Nedtur. for private skoler

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Nedtur. for private skoler"

Transkript

1 Min favorittlærer 20 Matteknekkeren Reportasje 24 Lærer kunsten å smi Fotoreportasje 30 Sjokolade på timeplanen Frisonen 35 Rektor viser muskler NOVEMBER 2012 utdanningsnytt.no Hovedsaken Sverige: Nedtur for private skoler

2 Redaksjonen november 2012 utdanningsnytt.no Innhold Knut Hovland Ansvarlig redaktør Harald F. Wollebæk Sjef for nett, desk og layout Paal M. Svendsen Nettredaktør 12 Ylva Törngren Deskjournalist Sonja Holterman Journalist Jørgen Jelstad Journalist Lena Opseth Journalist Kirsten Ropeid Journalist Marianne Ruud Journalist Inger Stenvoll Grafisk formgiver Tore Magne Gundersen Grafisk formgiver Ståle Johnsen Korrekturleser/bokansvarlig Synnøve Maaø Markedssjef Hovedsaken: Nedover for svenske friskoler at årskullene går ned i Sverige, varsler usikre tider for de mange private skolene. en rapport har ikke kunnet slå fast verken entydige fordeler eller ulemper ved privatiseringa av offentlig sektor. om skoleeierne fortsatt skal kunne ta ut utbytte, er under utredning. Frisonen Utover kostholdet tror ikke rektor Mariann Sletten at lærerne merker så mye til at hun er bodybuilder. Helga Kristin Johnsen Markedskonsulent Randi Skaugrud Markedskonsulent Berit Kristiansen Markedskonsulent Hilde Aalborg Markedskonsulent Carina Dyreng Markedskonsulent Innhold Aktuelt 4 Aktuelt navn 10 Hovedsaken 12 Kort og godt 18 Min favorittlærer 20 Aktuelt 22 Reportasje 24 Fotoreportasje 30 Friminutt 34 Frisonen 35 Innspill 36 Debatt 40 Kronikk 46 Stilling ledig/ kunngjøringer 50 Lov og rett 55 Fra forbundet Min favorittlærer Håvard Tjora sleit med matematikken på 6. trinn, men da lærer Nils-Erik Lister kom med råd, gikk lyset opp for Håvard. Mestringsfølelsen bidro til at Tjora også valgte læreryrket. 2 Utdanning nr. 18/2. november 2012

3 Utdanning på nettet På Utdannings nettutgave finner du blant annet løpende nyhetsdekning og debatt, utgaver av bladet i pdf-format og informasjon om utgivelser: Leder Knut Hovland Ansvarlig redaktør Utdanning Utgitt av Utdanningsforbundet Oahppolihttu Venstre-skolen i det blå Besøksadresse Utdanningsforbundet, Hausmanns gate 17, Oslo Telefon: Postadresse Postboks 9191 Grønland, 0134 Oslo e-postadresse Godkjent opplagstall Per 1. halvår 2012: issn: Design Itera Gazette Venstre er et parti med stolte tradisjoner i skolepolitikken. Ett av de mest kjente sitatene er fra Venstre-høvdingen Johan Sverdrup, som etter seieren over Høyre i 1884 uttalte: «Jeg har talt og virket for folkets selvstyre. Det forplikter meg til å tale og virke for folkets opplysning.» Partiets slagord var ikke snauere: «Statsraadens søn ved siden af arbeiderens paa skolebenken.» Venstre var i mange år partiet som lærere og skolefolk sluttet opp om, og de tradisjonene ønsker partiet fortsatt å ta vare på. Ved de siste valgene har SV vært blant partiene som har sanket flest lærerstemmer, men nå tar Venstre opp kampen med partileder Trine Skei Grande i spissen. 30 Fotoreportasjen 7.-klassinger fra Larkollen skole dro på søtt besøk til fabrikken for slikkmunner, Kraft Foods Norge. Her ser vi Sofie Myklebust i klassisk Freia-reklame. 24 Lærer kunsten å smi Ingrid Hopp Hegg (19) fra Svelvik vil bli kunstsmed. Som eneste jente i landet begynte hun ved den private smedskolen på Dovre i høst. Dette produktet er trykket etter svært strenge miljøkrav og er svanemerket, CO2-nøytralt og 100 % resirkulerbart. Trykk: Aktietrykkeriet AS Abonnementsservice Medlemmer av Utdanningsforbundet melder adresseforandringer til medlemsregisteret. E-postadresse: Medlem av Den Norske Fagpresses Forening Utdanning redigeres etter Redaktørplakaten og Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. Den som likevel føler seg urettmessig rammet, oppfordres til å ta kontakt med redaksjonen. Pressens Faglige Utvalg, PFU, behandler klager mot pressen. PFUs adresse er Rådhusgt. 17, Pb 46 Sentrum, 0101 Oslo Telefon Forsidebildet I Sverige fører minkende elevtall til at de private skolene sliter. I Norge vil Høyre og Frp gjøre det lettere å starte privatskoler. Foto: SXC. Bildet er fargekorrigert. Leder Mimi Bjerkestrand 1. nestleder Haldis Holst 2. nestleder Ragnhild Lied Sekretariatssjef Cathrin Sætre Hun sitter i utdanningskomiteen på Stortinget og er en partileder som markerer seg ofte både når det gjelder skolepolitikk og andre viktige samfunnsspørsmål. Med bare to representanter på Stortinget nytter det ikke å være beskjeden, da må det trås til for å komme i medias søkelys. Til Dagbladet sier Skei Grande at hun ønsker å overta som kunnskapsminister dersom det blir borgerlig flertall og en ny regjering etter valget i september neste år. Noe av det første hun vil ta tak i som ny statsråd, er å gi et tilbud til de 9000 ufaglærte lærerne (som de noe selvmotsigende kalles) i grunnskolen. Mange av dem er flinke, men de mangler den faglige tyngden. Man burde ha en plan for alle disse 9000, sier Venstre-lederen til avisen. Noe annet partiet vil satse på, er å rekruttere folk med doktorgrad til læreryrket ved blant annet å lokke med et lønnspåslag på 5000 kroner i måneden. Videre skal alle lærere ha femårig utdanning på masternivå i årene som kommer, og det skal innføres en sertifiseringsordning med rett og plikt til etter- og videreutdanning. Skolen bør bli en arena for en akademisk karriére. Sammen med høyere lønn, tror jeg det vil heve statusen til yrket, sier Skei Grande til Dagbladet. Vi antar at Venstre-lederen har god oppslutning om flere av sine forslag blant lærere rundt om i landet. Og det er all grunn til å tro at Skei Grande vil følge opp dette dersom hun kommer inn i en eventuelt ny, borgerlig regjering. Men det er slett ikke sikkert at skolepartiet Høyre vil avstå fra en så viktig statsrådspost, og det er heller ikke sikkert at Venstre kommer med i en ny regjering. I tillegg har Trine Skei Grande trolig oversett en viktig «detalj»: Det er ikke lenger staten som forhandler med lærerne om lønn, det er det KS som gjør. De 5000 kronene som Venstre-lederen lover i lønnstillegg til lærere med doktorgrad, kan de komme til å se langt etter. 3 Utdanning nr. 18/2. november 2012

4 Aktuelt Vil øke klimaengasjementet blant ungdom Teknologirådet introduserer rollespillet «Klimatoppmøte i skolen», der ungdom må forhandle frem en løsning på klimaendringene i eget klasserom. Global oppvarming er særlig relevant for de unge, sier Kari Laumann i Teknologirådet. Friskoler Åpner for privatskoleslipp I Sverige fører minkende elevtall til at de private skolene sliter. I Norge vil Høyre og Frp gjøre det lettere å starte privatskoler. TEKST Fred Harald Nilssen Frp er for et fullstendig frislipp med mulighet for å gjøre skole til butikk. Høyre er noe mer tilbakeholden til et slikt frislipp. Det viser en gjennomgang Utdanning har gjort av partienes forslag til nye stortingsvalgprogrammer, som for tida er på høring i partiorganisasjonene. Per i dag råder de rød-grønnes privatskoleforlik med KrF i Gjeldende privatskolelov begrenser privatskoledrift til at det bare er skoler med religiøst grunnlag eller alternativ pedagogikk som får statstilskudd. Krav om kvalitet Høyre vil gjeninnføre lov om frittstående skoler (friskoleloven) hvor alle som ønsket det, kunne drive friskoler som alternativ til offentlig skole. Høyre vil at dagens krav om formål skal erstattes med krav til innhold og kvalitet. Før skolene blir godkjent, vil partiet ha ei helhetsvurdering for å se om en friskole vil få negative konsekvenser for det offentlige skoletilbudet for elevene. Dessuten skal ikke friskoler kunne betale utbytte til eierne. I Fremskrittspartiets forslag tas det til orde for å åpne for større privatisering av utdanningssektoren. En ny finansieringsmodell for skolen skal likebehandle offentlige og private skoler. Pengene skal følge eleven, uavhengig av om eleven går i offentlig eller privat skole, heter det i programkomiteens førsteutkast til nytt stortingsvalgprogram. I forslaget tas det også til orde for fri etableringsrett for private skoler, så sant krav til kvalitet er oppfylt. Hva slags kvalitetskrav som skal stilles, kunne verken komitéleder Per Sandberg eller ungdomsorganisasjonens leder, Himanshu Gulati, svare på da programforslaget nylig ble presentert. Dagens opposisjonspartier er opptatt av å gjøre det lettere å starte privatskole. ILL.FOTO: ERIK M. SUNDT Faglige minstekrav Gulati, som også er medlem av programkomiteen, sa at det ville bli stilt noen minstekrav for privatskolene. Kravene vil formuleres i samarbeid med fagfolk. Gulati sa til Utdanning at partiet vil åpne for at private skoleeiere skal kunne betale ut utbytte fra skoler som går med overskudd. Supplement Både KrF og Venstre understreker at friskolene skal være et viktig supplement til den offentlige skolen. Mens Krf vil tillate friskoler med alternativ pedagogikk eller alternativt livssyn, er Venstre opptatt av familienes valgfrihet til å finne det opplæringstilbudet som passer best for barna. Derfor vil partiet at kvalitet skal være det viktigste kriteriet ved godkjenning av friskoletilbud, ikke om dette representerer et religiøst eller et pedagogisk alternativ til den offentlige skolen. Mens KrF går inn for å øke driftstilskuddet til friskoler, går Venstre inn for at den offentlige finansieringa av friskolene skal være 90 prosent av driftstilskuddet en offentlig skole får. Partiet sier klart nei til at eierne skal kunne ta ut fortjeneste gjennom direkte eller indirekte utbytte. Dessuten vil de ha klare grenser for hvor mye skolepenger den enkelte elev skal betale. Når KrF ønsker å legge til rette for friskoler som et alternativ til den offentlige skolen, er det viktig for partiet at friskolene får gode driftsvilkår og frihet når det gjelder ansettelser og utvidede formålsparagrafer. Se også artikkel side i dette bladet. 4 UTDANNING nr. 18/2. november 2012

5 digitaliserer nationalmuseets samling Nylig ble en stor del av svenske Nationalmuseets samling fotografert av Google Art, som ledd i å gjøre kunst tilgjengelig på nettet, skriver Dagens Nyheter. I prosjektet inngår allerede samlinger fra Van Gogh-museet, Amsterdam; Versailles-slottet utenfor Paris; National Gallery, London og Moma, New York. kutter studieavgift I Bayern i Tyskland vurderer politikerne å kutte studieavgiften ved høgskoler og universitet. Forbundsrepublikken avskaffet formelt studieavgiften i 2002, men sju delstater nektet i første omgang å følge de nye reglene. I dag krever bare Bayern og Niedersaschen studieavgift, melder nettstedet taz.de Profesjonsetisk plattform Vagt, men bastant den vedtatte etiske plattformen er et godt utgangspunkt, men må jobbes mer med, mener forsker frøydis oma ohnstad. tekst og foto Paal M. Svendsen I mai kritiserte forsker og førsteamanuensis ved Høgskolen i Oslo og Akershus, Frøydis Oma Ohnstad, førsteutkastet av lærerprofesjonens etiske plattform for å være utydelig og overordnet. Etter å ha sett på den endelige versjonen, vedtatt 25. oktober i sentralstyret i Utdanningsforbundet, konstaterer hun at det er strammet inn, men at det fortsatt er en del ord som det må jobbes med. En del begreper trenger utdyping, men dette er et godt utgangspunkt for videre diskusjon både i fagforeningen, blant lærerstudenter og pedagoger i skole og barnehage. Her er mange viktige begreper som løftes fram, sier hun. Hun peker på at det noen steder er vagt, mens det andre steder er veldig bastant. For eksempel dette med å være «åpne om de faglige og pedagogiske valgene vi gjør». Her er de vage, mens i setningen om at lojaliteten «ligger hos barnehagebarn og elever, for å fremme deres beste», utelukker man eksempelvis lojalitet til foreldre og lærere. Det burde kanskje ha stått at i første rekke ligger lojaliteten hos barnehagebarn og elever. I sum synes jeg dokumentet har mange gode ansatser. En slik plattform er imidlertid aldri ferdig, og man må kunne ta den opp til diskusjon igjen, sier Ohnstad. Behov for nasjonalt organ Mimi Bjerkestrand, leder i Utdanningsforbundet, mener dokumentet er presist i formuleringene og at det inviterer til refleksjoner rundt etisk praksis. Det er skrevet i en språkdrakt som lærere i barnehage og skole kjenner seg igjen i, og som ledere kan bruke i internopplæring av sine ansatte, sier hun. Er dokumentet godt nok forankret? Dette er et langsiktig arbeid. Å få på plass et felles dokument er et viktig steg, men kun det første på en lang vei. Det er ikke gjort over natten å la et dokument innvirke på en praksis. Det er en utfordring, og vi jobber med det. Et slikt dokument vil aldri være statisk. I framtiden vil det bli justert og endret. Hva tenker du om at KS ikke forplikter seg til dokumentet? Plattformen er lærerprofesjonens forpliktelse. Kommuneadministrasjonene og KS er viktige samarbeidspartnere og vi håper at de vil jobbe for at det skal tas i bruk. Det tror jeg de vil gjøre. Snart skal landsmøtet diskutere hvordan kloke ord skal settes ut i livet. Jeg håper det kommer mange gode ideer om hvordan vi skal få eierskap til dette. Det vil ta tid å få det innarbeidet, og jeg tror plattformen inviterer til å sette av mer tid til å diskutere egen yrkespraksis, sier Bjerkestrand. Hun tror det kan bli behov for et nasjonalt organ som skal reflektere, men ikke dømme, over etisk praksis i lærerprofesjonen. Sentralstyret i Utdanningsforbundet skålte i alkoholfri fruktvin da den etiske plattformen ble vedtatt. Leder Mimi Bjerkestrand var ikke til stede da bildet ble tatt. > Les artiklene i sin helhet på utdanningsnytt.no/ etikk1 eller skann QRkoden: 5 Utdanning nr. 18/2. november 2012

6 Aktuelt nye inntaksområder for skolene i oslo Utdanningsetaten i Oslo la nylig fram et forslag til nye veiledende inntaksområder for skolestart skoler og 242 barn er berørt som en konsekvens av elevtallsveksten. Spesialundervisning Åpner for mer statlig styring Kunnskapsminister Kristin Halvorsen åpner for at det kan bli nødvendig med mer statlig styring med kommunale spesialtiltak. KS mener kommunene får for lite handlingsrom til å drive god tilpasset opplæring. tekst Jørgen Jelstad Vi ser at vi mangler en del informasjon på nasjonalt nivå om hvordan dette faktisk ser ut på skolenivå, og vi skal jobbe med å skaffe oss et bedre kunnskapsgrunnlag, sier kunnskapsminister Kristin Halvorsen. Vil følge opp Hun sier dette er vanskelige problemstillinger hvor det ikke er så lett å vedta seg frem til de gode løsningene. Vi er opptatt av å ha en inkluderende skole, hvor elever med ulike behov får god opplæring og muligheter til å mestre. Det kan imidlertid tenkes at en del kommuner og skoler har samlet elever med spesielle behov på måter som vi ikke synes er inkluderende. Det er noe av det vi nå følger opp, sier Halvorsen. Hvis kommunene ikke får til dette på en god måte, må dere da inn med mer krav og statlig styring? Det kan godt tenkes, sier Halvorsen. Har snevret inn handlingsrommet KS mener på sin side at Utdanningsdirektoratet Det kan tenkes at en del kommuner og skoler har samlet elever med spesielle behov på måter som vi ikke synes er inkluderende, sier kunnskapsminister Kristin Halvorsen. Foto: JøRgen JeLSTAd De nye spesialskolene De statlige spesialskolene i Norge ble lagt ned i en reform i år etter har det isteden vokst frem et mylder av lokale spesialtiltak ingen har oversikt over. Utdanning har gjennomført en omfattende kartlegging av elevene som tas ut av normalskolen. Den viser at antallet elever som segregeres ut i spesialtiltak har økt siden 1992: Over 5000 elever segregeres ut i over 400 forsterkede avdelinger på norske skoler. 170 skoler har 10 elever eller mer i en forsterket avdeling: dette utgjør 4000 av de over 5000 elevene. Rundt 80 av de forsterkede avdelingene er rene spesialskoler. Flere sentrale utdanningsforskere kritiserer myndighetene for en total mangel på oversikt over hvem disse elevene er, og hva slags tilbud de får. og fylkesmennene må myke opp tolkningen av paragraf 8.2 om organisering av elevene. Der står det blant annet at skolene til vanlig ikke kan dele inn elever i grupper etter faglig nivå, noe som i praksis innebærer at elevene ikke skal tas ut av normalklassen. Avdelingsdirektør for Utdanning i KS, Jan Sivert Jøsendal, mener stram tolkning av loven fører til utfordringer med å drive tilpasset opplæring. Utdanningsdirektoratet og noen fylkesmenn tolker dette så stramt at mange skoler ikke tør å ta elever ut av normalklassen i korte perioder for å drive tilpasset intensivopplæring på et felt hvor elevene sliter. Gjennom kompensatorisk intensivopplæring vil elevene få styrket egen kompetanse utenfor den vanlige klassen, men vilkåret må være at læringen øker, ikke at lærerne blir kvitt et problem. Om alle elever som tas ut av normalklassen må ha enkeltvedtak, får vi et veldig rigid, byråkratisk og tidkrevende system, sier Jøsendal. Elever i spesialtiltak har økt siden Over 5000 elever segregeres ut i over 400 forsterkete avdelinger ved norske skoler. arkivfoto: erik M. SUndT Men Utdannings kartlegging viser at kommunene i høyeste grad tar elever ut i spesialtilbud? Ja, men kartleggingen refererer først og fremst til elever med enkeltvedtak for spesialundervisning. Vi mener man må gi bedre muligheter for å utøve tilpasset opplæring, uten å måtte utløse det byråkratiet enkeltvedtak for alle elever som sliter på skolen, medfører, sier Jøsendal. Vil ikke ha mer statlig styring KS tror ikke den kraftige økningen i spesialundervisning generelt kan løses gjennom strammere statlig styring. Det er ikke noe annet alternativ enn at kommunene har ansvaret for dette. Strammere styring vil heller føre til enda mer spesialundervisning, sier Jøsendal. For å få bukt med økningen mener han at kom- 6 Utdanning nr. 18/2. november 2012

7 Meklingsløsning for akademiet i Bergen Utdanningsforbundet vant frem med sitt krav om videreføring av tariffavtalen ved Akademiet videregående skole i Bergen. Avtalen som er inngått, gjelder til 2014, og forbundet opplyser at de er fornøyd med resultat. Elever må lære mer om lønn og fagforening Spør man grunnskoleelever, vet de færreste hva en fagforening er, sier Leif Lahn Jensen i danske Socialdemokraterne. Hans parti og de andre regjeringspartiene mener undervisning i oppbyggingen av arbeidsmarkedet bør være obligatorisk for grunnskoleelever, skriver Ritzau. Foreldre presser frem spesialundervisning Kunnskapsløftet og økt foreldrepress er to av de viktigste driverne bak økningen i spesialundervisning, ifølge en KS-rapport. Foreldrene er langt mer enn tidligere bevisste barnets rettigheter, sier forsker anders Vassenden. Avdelingsdirektør for Utdanning i KS, Jan Sivert Jøsendal, mener stram tolkning av loven fører til utfordringer med å drive tilpasset opplæring. Foto: JøRgen JeLSTAd På Trøndelagskonferansen for skoleeiere og skoleledere i Stjørdal nylig var årets tema den kraftige økningen i spesialundervisning. De vi har intervjuet, peker på at Kunnskapsløftet har ført til mer teori og mer vekt på læringsutbytte, noe som gir færre pustehull i skolen for de elevene som kan ha godt av det, sa forsker Anders Vassenden fra International Research Institute of Stavanger (IRIS). Han presenterte funn fra en forskningsrapport gjort på oppdrag fra KS. I rapporten identifiserte forskerne de fem viktigste driverne bak økningen i spesialundervisning: 1) presset økonomi i skolesektoren, 2) foreldre krever mer av opplæringen, 3) Kunnskapsløftet legger med mer vekt på elevenes læringsutbytte, 4) mer vekt på internasjonale/ nasjonale tester og kartlegginger og 5) økende bruk av diagnoser. Ufaglærte halvparten av tiden Lars Arild Myhr, høgskolelektor ved Senter for praksisrettet utdanningsforskning, Høgskolen i Hedmark, fortalte at andelen spesialundervisning varierer fra 1 20 prosent av elevene på forskjellige skoler. Han mener det er altfor lite systematikk i evalueringen av spesialundervisningen. Kunnskapsløftet trekkes veldig ofte fram som en viktig driver for spesialundervisning, sa forsker Anders Vassenden fra IRIS på Trøndelagskonferansen for skoleeiere og skoleledere. Foto JøRgen JeLSTAd Og bortimot halvparten av undervisningstida i spesialundervisning gjennomføres av ufaglærte. Det er et gigantisk dilemma, sa Myhr. Også han pekte på Kunnskapsløftet og økt foreldrepress som medvirkende til økningen. Mange foreldre krever nå barnets rett: en veldig tung argumentasjon i våre dager, sa Myhr. At systemet gir økonomiske motiver for spesialundervisning, mener han er et problem. I kampen om ressursene skyves nå enkeltelever fram. Slik tildelingsmodellen er nå, finnes det ikke mulighet for å utløse ressurser på klasse- eller gruppebasis, så rektorene må finne én elev. Den koblingen må vi kanskje løsrive oss fra, sa Myhr. munene må sørge for kraftfull ledelse med et klart syn på hvordan skolene kan tilby tilpasset opplæring for flere, og at dette må skje gjennom endret praksis og i et samarbeid mellom skoleledere, lærere og støtteapparat. Nasjonal styring må være så tydelig og gjennomtenkt at den gir kommunene og skolene det nødvendige handlingsrommet, sier Jøsendal. > Les flere saker fra Utdannings kartlegging av «De nye spesialskolene» på utdanningsnytt.no/ eleveneutenfor Rettelse I artikkelen «Kunnskapsløftet førte til segregering» på side 15 i Utdanning 17/2012, er professor Thomas Nordahl tillagt et sitat i ingressen som ikke er hans. Svein Nergaard ved Lillegården kompetansesenter er den rette opphavsmann for sitatet: «Det økte fokuset på elevprestasjoner gjennom Kunnskapsløftet er en del av forklaringen på at antallet elever som tas ut øker. Det er veldig betenkelig.» Utdanning beklager feilen. Riktig versjon av saken finner du på Spesialundervisning Opplæringslovens paragraf 5 1 sier at elever som ikke kan få tilfredsstillende utbytte av den ordinære opplæringen, har rett til spesialundervisning. For å utløse retten må eleven få et formelt enkeltvedtak om spesialundervisning. Andelen elever som får spesialundervisning, har økt fra 6,3 prosent i 2007 til 8,6 prosent i 2011, noe som innebærer over elever. Rundt 70 prosent av de som mottar spesialundervisning er gutter. Kilde: Utdanningsdirektoratet og Stortingsmeldingen «Læring og fellesskap» fra Utdanning nr. 18/2. november 2012

8 Aktuelt Harald Rønneberg får dialektprisen harald rønneberg har gjennom ei årrekke vore ein stødig og positiv ambassadør for haldensmålet, seier Norsk målungdom som grunngjeving for Dialektprisen USA Vi kjemper for den offentlig Mindre støtte til demokratene og flere streiker og aksjoner er den nye linjen i flere amerikanske lærerfagforeninger. de frykter at tida er over for den offentlige skolen. tekst henrik Pryser Libell I september gikk over lærere og skoleansatte i Chicago til streik mot utdanningspolitikken i byen. Lederen for Chicago Teachers Union (CTU), Karen Lewis, kalte streiken «en kamp om den offentlige skolens sjel». Streiken var den første på 25 år, omfattet nesten alle byens offentlige skoler og holdt over elever hjemme i dagevis. Streiken var resultatet av et sinne bygget opp over årtier, sier visepresident Jesse Sharkey i Chicago Teachers Union til Utdanning. Vi satte foten ned for en utdanningspolitikk som kan bety slutten på det offentlige skolevesenet i USA. Sharkey var lærer ved flere fattige barneskoler i Chicago før han ble valgt inn i ledelsen i Teachers Union for to år siden. Siden 1990-tallet har Chicago-skolen vært utsatt for en hestekur for å få de offentlige skolene til å fungere som private bedrifter, og erstatte de som ikke legger om nok, med private skoler, sier Sharkey. Laboratoriet Chicago Trenden siden Bill Clintons presidentperiode er stadig mer standardisert pensum, evaluering av skoler på basis av elevtester og flere skolenedleggelser, sier visepresidenten. Under Bush het utdanningspolitikken «No child left behind». Under Obama heter den «Race to the top», men det er samme politikk, mener han. Sharkey sier Chicago er blitt et slags «laboratorium» for demokratenes skolepolitikk. Byens tidligere skolesjef Arne Duncan er i dag Obamas utdanningsminister. I 36 delstater har Duncan drevet gjennom lovendringer som gjør det lettere å si opp lærere, legge ned offentlige skoler og starte private. Streiken endte med delvis seier og flere timer til gym og musikk. Et forslag om innsatsbasert lærerlønn ble stanset, sier Sharkey. Dropper gym og musikk Jill Lang ved Parkview Elementary School i Chicago-forstaden Glenn Ellynn begynte som lærer i Antallet evalueringer av både henne selv og av elevene har vokst kraftig siden da. Testene får mye tid og oppmerksomhet. Ofte må fag det ikke testes i, settes til side, sier hun til Utdanning. Særlig er det gym, musikk- og kunstundervisning som droppes. Lang underviser fast i 2. klasse. På kateteret står blant annet en tøyharepus hun fikk av en av sine første elever. Han het Steven Markovsky. I dag er han over 35 år, smiler hun. Da Markovsky gikk i andre klasse, besto skolekretsen mest av hvit, øvre middelklasse. I dag har over en fjerdedel av elevene engelsk som annetspråk. Det påvirker hvor gode resultater skolen kan levere. Vi lærere blir holdt ansvarlig for å fikse alt: integreringsproblemer, språkvansker, mobbing, fedme, uten at vi blir bedre betalt for det, sier Lang oppgitt. Lang får støtte av sin rektor, Barb Peterson fra Ohio. Det er et massivt press på skolene for å evaluere alle resultater. Testene er dyre og rigide, og de eneste som tjener på dem, er konsulentfirmaene som lager dem, sier Peterson til Utdanning. Walkers Act 10 Både Barb Petersen og Jesse Sharkey ser Chicagostreiken som et forvarsel om hva som vil skje i andre delstater. Utviklingen i nabodelstaten Wisconsin støtter dette. Den republikanske guvernøren der, Scott Walker, har innført en lov som i praksis forbyr fagforeninger å drive lønnsforhandling i offentlig sektor. Lignende lover er innført i Ohio og Indiana og er på trappene i California. Walkers reform gikk gjennom tross massedemonstrasjoner og en okkupasjon av delstatsforsamlingen som varte i ukevis. Demonstrantene tvang gjennom et omvalg til guvernørposten, men Walker og hans Act 10 vant omvalget. Act 10 oppfattes som en pepekinn på hvor langt republikanerne vil gå for å utrydde fagforeningsmakt. Samtidig har også demokratene og Obama skjøvet lærerne lenger fra seg med «Race to the top»-reformen. Utdanningspolitisk har Obama vært mye retorikk og lite substans, sier engelsklæreren Karen Lee fra småbyen Parkers Prairie i Minnesota til Utdanning. Fagforeningsalliansen Tradisjonelt har fagforeningene donert store sum- 8 Utdanning nr. 18/2. november 2012

9 Utdanning hjelper ikke Kurs og videreutdanning hjelper ikke danske arbeidsløse tilbake i jobb Arbeidsledige på kvalifiseringskurs er arbeidsløse lenger enn andre, melder forskning.no. «Konge uten krone» besøker skoler Ungdomsskoleelever landet over får besøk av Nasjonalmuseets vandreutstilling «Konge uten krone». På utstillingen får elevene se unike bilder fra Slottets egen fotosamling. e skolens sjel Streiken var resultatet av et sinne bygget opp over årtier, ifølge fagforeningen. Foto: CTU mer til demokratenes valgkamp, deltatt med ti tusenvis av frivillige og anbefalt medlemmene sine hvem de bør stemme på. Ifølge amerikansk LO er hver fjerde velger i USA fra «a union home». Også i år har de to store amerikanske lærerforeningene, American Federation of Teachers og National Education Associaton, anbefalt Obama. Men de har også i større grad enn før forsøkt å komme republikanerne i møte. Lokalt hadde ikke CTU anbefalt Obama da valgkampen startet, trass hans tilknytning til Chicago. Fagforeningene støtter demokratene i hvert valg, men demokratene støtter ikke alltid fagforeningene mellom hvert valg, sier visepresident i Vi lærere blir holdt ansvarlig for å fikse alt: integreringsproblemer, språkvansker, mobbing, fedme, uten at vi blir bedre betalt for det, sier Jill Lang. Foto: ThomAS haugersveen Chicagos American Federation of State, County and Municipal Employees (AFCME), Roberta Lynch til Utdanning. AFCME er den største fagforeningen i offentlig sektor i Chicago. Tea Party og Obama Demokratene har da også fått mindre å vinne på å støtte fagforeningene. Fagforeningsgraden i USA er kun 7 prosent, og fallende. Fremtiden for forholdet mellom demokratene og CTU gjenstår å se. Vi liker ikke alt Obama gjør, men vi liker republikanerne enda mindre, sier Sharkey. Han åpner likevel for utvidet samarbeid med republikanerne. Mye avhenger av hvilke krefter som vinner frem på republikansk side. Tea Party-bevegelsen er jo erklært mot hele den offentlige skolen, sier han. Chicagos relativt nyvalgte Demokrat-ordfører Rahm Emanuel, Obamas tidligere stabssjef, var lærernes motpart i streiken. En av grunnene til at han ønsker å reformere Chicago-skolen, er at bare 60 prosent av Chicagos elever fullfører videregående. Når det gjelder lønnskravene viser han til byens dårlige økonomi, og at Chicago-lærernes snittlønn på dollar i året er best i landet. Fagforeningens tall er dollar. Lærere i blant annet New York og Los Angeles har lignende lønn, men i mindre byer er nærmere normen. Testene er til barnas beste, uttalte Emanuel på en pressekonferanse før streiken. Lærerne er redd 6000 lærere ikke vil bestå testene, sa han til Wall Street Journal. Streiken er et tydelig eksempel på at lærerfagforeningene har andre interesser enn elevene, sa Obamas utfordrer Mitt Romney på et velgermøte i september Han lovet å «sette ungene, lærerne og foreldrene først og fagforeningene sist». Republikanere har anklaget systemet for å lage «femti ulike systemer» i stedet for ett, nasjonalt. 9 Utdanning nr. 18/2. november 2012

10 Aktuelt navn Rørt av ny tillit Å bli valgt til AUF-leder var spennende. Å bli gjenvalgt rørende. tekst Sonja Holterman foto AUF Eskil Pedersen (28) Hvem Leder av AUF Aktuell Gjenvalgt som leder av AUF «Straffeleksen må gå til Høyre, som tror at man kan gi 25 milliarder kroner i skattelette uten at det går ut over skole og det offentlige tilbudet.» gratulerer med gjenvalg, var det bedre å bli gjenvalgt enn å bli valgt? Det var flott å bli gjenvalgt. Første gang ble jeg valgt i kampvotering, og det var bare to stemmer som skilte meg og en annen. Derfor var det mer spennende den gangen. Nå var det andre følelser, jeg ble mer rørt nå. Det var virkelig flott å bli gjenvalgt. Denne gangen viser det jo at folk mener jeg har gjort en god jobb. Det er godt og viktig for meg å vite. Hvilke saker blir viktige for deg de neste to åra? Å vinne stortingsvalget AUF skal være med på å sørge for at vi fortsatt har en rødgrønn regjering. Vi vil også jobbe for å få gjennomslag for en god miljøpolitikk. Skole er også viktig for AUF. I tillegg må jeg si at vi skal jobbe for å utjevne de sosiale forskjellene vi har her i landet. Hvilken kjent person ville du hatt som lærer? Jens Stoltenberg. Jeg er ikke så god når det gjelder tall, statistikk og økonomi, og det er jo han. Jeg tror han ville vært en god lærer og at jeg kunne lært mye nyttig av han. Hvem ville du gitt straffelekse? Der er jeg ikke i tvil. Den må gå til Høyre, som tror at man kan gi 25 milliarder kroner i skattelette uten at det går ut over skole og det offentlige tilbudet. Det sier seg selv at et slikt skattelette ville fått store konsekvenser. du får holde en undervisningstime for den norske befolkning. Hva handler timen om? Det blir en time om klimakrisen. Vi i rike land må ta vårt ansvar. Jeg vil gjerne fortelle folk hvor alvorlig klimakrisen faktisk er, men samtidig er det viktig å fortelle folk at det finnes håp, bare vi gjør det vi må gjøre. Hva liker du best med deg selv? Jeg tror at én av mine beste egenskaper er at jeg alltid ser noe positivt i enhver situasjon. Jeg klarer å holde humøret oppe, når det er motgang. Det er en positiv egenskap som gjør at jeg takler stress og motgang bedre. Ikke alt er like lett selvfølgelig, men jeg er stort sett blid. Hvilke lag og foreninger er du medlem av? Jeg vet jo en av dem. Ja, jeg er jo medlem av AUF. Og så er jeg medlem av Arbeiderpartiet og LO. Og noen flere, hm, nei vet du, jeg er nok medlem av flere foreninger, men jeg vet ikke om jeg har betalt medlemsavgiften, så dem tør jeg ikke nevne. Hva gjør du for å få utløp for frustrasjoner? Ja, det må man jo noen ganger få. Jo jeg hører på musikk. Det må være musikk med litt fart i. Noe med gode tekster som gir energi. Andre ganger setter jeg meg ned med noen venner over en øl og sier akkurat hva jeg mener. Det hjelper alltid. Hvem er din favorittpolitiker? Det er jo så mange, og ikke så lett å velge, men... Ja, nå kan du ikke si Jens Stoltenberg igjen. Nei, jeg kan jo ikke det. Du, det må bli kulturminister Hadia Tajik. Hun er veldig kunnskapsrik og er et snilt menneske. Hva er ditt bidrag for å redde verden? Å være med i AUF. Det er et verdig bidrag til å redde verden, synes jeg. 10 Utdanning nr. 18/2. november 2012

11 sant & usant PRESENTERER EN FILM AV kari anne moe MED JOHANNE BUTENSCHØN LINDHEIM SANA EL MORABIT HENRIK WANGBERG & HAAKON KVENNA VEUM Haugesunds Avis Filmmagasinet Bergens Tidende Nordlys VG P3 Filmpolitiet Adresseavisen Sandefjords blad Aftenposten Klassekampen Hamar Arbeiderblad Fredrikstad blad Se Til ungdommen Som Skolekino! skoleelever har sett til ungdommen på sin lokale kino i høst. ønsker du å gi elevene dine mulighet til å se årets viktigste film om ungdom og engasjement på kino? ta kontakt med filmen passer for ungdomskoletrinn og vgs det er utviklet eget filmstudieark som kan brukes som arbeidsverktøy for å snakke om filmen i etterkant. TU ann Utdanninsgnytt 197x265.indd

12 Hovedsaken Svenske friskoler Elevmangel gir Ved høstens skolestart sto mange pulter tomme i Sveriges videregående skoler. Årskullene minker fram til 2017, noe som skaper problemer for privatskolene. Dermed synes tida for utbyttefesten å være over. 12 Utdanning nr. x/x. xxx 2011

13 konkurser 13 Utdanning nr. x/x. xxx 2011

14 Hovedsaken svenske friskoler Vi ser de første tegn på en klassisk overproduksjonskrise eller en boble som sprekker. I de gode åra har skoleforetakene vokst raskt slik at vi i dag har for stor kapasitet, sier Sten Svensson til Utdanning. tekst Fred Harald Nilssen FOtO Oskar Kullander Skoleboble som kan sprekke Elever i svenske privatskoler I overkant av hver tiende grunnskoleelev og hver femte elev i videregående skole går i en friskole. I Stockholm er tallene hver fjerde grunnskoleelev og nær halvparten av elevene i videregående. Täby utenfor Stockholm har størst andel friskoleelever, 48 prosent på ungdomstrinnet og 63 prosent i videregående skole. Om lag halvparten av elevene i videregående skole går i skoler som drives av ett av de ti største private skolekonsernene. Den frittstående skoledebattanten Sten Svensson er tidligere redaktør for Lärarnas tidning og utreder av den likeverdige skole, på oppdrag for Lärarförbundet. Han konstaterer at i år, for første gang siden friskoleslippet i 1992, har de frittstående videregående skolene i alle kommuner i Stockholms län fått færre elever. I år valgte 38 prosent av elevene en friskole, mot 40 prosent i fjor. Han tolker dette som at elever og foreldre er mer varsomme med å velge en frittstående videregående skole. 25 prosent færre elever Da elevtallet steg fra 2001 til 2009, åpnet det for ei oppblomstring av private videregående skoler. I dag er det dobbelt så mange skoler som for 15 år siden. Ifølge Statistiska Centralbyrån (SCB) har imidlertid elevtallet falt mer enn 25 prosent fra 2009 til 2012, og det minker ytterligere. Når årskullene reduseres, risikerer privatskolesektoren å bli en krisebransje. I verste fall går enda flere skoler konkurs enn de 13 skolene som til nå er registrert. Risikoen for ei skoleboble som kan sprekke, viser hvilken ulempe det kan være med en markedstyrt skole. Markedsstyring i skolesektoren er ikke gjennomtenkt og fungerer ikke når skoler kan bli slått konkurs, sier Svensson. Ved siden av Chile er det bare i annerledeslandet Sverige at private skoleeiere får konkurrere om nasjonale skolepenger og ta ut fortjeneste fra skoledrift, men nå kan færre søkere endre den svenske privatskoleboomen. I denne nye situasjonen oppdager mange frittstående videregående skoler vansker med å få fylt elevplassene og at de derav kan få økonomiske problemer. Svensson mener flere elever vil velge en kommunal skole hvor de er garantert å få eksamen, siden kommunale skoler ikke kan gå konkurs. Når det går opp for elevene, kan det bli en masseflukt fra friskolene. Da er krisa et faktum, spår Svensson. Dopet med gode vilkår De private videregående skolene har vært dopet med gunstige statstilskudd og vilkår, mener Svensson, og viser til en av hovedgrunnene for friskoleveksten: de gode fortjenestemulighetene. Friskolene har fått like stort tilskudd som kommunene gir per elev, og skolene har stort sett kunnet forholde seg til læreplaner, kursplaner, timeplaner og karakterer som de vil. Slik har de kunnet organisere undervisninga annerledes og til lavere kostnader. Friskolene på grunnskolenivå har ikke hatt like fordelaktige vilkår. Det har ført til at veksten av frie videregående skoler har vært dobbelt så rask. «Risikoen for ei skoleboble som kan sprekke, viser hvilken ulempe det kan være med en markedstyrt skole.» Sten Svensson Sten Svensson mener at elever og foreldre er blitt mer varsomme med å velge friskole. FOtO: JOHAN SVENSSON 14 Utdanning nr. 18/2. november 2012

15 Omstridt forskningsrapport Forskere sliter med å finne ut hva den storstilte privatiseringa av offentlig sektor i Sverige har ført til. En rapport om konkurransens konsekvenser i velferdssektorene vakte stor oppsikt da den verken kunne slå fast entydige fordeler eller ulemper ved privatiseringa av offentlig sektor. Da det svenske offentlige velferdsmonopolet ble opphevet for 20 år siden, ble det åpnet for et omfattende privat frislipp. I dag er bortimot hver femte arbeidstaker i velferdssektoren privat ansatt. Frislippet utløste stor debatt. I et større forskningsprosjekt om hva konkurransen hadde ført til, tok Studieförbundet Näringsliv och Samhälle (SNS) initiativ til å evaluere stridsspørsmålet og kom med en rapport i Veksten av privatskoler står sentralt i SNS-rapporten, der det slås fast at de store aktørene som var ute etter å tjene penger på skole, kom på banen for ti år siden. I 2008 var det svært lønnsomt å drive skole. Avkastninga av egenkapital var i gjennomsnitt 14 prosent, mot 9 prosent i det øvrige næringslivet. Ressurssterke elever I rapporten pekes det på at sosioøkonomiske sterke grupper er overrepresentert i friskolene. Privatskolene vil gjerne vise fram gode elevresultater for å lokke til seg dyktige elever. Ved friskoler eid av stiftelser og foreninger gikk 5 prosent av elevene i grunnskolen ut med toppkarakterer. Tilsvarende for A/S-skolene var 3,1 og de kommunale skolene 1,2 prosent. Friskoleelevene gjør det også bedre på de nasjonale prøvene enn elevene ved kommunale grunnskoler. I rapporten blir det antatt at forskjellene mellom karakterstatistikkene like gjerne skyldes utvalget av elever som skolens innsats. Forskerne tolker det til at karakterforskjellene ikke avspeiler faktiske kunnskapsskiller. Elever som har gått på A/S-drevne grunnskoler, gjør det noe dårligere i videregående skoler enn elever som kommer fra kommunale grunnskoler. Færre lærere med pedagogisk utdanning Friskolene er jevnt over mindre enn de kommunale skolene. Mens 88 prosent av lærerne ved kommunale grunnskoler har pedagogisk utdanning, har til sammenligning 70 prosent av friskolelærerne det. Ideelle friskoler har høyest lærertetthet, mens lærertettheten er lavest i A/Sskolene. Private eiere har riktignok lavere kostnader, men virksomhetene er ikke alltid sammenlignbare. Har ikke gitt høyere kvalitet i skolen Det blir slått fast at lite tyder på at den svenske friskolereformen har ført til høyere kvalitet i skolen. Snarere er tilbudet av alternative pedagogiske fordeler blitt visket ut ved at friskolene og de kommunale skolene er blitt mer like. Forskjellen mellom skoleslagene synes hovedsakelig å være hvordan skolene blir organisert og styrt. Friskolekonsernene kan raskere enn den offentlige skole ta i bruk nye ideer og arbeidsmåter. > Friskole-eiere Siden 1992 har Sverige hatt fri etableringsrett for privatskoler, fri karaktersetting og fri utbetaling av fortjeneste til eierne. Disse kan være for eksempel en forening, stiftelse eller et aksjeselskap (A/S). Skolene må ha statlig godkjenning fra Skolinspektionen. Nær to av tre friskoler blir drevet av aksjeselskap, de øvrige av enkeltpersoner, foreninger og stiftelser. Om lag 85 prosent av de videregående skolene eies av aksjeselskap. 15 Utdanning nr. 18/2. november 2012

16 Hovedsaken svenske friskoler Friskolemarkedet er mettet Sværingene To store konsern eier 30 prosent av de frittstående grunnskolene. Største eier er Kunskapsskolan, mens Academedia er største friskolekonsern. Ifølge Sveriges radio hadde Academedia i fjor et utbytte på 220 millioner kroner basert på det offentlige tilskuddet som hver elev får når de velger skole. Academedia eies av aksjeselskapet EQT, som driver 240 skoler og voksenopplæringsentre. EQT har 5600 ansatte og elever. Spørsmålet om skoleeierne skal kunne ta ut utbytte, er under utredning. Folkpartiets tidligere leder og utdanningsminister, Lars Leijonborg, leder et utvalg som skal avgi innstilling tidlig i De svenske årskullene som søker videregående opplæring, blir stadig mindre. Fram til 2016 er nedgangen 25 prosent. Det merker friskolene godt. Ved Skolinspektionen, som godkjenner og fører kontroll med friskolene, slår undervisningsråd Patrik Levin fast at Sverige opplever et trendbrudd. Søknadene om å starte friskoler er halvert. Prognosene våre for neste år var 860 søknader, men vi har bare fått inn 364 søknader. De store aktørene begynner å stenge og slå sammen skoler, sier Levin. Skolinspektionens vanligste grunner for å avslå søknader om å starte frittstående videregående skoler, er mangel på skolebibliotek, for få praksisplasser på yrkesfaglige programmer og usikre elevprognoser. Dersom det kan påvises negative følger for skolene i kommunen eller i nabokommunene, kan også søknader bli avslått. For tida blir skolene til en av de større aktørene gransket. Det blir stadig vanskeligere å opprettholde skoler hvor for mange plasser står tomme. Hvordan møter friskolene elevnedgangen? Ufrivillig går de konkurs. Frivillig kan de velge å legge ned før de blir rammet av konkurs. Har en eier mer enn en skole, kan elevene bli flyttet. Dette kommer vi til å se mer av. En stor aktør kan lettere omorganisere virksomheten sin. Skoleeierne får imidlertid ikke gjøre som de vil. De må søke om hvordan de vil omorganisere, sier Levin og illustrerer det ved å trekke fram en eier som for eksempel har en skole og en skole. Eier kan ikke bare slå sammen klasser på visse årstrinn. Kommunene derimot, står friere til å omorganisere. Tøffere krav til privatskoleeiere Levin forteller at den nye skoleloven fra 1. august 2010, som trådte i kraft i 2011, stiller tøffere krav til friskoleeierne. Nå stilles det nemlig like krav til offentlige og private skoler. 324 av de 454 søknadene om å få starte frittstående videregående skoler, ble helt eller delvis avslått i Regjeringa har gitt begge eierne samme virkemidler for at skolene skal kunne skape et bedre læringsmiljø og kvalitet, sier Levin. Når private eiere kan ta ut overskudd av skoledriften, kan fortjeneste bli hovedmotivet for en eier. Hva sier du til en slik påstand? Det er klart det forekommer, så lenge det ikke er forbudt å ta ut fortjeneste. Fører det til dårligere kvalitet, kan vi ta det opp med skoleeier. Søkere blir nøye vurdert Er det for lett å starte en friskole i Sverige? Det er en myte. Søkerens økonomi og evne til å følge regelverket blir nøye vurdert. Det er vel noen luringer der ute som vet å bruke konsulenter til å gi dere de rette opplysningene? Det er det nok, men vi kan ikke forby noen søkere å kjøpe slik hjelp. Vi fører imidlertid en etableringskontroll for å se om alt de har lovet, blir oppfylt. Det må du forklare nærmere. For første gang i år har vi, etter godkjenning av en skole, kunnet gi pålegg dersom lover og regler ikke blir fulgt. Når en skole har startet opp, går vi inn med et førstegangstilsyn for å se om alt er på plass, sier Levin. Han forteller at de som ønsker å starte en skole, må søke innen 31. januar. Innen 1. oktober samme år skal søkeren ha svar. Blir det ja, kan ny skole starte høsten det påfølgende året. Stengte skole Levin forteller at Skolinspektionen i fjor fikk melding om at alt var kaos ved en nyopprettet skole i Göteborg: Vi var på plass etter fire uker og stengte skolen. Hva skjedde med elevene? Kommunene har fortsatt ansvar for alle elevene, så de fikk plass i offentlige skoler. Hvorfor er private skoler så populært i Sverige? Noen blir etablert for å redde bygdeskolen. Andre følger pedagogiske modeller som Steiner eller Montessori. Og det kan være lærere og rektorer som er misfornøyde med at den offentlige skolens regelverk er for stramt og vil ha større frihet til å organisere undervisninga. Noen skoler, slik som Den engelske skole, har et eget konsept hvor engelsk er hovedspråket og det blir lagt vekt på engelskspråklig kultur. Det hevdes at friskolene virker segregerende? Det er en for lettvint påstand. Det er ikke alltid friskolene virker slik. Det er vel en viss sosioøkonomisk samling av elever ved visse skoler? Det fins eksempler på det motsatte, hvor friskoler får elever som trenger ekstra oppfølging. Skolinspektionen har avdekket mangler ved en del skoler. Hva svikter? Ofte mangler planer for hva skolen gjør dersom elever utsettes for krenkende behandling. Ved førstegangs tilsyn av nyopprettede skoler ser vi på lokalene, personalets og ledelsens kvalifikasjoner, elevunderlaget og økonomien. Ofte får ikke elevene støtteundervisning. I videregående skoler med yrkesprogram ser vi ganske ofte at skolene ikke skaffer elevene læreplasser, sier Levin. Patrik Levin ved Skolinspektionen forteller at det nå blir stilt tøffere krav for den som vil starte friskole. 16 Utdanning nr. 18/2. november 2012

17 Ved denne skolen tyder de mange låste elevskapene på at det fortsatt er mange elever. «Fritt skolevalg gjør at innvandrere ikke må gå i skoler dominert av innvandrere.» Cecilia Nykvist Vi har oversikt Det er ingen nyhet at det blir færre elever i videregående skole nå. Det har vi visst siden Leder for Friskolornas Riksförbund, Cecilia Nykvist, sier at skolene har hatt oversikt og er forberedt på elevnedgangen. I løpet av de siste fem åra har 13 gymnas gått konkurs. Sju av skolene har tilhørt samme konsern. For å unngå dette, har skolene hatt færre klasser for å få bedre økonomi. Er kritikken av de private skolene tatt ut av løse lufta? Vi har hatt noen dårlige eksempler. Det var en person som forsøkte å selge skole i Malmö på nettet. Slik skal ikke bransjen være. Friskolesystemet blir kritisert for å virke segregerende? Tvert imot. Hvis elevene måtte gå på nærmeste skole, ville boligprisene avgjøre hvilken skole elevene får gå på. Fritt skolevalg gjør at innvandrere ikke må gå i skoler dominert av innvandrere. Dette slår spesielt positivt ut for innvandrerjenter, sier Nykvist, og fortsetter: Alle svenske skoler skal ikke være like. Det må være muligheter for å jobbe ulikt. For 30 år siden var det ikke så lett for lærerne å individualisere undervisninga. Nå er mulighetene blitt bedre. Derfor søker mange lærere seg til friskoler. Lærerne i friskolene er også mer fornøyde ved at de kommer tettere på beslutninger som angår skolen. Hvordan er lærernes lønnsnivå i forhold til lærerne i kommunale skoler? I gjennomsnitt tjener lærerne i den kommunale skolen 1000 kroner mer i måneden, men det har å gjøre med aldersstrukturen. De fleste lærerne i friskolene er mellom 30 og 45 år og tjener bedre enn lærerne i samme aldergruppe i de kommunale skolene. For disse blir friskolene lønnsledende, sier Nykvist. Hun opplyser at de fleste skolene har tariffavtaler. Det er ikke noe formelt samarbeid mellom Friskolornas Riksförbund og det svenske KS, Sveriges Kommuner och Landsting (SKL) om lønnsforhandlingene. I SNS-rapporten slås det fast at man ikke har funnet at friskolene har ført til bedre skole. Hva mener du om det? Rapporten viser at det må mer forskning til. I sammendraget står det at valgfriheten har virket negativt, mens det ikke står i rapporten, sier Nykvist. Hun trekker fram at Friskolornas Riksförbund legger vekt på kvalitet i skolen. Det arbeides med å få på plass en kvalitetsdatabase for alle skoler. Her skal en kunne sammenligne elevenes resultater og hvordan de opplever skolen. Legger ikke dét til rette for å shoppe skole? Foreldre skal kunne sammenligne kvaliteten mellom skolene. Det er et viktig signal å ha et godt verktøy, så en kan velge skole. Er det for lett å starte friskole i Sverige? Det har vært ei utvikling i bransjen siden vi fikk friskoleloven for 20 år siden. Nå som det stilles samme krav til friskoler som til kommunale skoler, er terskelen for å starte nye skoler hevet, sier Cecilie Nykvist. Leder for Friskolornas Riksförbund, Cecilia Nykvist, hevder at friskolene er forberedt på at de kan få færre elever. 17 Utdanning nr. 18/2. november 2012

18 Kort og godt «Når du har lest 24,1 bøker på Ipaden, blir den mer miljøvennlig enn papirboken. ( ) Men det aller mest miljøvennlige er å låne på biblioteket.» Raz Godelink, am. universitetslektor, i intervju med Morgenbladet Mat og helse Matkurs ved Middelhavet Universitetet i Agder (UiA) og Landslaget for mat og helse i skolen (LMHS) har siden 2006 samarbeidet om et årlig etterog videreutdanningskurs i middelhavsmat. Uke 38 fant nok et kurs sted, denne gangen i hotell Votsala på Lesvos i Hellas. Anne Selvik Ask (UiA) holdt en innføring i gresk mat og måltidet som sosial arena. Hotellvertskapet viste vei i gresk matverden, gjennom ekskursjoner og tilbereding av til sammen 22 retter. Seniorforsker Margareta Haugen ved Folkehelseinstituttet foreleste om middelhavsmatens betydning for helsen og vitenskapelig bevisføring sammenlignet med nasjonale kostråd. Vigdis Guttormsen, universitetslektor ved UiA snakket om kostholdsprosjektet Fiskesprell, med besøk Idédrodling 600 elever samlet til skolelyst Man må ha noe å glede seg til, et høydepunkt hver dag, sier Ann-Kristin Hovland. Kjøkkenøkt under kurset i middelhavskost. FOTO: UIA hos lokale fiskeutsalg og kjøkkenøkt. Et gammelt olivenpresseri, middag på bysantinsk vis, omvisning på ouzofabrikk og grønnsakhøsting i Petra ble det også tid til. Oppholdet gir ikke studiepoeng, men kan utvides til 10 studiepoeng i ERN900 Middelhavsmat ved UiA. For mer informasjon, kontakt eller se Av Vigdis Guttormsen 600 elever fra Åssiden videregående skole deltok på samlingen i Berskaughallen på Åssiden i Drammen. FOTO: BUSKERUD FYLKESKOMMUNE. Mer engasjement fra lærere og elever, litt mer sosiale sammenkomster. Det tror jeg vil få flere til å gå på skolen, sier Marius Nilsen. De to er blant 600 elever fra Åssiden videregående skole som 12. oktober satt samlet i Berskaughallen for å si hva som må til for at flere skal få lyst til å gå på skolen hver dag. Til tross for lavt frafall og høy trivsel, spør vi oss hva skal vi gjøre for å nå enda lenger. Elevene må gi oss retningen for hvordan vi voksne kan gjøre skolen bedre, sier fungerende rektor Ann- Mari Henriksen. Det innsamlede materialet om hvordan elevene gleder seg til å gå på skolen skal ikke bli i skrivebordsskuffen. 1. november skal alle ansatte bearbeide stoffet og finne kjennetegn på god praksis ifølge elevene for hvordan drive skolen godt. Etter nyttår inviteres foreldrene, slik at også de kan påvirke hverdagen ved skolen, heter det i en pressemelding fra Buskerud fylkeskommune. Realfag Kjemilærere stiftet forening I vår ble foreninga Faggruppe for kjemiundervisning opprettet, ei undergruppe av Norsk Kjemisk Selskap (NKS). Foreninga vil arbeide for å fremme faglig og didaktisk utvikling i kjemiundervisninga i utdanningssystemet, fra barnehage til universitet. Den vil også legge til rette for kontakt mellom miljøer som er opptatt av kjemiformidling og være et forum for å diskutere kjemifagets plass og innhold i norsk skole. Foreninga har allerede nesten 100 medlemmer. Styret og initiativtagerne til foreninga håper alle med interesse for kjemi- eller naturfagundervisning på alle nivåer i utdanningssystemet melder seg inn og bidrar aktivt i foreninga. Siden foreninga er helt nystartet, vil vi gjerne at medlemmene er med og prioriterer hva den skal jobbe med. For mer informasjon, se kjemi.no/undervisning, https://www.facebook. com/kjemilaererforeningen eller send en e-post til Av May Britt Stjerna, leder i faggruppa Kryssordløsning Y F M A K K E R R A M R O A R L I G A A N R I K E E N M E D U S A A G P N E S L A R G O S A L V A T O R N E E U R E F O R Æ R E L I V S L Y S T N U P E R I F O R L J O D R P R E S E S P E D R U E R E S S A Y I S T Y M G Ø K F A N T A S T M A I N I R S T A V E M A T T E S A N D E P Ø N S K E L I R K E M D E E N G E R B E Å R S I D E N A R N E I K E A L E S E S A L T E R S K E L R E A R K B A I D P O R E I F A R B O T L I N S P E K T Ø R R I M O L D O V A E N S S A R T E Vinnerne av høstkryssordet som sto på trykk i 15/2012 er: Heidi Dreyer Pedersen, 7075 Tiller og Sissel Bleivik, 6429 Molde. Begge vil motta boksjekk på kr. 500,-. Vi gratulerer! 18 UTDANNING nr. 18/2. november 2012

19 Jeg bruker matriellet som en viktig kilde til å oppdatere min undervisning, samt en utvidelse av bredden i innholdet av mitt opplegg. Stange videregående skole, Stange Balansen Jubileumsmagasin Miljøverndepartementet Ren luft, friskt vann, økosystemer i balanse, verdens regnskoger, Arktis, miljøgifter og framtidens byer, er noen av temaene i denne publikasjonen. Magasinet har varierte og illustrerte artikler som gir innsikt i viktige miljøtemaer og interessemotsetninger i miljøkampene som har vært og som kommer. Magasinet ble distribuert med alle de store regionsavisene i mai Antall sider: 36. Målgruppe: ungdomsskole og videregående. Du behøver ikke forandre verden, men du kan! Misjonsalliansen Brosjyren beskriver hvordan man som FADDER bidrar til at fattige og vanskeligstilte barn i Sør kan få en bedre hverdag og muligheten til å bygge sin egen fremtid. Inneholder eksempler fra prosjektene som støttes med hensyn til skoletilbud, og tiltak for bedre helse og tannhelse, landsbyutvikling og holdningsskapende arbeid. Med spørsmål til samtale/gruppearbeid. Målgruppe: år. 8 sider. Fag: Livskunnskap og etikk, Samfunnsfag. Vår hverdag med EU slik møter du EU i hverdagen Europabevegelsen Dette heftet, av 44 sider, viser hvordan EU setter preg på hverdagen vår. Flere tusen små og store EU-direktiver er blitt til norsk lov. Disse reglene påvirker alt fra daglige innkjøp, jobb, utdanning og fritidsaktiviteter til miljøvern, kommunalt arbeid og beskyttelse mot diskriminering. EU har modernisert samfunnet og forvaltningen vår, og fornyet regelverket vårt i takt med de andre landene. Megafon Er EU demokratisk? Ungdom mot EU Denne utgaven av Megafon tar for seg EU og demokrati. Det inneholder analyser av EUs demokratiske utfordringer, institusjonelle utvikling, reaksjoner på politikken som føres, studier av hvordan EU har operert i Irland og Vest-Sahara samt en politisk duell mellom leder i Rød Ungdom og leder i Unge Venstre. Bladet passer for elever på ungdoms- og videregående skole. Mor eller far er alvorlig syk Kreftforeningen Når barn opplever alvorlig sykdom hos en foreldre kan hverdagen deres bli dramatisk endret. Barn trenger informasjon og støtte i hverdagen for å mestre denne situasjonen. Brosjyren henvender seg til voksne, familie, helsepersonell, lærere og andre. Den tar for seg barn som pårørendes behov og reaksjoner når foreldre blir alvorlig syk Brosjyren gir og praktiske råd om hvordan omgivelsen på best mulig måte kan støtte og hjelpe barn som pårørende. 15 sider Når krigen raser Røde Kors Elevene får innsikt i menneskeverd, menneskerettigheter og internasjonale regler gjennom dilemmatrening og å ta stilling til situasjoner i egen hverdag og andre menneskers livssituasjoner. Hjelper til å bearbeide inntrykk fra media og sette lys på historiske hendelser. Materiellet er knyttet til kompetansemål 10. trinn i norsk, samf.fag, RLE og elevrådsarb. samt VG1/VG2 i internasjonale forhold. Kapitlene kan brukes uavhengig av hverandre. 141 s. Rettighetsslottet lærerveiledning og plakat Redd Barna Redd Barnas digitale undervisningsmateriell (for småskolen) om barns rettigheter nasjonalt og internasjonalt. Du bestiller en pedagogisk veileder (12 sider) med åtte forskjellige undervisningsopplegg, og en trykt plakat i A1 format. Nettadresse følger med veilederen. Når elevene går inn i Rettighetsslottet får de se filmer om barn i andre land, og lære om barns rettigheter: innholdet i og betydningen av disse. Stemmer på bokmål og nynorsk. Norsk Sokkel nr 2/2012 Oljedirektoratet I denne utgaven tar vi et tilbakeblikk på hva som skjedde i spillet rundt gigantfeltet Troll i Nordsjøen. Olje for milliarder av kroner stod i fare for å forbli uutnyttet fordi flere aktører ville produsere all gassen fortest mulig. Veteran i norsk oljevirksomhet, Steinar Njå, deler sine refleksjoner i et intervju i anledning av at Oljedirektoratet er 40 år. Les også de rare historiene om oljefunn på land i Norge.Og les status om Barentshavet. UNDERVISNINGSMATERIELL SKAL VÆRE BRA OG GRATIS! Bestill kostnadsfritt over 70 ulike materiell på Dere betaler ingenting for verken materiell eller frakt.

20 Min favorittlærer Matteknekkeren Eleven Hvem Håvard Tjora (35) Lærerutdanning fra Høgskolen i Oslo. Har jobbet ni år som lærer ved Tåsen skole i Oslo. Ble kjent gjennom TV-serien «Blanke ark». Har skrevet boka Mattemagi. Jobber nå som foredragsholder og konsulent. Læreren Hvem Nils-Erik Lister (71) Lærer ved Gjøvik skole og senere Bjørnsveen ungdomsskole. Gikk av med pensjon i Nils-Erik Lister er læreren som hjalp Håvard Tjora til å knekke kodene i matematikk. tekst Og FOtO Marianne Ruud Året er På Gjøvik skole sitter en sjetteklassing og sliter med en matematikkoppgave. Lærer Nils-Erik Listers skarpe blikk fanger inn Håvards lett oppgitte uttrykk. Læreren vandrer ned til elevens pult, setter seg på huk og kommer med nyttige råd. Plutselig skjønner Håvard hvordan oppgaven skal løses. Nettopp denne følelsen av å mestre var med på å inspirere den nå landskjente læreren til selv å velge læreryrket. - Ofte er det ikke så mye som skal til. En god forklaring på hvordan en oppgave løses, kan være nok, sier Tjora. Han har benket seg på en kafé i Oslo med sin favorittlærer fra grunnskolen. Nils-Erik Lister har kommet med toget fra Gjøvik. Gjensynsgleden er gjensidig, og under en gjennomgang av Håvards gamle klassekamerater dukker stadig flere minner opp. Vi pleide å leke ballsisten på vei inn i klasserommet. Når skoleklokka ringte, skulle vi stoppe og gå rolig inn. Det gjorde vi selvsagt ikke. Vi fortsatte å kaste ball etter hverandre inne i korridorene. Sistemann som ble truffet, skulle ta med seg ballen inn i klasserommet. En gang ble jeg truffet i ryggen rett før vi nådde døra. Irritert over å være den siste som ble truffet, løp jeg etter kompisen min, Tore, siktet og kylte ballen gjennom klasserommet. Den traff Tore i bakhodet. I samme øyeblikk sto Nils- Erik i døra. Jeg følte at pekefingeren hans kom tvers igjennom rommet, sier Tjora og strekker ut armen. Da jeg snudde meg og møtte blikket hans, knyttet det seg i magen, sier Tjora og trykker hånda mot mellomgulvet: Hva hadde jeg gjort? Hva tenkte jeg egentlig? Hva sa Nils-Erik? Han sa: «Sånt gjør vi ikke», sier Tjora. Den setningen har brent seg fast. Du kjeftet ikke? Nils-Erik Lister rister på hodet og smiler. Tjora legger til: Det var helt unødvendig. Vi hadde stor respekt for Nils-Erik. Det der gjorde jeg aldri igjen. Hvordan gikk det med Tore? Det gikk bra. Han er blitt forfatter, sier Tjora og ler. Så er de to i gang med et nytt tema. For Tore Skeie debuterte nylig som forfatter med en historisk roman, eller rettere sagt en slags ny sjanger, ifølge Tjora, der alle historiske fakta skal være sanne. Så spør han: Har du lest boka til Tore? Fantastisk godt skrevet. Tenk at begge disse to gutta har vært mine elever. Jeg er så stolt, sier Lister. Så du din tidligere elev i «Blanke ark»? - Gjett om jeg gjorde. Jeg satt klistra foran TV-en under hver eneste episode, sier Lister og legger til: Og nå skal jeg røpe noe jeg aldri har fortalt før. Også jeg sleit skikkelig med matematikk, særlig på realskolen. Jeg lurte på om jeg ville klare å komme inn på lærerskolen. Sier du det? sier Tjora og ser overrasket ut. Det er to måter å lære matematikk på, ifølge Tjora, som har skrevet boka «Mattemagi». 20 Utdanning nr. 18/2. november 2012

Medieplan. Januar - Juli 2014 STILLINGER / KURS

Medieplan. Januar - Juli 2014 STILLINGER / KURS Medieplan Januar - Juli 2014 STILLINGER / KURS Hvorfor annonsere i utdanningsforbundets medier? Er målgruppen skoleledere, lærere, styrere i barnehage og barnehagelærere, rådgivere, spesialpedagoger eller

Detaljer

Strategier mot økt privatisering av skoler

Strategier mot økt privatisering av skoler Strategier mot økt privatisering av skoler Innhold Innledning 3 Offentlig eller privat utdanningstilbud? 4 Kommersiell eller ideell aktør? 4 Situasjonen for skolene 5 Utdanningsforbundet mener at 5 Tiltak

Detaljer

Foredragsholder: Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen Samling for fylkeskommunalt nettverk for Program for bedre gjennomføring

Foredragsholder: Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen Samling for fylkeskommunalt nettverk for Program for bedre gjennomføring 1 Foredragsholder: Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen Arrangement: Samling for fylkeskommunalt nettverk for Program for bedre gjennomføring Dato: 6. oktober Sted: Grand Hotell, konferanseavdelingen

Detaljer

MANIFEST ANALYSE. manifestanalyse.no

MANIFEST ANALYSE. manifestanalyse.no MANIFEST ANALYSE Etabl. 2009 Fem ansatte Finansiert av årlig støtte fra 315 fagforeninger, fra 2500 til 500 000 kr. 200 enkeltpersoner 1500-3600 kr i året. Foredrag, debatter, rapporter og pamfletter Manifest

Detaljer

Medieplan. August - Desember 2014 STILLINGER / KURS

Medieplan. August - Desember 2014 STILLINGER / KURS Medieplan August - Desember 2014 STILLINGER / KURS Hvorfor annonsere i utdanningsforbundets medier? Er målgruppen skoleledere, lærere, styrere i barnehage og barnehagelærere, rådgivere, spesialpedagoger

Detaljer

ANNONSEMULIGHETER. Medieplan 2013

ANNONSEMULIGHETER. Medieplan 2013 ANNONSEMULIGHETER Medieplan 2013 Utdanning inneholder faglig og politisk stoff med tilknytning til pedagogikk og skole Målgruppen er lærere, førskolelærere, skoleledere og pedagogstudenter Utgivelsesplan

Detaljer

Forskningsrapport. Hvordan er karakterene og miljøet på en aldersblandet ungdomsskole i forhold til en aldersdelt ungdomsskole?

Forskningsrapport. Hvordan er karakterene og miljøet på en aldersblandet ungdomsskole i forhold til en aldersdelt ungdomsskole? Forskningsrapport Hvordan er karakterene og miljøet på en aldersblandet ungdomsskole i forhold til en aldersdelt ungdomsskole? Navn og fødselsdato: Ida Bosch 30.04.94 Hanne Mathisen 23.12.94 Problemstilling:

Detaljer

Studieplasser for lærere står tomme

Studieplasser for lærere står tomme Vedlegg 2 Studieplasser for lærere står tomme Studieplasser står tomme fordi lærere ikke har søkt på videreutdanning. Bare tre av fem plasser er fylt. Av: NTB Publisert 29.03.2010 kl 08:26 1.600 lærere

Detaljer

NyGIV konsekvenser i skolen. Edvard Odberg NAFO-konferanse, Halden 15.05.12 Prosjektleder NyGIV Halden og Aremark

NyGIV konsekvenser i skolen. Edvard Odberg NAFO-konferanse, Halden 15.05.12 Prosjektleder NyGIV Halden og Aremark NyGIV konsekvenser i skolen Edvard Odberg NAFO-konferanse, Halden 15.05.12 Prosjektleder NyGIV Halden og Aremark Hva er NyGIV? Prosjektene i Ny GIV er: 1. Gjennomføringsbarometeret felles mål for bedre

Detaljer

Kompetanse for kvalitet Videreutdanning for lærere. Til skoleeiere

Kompetanse for kvalitet Videreutdanning for lærere. Til skoleeiere Kompetanse for kvalitet Videreutdanning for lærere Til skoleeiere Kompetanse for kvalitet Strategi for videreutdanning av lærere Statlige utdanningsmyndigheter, arbeidstakerorganisasjonene, KS og universiteter

Detaljer

Utdanningsforbundets medier 2015 MEDIEPLAN. STILLINGER OG KURS Januar - Juli

Utdanningsforbundets medier 2015 MEDIEPLAN. STILLINGER OG KURS Januar - Juli Utdanningsforbundets medier 2015 MEDIEPLAN STILLINGER OG KURS Januar - Juli Hvorfor annonsere i Utdanningsforbundets medier? Er målgruppen skoleledere, lærere, styrere i barnehage og barnehagelærere, rådgivere,

Detaljer

Høringssvar til St melding 22. Motivasjon - Mestring - Muligheter. Ungdomstrinnet

Høringssvar til St melding 22. Motivasjon - Mestring - Muligheter. Ungdomstrinnet Medlemmene i Stortingets Kirke, utdannings- og forskningskomité Stortinget 0026 Oslo Vår ref: CAR 26. september 2011 Høringssvar til St melding 22. Motivasjon - Mestring - Muligheter. Ungdomstrinnet Tekna

Detaljer

Spørsmål fra Utdanningsforbundet Orkdal til de politiske partier. Barnehagesektoren i Orkdal har vært, og er i stadig vekst

Spørsmål fra Utdanningsforbundet Orkdal til de politiske partier. Barnehagesektoren i Orkdal har vært, og er i stadig vekst Spørsmål fra Utdanningsforbundet Orkdal til de politiske partier I forbindelse med det forestående kommunevalget ønsker Utdanningsforbundet Orkdal å få belyst viktige sider ved utdanningspolitikken i kommunen.

Detaljer

Sak 10. Profesjonsetisk råd

Sak 10. Profesjonsetisk råd Sak 10 Profesjonsetisk råd 1 Bakgrunn for hvorfor saken fremmes på årsmøtet i Hedmark og Landsmøtet. Landsmøtet 2012 ba sentralstyret om å utrede mandat og sammensetning av et profesjonsetisk råd og legge

Detaljer

Utdanningsforbundets medier 2015 MEDIEPLAN PRINTANNONSERING. Januar - Juli

Utdanningsforbundets medier 2015 MEDIEPLAN PRINTANNONSERING. Januar - Juli MEDIEPLAN Utdanningsforbundets medier 2015 PRINTANNONSERING Januar - Juli Hvorfor annonsere i Utdanningsforbundets medier? Er målgruppen skoleledere, lærere, styrere i barnehage og barnehagelærere, rådgivere,

Detaljer

Styrk rådgivningstjenesten i skolen! Rådgiveren en nøkkelperson. www.utdanningsforbundet.no

Styrk rådgivningstjenesten i skolen! Rådgiveren en nøkkelperson. www.utdanningsforbundet.no Styrk rådgivningstjenesten i skolen! Rådgiveren en nøkkelperson www.utdanningsforbundet.no Rådgiveren en nøkkelperson En god rådgivning i skolen bidrar til at elevene får: bedre muligheter til å realisere

Detaljer

Krav om relevant kompetanse for å undervise i fag mv.

Krav om relevant kompetanse for å undervise i fag mv. Krav om relevant kompetanse for å undervise i fag mv. Endring i opplæringsloven - 10-2 Bestemmelsen ble vedtatt av Stortinget i 2012, og trådte i kraft 1. januar 2014. Endringer i forskrift til opplæringsloven

Detaljer

MENINGSMÅLING: Finanskrisen påvirker i liten grad synet på privat sektor. Holdningen til privat sektor er fortsatt svært positiv.

MENINGSMÅLING: Finanskrisen påvirker i liten grad synet på privat sektor. Holdningen til privat sektor er fortsatt svært positiv. MENINGSMÅLING: Finanskrisen påvirker i liten grad synet på privat sektor. Holdningen til privat sektor er fortsatt svært positiv. HOVEDPUNKTER: Folk ønsker fortsatt å jobbe i privat fremfor offentlig sektor.

Detaljer

Kvalitet i skolen: Hvilken rolle spiller IKT?

Kvalitet i skolen: Hvilken rolle spiller IKT? Kvalitet i skolen: Hvilken rolle spiller IKT? Lillestrøm 13.11.2008 Statssekretær Lisbet Rugtvedt Kunnskapsdepartementet Kvalitetutfordringer Negativ trend på viktige områder siden 2000 (PISA, PIRLS, TIMSS-undersøkelsene)

Detaljer

Skoleeierrollen. Lovverk, forventninger og systemer. Tana 10.1115 Lovisa Midtbø/Turid S. Mykkeltvedt

Skoleeierrollen. Lovverk, forventninger og systemer. Tana 10.1115 Lovisa Midtbø/Turid S. Mykkeltvedt Skoleeierrollen Lovverk, forventninger og systemer Tana 10.1115 Lovisa Midtbø/Turid S. Mykkeltvedt Mål for dagen Gi god innsikt i forventningene til skoleeierrollen i dag. Sette fokus på hvordan kommunene

Detaljer

Kvalitet i skolen Stortingsmelding nr. 31 (2007-2008)

Kvalitet i skolen Stortingsmelding nr. 31 (2007-2008) Kvalitet i skolen Stortingsmelding nr. 31 (2007-2008) Presseseminar: Kunnskap om hva som må gjøres med norsk skole 1. Læreren 2. Tidlig innsats 3. Styring 4. Frafall i videregående opplæring 5. Noen myter

Detaljer

Politisk plattform. Vedtatt på Elevorganisasjonen i Opplands 16. ordinære årsmøte 10.-12. april 2015. Side 1 av 6

Politisk plattform. Vedtatt på Elevorganisasjonen i Opplands 16. ordinære årsmøte 10.-12. april 2015. Side 1 av 6 Politisk plattform Vedtatt på Elevorganisasjonen i Opplands 16. ordinære årsmøte 10.-12. april 2015. Side 1 av 6 Politiske prioriteringer 2015/2016 Økt fokus på mobbing Mobbing er et gjennomgående problem

Detaljer

Kompetansutvikling i grunnskolen i Søndre Land kommune 2012 2015

Kompetansutvikling i grunnskolen i Søndre Land kommune 2012 2015 1 10.05.2012 SØNDRE LAND KOMMUNE Grunnskolen Kompetansutvikling i grunnskolen i Søndre Land kommune 2012 2015 Handlingsprogram - Kompetansetiltak Febr 2012 Kompetanseplan for grunnskolen Side 1 2 10.05.2012

Detaljer

NORLANGUE - ASSOCIATION DES PARENTS D ELEVES NORVEGIENS. Svar - Høring forslag om endringer av privatskoleloven (ny friskolelov)

NORLANGUE - ASSOCIATION DES PARENTS D ELEVES NORVEGIENS. Svar - Høring forslag om endringer av privatskoleloven (ny friskolelov) Kunnskapsdepartementet Postboks 8119 Oslo Dep 0032 Oslo St Germain en Laye, 14/1 2015 Svar - Høring forslag om endringer av privatskoleloven (ny friskolelov) Vi viser til høringsbrev fra Kunnskapsdepartementet,

Detaljer

Hva er godt vurderingsarbeid i barnehagen? Debattnotat om vurderingsarbeid i barnehagen. www.utdanningsforbundet.no

Hva er godt vurderingsarbeid i barnehagen? Debattnotat om vurderingsarbeid i barnehagen. www.utdanningsforbundet.no Hva er godt vurderingsarbeid i barnehagen? Debattnotat om vurderingsarbeid i barnehagen www.utdanningsforbundet.no Innhold 1. Forord...s. 3 2. Utdanningsforbundet mener...s. 4 3. Målet med debatten...s.

Detaljer

Elevenes psykososiale skolemiljø. Til deg som er forelder

Elevenes psykososiale skolemiljø. Til deg som er forelder Elevenes psykososiale skolemiljø Til deg som er forelder Brosjyren gir en oversikt over de reglene som gjelder for elevenes psykososiale skolemiljø. Vi gir deg hjelp til hvordan du bør ta kontakt med skolen,

Detaljer

PISA får for stor plass

PISA får for stor plass PISA får for stor plass Av Ragnhild Midtbø og Trine Stavik Mange lærere mener at skolemyndigheter og politikere legger for stor vekt på PISA-resultatene, og at skolen i stadig større grad preges av tester

Detaljer

Førebuing/ Forberedelse

Førebuing/ Forberedelse Førebuing/ Forberedelse 22.05.2015 SAM3016 Sosialkunnskap Nynorsk/Bokmål Nynorsk Informasjon til førebuingsdelen Førebuingstid Hjelpemiddel Førebuingstida varer éin dag. På førebuingsdagen er alle hjelpemiddel

Detaljer

Vurdering på ungdomstrinnet og i videregående opplæring. Nå gjelder det

Vurdering på ungdomstrinnet og i videregående opplæring. Nå gjelder det Vurdering på ungdomstrinnet og i videregående opplæring Nå gjelder det Nå gjelder det 1. august 2009 ble forskrift til opplæringsloven kapittel 3 Individuell vurdering i grunnskolen og i videregående

Detaljer

Fellesnytt. Nytt siden sist? Hei unge fagforeningskamerater

Fellesnytt. Nytt siden sist? Hei unge fagforeningskamerater Fellesnytt Hei unge fagforeningskamerater Grunnet hendelsen i sommer kom det ikke noe nyhetsbrev i august. I forbindelse med 22.juli mistet vi en kjær kamerat i det sentrale ungdomsutvalget. Snorre Haller

Detaljer

VALGORDNINGEN. - Hvem kan stemme? - Endring av stemmesedler. - Elektronisk stemmegivning. - 5 enkle steg for å stemme

VALGORDNINGEN. - Hvem kan stemme? - Endring av stemmesedler. - Elektronisk stemmegivning. - 5 enkle steg for å stemme 4 VALGORDNINGEN - Hvem kan stemme? - Endring av stemmesedler - Elektronisk stemmegivning 6-5 enkle steg for å stemme 0 LOKALT SELVSTYRE - Staten - De politiske organene i en 2 kommune -De politiske organene

Detaljer

Akademiker til Norge? Per Arne Sæther, seniorrådgiver i Utdanningsforbundet København 25. april 2013

Akademiker til Norge? Per Arne Sæther, seniorrådgiver i Utdanningsforbundet København 25. april 2013 Akademiker til Norge? Per Arne Sæther, seniorrådgiver i Utdanningsforbundet København 25. april 2013 Det norske skolesystemet en oversikt Lysark 1 Grunnskolen: 10-årig med skolestart 6 år Inndelt i barnetrinnet

Detaljer

Arbeidslivet. Vivil Hunding Strømme Næringslivets hovedorganisasjon. NHO Vestfold

Arbeidslivet. Vivil Hunding Strømme Næringslivets hovedorganisasjon. NHO Vestfold Arbeidslivet Vivil Hunding Strømme Næringslivets hovedorganisasjon NHO Vestfold Næringslivets hovedorganisasjon i Vestfold Ungdom i Vestfold rusler gjerne rundt for å se eller handle i butikker, og de

Detaljer

AV LÆRERE OG FØRSKOLELÆRERE

AV LÆRERE OG FØRSKOLELÆRERE Saksfremlegg Saksnr.: 09/312-1 Arkiv: 410 A2 Sakbeh.: Per Hindenes Sakstittel: REKRUTTERING AV LÆRERE OG FØRSKOLELÆRERE Planlagt behandling: Hovedutvalg for barn og unge Innstilling: ::: &&& Sett inn innstillingen

Detaljer

GRØNN UNGDOMS SKOLEPOLITISKE PLATTFORM 2015

GRØNN UNGDOMS SKOLEPOLITISKE PLATTFORM 2015 1 GRØNN UNGDOMS SKOLEPOLITISKE PLATTFORM 2015 Vedtatt av landsmøtet 22.11.2015 1. Kamp mot mobbing og tiltak for psykisk og fysisk velvære i skolen Mobbing er til tross for sterkt fokus på saken stadig

Detaljer

JULEBREV FRA TENK. Hva har skjedd i det siste? BEDRIFTS- OG SOSIALKVELD MED KRIPOS (21. OKT)

JULEBREV FRA TENK. Hva har skjedd i det siste? BEDRIFTS- OG SOSIALKVELD MED KRIPOS (21. OKT) JULEBREV FRA TENK Hva har skjedd i det siste? I dette siste nyhetsbrevet for 2009 fra oss i TENK kan du lese om hva vi har tenkt på og drevet med i oktober, november og desember. God lesning! BEDRIFTS-

Detaljer

Veileder. Undervisningsvurdering en veileder for elever og lærere

Veileder. Undervisningsvurdering en veileder for elever og lærere Veileder Undervisningsvurdering en veileder for elever og lærere Til elever og lærere Formålet med veilederen er å bidra til at elevene og læreren sammen kan vurdere og forbedre opplæringen i fag. Vi ønsker

Detaljer

Videreutdanning for lærere

Videreutdanning for lærere Videreutdanning for lærere Historikk 2009 i dag Kompetanse for kvalitet. Strategi for videreutdanning av lærere 2009-2012 Begrunnelse: Norsk, engelsk og matematikk som omfattes av endringer i kompetanseforskriften

Detaljer

Plan for kompetanseutvikling for pedagogisk personalet og skoleledere

Plan for kompetanseutvikling for pedagogisk personalet og skoleledere Plan for kompetanseutvikling for pedagogisk personalet og skoleledere Foto: Erlend Haarberg i Dønna kommune 2015-2018 Forslag 1.0 Bakgrunn En viktig forutsetning for elevens læring er lærere med høy faglig

Detaljer

KVALITETSPLAN FOR GRUNNSKOLEN

KVALITETSPLAN FOR GRUNNSKOLEN KVALITETSPLAN FOR GRUNNSKOLEN 2013 2016 Høringsutkast INNLEDNING BAKGRUNN Grunnskolen i Gran har siden 2001 hatt sin egen kvalitetsplan for grunnskolen. Kvalitetsplanen for grunnskolen er en plan hvor

Detaljer

KVALITETSPLAN FOR GRUNNSKOLEN. Vedtatt av kommunestyret i Gran 15.11.12 sak 117/12

KVALITETSPLAN FOR GRUNNSKOLEN. Vedtatt av kommunestyret i Gran 15.11.12 sak 117/12 KVALITETSPLAN FOR GRUNNSKOLEN 2013 2016 Vedtatt av kommunestyret i Gran 15.11.12 sak 117/12 GRAN KOMMUNE 2 KVALITETSPLAN FOR GRUNNSKOLEN 2013 2016 INNLEDNING BAKGRUNN Grunnskolen i Gran har siden 2001

Detaljer

Meld. St. 22 Motivasjon-Mestring-Muligheter. Strategiplanen for ungdomsskolen

Meld. St. 22 Motivasjon-Mestring-Muligheter. Strategiplanen for ungdomsskolen Meld. St. 22 Motivasjon-Mestring-Muligheter Strategiplanen for ungdomsskolen Hvorfor fornye ungdomstrinnet? Elevenes motivasjon i grunnskolen faller med alderen, og er lavest på 10. trinn Elever lærer

Detaljer

Utdanningsforbundet Bergen spør:

Utdanningsforbundet Bergen spør: Bergen kommune satser på kvalitetsutvikling og har utviklet eller kjøpt inn ulike programmer innen flere fagområder. Det har også vært satset tungt på IKT de siste årene. Det finnes mange gode elementer

Detaljer

OM UTDANNINGSFORBUNDET. landets største fagorganisasjon i utdanningssektoren

OM UTDANNINGSFORBUNDET. landets største fagorganisasjon i utdanningssektoren OM UTDANNINGSFORBUNDET landets største fagorganisasjon i utdanningssektoren Det er mye som skal læres før skolen forlates Det er mye en femteklassing skal lære... Det er mye en treåring skal lære Vi er

Detaljer

MØTEINNKALLING UTVALG FOR OPPVEKST, KULTUR, IDRETT OG FRITID

MØTEINNKALLING UTVALG FOR OPPVEKST, KULTUR, IDRETT OG FRITID Klæbu kommune MØTEINNKALLING UTVALG FOR OPPVEKST, KULTUR, IDRETT OG FRITID Møtested: Klæbu rådhus - formannskapssalen Møtedato: 07.03.2012 Tid: 16:30 Eventuelt forfall eller endret kontaktinformasjon (adresse,

Detaljer

Lærerprofesjonen med vekt på profesjonsutvikling. Eyvind Elstad Universitetet i Oslo eyvind.elstad@ils.uio.no

Lærerprofesjonen med vekt på profesjonsutvikling. Eyvind Elstad Universitetet i Oslo eyvind.elstad@ils.uio.no Lærerprofesjonen med vekt på profesjonsutvikling Eyvind Elstad Universitetet i Oslo eyvind.elstad@ils.uio.no Er læreryrket en profesjon? læreryrket tidligere karakterisert som et eksempel på en semi-profesjon

Detaljer

Hospitering i fagopplæringen Utdanningsforbundets konferanse Molde, 20.november 2013. Torgeir Nyen

Hospitering i fagopplæringen Utdanningsforbundets konferanse Molde, 20.november 2013. Torgeir Nyen Hospitering i fagopplæringen Utdanningsforbundets konferanse Molde, 20.november 2013 Torgeir Nyen Bakgrunn Fagopplæring etter Reform 94 Læring på to arenaer knyttes sammen: skole og bedrift Kunnskapsløftet

Detaljer

SANDEFJORD KOMMUNE BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE

SANDEFJORD KOMMUNE BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE UTDANNINGSVALG, 1. Læreplan for utdanningsvalg Formål: Utdanningsvalg (UV) skal bidra til å skape sammenheng i grunnopplæringen og knytte grunnskolen og videregående opplæring bedre sammen. Å få prøve

Detaljer

Siden 2005 har det blitt ansatt 5600 flere lærere i norsk skole. Det vil være viktig å bevare disse i yrket.

Siden 2005 har det blitt ansatt 5600 flere lærere i norsk skole. Det vil være viktig å bevare disse i yrket. Spørsmål: Arbeiderpartiet: Siden 2005 har det blitt ansatt 5600 flere lærere i norsk skole. Det vil være viktig å bevare disse i yrket. For å støtte opp om skolen som en attraktiv arbeidsplass er flere

Detaljer

Oppstartsamling Pilotering av funksjon som lærerspesialist Ingunn Bremnes Stubdal, Utdanningsdirektoratet

Oppstartsamling Pilotering av funksjon som lærerspesialist Ingunn Bremnes Stubdal, Utdanningsdirektoratet Oppstartsamling Pilotering av funksjon som lærerspesialist Ingunn Bremnes Stubdal, Utdanningsdirektoratet Piloteringen 208 lærerspesialister fordelt på 38 skoleeiere 31 kommuner, 6 fylkeskommuner og en

Detaljer

Høringsuttalelse forslag om endringer i privatskoleloven (ny friskolelov)

Høringsuttalelse forslag om endringer i privatskoleloven (ny friskolelov) Det Kongelige Kunnskapsdepartement Opplæringsavdelingen Postboks 8119 Dep 0032 Oslo Deres Ref Vår ref Dato 14/5053- Skolestyret 14.01.2015 Høringsuttalelse forslag om endringer i privatskoleloven (ny friskolelov)

Detaljer

LÆRERPROFESJONENS ETISKE RÅD

LÆRERPROFESJONENS ETISKE RÅD 1 2 LM-SAK 5/15 LÆRERPROFESJONENS ETISKE RÅD 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30 31 32 33 34 35 36 Saksutredning Vi som arbeider med barn, unge og voksne under

Detaljer

Grunnkompetanse Fagsamling OFK

Grunnkompetanse Fagsamling OFK Grunnkompetanse Fagsamling OFK 13. November 2012 Rådgiver Helene Ruud Lunner Mulighetenes Oppland 1 Ole: Yrkesønske & skolevalg Ole går i 9. klasse. Han har faglige vansker & ADHD. Ole har vedtak om spesialundervisning

Detaljer

Til. Øyer kommunestyre. Åpen skole. Øyer 22. januar 2014

Til. Øyer kommunestyre. Åpen skole. Øyer 22. januar 2014 Øyer 22. januar 2014 Til Øyer kommunestyre Da elevene på ungdomsskolen startet på skolen igjen etter nyttår, fikk vi beskjed om at tilbudene Åpen skole, samtalegrupper og basistrening var blitt stoppet.

Detaljer

1Voksne i grunnskoleopplæring

1Voksne i grunnskoleopplæring VOX-SPEILET 2014 VOKSNE I GRUNNSKOLEOPPLÆRING 1 kap 1 1Voksne i grunnskoleopplæring Nesten 10 000 voksne fikk grunnskoleopplæring i 2013/14. 60 prosent gikk på ordinær grunnskoleopplæring, mens 40 prosent

Detaljer

Rekrutteringsplan 2009-2014

Rekrutteringsplan 2009-2014 Rekrutteringsplan 2009-2014 Farsund trenger de nødvendige brikkene i skole og barnehage 1 INNLEDNING... 2 BAKGRUNN OG UTFORDRINGER... 3 KARTLEGGING AV BEHOV I FARSUND 2009-2014... 4 DEFINISJON AV GRUPPER/OMRÅDE...

Detaljer

Høringssvar på forslag til endringer i privatskoleloven.

Høringssvar på forslag til endringer i privatskoleloven. Kunnskapsdepartementet postmottak@kd.dep.no Deres ref: 14/5053 Vår ref. 15/767.7 Dato: 130115 Høringssvar på forslag til endringer i privatskoleloven. Skolenes landsforbund stiller seg avvisende til departementets

Detaljer

Medievaner blant journalister

Medievaner blant journalister Medievaner blant journalister Undersøkelse blant journalister 7. 25. februar Oppdragsgiver: Nordiske Mediedager Prosjektinformasjon Formål: Dato for gjennomføring: 7. 25. februar Datainnsamlingsmetode:

Detaljer

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 41%

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 41% Skolerapport Antall besvarelser: 194 BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 41% Foto: Marius Solberg Anfinsen, Bergen kommune OM UNDERSØKELSEN 01 Undersøkelsen er gjennomført i perioden 27. mai til 17.

Detaljer

Læreren rollen og utdanningen. Hanna Marit Jahr

Læreren rollen og utdanningen. Hanna Marit Jahr Læreren rollen og utdanningen Hanna Marit Jahr Hovedgrep En ny lærerutdanning som er tilpasset skolen og samfunnets behov. Spesialisering: To likeverdige grunnskoleutdanninger, en for 1.-7. trinn og en

Detaljer

Utdanningsforbundet Østfold. Innledning ved Harald Skulberg 5. Desember 2013

Utdanningsforbundet Østfold. Innledning ved Harald Skulberg 5. Desember 2013 Utdanningsforbundet Østfold Innledning ved Harald Skulberg 5. Desember 2013 Forholdet nasjonalt - internasjonalt Tradisjonelt var utdanning sett på som et ensidig nasjonalt anliggende Slik er det ikke

Detaljer

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 46%

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 46% Skolerapport Antall besvarelser: 23 BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 46% Foto: Marius Solberg Anfinsen, Bergen kommune OM UNDERSØKELSEN 01 Undersøkelsen er gjennomført i perioden 27. mai til 17. juni

Detaljer

Medievaner og holdninger. Landsomfattende undersøkelse blant norske journalister 23. februar - 17. mars 2009

Medievaner og holdninger. Landsomfattende undersøkelse blant norske journalister 23. februar - 17. mars 2009 Respons Analyse AS Bredalsmarken 15, 5006 Bergen www.responsanalyse.no Medievaner og holdninger Landsomfattende undersøkelse blant norske journalister 23. februar - 17. mars Oppdragsgiver: Nordiske Mediedager

Detaljer

Evaluering av spesialundervisning i grunnskolen under Kunnskapsløftet

Evaluering av spesialundervisning i grunnskolen under Kunnskapsløftet Evaluering av spesialundervisning i grunnskolen under Kunnskapsløftet 27.10.09 Hovedproblemstilling Hvilken sammenheng er det mellom ulike innsatsfaktorer i spesialundervisning (organisering, innhold,

Detaljer

NR 10 - DESEMBER 2010. Satser på morsmål SIDE 4-7. Digital mobbing SIDE 8-9 Populære Arne trer av SIDE 14

NR 10 - DESEMBER 2010. Satser på morsmål SIDE 4-7. Digital mobbing SIDE 8-9 Populære Arne trer av SIDE 14 NR 10 - DESEMBER 2010 SIDE 4-7 Digital mobbing SIDE 8-9 Populære Arne trer av SIDE 14 MORSMÅL Tøyen skole: skårer høyt «Best blant skoler i indre by!» melder Tøyen skole om elevenes resultater i lesing

Detaljer

Ny som tillitsvalgt. på arbeidsplassen. www.utdanningsforbundet.no

Ny som tillitsvalgt. på arbeidsplassen. www.utdanningsforbundet.no Ny som tillitsvalgt på arbeidsplassen www.utdanningsforbundet.no 1 2 Velkommen som tillitsvalgt Gratulerer! Vi er glade for at du har blitt tillitsvalgt i Utdanningsforbundet. Å være tillitsvalgt i Utdanningsforbundet

Detaljer

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 15%

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 15% Skolerapport Antall besvarelser: 19 BRUKERUNDERSØKELSEN 201 Svarprosent: 1% Foto: Marius Solberg Anfinsen, Bergen kommune OM UNDERSØKELSEN 01 Undersøkelsen er gjennomført i perioden 27. mai til 17. juni

Detaljer

Evaluering kunnskapsløftet. Kurs for lokallagsledere og hovedtillitsvalgte 10.-11. oktober 2012

Evaluering kunnskapsløftet. Kurs for lokallagsledere og hovedtillitsvalgte 10.-11. oktober 2012 Kurs for lokallagsledere og hovedtillitsvalgte 10.-11. oktober 2012 3 områder til evaluering Det er valgt ut 3 områder som skal evalueres i Kunnskapsløftet. Disse områdene har blitt grundig belyst av forskningsinstitusjoner

Detaljer

Informasjon om undersøkelsen

Informasjon om undersøkelsen Informasjon om undersøkelsen Til lærerne Som nevnt så omhandler spørreundersøkelsen ulike deler av nasjonalt kvalitetsvurderingssystem, heretter forkortet til NKVS. Dersom du ønsker spørreskjemaet i utskriftsvennlig

Detaljer

Skoleutvikling i Den kulturelle skolesekken i Oslo kommune

Skoleutvikling i Den kulturelle skolesekken i Oslo kommune Skoleutvikling i Den kulturelle skolesekken i Oslo kommune Skoleutvikling i Den kulturelle skolesekken (Dks) i Oslo kommune er et prosjekt som ble startet i 2006. Prosjektet er basert på skolens eget kunst-

Detaljer

Inntak til videregående opplæring av søkere med rett til spesialundervisning

Inntak til videregående opplæring av søkere med rett til spesialundervisning Utdanningsdirektoratet Tlf: 23 30 27 12 E-post: postmottak@utdanningsdirektoratet.no Vår dato: 04.01.2011 Deres dato: Vår referanse: 2010/3590 Deres referanse: Fylkesmenn Fylkeskommuner Kommuner Statlige

Detaljer

Prioriteringer til Stortingsvalget 2009

Prioriteringer til Stortingsvalget 2009 Til Kopi til Landsstyret Sentralstyret, Generalsekretæren, Desisjonskomiteen, Valgkomiteen, Styret i Operasjon Dagsverk Sentralstyremedlem Mikkel Øgrim Haugen Fra Dato 7. oktober 2008 Saksnr. LS069-08/09

Detaljer

Unge Funksjonshemmedes merknader til St.meld. nr. 31 (2007-2008) Kvalitet i skolen

Unge Funksjonshemmedes merknader til St.meld. nr. 31 (2007-2008) Kvalitet i skolen Unge Funksjonshemmedes merknader til St.meld. nr. 31 (2007-2008) Kvalitet i skolen Unge Funksjonshemmedes merknader til: St.meld. nr. 31 (2007-2008) Kvalitet i skolen Generelle merknader Stortingsmelding

Detaljer

La læreren være lærer

La læreren være lærer Trond Giske La læreren være lærer Veien til en skole der alle barn kan lykkes Til Una Give a man a truth and he will think for a day. Teach a man to reason and he will think for a lifetime. Fritt etter

Detaljer

Statlig tariffområde. Tariffhøring 2012. Si din mening om lønnsoppgjøret 2012

Statlig tariffområde. Tariffhøring 2012. Si din mening om lønnsoppgjøret 2012 Tariffhøring 2012 Statlig tariffområde Si din mening om lønnsoppgjøret 2012 Hvilke krav bør prioriteres? Hva skal til for at våre medlemsgrupper får bedre uttelling gjennom de ulike lokale forhandlingsbestemmelsene?

Detaljer

Kompetansekrav for undervisning ved juridisk rådgiver Silje Lægreid Utdanningsforbundet 13. desember 2012

Kompetansekrav for undervisning ved juridisk rådgiver Silje Lægreid Utdanningsforbundet 13. desember 2012 Kompetansekrav for undervisning ved juridisk rådgiver Silje Lægreid Utdanningsforbundet 13. desember 2012 «God fagbakgrunn er nødvendig for å kunne motivere og formidle kunnskap med tyngde, trygghet og

Detaljer

Høringen gis av medlemsskolene i Kristent Pedagogisk Nettverk. Vi representerer 449 ansatte og 1621 elever med tilhørende foreldre.

Høringen gis av medlemsskolene i Kristent Pedagogisk Nettverk. Vi representerer 449 ansatte og 1621 elever med tilhørende foreldre. Høringsuttalelse til ny friskolelov Lov om frittstående skoler Dato: 7. januar Høringen gis av medlemsskolene i Kristent Pedagogisk Nettverk. Vi representerer 449 ansatte og 1621 elever med tilhørende

Detaljer

OECD Programme for International Student Assessment 2006

OECD Programme for International Student Assessment 2006 OECD Programme for International Student Assessment 2006 Norge Hovedundersøkelsen PISA 2006 Dato / / 2006 Dag Måned SKOLESPØRRESKJEMA Bokmål 523 Institutt for Lærerutdanning og Skoleutvikling UNIVERSITETET

Detaljer

Akademiet Privatistskole

Akademiet Privatistskole Akademiet Privatistskole bedre karakterer eller pengene tilbake! Ønsker du å forbedre karakterene fra videregående skole? Vi i Akademiet har så stor tro på vårt pedagogiske opplegg at vi garanterer deg

Detaljer

Å sette lesingen i system!

Å sette lesingen i system! Å sette lesingen i system! Det finnes trolig ikke en rektor, spesialpedagog eller lærer som ikke vil skrive under på at lesing er en av de viktigste ferdighetene elevene skal tilegne seg i løpet av grunnskolen.

Detaljer

Velferd til salgs? Innlegg på seminaret "Barnehagen - en privatisert utdanningsarena?" 22.11.04 Lasse Kolstad, nestleder, seksjon barnehage, Utdanningsforbundet Innledningsvis vil jeg slå fast at Utdanningsforbundet

Detaljer

Studieplan. Utdanning av veiledere for nyutdannede lærere, modul 1. NIVÅ: Etter- og videreutdanning / 6100-nivå. OMFANG: 7,5 studiepoeng

Studieplan. Utdanning av veiledere for nyutdannede lærere, modul 1. NIVÅ: Etter- og videreutdanning / 6100-nivå. OMFANG: 7,5 studiepoeng Studieplan Utdanning av veiledere for nyutdannede lærere, modul 1 NIVÅ: Etter- og videreutdanning / 6100-nivå OMFANG: 7,5 studiepoeng BAKGRUNN Veiledning av nytilsatte nyutdannede lærere er et av tiltakene

Detaljer

John Arve Eide, regiondirektør videregående opplæring Akershus fylkeskommune

John Arve Eide, regiondirektør videregående opplæring Akershus fylkeskommune John Arve Eide, regiondirektør videregående opplæring Akershus fylkeskommune Kvalitetsområder Struktur: Persondata om den som er i opplæring Fagopplæringens oppbygging og organisering Læreplan Dimensjonering

Detaljer

Utdanningspolitiske satsingsområder. Utdanningsforbundet Alta

Utdanningspolitiske satsingsområder. Utdanningsforbundet Alta 2015 Utdanningspolitiske satsingsområder Utdanningsforbundet Alta Vil ditt parti arbeide for å løfte kvaliteten i barnehagen Vil ditt parti arbeide for å løfte kvaliteten i gjennom å satse på systematisk

Detaljer

NYHETSBREV - AUGUST OG SEPTEMBER

NYHETSBREV - AUGUST OG SEPTEMBER NYHETSBREV - AUGUST OG SEPTEMBER Hva har skjedd? Velkommen til TENKs første nyhetsbrev dette skoleåret. Hvis du er interessert i hva som foregår i organisasjonen vår, les gjerne videre! PANGSTARTSKVELD

Detaljer

Skrive drøftingstekst

Skrive drøftingstekst Skrive drøftingstekst Et forsøk med modelltekst Skriveseminar Blindern 19.09.13 Tonje Krogdahl Asker vgs Utgangspunktet O Fag: norsk i samarbeid med samfunnsfag O Læringsmål: å lage struktur i tekst og

Detaljer

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 40%

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 40% Skolerapport Antall besvarelser: 151 BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 40% Foto: Marius Solberg Anfinsen, Bergen kommune OM UNDERSØKELSEN 01 Undersøkelsen er gjennomført i perioden 27. mai til 17.

Detaljer

VEILEDER OM KRAVET TIL SKOLEEIERS "FORSVARLIGE SYSTEM"

VEILEDER OM KRAVET TIL SKOLEEIERS FORSVARLIGE SYSTEM VEILEDER OM KRAVET TIL SKOLEEIERS "FORSVARLIGE SYSTEM" I HENHOLD TIL OPPLÆRINGSLOVEN 13-10 ANDRE LEDD OG PRIVATSKOLELOVEN 5-2 TREDJE LEDD Innhold 1. Forord...2 2. Innledning...3 3. Elementer i et forsvarlig

Detaljer

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 38%

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 38% Skolerapport Antall besvarelser: 151 BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 38% Foto: Marius Solberg Anfinsen, Bergen kommune OM UNDERSØKELSEN 01 Undersøkelsen er gjennomført i perioden 27. mai til 17.

Detaljer

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 26%

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 26% Skolerapport Antall besvarelser: 122 BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 26% Foto: Marius Solberg Anfinsen, Bergen kommune OM UNDERSØKELSEN 01 Undersøkelsen er gjennomført i perioden 27. mai til 17.

Detaljer

Utdanningssektoren. Virksomhetsplan 2014 17.01.2014

Utdanningssektoren. Virksomhetsplan 2014 17.01.2014 Utdanningssektoren Virksomhetsplan 2014 17.01.2014 G. Musikk- og kulturskolen Programområd e F. Skolefritidsordningen E. Barnehage H. Voksenopplæring Utdanningssektoren D. Spesial- og sosialpedagogisk

Detaljer

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 34%

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 34% Skolerapport Antall besvarelser: 13 BRUKERUNDERSØKELSEN 01 Svarprosent: 34% Foto: Marius Solberg Anfinsen, Bergen kommune OM UNDERSØKELSEN 01 Undersøkelsen er gjennomført i perioden 7. mai til 17. juni

Detaljer

Til elevene VELKOMMEN. Til AKERSHUSSKOLEN

Til elevene VELKOMMEN. Til AKERSHUSSKOLEN Til elevene VELKOMMEN Til AKERSHUSSKOLEN SKOLEÅRET 2014-2015 VELKOMMEN Til AKERSHUSSKOLEN I år er du en av over 7 000 nye elever som starter i videregående skoler i Akershus. Å gi deg en kompetanse som

Detaljer

SAMLET SAKSFRAMSTILLING

SAMLET SAKSFRAMSTILLING Side 1 av 6 SAMLET SAKSFRAMSTILLING Arkivsak: 13/513 Tilstandsrapporten for grunnskolen i Marker kommune. Saksbehandler: Ragnar Olsen Arkiv: Saksnr.: Utvalg Møtedato PS 20/14 Oppvekst og omsorgsutvalget

Detaljer

Ungdom, arbeid og. framtidsforventninger. Rune Kippersund Leder av virksomhet folkehelse, Vestfold fylkeskommune

Ungdom, arbeid og. framtidsforventninger. Rune Kippersund Leder av virksomhet folkehelse, Vestfold fylkeskommune Ungdom, arbeid og framtidsforventninger Rune Kippersund Leder av virksomhet folkehelse, Vestfold fylkeskommune Ungdomsledighet Angitt som prosent av arbeidsstyrken. Arbeidsstyrken = sysselsatte og registrert

Detaljer

Hvorfor velger ungdom bort videregående?

Hvorfor velger ungdom bort videregående? Hvorfor velger ungdom bort videregående? Eifred Markussen og Nina Sandberg I det femårige prosjektet «Bortvalg og kompetanse» følger NIFU STEP 9756 ungdommer fra de gikk ut av tiende klasse våren 2002,

Detaljer

Tall fra Grunnskolens informasjonssystem (GSI) 2013/14

Tall fra Grunnskolens informasjonssystem (GSI) 2013/14 Tall fra Grunnskolens informasjonssystem (GSI) 2013/14 Innhold Sammendrag... 2 Innledning... 2 Elevtall, grunnskoler og lærertetthet... 2 Årsverk til undervisningspersonale og elevtimer... 2 Spesialundervisning...

Detaljer

Videregående opplæring 2006 2007. Ditt valg!

Videregående opplæring 2006 2007. Ditt valg! Videregående opplæring 2006 2007 Ditt valg! Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering Bygg- og anleggsteknikk Design og håndverk Elektrofag Helse- og sosialfag Medier og kommunikasjon Naturbruk

Detaljer