Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet

Transkript

1 Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Planprogram for Klæbuveien 65, Hesthagen Mulig utbyggingsvolum, illustrert av Narud Stokke Wiig Asplan Viak AS - Tempeveien Trondheim asplanviak.no

2 FORORD NTNU ønsker å utarbeide reguleringsplan for et kontor- og undervisningsbygg i Klæbuveien 65, Hesthagen. Trondheim kommune skal som planmyndighet fastsette det endelige planprogrammet på grunnlag av foreliggende forslag og innkomne uttalelser. Fastsatt planprogram skal deretter ligge til grunn for det forestående reguleringsarbeidet. Trondheim, Figur 1. Skråfoto av området, fra Google Earth Planprogram for Hesthagen 2

3 INNHOLD 1 Bakgrunn for planarbeidet Formålet med reguleringsplanen Krav om konsekvensutredning (KU) Relevante problemstillinger i planarbeidet Planutforming Planens innhold Avgrensning av planområdet Eierforhold Medvirkning Aktuelle alternativer for lokalisering og utforming Sannsynlig framdrift av planlagt utbygging Planstatus Kommuneplanens arealdel Kommunedelplan Elgeseter (KDP) Reguleringsplaner Arealplaner/planer under arbeid i tilstøtende områder Forslag til utredningsprogram Konsekvenser for grunnforholdene Konsekvenser for grønnstruktur og rekreasjon Konsekvenser for tilgjengelighet til gående og syklende Konsekvenser for byform Konsekvenser for kulturminner og kulturmiljø i området Konsekvenser for tilgjengelighet for biltrafikk, trafikksikkerhet og miljøkonsekvenser av biltrafikk Konsekvenser for beboere og brukere av området etter og under gjennomføring av planen...13 Planprogram for Hesthagen 3

4 1 BAKGRUNN FOR PLANARBEIDET 1.1 Formålet med reguleringsplanen Hensikten med planen er å regulere gnr/ bnr 405/39 og deler av gnr/bnr 405/177, samt en liten del av gnr/bnr 405/117 til bebyggelse og anlegg bygg til allmennyttige formål. Eier av to av tomtene er NTNU, som ønsker å tilrettelegge for nybygg på et areal som i dag brukes til parkering og park. Det planlegges et enkeltstående bygg som delvis stikker seg inn i skråningen nedenfor Gløshaugen-platået. Bygget er et generelt kontor- og undervisningsbygg. NTNU ønsker å utvikle en ubebygd tomt, i tråd med hovedintensjoner i KDP Elgeseter. Kontor- og undervisningsbygget vil ligge i umiddelbar nærhet til NTNU Gløshaugen og innenfor «teknologibuen». Bebyggelsen vil være et positivt bidrag til miljøet, samt skape arbeidsplasser. Det er også tenkt at bebyggelse skal kunne fungere som en del av kommunikasjonen mellom Gløshaugenplatået og Hesthagen, og videreutvikle dagens gangveinett opp til platået, slik at det blir mer tilgjengelig for alle. 1.2 Krav om konsekvensutredning (KU) Arbeidet med reguleringsplanen for Hesthagen faller inn under 2 i forskrift om konsekvensutredning, da foreslått bebyggelse har et bruksareal på mer enn m2. Tiltaket er også i konflikt med et område vist som grøntareal i kommuneplanens arealdel. 1.3 Relevante problemstillinger i planarbeidet Som en innledning til de beslutningsrelevante problemstillingene i kap.4, beskrives her de planfaglige tema som vil være sentrale i det forestående planarbeidet. Grunnforhold. Grunnforholdene i skråningen er i rapporter utarbeidet av NGI på tallet, omtalt som usikker. Det konkluderes med at «etter instituttets mening kan platået innenfor 15 m fra skråningskanten betegnes som tilstrekkelig stabilt mot utglidninger. Dette areal kan således utnyttes til byggefelt.» Det må avklares om det er behov for ytterligere undersøkelser. Hvilke konsekvenser vil ny bebyggelse ha for grunnforholdene i skråningen? Hvilke føringer legger grunnforholdene for prosjekteringen? Det er registrert kvikkleire øst for skråningen, hvilke føringer gir det for ny bebyggelse? Grønnstruktur. Det foreslåtte kontor- og undervisningsbygget vil gå inn i et område som er vist som grønnstruktur i kommuneplanens arealdel, og som er klassifisert som «svært viktig lokal naturtype» i kommunens kartløsning. Areal som er avsatt til grønnstruktur er spesielt viktige i en bystruktur, og det er derfor relevant å redegjøre for hvilke konsekvenser bebyggelsen vil medføre for de grønne kvalitetene i området. Planprogram for Hesthagen 4

5 Hvilke konsekvenser vil bebyggelsen ha for landskapet, vegetasjon og parkens grønne verdier? På hvilken måte kan grønnstrukturen best mulig reetableres på bebyggelsens tak? I denne sammenheng er det naturlig å vurdere hvilket reguleringsformål som er korrekt å benytte i forslag til reguleringsplan. Det er viktig å vurdere bebyggelsens forhold til landskap, både i forhold til Gløshaugen lokalt og i det store bymessige landskapsrommet. Tilgjengelighet for gående og syklende. Det er etablert hovedsykkelrute langs Klæbuveien forbi Hesthagen. Kommunikasjon mellom Gløshaugenplatået og Hesthagen foregår på stier av grus i gresskledd skråning. Ny bebyggelse vil kunne fungere som en del av kommunikasjonen mellom platåene, og videreutvikle dagens gangveinett, slik at platået blir mer tilgjengelig for alle. Hvilke konsekvenser vil bebyggelsen ha for gang- og sykkeltrafikken generelt i området, samt kommunikasjon fra Klæbuveien og opp til platået? Hva vil konsekvensene bli for universell utforming av området? Det er satt i gang arbeid med flere prosjekter i området, blant annet i Elgesetergate og sykkelfelt i Klæbuveien, og dette må sees i sammenheng med dette planarbeidet. Det er også et økende fokus på folkehelse i planleggingsarbeid. Dette temaet omfatter også kriminalitet- og ulykkesforebygging, sosiale miljøfaktorer, tilrettelegging for fysisk aktivitet m.m, og det er relevant å tilrettelegge på best mulig måte for disse temaene i planarbeidet. Byform og byrom. Det er viktig å se planområdet i et større perspektiv, der vurderinger i forhold til byform og byrom fremheves. Hvilke føringer kan prosjektet legge for videre utbygging i området/ skråningen? Kontor- og undervisningsbygget er foreslått oppført med varierende gesimshøyder, med opp til 8 etasjer. Bebyggelsen grenser til småhusbebyggelse, leilighetsbebyggelse, grøntområde, samt næringsbygg. På hvilken måte kan ny bebyggelse påvirke universitetets situasjon på Gløshaugenplatået? Hvordan kan tiltaket på best mulig måte tilpasse seg omkringliggende bebyggelse? Hvilke konsekvenser vil bebyggelsen ha for utsikt/ utsyn og siktlinjer, og hvilke avbøtende tiltak kan evt. gjennomføres? Det vil være naturlig å vurdere planens innhold i forhold til omkringliggende områder og eksisterende planer for de samme områdene. Sol- og skyggeforhold vil også tillegges vekt i planarbeidet, selv om dette ikke fremheves som et eget beslutningsrelevant tema i planprogrammet. Planprogram for Hesthagen 5

6 Kulturminner og kulturmiljø i området. Deler av ny bebyggelse foreslås plassert i et område som i RA sitt kart for kulturminner er vist som «nasjonale interesser i by». Enkelte bygg på naboeiendommer er også vist med antikvarisk verdi. Ny bebyggelse kan ofte virke dominerende i høyde og volum for verneverdig bebyggelse på naboeiendommer. Det vil derfor være naturlig å vurdere forslag til ny bebyggelse i forhold til høyder i nabobebyggelse, for å oppnå en tilfredsstillende grad av tilpasning. Dialog med verne-myndighetene opprettes tidlig. Risiko- og sårbarhetsanalyse. Det vil bli utarbeidet en egen ROS-analyse i forbindelse med planforslaget. Gjennomføring. Området må kunne fungere på en god måte, også i bygge- og anleggsfasen. Hvilke konsekvenser må det påregnes i denne perioden? Konsekvensene for beboerne i området, brukerne av grøntområdet, samt studentene ved Gløshaugen skal inngå som en del av vurderingene. Hvordan løses kommunikasjonen mellom Klæbuveien og platået på Gløshaugen? Hvilke evt. avbøtende tiltak som kan gjennomføres skal også belyses? 2 PLANUTFORMING 2.1 Planens innhold Reguleringsplanens innhold vil hovedsakelig være et kontor- og undervisningsbygg, med parkmessig bearbeiding av taket på deler av bebyggelsen. Deler av bebyggelsen, samt uteområder vil være offentlig tilgjengelig. Reguleringsformålet vil avklares gjennom konsekvensutredningen. 2.2 Avgrensning av planområdet Figur 3 viser en foreløpig avgrensning av planområdet. Nøyaktig avgrensning av planområdet vil først bli fastlagt gjennom planarbeidet, men på et innledende stadium er det naturlig å tenke at planens avgrensning vil samsvare med hele gnr/bnr: 405/39, samt en del av skråningen opp til universitetet, for å få til en forbedret kommunikasjon mellom platåene. I tillegg kommer evt. areal til gangbru over Klæbuveien til HiST/ Handelshøyskolen. Planprogram for Hesthagen 6

7 Figur 2 Foreløpig planavgrensning 2.3 Eierforhold Planområdet består av følgende eiendommer: Gnr/bnr. Hjemmelshaver m2 405/39 NTNU /177 NTNU /117 Mads Robert Grønning Helge Torseth Siri Martinsen Medvirkning Det vil være samrådsmøter med både offentlige og private i forbindelse med den forestående planprosessen. Dette gjelder både i forbindelse med høring av dette planprogrammet og forestående reguleringsplanprosess. Planprogram for Hesthagen 7

8 2.5 Aktuelle alternativer for lokalisering og utforming 0-alternativet i forbindelse med regulering av Hesthagen, settes til det som ville vært aktuell bebyggelse iht. bestemmelser i ny KPA og veileder for byform, samt retningslinjer for byform som vist i KDP Elgeseter fra Det foreslås en bebyggelse på 5.etasjer, som for nabobygget i Elgesetergate 55 (TØH/Rema). 0-alternativet foreslås å forholde seg til byggegrenser som angitt i skissen under. Figur 3. Foreslåtte byggegrense i 0-alternativet vises med svartstiplet linje. Hensikten med 0-alternativet er å ha et sammenligningsgrunnlag slik at man kan se planforslaget opp mot et alternativ som gjenspeiler kommunens gjeldende planer og politikk. Nabobygget i Elgesetergate 55, forholdt seg til KDP Elgeseter og er på 5 etasjer. Det er naturlig at man også lar intensjonene i KDP Elgeseter være angivende for null-alternativet i Hesthagen. Alternativ 1 inneholder utbyggingsalternativ (inkl. kontor- og undervisningsbygg) som vist i mulighetsstudien utført av arkitektkontoret Narud Stokke Wiig Bebyggelsen tenkes oppført i flere trinn. En overdekket gate, med adkomst til publikumsrettede funksjoner i overgangssonen mellom Gløshaugen platået og Hesthagen, gir mulighet til gjennomstrømning av publikum. Funksjonene vil kunne fungere som en del av kommunikasjonen mellom platået og Hesthagen, og delvis erstatte og videreutvikle dagens gangveinett opp til platået. Gesimshøyder for bebyggelsen kan variere, og «plukke opp» høyder og volum på omkringliggende Planprogram for Hesthagen 8

9 bebyggelse. Bebyggelsens volum øker ut mot Klæbuveien gjennom en serpentinerformet bevegelse. Bebyggelsesalternativet gir ca kvm brutto arealer. 2.6 Sannsynlig framdrift av planlagt utbygging Milepæler kv 4kv 1kv 2kv 3kv 4kv Høring x planprogram Fastsatt x planprogram Reg.plan x 1.behandling Høring reg. plan x Vedtatt reg.plan x Tabell 1 Skissert fremdrift for planen. 3 PLANSTATUS 3.1 Kommuneplanens arealdel Kommuneplanens arealdel for Trondheim kommune beskriver det aktuelle området som eksisterende bybebyggelse, samt grønnstruktur. Figur 4. Utsnitt fra gjeldende KDP (Vedtatt ) Hesthagen er i Kommuneplanens arealdel av vist som sentrumsformål, mens del av gnr/bnr 405/177 er vist som grøntstruktur. Sistnevnte ligger også i hensynssone kulturmiljø (15.1 Gløshaugen). KPA erstatter tidligere kommunedelplan Elgeseter Planprogram for Hesthagen 9

10 fra Hesthagen er i denne planen vist med en angivelse av maksimal byggehøyde på 3-5. etasjer. 3.2 Kommunedelplan Elgeseter (KDP) Selv om KPA erstatter KDP Elgeseter, er planen et viktig bakgrunnsdokument for den forestående planprosessen. Hesthagen er i KDP Elgeseter fra 1999 vist som område 7, med en angivelse av maksimal byggehøyde på 3-5.etasjer. Kommunedelplanen er ikke lenger juridisk bindene. Figur 5. KDP Elgeseter fra utsnitt. I planbeskrivelsen til KDP Elgeseter er det utarbeidet en illustrasjon som blant annet omhandler Hesthagen og det oppførte Miljøbygget i Prof. Brochs gate. Figur 6. Illustrasjon fra KDP Elgeseter som viser viktige forbindelser innenfor planområdet. Planprogram for Hesthagen 10

11 I de utgåtte bestemmelsene til KDP Elgeseter gjelder spesifikt for Hesthagen: «5.7 Felt Området skal brukes til universitets- og forskningsformål Bebyggelsen skal ha kjøreatkomst fra Klæbuvegen. Innenfor KDP sine ulike temakart omtales Hesthagen som en sentral tomt med tanke på byform. 3.3 Reguleringsplaner Planområdet er uregulert. 3.4 Arealplaner/planer under arbeid i tilstøtende områder Naboeiendom med gnr/bnr: 405/105 omfattes av reguleringsplan R Elgeseter gt. 55 og 57, vedtatt Kontorbygg er under oppføring. Det er fastsatt planprogram for framtidig utforming av Elgeseter gate. Planprogram for Hesthagen 11

12 4 FORSLAG TIL UTREDNINGSPROGRAM De beslutningsrelevante tema for reguleringsplanarbeidet beskrives nedenfor, og konsekvensene skal vurderes i forhold til de alternativ som er beskrevet i kap Konsekvenser for grunnforholdene. - Konsekvenser for grunnforholdene i skråningen ved ny bebyggelse. Metode: Utarbeide geoteknisk notat. Utarbeide geoteknisk utredning ved behov. 4.2 Konsekvenser for grønnstruktur og rekreasjon. - Konsekvenser for de grønne kvalitetene, vegetasjon og grønne verdier. Metode: Utarbeide landskapsmessig analyse. 4.3 Konsekvenser for tilgjengelighet til gående og syklende. - Konsekvenser for gang- og sykkeltrafikk, samt universell utforming i området, med hovedfokus på kommunikasjon mellom Klæbuveien og Gløshaugenplatået. Metode: Fagkyndig utredning i forhold til gang- og sykkeltrafikk og universell utforming. Et samlet gang- og sykkelveikart for NTNU inngår i rapporten. 4.4 Konsekvenser for byform. - Konsekvenser for helheten i området og omkringliggende bebyggelse, i forhold til byform, byrom, siktlinjer, utsikt/utsyn og solforhold. Metode: Gjennomføring av volumstudie, der alternativene vurderes ut fra dagens situasjon. Avbøtende tiltak vurderes. 4.5 Konsekvenser for kulturminner og kulturmiljø i området. - Konsekvenser for området i forholdet til temaet kulturminner og kulturmiljø i byen. Metode: Fagkyndig vurdering med utgangspunkt i retningslinjer fra kulturminnemyndighetene. 4.6 Konsekvenser for tilgjengelighet for biltrafikk, kollektivtransport, trafikksikkerhet og miljøkonsekvenser av biltrafikk. Det planlegges for parkeringskjeller i det nye bygget og det skal redegjøres for konsekvensene av dette parkeringstilbudet, både i forhold til tilgjengelighet for biltrafikk og kollektivtransport, adkomst og avkjørselsforhold, trafikksikkerhet og miljøkonsekvenser av den biltrafikk som planlegges. Metode: Fagkyndig vurdering Planprogram for Hesthagen 12

13 4.7 Konsekvenser for beboere og brukere av området etter og under gjennomføring av planen Beskrivelse av konsekvenser for beboere og brukere av området Metode: Fagkyndig vurdering av beskrivelse av konsekvensene. Planprogram for Hesthagen 13