Høring forslag til ny forvaltningsplan for Jomfruland landskapsvernområde

Transkript

1 Høring forslag til ny forvaltningsplan for Jomfruland landskapsvernområde Gjennomgang av innkomne høringsuttalelser Lars Akselsen, brev datert Mener at sone 3 (edelløvskog) på grunnlag av ulikheter i skogbunnen (våtområder kontra rullestein) bør deles i en nordlig og en sørlig del, hvorav den nordre bør åpnes mer opp slik som i sone 2. Skog med rullestein i bunnen i den søndre delen bør også ryddes og tas vare på. Mener at forslaget om en fast dispensasjonspraksis for rydding rundt fritidseiendommer er for strengt, og at også trær grovere enn 150 cm omkrets bør kunne ryddes fritt, med en eventuell grense på 500 cm omkrets. Videre bør ryddesonen strekke seg m rundt fritidsboligene, ikke 20 m som foreslått i høringsutkastet. Vi er enig i at innenfor sone 3 er det stor variasjon med hensyn på skogtyper innenfor spekteret edelløvskog. Vi mener likevel at de overordnede målsetningene for disse arealene bør være felles, dvs i hovedsak ivaretakelse av edelløvskog uten betydelig beitepåvirkning, hvor de viktigste skjøtselstiltakene er å holde stier fri for vindfall og annet. Når det gjelder den foreslåtte ryddesonen rundt hyttene er forslaget begrunnet med at dette kan forenkle papirmøllen ved ønske om rydding av enkelttrær og buskoppslag rundt fritidsboligene. Svært store ryddesoner eller åpning for uttak av svært grove trær vil imidlertid være i konflikt med verneformålet. En ryddesone med 50 m avstand rundt en bygning på f eks 8x8 m vil for øvrig ha en størrelse på over 11 daa, noe vi mener vil gå langt utover det areal hvor det vil være ønskelig å skjøtte vegetasjonen omkring en fritidsbolig. Trær med 500 cm i omkrets har et tverrsnitt på ca 170 cm, og slike trær er svært gamle og har svært store naturverdier. Ingen trær i verneområdet er så grove. Geir Grinde, brev datert Viser til at gjengroing i kulturlandskapet også er et problem mellom Østre Saltstein og skogkanten, hvor krattet brer seg utover i området. Mener at forbudet mot bålbrenning bør opprettholdes, og at det dermed ikke bør tilrettelegges med bålplasser, bl.a. på bakgrunn av skogbrannfaren Vi er enige i betraktningene omkring gjengroing ved Østre Saltstein. Dette åpne beiteområdet har tidligere fått lite oppmerksomhet ved planlegging av skjøtselen, mindre enn f eks Øitangen. Vi legger derfor opp til å holde kulturlandskapet åpent ved at kratt ryddes i sone 4 ved Saltstein, i tråd med ønskene fra Grinde. Det må poengteres at slik skjøtsel kun skal utføres av forvaltningsmyndigheten eller etter avtale med denne, og at håndtering av hogstavfall må avklares særskilt. Når det gjelder bålbrenning er det ikke noe forbud mot dette i verneforskriften. I perioden gjelder det generelle forbudet mot bålbrenning i eller i nærheten av skogsmark. Videre er det et generelt forbud mot bålbrenning i de offentlige friområdene, bl.a. Øitangen (29/5). Uansett om det er tillatt eller ikke, vil det trolig foregå en del bålbrenning, og det er derfor ønskelig å kanalisere dette til de stedene som ikke har spesielt sårbar vegetasjon. Eventuell etablering av bålplasser bør skje i samarbeid med grunneier, og det bør vurderes å informere om det på stedet.

2 Trine Gulliksen, brev datert Er fornøyd med den skjøtselen som nylig har blitt gjort lengst sør i sone 1 (ved Friluftskirken). Mener at den søndre del av sone 3, der planforslaget legger opp til fri utvikling uten hogstinngrep, har behov for skjøtsel for at eiketrærne skal få sunnere forhold. Røysa lengst sørvest i verneområdet, ut mot veien, er nå truet av gjengroing. Det bør settes i verk tiltak for å motvirke dette. I denne røysa og andre slike forekomster skjer en del vardebygging og graving av groper, som ødelegger de kvartærgeologiske formasjonene. Det bør settes opp et bedre gjerde ut mot hovedveien, samt informasjon i samarbeid med Geoparken. Vi mener at fri utvikling er den beste skjøtselen i størstedelen av sone 3, som i liten grad bærer preg av tynning/skogskjøtsel og beite. Vi antar at langsiktig overlevelse av eikeskogen, særskilt utfordringene med rekruttering, er noe av bakgrunnen for Gulliksens bekymring. Det planlegges et forsøksfelt i deler av hagemarkseikeskogen til Nicolaysen (29/6) vest for veien. Dette er et relativt lysåpent område uten busksjikt, ulikt sone 3 hos Gulliksen som er mye tettere. Det er derfor ikke sikkert eventuelle erfaringer har overføringsverdi. Fordi eika lever svært lenge mener vi at det fortsatt er tid til å vurdere om det er mulig å øke rekrutteringen av eik også i de mer tettvokste delene fram mot neste rullering av forvaltningsplanen, om 5-10 år. Da foreligger også erfaringer med de nevnte tiltakene på 29/6. Langs røysa ut mot hovedveien helt i sørvest er det satt i gang arbeid med å skifte ut det gamle piggtrådgjerdet med et vanlig sauenettinggjerde. Når det gjelder vardebygging o.l. er dette en generell utfordring i hele verneområdet, og på hele øya for så vidt. Informasjon om dette bør derfor favne bredt. Dette bør løses i samarbeid med Geoparken. Kari og Viggo Nicolaysen, brev datert Ønsker å kunne ta ut et og annet tre til tømmer i den sørvestre del av eiendommen (sone 1), hvor dette alltid har vært gjort. Foreslår å gjerde ute beitedyr fra feltet som ble tynnet vinteren 2011/2012. På Havfruebakken og Nordjordet, som er tilstøtende områder utafor verneområdet, er det ganske god rekruttering. Når det gjelder sone 3 (rik edelløvskog) ønsker de at det blir satt at ett eller flere felt til vedhogst på deres eiendom. Helt sørvest i verneområdet står eiketrærne relativt tett, og med et tett undersjikt av hassel. Trærne er ikke spesielt gamle og grove, men er anslagsvis år gamle, og de aller fleste er rettvokste uten råtehull, døde partier, grov bark eller andre egenskaper som kjennetegner økologisk verdifulle trær. Mange av trærne har i dag ingen særskilt betydning som levested for krevende arter av f eks sopp og insekter. Arealet inngår i sonen hagemarksskog, men har gjennomgående yngre trær og høyere tetthet enn typisk hagemarksskog. Noe tynning av relativt unge, rette trær kan bidra til at gjenstående eiketrær oppnår høyere alder, større dimensjoner og blir økologisk mer verdifulle. Slik tynning vil derfor kunne være med på å oppnå målsetningen med sonen. Det vil trolig være mulig å definere et areal der det kan åpnes for fritt uttak av enkelttrær, etter en konkret gjennomgang der eventuelle trær som må spares blir merket. Ordningen kan inngå sammen med soner for vedhogst, som omtalt i planforslaget. For vedhogst i sone 3 vil det bli definert noen arealer der det kan hogges fritt, på visse vilkår. Slike soner kan defineres på Hasselgårdens eiendom samt på Løkstads eiendom. For Hovedgården gjelder at skogen her er en del eldre, slik at ingen del av eiendommen egner seg som vanlig vedaskog uten at det vil gå ut over naturverdier av betydning. Det må eventuelt vurderes om det kan defineres et tilsvarende areal på Statens grunn på 29/304 hvor det er yngre

3 skog, som kan disponeres av Hovedgården. Forslaget til ordning med vedaskog vil bli videreført i planen. Ordningen bør evalueres etter en periode på f eks 2-3 år, noe som bør omtales i planen. Norsk Ornitologisk Forening avdeling Telemark, brev datert Viser til at sone 2 og 6 omkring fugletårnet preges av gjengroing med tettere og høyere vegetasjon. Dette er negativt for den standardiserte ringmerkingen som Jomfruland fuglestasjon utfører. De ønsker at vegetasjonen skal tilbakeføres til tilstanden rundt ca (ca 2-3 meter lavere enn i dag). Ønsker at forslaget i planutkastet om utvidelse av vanningsdammen for storfe på sletta skal realiseres, da dette vil ha stor betydning for fuglelivet. Støtter forslaget om ferdselsrestriksjoner ved Kråka av hensyn til fuglelivet, og ønsker et ferdselsforbud. Viser til at det er behov for utskifting av mange skilt i området, og at de nye skiltene bør følge en standard. Tilbakeføring av vegetasjonen rundt fugletårnet til situasjonen rundt er ønskelig ut fra ivaretakelse av naturverdiene i området. Slike tiltak er derfor høyst aktuelle, og fuglestasjonen kan trolig være en aktuell oppdragstaker. Det bør være en god dialog omkring detaljene rundt slik skjøtsel, spesielt håndtering av hogstavfall. Det bør forutsettes at alt hogstavfall flishogges og deponeres på egnet sted i samarbeid med Viggo Nicolaysen som utfører andre oppdrag for Fylkesmannen. Ferdselen på Kråka kan trolig best reguleres ved informasjon til publikum, heller enn ved å innføre et generelt ferdselsforbud i området. Det bør vurderes å settes opp kortfattet informasjon på stedet, i regi av Fylkesmannen. Nye skilt i området vil følge mal i skiltplan utarbeidet ifbm arbeidet med Utvalgte kulturlandskap. Historiske bilder viser at vanningsdammen for storfe ikke har hatt større areal tidligere, se spesielt figur 22B i planen. Vi er enig i at en utvidelse av dammen vil være gunstig for fuglelivet, da typisk våtmarkshabitat mangler i verneområdet i dag. I tilknytning til dammen og beitearealene rundt kan det finnes andre verneverdier som vi har mindre konkret kunnskap om enn om fuglelivet. En utvidelse av dammen vil kunne gå på bekostning av disse, og vi vil på grunn av denne usikkerheten ikke gå videre med det i planen. Uttalelser avgitt på informasjonsmøte på Jomfruland Her omtales uttalelser som går direkte på innholdet i forvaltningsplanen. - Jomfruland landbrukslag v/arne Olav Løkstad: ønsker at løkkene i Eikeskogen, inkludert den som ligger på 29/5 (Øitangen) skal kunne brukes til grasproduksjon på konvensjonelt vis, for å øke den samlede produksjonen av vinterfôr på øya. Dette forutsetter at drenering av nordre løkke blir utbedret (eksisterende drenskum og/eller rør er gått tett), samt at arealet kan gjødsles med husdyrgjødsel, høstes to ganger og eventuelt høstbeites. Dette arealet har tidligere blitt gjødslet og overflatedyrket for grasproduksjon. Deler av nordre løkke kan trolig benyttes til grasproduksjon, med rensing av dreneringssystem og begrenset bruk av husdyrgjødsel. Vegetasjonen i området bærer noe preg av gjødsling, særlig de lavereliggende delene som nå er bevokst med knappsiv etter at dreneringen har gått tett. Det er for øvrig nylig ryddet tett oppslag av svartor på deler av dette fuktige arealet. De tørrere delene

4 opp mot veien, samt helt i nord, har mer artsrik vegetasjon med bl.a. nyresildre. Her bør det ikke gjødsles. Det bør derfor utvises forsiktighet ved gjødsling av det øvrige arealet. De tørrere delene opp mot veien og i nord bør slås som slåtteeng seint i sesongen, ifbm andreslåtten av det øvrige arealet. Slik bruk bør avklares i en leieavtale med en konkret bruker som er medlem av landbrukslaget. For øvrig kan flere deler av verneområdet med fordel slås som tradisjonelle slåtteenger, noe som vil bidra til å ivareta artsmangfoldet som er knyttet til denne bruken (bl.a. vårmarihand). I noen grad vil det også bidra til å produsere vinterfôr til dyra, selv om utbyttet trolig blir begrenset, spesielt i tørre somre. Dette gjelder spesielt deler av Plommehagen (søndre del) samt deler av sletta på Øitangen jfr fotografi fra 1950-tallet. - Arne Olav Løkstad og Viggo Nicolaysen: kan planting av eiketrær være aktuelt for rekruttering? Fylkesmannen er ikke prinsipielt i mot planting av eiketrær med lokalt opphav for å prøve ut dette for økt rekruttering. Vi må se på alle aktuelle tiltak samlet og vurdere hva vi skal prøve først eller om vi skal gjøre flere tiltak parallelt. Foreløpig ser vi for oss at det er mest fornuftig å forsøke med naturlig rekruttering ved inngjerding av et mindre areal på 29/6. - Arne Olav Løkstad: minner om grunneier bør høres før etablering av en eventuell ny bålplass ved Saltstein. Grunneier vil bli involvert ved vurdering av konkret plasser av en mulig ny bålplass. - Ivar Gundersen: Plommehagen ved Øitangen skulle egentlig slås etter gjeldende forvaltningsplan, ikke beites. Det er ønskelig å gjeninnføre slått på hele eller deler av Plommehagen, dvs selve engarealet sør for frukttrærne. Samtidig er det behov for relativt hardt beite på røysa med de store eiketrærne mot sjøsida, hvor det pågår restaurering av åpen hagemark. I 2012 planlegges å rydde videre på røysa, og da bør røysa beites hele sommeren, gjerne relativt hardt med inngjerding av et passende antall villsau. Det kan gjerne også gå hest i området. Elektrisk netting er aktuelt å bruke. Fra og med 2013 bør selve enga slås med traktor ca 15. juli, og så høstbeites. Røysa bør inngå i høstbeitet, eventuelt ryddes manuelt sommerstid. - Arne Olav Løkstad: død eik langs veiene kan være et sikkerhetsproblem. Det bør i så fall informeres om dette. Døde eiketrær bør ikke stå inntil veier og stier slik at greiner kan falle ned på vei/sti. Enkelte store, døde eiker som står nær sti (bl.a. like nord for jerngrinda på Statens grunn) bør likevel få stå, men greiner bør kappes av og legges på et skjermet sted, slik at de ikke utgjør en sikkerhetsrisiko. Det bør informeres på stedet om hvorfor døde eiketrær får bli stående i området, for å øke bevisstheten om dette hos publikum og andre.

5 Utvalgte kulturlandskap Jomfruland og Stråholmen v/arbeidsutvalget, brev datert Arbeidsutvalgets uttalelse er avgitt på vegne av de lokale representantene i utvalget, dvs Torstein Kiil (representant for grunn- og hytteeiere på Stråholmen), Erling Krogh (Jomfruland hytteeierforening), Arne Olav Løkstad og Viggo Nicolaysen (begge representanter for Jomfruland Vel samt Jomfruland landbrukslag). Telemark fylkeskommune samt Fylkesmannens to representanter fra hhv landbruk og miljø har ikke medvirket til uttalelsen. Mener at berørte interesser er involvert i for liten grad, spesielt grunneierne og deres organisasjoner samt offentlige etater. Arbeidsutvalget for Utvalgte kulturlandskap ville ha vært en naturlig samarbeidspart som representerer alle disse, ved at dette er et sammensatt forum hvor de ulike interessene samarbeider, slik at en oppnår bedre resultater enn hvis hver interessent bli involvert separat. Synes at planen er utformet med for snever fokus (primært biologisk) og at andre problemstillinger dermed har blitt for lite vektlagt. Mener at planen i større grad bør stimulere til en langsiktig bærekraftig landbruksdrift, og ikke produsere et musealt landskap med fokus på artsmangfold. Det må tilrettelegges for tiltak som kan øke husdyrbestanden og lønnsomheten i driften, bl.a. ved økt grasproduksjon. Det bør bl.a. utarbeides en beiteplan for hele øya. Det bør gjennomføres en brukerundersøkelse for å framskaffe mer kunnskap om nåværende og tidligere landbruksdrift. Som del av dette bør kulturminner kartlegges. Videre bør det gjennomføres en brukerundersøkelse blant turister for å ha et bedre grunnlag for å velge tiltak for å imøtekomme de ulike brukerinteressene og bruksmåtene. Det bør innføres skuddpremie på mink, for å stimulere til økt uttak av dette skadedyret. Det bør også utarbeides en forvaltningsplan for grågås med målsetning om en bestandsreduksjon, noe som vil redusere beiteskadene. Vi er enig i at prosessen rundt utarbeidelse av en revidert forvaltningsplan kunne ha vært åpnere og med mer direkte bruk av egnede fora, kanskje spesielt arbeidsutvalget i Utvalgte kulturlandskap. Vi mener likevel at hver enkelt grunneiers interesser bør tillegges størst vekt, da disse er direkte involvert i forvaltningen av området. Vi oppfatter samarbeidet og kontakten med grunneierne i området som god. Spesielt når det gjelder skjøtsel av enkeltarealer på hver eiendom mener vi at vi har god kommunikasjon med den enkelte og at samarbeidet fungerer tilfredsstillende. Når det gjelder beitebruken i verneområdet må dette i større grad sees på tvers av eiendoms- og vernegrensene. Det foreligger en beiteavtale mellom Fylkesmannen og det tidligere beitelaget, som går ut i september Det bør snarest påbegynnes et arbeid for å danne grunnlag for en ny avtale mellom Fylkesmannen, dyreeiere og grunneiere. Da vil det bli behov for aktiv bruk av et egnet forum som f eks Landbrukslaget. Ved utarbeidelse av en ny avtale bør det vurderes å styre beitet mer i detalj enn i dag, både når det gjelder inndeling av området, tidspunkt for beite i de ulike delene, antall dyr og type dyr. Hvis dette er mulig, kan en ny avtale bidra til både bedre ivaretakelse av landskaps- og naturverdiene i området, og en mer effektig utnyttelse av beiteressursene. Vi er videre enig i at forvaltningsplanen har et hovedfokus på de biologiske verdiene, og i noe mindre grad på øvrige interesser i området som f eks friluftsliv og regningssvarende landbruksdrift. Verneområdet er opprettet for å ta særlig vare på de biologiske og landskapsmessige verdiene i området, jfr verneforskriften. Vi mener derfor at hovedfokus på biologiske verdier og i dette også landskapsverdiene er en riktig prioritering. Likevel vil både tilrettelegging for friluftsliv, bruk av fritidseiendommer og av Øitangen feriesenter, samt aktiv

6 bruk av beiteressursene og i noen grad bruk av skogressursene i området kunne foregå på en måte som samtidig ivaretar verneverdiene i området. Vi mener at den foreslåtte forvaltningsplanen i noe større grad enn den gamle planen legger opp til at øvrige brukerinteresser kan imøtekommes, bl.a. ved utvelgelse av enkelte soner for fri vedhogst, enkelte areal med annen hogst etter mer faste kriterer, samt forslag om en forutsigbar dispensasjonspraksis ved søknader om rydding av vegetasjon rundt fritidsboligene i området. Brukerundersøkelser blant eiere av landbrukseiendommer samt blant turister i området foreslås ikke prioritert som del av forvaltningsplanarbeidet i denne omgang. Vi ser det som mer relevant å se hele øya i sammenheng, spesielt når det gjelder friluftslivet, og ikke bare den delen som er vernet.. Forvaltningsplan for grågås i Kragerø og Bamble er under utarbeidelse av de to kommunene i fellesskap. Det foreslås ikke innføring av skuddpremie på mink i verneområdet. Bekjempelse av mink bør planlegges over et større sammenhengende område hvor landskapsvernområdet utgjør en mindre del. Skien, Trond Eirik Silsand Rådgiver, Fylkesmannen i Telemark, miljøvernavdelingen