ENSOMHET INTERVJU MED GURMINDER BHAMBRA OG PAUL ATKINSON HJELSETH OM ELSTER OG NORSK SOSIOLOGI BLIX HUSEBY: FORBRUKSFELLA

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "ENSOMHET INTERVJU MED GURMINDER BHAMBRA OG PAUL ATKINSON HJELSETH OM ELSTER OG NORSK SOSIOLOGI BLIX HUSEBY: FORBRUKSFELLA"

Transkript

1 UTGITT AV NORSK SOSIOLOGFORENING 38. ÅRGANG #3/2013 ENSOMHET INTERVJU MED GURMINDER BHAMBRA OG PAUL ATKINSON HJELSETH OM ELSTER OG NORSK SOSIOLOGI BLIX HUSEBY: FORBRUKSFELLA

2 REDAKTØRENS SPALTE JAN FRODE HAUGSETH INNHOLD SOSIOLOGNYTT 2/13 UTGITT AV NORSK SOSIOLOGFORENING (NSF) Postadresse: Norsk sosiologforening v/ ISS, Universitetet i Oslo, PB 1096, Blindern, 0317 Oslo Telefon: (Inger Marie Hagen) Faks: E-post: Internett: REDAKSJONEN Ansvarlig redaktør: Jan Frode Haugseth (HiST/pappaperm) Redaksjonsadresse: Jan Frode Haugseth, Sollia 14, 7033 Trondheim Redaksjonssekretær: Thomas Ueland Torp Redaksjonen: Arve Hjelseth, Anne Ryen, Vilde Blix Huseby, Alf Gunvald Nilsen, Ingvill Stuvøy, Mette Løvgren. Design: Cazawa Design Opplag: 700 stk EKSTERNE BIDRAGSYTERE Stian G. Eikeland. ARBEIDSUTVALGET Inger Marie Hagen (leder) Fredrik Engelstad (nestleder) Jon Hovland (kasserer) Kaja Reegård (sekretær) Marianne Dæhlen (1. styremedlem) Helene Loe Colman (2. styremedlem) Bård Ketil Engen (web) Irene Prestøy Lie Vilde Blix Huseby Are Skeie Hermansen Forsideillustrasjon: Earthrise, av William Anders/Apollo 8. NASA/Public Domain. Frist neste nummer: 5. oktober 2013 Bidrag til Sosiolognytt leveres elektronisk til: Ensom utsikt mot livet på jorda Beautiful, beautiful. Magnificent desolation. Dette er ordene som Buzz Aldrin uttrykte da han som det andre mennesket satte sine bein ned på månens overflate. I motsetning til Armstrongs mer kjente ord om et menneskes steg og menneskehetens giant leap, var ikke Aldrins ord godkjent av NASA på forhånd. Kanskje uttrykker disse ordene derfor genuine følelser hos Aldrin, da han klatret ned stigen på Apollo 11. Månens manglende liv, og prestisjen som en gang i tiden var assosiert med å komme dit, skal få fungere som en inngang til Sosiolognytt #3/13. Det kan nok være ensomt på månen, men samtidig har den overeksponerte ødemarken på nattehimmelen noe attraktivt og vakkert ved seg. Det er mange som ønsker å reise dit. Sånn tror jeg det også i stor grad er på de sosiologiske institutter rundt omkring. En fast sosiologisk stilling er attraktiv fordi de gir handlingsrom og frihet. Og med en fast stilling får man det privilegiet at man kan lukke døra, velge å jobbe fra andre steder i lengre perioder. Jeg mener ikke at mange sosiologer lever som eremitter men at mange ser ut til å isolere seg fra kollegaer på det instituttet de først og fremst har sin tilhørighet, inkludert de midlertidige ansatte; de unge og håpefulle. Jeg håper selvsagt at jeg tar feil. Likevel: Som vi skrev i forrige nummer, høyere krav fra andre hold bidrar til å spise av den selvstyrte tiden til akademikere. Per Otnes skriver i Sosiologisk Tidsskrift #2/13 at det kan se ut som om norske sosiologer ikke leser hverandre. Kanskje er det sånn at de første som lider når presset på deg øker, ikke er deg selv eller dine egne nettverk, men de mindre signifikante rundt deg. Det gode akademiske liv vil og skal alltid ha elementer av ensomhet i seg. Både personlig og faglig trives jeg da også ganske godt i eget selskap. Som doktorgradsstipendiat i årene ble imidlertid ensomheten etter hvert ganske trykkende. Paul Atkinson, som blir intervjuet i dette nummeret, forteller at han erfarer at sosiologiske institutter alltid har noen å snakke med og dele erfaringer med. De fagpersonene ved instituttet jeg var tilknyttet og som jeg helst ville snakke med, var sjelden på kontoret. Hvis jeg sendte e-poster ble de gjerne ikke besvart. Når jeg fikk ledelsen til å etablere sårt tiltrengte faggrupper på et instituttseminar, ble faggruppen nærmest umiddelbart lagt ned av deltakerne med den begrunnelsen at slike ting måtte oppstå organisk og spontant ikke ovenfra og ned. Den akademiske kulturen ligner et månelandskap, og den kan være et underlig miljø å navigere i før man får et slags fotfeste og en drakt som beskytter mot vakuum og raske temperatursvingninger. Jeg vet at min historie ikke er unik. Dessverre. Så til alle faste ansatte i norsk sosiologi: Når banket du sist på en kontordør du ikke har banket på tidligere? Når deltok du sist på et stipendiatseminar hvor du i utgangspunktet ikke var invitert? Ensomheten og isolasjonen på de sosiologiske institutter smaker best når den er frivillig, og utsikten mot det sosiale livet på jorda blir bedre og skarpere når de etablerte sosiologene viser interesse. Hvis du har fått deg din egen sosiologiske romdrakt, vil den tåle å luftes litt iblant. Det går an. 2 Redaktørens spalte 4 Lederens spalte 6 Jon Elster og norsk sosiologi 9 Det er noe med det nittende århundret 15 Lederen informerer - Et medlem er et medlem 16 Paul Atkinson - kvalitativ 20 Vildes miljøspalte 22 Den ensomme propagandist 25 Familieforskning på voksne 27 Kultur i Oljebyen 30 Vinterseminaret Stille tid MEDLEMSKAP NSF Vil du bli medlem i Norsk sosiologforening? Gå inn på NORSK SOSIOLOGFORENING LOKALLAG Østlandet: Linn Westmark (leder), Vestlandet: Janne Cecilie Johansen (leder), Stavanger: Lene Forgaard (leder), Trondheim: Joachim Vogt Isaksen (leder), Agder: Anne Ryen (leder), Tromsø: Inger Marie Holm (leder), Nordland: Berit Skorstad (leder), Finn mer informasjon om lokallagene på: Sosiolognytt 3/13 3 Sosiolognytt 3/13 2

3 LEDERENS SPALTE INGER MARIE HAGEN Godt valg? Det er valg igjen. Mange har nok prøvd medienes valgomater i år. Joda, vi vet at sosiologer ofte stemmer på venstresida. La meg derfor henlede oppmerksomheten til et annet problem hva skal vi gjøre med mangelen på sosiologer i regjeringen? Hvor er de potensielle statsrådene? Hvem skal vi stemme på for å komme tilbake til de tider hvor sosiologien hadde plass ved Kongens bord? Tenk for eksempel på perioden da var ordføreren i Oslo sosiolog (Ann-Marit Sæbønes) og Gudmund Hernes satt i regjering. Eller den første Stoltenberg-regjeringen Tora Aasland passet på oss i høyere utdanning og Libe-Rieber Mohn var statssekretær før hun forsvant til Oslo-politikken (poeng for at Oslo har en sosiolog til vara-ordfører). Til og med Thorbjørn Jagland holdt seg med en sosiolog (riktignok ikke så lenge, men rett skal være rett (Terje Rød-Larsen om du hadde glemt det)). Det er ikke mye håp i en fortsatt rødgrønn regjering: to skarve grunnfag er alt jeg fant etter en kjapp sjekk av ministrenes utdanning (og tre statsvitere og fire jurister, to sosialøkonomer og ellers mye annet). Blir da bedre med Erna? Erna har grunnfag i sosiologi (og det er mer enn Jens har!). Mens så få av de avisene innimellom tror får plass i en ny regjering har noe å skilte med. Vi kan håpe på Knut Arild Hareide om det da ikke var mellomfaget i sosiologi som har bidratt til ønsket om å prioritere familien. Tenker vi oss at dagens Storting vil forsyne oss med statsråder til en blåblå regjering finner vi ett grunnfag til og så ytterligere et mellomfag (i tillegg til Ernas grunnfag altså). Blir det en blågrønngul regjering er situasjonen litt bedre: Venstre har en med diverse hovedfagseksamener i sosiologi, KrF har Hareides omtalte mellomfag og en representant med grunnfag - i tillegg til Høyres sosiologiressurser. Og så til dere som tror at høyresiden roter det til for seg og Arbeiderpartiet kommet tilbake i mindretallsregjering om en stund? Ikke særlig smart. Ingen av dagens Arbeiderpartirepresentanter (om vi altså skal stole på Stortingets søketjeneste) har noe sosiologi. De to grunnfagene vi fant i dagens regjering tilhører Senterpartiet og SV. Sukk. Vi går altså videre. Til partienes hjemmesider (her lar vi oss altså ikke blende av partiprogrammer og fete valgløfter). Søk sosiologi! Fløypartier kan man med god samvittighet holde seg langt unna. Verken på ytterste høyre (Fremskrittspartiet) eller venstre (Rødt) får vi noen treff. Heller ikke midt imellom (eller hvor nå et prinsipielt ideologiløst parti skal plasseres) skygg unna De Grønne. Arbeiderpartiet burde skjerpe seg 5 treff. Vi slipper også å stemme KrF 8 treff. Senterpartiet kan få være i fred (13 treff) og Venstre også (18 treff). Valget står altså mellom Høyre og SV. Og resultatet? Se det var vel godt å vite? Men statsråder får vi altså ikke eller? Stortinget Foto: Håvar og Solveig CC-BY-2.0, hentet fra 4 Sosiolognytt 3/13 Sosiolognytt 3/13 5

4 KOMMENTAR Foto: Lisens: CC-BY-SA-2.0 Jon Elster og norsk sosiologi Jon Elster er antakelig den nordmann som er best kvalifisert til å motta Holbergprisen. Gitt hans ramsalte kritikk av flere av dem som har fått den i dens korte historie, er det vel tvilsomt om han ville takket ja. The Cement of Society, en bok som unektelig har et nokså klassisk sosiologisk tema. Men mange sosiologers forhold til Elster virker av og til enda mer anstrengt. Fram til omtrent 1990 bidro Elster, både nasjonalt og internasjonalt, med forskning som påkalte interesse og opposisjon blant norske sosiologer. De siste tjue årene har hans forskningsinteresser beveget seg i retninger som har gjort det mindre påkrevet for oss å ta stilling til ham. Hans bidrag til den norske offentligheten de siste 20 årene har vært noe mer uregelmessige, av: Arve Hjelseth men han gjør rett som det er intervjuer, skriver populærvitenskapelige artikler en Med unntak av Kari Wærness, som ble gang i blant, eller han holder foredrag. stoppet av uvær, og Hans Skjervheim, Stort sett bruker han anledningen til å som lenge hadde vært syk, er Elster den kritisere samfunnsvitenskapens bedrøvelige eneste som ikke har funnet tid til å komme tilstand, ikke minst i Norge. Oftest har til vinterseminaret for å motta Norsk kritikken rammet den forskningen som Sosiologforenings hederspris (jeg ser da ikke tilfredsstiller hans krav til klarhet og naturligvis bort fra dem som har fått prisen konsistens ( obskurantisme, sjarlataneri posthumt). Hans fravær hadde sikkert en produsert av tåkefyrster ), men tidvis naturlig og pragmatisk forklaring; det er har den også vært rettet mot rent teknisk ikke lett for akademiske superstars å finne datamassasje ( hard obskurantisme ) tid til å dra til Skeikampen. Men samtidig eller mot det formålsløse matematiske var det illustrerende for forholdet mellom raffinement man tidvis kan Elster og norsk sosiologi: Hans intellektuelle kapasitet Elsters viktige bidrag til sam- finne i sosialøkonomien. Elsters viktige bidrag anerkjennes og beundres, men funnsvitenskapen, også den norske, er ikke til å komme til samfunns-vitenskapen, mange synes nok det var like utenom. Ofte har han også også den norske, er ikke til greit at han holdt seg i Paris. hatt rett. å komme utenom. Ofte har Kanskje syntes han det selv han også hatt rett. At hans også. analytiske tilnærming til marxismen ikke I Kontroverser i norsk sosiologi (1991) antar tilfredsstilte ml-inspirerte samfunnsvitere Lars Mjøset at Elster sammen med Arne og humanister i 70-årene er til å forstå, Næss og muligens Hans Skjervheim er den men sett i ettertid var det i hvert fall filosof som i størst grad har påvirket norsk ikke Elster som kom dårligst ut av disse samfunnsforskning. Tidvis har jo Elster også debattene. Fra slutten av 70-årene ble vært vel så mye samfunnsforsker som filosof, han en viktig kritiker av funksjonalistiske ikke minst i årene han var tilknyttet Institutt forklaringer i samfunnsvitenskapen. Dette for Samfunnsforskning. Hans forhold til brukte han dels til å utdype kritikken sosiologien er likevel neppe det beste. av marxismen, men i like stor grad ble Dag Østerberg har påpekt at Elster knapt mainstream sosiologi rammet. Etter mitt syn refererte til en eneste sosiolog da han skrev 6 Sosiolognytt 3/13 Jon Elster i det (les for eksempel en oppsiktsvekkende står funksjonalismekritikken seg godt også skarp og lite høflig kritikk han skrev av i ettertid, selv om han nok også kom til å Hanne Haavind og Dag Østerberg i Nytt kritisere en del arbeider som hadde mer Norsk Tidsskrift i 1989). Temaene han tar moderate ambisjoner enn å fremstå som opp når han nå diskuterer forklaringer i Elsters forstand. samfunnsfagene, som for Ikke minst var arbeidene Store teorier er mindre eksempel Holberg-prisen, Elster skrev med utgangspunkt interessante enn de små og mellomstore analysene som er stort sett det samme som i studiet av svenske lønnsforhandlinger på 80-tallet inngår i større, men vaklevor- før: Det er for mye høflighet ne, teoretiske byggverk. og for lite kritikk i norsk verdifullt. Hans tvil om samfunnsforskning, og det rekkevidden til teorien om er for mye høytflyvende teori uten noen rasjonelle valg hadde åpenbart kommet på referanse til den verden teorien skal si noe et tidligere tidspunkt, men det var disse om. Noen er nok mer eller mindre enige, studiene som ledet ham til å formulere et andre orker ikke lenger å forholde seg til begrep om normer. Problemet i forhold til det, hvis det da ikke rammer en akademisk sosiologene var at Elsters normbegrep er favoritt direkte. mer psykologisk enn sosiologisk, og dessuten Ønsket om å luke bort alt som ikke mente vel sosiologene at han burde skjønt tilfredsstiller Elsters egne krav til klarhet, går dette på et atskillig tidligere tidspunkt. langt tilbake, det var ikke noe som kom med Elsters stil er knallhard og ubønnhørlig. debattene om den såkalte postmodernismen. I norsk offentlighet har han gjerne brukt I følge Rune Slagstad jobbet han iherdig storslegga når han mente det var grunn til Sosiolognytt 3/13 7

5 imot å få utgitt Herbert Marcuses innflytelsesrike One-Dimensional Man på norsk i 60-årene. Hans insistering på at også de humanistiske disiplinene bør forplikte seg på den hypotetisk-deduktive metode ble heller ikke godt mottatt blant historikere og filosofer i 70-årene. Det siste året ser det ut som han også har mistet tonen med den gamle alliansepartneren Rune Slagstad (sammen redigerte de forresten den alt for lite leste boken Constitutionalism and Democracy i 1988). Elsters kritikk av obskurantisme begrenser seg nemlig ikke til de postmoderne eksessene fra 80- og 90-årene, de omfatter også helt sentrale forskere som Foucault og Bourdieu (lenge omfattet den langt på vei også Habermas). Slagstads fascinasjon for Nietzsche bifalles nok heller ikke. Flere av Elsters utfall de siste årene har derfor gjort ham nærmest til en parodi på seg selv. Rett som det er har han i og for seg interessante poenger, men utfallene mot for eksempel Holberg-prisen er blitt helt forutsigbare elementer i mediedebatter som ikke akkurat er opplysende. Det er synd at han ikke bruker kreftene mer konstruktivt. Jeg leste ham intenst i perioder tidlig i 90-årene og fant mye av det svært nyttig, selv om jeg langt fra adopterte alle resonnementene. For eksempel plukket jeg opp flere av innsiktene fra Amos Tversky og Daniel Kahneman etter inspirasjon fra Elster, tjue år før Kahneman ble folkelesning med Thinking Fast and Slow. Elsters analyse av den kollektive handlings problem i The Cement of Society er også fortsatt av stor interesse, selv om det i tråd med en av grunntesene i boka ikke er noen fullstendig teori om fenomenet. Folk bør gjøre Elsters motto når han drøfter filosofer som Marx og Tocqueville til sitt (jfr. Elsters essay «Going to Chicago» 1989): Store teorier er mindre interessante enn de små og mellomstore analysene som inngår i større, men vaklevorne, teoretiske byggverk. Selv om man skulle mene at Marx mest kjente teorier er modne for skraphaugen, er det mye å hente i å lese de mindre analysene i Kapitalen. Slik er det med å lese Elster også: Man kan finne noe interessant på hver side, selv om det snevre vitenskapssynet forfatteren bygger på deles av få sosiologer. LEDEREN INFORMERER Et medlem er et medlem av: Inger Marie Hagen Eller nesten. På generalforsamlingen i Gausdal i januar vedtok vi å endre vedtektene slik at vi nå bare har to typer medlemmer vanlige og studentmedlemmer. Kriteriene for å bli medlem ble også forenklet. Nå ser det slik ut: 3 Medlemskap De lokale avdelinger og den nasjonale forening har to typer medlemskap: Fullt medlemskap Studentmedlem Fullt medlemskap kan tildeles a) Kandidater med utdanning i sosiologi fra universitet og høyskoler b) Interesserte fra andre fagområder Studentmedlemskap kan tildeles Bachelor- og masterstudenter i fag som har sin hovedvekt innen sosiologi. Studenter får redusert medlemskontingent. Hensikten bak endringen var et ønske om å forenkle kriteriene og bringe virkeligheten og vedtektene litt tettere sammen. Så vidt undertegnede vet har ingen potensielle medlemmer blitt møtt med en vurdering av høyere utdannelse og med varig virke som klart faller innenfor et sosiologisk arbeidsfelt snarere enn innenfor tilgrensende områder, og slik at kvalifikasjonene kan regnes som minst likestilt med det som blir krevd etter punkt a (Kandidater med magistergrad, hovedfagseksamen eller mastergrad i sosiologi fra norsk universitet) og b (Kandidater med tilsvarende utdannelse fra andre universiteter). Nå er det tilstrekkelig at man er sosiolog, sosiologistudent eller rett og slett interessert og derfor ønsker å bli medlem. Kjennere av de gamle vedtektene vil kunne legge merke til at en konsekvens av denne forenklingen er at vi har kuttet ut ordningen med trygdet, pensjonist eller familiemedlem. Enten er man medlem og betaler vanlig pris eller så er man student og betaler redusert pris. Økt omfordeling Foreningens økonomi tilsier dessverre at det nå er på tide med en ny kontingentøkning. Beløpet har stått stille i flere år, og regnskapet går ikke lenger i hop. Sosiologforeningen har sammenlignet med tilsvarende foreninger et svært godt tilbud: Med medlemskapet følger ikke bare ett, men hele to tidsskrifter (Acta Sociologica og Sosiologisk Tidsskrift) pluss vårt eget medlemsblad Sosiolognytt. Det er også all grunn til å være stolte av at vi har syv lokale avdelinger som trenger penger til sine arrangementer. Og i tillegg legg merke til at vi har en realistisk ambisjon å opprettholde prisene for Vinterseminaret. (se artikkelen om Vinterseminaret) Men som bifalt av generalforsamlingen vi ønsker å skjerme studentene. Vi har klare målsettinger om å øke medlemstallet og her er studenter en viktig gruppe. Vi viderefører derfor ordningen med et førsteårsmedlemskap og vi holder studentprisen på gammelt nivå. Studentmedlemmene vil imidlertid ikke motta Acta gratis, men vil ha tilgang til dette gjennom biblioteket på studiestedet. De nye kontingentsatsene for 2014 er som følger: Medlem pr. år: Studentmedlem første år: Studentmedlem resten av studietiden: 675 kr 100 kr 250 kr For orden skyld og i organisasjonsdemokratiets navn kan vi legge til at både vedtektsendringer og nye kontingentsatser ble enstemmig vedtatt av generalforsamlingen. 8 Sosiolognytt 3/13 Sosiolognytt 3/13 9

6 INTERVJU Det et noe med det nittende århundret... et intervju med Gurminder Bhambra Av Alf Gunvald Nilsen I mai hadde Sosiologisk Institutt ved UiB besøk av Gurminder K. Bhambra, professor i sosiologi og leder ved Centre for Social Theory ved Univeristy of Warwick i Storbritannia. Bhambra foreleste for deltakerne på PhD-seminaret «Interrogating the Global: Challenges for the Social Sciences» om mulighetene for en genuint global sosiologi med utgangspunkt i sin kritikk av sosiologiens eurosentriske forståelse av hva moderniteten er. I en pause mellom sesjonene tok hun seg tid til å snakke om sitt sosiologiske prosjekt med Alf Gunvald Nilsen. «Det er noe med det nittende århundret». Slik begynner Gurminder Bhambra når hun skal forklare hvor det hun oppfatter som sosiologiens eurosentrisme kommer fra. «Det ble gjort et bevisst forsøk på å skille Europa fra resten av verden», sier hun, og peker på at det nittende århundret var vitne til fremveksten av en måte å skrive historie på hvor Europa ble fremstilt som å være overlegent resten av verden. Bhambra forklarer at denne måten å skrive historie på sto i sterk kontrast til tidligere tilnærminger, der forbindelser, kontinuitieter og flytende grenser sto mer sentralt. Ironien, hevder hun, er at dette skjedde nettopp på det tidspunktet da Vesten og resten av verden var svært dypt innvevd i hverandre som et resultat av kolonialismen: «Så, på det tidspunktet da verden var på sitt på det tidspunktet da verden var på sitt mest sammenvevde, som et direkte resultat av imperialisme, skjedde det også et forsøk på å avmerke en absolutt forskjell mellom Vesten og resten. mest sammenvevde, som et direkte resultat av imperialisme, skjedde det også et forsøk på å avmerke en absolutt forskjell mellom Vesten og resten. Og for meg henger ikke dette på greip.» Men hvorfor er en sosiologiprofessor med sin hovedinteresse i sosialfilosofi så opptatt av dette omslaget i historieskrivningens karakter, spør jeg. Bhambra forklarer at omslaget i historieskrivningens forståelse av Vestens rolle i verdenshistorien har hatt konsekvenser for sosiologien som disiplin, og kanskje aller mest for sosiologiens forståelse av moderniteten: «Da jeg begynte å utforske sosiologiske tilnærminger til moderniteten, så var det to ting som slo meg. Det ene var at det ble hevdet at det forelå et klart tidsmessig brudd mellom en førmoderne, agrar fortid og en moderne, industriell nåtid. Det andre var at dette tidsmessige bruddet ble avgrenset til å ha skjedd i Europa og Vesten mer generelt. Dermed kom sosiologien til å postulere et romlig brudd mellom Europa og resten av verden. Moderniteten ble sett på som noe som skjedde i et vestlig rom, og som siden spredde seg utover til resten av verden.» Dette er en kjernetematikk i Bhambras prisvinnende bok Rethinking Modernity: Postcolonialism and the Sociological Imagination (Palgrave, 2007), hvor Bhambra fremsetter en kritikk av denne måten å tenkte om modernitet på gjennom en dialog med postkolonial teori. I boken argumenterer hun for nødvendigheten av å forstå moderniteten som et resultat av «forbundne historier» som går på kryss og tvers av Vest-Øst dikotomiene som ble konstruert i det nittende århundret, og som siden har hatt en så gjennomgående innflytelse på samfunnsvitenskapen. Sosiologiske historier Bhambras modernitetskritikk har sitt opphav i et forskningsprosjekt der hun tok for seg hvordan sosiale bevegelser som oppsto og var aktive i forskjellige faser av moderniteten fra motstand mot overgangen til det moderne samfunnet, via høymodernitetens sosiale bevegelser, til de mer nylige sen- eller postmoderne alterglobaliseringsbevegelsene har blitt forstått av sosiologer som å være forskjellige fra hverandre på grunn av deres forhold til det moderne. Da hun gikk i gang med denne forskningen kom hun fort frem til at det var flere likhetstrekk enn forskjeller mellom disse bevegelsene: «Det var ikke klart for meg hvorfor den sosiologiske teoretiseringen av disse bevegelsene presenterte dem som 'gamle' og 'nye' med utgangspunkt i deres forhold til moderniteten. Så derfor bestemte jeg med for å jobbe med å forstå hva moderniteten faktisk er, før jeg gikk inn i en detaljert analyse av disse bevegelsene.» Det var da arbeidet hennes tok denne vendingen at Bhambra oppdaget den store fortellingen om et tidsmessig og romlig brudd som står så sentralt i sosiologisk tenkning om moderniteten. Denne fortellingen opplevde hun som svært problematisk: «Med min Dermed kom sosiologien til å postulere et romlig brudd mellom Europa og resten av verden. Moderniteten ble sett på som noe som skjedde i et vestlig rom, og som siden spredde seg utover til resten av verden. Hva slags historie er det sosiologien bruker for å etablere sine egne grenser som disiplin? Om historikere betrakter denne historien som utilstrekkelig mens sosiologiene fortsetter å bruke den, da har vi et problem. bakgrunn i historiefaget var det helt klart at svært få historikere ville ta seriøst et argument om at slike klare brudd hadde forekommet på tvers av tid og rom. Og det er gjort mye arbeid som påviser kontinuitet og forbindelser på tvers av tid og rom.» Med dette som utgangspunkt begynte Bhambra å se mer kritisk på sosiologien som disiplin: «Hva slags historie er det sosiologien bruker for å etablere sine egne grenser som disiplin? Om historikere betrakter denne historien som utilstrekkelig mens sosiologiene fortsetter å bruke den, da har vi et problem.» Arbeidet hennes kom dermed også til å fokusere på hva som ville skje om disse mer globalt orienterte historieforståelsene ble brukt som utgangspunkt for sosiologiens forståelse av moderniteten: «Om vi tenker nytt om de grunnleggende øyeblikkene i moderniteten, med utgangspunkt i det som historikeren Sanjay Subrahmanyam kaller forbundne historier, hvordan kan det få sosiologien til å utvikle nye og annerledes perspektiver?» For Bhambra innebærer denne kritikken også at man må tenke kritisk omkring hvordan vi etablerer skiller mellom historiske epoker innenfor samfunnsvitenskapen: «Epoker etableres alltid retrospektivt. Om vi så skyver modernitetens grenser bakover i tid, kan vi da faktisk snakke om klare brudd? Jeg er i det hele tatt ikke sikker på at den menneskelige tilværelsen faktisk dreier seg om brudd det er heller mye mer et spørsmål om kontinuitet og regularitet.» Men er ikke dette et perspektiv som har vanskelig for å forstå endring? Bhambra presiserer at hun ikke mener å hevde at forandring ikke finner sted, men heller at det er nødvendig å reflektere kritisk over hvordan en rekke mindre kvantitative endringer til slutt kan flyte sammen og skape en større kvalitativ endring. «Slike prosesser finner vanligvis sted på en rekke forskjellige steder, før de konvergerer og gir opphav til en dypere form for endring. Men jeg ser ikke på dette som en singulær og lineær prosess», sier Bhambra. Ingen sivilisasjon er en øy Bhambra forklarer at i det er en kritikk av sivilisasjonsanalyse som står i sentrum av hennes prosjekt: «Det er en kritikk av tanken om at det finnes enheter som kalles sivilisasjoner, som har sine interne logikker, som er fullstendig atskilt fra andre sivilisasjoner. Dette er grunnlaget for min kritikk. Men det er også viktig å gå videre og tenke over implikasjonene som denne måten å tenke om sivilisasjoner på har for vår måte å tenke om samtiden vår på.» 10 Sosiolognytt 3/13 Sosiolognytt 3/13 11

7 Bloomsbury: Connected Sociologies. Kommer Offentlige diskurser om fattigdom er for Bhambra et eksempel på dette. Hun peker på at når vi diskuterer fattigdom på det afrikanske kontinentet, så gjør vi som oftest dette på en måte som betrakter denne fattigdommens årsaker som noe kvintessensielt afrikansk. Reaksjonen på denne fattigdommen blir da preget av veldedighet og vestlig godhet: «Men om vi betrakter afrikansk fattigdom i historisk perspektiv så ser vi at Afrika er fattig fordi det har blitt gjort fattig som en konsekvens av prosesser som har gjort andre verdensdeler rike.» Og om vi benytter et slikt perspektiv, sier Bhambra, blir også løsningene på fattigdommen som problem annerledes det kommer da til å dreie seg om rettferdighet og omfordeling: «Politisk sett er dette en langt mer produktiv måte å tenke om disse tingene på.» Det dreier seg ikke om en prosess som først var nasjonal og så ble global den industrielle revolusjonen hadde globale forutsetninger. Og det å ikke ta dette globale seriøst er å det samme som å misidentifisere og misforstå de prosessene som utspilte seg på dette tidspunktet i historien Er det ikke også her mainstream-sosiologiens politiske implikasjoner blir som klarest, i den forstand at de sosiologiske tenkemåten implisitt visker ut Vestens delaktighet i historiske urettferdigheter, spør jeg. «Jo», sier Bhambra, og knytter dette til det hun kaller episodisk tenkning: «Om vi ser kolonialismen som en episode, så kan vi også si at kolonialismen er nå over, og vi trenger kun å forholde oss til det postkoloniale. Men om vi forstår dette fenomenet slik som tenkere som Anibal Quijano og Walter Mignolo gjør det vil si, som kolonialitet så vil vi også se at selv om de konkrete strukturene og prosessene som var sentrale i kolonialismen er avviklet, så eksisterer det fremdeles koloniale relasjoner på nye måter. Kolonialitet blir da en måte å forstå disse relasjonene på nettopp fordi dette perspektivet vektlegger at det er nødvendig å gjøre mye mer for å bekjempe koloniale relasjoner ting som går mye lengre enn den enkle ideen om at 'det var da, vi er forbi det nå, vi lever i en ny tid'. Når jeg konfronteres med dette argumentet tenker jeg 'nei, det er vi faktisk ikke.'» Modernitetens koloniale kjerne I Bhambras arbeide presenteres man for et sterkt argument for at kolonialismen og det koloniale må stå sentralt i vår forståelse av hva det moderne er og hvordan moderniteten oppsto. Hun utvikler dette argumentet gjennom en nytolkning av tre historiske hendelser som står sentralt i konvensjonelle sosiologiske perspektiver på modernitetens fremvekst den industrielle revolusjonen, den franske revolusjonen, og Renessansen. Jeg spør Bhambra hvorfor hun har valgt denne fremgangsmåten: «Da jeg leste de sosiologiske standardfremstillingen av disse hendelsene så ble de klart for meg de ikke nødvendigvis vil finne støtte i historiske fremstillinger av disse hendelsene. Spørsmålet blir da hva bredere, mer globalt orienterte historier kan bidra med i forhold til å bygge opp en annerledes sosiologisk forståelse av disse hendelsene.» Hun bruker den industrielle revolusjonen for å illustrere poenget. De fleste sosiologiske fremstillinger av denne prosessen vil lokalisere den i det vestlige Europa generelt, og mer spesifikt i Lancashires bomullsindustri. Men denne fortellingen er feilaktig. Bhambra peker på hvordan historikere som David Washbrook har påpekt at den industrielle revolusjonen var en særdeles global prosess: bomull er ikke en avling som gror i Europa eller England, den dyrkes i India og i de amerikanske sydstatene, av slaver som hadde blitt brakt til den nye verden med makt. Råmaterialet blir så brakt til England, der indiske metoder for veving og farging benyttes i fremstillingen av et ferdig produkt som så ble solgt på markeder i alle hjørner av det britiske imperiet og disse markedene, påpeker Bhambra, var skapt ved bruk av kolonistatens militære tvangsmakt: «Om dette er utgangspunktet for hvordan vi tenker og underviser om den industrielle revolusjonen blir vi også nødt til å innrømme at den industrielle revolusjonen var global helt fra begynnelsen av. Det dreier seg ikke om en prosess som først var nasjonal og så ble global den industrielle revolusjonen hadde globale forutsetninger. Og det å ikke ta dette globale seriøst er å det samme som å misidentifisere og misforstå de prosessene som utspilte seg på dette tidspunktet i historien.» Bhambra fortsetter: «For meg er moderniteten noe som skjer som en konsekvens av en rekke hendelser fra sent i det femtende århundre og fremover. Og de siste 500 årene kan betraktes som en stadig utvidelse av kolonial kontroll verden rundt.» Den postkoloniale provokasjonen For å utvikle sin kritikk av sosiologisk eurosentrisme har Bhambra latt seg inspirere av postkolonial teori. Postkolonial teori har For meg er moderniteten noe som skjer som en konsekvens av en rekke hendelser fra sent i det femtende århundre og fremover. Og de siste 500 årene kan betraktes som en stadig utvidelse av kolonial kontroll verden rundt. Alt det vi vet om en tidsepoke eller et samfunn vet vi på grunn av at et sett av forbindelser har ført oss dit. hatt stor innflytelse i humaniora i de siste tre tiårene, og har også spilt en viktig rolle i utviklingen av Sør-Asiastisk og Latinamerikansk historiografi i senere tid. Men innenfor sosiologien har postkolonialismen vært av mindre betydning. Hvordan har så Bhambra tilnærmet og gjort seg nytte av denne tankemåten? En gjensidig nyttig dialog har vært viktig, forteller hun: «Jeg har brukt postkolonial teori som en provokasjon for å åpne opp spørsmål innenfor en disiplin som i utgangspunktet ikke trodde den hadde noe å lære av å gå i dialog med postkolonialismen.» Men postkolonialismen har også mye å lære av sosiologien, hevder Bhambra. Selv om postkolonial teori har gitt opphav til nye og berikende perspektiver, har dens domene fort for å bli avgrenset til å dreie seg om kultur og identitet, og da blir dens potensiale også avgrenset. Bhambra argumenterer for nødvendigheten av å tenke gjennom forholdet mellom det sosiale og det postkoloniale for å produsere innovative teoretiske fremskritt. I Rethinking Modernity argumenterer imidlertid Bhambra for at postkolonial teori til tider kan bli preget av en slags orientalismei-revers. Jeg spør henne hvordan man kan unngå dette problemet: «Når man jobber med postkolonialisme må man finne ressurser som er nyttige i forhold til de spørsmålene man jobber med», sier Bhambra. Hun nevner Homi Bhabhas uttalelse om at moderniteten ser annerledes ut om man ser den fra Paris i 1789 eller fra Haiti i 1804: «Han legger ikke frem historiske data for å forsvare denne påstanden. Men det er likevel en provokasjon som fikk meg til å tenke gjennom hva en alternativ historisk-sosiologisk tilnærming til moderniteten ville se ut som fra disse forskjellige men relaterte synspunktene.» For å tenke om forbindelsene mellom prosesser og lokaliteter har Bhambra også gjort seg nytte av den indiske historikeren Sanjay 12 Sosiolognytt 3/13 Sosiolognytt 3/13 13

8 Foto: Profilbilde fra Warwick University Gurminder Bhambra Subrahmanyam og hans begrep forbundne historier. Jeg spør Bhambra hvilken rolle dette begrepet har spilt i hennes arbeid: «Alt det vi vet om en tidsepoke eller et samfunn vet vi på grunn av at et sett av forbindelser har ført oss dit. Isolerte samfunn er en umulighet; og om de var mulige ville vi ikke visst om dem. På denne måten kan vi si at eksistensen av forbindelser er viktig, og for meg er det å spore disse forbindelsene en måte å forstå det vi er interessert i på en relasjonell måte, heller enn som ting i seg selv.» Sosiologien og universitetet i krisetid Bhambras kritiske aktivitet er ikke begrenset til det akademiske feltet. I løpet av de siste årene har hun også vært aktiv i Campaign for the Public University, som mobiliserer mot myndighetenes nyliberale nedskjæringspolitikk og dens konsekvenser for universitetssektoren. Hvordan har denne konteksten påvirket hennes arbeid? «Den pågående krisen har tvunget meg til å reflektere langt mer over universitetets karakter og rolle i samfunnet», sier hun. Hun betrakter forsøket på å utvikle en mer globalt orientert sosiologi og forsvaret av universitetet som en offentlig institusjon som to sider av samme sak: «Universitetet har vært en helt spesiell plass for kunnskapsproduksjon, og i den grad det har vært et rom for elitene, har det også fungert som et rom for reproduksjon av elitenes verdenssyn. Men jeg tror at det har skjedd noe helt spesielt i løpet av de siste 50 årene i Storbritannia og Europa, der utdanningssystemet har blitt utvidet, og man har utviklet en tanke om høyere utdanning for de store massene. Og det at utdanningssektoren ble åpnet opp på denne måten gjorde det mulig for kvinner, folk fra arbeiderklassen, og etniske minoriteter å bli en del av en institusjon som produserer og validerer kunnskap. Dermed ble det også mulig å utvikle nye perspektiver og ideer, og å tenke annerledes Altså, om universitetet er under angrep, så må vi også tenke gjennom hvilke implikasjoner dette har for demokratisering mer generelt. vi må være klar over vårt ansvar i forhold til et system som vi har nytt godt av og at vi må forsikre oss om at disse godene også er tilgjengelige for fremtidige generasjoner. om verden og å oppleve at disse perspektivene og tankemåtene ble validert. Dette har vært spilt en viktig rolle med hensyn til å demokratisere kunnskapsproduksjonen i samfunnet.» De stadig pågående angrepene på det offentlige universitetet må i følge Bhambra derfor også forstås som et direkte angrep på demokratiserende prosesser både innenfor og utenfor akademia: «Altså, om universitetet er under angrep, så må vi også tenke gjennom hvilke implikasjoner dette har for demokratisering mer generelt», argumenterer hun. Disse implikasjonene blir også svært klare, sier hun, når vi tar i betraktning undervisningsminister Michael Goves forsøk på å omdefinere historiepensumet i det britiske skoleverket til kun å dreie seg om hendelser som har funnet sted innenfor Storbritannias nasjonale grenser, og til å fokusere på kongelige figurer og viktige lederskikkelser: «Dette vil med et pennestrøk viske ut alt det arbeidet som har blitt gjort de siste femti årene for å validere arbeiderklassens perspektiver, kvinners historier, og koloniale historier som sentrale elementer i vår forståelse av hva det britiske faktisk er.» Motstand mot disse angrepene er i følge Bhambra en absolutt nødvendighet: «Jeg håper at all som har nytt godt av utdanningens utvidelse de siste femti årene og dette inkluderer også de elitegruppene hvis verdenssyn forhåpentligvis har blitt endret gjennom denne utvidelsen forstår hva som er i ferd med å skje, og skjønner at historiske seire er i ferd med å gå tapt, og organiserer seg for å forsvare dette. Dette betyr at vi må være klar over vårt ansvar i forhold til et system som vi har nytt godt av og at vi må forsikre oss om at disse godene også er tilgjengelige for fremtidige generasjoner.» 14 Sosiolognytt 3/13 Sosiolognytt 3/13 15

9 INTERVJU Et intervju med Paul Atkinson Av: Anne Ryen Paul Atkinson er Distinguished Research Professor ved Cardiff University, Wales. Herfra har han ledet diverse store forskningsprogram inkludert det ESF finansierte EUROQUAL der han arbeidet sammen med en gruppe europeiske forskere (bl.a. AR) som så på variasjoner i kvalitativ forskning innen Europa. Ellers er det ikke så rent få norske sosiologer som fikk sitt første møte med Paul gjennom introduksjonsboka i feltmetodikk som han skrev sammen med Martyn Hammersley. I juni ga han et seminar over samme tema ved Universitetet i Agder, og vi kronet det hele med en middag ved sjøkanten over en samtale om status quo og skillelinjer innen kvalitativ metode. Dette ble såpass interessant at vi vi gled over i diskusjon og måtte ta resten av intervjuet på e-post. Følgende intervjuer består altså av en lett blanding. Vi følger opp Sosiologinytts tema om ensomhet eller faglig isolasjon. AR: Det er litt av et paradoks å skulle intervjuet mannen bak begrepet «intervjusamfunnet» (han lanserte begrepet sammen med David Silverman i deres 1997 artikkel «Kundera s Immortality: the interview society and the invention of the self» i Qualitative Inquiry). PA: Min hovedinnvending mot intervjuet retter seg især mot hvordan det blir brukt av forskere som hevder å studere handling og organisasjon, men det er helt uproblematisk at folk snakker sammen, deler og utforsker ideer. Men, vi vet jo at der er altfor mange studier som utelukkende baserer seg på intervjuet og Ellers er en av universitetenes største fordeler at der nettopp alltid er noen å snakke og dele ideer med. Feltarbeid er noe annerledes. Det kan iblant være ensomt som så rapporterer brokker av innholdet fra intervjuene som om de var tilstrekkelige erstatninger for det å observere hva folk faktisk gjør. Ensomhet og faglig isolasjon AR: Med temaet ensomhet eller faglig isolasjon risikerer vi likevel å nærme oss din kritikk av intervjuet som en allestedsnærværende aktivitet som i praksis tenderer mot det rimelig naive på leting etter det autentiske. Vi mangler bare noen celebritetsbekjennelser. Men, la meg benytte den åpne narrative stilen og spørre «Kan du fortelle om ensomhet eller faglig isolasjon i ditt profesjonelle liv?» PA: Jeg er svært heldig. Jeg er aldri ensom og sjeldent alene. De siste førti årene har jeg delt mitt liv og mitt akademiske arbeid med Sara Delamont. Vi har likevel vært bevisste på å opprettholde klart adskilte profesjonelle identiteter, men vi deler veldig mye inkludert arbeidsværelse. For øvrig vil jeg advare kolleger som planlegger å ta et sabbatsår ved oversjøiske universitet (et dekkende begrep også for norske forskere) å være forberedt på rimelig ensomme perioder. Uansett hvor velkomne besøkende måtte være bør man stort sett overlate dem til seg selv. Ellers er en av universitetenes største fordeler at der nettopp alltid er noen å snakke og dele ideer med. Feltarbeid er noe annerledes. Det kan iblant være ensomt. Som en illustrasjon så husker jeg fra mitt feltarbeid ved et amerikansk sykehus at selv om jeg var omgitt av mye aktivitet, så ble det viktig å strukturere min egen dag. Da jeg vandret mellom sykehuset og leiligheten, skrev ut feltnotatene mine og gjorde mer generelt akademisk arbeid så befant jeg meg alene i lange perioder. Du må holde fokus på den gode boka du skal skrive etter at det hele er over. AR: Du har jo vært svært produktiv og har Foto: UiA Paul Atkinson hatt stor innvirkning på hvordan vi ser på og utfører kvalitativ forskning. Du står heller ikke av veien for å levere kontroversielle argumenter som for eksempel i debatten du har hatt gående med Norman Denzin (USA). Året etter din og Saras (hver sitt) hovedforedrag i 2012 på hans konferanse i Illinois så ble dere referert til som det motsatte av deres favoritt «post-hvaenn» gullstandard(er) (AR til leseren: dette peker på at USA har langt flere miljøer enn Europa som ønsker å bygge ned skillet mellom kvalitativ forskning og ulike kunstformer og argumenterer for stadig nye måter å jobbe kvalitativt på som gir nye «post», men da blir også kvalitet et problematisk felt som vist i Denzins angrep på Hammersley som insisterer på at forskningen fremste oppgave er å produsere kunnskap og evt. i neste omgang sosial endring). Selv om dere er Hvis vi ikke kan engasjere oss i kontroverser, så forråder vi prinsippene om kunnskapsutvikling gode kolleger, hva med akademisk isolasjon når du leverer en hovedtale der flertallet av publikum er uenige i dine argumenter (men du så jo ut til å trives)? PA: Vel, man bestemmer seg ikke for å være kontroversiell. Samtidig så er det vår oppgave å delta i debatter. Livlig uenighet er vitalt. Vi skaper ikke framgang ved at alle er enige. Det er viktig å utfordre et publikum om de er studenter eller andre akademikere. Det handler ikke om personlig antagonisme eller mangel på personlig respekt. Men, hvis vi ikke kan engasjere oss i kontroverser, så forråder vi prinsippene om kunnskapsutvikling. Vår uenighet med Norman Denzin har alltid foregått med et bakteppe av personlig hengivelse og gjensidig respekt. Dessverre er der de som ikke klarer å skille, men som gjør disse tingene personlige. For utenforstående må noen av disse trefningene framstå som noe av det verste innen akademia. AR: PÅ den annen side, da du vendte tilbake til Europa igjen var du også tilbake «blant venner» slik som i Lund der flertallet var enige i dine argumenter [Paul var altså også en av hovedforedragsholderne på konferansen på Lund Universitet arrangert av ESA-nettverket for kvalitativ forskning forkortet RN20QR]. Måten du kommuniserte med publikum på gjorde at det omsider liknet en rockekonsert med stående ovasjoner der publikum prøvde å få artisten tilbake på scenen. PA: Det er hyggelig å bli verdsatt. Men med referanse til hva jeg nettopp sa, så bør vi ikke personifisere disse tingene for mye. Men, jeg innrømmer jo at når jeg gir et foredrag og særlig når jeg foreleser, så prøver jeg å «opptre» så mye og så godt jeg evner. Iblant kan det sikkert bli i overkant som når man arbeider med et «case» og prøver å få 16 Sosiolognytt 3/13 Sosiolognytt 3/13 17

10 Foto: UiA forskning innen Europa. Kan akademisk isolasjon være regional? Og, gjør den anglo-amerikanske dominansen innen tidsskrift og anerkjente forlag det klassiske uttrykket Fog in the Channel, continent isolated mer relevant for det kontinentale Europa og Skandinavia enn for USA og England (forstå meg rett)? PA: Som du vet så har jeg prøvd å unngå den anglo-amerikanske dominansen på dette feltet. Sara og jeg har alltid prøvd å inkludere forfattere fra Europa i redigerte samlinger, som redaksjonsmedlemmer i tidsskriftet vårt [Qualitative Research] osv. Vi trenger ikke være anti-amerikanske eller ikke minst anti-britiske. Poenget er at der finnes sentrale intellektuelle tradisjoner som engelskspråklige forskningssamfunn forblir uvitende om. Jeg er en stor tilhenger av det tilsvarende til biomangfold. Foto: UiA Paul Atkinson fram budskapet. Jeg tror nok jeg er en dårlig lytter. Jeg blir i hvert fall svært utålmodig av å sitte og høre på folk som snakker og snakker uavhengig av hvor viktig temaet enn måtte være, uten at de kan uttrykke seg klart. Jeg prøver å oppmuntre mine studenter til å legge vekt på gode framføringer på konferanser og tilsvarende. Det å forsøke, er å vise høflighet overfor sitt publikum. Men hvorfor er der så mange som ikke klarer å snakke klart og kraftfullt, men som tvinger sitt publikum gjennom smerte og kjedsomhet? Det trans-atlantiske skillet innen kvalitativ forskning AR: I sannhet et godt spørsmål. La oss gå litt tilbake til det trans-atlantiske skillet innen kvalitativ forskning slik det framkommer bl.a. i din, Saras og Martyns [Hammersley] «apokalypse-debatter» med Norman [Denzin]. Der går en linje her fra dine mange artikler og bøker fram til EUROQUAL, det store ESF-finansierte programmet du ledet der vi prøvde å få fram mangfoldet i kvalitativ Jeg prøver å oppmuntre mine studenter til å legge vekt på gode framføringer på konferanser og tilsvarende. Det å forsøke, er å vise høflighet overfor sitt publikum. Men hvorfor er der så mange som ikke klarer å snakke klart og kraftfullt, men som tvinger sitt publikum gjennom smerte og kjedsomhet? Tips til de lovende håpefulle AR: Noen vil påstå at suksess og risiko er tett koblet fordi klar tale er som å be om kritikk. Du har klart å nå et stort publikum. Hva er «the tricks of the trade» for å sitere Howard Becker som du vil anbefale unge forskere? PA: Ikke engst deg for ikke å bli forstått. Ikke gå på teoretisk handletur ved å tro at alle de gode idéene oppsto hos døde parisere. Stol på dine egne idéer. Gjør forskningen din enkel (dvs ikke gjør den for komplisert). Bruk et språk som er så direkte som mulig. Les bredt for gode idéer kommer fra de mest utenkelige kilder. Ikke avslutt dagens skriving uten å ha en klar tanke om neste setning neste dag. Hvis du ikke skriver den, så kan heller ingen hjelpe deg. «Write here, write now» - et engelsk uttrykk som tilsvarer «Her og nå». AR: I dagliglivet i små samfunn som (kanskje i Wales og) Norge er det vanlig å åpne en samtale ved å spørre om etternavnet som i «Atkinson, mhmm, er du i slekt med Rowan Atkinson?» Dette fungerer som et utmerket triks for å starte opp en samtale, akkurat som i Harvey Sacks sitt eksempel «Mor, vet du hva?» som avkrever et svar, og derved Seminar med Paul Atkinson er man i gang. Du sa en gang at dersom du ikke hadde blitt etnograf så hadde du kanskje gått til teateret (det er dette som er linken til han andre Atkinson). Er det å studere tango og opera en måte å kombinere kunst og forskning på? PA: Det hadde vært artig å forsøke seg på å opptre og på komedie. Men sant og si så var jeg for sjenert til å forsøke. De unge på Cambridge virket alltid så profesjonelle og selvsikre at for en i utgangspunktet beskjeden gutt fra lavere middelklasse ble det for nifst (AR til leseren: jeg hører hva han sier, men det er ikke helt enkelt å forestille seg Paul som sjenert). Men å være akademiker innebærer jo gode muligheter for både å opptre og å være forfatter, så i det lange løp er jo dette et ideelt kompromiss. AR: Til tross for din tittel «Distinguished Professor», tilsmusser du ennå dine hender ved å gjøre feltarbeid og i tillegg insisterer du på at data Hvis jeg ikke får gjort noe, så har jeg heller ingenting å skrive om og jeg ville være fortapt skal analyseres, ikke bare gjengis (og her skled vi tilbake igjen til den transatlantiske debatten). Hvor tar du energien fra? Kanskje du jogger du, spiller amerikansk fotball eller har du personlig trener (alt dette er egentlig utenkelig, og cricket er jo ingen sport, snarere et teselskap for den øvre middelklasse delvis konkludert utfra observasjoner fra selveste Lords cricket ground)? PA: Nøkkelen er frykt. Hvis jeg ikke får gjort noe, så har jeg heller ingenting å skrive om og jeg ville være fortapt. AR: Som avslutning, har du noen bonus-tips til leseren? PA: Jeg minner alltid mine studenter på én ting: Jeg var aldri noen usedvanlig dyktig student og slettes ingen ivrig student. Men, jeg har fulgt mine instinkter, gjort hva jeg har hatt lyst til og jeg gjennomfører. AR: Som her! Takk, og nyt sommerferien! 18 Sosiolognytt 3/13 Sosiolognytt 3/13 19

11 Av: Vilde Blix Huseby VILDES MILJØSPALTE Forbruksfella Også akademikere kan gå i forbruksfella. Det sies at nordmenn bryr seg lite om klimaendringer fordi vi ikke tror de vil ramme oss selv. Men da snakker vi om virkningene. At det er vanskelig å forholde seg til at vi selv utgjør en del av problemet spiller sannsynligvis også inn. Makter vi i det hele tatt å innse vår egen rolle i dette? Og hvorfor er det så lite sosialt akseptabelt å snakke høyt om det? Syden-reiser, to-tre biler, hytte på fjell og ved sjø, økning i proteinrike dietter, bilkjøring og kjøp av klær, sko og elektronikk. Sammenlign ditt eget liv med dine foreldres eller besteforeldres voksenliv eller en bonde i Afrika for den saks skyld og lek «finn fem feil». Klimaendringenes årsaker er rotfestet i våre livsstiler, vaner og rutiner. Vi bruker for mye av verdens ressurser, vi gjør det for fort, og vi spiser mer av kaka enn andre. Ubehagelig budskap? Eller bare lei av å høre det? Det faktum at du og jeg har skylda for klimaendringene er kanskje med på å gjøre det for nært. Kanskje er det for overveldende å forholde seg til ihvertfall er det lett å gi opp fordi vi som enkeltmennesker ikke kan gjøre mye? Også er det så lett å gå i forbruksfella selv å kjøpe masse ting vi egentlig ikke trenger, bare fordi vi føler at vi trenger det eller vil ha det. Eller kanskje grunner problemet i manglende vilje til å ta tak i normative problemstillinger? Forbruksfrykten For forbruk er vanskelig å snakke om både privat, politisk og akademisk. Selv kvier jeg meg til og med litt for å skrive denne teksten. Uttaler man seg som privatperson bør man hvertfall ikke mene noe om andres forbruk. I det politiske liv er forbud eller normative føringer rundt private livsstilsvalg svært upopulært, som får politikere Selv kvier jeg meg til og med litt for å skrive denne teksten til å ta u-svinger rundt problemet. Til og med innad i miljøbevegelsen skal man ha bra guts for å legge seg opp i andres hverdagsvalg. Forbruk har blitt norsk klimapolitikks berømte elefant. Også for akademia er det utfordrende å snakke om forbruk. Forskere skal være nøytrale, og problemstillinger knyttet til forbruk er i høyeste grad normative. Som student overrasket det meg at jeg ble advart mot å ta tak i spørsmål som angikk miljø, forbruk og klima. Årsaken: Tematikken anses for normativ. Fra universitetets side er slike standpunkt forståelige på ett plan, problematiske på et annet. Selvsagt stiller normative spørsmål forskeren overfor større utfordringer utfordringer som ikke akkurat er plankekjøring for utrente studenter. Spørsmålet er om frykten for å gå inn i utfordrende territorium skal bestemme hva vi skal forske på? Forbruksfella Slett ikke all forbruksforskning er normativ, og det finnes allerede mye god forskning på forbruk. For eksempel har vi utfyllende forklaringer på hvorfor det globale og personlige forbruket øker, som betydningen av kultur, referansegrupper og identitetsmarkører. Mye av forbruksforskningen er svært nyttig, med bare ett problem: Den kan ikke fortelle oss hvordan Foto: Keoni Cabral Lisens: CC-BY-2.0 Vi har gode forklaringer på hvorfor det globale og personlige forbruket øker, men mangler innsikt i hva vi kan gjøre med det vi skal stoppe forbruksveksten. Fra her av og ut begynner de normative problemstillingene. Hvor mye har hver person rett til å forbruke? Hva skal man forbruke? Hvordan skille mellom ekte og falske behov? Så hvorfor har vi hittil ikke klart å finne fram til hvordan vi kan stoppe kjøpefesten? Det er vanskelig å slå sikkert fast, men kanskje på grunn av dette: Vi har gode forklaringer på hvorfor vi som individer øker forbruket (som majoriteten gjør), men få substansielle forklaringer på hvorfor noen reduserer det (som fåtallet gjør). Her ligger forklaringen stort sett i personlig økonomi eller moral. Kunnskapen er nyttig for å forstå mekanismene som er i sving, men også akademia vil gå i forbruksfella dersom forskerne kun fortsetter i det samme, gamle sporet: Å kun produsere mer kunnskap som forteller oss hvorfor vi forbruker vil ikke være nok til å begrense forbruksvekst og klimagassutslipp. Verden reddes ikke av sporadiske finanskriser eller forbrukeres dårlige samvittighet. Dessverre. Hva betyr dette? Ikke at vi skal gi opp forbruksforskning, men finne nye måter å gripe an fenomenet forbruk, og dets årsaker, på. Vi må se oss nødt til å bevege oss inn i det normative (mine)feltet. Ikke for å finne Den Store Løsningen på hvordan folk skal leve livene sine, men for å finne andre og gode inngangsporter på normative problemstillinger. Vilde Blix Huseby er sosiolog og skriver fast om miljøsosiologi i Sosiolognytt", 20 Sosiolognytt 3/13 Sosiolognytt 3/13 21

12 DEBATT Den ensomme propagandist Av: Stian Greger Eikeland I Morgenbladet kan vi lese om Harald Eia og hans populærvitenskapelige fremstillinger av sin relativt nyervervede evolusjonspsykologiske kunnskap, og ikke minst - lidenskap. En kunnskap Eia ved flere anledninger har knyttet opp mot sitt nye forbilde og rollemodell Steven Pinker, en akademiker som i så måte har vært inspirasjonskilden til Eias program og senere bok; Hjernevask. Man kan med fordel spørre seg hvilke hjerner som ble forsøkt vasket - og av hvem? Når Eia i Morgenbladet legger fram perspektiver og ikke minst måten han legger det fram på - om at intelligens og evner er genetisk betinget, plasker han etter min oppfatning rundt i farlig farvann. Han legger seg nært opp til teorier enhver bør styre unna, og han bør i alle fall sørge for å ha tungen linjalrett i munnen når han ytrer seg i denne retning. Når vi vet hvor dyktig, eller i alle fall bevisst, Eia er i tilknytting redigering og iscenesettelse, bør ikke betenkelige uttalelser som alt tydet på at det ikke var kulturell kapital og habitus som forklarer hvor du i dag ender opp i det norske klassesamfunnet, men intelligensen og personligheten du var født med (MB s.44) stå på trykk. Og det kan ikke la seg stå uimotsagt. Hverdagssosiologi Pierre Bourdieu mente at alt er sosialt, og han var opptatt av og engasjert i menneskers hverdagsliv alle former for samspill og alle sosiale universer (Wacquant 2002). Med dette som utgangspunkt kan man forstå Eias nysgjerrighet og undring rundt vanene og de kulturelle oppfatningene hos sine nye, velutdannete naboer på Oslos beste vestkant. Hverdagssosiologiske betraktninger er interessante, selv om jeg tror Eia konkluderer for raskt og han konkluderer feil. Eia sier han ble overrasket over hvor lite snobbete folk i Ullevål Hageby er, noe som godt kan stemme. Men det må tas med i betraktningen at det er intet mindre enn en norsk (super)kjendis som flytter inn i nabolaget og opplever og betrakter denne lite snobbete oppførselen. Måten vi møter og forstår verden på avhenger i stor grad av våre erfaringer, vår hukommelse, våre følelser og vår smak. Det kan tenkes at naboenes atferd ville endret karakter om det ikke var Harald Eia som flyttet inn. Eia kunne med fordel hatt en mer refleksiv tilnærming til sine observasjoner. Den lite kultiverte og snobbete livsstil og livsførsel som etter Eias mening fremvises i Ullevål Hageby kan også være en side ved en distingvert habitus som kan prege enkelte mennesker som er på trygg avstand fra økonomisk bekymring (Østerberg 2004). Den økonomiske kapitalen seirer som oftest i slike tilfeller over den kulturelle kapitalen, og man kan dermed trygt lese kriminallitteratur eller se på Skavlan uten å tape status blant dem man ellers liker å sammenligne seg med. Sosiologi i praksis En mindre banal, men like lite metodisk korrekt undersøkelse som den Eia viser til i sine egne undersøkelser i sitt Brille -program og i sine refleksjoner rundt sitt nabolag, kan være mine egne erfaringer. I en årrekke jobbet jeg som veileder og rådgiver i henholdsvis Aetat og senere Nav, påfulgt av to år i en arbeidsmarkedsbedrift. I disse til sammen ti årene arbeidet jeg med og for mennesker som av ulike årsaker hadde melig plukker ut sitt panel og redigerer opptakene i ettertid nedsatt funksjons- og/eller arbeidsevne. Funksjonsnedsettelsen kunne være av både somatisk og psykisk karakter med hovedvekt av det sistnevnte og selvsagt også ofte en kombinasjon. Ikke rent få av disse personene hadde i tillegg rusrelaterte problemer. Arkivet utenfor kontoret mitt var stinn av mapper som igjen var tynget med legeerklæringer, psykolog- og sosialrapporter, notater fra utallige samtaler og et mangfold av mer eller mindre vellykkede og ofte brutte handlingsplaner. Arkivskuffen besto ofte av mapper over personer som var i slekt, men dette betyr ikke nødvendigvis at det er genetiske forhold som er årsak til at disse menneskene hadde behov for oppfølging og tilrettelegging av ulik grad og av ulike aktører i velferdsstaten. I langt større utstrekning vurderte jeg de historiske forutsetningene som styrende for den mer eller mindre systematiske likheten mellom personene det være seg slekt eller ei. Akkumulert livshistorie Ut over primærsosialiseringen mennesker får via nærmeste familie må det i vesentlig grad tas høyde for at personlighet også dannes og påvirkes av andre faktorer. Demografiske forhold, individuelle traumatiske hendelser (misbruk, rus, vold, krig), generasjonstilhørighet og den status, makt og prestisje dette har i et samfunn, utdanningsnivå (og i denne sammenheng ofte mangel av sådan) og sosialt kjønn er noe av det som virker styrende for menneskers muligheter, begrensninger, utviklingsmuligheter og valg. Det jeg skisserer over er en vesentlig grunn til at velferdsstaten og samfunnet generelt bør forsøke å endre mønstre i den gjentakende sosiale ulikheten og økonomisk avhengigheten (av staten) som reproduseres. Ved å tilnærme seg problematikken sosiologisk kan de historiske forutsetningene for sosial ulikhet i samfunnet kartlegges på en grundig og seriøs måte. Bare slik kan staten og samfunnet generelt finne løsninger og gi disse menneskene muligheter Det er viktig slik Dag Østerberg påpeker at Bourdieu sin intensjon med sin forskning og sine begreper var å være oppmerksom på disse bevisste og spesielt de ubevisste maktrelasjonene som eksisterer i samfunnet gjennom kompetansegivende tiltak parallelt med korrekt behandling og dermed gjøre en innsats for å bryte denne arverekken av sosial ulikhet og klassetilhørighet. Og det er viktig slik Dag Østerberg påpeker at Bourdieu sin intensjon med sin forskning og sine begreper var å være oppmerksom på disse bevisste og spesielt de ubevisste maktrelasjonene som eksisterer i samfunnet (MB 2013). På denne måten kan mennesker nå og de kommende generasjoner i større grad unngå å havne i en tilsvarende situasjon, noe som kan bidra til et likere og tryggere samfunn for alle. Eia mener at genetikk er av større innflytelse for menneskers klassemessige tilhørighet enn hva påvirkningen av sosial ulikhet og bevisste og ubevisste maktrelasjoner i samfunnet er. Mener han da også at disse menneskene som jeg har beskrevet over er født med en intelligens og personlighet som tilsier at de i stor grad er i den sosiale - og økonomiske klassen de egentlig hører hjemme i? At det i vesentlig grad er genetikk som styrer og legger premissene for deres klassetilhørighet? Eia vs. Bourdieu Ved å hevde at han mister tiltro til Bourdieu - en av forrige århundres mest innflytelsesrike intellektuelle - med begrunnelse i betraktninger i og om sitt nye middelklassenabolag og med bakgrunn i å ha lest seg opp på populærvitenskapelige fremstillinger innen genetikk, fremstår Eia etter min mening som en mann uten faglig fotfeste. Eia refererer i Morgenbladet (2013) til egne undersøkelser foretatt i programmet Brille, hvorpå lesere kan få inntrykk av at Eia legger frem metodisk korrekte forskningsresultater (for de som ikke har sett programmet så fremstiller Eia også sine funn gjennom såkalte ordskyer i et forsøk på å gjøre kjedelig statistikk underholdende). Ut fra en totalvurdering fremstår Eia som en person med manglende forståelse for samfunnsvitenskap generelt, og jeg stiller spesielt spørsmål ved om han ikke husker vitenskaplig metode fra 22 Sosiolognytt 3/13 Sosiolognytt 3/13 23

13 sin studietid på Blindern? Svaret mitt på det er enkelt. Jeg mistenker Eia for at han faktisk gjør det både husker og vet men han unnlater å opplyse om strenge retningslinjer for samfunnsvitenskapelig (kvantitativ og kvalitativ) metode. Det oppleves som om han skjuler vesentlig informasjon for å slå ensidig populistisk mynt om sine betraktninger og sin oppfatning. Eia når ut med sitt budskap til mange av sine tilhengere gjennom TV og andre lett tilgjengelige kommunikasjonskanaler, som er et sosialt felt han kjenner svært godt og som han vet å bruke for alt det er verd hva dominans og styring angår. Hadde Bourdieu fremdeles vært blant oss og kunne kommentert Eia sine påstander kan det tenkes (i alle fall i mine forestiller) at han i denne sammenheng ville snakket om virkelig falske debatter, utvalgte paneldeltakere, hastverk og fast thinking (Bourdieu 1998). Han ville kanskje også gjort analyser av motivasjon og kampen om seere, markedsandeler, konkurranse og fjernsynets herredømme. Lennart Rosenlund oppsummerer en tilsvarende oppfatning; fremstiller man virkeligheten feil for å vinne et poeng, da er det foul play (MB s.42). Dette er noe både fjernsyns redaksjon, fjernsynsjournalister og Harald Eia bør være seg særlig bevisst. Det kan tenkes at naboenes atferd ville endret karakter om det ikke var Harald Eia som flyttet inn. Eia kunne med fordel hatt en mer refleksiv tilnærming til sine observasjoner Oppsummering Eia fremstår for meg som en forsmådd og - ut fra mitt etter hvert noe faglig utrente øye - nokså forvirret samfunnsviter med stort behov for oppmerksomhet. Selv om aviser ofte kan formidle uttalelser på en forvrengt måte, så anser jeg i dette tilfelle Morgenbladet som en nokså seriøs avis, og Eia som en person som har god kontroll på regien av egen person i det offentlige rom. Det fremstår derfor for meg merkelig at Eia slipper så lett til over alt og deretter - så lett unna med sine påstander. Eia er, slik jeg har lært ham å kjenne gjennom offentligheten, en faglig isolert person og kanskje det i sosiologiske kretser på universitets- eller høgskolenivå kunne vært hensiktsmessig å slippe til denne mannen som så ettertrykkelig hamrer på en dør han tilsynelatende innbiller seg er låst. Det ville i alle fall vært fornuftig å la Eia komme til ordet slik at han kunne argumentert for sine synspunkt i et forum der ikke Eia er den som møysommelig plukker ut sitt panel og redigerer opptakene i ettertid. Litteratur: Bourdieu, Pierre (1998): Om fjernsynet Norsk utgave Gyldendal Norsk Forlag ASA 1998 Morgenbladet (2013): Cowboy og Bourdieuaner Wacquant, Loîc (2002): Minneord: Bourdieu:lærd, kreativog respektløs (iconoclaste) Sosiologisk Årbok bind 7.1 Østerberg, Dag (2004): Ebbing om Skjervheim og Næss - noen bemerkninger Sosiologisk Årbok DISPUTANTER Familieforskning på voksne Av: Thomas Ueland Torp Katharina Herlofson disputerte den 8. februar ved Universitetet i Oslo, med sin avhandling «Generasjonsbånd: Kvinner og menns familierelasjoner i aldrende samfunn.» Avhandlingen er et studie av båndene mellom foreldre, barn og barnebarn i et samfunn der disse får lengre og lengre tid sammen, spesielt etter at barna har blitt voksne. Dataene er tatt fra Den norske studien av livsløp, aldring og generasjon (NorLAG). Hun finner at generasjonsbåndene i Norge er generelt sterke, men at visse faktorer som skilsmisser kan svekke dem. Spesielt forholdet mellom far og datter er sårbart, om foreldrene er skilt, og hvor godt forholdet er beror på hvem man spør foreldre vurderer typisk forholdet til sine voksne barn som bedre enn det barna gjør. Hva var bakgrunnen for ditt valg av tema og problemstilling? Helt siden mellomfag har jeg vært interessert i familiesosiologi. Store deler av forskningen på dette feltet dreier seg om foreldre og yngre barn, men det jeg er opptatt av er relasjoner på tvers av generasjonene utover småbarnsfamilien. Vi lever tross alt langt flere år sammen med våre foreldre som voksne enn vi gjør som mindreårige barn, og flere år som foreldre til voksne barn enn til småbarn. I dagens aldrende samfunn er det ikke lenger uvanlig at foreldre og barn får seksti år sammen, og at besteforeldre og barnebarn deler mer enn tretti år av sine liv. Allikevel er generasjonsbånd et både oversett og underutforsket tema i norsk familieforskning, så ved å studere relasjoner på tvers av generasjoner ønsket jeg å bidra til en utvidelse av denne forskningen. I tillegg var Det jeg er opptatt av er relasjoner på tvers av generasjonene utover småbarnsfamilien jeg så heldig å være del av et større forskningsprosjekt på NOVA om livsløp, aldring og generasjoner (NorLAG) hvor blant annet ulike aspekter ved generasjonsbånd står sentralt. I tillegg til å være en studie av tverrgenerasjonelle familieforhold har du også gått inn i de metodologiske utfordringene rundt det å studere slike familiebånd. Hva fant du på dette området? Jeg fant blant annet at det er viktig å være oppmerksom på hvem det er som spørres og hvilken relasjon det dreier seg om når vi studerer generasjonsbånd. I forskning om parforhold er det av vesentlig betydning om vi tar hans eller hennes perspektiv. I generasjonsforskning er det i tillegg til kjønn også viktig å ta i betraktning om relasjonen studeres nedenfra eller ovenfra. Det vil si, ser vi på foreldre-barn relasjonen fra foreldres eller barns synsvinkel. En tilnærming der det både tas hensyn til begge generasjoners kjønn og til hvilken generasjon det er som spørres, kan gi hele åtte ulike beskrivelser av forholdet mellom foreldre og barn de fire dyadene (mor-sønn, far-sønn, mor-datter, far-datter) sett både ovenfra og nedenfra. Jeg fant for eksempel at kvaliteten på forholdet mellom skilte foreldre og voksne barn vurderes som bedre av foreldre enn av skilsmissebarn. Gapet mellom foreldres og barns vurderinger viste seg å være særlig stort når det gjaldt far-datter-relasjonen og minst for forholdet mellom mødre og sønner. En av de tingene du har funnet er at besteforeldre generelt sett er involvert i barn og barnebarns liv, og blant annet ofte stiller opp som barnevakter. Min mor har bemerket at mange av hennes venninner føler et forventningspress fra sine barn om å passe barnebarna. Sier studien din noe om hvordan denne relasjonen mellom generasjonene fremtrer? Er besteforeldre blitt en sentral bit i puslespillet for å få tidsklemma til å gå opp? For mange småbarnsfamilier ser besteforeldre ut til å være en sentral bit i tidsklemmepuslespillet. Norske besteforeldre er sjelden 24 Sosiolognytt 3/13 Sosiolognytt 3/13 25

14 Foto: NOVA Katharina Herlofson fulltids barnepassere, slik situasjonen ofte er i Sør-Europa, men mange stiller opp relativt jevnlig. Mer enn 60 prosent oppgir at de passer barnebarn minst en gang i måneden. Hvorvidt besteforeldre føler et forventningspress, sier ikke våre data noe om, men tilbakemeldinger jeg har fått, kan tyde på at noen gjør det, og da særlig bestefedre. Noe vi derimot vet fra en tidligere studie av besteforeldre og barnebarn er at en god del småbarnsforeldre er skuffet over at deres egne foreldre ikke stiller mer opp overfor barnebarna. Et svært interessant spørsmål er om det å investere tid på barnebarn vil være en lur strategi for besteforeldre med tanke på alderdommen. Det å ta vare på eldre familiemedlemmer er i dag mer basert på kvalitet på forholdet og tidligere relasjonshistorie enn på plikt. Det kan være en mulighet for at barn og barnebarn i større grad stiller opp dersom de selv har fått mye hjelp av den eldre generasjonen tidligere. Dette vet vi så langt lite om, og for å få svar på denne type spørsmål trenger vi longitudinelle Skilsmisse i mellomgenerasjonen (dvs voksne barn som selv er foreldre) ser ut til å styrke relasjonen mellom besteforeldre og barnebarn data hvor vi følger individer over en lengre tidsperiode. Selv om de intergenerasjonelle båndene generelt er sterke, har du funnet at skilsmisser i foreldregenerasjonen har en negativ innvirkning på disse. Spesielt svekkes far-datter-relasjonen. Er det slik at skilsmisser påvirker forholdet mellom besteforeldre og barnebarn også? Ja, det gjør det, men det er avhengig av hvilken generasjon det er som er skilt. Skilsmisse i mellomgenerasjonen (dvs voksne barn som selv er foreldre) ser ut til å styrke relasjonen mellom besteforeldre og barnebarn. Dette er gjerne fordi en god del får betydelig hjelp og støtte fra egne foreldre i forbindelse med skilsmisse, og dette gjelder blant annet hjelp med barnepass. Er det derimot den eldste generasjonen som er skilt, stiller saken seg annerledes. Skilte besteforeldre er mindre sentrale som hjelpere enn det gifte besteforeldre er. Det er også generelt mindre kontakt mellom besteforeldre og barnebarn når besteforeldre er skilt, og i tråd med funnet om far-datter relasjonen, ser det ut til at det er morfar det går mest utover. Uansett hvem av besteforeldrene det gjelder, påvirkes kontakten med barnebarn om de er gift eller skilt, men for morfedre viser det seg at det har særlig stor betydning om han fortsatt er sammen med mormor eller ikke. Er det noen andre funn du gjerne vil trekke frem? I den internasjonale litteraturen om generasjonsbånd står kvinnen sentralt. Hun beskrives blant annet som slektsveverske, limet som holder familien sammen og krumtappen i familieomsorg. Med avhandlingen min ønsket jeg å bidra til en nyansering av dette bildet. Svært mange har for eksempel bare studert mor-datter-forholdet. De andre tre foreldrebarn-relasjonene har blitt tillagt langt mindre vekt. Det har også vært vanlig fremgangsmåte å bare ta hensyn til kjønn i en av generasjonene, enten foreldre eller barn. Da jeg gikk igjennom tidligere studier av voksne barns omsorg for foreldre, fant jeg at det var vanlig å kontrollere for barns kjønn, men ikke foreldres, og en gjennomgående konklusjon var at døtre hjelper mer enn sønner. Jeg viser at det også er viktig å skille på foreldres kjønn. Min studie illustrerer at døtre er mer tilbøyelige til å gi jevnlig hjelp til mødre sammenlignet med sønner, men når det gjelder hjelp til far, er det faktisk en større andel sønner enn døtre som oppgir at de hjelper. Også i besteforeldreforskningen legges det mer vekt på kvinner enn på menn, og mormor beskrives som særlig viktig. Dette forklares gjerne med kvinners sentrale rolle i familie Kultur i Oljebyen Av: Thomas Ueland Torp Vegard Jarness disputerte den 24. mai med sin doktorgradsavhandling «Class, Status and Closure The Petropolis and Cultured Life». I sitt arbeide har han intervjuet 46 personer fra forskjellige samfunnslag i Stavanger om deres kulturkonsum. Jarness finner klare kulturelle skillelinjer, ikke bare i hva som konsumeres, men også i hvordan forskjellige grupper konsumerer de samme tingene. Forskningen gir ny innsikt i de «kulturelle alteterene», og setter spørsmålstegn ved påstandene om at disse peker mot at vi er på vei inn i et samfunn der de kulturelle skillelinjene viskes ut. Hva var bakgrunnen for valg av temaet ditt? Her vil jeg gjerne ha en eventuell personlig begrunnelse også. Sosial status er egentlig noe jeg har pønsket og fundert på ganske lenge. Da jeg som sjuåring begynte å måle krefter i slalåmløypene, merket jeg fort at jeg ikke var som mange av de andre alpinistene jeg konkurrerte med. Sammenliknet med Oslosossene fra Holmenkollåsen de som snakket med pene endinger, hadde kulere solbriller og pappaer med finere biler følte jeg meg nokså annerledes. På godt og vondt, kan en kanskje si. Som rødkinna provinsgutt fra enklere kår INTERVJU og det tette mor-datter-forholdet. Det er også viktig å huske på at kvinner som oftest får barn tidligere enn menn, og at mormor av den grunn som regel er yngst (og sprekest) sammenlignet med de andre tre besteforeldrene. I tillegg lever kvinner lengre enn menn, og mormor er derfor gjerne den av de fire som barnebarn tilbringer flest år med. Jeg viser for eksempel at blant barnebarn i begynnelsen av trettiårene har nesten to tredeler mormor, mens bare 19 prosent har farfar i live. Demografiske forhold tillegges imidlertid liten vekt i tidligere forskning på dette feltet. Vegard Jarness ble slike forskjeller en kilde til misunnelse og forakt, men også undring. Nå skal man selvfølgelig ta slik etterrasjonalisering med en klype salt, men jeg tror nok at noe av kimen til min faglige interesse for klasse, status og livsstil ligger i slike tidlige erfaringer. Med tiden har jeg blitt nysgjerrig på hvordan andre folk oppfatter og forholder seg til sosiale koder og hierarkier i ulike sammenhenger, og hva slags sammenheng dette har med klasserelasjoner i samfunnet. I avhandlingen fokuserer jeg på statushierarkier knyttet til estetikk, smak og forbruk. Hvilke erfaringer gjorde du deg under feltarbeidet? Var det noen spesielle utfordringer du støtte på? Jeg gjorde 46 dybdeintervjuer med folk definert som tilhørende ulike klasser og klasse- Foto: Maud Hansen 26 Sosiolognytt 3/13 Sosiolognytt 3/13 27

15 fraksjoner i Stavanger. Stort sett stilte folk velvillig opp, men ikke overraskende var det vanskelig å få tak i ledere og høytlønnede i privat sektor. Videre bød selve intervjusituasjonene på utfordringer, spesielt med tanke på inntrykksstyring og hvilke signaler en sender ut som intervjuer. Jeg husker spesielt en episode da en av informantene en jurist forklarte at han gjør seg opp inntrykk av andre basert på hva slags sko de går i. Videre fortalte han at han har store problemer med å ta folk seriøst om de «loffer rundt i sånne jævla Vans», et skomerke han assosierte med skatere og surfere. Etter dette utsagnet kikket han under bordet, og da han så at jeg var iført et par svarte Vans, ble det raskt stille før repareringsarbeidet startet med humor og latter. Et ordentlig goffmansk øyeblikk, med andre ord. Bortsett fra det morsomme ved denne episoden, peker den også på problematiske sider ved det kvalitative forskningsintervjuet. Det er ingen tvil om at intervjuerens framtoning påvirker situasjonen og dermed dataproduksjonen. Du fant blant annet at personer med høy og lav kulturell kapital ofte så på, hørte på og leste de samme tingene, men at de gjorde dette på veldig forskjellige måter. Kan du utdype dette? Nå bør det først påpekes at hovedtendensen i datamaterialet er at informantenes preferanser for både kulturelle og materielle produkter er systematisk forskjellige, og at disse forskjellene i grove trekk samsvarer med relasjonene mellom deres kapitalvolum og sammensetning. Men forskjellene er ikke absolutte. For eksempel har de kapitalsterke noen av de samme preferansene som de mer kapitalsvake, for eksempel når det gjelder musikk og en del tv-programmer. Spørsmålet er hvordan en skal tolke slike overlapp. I den faglige debatten om smakens sosiale fordeling er det flere som hevder at vi nå er vitne til en utvisking av tidligere kulturelle klasseskiller. Slike påstander fremmes på bakgrunn av funn som viser at over- og middelklassefolk ikke utelukkende liker og praktiserer (et forhåndsdefinert sett av) «høykulturelle» produkter og aktiviteter, men Som rødkinna provinsgutt fra enklere kår ble slike forskjeller en kilde til misunnelse og forakt, men også undring at de også viser preferanser for «middel-» og «lavkulturelle» produkter og aktiviteter. Fremveksten av såkalte kulturelle altetere (cultural omnivores) de som har en bred og eklektisk smak på tvers av sosiale skillelinjer menes altså å ha omkalfatret mye av sammenhengen mellom klasse, livsstil og smak. Selv om slike relasjoner utvilsomt er i bevegelse, er denne forskningsstrategien og det tilhørende argumentet i mine øyne høyst diskutable. I min studie fulgte jeg Pierre Bourdieu i hans skille mellom opus operatum og modus operandi, kort sagt et analytisk skille mellom hva folk liker/ikke liker på den ene siden, og hvordan de liker/ikke liker de aktuelle produktene på den andre. Satt på spissen: å se på tv-programmet Paradise Hotel eller å høre på en plate av Åge Aleksandersen betyr ikke nødvendigvis noe i seg selv, siden det finnes flere måter å nyte disse produktene på. Min påstand er at det er vel så viktig å fokusere på forskjeller og likheter når det gjelder hvordan, som det er å fokusere på forskjeller og likheter når det gjelder hva. Så selv om jeg fant et visst preferanseoverlapp på produktnivå, fant jeg like fullt klare forskjeller når det gjaldt hvordan informantene rapporterte sitt forhold til for eksempel å gå på konsert i Stavanger konserthus, kjøre en Volvo eller å lage pizza på en fredagskveld. Hovedskillelinjen i datamaterialet mitt går mellom de som nyter sine produkter som et mål i seg selv, og de som har en mer instrumentell tilnærming til sitt forbruk. Denne skillelinjen ser ut til å korrespondere med relasjonen mellom høye og lave kapitalvolum. De kapitalsterke har en tendens til å nyte kunst for kunstens skyld og/ eller en sans for kostbare luksusgoder, mens de mer kapitalsvake har en langt mer praktisk og nyttesøkende tilnærming til både kulturelle og materielle produkter. Skillelinjene mellom lav- og høykulturelle ble ikke sett på som særlig problematiske, gitt at de ressurssterke klarte å unngå å fremstå som «snobbete». Fant du noen mekanismer for hvordan disse kunne markere avstand til og nedvurdere lavkultur uten å få dette stempelet? Er det en kobling til det med å konsumere noen av de samme kulturproduktene, bare med en ironisk distanse? I studien konkluderer jeg med at smaken er klassedelt, og at smaks- og livsstilsforskjeller har reelle ekskluderende konsekvenser gjennom at positive og negative vurderinger av andres smak påvirker hvor folk ferdes geografisk og sosialt. Like fullt viser studien at eksplisitte smaksdommer kan oppleves som problematiske for folk. Selv om informantene kom med nokså klare avstandstakninger, både når det gjaldt former for kultur de ikke liker, og når det gjaldt andre mennesker som blir oppfattet som å ha «dårlig smak», hadde de aller fleste reservasjoner mot eksplisitte smaksdommer. Typisk kom de med utbrudd av typen «huff, det var en stygg ting å si» etter å ha kommet med nedsettende karakteristikker av andre. Videre tok de aller fleste markant avstand fra folk de oppfatter som «snobbete» og «elitistiske». Et annet viktig funn er at flere av de mest ressurssterke i utvalget rapporterte at de aktivt nedtoner ulikheter i enkelte sosiale settinger, blant annet for å unngå at andre skal oppfatte dem som «snobber». Intervjuene med de mindre kapitalsterke tyder på at slik nedtoning kan være virkningsfull. Flere framhevet og berømmet «de rike» og «de vellykkede», såfremt disse anses som «joviale», «jordnære» og «sånn som oss». Reelle ressursforskjeller ser altså ikke ut til å bekymre så mange. Men om de privilegerte anses som «høye på pæra» på grunn av sine privilegier, ser derimot alarmklokkene ut til å ringe. Å nedtone forskjeller ser altså ut til å være en smart måte å unngå å vekke andres harme på. Når det gjelder koblingen mellom de ressurssterkes praktiske sans og sosiale navigeringsmønstre på den ene siden, og deres estetiserende flørting med såkalt populærkultur (som kan innebære ironi, men ikke nødvendigvis) på den andre, er ikke dette noe jeg diskuterer inngående i avhandlingen. Men refleksivitet er nok et viktig stikkord her. Evnen til å forholde seg lekent og refleksivt Reelle ressursforskjeller ser altså ikke ut til å bekymre så mange. Men om de privilegerte anses som «høye på pæra» på grunn av sine privilegier, ser derimot alarmklokkene ut til å ringe til sosiale koder ser ut til å være ulikt fordelt i samfunnet, og denne evnen ser ut til å være fordelaktig i det sosiale liv. Skillet mellom økonomisk og kulturell kapital er sentralt i Bourdieus kultursosiologi. I hvilken grad finner du dette i ditt arbeide? Så vidt jeg har fått med meg har du gjort intervjuene dine i Stavanger. Som født og oppvokst i nabobyen Sandnes har jeg alltid hatt en fordom om at oljebyen er dominert av økonomisk kapital. Det skillet fant jeg i stor grad, spesielt blant de kapitalsterke informantene i utvalget. Som jeg var inne på tidligere, er deres smak preget av en ikke-instrumentell orientering. Det er imidlertid en intern forskjell blant disse informantene: der de med overvekt av kulturell kapital først og fremst har en slik tilnærming til kulturelle produkter (eksempelvis kunst, litteratur og musikk), har de med overvekt av økonomisk kapital først og fremst det til materielle produkter (eksempelvis biler, klær og møbler). Selv om enkelte har det på begge plasser, er hovedtendensen at kapitalkomposisjonsprinsippet gjør seg gjeldende her. Videre kom dette skillet veldig tydelig fram når informantene vurderte og klassifiserte andre folks smak. De med overvekt av kulturell kapital uttrykte eksplisitte aversjoner mot «rikingene» og deres «ødslende» og «prangende» måter å leve livene sine på, mens de med overvekt av økonomisk kapital på sin side uttrykte misnøye med «kultureliten» og deres «pretensiøse» og «bedrevitende» væremåter. Når det gjelder det reelle maktforholdet mellom kulturell og økonomisk kapital, muliggjorde ikke mine intervjudata noen vettug diskusjon av dette. Det jeg fokuserte på var først og fremst informantenes egne oppfatninger av slike maktforhold. Ikke overraskende hadde informanter i kulturfraksjonene inntrykk av at «oljefolka» dominerer byen, mens informanter i økonomifraksjonene hadde tilsvarende ideer om «kultureliten». Jeg kan for øvrig fortelle deg at uttrykket «Sandnesfolk» ble brukt av flere av informantene, og da ikke med positivt 28 Sosiolognytt 3/13 Sosiolognytt 3/13 29

16 fortegn. Forakten er kanskje gjensidig? Tilslutt: Harald Eia og Jon Elster har nylig vært ute i media og kritisert Bourdieu og kultursosiologi inspirert av ham, i en debatt der også du har vært med. Denne debatten må jo sies å være ganske relevant for din forskning, og jeg lurer på om du har noen kommentarer relatert til den? Eia har fått mye tyn for sin noe uklart definerte rolle som moromann, forskningsjournalist og sannhetssøker i offentligheten. Jeg har registrert at en del har sine formeninger om stuntet i Morgenbladet, men personlig synes jeg påfunnet om å trekke inn Elster og en koffert tusenlapper var ganske artig. Når det gjelder det faglige aspektet ved denne debat- Velkommen til vinterseminaret 2014 Etterutdannelse, ny sosiologisk allmenndannelse og påfyll på eget spesialfelt ten, viser den nok en gang den steile fronten mellom Elsters rasjonell aktør-perspektiv og Bourdieus mer strukturorienterte handlingsperspektiv. Elster har jo en mildt sagt særegen måte å formulere sine kritikker på, og noe av det kan sikkert være treffende i enkelte sammenhenger. I dette tilfellet mener jeg at han bommer i sin kritikk, mye på grunn av hans feilaktige gjengivelse av Bourdieus argument. Mer spesifikt er det forståelsen av Bourdieus begrep om habitus som en praktisk sans det skorter på. Men for all del: kritikk er viktig, og forhåpentligvis kommer det noe vettugt ut av debatten. Et første mål bør være å unngå at man snakker forbi hverandre. Vinterseminaret er langt unna nå i skrivende sommervarme, men benytt late dager til å plotte inn januar i kalenderen. Vinterseminaret 2014 planlegges etter de vante kriterier: forsiktig forandring innenfor lett gjenkjennelige rammer. Og til glede for nye lesere: Vinterseminaret er sosiologenes viktigste møtested. Seminaret arrangeres årlig og alltid en av de siste helgene i januar. Hvert år har vi et spesielt faglig tema (se nedenfor). I tillegg arrangeres gruppevise paperfremleggelser og diskusjoner. I 2013 var det 11 forskjellige faggrupper. Seminaret har status som nasjonal fagkonferanse og får støtte fra NFR. Seminaret avsluttes alltid med Sosiologforeningens generalforsamling. Den mest åpenbare endringen i 2014 er at vi har flyttet seminaret til Bardøla Høyfjellshotell på Geilo (www.bardola.no). Vi ønsker å forsterke gruppeaktivitetene og har derfor prioritert bedre grupperomsfasiliteter fremfor de kjente Gausdalfjellene. Ta gjerne kontakt med gruppeansvarlige Irene Prestøy Lie dersom du ønsker å etablere en ny gruppe eller benytte anledningen til nettverksmøter. Vi har økt tiden til gruppeaktiviteter (vel og merke uten å redusere muligheten til skitur eller andre sportslige utfoldelser) og redusert noe på tiden til de tematiske plenumsinnleggene. Håpet er både å øke antall grupper og spennet av ulike aktiviteter innad i gruppene. Både tradisjonelle grupper for paperfremlegging, paneldiskusjoner, nettverksmøter eller planleggingsmøter er velkomne! Vinterseminaret skal gjennom gruppene gi et speilbilde av norsk sosiologi, samtidig som den enkelte deltaker skal få et tilbud innenfor sitt spesialområde. Dette gjelder både sosiologene i akademia og praktiserende sosiologer både i privat og offentlig sektor. Vi minner også om at årets nyskapning Årets beste artikkel på norsk og på engelsk var en stor suksess. Har du en kollega som har eller vil publisere en spesielt god artikkel i år (2013) eller har du nettopp lest noe virkelig godt og spennende skrevet av en norsk sosiolog? Ragnvald Kalleberg er rette adressat for forslag til årets vinnere. Ellers byr seminaret også denne gangen på ferskvare (presentasjon av nye masteroppgaver), hederspris og festligheter etter vante rammer. Deltakeravgiften for 2013 var 4500 kr, vi har ambisjoner om å holde denne konstant (eller kanskje til og med gå litt ned). Studenter som ønsker full pakke betaler Men, vi opprettholder også det nyetablerte tilbudet til studenter: 1000 kr! Dette dekker deltakelse på hele programmet samt alle måltider, men man må selv skaffe overnatting. Foto: Sakarias Ingolfson. Lisens: CC BY 2.0 Hentet fra photos/sakariasingolfsson/ / Hvorfor tror folk på (en eller annen) Gud? Fra min egen studietid husker jeg ikke stort annet enn at Durkheim mente at mennesker har en trang til noe felles, noe utenfor seg selv, og derfor oppfant religionen. Hvem som egentlig sa religion er opium for folket var også innimellom et tema. Religion var rett nok viktig som forklaringsfaktor for en del ting (som velferdsstatsmodell og familiepolitikk) og sentralt for virkelig å forstå det amerikanske samfunnet fordi religion spilte en så mye større rolle enn her hjemme. Men dersom noen i SV-kantina på 1990-tallet hadde hevdet at religiøse holdninger og -motsetninger ville bli blant de aller viktigste tema både i verdenspolitikken og i den norske samfunn 25 år senere, ville nok de færreste sette noen penger på det. Religion som variabel var viktig for å forstå fortiden, men irrelevant for å forutsi fremtiden. Nja, mon det. Min egen erfaring er nok også at den gjengse sosiolog heller ikke er særlig empirisk sterk på feltet når det gjelder vår egen hjemlige variant. Maktutredningens funn om at kirkeeliten var den mest radikale av de norske elitene ble oftere møtt med vantro enn nysgjerrighet. Kirkens demokratiske struktur er nok ukjent for svært mange. Sosiologer er heldigvis stort sett tolerante typer, men «ja, jeg er personlig kristen» er en setning vi sjelden hører når sosiologer møtes. Kanskje det bunner i at tettheten er lav, men omtalen av kristne og kristenheten i sosiologkretser er ikke alltid er like empiri-nær eller preget av toleranse. Religionens rolle i det norske samfunn er dermed et godt eksempel på den type sosiologisk allmenndannelse vi ønsker å kunne tilby på vinterseminaret. Årets tittel er enda på idéstadiet, men både Gud er tilbake i sosiologien og Religion og sosiologi har blitt brukt som arbeidstitler. Hvordan ser den nye religionvariabelen ut? I tråd med vårt ønske om å prioritere gruppene høyere har vi redusert antallet plenumssesjoner og vi har kuttet ut debattene i etterkant av hver sesjon. Men i all beskjedenhet vi er svært fornøyde med de som har sagt seg villig til et opphold i fjellheimen. På seminarets første dag setter vår egen religiøse tradisjon i fokus. Andreas Hompland, velkjent sosiolog og medlem av Stålsettutvalget, vil gi en presentasjon av det organiserte religiøse landskapet i Norge og ikke minst nettopp gi noen perspektiver på i hans egen språkdrakt - kva måtar Gud eventuelt er tilbake, og på korfor vi sosiologar har så store problem med å gripa dette. Olaf Aagedal, forsker ved Stiftelsen Kirkeforskning, tar utgangspunkt i Grunnlovsjubileet og ser på statskirkens rolle. Skilsmissen mellom stat og kirke pågår fortsatt og flere grunnleggende spørsmål gjenstår. På seminarets andre dag rendyrker vi religion og sosiologi. Inger Furseth, nyansatt professor på ISS (UiO) drar oss gjennom religionens plass hos sosiologiens klassikere. Siste plenumsinnlegg fylles av Hans Joas, et navn kjent langt utover religionssosiologenes rekker. Som han selv sier på sin hjemmeside: -I am now mostly interested in developing an alternative to the conventional understanding of secularization as the necessary corollary of processes of modernization. The coming steps in this project are. A study of the history of the scientific study of religion between the project of secularization and the attempt to find new foundations for religious faith. 30 Sosiolognytt 3/13 Sosiolognytt 3/13 31

17 Stille tid Gunhild Tøndel Når klesvasken surrer, og huset er tilstrekkelig ryddet for kvelden. Når man sitter ved kjøkkenbordet med kaffen tidlige helgemorgener (akkurat det skjer ikke ofte), mens folk som passerer på fortauet ser ut til å være på vei hjem fra sene nachspiel. Når sankthansbålet brenner, og den gode lukta av svidd tang og varm himmel blander seg sammen til et fint sommerminne. Når en bare trenger å trekke seg litt tilbake, uten grunn. Eller når ungene ikke finner kveldsroa, og en sjøl trenger en trivelig, meditativ aktivitet som de kan studere i synsfeltet fra sengekanten. Mor som legger kabal i naborommet. Men ikke bare innenfor hjemmets sfære. Når en mistroisk synes en fyller kontorstolen med daukjøtt. Når ordene stokker seg fra hodet til fingrene, tastaturet, skjermen, og tilbake til kroppen. Når ordenes orden mangler klangen. Når en i villfarelsen(?) leter etter motivasjon under skriving, og premien består av en runde med FreeCell. En ren avledningsmanøver, fordi man ikke innser der og da at premien ligger i muligheten til å lese Simmel og få betalt for det. Eller når en er tilfreds, og trenger et lite avbrekk for å lande før en tar fatt på neste arbeidsoppgave. Når arbeidsdagen er ferdig, trivselen er stor, ryggen har smidig tilpasset seg skrivepultens vinkel, og bussen ikke går før om et kvarter. Da kan en ta et slag kabal. Har du prøvd «Idioten»? Navnet er ikke særlig flatterende, men så utføres denne kabalvarianten da også uten spenstige triks. Spiller en den i sitt eget hjem så synes jeg ikke at en skal henge seg opp i navnet. Jeg ser ingen idioti ved å legge kabal på privaten, såfremt det ikke tar over for ens omsorgsoppgaver. I jobbsammenheng derimot, er det bortkastet arbeidstid. Uansett, her er oppskrifta: En spiller, en kortstokk. Legg ut fire kort på bordet, fra venstre mot høyre. Høyeste kort for hvert symbol (kløver, ruter, hjerter eller spar), slår ut lavere kort. Ess har høyest verdi. 2 har lavest. Dukker for eksempel hjerter konge, ruter 2, kløver 5 og 7 opp, så kaster du vekk kløver 5. Resten beholder du. 7 ern har et høyere tall enn kløver 5, og kaster ut kløver-kameraten. Når du har fjernet de laveste synlige kortene for hver farge, kort som ligger oppå hverandre er lagt på tom plass, og det kun er ett kort for hver farge synlig, så legger du ut fire nye kort. Prøv å planlegg hvilket kort du legger til ledig plass, for å få vekk flest mulig kort før neste omgang. Når essene ligger igjen på bordet, har kabalen gått opp. Det skjer sjelden. Derfor er dette en god kabal. Mens man spiller kan man enten tenke, eller man kan velge å la være. Som Statler Brothers sang, [p] playing solitaire till dawn with a deck of fifty-one, smoking cigarettes and watching Captain Kangaroo, now don t tell me I ve nothing to do. Kortenes vusjvusj-lyd tar over for klokka. Og om man gjør det ene eller det andre kan ingen som ser deg vite. Anja Sletteland (UiO/Harvard Kennedy School), Gunhild Tøndel (NTNU), Kjetil Lundberg (UiB) og Jorid Andersen (UiT) veksler på å skrive baksidekommentarer i Sosiolognytt.» 32 Sosiolognytt 3/13

Innkalling til Generalforsamling i. Norsk Sosiologforening 28.01.07 - Skeikampen høyfjellshotell

Innkalling til Generalforsamling i. Norsk Sosiologforening 28.01.07 - Skeikampen høyfjellshotell Innkalling til Generalforsamling i Norsk Sosiologforening 28.01.07 - Skeikampen høyfjellshotell Dagsorden 1. Konstituering og navneopprop 2. Valg av dirigent, referent og to medlemmer til å undertegne

Detaljer

Meningen med livet. Mitt logiske bidrag til det jeg kaller meningen med livet starter med følgende påstand:

Meningen med livet. Mitt logiske bidrag til det jeg kaller meningen med livet starter med følgende påstand: Meningen med livet Aristoteles mener at lykken er det høyeste og mest endelige formål for menneskelig virksomhet. Å realisere sitt iboende potensial som menneske er en viktig faktor for å kunne bli lykkelig

Detaljer

Læreplan i historie - fellesfag i studieforberedende utdanningsprogram. Gyldig fra 01.08.2009

Læreplan i historie - fellesfag i studieforberedende utdanningsprogram. Gyldig fra 01.08.2009 Læreplan i historie - fellesfag i studieforberedende utdanningsprogram Gyldig fra 01.08.2009 Formål Historiefaget skal bidra til økt forståelse av sammenhenger mellom fortid, nåtid og framtid og gi innsikt

Detaljer

Lokal læreplan i muntlige ferdigheter. Beate Børresen Høgskolen i Oslo

Lokal læreplan i muntlige ferdigheter. Beate Børresen Høgskolen i Oslo Lokal læreplan i muntlige ferdigheter Beate Børresen Høgskolen i Oslo Muntlige ferdigheter i K06 å lytte å snakke å fortelle å forstå å undersøke sammen med andre å vurdere det som blir sagt/gjøre seg

Detaljer

15.10.2015 Hospice Lovisenberg-dagen, 13/10-2015. Samtaler nær døden Historier av levd liv

15.10.2015 Hospice Lovisenberg-dagen, 13/10-2015. Samtaler nær døden Historier av levd liv Samtaler nær døden Historier av levd liv «Hver gang vi stiller et spørsmål, skaper vi en mulig versjon av et liv.» David Epston (Jo mindre du sier, jo mer får du vite ) Eksistensielle spørsmål Nær døden

Detaljer

Innkalling til Generalforsamling i Norsk Sosiologforening 09.01.05 - Skeikampen høyfjellshotell. Dagsorden

Innkalling til Generalforsamling i Norsk Sosiologforening 09.01.05 - Skeikampen høyfjellshotell. Dagsorden Innkalling til Generalforsamling i Norsk Sosiologforening 09.01.05 - Skeikampen høyfjellshotell Dagsorden 1. Godkjenning av dagsorden og innkalling 2. Valg av dirigent og to medlemmer til å undertegne

Detaljer

Tenk deg at en venn eller et familiemedlem har det vanskelig. Tør du å krysse dørstokkmila? Er du god å snakke med?

Tenk deg at en venn eller et familiemedlem har det vanskelig. Tør du å krysse dørstokkmila? Er du god å snakke med? Helse sjekk SINN Bli god Å SNAKKE Tenk deg at en venn eller et familiemedlem har det vanskelig. Tør du å krysse dørstokkmila? Er du god å snakke med? med TEKST OG FOTO: TORGEIR W. SKANCKE På bordet er

Detaljer

ALF VAN DER HAGEN KJELL ASKILDSEN. ET LIV FORLAGET OKTOBER 2014

ALF VAN DER HAGEN KJELL ASKILDSEN. ET LIV FORLAGET OKTOBER 2014 ALF VAN DER HAGEN KJELL ASKILDSEN. ET LIV FORLAGET OKTOBER 2014 «Man trenger noen ganger å være alene, så man slipper å gjøre seg mindre enn man er.» KJELL ASKILDSEN, notatbok, 24. februar 2007 INNHOLD

Detaljer

Actionhefte for. Fra INSPIRASJON til ACTION LUCKY LINDA PERSEN STARTDATO: SLUTTDATO:

Actionhefte for. Fra INSPIRASJON til ACTION LUCKY LINDA PERSEN STARTDATO: SLUTTDATO: Actionhefte for. Fra INSPIRASJON til ACTION LUCKY LINDA PERSEN STARTDATO: SLUTTDATO: 14 dagers Actionhefte Start i dag! En kickstart for det du ønsker å endre i ditt liv! Gratulerer! Bare ved å åpne dette

Detaljer

Kvinne 66 ukodet. Målatferd: Redusere alkoholforbruket

Kvinne 66 ukodet. Målatferd: Redusere alkoholforbruket Kvinne 66 ukodet Målatferd: Redusere alkoholforbruket 1. Sykepleieren: Men det ser ut som det er bra nå. Pasienten: Ja, nei, det går fort over dette her. 2. Sykepleieren: Gjør det vondt? Pasienten: Ja,

Detaljer

Kvinne 66 kodet med atferdsskårer

Kvinne 66 kodet med atferdsskårer Kvinne 66 kodet med atferdsskårer Målatferd: Redusere alkoholforbruket 1. Sykepleieren: Men det ser ut som det er bra nå. (Ukodet) Pasienten: Ja, nei, det går fort over dette her. 2. Sykepleieren: Gjør

Detaljer

Utdrag fra Beate Børresen og Bo Malmhester: Filosofere i barnehagen, manus mars 2008.

Utdrag fra Beate Børresen og Bo Malmhester: Filosofere i barnehagen, manus mars 2008. Utdrag fra Beate Børresen og Bo Malmhester: Filosofere i barnehagen, manus mars 2008. Hvorfor skal barn filosofere? Filosofiske samtaler er måte å lære på som tar utgangspunkt i barnets egne tanker, erfaring

Detaljer

Barn som pårørende fra lov til praksis

Barn som pårørende fra lov til praksis Barn som pårørende fra lov til praksis Samtaler med barn og foreldre Av Gunnar Eide, familieterapeut ved Sørlandet sykehus HF Gunnar Eide er familieterapeut og har lang erfaring fra å snakke med barn og

Detaljer

KUNSTEN Å LÆRE. P. Krishna

KUNSTEN Å LÆRE. P. Krishna KUNSTEN Å LÆRE P. Krishna Dialog som en måte å lære En må skille mellom to slags læring. Det finnes læringen som er akkumulering av kunnskap, som trenger tid og anstrengelse. Dette er hovedsaklig dyrkingen

Detaljer

Inger Skjelsbæk. Statsfeministen, statsfeminismen og verden utenfor

Inger Skjelsbæk. Statsfeministen, statsfeminismen og verden utenfor Inger Skjelsbæk Statsfeministen, statsfeminismen og verden utenfor Stemmer 6 Om forfatteren: Inger Skjelsbæk (f. 1969) er assisterende direktør og seniorforsker ved Institutt for Fredsforskning (PRIO)

Detaljer

Fatte Matte - både som barn og voksen Olav Nygaard, Høgskolen i Agder

Fatte Matte - både som barn og voksen Olav Nygaard, Høgskolen i Agder Olav Nygaard, Høgskolen i Agder Introduksjon En kan spørre seg om det å lese eller høre om andres læring kan bidra på en gunstig måte til egen læring. Kan en lære om brøk ved å leke at en er en annen person

Detaljer

HVORFOR ER DET VIKTIG Å VITE OM RETTIGHETENE SINE, OG HVA BETYR DET I PRAKSIS?

HVORFOR ER DET VIKTIG Å VITE OM RETTIGHETENE SINE, OG HVA BETYR DET I PRAKSIS? HVORFOR ER DET VIKTIG Å VITE OM RETTIGHETENE SINE, OG HVA BETYR DET I PRAKSIS? Under finner du en forenklet versjon av barnekonvensjonen. Du kan lese hele på www.barneombudet.no/barnekonvensjonen eller

Detaljer

Bokens tittel: Å ha evig liv Undertittel: Du kan ikke kjøpe det eller oppnå det, men du kan motta det! Forfatter: Benjamin Osnes

Bokens tittel: Å ha evig liv Undertittel: Du kan ikke kjøpe det eller oppnå det, men du kan motta det! Forfatter: Benjamin Osnes Bokens tittel: Å ha evig liv Undertittel: Du kan ikke kjøpe det eller oppnå det, men du kan motta det! Forfatter: Benjamin Osnes 1 Bibelversene er fra: Bibelen Guds Ord. Bibelforlaget AS. Copyright av

Detaljer

Forskningsmetoder i informatikk

Forskningsmetoder i informatikk Forskningsmetoder i informatikk Forskning; Masteroppgave + Essay Forskning er fokus for Essay og Masteroppgave Forskning er ulike måter å vite / finne ut av noe på Forskning er å vise HVORDAN du vet/ har

Detaljer

«Det påtagelige fraværet av kvinnelige regissører, etc.»

«Det påtagelige fraværet av kvinnelige regissører, etc.» 044-049 09.02.04 14:05 Side 2 «Det påtagelige fraværet av kvinnelige regissører, etc.» Hans Petter Blad Det er svært få kvinner som regisserer spillefilm i Norge. For å bøte på dette problemet har det

Detaljer

Velkommen til Generalforsamling

Velkommen til Generalforsamling Velkommen til Generalforsamling Her finner dere papirene til årets generalforsamling. AU beklager dypt at vi denne gangen har oversittet fristen for allmenngjøring av papirene. Vi håper likevel på godt

Detaljer

PERFEKSJONISME. Om å gi slipp på kontroll og ikke alltid strebe etter det perfekte

PERFEKSJONISME. Om å gi slipp på kontroll og ikke alltid strebe etter det perfekte PERFEKSJONISME Om å gi slipp på kontroll og ikke alltid strebe etter det perfekte Perfeksjonisme Om å gi slipp på kontroll og ikke alltid strebe etter det perfekte Innhold Hva er perfeksjonisme 2 Den onde

Detaljer

Velvære i hvert øyeblikk PRAKTISK VEILEDNING

Velvære i hvert øyeblikk PRAKTISK VEILEDNING Velvære i hvert øyeblikk PRAKTISK VEILEDNING Well-Being In Every Moment by Great Freedom Media is licensed under a Creative Commons Attribution-Noncommercial-No Derivative Works 3.0 United States License.

Detaljer

KNUT GEORG ANDRESEN M A N N E N S O M V I L L E D Ø LY K K E L I G

KNUT GEORG ANDRESEN M A N N E N S O M V I L L E D Ø LY K K E L I G KNUT GEORG ANDRESEN MANNEN SOM VILLE DØ LYKKELIG Knut Georg Andresen MANNEN SOM VILLE DØ LYKKELIG Fair Forlag AS Copyright Fair Forlag AS 2012 Grafisk produksjon: John Grieg AS, Bergen Omslagsdesign: MAD

Detaljer

FORMEL Linda Hoel mener både politikerne og etaten selv, har mye å lære av den praktiske erfaringen politifolk gjør seg i hverdagen.

FORMEL Linda Hoel mener både politikerne og etaten selv, har mye å lære av den praktiske erfaringen politifolk gjør seg i hverdagen. 30 LØFT FRAM PRAKTISK POLITIARBEID SYSTEMATISER ERFARINGSLÆRINGEN VERN OM DEN GODE DIALOGEN VERDSETT ENGASJEMENT OG FØLELSER FORSKERENS FORMEL Linda Hoel mener både politikerne og etaten selv, har mye

Detaljer

Ufrivillig barnløs? om sorg og omsorg

Ufrivillig barnløs? om sorg og omsorg Ufrivillig barnløs? om sorg og omsorg Til deg og dine nære Fra Ønskebarn, norsk forening for fertilitet og barnløshet Visste du dette? For de fleste mennesker er det en selvfølge å få barn. Ønsket om barn

Detaljer

Innføring i sosiologisk forståelse

Innføring i sosiologisk forståelse INNLEDNING Innføring i sosiologisk forståelse Sosiologistudenter blir av og til møtt med spørsmål om hva de egentlig driver på med, og om hva som er hensikten med å studere dette faget. Svaret på spørsmålet

Detaljer

! Slik består du den muntlige Bergenstesten!

! Slik består du den muntlige Bergenstesten! Slik består du den muntlige Bergenstesten Dette er en guide for deg som vil bestå den muntlige Bergenstesten (Test i norsk høyere nivå muntlig test). For en guide til den skriftlige delen av testen se

Detaljer

Deborah Borgen. Ta tak i livet ditt før noen andre gjør det

Deborah Borgen. Ta tak i livet ditt før noen andre gjør det Deborah Borgen Ta tak i livet ditt før noen andre gjør det Forord Med boken Magisk hverdag ønsket jeg å gi mennesker det verktøyet jeg selv brukte og bruker, og som har hjulpet meg til å skape et godt

Detaljer

Filmen EN DAG MED HATI

Filmen EN DAG MED HATI Filmen EN DAG MED HATI Filmen er laget med støtte fra: 1 Relevante kompetansemål Samfunnsfag Samfunnskunnskap: Samtale om variasjoner i familieformer og om relasjoner og oppgaver i familien. Forklare hvilke

Detaljer

LP-modellen (Læringsmiljø og pedagogisk analyse)

LP-modellen (Læringsmiljø og pedagogisk analyse) 3. Februar 2011 LP-modellen (Læringsmiljø og pedagogisk analyse) En skoleomfattende innsats et skoleutviklingsprosjekt. Stimulere til mentalitetsendring som gjør det mulig å tenke nytt om kjente problemer

Detaljer

Den andre litteraturen

Den andre litteraturen Forord Den andre litteraturen Av Knut Olav Åmås Redaksjonen i Cappelen Damm og jeg som bokens redaktør har hatt klare ambisjoner med denne antologien. Med Signatur skal talentfulle skrivende få vise for

Detaljer

Et gledelig ubehag. Jeg blir ofte rørt når jeg ser på tv. Ikke minst av realityserier. Ikke overraskende

Et gledelig ubehag. Jeg blir ofte rørt når jeg ser på tv. Ikke minst av realityserier. Ikke overraskende Tekst: Halvor Hanisch Foto: Håvard Jenssen/Mastiff Et gledelig ubehag Jeg blir ofte rørt når jeg ser på tv. Ikke minst av realityserier. Ikke overraskende likte jeg å se «Ingen grenser». Serien gjorde

Detaljer

JAKTEN PÅ PUBLIKUM 15-29 år

JAKTEN PÅ PUBLIKUM 15-29 år JAKTEN PÅ PUBLIKUM 15-29 år Sted: Hammerfest, Arktisk kultursenter 13/11/2011 Kunst og kultur skal være tilgjengelig for alle - men er alt like viktig for alle, og skal alle gå på ALT? Dette var utgangspunktet

Detaljer

SLIPP MASKA. og bli en ekte leder. av Peter Svenning

SLIPP MASKA. og bli en ekte leder. av Peter Svenning SLIPP MASKA og bli en ekte leder av Peter Svenning Hvordan du kan bruke Leadership by Hearts 5 velprøvde elementer som gir deg større trygghet og sterkere mestringsfølelse øyeblikkelig. I denne guiden

Detaljer

EIGENGRAU SCENE FOR TO KVINNER.

EIGENGRAU SCENE FOR TO KVINNER. EIGENGRAU SCENE FOR TO KVINNER. MANUSET LIGGER UTE PÅ NSKI SINE HJEMMESIDER, MEN KAN OGSÅ FÅES KJØPT PÅ ADLIBRIS.COM Cassie er en feminist som driver parlamentarisk lobbyvirksomhet. Hun kjenner knapt Rose

Detaljer

Mann 21, Stian ukodet

Mann 21, Stian ukodet Mann 21, Stian ukodet Målatferd: Følge opp NAV-tiltak 1. Saksbehandleren: Hvordan gikk det, kom du deg på konsert? 2. Saksbehandleren: Du snakket om det sist gang at du... Stian: Jeg kom meg dit. 3. Saksbehandleren:

Detaljer

Om å bruke Opp og fram!

Om å bruke Opp og fram! Forord Jeg føler en dyp glede over å kunne sette punktum for andre utgave av Opp og fram!. Som mor elsker man sine barn på ulike måter, og det samme tror jeg at man kan si om en forfatters forhold til

Detaljer

Informasjon om et politisk parti

Informasjon om et politisk parti KAPITTEL 2 KOPIERINGSORIGINAL 2.1 Informasjon om et politisk parti Nedenfor ser du en liste over de største partiene i Norge. Finn hjemmesidene til disse partiene på internett. Velg et politisk parti som

Detaljer

Bokloven og forskningen

Bokloven og forskningen Bokloven og forskningen Knut Løyland, Telemarksforsking Foredrag på Kulturrikets tilstand, Oslo den 30.10 2013 I forbindelse med den rød-grønne regjeringens ønske om å innføre enn boklov, ville den i forkant

Detaljer

Psykologisk kontrakt - felles kontrakt (allianse) - metakommunikasjon

Psykologisk kontrakt - felles kontrakt (allianse) - metakommunikasjon Tre kvalitetstemaer og en undersøkelse Psykologisk kontrakt felles kontrakt/arbeidsallianse og metakommunikasjon som redskap Empati Mestringsfokus 9 konkrete anbefalinger basert på gruppevurderinger av

Detaljer

Evalueringen av norsk sosiologi hvordan kan den bli viktig?

Evalueringen av norsk sosiologi hvordan kan den bli viktig? Artikkel i Sosiolognytt, 2/2009 Evalueringen av norsk sosiologi hvordan kan den bli viktig? Av: Arnfinn Haagensen Midtbøen Da norsk historieforskning ble evaluert for to år siden, vurderte evalueringsutvalget

Detaljer

I november 1942 ble 17 norske jøder i Bergen arrestert av norsk politi og deportert til Auswitzch. Ingen av disse vendte hjem i live.

I november 1942 ble 17 norske jøder i Bergen arrestert av norsk politi og deportert til Auswitzch. Ingen av disse vendte hjem i live. ET BEDRE STED - basert på en sann historie I november 1942 ble 17 norske jøder i Bergen arrestert av norsk politi og deportert til Auswitzch. Ingen av disse vendte hjem i live. ET BEDRE STED handler om

Detaljer

Mmm Vi sier et eller annet sted i dette materiellet, i den skriftlige delen, så sier vi det kreves en landsby for å oppdra et barn og..

Mmm Vi sier et eller annet sted i dette materiellet, i den skriftlige delen, så sier vi det kreves en landsby for å oppdra et barn og.. TRINN 4 Trinn 4 Torill Barnets andre leveår. Tema for trinnet er tospråklig og tokulturell oppvekst og familieliv. Også snakker man om hva man skal se på ved start i barnehage. Observasjon av hvordan barnet

Detaljer

Eksamensoppgave i PSY2018/PSYPRO4318 Kvalitative forskningsmetoder

Eksamensoppgave i PSY2018/PSYPRO4318 Kvalitative forskningsmetoder Psykologisk institutt Eksamensoppgave i PSY2018/PSYPRO4318 Kvalitative forskningsmetoder Faglig kontakt under eksamen: Eva Langvik Tlf.: 73 59 19 60 Eksamensdato: 04.06.2015 Eksamenstid (fra-til): 09:00

Detaljer

TENK SOM EN MILLIONÆ ÆR http://pengeblogg.bloggnorge.com/

TENK SOM EN MILLIONÆ ÆR http://pengeblogg.bloggnorge.com/ TENK SOM EN MILLIO ONÆR http://pengeblogg.bloggnorge.com/ Innledning Hva kjennetegner millionærer, og hva skiller dem fra andre mennesker? Har millionærer et medfødt talent for tall og penger? Er millionærer

Detaljer

Karrierejegeren. Historien studentene leste

Karrierejegeren. Historien studentene leste Karrierejegeren Historien studentene leste Toppleder og entreprenør Hanna (Hans) Berg Jacobsen har arbeidet innen næringslivet i inn- og utland de siste 25 årene. Hun (han) har erfaring fra Olje- og energidepartementet,

Detaljer

Innhold. Tore Johannessen www.bibelundervisning.com www.nettbibelskolen.com Starte en bibelstudie i en liten gruppe

Innhold. Tore Johannessen www.bibelundervisning.com www.nettbibelskolen.com Starte en bibelstudie i en liten gruppe Hvordan holde Bibelstudie, tale og undervisning Innhold Starte en bibelstudie i en liten gruppe... 1 Hvordan holde en tale eller undervisning... 3 Forskjellen på undervisning og tale... 3 Hva er tale...

Detaljer

Terje Tvedt. Norske tenkemåter

Terje Tvedt. Norske tenkemåter Terje Tvedt Norske tenkemåter Tekster 2002 2016 Om boken: er en samling tekster om norske verdensbilder og selvbilder på 2000-tallet. I disse årene har landets politiske lederskap fremhevet dialogens

Detaljer

Du er klok som en bok, Line!

Du er klok som en bok, Line! Du er klok som en bok, Line! Denne boken handler om hvor vanskelig det kan være å ha oppmerksomhets svikt og problemer med å konsentrere seg. Man kan ha vansker med oppmerk somhet og konsentrasjon på

Detaljer

Menneskerettighetserklæringen av 1789 Fra stendersamfunn til demokrati

Menneskerettighetserklæringen av 1789 Fra stendersamfunn til demokrati Side 1 av 5 Menneskerettighetserklæringen av 1789 Fra stendersamfunn til demokrati Tekst/illustrasjoner: Anne Schjelderup/Clipart.com Filosofiske spørsmål: Anne Schjelderup og Øyvind Olsholt Sist oppdatert:

Detaljer

Hvordan snakke om bøker du ikke har lest?

Hvordan snakke om bøker du ikke har lest? Pierre Bayard Hvordan snakke om bøker du ikke har lest? Oversatt av Christine Amadou Oversetteren er medlem i Norsk Oversetterforening Originalens tittel: Comment parler des livres que l on n a pas lus?

Detaljer

I parken. Det er en benk. Når lysene kommer på ser vi Oliver og Sylvia. De står. Det er høst og ettermiddag. SYLVIA

I parken. Det er en benk. Når lysene kommer på ser vi Oliver og Sylvia. De står. Det er høst og ettermiddag. SYLVIA THE PRIDE av Alexi Kaye Campbell Scene for mann og kvinne Manus ligger på NSKI sine sider. 1958 I parken. Det er en benk. Når lysene kommer på ser vi Oliver og Sylvia. De står. Det er høst og ettermiddag.

Detaljer

Generalforsamling 2015

Generalforsamling 2015 Norsk Sosiologforening Generalforsamling 2015 Generalforsamlingen avholdes på Bardøla Høyfjellshotell 25. januar 2015 kl 10 Dagsorden: 1. Konstituering og navneopprop 2. Valg av dirigent, referent og to

Detaljer

EIGENGRAU av Penelope Skinner

EIGENGRAU av Penelope Skinner EIGENGRAU av Penelope Skinner Scene for en mann og en kvinne Manuset ligger ute på NSKI sine sider, men kan også kjøpes på www.adlibris.com Cassie er en feminist som driver parlamentarisk lobbyvirksomhet.

Detaljer

8 temaer for godt samspill

8 temaer for godt samspill Program for foreldreveiledning BUF00023 8 temaer for godt samspill Samtalehefte for foreldre og andre voksne program for foreldreveiledning Dette heftet inngår i en serie av materiell i forbindelse med

Detaljer

Language descriptors in Norwegian Norwegian listening Beskrivelser for lytting i historie/samfunnsfag og matematikk

Language descriptors in Norwegian Norwegian listening Beskrivelser for lytting i historie/samfunnsfag og matematikk Language descriptors in Norwegian Norwegian listening Beskrivelser for lytting i historie/samfunnsfag og matematikk Forstå faktainformasjon og forklaringer Forstå instruksjoner og veiledning Forstå meninger

Detaljer

Å LEDE ETISK REFLEKSJON GRUPPEPROSESS og FALLGRUVER v. Gerhard Heilmann. www.ks.no/etikk-kommune

Å LEDE ETISK REFLEKSJON GRUPPEPROSESS og FALLGRUVER v. Gerhard Heilmann. www.ks.no/etikk-kommune Å LEDE ETISK REFLEKSJON GRUPPEPROSESS og FALLGRUVER v. Gerhard Heilmann www.ks.no/etikk-kommune 2 Hvorfor bør etisk refleksjon helst ha en LEDER som er tydelig og har gode kommunikasjonsferdigheter? 3

Detaljer

Foredrag av Arvid Hauge som han hold på det åpne møte 11.10.11: Litt om det å miste hørselen og kampen for å mestre den

Foredrag av Arvid Hauge som han hold på det åpne møte 11.10.11: Litt om det å miste hørselen og kampen for å mestre den Foredrag av Arvid Hauge som han hold på det åpne møte 11.10.11: Litt om det å miste hørselen og kampen for å mestre den Endringer skjer hele livet, både inne i en og ute i møtet med andre. Ved endringer

Detaljer

Hvor kristent skal Norge være?

Hvor kristent skal Norge være? Halvor Nordhaug Henrik Syse Hvor kristent skal Norge være? Bidrag til et arveoppgjør VÅRT LAND FORLAG Mentor Medier as, Oslo 2016 Vårt Land Forlag er et imprint i Mentor Medier as Omslag og grafisk formgivning:

Detaljer

Arven fra Grasdalen. Stilinnlevering i norsk sidemål 01.03.2005. Julie Vårdal Heggøy. Oppgave 1. Kjære jenta mi!

Arven fra Grasdalen. Stilinnlevering i norsk sidemål 01.03.2005. Julie Vårdal Heggøy. Oppgave 1. Kjære jenta mi! Stilinnlevering i norsk sidemål 01.03.2005. Julie Vårdal Heggøy Oppgave 1 Arven fra Grasdalen Kjære jenta mi! Hei! Hvordan går det med deg? Alt vel i Australia? Jeg har noe veldig spennende å fortelle

Detaljer

8 TEMAER FOR GODT SAMSPILL Program for foreldreveiledning, utgitt av Bufetat. Av Karsten Hundeide, professor i psykologi ved universitetet i Oslo.

8 TEMAER FOR GODT SAMSPILL Program for foreldreveiledning, utgitt av Bufetat. Av Karsten Hundeide, professor i psykologi ved universitetet i Oslo. 8 TEMAER FOR GODT SAMSPILL Program for foreldreveiledning, utgitt av Bufetat. Av Karsten Hundeide, professor i psykologi ved universitetet i Oslo. Tema 1. Følelsesmessig kommunikasjon Vis positive følelser

Detaljer

«En diabetesfri aften» Diabetes 2-pasienters nettverksforhandlinger om mat

«En diabetesfri aften» Diabetes 2-pasienters nettverksforhandlinger om mat «En diabetesfri aften» Diabetes 2-pasienters nettverksforhandlinger om mat NK LMH S FORSKERKONFERANSE 30. OKTOBER 2014 INGRID RUUD KNUTSEN, POST DOC, UIO Nettverksperspektiv Betydning av sosialt nettverk

Detaljer

SELVHJELP. Selvhjelp er for alle uansett rolle eller situasjon...

SELVHJELP. Selvhjelp er for alle uansett rolle eller situasjon... SELVHJELP Selvhjelp er for alle uansett rolle eller situasjon... Gjennom andre blir vi kjent med oss selv. Selvhjelp starter i det øyeblikket du innser at du har et problem du vil gjøre noe med. Selvhjelp

Detaljer

Brev til en psykopat

Brev til en psykopat Brev til en psykopat Det er ikke ofte jeg tenker på deg nå. Eller egentlig, det er riktigere å si at det ikke er ofte jeg tenker på deg helt bevisst. Jeg vet jo at du ligger i underbevisstheten min, alltid.

Detaljer

Kjøreplan møte 13 (del II) Gode og dårlige samtaler

Kjøreplan møte 13 (del II) Gode og dårlige samtaler Kjøreplan møte 13 (del II) Gode og dårlige samtaler Bakgrunnen for møte 13 (I og II) I forbindelse med uønskede hendelser i Statoil, skal det skrives en Rapport Uønsket Hendelse (RUH). Rapporten skal inneholde

Detaljer

Naiv.Super. av Erlend Loe

Naiv.Super. av Erlend Loe Analyse av ''Naiv.Super'' av Erlend Loe Webmaster ( 21.02.05 19:09 ) Naiv.Super. av Erlend Loe Romanen Naiv.Super. er skrevet av Erlend Loe i 1996 og ble en stor publikumsuksess da den ble gitt ut i 1997.

Detaljer

Kursopplegg og innleveringer på OADM 3090, vår 2009

Kursopplegg og innleveringer på OADM 3090, vår 2009 Kursopplegg og innleveringer på OADM 3090, vår 2009 Av Elin Lerum Boasson OADM 3090 studentene skal skrive oppgaver som har interesse for folk tilknyttet organisasjonene det skrives om. Målet er at studentene

Detaljer

Telle i kor steg på 120 frå 120

Telle i kor steg på 120 frå 120 Telle i kor steg på 120 frå 120 Erfaringer fra utprøving Erfaringene som er beskrevet i det følgende er gjort med lærere og elever som gjennomfører denne typen aktivitet for første gang. Det var fire erfarne

Detaljer

EXPHIL03 Høst 2011 Seminargruppe 41 Solheim, Nicolai Kristen. EXPHIL03 Høst 2011. Seminargruppe 41. Menons Paradoks. Skrevet av

EXPHIL03 Høst 2011 Seminargruppe 41 Solheim, Nicolai Kristen. EXPHIL03 Høst 2011. Seminargruppe 41. Menons Paradoks. Skrevet av EXPHIL03 Høst 2011 Seminargruppe 41 Menons Paradoks Menon spør: Og på hvilken måte, Sokrates, skal du undersøke det som du overhodet ikke vet hva er Utdyp spørsmålet, forklar hvorfor det er viktig og redegjør

Detaljer

DONORBARN PÅ SKOLEN. Inspirasjon til foreldre. Storkklinik og European Sperm Bank

DONORBARN PÅ SKOLEN. Inspirasjon til foreldre. Storkklinik og European Sperm Bank DONORBARN PÅ SKOLEN Inspirasjon til foreldre KJÆRE FORELDER Vi ønsker med dette materialet å gi inspirasjon til deg som har et donorbarn som skal starte på skolen. Mangfoldet i familier med donorbarn er

Detaljer

Hva kan bidra til å styrke vår emosjonelle utvikling, psykiske helse og positive identitet?

Hva kan bidra til å styrke vår emosjonelle utvikling, psykiske helse og positive identitet? Hva kan bidra til å styrke vår emosjonelle utvikling, psykiske helse og positive identitet? Hva trenger vi alle? Hva trenger barn spesielt? Hva trenger barn som har synsnedsettelse spesielt? Viktigste

Detaljer

SC1 INT KINO PÅL (29) og NILS (31) sitter i en kinosal. Filmen går. Lyset fra lerretet fargelegger ansiktene til disse to.

SC1 INT KINO PÅL (29) og NILS (31) sitter i en kinosal. Filmen går. Lyset fra lerretet fargelegger ansiktene til disse to. PÅ DIN SIDE AV TIDEN v5.0 SC1 INT KINO (29) og (31) sitter i en kinosal. Filmen går. Lyset fra lerretet fargelegger ansiktene til disse to. hvisker i øret til Pål Vil du gifte deg med meg? Hva? trekker

Detaljer

Hva kan kvinner bli? KOMMENTAR Spørsmålet er ikke hva kvinner er, men hva kvinner kan bli.

Hva kan kvinner bli? KOMMENTAR Spørsmålet er ikke hva kvinner er, men hva kvinner kan bli. Hva kan kvinner bli? I undertøyet: Foto av Marie Høeg, datert fra 1895 til 1903. Fotografering ble ansett som et anstendig yrke for kvinner rundt 1900, og i Horten startet Marie Høeg et fotofirma med sin

Detaljer

Mytenes makt Ligger gårsdagens sannheter til grunn for dagens samferdselspolitikk?

Mytenes makt Ligger gårsdagens sannheter til grunn for dagens samferdselspolitikk? Mytenes makt Ligger gårsdagens sannheter til grunn for dagens samferdselspolitikk? Eivin Winsvold 11. November 2011 Hvorfor vedtar politikerne planer som gir vekst i biltrafikken? Alle er enige om at økende

Detaljer

Nikita-gründer og eier av Raise Gruppen AS Nordens største frisørkonsern.

Nikita-gründer og eier av Raise Gruppen AS Nordens største frisørkonsern. Blant dagens ledere finnes det nikkedukker og «jattere» som ikke tør si hva de egentlig mener. Disse er direkte skadelige for bedriftene og burde ikke vært ledere. Nikita-gründer og eier av Raise Gruppen

Detaljer

Kultur- og merkeplattform for Kunsthøgskolen i Oslo

Kultur- og merkeplattform for Kunsthøgskolen i Oslo Kultur- og merkeplattform for Kunsthøgskolen i Oslo De beste virksomheter i verden har tydelige svar på livets store spørsmål. De fleste andre har rikelig med svar på livets små spørsmål, men ikke på de

Detaljer

Våre kommentarer følger de 4 punktene som vi er bedt om kommentarer til.

Våre kommentarer følger de 4 punktene som vi er bedt om kommentarer til. Fra: Fakultet for samfunnsvitenskap Til: Styringsgruppen for strategiplan UiA Dato: 08.06.2016 Sak nr.: Arkiv nr.: 16/00274 Kopi til: HØRINGSNOTAT Strategi for UiA 2016-2020 Fakultetsstyret ved fakultet

Detaljer

Skoleutvikling gjennom nettverk og dialogkonferanser

Skoleutvikling gjennom nettverk og dialogkonferanser Skoleutvikling gjennom nettverk og dialogkonferanser Torbjørn Lund, Universitetet i Tromsø torbjorn.lund@uit.no Bakgrunn: Skoleutvikling gjennom nettverk og dialogkonferanser. Som en mulig modell! Her

Detaljer

Historien om et godt menneske

Historien om et godt menneske Birger Emanuelsen Historien om et godt menneske Roman Til mine søstre Hei Thomas, Det føles veldig rart å skrive til deg. Tror aldri jeg har skrevet brev før. Men det er det eneste som passer. Jeg håper

Detaljer

Test of English as a Foreign Language (TOEFL)

Test of English as a Foreign Language (TOEFL) Test of English as a Foreign Language (TOEFL) TOEFL er en standardisert test som måler hvor godt du kan bruke og forstå engelsk på universitets- og høyskolenivå. Hvor godt må du snake engelsk? TOEFL-testen

Detaljer

Etterrettelig skriving Mariell Karlsen Bakke

Etterrettelig skriving Mariell Karlsen Bakke Etterrettelig skriving Mariell Karlsen Bakke Barnevernet 1 Problemstilling: Hvilke regler må barnevernet forholde seg til, og hvordan påvirker dette deres arbeid. Oppgaven I 2011 kom over 14 000 nye barn

Detaljer

Forelesning 21 Repetisjon: Utvikling av empiribasert teori. Forenklet fremstilling av analyseprosessen. Koding av intervjutekst.

Forelesning 21 Repetisjon: Utvikling av empiribasert teori. Forenklet fremstilling av analyseprosessen. Koding av intervjutekst. Forelesning Repetisjon: Utvikling av empiribasert teori Grounded theory (Glazer & Strauss 967) Organiser egen data inn i begrepskategorier Finn ut hvordan disse begrepene er relatert til hverandre Hvis

Detaljer

Pedagogisk innhold Trygghet - en betingelse for utvikling og læring

Pedagogisk innhold Trygghet - en betingelse for utvikling og læring Pedagogisk innhold Hva mener vi er viktigst i vårt arbeid med barna? Dette ønsker vi å forklare litt grundig, slik at dere som foreldre får et ganske klart bilde av hva barnehagene våre står for og hva

Detaljer

Skoletorget.no Den franske revolusjon Samfunnsfag Side 1 av 5

Skoletorget.no Den franske revolusjon Samfunnsfag Side 1 av 5 Side 1 av 5 Politisk vekkelse og borgerskapets overtagelse Valget til stenderforsamlingen Tekst/illustrasjoner: Anne Schjelderup/Clipart.com Filosofiske spørsmål: Anne Schjelderup og Øyvind Olsholt Sist

Detaljer

En studentassistents perspektiv på ε δ

En studentassistents perspektiv på ε δ En studentassistents perspektiv på ε δ Øistein Søvik 16. november 2015 5 y ε 4 3 ε 2 1 1 δ 1 δ 2 x Figur 1: Illustrerer grenseverdien lim x 1 2x + 1. Innledning I løpet av disse korte sidene skal vi prøve

Detaljer

IBM3 Hva annet kan Watson?

IBM3 Hva annet kan Watson? IBM3 Hva annet kan Watson? Gruppe 3 Jimmy, Åsbjørn, Audun, Martin Kontaktperson: Martin Vangen 92 80 27 7 Innledning Kan IBM s watson bidra til å gi bankene bedre oversikt og muligheten til å bedre kunne

Detaljer

KRISTIN OUDMAYER. Du er viktigere enn du tror

KRISTIN OUDMAYER. Du er viktigere enn du tror KRISTIN OUDMAYER Du er viktigere enn du tror HUMANIST FORLAG 2014 HUMANIST FORLAG 2014 Omslag: Lilo design Tilrettelagt for ebok av eboknorden as ISBN: 978-82-828-2091-2 (epub) ISBN: 978-82-82820-8-51

Detaljer

Filosofi i skolen. Filosofi er et stort tema som det finnes svært mye litteratur om. Fokuset vil ligge på. Hva er filosofi?

Filosofi i skolen. Filosofi er et stort tema som det finnes svært mye litteratur om. Fokuset vil ligge på. Hva er filosofi? Filosofi i skolen Filosofi er et stort tema som det finnes svært mye litteratur om. Fokuset vil ligge på hvordan filosofi kan fungere som fag og eller metode i dagens skole og lærerens rolle i denne sammenheng.

Detaljer

021 Personalleiing og Organisasjonsutvikling (816 Personalleiing + 816 Organisasjonsutvikling) Faglærer: Nils Tarberg Studieenhet 3

021 Personalleiing og Organisasjonsutvikling (816 Personalleiing + 816 Organisasjonsutvikling) Faglærer: Nils Tarberg Studieenhet 3 021 Personalleiing og Organisasjonsutvikling (816 Personalleiing + 816 Organisasjonsutvikling) Faglærer: Nils Tarberg Studieenhet 3 MÅL Etter at du har arbeidet deg gjennom studieenhet 3, vil du kunne

Detaljer

Ferd. Sporty: Katharina Andresen liker å trene, har gjort det godt i både fotball og sprangridning og valgte sommerjobb hos Anton Sport.

Ferd. Sporty: Katharina Andresen liker å trene, har gjort det godt i både fotball og sprangridning og valgte sommerjobb hos Anton Sport. Sporty: Katharina Andresen liker å trene, har gjort det godt i både fotball og sprangridning og valgte sommerjobb hos Anton Sport. Jeg opplever at jeg har et ansvar. Jeg har en oppgave, og jeg må bidra.

Detaljer

Runo Isaksen Noen har endelig funnet meg. Roman

Runo Isaksen Noen har endelig funnet meg. Roman Runo Isaksen Noen har endelig funnet meg Roman Om forfatteren: Runo Isaksen (f. 1968) er oppvokst i Lyngen (Troms) og Stavanger, nå bosatt ved Bergen. Han har tidligere utgitt fem romaner: Åpen bok (1997),

Detaljer

Informasjon til lærere. No more bad girls? LÆRING GJENNOM KUNSTOPPLEVELSE OG DIALOG. Åpne og gratis tilbud

Informasjon til lærere. No more bad girls? LÆRING GJENNOM KUNSTOPPLEVELSE OG DIALOG. Åpne og gratis tilbud Informasjon til lærere No more bad girls? LÆRING GJENNOM KUNSTOPPLEVELSE OG DIALOG Åpne og gratis tilbud No more bad girls? Trinn: Videregående trinn Tidspunkt: 20.08. - 03.10.10 Varighet: En skole time

Detaljer

Hva er indre ro? I daglig ordbruk bruker vi ofte ord som: Hvordan starter indre konflikt? Hvem er jeg?

Hva er indre ro? I daglig ordbruk bruker vi ofte ord som: Hvordan starter indre konflikt? Hvem er jeg? Hva er indre ro? Indre Ro (IR) er en behandlingsform som er utviklet av Keyhan Ighanian se www.indrero.com, og som Hans-Olav Håkonsen er utdannet til å hjelpe mennesker med. Behandlingen starter med å

Detaljer

Det farlige demokratiet

Det farlige demokratiet Finn Olstad Det farlige demokratiet Om folkestyrets vilkår i Norge gjennom to hundre år Om forfatteren: FINN OLSTAD (født 1950) er dr.philos. i historie og professor ved Seksjon for kultur og samfunn ved

Detaljer

Ordenes makt. Første kapittel

Ordenes makt. Første kapittel Første kapittel Ordenes makt De sier et ord i fjernsynet, et ord jeg ikke forstår. Det er en kvinne som sier det, langsomt og tydelig, sånn at alle skal være med. Det gjør det bare verre, for det hun sier,

Detaljer

KOMMUNIKASJON TRENER 1

KOMMUNIKASJON TRENER 1 KOMMUNIKASJON TRENER 1 INNLEDNING Bra lederskap forutsetter klar, presis og meningsfylt kommunikasjon. Når du ønsker å øve innflytelse på spillere, enten det være seg ved å lære dem noe, løse problemer,

Detaljer