100% operativ. Når innsatsleder Thor Langli snakker, er det grunn til å lytte. Han mener politiet må få enda sterkere operativt fokus.

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "100% operativ. Når innsatsleder Thor Langli snakker, er det grunn til å lytte. Han mener politiet må få enda sterkere operativt fokus."

Transkript

1 nr løssalg kr 55,- 100% operativ Når innsatsleder Thor Langli snakker, er det grunn til å lytte. Han mener politiet må få enda sterkere operativt fokus. Side 10-19

2 Eurocard Eurocard har samme mål som politiet: SIKKERHETEN KOMMER FØRST. Sikre løsninger for Internett-handel er en av mange fordeler med Eurocard. Du får også mange andre personlige fordeler med Eurocard: Back2u få penger tilbake når du handler på nettet 25 % rabatt hos Norgestaxi samt rabatter på leiebil Inntil 50 dagers rentefri kreditt Tilgang til Eurocard-lounger En av markedets beste reise- og avbestillingsforsikringer Maksimal kontroll og sikkerhet ved kjøp på nettet Stadig nye, spennende tilbud fra en lang rekke samarbeidspartnere Søknadsskjema finner du på politiforum.no Ingen årsavgift (ord. pris kr 645) Effektiv rente ved kreditt på kr fra 22,96 % 33,87 % (33,87 % effektiv rente hvis årsavgift på kr 645). Kredittkostnad fra kr 1441 kr Kontakt Eurocard Kundeservice hjelper deg med alle dine spørsmål på telefon eurocard.no

3 alt om helt nye volvo v40. og din mulighet til et godt kjøp. Sett deg inn i de nye komfortable setene. Velg stemningsbelysning, velg utseende på dash boardet, nyt designet og kjenn på følelsen av IT S YOU! VOLVO V40 D2 94 g, 115 hk, man Fra ,-*. VOLVO V40 best i kollisjonstest hos euroncap! først ute med kollisjonspute for fotgjenger! Rabatten til PF-medlemmer kommer i fradrag. *Pris inkl. frakt-, leverings- og adm. kostnader levert forhandler. Gj.sn. forbruk 3,6 5,5 l/100 km, Co 2 -utslipp g/km (V40 D2 Start/Stop V40 D4). Alle Volvos dieselmodeller har partikkelfilter som standard. Forbehold om trykkfeil. Illustrasjonsfoto. Gjennom Volvo-avtalen gir vi deg svært gode betingelser på kjøp eller leasing av din egen Volvo. Gå inn på PF s hjemmesider for nærmere detaljer rundt avtalen. Vi sender biler over hele landet. Volvo Car Special Vehicles leverer nærmere 1000 spesialbygde politibiler årlig til det europeiske markedet. Kontakt for tilbud: Håvard Peder Ødegaard Mobil: E-post: Mette Holgersen Mobil: E-post: Bilia Følg oss på facebook.com/bilianorge bilia.no betjent med edialog 24. VeLkOmmen til prøvekjøring hos bilia!

4 4 leder Viktig operativt innspill årgang Innsatsleder Thor Langli er en operativ nestor i norsk politi. Det er verdt å lytte når han i denne utgaven beskriver betydningen av den operative politikvinne og -mann. Politiets evne til å lykkes når små og store hendelser skjer, henger som Langli sier sammen med «kunnskapene politifolkene besitter, som er avgjørende for hvordan man løser oppdraget». I dette ligger alt fra hvordan publikum møter politiet i de små, bagatellmessige sakene, som er viktige nok for den enkelte innbygger, til de høydramatiske hendelsene, hvor det handler om å redde eget eller andres liv. Operative politifolk møter en enormt stor spennvidde i arbeidsdagen. Og de møter skyhøye krav til oppgaveløsning, en oppgaveløsning som blir nøye vurdert av innbyggere, media og Spesialenheten i ettertid. Fremskrittpartiets tanker om å korte ned på politiutdanningen er et forslag som ikke harmonerer med virkeligheten og kravene politifolkene står overfor. Samtidig blir Polithøgskolen kritisert av både politistudenter og erfarne politifolk for å vekte ned opplæring i rene politioperative disipliner til fordel for teoretiske fag. Det må ikke bli slik at de rene politifagene taper oppmerksomheten hos akademikerne som bestemmer innholdet i politiundervisningen. I en årrekke har vi sett at det er nettopp det operative politiarbeidet som har blitt nedprioritert når politidistriktene har barbert budsjettene. Erfarne politifolk kan nær alle som en, minnes tidligere tider da det var flere operative ute på gatene og i nærsamfunnet. Derfor er det bra at det nå er tydelige politiske signaler om en økt satsing på mer tilstedeværelse av synlig politi. La det følges av en satsing på denne gruppen i politiet i forhold til bemanning, kompetansetilførsel og utstyr. La dem slippe å kjøre rundt i nedslitte politibiler. Lær av Oslo som bruker dobbelt så mye treningstid som andre (80 timer) for å få operative teknikker til å sitte. God trening gir vesentlig bedre forutsetninger for å lykkes. «Tren så mye at troen på å lykkes blir større enn frykten for å feile», sier Langli. Da får man et politi som med trygghet går inn i krevende situasjoner, og kommer frem med løsninger samfunnet er tjent med. Etter 22. juli har politiets operative arbeid kommet sterkt i søkelyset, og enkelte advarer mot at det nå kan bli et for sterkt fokus på operativt politiarbeid - noe som vil gå på bekostning av etterforskning og forebyggende virksomhet. Da vil vi få minne om at det kan være mye god etterforskning og mye godt forebyggende arbeid i å ha gode operative politifolk med god trening i et tilstrekkelig antall. Ole Martin Mortvedt Redaktør Det kan være mye god etterforskning og mye godt forebyggende arbeid i å ha gode operative politifolk med god trening i et tilstrekkelig antall. UTGIVER Politiets Fellesforbund Møllergt Oslo Tlf Fax REDAKTØR Ole Martin Mortvedt Tlf Mobil JOURNALIST Erik Inderhaug Tlf Mobil MARKEDSKONSULENT Heidi Bjørkedal Tlf Mobil LAYOUT/PRODUKSJON Mediamania Forsidefoto: Thomas Haugersveen FRISTER Innlevering av stoff til nr sendes på mail til redaksjonen innen Vi liker... n n Like før jul kom partene til enighet om en ny arbeidstidsavtale for politiet. Avtalen beskrives ikke som noen «drømmeavtale», og kunne nok vært bedre sett fra Politiets Fellesforbunds side, men vi er glade for at partene kom i mål. En ganske god avtale er bedre enn ingen avtale. Vi misliker... n n Juristen og journalisten Joachim Wagner er kritisk til såkalte «islamske fredsdommere», som avgjør konflikter i til dels alvorlige straffesaker utenfor det tyske rettssystemet. Vi deler Wagners kritiske holdning. En slik praksis bidrar til å undergrave rettsstaten. Det er uholdbart. ADRESSEFORANDRINGER TRYKK Aktietrykkeriet Godkjent opplag: ISSN: PFU er et klageorgan oppnevnt av Norsk Presseforbund. Organet som har medlemmer fra presseorganisasjonene og fra allmennheten, behandler klager mot pressen i presseetiske spørsmål (trykt presse, radio, fjernsyn og nettpublikasjoner). PFU, Rådhusgt.17, Postboks 46 Sentrum, NO-0101 Oslo Tel Fax: Epost:

5 Innhold 5 INNHOLD 8 Solid Nobel-innsats 9 Hedret for arbeid mot vold 25 God nytte av målrettet trening 33 Honnør til PF Nordmøre og Romsdal 10 FASTE SIDER 46 Sigve har ordet 48 Vi gratulerer 49 Folkestad 50 Politiets verden 51 Purken & PFFU BRENNER FOR DET OPERATIVE Innsatsleder Thor Langli (57) er en av landets mest erfarne, operative polititjenestemenn. I dette nummeret av Politiforum deler han sine tanker om operativt politiarbeid, beredskap og bevæpning, på patrulje i Oslo. 6 FREDSDOMMERE STÅR OVER LOVEN Selvutnevnte, islamske fredsdommere, forpurrer tysk politis arbeid i alvorlige straffesaker, mener juristen og journalisten Joachim Wagner. TO ÅR MED NETTSUKSESS I januar 2011 debuterte Utrykningspolitiet på Facebook. Siden har de ikke sett seg tilbake, og nå dropper UP pressemeldinger til fordel for Facebook. OPPTIL kroner ekstra Like før jul kom partene til enighet om en ny arbeidstidsavtale (ATB-avtale) for politiet. ATB-avtalen gir enkelte polititjenestemenn kroner ekstra årlig VIKARIERER SOM PF-LEDER Nestleder Sigve Bolstad i Politiets Fellesforbund (PF), har inntatt sjefsstolen i organisasjonen i Arne Johannessens permisjonsfravær. Der blir han til påske SLIK UNNGÅR DU RYGGPROBLEMER Mange polititjenestemenn i hele landet sliter med vondt i ryggen som følge av arbeidet. Politiforum har treningstipsene for en god og sterk politirygg. Politimann Uten grenser Politibetjent Eirik Lundblad (29) la politikarrieren på vent for å jobbe for Leger uten grenser. Der får han god nytte av kompetansen fra etaten.

6 6 Internasjonalt Islamske fredsdomm Selv i alvorlige straffesaker, forpurrer selvutnevnte dommere tysk politis arbeid, og undergraver rettsvesenets funksjon, mener Joachim Wagner. Tekst og foto: Mathias Irminger Sonne Den tyske juristen og journalisten har brukt år på å grave i - og kjempe mot - praksisen med islamske fredsdommere i Tyskland. I sin bok «Dommere uten lov», har han utdypet det han ser på som et stort problem for rettsvesenet. I boken bruker Wagner flere eksempler. Som historien om et tyrkisk diskotek i Berlin som gikk så bra, at medlemmer av en arabisk familieklan sterkt ønsket å få kontroll på den gode forretningen. Eierne var uenige, og etter et voldelig slagsmål, lå tre kurdiske libanesere igjen utenfor diskoteket med skuddskader i henholdsvis fot, lår og skulder. Etterforskningen gikk imidlertid trått, og ofrene etter angrepet ville ikke si noe til politiet om hverken gjerningsmenn eller motiv, og kalte anklagen om at dette var drapsforsøk for «overdrevet». «Dette tar familien min seg av», var ett av skuddofrenes eneste kommentar. Uten mulighet til å gå videre, konkluderte politiet i Berlin dermed slik: «Konkrete beskrivelser av gjerningsmennene kan ikke forventes fra hverken ofre eller andre involverte, da de har tenkt å løse saken på selvjustisens sedvanlige måte». Kommer med advarsel: I mine øyne er det en katastrofe om denne praksisen får lov å bre om seg parallelt med rettssystemet, sier Joachim Wagner om islamske fredsommere i Tyskland. Kjøpt til taushet I dette tilfellet fra boken, rant både etterforskning og påtale ut i sanden. Saken er typisk for hvordan de islamske fredsdommerne opptrer, sier Wagner. Ofrene og gjerningsmennenes familier har i fellesskap oppsøkt en fredsdommer. Gjennom mekling, har gjerningsmennene sannsynligvis gått med på å gi ofrene en stor, økonomisk kompensasjon i bytte mot at ofrene holder tett overfor politiet og rettsvesenet, fortsetter han. I en slik meglingspraksis utgjør manipulasjon av bevismateriale og forfalskning av vitneutsagn selve forretningsmodellen for fredsdommerne - som ofte selv får en del Gjennom mekling, har gjerningsmennene sannsynligvis gått med på å gi ofrene en stor, økonomisk kompensasjon i bytte mot at ofrene holder tett overfor politiet. av den avtalte kompensasjonen. Dermed undergraves ikke bare politiets arbeid, men også statens straffemonopol. Her er det snakk om en utbredt selvjustis, hvor den økonomiske kompensasjonen inndrives ved trusler og vold, og hvor rettsvesenet for alt i verden skal holdes utenfor. Om du støter på den libanesiske fredsdommeren Hassan Allouche i Berlin, får du et annet inntrykk. Siden hans bror ble skutt under en megling som slo helt feil for syv år siden, har Allouche båret skuddsikker vest. Men han virker likevel mild og vennlig, og insisterer på at arbeidet hans ikke er i konflikt med det tyske rettssystemet. Jeg megler i ekteskapelige problemer, krangler og slåsskamper. Når det kommer til narkotika, spørsmål hvor politikk eller lovgiving er involvert, eller våpenhandel og terrorisme, så holder jeg meg unna, sier han, og klapper seg på den skuddsikre vesten. Alle straffbare handlinger går gjennom rettssystemet, understreker Allouche. Derfor mener han at Wagner lyver i sine påstander - som blant annet er rettet mot Allouche. Wagner gjør sosialt arbeid til en asosial gjerning, sier fredsdommeren, som kaller sin ubetalte innsats for «civil courage». Jeg er ubestikkelig. Fredsdommere som foreslår at «denne striden handler om Euro, vi finner en løsning hvor vi deler», der er ikke ekte fredsdommere, det er mafia! Samarbeid med politiet At det overhodet er mulig å komme i direkte kontakt med Allouche, viser ifølge Wagner at han er en forholdsvis samarbeidsvillig fredsdommer.

7 Internasjonalt 7 ere står over loven Avviser anklager: Fredsdommer Hassan Allouche i Berlin, sier han ikke tar imot penger eller behandler saker som burde blitt tatt for retten. Alle straffbare handlinger går gjennom rettssystemet, sier han. Det er viktig å skille mellom åpne fredsdommere, som for eksempel Allouche, som hovedsakelig opererer innenfor lovens grenser, og de skjulte fredsdommerne, som er en del av særdeles ulovlige strukturer. De skjulte fredsdommerne er det så godt som umulig å trenge inn til. Det minner faktisk mye om mafiaen, sier Wagner. Overfor begge gruppene av dommere, kommer han med en advarende pekefinger. Problemet er at fredsdommerne ofte kontakter politiet og utgir seg for å være reelle vitner og hjelpere, mens de i virkeligheten ofte kun samler inn informasjon de kan bruke i meglingene. Slik gjør de politiet til et instrument for sine forhandlinger. I de aller fleste meklingene handler fredsdommerens forhandlinger om penger. Denne oppfatningen om at en økonomisk kompensasjon kan oppveie en forbrytelse som for eksempel vold, eller drapsforsøk, ligger langt fra den vanlige, vestlige rettsoppfattelsen. Men både i den islamske strafferetten og i førislamsk stammekulturer fra Midtøsten, har økonomisk kompensasjon spilt en sentral rolle i rettspraksisen, sier Wagner. Kompensasjonen reflekterer en samfunnsorden basert på et økonomisk system i storfamilier, uten noen annen form av sosial sikkerhet. Derfor er økonomisk kompensasjon viktigere for offeret og hans familie enn en frihetsberøvelse eller avstraffelse av gjerningsmannen gjennom en abstrakt instans som Staten. I mine øyne er det en katastrofe om denne praksisen får lov å bre om seg parallelt med rettssystemet, sier juristen, og viser til et sitat fra politiet i Essen i boken sin: «I disse kretsene står familien alltid over loven». RETTSSIKKERHET PÅ PRØVE Selv om det finnes mange eksempler på paralleljustis og sabotering av rettsapparatets arbeid i Wagners bok, er omfanget av fredsdommerpraksisen ukjent. Det foreligger ingen statistikk på området, og dessuten er fenomenet kun utbredt i visse deler av tyske storbyer, hvor arabiske storfamilier holder til. Likevel holder Wagner fast ved undertittelen på boken sin, hvor han skriver at «islamsk paralleljustis truer rettsstaten». Rettsstaten er selvfølgelig kun i fare i enkelte delområder. Men i mine øyne undervurderes betydningen fenomener som fredsmekling har på hele rettsoppfattelsen vår, sier Wagner, og fortsetter: Hvis organisert kriminalitet som smugling eller menneskehandel ikke blir straffet, så ødelegges strukturen og grunnlaget for vår rettsstat. Det gjelder også manipulasjon med vitneutsagn, tilbakeholdelse av bevis eller trusler mot dommere og politi. n

8 8 Kortnytt Solid Nobel-innsats Under beleiring: Bevæpnede politifolk sperret av Oslo rådhus da nærmere 20 statsoverhoder og regjeringssjefer møtte opp til fjorårets Nobelprisutdeling. Oslo-politiet håndterte prisutdelingen på en god måte, sier stabssjef Johan Fredriksen. Etter Nobelprisutdelingen i desember var det helt stille rundt politiinnsatsen. Det er målestokken på at vi gjorde en respektabel jobb. Tekst: Ole Martin Mortvedt Foto: Erik Inderhaug Det sier stabssjef Johan Fredriksen ved Oslo politidistrikt. Fjorårets nobelprisutdeling ga Oslo-politiet rekordmange VIP-personer å forholde seg til. I stedet for én prisvinner, kom det nærmere 20 stats- og regjeringssjefer fra hele EU til prisutdelingen. I tillegg kom et stort antall personer som var med i de ulike lands delegasjoner. Alle med ulike behov for sikkerhetsoppfølging og trusselvurderinger. For politiet er Nobelprisutdelingen en sikkerhetsmessig utfordring ut fra at både tid og sted er kjent lang tid i forveien, noe som gir grupperinger gode muligheter til å innrette seg etter dette. Fordelen var at de offisielle bekreftelsene på deltagerne kom sent. Ukjent kostnad Oslo-politiet kjenner ennå ikke sluttsummen for politiinnsatsen. Størrelsorden på arrangementet var av en slik art at det er krevende å bære alle utgiftene innenfor ordinært budsjett, selv for et stort politidistrikt som Oslo. Det som ligger i rammene er tilpasset en mer ordinær prisutdeling, sier Fredriksen. Ut fra norske forhold var det rekordmange regjerings- og statsoverhoder som besøkte Oslo disse desemberdagene. Uansett trusselvurdering, tar vi aldri lett på slike oppdrag. Hele arrangementet utgjorde en dimensjon langt ut over det som er vanlig. Men arrangementet gikk veldig bra sett fra vårt ståsted. Vi hadde noen forebyggende inngrep, og vi så flere eksempler på godt samarbeid mellom norsk og andre lands politi, sier Fredriksen. Han er opptatt av å vise hva norsk politi står for. Med rette er vi utfordret på en rekke områder etter 22. juli. Men på noen områder har vi bestandig levert godt, og dét skal vi videreføre på en god måte. For omdømmet til politiet er det viktig å vise at vi til daglig leverer. Og ikke minst ved større operasjoner slik som en Nobelprisutdeling er, sier stabssjefen, og viser til at det er gjennom utført handling at omdømme bygges. Når vi etter arrangementet hørte lite eller ingenting i forhold til en slik massiv politiinnsats, tolker jeg det slik vi lyktes godt. Vi har gode planverk, og har gjort mange erfaringer, samt at vi har kompetent det er gjennom utført handling at omdømme bygges. personell i hele linjen, fra yngste betjent til øverste nivå. Når alle gjør det vi har blitt enige om, under tydelig ledelse i alle ledd, så går det bra. ALT GIKK VELDIG BRA Et sammensatt trusselbilde, med komplekse utfordringer, ga mange muligheter for å feile. Stillheten i ettertid tyder på at alt gikk veldig bra. Det kan du si er vår måte å måle gjennomføringen på. Jo stillere, jo bedre har ofte politiets løsning vært, sier Fredriksen. Han forteller at de scenarier politiet hadde planlagt for, slo til. Og at de i tillegg var forberedt på det hendelsesstyrte. Fredriksen takker alle mannskapene som bidro, både fra Oslo og andre politidistrikter og særorganer, samt de eksterne som bisto og gjorde jobben mulig. Dette gjelder særlig de sivilt ansatte som stabssjefen sier de ikke hadde klart seg uten. Jeg føler at vi vokser på denne type utfordringer. Der hvor mange jobber sammen om et oppdrag, ser vi at dette fremmer helheten og stoltheten i etaten. Jeg mener at vi gjennom dette viser at vi har en god ledelse og kultur, og at det gjøres godt politiarbeid når muligheten ligger til rette for dette, avslutter Fredriksen. n

9 kortnytt 9 Politikvitring Flere og flere personer i Politi-Norge er på Twitter. Her er noen av deres «kvitringer» den siste måneden Hedret for arbeid mot vold Vestfold politidistrikt fikk i desember Justisdepartementets samarbeids- og samordningspris for Politidistriktet delte prisen med politiet i Drammen og Stovner i Oslo, og bakgrunnen for tildelingen til Vestfold PD var et langvarig og godt forebyggende arbeid mot vold i nære relasjoner. Prisen er på kroner, hvorav tilfaller Vestfold-politiet. Dette var veldig morsomt, og vi har grunn til å være stolte av det arbeidet vi har gjort gjennom ti år, sier politioverbetjent Camilla Grimsæth til Østlandsposten. Grimsæth er familievoldskoordinator, og har ledet pilotarbeidet med risikovurderingsverktøyet SARA (Spousal Assault Risk Assessment) som lå til grunn for tildelingen. På bildet står Grimsæth til høyre, sammen med konstituert politimester Steinar Kaasa, og prisutdeleren, statssekretær Astrid Aas Hansen. Endelig døgnbemannet 2. januar ble politihelikopteret døgnbemannet, etter flere utsettelser, melder NTB. Årsaken til utsettelsene er tiden det tok å ansette og lære opp nok systemoperatører og piloter til å kunne ha en døgnkontinuerlig beredskap. Fra og med første virkedag i januar vil vi ha totalt sju crew i døgnberedskap med 15 minutters responstid, sier Ole Vidar Dahl, leder i spesialseksjonen i Oslo politidistrikt. I dag disponerer helikoptertjenesten to helikoptre. Med service og uforutsette reparasjoner, anslår Dahl at dette vil gi en oppetid på rundt 97 prosent. Han sier målet er å bedre oppetiden ytterligere, gjennom å oppgradere de eksisterende helikoptrene og anskaffe enda et helikopter i framtiden. Med tre helikoptre vil vi ha beredskap 100 prosent av tiden, hvis man ser bort fra de tilfeller hvor værforholdene umuliggjør flyging, sier Dahl til NTB. Åtte vil bli PU-sjef Etter at én søker trakk seg, står det igjen åtte søkere til stillingen som sjef for Politiets Utlendingsenhet (PU). Av søkerne er seks menn og to kvinner. Dagens sjef, Ingrid Wirum (54), ønsker ikke å fortsette, men har i stedet søkt på både de ledige politimesterstillingene i Romerike politidistrikt og Asker og Bærum politidistrikt. Dette er lista over de åtte som ønsker å bli ny sjef for PU: n Kristin Kvigne (48), Oslo n Ingrid Dagestad (52), Langhus n Svein Arne Hansen (43), Jessheim n Jan Eirik Thomassen (45), Fjellhamar n Morten Hojem Ervik (46), Oslo n Ole Johan Heir (44), Oslo n Ole Petter Parnemann (58), Bekkestua n Haavard Magne Reksten (41), Ski Operasjonssentralen, Oslo PD: 11. desember «Tagger anholdt på Grønland. Blir anmeldt for tagging. I tillegg blir fotoapparatet beslaglagt da taggingen skal være dokumentert» 20. desember «Vi minner om at gårdeiere har ansvar for å rydde tak for snø og is som kan falle ned. Det skal være trygt å gå i Oslos gater.» Tarjei Mathiesen, regionlensmann for Porsanger, Nordkapp og Måsøy: 28. desember «Faremo forfekter sterkt nærpoliti og robuste politidistrikter. Spent på hva resultatet blir i aksen Troms-, Vestfinnmark- og Østfinnmark pd.» 28. desember «Flere operative politifolk på lensmannskontorer og politistasjoner landet rundt. Behøver arbeid for økt politikraft gjøres så komplisert?» Mette M. Rooth, leder i Norsk Narkotikapolitiforening: 18. desember «Møter foreldre som fortviler. Cannabis ødelegger de flotte åringene. De faller ut av skolen. Ønsker vi unge uten utdannelse?» Ellen Katrine Hætta, politimester i Østfinnmark PD: 9. desember «Fra nattens politilogg i Vadsø:»Mange feststemte mennesker i sentrum, intet uro - bare smilefjes over hele linja». Veldig bra!» 2. januar «Sannsyliget for å bli tatt ved begått kriminalitet: Østfinnmark Pd kan for 2012 presentere en oppklaringsprosent på 62!! Noen bedre?» Hanne Kristin Rohde, leder seksjon for volds- og seksualforbrytelser i Oslo PD: 19. desember «Hva nytter det å flytte bokser i et org kart om ikke msk evner å tenke endring?jg har størst tro på medarb. Boksene er temmelig livløse.» Geir Marthinsen, distriktsleder UP-distrikt 10, Troms og Finnmark: 29. desember «På få år har Utrykningspolitiet blitt redusert fra 12 til 9 UP-distrikt. Særorgan i positiv utvikling. UP = polititjeneste på vei.» Torbjørn Aas, politimester i Vestfinnmark PD: 7. desember «Til alle som oppdrar barn; ikke bruk politiet som trussel hvis de gjør noe galt. Politiet kommer ikke og tar barn. Politiet hjelper barn.» GJØR SOM OVER 3200 ANDRE FØLG POLITIFORUM PÅ

10 10 Operativt Brenner for det ope

11 Operativt 11 Den kraftige politibilen ruller ut i Oslo-natta. En V10- motor med 320 hestekrefter maler stille under panseret. Bak rattet sitter en av Norges mest erfarne innsatsledere. rative politiarbeidet Tekst: Ole Martin Mortvedt Foto: Thomas Haugersveen På gentlemans vis vinker han rolig kvinner over veien og slipper frem andre biler. Den store amerikanske Forden er svært synlig i bybildet. 4,5 tonn bil gir tyngde som legges merke til. Politiforum er med ut på patrulje kjøring med Thor Langli, innsatslederen som gjennom utallige patruljetimer og nattetimer siden 1981, trolig har kjørt i alle Oslos gater. Kolleger omtaler ham som «en du kan stole på». Langli begynte på det som ble kalt «broiler kurset», et ekstrainntak av unge menn - ja det var bare menn - til tjeneste i politiet i Litt enkel grunntrening, litt lov og orden, og han fikk tildelt midlertidig politimyndighet. Året etter kom han inn på Politi skolen. I 1981 gikk han ut med eksamen. Tre år etterpå gjennomgikk han tøffe opptakskrav, og fikk plass i Beredskapstroppen. I 17 år hadde han plass i landets operative elitedivisjon. Der deltok han i flere spektakulære og vellykkede aksjoner som hendelsene på Torp flyplass og Kråkmofjell, før han tok med seg all sin operative erfaring inn i rollen som operativ uteleder i Oslo som det het dengang. Som fagansvarlig metodeutvikler ved Oslo politidistrikt var han sentral da MIK (Mobilt Innsatskonsept) ble tilpasset og utviklet for norske forhold. Akkurat fylt 57 år, ser han sterk ut, og innrømmer at han holder fysikken i orden

12 12 Operativt Beredskap: Med vante håndgrep klargjøres pistolen og lagres i bilens våpenskrin før nattens patruljekjøring. med jevnlige besøk i vektrommet. Smilet sitter løst, og han utstråler en vennlig ro. På en slik måte at seks år gamle Nathalie vil gå bort og hilse på politimannen mens vi fotograferer ved Ekebergrestauranten. Og før den lille jenta vet ordet av det, sitter hun og søsteren bak rattet i politibilen, mens mor ivrig knipser i vei med kameraet. Blikket er hele tiden årvåkent følgende med på trafikk og publikum ute på gater og fortau. Vi forsøker å snakke om Langli, men hele tiden vender han fokus mot betydningen av den operative polititjenesten, som han brenner så sterkt for. Hans del av politiet. En tjeneste som ble satt på sitt livs prøve sommeren for snart to år siden. IKKE HANDLINGSLAMMET Den 22. juli 2011 var Langli inne på politihuset da det smalt. I løpet av få minutter sto han utenfor det utbombede regjeringskvartalet, ansvarlig for å koordinere innsatsen på stedet, samtidig som han skulle være operasjonssentralens øyne og ører ute på asfalten. Ødeleggelsene overgikk alt han tidligere hadde sett og det han hadde tenkt var mulig Jeg tror det er viktig at politiet venner seg til tanken om å trykke på den store knappen. i Oslo by. Det jeg opplevde er umulig å beskrive med ord. Men i den grad jeg kan klare det, så var det voldsomme inntrykk av skadde og døde, og folk i sjokk. Røyk og betongstøv lå over hele området. Alarmklokker kimte. Mye vrakgods. Alt sammen var veldig fortettet. Det var slike bilder som man tenker hører helt andre verdensdeler til. Jeg følte veldig sterkt at det var et angrep på Norge som hadde skjedd. Da han gikk mot høyblokka og så alle ødeleggelsene, fikk han i et lynkort øyeblikk opp et bilde på netthinnen, hvor han husket tilbake på en gang han overvar at statsministeren tok imot gjester utenfor regjeringsbygget, og hvor striglet det da var. Men når man har vært med på så mye og så lenge som meg, har man ikke lov til å bli handlingslammet. Ganske kjapt begynte jeg å tenke rasjonelle tanker og jobbe effektivt. Av og til høster man fordeler av å ha blitt grå i håret og ha vært i en rekke farlige situasjoner før, sier Langli. Etter eksplosjonen var lydbildet på åstedet preget av ei pulserende alarmklokke fra H-blokka, som overdøvet ganske mye av annen lyd på stedet. Men jeg hørte likevel ropene om hjelp. De kom både fra oppi etasjene i H-blokka, og de kom fra personer på bakkenivå. Det var likevel ikke et inferno av lyder. Luktbildet var preget av mye bittert betongstøv i lufta og branngasser som slo ned mot bakken fra en brann oppe i etasjene på R4. Som innsatsleder skulle jeg ha startet alt på en gang. Men jeg var nødt til å jobbe etter en erfaringsbasert prioriteringsliste, samt de momentene som ligger i planverket. Den aller største knappen Umiddelbart ba han om at operasjonssentralen trykket på den «aller største knappen» for å få inn så mye ressurser som mulig. Jeg tror det er viktig at politiet venner seg til tanken om å trykke på nettopp den store knappen når det skjer større hendelser. Med det mener jeg at vi skal gjøre slik som både brann og ambulanse gjør, de scrambler alle ressurser, og om nødvendig så har de avtalt med nabodistrikter at de kan trekke veksler også på deres ressurser. I politiet har vi hatt for vane å kun sette inn det vi tror er nok, og heller innkalle flere mannskaper hvis det er nødvendig, sier Langli. Han er opptatt av at operasjonssentralene

13 Operativt 13 Utsjekk: Sambandet settes opp. Hovedstadens innsatsleder denne kvelden er klar for det meste. kaller ut nok ressurser når det skjer noe. Med forbehold om at jeg stort sett kun kjenner til driften ved Oslo politidistrikt, så mener jeg vår operasjonssentral er flinke til å sende inn disponibelt mannskap i en tidlig fase. Det er det viktig å gjøre, så får man heller skrelle ned mannskapsstyrken hvis det viser seg at det ikke er nødvendig med alle som er dirigert til stedet. Langli mener politiet likevel har mye å lære av både brann og ambulanse. For det er helt essensielt å ha nok ressurser på et så tidlig stadium som mulig. Ingen vil kritisere den som sørger for nok ressurser. Kommer bistandsanmodningen til nytte er det greit. Og hvis ikke, har det vært en god mobiliseringsøvelse, sier innsatslederen. Selv påpekte 22. juli-kommisjonen at politiet hverken hadde system for massevarsling av egne mannskaper, eller at det var formaliserte avtaler om å gi støtteressurser politidistriktene imellom. Jeg synes vi lykkes svært godt der vi får anledning til å satse og bruke ressurser. Halvåret før 22. juli reiste vi rundt til alle politistasjonene i Oslo, og fortalte hva vi forventet av mannskapene ved en eventuell selvmordsbomber eller en bombedetonasjon, og vi viste en dansk film med klipp fra terrorbombene i både London og i Madrid. I ettertid har vi fått mange gode tilbakemeldinger på at det vi hadde gjort i forkant av 22. juli, var noe som gjorde at mange politimannskaper gikk inn i oppgaven denne dagen bedre forberedt, sier Langli. Han viser til at 22. juli-kommisjonen ikke påpekte noe som har gjort behov for å endre tiltakskortene ved Oslo PD. Planene vi hadde ved politidistriktet fungerte. Men jeg har fått kritikk fra kommisjonen for hvordan jeg disponerte mannskapene fra Beredskapstroppen i initialfasen i Oslo denne dagen, sier innsatslederen. Noen mente det var feil å benytte dem i livreddende innsats inne i det utbombede regjeringsbygget, og han har derfor i ettertid forsøkt å se med et kritisk blikk på denne avgjørelsen. Men på det daværende tidspunktet var det ikke noe som var viktigere enn å finne frem til de som ropte inne fra bygget, og redde de livene vi kunne. Dette var før vi visste om Utøya-situasjonen. Det ville ha vært umulig for meg å la Beredskapstroppens elitemannskaper, med god akuttmedisinsk Når alle kan sin oppgave, fremstår politiet som enhet mye sikrere. kompetanse, sitte uvirksomme i bilene, i beredskap for noe vi ikke viste om, samtidig som vi hørte fortvilte rop inne fra bygget. Dessuten var dette i en fase hvor vi søkte etter gjerningsmenn. Delta har spesielt utstyr og kompetanse for slikt søk. Jeg ville ha disponert de mannskapene vi hadde tilgjengelig på akkurat samme måte i dag, sier han ettertenksomt. Samtidig trekker Langli frem at noe av det han husker aller best fra denne ettermiddagen. Den oppofrende og enestående innsatsviljen til alle redningsmannskapene imponerte meg. De jobbet på spreng uten tanke for eget liv og helse. Jeg husker politifolk som hadde blod opp til albuene og på det meste av uniformsskjorten etter innsatsen for å redde andres liv. TRYGGHET MED GOD TRENING Når vi spør operative politifolk i Oslo om hvorfor de velger å jobbe ute i de tøffeste områdene i landet, er svaret gjerne: «Vi føler oss trygge med treningen vi får, den gode utrustningen og bistanden vi får av kolleger når noe skjer».

14 14 Operativt Jeg mener den operative satsingen vi har gjort i Oslo, hvor den operative treningen har økt fra 40 til rundt 80 timer, gjør at dette fungerer veldig bra. Dét, sammen med MIK-treningen, gjør at mannskapene føler seg mer sikre, og de har en treningsplattform å stå på med enkle taktikker som gjør ting effektivt og sikkert. Selv om miljøene har blitt tøffere enn før. Men når alle kan sin oppgave, fremstår politiet som enhet mye sikrere. Også definert motpart har kommentert at politiet er godt trent og fremstår profesjonelt og samkjørt under store forband, sier Langli. Under tidligere massetjeneste og opptøyer ble det ofte harde konfrontasjoner mellom steinkastende og voldelige demonstranter, som førte til en god del personskader både på politi og demonstranter. Men etter at vi innførte MIK ser vi at de skadene vi hadde før, nå er så godt som fraværende, for både politi og andre. Med de nye spesialkjøretøyene vi har anskaffet til MIK-tjenesten, føler mannskapene at de blir satset på, og dette er en av flere grunner til at vi har en god spirit for denne tjenesten. I politiet har det en tid vært rettet oppmerksomhet mot utdanning av innsatsledere. Det, mener Langli, er noe som er tatt tak i på en god måte ved Politihøgskolen (PHS). Ved Oslo politidistrikt har de tatt dette lenger, og begynt å gi konkret opplæring til også delledere, en typisk PB3 med noen år på baken som ledere av egne lag. Det hjelper ikke hvor godt lag man har, hvis man ikke har en god leder. Det ser vi spesielt godt i tøffere settinger, hvordan gode delledere er i stand til å løfte laget ytterligere. Vi tilfører kompetanse som gjør at de i mye større grad føler trygghet for de beslutningene de skal ta. Det gjør at hele laget har en bedre oppgaveløsning og -utførelse, hvor delledere raskt kan organisere laget. Hvordan skjoldbærere, gass/ pepper-folk, gripere og sikringsmenn skal jobbe, handler om å fordele oppgaver, og som viser hvor god samhandlingen er når laget går inn. Vi gir dem automatiserte handlingsmønstre, hvor de kjapt gjør sine oppgaver. Bråkmakere som tror de er trygge i mengden, er ikke så trygge likevel, sier Langli og smiler. Et annet eksempel han trekker fram, er pågripelse av person med kniv. Der registrerer han tydelig at sikkerheten og kompetansen i gripegruppa er mye større etter slik trening. En effekt av det er at antall forespørsler om bevæpning faller. EN ERFARINGSJOBB Langli har gjennom et langt politiliv brent for den operative polititjenesten. Det er viktig at de operative ute i aktiv tjeneste føler seg sikre og trygge på jobbutførelsen. De kan ha fått en god startpakke fra PHS. Men det er den operative erfaringen man etter hvert får, som gjør at man føler seg sikker. Det er ikke nok med kun PHS. For å få de unge opp på et godt nivå, er det viktig at de som er eldre er villig til å by på seg selv, og at de følger opp de unge patruljerende når de er ute. Det er kunnskapene politifolkene besitter, som er avgjørende for hvordan man løser oppdraget, sier Langli. De første politifolkene på åsteder er nesten uten Mannen på asfalten: Det er kunnskapen politifolkene besitter som er avgjørende for hvordan de

15 Operativt 15 løser oppdraget, sier Langli.

16 16 Operativt Ansikt i natten: Med årvåkne øyne følger Langli med på nattelivet. unntak alltid de operative patruljerende. Uten forvarsel kan de bli utsatt for svært krevende og sterke syns- og sanseinntrykk, som kanskje kan gjøre utrente personer handlingslammet. Men med riktig kompetanse, og god erfaring, gis de en bedre forutsetning for å kunne løse oppdraget. Det er erfaring og kompetanse som styrer hvordan oppdraget løses. Kompetanse og erfaring er nøkkelord, understreker Langli. Han råder politidistriktene til å gi erfarne operative polititjenestemenn faglige utfordringer for å holde dem i denne viktige tjenesten. De må få lov til å være en del av et fagmiljø som gjør at de har mer å hige etter på en ordensavdeling. 22. juli-kommisjonens rapport slo fast at man må bruke Utrykningsenheten (UHE) som en gripbar ressurs. I dag er det meg bekjent bare politidistriktene i Hordaland, Sør-Trøndelag og Telemark som har en UEH-patrulje på hjul hele tiden. Å få til et høyere, aktivt spesialisert miljø er viktig for at disse mannskapene skal ha noe å løfte seg etter rent faglig. For operasjonssentralene er det svært viktig å ha umiddelbar tilgang til erfarne patruljer hvis det skulle skje en akutt skarp hendelse. Politiet som en beredskapsorganisasjon trenger å ha rask tilgang til erfarne folk å sette inn når noe skjer. Politiet kan ikke basere seg på tilfeldigheter i forhold til hvilken kompetanse som er på jobb når det smeller. Vi skal tross alt være forberedt på det uventede. Han advarer mot å teoretisere for mye det praktiske politiyrket. Jeg vil utfordre PHS til å gi unge politistudenter et bedre inntrykk av hva det innebærer å jobbe operativt. Det jeg synes å se på opplæringen der, et at det blir mye detalj-juss og mye sosialfilosofi, samtidig som mange av studentene melder om et stort savn hva gjelder operativ opplæring. Jeg støtter politimester Arne Jørgen Olafsen som etterlyste mer fokus på rent praktiske politioppgaver ute i gata. De unge både ønsker og trenger mer operativ trening, sier Langli. Han vil ha flere som sier: «Nå skal jeg få på meg uniform, og være i gata». For de første politifolkene på et åsted eller på et sted med pågående dødelig vold vil alltid ha en svært viktig rolle. Når man ser på dårlige kriminalfilmer fremstilles de patruljerende ute som uniformerte zombier som holder sperrebånd for etterforskere og spesialister. Det er skikkelig skivebom. Hvordan de første politifolkene på stedet utfører de første håndgrepene, er helt avgjørende for hvordan saken ender. Troen på å lykkes er større enn frykten for å feile. HELST PÅ MIN VAKT Langli ønsker at Oslo skal være verdens fredeligste hovedstad. Men skjer det noe, ønsker jeg at det skal skje på min vakt. Han har med seg innstillingen fra Beredskapstroppen. En innstilling som er kjent også i andre høyt kvalifiserte spesialavdelinger, hvor det å håndtere stor fare for seg selv og andre, er trent på i så stor grad, at troen på å lykkes er større enn frykten for å feile. Mentaliteten er slik at de som har det tyngst, er de som ikke ble med på oppdraget. Vi vil så klart ikke ha en hendelse. Men skulle det først skje, har vi trent så bra, at vi mener vi har noe å bidra med, sier Langli. Han roser retningslinjene PHS har utarbeidet for å håndtere en situasjon med pågående dødelig vold. Grunntaktikken er den vi bestandig bruker, og så har vi bare bygget på den for å håndtere slike ekstremt krevende situasjoner. Vi må bare akseptere at vi er forskjellige. Hos noen sitter det i ryggmargsrefleksen å løpe vekk når noe kritisk skjer, mens politifolk og andre redningsmannskaper løper til. Desto mer kunnskap og kompetanse man har, desto mer trygghet har man - selv om situasjonen man er i, er både kritisk og kaotisk. Når man ser politifolk som har gått inn i spesialavdelinger, og som løser meget krevende og farefulle oppdrag, så ser man at de utstråler ro og trygghet fordi de har den kompetansen som skal til for å løse situasjonen. De vet det virker, de har et oppdrag, og gjennomfører det de har trent og planlagt for, sier Langli. Selv trekker han frem gisselaksjonen på

17 Operativt 17 Overblikk: En kollega ordner opp i tunellen under Oslo uten behov for bistand. Innsatsleder Langli ruller videre. Torp flyplass i 1994 og pågripelsen på Kråkmofjell som to svært vellykkede aksjoner han var med på, hvor farepotensialet var høyt. På Torp var opptakten et bankran, og en påfølgende gisseltaking - blant annet av en av politiets forhandlere og en politikvinne. Ranerne hadde tatt fire gisler, de hadde tatt på seg politiuniformene, og stuet alle inn i en Volvo personbil. Det hele ble svært spent da gisseltakerne meldte at de på et gitt klokkeslett ville skyte ett av gislene hvis kravet om transport ut av landet ikke gikk i orden. Sekunder før fristen gikk ut, ga politimesteren ordre om handling. Da gikk det i underkant av 15 sekunder fra «go» ble gitt, til politiet ropte at de hadde kontroll. Da var en gisseltaker skutt, mens den andre overga seg. De fire gislene kom fysisk uskadet fra hendelsen. RUNDLURTE RANERNE Et vitne som ble intervjuet i VG dagen etter, hadde stått tett på aksjonsstyrken rett før aksjonstidspunktet. Han uttalte blant annet om politiet at «det var en rolig og behersket stemning. De var trygge, og virket veldig sikre på jobben sin. Ingen hevet stemmen, og ingen var stresset». Ordtaket «øvelse gjør mester», gjelder også i politiet. Det bør ikke være mulig å kjøre en politibil uten at det er fremskutt lagring i bilen. På Kråkmofjell i 1996, hadde politiet etterretningsinformasjon om to kjente, farlige ranere som planla å rane en pengetransport som skulle gå over fjellet. I hui og hast fløy en gruppe fra Beredskapstoppen opp til Bodø. Blant dem var Thor Langli. Der erstattet Beredskapstroppens utsendte vaktmannskapene i pengetransporten, og byttet ut lasten på flere titalls millioner kroner med topptrente politifolk. På tur over fjellet var det forventet at ransbilen skulle legge seg bak pengetransportbilden fylt av politifolk. Det gjorde den, men norsk straffelov er slik utformet at ranerne ennå ikke hadde overskredet terskelen for et straffbart forhold. Politifolkene var nødt til å vente på et trekk fra ranerne. De farlige og bevæpnede ranerne hadde kledd seg ut som politi, og fulgte bak varebilen. Da de nærmet seg en stor rasteplass langs veien, kjørte ranerne forbi pengetransporten, og ga tegn med en politimerket stoppspak at pengetransportbilen skulle følge på helt innerst på plassen. Dét skulle vise seg å bli deres bane. Da politisjåføren fikk ransbilen foran seg, fulgte han den godkjente planen, og ga gass i stedet for å bremse. Dermed ble ranernes bil dyttet langt ned i en skråning. Politimesteren hadde gitt ordre om at de farlige ranerne for enhver pris måtte pågripes på stedet, for å unngå mulige gisselsituasjoner hvis de rømte. Da en av mennene forsøkte å stikke av, ble han skutt i låret fordi han ikke etterkom ordre eller enset varselskuddene. God førstehjelp fra politifolkene, samt transportbistand til sykehus av et helikopter som på avstand fulgte operasjonen, gjorde at raneren fikk rask behandling og derfor overlevde. Og straffeforsettets minste grense var overskredet. ØNSKER POLITITILLEGG For noen år tilbake hadde operative politifolk det som ble kalt et «Polititillegg», en forholdsvis beskjeden utbetaling hver måned. Utbetalingen skulle være en kompensasjon for både fare og belastning ved å være operativ politimann. At Politiets Fellesforbund har vært med å bortforhandle dette tillegget, er noe av det dummeste som er gjort på den kanten. Polititillegget gjorde at de operative følte at de ble satt pris på. Det skulle være en kompensasjon for både fare og risiko som de operative politifolkene til daglig har, som andre ikke har, sier Langli. Han mener det er viktig å tilkjennegi en aksept for at det er en belastning å være operativ, både på små og store steder. På små steder er gjerne politifolkene langt unna bistand, og kan ha tøffe belastninger mens de venter på neste patrulje. Polititillegget gjorde at mange følte at arbeidsgiveren setter pris på det de sto for,

18 18 Operativt og det gjorde noe med motivasjonen. Jeg synes det er naturlig å knytte et polititillegg til krav fra arbeidsgiveren. Alle som får godkjenning opp til IP4, burde få en slik kompensasjon. Langli mener det vil være med på å motivere flere til å opprettholde alle godkjenninger som kreves for å være operative polititjenestepersoner. Innsatslederen har også fulgt nøye med på bevæpningsdebatten som er reist av Politiets Fellesforbund. Jeg er ikke fanatisk i noen retning, men mener vi totalt sett har det best ubevæpnet. Selv om jeg helt klart ser fordelene med å ha våpenet på hofta ved meldinger om «skyting pågår». Langli mener det er mye viktigere at man legger forholdene til rette for raskere bevæpning. Det bør for eksempel ikke være mulig å kjøre en politibil uten at det er fremskutt lagring i bilen. Og vi må få tilgang til ulike ammunisjonstyper som gjenspeiler de oppdragene vi har. Hvis politiet skal skyte i et bymiljø, som er svært sannsynlig, må vi ha ammunisjon som ikke går gjennom, og som rikosjerer, og som dermed kan skade andre. Det er klart at slik ammunisjon gjør stor skade på den kriminelle som blir truffet, og lettere vil forårsake en livstruende situasjon. Men den skader ikke andre uskyldige som ufrivillig er i nærheten. Hva er mest viktig og riktig? spør innsatslederen. AMMUNISJON I BELTET Han mener at ammunisjonen skal være i beltet, ikke i et eget våpenskrin. Det er nok begrensning innebygget i å måtte hente våpen i nedlåst skrin. Skal politifolkene i en travel situasjon også hente ammunisjonen og de tre magasintaskene inn på beltet, blir det mange ting som skjer på en gang. Kapasiteten hos den enkelte politi skal i hovedsak brukes på fokus mot gjerningsmannen og oppdragsløsningen, sier Langli. Han argumenterer også for at det er politifolk på taktisk nivå som bør avgjøre hvilken våpentype som skal brukes. Og den akutte bevæpningsordren må tillegges operasjonsleder i samråd med de som er ute. Jeg har vært med på flere tusen bevæpningsoppdrag. Personlig synes jeg det er en belastning å gå med pistolen på hofta inn i store folkemengder. Da går jeg hele tiden og holder albuen over for å unngå at noen forsøker å nappe våpenet ut av hylsteret. Selv om det er en sikkerhetsmekanisme der som skal hindre dette, er det en smal sak for kriminelle å lære seg det. Får man et slag i bakhodet som gjør at man blir satt ut, kan det være kun sekunder før tjenestepersonen havner i den farlige enden av eget våpen. Det gjør at jeg for den daglige tjenesten mener at det fremdeles er best å være ubevæpnet. Fremdeles går han skifttjeneste som han han gjort i hele sitt yrkesaktive liv. Selv om han kunne gått av med pensjon, er den operative tjenesten mer attraktiv enn en rolig pensjonisttilværelse. Fremdeles blir han omtalt som en «pådriver, en som alltid har hatt en evne til å ville gjøre ting stadig ett hakk bedre». Jeg har sagt til arbeidsgiver at jeg kommer til å holde på til jeg er 60. Men da er det en forutsetning at jeg får være operativ ute som i dag. Setter de meg bak en PC, er det slutt, sier Langli fra sin posisjon bak rattet, der han kjører ute i Oslo-natten. n Ubevæpnet: Etter flere tusen bevæpninger, argumenterer Langli mot fast bevæpning. Jeg Informasjonsutveksling: Innsatsleder møter patruljen. Rollene er avklart. Alle kjenner sine oppgaver.

19 Operativt 19 synes det er en belastning å gå med pistolen på hofta inn i store folkemengder, sier han. ANNONSE Et lett entringsverktøy-sett fra 5.11 som inneholder to essensielle verktøy for å åpne utadgående og innadgående tre- og ståldører, laminerte vinduer, m.m. Verktøyet kommer i en praktisk bæreveske som enkelt kan festes i bil eller bæres over skulder, og dermed frigjør hendene under operativ tjeneste. Les mer om våre ulike entringsverktøy i vår nettbutikk Vekt: 5,7 kg. equipnorshop.no

20 20 Kommunikasjon To år med nettsuk Utrykningspolitiet (UP) skrotet pressemeldingene etter Facebook-debuten for to år siden. Men nå stikker Facebook kjepper i UP-hjulene. Tekst: Erik Inderhaug Foto: Utrykningspolitiet Selskapet har nemlig begynt å ta betaling fra organisasjoner og firmaer for såkalte «prioriterte publiseringer» på Facebook. For rundt 1000 kroner sørger Facebook for at meldingen som blir lagt ut når absolutt alle følgerne - mot anslagsvis 12 prosent dersom en ikke betaler. Vi har betalt noen få ganger, for å prøve ut om det har noe for seg. Men hovedpolitikken til UP er at vi ikke betaler for å publisere offentlig informasjon, sier kommunikasjonsrådgiver Dag Gjærum i UP. Betalingsløsningen ble innført etter at Facebook lanserte «edgerank» - en formel som bestemmer hvilket innhold som vises på nyhetsfeeden til den enkelte bruker, basert på hva brukerne deler og trykker «liker» på. Dette har gjort det vanskeligere for oss å nå ut til alle som følger oss. Vi ser som mange andre bedrifter at det ikke er samsvar mellom antallet som liker og antallet som leser det vi legger ut. Da er vi mer avhengig av at folk deler med hverandre, medgir Gjærum. Folk i alle aldre Likevel, dette er bare et ørlite skår i gleden for det som har vært en eneste lang suksesshistorie for UP. Siden starten for ganske nøyaktig to år siden, den 14. januar 2011, har nå Facebook-siden oppnådd imponerende følgere. Det er rimelig høyt innenfor offentlig virksomhet. Vi tillater oss å synes det har vært et vellykket prosjekt så langt, smiler Gjærum, som sammen med kollega Espen Andreassen opprettet og har ansvaret for oppdateringen av siden. Og betalingsløsninger til tross, en uke i november nådde UPs Facebook-side sin foreløpige topp, med over lesere på sju dager. Alt tyder med andre ord på at mange deler innleggene med sine venner og venners venner. Tankegangen da vi startet opp, var at unge menn ikke leser kronikker i Aftenposten, det var det uttrykket vi brukte. Vi måtte finne en kanal hvor vi også kunne nå aldersgruppen mellom år, som vi vet topper mange statistikker. Som beslaglagte førerkort, ulykker og trafikkdrepte. I dag ser UP at Facebook-brukerne er både kvinner og menn, i alle aldre, og stadig flere av brukerne er i aldersgruppen 65 år og oppover. Et delmål med Facebook-siden, var brukermedvirkning og dialog med publikum. Vi ville gjerne komme vekk fra ren info. Før vi startet, følte vi noen ganger at vi satt på gjerdet og ikke deltok i diskusjoner. Vi synes også det er viktig at diskusjon om trafikk og UP foregår på vår side, da kan vi være med i diskusjonen. Det kan vi ikke når den foregår i lukkede fora. På Facebook er det lettere å svare på kritikk, komme med fakta og delta, forklarer Gjærum. VANSKELIG Å MÅLE Også i så måte må Facebook-satsingen sies å være en suksess. Både lesere og UP selv diskuterer sakene som legges ut, og samti- På Facebook er det lettere å svare på kritikk, komme med fakta og delta.

FORMEL Linda Hoel mener både politikerne og etaten selv, har mye å lære av den praktiske erfaringen politifolk gjør seg i hverdagen.

FORMEL Linda Hoel mener både politikerne og etaten selv, har mye å lære av den praktiske erfaringen politifolk gjør seg i hverdagen. 30 LØFT FRAM PRAKTISK POLITIARBEID SYSTEMATISER ERFARINGSLÆRINGEN VERN OM DEN GODE DIALOGEN VERDSETT ENGASJEMENT OG FØLELSER FORSKERENS FORMEL Linda Hoel mener både politikerne og etaten selv, har mye

Detaljer

POLITIETS TRUSSEL OM BRUK AV SKYTEVÅPEN ELLER BRUK AV SKYTEVÅPEN 2002 2012

POLITIETS TRUSSEL OM BRUK AV SKYTEVÅPEN ELLER BRUK AV SKYTEVÅPEN 2002 2012 EVALUERI POLITIETS TRUSSEL OM BRUK AV SKYTEVÅPEN ELLER BRUK AV SKYTEVÅPEN 2002 2012 STATISTIKKNOTAT OPPDATERT 1.MARS 2013, AVDELING FOR POLITIBEREDSKAP OG KRISEHÅNDTERING 1. INNLEDNING Politidistriktene

Detaljer

PFU-SAK NR. 297/15 KLAGER:

PFU-SAK NR. 297/15 KLAGER: PFU-SAK NR. 297/15 KLAGER: Politijuristene i Hordaland v/styret ADRESSE: PUBLIKASJON: Juristkontakt PUBLISERINGSDATO: Nr. 6-2015 STOFFOMRÅDE: Forvaltning SJANGER: Nyhetsartikkel SØKERSTIKKORD: Samtidig

Detaljer

POLITIETS TRUSSEL OM BRUK AV SKYTEVÅPEN ELLER BRUK AV SKYTEVÅPEN 2002 2013

POLITIETS TRUSSEL OM BRUK AV SKYTEVÅPEN ELLER BRUK AV SKYTEVÅPEN 2002 2013 EVALUERI POLITIETS TRUSSEL OM BRUK AV SKYTEVÅPEN ELLER BRUK AV SKYTEVÅPEN 2002 2013 STATISTIKKNOTAT OPPDATERT 1.MAI 2014, AVDELING FOR POLITIBEREDSKAP OG KRISEHÅNDTERING 1. INNLEDNING Politidistriktene

Detaljer

Skarpe oppdrag: På tide å tenke nytt? Guttorm Brattebø seksjonsoverlege/leder Akuttmedisinsk seksjon KSK Haukeland Universitetssykehus

Skarpe oppdrag: På tide å tenke nytt? Guttorm Brattebø seksjonsoverlege/leder Akuttmedisinsk seksjon KSK Haukeland Universitetssykehus Skarpe oppdrag: På tide å tenke nytt? Guttorm Brattebø seksjonsoverlege/leder Akuttmedisinsk seksjon KSK Haukeland Universitetssykehus Bergen oktober 2010: 25 åring m/ skuddskade Utdrag fra AMK samtalen

Detaljer

PFU-SAK NR. 151/15 KLAGER: Lasse Robert Øverlier ADRESSE:

PFU-SAK NR. 151/15 KLAGER: Lasse Robert Øverlier ADRESSE: PFU-SAK NR. 151/15 KLAGER: Lasse Robert Øverlier ADRESSE: 442 Street, 2825 Phnom Penh, Kambodsja fairtrade@caring-hands.no PUBLIKASJON: Oppland Arbeiderblad PUBLISERINGSDATO: 07.05.2015 STOFFOMRÅDE: Diverse

Detaljer

PF Studentenes spørreundersøkelse

PF Studentenes spørreundersøkelse 2013 PF Studentenes spørreundersøkelse Undersøkelse foretatt blant politistudenter på Politihøgskolen Oslo, Bodø, Stavern og Kongsvinger i perioden 7-17.nov. 2013 Deltakere: 520 studenter har besvart 2013

Detaljer

VESTFOLD POLITIDISTRIKT. Nærpolitireformen. Politimester Christine Fossen. Gardermoen 25. mars 2015 ENHET/AVDELING

VESTFOLD POLITIDISTRIKT. Nærpolitireformen. Politimester Christine Fossen. Gardermoen 25. mars 2015 ENHET/AVDELING Nærpolitireformen Politimester Christine Fossen Gardermoen 25. mars 2015 /AVDELING Hvorfor må politiet endres? Det er stort rom for å sette politiet bedre i stand til å løse sitt samfunnsoppdrag Verden

Detaljer

Velkommen til pressekonferanse: PUBLIKUMSUNDERSØKELSEN 2009

Velkommen til pressekonferanse: PUBLIKUMSUNDERSØKELSEN 2009 Velkommen til pressekonferanse: PUBLIKUMSUNDERSØKELSEN 2009 22. januar 2009 Metode og gjennomføring Helgeland politidistrikt Undersøkelsen er gjennomført av TNS Gallup på oppdrag fra Politidirektoratet

Detaljer

Kristina Ohlsson. Mios blues. Oversatt fra svensk av Inge Ulrik Gundersen

Kristina Ohlsson. Mios blues. Oversatt fra svensk av Inge Ulrik Gundersen Kristina Ohlsson Mios blues Oversatt fra svensk av Inge Ulrik Gundersen «Det gjør vondt å lese Lotus blues. Jeg mener, jeg husker jo så fordømt godt hvordan det var. Lucy eksperimenterte med solkremer

Detaljer

S. J. BOLTON. Nå ser du meg. Oversatt av Pål F. Breivik

S. J. BOLTON. Nå ser du meg. Oversatt av Pål F. Breivik S. J. BOLTON Nå ser du meg Oversatt av Pål F. Breivik Til Andrew, som leser bøkene mine først; og til Hal, som ikke kan vente på å få komme i gang. Prolog For elleve år siden Blader, gjørme og gress virker

Detaljer

UTRYKNINGSPOLITIET. Veien mot 2018

UTRYKNINGSPOLITIET. Veien mot 2018 01 UTRYKNINGSPOLITIET Veien mot 2018 01 POLITITJENESTE PÅ VEI UTRYKNINGSPOLITIETS (UP) VIKTIGSTE OPPGAVE er å forebygge alvorlige trafikkulykker. På vei mot 2018 vil UP prioritere tre strategiske satsningsområder.

Detaljer

Tiger i hagen. Fortellinger

Tiger i hagen. Fortellinger ARI BEHN Tiger i hagen Fortellinger Til Nina Ryland, bokhandler i Oslo To godstog møtes Du har ikke noe hjerte Hun bærer det i kofferten Hva er det som sies? Hva er det som ikke sies? Hun tar av seg jakken

Detaljer

Tema 8: Reklame. Lærere: CC, Jørgen, Magne, Pål Sparre-Enger. Brief fra Kitchen. Av: Miriam Porsmyr, Steffen Kjønø,

Tema 8: Reklame. Lærere: CC, Jørgen, Magne, Pål Sparre-Enger. Brief fra Kitchen. Av: Miriam Porsmyr, Steffen Kjønø, Tema 8: Reklame Lærere: CC, Jørgen, Magne, Pål Sparre-Enger Brief fra Kitchen Av: Miriam Porsmyr, Steffen Kjønø, Martin Kværner Westbye og Stina Herleiksplass INTRO: Vi skal lage en reklamekampanje på

Detaljer

Politiets beredskap og krisehåndtering

Politiets beredskap og krisehåndtering Politiets beredskap og krisehåndtering Viktige prosjekter, dokumenter og Endringsprogrammet Merverdiprogrammet Stortingsmelding Samfunnsikkerhetsmeldingen Politistudien Evaluering av POD Styrket bemanning

Detaljer

Hva mener innsatspersonell om generell bevæpning?

Hva mener innsatspersonell om generell bevæpning? Hva mener innsatspersonell om generell bevæpning? Resultater fra en spørreundersøkelse til IP-godkjente 1-5 Rapport til Bevæpningsutvalget 12. oktober 2012 Professor Liv Finstad Noen hovedresultater Undersøkelsen

Detaljer

Tvilsomt fotobevis i VG 1

Tvilsomt fotobevis i VG 1 1. februar 2007 Avdeling for mediefag Høgskulen i Volda Erling Sivertsen Tvilsomt fotobevis i VG 1 De siste årene har VG publisert en rekke fotografier som avisen har fått tilsendt fra lesernes kameramobiler.

Detaljer

Vi ble kjent med Power Plate gjennom Christine Løvli, som driver Pilatespilotene. Christine var vår instruktør i Pilates på kontoret.

Vi ble kjent med Power Plate gjennom Christine Løvli, som driver Pilatespilotene. Christine var vår instruktør i Pilates på kontoret. Berg-Hansen har testet Power Plate Vi ble kjent med Power Plate gjennom Christine Løvli, som driver Pilatespilotene. Christine var vår instruktør i Pilates på kontoret. Vi ble invitert på presselansering

Detaljer

HØRINGSUTTALELSE: ETT POLITI RUSTET TIL Å MØTE FREMTIDENS UTFORDRINGER (POLITIANALYSEN)

HØRINGSUTTALELSE: ETT POLITI RUSTET TIL Å MØTE FREMTIDENS UTFORDRINGER (POLITIANALYSEN) POLITIDIREKTORATET Postboks 8051 Dep. 0031 Oslo Deres referanse Vår referanse Dato 201300608-3 8.9.2013 HØRINGSUTTALELSE: ETT POLITI RUSTET TIL Å MØTE FREMTIDENS UTFORDRINGER (POLITIANALYSEN) 1. Innledning

Detaljer

Terrorangrepene 22.juli 2011

Terrorangrepene 22.juli 2011 Terrorangrepene 22.juli 2011 Hovedbrannstasjonen rammet Brannsjefens kontor Hovedbrannstasjonen Gjerningsmannen Bomben 950 kg Norsk redningstjeneste Justis- og politidepartementet 65 N Hovedredningssentralen

Detaljer

LoveGeistTM Europeisk datingundersøkelse Lenge leve romantikken! - 7 av ti single norske kvinner foretrekker romantiske menn

LoveGeistTM Europeisk datingundersøkelse Lenge leve romantikken! - 7 av ti single norske kvinner foretrekker romantiske menn Pressemelding mars LoveGeistTM Europeisk datingundersøkelse Lenge leve romantikken! - 7 av ti single norske kvinner foretrekker romantiske menn I den årlige europeiske referansestudien LoveGeist, gjennomført

Detaljer

Nasjonal prosedyre for nødetatenes samvirke ved Pågående livstruende vold (PLIVO)

Nasjonal prosedyre for nødetatenes samvirke ved Pågående livstruende vold (PLIVO) Nasjonal prosedyre for nødetatenes samvirke ved Pågående livstruende vold (PLIVO) Fastsatt av Helsedirektoratet Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap Politidirektoratet 1.januar 2015 Fra forordet

Detaljer

Angrep på demokratiet

Angrep på demokratiet Angrep på demokratiet Terroraksjonen 22. juli 2011 var rettet mot regjeringskvartalet i Oslo og mot AUFs politiske sommerleir på Utøya. En uke etter omtalte statsminister Jens Stoltenberg aksjonen som

Detaljer

SAKSFREMLEGG. Alta kommune gir følgende høringsuttalelse til politianalysen (NOU 9:2013):

SAKSFREMLEGG. Alta kommune gir følgende høringsuttalelse til politianalysen (NOU 9:2013): SAKSFREMLEGG Saksnr.: 13/6051-1 Arkiv: X31 Sakbeh.: Bjørn-Atle Hansen Sakstittel: ETT POLITI - RUSTET TIL Å MØTE FREMTIDENS UTFORDRINGER HØRINGSUTTALELSE ALTA KOMMUNE Planlagt behandling: Formannskapet

Detaljer

Utval Utvalssak Møtedato Kommunestyret i Fræna 82/2015 16.11.2015

Utval Utvalssak Møtedato Kommunestyret i Fræna 82/2015 16.11.2015 Fræna kommune Arkiv: X31 Arkivsaksnr: 2015/2722-2 Sakshandsamar: Geir Tore Vestad Saksframlegg Utval Utvalssak Møtedato Kommunestyret i Fræna 82/2015 16.11.2015 Møre og Romsdal Politidistrikt - høring

Detaljer

Kvinner møter kvinner

Kvinner møter kvinner 1 Kvinner møter kvinner I noen land er det vanlig at kvinner "skravler" i bussen med andre, helt ukjente kvinner, på veien hjem. I noen land er det vanlig å prate med en hjemløs kvinne på gata, en som

Detaljer

ÅRSRAPPORT 2014 NORDRE BUSKERUD POLITIDISTRIKT

ÅRSRAPPORT 2014 NORDRE BUSKERUD POLITIDISTRIKT ÅRSRAPPORT 214 NORDRE BUSKERUD POLITIDISTRIKT Generelt om 214 Flere meget alvorlige hendelser Hevet beredskap Etterforsking av flere store og alvorlige straffesaker 125 oppdrag knyttet til redningsaksjoner

Detaljer

Eks-advokat ble kalt «psykopat», krever politifolk for 175.000 kroner ba.no

Eks-advokat ble kalt «psykopat», krever politifolk for 175.000 kroner ba.no Lord Vidar Fagerholt har gått til sak mot politifolk i Bergen etter psykopat-uttalelse i internt dokument. Foto: RUNE JOHANSEN Eks-advokat ble kalt «psykopat», krever politifolk for 175.000 kroner Lord

Detaljer

nr 8 21.08.2013 løssalg kr 55,- VEIVALG FOR NORSK POLITI

nr 8 21.08.2013 løssalg kr 55,- VEIVALG FOR NORSK POLITI nr 8 21.08.2013 løssalg kr 55,- s t o r t i n g s v a l g e t 2 0 1 3 VEIVALG FOR NORSK POLITI alt som gjelder Volvo. og din mulighet til et godt kjøp. Visste du at gjennom Volvo-avtalen gir vi deg svært

Detaljer

(Advarsel: Mennesker som allerede er i reell konflikt med hverandre, bør muligens ikke spille dette spillet.)

(Advarsel: Mennesker som allerede er i reell konflikt med hverandre, bør muligens ikke spille dette spillet.) Scener fra en arbeidsplass et spill om konflikt og forsoning for tre spillere av Martin Bull Gudmundsen (Advarsel: Mennesker som allerede er i reell konflikt med hverandre, bør muligens ikke spille dette

Detaljer

Hendelse 1. start etter innledende info og organisering av KO ca. kl 09:15

Hendelse 1. start etter innledende info og organisering av KO ca. kl 09:15 BERDSKAPSØVELSE I «Vannkliden KF» tirsdag 17. juni 2014 Scenario innledning ca kl. 09:00 Langvarig strømbrudd i store deler av «Vanneby» har ført til at kriseledelsen er samlet i KO. Kriseledelsen ble

Detaljer

Nasjonal prosedyre for nødetatenes samvirke ved Pågående livstruende vold (PLIVO)

Nasjonal prosedyre for nødetatenes samvirke ved Pågående livstruende vold (PLIVO) Nasjonal prosedyre for nødetatenes samvirke ved Pågående livstruende vold (PLIVO) Fastsatt av Helsedirektoratet Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap Politidirektoratet 1.januar 2015 Definisjon

Detaljer

Norsk Redaktørforening Styremøte Oslo 2013-02-11 AJ

Norsk Redaktørforening Styremøte Oslo 2013-02-11 AJ Norsk Redaktørforening Styremøte Oslo 2013-02-11 AJ Sak 2013-04: Trusler mot journalister og redaktører - veiledning Som omtalt i statusrapporten til styrets møte 4. desember 2012, ble det 9. januar avholdt

Detaljer

Espen Grimmert. Slik bruker du SOSIALE MEDIER PÅ JOBBEN

Espen Grimmert. Slik bruker du SOSIALE MEDIER PÅ JOBBEN Espen Grimmert Slik bruker du SOSIALE MEDIER PÅ JOBBEN Copyright 2015 by Fagbokforlaget Vigmostad & Bjørke AS All Rights Reserved ISBN: 978-82-450-1942-1 ISBN: 978-82-450-1744-1 (trykt) Tilrettelagt for

Detaljer

24.01.2014. Når uhellet er ute. Av Øyvin Tjore Øyvin Tjore Kommunikasjon

24.01.2014. Når uhellet er ute. Av Øyvin Tjore Øyvin Tjore Kommunikasjon Når uhellet er ute Av Øyvin Tjore Øyvin Tjore Kommunikasjon 1 2 Media i en krisesituasjon Er ofte først på ballen Vet ofte mer enn du gjør Dekker hendelsen løpende på nett Tøff konkurranse om å være først

Detaljer

Kan Du Hundespråk? En Quiz

Kan Du Hundespråk? En Quiz Kan Du Hundespråk? En Quiz Hunder kommuniserer primært gjennom kroppsspråk, lukter og lyder. Det er en god idé å lære seg det grunnleggende innen dette området for å kunne forstå hunden bedre. Prøv å svare

Detaljer

Vlada med mamma i fengsel

Vlada med mamma i fengsel Vlada med mamma i fengsel Vlada Carlig f 14.03 2000, er også en av pasientene på tuberkulose sykehuset som Maria besøker jevnlig. Etter klovn underholdningen på avdelingen julen 2012 kommer Vlada bort

Detaljer

Hva gjør du når det er HELT KRISE? Norsk Havneforenings fagseminar 2012 Informasjonssjef Anne Kristin Hjukse i Oslo Havn KF

Hva gjør du når det er HELT KRISE? Norsk Havneforenings fagseminar 2012 Informasjonssjef Anne Kristin Hjukse i Oslo Havn KF Hva gjør du når det er HELT KRISE? Norsk Havneforenings fagseminar 2012 Informasjonssjef Anne Kristin Hjukse i Oslo Havn KF Havnedrift er risikofylt Tre hovedelementer i god krisekommunikasjon ET VARMT

Detaljer

Anne-Cath. Vestly. Åtte små, to store og en lastebil

Anne-Cath. Vestly. Åtte små, to store og en lastebil Anne-Cath. Vestly Åtte små, to store og en lastebil Åtte små, to store og en lastebil Det var en gang en stor familie. Det var mor og far og åtte unger, og de åtte ungene het Maren, Martin, Marte, Mads,

Detaljer

KOMMUNIKASJON TRENER 1

KOMMUNIKASJON TRENER 1 KOMMUNIKASJON TRENER 1 INNLEDNING Bra lederskap forutsetter klar, presis og meningsfylt kommunikasjon. Når du ønsker å øve innflytelse på spillere, enten det være seg ved å lære dem noe, løse problemer,

Detaljer

Tenk deg at en venn eller et familiemedlem har det vanskelig. Tør du å krysse dørstokkmila? Er du god å snakke med?

Tenk deg at en venn eller et familiemedlem har det vanskelig. Tør du å krysse dørstokkmila? Er du god å snakke med? Helse sjekk SINN Bli god Å SNAKKE Tenk deg at en venn eller et familiemedlem har det vanskelig. Tør du å krysse dørstokkmila? Er du god å snakke med? med TEKST OG FOTO: TORGEIR W. SKANCKE På bordet er

Detaljer

Forventninger og retningslinjer for søk etter savnet person

Forventninger og retningslinjer for søk etter savnet person Forventninger og retningslinjer for søk etter savnet person Kan vi bli bedre sammen? Mål: Hvordan man skal forstå frivillige rednings- og beredskapsorganisasjoner Retningslinjer for søk etter savnet person.

Detaljer

Politiet. Responstid eller lotto?

Politiet. Responstid eller lotto? Politiet. Responstid eller lotto? Regionrådsmøtet 12 november 2012 Innledning ved Dag Sigurd Brustind ordfører. Utfordringen (1) Nådeløst oppgjør (Nordlys, 20. oktober, intervju med Lensmann Arnold Nilsen)

Detaljer

Deborah Borgen. Ta tak i livet ditt før noen andre gjør det

Deborah Borgen. Ta tak i livet ditt før noen andre gjør det Deborah Borgen Ta tak i livet ditt før noen andre gjør det Forord Med boken Magisk hverdag ønsket jeg å gi mennesker det verktøyet jeg selv brukte og bruker, og som har hjulpet meg til å skape et godt

Detaljer

Hjelpekorpset RYKKER UT

Hjelpekorpset RYKKER UT Hjelpekorpset RYKKER UT Alltid beredt Mennesker skader seg. Mennesker forsvinner. Livet er sårbart. Derfor er Oslo Røde Kors Hjelpekorps på vakt ved større kultur- og sportsarrangementer. Hjelpekorpset

Detaljer

POLITIET. Haugaland og Sunnhordland politidistrikt. Terrorhendelsene 22072011 - Politiets evalueringsrapport - oppfølging.

POLITIET. Haugaland og Sunnhordland politidistrikt. Terrorhendelsene 22072011 - Politiets evalueringsrapport - oppfølging. ; u POLITIET -)() mum ~; Politidirektoratet Postboks 8051 Dep. 0031 OSLO Deres referanse I cir refiranse 2012/00867 2011/01324-35 011.1 Dato 11.05.2012 Terrorhendelsene 22072011 - Politiets evalueringsrapport

Detaljer

1 Journalister med brekkjern

1 Journalister med brekkjern 1 Journalister med brekkjern «Er dette lurt?» hvisket jeg. «Sikkert ikke,» sa Markus. Malin stilte seg opp foran oss, la armene i kors og sa lavt, men bestemt: «Greit, gutter. Bare løp hjem igjen til mammaen

Detaljer

Det skjer noe når noe gis fra et menneske til et annet. Det er noe som begynner å røre på seg. Noe som vokser.

Det skjer noe når noe gis fra et menneske til et annet. Det er noe som begynner å røre på seg. Noe som vokser. Preken 4. S etter påske 26. april 2015 Kapellan Elisabeth Lund Gratisuka har blitt en festuke her på Fjellhamar, og vi er veldig glad for alle som har bidratt og alle som har kommet innom. Alt er gratis.

Detaljer

REAKSJONER ETTER SKYTINGEN PÅ UTØYA

REAKSJONER ETTER SKYTINGEN PÅ UTØYA Under selve situasjonen vil de fleste være opptatt av å overleve og all energi går med til å håndtere den trussel de står ovenfor. Få forsøker å være helter, og de fleste forstår REAKSJONER ETTER SKYTINGEN

Detaljer

Barn og unge - sosiale medier

Barn og unge - sosiale medier Barn og unge - sosiale medier Pb. Anne Katrin Storsveen, OPD SEKSJON/ENHET 12.03.2014 Side 2 Den gang da 12.03.2014 Side 3 12.03.2014 Side 4 SoMe hva er det? Nettsteder der innholdet er laget av dem som

Detaljer

KURS FOR BARN Hvor tar minnene veien

KURS FOR BARN Hvor tar minnene veien Heidi Tanum Innlevert oppgave til ks-utdanning. KURS FOR BARN Hvor tar minnene veien Krisesenteret i Vestfold har forpliktet seg på å jobbe godt med barn. Vi har flere ansatte med barnefaglig kompetanse,

Detaljer

Kristoffer Berg 21. juli. En kjærlighetshistorie fra Utøya

Kristoffer Berg 21. juli. En kjærlighetshistorie fra Utøya Kristoffer Berg 21. juli En kjærlighetshistorie fra Utøya 2012 H. Aschehoug & Co. (W. Nygaard), Oslo www.aschehoug.no Tilrettelagt for ebok av Type-it, Trondheim 2012 ISBN 978-82-03-29368-9 Bibliotekutgave

Detaljer

HØRING ENDRINGER I UTLENDINGSLOVEN (INNSTRAMMINGER II), REF: 15/8555

HØRING ENDRINGER I UTLENDINGSLOVEN (INNSTRAMMINGER II), REF: 15/8555 Justis- og beredskapsdepartementet Postboks 8005 Dep 0030 Oslo Oslo, 09.02.16 HØRING ENDRINGER I UTLENDINGSLOVEN (INNSTRAMMINGER II), REF: 15/8555 Juridisk rådgivning for kvinner (Jurk) viser til høring

Detaljer

Mer politikraft. Justisminister Knut Storberget Gardermoen 16. juni 2011

Mer politikraft. Justisminister Knut Storberget Gardermoen 16. juni 2011 Mer politikraft Justisminister Knut Storberget Gardermoen 16. juni 2011 2 Dagdrømmer fra pappaperm! Politiet leverer De nyutdannede begynner i en etat som leverer Nye tall fra SSB viser blant annet en

Detaljer

Kommunalkonferransen 2010. Juling på jobben? Om vold og trusler i offentlig sektor. Inger Marie Hagen Fafo

Kommunalkonferransen 2010. Juling på jobben? Om vold og trusler i offentlig sektor. Inger Marie Hagen Fafo 1 Kommunalkonferransen 2010 Juling på jobben? Om vold og trusler i offentlig sektor Inger Marie Hagen Fafo 2 4 prosent utsatt for vold på jobben siste 12 måneder Ca 100.000 arbeidstakere 1/3 av ALL VOLD

Detaljer

Politiets arbeid i kriser, og forventninger til kommunene. Åre, 9.10.2013

Politiets arbeid i kriser, og forventninger til kommunene. Åre, 9.10.2013 Politiets arbeid i kriser, og forventninger til kommunene. Åre, 9.10.2013 Samhandling i kriser Kjennskap til politiet som organisasjon Veien videre Erfaringer 22.10.2013 Side 2 Politiets beredskapssystem

Detaljer

Politidirektoratet Pb 8051, Dep 0031 OSLO HØRINGSUTTALELSE - POLITIANALYSEN

Politidirektoratet Pb 8051, Dep 0031 OSLO HØRINGSUTTALELSE - POLITIANALYSEN Politidirektoratet Pb 8051, Dep 0031 OSLO Deres referanse Vår referanse Dato 13/2185 2013/00187-2 008 9.9.2013 HØRINGSUTTALELSE - POLITIANALYSEN Innledning Utrykningspolitiet (UP) viser til NOU 2013:9

Detaljer

OM Å HJELPE BARNA TIL Å FORSTÅ TERRORBOMBINGEN OG MASSEDRAPENE. Noen oppsummerte momenter til foreldre, førskolelærere og lærere

OM Å HJELPE BARNA TIL Å FORSTÅ TERRORBOMBINGEN OG MASSEDRAPENE. Noen oppsummerte momenter til foreldre, førskolelærere og lærere 1 OM Å HJELPE BARNA TIL Å FORSTÅ TERRORBOMBINGEN OG MASSEDRAPENE Magne Raundalen, barnepsykolog Noen oppsummerte momenter til foreldre, førskolelærere og lærere Det finnes ingen oppskrift for hvordan vi

Detaljer

Kriseberedskap og fryktkultur i Romerike politidistrikt. Alexander Gjermundshaug, Elin Svendsen og Karoline Carlsen Romerikes Blad

Kriseberedskap og fryktkultur i Romerike politidistrikt. Alexander Gjermundshaug, Elin Svendsen og Karoline Carlsen Romerikes Blad Kriseberedskap og fryktkultur i Romerike politidistrikt Alexander Gjermundshaug, Elin Svendsen og Karoline Carlsen Romerikes Blad 22. juli-rapporten Avslørte store svakheter i politiet Flere politidistrikt

Detaljer

Beredskap Offentlige myndigheter og næringsliv - forebygging og beredskap mot terror og spionasje

Beredskap Offentlige myndigheter og næringsliv - forebygging og beredskap mot terror og spionasje Beredskap Offentlige myndigheter og næringsliv - forebygging og beredskap mot terror og spionasje Politimester Christine Fossen ENHET/AVDELING VGs forside 22. juli 2011: Beredskapen er blitt bedre -nasjonalt

Detaljer

Motorferdsel i utmark

Motorferdsel i utmark Motorferdsel i utmark Statens hus 30. januar 2014 Erfaringer fra kontroll med motorferdsel i utmark. Forsøksordningen med etablering av snøscooterløyper. Rune Sørholt politioverbetjent Miljøkoordinator

Detaljer

KRISE- KOMMUNIKASJON. Håndbok for ledere og ansatte

KRISE- KOMMUNIKASJON. Håndbok for ledere og ansatte KRISE- KOMMUNIKASJON Håndbok for ledere og ansatte Oppdatert pr. januar 2012 FORORD En krise er en uønsket hendelse som rammer en større gruppe mennesker og som er for omfattende til at den kan løses gjennom

Detaljer

STUDIEPLAN UTDANNING I FUNKSJONSRETTET LEDELSE FOR INNSATSLEDERE

STUDIEPLAN UTDANNING I FUNKSJONSRETTET LEDELSE FOR INNSATSLEDERE STUDIEPLAN UTDANNING I FUNKSJONSRETTET LEDELSE FOR INNSATSLEDERE 15 studiepoeng Godkjent i høgskolestyret 28. august 2012 1. Innledning Innsatslederen er politidistriktets øverste leder på taktisk nivå

Detaljer

Dette er Tigergjengen

Dette er Tigergjengen 1 Dette er Tigergjengen Nina Skauge TIGER- GJENGEN 1 Lettlestserie for unge og voksne med utviklingshemming og lærevansker 2 3 Skauge forlag, Bergen, 2015 ISBN 978-82-92518-20-5 Tekst og illustrasjoner,

Detaljer

Landsstyret Økonomiutvalget (ØU) Besøk oss på: www.sos-rasisme.no

Landsstyret Økonomiutvalget (ØU) Besøk oss på: www.sos-rasisme.no Landsstyret Økonomiutvalget (ØU) Besøk oss på: www.sos-rasisme.no Haugesund, lørdag, 19. mai 2007 Selektiv gjenfortelling eller forsvarsskrift for dårlig politiarbeid? Postboks 297, 5501 Haugesund Tlf:

Detaljer

PFU-SAK NR. 342/15 KLAGER: Odd Kalsnes ADRESSE:

PFU-SAK NR. 342/15 KLAGER: Odd Kalsnes ADRESSE: PFU-SAK NR. 342/15 KLAGER: Odd Kalsnes ADRESSE: odd.kalsnes@privatmegleren.no PUBLIKASJON: Nettavisen PUBLISERINGSDATO: 11.11.2015 STOFFOMRÅDE: Næringsliv SJANGER: Nyhet SØKERSTIKKORD: Samtidig imøtegåelse

Detaljer

NSO 2. desember 2015. Steffen Ousdal Avdeling for politiberedskap og krisehåndtering

NSO 2. desember 2015. Steffen Ousdal Avdeling for politiberedskap og krisehåndtering NSO 2. desember 2015 Steffen Ousdal Avdeling for politiberedskap og krisehåndtering Aktuelle tema Politireformen og interimløsninger Endringer i Politidirektoratet Spørsmål? Seksjon for politiberedskap

Detaljer

Brenna velforening Postboks 87 Mortensrud 1215 Oslo

Brenna velforening Postboks 87 Mortensrud 1215 Oslo Brenna velforening Postboks 87 Mortensrud 1215 Oslo Oslo kommune Bymiljøetaten Postboks 9336 Grønland 0135 Oslo Oslo 26.2.2013 Stort behov for vedlikehold av Brennaveien Brenna velforening organiserer

Detaljer

PFU-SAK NR. 041/12. «En gryende maktkamp endte med at LO sa nei til et direktiv de var og burde være for, skriver Marie Simonsen.»

PFU-SAK NR. 041/12. «En gryende maktkamp endte med at LO sa nei til et direktiv de var og burde være for, skriver Marie Simonsen.» PFU-SAK NR. 041/12 KLAGER: LO OSLO, ved daglig leder Roy Pedersen ADRESSE: Pb 1184 Sentrum, 0107 Oslo TELEFON: PUBLIKASJON: Dagbladet (papir) PUBLISERINGSDATO: 31.01.2012 STOFFOMRÅDE: Politikk GENRE: Kommentarartikkel

Detaljer

Tvisteløsningsnemnda etter arbeidsmiljøloven

Tvisteløsningsnemnda etter arbeidsmiljøloven Tvisteløsningsnemnda etter arbeidsmiljøloven Vedtaksdato: 28. april 2009 Ref. nr.: 08/41711 Saksbehandler: Helene Nødset Lang VEDTAK NR 20/09 I TVISTELØSNINGSNEMNDA Tvisteløsningsnemnda avholdt møte torsdag

Detaljer

Nordland fylkesting 8. April 2013

Nordland fylkesting 8. April 2013 Nordland fylkesting 8. April 2013 Politiets ansvar i kriser og styrking av lokal beredskap Salten politidistrikt Beredskapsplanlegger Rune Danielsen Politiets beredskapsansvar St meld nr 42 (2004-2005)

Detaljer

Vidar Kvalshaug. Det var en gang en sommer. Historien om 22. juli og tiden etterpå fortalt for barn

Vidar Kvalshaug. Det var en gang en sommer. Historien om 22. juli og tiden etterpå fortalt for barn Vidar Kvalshaug Det var en gang en sommer Historien om 22. juli og tiden etterpå fortalt for barn Tilegnet Olav, Iver og Alma Å bygge en båt som flyter En fire år gammel gutt var lei av å være inne i

Detaljer

HSH Lederhusets medieguide

HSH Lederhusets medieguide HSH Lederhusets medieguide Det å kunne håndtere media er blitt en viktig rolle for en bedriftsleder både det å utnytte mediene til din for å skape positiv blest rundt din virksomhet, og å unngå å ramle

Detaljer

Beredskapsplan for barn som ikke blir hentet/ for sein henting

Beredskapsplan for barn som ikke blir hentet/ for sein henting Beredskapsplaner Barn som ikke blir hentet For større ulykker For barn som forsvinner på tur eller i barnehagen For barn som blir hentet av beruset foreldre/foresatte Ved skilsmisse Ved dødsfall hos barn

Detaljer

Politidirektørens innlegg i forbindelse med høring i Stortinget 18.1.12

Politidirektørens innlegg i forbindelse med høring i Stortinget 18.1.12 Politidirektørens innlegg i forbindelse med høring i Stortinget 18.1.12 Innledning Komitéleder og medlemmer. Som statsråden beskrev avslutningsvis i sitt innlegg, vil mange spørsmål omkring hendelsene

Detaljer

Høringsuttalelse: Fornærmedes straffeprosessuelle stilling

Høringsuttalelse: Fornærmedes straffeprosessuelle stilling Høringsuttalelse: Fornærmedes straffeprosessuelle stilling Juridisk rådgivning for kvinner (JURK) sine synspunkter på hvorvidt fornærmede og/eller fornærmedes etterlatte bør få utvidede partsrettigheter

Detaljer

NATIONAL POLICE DIRECTORATE KS. Strategisk analyse 2014 ENHET/AVDELING

NATIONAL POLICE DIRECTORATE KS. Strategisk analyse 2014 ENHET/AVDELING 15.5.13 KS Strategisk analyse 2014 2013 Førstelinjeprosjektet Endringsprogrammet Merverdiprogrammet St. melding nr 21 - Terrorberedskap Politianalysen Samfunnsoppdraget: Politiets samfunnsoppdrag er å

Detaljer

Politihøgskolen. Høgskolen for et reflektert, handlekraftig og trygghetsskapende politi Bjørn Danielsen, politioverbetjent, Operativ seksjon

Politihøgskolen. Høgskolen for et reflektert, handlekraftig og trygghetsskapende politi Bjørn Danielsen, politioverbetjent, Operativ seksjon Politihøgskolen Høgskolen for et reflektert, handlekraftig og trygghetsskapende politi Bjørn Danielsen, politioverbetjent, Operativ seksjon Innsatsleder Troms PD Instruktør TAS - NLA 30.03.2012 Side 2

Detaljer

Noe du ikke skulle sett

Noe du ikke skulle sett 18. januar 2005 Avdeling for mediefag Høgskulen i Volda Noe du ikke skulle sett ERLING SIVERTSEN I dette innlegget stiller jeg spørsmål ved om ikke kameramobilen, fotografiene folk tar med den og tipsene

Detaljer

views personlig overblikk over preferanser

views personlig overblikk over preferanser views personlig overblikk over preferanser Kandidat: Ola Nordmann 20.05.2005 Rapport generert: 21.07.2006 cut-e norge as pb. 7159 st.olavsplass 0130 OSLO Tlf: 22 36 10 35 E-post: info.norge@cut-e.com www.cut-e.no

Detaljer

Årsoversikt HSPD 2012

Årsoversikt HSPD 2012 Årsoversikt HSPD 2012 Utvikling anmeldte forbrytelser pr. 1000 innbyggere Kilde: JUS066, 068 De anmeldte forbrytelsene går faktisk ned selv om befolkningen øker relativt mye i samme periode Kilde: SSB

Detaljer

Det står skrevet i evangeliet etter Johannes i det 10. Kapittel:

Det står skrevet i evangeliet etter Johannes i det 10. Kapittel: Preken 26. april 2009 I Fjellhamar kirke. 2.s e påske og samtalegudstjeneste for konfirmanter Kapellan Elisabeth Lund Det står skrevet i evangeliet etter Johannes i det 10. Kapittel: Jeg er den gode gjeteren.

Detaljer

Høgliaposten Utgave 1/2012.

Høgliaposten Utgave 1/2012. Informasjonsavis for Høglia Borettslag. Høgliaposten Utgave 1/2012. Publisert 15.01.2012 Vedlikehold. Det mest prekære vedlikeholdet på bygningsmassens tak er godt i gang. Grunnet været vi har hatt den

Detaljer

Skrevet av:hege Kristin Fosser Pedersen Sist oppdatert: 28.03.2011

Skrevet av:hege Kristin Fosser Pedersen Sist oppdatert: 28.03.2011 Side 1 av 5 SLUTT PÅ KJEFTINGA 12 råd til positiv barneoppdragelse Skrevet av:hege Kristin Fosser Pedersen Sist oppdatert: 28.03.2011 Kjefting er den klassiske foreldrefellen. Med 12 råd får du slutt på

Detaljer

BEST PÅ SERVICE BLANT NORSKE KOMMUNER. Slik arbeider de beste

BEST PÅ SERVICE BLANT NORSKE KOMMUNER. Slik arbeider de beste BEST PÅ SERVICE BLANT NORSKE KOMMUNER Slik arbeider de beste Innholdsfortegnelse BEST PÅ SERVICE BLANT NORSKE KOMMUNER SLIK ARBEIDER DE BESTE... 3 1.1 Innledning... 3 1.2 Kommunene... 3 1.3 Spørsmålene...

Detaljer

HAUGALAND OG SUNNHORDLAND POLITIDISTRIKT. Rogalandsbenken. 3. februar 2014. Politireformen utfordringer i nordfylket ENHET/AVDELING

HAUGALAND OG SUNNHORDLAND POLITIDISTRIKT. Rogalandsbenken. 3. februar 2014. Politireformen utfordringer i nordfylket ENHET/AVDELING Rogalandsbenken 3. februar 2014 Politireformen utfordringer i nordfylket Kart HSPD Oversikt over Haugaland og Sunnhordland pd i dag: Høringsuttalelsen til HSPD: s. 3: Haugaland og Sunnhordland politidistrikt

Detaljer

Mann 21, Stian ukodet

Mann 21, Stian ukodet Mann 21, Stian ukodet Målatferd: Følge opp NAV-tiltak 1. Saksbehandleren: Hvordan gikk det, kom du deg på konsert? 2. Saksbehandleren: Du snakket om det sist gang at du... Stian: Jeg kom meg dit. 3. Saksbehandleren:

Detaljer

Brann. BRANN tlf. 110 NÅR DET BRENNER:

Brann. BRANN tlf. 110 NÅR DET BRENNER: Brann BRANN tlf. 110 NÅR DET BRENNER: VARSLE: Alle som befinner seg i området skal varsles. Utløs manuell brannmelder/brannalarm der det finnes. Meld fra til brannvesenet på tlf. 110. REDDE: Se til at

Detaljer

Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer

Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer Demonstrasjon av tre stiler i rådgivning - Målatferd er ikke definert. 1. Sykepleieren: Ja velkommen hit, fint å se at du kom. Berit: Takk. 2. Sykepleieren:

Detaljer

«Det er mitt valg» Pedagogisk verktøy for barnehagen.

«Det er mitt valg» Pedagogisk verktøy for barnehagen. Kjære foreldre! Vi har biting pågående på avdelingen. Dette er dessverre situasjoner som forekommer på småbarnsavdeling. Personalet på avdelingen prøver å jobbe målbevisst for å avverge bitesituasjonene.

Detaljer

01.12.2009 09:10 QuestBack eksport - Sosiale medier

01.12.2009 09:10 QuestBack eksport - Sosiale medier Sosiale medier Publisert fra 19.10.2009 til 02.11.2009 826 respondenter (1 unike) 1. Din alder: 1 Under 15 0,0 % 0 2 15-19 3,9 % 32 3 20-24 11,7 % 97 4 25-29 22,0 % 182 5 30-39 36,2 % 299 6 40-49 18,4

Detaljer

SNAPSHOT. Et bilde viser kun det Positive, aldri det Negative. Andre versjon. Skrevet av Jonas B. Ingebretsen

SNAPSHOT. Et bilde viser kun det Positive, aldri det Negative. Andre versjon. Skrevet av Jonas B. Ingebretsen SNAPSHOT Et bilde viser kun det Positive, aldri det Negative Andre versjon Skrevet av Jonas B. Ingebretsen Jonas B. Ingebretsen TehJonez@Gmail.com 91695100 BLACK SCREEN: SUPER: En film av Jonas B. Ingebretsen

Detaljer

10. Vold og kriminalitet

10. Vold og kriminalitet 10. og menn er ikke i samme grad utsatt for kriminalitet. Blant dem som blir utsatt for vold, er det forskjeller mellom kjønnene når det gjelder hvor voldshandlingen finner sted og offerets relasjon til

Detaljer

Det står skrevet i evangeliet etter Markus, i det 1. kapittel

Det står skrevet i evangeliet etter Markus, i det 1. kapittel Preken 2. s i åpenbaringstiden Fjellhamar kirke 11. jan 15 Kapellan Elisbeth Lund Det står skrevet i evangeliet etter Markus, i det 1. kapittel En røst roper i ødemarken: Rydd Herrens vei, gjør hans stier

Detaljer

Talen er blitt redigert og kalt Bergprekenen, og mannen heter Jesus. Det som er prekenteksten i dag er avslutningen på den talen han holdt.

Talen er blitt redigert og kalt Bergprekenen, og mannen heter Jesus. Det som er prekenteksten i dag er avslutningen på den talen han holdt. Preken 25. juli i Skårer kirke 9. s e pinse Kapellan Elisabeth Lund En gang gikk en mann opp på et fjell. Han holdt en tale. En lang tale som mange tusen mennesker lyttet til. Han talte mot egoismen og

Detaljer

ROBIN SCHAEFER MONIKA-SAKEN. Min historie fra drapsetterforsker til varsler

ROBIN SCHAEFER MONIKA-SAKEN. Min historie fra drapsetterforsker til varsler ROBIN SCHAEFER MONIKA-SAKEN Min historie fra drapsetterforsker til varsler Copyright Vigmostad & Bjørke AS 2015 Tilrettelagt for e-bok: John Grieg AS, Bergen Forsidedesign: Øystein Vidnes Forsidefoto:

Detaljer

TENK SOM EN MILLIONÆ ÆR http://pengeblogg.bloggnorge.com/

TENK SOM EN MILLIONÆ ÆR http://pengeblogg.bloggnorge.com/ TENK SOM EN MILLIO ONÆR http://pengeblogg.bloggnorge.com/ Innledning Hva kjennetegner millionærer, og hva skiller dem fra andre mennesker? Har millionærer et medfødt talent for tall og penger? Er millionærer

Detaljer

Norges Diabetesforbund

Norges Diabetesforbund Norges Diabetesforbund Lederforum / Drammen Arne Eggen 080509 Profil /Omdømmeprosjekt 2009 Norges Diabetesforbund har satt ned en gruppe for å se på hvordan forbundet kan forsterke sin posisjon / sitt

Detaljer

Nikita-gründer og eier av Raise Gruppen AS Nordens største frisørkonsern.

Nikita-gründer og eier av Raise Gruppen AS Nordens største frisørkonsern. Blant dagens ledere finnes det nikkedukker og «jattere» som ikke tør si hva de egentlig mener. Disse er direkte skadelige for bedriftene og burde ikke vært ledere. Nikita-gründer og eier av Raise Gruppen

Detaljer

Glenn Ringtved Dreamteam 3

Glenn Ringtved Dreamteam 3 Glenn Ringtved Dreamteam 3 Hola Manolo Oversatt av Nina Aspen Forfatteromtale: Glenn Ringtved er dansk og har skrevet mer enn 30 bøker for barn og unge. For Mot nye mål den første boken i Dreamteam-serien

Detaljer