Miljøovervåking og Bærekraftregnskap for Bergensregionen

Transkript

1 Opus notat 23. september 2002 Miljøovervåking og Bærekraftregnskap for Bergensregionen Rapport fra arbeid med utprøving av 15 utvalgte bærekraftindikatorer i fire kommuner; Bergen, Osterøy, Askøy og Lindås Oppdatert september 02, med ny gjennomgang av indikatorer for areal + transport Offentlig Privat Utvikling Samarbeid OPUS Bergen AS, Strandgaten Bergen,

2 1. Miljøovervåking/bærekraftregnskap for Bergensregionen Prosjektet er del av Fylkesplanen for Hordaland + handlingsprogrammet til Regionrådet Bergen og Omland, og søker samtidig å fange opp/videreføre erfaringene fra Terra prosjektet, som ble ledet av Regionrådet Bergen og Omland i I Terra prosjektet utarbeidet de 11 kommunene i regionrådet 17 indikatorer for en bærekraftig utvikling fordelt på fem bærekraft tema; Arealforvaltning, transport, forbruksmønster, produksjonsformer og kunnskap/kompetanse. Valget av indikatorer var resultat av en prosess med bred medvirkning fra kommunene. Likevel framsto resultatet noe uferdig ved avslutningen av prosjektet. Dette skyldtes først og fremst at en ikke fikk tid til å prøve ut verdien av dem i forhold til kommunene som enhet. En slik utprøving, vurdering og videreutvikling av indikatorene er et hovedmål med prosjektet, slik det nå er videreutviklet innen en ny ramme. Det er utarbeidet en prosjektbeskrivelse hvor det blir redegjort nærmere for mål, strategi, tiltak, tidsplan og økonomi m.m. Her er følgende 4 resultatmål sentrale (noe forkortet): 1. Fastsette og videreutvikle bærekraftindikatorer. 2. Datagrunnlag og presentasjon; Sikre at relevante data blir tilført regelmessig 3. Bruk av informasjon/data i kommunene/ bruke bærekraftindikatorene 4. Nettverksbygging i Bergensområdet/Nordhordland på tvers av administrative skille. Høsten 2001 ble det innen rammen av prosjektet foretatt en første gjennomgang av datatilfanget for hver av indikatorene, samt en vurdering av bruksverdien til disse. Se prosjektnotat datert 8. januar 2002 for en rapportering av resultatene fra denne prosessen. Fra mai 2002 har prosjektledelsen sammen med fire kommuner, Bergen, Askøy, Osterøy og Lindås, arbeidet i en nettverksgruppe med å teste ut/videreutvikle indikatorene. Etter høstens gjennomgang utgjør dette en liste med 15 prioriterte indikatorer, samt et forslag om en 16. indikator knyttet til vannkvalitet. Det er månedlige møter i nettverksgruppen. I juni ble indikatorene for arealforvaltning vurdert/forbedret. I september var det transportindikatorene sin tur. Det legges opp til en gjennomgang/utprøving av alle de 15 (16) indikatorene før nyttår, slik at en så snart som mulig etter nyttår kan presentere en gjennomarbeidet liste medbærekraftindikatorer for Bergensregionen. Under følger en status for arbeidet med hver av indikatorene, slik det ser ut i midten av september. Notatet er skrevet av Taral Jensen og Jone Engelsvold, Opus Bergen AS.

3 Bærekrafttema: AREALFORVALTNING 1. Geografisk oversikt over planlagte og tilrettelagte boligområder/nærings områder Den enkelte kommunes planavdeling: Kommunene forventes å kunne innhente data internt gjennom sine plankart. Diskutert med kommune. Arealutviklingen kan knytes opp mot biologisk mangfold. I så fall er problemstillingen om biologisk mangfoldsinteresser berøres av utbyggingssaker. Kommunene vil i forskjellig grad kreve flora- og faunaregistreringer i utbyggingssaker, basert på høringsuttalelser fra aktuell avdeling ( Grønn avdeling i Bergen kommune). På dette grunnlag er det mulig å utarbeide en oversikt over utbyggingssaker med innvirkning på biologisk mangfold. En indikator kan være om rødlistearter er registrert i konflikt med utbygging. Oversikt over rødlistearter er lagt ut på Stad 1999 Nye bustader i alt Bergen Askøy Osterøy Lindås Hordaland Nye bustader i alt Statistikken som finnes på fylkeskommunen sine sider over foretatt boligutbygging (tabell ovenfor), kan være en nyttig referanse i forhold til den boligbygging som er tilrettelagt for/planlagt i kommuneplanens arealdel. Bergen og Lindås kommuner har på sine internettsider lagt ut kommuneplan med en detaljert oversikt over planlagt boligbygging i de forskjellige bydelene i et lengre perspektiv (tabell nedenfor viser totalen av disse). Her har kommunen også sine egne statistikker over boliger tatt i bruk og prognoser for befolkningsvekst. Statistisk beregnet utbyggingspotensial Forventet utbygging. Inkluderer tilrettelagte utbyggingsområder og konkrete utbyggingsprosjekter. Bergen Utbyggings -potensiale boliger Fylkeskommunen fører statistikk over foretatt utbygging av boliger (se Næringsareal (daa) Total Snitt pr. år Ca. 100 pr. år Lindås BEREKNA TAL BUSTADER I PERIODEN STATISTISK (potensiale) CA. TAL BUSTADER (bustadfelt, LNF 1-omr., og ledige tomtar i reg. område) Totalt Snitt pr. år 90 NÆRINGSAREAL (DAA)

4 Bærekrafttema: AREALFORVALTNING 2. Kystnære områder med brukerkonflikt. Indikatoren bør presiseres ytterligere før bruk. En nærmere avklaring av begrepet brukerkonflikt er det sentrale i en slik presisering. Nedenfor kommer noen innspill til en slik presisering. Indikatoren er todelt: (1) Kystnære områder på land, og (2) i sjø. For (1) er det spesielt interessant med 100-meters-beltet og konflikter mellom frilufts- og biologisk mangfoldsinteresser og forskjellige typer av utbygging. For nye utbygginger kan man ja mføre dispensasjonssaker hos Fylkesmannen. For (2) er det særlig aktuelt å se på plassering av fiskeoppdrettsanlegg og konflikter med friluftsliv/biologisk mangfold. Jf. Ellers kystsoneplanen for Hordaland på For 100-meters-beltet se pkt , hvor man tar mål av seg å vurdere konfliktpotensialet i ulike bruksområder av kystsonen. Alle kommunene i Hordaland skal rapportere dispensasjonssøknader i 100-metersbeltet til Fylkesmannen i Hordaland, som videresender rapporteringen til Miljøverndepartementet. Det rapporteres pr halvår, og rapporteringen begynte i 2000, for tidsrommet 1.1. til Andre halvår regnes følgelig fra 1.7. til hvert år. For første halvår 2000 mangler Bergen, som begynte sin registrering andre halvår 2000, og Osterøy som begynte med rapportering andre halvår Dispensasjonssaker i 100-metersbeltet: 1. halvår halvår halvår 2001 Innvilget Avslått Innvilget Avslått Innvilget avslått Bergen Askøy Osterøy Lindås Tallene for andre halvår 2001 er ennå ikke klare. Tilsvarende har fylkesmannen tall for oppdrettsanlegg (antall (nye) oppdrettsanlegg, antall klagesaker).

5 Bærekrafttema: AREALFORVALTNING 3. Areal som omdisponeres fra jordbruksformål Kommunene forventes å kunne innhente data internt gjennom sine plankart. Diskutert med kommune. På ligger jordbruksstatistikker for alle kommunene i Hordaland. Her vil en kunne finne eksakte data om omdisponering m.m.. Den faktiske utviklingen kan følges ved å se på endringene i jordbrukstellingene fra år til år. Ut fra disse tallene kan det også differensieres mellom a- og b-kategori jordbruk. Tabellen nedenfor er hentet fra fylkesstatistikker på adressen ovenfor. Tal frå jordbruksteljingane 1999 Jordbruksareal i drift, dekar Fulldyrka Korn og Anna åker- Overflate- Driftseiningar Da 1999 I alt eng oljevekstarpoteter og hageareal dyrka areal I alt 200+ da pr eining Bergen : Askøy : Osterøy Lindås : tyder at kommunen har driftseiningar av denne typen men for få einingar til at tal kan oppgjevast. Kjelde: Jordbruksteljinga Mer detaljerte tall, med større differensiering av de forskjellige jordbrukskategoriene, finnes på

6 Bærekrafttema: AREALFORVALTNING 4. Båndlegging av areal per år som følge av transportformål Kommunene forventes å kunne innhente data internt gjennom sine plankart. Diskutert med kommune. Også her er man imidlertid avhengig av et registreringssystem, og det er en stor styrke om indikatoren er nedfelt som et kriterium i dette systemet. Databasert kartbehandling i plansaker vil kunne gi slik informasjon. Av de kommunene som har lagt ut planer på nett, er det kun Lindås som i sin plan legger vekt på hvor mye areal som går med til transportformål, eller veiformål. Veiformål innbefatter her også parkering. Planen er på dette punktet delt opp på skolekretsnivå, uten at det foreligger en samlet oversikt for hele kommunen. Summert blir samlet planlagt trafikkareal for planperioden 99,8 daa. Av dette arealet er 79,4 daa planlagt i kretsene Knarvik, Isdal og Alver. En tilsvarende modell som i Lindås vil kunne nyttes også av andre kommuner. Det vurderes å ta inn antall løpemeter med gang/sykkelveier som en del av denne indikatoren. Kommunene rapporterer gangveier de selv har ansvaret for inn til KOSTRA. Følgende tall er rapportert for 2001: Bergen Askøy Osterøy Lindås Gang- og sykkelvei i km som er et kommunalt ansvar Sæverås ved Statens vegvesen Hordaland samler for øyeblikket inn tall for alle gang- og sykkelveier i Bergen, ikke bare de som kommunen har ansvaret for, som ledd i Bergensprogrammet. I den forbindelse ville han også undersøke om det finnes tall for Askøy, Osterøy og Lindås. Tall skal være klare i løpet av ca. september 2002.

7 Bærekrafttema: TRANSPORT 5. Antall mennesker som er bosatt i støysoner som ikke tilfredsstiller gjeldende forskrift./ Antall dager med mindre tilfredsstillende luftkvalitet ut i fra gjeldende forskrift. I Bergen er det 2 målestasjoner for luftkvalitet. Fra disse blir det avlest hver time, som legges ut på De aktuelle gassene er NO2, PM10 og CO. Det er kjent at dataene på luftkvalitet ikke alltid er til å stole på. Dette i første rekke ford i det er vanskelig å isolere effekten av utslippene i forhold til andre variabler, og da særlig de av klimatisk karakter. Når det gjelder støy er det også vanskelig. En vil kunne måle antallet boliger i nær tilknytning til ferdselsårer eller andre potensielle støykilder. Men også her er det lokale/klimatiske variabler som gir relativt store utslag på det endelige resultatet. Det foretas imidlertid beregninger: Man kan ved hjelp av trafikktellinger eller ved hjelp av tall for forventet trafikkmengde beregne støynivåer langs transportårer. Relevant datatilfang: Forskrifter etter forurensningsloven angir gjeldende grenseverdier (se SSB har statistikk for årlig utslipp til luft fordelt på kommuner på For beregning av veitrafikk og flystøy (se ). Se også Støyhåndboka. En veileder for støyarbeid utgitt av SFT, på Støy- og luftforurensingsstatistikker kan best etableres ved at kommunene tar i bruk programmer som VLUFT og VSTØY. Dette er programmer som regner ut støy- og luftforurensingsnivåer og kan implementeres i programmer som ArcView. Med forutsetning om trafikktellinger regner programmet ut støynivå og luftforurensingsnivå for boliger i forhold til avstand til trafikkårer i ArcView. Det kan også gjøres manuelt vha. utregningsmodeller som finnes på lenkene ovenfor. Til indikatoren: Delen om luftkvalitet tas bort. I stedet legges utslipp av luftforurensende gasser til under punkt 2 nedenfor. Ang. støy, så skal målinger/beregninger fra statens vegkontor brukes. Statens Vegvesen Hordaland er kontaktet, og kan fremskaffe tall (ved Hilde Sanden Nilsen) for antall mennesker bosatt innenfor støysoner som kan gi (a) over 35 dba og (b) over 42 dba innomhus. Disse tallene er maskinelt beregnet og inneholder en stor grad av usikkerhet. Vegvesenet foretar nøyaktige beregninger for å bekrefte/avkrefte om støy er så sterk at tiltak må iverksettes.

8 Bærekrafttema: TRANSPORT 6. Utslipp av CO2 fra transportmidler i tonn/år. SSB har statistikk for utslipp av bl.a. CO2 til luft fordelt på kommuner på Disse tallene publiseres inntil fire år etter at utslippstallene var aktuelle. Tall for 1999 publiseres januar Tallene er ikke tilgjengelige før de er publisert. Disse tallene er på kommunenivå også brutt ned til de enkelte utslippskildene (inkludert transport) på Tabellen nedenfor er hentet på lenken ovenfor. I tillegg til utslipp som følge av transport er det tatt med totalt utslipp for kommunene, og utslipp som følge av oljeindustri for Lindås. CO 2 CO 2 NOx Tonn 1998 Tonn 1999 Tonn 1999 Bergen ,44 Veitrafikk All mobil forbrenning ,43 Askøy ,01 Veitrafikk All mobil forbrenning ,91 Osterøy ,83 Veitrafikk All mobil forbrenning ,87 Lindås ,59 Veitrafikk All mobil forbrenning ,39 Stasjonær forbrenning ,2 Prosesskilder Til indikatoren: NOx legges til. Totalutslipp fra den enkelte kommune legges til som sammenligningsgrunnlag.

9 Bærekrafttema: TRANSPORT 7. Antall registrerte transportulykker med personskader/år. Informasjon tilgjengelig på: SSB (etter fylke og politidistrikt) på På Klikk på Regional, Næring og så Veitrafikk. [ ]. Her finnes kommunevise statistikker for trafikkulykker. Eksempel nedenfor. For nyere tall kontakt Hordaland Vegkontor. Tabellen nedenfor viser skadde og drepte i trafikken over en periode på 5 år for de 5 eksempelkommunene. Veitrafikk. Skadde og drepte region, telleenhet, trafikantgruppe tid. skadde.personer drepte.personer i alt i alt Bergen Askøy Osterøy Lindås Til indikatoren: Det tas kontakt med Trygg Trafikk/Statens Vegvesen Hordaland. Tabellen oppdateres med ferske tall knyttet til antallet ulykker. Typer av transportulykker legges inn i tabellen. Statens vegvesen ved Marianne Skulstad skal ha klare tall for 2001 i løpet av uken. ergen Askøy ulykkeskategori Antall ulykker Antall drepte Antall skadde ulykkeskategori Antall ulykker Antall drepte Antall skadde Osterøy bil-fotgjenger bil-fotgjenger bil-bil bil-bil enslig bil enslig bil andre andre totalt totalt Lindås bil-fotgjenger bil-fotgjenger bil-bil bil-bil enslig bil enslig bil andre andre totalt totalt

10 Bærekrafttema: TRANSPORT 8. Utvikling i % - andel av arbeidsreisene i regionen som skjer kollektivt. Statistikker for kollektivtrafikk fåes hos de forskjellige trafikkselskapene ved skriftlig henvendelse. Disse tallene må sammenstilles med trafikktellinger. Se ellers reisevaneundersøkelse for Bergensområdet på Tallene i Reisevaneundersøkelse for Bergensområde er basert på intervjuer og trafikktellinger, og dekker ikke behovet for differensiering mellom kommunene: Kollektivreisenes andel av alle reiser (endring) Bosted Endring 1992/2000 Bergen kommune -2 % Nordhordland 3 % Region Vest -3 % Tall for Til indikatoren : Foreløpig må disse tallene støtte seg på reisevaneundersøkelser som foretas ca. vært fjerde år. I tillegg undersøkes hvilke tall trafikkselskapene/eventuelt Bybanekontoret i Bergen kan gi.

11 Bærekraft tema: FORBRUKSMØNSTER 9. Utviklingen i totalt energiforbruk fordelt på sektor: husholdninger, bedrifter og offentlig virksomhet. Energiplan for fylket. Fylkeskommunen. Norges Vassdrag og Energidirektorat har lagt ut nasjonale statistikker på (klikk på Energistatistikk under Energi ). I prosjektet Kommunale energistrategier ble det hentet inn data på energiforbruk fordelt på energibærer. Malen for dette arbeidet kan brukes i hele Bergensregionen. Til en viss grad ble disse tallene også vurdert i forhold til sektor, her er det imidlertid vanskeligere. De offentlige bygg ble kartlagt. I Kommunale energistrategier er tallene for noen av kommunene hentet inn. Et eksempel på dette er Askøy: 2.2. Nåværende situasjon lokalt og energiforbruk i Askøy kommune: Totalt energiforbruk av elektrisk kraft i kommunen er ca 235 GWh ( 1999 ) Fordelt følgende: Kommunalt forbruk av energi ca 17 GWh Energiforbruk til annen næring / industri ca 70 GWh Energiforbruk til husholdning ca 143 GWh Energiforbruket til fritidsboliger ca 2,5 GWh Tilfeldig kraft av totalforbruket utgjør ca 2,5 GWh Forbruket fordeler seg prosentvis på følgende måte: Næring (inkl. kom) 37,5% Husholdning 61,0% Hytter 1,5% (Kommunale energistrategier i Bergensområdet).

12 Bærekraft tema: FORBRUKSMØNSTER 10. Graden av omlegging til alternative og mer miljøvennlige energiformer fordelt på sektor: Husholdninger, bedrifter og offentlig virksomhet Se indikator 9. I prosjektet Kommunale energistrategier ble det gjort en beregning av bruken av nye fornybare. Det er imidlertid noe vanskelig å få eksakte tall på alle variabler. En vil kunne velge ut noen slike, f eks biobrensel, vannbåren varme etc. Det foreligger så vidt vi vet ingen samlet oversikt over omlegging/introduksjon av alternative og mer miljøvennlige energiformer. I arbeidet med prosjektet Kommunale energistrategier ble det nyttet tall fra ulike stønadsordninger blant annet NVE s stønadsordning for introduksjon av vannbåren varme. Den mest sikre kilden til kunnskap om energibruk i private hjem vil være folketellingen som nylig er gjennomført. Her la SSB stor vekt på kartlegging av nettopp dette temaet. Andre kilder er de næringsdrivende som leverer teknologi til omlegging. Rørleggerbransjen skal ha uttalt til pressen at nærmere 50 % av alle nye hus får lagt inn vannbåren varme. Stemmer dette, står vi overfor en betydelig endring mht til mulighetene for bruk av alternative energibærere i private husholdninger. Vestnorsk Enøk AS er kontaktet med forespørsel om deres kunnskap om graden av omlegging. Her ble det luftet muligheten for å etablere et kunnskapsprosjekt for Hordaland som kunne tilføre bedre informasjon om dette spørsmålet.

13 Bærekraft tema: FORBRUKSMØNSTER 11. Total mengde avfall som ikke gjenvinnes fordelt på sektor: Husholdninger, bedrifter og offentlig virksomhet/år Mulig. Krever samarbeid med avfallselskapene. BIR fører avfallsstatistikk for kommunene Askøy, Bergen, Fusa, Os, Osterøy, Samnanger, Sund og Vaksdal på Klikk på nøkkeltall, så fullstendig statistikk. For kommunene Austrheim, Fedje, Gulen, Lindås, Masfjorden, Meland, Radøy, Modalen og Solund må det samarbeides med NGIR. Fjell, Austrheim og Øygarden har egne renovasjonsselskap. Den totale mengde avfall og andelen gjenvunnet avfall finnes på lenken ovenfor. Tabellen nedenfor er hentet fra årsmeldingen til BIR.

14 Bærekraft tema: NÆRINGSSTRUKTUR/PRODUKSJONSFORMER 12. Det samlede tallet på bedrifter med godkjente miljø styringssystemer. Her vil en anbefale å vurdere indikatoren i forhold til både miljø- og andre kvalitetssikringssystemer. Aktuelle sertifiseringssystemer er: (1) ISO standarden (ISOregistrerte virksomheter finner en under på Her får en opp en meny der du under standard velger ISO Velger du postnummer under sorter under får du en kommunevis oversikt over registrerte bedrifter). (2) EUs forordning for frivillig miljøstyring og miljørevisjon EMAS (EMAS-registrerte virksomheter finner du også på (3) Den norske ordningen for Mi1jø (kommune- og bransjevis oversikt lagt ut på Antall bedrifter i de utvalgte kommunene med de aktuelle sertifiseringer Kilde: Bedriftskatalogen/Telenor + Miljøfyrtårn prosjektet Antall EMASregistrerte bedrifter Antall ISO registrerte bedrifter Antall Miljøfyrtårnregistrerte bedrifter Bergen Askøy Osterøy Lindås 0 1 0

15 Bærekraft tema: NÆRINGSSTRUKTUR/PRODUKSJONSFORMER 13. Antallet arbeidsledige etter utdanningskategori Fylkesvise statistikker finnes på På er det lagt ut kommunevise tall for arbeidsledighet etter kjønn og alder. Klikk på Regional, så Arbeid. Arbeidsledige etter utdanningskategori kan fås ved henvendelse til aetat Hordaland. Registrerte arbeidsledige kommune, år. i alt Bergen Askøy Osterøy Lindås Statistikken bygger på Arbeidsdirektoratets SOFA-søkerregister. Statistikken omfatter personer som er meldt som helt arbeidsledige ved arbeidskontorene. Årsgjennomsnittet er beregnet på basis av opptellinger ved slutten av hver måned. Som helt arbeidsledige regnes personer som ikke har inntektsgivende arbeid, er arbeidsføre og disponible for det arbeid som de søker. Fordelingen etter bostedskommune er hentet fra SSBs system for befolkningsstatistikk. Registrert ledige må ikke forveksles med arbeidsledige i SSBs Arbeidskraftsundersøkelse.. Aetat Hordaland har etter prosjektledelsens forespørsel vurdert tall for arbeidsledige etter utdanningskategori. I forbindelse med introduksjon av et nytt datasystem ble noen sentrale koder ikke konvertert. Av denne grunn mangler det tall fra Det vil ventelig komme tall for Prosjektledelsen holder kontakten med Aeat om dette spørsmålet.

16 Bærekrafttema: UTDANNING OG KOMPETANSE 14. Utviklingen i antallet personer med fullført ulike nivå bosatt i ulike deler av regionen. Finnes under Arbeidsmarkedsstatistikker for Hordaland på (arbeidstakere fordelt på utdanningsnivå, kommunevis) Disse tallene er hentet fra SSBs regionalstatistikker på menn ingen utdanning eller utdannig på førskolenivå (utdanning for 6-åringer og mindre barn) barneskoleni vå (1-6 år, førskoleutda nning ikke medregnet) ungdomssko lenivå (7-9 år) videregående skole - nivå i (10 år) videregående skole - nivå ii (11-12 år) universitetsog høgskolenivå i (13-14 år) universitetsog høgskolenivå ii (15-16 år) universitetsog høgskolenivå iii (17-18 år) forskernivå (over 18 år) uoppgitt utdanning Bergen Askøy Osterøy Lindås kvinner ingen utdanning eller utdannig på førskolenivå (utdanning for 6-åringer og mindre barn) barneskoleni vå (1-6 år, førskoleutda nning ikke medregnet) ungdomssko lenivå (7-9 år) videregående skole - nivå i (10 år) videregående skole - nivå ii (11-12 år) universitetsog høgskolenivå i (13-14 år) universitetsog høgskolenivå ii (15-16 år) universitetsog høgskolenivå iii (17-18 år) forskernivå (over 18 år) uoppgitt utdanning Bergen Askøy Osterøy Lindås Tabellen inneholder personer 16 år og over, og 15-åringer som har fullført grunnskolen.

17 Bærekrafttema: UTDANNING OG KOMPETANSE 15. Graden av underdekning i forhold til behovet for kompetanse i arbeidslivet fordelt etter utdanningskategori På finnes statistikker for antall sysselsatte og antall bedrifter innenfor forskjellige næringskategorier. SSB har nasjonale tall for forventet etterspørsel og utvikling av tilbud på arbeidskraft innen forskjellige næringskategorier. Aetat Hordaland arbeider med å fremskaffe brukbare tall for denne indikatoren. Disse er ventet i løpet av kort tid.