Fosnes fellesfunksjoner. Fosnes kommunestyre

Transkript

1 Fosnes kommune Fosnes fellesfunksjoner Møteinnkalling Utvalg: Fosnes kommunestyre Møtested: Kommunestyresalen, Øvre kommunehus Dato: Tidspunkt: 10:15 De faste medlemmene innkalles med dette til møtet. Den som har gyldig forfall, eller ønsker sin habilitet i enkeltsaker vurdert, melder dette så snart som mulig til ordfører Bjørg Tingstad på telefon Varamedlemmer møter etter nærmere innkalling. Ordføreren inviterer kommunestyre, rådmann og medarbeidere til julelunch på Faksdalbrygga kl Bjørg Tingstad ordfører Toril Ofstad Holthe sekretær Side1

2 Sakliste Utvalgssaksnr PS 81/14 PS 82/14 PS 83/14 Innhold Høring - regional vannforvaltningsplan for vannregion Trøndelag Medlemskap i Foreningen Kystriksveien Medlemskap i Visit Namdalen SA PS 84/14 Egenkapitalinnskudd KLP 2014 PS 85/14 Budsjettjustering 2014 PS 86/14 Tilskudd til Norsk Landbruksrådgiving Namdal 2015 PS 87/14 PS 88/14 Søknad om stønad til Olav Duun-stemnet i Namdalen 2015 Fastsettelse av gebyr og avgifter teknisk avdeling PS 89/14 Budsjett 2015 og økonomiplan PS 90/14 RS 86/14 RS 87/14 RS 88/14 RS 89/14 RS 90/14 RS 91/14 Referatsaker: Prosjekt flerbrukshall Salsnes gjestehavn Orientering fra MN samkommune Kommunereformen Spørsmål og svar i møtet Nyhetsbrev fra distriktskonservatorene Lukket Side2

3 Midtre Namdal samkommune Miljø og landbruk Saksmappe: 2014/ Saksbehandler: Aksel Håkonsen Saksframlegg Høring - regional vannforvaltningsplan for vannregion Trøndelag Utvalg Utvalgssak Møtedato Fosnes kommunestyre 81/ Rådmannens innstilling 1. Fosnes kommune har ingen ytterligere forslag til nye/endra tiltak og miljømål, og ser positivt på arbeidet med å sikre en felles bærekraftig bruk av vannressursene på tvers av sektormyndighetene. Kommunen ønsker å være en aktiv bidragsyter til at målene i vannforskriften nås. 2. Tiltak listet i tiltakstabell, og som vedrører Fosnes kommune, tas til etterretning og vedtas uten merknader. 3. Kommunen fremhever behovet for styrkede økonomiske ressurser fra statlig hold for å sikre implementeringen av direktivet i vannforvaltningen og gjennomføringen av aktuelle tiltak innenfor ulike sektorområder. Side3

4 Dokumenter i saken Type Dato Tittel Adressat I Høring av regional vannforvaltningsplan for vannregion Trøndelag I Høring av regional vannforvaltningsplan for vannregion med tiltaksprogram i vannregion Trøndelag I Høring regional vannforvatningsplan for vannregionen Trøndelag S Høring - Regional plan for vannforvaltning og tiltaksprogram for vannregion Trøndelag i perioden S Høring - regional vannforvaltningsplan for vannregion Trøndelag Sør-Trøndelag fylkeskommune Nærøy kommune Nærøy kommune Saksopplysninger / vurdering Vedlegg: 1. Forslag til regional vannforvaltningsplan 2. Forslag til regionalt tiltaksprogram 3. Tiltakstabell Ytre Namsen vannområde (Fosnes, Namsos, Namdalseid, Flatanger) 4. Tiltakstabell Ytre Namdal vannområde (Vikna, Leka, Nærøy, Høylandet, Fosnes) Figur 1. Kart over vannregion Trøndelag med vannområder. Side4

5 Saksopplysninger Det er utarbeidet forslag til forvaltningsplan for vann for vannregion Trøndelag Forvaltningsplanen omhandler vannområdene Ytre Namdal og Foldafjord, Ytre Namsen, Namsen, Inn-Trøndelag, Stjørdalsvassdraget, Nordre Fosen, Søndre Fosen, Orklavassdraget, Gaulavassdraget og Nidelva-Neavassdraget. I tillegg finnes de 2 grenseoverskridende vannområdene Ångermannsälven og Indalsälven med avrenning til Sverige som har fått egen forvaltningsplan og tiltaksprogram i samarbeid med svenske myndigheter. Dette er første gang det har blitt utarbeidet en regional vannforvaltningsplan, og det opplyses at det trengs mer tid, innsats og ikke minst ressurser for å innarbeide de regionale perspektivene i lokal forvaltning. Hele dokumentet er åpent for innspill og uttalelser, men vannregionmyndigheten ønsker spesielt innspill på det som berører forslag til tiltak og miljømål. Høringsfrist er satt til Innholdet i forvaltningsplan og tiltaksprogram er hjemlet i vannforskriften. Forvaltningsplanen blir endelig vedtatt i fylkestinget og hos Kongen i statsråd i Forvaltningsplanen er sektorovergripende, og vil være retningsgivende for sektorenes videre forvaltning av vannressursene, og omfatter alt vann fra de høyeste fjellvann til en nautisk mil utenfor grunnlinja (elver, innsjøer, kystvann og grunnvann). Formålet er å gi en sammenstilling av kunnskap om vannet i regionen, og en oppfølging av EUs vannrammedirektiv og den norske vannforskriften (Forskrift om rammer for vannforvaltning). Det generelle målet er å nå, og opprettholde god miljøtilstand i tråd med gitte kriterier. For å nå disse målene er det arbeidet med karakterisering, tiltaksanalyser, overvåkning og prioriteringer. Forvaltningsplanen gir en oversikt over tilstanden til alle vannforekomstene og de ulike miljøpåvirkningene. Tiltaksprogrammet inneholder gjennomførte og planlagte tiltak som skal bidra til at miljømålene som er satt, nås. Arbeidet med å finne fram til tiltakene har i stor grad blitt utført i de 12 vannområdene. Det har resultert i 42 lokale tiltaksanalyser satt sammen til et regionalt tiltaksprogram. Kvalitet og omfang av tiltaksanalysene varierer mellom vannområdene. Kostnadsberegninger mangler i en del tilfeller, og er vurderinger som må gjøres av gjeldende sektormyndighet i de videre prosessene. Tiltakene som er foreslått i tiltaksprogrammet stammer i all hovedsak fra kommunene selv. Alt vann skal i utgangspunktet ha mål om minst god økologisk tilstand. Dersom en vannforekomst utnyttes til kraftproduksjon eller er utsatt for andre fysiske inngrep for samfunnsnyttige formål, kan vannforekomsten klassifisere som sterkt modifisert (SMVF). I sterkt modifiserte vannforekomster skal alle samfunnsøkonomisk lønnsomme miljøtiltak gjennomføres, og vil da nå miljømålet godt økologisk potensial. Side5

6 Figur 2. Miljømålet for alt vann er god tilstand. Figur 3. Planhjulet for vannforskriften. Planen legger føringer for når miljømålene skal nås, fortrinnsvis innenfor planperioden , eller utsettes til senere planperioder ( eller ). Dette så framt det ikke fører til noen forringelse i mellomtiden. Det åpnes også for at vannforekomster kan få utsatt frist for å nå miljømålet, eller få mindre strenge miljømål. Dersom retningslinjene fravikes gir dette grunnlag for å fremme innsigelse etter plan- og bygningsloven. Tiltakene skal være operative innen tre år etter at tiltaksprogrammet er vedtatt, og det er de ulike sektor myndighetene som er ansvarlig for oppfølging av tiltakene. Grunnlag for unntak kan skyldes at det er: teknisk vanskelig (gjelder også juridiske forhold og saksbehandlingskapasitet) økonomisk kostbart vanskelige naturforhold Alle myndigheter som berører vann skal ta med denne planen som et saksbehandlingsgrunnlag for sin myndighetsutøvelse framover. Det vil si at den gir regionale og sentrale føringer til statlige og regionale organer, og til kommunene. Den skal i tillegg bidra til å samordne og gi retningslinjer for arealbruken på tvers av kommune- og fylkesgrensene. Hvordan og på hvilke områder planen vil påvirke kommunen: som myndighet: For eksempel for pålegg knyttet til spredt avløp (i tråd med forurensningsloven). Dette krever lokalpolitiske prosesser rundt vedtak og gjennomføring, ikke minst fordi dette i hovedsak er private anlegg som ikke er gebyrfinansiert. som tjenesteprodusent: For eksempel innenfor vann og avløp, kraftprodusent med mer. Dette er områder der kommunen selv er tiltakshaver og der miljøtiltak kan være aktuelt for å sikre god vannkvalitet. En utfordring er at manglende kunnskapsgrunnlag (herunder også om faktiske effekter av tiltak) vil kunne medføre pålegg av kostnadskrevende tiltak uten sikker effekt. som samfunnsutvikler: For eksempel i forbindelse med avveininger mellom miljømål og gode rammebetingelser for næring (landbruk, industri). Mål og ambisjoner må avveies i forhold til kostnader og effekter. Forankring: Vedtatt forvaltningsplan med tiltaksprogram må innarbeides i den enkelte kommunes planer; kommuneplan, kommunedelplaner og handlingsplaner/sektorplaner. Foreslåtte tiltak: Det er foreslått konkrete tiltak i alle vassdrag med risiko for ikke å ha god kjemisk eller økologisk tilstand i 2021 uten tiltak. Vurderingen er gjort etter fastsatte kriterier og er gjennomført av Fylkesmannen med bakgrunn i: vannprøver, kjemisk analyse Side6

7 biologiske undersøkelser først og fremst knyttet til fisk og bunndyr kartlegging av fysiske forhold knyttet til reguleringer, og vandringshindre som kulverter m.m. Risikovurdering, tilstandsvurdering og foreslått tiltak for hele vannområdene Ytre Namsen og Ytre Namdal, som Fosnes geografisk hører inn under, fremgår av vedlagte tiltakstabeller (vedlegg 3 og 4). Foreslåtte tiltak som berører Fosnes: Påvirkninger: Biologiske påvirkninger: Salsvassdraget; påvirket av lakselus og av rømt fisk. Forurensning: Kanalen; landbruksforurensning og kloakk Fysiske inngrep : Kvernvikelva: Regulering uten minstevannføring Mjøsundvatnet: Regulert Foreslåtte tiltak: Salvassdraget: Forbedringer i forbindelse med følger fra fiskeoppdrett er næringens ansvar, og vil også avhenge av føringer fra sentrale myndigheter Kanalen: Utbedring av kommunal pumpestasjon for kloakk Utbedring av pressaftanlegg for silo Avvikle rundballelagring på bekkekant Overvåkning/ kontroller Regulerte vassdrag: Vannregionen avklarer om de skal karakteriseres som sterkt modifiserte vassdrag. Vurdering Både forvaltningsplanen og tiltaksprogrammet, samt underliggende dokument gir en omfattende dokumentasjon på hvordan en skal bidra til en bærekraftig bruk av vannressursene i et langsiktig perspektiv i vannregion Trøndelag, og hvor hensikten er å legge til rette for tydelige prioriteringer slik at man får tatt tak i de viktigste utfordringene og de største påvirkningene først. I tillegg skal kostnadseffektive tiltak hensynstas. Det opplyses at kunnskapsgrunnlaget er vurdert som tilstrekkelig til å belyse hovedutfordringene i vannområdene og ferdigstille vesentlige vannforvaltningsspørsmål. Vannregion Trøndelag framhever at det fremdeles mangler en del metodikk for å vurdere miljøtilstand og sette miljømål. Kommunen er enig i at det er viktig å bruke den kunnskapen som allerede foreligger for å få gjennomført så mye som mulig. Kommunens egen vurdering av lokale utfordringer: Landbrukssektoren: Kontinuerlig arbeid i kommunen i forhold til forurensningsforskrifter for landbruket, punktutslipp, arealavrenneing og SMIL-tiltak osv. Ha et spesielt søkelys på Kanalen Økt tilsyn. Vann- og avløpssektoren: Kontinuerlig arbeid med oppfølging og prøvetaking av drikkevann, avløp. Følge spesielt godt med på pumpestasjonen i nedslagsfeltet til Kanalen, og gjøre forbedringer ved behov. Økt tilsyn med kommunale og private avløpsanlegg Side7

8 Økonomi Arbeid etter vannforskriften vil fortsette å kreve et stort engasjement fra kommunene og staten, også etter at vannforvaltnings- og tiltaksplaner er vedtatt. Vannområdeutvalgene skal sikre eierkommunenes medvirkning og forpliktelse, samt faglig forankring og kontinuitet i arbeidet mot god kjemisk og økologisk vannkvalitet. Vannområdeutvalget skal også koordinere det videre tiltaksarbeidet og være en arena for kompetanseinnhenting, erfaringsinnhenting og samhandling. I dag finnes det tilskuddordninger for spesielle miljøtiltak i landbruket (SMIL), og tilskudd gjennom Regionalt Miljøprogram (RMP), samt dreneringsmidler i landbruket. Dette må videreføres, og det må gis nye tilskuddsmidler innenfor landbrukstiltak knyttet til arbeidet med vannforskriften over statsbudsjettet i tillegg til jordbruksoppgjøret. Formålet vil være å styrke langsiktigheten og forutsigbarheten på omlegginger/investeringer og dekke utgifter som det ikke er rimelig å laste den enkelte gårdbruker for. Eventuelle utbedringer av kommunale avløpsanlegg kan dekkes inn med øke i kommunal avgift for avløp. Utbedringer av private avløpsanlegg kan pålegges av kommunen, men må i utgangspunktet dekkes av den enkelte huseier. Sammendrag og konklusjon: Vannforvaltningsplan med tiltaksprogram for vannregion Trøndelag vil bidra til å sikre en god økologisk tilstand i alle vann og vassdrag fram til Kommunen ser positivt på arbeidet med å sikre en felles, bærekraftig bruk av vannressursene på tvers av sektormyndighetene, og ønsker å være en aktiv bidragsyter til at målene i vannforskriften nås. Kommunen fremhever behovet for styrkede økonomiske ressurser fra statlig hold for å sikre implementeringen av direktivet i vannforvaltningen og gjennomføringen av aktuelle tiltak innenfor ulike sektorområder. Side8

9 Fosnes kommune Fosnes fellesfunksjoner Saksmappe: 2014/ Saksbehandler: Rønnaug Aaring Saksframlegg Medlemskap i Foreningen Kystriksveien Utvalg Utvalgssak Møtedato Fosnes formannskap 95/ Fosnes kommunestyre 82/ Rådmannens innstilling Medlemskap i Foreningen Kystriksveien legges fram uten innstilling. Behandling i Fosnes formannskap Forslag i møte: Fosnes kommune melder seg ut av Foreningen Kystriksveien. Votering: Forslag i møte ble enstemmig vedtatt. Innstilling i Fosnes formannskap Fosnes kommune melder seg ut av Foreningen Kystriksveien. Side9

10 Dokumenter i saken Type Dato Tittel Adressat S Medlemskap i Foreningen Kystriksveien Vedlegg 1 Utskrift fra innslag om Fosnes i Kystriksveiboka Saksopplysninger Fosnes formannskap vedtok i møte 12. november 2014 å utsette saken om medlemskap i Visit Namdalen SA til neste møte, samtidig som det ble bedt om at medlemskap i Foreningen Kystriksveien vurderes som egen sak i samme møte. Fosnes kommune har i en årrekke vært medlem av Foreningen Kystriksveien. For at kommunens reiselivsaktører skal kunne markedsføre seg gjennom Kystriksveiens kanaler (papirbasert reisehåndbok og internettportal), må den respektive kommune være medlem. I dag er nabokommunene tilknyttet RV 17 medlemskommuner, dette gjelder Steinkjer, Namdalseid, Namsos, Overhalla, Høylandet, Nærøy, Vikna og Leka i Nord-Trøndelag, samt 16 kommuner i Nordland og ett destinasjonsselskap. Flatanger kommune meldte seg ut av foreningen i sommer. Foreningen Kystriksveien har ingen ansatte, men jobber i tett samarbeid med Kystriksveien reiseliv om årlige tiltak som reisehåndboka, ferjeverter, messer, internett og markedsføring, samt i forbindelse med ulike prosjekter. Foreningen hovedsatsingsområde er utvikling av en helhetlig reiserute fra Steinkjer til Bodø. Fosnes kommune betaler ca kroner årlig for medlemskapet og det var i 2014 fire reiselivsbedrifter som benyttet seg av muligheten for annonsering i reisehåndboka. Det ble avholdt møte med lokale reiselivsaktører 20. oktober 2014 hvor det ble informert om at kommunen skal behandle sak om medlemskap i Visit Namdalen SA i november og møtedeltakerne ble utfordret på hva de mener om kommunens tilknytning til reiselivsorganisasjoner. Møtedeltakerne var usikre på dette, per i dag er reiselivsvirksomheten beskjeden og utgifter til markedsføring er en utfordring. Reiselivsbedriftene vil automatisk miste muligheten for annonsering i Foreningen Kystriksveien kanaler, hvis kommunen melder seg ut. Vurdering Foreningen Kystriksveien er et kjent merke og aktive på markedsføring, slik at medlemskap i foreningen kan bidra til økte besøkstall av reisende til hele kommunen og ikke bare nåværende annonsører. Etableringen av Visit Namdalen SA er i startgropen, det er planlagt en oppbyggingsfase på tre år, delvis med finansiering av eierkommuner, men også med bidrag fra Innovasjon Norge og Nord-Trøndelag Fylkeskommune, samt medlemsbedrifter. Rådmannen er ikke i tvil om det vil være riktig å avslutte kommunens medlemskap i Foreningen Kystriksveien hvis det ønskes å satse på Visit Namdalen SA fra 2014, det er hverken hensiktsmessig eller økonomisk bærekraftig å inneha medlemskap i begge reiselivsorganisasjonene. Side10

11 Side11

12 Side12

13 Side13

14 Fosnes kommune Fosnes fellesfunksjoner Saksmappe: 2014/ Saksbehandler: Rønnaug Aaring Saksframlegg Medlemskap i Visit Namdalen SA Utvalg Utvalgssak Møtedato Fosnes formannskap 87/ Fosnes formannskap 96/ Fosnes kommunestyre 83/ Rådmannens innstilling 1. Fosnes kommune ønsker ikke å bli medlem av Visit Namdalen SA fra Fosnes kommune vil i løpet av 2015 gjøre en samlet vurdering og valg av kommunens videre eierskap/medlemskap innen reiseliv og turisme, herunder engasjement i Foreningen Kystriksveien og Visit Namdalen SA. Kommunen vil særskilt legge vekt på ambisjoner og valg av løsninger hos reiselivsbedrifter ikommunen/regionen. Behandling i Fosnes formannskap Forslag i møte fra ordfører Bjørg Tingstad: Saken utsettes til neste formannskapsmøte og kommunenes medlemskap i Foreningen Kystriksveien vurderes som egen sak i samme møte. Votering: Forslag i møte ble enstemmig vedtatt. Innstilling i Fosnes formannskap Saken utsettes til neste formannskapsmøte og kommunenes medlemskap i Foreningen Kystriksveien vurderes som egen sak i samme møte. Side14

15 Behandling i Fosnes formannskap Forslag i møte: 1. Fosnes kommune blir medlem av Visit Namdalen SA fra Årskostnaden legges inn i årsbudsjettet for Videreføring av kommunens medlemskap i Visit Namdalen SA forutsetter at selskapet oppnår tilslutning fra reielivsbedrifter og kommuner i Namdalen, og at selskapet opparbeider en sterk markedsposisjon i region. Votering: Forslag i møtet ble enstemmig vedtatt. Innstilling i Fosnes formannskap Fosnes kommune blir medlem av Visit Namdalen SA fra Årskostnaden legges inn i årsbudsjettet for Videreføring av kommunens medlemskap i Visit Namdalen SA forutsetter at selskapet oppnår tilslutning fra reielivsbedrifter og kommuner i Namdalen, og at selskapet opparbeider en sterk markedsposisjon i region. Side15

16 Dokumenter i saken Type Dato Tittel Adressat S Medlemskap i Visit Namdalen SA Saksopplysninger Alle kommunene i Namdalen mottok i juli en henvendelse fra Visit Namdalen SA ved daglig leder Bente Snildal om å bli medlemmer i selskapet. Som vedlegg til invitasjonen oversendte selskapet firmaattest, vedtekter og serviceavtale. Kommunen inviteres til å bli medlem ved å tegne en serviceavtale som innebærer et andelsinnskudd på kr og i første omgang en årlig serviceavgift kr (gratis ut 2014). Visit Namdalen SA ble etablert 4. oktober 2013 som det nye og offisielle destinasjonsselskapet for hele Namdalen og som igjen er en del av landsdelsselskapet Trøndelag Reiseliv. Selskapet ble etablert på bakgrunn av det tidligere prosjektet Reiselivsnettverket i Namdalen. Den 5. mai 2014 lanserte selskapet den offisielle nettportalen for reiselivet i Namdalen, Arbeidet har, etter det selskapet opplyser, vært drevet frem av reiselivsnæringen og de 13 kommunene i Namdalen. Selskapet er nå inne i en etablerings- og mobiliseringsfase der de bl.a. jobber med medlemsverving og oppbygging av innholdet i nettportalen. Selskapet som driver samarbeider med Trøndelag Reiseliv ( og Innovasjon Norge ( Den informasjon som blir lagt ut på vil automatisk bli tilgjengelig for turistene på og og dermed vil det gi økt synlighet for medlemsbedriftene. Serviceavtalen med selskapet gjelder i 2 år fra avtaledato. Avtalen fornyes automatisk for 2 nye år med mindre det foreligger en skriftlig oppsigelse fra en av partene innen 3 måneder før utløpet av denne avtale. Ved å melde seg inn i selskapet forplikter kommunen seg til å betale en årlig serviceavgift til Visit Namdalen SA i samsvar med de til enhver tid gjeldende satser. Selskapets nettportal skal også fungere som en nettbasert turistinformasjonstjeneste for kommunene i Namdalen. Visit Namdalen SA har ingen fast ansatte, og leier inn daglig ledelse fra MNS Utvikling samt webtjenester fra Grong Fritid. Selskapet har et styre på 5 medlemmer. Årsmøtet fastsetter årlig serviceavgift. Hvert medlem har en stemme på årsmøtet. Pr. august 2014 hadde selskapet 19 reiselivsaktører som medlemmer. Budsjettramme for selskapet i oppgis til 1,2-1,6 mill. kr. Finansiering fra regionale fond i Namdalen, NTFK og serviceavtaler. Vurdering Visit Namdalen har tidligere vært på presentasjonsrunde med orientering om sine planer til kommunestyrene i Namdalen. Bente Snildal hadde blant annet en presentasjon til kommunestyret i Fosnes 26. juni Selskapet har også orientert og involvert ordførerne i Namdalen gjennom Region Namdal, regionråd med videre. Rådmannsgruppen i Midtre Namdal fikk i september i år en orientering om selskapet av daglig leder Bente Snildal. Snildal orienterte blant annet om at selskapet har planlagt at kommunene fra Side16

17 2016 skal overta en vesentlig andel av finansieringen av årlig drift i selskapet. Hoveddelen av drifta i selskapet har fra oppstarten av vært finansiert med offentlige midler fra regionale næringsfond med videre, som fra og med 2016 er tenkt faset ut. Årlige inntekter fra medlemsbedriftene vil i selskapets planer inntil videre ikke utgjøre noen stor andel av selskapets inntekter, slik at en har sett det som nødvendig å fortsatt ha en betydelig andel offentlig finansiering. For Fosnes kommune er det stipulert en årlig støtte fra 2016 på anslagsvis ca. kr Fosnes har i en årrekke vært medlem av Foreningen Kystriksveien. Dette er et selskap som på mange måter har et tilbud som overlapper det tilbudet Visit Namdalen SA gir, men med en noe annen profil, geografisk dekning og type markedsføring (herunder egen papirbasert turistbrosjyre, Reisehåndboka). Medlemskommunene betaler samlet ca. 1 million kroner i dette selskapet, noe som omtrent tilsvarer det nivået som Visit Namdalen SA har planlagt som årlig kommunal finansiering fra Fosnes kommune betaler også her ca. kr årlig for medlemskapet. Invitasjonen om medlemskap i Visit Namdalen SA reiser både prinsipielle og praktiske/økonomiske problemstillinger som kommunen må ta stilling til. Et grunnleggende spørsmål er hvilket engasjement og ansvar kommunene skal ta for utvikling av reiselivsnæringen, satt opp mot hvilket engasjement og ansvar aktørene i næringen selv skal ta. Prinsipielt burde tyngden av dette engasjementet og ansvaret for drift ligge hos næringsaktørene selv. Det offentliges rolle bør avgrenses til bistand til utvikling i de faser hvor det er naturlig, og hvor utviklingsarbeidet er basert på eierskap til prosessene hos aktørene i næringen. Rådmannen ser det i utgangspunktet som spennende og fornuftig at reiselivsaktørene i Namdalen vil utvikle en felles plattform for markedsføring og utvikling av de produkter og opplevelser Namdalen kan by på i form av et destinasjonsselskap og portal som Visit Namdalen SA. Dette innebærer åpenbart et komplekst samspill mellom mange ulike aktører med ulike ambisjoner og strategier. Slik sett må en ha forståelse for at dette krever en viss langsiktighet i satsingen. Samtidig bør utviklingen av en felles plattform baseres på aktører som selv engasjerer seg i det arbeidet som et slikt selskap må gjennomføre og har tro på at en kan lykkes. Det gjenstår å se om et slikt eierskap er tilstrekkelig til stede eller kan utvikles i nær framtid. For Fosnes kommune ser rådmannen det som lite aktuelt ut fra en nødvendig økonomisk prioritering å satse på flere og overlappende tjenester innenfor markedsføring av reiselivet i kommunen/regionen. Kort sagt innebærer det at kommunen etter rådmannens syn må velge hva en ønsker å satse på, og dermed måtte velge bort det en vurderer vil gi minst uttelling over tid. Det er i utgangspunktet ikke gitt hva svaret her vil bli. Det ble avholdt møte med lokale reiselivsaktører 20. oktober 2014 hvor det ble informert om at kommunen skal behandle sak om medlemskap i Visit Namdalen SA i november og møtedeltakerne ble utfordret på hva de mener om kommunenes tilknytning til reiselivsorganisasjoner. Møtedeltakerne var usikre på dette, per i dag er reiselivsvirksomheten beskjeden og utfordringer til markedsføring er en utfordring. Rådmannen vil derfor foreslå at Fosnes kommune ikke blir medlem i Visit Namdalen SA allerede fra og med Samtidig foreslås at kommunen i løpet av 2015 gjør en samlet vurdering av engasjement og eierskap i slike aktiviteter framover, og legger en strategi med valg av satsinger videre. Ambisjoner og engasjement fra reiselivsaktørene i kommunen/regionen vil være en vesentlig del av de momenter kommunen da bør vurdere. Side17

18 Fosnes kommune Fosnes fellesfunksjoner Saksmappe: 2014/ Saksbehandler: Sonja Høkholm Saksframlegg Egenkapitalinnskudd KLP 2014 Utvalg Utvalgssak Møtedato Fosnes formannskap 97/ Fosnes kommunestyre 84/ Rådmannens innstilling Egenkapitalinnskuddet til KLP for 2014, på kr ,- føres som eget investeringsprosjekt med prosjektnummer Det finansieres ved bruk av disposisjonsfond, og innarbeides i budsjettet for 2014 slik: D kr ,- K kr ,- Hjemmel for vedtaket er: Kommunelovens 45. Behandling i Fosnes formannskap Votering: Innstillingen ble enstemmig vedtatt. Innstilling i Fosnes formannskap Egenkapitalinnskuddet til KLP for 2014, på kr ,- føres som eget investeringsprosjekt med prosjektnummer Det finansieres ved bruk av disposisjonsfond, og innarbeides i budsjettet for 2014 slik: D kr ,- K kr ,- Hjemmel for vedtaket er: Kommunelovens 45. Side18

19 Dokumenter i saken Type Dato Tittel Adressat S Egenkapitalinnskudd KLP 2014 Saksopplysninger KLPs egenkapital består av egenkapitaltilskudd og egenkapitalfond. Ved etablering av kundeforhold til KLP må kunden innbetale et egenkapitaltilskudd. Kunden plikter å skyte inn ytterligere egenkapitaltilskudd dersom styret krever det. Ved flytting av kundeforhold får kundet utbetalt sin andel av egenkapitaltilskuddet. Krav på egenkapitaltilskudd for 2014 er til sammen kr ,-. Egenkapitalinnskudd i KLP skal føres i investeringsregnskapet, og ble ikke budsjettert for Innskuddet skal føres som kjøp av andeler og kan ikke lånefinansieres. Det kan finansieres ved bruk av ubundne fond, eller ved overføring fra driftsregnskap. Overføring fra driftsregnskap er avhenging av positivt regnskapsresultat. Årets regnskapsresultat er ikke kjent, men prognose tilsier ikke positivt resultat. Det foreslås at innskuddet finansieres av ubundet disposisjonsfond. Kommunestyret skal i følge kommunens økonomireglement godkjenne alle investeringer og innkjøp som ligger utenfor vedtatt budsjettrammer. Vurdering Det tilrådes at egenkapitalinnskuddet for 2014, på kr ,- føres som eget investeringsprosjekt med prosjektnummer Det finansieres ved bruk av disposisjonsfond, og innarbeides i budsjettet for 2014: D kr ,- K kr ,- Side19

20 Fosnes kommune Fosnes fellesfunksjoner Saksmappe: 2014/ Saksbehandler: Sonja Høkholm Budsjettjustering 2014 Utvalg Utvalgssak Møtedato Fosnes formannskap 98/ Fosnes kommunestyre 85/ Rådmannens innstilling 1. Budsjettjusteringer gjennomføres med en økning i til fordeling drift med kr ,-, fordelt som revidert budsjettskjema 1A og 1 B. 2. Budsjettsalderinger foretas: Regnskapsskjema 1A drift Budsjett 2014 Regulert budsjett 2014 Forslag til endring Reg budsjett etter vedtak Skatt på inntekt og formue , , ,- Ordinært rammetilskudd , , ,- Eiendomsskatt , , ,- Andre direkte eller indirekte skatter , , ,- Andre generelle statstilskudd , , ,- Sum frie disponible inntekter , ,- Renteinntekter og utbytte , , ,- Gevinst finansielle instr. (omløpsmidler) Renteutg., provisjoner og andre fin.utgifter , , ,- Tap finansielle instr. (omløpsmidler) Avdrag på lån , , ,- Netto finansinnt. / utgift , , ,- Til ubundne avsetninger , , ,- Til bundne avsetninger ,- Bruk av tidligere regnsk.m. mindreforbruk Bruk av ubundne avsetninger , , ,- Bruk av bundne avsetninger , , ,- Netto avsetninger , , , ,- Overført til investeringsbudjsettet 0 Til fordeling drift , , , ,- Sum fordelt til drift fra skjema 1B , , , ,- Regnskapsmessig mer-/mindreforbruk Regnskapsskjema 1B drift (nettoutgifter) Budsjett (end) 2014 Forslag endring Reg budsjett etter vedtak Politisk og fellesfunksjoner , ,- Oppvekst og kultur , ,- Helse og omsorg , ,- Teknisk (plan og utvikling) , ,- Kirke og kirkegårder mv , ,- VAR , ,- Skatt, rammetilskudd, renter og avdrag , ,- Midtre Namdal Samkommune , , Side20

21 Justeringene i driftsbudsjettet foretas med kontering som beskrevet i tabell i saksvurderingen. Ikke gjennomførte driftstiltak, budsjettert med bruk av frie fond: Opprusting kommunal bolig Seierstad blir ikke gjennomført som vedtatt i 2014, og tas ut av budsjett 2014: D ,- Redusert bruk av frie fond K ,- Utbedring kommunal bolig, ikke gjennomført Vedtatte budsjettrammer i investeringsbudsjettet reduseres på følgende investeringsprosjekter: Prosjektnummer Justering Sum 0405 Utskifting traktor Tiltaket justeres , Utskifting radiatorer Jøa Tiltaket tas ut av budsjett ,- ungdomsskol 0446 Salg av Ølhammaren Tiltaket tas ut av budsjett , Prosjektering flerbrukshall Tiltaket justeres , Utbygging flerbrukshall Tiltaket tas ut av budsjett , Universell utforming Jøa Tiltaket justeres ,- ungdomsskole 0481 Salg av Brekka Tiltaket tas ut av budsjett , Utleieboliger Åshaugan Jøa Tiltaket justeres ,- Justeringene i investeringsbudsjettet foretas med detaljert kontering som tabell i saksvurderingen. Prosjekt 0459 Gjestehavn Salsnes sluttføres i Budsjett 2014: D Materiell gjestekai D Tjenester gjestekai K Tilskudd fylkeskommune K Refusjon private D Avdrag lån Fosnes kommune øker sin egenandel på prosjekt 0459 Gjestehavn Salsnes fra kr ,- til kr ,- i tråd med vedtak 66/13 i kommunestyret Dette innarbeides i budsjettet Kommunestyret godkjenner justert låneramme for finansiering av investeringer i samsvar med finansieringplan (budsjettskjema 2A) med inntil kr ,- med en nedbetalingstid på 40 år. I medhold av finansreglementet punkt 7 Forvaltning av kommunens gjeldsportefølje og øvrige finansieringsavtaler er rådmannen gitt fullmakt til å godkjenne lånebetingelser, låneform og låneinstitusjon. Behandling i Fosnes formannskap Votering: Innstillingen ble enstemmig vedtatt. Innstilling i Fosnes formannskap Budsjettjusteringer gjennomføres med en økning i til fordeling drift med kr ,-, fordelt som revidert budsjettskjema 1A og 1 B. Side21

22 4. Budsjettsalderinger foretas: Regnskapsskjema 1A drift Budsjett 2014 Regulert budsjett 2014 Forslag til endring Reg budsjett etter vedtak Skatt på inntekt og formue , , ,- Ordinært rammetilskudd , , ,- Eiendomsskatt , , ,- Andre direkte eller indirekte skatter , , ,- Andre generelle statstilskudd , , ,- Sum frie disponible inntekter , ,- Renteinntekter og utbytte , , ,- Gevinst finansielle instr. (omløpsmidler) Renteutg., provisjoner og andre fin.utgifter , , ,- Tap finansielle instr. (omløpsmidler) Avdrag på lån , , ,- Netto finansinnt. / utgift , , ,- Til ubundne avsetninger , , ,- Til bundne avsetninger ,- Bruk av tidligere regnsk.m. mindreforbruk Bruk av ubundne avsetninger , , ,- Bruk av bundne avsetninger , , ,- Netto avsetninger , , , ,- Overført til investeringsbudjsettet 0 Til fordeling drift , , , ,- Sum fordelt til drift fra skjema 1B , , , ,- Regnskapsmessig mer-/mindreforbruk Regnskapsskjema 1B drift (nettoutgifter) Budsjett (end) 2014 Forslag endring Reg budsjett etter vedtak Politisk og fellesfunksjoner , ,- Oppvekst og kultur , ,- Helse og omsorg , ,- Teknisk (plan og utvikling) , ,- Kirke og kirkegårder mv , ,- VAR , ,- Skatt, rammetilskudd, renter og avdrag , ,- Midtre Namdal Samkommune , , Justeringene i driftsbudsjettet foretas med kontering som beskrevet i tabell i saksvurderingen. Ikke gjennomførte driftstiltak, budsjettert med bruk av frie fond: Opprusting kommunal bolig Seierstad blir ikke gjennomført som vedtatt i 2014, og tas ut av budsjett 2014: D ,- Redusert bruk av frie fond K ,- Utbedring kommunal bolig, ikke gjennomført Vedtatte budsjettrammer i investeringsbudsjettet reduseres på følgende investeringsprosjekter: Prosjektnummer Justering Sum 0405 Utskifting traktor Tiltaket justeres , Utskifting radiatorer Jøa Tiltaket tas ut av budsjett ,- ungdomsskol 0446 Salg av Ølhammaren Tiltaket tas ut av budsjett , Prosjektering flerbrukshall Tiltaket justeres ,- Side22

23 0460 Utbygging flerbrukshall Tiltaket tas ut av budsjett , Universell utforming Jøa Tiltaket justeres ,- ungdomsskole 0481 Salg av Brekka Tiltaket tas ut av budsjett , Utleieboliger Åshaugan Jøa Tiltaket justeres ,- Justeringene i investeringsbudsjettet foretas med detaljert kontering som tabell i saksvurderingen. Prosjekt 0459 Gjestehavn Salsnes sluttføres i Budsjett 2014: D Materiell gjestekai D Tjenester gjestekai K Tilskudd fylkeskommune K Refusjon private D Avdrag lån Fosnes kommune øker sin egenandel på prosjekt 0459 Gjestehavn Salsnes fra kr ,- til kr ,- i tråd med vedtak 66/13 i kommunestyret Dette innarbeides i budsjettet Kommunestyret godkjenner justert låneramme for finansiering av investeringer i samsvar med finansieringplan (budsjettskjema 2A) med inntil kr ,- med en nedbetalingstid på 40 år. I medhold av finansreglementet punkt 7 Forvaltning av kommunens gjeldsportefølje og øvrige finansieringsavtaler er rådmannen gitt fullmakt til å godkjenne lånebetingelser, låneform og låneinstitusjon. Side23

24 Dokumenter i saken Type Dato Tittel Adressat S Budsjettjustering 2014 I Innvilget søknadsskjønn andre tildeling i Nord-Trøndelag Fylkesmannen i Nord-Trøndelag Saksopplysninger Rådmannen orienterte i 2. tertialrapport om forventet overforbruk i En av årsakene til dette er at vi i 2014 har hatt ekstraordinære engangskostnader stipulert til 2,35 mill. kr pr oktober. Vi har i søkt om, og forutsatt i budsjett 2014, kr ,- i skjønnsmidler til omstilling. Vi har og søkt kriseskjønnsmidler til dekning av kostnader med utmarksbrann ved Mjøsundvatnet med kr ,-. Faktiske kostnader i forbindelse med brannen er på kr ,-. Vi har fått innvilget skjønnsmidler ved 2. tildeling 2014 til: Utmarksbrann Mjøsundvatnet kr ,- Prosjektskjønnsmidler forbedring politiske beslutningsgrunnlag kr ,- Ressurskrevende tjenester kr ,- Kommunereform kr ,- kr ,- Vi fikk avslag på skjønnsmidler til omstilling på kr ,- Kr ,- av skjønnsmidlene tildelt til arbeid med kommunereformen settes av på bundet fond, til utgifter i forbindelse med utredning av kommunereformen i D ,- Kommunereformen De øvrige skjønnsmidlene brukes til styrking av driftsbudsjettet med kontering: Art Ansvar Tjeneste Beløp D ,- Utmarksbrann Mjøsundvatnet D ,- Ressurskrevende tjenester omsorgsbasen D ,- Kommunereformen D ,- Prosjektskjønnsmidler D Prosjektskjønnsmidler D ,- Prosjektskjønnsmidler D ,- Prosjektskjønnsmidler K ,- 1.4 Teknisk / Plan og utvikling Ikke gjennomførte driftstiltak, budsjettert med bruk av frie fond: Opprusting kommunal bolig Seierstad blir ikke gjennomført som vedtatt i 2014: D ,- Redusert bruk av frie fond K ,- Utbedring kommunal bolig, ikke gjennomført Side24

25 Investeringer: Følgende tiltak foreslås helt eller delvis tatt ut av investeringsbudsjett for 2014, da de ikke vil gjennomføres som planlagt: 1) 0405 Utskifting traktor Investeringen forventes å bli mindre enn budsjettert. Budsjettet justeres fra totalkostnad ,- til ,-. 2) 0429 Utskifting radiatorer Jøa skole Tiltaket gjennomføres ikke som planlagt. Tiltaket sees i sammenheng med bygging av flerbrukshall, og avventes i forhold til avgjørelse om hallbygging. Totalkostnad med kr ,- tas ut av budsjettet i ) 0446 og Salg av kommunal eiendommer Salg av Ølhammaren og Brekka vil ikke bli gjennomført før i 2015, på grunn av at arbeid med fradeling og oppmåling tar lenger tid enn forventet. Prosjektene budsjetteres i Budsjettert inntekt med hhv kr ,- og kr ,- tas ut av budsjett ) 0458 Prosjektering flerbrukshall. Tiltaket gjennomføres til en lavere kostnad enn budsjettert. Vi har valgt å engasjere en prosjektmedarbeider i stede for å kjøpe tjenester. Totalkostnaden reduseres fra kr ,- til kr ,-. 5) 0460 Utbygging av flerbrukshall Jøa Hovedprosjektet flerbrukshall tas ut av budsjettet 2014, da det ikke vil bli vedtatt bygd i år. Prosjektet er tatt inn i økonomiplan for ) 0461 Universell utforming Jøa skole Tiltaket koster mindre enn budsjettert. Kostnadsreduksjonen skyldes valg av billigere løsning på inngangsparti, og at bruk av egen arbeidskraft ble valgt framfor tjenestekjøp. Budsjettet justeres fra totalkostnad kr ,- til kr ,-. 7) 0482 Utleieboliger Jøa - Prøvebo Tiltaket er budsjettert i sin helhet i Forsinket oppstart medfører at tiltaket vil ferdigstilles først i Budsjett for 2014 reduseres fra kr ,- til ,- Detaljerte budsjettjusteringer: Nr Art Ansvar Tjeneste Prosjekt Beløp 1) K ,- Traktor redusert kostnad K ,- Traktor redusert kostnad D ,- Traktor redusert kostnad K ,- Traktor redusert kostnad 2) K ,- Utskifting av radiatorer ut av b 2014 K ,- Utskifting av radiatorer ut av b 2014 D ,- Utskifting av radiatorer ut av b 2014 D ,- Utskifting av radiatorer ut av b ) K ,- Salg av Ølhammaren tas ut i 2014 D ,- Salg av Ølhammaren tas ut i ) K Prosjektering hall redusert kostnad K Prosjektering hall redusert kostnad Side25

26 D ,- Prosjektering hall redusert kostnad D ,- Prosjektering hall redusert kostnad D ,- Prosjektering hall redusert kostnad D ,- Prosjektering hall redusert kostnad D ,- Prosjektering hall redusert kostnad 5) K ,- Utbygging flerbrukshall tas ut av bud K ,- Utbygging flerbrukshall tas ut av bud K ,- Utbygging flerbrukshall tas ut av bud D ,- Utbygging flerbrukshall tas ut av bud D ,- Utbygging flerbrukshall tas ut av bud D Utbygging flerbrukshall tas ut av bud D ,- Utbygging flerbrukshall tas ut av bud 6) D ,- redusert kostnader K ,- redusert kostnader K ,- redusert kostnader K ,- redusert kostnader D ,- redusert kostnader D ,- redusert kostnader 3) K Salg av Brekka tas ut i 2014 D Salg av Brekka tas ut i ) K Utleiebolig Åshaugan reg til 2015 K ,- Utleiebolig Åshaugan reg til 2015 K Utleiebolig Åshaugan reg til 2015 D Utleiebolig Åshaugan reg til 2015 D Utleiebolig Åshaugan reg til 2015 K Utleiebolig Åshaugan reg til 2015 De utsatte investeringstiltakene er innarbeidet i budsjett for 2015 og økonomiplan , med unntak av utskifting radiatorer Jøa ungdomsskole, og foreslås tatt ut av budsjettet for Sluttføring Gjestehavn Salsnes Gjestehavn Salsnes hovedprosjekt Prosjektet sluttføres i 2014, og prosjektregnskapet avsluttes i løpet av 2014, med politisk behandling i Budsjett 2014: D Materiell gjestekai D Tjenester gjestekai K Tilskudd fylkeskommune K Refusjon private D Avdrag lån Fosnes kommunes egenandel ble i kommunestyrevedtak 66/2013 den vedtatt økt fra kr ,- til kr ,-. Det inngås leieavtale med Salsnes båtforening til betaling av avdrag og låneomkostninger på lån på ,-. Dette foreslås innarbeides i budsjett Side26

27 Fosnes kommune Fosnes fellesfunksjoner Saksmappe: 2014/ Saksbehandler: Rønnaug Aaring Saksframlegg Tilskudd til Norsk Landbruksrådgiving Namdal 2015 Utvalg Utvalgssak Møtedato Fosnes formannskap 91/ Fosnes kommunestyre 86/ Rådmannens innstilling Fosnes kommunestyre innvilger søknaden om tilskudd til Norsk Landbruksrådgiving Namdal for 2015 med kroner ,- Tilskuddet finansieres innenfor budsjettrammen for tjeneste tilrettelegging og bistand for næringslivet, tilskudd næringsformål. Behandling i Fosnes formannskap Votering: Innstillingen ble enstemmig vedtatt. Innstilling i Fosnes formannskap Fosnes kommunestyre innvilger søknaden om tilskudd til Norsk Landbruksrådgiving Namdal for 2015 med kroner ,- Tilskuddet finansieres innenfor budsjettrammen for tjeneste tilrettelegging og bistand for næringslivet, tilskudd næringsformål. Side27

28 Dokumenter i saken Type Dato Tittel Adressat I Søknad om støtte til utviklingsarbeid - Norsk Landbruksrådgivning S Tilskudd til Norsk Landbruksrådgiving Namdal 2015 Norsk Landbruksrådgivning v/borgny Grande Saksopplysninger Norsk Landbruksrådgivning Namdal er en medlemsorganisasjon for bønder i Namdalen med totalt 810 medlemmer. Medlemmene fordeler seg på 598 ulike foretak, da noen er medlemmer i flere avdelinger. Virksomheten har 4 kontorer i henholdsvis Overhalla, Nærøy, Grong og Høylandet med tilsammen 12 ansatte. Hovedkontoret ligger i Overhalla, hvor de er samlokalisert med Midtre Namdal samkommune Miljø- og landbruk, Namdal Landbrukstjenester og TINE. Organisasjonen driver med rådgivning, planlegging og oppdatering av kunnskap hos medlemmene. Det tilbys rådgivning innen jord og plantekultur, potet og grønnsaksdyrking, økologisk drift, hydroteknisk rådgiving, driftsplanlegging, gjødselplanlegging, miljøplaner, økonomisk rådgiving, rådgiving ved eierskifter, veivalgrådgiving, regnskapsanalyser og regnskapsføring. Det gjennomføres lokal forsøksvirksomhet som kommer medlemmene til gode og det produseres kunnskap gjennom prosjekter. Norsk Landbruksrådgiving Namdal er aktivt inne i settepotetmiljøet i Overhalla, og samarbeider med Overhalla Klonavlsenter og Namdal Produsentlag. Søker oppgir at etter sammenslåing 1. januar 2011 (Midt Regnskapslag, Namdal Forsøksring, Landbrukets Fagsenter og Skogmo Kalksilo) er organisasjonen nå i ferd med å sette seg og det ble levert et resultat i 2013 med ca kroner i overskudd. Vurdering Fosnes kommune er opptatt av å styrke og legge til rette for næringslivet i kommunen. Landbruket er bærebjelken i det lokale næringslivet og utvikling av et fremtidsrettet landbruk er meget viktig for kommunen. Fra kommunens side har en samlet sett et positivt bilde av Norsk Landbruksrådgiving som bidrar godt til utvikling for medlemmene og er med på å styrke landbruket i kommunen og regionen. Organisasjonen er et viktig supplement til den kommunale forvaltningsenheten. Søknaden gjelder støtte til driftsformål og kommunen skal generelt ha fokus på likebehandling av virksomheter og bransjer. Dette er noe som kommunen skal være nøye med. Praksis vil stort sett være at virksomheter søker offentlig støtte til investeringer eller utviklingsprosjekter som gjennomføres i løpet av en bestemt tidsramme. For Fosnes kommune sin del er det meste av slike tilskuddsordninger samlet i samkommunens utviklingsavdeling. Det er generelt ikke en kommunal oppgave å yte årlig driftsstøtte til virksomheter som selger veiledningstjenester i en kommersiell bransje. Opprinnelig tilskudd til forsøksringen ble trolig gitt i en startfase for å støtte opp under etableringen, uten at varigheten på tilskudd ble bestemt. Virksomheten startet i 1983, og bør være ferdig med oppstartsperioden og ha etablert et økonomisk grunnlag for permanent drift. Støtte til Norsk landbruksrådgiving Namdal, i den størrelsesorden det her søkes om, er allikevel kun av prinsipiell karakter. Det har vært og er en utfordring å se på hvilken måte kommunens mål om å styrke og legge til rette for næringslivet i kommunen skal kunne realiseres. Ved å innvilge denne søknaden sendes det et signal til landbruket om kommunens ansvar i det å være en attraktiv kommune for næringsutvikling. Side28

29 Fosnes kommune Fosnes fellesfunksjoner Saksmappe: 2014/ Saksbehandler: Rønnaug Aaring Saksframlegg Søknad om stønad til Olav Duun-stemnet i Namdalen 2015 Utvalg Utvalgssak Møtedato Fosnes formannskap 92/ Fosnes kommunestyre 87/ Rådmannens innstilling Fosnes kommunestyre innvilger Olav Duun-stemnet i Namdalen 2015 et tilskudd på kr ,-, avsatt i budsjettet for 2015 under tilskudd andre kulturaktiviteter. Behandling i Fosnes formannskap Votering: Innstillingen er enstemmig vedtatt. Innstilling i Fosnes formannskap Fosnes kommunestyre innvilger Olav Duun-stemnet i Namdalen 2015 et tilskudd på kr ,-, avsatt i budsjettet for 2015 under tilskudd andre kulturaktiviteter. Side29

30 Dokumenter i saken Type Dato Tittel Adressat I Søknad om tilskudd til Olav Duunstemnet Torgeir Strøm i Namdalen 2015 S Søknad om stønad til Olav Duunstemnet i Namdalen 2015 Vedlegg 1 Budsjett 2015 Saksopplysninger Olav Duun-stiftinga i Namdalen (ODIN) arrangerer tradisjonelt Olav Duun-stemnet i Namdalen i Stemnet arrangeres på Jøa juni. Arrangør ODIN søker Fosnes kommune om et tilskudd på til sammen kr ,-. En tilsvarende søknad er sendt Nord-Trøndelag fylkeskommune med kroner ,-. For at fylkeskommunen skal gi penger til arrangementet, krev de en samarbeidsavtale med kommunen, og minst et tilsvarende beløp som de gir. Budsjett er vedlagt saksfremlegget. Fosnes kommune har ved tidligere arrangement av stemnet (2009, 2011 og 2013) bidratt med tilskudd i samme størrelsesorden, som her er omsøkt. Det er også gjort avsetning til sommervikarer ved Duuns barndomsheim i årets budsjett med kroner Vurdering Fosnes kommune er en av eierne av Olav Duun-stiftinga, og samarbeider med stiftinga om arrangementet. Satsingen på Olav Duun og den kulturarven forfatteren har gitt kommunen gjennom hans dikting og hans barndomsheim, er forankret i kommuneplanens samfunnsdel, som viser hvilke områder kommunen skal fokusere på de neste 12 årene. Fosnes kommune vil være pådriver for formidling av Olav Duuns dikting, og ser det formålstjenlig å bidra økonomisk til gjennomføring av Olav Duun-stemnet i Namdalen. Måten stemnet tidligere har vært arrangert på, viser imidlertid at vi får til flotte resultater gjennom samarbeid med frivillige lag og organisasjoner og sterk dugnadsånd og dette er noe vi bør bygge videre på. Side30

31 Side31

32 Fosnes kommune Fosnes plan og utvikling Saksmappe: 2014/ Saksbehandler: Knut Skreddernes Saksframlegg Fastsettelse av gebyrer og avgifter 2015 teknisk avdeling Utvalg Utvalgssak Møtedato Fosnes formannskap 82/ Fosnes kommunestyre 78/ Fosnes kommunestyre 88/ Rådmannens innstilling 1. Med hjemmel i lov av om kommunale vass- og kloakkgebyrer 3, samt tilhørende forskrift om kommunale vann- og avløpsgebyr av januar 1995 med endringer av 27. september 1996 og med grunnlag i kommunens forskrifter for vann- og kloakkavgifter, vedtas gebyrforslagene i tabell 1, tilknytningsgebyrer vann/avløp, og tabell 2, årsgebyrer vann/avløp som gebyrregulativ i Fosnes kommune fra Med hjemmel i forurensingslovens 34 fra 13. mars 1981 med endringer fra juni 1996, tilhørende forskrifter samt MNA s forslag til gebyrregulering, vedtas gebyrforslagene i tabell 3, avfallsinnsamling og tabell 4, slamtømming, som gebyrregulativ i Fosnes kommune fra Med hjemmel i lov mot brann, eksplosjon og ulykker med farlige stoff og om brannvesenets redningsoppgaver av juni 2002, vedtas gebyrforslaget i tabell 5, feie og tilsynsgebyrer, som gebyrregulativ i Fosnes kommune fra Med hjemmel i Lov om eigedomsregistrering (matrikkellova) vedtas gebyr for saksbehandling etter matrikkelloven, vedlegg 4, som gebyrregulativ i Fosnes kommune fra Med hjemmel i plan- og bygningsloven av juni vedtas gebyrforslaget i tabell 7, behandlingsgebyrer for byggesaksbehandling som gebyrregulativ i Fosnes kommune fra Fosnes kommune vedtar gebyrforslaget i tabell 8 for salg av kommunale brøyte- og ryddetjenester som gebyrregulativ i Fosnes kommune fra Fosnes kommune vedtar gebyrforslaget i tabell 9, salg av informasjonstjenester, som gebyrregulativ i Fosnes kommune fra Behandling i Fosnes formannskap Votering: Innstillingen ble enstemmig vedtatt. Side32