Statens vegvesen. Rv.13 Ryfast. E09 Ryfylketunnelen - Elektro og SRO. Tilbudskonferanse

Transkript

1 Statens vegvesen Referat Dato: Tid: 1200 Referent: LMR Saksbehandler/telefon: Lars Martin Rage / Vår dato: Vår referanse: 15/ Rv.13 Ryfast. E09 Ryfylketunnelen - Elektro og SRO. Tilbudskonferanse Møte nr.: Tilbudskonferanse Sted: Tjodolvsgt. 23 Møteleder: Til stede: Lars Martin Rage Thorn Lighting: Hans Øien og Henning Haaland Roxel: Sigve Sandvik, Rune Sandvik Trafsys: Terje F. Heggeland Tom Staurbakk: Tom Staurbakk Rosenberg WorleyParson: Stig Inge Pedersen, Tore Reimers, Oddmund Vik Scanmatic Elektro: Are Omdal Apply TB: Bjørn Inge Sæbø, Espen Bru Mesta: Mathias Line Bravida Norge: Ronny Øvrevik Apply Rig & Moduls: Tore Tjelta, Robert Landa Spider: Bjørn Lundberg Aldesa: Alejandro Gonzalez Sanchez, Daniel Ramirez D. Garrslow Eltel Networks: Torben Møller Indra: Gerry Benz M. Thunestvedt: Magnus Thunestvedt, Yvonne Torgersen Hetlevik ABB: Leiv Gunnar Heggland, Bjørn Larsen Brødrene Dahl Samferdsel: Bjørn Erik Valand, Petter Akerholt, Ingunn Sviland Euroskilt: Anne Tove Soltvedt, Thor Arne Dybdal Norconsult: Øystein Trulsen, Sigmund Hjertvikstein Statens vegvesen: Anne-Merete Gilje, Sondre Størkersen, Harald Roth, Lars Martin Rage Postadresse Telefon: Kontoradresse Fakturaadresse Statens vegvesen Tjodolvsgata 23 Statens vegvesen firmapost@vegvesen.no 4010 STAVANGER Landsdekkende regnskap Org.nr: Vadsø

2 2 Dagsorden 1. Velkommen 2. Statius E02/E03 3. E09 orientering elektro 4. E09 orientering SRO 5. Utlagte addendum/ supplerende opplysninger 6. Spørsmål 3 E09 orientering elektro Øystein Trulsen orienterte om: Kraftforsyning Nødstrømsforsyning Prinsipp for jording Innredning i tekniske bygg Prinsipp fordelingsskjema Kabellister Kiosker i havarinisjer Nødgjennomganger, elektro installasjoner. Belysning o Innkjøringssoner/ overgangssoner o Gjennomgående belysning dag/ natt o Nødbelysning o Ledelys o Effektlys i fjellhaller og tunnelvegg med innfestingsprinsipp o Lys i rekkverk i fjellhaller Prinsipp tunnelventilasjon Tverrfaglig merking, prinsipp i merkestreng. Nødstasjoner og styreskap 4 E09 orientering SRO Sigmund Hjertvikstein orienterte om: Radiokommunikasjon, mobildekning (Netcom som utbygger), nødnett med felles antennemast på Hundvåg ved teknisk bygg i dagen. Tegning for radiorepeater i tekniske hus og tverrforbindelser. Radiokommunikasjon, grensesnitt og ansvarsområder. Prinsipp for radiokommunikasjon i Hidlehallene ved hjelp av antenner, tunnel for øvrig med strålekabel. Nødtelefonsystem basert på IP telefoni. Prinsippløsning SRO/ Nødtelefon/ ITV/ AID Prinsipp for varmedetekterende fiber. Fiberdisponering i Ryfylketunnelen, stamnett og subnett. Gjennomgikk topologitegning SRO/ Nødtelefon/ ITV/ AID detaljert.

3 3 5 Utlagte addendum/ supplerende opplysninger Lars Martin Rage orienterte om addendum utlagt på Doffin/ TED. I den sammenheng ble det det spesielt vist til addendum 7 utlagt 8. Januar. I dette addendum er det beskrevet løsning for nedstrøms nettverk knyttet til styring av skilt. Sigmund Hjertvikstein gjennomgikk tema spesifikt til slutt i sin gjennomgang av nettverkstopologi og kommunikasjonsform. I tillegg er det tatt beslutning om at pluggbare effektbrytere under prosess /132 Hovedfordelinger/ Underfordeling Nødstrøm utgår. Alle effektbrytere leveres i ordinær fast utførelse. 6 Spørsmål Følgende spørsmål ble stilt fra entreprenørene: 1. Kan dere si litt om tilrigging av de midlertidige lys i forhold til energikostnader til drifting av lys og vifter. Får ikke helt dette til å stemme. Er dette noe entreprenøren skal påkoste, samt ventilasjon? 2. Når det gjelder skilt i 36-postene. Vil alle bolter til skilt være boret inn i tunnelen med fundamenter? Alle boltene skal være gjort? 3. a. Hvilke mekanismer er det i kontrakts bestemmelsene når det gjelder valutaeksponering? b. Da vil altså elektroleverandør bære risikoen for valutavariasjoner gjennom hele perioden? Vil valuta være låst ut tilbudets varighet, eller frem til leveransen? 4. Når det gjelder innkjøringslys i tunnelen mener jeg å ha sett at det står 60 km/t og noen steder 80 km/t. Hva er det som gjelder? Kan dette presiseres? Det er beskrevet 50 km/t i det som er utsendt, men 80 og 60 i tegningene. På tegningene står det også at det som er vist på tegningene er veiledende. 5. I ett av addendumene var det stilt krav til kapslingsgrad lik IP66=P3 og ikke 56. Er det klasse P3 som gjelder, eller er det IP66? Det er definert flere IP-klasser nedover i dokumentet. I håndboken sies det klasse P3 og her er det gitt 56 og ikke 66, som oppgitt i svaret? 6. Skal kjørefelts signaler være fullgrafiske? 7. I forhold til levetid på fullgrafiske skilt, vil det stilles krav til levetid og strømkrav på lik linje med armaturene i tunnelen? Dette har jo litt med kvaliteten å gjøre? Luminansklasser og den slags har vel også litt å si på hva som kreves i tunnelen. Burde dette ha vært spesifisert? 8. I addendum 7 var det en sak med to løsninger hvor det ser ut som om det er et valg hvor elektroentreprenør kan velge å gå for ruter eller switch? 9. Framdrift? 10. Dere er sikre på at fremdriften i tunnelen per i dag er i rute? 11. Hvordan blir det med fakturering av tilført materiell og utstyr som er kjøpt inn og bestilt, men ikke montert? 12. Utvikling av programvare og kostnader rundt dette?

4 4 6 Svar på spørsmål Spørsmål besvart i møte samt etterkant av byggherre. 1. Svaret på dette er ja. Det er sendt ut informasjon til en entreprenør som har spurt om grensesnitt. Dette skal utdypes i Doffin. Spørsmål var her hvilket grensesnitt entreprenøren må benytte. Entreprenøren i byggefasen tar med seg alt fra anlegget når disse forlater området. Da må vi ta i bruk infrastrukturen som er lagt til rette for prosjektet per dags dato. Da skal Lyse være klar med alle tekniske bygg og alle høyspentkabler skal være på plass. I tillegg er det beskrevet at vi skal kunne gjøre bruk av ti ventilatorer i hver tunnel for langsgående lufting i anleggsperioden for elektroleverandøren holder på. I tillegg ser vi det som mulig å benytte nødbelysningen som er montert (hver fjerde armatur i heng), og så må vi ha tilrettelagt for at pumpeinstallasjonene er på plass til høsten 2018, da hovedentreprenør rigger ned det provisoriske pumpesystemet. Etterskrift. Supplering i prosess Tilrigging. «Spesiell beskrivelse» a) Omfatter også installasjon og drift av anlegg for mobiltelefon i tunnelene etter at hovedentreprenør har forlatt byggeplassen. Anlegget skal fungere ved alle tekniske bygg i tunnelen. 1. Entreprenøren kan gjøre regning med å benytte tekniske bygg for provisorisk strømforsyning. Entreprenør kan gjøre regning med å ta i bruk nødbelysning i heng (hver 4 armatur for gjennomgående belysning) som arbeidslys etter hvert som dette er ferdigmontert. Supplerende midlertidig belysning må medtas av entreprenøren. Byggherre vil dekke kostnader til strøm etter at målere er montert. 2. Ja, alle boltene skal være satt inn i tunnelen og det skal være henvist i tegninger hvor skilt skal oppsettes. Det skal i prinsippet ikke være noe boring gjennom vann og frostsikring når dette er på plass. 3. a. Det er lønn- og prisstigning som er beskrevet i konkurransegrunnlaget. b. Frem til leveransen. 4. Ryfylketunnelen vil få godkjenning for toveistrafikk ved drift og vedlikehold. Da vil farten reduseres og det trengs egen belysning ved innkjøringssonen i feil/unormalt tunnelløp. Skiltene skal være variable, men det har ikke vært snakket om justering av belysningsnivået i tunnelen som følge av senket fart. Krav til luminans beskrevet i dokumentet E6-1 Oppgaveskjemaer for normalbelysningen av tunnelen skal ivaretas. Lengde på innkjørings- og overgangssoner skal være iht. tegningene 09-N12-806, -807, -808 og P3 er gjeldene i henhold til skiltnormal. 6. Nei, skal leveres i henhold til prosess i konkurransegrunnlag. 7. Det har ikke vært vanlig å gjøre dette, men det er i utgangspunktet et godt innspill. 8. Ute i AS-skapene sitter det en switch som sammen med en tilsvarende switch i teknisk rom danner en ring som er koblet opp mot ruteren i teknisk rom. Denne ringen håndterer "oppstrøms" datatrafikk fra bl.a. PLS'en mot OPC-server. På "nedsiden" av PLS'en sitter det en Modbus TCP/IP port og switch som

5 5 håndterer "nedstrøms" datatrafikk mellom PLS'en og styringssystemer som f.eks. lysstyring, skilt og motorstartere. Disse to nettverkene kan ikke kobles sammen med mindre switchen i AS-skapet byttes ut med en ruter. Det må gjøres en risikovurdering for hva som kan gjøres og hvorvidt løsningen vil forstyrre kjernetrafikken eller ikke. I prinsippet kan elektroentreprenøren velge, men å bytte fra switch til ruter vil gi en høyere kostnad og noe mer konfigureringsarbeid. Leverandøren må gjøre en vurdering og kan ikke levere noe som vil forstyrre kjernetrafikken. Koblingen mellom ruteren og Modbus skal kun brukes til å foreta en eventuell kontroll fra ute i dagen og diagnostikk, slik at systemet kan kontrolleres. I utgangspunktet ønsker vi en segregering av nettet i dette området. 9. Det vil være på et ganske overordnet plan. I konkurransegrunnlaget står at første juni 2017 vil entreprenøren få tilgang til 4,5 km tunnel fra andre tverrslag i løp 23. Dette innebærer også tilgang til 3 tekniske bygg i tunnel, samt teknisk bygg på utsiden av tunnelen. Tilsvarende vil det gis samme tilgang senest 18. september 2017 fra Hundvågsiden i tunnelløp 23. Fra 3.april 2018 skal det gis full tilgang til hele tunnelen. Da vil man ha ett år på ferdigstillelse. I tillegg er det lagt noen frister for FAT for at entreprenøren skal få god tid til å bygge og teste utstyr? 10. Det beror på entreprenørens fremdrift og hvordan de geologiske forholdene er. Fristene er satt med utgangpunkt i den kunnskapen og de erfaringene man har pr. dato. I den grad det måtte bli forskyvninger i fristen vil det på samme måte gis forskyvning i ferdigstillelsesfristene for elektrokontrakten. Det anbefales å gjøre god nytte av det året man har før det gis tilgang for testing av utstyr og forberedelser. Vi har forsøkt å legge til rette for å være ute i god tid, slik at entreprenøren både skal få god tid til bygging og installering, men også forhåndstesting av utstyret. 11. Her må vi legge til rette for en betalingsplan i samhandlingsfasen, hvor det tas høyde for materiell som tiltransporteres anlegget. 12. Dette faller også inn under samhandlingsfasen hvor entreprenør og byggherre i fellesskap må bli enige om en betalingsplan for dette arbeidet