig sektor i tiden fremover. Det er et velkjent faktum at arbeidsplassutviklingen påvirker flyttestrømmene. Det innebærer at regioner med vekst i antall arbeidsplasser vil ha større tilbøyelighet til å få netto innflytting enn regioner med nedgang. Som sikkert mange her i salen har registrert er det for tiden stort fokus på dette temaer blant en rekke aktører i Norge. Nordland fylkeskommune har fått midler fra Kommunal- og regionaldepartementet til et pilotprosjekt innen arbeidsinnvandring og rekruttering. Også her er attraktivitet er relevant begrep. Nordland er ikke alene om netto utflytting blant Norges fylker. Hvordan kan våre kommuner, våre lokalsamfunn og våre arbeidsplasser fremstå som attraktive for arbeidsinnvandrere utenfor Norge? Fylkesrådet vil understreke at vi ikke må glemme fokus på tilrettelegging for eksempel gjennom et godt boligtilbud til arbeidsinnvandrere. Spørsmål som berører tilrettelegging og arbeidsinnvandring er kompliserte men de er så viktig at fylkesrådet vil være med å sette dette på dagsorden. Det er krevende men fremfor alt spennende å jobbe med slike spørsmål. Jeg tenker at kjernen i det å være regional utviklingsaktør ligger i det å skape et arbeidsliv i samspill med det private næringslivet. Da vil jeg avslutningsvis ønske dere lykke til med konferansen.