Klima- og Energiplan for Tjøme Kommune Faktadel

Transkript

1 Klima- og Energiplan for Tjøme Kommune Faktadel Norsk Enøk og Energi

2 Innhold 1. Forord Bakgrunn og prosess Innledning Viktige føringer i kommunens energipolitikk Beregningsgrunnlag utslippstall Totale klimagassutslipp Husholdninger og næringsvirksomhet Arealplanlegging og nye utbyggingsplaner Avfall Transport Landbruk Kommunens egen virksomhet Lokale energiressurser

3 1. Forord Det å utarbeide en klima- og energiplan (KEP) er bare en av flere nødvendige prosesser for at vår kommune skal nå sine mål om energiomlegging, bedre energieffektivitet og reduksjon i utslipp av klimagasser. Slik vil Tjøme kommune være i takt med nasjonale ambisjoner og målsettinger. En KEP vil også bidra til økt kompetanse og bevissthet om klimautfordringene generelt, slik at innbyggerne, næringsliv så vel som kommunens egne virksomheter deltar inn i arbeidet for å få tiltak gjennomført. KEP vil være en rettesnor og veileder samtidig som den vil være forpliktende som en del av vår kommuneplan. For Tjøme kommunes del er det nå veldig viktig å ta i bruk denne handlingsplanen. Mye bra er allerede gjennomført, mens annet ikke er påbegynt i påvente av føringer i KEP. Lokalt næringsliv ønsker miljøsertifisering også fordi enkelte næringer ser et konkurransefortrinn i dette. Kommunens satsing rundt temaene vil derfor antas å ha effekt også for andre virksomheter. Jeg har tro på at Tjøme kommunes klima og energiplan vil kunne gi inspirasjon til innsats lokalt, og slik vil vi alle bidra til gode resultater globalt Bente K. Bjerke Ordfører 3

4 2. Bakgrunn og prosess 2.1 Vedtak Kommunestyret vedtok i 2008 at det skal utarbeides en energiog klimaplan for Tjøme kommune. Som en oppfølging av dette vedtok kommuneplanutvalget på sitt møte 28. april d.å. å igangsette planarbeidet. Kommuneplanutvalget gjorde den gang følgende vedtak i saken: KPU-002/10 Vedtak: Arbeid med prosjekt energi- og klimaplan for Tjøme kommune igangsettes. Prosjektet organiseres med styringsgruppe, der kommuneplanutvalget er styringsgruppe. Styringsgruppa rapporterer til kommunestyret etter behov. Arbeidsgrupper blir etablert der det er nødvendig. Virksomhetsleder teknikk og miljø er prosjektansvarlig, og miljøvernleder/kommuneplanlegger er prosjektleder. Hovedmålet med planen er å få et redskap som tar helhetshensyn i saker som vedkommer energi, klima og miljø i kommunen og samtidig er forankra i overordna nasjonale og fylkeskommunale målsettinger. En energi- og klimaplan for kommunen skal belyse forhold knyttet til områder som har relevans for energi og klimagassutslipp. Det vil si: energibruk i ulike sektorer utslipp av klimagasser fra ulike sektorer tilgang på lokale/fornybare energiressurser vurdering av framtidige energi- og klimaløsninger tiltak og handlingsplan Viktige tema i planen vil være: Faktautredning, for å finne forbedringspotensial Fastsette målsettinger for kommunens egeninnsats i egen organisasjon/virksomhet, samt kommunens rolle som pådriver for samfunnet Tjøme Foreslå handlingsprogram med budsjett for å nå fastsatte målsettinger Denne delen av kommunens klimaplan omhandler målsettinger samt tiltak som må gjennomføres for å nå de målene som er politisk bestemt. Mål og tiltak er fordelt på de enkelte hovedutslippskildene. 2.2 Gjennomføring Arbeidet med Energi og klimaplan ble satt i gang i april Arbeidet ble organisert som et prosjekt hvor de viktigste rollene har vært: Prosjektgruppe: Gunnar Rougnø, virksomhetsleder teknikk og miljø, Arve Bockelie, leder Bygg og eiendom, Bjørn Bjerke Larsen, miljøvernleder/kommuneplanlegger Prosjektansvarlig: Gunnar Rougnø, virksomhetsleder teknikk og miljø Prosjektleder: Bjørn Bjerke Larsen, miljøvernleder /kommuneplanlegger 4

5 Håkon Skatvedt fra Norsk Enøk og Energi har bistått under arbeidet. Kommunen har fått bevilget inntil kr fra Enova for å utarbeide denne planen. 3. Innledning 3.1 Kommunens virkemidler og roller I Klimakur 2020 blir det pekt på at svært mange offentlige beslutninger har stor innvirkning på hvordan samfunnet er formet. Resultatet av mange av disse beslutningene, som infrastruktur, arealplanlegging og ressursutvinning, har virkninger langt fram i tid og er med på å sette svært viktige rammebetingelser for framtidige energiforbruk og utslipp. Kommunal sektor har en viktig rolle i disse beslutningsprosessene. Mange av disse beslutningene er små og skjer i løpende saksbehandling innenfor eksisterende forvaltningspraksis. Samlet sett er imidlertid effektene store fordi alt som bygges har lang levetid. Kommunene har således en viktig rolle for å bidra til å redusere klimagassutslippene særlig på lang sikt, gjennom sin forvaltning av plan- og bygningsloven. Kommunen kan og må gjennomføre tiltak innenfor egen virksomhet for å oppnå den nødvendige troverdighet i lokalsamfunnet. I tillegg er det mulig å legge opp til en stor grad av involvering fra andre lokale aktører for at målsettingene skal oppnås, dvs. innbyggerne, bedrifter, landbruket og ulike organisasjoner. Kommunen kan aktivt bruke de virkemidler man rår over i sine ulike roller. Dette er i hovedsak: I egen organisasjon og virksomhet. Som forvalter av PBL, utnytte mulighetene. I undervisningsrollen, gi kunnskap til skoler og barnehager om klima og energi Som pådriver overfor lokalt næringsliv, slik at disse gjennomfører tiltak. Som pådriver overfor egen befolkning og lokale organisasjoner, slik at disse gjennomfører tiltak.. Som pådriver overfor nabokommuner, fylkeskommunen og stat. Spesielt er dette relevant for avfall- og transportløsninger. Informasjonsspredning, sikre oppfølging av klima- og energiplanen og informere om utviklingen, både internt og eksternt Avfallshåndtering gjennom deleierskap i Vesar For å oppnå resultat som forutsatt er det viktig at kommunen gir føringer, setter av ressurser på tiltakene og plasserer 5

6 ansvaret og oppfølgingen av tiltakene hos de rette personer og grupper. 4. Viktige føringer i kommunens energipolitikk 4.1 Internasjonale forpliktelser Kyotoavtalen sier at det norske CO 2 utslippet i perioden ikke skal være høyere enn 1 % over 1990-nivået. Tabell 4-1: Klimamål og måloppnåelse i utvalgte europeiske land (økt utslipp i prosent siden 1990) Kilde: EEA 2007 Kyoto-mål Faktisk oppnådd (2005) EU15 8 2,0 Tyskland 21 18,7 Storbritannia 12,5 15,7 Danmark 21 7,8 Sverige + 4 7,4 Spania ,3 Norge ,8 EUs pakke omfatter tre forhold som sannsynligvis vil bli gjort gyldige også for Norge: Utslippene av klimagasser skal være 20 % lavere i 2020 enn de var i I 2020 skal andelen fornybar energi utgjøre 20 % av samlet energibruk i EU. Byrden er fordelt mellom landene. Norge skal nå forhandle med EU om nivå på fornybarandelen (se nedenfor). I 2020 skal energieffektiviteten være 20 % bedre enn den ville vært uten tiltak det vil si basert på vedtatt politikk og regelverk. 4.2 Nasjonale miljømål for klima Strategisk mål Konsentrasjonen av klimagasser skal stabiliseres på et nivå som vil forhindre farlig, menneskeskapt påvirkning av klimasystemet i tråd med artikkel 2 i Klimakonvensjonen. Den globale middeltemperaturen skal ikke stige mer enn 2 C sammenlignet med førindustrielt nivå. Redusere klimagassutslippene fram til 2020 Regjeringen vil skjerpe Norges klimamål slik at de tilsvarer kutt i utslippene på 40 prosent innen 2020 i forhold til nivå, dersom det kan bidra til enighet om en ambisiøs klimaavtale der de store utslippslandene påtar seg konkrete utslippsforpliktelser. Gjennom Klimameldinga og Klimaforliket er det slått fast at det er realistisk å ha et mål om å redusere utslipp i Norge med mill. tonn CO2-ekvivalenter i forhold til referansebanen slik den er presentert i nasjonalbudsjettet for 2007, når skog er inkludert. Figur 4-1: Målsetting for klimapolitikken. Kilde: Miljøstatus Karbonnøytralitet senest i 2030 Som en del av en global og ambisiøs klimaavtale der også andre industriland tar på seg store forpliktelser, skal Norge ha et forpliktende mål om karbonnøytralitet senest i Det innebærer at Norge skal sørge for utslippsreduksjoner tilsvarende norske utslipp i Kilde: Miljøstatus 6

7 4.3 Vestfold fylkeskommunes klimastrategier Lage en plan for fornybar energi til oppvarming i fylkeskommunens bygninger, og fase ut de gamle oljefyrkjelene. Innkjøpsavtaler for strøm skal være basert på garantert fornybar energi. Utvikle strategier og tiltak som styrker kollektivtrafikken. Eksempelvis utbygging av jernbanen, styrket rutetilbud med buss, god areal- og transportplanlegging, tilrettelegging for et sammenhengende sykkelveinett. Fylkestinget vil bidra til at byene blir med i regjeringens programarbeid for Framtidens byer. Bidra til å gi tiltakene større tyngde, og høyne effekten av arbeidet for klimautslippene, samtidig som næringslivets muligheter for verdiskaping økes. Vestfold energiforum, der de fleste kommunene og mange bedrifter og organisasjoner er med, blir sentral i det videre arbeidet. 4.4 Føringer for kommunene Kommunene har mulighet til å påvirke utslippene fra mange sektorer (transport, stasjonær energibruk - bygg, landbruk og avfall) dette belyses nærmere i det enkelte kapittel. Det er imidlertid ikke satt egne mål for kommunesektoren i klimameldingen i Enova har imidlertid satt et krav om minimum 10% energireduksjon i kommunens bygninger for utbetaling av støttebeløpet til utarbeidelse av denne klima- og energiplanen. Kommunenes ansvarsområde i forhold til utslipp av klimagasser I rapport fra CICERO 2005:06 anslås det at om lag 20 % av de nasjonale utslippene av klimagasser er knyttet til kommunale virkemidler og tiltak. Dette omfatter utslipp fra transport, avfall og stasjonær energibruk, og det er forutsatt at om lag 25 % av all transport er lokal transport. Rapporten Virkemidler tilpasset lokalforvaltningen (KLIF 2010) viser samlet potensiale for kommunenes virkemidler: 7

8 5. Beregningsgrunnlag utslippstall 5.1 Kilde for tallene For å finne fram til tallene om forbruk og utslipp, er nettstedene til Miljøstatus i Norge og Statistisk sentralbyrå (SSB) benyttet. Skagerak Nett har også bistått med faktatall fra den lokale energiutredningen som de utarbeider annet hvert år. Offisiell statistikk fra Miljøstatus miljostatus.no opererer med beregnede tall for klimagassutslipp og ikke målte, faktiske tall. Datakvaliteten er derfor usikker på kommunenivå. Alle tall presentert nedenfor, og som gjelder for hele kommunen, er hentet fra denne statistikken. Tabell 5-1: Kilde: SFT Betegnelse/navn Kjemisk betegnelse Karbondioksid CO 2 1 GWP gml./nye (2007) Metan CH 4 21/25 Nitrogendioksid (lystgass) N 2 O 310/298 Bruksområde/kilde Brenning av fossilt brensel og avskoging av tropeskoger Husdyrhold, søppelfyllinger, produksjon og transport av naturgass, og utvinning av kull. Mikrobiologisk aktivitet i jordsmonnet. Produksjon og bruk av kunstgjødsel øker utslippene. Fossilt brensel er en annen kilde. GWP-verdier For å kunne sammenligne oppvarmingseffekten til de ulike klimagassene, er det etablert en måleenhet kalt globalt oppvarmingspotensial Global Warming Potensial (GWP). GWP-verdiene angir oppvarmingseffekt i forhold til karbondioksid, CO 2 (dvs. CO 2 - ekvivalenter) summert over et valgt tidsrom. I Kyotoprotokollen benyttes et tidsrom på 100 år i forbindelse med landenes forpliktelser. Tabellen viser GWP-verdier for utvalgte klimagasser over en 100-års periode. Et lite utslipp av en gass med høy GWPverdi kan medføre mer skade enn et stort utslipp av en gass med lav GWP-verdi. Av oversikten under ser vi for eksempel at lystgass har 298 ganger så stort oppvarmingspotensial som en tilsvarende mengde CO 2, sett i et hundreårsperspektiv. 8

9 6. Totale klimagassutslipp Forklaring på utslipp fra sektorene Prosessutslipp Industri: beregnes for den enkelte industribedrift Deponigass: fra kommunale avfallsdeponier og industriavfallsfyllinger. Landbruk: fra husdyr. Utslipp av CH 4 og N 2 O fra husdyrgjødsel er kommunefordelt, og resten av N2Outslippet stammer blant annet fra oppdyrking av organisk jord, fordamping m.m.. Figur 6-1: Kilde: Miljøstatus I 2008 var det totale utslippet beregnet til tonn CO 2 -ekv. Veitrafikk, annen mobil forbrenning og skip og båter står for ca 78 % av totale utslipp. Forbrenning av fossile brensler i stasjonær sektor står for ca. 12,5 %. Dette er i boliger og bygninger for øvrig. Prosessutslipp, som omfatter landbruk, produksjonsprosesser i næringslivet og annet, står for ca 9 % av totale utslipp. Totale utslipp av klimagasser har hatt en moderat økning fra 1991 til 2005, men har de seneste år blitt redusert noe Utslippene fra mobil forbrenning, dvs. transport bidro til økningen, men ser nå ut til å ha stabilisert seg. I 2008 var utslippet fra mobile kilder beregnet til tonn CO 2 -ekv. Utslippene fra stasjonær forbrenning (dvs. fossile brensler som fyringsolje og lignende) har vært ganske stabilt i mange år, men har gått noe ned etter I 2008 var utslippet fra stasjonær forbrenning beregnet til 1650 tonn CO 2 -ekv. Andre utslipp (stasjonær og prosess): fra stasjonær forbrenning innen privat tjenesteyting, primærnæringer, avfallsforbrenning, bensindistribusjon, kloakk m.m. Mobil forbrenning Veitrafikk: data er stort sett fra Vegdatabanken. Trenden i utslipp i kommunene bestemmes i hovedsak av den nasjonal trenden. Motorredskaper: motorredskaper i bl.a. skogbruk, jordbruk, forsvar og bygg- og anlegg. Stasjonær forbrenning Industri: fordeles på kommunenivå v.h.a. SSBs industristatistikk. Husholdninger: CO 2 fra bruk av fyringsoljer Figur 6-2: Kilde: Miljøstatus 9

10 7. Husholdninger og næringsvirksomhet 7.1 Utslipp av klimagasser i boliger Husholdningene har hatt en jevn nedgang i utslippene av klimagasser, fra et maksimalutslipp på ca 1250 tonn CO 2 -ekv. i 1995, til om lag 800 tonn i Dette utgjør ca 6 % av totale utslipp på Tjøme. Figur 7-1: Kilde: Miljøstatus Utslipp av klimagasser, næringsliv Totale utslipp av klimagasser fra forbrenning av fossile brensler og utslipp fra produksjonsprosesser i næringslivet har gått noe ned siden 1995, og var i 2008 ca 1140 tonn CO 2 -ekv. Dette utgjør ca 9 % av totale utslipp på Tjøme. Det har vært en reduksjon av utslipp fra forbrenning i Andre næringer, men en økning av utslippene fra forbrenning i industri og bergverk. Figur 7-2: Kilde: Miljøstatus 10

11 7.2 Status energibruk i boliger og næringsbygg Totalt energibruk Totalt energibruk i Tjøme kommune var om lag 80 GWh i Energiforbruket har ligget på et ganske stabilt nivå i mange år. Husholdning og næringsliv Det er bruken av fossile brensler fyringsolje, parafin og gass som er årsaken til klimagassutslippene for stasjonær sektor (boliger, næringsbygg, anlegg) på Tjøme. Figur 7-3: Kilde: SSB Elektrisitet har en andel på ca. 83 %, biobrensel ca. 10 %. Bruken av fyringsolje ca. 4 %, mens bruken av parafin og gass er marginal Elektrisitet Elektrisitetsforbruket lå på om lag 66 GWh i Etter en nedgang fra har man hatt en økning de siste årene. Dette skyldes økning i husholdningenes forbruk, som i 2008 var på ca 47 GWh. I dette ligger også hyttene, med et ganske stabilt forbruk på omkring 10 GWh forbruk av elektrisitet. (Vi har ikke data på andelen vedfyring, parafin og gass på hyttene). Husholdningene alene har om lag 37 GWh i årlig elforbruk. Det har vært en liten økning i tjenesteyting, som har økt sitt elforbruk fra ca 17,4 GWh til 18,5 GWh i perioden Indirekte utslipp fra strøm El-forbruket gir ingen direkte utslipp av klimagasser på Tjøme, men i den grad elektrisiteten er produsert av fossile brensler (for eksempel ved import av kullkraft) vil det gi indirekte utslipp. Figur 7-4: Elektrisitetsforbruk kilde SSB 11

12 7.2.3 Bioenergi Bruken av bioenergi, dvs. vedfyring, i husholdningene har økt mye siden 90-tallet, men har hatt en nedgang de siste årene. I 2008 var forbruket på om lag 8,3 GWh. Bioenergi er i prinsippet og i et langsiktig regnskap klimanøytralt fordi plantene binder like mye CO 2 når de vokser som de slipper ut ved forbrenning. Utslipp av klimagasser (CO 2 ) ved forbrenning av bioenergi regnes derfor ikke med i utslippsstatistikken til Tjøme. Figur 7-5: Kilde SSB Fossilt brensel Totalt ble det i 2008 forbrukt 5,4 GWh fossile brensler i stasjonær sektor. Samlet sett er bruken av fossile brensler er på vei ned. Forbruket kan variere litt år for år, men dette er utslag av fyringsbehov og varierende energipriser på strøm, fyringsolje, parafin, og ved. Nasjonale målsettinger Redusere avhengigheten til elektrisitet til oppvarming Redusere / fase ut fossile brensler til oppvarming Effektivisere energibruken, både til oppvarming og el-spesifikt forbruk (lys og annet utstyr) Bruke en større andel lokale, fornybare energiressurser. Figur 7-6: Forbruk fossilt brensel Kilde SSB Dette er forbrenning som kommer inn på statistikken for utslipp av klimagasser på Tjøme. Til sammen utgjør dette 1646 tonn CO 2 -ekv. i Bruken av ved (bioenergi) har vært økende i mange år fram til 2005, men deretter har det vært en nedgang som i 2008 ser ut til å ha stabilisert seg. Utslippet av klimagasser fra husholdningene skriver seg fra bruken av parafin og fyringsolje. Til sammen utgjorde dette ca 1,6 GWh i

13 7.3 Næringslivet (inkludert kommunen) Vurderinger Næringslivets energibruk er knyttet til produksjonen, oppvarming av lokaler og til el-spesifikt forbruk, dvs. lys, maskiner, osv. Det el-spesifikke forbruket må være der, men man kan antagelig hente en del på effektivisering / enøk. Energibehovet som går til oppvarming er i hovedsak elektrisitet, ved og fossile brensler. Vedfyring er i det store og hele positivt i klimasammenheng, det er kortreist energi som gir lokal verdiskaping. Forbruket av elektrisitet og fossile brensler er det derimot et mål å redusere. Særlig er det et stort potensial i å erstatte oppvarmingen fra panelovner med varmepumper, solenergi og mer bruk av bioenergi. Næringslivet på Tjøme har mange muligheter til å oppnå en mer miljøvennlig bruk av energi. Det er betydelige støttemuligheter hos Enova for industri og næringsliv, både til energieffektivisering og energiomlegging. I SSBs statistikker framgår det at forbruket av fossilt brensel er om lag 5,4 GWh. Dette forbruket av fyringsolje har trolig en stor andel oppvarming. Forbruket representerer til sammen en årlig verdi på nærmere 4 MNOK pr. år. Det bør være muligheter for at mye dette kan konverteres til fornybar energi, uten større problemer. I hovedsak kan man tenke seg følgende alternativer: Hvis man satser på bioenergi som flisfyring, vil dette gi kortreist energi og innebære lokal verdiskaping og arbeid. For turistnæringen, som har høysesong i sommerhalvåret, ville for eksempel solenergi kunne dekke store deler av varmtvannsbehovet og samtidig gi flott miljøvennlig profilering. Det bør også være gode muligheter for bruk av varmepumper. Både luft, borehull og sjøen kan være aktuelle energikilder. For de næringsbyggene som trenger kjøling, kan både borehull og sjøen gi tilnærmet gratis kjøle-energi. Det blir meget lønnsomme og miljøvennlige energiløsninger. Energieffektivisering Anslagene for energisparepotensialene varierer, og ligger på %, avhengig av bygningstype, energipris mv. Tiltaksområdene er eksempelvis: 1. System for energioppfølging (EOS) 2. Anlegg for Sentral Driftskontroll (SD-anlegg) for temperaturkontroll og driftstider 3. Enøktiltak på ventilasjon, varmegjenvinning, oppvarming, belysning m.v. 4. Overgang til fornybar energi ved installasjon av for eksempel varmepumpe, bruk av kjel for bioenergi eller lignende. 5. Innarbeidelse av gode brukervaner hos ansatte. Alle kan finne tiltak i sine bygninger som vil lønne seg bedriftsøkonomisk. Omfanget vil selvsagt variere med byggets tilstand m.v. men i de fleste tilfeller er det trolig mulig å redusere med om lag 10 % bare med endring av brukervaner og små investeringer. Dersom man snakker om større investeringer, for eksempel varmepumper, isoleringstiltak, bytte av vinduer mv. kan besparelser på % være oppnåelige. Byggeiere som gjør slike tiltak, vil foruten lavere driftskostnader og bedre inneklima, få betalt i form av et 13

14 bedre Energimerke. Dette høyner eiendommens verdi både ved utleie og salg. Det er noen drivkrefter i utviklingen mot lavere energibruk og utslipp: Økende energipriser. Hver byggeier vil sannsynligvis vurdere tiltak for å redusere sine energiregninger når energiprisene øker. Strømprisene kan være utsatt for store variasjoner i årene framover. Nettleia for type utkoblbar kraft dvs. tariff for elkjeler, vil opphøre Oppvarming med elkjeler kan da bli vesentlig dyrere. I tillegg kan det komme økninger i elavgiften m.v. Nye byggeforskrifter. Forbud mot bruk av fyringsolje i ny TEK 10. Miljøhensyn. For noen byggeiere er også en miljøvennlig energibruk av betydning blant annet av profileringshensyn. Energimerkeordningen. Energimerkeordningen som ble innført i 2010 vil sette et større fokus på energiforbruket i bygninger. Miljøfyrtårn. Bedrifter som vil sertifiseres må gjennomføre enøktiltak. Så vidt man vet, er det høsten 2010 ingen bedrifter på Tjøme som er miljøsertifiserte Kommunes roller i fht næringslivet Kommunen har en viss innflytelse gjennom Plan og bygningsloven i forhold til nybygg og de bygg som skal rehabiliteres hvor tiltaket er søknadspliktig. I forhåndskonferansen kan man ta opp kommunens målsettinger i fht. energiløsninger og utslipp av klimagasser. Kommunen kan formidle informasjon gjennom sine kontakter med næringslivet. Ofte skal det bare større bevissthet til hos bedriftsledere for å oppnå resultater. Kommunen kan ta opp temaer som energieffektivisering, miljøsertifisering, støtteordninger osv. i møter med næringslivet. Kommunen kan, med sin innkjøpsmakt, presse på for at næringslivet skal miljøsertifisere seg, ved for eksempel å stille krav om miljøsertifisering til alle kommunens leverandører. 14

15 tirsdag 22. juni 2010 Nye miljøfyrtårn i Kongsberg Tre kommunale barnehager, Kulturtjenesten i Kirketorget 2, Rådhuset og Asplan Viak er nå sertifiserte Miljøfyrtårn. Kommunestyret i Kongsberg har vedtatt at alle kommunale virksomheter skal være sertifiserte Miljøfyrtårn innen Nå er samtlige kommunale barnehager sertifisert i tillegg til virksomhetene som holder hus i Kirketorget og Rådhuset. Kommunestyret oppfordrer nå alle private virksomheter i kommunen til å gjøre det samme, og mange bedrifter følger oppfordringen Strategi Tjøme kommune må prøve å oppnå at næringslivet selv gjør tiltak i sine virksomheter. Dette kan gjøres gjennom: Informasjonstiltak energi og klima. Næringslivsforeningen. Miljøsertifisering info om ordningen og eventuelle krav til kommunens leverandører. Forhåndskonferansen - for nybygg og større rehabiliteringer. 7.4 Husholdninger Vurderinger Husholdningenes energibruk er knyttet til oppvarming av boligene og til el-spesifikt forbruk, dvs. lys, og husholdningsutstyr som komfyr, vaskemaskin, fryser, kjøleskap, osv. Det el-spesifikke forbruket må være der, men man kan antagelig hente en del på energieffektivisering / enøk. Energibehovet som går til oppvarming er i hovedsak elektrisitet og ved. Vedfyring er i det store og hele positivt i klimasammenheng, det er kortreist energi som gir lokal verdiskaping. Forbruket av elektrisitet og parafin/fyringsolje er det derimot et mål å redusere. Særlig er det et stort potensial i å erstatte oppvarmingen fra panelovner med varmepumper, solenergi og mer bruk av ved. Bolig- og folketelling 2001 I forbindelse med bolig- og folketellingen i 2001 var det 1942 boliger på Tjøme oppga opplysninger om sitt oppvarmingssystem. Av disse boligene har 70 % to eller flere systemer for oppvarming (strøm + ved / parafin) og i 59 % av boligene finnes det ovn for fast brensel (ved). 26 % av boligene har kun elektrisk oppvarming og kun 7 % har installert system for vannbåren varme. Av dette kan man fastslå at det er en stor andel bygg med elektrisk oppvarming og at kun et fåtall bygg har vannbåren varme. Dette innebærer at de fleste boligene vil ha elektrisitet og ved som en viktig del av oppvarmingen også i overskuelig framtid. Nasjonalt er det, som nevnt i innledende kapittel, en målsetting om å: Redusere avhengigheten til elektrisitet til oppvarming Redusere / fase ut fossile brensler til oppvarming Effektivisere energibruken, både til oppvarming og Støtteordninger velspesifikt forbruk (lys og Enova annet har etter utstyr) hvert gode støtteordninger Bruke en (kr. større andel ) lokale, for varmepumper, pelletskaminer, fornybare energiressurser. solvarmeanlegg m.v. og har diverse enøk-kampanjer rettet mot husholdningene. Se Til sammen utgjorde utslippet av klimagasser fra bruken av parafin og fyringsolje ca. 1,6 GWh i Ved å fase ut dette, dvs. erstatte med fornybare energikilder, vil man redusere utslippet med ca. 800 tonn CO 2 -ekv pr. år. Dette er for de fleste boliger fullt ut teknisk mulig å gjennomføre og det vil antagelig være lønnsomt i privatøkonomisk forstand. Forøvrig er el-avhengigheten stor, som ellers i Norge, med bakgrunn i mange tiår med billig strøm. 15

16 Innbyggerne på Tjøme har mange muligheter til å oppnå en mer miljøvennlig bruk av energi. Alle kan finne tiltak i sine boliger som vil lønne seg privatøkonomisk. Omfanget vil selvsagt variere med boligens tilstand m.v. men i de fleste tilfeller er det trolig mulig å redusere med om lag 10 % bare med endring av brukervaner og små investeringer. Dersom man snakker om større investeringer, for eksempel varmepumper, isoleringstiltak, bytte av vinduer mv. kan besparelser på % være oppnåelige. Boligeiere som gjør slike tiltak, vil foruten lavere driftskostnader og høyere komfort, få betalt i form av et bedre Energimerke. Dette høyner boligens verdi. På landsbasis har det vært et betydelig salg av luft-luft varmepumper de senere årene, det er også solgt en del sentralvarmeanlegg basert på varmepumper. (luft-vann eller vann-vann) Oversikt over installerte varmepumper på lokalt plan er ikke tilgjengelig. Kommunen har installert varmepumper luft-luft i enkelte kommunale bygg og det finnes trolig en del private varmepumper luft-luft og luft/borehull/sjøvann - vann. For de fleste eksisterende boliger vil en enkel luft - luft varmepumpe være en lønnsom investering. Det er litt ulike oppfatninger om slike varmepumper bidrar til å redusere vedforbruket og i mindre grad innebærer reduksjon av strømforbruket. Uansett gir varmepumpene en betydelig energireduksjon. For de litt større boligene, er luft-vann eller vann-vann varmepumpe svært aktuelt. Dette fordrer et vannbårent oppvarmingssystem, noe som er sjeldent i eksisterende bygg, men mer aktuelt ved nybygg. Energibehovet til oppvarmingsformål, - og derved sparepotensialet, - avgjør hvor mye det er lønnsomt å investere og om varmepumpe er det rette. Enøktiltak Det er jevnt over mye å spare for boligeiere på enøktiltak. Anslagene for energisparepotensialene varierer, men ligger på %, avhengig av bygningstype, energipris mv. Det man kan gjøre, er eksempelvis: Etterisolering, ny vindtetting, nye vinduer, dører m.v. Oppvarming, temperaturkontroll og driftstider (type nattsenking og tilsvarende) Ventilasjon med varmegjenvinning, driftstider. Belysning, - Energieffektiv belysning (f.eks. sparepærer og LED-lys), driftstider. Bruk av mer fornybar energi ved installasjon av for eksempel luft-luft varmepumpe, mer bruk av ved, utfasing av parafinovn og installasjon av pelletskamin og lignende. I boliger med vannbårne sentralvarmeanlegg kan el- og oljekjeler erstattes av for eksempel vann-vann varmepumper, pelletskjeler, solfangere og vedkjeler. Innarbeide gode brukervaner. Tjøme har mange soldager. Bruk av solfangere bør derfor ha gode muligheter i denne kommunen. Solfangere i denne sammenheng betyr oppvarming av vann. Solceller til produksjon av strøm er ennå for kostbart i fht strøm levert over nettet. Det er så vidt men vet 4 boliger med solfangere på Tjøme, med areal på m 2. Varmtvannet blir brukt til rom - og tappevannsoppvarming, i tillegg til oppvarming av basseng Kommunes roller i fht innbyggerne Kommunen har en viss innflytelse gjennom Plan og bygningsloven i forhold til nybygg og de bygg som skal rehabiliteres hvor tiltaket er søknadspliktig. I 16

17 forhåndskonferansen kan man ta opp kommunens målsettinger i fht. energiløsninger og utslipp av klimagasser. Kommunen har en viss påvirkningsmulighet ved å gå foran som et godt eksempel. Kommunen har også en mulighet til å dra i gang kampanjer lokalt og via sin jevnlige kontakt med innbyggerne har man påvirkningsmuligheter. Ofte skal det bare større bevissthet til hos innbyggere for å oppnå resultater Strategi Tjøme kommune må prøve å oppnå at innbyggerne selv gjør tiltak i sine boliger. Dette kan gjøres gjennom: Informasjonstiltak energi og klima, på kommunens hjemmesider m.v. Ulike typer kampanjer eller initiativer. Forhåndskonferansen - for nybygg og større rehabiliteringer. 7.5 Prognose energibruk Innbyggertallet på Tjøme ser ut til å bli ganske konstant i årene framover, kanskje med en svak økning. Tabell 7-1: Energiforbruk per innbygger. Kilde: SSB og Skagerak Nett Folketall 1. januar Parafin Fyringsolje Gass Biobrensel Elektrisitet SUM kwh Energibruk i husholdningene, pr. innbygger viser en liten nedgang. Enøktiltak i eksisterende bygg og nye bygg med lavere energiforbruk, vil antagelig bidra til at energiforbruket pr. innbygger vil fortsette å reduseres. En liten økning i folketallet vil antagelig mer en oppveies av fortsatt reduksjon av energiforbruket pr. innbygger. Vi tror derfor at totalforbruket av energi i husholdningene blir på samme nivå eller litt lavere, i årene framover. Energipriser, støtteordninger og kunnskap er viktigste faktorer for konvertering fra elektrisitet og parafin i husholdningene, til mer ny fornybar energi 2 Gjennomsnittlig strømforbruk i Skagerak Nett kommunene: 7407 kwh/innbygger /år. (Dvs. at Tjøme ligger høyt på forbruk) Innbyggertall på Tjøme Figur 7-7: Folkemengde og framskrevet Kilde: SSB Energi og strømforbruket på Tjøme Figur 7-8: Kilde: Skagerak Nett og SSB I figuren er vist samlet energiforbruk i husholdninger fordelt på antall innbyggere i kommunen. Den røde streken i diagrammet viser strømforbruket i boliger, og her er ikke strømforbruket i hyttene regnet med. Dette gir en indikator på hvor energieffektivt folk bor. Forbruket er ikke temperaturkorrigert, dvs. det tar ikke hensyn til om vinteren er mild eller kald. Om lag 78 % av forbruket er elektrisitet, dvs kwh/år og innbygger. Vi ser av figuren over at strømforbruket på Tjøme har gått opp per innbygger, når vi ser bort fra strømbruken på hyttene. 2 ny fornybar energi = fornybare energikilder som energi via varmepumper, solenergi mv. men ikke trad. Vannkraft. 17

18 8. Arealplanlegging og nye utbyggingsplaner Plan- og bygningsloven er et av de viktigste og mest langsiktige klimavirkemidlene kommunen har. Kommunens hjemler til å styre utviklingen i en ønsket retning, for eksempel bruk av vannbåren varme, fjern-/nærvarme og bruk av fornybare energikilder, har blitt styrket i fbm ny planlov, som ble gjeldende juli Utover dette har ny TEK 10 blitt skjerpet i fht energiløsninger og denne er varslet ytterligere skjerpet i årene framover. Kommunene har det overordnede ansvar for all lokal samfunnsplanlegging gjennom Plan og Bygningsloven. 8.1 Status Kommunens innbyggertall har vist en jevn vekst senere år, og man forventer at veksten fortsetter, men i noe lavere veksttakt. Dette vil bety behov for flere nye boliger. Gjennom gjeldende kommuneplan og sluttførte/pågående reguleringsplaner er det klarert for en økning av boligmassen i kommunen med mellom 15 og 20% fram mot år 2020 (fra ca 2200 til ca boenheter). Målsettingen i kommuneplanen er at fremtidig utbygging i kommunen bør skje på en minst mulig arealkrevende måte. Et utbyggingsmønster hvor ny bebyggelse får gang- og sykkelavstand til butikk, skole og andre fellesfunksjoner er mest i pakt med en bærekraftig utvikling. Det legges videre opp til at Tjøme sentrum utvikles videre mht. boliger, handel og tjenesteytende næringer PBL: Energiforsyning (1) Det er ikke tillatt å installere oljekjel for fossilt brensel til grunnlast. (2) Bygning over 500 m 2 oppvarmet BRA skal prosjekteres og utføres slik at minimum I ny planlov 60 % fremgår av netto det varmebehov at: kan dekkes Kommunen med annen i en energiforsyning generell enn direktevirkende planbestemmelse elektrisitet kan fastsette eller fossile at brensler nye utbyggingsområder hos sluttbruker. skal tilrettelegges for vannbåren varme. (3) Bygning Kommunen inntil kan 500 fastsette m 2 oppvarmet krav om BRA tilrettelegging skal prosjekteres for vannbåren og utføres varme slik at minimum i den enkelte 40 % av reguleringsplan. netto varmebehov kan dekkes Plan- med og annen bygningsloven energiforsyning gir ikke enn direktevirkende hjemmel til å elektrisitet bestemme eller hva fossile slags brensler energibærer hos sluttbruker. som skal brukes. Kommunen kan gjennom lokale (4) Kravet klima og til energiplaner energiforsyning ha en etter policy annet og tredje for dette ledd (jf. gjelder pkt. 4). ikke dersom det dokumenteres at naturforhold gjør det Kommunen kan fastsette en praktisk umulig å tilfredsstille kravet. rekkefølgebestemmelse som gjør at For boligbygning gjelder kravet til et område ikke kan bygges ut før energiforsyning heller ikke dersom netto energiforsyningen er løst. varmebehov beregnes til mindre enn Gjennom utbyggingsavtaler kan kwh/år eller kravet fører til utbyggeren påta seg utbyggingen. merkostnader over boligbygningens livsløp. (5) Boligbygning som etter fjerde ledd er unntatt fra krav om energiforsyning skal (PBL) ha skorstein 2- Formål: og lukket Planlegging ildsted for bruk etter av loven biobrensel. skal legge Dette til gjelder rette for likevel samordning ikke av boenhet statlig, under fylkeskommunal 50 m 2 oppvarmet og kommunal BRA virksomhet eller bolig som og gi tilfredsstiller grunnlag for vedtak om bruk passivhusnivå. og vern av ressurser, utbygging, samt å sikre estetiske hensyn. Gjennom planlegging og ved særskilte krav til det enkelte byggetiltak skal loven legge til rette for at arealbruk og bebyggelse blir til størst mulig gavn for den enkelte og samfunnet. Tjøme kommune har lagt en føring i den nye kommuneplanens arealdel: I nye reguleringsplaner skal det legges opp til energiforsyning på mest mulig miljøvennlig måte. 8.2 Vurderinger Hvilken type boliger som bygges, hvor og hvordan de lokaliseres, har betydning for energibehovet og energiløsningene. For eksempel vil tradisjonell spredt lokalisering av eneboliger gjøre det vanskelig å etablere felles nærvarmanlegg. I slike tilfeller kan det da legges vekt på gode individuelle energiløsninger, lavenergihus eller passivhus. Konsentrert bebyggelse kan gjøre det mulig å etablere felles nærvarmanlegg og dermed bidra til enklere og billigere varmesystem i byggene som tilknyttet. 18

19 I ny PBL: Energiforsyning framkommer det visse krav til energifleksibilitet. Kravet om energifleksible løsninger blir dermed lovfestet for alle som skal bygge. For boliger og næringsbygg med spredt beliggenhet, vil individuelle energiløsninger passe best. Det er viktig å ta opp kommunens forventninger / krav i fht energiløsninger på et tidlig tidspunkt i prosessen, på reguleringsnivå og i forhåndskonferansen i den enkelte byggesak. Kommunens nåværende formulering - I nye reguleringsplaner skal det legges opp til energiforsyning på mest mulig miljøvennlig måte. - kan kanskje gjøres sterkere eller mer presis. Beregningsprogram I forhold til utslipp av klimagasser finnes det nå beregningsprogrammer som kan tallfeste utslippene, både hva gjelder materialbruk i bygget, selve byggeprosessen og byggets drift, sett i en livssyklus (LCC Life Cycle Cost). Eksempler på dette er som er utviklet av blant andre Statsbygg. For eksempel kan man sette krav om at ulike energiløsninger skal utredes. Byggeforskriftene skal etter planen skjerpes ytterligere i årene som kommer, med målsetting om passivhus -standard på forskriftene innen Interessen for å bygge bedre enn dagens minimumskrav i TEK 10, dvs. Lavenergihus og Passivhus, har allerede blitt stor i deler av landet. Det bør derfor være mulig å diskutere slike løsninger i fbm nybygg på Tjøme. Materialbruk i nye bygg - indirekte utslipp av klimagasser I forhold til materialbruk i bygg er det stor forskjell på utslipp av klimagasser knytta til produksjonen. Noen produkter forårsaker store utslipp av klimagasser mens andre har lave utslipp eller negativt utslipp, dvs. binding av karbon. For eksempel vil bruk av sement (til betongbygg) stål og aluminium medføre store utslipp, mens bruk av trevirke kan bety netto binding (fjerning) av karbon, altså motsatt effekt (i regnestykket må utslipp knyttet til produksjon og frakt av trevirke trekkes fra). Utstrakt bruk av trevirke vil med andre ord være et godt klimatiltak. 19

20 9. Avfall 9.1 Status deponigasser Det er ingen aktive deponier innenfor Tjøme kommunes grenser i dag. Direkte utslipp fra nedlagt deponi, utgjorde kun 1,2 tonn CO 2 -ekvivalenter i 2008 i følge statistikk fra SSB. Dette er et helt marginalt utslipp i forhold til Tjømes øvrige utslipp. Tendensen på utslippet er synkende og vil etter hvert opphøre. Fra 1. juli 2009 ble det forbudt å legge nedbrytbart avfall på deponi. Forbudet innebærer at biologisk nedbrytbart avfall som papir, tre, våtorganisk avfall, tekstiler og slam må behandles på andre måter enn ved deponering. Metangassutslipp fra deponier utgjør omtrent 2,5 % av klimagassutslippene i Norge. Kilde: Miljøverndepartementet Utslippet av klimagasser fra avfallsektoren i Norge i 2008 utgjorde 1,3 millioner tonn CO 2 -ekvivalenter. 1,2 millioner tonn av dette kom fra avfallsdeponier. Utslippet er synkende, noe som naturlig nok henger sammen med økt gjenvinningsgrad og reduserte mengder til deponi. Figur 9-1: Kilde: Miljøstatus Det er ingen aktive deponier innenfor Tjøme kommunes grenser. Utslipp fra nedlagt deponi, utgjorde kun 1,2 tonn CO 2 - ekvivalenter i 2008 i følge statistikk fra SSB. Tjømes innbyggere og næringsaktivitet bidrar imidlertid til utslipp av klimagasser fra deponi utenfor kommunen ved at avfall som er generert i Tjøme, deponeres eller har blitt deponert ved deponier i andre kommuner som Tønsberg. Dette utslippet kan kategoriseres som et indirekte utslipp fra Tjøme, men vil i praksis komme inn i utslippstallene for Tønsberg kommune som eksempel. Mye av avfallet fra Tjøme har tidligere blitt deponert på Lofterød i Nøtterøy kommune og bidrar fremdeles inn i statistikken for Nøtterøy kommune. 9.2 Vurderinger deponigass Det er ingen grunn til å gjennomføre tiltak for å redusere utslipp fra deponigasser på Tjøme. Utslippene er svært små, de er avtagende og vil etter hvert opphøre av seg selv. Indirekte utslipp. Tjømes innbyggere, hyttebesøkende og næringsaktivitet bidrar imidlertid til utslipp av klimagasser fra deponi utenfor kommunen ved at avfall som genereres på Tjøme, deponeres ved deponier i andre kommuner som Tønsberg. Dette utslippet kan kategoriseres som et indirekte utslipp fra Tjøme, men vil i praksis komme inn i utslippstallene for Tønsberg kommune som eksempel. 20

21 Avfallet bidrar også til klimagassutslipp utover bidraget fra deponier. De forskjellige typene eller fraksjonene av avfall har noe ulik grad av bidrag til klimagasser. De fleste avfallsfraksjonene har likevel betydelig klimarelevans som kan knyttes til produksjon av varen, distribusjon, behandling av fraksjonene med sluttbehandling. Disse temaene er nærmere behandlet i kapitlene nedenfor; avfall i husholdninger, hytter og næringsvirksomhet. 9.3 Status avfall Hovedgrupper av avfall Vi snakker ofte om to hovedgrupper avfall. Disse tar utgangspunkt i avfallets opprinnelse; husholdningsavfall og næringsavfall. Som navnene tilsier, er husholdningsavfall avfall som oppstår i private husholdninger, mens næringsavfall er avfall fra private og offentlige virksomheter og institusjoner. Avfall fra skoler, sykehjem, barnehager med mer hører inn under næringsavfall. Utslipp i Norge Utslipp av klimagasser fra avfallssektoren i Norge i 2008 kom i all hovedsak fra deponi. Utslippet er synkende, noe som naturlig nok henger sammen med økt gjenvinningsgrad og reduserte mengden til deponi. Omfang av klimagasser Avfallet bidrar også til klimagassutslipp utover bidraget fra deponier. De forskjellige typene eller fraksjonene av avfall har noe ulik grad av bidrag til klimagasser. De fleste kan allikevel sies å ha betydelig klimarelevans som kan knyttes til produksjon av varen, distribusjon, behandling av fraksjonene med sluttbehandling. Ansvaret for å håndtere disse to gruppene avfall er ulikt. Kommunen har ansvaret for husholdningsavfallet. Tjøme kommunen har, som de fleste andre kommunene i Vestfold, valgt å la det interkommunale selskapet Vestfold Avfall og Ressurs AS (Vesar) ta hånd om innsamling og behandling av husholdningsavfallet på vegne av kommunen. Vesar, i sin tur, bestiller tjenestene og inngår avtaler med ulike firma om gjennomføring av alle de ulike leddene i avfallhåndteringen. Eksempelvis er det RenoNorge som samler inn avfallet, Veolia tar hånd om papirfraksjonen og Hera Vekst i Elverum tar hånd om matrestene. Næringsavfallet har den enkelte virksomhet selv ansvar for å levere til lovlig avfallsanlegg. Det betyr at skoler, barnehager og alle private virksomheter selv har ansvar for å levere avfallet eller ha avtale med et firma som henter og tar hånd om avfallet. Kommunen kan med det i utgangspunktet ikke kreve en bestemt håndtering av næringsavfallet. De to hovedgruppene avfall og ansvarsdelingen for disse er illustrert i påfølgende figur. 21

22 Figur 9-2 viser avfall med undergrupper og hvem som ansvar for avfallet og tar hånd om dette Husholdningsavfall mengder og gjenvinningsgrad Avfallsmengden pr innbygger i Tjøme har økt fra 393 kg i 2004 til 493 kg i (Kilde: Miljøstatus.) Det betyr en økning på drøye 25 % i løpet av 5 år. Vi ser imidlertid en positiv tendens ved at avfallsmengdene de to siste årene har hatt en forsiktig nedgang. Ordningene som er valgt for gjenbruk, avfallsinnsamling og -behandling betyr mye for utslipp av klimagasser. God mulighet for utnyttelse av avfallet til material- eller energigjenvinning fra husholdninger forhindrer fremtidige utslipp fra deponi og produksjon. Hver innbygger i Norge kastet i snitt 420 kg husholdningsavfall i Rundt 14 kg mindre enn i Kilde: Miljøstatus Figur 9-3: Kilde: Miljøstatus Figuren over viser hvordan mengden husholdningsavfall (kg) i Tjøme har endret seg pr innbygger i årene fra 1995 til Årsaken til økningen i mengde, sett over en litt lengre periode som figuren over viser, ligger hovedsakelig i økonomisk vekst, med underliggende faktorer som høy flyttefrekvens, redusert 22

23 husholdningsstørrelse, høy omløpshastighet og sterk økning i antall hytter med standard på disse etc. Samlet avfallsmengde fra Tjømes husstander var på rundt tonn i Avfall som ble tatt hånd om gjennom Vesar. Det er innført kildesortering på husstandsnivå i hele kommunen. Om lag 94 % av avfallet fra husstandene fra Tjøme, inklusiv hytter, ble gjenvunnet i (Kilde: Vesar.) Dette inkluderer energiutnyttelse (forbrenning) av restavfallet. Det betyr at kun 6 % ble deponert. Slike tall for gjenvinning gjør at Tjøme og Vestfold ligger blant toppene i nasjonal sammenheng. Målet til myndighetene er 75 % gjenvinning (energi- og materialgjenvinning) innen Målet gjelder alt avfall, og ikke spesielt husholdningsavfall. Kilde: Mljøstatus Figur 9-4: Kilde: Miljøstatus Figuren over viser hvor stor andel av husholdningsavfallet, inklusiv hytter, fra Tjøme som ble disponert til materialgjenvinning, energigjenvinning (forbrenning) og til deponi i Næringsavfall Det finnes ikke egen statistikk som konkret forteller oss hvor mye næringsavfall som genereres i den enkelte kommune. I 1996 ble det imidlertid beregnet at av den samlede avfallsmengden i Tjøme, utgjorde næringsavfallet en andel på 54 %. Dersom vi legger til grunn en slik andel også i dag, vil mengden næringsavfall fra Tjøme utgjøre ca tonn i Tilsvarende har vi ikke egen oversikt over hvor stor del av avfallet fra næringslivet som går til material- og energigjenvinning, men det er grunn til å anta at andelen er betydelig. Hvor mye som deponeres er med det uklart, men andel til deponi er ventelig høyere enn hva som er tilfelle for husholdningsavfallet. Dersom vi legger tall fra gjenvinningsbedriften Veolia Miljø i Tønsberg til grunn, ble anslagsvis 40 % av næringsavfallet deponert i (Mengden til deponi er redusert etter dette bl.a. med bakgrunn i innført deponiforbud for nedbrytbart avfall.) Mye av det som deponeres kan alternativt energiutnyttes og materialgjenvinnes. En del av det deponerte næringsavfallet synes forsatt å være av 23

24 organisk karakter og bidrar i så fall til utslipp av klimagasser. Det deponeres altså fortsatt noe nedbrytbart avfall selv om deponiforbud er innført. Grunnlaget er gitt dispensasjon fra Fylkesmannen. Det er grunn til å regne med en potensiell gjenvinningsgrad på minimum 80 % av næringsavfallet. Materialgjenvinningsgraden antas å kunne ligge rundt 45 %. Det betyr at 35 % bør ha et potensial for energiutnyttelse. Nasjonalt lovverk I tillegg til ansvaret næringsliv har for eget avfall og kommunen for husholdningsavfall, har myndighetene blant annet etablert følgende virkemidler: Innført deponiforbud for nedbrytbart avfall fra Sluttbehandlingsavgift på forbrenning av avfall og deponering Etablert en rekke avtalefestede returordninger ( produsentansvar ) for EEavfall, bildekk, biler, emballasje, batterier, spillolje mfl. Krav til avfallsplaner og sortering tilknyttet byggeavtaler Figur 9-5: Tilrettelegging for kildesorteringsløsninger ved bedrifter, kontorer og produksjonsbedrifter bidrar til positive klimatall. (Foto: Total AS) 9.4 Vurdering avfall Hovedstrategien Hovedstrategien innen avfallshåndtering for å redusere miljøulemper vil også gjelde arbeidet med å redusere klimagassutslipp relatert til avfall. Et veivalg som kommunene i Vestfold har lagt til grunn for sitt arbeid gjennom flere år innen sektoren inneholder to aktuelle retninger i denne sammenheng: Avfallsreduksjon. Utvikling i generert mengde avfall skal være vesentlig lavere enn den økonomiske veksten. Gjenvinning. Utnytte ressursene i avfallet ved å bruke de ulike avfallsfraksjonene som råstoff til nye produkter og utnytte energien i restavfallet til erstatning for andre ikke fornybare energikilder Potensialet til handling for utslippsreduksjoner Selv om avfallsmengden har økt, har mengden til deponi fra Tjøme gått ned. Dette skyldes bevisst satsning på kildesortering spesielt i husholdningene, men også i næringslivet. Kommunene i Vestfold har tidlig satset på utsortering av en rekke fraksjoner som papir, glass, metall, plast, farlig avfall, våtorganisk avfall (matrester). Restavfallet har dessuten i lenger tid blitt energigjenvunnet. Noe av det samme ser vi innen næringsavfall om enn en noe lavere gjenvinningsgrad. Samlet sett har dette ført til en høy grad av gjenvinning og sterk reduksjon i avfallsmengden til deponi. Disse tiltakene har ført til en betydelig reduksjon i klimagassutslippet allerede, uten at dette er tallfestet. Gjennom arbeidet med Klimakur 2020 er tiltak og virkemidler for å redusere utslippene fra avfall utredet, noen av disse tiltakene anses som aktuelle for Tjøme. Avfall er både en ressurs og et miljøproblem. Det er et overordnet mål å øke utnyttelsen av avfallet som en ressurs, samtidig som utslipp av klimagasser og miljøgifter fra avfallet skal minimeres. Det er innført deponiforbud for nedbrytbart avfall som matavfall og lignende fra 1. juli Dette som et av de viktigste bidragene til redusert klimagassutslipp innen sektoren. Kilde: Klif 24

25 9.4.3 Økt materialgjenvinning Undersøkelser har visst at restavfallet fra husholdningene i Vestfold har et innhold som skulle tilsi at opptil 50 % bør kunne tas ut til materialgjenvinning gjennom bedret sortering bare i husholdningene. Det kan dessuten synes som sorteringsordningene fungerer dårligere ved fritidsboliger enn ved helårsboliger og at potensialet for økt utsortering til materialgjenvinning dermed er stort. Det er grunn til å tro at tilsvarende tall for næringsavfall er høyere en angitte 50 % for husholdningsavfall. Økt materialgjenvinning av ulike avfallstyper gir en klimagevinst. Eksempelvis er produksjon av jomfruelig plast energikrevende, og plasten produseres av ikkefornybare råvarer (fossil olje eller naturgass). For å produsere ett tonn plast kreves to tonn olje. Plast har høyt energiinnhold, men forbrenning av ett tonn plast gir utslipp av to tonn CO 2. Den globale klimanytten er i underkant av to tonn CO 2 per tonn plast som materialgjenvinnes fremfor å energigjenvinnes. Figur 9-7: Materialgjenvinning av plast gir klimagevinst. (Foto: Avfall Sverige) Nye innsamlingsløsninger Selv om transport knyttet til innsamling av ulike avfallstyper kan sies bidra relativt marginalt i klimaregnskapet bør mer effektive innsamlingsløsninger vurderes. Endringer i innsamlingsløsninger som også kan bety andre oppsamlingsløsninger. Disse kan inkludere vurdering av nedgravde store beholdere, henting av flere fraksjoner og andre hentefrekvenser. Potensial Potensialet for fortsatt utslippsreduksjon er med det begrenset, men det ligger fortsatt ubenyttede muligheter. Den fremtidige tilførselen av nedbrytbart avfall til deponi er svært begrenset og mengden til gjenvinning er allerede stor. Økt grad av materialgjenvinning vil imidlertid føre til redusert klimagassutslipp fra utvinning og bearbeiding av jomfruelige råvarer, samt redusere utslippet fra deponering eller forbrenning av avfallet. De forskjellige gjenvinningsløsningene som vi kan underlegge en fraksjon, kan ha større eller mindre effekt på utslippet av klimagasser. Eksempelvis regnes det som mer klimanyttig å disponere matavfall til biogassproduksjon enn til kompostering. Generelt anses det som mer klimavennlig å materialgjenvinne fremfor og energiutnytte avfallet, selv om det selvsagt finnes unntak. Økt materialgjenvinning av plast gir en klimagevinst på tonn CO 2 - ekvivalenter i andre sektorer og andre land. Kilde: Klima2020 Villfyllinger og brenning Såkalte villfyllinger og brenning av avfall bidrar til klimagassutslipp. Det bør derfor påses at ulovlig deponering ikke finner sted. Det bør dessuten ses nærmere på tiltak for å forhindre brenning av avfall. Kommunen bør føre kontroll med tanke på å unngå slike ulovlige løsninger. Et verktøy som kommunen også kan benytte for å motvirke eventuell ulovlig disponering, er avfallsplaner knyttet til bygge- og rivetillatelser. Figur 9-8: En nedgravd stor oppsamlingsløsning minsker behovet for plass opp på overflaten og systemet reduserer transportbehovet og reduserer kostnadene. (Foto: Accon) Figur 9-6: Villfyllinger og brenning av avfall bidrar til klimagassutslipp (Foto: Klif.) 25

26 9.4.5 Produksjon av biogass fra våtorganisk avfall Våtorganisk avfall fra husholdningene og næringslivet kan vurderes utnyttet lokalt i Vestfold. Dette eventuelt også sammen med slam fra kloakkrenseanleggene og husdyrgjødsel. En kan med det tenke seg at denne fraksjonen kan bli behandlet ved et biogassanlegg i Vestfold. Gassen kan tenkes utnyttet til for eksempel drivstoff for biler herunder busser og lastebiler med renovasjonsbiler. Råtneresten fra produksjonen kan utnyttes til gjødsel i landbruket. Med det kan en redusere utslippet av klimagasser betydelig ved å erstatte kunstgjødsel med denne type gjødsel. Det ble fra husholdningene i Tjøme sortert ut 260 tonn våtorganisk avfall (matrester) i Det våtorganiske avfallet leveres i dag til Hera Vekst i Elverum. Her blir det våtorganiske avfallet til jordforbedrings-middel og biogass (metan) via et biogass-/komposteringsanlegg Energiutnyttelse av restavfall Mengden restavfall inklusiv trevirke til energiutnyttelse fra Tjømes husholdninger, var i 2008 på rundt tonn. Restfallet har frem til i dag hovedsakelig blitt levert til Norcem i Brevik etter først å ha blitt forbehandlet (kvernet). Her erstatter restavfallet kull. Dette bidrar betydelig til redusert klimagassutslipp ved Norcem. Mengden til avfall til energiutnyttelse kan økes ved i større grad å underlegge avfall fra næringsvirksomheter slik disponering. Samtidig vil vi som nevnt oppnå et bedre klimagassregnskap ved spesielt å sortere ut fraksjoner av fossil opprinnelse, som plast, til materialgjenvinning i stede for energiutnyttelse. Klimagasseffekten av biogassproduksjon avhenger av hvor mye biogass som kan produseres av avfallet, dernest kommer en substitusjonseffekt ved at biogass kan erstatte andre energibærere i transportsektoren og til sist en viktig effekt ved at bioresten kan erstatte kunstgjødsel i jordbruket. Figur 9-9: Restavfall fra privathusholdningene og dels næringsaktivitet i Tjøme erstatter kull som energibærer i sementproduksjonen hos Heidelberg Cement, Nocem, i Brevik. (Foto: Norcem.) Avfallsforebygging Reduserte avfallsmengder og avfallsforebygging vil gi lavere utslipp av klimagasser. Her kan tiltak som gjenbruksbutikker, loppemarkeder, byttedager, flerbrukssentraler, utleiefirma, verksteder og lignende være aktuelle å støtte opp under. Det er allikevel slik at virkemidler som kan føre til reduserte avfallsmengder ligger i det alt vesentlige utenfor avfallssektoren, det vil si innenfor generell økonomisk politikk, skattepolitikk og eventuell annen regulering av kjøpekraften. 26

27 10. Transport 10.1 Status Figur 10-1: Utslipp av klimagasser fra mobile kilder på Tjøme. Kilde: Miljøstatus Mobile kilder, dvs. veitrafikk, Annen mobil forbrenning, Skip og båter, utgjør hele 77 % av de totale klimagassutslippene på Tjøme. Samlet utslipp fra mobile kilder har økt fra 9500 tonn CO 2 - ekvivalenter i 1991 til tonn i Dette er en økning på 9 % for perioden, men etter år 2000 har det faktisk vært en liten nedgang. Utslipp fra annen mobil forbrenning er relatert til anleggsmaskiner, landbruksmaskiner, fritidsbåter og mindre motorredskaper. I flg. SSBrapport 2000/54 er Tjøme en av de få kommuner i landet som har en stor andel klimagassutslipp fra småbåter. Hvor stor andelen er, fremkommer imidlertid ikke. For å komme fram til dette utslippstallet har man sett på alle småbåter i registrert på eiers hjemstedsfylke (ikke oppdatert siden 1994), og så er det antallet fordelt på hver kommune etter arealet sjø. Tjøme har mye sjø, og har derfor fått estimert et stort utslipp fra småbåter. Tallet for utslipp fra annen mobil forbrenning skal oppdateres 2012, men beregningsmetoden forblir den samme. Dette vil si at tallet på småbåter i Vestfold mest sannsynlig er større i dag enn i 1994, og at utslippstallet for Tjøme kommune derfor vil bli større. Hovedtall: Veitrafikk utgjorde ca 41 % av totalt utslipp, personbiler utgjør ca ¾ av dette. Veitrafikk samlet har økt med 18 % fra 1991 til Annen mobil forbrenning utgjør 35 % av totalt utslipp, dette har vært stabilt. Figur 10-2: Utslippet av klimagasser fra mobile kilder på Tjøme i perioden 1991 til Kilde: Miljøstatus Reisevaneundersøkelse (RVU) Det er ikke gjort spesielle reisevaneundersøkelser for Tjøme. Det ble gjennomført en større reisevaneundersøkelse for Vestfoldbyene i Resultatet av denne viser at over halvparten av alle reiser, korte eller lengre, skjer med bil. Kun 4 % av reisene skjer med 27

28 kollektivtransport, 6 % med sykkel og 18 % til fots, slik figuren nedenfor viser. Det antas at situasjonen er noenlunde den samme for Tjømes del. Figur Reisemåter og hvordan reisene fordeler seg andelsmessig for Vestfoldbyene i 2005 Kilde: RVU Sintef Reisevaneundersøkelsen viser også at bilreisene i gjennomsnitt er relativt korte, kun 11 km. Figur 10-4: Gjennomsnittlig distanse i km pr tur fordelt på ulike reisemåter gjeldende Vestfoldbyene i Kilde: RVU Sintef 2005 Kollektivtilbud Kollektivtilbudet mot Nøtterøy og Tønsberg er rimelig bra, med avganger hver halvtime og oftere i rushtiden og hver time på dag- og kveldstid. Både Timekspressen og VKT har bussruter til Tjøme. Reisetiden med lokalbussen fra Tjøme sentrum / Kirkebygda til Tønsberg er min lenger enn med privatbilen. Timesekspressen har direkterute til Oslo, og er inne i Osloområdet på ca 2 timer. I rushtiden er dette like raskt, om ikke raskere enn privatbilen. 28

29 Per september 2010 er det registrert påstigninger med buss i Tjøme Kommune. Tilsvarende tall pr september 2009 er Det betyr en vekst etter årets første 9 måneder på 9,45 %. Tilsvarende tall for hele Vestfold i perioden er en økning 5,4 %. Det betyr at Tjøme kommune har en bedre utvikling enn Vestfold totalt. Tallene er kun basert på påstigninger. Avstigninger blir ikke registrert på bussen. Siden mange av reisene starter utenfor kommunen er det faktiske antall reiser i innenfor kommunen langt høyere. I 2009 hadde innbyggerne i Tjøme kommune i snitt 40,44 kollektivreiser per innbygger. I Vestfold er det kun Tønsberg Kommune som har flere reiser per innbygger (Kilde: VKT). Status gang- og sykkelveier Tjøme kommune er i gang med å rullere TRAFIKKSIKKERHETSPLAN FOR TJØME KOMMUNE Kommunen fokuserer her på forebyggende tiltak for å bedre trafikksikkerheten for myke trafikanter på Tjøme. Hovedveien (Rv. 308) utover fra Vrengen til Tjøme sentrum og videre mot Verdens ende har i alle år manglet sykkelvei og fortau. Dette har derfor vært en farlig strekning for myke trafikanter. Kommunen skal opprette en tverrfaglig gruppe som skal ha i oppgave å rullere trafikksikkerhetsplanen årlig og komme med konkrete forslag til tiltak. I løpet av 2010 har man sluttført arbeidet på sykkelveien på strekningen Vrengen til Tjøme sentrum. I juni 2012 vil sykkelveien være ferdig helt ut til Verdens Ende. Arbeidet har blitt finansiert av bompengene i Tønsberg. Det er i høsten 2010 ca. 15,5 km gang- og sykkelstier på Tjøme 3. Statens vegvesen har et tellepunkt ved Vrengen. Som vi ser av figuren under er det omtrent dobbelt så mange bilpasseringer i juli i forhold til i vinterhalvåret. Årsdøgntrafikken (ÅDT) 4 ligger på ca passeringer, mens tallet ligger på i overkant av 8000 i juli. Det er ikke tellepunkt for sykkelbruk. 3 Kilde: Trafikksikkerhetsplan Summen av antall kjøretøy som passerer et punkt på en veistrekning i året dividert på årets dager 29

30 Utslipp fra transportmidler Ulike transportmidler fører til ulike utslipp pr. km. Vestlandsforskning har gjort en undersøkelse over utslipp per person per km som gis et utdrag fra i påfølgende tabell. Figur 10-5: Kilde: Vegvesenet Annen mobil forbrenning Utslippet fra annen mobil forbrenning er i Tjøme kommune større enn utslippet fra lette kjøretøy. Dette utslippet skriver seg fra anleggsmaskiner, jordbruksmaskiner, fritidsbåter m.v. I følge SFTs rapport Utslipp av klimagasser fra norske kommuner er Tjøme blant de meget få kommuner i Norge som har en så stor andel utslipp fra annen mobil forbrenning. For Tjømes del er mesteparten av utslippet fra småbåter (under 25 bruttotonn unntatt fiskebåter). Transportmiddel Utslipp i kg CO 2 - ekv. per person per km Personbiler 0,183 Buss (snitt) 0,120 Tog 0,016 Innenlansfly 0,578 Utenlandsfly 0,475 Charterfly 0, Vurderinger Bilbruk Den høye andelen bruk av privatbil som transportmiddel er ikke spesielt for Tjøme. Selv om utbredelsen av sykkelstier har blitt betydelig bedre med årene og kollektivtilbudet er rimelig bra langs hovedveien, er privatbilen dominerende. En del av utslippet kan også tilskrives stor trafikk av hytteeiere og sommerturister. Bosettingen på Tjøme er forholdsvis spredt og mange har et stykke vei til arbeid, skole, butikk, fritidsaktiviteter m.v. Dette genererer trafikk og påfølgende utslipp. Den viktigste forklaringen på at bilen har en dominerende plass som transportmiddel er at den er så enkel å bruke. Dette går på særlig på god tilgjengelighet og god framkommelighet. Bilen er for de fleste helt uunnværlig til en rekke formål som transport av barn til barnehagen, handling og transport av varer, reise til arbeidet, reiser i arbeidet, fritidsreiser m.v. For å redusere utslippet av klimagasser er det helt nødvendig å redusere transportbehovet, redusere bilbruken, få en større andel over på buss, sykkel og gange og fase inn alternative drivstoff. Arealplanlegging Arealplanlegging etter plan- og bygningsloven vil først og fremst kunne bidra til å redusere utslipp fra transport gjennom å se lokalisering av boliger, arbeidsplasser og ulike tjenester i 30