Parkeringsplan Rjukan sentrum. TINN KOMMUNE Plan, landbruk og miljø

Transkript

1 Parkeringsplan Rjukan sentrum Plan, landbruk og miljø

2 Innhold Bakgrunn... 3 Området... 4 Rammer... 4 Parkeringsmyndighet etter vegtrafikkloven... 4 Frikjøp... 4 Kategorier parkeringsplasser etter formål... 5 Reguleringsplaner og kommune (del) plan... 5 Dagens situasjon og behov... 6 Privat boligparkering... 6 Offentlig tilgjengelig parkering hvem som eier grunnen... 6 Kart parkering Kart over behov for korttidsparkering... 7 Kart over behov for dagparkering... 8 Kart over behov for langtidsplasser... 9 Kjente behov for endringer Opptelling 2014 og endrede behov Vurdering av parkeringsbehovet Kart over parkering i Opptelling av plasser i parkeringsplan Regulering av parkeringen Parkeringsplan Kart Bestemmelser P lan, landbruk og miljø 2

3 Bakgrunn Det er flere grunner til at det er behov for gjennomgang av parkering i sentrum på Rjukan. Parkeringen har vært vurdert tidligere, mest i sammenheng med reguleringsarbeider. Det har også eksistert parkeringsvedtekter for Rjukan. Parkeringsplanen vil være et utgangspunkt og ramme for utforming av kommuneplaner og reguleringsplaner. Det skal utarbeides sentrumsplan for Rjukan. Vurdering av parkeringen vil være sentralt tema i denne. Reguleringsplaner og kommuneplaner er kommunens verktøy for å sikre tilstrekkelig parkering. Gjennom plan- og bygningsloven gis kommunen anledning til å bestemme hva arealene benyttes til. Planene blir politisk dokument som avgjør hva kommunen tillater av arealbruk. Det er planer under arbeid som vil medføre konsekvenser for parkering. - Menybutikk på Sportsplassen vil fjerne offentlig parkering. - Nye planer for Rjukan torg vil medføre færre parkeringsplasser. - Ny barnehage på Rjukan vil endre parkeringsbehovet. - Verdensarv vil utløse behov for informasjonssenter med parkering. - Ny turisme ønsker sentrumsnær parkering med fasiliteter for å få tilgang til butikker og service. Parkeringsplanen må forsøke å ta hensyn til utviklingen av sentrum og fremtidige behov. Hensyn som må ivaretas er blant annet: Tilgang til offentlige tjenester. Tilstrekkelig parkering for eksisterende og nye forretninger. Legge til rette for turisme og turistnæring. Trafikkskilt i kommunen er mangelfulle og inneholder mange feil. Det er særskilt på Rjukan dette blir godt synlig. Det er uklarheter om gyldige vedtak bak skiltingen. Det skaper problem for publikum. Politiet har store vanskeligheter med håndheving av skiltingen fordi den kanskje ikke er lovlig. Kjøreskolene kan av og til ikke benytte skiltingen i undervisningen. Parkeringsplanen vil danne grunnlaget for revidert skilting på Rjukan. Ut fra vedtatt parkeringsplan kan kommunen lage ny skiltplan. P lan, landbruk og miljø 3

4 Området Parkeringsplanen velger å følge samme avgrensing som er foreslått til sentrumsplanen. Planen inkluderer all bebyggelse mot nord. Bøen skole med grense mot Bjønnlandsveien, tverrforbindelsen ved Sportsplassen og frem til inntakskanalen ved Mæland i øst. Inkluderer all bebyggelse og industri mot sør. Inkluderer området ved Rjukan stasjon til veg mot Såheim, inkluderer Rjukan videregående skole og Bråvoldveien, samt Admini og gartneritomta mot vest. Rammer Adgang til å parkere på Rjukan er regulert gjennom en rekke lov- og forskriftsbestemmelser, gjennom kommunale vedtak samt gjennom private avtalerettslige bestemmelser. I det følgende gis en kort oversikt over status. Parkeringsmyndighet etter vegtrafikkloven I forskrift 1. oktober 1993 nr. 921 om offentlig parkeringsregulering og parkeringsgebyr (parkeringsforskriften), er det gitt regler om kommunenes adgang til å innføre avgiftsparkering på vei åpen for alminnelig ferdsel. Kommunen har etter forskriften ikke adgang til å innføre avgiftsparkering på privat grunn uten samtykke fra eier av veien. Kommunal avgiftsparkering på riksvei eller fylkesvei krever samtykke fra Statens vegvesen (Regionveikontoret). FF Frikjøp rikjøprikjøp Gjennom plan- og bygningsloven kan kommunen kreve at tiltakshavere ved etablering av forretning, tjenester og boliger anlegger tilstrekkelig parkering på egen eiendom. Der dette ikke er mulig og offentlig parkering må benyttes, har kommunen tidligere hatt en ordning at tiltakshaver kan kjøpe seg fri fra kravet. Hensikten er at kommunen dermed får midler for etablering av offentlig parkering. Det er ikke politisk interesse for videreføring av denne praksisen. P lan, landbruk og miljø 4

5 Kategorier parkeringsplasser etter formåletter Korttidsparkering Skal tjene behovet publikum har for besøk i offentlig tjenesteyting, forretninger og bedrifter. Dette er plasser som hører til i sentrum, og må prioriteres nær forretninger, bedrifter og kontorer. Dagparkering Skal tjene ansattes behov for parkering i arbeidstiden ved arbeidsplasser i sentrum. Parkeringen kan skje i noe større avstand til arbeidsplasser enn hva som er gjeldende for korttidsparkering. Dagparkering vil kunne være tilgjengelig også for korttidsparkering. Langtidsparkering Gjelder parkering for boliger og annen parkering over natten. Dette må primært skje innenfor egen eiendom bort fra offentlig tilgjengelig parkering. Noen boliger er planlagt og godkjent med parkering i gaten og i tilknytning til denne. Bortsettingsplasser Parkering og bortsetting av kjøretøy og utstyr som er lite eller sporadisk i bruk. Denne typen parkering er ikke ønsket i sentrum. Denne type parkering må kun skje på privat grunn ikke tilgjengelig for offentlig parkering. Reservert parkering Plasser for bevegelseshemmede må opprettes med tilstrekkelig omfang og plasseres sammen med korttidsparkering. Plasser for elbil ladestasjoner opprettes etter politisk ønske og plasseres sammen med dagparkering. Eventuelt kan hurtigladestasjoner vurderes ved korttidsplasser. Reservert parkering for arbeidsplasser kan kun etableres for ambulerende kjøretøy for postombæring, legevakt og andre som er mye ut og inn av kontor med varer og utstyr. Reguleringsplaner og kommune (del) plan Det er gjennom planverket etter plan- og bygningsloven at kommunen styrer bruken av areal, herunder parkeringsareal. Eksisterende planer danner grunnlaget for parkeringsplanen. Arbeidet med ny kommunedelplan for Rjukan må innarbeides i dette. Gjeldende planer med trafikk og parkeringsregulering: Arealdelen i kommuneplan for Tinn Kommunedelplan Rjukan Listaulgt - Fiskumgt Torget - Sportsplassen Storgata Rjukan Ballonghallen Birkelands bru Fabrikkbrua Rjukan Næringspark Sentrum vest Håndverkergata P lan, landbruk og miljø 5

6 Dagens situasjon og behov Vurderingene her vil gjelde parkering på offentlig areal der kommunen kan regulere parkeringsmønsteret. Boligparkering på privat grunn er ikke med i regnskapene. Privat boligparkering Kommunen har hatt krav til at parkering til boligen skal utføres på egen eiendom. Offentlig tilgjengelig parkering hvem som eier grunnen Normalt er parkering på privat grunn privat parkering. En del bedrifter vil ikke kunne hevde privat parkering ut fra eiendomsforhold til grunnen. Av dette er: - Parkeringsplasser etablert som krav i byggesak der parkeringen er nødvendig for å dekke publikums behov. Dette vil først og fremst være rettet mot egne kunder. Eksempel er: Handelshuset - Parkeringsareal etablert etter utforming og godkjenning av reguleringsplan. Eksempel: Glade hjørne (Berge) Ballonghallen Tinn Sparebank Her har foretakene forpliktet seg til å holde offentlig parkering for å etablere den publikumstjenesten de har. - De fleste parkeringsplasser på kommunal grunn vedlikeholdes av kommunen. Unntak er der kommunalt areal er sterkt knyttet til private foretak, hvor foretakene etter avtale vedlikeholder parkeringsareal. Eksempel: Rimi - bygget Kart parkering 2014 Dagens behov for parkering vises på de neste kartene. Kartene er ikke basert på detaljerte undersøkelser. Kartene vil allikevel ikke ha mulighet til å vise detaljer. Det er ikke forventet at en spørreundersøkelse i alle bedriftene ville gitt mye endrede kart. Kartene er fokusert mot trykket på parkering på offentlig tilgjengelig areal. Med det menes arealet som blir å dele mellom alle kategorier. Kart over behov for korttidsparkering, kundeplasser er vist i rødt. Sterkere farge viser områder med trykk og behovet er stort. De overlappene sirklene representerer 1-5 kunder og tegnes med 50 m radius. Kart over behov for dagparkering, dagplasser er vist i grønt. Sterkere farge viser områder med trykk og behovet er stort. De overlappene sirklene representerer 1-5 arbeidsplasser og tegnes med 50 m radius. Arbeidsplasser som benytter parkering på egen grunn, og ikke plasser tegnet i oversikten, er ikke tatt med. Kart over behov for langtidsparkering, boligplasser er vist i gult. Sterkere farge viser områder med trykk og behovet er stort. De overlappene sirklene representerer 1-3 boliger og tegnes med 50 m radius. Boliger som kan løse parkering på egen grunn er ikke tatt med. P lan, landbruk og miljø 6

7 2015 PARKERI N GSPLAN RJU KAN SE N TRU M Behov for korttidsparkering Plan og landbruk Prosj: Sentrumsplan-2014 Tegn: 1840 Målestokk 1: (A3) Sign: SOH Dato:

8 2015 PARKE RI N GSPLAN RJU KAN SEN TRU M Behov for dagparkering Plan og landbruk Prosj: Sentrumsplan-2014 Tegn: 1841 Målestokk 1: (A3) Sign: SOH Dato:

9 2015 PARKE RI N GSPLAN RJU KAN SEN TRU M Behov for langtidsparkering Plan og landbruk Prosj: Sentrumsplan-2014 Tegn: 1842 Målestokk 1: (A3) Sign: SOH Dato:

10 Kjente behov for endringer Nye forretninger Ønsket Meny forretning ved Sportsplassen vil ha stort parkeringsbehov. Meny butikken på Tveito har 51 P-plasser for korttidsparkering og dagparkering. Bakgrunn for flytting til Sportsplassen er delvis at det er for trangt på Tveito. Det må derfor regnes med at butikken på Sportsplassen vil ha behov for parkeringsplasser. Meny planlegger 52 plasser på Sportsplassen. Dette vil være korttidsplasser. Dagens 49 plasser må flyttes. Plassen er ikke kategorisert som korttid eller dagparkering i dag. Parkeringsplanen må derfor finne arealer for 74 parkeringsplasser i nærheten. Disse vil primært være dagparkering. PLANBESKRIVELSE: DETALJREGULERINGSFPLAN FOR PORTSPLASSEN Gnr/bnr 126/200 PÅ RJUKAN sier dette: Parkeringssituasjon Østre del av Sportsplassener i dag benyttet til langtidsparkering. I løpet av planarbeidet har det blitt observert at parkeringsarealet på Sportsplassen sjeldent er full belastet og at det er relativt lett å finne parkeringsplasser i Rjukan sentrum i dag. Parkeringsplassene på Sportsplassener generelt sett tatt mest i bruk på hverdager mellom kl 08:00 og kl Utenfor dette tidsrommet, når butikkene i sentrum er åpne men andre arbeidsplasser holder stengt, er det sjeldent observert mer enn3-5 biler parkert på Sportsplassen. Dette gjelder også på lørdager. Dette kan tyde på at dagens langtids parkeringsplasser på Sportsplassen hovedsakelig benyttes til parkering for ansatte i de sentrumsnære virksomhetene utenfor handelsstanden. Planforslaget er foreslått uten erstatning for dagens langtids parkeringsplasser. Dette begrunnes i følgende vurdering. Rjukan har relativt god parkeringsdekning, og ingen parkeringsavgift. Evt. etablering av en parkeringskjeller på Sportsplassen vil innebære en betydelig investering i området ,-NOK per parkeringsplass. Så lenge det ikke er parkeringsavgift på Rjukan har ikke tiltakshaver mulighet til å hente inn denne kostnaden gjennom avgiftsbelegg. Det er derfor stor sannsynlighet for at en parkeringskjeller vil bli stående tom, og samtidig medføre en såpass stor investering at prosjektet ikke lenger vil være økonomisk gjennomførbart. En parkeringskjeller under bygget vil også komplisere bæresystemet, og vil vanskeliggjøre den uregelmessige formen av bygget som er utviklet på grunn av UNESCO/vernehensyn (ref. 8.1). Rampe ned til parkeringskjeller vil også belegge betydelige utearealer på terreng, og dermed redusere størrelsen og kvaliteten på møteplassog oppholdsarealer. Det finnes en rekke sentrumsnære arealer utenfor Sportsplassen som er egnet for langtids parkering. Disse vil kunne etableres til en langt lavere kostnad enn et parkeringsanlegg under Sportsplassen. Tiltakshaver har imidlertid ikke rådighet eller mandat over disse arealene- utnyttelsen av disse krever etablering av en overordnet parkeringsstrategi for Rjukan som kun kan skje i offentlig regi. Flytting av Rjukan barnehage Barnehagen i Bøen skole er etter hvert blitt gammel. Det er ønsker om flytting innenfor sentrum. Ny lokalitet vil måtte reguleres med parkering innenfor området. Behovet for 10 plasser for dagparkering blir dermed borte. Vil skje innen noen år. Endringen vil kunne gi 64 dagplasser, som er en økning på ca 60 plasser. P lan, landbruk og miljø 10

11 Bobilparkering Det er ikke lagt til rette for bobilparkering på Rjukan. Nye trender for ferie tyder på at bruk av bobil bare vil øke. Bobiler har andre behov enn turister på hotell, i telt eller i campingvogn. Der andre kan benytte bilen og være turist og besøke butikker og spisesteder, vil bobilturisten ha litt mer vansker med parkering. Han vil ikke kunne sette boenheten igjen på en campingplass ved besøk i butikker. For å beholde turister i byen og stimulere besøk i butikker og restauranter er det mange byer som tilrettelegger for sentrumsnær bobilparkering med fasiliteter som bad/toalett og tømme/fylle anlegg. Dette bør vurderes på Rjukan. Bobilturisten kan parkere i kort sykkelavstand fra sentrum. Dette vil ikke beslaglegge dag- eller korttidsparkering, men frigi noen plasser. World Heritage Centre Dersom Notodden og Rjukan kommer på Unesco sin liste over verdensarv, vil kommunen måtte etablere et informasjonssenter for dette. Informasjonssenter kan med fordel samlokaliseres med turistinformasjon ellers. Et senter vil ha behov for korttidsplasser for buss og privatbil / bobil. Dette vil trolig bli et behov på plasser. Økt turisme Hyttebyggingen i Tinn har endret seg mye siden 1994, da forrige parkeringsplan ble lagt frem. Sentrumsnære hytteområder i Gaustaområdet har medført at også hyttefolk setter pris på en bytur. Dette er et viktig tilskudd for handelsstanden på Rjukan og tjenesteytende foretak. Med en oppføring i World Heritage List hos Unesco håper Tinn på en økt turisttrafikk. Mye av dette vil skje med biler, og for å skape omsetning av dette, må det være god parkering i sentrum. Trafikken fra kontinentet kan forventes med stort innslag av bobiler, og ved å knytte disse til sentrum vil overnattinger øke og skape omsetning i forretninger og restauranter. Istandsetting av Rjukan Torg Dette vil medføre bortfall av 35 plasser (dagparkering i dag) fra Rjukan torg. Derav 2 HC plasser. Med offentlige tjenester som turistkontor, bibliotek og kommunens servicetorg på torget er behovet sterkt for korttidsparkering i umiddelbar nærhet. Biltettheten i befolkningen Statistisk sentralbyrå har tall på bilbeholdningen i 2003 og Her er økningen på biler for Telemark fra biler i Et forsiktig anslag er samme økning fra og sammenlagt. Dette gir 55% økning fra 1994 til nå. P lan, landbruk og miljø 11

12 Opptelling 2014 og endrede behov Opptelling basert på dagens situasjon i kart på neste side. Ved parkering parallelt med vegen er lengden målt. Det regnes 6.1 m lengde pr bil. Parkeringsplasser Korttid Dag Langtid HC Ladestesjon Bobil 90 parkering Kantparkering oppmerket SUM = Reservekapasitet Lovlig k antparkering 303 Lovlig kantparkering, men bør ikke benyttes 439 Endringer i behovet for parkering Meny 25 Turister, Bobilparkering Verdensarvsenter SSB Bilbeholdning: + 55 % P lan, landbruk og miljø 12

13 Vurdering av parkeringsbehovet Konsekvensom følge av foreslåtte endringer i sentrumsplan Parkeringsplasser Korttid Dag Langtid HC Ladestesjon Bobil Rjukan Barnehage flyttes + 64 Torget - 35 Meny Sam. Eydes gt. Sportsplassen - Torget +18 Mæland +70 Parkeringsplanen av 1994 ble utarbeidet etter opptelling av faktisk bruk i perioden til Det ble registrert antall parkerte biler på forskjellige klokkeslett. De viste at høyeste belastningen var 325 parkerte biler. Ut fra fordeling på klokkeslett er ca 150 av disse parkering ved arbeidsplass. I 1994 ble det konkludert med at med turistbesøk og et fradrag for feriefravær, ville behov for plasser ved toppbelastningen være på ca 450 plasser pluss 45 for Rjukan Vest. Dette er 125 over toppbelastningen i mai Statistisk sentralbyrå har tall på bilbeholdningen i 2003 og Her er økningen på biler for Telemark fra biler i Et forsiktig anslag er samme økning fra og sammenlagt. Dette gir 55% økning fra 1994 til nå. Beregnet tilsvarende toppbelastning for mai 2015 kan anslås til 505 parkeringsplasser. Regnet på en annen måte: Målt belastning 1994, indeksregulert 505 Menybutikk til sentrum 75 Behov for sommertrafikk beregnet Økt sommertrafikk til Behov for P-plasser 790 P lan, landbruk og miljø 13

14 Parkering_forbudt Oppmerket kantparkering. Korttid Oppmerket kantparkering. Langtid Kantparkering mulig Kantparkering ikke forbudt Plangrense P-plass Kottid P-plass Langtid P-plass Dagtid EL B P-plass HC - lovlig skiltet P-plass EL-bil Ambulerende kjøretøy Bobilplass 2015 Registrering av parkering nov-2014 P AR KE RI N G SP LAN R JU K AN SE N TR U M Plan og landbruk Prosj: Sentrumsplan-2014 Tegn: 1843 Målestokk 1: (A3) Sign: SOH Dato:

15 Opptelling av plasser i parkeringsplan Opptelling i parkeringsplan i kart på neste side. Ved parkering parallelt med vegen er lengden målt. Det regnes 6.1 m lengde pr bil. Parkeringsplasser Korttid Dag Langtid HC Ladestesjon Bobil 90 parkering Kantparkering oppmerket SUM = 730 Derav 178 må bygges Reservekapasitet Lovlig kantparkering 246 Lovlig kantparkering, men bør ikke benyttes 389 Antall parkeringsplasser sammenlignet med tidligere plan Parkeringsplan Eksisterende Parkeringsplan (utenom bobilplasser) Regulering av parkeringen Minst Mulig. I utgangspunktet må parkeringen reguleres så lite som mulig. En regulering gjør parkering vanskeligere å forstå og medfører mye skilt som man må forholde seg til. Regulering av parkering bør derfor kun skje dersom det oppfattes som problemer som følge av parkerte biler. Dette kan være fordi: - Parkeringen hildrer utrykning og vegvedlikehold. - Parkering hindrer at kunder og publikum får korttidsparkering nærmest forretninger og besøkskontor. Parkeringsavgift. Kan tjene to formål. Det skal regulere bruken av korttidsplasser og muligens skape inntekter for kommunen. Med en avgiftsparkering vil man måtte innføre dette i hele sentrum og innføre sterke reguleringer på resterende parkeringsareal. Dette er sterke virkemidler som kun bør innføres dersom det viser seg at problemene blir store. Det legges derfor ikke opp til avgiftsparkering i planen. P lan, landbruk og miljø 15

16 Parkering_forbudt Oppmerket kantparkering. Korttid Oppmerket kantparkering. Langtid Kantparkering mulig Kantparkering ikke forbudt Plangrense P-plass Kottid P-plass Langtid P-plass Dagtid EL B P-plass HC - lovlig skiltet P-plass EL-bil Ambulerende kjøretøy Bobilplass 2015 Parkeringsplan P AR KE RI N G SP LAN R JU K AN SE N TR U M Plan og landbruk Prosj: Sentrumsplan-2014 Tegn: 1844 Målestokk 1: (A3) Sign: SOH Dato:

17 Bestemmelser 1 Planområde og formål Parkeringsplanen gjelder for samme område som sentrumsplan for Rjukan. Dette faller sammen med tidligere parkeringsplan fra Planen omhandler parkering som er offentlig tilgjengelig. Parkeringen i planen skal dekke behovet for besøk i sentrum, enten som kundeparkering, turistparkering eller parkering for ansatte som ikke bor i sentrum. Parkering for privat boligbruk er tatt med der dette skjer i gaten. 2 Definisjoner Korttidsparkering Skal tjene behovet publikum har for besøk i offentlig tjenesteyting, forretninger og bedrifter. Dette er plasser som hører til i sentrum, og må prioriteres nær forretninger, bedrifter og kontorer. Dagparkering Skal tjene ansattes behov for parkering i arbeidstiden ved arbeidsplasser i sentrum. Parkeringen kan skje i noe større avstand til arbeidsplasser enn hva som er gjeldende for korttidsparkering. Langtidsparkering Gjelder parkering for boliger og annen parkering over natten. Dette må primært skje innenfor egen eiendom bort fra offentlig tilgjengelig parkering. Bortsettingsplasser Parkering og bortsetting av kjøretøy og utstyr som er lite eller sporadisk i bruk. Denne typen parkering er ikke ønsket i sentrum. Denne type parkering må kun skje på privat grunn ikke tilgjengelig for offentlig parkering. Disse er ikke tatt med i planen i planen Reservert parkering Plasser for bevegelseshemmede må opprettes med tilstrekkelig omfang og plasseres sammen med korttidsparkering. Plasser for elbil ladestasjoner opprettes etter politisk ønske og plassere sammen med dagparkering. Eventuelt kan hurtigladestasjoner vurderes ved korttidsplasser. Reservert parkering for arbeidsplasser kan kun etableres for ambulerende kjøretøy for postombæring, legevakt og andre som er mye ut og inn av kontor med varer og utstyr. Klokkeslett Klokkeslett angis som i skiltforskriftene med tre datogrupper: Hverdager (09 18) Dager før søn- og helligdager Søn- og helligdager. 3 Krav til opparbeidelse av parkeringsplasser Boligbebyggelse. P lan, landbruk og miljø 17

18 Boligbebyggelsen skal ha garasje eller oppstillingsplass for bil på egen tomt eller på fellesareal for flere tomter for: Boliger i sentrale byområder 0,7 plasser pr. boligenhet. Blokkområder utenom sentrum 0,7 plasser pr. boligenhet. Konsentrert småhusbebyggelse 1,25 plasser pr. boligenhet. Eneboliger 2,0 plasser pr. boligenhet. Bygningsrådet kan fastsette færre oppstillingsplasser enn nevnt ovenfor når forholdene på stedet etter sakkyndig uttalelse tilsier det. Annen bebyggelse : Virksomhet Enhet Antall parkeringsplasser per enhet Kirker Sitteplasser 0,2 Kino, teater Sitteplasser Ansatte 0,3 0,25 Restaurant Sitteplasser Ansatte 0,25 0,25 Hotell Rom Ansatte 0,5 0,4 Idrettsanlegg Tilskuere Ansatte 0,3 0,25 Skoler Ansatte Elever > 18 år 0,8 0,15 Sykehus Senger 0,8 Kontor 100 m 2 1,5 Forretninger 100 m 2 4 Kjøpesenter 100 m 2 3 Produksjon, lager, service 100 m Frikjøpsordning: I stedet for parkeringsplass på egen tomt kan bygningsrådetillate at det innbetales et beløp pr. manglende plass til kommunen i samsvar med kommunens gebyrregulativ. Beløpet skal være innbetalt før byggearbeidene tillates igangsatt. Kommunen skal benytte penger fra frikjøp til bygging av parkeringsanlegg. Kommunen kan gi bestemmelser om tvungen frikjøp/bankgaranti for nærmere angitte bydeler. Normene for tvungen frikjøp skal ta utgangspunkt i de reelle kostnadene ved å opparbeide plasser i parkeringsanlegg. 5 Parkeringsregulering Korttidsparkering i sone 1 og 3 for kunder ved besøk i forretninger og andre tjenester prioriteres i kort avstand. Dette søkes oppnådd med 2 timers parkering og parkering begrenset til klokkeslettene (07 19). Dagparkering i sone 2 og 4 for ansatte i forretninger og andre tjenester prioriteres noe avstand. Det er trolig ikke behov for regulering av parkeringstiden med skilt. P lan, landbruk og miljø 18